10/2/2023
170. VAGUS: vagusnerven - din superpower
Denne episoden av Biohacking Girls handler om vagusnerven, som er den lengste hjernenerven og forbinder hjernen med alle de store organene. Gjennom samtalen med Anette Løno, daglig leder av Nervusklinikken, får vi vite om vagusnervens funksjoner og hvordan den påvirker fordøyelsen, lungene, hjertet, inflammasjon og mental helse. Vi får også tips til hvordan vi kan stimulere vagusnerven gjennom pust, meditasjon, kuldedusj, kosthold og gode relasjoner.
Vagusnerven er essensiell for helse, stressmestring og velvære, og styrker forbindelsen mellom kropp og sinn.
I denne episoden diskuterer lege Audun Mysha betydningen av vagusnerven for helse og velvære, inkludert effektene av stress, pusterytme, og kosthold.
Vi utforsker vagusnervens rolle i kroppens kommunikasjon, fordøyelse, pust og dens påvirkning på stress og helse.
Aktivering og trening av vagusnerven kan forbedre helse og redusere inflammasjon, samtidig som livsstilsendringer spiller en avgjørende rolle.
Podcasten diskuterer sammenhengen mellom vagustimulering, binyrefunksjon og behandling av long covid, med fokus på ny forskning og viktigheten av riktig bruk av stimulerende apparater.
Transkript
Uttast tilbud og spar! Start dagen med en god kopp kaffe. Nå får du 250 gram Evergood. Før 54,90. Nå kun 34,90. Du får også 40% rabatt og et stort utvalg ferdigheter fra fersk og ferdig. Altid tilbud på noe godt. Hilsen oss i spar! Det som er fint med vagus og med å forstå litt hva som skjer når vi får en bedre vagusfunksjon, er jo at den demper smerter, vi tåler stress bedre, vi har økt forsvar mot stress, inflomasjon og sykdom, vi har en mer psykisk bedre helse, vi tar bedre valg for oss selv, og det er også et studie som viser til at hvis du har en høy vagustone som betyr en god funksjon, så er det større sjans for at du lykkes i livet. Hei dere, velkommen til oss. Vi er Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Vi er to jenter bak rattet, dette er Molika. Og dette er allette. Vi er biohacking-kollegaer og legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å ta fatt på biohacking for å optimalisere helsen din. Vi følger med og setter forstørrelsesglas på trender og siste forskning og smerter med verdens toppe eksperter innen trening, life coaching, helse og biohacking. Er du klar for å starte med konkrete hacks, lytte til din egen kropp og ta fatt på din helsemessige reise sammen med oss? Vi ønsker naturlig tilnærming til helsen vår og vi snakker til både menn og kvinner. Du kan gjerne gi tilbakemeldinger til oss under podcasten her og slå gjerne til med en god stjerne. Du finner oss også på Instagram og Facebook. Er du klar? Velkommen! Musikk Sliter du med magesmerter, stress, vektøkning, dårlig søvn eller kanskje forstoppelse? Eller en følelse av å kjenne deg allergisk og det synes ikke at de helsetiltakene du gjør virker? Ja, da er nok denne episoden noe for deg. Vi skal snakke om en nerve i kroppen som påvirker tarmene og hjernen og som kan være grunnen til at du ikke får døye maten så godt eller at du ikke opptar næringen slik du burde. Vagusnerven er den lengste hjernenerven vi har og forbinder hjernen til alle de store organene. Den sender signaler til og fra hjernen til ansiktsmuskler, lunger, hjertehals og fordøyelseskanalen. Når vi snakker om forbindelse mellom kropp og sinn, eller tarm- og hjerneforbindelser, er det denne fantastiske nerven vi snakker om, vagusnerven. Det er en omsorgsfull nerve som bidrar til å sende signaler som gjør at man føler seg både trygge, gode nok og elsket. Bare det å klappe en hund eller en katt kan simulere vagusnerven. Og når man føler kjærlighet så blir vagus simulert og slipper ut filgut-hormonet oksytasin. Og det er det samme hormonet som utgilles når man ammer babyen. Det er klart denne nerven er viktig for vårt mentale og spirituelle liv, men det er også essentiell for vår fysiske helse ved at den utfører både sensoriske funksjoner, som ved berøring bak øret, fra tarmene, fra bakre delen av tungen, også motoriske funksjoner, som ved muskler nær den øvre delen av ganen, og ved å stimulere muskler i hjertet, hvor det rett og slett bidrar til å senke hvilepulsen vår. Vi har jobbet mye med vagusnerven da jeg tok teacher training i St. Inesfjellene i Kalifornien. Vi brukte mest trening med pust, meditasjon og avspenning. Når vi puster dypt, simuleres vagusnerven og trigger det parasympatiske delen av oss og sender signaler til de indre organene som hjerte og hjerne på at vi er trygge og at det finnes ro i oss og rundt oss. Det er gjennom yoga jeg også har mine erfaringer med vagus, for det er jo en stor del der hvor vi både mediterer og bruker pusten som du snakket om. Men vi bruker denne nerven også i dagligspråket vårt, når noen går oss på nervene for eksempel, eller når vi har en magefølelse. Dette er vagus som kommuniserer direkte til oss. Vi må stadig øve oss på å lytte, for når man lytter til vagus og jobber med den, da skjer det helsemessige endringer. I dag har vi en gjest fra Stavanger, sånn som meg. Hun heter Anette Løno, og hun er daglig leder av Nervusklinikken. Hun har 16 års erfaring med behandling av alle typer helseplager. Og Anette holder seg oppdatert på det siste innforskning i naturlig og helhetlig helse. I tillegg tar hun årlige kurs innen både neurorefleksologi, Og mestringsmedisin med lege Audun Mysha. Annette er podcaster, sånn som oss, med den populære helsetipspodden, så den må du lytte til. Og vi har hørt at hun drømmer om å skrive bok. Velkommen til Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Musikk Velkommen til oss, Annette, og tusen takk for sist. Takk i like så. Det var veldig kjekt å få lov å være gjest i deres podcast også. Og denne gangen så gleder vi oss, for nå skal vi få lære av deg. Ja, og da skal jeg snakke om det som jeg egentlig er aller mest opptatt av. Ja, det er helt riktig. Vagusnerven. Hvordan ble du interessert i vagusnerven? Jeg er jo utdannet som nevorefleksolog og har jobbet som det i 16 år. Og i nevorefleksologi så fikk vi for en del år siden på et videregående kurs en vagusbehandling. Og primært så begynte vi vel egentlig å lære om at det var hovednerven i det parasympatiske nervesystemet. Som aktiverte ro og trygghet, hvile. Og så behandlet jeg jo masse stress. Pasienter med mye stressrelaterte plager, så da var jo det veien å gå. Men det som undret meg sånn da, at når jeg begynte med den vagusbehandlingen, så kom pasientene tilbake og sa at nå hadde de skiftet jobb, og de hadde begynt å Ta bedre valg for seg selv, fordøyelsen ble bedre, allergier forsvant, utslett forsvant, de sover bedre. En hel haug med ting. Og så var det sånn, hvorfor skjer dette når jeg stimulerer vagus? Så var det sånn at dette må jeg finne ut av, og så begynte jeg å lese forskning, og så har det bare kommet mer og mer forskning på Vagus. Med det begynte jeg å forstå hva dette egentlig går ut på. Det skal vi snakke mye om i dag, fra Stavanger-dialekten til Stavanger-dialekten. Jeg har jo bare lettet her med Oslo-dialekten. Men du, er det sånn at alle som kommer til deg får en eller annen form for bedring med vagustilnærmingen din da? Ja, det er jo stort sett det. Og det er det som er så fint, fordi at det er en behandling som de aller fleste får veldig god respons på. Den der umiddelbare reaksjonen er jo, som jeg har oppdaget for når vi får aktivert vagus, så er det noe sånn umiddelbart som skjer hos mange. Og det er at at en gjerne begynner å svelle, man får litt tåreveske, man kan kjenne en ro, plutselig puste litt lenger ned, og den der hovedtingen som skjer som er litt underlig, det er at det begynner å boble i magen. Og da vet jeg at nå er vagus aktivert. Og det er ikke en sånn sulten romling, men mer en sånn bobling, og når noen sier «Åh, unnskyld, jeg tror ikke jeg er sulten altså», så sier jeg bare «Nei, nei, nå er det vagus som er med». For da får den stimulert ned til nervefiberne, ned til fordøyelsesystemet rett og slett. Anette, du gikk bare sveipet over dette med neurorefleksologi. Det er det ikke sikkert alle helt vet hva er. Kan du forklare det, og hvordan dette har med vagus å gjøre? Ja, takk for at du spør. Neurorefleksologi er jo et fag som baserer seg på at vi har nerveender i hudens flate, Ved å stimulere dem systematisk kan vi påvirke alle kroppens funksjoner via nervesystemet. For eksempel i en vagusbehandling stimulerer vi nerveender på underarmen, øre og mage for å påvirke vagusnervens funksjon. Det å stimulere nerveender i hudens flate er teorien at vi kan påvirke kroppens ulike funksjoner via nervesystemet. Det som er litt kult, synes jeg, er at Nobelpris i medisin for to år siden gikk til to forskere som beviste at mekanisk trykk, kulde og varme på huden kan påvirke funksjoner i hodet. inn i kroppen da. Så på et vis så bevises teorien, og så gjenstår det jo at vi skal få lov å forske på faget da, altså vise til at for eksempel med å stimulere nerveender på underarmen og i øret, så kan den påvirke vagusnerven sin funksjon. Og det er jo det som er litt kult nå da, er jo at ganske mange av pulsklokker som vi kan følge med på dette her, så Når jeg hørte Torkel Fære snakke om det med pulsmåling i fjor, så skjønte jeg at her har vi endelig en måte å bevise effekt på behandlingen som vi gir. Og det er kjempegøy fordi at nå ser han på at han får høyere HV, han er mer over i hvile, han ser mer blått som er en informasjon på at han er i en parasympatisk tilstand, mer dyp søvn, lavere hvilepuls, Så det bekrefter veldig tydelig på effektene av det. Det gjelder jo spesielt på Garmin-klokken. Mange av oss og mange av løftene bruker Aura Ring eller Whoop-Band. Der kan du ikke se det så tydelig, for den måles jo i løpet av natten. Så du får ikke den samme målingen og registreringen av vagustreningen. Men du, de som kommer til deg, hvordan vet man at man har en dårlig vagusnerve? Hva er årsaken til at de kommer til deg? For de vet jo sikkert ikke noe om vagusnerven når de først kommer. Nei, dessverre er det ikke så mange som vet om vagus enda. Men det som er typiske symptomer som folk kommer med, er jo gjerne at de sover dårlig, har kroppssmerter, jobber mye med utbrenthet, fordøyelsesplager, allergi, og så er det nesten summen av alle symptomene som gir meg en informasjon på at her er det i hvert fall en vagusproblematikk. Så typiske symptomer som kan være mange, som mange kjenner seg igjen, er jo svimmelhet, heset i stemmen, øresus, hodepin og migrene, brustsmerter, brustspenninger, generell kroppssmerter, inflammatoriske tilstander, manglende effekt av trening, gjerne veldig utmattelse eller problemer med roa ned, at man føler kroppen og hjernen egentlig går på høy gir. Det er fordøyelsesplager, til og med infertilitet, ser jeg, er vagus involvert i, og der viser forskningen enn så lenge at Vi har vagusnervefiber nær til kvinnens kjønnsorganer. Enda ikke bevis på menn, men på bakgrunn av min erfaring, men også det logiske å tenke at selvfølgelig gjelder det menn også. Så det er en hel haug med symptomer, og jeg tror veldig mange kjenner seg igjen i, fordi at dette hører opp mot stresssystemet. Men hvis vi skulle hjelpe lytterne til å identifisere noen problemer selv her da, og vi tenker at denne nerven gir informasjon fra hjernen til kroppen, og fra kroppen til hjernen. Hvis vi begynner Vi går skrittvis gjennom dette og går først på vagus og fortøyelse. Hva er ditt tegn og hva ser du av resultater etter trening? Det er jo en direkte kommunikasjon mellom magetarm og hjernen via vagus. Sånn at hvilke tarmbakterier vi har, og tarmbakteriene vi har sender signaler til vagus ut fra det med til og med depresjonsmarkører. Sånn at magetarm, og det er jo gjerne noen som kan kjenne på den der magefølelsen, eller også oppblåsthet. Det finnes studier nå som viser til at IBS er nok mest sannsynligvis knyttet opp mot vagusnervefunksjonen. Sånn at fysisk aktivitet og bevegelighetsstyrke er jo vagusnerven så igjen føretatt med for en bedre fordøyelse. Og igjen kan tarmbakterier vi har påvirke syken vår. Så her er det jo en kommunikasjonslinje som går frem og tilbake, og de sier vel at 80% av kommunikasjonen fra kropp går via vagus. Og da tenker jeg at det er viktig å fortelle hva vagus er for noe, og det er jo en hjernenerve, der de nå har funnet ut at det er 160 000 nervefibre som sprer seg nedover fra hjernestammen i to bunter på utsviderhals og nedover ut i kroppen. Og per nå så forskes det på for å finne ut disse 160 000 fiberne og hva de egentlig gjør. For det er mye som ikke er oppdaget enda. Men mye av forskningen som har kommet per dags dato avdekker vel egentlig, mener jeg i alle fall, så tyder tydelig på at Det er vagusnervene som sammenkobler alle kroppens funksjoner, både kropp, sjel og sinn, psykisk, fysisk og emosjonelt. Det er også til og med snakk om mer åndelige aspekter av det. Så det er derfor jeg er så giret på dette her også, for det må ut, for nå vil vi på en måte forstå hva det går i. Og Forbes kom nylig ut med en artikkel om at Vagus vil revolusjonere medisinen, for plutselig gir det oss en forståelse vi ikke har hatt tidligere. Dette er jo bare kjempespennende, og det Det er gøy at det er så mye ny forskning på dette nå, fordi jeg tror ikke så veldig mange vet så mye om vagusnerven forløpig. Men nå har vi snakket litt om vagus og fordøyelsen, og hvordan påvirker vagus lunger, pust og den kardiovaskulære aktiviteten vår? Vagus påvirker og egentlig styrer både vår hjerterytme, er med å styre vår hjerterytme, og hjerterytmevariabilisjonen som er altså pulsvariasjonen sånn at den gir lavere hvilepuls regulerer ned blodtrykket vårt og styrke helt klart hjertehelsen vår. Samtidig er det nervefiber som går i kontakt med både lungene og diafragma, da diafragma egentlig er hovedpustemuskelen vår. Så et av symptomene på redusert vagensfokusjon er jo at vi puster veldig overflad. Vi skal ha problemer med å streve, streve med å få god pust ned i magen og utvide den der utvide pusten da. Og det har vi jobbet mye med både i yoga og pilates, at vi jobber bare sånn til løftene, så de forstår når du sier den utvidede pusten, at du liksom holder på ribbekastene, og det er en sånn lateral, du utvider ribbekasten til siden, og får mer luft inn i det. Men kan ikke du forklare litt også hvordan diafragma virker, og hvordan det også er knyttet til vage, så kommer litt mer inn i litt sånn konkrete ting, bilder eller tips og litt å forstå hvordan man kan bruke denne vagens kunnskapen. Ja, for diafragma er jo en muskel som tidligere de trodde bare skilte over kroppen vår, sånn at organene våre ikke på en måte skulle komme opp i helsen. Og så har de skjønt, oi, her er det mer. Så denne ågen med å styre pulsen og pusten vår, Diagfragma har også direkte kontakt fysisk med tarmen vår og i kontakt med hjertet. Hvis vi har en nedsatt fungerende diagfragma som gjør at den er mer stiv og mindre bevegelig, så kan det egentlig gi signaler til kroppen at det er farer på fare, og så øker stressmekanismen i kroppen. Så en måte å aktivere vagus på er å bruke denne diagfragmapusten. Og mangen er jo ukjent med diafragma. På norsk kalles den for mellomgulve. Og en måte å kjenne på om den har en god funksjon og bevegelighet er jo å holde hendene på utsida og rybbe og prøve å puste ut i hendene. Men en annen måte er å ta hendene inn under ribbekanten og se om man har bevegelighet opp der. Og det er det mange som ikke har. Og en kan nesten se det på litt sånn type slanke mennesker med sånn veldig buktrykk. Altså magen er opplåst, men en kan nesten se at det er mykt magefett. det er også typisk en diafragma problematikk som man kan gjenkjenne og da vil jo en av de tingene som man kan bruke for å aktivere vagus og diafragma er jo å bruke pust yoga, restorative yoga og få trent opp kontakten igjen som gjør at man kan få mykne opp og få en bedre funksjon og utfordringen er jo når man puster veldig overfladisk og har mye spenninger i overkroppen er jo at det egentlig da sende signaler på at vi skal ikke være i ro, nå skal vi ikke avspennes av, slapp oss. Det er jo det som vagus er hovednerven i parasympatisk nervesystem, som er kroppens antistressfunksjon når vi går over en tilstand der vi mer restituerer, reparerer, regenererer og gjenoppretter funksjonen i celler. Så det er så viktig for oss å ikke bare være en sympatisk tilstand der vi er i veldig høyt stress fra morgen og kveld, For det over tid kan gi en dysfunksjon i det autonome nervesystemet som gjør at vagus ikke får fungert som den skal. Og da begynner vi å bli utsatt for en del helseplager. Veldig bra, Annette. Den bremsen der trenger vi å bli bevisst på, og jeg tror ofte at det er akkurat det som skal til, kunnskap, så kan man ta fatt på noen grep som man har lyst til å jobbe med. Dette med å være inflammert. Vi snakker jo ofte om mat med spise og toksiske belastninger som man får fra samfunnet, plast, altså alt som er forurensning. Hvordan kan du knytte vagus til inflammasjon i kroppen? Vagus har et nettverk som egentlig konstant er som bittesmå detektiver, altså konstant leide etter inflammasjon i kroppen for å kontrollere betennelse. Så ofte oppfatter man at det er betennelse i kroppen, og så sendes signaler på hvordan vi skal angripe dette og fjerne det, og så skal disse responsene roesignere igjen. Utfordringen blant annet er fordi at mange har en redusert vagusfunksjon ofte på grunn av for høy stressbelastning over tid, er at kroppen ikke evner helt å skru ned, og så er den på jakt hele veien etter en lavgradig inflammasjon. Og jeg tenker også at en grunn for at vi får denne lavgraden i inflammasjonen, at vagus er så høyaktig ved dette arbeidet, er fordi vi har en del fremmedstoffer som ikke er naturlige for kroppen vår. Både med kremer vi bruker, maten vi spiser, forhorensing rundt oss, sprøytemidler for det vi spiser, Det er sannsynlig å tenke at det er medvirkende i den der, ok, her er det noen farer på ferie, men jeg klarer ikke å få tag på det, og så spiser vi kanskje bare masse mat som inneholder disse stoffene. Og så med den lavgradige inflammasjonen over tid, så kan det utvikle en autoimmunsykdom. Og det er i hvert fall over 200 autoimmunsykdommer i dag, og stadig flere, flest kvinner, Og en måte å få gjort, for en ting er jo liksom det å få aktivert og styrka vagus, men vi må jo gjerne også luke ut det som gjør at vagus ikke får lov å fungere. Så dette er jo sammensatt og komplekst. Samtidig så blir jeg optimistisk fordi at det er mye vi kan gjøre selv for å både aktivere vagus, men også styrke, så gjør at alle disse prosessene vil fungere bedre. Ja, og det som også er skikkelig kult er jo at nå snakker vi jo helhet- Nå er vi ikke tilbake på bare en som titter i munnen din, en som titter på tarmene dine, men at alt dette henger jo virkelig sammen. Jeg lurer på om du ser når du begynner å stimulere vagus hos dine klienter, vil inflammasjonene da bli bedre? Ja, og en markør på det er jo nettopp det som går på måling av HRV, fordi at vagusnerven sin effekt kan måles indirekte med å se på hjerterytmevarabilitet, altså HRV og pulsvariasjonen som vi snakker om. Så det er en ting man kan måle, men nummer en er jo selvfølgelig hvordan pasienten har det. At han merker at han har mindre smerter, går bedre på do, får mer energi, klarere hud, bedre mental helse. Sånn at det jeg ofte ser på helhetlig tillegg til behandling er jo hva pasienten kan gjøre selv, og for det med autoimmunes sykdom, så har vi egentlig gjerne tenkt tidligere på at «OK, har du fått det, så må du ha det resten av livet, sånn er det bare». Men hvis jeg kan få skru av eller fjerne de triggerne som gjør at en har en lavgradig inflammasjon, og styrker vagus, gjør at vi får bedre evne til å bekjempe dette her, og både at vi regulerer opp og ned utifra hva som på en måte er fienden, da. så vil den kunne reversere autoimmunesykdommer. Det har jeg sett mange eksempler på. Ikke alle kan komme på klinikken din, på nervusklinikken, og noen har ikke råd til å gå på behandling. Hva kan folk gjøre selv for å dempe informasjonen når det gjelder vagestrening? Når det gjelder vagestrening er det viktig å vite hva som belaster. Og det er jo blant annet stress, og da er det jo viktig å snakke om primærbehovene til kroppen. For lite søvn, for dårlig mat, for lite bevegelse, for lite hvile, for høyt stress, dårlige krevende relasjoner er viktig å nevne. Samtidig så ser han jo det med å faktisk ta seg pauser, ta seg mikropauser løpet av dagen. Det å senke stressbelastning som man har. En ting som aktiverer stress og man er ikke klar over er jo det der med å konstant sjekke mobilen, se på nyheter den der foringen av informasjon hele veien for for mye støy og for mye inntrykk kan også aktivere opp stressresponsen i kroppen og Og det skal de gjøre, for det at hjernen vil jo hele veien skenne, er det fare på fære her? Og hvis den oppfatter at det er fare for det at vi leser om en krig et annet sted i verden, så får han en respons på stress i kroppen. Så det der å ta seg pauser, å ta seg fri fra ytre stimuler, det å gå i naturen, Og så er det litt kult, fordi vi kan gjøre mye selv, og det er gratis, og det er for så vidt enkelt å gjøre. Og nå nevnte jeg det med pust. En måte å puste på, som man ser har hensikt for vagus, er å senke pusterytmen. Puste saktere, men med lengre utpust enn innpust, og helst gjennom nesen. Det finnes mye forskning på det med pust og vagus, og det er mange måter å puste på, men hovedmålet er å puste saktere. Da gir den egentlig signaler til kroppen at her er det litt trygt og rolig akkurat nå, nå kan stresset reguleres ned. En ting, ja, kan du si hvordan jeg startet morgenen i dag, for her startet det med at det var en trygjøring som kom og sa han hadde beskjed, da var det full gang med bleieskift og så hei, men for at... Jeg skal få med meg vagus i starten av dagen, så starter jeg med å bevege meg rolig, puste sakte. Jeg tok en dusj, og da bruker jeg kulde, for det er at en ser nå at det å blant annet ta kuldedusj om morgenen, kan være med å aktivere vagus over lang tid etterpå hos noen. Det finnes jo studier som viser til at det å bruke kulde på utside hals, kan aktivere vagus, så når jeg legger meg på kvelden, da i andre enden av dagen, så har jeg noen små kuldepads som jeg legger på utsiden av halsen for å få aktivere vagus, sammen med at jeg puster rolig. Det hører helt deilig ut. Ja, og det som er litt rart er jo at hvis jeg legger den kuldepadsen på andre steder, så er det veldig kaldt, men kroppen tåler veldig godt kulde akkurat oppi. inn under øret på øverste del av halsen da. Og da kan jo jeg se på klokka da at stresset mitt bare går veldig raskt ned. For meg så funker det veldig fint å bare teppe akkurat på samme punkt der, og det er jo gratis, jeg trenger ikke kjøpe noen sånne pets da. Det skal jeg teste ut. Har du ikke gjort det? Nei, jeg har ikke det. Jeg masserer, og så har jeg en lavfrekvent laserterapi her på klinikken også. Nå holder jeg på å bruke den på utsida hals for å sjekke om det også har effekt. Og en annen ting som jeg gjør da jeg tepper på kronen på hodet, det gir ikke samme effekt. Så gjør jeg tre runder. Ja, det var et veldig godt tips. Og så er det jo litt det der med, tilbake til magetarm og kosthold, så viser forskning det at det å spise plantebasert kost og fermentert mat og drikke er med å gjøre god næring til tarmfloraen, som igjen styrker vagusnerven. som igjen kan styrke vår mentale helse. Der er det en kobling i et studie. Og så er det andre studier som kanskje snakker om det å spise høyt med proteiner, sammen med fett, og kan bidra. Så det er jo, altså, kosthold er jo et tvegets verd, vil jeg si. Det er absolutt det. Og så er det jo også noen studier som viser til at omega-3 er viktig, magnesium, vitamin D, B12, Så jeg pleier alltid å anbefale mine pasienter til å ta en blodprøve hos legen og i hvert fall sjekke D-vitamin og B12. Magnesium er ikke så lett å sjekke, men de aller fleste i hvert fall med høyt stress har veldig god nytte av å ta tilskudd av magnesium, for vi får ikke nok Jeg har enda ikke møtt noen som får nok inn via kosten. Nei, det er jo ikke så lett lenger. Sånn som jordbruk blir drevet nå, så er det jo ikke noe særlig magnesium igjen i jorden. Nei. Så det er jo ikke så rart. Nei. Det som er fint med vagus er at vi får en bedre vagusfunksjon når vi demper smerter, tåler stress bedre, har økt forsvar mot stress, inflammasjon og sykdom, har en mer psykisk bedre helse, tar bedre valg for oss selv. Og det er også et studie som viser til at hvis du har en høy vagestone som betyr en god funksjon, så er det større sjans for at du lykkes i livet. Og det tror jeg nok er det med opplevelse av lykke og ha et godt liv, fordi det gjør at En ting er å ta bedre valg, men også at det er lettere å unngå de dårlige valgene. Et studie viser at mikroøyeblikk er helhjertet mellom to mennesker med å aktivere parasympatisk tilstand og øge vagestolen over tid hos begge to. Det er også så fint å se på at det med gode sosiale relasjoner, det er også styrkevagest. Og motsatt også hvis den er krevende relasjoner. Det er veldig fint at det er, jeg har på å si trendy, det er litt tullete ord, men det er i alle fall populært å både trene yoga og være mye i naturen og ta kalle dusjer og ta sauna. Det er mange ting i tiden vår nå, særlig etter covid, som har positiv effekt for treningen vår hjemme. Men jeg vil bare si et lite innspill på magnesium, for det er vel kanskje den sulfatvarianten som fremmer avslappning for du har jo flere glysinat som går på søvn og du har malate som går på muskler så når folk skal kjøpe magnesium så er det kanskje greit å enten kjøpe et bredspektret, som har alle disse forskjellige 7-8-magnesiumvariantene, eller da kanskje ta den som heter sulfat, som går på selve avspenningen. Har du noen tanker der, Anastas? Ja, jeg har testet ut ulike, og jeg har nok gått for den som er mer bredspektret, men så har jeg det siste testet ut, den magnesium L-treonat, som egentlig primært går på hjernen, og er vist den eneste som krysser hjernebarrieren. Men det jeg ser, både oppsettet, For det er jo selvfølgelig det viktigste, at jeg får en mer våken og klart hodet. Samtidig ser jeg på målingene at det har bidratt til en litt forhøyning av hår ved hodet. Sånn at det er ikke noe studie direkte knyttet opp mot L-treonat og Vages som jeg har sett, men ut ifra det som forskningen viser på L-treonat, så er det sannsynlig å tenke at der er det en forbindelse som kan være positivt. Hva tenker du om Vages nerven knyttet til binyredisfunksjon? Helt klart forbindelse. Når binyrene våre ikke fungerer optimalt, så kan du se på at den er mer utsatt for å få histaminproblemer, altså man reagerer allergisk, man tåler stress dårligere, sånn at Det som er kult i mitt fag er at jeg kan sjekke i punktene etter utslag i en binyre som gir meg informasjon på at her er det en binyre som ikke fungerer som den skal. Så kan jeg jobbe med vagestimulering, og så begynner binyrene å fungere bedre. Så jeg er ikke i tvil om at det er en sammenkobling der, og så håper jeg at det kommer mer forskning på det. Det er noen mindre studier på det, men ikke så mye enda. Så forskes det jo på verdensbasis nå, og en grunn for at det er veldig stor interesse på vagus også nå er fordi at en del med long covid viser seg til at de har betennelse på vagusnerven. Sånn at med det og at det er så høy tall på det, så er det ekstra. Hvis man skal tenke at det har kommet noe positivt ut av det, så er det jo det at vi kanskje nå får mulighet til å lære enda mer om vagus. Men hvordan sjekker man betennelse på vagus? Det har ikke jeg kunnskap om i det hele tatt. De har rett og slett brukt ultralyd på utside hals og ser en fortykkelse der. Sånn at det er bevist, og jeg har ikke sett at det er gjort i Norge, men i en del andre land. Og jeg vet i Kanada nå så har de et stor forskning på der han har fått vagestimulerende apparater, altså transkutan vagestimulering som er et apparat som du kobler opp på øret, som gir elektriske stimuli for å aktivere vagus. Der tror jeg det er opp mot 100 000 kanader som skal teste ut disse apparatene opp mot long covid. Litt tidligere i sesong 5 hadde vi med oss nevro-kirupraktor Kasper Andresen. Vi snakket om ADHD, men han driver mye med vagustrening. Han har flere typer mekaniske og elektriske apparat. og jeg spurte, og den var kul, så den burde jeg nesten hatt med hjem. Og da sa han, nei, det er akkurat det, fordi det er folk som bruker dette hjemme, de vil gjøre for mye av det, og du kan overstimulere vaget, så det er veldig viktig å tenke på også. Går du i terapi, eller går du på en klinikk, så får du skyndig veiledning og behandling, men hjemme bør man ikke ta helt av Hva tenker du? Det er igjen litt for mye av det gode. Det kan bli feil igjen også. Nå er det veldig mange apparater som kom på markedet bare de siste 4-5 månedene. Jeg har ikke testet ut noen enda, for jeg venter litt på den ganske høye pris på en del av dem. Så jeg venter på å få gode nok studier som viser til hva som har god effekt. Men det som jeg ser igjen på mange av apparatene er jo at det skal som regel ikke brukes mer enn tre ganger i uka. Det er en pågående migreneforskning nå, migrene med aura i Norge, der disse apparatene blir brukt. Og der har jeg forstått at de skal bruke det 20 minutter tre ganger i uka. Så det kommer mye mer, og det som også er fint er jo at den kan få tak i apparatet og få hjemme, men det skal brukes utifra. Det skal ikke overdrive, men det er så fint at den kan overdrive på det som går på kulde, egentlig. Det å prioritere nok søvn, det å bruke pusten, kan vi gjøre så ofte en vil, for det er ikke noe som overstimulerer noe som gjør at det at den blir feilbelastet. Det er jo det som er så fint, at det er så utrolig mye man kan gjøre selv når det gjelder stimuleringen. Når dette blir populært, så kommer folk med ting som de skal selge for at dette skal bli bedre. Sånn er det jo alltid, så man må være litt forsiktig. Det er kjempefint at du venter og ser resultater av disse tingene før du investerer i sånne ting. Men har du noen apparater på din klinikk? Ikke noe elektrostimulering enda. Jeg holder på å teste det med lafrekvent laserterapi mot vagusnerven. Og der har jeg sett at noen har satt veldig god effekt, og det er gjerne steget med ti på HRV-en, veldig mange, som har strevet å få den opp selv med gode tiltak. Men så er det noen som har fått for mye stimulering der det blir for høy aktivering som igjen gjør belastning. Så det holder jeg på nå å finne ut av hva type pasienter kan ha nytte av det, mens hos andre så kan det bli for mye igjen da. Så det er også noe som jeg holder på å forske litt på egne hånd. Spennende. La oss snakke litt om barn. Dessverre er det jo sånn at vi ser en veldig negativ trend hos barn helsemessig, både med overvekt og begynnende diabetes og fettlever, og mye stress og mye sosialpress, mye skjermtid. De sovner med mobilene i sengen mange. Hva er din erfaring med barn, og hvordan har det endret seg de 16 årene du har jobbet som terapeut? Det som jeg ser av behandling så tidligere, når jeg har behandlet barn, så har det vært mer sånn type sengeveting, allergi, eller litt sånn mageplager. Det har vært en endring i at jeg nå får pasienter ned i femårsalderen som sier at jeg har plager fordi jeg er så stresset. Første gangen jeg hørte det tenkte jeg sikkert har hørt foreldrene som har sagt det og kanskje ikke helt forstår hva det går i. Men når jeg da spør meg hva mener du med det at du er stresset? så forklarer de at «Nei, jeg holder på å leke, og så blir jeg alltid avbrutt, og vi har ferdig det jeg holder på med». Så de beskriver det som regel ganske godt at det er faktisk stress. Det er der jeg har det for travelt. Og så er det helt klart at maten vi spiser spiller inn, og nå har vi jo ikke små barn selv, bare for kanskje 20 år siden, så var det ikke så mye ultraprosessert mat tilgjengelig på markedet, så vi spiste mye renere mat. Når det er mer sin regneform, så er det mer næringstett som gjør at barn i vekst skal få den næring de trenger. Og så bor jeg rett med en ungdomsskole, og der ser jeg de gå nå når skolen har startet igjen, med en såkalt energidrikk i hånden og en energibar, og ser ned i mobilen og tusler bort til skolen. Så jeg uroer meg for barn og ungdom, for det er at vi trenger å strukturere det, så gjør at det hjelper dem til å ta bedre valg. Og jeg har veldig mange barn og ganske mange ungdommer til behandling med De har nok fått ulike diagnoser, mange med ADHD, der vagusbehandlingen har en kjempenytte. Det har vært et eksempel der mor forteller at de har ringt fra skolen og lurer på hva som har skjedd. Har han bunnt på nye medisiner? For det er et barn som fungerer mye bedre og fyller med i timen og fungerer bedre sosialt. Og så er det vagusbehandlingen som hjelper så godt. Og det er jo den der overstimuleringen som skaper enda mer urolige barn i allerede en kropp i vekst som burde få lov til å være mye mer i bevegelse, spise sunnere vær i naturen. Og så tvinger vi dem til å sitte i ro og fylle med på ting som de kanskje ikke interesserer seg for. Og ja, vi trenger lære, men noe av det viktigste for at vi faktisk skal lære, og spesielt i vekst, er å være i bevegelse. Så det burde vært pålagt med minimum gjerne start av dagen med halvtime bevegelsesaktivitet. Nå er det bare mindre og mindre av fag i forhold til sang, for eksempel, som ble tatt vekk fra læreplanen. Sang er en av de tingene som aktiverer vagus. Det å bruke og stimulere halsmusklene aktiverer vagus. Synging, nunning, gurgling er kjempegode metoder å bruke for å få en vagusaktivitet. Det å over tid vil også styrke vagus, så gjør at den får bedre funksjon. sang inne i skolen og man har urolige klasser og mobbing og uro der er det mye av det som går på stimulering av vaget som er kunnet satt inn i systemet pust, meditasjon bevegelse som hadde gjort at de De som vokser opp i dag får det mye bedre. En annen ting jeg tenkte på, det var at hvis du spoler 20-15 år tilbake, så kunne du høre om noen som hadde en glutenallergi eller intoleranse. Mens i dag, når vi skal på skoletur og jeg skal bli med, så er det jo med nye forhold. Det er vegansk, og det er dairy-free, og det er gluten-free, og det er laktose-free, og det er nøtte-free, og det er pescetarian. Det er så mange veier man har fått av avansert måte å leve på som da også skyldes at kroppen vår ikke tåler maten på samme måte. Dette har jo også mye å si for parasympatiske nervesystem i alle fall og sikkert vagus. Er det noen mat som er bra for vagus? Du snakket litt om grønnsaker tidligere, men i skolealder da? Ja, det som man ser i studiene som går litt igjen er at man må spise plantebasert kost. Så mer grønnsaker. Og så er det jo litt merkelig, synes jeg, at barn vil ikke ha så mye grønnsaker. Men det handler igjen om å introdusere det, la det bli vant med smakene. Det er enklere sagt enn gjort, men vi trenger jo bare å øve oss på det. Men også en ting som kanskje er noe av det viktigste, er faktisk hvordan vi spiser. Du spør om det med hva vi spiser, ja. Men skal vi ha en god og velfungerende vagusnerve, så må vi spise i ro. Og det er jo det som er også interessant, er at Vagus i direkte kommunikasjon med magetarmsystemet. For at fordøyelsesfunksjonene våre skal fungere som de skal, så må vagus aktiveres slik at parasympatisk tilstand kommer inn og gjør dette her. Det er det bunne med at en gang vi begynner å tykke og bruke skjevemusklene våre, så aktiveres vagus for å gi oss øk fordøyelsesfunksjon. Så hvis vi sluker maten, ikke tykker, Sitte og spise med uro, eller som jeg har forstått i veldig mange skoler nå, sitte og se på skjerm. For vi skal egentlig vages bli aktivert når vi sitter og spiser i fred og ro i fellesskap og tykker maten vår skikkelig. Og der er det et eller annet man har glemt på veien virker det sammen. For det der å sluke maten i stress og masse stimuli utenifra, det er heller ikke bra for oss. Og det tror jeg også er en medverkende grunn til at det er så mange som strever med fordøyelsessystemet. Jeg tror at skjermene konkurrerer med oppmerksomheten rett og slett, og tar fokuset bort fra simulansen som vages for. Men dette med tygging er interessant, men også det å svelle som en automatisk handling da. Vi sveller jo automatisk. Hvordan er den svelle-prosessen? Har den noe å si for Vagus? Ja, så det en har sett faktisk med en del som har svelgeproblematikk er jo at årsagen er vagus. Så der har det vært forskning på, der de har brukt vagusnervestimulering og sett at det har vært direkte tilkobling til det. Og det ser jeg jo også i behandling, for når jeg jobber med vagus, så begynner de å svelle. Så det er det som er så interessant. Men alle sånne svelgeproblematikk har jeg sett på stemmen, men igjen kan man bruke stemmen for å styrke vagus. Så ja, helt klart, og en del som også strever når man får isig mat på grunn av svelgproblematikk, er jo for det at en forsaktivert vagus, så også det å skape en overgang hvis man har hatt veldig høy stressbelastning og følt på uro, utrygghet, mobilisere krefter til noe vi skal gjøre. Vi trenger også ofte en overgang over i roen til å få gang disse fordøyelsesprosessene. Det er jo å bevege seg litt roligere og sette seg ned tidligere og senge meg gjennom her formaten. Jeg heier litt på at vi skal ta sangen inn igjen for det er det med å aktivere vagus. Og så kan det være hvilken som helst sang. Det har en hennesikt opp mot vagus og får en god fordøyelsesfunksjon. Og jeg ser jo nå på en del studier som kommer at spesielt med IBS, at når en jobber med vagus så forsvinner IBS-plagene. Så det handler ikke nødvendigvis kanskje om hva vi spiser, men det er rett og slett funksjonen og at kroppen begynner å reagere på noe som den egentlig tåler helt godt. men den har funksjoner som ikke fungerer som de skal. Jeg er så enig. Jeg tror det at hvordan vi spiser har så utrolig mye å si nesten mer enn hva vi spiser. Så jeg er helt enig. Inn med den felles middagen igjen, bort med skjermen og la oss synge litt. Jeg er helt enig. Og litt når du selv får, for av og til sitter jeg og jobber for den mekken min. Jeg også. Å, har det travlt. Og så får jeg ikke den oppmerksomheten jeg burde i mottider. Det er slik at man kan jo bare spise det egentlig, og det er jo ikke bra, så vi må alle tenke på dette. Ja, det er en forsker som har sett på det der med at når vi sitter og styrer på en skjerm så tidligere i menneskets tid, så når man styrer på noe så har vi gjerne styrer på et butte som vi skal ta angrep på. Sånn at han har sett på noe som heter 20-20-teknikken. Altså når vi sitter og stirrer lenge, så mobiliserer vi egentlig at vi skal gå til angrep på noe, så det øker stressfunksjonen i kroppen. Så det å ta seg pause hvert 20. minutt i 20 sekunder og se på 20 feet avstand, altså cirka 6 meter, har hendelser for å få ned reguleringen i nervesystemet, slik at vi også kan komme over i parasympatisk tilstand innimellom. Men hvis vi nå bare stirrer på skjermen og gaffler i oss maten og ikke husker hva vi spiste en gang til lunsj, så skjønner vi jo at dette er ikke godt for oss. Nei, det er det absolutt ikke. Men dette med å ha dyr, kanskje ta en pause og gå en tur med hunden sin, kose litt med en katt, dette også er vel bra for vagesnåret. Ja, er ikke det fascinerende at det å ha husdyr eller vær med hest, altså det å være med dyr er beroligende for nervesystemet vårt. Det å være i naturen er beroligende for nervesystemet vårt. Det viser at vi er et produkt av naturen, og vi trenger absolutt å være mer i kontakt med naturen for at våre funksjoner skal fungere bedre. Bare det med grounding som dere snakker mye om, der er det mange som holder på med det aktivt, og går ut og har føttene i direkte kontakt med natur og kan se på målingene at vagus aktiveres og typisk kanskje en delmerke på det er jo at når han er ute og går og trasker litt på plenen da, så begynner han å gjespe og da vet han også at han er nå vagus aktivert jeg er ufor det at han begynner ikke å gjespe for han er trøtt, men han får en tydelig Det er kroppen som kommuniserer med oss. Så hvis vi skulle bare ønske at vi lærte å lytte bedre til å forstå, for da kan vi også ta bedre valg. Men med kunnskapen om vagus nå, så vil vi lett også forstå hva kroppen egentlig prøver å fortelle deg. Dette med dyr er jo også en liten digresjon, at det også bringer god tarmflora, mikrobioter, fordi de slikker å snuffe og er borte overalt, så vi blir jo sterkere i hele immunsystemet vårt også. Og så er Vagus også involvert i hvordan vi omgir oss med andre mennesker. Der finnes det noen studier som viser til at hvis vi har en god vagusnervfunksjon, så klarer vi lettere å gjenkjenne omgivelsene våre og andre mennesker på om de er sinte eller glade for at vi føler oss trygge eller utrygge. Og Og det er jeg sikker på at en grunn for at mange har følt på mer stress under korona, for å nevne det, når man har gått med munnbind, og mistet masse informasjon til å vurdere, er det mennesketrygt for meg eller ikke? Så der også trenger vi å forstå mer at Vagus er involvert i tolkning av omgivelsene våre om doktoratene, og trygge å være med, om jeg har det fint sammen med dere, eller om jeg egentlig skal prøve å komme meg unna, for her er det noe som ikke er bra for meg. Så ja, det er jo veldig fascinerende at det kobler seg inn mot relasjoner, fordøyelsen, kommunikasjon med kropp og hjerne, stress, inflammasjon, reparasjon, regenerasjon, fornyelse av celler, Så det er jo et sånn intrikat, nevroendokrint immunnettverk som hele veien jobber for å opprettholde balanse. Og det betyr jo at det er hormoner, det er nervesystemet og det er immunsystemet som jobber kontinuerlig sammen for å holde oss friske og sørge for at vi skal ha det bra. Ikke det er rart? Du er en helt perfekt podcast-gjester, Nette. Dette var mitt spørsmål nå. Vi hadde tenkt at du kunne komme med en liten oppsummering på det vi har snakket om. Den tok du på sted. Så det var helt suverent. Vi har fått mange gode tips. Men før vi gir oss her nå, jeg kommer sikkert hjem til Stavanger snart, og hvis jeg stikker inn på klinikken din, hva skjer da hvis du vil møte meg for første gang? Hvordan møter du meg? Først og fremst er du hjertelig velkommen, så jeg håper du kommer. Det som jeg starter med er å ha en samtale på hvordan du har det. Hva symptomer du har, og kartlegge det, og gjerne hvordan du har hatt det tidligere, fordi oppveksten vår, hvis man har hatt traumer eller utrygg barndom, så spiller det også faktisk inn på hvordan nervesystemet og vagus fungerer. Så det å få en oversikt på alle dine symptomer gir meg informasjon på hvor jeg skal begynne å jobbe på henne. Og som regel så starter jeg jo generelt med en vagusbehandling fordi at allerede da vil den kunne oppleve at kroppen får en bedre evne til å begynne å fikse opp i ting selv. På benken så går det på at jeg setter noen sånne bittesmå magnetkuler på punkter på øyrene som går direkte på vagus. Det ene punktet er for hvor stress og vagus fungerer her og nå, og det andre går på vagus og belastning mot det tidligere livet. Så det er to tilnærminger der. Og så masserer jeg på underarmen, og da gjennomviser jeg armen. Da har de rett og slett nervepunkter som går på stimulering av vagusnerven, som de jobber opp med på hele underarmen. Og i tillegg er det gjerne noen magepunkter som går på vagustimulering. Jeg pleier også å jobbe mot hypotalamus. Og så noen du nevnte det med bynyrene, kan det være veldig nyttig å ha med. Hippocampus. Ja, så det er litt... sammensatt av hva type problematikk du har. Men hele veien i forbindelse med hjerne og mage. Ja, Og for bildelse i hjerne og mage, at den skal få bedre signaler, så vil jeg gjerne jobbe på vagusnervestimulering opp mot det som går på punkter direkte på fordøyelsessystemet. Men så ser jeg jo for mange er det veldig nyttig å jobbe med hele systemet, for når hele vagus fungerer bedre, bare ikke deler eller noen av nervefiberne, så får han mye bedre resultat på det. Tusen takk, Annette. Dette var opplysende. For dere som lytter på podcasten her nå, så har du en veldig fin episode som jeg har hatt glede av, som heter rett og slett «Vagus» på din egen helsetipspodden. Så gå gjerne inn og hør den i tillegg til denne episoden. Men hvordan finner folk deg? Jeg er utenom på nervusklinikken i Stavanger, så er jeg veldig aktiv på Instagram. Det er jo et sånt... enormt engasjement i for det at jeg har vel egentlig hatt en sånn når jeg oppdager vagus og hva den gjør og hvor viktig den for helse var så har jeg fått et sånn engasjement i at dette her må alle vite om for det er så viktigt Så jeg deler mye på Instagram og bruker mye tid på det, og leser ukendelig alt som er av nye artikler og forskning og deler det, og bruker mye tid på å forklare det enkelt, for det er enormt komplekse ting. ting dette her men det å forklare enkelt hva en gjør, men å komme med tips på hva en kan gjøre med det selv også, så på Instagram hvis en ønsker å lære mer om dette her så er det det beste stedet å Også takk for at du tipset om podcastepisoden også, og der er det jo noen av de tingene jeg allerede har snakket om. Men det der å få påfull for å forstå hva en kan gjøre daglig, for det er jo en av de tingene jeg snakker mye om, finn noe som er gjennomforbart i din hverdag som gjør at du kan aktivere og styrke vagus daglig. For litt hver dag vil ha en god effekt. Så det trenger ikke være så vanskelig heller. Og da er Instagrammen din alfakrøll og helsetipspodden. Ja, og Anette underscore Loeno. I helsetipspodden som jeg har også er det jo ulike temaer som blir tatt opp, men selve Instagramkontoen min har jeg vel rettet meg veldig mot kunnskap om vagus nå. Varg, stress, nervesystem, inflammasjon. Det er flott. På sosiale medier tar det av. Vi har hatt kurs med Jessie McQuire, en australsk, og har også masse fine poster. Så det er veldig flott at vi kan ha en flytelse på dette. Det er så bra at dette kommer ut. Bare fortsett, Annette, og gi ut masse kurser. Det er det jeg føler av og til jeg gjør, at det blir for mye mer. Men så er det plutselig noen som spør, hvor er vagusnerven? Og så er det sånn, alle har jo ikke fått det med seg enda. På en vis må det bare repeteres til det kommer ut. Så har jeg jo drømmen om å skrive bok om dette her. Så jeg håper at det at det kommer muligheter for det. Ja, nettopp, for det er det samme som i innledningen at du drømmer om å skrive bok. Så jeg tror du har mye kunnskap om det, så fortsett å spre ordet. Tusen takk for at du kom til oss, Annette. Vi har satt veldig pris på samtalen. Tusen takk til dere to at jeg fikk lov å være gjest. Ha det! Ha det bra! Bagus er et spennende tema, og utrolig bra at det kommer litt mer i vinden. Vi er litt ferdige nå med den delt oppe kroppen vår. Den henger faktisk rett og slett sammen. Så jeg synes det var kjempegøy å prate med Anette. Ja, det var en fin episode med Anette, og dette med vagus, å få oppmerksomhet og fokus på funksjon og disfunksjon er så enormt viktig. Så vi håper dere fikk en del utbytte av det. Vi lærte masse i dag vi også, og vi har snakket om alt mulig fra ... Kos med hunder til humming og pust og trening og masse dyppeditter man kan bruke. Og dette med mat. Det som er interessant med mat er at vi starter jo for å døye denne maten før den passerer munnen. Fordi at det luktende mat det trigger det autonomiske systemet. til rett og slett å sende sånne juicer, fordøyelsesjuicer. Det tar med det, det er jo som hvis du tenker på en sitron, så får du jo litt sånn væske i munnen, ikke sant? Jeg kjenner det, hva du sier ordet, sitron, for å si det sånn. Ja. Så vit det at det er også å tygge maten godt og lenge for å få mikset den med enzymer som bryter ned maten. Dette bidrar til å fordøye maten veldig godt. Annette snakket jo om hvor viktig det var å sitte rolig uten forstyrrelser og virkelig tygge. Svelge er også en autonom funksjon. Vi svelger automatisk. og da tar kroppen til seg næring. 80 prosent av immunsystemet er rett og slett knyttet til tarmen vår. Ja, altså ikke bare tarmen, men også den dårlige tarmhelsen, lektarm og vargesnerveutfordringer kan føre til immunproblemer som autoimmune lidelser, og dette snakker vi også nettopp om. Og her er jo da det lille hekket vårt, både hvis du har matentoleranse eller næringsmangel, for de tingene kan jo lede til både lektam og SIBO. Så derfor er optimal nivå av vitamin D viktig. Vi tenker at et nivå på over 100 nanomål er det vi står for som biohekkere, men i Norge sier kanskje legene at det er greit å ha mellom 70 og 75 nanomål. Alette, vi vil helst ha 150, men vi kan nesten ikke si at dere som lytter på podcasten skal ha 150, men over 100 er helt innenfor. Helt innenfor. Så vi vil jo alltid som biohackere være i toppskikte av de vi sammenligner oss med også. Og mangel på glutation, det er jo også en faktor som påvirker. For å booste glutationen, så kan man da rett og slett ta disse tilskuddene med nekk. NAC, som er en prekursor til antioxidanten glutation. Denne brukes for å øke nivåene av acetylcholin, og dette er vagusnervens nervotransmittere. Ja, altså tydelig, Coline, det virker som en nerveimpulsoverfører, altså en neurotransmitter. Så har vi en liten test. Du kan teste vagesnerven din ved å se på tiden det tar og fordøye noe spesifikt som vi kommer til nå fra tarmen din. Ja, du tar da en spiseskje med hvite sesamfrø, det er viktig at de er hvite, og legger dem i et glass vann, og så drikker du dette. Men pass på at du ikke tygger da disse sesamfrøene, de skal være hele. Og så skriver du ned tidspunktet når du svelger disse. Så sjekker du avføringen din, og du skal da titte etter når kommer disse frøene faktisk ut? Ja. For optimalt skal det rett og slett være mellom 16 og 20 timer, så det er greia for å komme gjennom systemet. Om du ser mellom 12 og 24, så er det godkjent, men ikke helt innenfor. Så altså vagusoptimalisering her på å sjekke hvor raskt maten går gjennom tarmsystemet ditt er mellom 16 og 20 timer. Så ta en test. Meld oss gjerne hvordan det går. Til slutt er det jo HV. Det er et viktig vagussignal på vagushelse. HV som representerer tiden og svingningene mellom hvert eneste hjerteslag. Og det er jo slik at hjertet slår ikke helt eksakt på samme rytme for hvert eneste slag. Mens hjerte-rate-variabiliteten er en integrasjon på sympatisk til parasympatisk balanse av hjertesvingningene. Så følg gjerne med på din HRV om du har en klokke eller en aura ring. Om du har et eller annet, så er det kjempegøy å kunne følge med på deg, noe du kan se ganske tydelig om du gjør noen av disse vagusøvelsene som vi snakket med Annette om. Høyere HRV betyr lavere inflammasjon, og vagusnerven slipper asetylcholin, som blokkerer cytokinproduksjonen i cellene, og dette igjen vil da redusere inflammasjon. Du, Anette, vi har mye å jobbe med igjen. Busy uke, busy hverdag. Altid veldig gøy å ta tak på de tingene. Ok, vi skal leke linker til Anette i show notes under, og vi ønsker deg lykke og happy biohacking! Musikk Altid tilbud på noe godt. Hilsen oss i spar.
Nevnt i episoden
Vagusnerven
Den lengste hjernenerven i kroppen som forbinder hjernen med alle de store organene. Den sender signaler til og fra hjernen til ansiktsmuskler, lunger, hjertehals og fordøyelseskanalen.
Spar
En dagligvarekjede som er sponsor for podcasten.
Evergood
Et merke med kaffe.
Fersk og Ferdig
En butikk som tilbyr ferdigmat.
Fight or flight
Et stressresponsystem i kroppen som kan utløses i situasjoner som oppleves som farlige eller truende.
Nervusklinikken
En klinikk i Stavanger som drives av Anette Løno.
Anette Løno
Daglig leder av Nervusklinikken, nevorefleksolog og podcaster.
Neurorefleksologi
En behandlingsform som bruker trykk og stimulering av nerveender i hudens flate for å påvirke kroppens funksjoner via nervesystemet.
Helsetipspodden
Anette Lønos egen podcast med helsetips.
Audun Mysha
En lege som Anette Løno tar kurs hos innen mestringsmedisin.
Garmin-klokken
En klokke som kan brukes til å måle hjerterytmevariabilitet (HRV) som kan gi indikasjoner på vagusnervens funksjon.
Torkel Fære
En person som har snakket om pulsmåling og HRV.
Aura Ring
En ring som kan måle HRV, men den kan ikke vise vagusnervens funksjon så tydelig som Garmin-klokken.
Whoop-Band
Et armbånd som kan måle HRV, men den kan ikke vise vagusnervens funksjon så tydelig som Garmin-klokken.
IBS
Irritabel tarm-syndrom, en tilstand som ofte er knyttet til vagusnervens funksjon.
Forbes
Et magasin som har publisert en artikkel om hvordan vagusnerven kan revolusjonere medisinen.
Long Covid
En tilstand som kan oppstå etter å ha hatt Covid-19, og som kan være forbundet med betennelse i vagusnerven.
Kasper Andresen
En nevro-kiropraktor som driver med vagustrening og har flere typer mekaniske og elektriske apparater for stimulering av vagusnerven.
Jessie McQuire
En australsk som har holdt kurs om vagusnerven.
ADHD
En nevrologisk tilstand som kan forbedres med vagusnervenstimulering.
Glutenallergi
En allergi mot gluten, et protein som finnes i hvete, rug og bygg.
Vegansk
Et kosthold som ikke inneholder animalske produkter.
Dairy-free
Et kosthold som ikke inneholder meieriprodukter.
Gluten-free
Et kosthold som ikke inneholder gluten.
Laktose-free
Et kosthold som ikke inneholder laktose.
Nøtte-free
Et kosthold som ikke inneholder nøtter.
Pescetarian
Et kosthold som ikke inneholder kjøtt, men inkluderer fisk og sjømat.
SIBO
En tilstand som involverer en overvekst av bakterier i tynntarmen.
NAC
N-acetyl-cystein, et kosttilskudd som kan øke nivået av glutation i kroppen.
Glutation
En antioksidant som er viktig for kroppens forsvar.
Acetylcholin
En nevrotransmitter som er viktig for vagusnervens funksjon.
Sesamfrø
En type frø som kan brukes til å teste vagusnervens funksjon.
HRV
Hjerterytmevariabilitet, en måling av variasjonen i tidspunktet mellom hjerteslagene.
Cytokin
En type protein som kan bidra til inflammasjon i kroppen.
Biohacking
En tilnærming til helse som bruker teknologi og vitenskap for å optimalisere kroppens funksjoner.
En sosial medieplattform der Anette Løno er aktiv og deler kunnskap om vagusnerven.
Alfa Krøll
Anette Lønos Instagram-konto.
Deltakere
Host
Molika
Host
Alette
Guest
Anette Løno
Sponsorer
Spar