Uttast tilbud og spar! Start dagen med en god kopp kaffe. Nå får du 250 gram Evergood. Før 54,90. Nå kun 34,90. Du får også 40% rabatt og et stort utvalg ferdigheter fra fersk og ferdig. Altid tilbud på noe godt. Hilsen oss i spar!
Det er lett å tenke at all helse ligger utenpå kroppen, for vi skal se så pene ut og vise oss til andre, men har du faktisk tenkt over at underlivet ditt, your vagina, trenger love and care, både trening og pleasure? Og vi har laget noe som heter Pleasure Seeker and Gentle Lifters.
Hei dere, velkommen til oss. Vi er Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Vi er to jenter bak rattet, dette er Monika. Og dette er Alette. Vi er biohacking-kollegaer og legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å ta fatt på biohacking for å optimalisere helsen din.
Vi følger med og setter forstørrelsesglass på trender og siste forskning og snakker med verdens toppe eksperter innen trening, life coaching, helse og biohacking. Er du klar for å starte med konkrete hacks, lytte til din egen kropp og ta fatt på din helsemessige reise sammen med oss? Vi ønsker naturlig tilnærming til helsen vår og vi snakker til både menn og kvinner.
Du kan gjerne gi tilbakemeldinger til oss under podcasten her, og slå gjerne til med en god stjerne. Du finner oss også på Instagram og Facebook. Er du klar? Velkommen! I dag skal vi rett og slett kjøre en litt annerledes episode når vi inviterer en veninne til Girl Talk på podden.
Det gleder meg sånn til, og det er litt deilig også, for forleden hadde vi lege Tyrell Elstad med oss på podcasten, og hun inspirerte oss til å gå litt ut av hodet, fra tankene våre og alt det kognitive, og inn i kroppen og kjennelig setter. Med dagens gjest får vi så mye spruddende inspirasjon at det er umulig å ikke føle noe når vi er sammen med henne.
Det skal bli deilig med avbrekk for oss også fra alt dette fagstoffet som vi leser, og det elsker vi, men det er også immer fint å finne inspirasjon i livet, naturen og særlig de menneskene rundt oss, og også samtaler, og i dag blir det en sånn episode. Stikkord for episoden er seks leketøy, blomster og haveliv.
Og økologiske skjønnhetsprodukter og mat som er laget fra bunnen, fløte og melk og kjøtt og sånn, og kanskje egg. Vi skal snakke litt om dette med overganger, drømmer og også dette med å ha en vond fødselsopplevelse. Ja, Camilla Kjeldrup, hun er bærekraftdronningen her hjemme.
Hun var nemlig først ute i landet med å lage en rendyrket økologisk parfymeriavdeling på Frogner i Oslo. Hun kapret navnet på Instagram som heter Økologisk, og dette var lenge før folk skjønte hva det begrepet innebar. Hun har bidratt til å fremme bevissthet over grønne valg når det gjelder både mat, klær og hudpleieprodukter.
Camilla lever det landlige drømmelivet ute på nesodden. En av hennes lidenskaper er blomster. Hun har skikkelig grønne fingre, og har inspirert meg helt sykt mye med sin nydelige Instagram-konto. Hun lader batteriene så mye hun kan når hun ikke er på farten, som Head of Business Development for Rudolph Care.
Ja, Camilla er et fyrverkeri av en jente. Hun er uredd, morsom og smart og snakker på innpust og utpust. Og hun er faktisk en av mine nærmeste veninner. Og jeg tøyser alltid med en liten sak i galette. Og det er når jeg trenger noe. Jeg skal handle noe, jeg skal kjøpe noe, finne noe, bytte ut noe. Det kan være klær eller møbler eller puter eller lys. Enkle ting så spør jeg alltid hva Camilla har.
Og da får jeg alltid lov til å kopiere henne, for i mine øyne så har hun verdens beste smak, og jeg slipper å tenke, og smaken gjelder alt.
Du, Monika, den slenger jeg meg helt på. Selv om jeg ikke kjenner Camilla så godt, så er jeg helt enig. Hun er en stor inspirasjon for meg også, særlig når det kommer til hudpleie og bærekraft hjemme. Camilla er trebarnsmor som jobber knallhardt og balanserer livets kunst. Velkommen dere til Biohacking Girls podcast, din podcast for optimal helse. Musikk
Kjære Camilla, så hyggelig å ha deg i studio med oss. Vi gleder oss skikkelig til en sånn girly girly talk. Velkommen skal du være. Tusen takk. Jeg kommer nysyklet og nyefresh til dere. Jeg hører jo på alle episoder, morgen og kveld, og på alle flyreiser. Så at jeg sitter her nå, det synes jeg er en fest i seg selv.
Ja, det er vi veldig glad for også, at du sitter her, og vi skal rett og slett ha en fest i dag, fordi du er et fyrverkeri av et menneske. Men jeg har lyst til å starte litt med, hvordan har morgenen din vært? For det spør vi alle om, det er alltid så spennende å høre. Morgenen min var faktisk veldig god, for jeg har minstebarnet på leirskole.
Så jeg våkner ganske tidlig, og så har jeg et rituale at etter at min mann har vært på badet, så er det min tur, og da må jeg tørrbørste. Rett og slett fordi jeg har et ganske trekt lymfesystem, så det er en fin måte å starte dagen på med joring. Og i og med at ikke jeg liker kalde dusjer, så er det min lille get started-situasjon.
så masserer jeg ansiktet. I dag, i og med at jeg skulle møte dere, så har jeg gjort det litt ordentlig. Så jeg tok også og masserte på innsiden av munnen. Det gjør all forskjell i hele verden. For jeg våknet opp og følte meg veldig markert. Det å gå litt sånn
tilstedeværelse inni sin egen munn, kjenne på spenninger helt oppi tannraden, ta rundt munnen, leppene, for jo eldre vi blir, så går leppene innover og innover. Så gjør jeg lymfemassasjen min, masserer ørene, vagusnerven, og så er jeg klar for dusjen.
Men du, den massasjen, for jeg kjenner jo veldig på det der at ofte når man våkner så er man litt sånn stiv og rar og litt sånn rynket og skrukket, men det hjelper, er det blodgjennomstrømminger i huden da, sånn at det gjør at du blir litt mer myk? Ja, det er to ting. Naturlig nok, blodgjennomstrømning, det vil jo alltid hjelpe. Alt vi tar på, altså muskler og alt, vinnevev, liker å bli beveget.
Men vi har å bære på veldig mye spenninger i ansiktet, og jeg har skiftet madrass som jeg ikke er helt venn med, som gjør at jeg bryr meg litt ekstra om natten, jeg biter meg litt på innsiden av hinnene, og min måte å reversere litt den uroen jeg har hatt.
nå om natten, det er å ta på mitt eget ansikt og sjekke inn med ansiktet mitt hvor jeg bærer på spenninger. Og der er vi jo alle litt forskjellige, og det kan man jo se på en måte med forlinjer og mimikk. Men jeg lover, innsiden av munnen, vi må nesten, altså det må vi vise det
er magisk. Det skal vi lage en liten film på, det er veldig fint at du sier, og du ser jo bare strålende ut, Camilla, og du er jo en skikkelig, skikkelig nær venninne av meg, og jeg har kjent deg så lenge, og jeg husker når disse plantemelkene kom, for akkurat her sitter vi og drikker kaffe, og de plantemelkene kom, og du bare, nei, jeg skal ha hel melk,
Enten skulle folk ha lett melk for å tenke på det, at de skulle være mindre fettig, eller om du skulle alltid ha hel melkvarer på. Hva grunnte det den gangen, siden vi sitter her med kaffe? Det er todelt. Nummer en liker jeg ikke oppvarmet mat. Mat som kan holde i et år, da blir jeg veldig mistenksom. Sånn er det med den plantemelken. Så er det sånn at mitt system tåler...
kumelk, og det er jeg veldig glad for jeg synes det smaker godt og jeg vil ha fett jeg har alltid sverget til fet melk
Ordentlig smør, og det er jo perioder av livet hvor man har følt seg helt spedalsk og helt off en eller annen plantetrend. Men det funker for min biokemi, og jeg lytter til hva som er godt for meg. Du er jo en råttass av en biohacker, Camilla, som virkelig står i det og har klart å lytte til kroppen hele livet og ikke hoppet på den ene trenden etter den andre. Men du spiser du frokost?
Jeg har alltid hatt litt dårlig samvittighet for at jeg ikke har spist frokost. Jeg har en mann som faktisk ikke kan kommunisere eller tenke før han har fått i seg noe på morgenen. For meg har det helt motsatt effekt.
Jeg har det vondt hvis jeg dytter inn mat i maven som det første jeg gjør om morgenen. Så der har jeg bare endelig forstått at nå er jeg innenfor. Jeg er på riktig trend. Hahaha.
Nå er du rett og slett trendy. Det er veldig godt å vite at du har stått i det hele veien. Men vi må begynne litt lenger tilbake, Camilla, for du må fortelle litt om bakgrunnen din. Du kuppet jo dette med økologiske produkter også, før alle andre visste hva det var. Du må fortelle om begynnelsen på dette. Og litt med bakgrunnen på Gimle Parfumeri. Fortell, Camilla.
Olala, det var et stort spørsmål. Ja, hvis vi bare så bakgrunnen. Jeg har vokst opp i Gimle parfymeri. Jeg pleier å tulle med at jeg har parfyme i årene. Og Gimle parfymeri, det ble startet i 1939 av min mors tante. Så det er jo en lang familiehistorie.
Så har jeg vært så heldig at når andre har hatt ekstra jobber her og der, så kunne jeg alltid si til min mamma «Kan jeg jobbe fire måneder? Kan jeg jobbe tre måneder? Kan jeg jobbe hver lørdag? Kan jeg jobbe sommerferie?» Og ha gått ut og inn av den bransjen. Og ofte har jeg prøvd å komme ut, men på et eller annet merkelig vis blir jeg dratt inn igjen.
Den økologiske reisen som startet rundt 2006 var veldig tilfeldig. Jeg visste absolutt
Ingenting. Null om økologisk kosmetikk, naturlig kosmetikk. Jeg hadde jobbet i Schweiz, jeg hadde jobbet med et stort sveisismerke. Jeg var veldig tradisjonell i mitt syn på kosmetikk. Deremot hadde jeg startet på en reise i forhold til økologisk mat og bøk.
det som skjer når du blir gravid og får barn og rundt hele den reisen der. Men så bestemte min mamma seg for at vi skulle teste ut noe helt nytt som Stella McCartney hadde laget en økologisk hudpleisere. Oi!
Jeg syntes det var så angstfullt å skulle legge fra meg min vanlige hudpleie. Jeg var usikker på om det kommer til å virke, hvordan skal det gå med huden min, hvordan skal det gå med linjer. Jeg sto nede i Paris og sier til moren min, er du sikker på at det er jeg som skal teste? Jeg følte at det var.
offret meg ved å teste de hudpleieproduktene. Og det sier jo ganske mye da. Man kan le av det nå, men i 2006 så synes jeg at jeg strakk meg langt.
så kan jeg jo bare si at jeg har aldri sett meg tilbake. Aldri. Aldri. Det er før og etter. Og det at jeg ble så overrasket over alt som skjedde med huden min, og så begynte jeg å lese, for jeg er jo ganske nørdette, sånn som dere er. Jeg vil helst kunne svare på alt. Og så...
for å ikke gjøre denne historien ekstremt lang, for jeg vet det er veldig mange temaer dere vil innom, så startet jeg Norges første økologiske parfymeri. Da satt jeg i et helt år og gjorde research-
Og tilbake da vi startet i 2008, det var veldig, veldig vanskelig, for rundt 2006-2008 begynte de forskjellige økomerkene å poppe frem, hvis man kan si det sånn. Og jeg ble definitivt sett på som en heks i bransjen, litt sånn hva hun funnet på nå, snakket om tilsetningsstoffer, parabener, fatlater, SLS, alt det som har blitt
Vi kan alle snakke om mange av disse ingrediensene nå, og velge de bort. Så det som var helt gresk i 2008, er jo blitt i vår bransje nesten den nye normalen. Det er veldig mange små brands som har banet vei og gjort pionerarbeid, og jeg vil absolutt si at jeg også har vært med.
på å sette fokus på hva som er i kremen. Fordi du vil ha aktive virkestoffer, og du vil ha resultater på huden, men man har ikke lyst på all driten. For meg er det så enkelt. Og da trengs det kunnskaper. Folk kan ikke bare stå og lese på en inki-liste,
å forstå noe og jeg tror ikke på å drive fryktbasert kunnskap jeg tror på helt ærlig god kunnskap, og så kan man ta bevisste valg men man må ha kunnskap for å ta gode valg og det er det dere driver med
Det er nydelig at det er transparant. Det er veldig viktig for oss også når vi skal prøve å formidle innhold her på podcasten. Men hvis vi går tilbake til at du på en måte offret deg litt av huden din når du skulle prøve å utstelle meg kartene i disse nye produktene, og det kan jeg skjønne, for det var jo
Man kunne ikke vise at det var noe som virket, men du sier at du aldri har satt deg tilbake, og det betyr at du fikk noen resultater. Hva skjedde med huden din da, siden du faktisk ville åpne parfymeriet? Jeg gikk rundt og trodde jeg hadde hypersansibel hud. Jeg hadde hud som blusset opp av alt mulig, og det var helt uten sammenheng.
Det var en sannhet som jeg hadde laget, at min hud var hypostansibel. Det slo meg ikke at det handlet om ingrediensene som jeg smurte på huden min. Utrolig nok, man kan jo le av det nå. Det som skjedde da jeg gikk over til et serum, en olje og en krem,
Så falt hele huden min på plass, hvis man kan kalle det det. Det blir jo sånn når man plutselig spiser noe som er godt for kroppen også. Jeg hadde ikke hypersensibel hud lenger, jeg hadde ikke tørr hud, jeg hadde sunn, normal hud. Hud i balanse, og det er det det handler om. Enkelt og greit.
Og selvfølgelig så ble jo denne forretningen din en suksess, og du beveget deg videre etter hvert når du trengte mer påfyll. Du måtte inn om en liten snartur over havet, men det skal vi komme tilbake til når du gjorde omseilte. Men fortell litt om Rudolf Kjær der du jobber i dag. Å,
Åh, da ble jeg sånn hjertebarn. I og med at jeg startet opp i bransjen veldig tidlig, så var jeg også så heldig å få møte mange pionerer og gründere som også startet opp brandene sine. Når man alle er nye og alle driver med nybrottsarbeid,
Så dannes det noen vennskap, og jeg var så heldig å både bli venn med Andrea Rudolf, og nå i snart syv år har jeg også jobbet for henne. Det var ikke noe jeg hadde sett for meg, og det å bare jobbe med ett brand,
Når du har kunnet velge på alle hyller, jeg måtte gå noen runder, og så måtte jeg vite med meg selv at jeg kunne stå ordentlig innenfor hele brandet, altså i 360 grader. Det er vel grunnen til at jeg enda er der, det er at dette er et merke som jeg føler ...
Selvfølgelig gir resultat på hud, det må jo ligge der i bunn, men som også bryr seg om verden vi lever i og tar et større ansvar. Jeg synes ikke man skal selge produkter utenom å bry seg om hele planeten. Jeg er så enig. I går ble jeg spurt om å få en anbefaling på solkrem, og hva tror du jeg svarte? Rudolph Care.
Hva er det du elsker mest med den jobben din i dag fra du startet? Jeg elsker selvfølgelig mine danske kollegaer. Norske språket mitt er jo for øvrig helt ødelagt. Settningsoppbygningen har blitt helt sprø. Men jeg er så heldig å få være med i hele prosessen til Rudolf Kær. Fra en idé, et nytt produkt, til det skal ut på markedet.
Og det er veldig spennende å få brukt av hele seg, og så får jeg være og inspirere andre, og reise mye, og åpne nye markeder. Jeg er spesielt svak for det franske markedet, som vi har jobbet mye med de to siste årene.
Paris, det er min by. Og den er jeg helt sikker på at kler deg skikkelig godt. Men vi vil over til et nytt tema, og det er det som er mat jeg vil lyst til å snakke litt med deg om. Fordi vi lurer så fort på hva du handler, og hva eliminerer du? Hvis du hadde spurt barna mine, så synes de at jeg er veldig streng. Fordi jeg, sammen med kosmetikken og det jeg tar på huden min, så vil jeg gjerne vite hva jeg putter i munnen min.
Så det å kjøpe en levepost deg, eller noe de har lyst på, så må jeg lese bak. Og da er det jo ikke alltid at det får bli med i vognen. Så jeg vil ha mat som er enkle ingredienser, rene ingredienser, og så vil jeg lage min egen mat, sånn at jeg faktisk vet hva jeg spiser. Og det er ekstremt viktig for meg.
Og jeg vet mine barn innimellom synes at det har vært strenge regler. Samtidig nå som de begynner å bli veldig mye eldre, så ser jeg at det også er en stolthet i at hjemme hos oss har det vært noen bevisste malg. Hva putter vi i munnen, og hvorfor?
Og så får andre familier spise på sin måte, men jeg har sagt hjemme hos oss, gjør de sånn, fordi dette tror jeg på. Kan ikke du gi noen eksempler på hva som absolutt ikke kommer inn i ditt hus når det gjelder mat, og så gjerne hva slags matpakker du laver? Altså matpakker, da kommer min mann til å lese, eller han hører det, fordi jeg hater å lage matpakker.
Så det er lett produkter. Det eksisterer ikke hjemme hos oss. Hva er det som ikke kommer inn? Nå er vi jo fem personer med forskjellige preferanser. Godteri er heller ikke noe som er så lett å få inn i huset vårt.
Vi er veldig glad i å poppe popcorn med kokosfett. Det er jo godt innenfor, vil jeg si. Det er veldig enkelt, rene råvarer. Og så har jeg jo en 20-åring og en 18-åring som er i en periode av livet hvor de selvfølgelig skal få velge noen matvarer selv. Dere vet jo alt om det. Man kan ikke vinne alle slag alltid, men jeg tror hvis basen ligger der, så kommer de tilbake til noe av det de har opp.
hjemme
Jeg har sett at du har gitt masse, servert masse proteiner, og at barna dine, særlig han eldste, har begynt å trene mye. Han er opptatt av en god balanse der, og får nok proteiner i kostholdet sitt. Men Kamil Leder er jo også en veldig hyggelig liten landhandel ute på Nesodden. Kan du finne leverpost der, for eksempel? Ja, altså Nesodden er jo et litt pussig sted. Det finnes jo ingen delikatesseforretninger eller fiskehandel som kan gjøre hjertet mitt litt vondt.
Men det er små lokale bønner som selger egg, det er jo sånn rekoring hvor man kan kjøpe det ene og det andre, og så i Drøbbak som er 20 minutter fra der jeg bor, så er det noen fantastiske gårer med lokalproduserte grønnsaker og andre øko-favoritter. Ja.
Og det gjør hjertet mitt godt. Fortell om hønene dine, for det har du mange av. Og du har de fineste eggene, altså det som du nesten ikke kan spise de, for det er jo bare pasteller og nydelige fager. Altså når jeg står og lagde meg en omelett i går, så ser jeg på plommen, og så blir jeg deprimert. Fordi jeg hadde høner da jeg var åtte år. Vi avsluttet hønseholdet i sommer. Rett og slett fordi hver eneste sommer, nå skal vi være i Frankrike.
Man må tenke dyrevelferd når man har mange høner, og jeg synes det var vanskelig å få noen til å passe hønene våre godt i fire uker. Så vi har avsluttet høner, og det gjør litt vondt. Fordi det å ha pastellfarve, det vakre egg, og alle matresser kan man jo levere til hønene. Det er et stort savn, men litt deilig også å ikke ta ut all møkka.
i helgene og bruke tid på det. For jeg kan love deg, barna, interessen varer til et visst sted, og så er den interessen over. Jeg synes det var et godt valg, for når man ikke er hjemme og kan passe på det, så skal man faktisk ikke ha dyr. Så det støtter jeg deg skikkelig på, Camilla. Og som du sa, du har mange bønner og sånne ting du kan kjøpe, sikkert vel så gode egger der ute.
Men du lever jo en drøm der ute på denne halvøyen med sjø og nydelige haver, og du er jo altså en inspirasjon når det kommer til blomster og havedyrkning.
Jeg elsker å se bildene dine. Du må fortelle om dette havedrømmen din. I mitt neste liv må det bli gartner, blomsterdekoratør, et eller annet i den sjangeren der. Men jeg vil jo si at når dere to er på trening og blir sterkere og sterkere ...
Da står jeg på hodet i et eller annet bedd og graver. Det er selvfølgelig mye helse i det. Jeg blir ikke utpreget sterk av det, så dere må få komme med noen tips der. Men jeg har den største gleden av å skape blomster som jeg kan både se på ute i min egen hage, men klippe inn og lage bukett.
Jeg vil si at nå er jeg på vei inn i en liten mini-depresjon, nå som hagesesongen er over, og jeg starter nå planlegging av neste år. Jeg trekker nesten pusten på at vi nå skal gå inn i vinterlandskapet, men det får jeg bare overleve.
Men hva gjør du da med den haven når du er i Frankrike hele sommeren, Camilla? Hvordan klarer den å overleve uten deg? Det er som all god trening og godt kosthold. Man legger et grunnlag. Og hagen min er jo nå blitt snart 21 år gammel. Jeg har vandringsanlegg. Det er veldig viktig.
Alt som lever må ha vann. Samtidig så gjør jeg et enormt arbeid tidlig vår fra rundt påsketider med masse kukompost og legger basen, klipper, alt. Så
hagen klarer seg helt ok uten meg, men klarer jeg meg uten hagen? Og det er mye jobb når man kommer hjem og klipper og rydder. Jeg har laget en hage som man ikke forlater, for å si det sånn. Vi må ta en liten tur innom Lilland, din kjære mamma, som også har en vakker hage. For Camilla, den inspirasjonen til å skape og til å sette fingrene i jorden, til å dyrke og se hva som kommer opp, og ikke minst da planlegge
hvordan fargekoloritten skal se ut, har Lillan hatt en liten innvirkning der? Det er jo ingen tvil om at når man vokser opp med en mor som er estetiker og veldig glad i blomster, så har det i hvert fall smittet av på meg. Da vi vokste opp på 70-tallet, og mine foreldre hadde veldig lite penger, de var studenter begge to, og
Og det var alltid en eller annen bråstans på en motorvei, fordi moren min hadde sett noe i en grøftekant som vi skulle ha med oss hjem. Og det driver jeg med ennå. Jeg har alltid en saks tilgjengelig. Det er viktig, for det finnes alltid noe som kan kuttes og tas med hjemme.
Jeg lærte veldig tidlig at å gjøre det vakkert rundt seg og ha det hyggelig, at øyet kan hvile på noe godt, det handler ikke om penger. Det handler rett og slett om estetikk og harmoni.
Så det er jeg glad for at jeg har fått med meg i livet. Og der må jeg nok en gang si, for i introduksjonen så fortalte jeg jo om hvor enkelt det er for meg å ha en veninne som deg. For det er for oss min inspirasjon. Og du har lært meg å gå på mosejakt på høsten, så vi kan lage juledekorasjoner. Man kan bruke kjell når man dekorerer bord. Man kan finne fine steiner og pinner og knytte på en liten tau.
For det handler faktisk ikke alltid om det å ha god økonomi, men det å ha øynene med seg. Ja, virkelig. Og nå er jeg jo begynt på mosejakt. Så når jeg er ute og kjører nå, så er jeg på sånn, ikke når jeg selv kjører bil, da ser jeg på veien, men når min mann kjører og jeg sitter, så merker jeg meg hvor den veldig pene mosen er. Altså den virkelig grønne, flate mosen. Og nå er det perfekt.
å gå ut og hente mose og da bruker jeg ikke handsker for den mosen har jeg lyst til å grave neglene under og bli ordentlig brun og full av jord og kjenne på det våte elementet og det gir meg så mye glede ut og hente mose Kan du ikke forklare til lytterne for jeg vet jo dette har lært av deg hva skal man gjøre når man får denne mosen å bruke det elementet og dekorere med
Hva er det man ikke bruker mose til? Jeg har en mosegal mamma, hun lager julevindere full av mose hvert eneste år. Jeg bruker mose og pakker rundt gladioler og alt som vi kjøper av juleplanter. Jeg bruker det i brett med lys eller kubbelys. Jeg bruker det også, noe jeg synes er veldig pent, det er hvis man har potter utenfor huset sitt,
og nå får man jo beskjed om at man skal ta bort sommerplantene og fjerne jorden. Da velger jeg ut noen potter hvor jeg beholder jorden, for den vil jo da fryse, den skal jo ut uansett til våren, og så
klerer jeg toppene med mose. Det synes jeg er veldig fint. Gjennom vinteren går jeg og børster bort snøen. Men nå er det blitt så snøfattig i vinteren at det å kunne pynte ute, det synes jeg er veldig koselig. Så ser jeg ikke bare på brun jord, men litt grønne mose.
Ja, vi er guttemøter, alle oss tre som sitter rundt bordet her faktisk. Og la oss gå litt inn på familie, Camilla. For nok en gang der så hadde jeg måtte ha keisersnitt, fordi minsemannen satt med setet ned ganske tidlig, og der bestemte han seg for å sitte.
Da var du en kjempe mentor for meg. Du gikk meg gjennom alle detaljene rundt et keisersnitt. Det var jo riktig nok planlagt. Men du har jo også hatt en del utfordringer med fødseler, og du har vært veldig flink til å dele. Kan ikke du fortelle litt din opplevelse? Da tror jeg vi trenger en hel sesong for å ta mine fødselshistorier. Jeg har da tre gutter, to såkalte naturlige fødseler, og et keisersnitt.
Jeg gikk inn i det å skulle føde med en setning i hodet, og det var at jeg var en fødekvinne. Jeg hadde en sånn ufattelig idé om at jeg var en fødekvinne. Jeg ville selvfølgelig på ABC, fordi det er der fødekvinner er, og det gikk ikke helt etter boken. Jeg har jo måttet innse at jeg er overhovedet ikke en fødekvinne, men
Vevet mitt virer seg ikke ut slik som det gjør hos de fleste.
Jeg endte opp med første fødsel. Jeg var helt sikker på at jeg skulle dø. Det var kjempedramatisk. Pasientskadeerstatning. Hvis det sitter noen og lytter nå som er gravide, så skal ikke jeg gå i detalj. Men jeg endte opp med en enorm stor fødselsskade. Det ble selvfølgelig forlengs, baklengs og sidelengs etterpå.
Dette gikk til infeksjon i, og det ble veldig alvorlig. Tre måneder etter at jeg hadde født, mistet jeg nesten to liter blod uten blodoverføring. Du kan bare tenke deg hvor lang tid det tar å bygge seg opp etter det.
så måtte jeg ha en plastisk operasjon. Og det var noe jeg måtte kjempe for selv. Fordi mange vil jo, de er sånn, ja, ja, du kan jo bare vente til du har fått alle barna dine. Men for meg så var det ikke noe alternativ når hele underlivet og alt er total ruptur.
så var det ikke noe alternativ. Jeg kom aldri til å noen gang ha sex eller noen ting hvis ikke dette ble reparert. Og det var ganske traumatisk, fordi inni hodet mitt så tenkte jeg at man skal jo bare sy meg sammen, alt som har gått fra hverandre, som de hadde jo sydd, men som hadde da gått opp igjen.
Men man må jo selvfølgelig ha nye sårflater når man skal sy. Så det å ligge uten narkose, for det vil jeg jo ikke ha. Jeg hadde jo nyfødt baby. Å høre sånn, nå skjærer vi. Og underlivet ditt allerede har vært gjennom Ragnarokk.
Og du kjenner blod mellom bena. Det var veldig tøft psykisk. Men nå skal det sies at det meste kan repareres. Jeg var veldig heldig. Fantastisk plastisk kirurgi på Rikshospitalet. Når det var reparert, var det noe som skulle leges. Det tar litt tid, for det tar etter fødsel et år før alle hormoner faller på plass.
Jeg satt igjen med stort sjokk, psykisk traume. Jeg husker at jeg kunne stå i dusjen, og jeg kunne ikke flytte hånden lenger ned enn min egen navvel. Underlivet mitt var nå bare forbundet med enorm smerte. Da har de på Rikshospitalet en vulvaklinikk.
Der gikk jeg i en form for samtaleterapi. Det var kjempefint og veldig viktig, og fikk masse hjelp. Men så ble jeg gravid en gang til. Det er rart hvordan dette kan skje. Da trodde jeg det hadde gått to år mellom de to gutta.
Jeg trodde jeg var helt ferdig med den fødselshistorien, og kjente at det var jeg jo ikke. Altså, jeg var jo fysisk kvalm av å se andre gravide, og jeg ble jo i hvert fall veldig, veldig, veldig redd at jeg skulle oppleve noe så vondt en gang til, for det holder egentlig å få barn. Det er tøft nok i seg selv. Så da fikk jeg spesialoppfølging på Rikshospitalet, og jeg ønsket å føde en gang til. Og det er det mange som har spurt meg om hvorfor det,
Vil du føde når du har opplevd noe så traumatisk? For meg var det en måte å ta tilbake kontrollen over noe som var helt ut av kontroll, mentalt. Så forsket jeg litt på hvordan jeg skulle kunne ha kontroll i en situasjon som hadde utløst så mye sjokk og traume.
Da gikk jeg inn i det som en toppidrettsutøver. Jeg drev mental trening på det jeg tenkte kom til å bli det vondeste for meg under fødselen. Ikke vondest i smerte, men rent psykisk. Det var utdrivningsfasen. Alt gikk helt ut av kontroll.
Så jeg lå i ni måneder hver kveld og så for meg hvordan dette barnet skulle gli ut av meg som en fisk eller katt, eller hva man skal si, uten smerte, uten dramatikk. Og jeg så for meg det om og om og om igjen. Og det var sterkt, for jeg kan si at
Jeg hadde selvfølgelig tre jordmødre, og alle var kaldt inn i forhold til blødninger og alt som hadde skjedd. Men jeg husker at jeg lå og tittet ut av vinduet, og det snødde. Dette var i marsj, og jeg kjente ingen form for smerte. Jeg hadde jo ikke noe bedøvelse, fordi det var ingen på vakt som kunne gjøre det. Det hadde vært kjempesmerte opp til denne utrivningsfasen. Jeg har nå null smerte.
Jeg titter ut av vinduet, og jeg ler og snakker, og dette barnet bare glir ut av meg. Det var så sterkt. Men så er det tilbake til dette vevet mitt, som ikke er helt samarbeidsvillig. Selv med tre jordmødre som stod og dyttet og trykket inn og ut og inn, så endte jeg opp med en plastisk operasjon til. Så
Underlivet mitt er sydd veldig, veldig mye. Det vil naturligvis bli noe arve. Det blir jo fint nok, og det har jo alle funksjoner, men det har jo gitt noen...
Jeg er veldig glad i underlivet mitt, og jeg setter veldig pris på det, og jeg er villig til å gjøre en del for underlivet mitt, for at det skal ha det bra. Det er helse som jeg virkelig passer på, fordi jeg vet hvordan det har vært når det ikke har vært bra. Og jeg oppfordrer bare alle kvinner ...
etter fødsel, som har fødselskader og som skammer seg eller slutter å trene fordi det kommer ut lyd når du får tomrom ting er annerledes og jeg husker at jeg gikk ut i hagen og tenkte at jeg hadde med meg et orkester altså alle blåsinstrumentene når jeg bøyde meg ned og opp og det er jo selvfølgelig
når man går på trening. Fordi man vil jo ikke at noen skal tro at du står og promper. Og lyd ut av underlivet er jo helt normalt, det vet jo dere. Men
Men jeg blir lei meg når jeg skjønner at kvinner går med fødselsskader og ikke får hjelp. Da blir jeg skikkelig lei meg, og derfor tenker jeg det er et tabu som vi må snakke om. Det er enormt viktig at vi normaliserer det som er så traumatisk for oss, at vi snakker om det. Dette med trening også, vi er jo så vant til hele tiden. Vi hadde en sexekspert forrige uke på podcasten som snakket om
At vi trener hele kroppen, vi trener det mentale, vi jobber med kostholdet vårt, men underlivet og den vulvaterapien du hadde, det må få fokus også, helt klart. Men hva gjør du nå da? Hvis vi skal bevege oss videre til en litt mer leken del av det, så har jo Rudolf Kjær nå lansert en liten sånn morsom, ja, skal man si, seksleketøyserie. Ja, altså, Rudolf Kjær,
Care er jo et veldig godt navn, fordi det å ta vare på seg selv. En ting er at du kan smøre huden din, du kan lese gode bøker, være sammen med gode venner, trene, alt det som gjør oss godt.
Så har vi tenkt at det siste i forhold til det å se godt ut, det er jo selvfølgelig også å ta vare på sin seksuelle velvære, og om du har partner eller ikke har partner.
Og det har jo vært litt, eller jeg er jo en voksen dame, sånn som dere, heldigvis, og jeg har tenkt bare sånn, ei, sexlekkert er helt uaktuelt, jeg ville aldri sett den veien, og masse fordommer og ideer om hva det er, og det er stygt, og det er ditt, og det er ikke for meg, og jeg er jo gift, og ja, i det hele tatt.
Men når vi utvikler veldig vakre, estetiske, jeg har med gavetider forresten, vibrators som bare ligger godt i hånden og kan ligge på kjøkkenbenken når svigemor kommer og ingen tenker over det, da synes jeg verden har gått videre. Og det er jo veldig mye god helse der.
i en god orgasme, eller bare gjøre, ta seg tid til å gjøre noe godt for seg selv. Og man kan jo bruke det med partner, uten partner. Og jeg elsket episoden deres. Alle må høre på den episoden. Det er så godt at vi som kvinner nå kan snakke om seksualitet uten å rødme eller bli flau. Det er jo bare en del av det å ta godt vare på seg selv.
Og den ene av disse, du har ikke sett de enda selv, men jeg vet at du har de da, og har de med her i vesken til oss. Den ene skal jo da rett og slett jobbe med muskelstimulering under livet, og det er jo veldig fint å få trent. Ja, det er tre utrolig vakre vekter som du starter med, og da er det viktig at man starter med lett.
Det vet jo dere. Først, og så jobber man seg opp til hva man klarer å holde av vekt inne. Og det å trene bekkenmuskulaturen, det vet jeg alt om, fordi jeg hadde ikke sjans til å holde på urin etter min første fødsel. Og klarte å lete opp en fysioterapeut som var spesialist på bekkenbunnen. Og hun målte innvendig trykket. Dette er veldig mange år siden. Ja, det er typ 20 år siden. Hahaha.
Og så at jeg trengte trening, og jeg gikk i gruppetrening en gang i uken hvor vi trente sammen. Det var veldig motiverende, og så trente vi hjemme. Og så kunne hun senere måle faktisk de resultatene av den bekkenbunnstreningen.
Det var spennende, og det fikk jeg veldig gode resultater av. Disse nye produktene, både den vibratoren og disse vektene, er det sånn som folk får kjøpt på nett? Eller hvordan får man tak i det? For det er sikkert veldig mange som er interessert i dette nå, Camilla. Alt kan kjøpes! Vi har en nettside som også opererer i Norge, som man kan kjøpe uten tolv. Man må bare huske å velge norske kroner.
Da kan man kjøpe både vektene, og man kan kjøpe den vakreste vibratoren. Den må bare bo ved siden av sengen eller nattbordet. Jeg reiste fra København med hele kofferten full av vibratorer og disse vektene. Jeg tenkte, hva er det?
tenker disse vaktene eller tollerne, eller hva du skal kalle det, når min koffert skler gjennom og jeg innbiller meg at jeg fikk et litt ekstra smil.
Nå har kofferten min kommet på andre siden, men da sto jeg rak i ryggen og tenkte «Yes, I need them all!» Det var veldig, veldig kult, og det er jeg helt sikker på at du står så støtt i det. Jeg beundrer deg for sånn som du deler dette her, og på en sånn naturlig og flott måte, hvor du har fortalt historien din. Tusen, tusen takk. Apropos reiser, du reiser jo veldig mye.
Og hvordan får du det til med familie, hvile, alt liksom, ja, rytmen? Hvordan gjør du dette? Ja, jeg er en del på flyplasser og i fly og flytter på meg. Og da jeg begynte å reise, så kjente jeg at det var veldig, veldig stressende. Og det var såpass stressende at jeg rett og slett
Det gjorde vondt. Jeg har en episode i Madrid hvor jeg satt og gråt inne på et flytoalett fordi jeg var så stresset.
lastet ned febrilsk en avslappningsapp og var rett og slett helt sånn utenfor. Og etter den episoden så bestemte jeg meg for at hvis jeg skal ha en jobb
å reise, så må jeg finne en måte å ha det godt på på flyplass, som er en veldig krevende, støyende sted å oppholde seg, som kan jo få alle til å få puls. Og så blir du dyttet inn i dette flyet, hvor du skal sitte i en time eller to eller tre eller fire, og hvordan skulle jeg ha hvilepuls der?
Og det har jeg jobbet aktivt med. Og jeg må jo bare si at nå synes jeg det er mer avslappende å dra til Gardermoen enn å ta trikken i Oslo. Men jeg tar noen bevisste valg på hvordan jeg ønsker at det skal påvirke meg. Podcast på øret, det gjør meg veldig godt. Og så later jeg som at når jeg sitter inne i flyet,
Da kan ingen forstyrre meg, og jeg har alene tid, og det er en gave jeg gir til meg selv. Så da er vi inne på mindsetet, hvordan man selv enten velger at dette gir meg noe, eller det tar noe fra meg.
Ja, og der har vi jo all makt i hele verden selv, og det er det som er så godt med å bli litt eldre, at man kan se mønstre, man kan kjenne på kroppen hva man liker, ikke liker, og så kan man gjøre bevisste valg og kjenne at man tar kontroll over en gitt situasjon.
Det høres helt fint ut, og ofte når vi flyr da så prøver vi egentlig å faste, for vi orker ikke spise den fly-maten, men jeg er sikker på at du smører deg og lager noen veldig gode matpakker.
Jeg spiser ikke på fly jeg heller. Det lærte jeg for mange, mange år siden mens jeg var i en sånn raw food-periode, at flymat, det holder man seg langt unna, og heller kanskje ikke sitter og stapper masse i munnen. Jeg synes at det er helt ok å ha med seg vann eller noe annet. Ja, vann er vel det man egentlig kan nyte.
og så ta det som en faste å være på fly. Du Camilla, vi må snakke litt om hud og hudhelse når vi først har deg på den glødende, kjarmerende, flotte Camilla her. Hva gjør vi nå når vi kommer inn i høsten og inn i markedet og huden vår blir tørrere og den blir blekere? Har du noen gode triks i boken? Når du sier blekere, så tar jeg det som et hint. Hahaha!
Fordi selvfølgelig å ta vare på huden sin, og ha god hudhelse, og tenke at nå som det blir høst, så tar vi automatisk på en lue, et skjerf,
en ekstra jakke, og det er jo det samme huden trenger. Trenger litt ekstra love and care, og vi er jo tre kvinner i vår beste alder. Huden vår mister jo en del hormoner, som gjør at vi får litt tynnere hud. Huden kan bli mer sensibel, det er mindre østrogenreseptorer i huden. Så det å kanskje legge til en ordentlig, ren, god økologisk olje,
Da er det veldig stor forskjell på oljer. Alle oljer har forskjellig molekylær oppbygging, så olivenolje er fantastisk å spise, men ikke på huden. Så finn en olje som passer til din hud, og tenk beskyttelse når det blir veldig kaldt og vind. Er man mye ute, så trenger den nordiske huden kanskje også en kullekrem.
Jeg dropper solkrem fra nå av. Jeg vil ha alt av D-vitamin som jeg kan suge inn. Det er jo litt som å banne i kjerka i min bransje, hvor alle skal bruke solkrem 12 måneder i året.
Det har ikke jeg lyst til å være en del av. Høst og vinter i Norge, da tar jeg all solen jeg kan få gjennom huden. Det er viktig for D-vitamin opptaket mitt. Når solen og våren og UV-strålene øker, så starter jeg med beskyttelse. Men det er lov å tenke selv og være litt
smart. Jeg vil bare si til alle som lytter på podcasten nå at vi er jo selvfølgelig gode veninner med Camilla, men vi er ikke sponsors av Rudolph Carey, vi kjøper faktisk en del av produktene, og jeg har investert i en selvbruningskrem, som det heter på 90-tallet i alle fall. Et sånn foam som jeg bruker, og den gir så jevn og fin farge. Den kjøpte jeg vel kanskje i januar, begynner å bli et år gammel, men der står 12 måneder på emballasjen
Dette virker så bra. Er det sunt for huden? Ja. En selvbruner går inn og farver tørre, døde hudceller. Hint of Summer, som selvbruneren til Rudolf Kjær heter, den finnes i tre varianter og er prisvinnende. Det er vel vårt mest solgte produkt.
Og gjennom et sukkemolekyl som heter DHA, så får man denne kunstige fargen. Og den varer cirka i tre dager, og huden piles jo av og fornyer seg. Så kan man påføre igjen. I riktige mengder, man vil helst ikke ha DHA over 10%. Det er blitt forbudt i Europa. Det er ikke forbudt i USA. Så det kan man jo være litt opps på hvis man reiser...
over Atlanterhavet. Hvis det er veldig intensivt dårlig farge, så kan det være litt høyt. Men i lave konsentrasjoner er det helt ufarlig. Det gir jo god mental helse å se seg selv i speilet og ikke være helt lik. Så en til to dråper ...
i ansiktskremen din. Det får hvertfall meg gjennom vinteren, mens jeg gleder meg til å plante i hagen. Ja, det høres jo veldig greit ut, og igjen, det er rude of care, det er bare å kjøre på med disse små dråpene. Og du, har du begynt å bruke det allerede? For du har veldig fin glød i huden nå, Camilla. Ja.
Ja, nå er det kanskje noen uker siden jeg har brukt det, men jeg var så heldig å være en uke i Frankrike i slutten av september. Så jeg tror det henger litt igjen, men det er noe jeg bruker hele året. Kult, det må vi teste ut vi også. Men du Camilla, vi må snakke litt om overganger. Vi er kvinner overganger.
Og igjen så har du da påvirket oss til denne kjempefine gynekologen som vi har hatt flere ganger på podcasten, Helena Enger. Igjen her med deg, og det er vi veldig glad for.
Og så er det jo dette med hormonterapi. Hun er jo veldig god på dette med bioidentiske hormoner, og jobber jo dypt og indelig med hver og en av oss når det gjelder dette. Hva har det vært dine erfaringer her? Jeg vil jo si at det er jo kvinnen i mitt liv. Hvis jeg kunne hatt en plakat hjemme i stua mi, så hadde det vært av henne.
Jeg synes hun har et så sunt utgangspunkt i hvordan hun ser på symptomer i periomenopause og menopause. Jeg kan bare dele en litt trist historie. Da jeg var rundt 42, merket jeg at noe var litt off. Da var det ingen som snakket om overgangsalder, eller sånn som det har løftet opp de siste årene nesten bare.
Så jeg tenkte at det var noe galt med meg, fordi jeg hadde ikke lyst på sex. Jeg tenkte at her er det noe alvorlig galt. Så tok jeg mote til meg og gikk til gynekologen min. Kjempedyktig gynekolog. Etter vanlig underskjøl, sa jeg «Du, jeg er ikke kåt lenger». Det er et problem. Jeg var så tøff som satt der og sa det.
Og jeg sa, jeg har verdens deiligste mann, og jeg har lyst til å ha lyst, men det er ikke en cell i kroppen min som har lyst. Og da tok hun fram en gul post-it-lapp, og så skrev hun mobilnummeret til en seksolog.
Det var så skamfullt, og jeg tenkte at det var noe galt med meg. Jeg fikk bekreftet det, at her var det noe galt. Men samtidig kjente jeg at jeg ikke trengte en seksolog. Det er jo ikke der problemet ligger. Det ligger ikke i hodet mitt. Det er kroppen min som ikke er kroppen min. Og jeg vil ha lyst til å være kåt. Så jeg kastet den gule lappen,
Og så gikk det noen år hvor jeg kjente at dette her er jo helt merkelig. Man blir mer og mer premunstrelt, man blir rarere og rarere. Til slutt synes jeg at jeg ikke sover like godt, og jeg er jo et sovebarn, som Monika vet. Jeg elsker å sove. Og da søkte jeg etter Helena og fant henne. Og da ble jeg tatt på alvor.
Det å bli tatt på alvor, at noen ser på symptomer, og ikke bare titter inn i deg og sier «Her kan det produseres flere egg», eller «Her er det». Det å bli tatt på alvor, og at jeg kunne si «Jeg vil bli kåt». Hun sier «Det kan jeg lett ordne». Det er det letteste. Hun skrev ut «Testogel»,
Og forklarte meg hvordan jeg skulle bruke den. Det skal selvfølgelig ta blodprøver før. Og jeg så jo at jeg hadde lave verdier. Og så vet jo dere hva er normale verdier. Og jeg har tenkt alltid at jeg har hatt et høyt testosteronnivå. Men det vet jeg jo ikke, for det har jeg aldri testet før. Og fikk denne skjeljen. Jeg synes det er bare en fest. Jeg kommer aldri til å slutte på den testosteronen.
Senere synes jeg symptomene ballet på seg, og jeg fikk bioidentisk østrogen og progesteron.
Og jeg vil bare si at for alle så er det litt individuelt hvordan denne reisen er, hva man skal ha, så det som er riktig for meg er jo ikke nødvendigvis riktig for en annen kvinne. Så det å kunne gå til en dyktig lege eller da en dyktig gynkolog som er villig til å se på symptomer og ta det på alvor, det er jo ikke noe som er riktig for en annen kvinne.
Det gjør hele forskjellen. Tusen takk for at du både delte og lærte oss om Helena Enger, som har blitt vår gynekolog også. Jeg er kjempefornøyd med akkurat det samme som du bruker. Nå har jeg tatt en liten pause fra testogel, for jeg følte at jeg fikk litt mye hår i ansiktet. Gjorde du også det?
Nei, jeg har ikke fått, jeg får jo litt hår på innsiden av lårene hvor du smører den, det gjør meg ingen verdensning, for jeg har mye hår på bena. Jeg har mye hår på hodet også, for den saks skyld. Men jeg trenger ikke, og jeg har liksom funnet en ganske lav dose som fungerer for meg. Så jeg har ingen bivirkninger annet enn at jeg kjenner meg som meg selv. Og det trenger jeg at alle kvinner midt i livet skal få lov til.
Ja, så vi snakket litt om overgangsalder, men dette med overganger generelt, det er jo noe vi går gjennom hele livet. Og nå er jo du snart, eller du er faktisk der også, at noen barn flytter ut, og det skjer endringer, og jobben din har blitt endret til europeisk ansvar, så du må reise mer. Hvordan håndterer du overganger? Det var et stort spørsmål.
Jeg studerte en gang i tiden sosialantropologi, hvor man leser mye om overgangsritualer og overganger i livet. Jeg er vel en type som ønsker å feire overganger, og jeg har jo begynt å fortelle alle som vil høre eller ikke at jeg skal feire med en fest overganger.
når jeg offisielt er i overgangsalder. For jeg går faktisk og gleder meg til at kapittlet er over, sånn offisielt. Og jeg hadde en venninne som sa her om dagen, da burde du servere Bloody Mary. Og det synes jeg var en kjempegod idé. Jeg liker å feire, og jeg liker å sette lys på overganger. Det er viktig for meg.
Nydelig. Hva tenker du at du er takknemlig for, akkurat sånn som du har det nå? Jeg er aller, aller mest takknemlig for god helse.
Det tenker jeg på hver eneste dag, og det tror jeg var noe som hovedsakelig kom etter den dramatiske fødselen min, hvor jeg hverken kunne gå eller sitte eller løfte en arm, og var veldig syk veldig lenge. Hvor det å kunne gå rundt huset var en milepel, og gå opp til bilen. Så det er noe jeg har tatt med meg,
At jeg gleder meg over å kunne løpe i en trapp. Alle ledd beveger seg, og jeg er bare veldig glad for helse, for meg selv og barna og mannen min.
Da er jeg spesielt glad for at vi har gjort en avsalg, at du skal begynne å trene på Core Balance med oss, så nå forplikter jeg dette. Men du, ikke helt på slutten da, men på slutten av slutten da, så må vi komme litt innom dette og følge drømmene sine, for du har tatt hele familien din og seilt, du har vært på jordomseiling i et helt år med din mann,
Det du pleier å si, altså dette var min manns drøm, men jeg måtte gjøre den til min egen. Hvordan var det året når du ser i perspektiv, og når vi snakker om dette med takknemmelig for, er dette noe du fremdeles bærer på? Husker du det? Jeg tror ikke det går en dag uten at jeg tenker på det året og valgene vi tok sammen.
Jeg dro faktisk uten telefon. Jeg hadde ikke simkort. Jeg hadde koblet ut e-post. Dette er i 2015. For meg var det viktig at når vi som familie skulle ta et helt år fri, og vi hadde spart og spart penger for å få det til økonomisk,
så ønsket ikke jeg støy fra nyheter eller familie for den saks skyld, å bli ringt opp av trivielle ting. Jeg ønsket å være veldig tett på min egen familie, og være veldig til stede og oppleve hver eneste dag på den reisen. Og man er jo ute hele tiden. Og det å ha vært ute hver dag et helt år, og forholde seg til natur,
nye steder. Jeg har vært så langt utenfor komfortzonen min, som jeg noen gang tror jeg kommer til å bli, og lært veldig mye om meg selv, og samtidig kjent at ...
Vi som familie har et livssukkertøy, vil jeg kalle det, som vi kan ta fram og suge på når vi trenger å kjenne på noe litt godt eller trygt, for det var helt unikt. Ja, jeg husker faktisk, det var vel en av de første gangene jeg møtte deg, Camilla, da var det rett før du skulle ut på den store reisen. Jeg tenkte bare, Gud, så heldig, og jeg tenkte på akkurat det du snakket om, å være ute hele tiden.
Men du har jo da vært på øyer og steder over hele verden. Men hva om du hadde strandet på en av disse øyene? Hva er tre ting du hadde tatt på deg der? Det er veldig morsomt, fordi jeg liker jo ikke sand.
Jeg får jo totalt forbi av sand. Jeg synes sand er noe av det ekkleste som finnes. Du kan tenke deg hvordan jeg hadde det i Karibien. Det er sand absolutt overalt. Når du er en ekte seiler, du vil ikke ha sand i båten. Jeg har nok vokst opp med en far som heller ikke synes at sand i båt er noe særlig. Monika, har ikke du prøvd å spise lunsj med meg på spøkken?
på stranden en gang? Jo, altså, jeg bare ler, for jeg elsker jo sand. Altså, kan jeg få din sand fra dine tær på mine? Altså, jeg vil bare ha mest mulig sand.
Jeg er på helt forbi. Så jeg vil ikke tatt med meg sand. Skjell, for å si det sånn, den båten veide hvertfall 100 kilo ekstra av vakre skjell. Men det er mer stillheten. Jeg er veldig glad i stillhet. Jeg er et hypersosialt menneske. Elsker å være sammen med andre mennesker.
Og jeg lade batterier med stillhet. Så det beste jeg kan gjøre for meg selv når jeg er sliten, det er å være alene, å være ute, være i natur og ha det stille. Så jeg går aldri for eksempel tur med mobiltelefon. Det er helt no-no for meg. Så det ser aldri ut som jeg har gått et eneste skritt, faktisk. Nei, men du Camilla, dette har vært en...
Fantastisk girl talk. Du er jo skikkelig biohacker, og hva du kan og hva du deler er så utrolig inspirerende. Det har vært, jeg må bare si, tusen, tusen takk. Å, det er jeg som skal takke. Jeg har sittet her og pratet om meg selv. Det er jo terapi i seg selv, vil jeg si. Tusen takk.
Jeg må bare tulle litt helt på slutten. Det kan jo hende du hadde tatt med deg den fitnessvagina-treneren til Brutal Care på denne tøyen. Du, vet du hva? Hadde jeg visst om det da, hvor fantastisk deilig og avslappende det er, det er jeg helt enig i. Den hadde jeg hatt med. Ja, da får vi bare...
Alle sammen, tusen takk for at du kom på podcasten. Vi skal nå få et lite sånn kit. Aleste, er du spent? Jeg gleder meg skikkelig. Så vi skal få et lite kit her og se hvordan dette funker. Kanskje vi blir enda mer spennende der nede. Men tusen takk for at du kom, og vi alle tre er bare så glad for at du er her, Camilla. Og da må vi si... Happy biohacking!
Altid tilbud på noe godt.
Hilsen oss i spar.