Hei og velkommen skal du være til Landbrukspodden fra Norges bondelag. Dette er podcasten for deg som er opptatt av norsk landbruk og som lurer på hva som rør seg i næringen vår. Mitt navn er Kevin Karlsen Nornes, og til vanlig så jobber jeg i avdelingen kommunikasjon, medlem og organisasjon her i bondelaget.
Vi er i slutten av juni, og vi har nettopp hatt årsmøte i Norges bondelag. Blant hendelsene som skjer der er blant annet valg av hvem som skal sitte i styret i bondelaget. Og to av de som er valgt inn, de er gjester hos meg i dag. Velkommen styremedlem Trond Bjørkås. Takk, takk. Og også første varemedlem Even Skårberg-Årnes. Velkommen skal du også være. Takk skal du ha.
Kan du starte litt, Trond? Kan ikke du presentere deg selv blant annet bosted, produksjon og litt hva som skjer i sommer? Ja, jeg er Trond Bjørskås fra Nordland. Forutspilslandet Sør-Nordland er møtt på Helgeland, så det er møtt i landet. Der driver de med storfø til slakt, kjøper en kalv og fôrer opp og slakter, og så produserer jeg grofôr på knappt tusen mål til de.
I sommer er det jo selvfølgelig det jordiske og gårdskrefter går sin gang og får tid til det innimellom. Også er det jo forskjellige ting som må takkes tak i, blant annet gjennom månedaget med oppdrag som vi får der, for å si det sånn. Er det noe spesielt med Nordland du vil sjekke frem? Det er jo langt. Det meste av landet er jo nord. Så det er jo langt, lange avstander. Også har vi jo en negativ utvikling i Nord-Norge med
færre og færre bruk, mer og mer av alt som går til dreft, som gjør at vi har litt ekstra utfordringer da enn kanskje i resten av landet. Og hvordan tenker du vi skal på en måte møte de utfordringene? Vi må jo få ta tak i de. Hvis vi ikke greier å snu denne utviklingen nå, så tror jeg nok fort at vi må slutte å si at vi har et landbruk i hele landet, for det går såpass fort...
til lenger når du kommer. Det er en nedlengingsbane. Det begynner å bli kommuner snart uten landbruk i hele tatt. Og du har jo vært fylkesleder før for Nordland Bondelag, og Lise Skreddernes i Finnmark har jo sagt to trykk på den røde ektappen, du forstår det jo. Ja, absolutt. Og vi så jo noe her i går, mandag, der vi er ute og...
og fyret på et fakkel før industrien ledde. Når det blir færre og færre bønder, og det blir mindre og mindre volym, så sliter industrien veldig. Strukturen i Nord-Norge er lagt opp slik at det er maksimal avstand mellom slakteriene og meieriene. Så det kan ikke bli færre. Når volymet blir så lite, at de slakter bare noen få dager i vekken,
for eksempel, eller tapper bare noen få dager i vekken, så blir det altså noen økonomi i det her, at der er vi nødt til å få til noe for å hjelpe dem videre over kneket. Det er jo utfordringer i Nord-Norge, og Even, du skal du få lov å presentere deg selv, vær så god. Takk, Even Skårberg-Gårdnes, heter jeg, jeg bor på Kvarv i Telmark, driver med frukt, epler og moreller. Det er liksom produksjonen min da, så litt annen gaten det Trond driver med. Ja.
Men hvorfor på en måte har du mye å bidra med inn i styret i Norges Månedag? Ja, det på siden stør jo litt å se da, men jeg håper jo at jeg kan ha litt andre innfallsvinkler og noen perspektiver fra frukt- og grønt sida som kan være fine å bringe til torks inn i styrerommet, og som kanskje kan supplere og nyansere bildet på diskusjonene litt da. Ja.
Det er jo egentlig litt mitt neste spørsmål, for dere har jo egentlig to ganske forskjellige utgangspunkter når det gjelder fartstid i bondelaget. Hva tenker dere er styrken i det?
For mine, som er fersk, jeg har aldri hatt verv, eller det vil si jeg sitter i valgnenda i Saudonies bondelag, men munntaket det så har jeg aldri hatt noen verv i bondelaget tidligere. Det gjør jo at jeg kommer inn og kjenner ikke gamle diskusjoner like godt som de som har vært med lenge. Kanskje jeg
stiller dumme spørsmål som gjør at erfarne fjellfolk himler med øya og tenker at dette burde den visst, men kanskje er det lurt allikevel at noen stiller dumme spørsmål som gjør at den kanskje går et steg tilbake i trappa på en del ting. Kan være lurt av det. Ganske fersk, men Trond, du har jo vært i systemet en stund. Hva er din styrke i styret?
Nei, altså først og fremst så tror jeg det er viktig at vi får inn både nye og erfarne. At det blir en mix utover det der. Da tror jeg det er kjempeviktig. Nei, ellers så i styrke, vi skal jo prøve å bidra da, for å dra glasset til det beste for den norske bonden, allihop. Så jeg håper jo at jeg får være med og sette preg på møtelyden og bidra. Både på det jeg har erfaring fra før, men også på andre ting. Altså vi er jo et team i lag, så det skal jo ikke...
legge for mye føring, men det der om hva man har påverkt, tenker jeg, er viktig. Og så har jeg nok et perspektiv ifra distrikt, og kanskje
I motsetning til presseområdet, der areal er knapphet. Altså å få inn synspunktet der at areal er faktisk... Det er et problem at det er for mye areal. Og så er jo jeg også, jeg må bare si det, fra Nordland selv, og det er jo et veldig langt fylke, veldig langstrakt. Ser du noen forskjell på utfordringene der med tanke på klima, med tanke på hvordan det er da i det fylket? Ja, det er jo store forskjeller. Sånn som det er i dag, så er det jo en zone. Og vi har jo...
Lengst sør har de kanskje tre slott, mens at Timmel innførs er det en slott. Knappast. Og der ligger snyen når at andre helt på slår. Det er det store variasjonen. Jeg har jo mediebildet også om hver dag. Da har jeg jo sett på at sør i Helgeland er redd for at det skal være for tørt. Ja, da. Det er
Der er jo variasjoner selvfølgelig, og det er jo det som gjør fordelen med å ha et landbruk i landet, at det er variasjoner. Sånn er det jo også i Nordland, så det er såpass langt at noen plasser er tørt, og noen plasser er vått, og til sammen så blir det ganske greit. Men vi merker jo selvfølgelig at det blir villere og våttere klima. Det gjør vi nok absolutt. De våte periodene er lengre, og de tørre periodene er lengre, så det merkes nok, absolutt. Og det er jo en risiko, er det ikke det? Jo, for de som er bønder.
Ja, dere kjenner meg godt igjen i det Trond sier fra Telemarka med at hver klima påvirker konsumbønner og endrer seg veldig. Altså til eksempel i juni i fjor så var det 18
18 dager uten nedbør, det er det vi holder til. Sol, fint vær, fint ålet for fruktene for så vidt, så lenge den har vanningsanlegg og sånn. I år så var det jo, håper jeg, 18 dager sammenlignet med nedbør, og kalde temperaturer, det kom haggårdbygger som ødela en del frukt og så videre, så det er store årlige variasjoner, og det er klart det her skaper utfordringer for bonden, nærmest uavhengig av produksjon, og det er klart
risikoen for å gjøre store investeringer når du kan risikere at en halvtimmes dårlig vær kan gjøre stor innhogg. Og i praksis ødele gavlinga et år gjør nok at en del tenker seg litt om. Så det her med klimaendringer, ekstremvær og sammenhengen mellom det og risikoavlastning tror jeg blir sentralt fremover.
i hele landet, jeg tror. Føler dere at myndighetene tar dette på alvor når det gjelder landbruk? De viser jo takt til at de tar det på alvor, men det handler jo om å sette det ut i livet da. Jeg føler jo ikke at de er helt i mål med alt de skal ha sagt at de skal ordne opp i. Så det er jo en god vei å gang for at bonden kan føle på den tryggheten i hvert fall. For det er jo om at de
jo vise at de er på banen når vi dytter litt borti dem, så må det jo faktisk komme dit at de faktisk kan hake av at det her er gjort og det her er sånn som vi ønsker. Ikke bare store ord, men også handling. Absolutt. Og gjerne litt fortgang. Det er viktig for brannene. Ja, det er kjempeviktig. Nå vet jeg at nå kommer statsforvalteren til Telmark i morgen for å se på hagelskader og sånne ting. Det er jo veldig bra.
at statens forlengde arm ute i distrikten kommer og tar i øynesyn det som skjer og snakker med bønder, snakker med miljøene for å få førståndsinformasjon om hvordan dette påvirker. Det er en god start og veldig viktig for å følge opp videre. Grunnen til at dere er her i dag er jo faktisk at det er første styremøte i Norges bondedag etter den nye styret kom på plass og deres første styrebøtte nå om siden. Hvilke forventninger har dere til det?
Nei, jeg forventer jo at det er interessant og lærerikt. Jeg forventer jo at det er en bra læringskurve, da. Det gjør jeg absolutt. Men det å...
å få komme og søte rundt bordet og begynne å få innblekk og begynne å satse inn i saker som vi arbeider med. Jeg tror det blir veldig interessant å lære riktig. Samme forventning fra min side for så vidt. Så klart er jeg litt sånn spent på hvordan det fungerer, hvordan er dynamikken, hvor ligger, er det skikkelig harde tak, eller er det stort sett vilde puls? Nei, jeg er litt spent på det. Ikke sant?
Men jeg må jo spørre, dere er jo vel til det styret, men hvorfor, Trond da, vi begynner med deg, hvorfor sa du ja til det vervet? Først og fremst for at det er veldig interessant, og lærerikt, og som utfordring, ikke minst. Og så er det jo det der at jeg føler jo kanskje selv at jeg har noe å bidra meg inn i styret med, men min erfaring og min synspunkt og drag, lasse,
i lag og være med å påverke også er det et engasjement man har for å gjøre det beste både for dagens bønder i hele landet men også for neste generasjon så det å være med å påverke rammevilkårene tror jeg det er veldig meningsfullt Hvordan sier du at du kommer til å engasjere deg da?
Nei, det er jo først og fremst kanskje både distrikt, men også rovdyr er jo noe som jeg kommer til å arbeide mye med fremover. Hvordan er det? For jeg vet jo fra, jeg jobber jo veldig mye med media, og rovdyr er noe som engasjer ekstremt, for det er så sterke motsetninger der. Hvordan blir det å skulle tale den saken for bondelaget? Det blir klart det blir krevende. Det er jo et krevende fagfelt, men...
det er viktig at den saken blir håndtert ordentlig og at det blir kommunisert godt og det der at menn er betedøy for å si det sånn skal snakke om nødvendigvis det er jo medlemmerne sine og de problemer som medlemmerne har så da tror jeg det blir krevende men jeg tror det også blir veldig givende Vi har jo et veldig ganske hardt standpunkt når det gjelder ulv for eksempel hva tenker du om det? Hvordan blir det å argumentere for det?
Altså, ulven er jo et stort problem der det gjelder. Men det er et krevende standpunkt å stå for, mens årets møte har sagt det, og det står i næringspolitisk program. Så det er jo noe vi må ha med oss. Men det er jo mange ting med rådgivepolitikken som er
som må håndteres. Både det her med skadefelling, og følge opp at bestandsmålene ikke overskrides, det at vi får gode erstatningsordninger på plass, enn jobber enn i dag. Du har jo hatt et par saker der, selvskade... Nei, Krete? Nei, litt usikker på hva du skal si. Ja, men altså det her at du forsvarer den egne dyr. Ja, retten til... Jeg vet hva du mener, men...
Men det jeg lurte på også er litt sånn i Nord da, da vi hørte det er vanskelig og sånn, hvordan skal man skape en fremtidstro for de, altså hvordan skal man rekruttere til næringen i Nord? Nei, altså hvis du tenker på rovdyr så er det jo å holde oppe Ikke på rovdyr da, men da tenker jeg at det er det eneste Nei, altså både på rovdyr og på rammevirkårene så må det jo ligge til rette for at det skal være både interessant og økonomisk for de til å ta over og så tror jeg også at vi er nødt for å
å dreie glass i lag, både næring og faglag, at det er interessant, ikke bare økonomi oppi det her, men at du må nesten ha med naboer og dytt i lag for å få en positiv stemning for å snu den utviklingen som har vært. Hvordan er stemningen i ditt fylke da, blant annet? Jeg synes jo det er ganske god da. Det er fint vei, det er høvlegod avlinge, og
Årsjule går jo sin gang, og det er positivt, det er det absolutt. Da er det jo en del bekymring for at vi blir færre og færre, og det er klart det tar jeg på. Det blir lengre og lengre mellom bønderne. Apparatet rundt blir verre og verre å holde i dreft. Det er start på et melkbruk igjen. Hvordan skal vi klare å finansiere det ned til næren som skal inseminere for eksempel, og rådgiverapparatet og alt så rundt.
Det er krevende, det er det absolutt. Mye å ta tak i i hvert fall. Men Even, vi må høre sammen med deg. Hvorfor sa du ja til å sitte i styret i bondelaget?
Det er fordi jeg synes det er politisk arbeid generelt er spennende og interessant, og få muligheten til å jobbe politisk og kunne påvirke noe som er helt sentralt for det jeg er mest opptatt av når det er bonde, altså vilkårene for bonden, for norsk matproduksjon. For dette er det en fantastisk mulighet, synes jeg. I tillegg så kommer jeg fra fruktenæringen. Fruktegrønt har jo
Jeg har jo behov for å bli hørt inn i styret i bondelaget, så jeg håper jeg kan ta med meg det inn. Og så er det klart det er en veldig læringsrik arena, for jeg er jo først og til innrømme at jeg har mye å lære når det gjelder både noe på det politiske selvfølgelig, men også på produksjoner rundt omkring i landet, og hvordan det driver oss å
Landbruket er stort da. Ja, det er enormt, ikke sant? Og det er mye jeg ikke kan veldig mye om, men jeg glemmer ikke å lære mer om, og synes det er... Ja, nei, jeg ser veldig frem til det. Og så er det klart, bondelaget er en solid proff-organisasjon, som det er gøy å være en del av. Når det gjelder frukt og grønt da, for eksempel, hva er viktig for deg der fremover?
Noe av det viktigste for frukt- og grøntnæringen er å sikre tilgang til markedet for produktene som blir produsert. Hvordan gjør man det? Da må den jo jobbe på samlet front, både fra bondelaget, fra Gartnerhallen, fra Nordgrønt, men også myndighetene. Men det er mobb.
bidra inn mot kjedene som bestemmer hvilke produkter som skal ligge i butikken. For status i dag er jo at Gartnerhallen for eksempel sier nei til nye produsenter som har lyst til å etablere seg som fruktbønder, fordi det er ikke markedsavgang for det som blir produsert. Og når du vet at mindre enn 20% av de epler som spises i Norge kommer fra Norge gjennom et år,
så sier det seg selv at det er et stort potensiale for å auke produksjonen av norsk frukt, norsk grønt. Mener du ikke bare det? Nei, det handler jo om tolvverden, det handler om...
Vilje, tror jeg. Særlig. Både politisk vilje, men også i kjedene i grossistleddet for å faktisk ta ansvar for å auke selvberginga på frukt- og grøntsida. Sånn som det har blitt nå med moderne teknologi, så er det i praksis ingen grunn til at vi ikke kan ha norsk frukt i butikkene året rundt. Allikevel er det jo ikke norsk hjelp å få tak i mellom april og august.
Sånn behøver det ikke være. Produsentene er klare til å produsere, både i Østland og Vestland og ryfylke overalt. Men det må være et marked som gjør at vi kan selge produkter. Det er ekstremt viktig. Det er en utfordring i hvert fall. Jeg spurte Trond om hvordan stemningen blant bønderne i Nordland var. Hvordan er stemningen blant bønderne der du bor?
regjerskøttet å si. Ja, altså vi synes at Telemark da er sånn stort, men liker jo å kalle kallen et fylke som er Norge i miniatyr, fra den der sakte kystlandbruket helt i søre fylket til fjellandbruket opp mot Talangevida i Vinni og Tinn og Sau og Jeit i Tok og så videre, så det er en ganske stor variasjon i landbruket internt i Telemark. Stort sett så er det ganske bra stemning, tror jeg, og der jeg holder til, midt i fylket, der det er
fruktproduksjon, det er en del kornproduksjon og sånn, så er det optimisme i stor grad. Det er klart man har vært uheldig i år med litt hagelbygger og sånn, som har gjort at tavlinga har blitt kraftig redusert for enkelte produsenter. Men totalt sett så er det bra, og det som Trond også er inne på, det med at det er et miljø, at det er flere bønder i et område som driver med det samme, er ekstremt viktig. Og for min del som fruktprodusent, vi er jo over 90
fruktprodusenter i tilknyttet midtdelmark eller det området
Vi har ukentlige møter der vi møter oss. Hvis jeg lurer på noe i hagen min, så har jeg mange jeg kan ringe, som helt sikkert har vært borte i noen år sammen. Så det er helt sentralt, tror jeg, for å både inspirere og motivere og kunne rekruttere inn i næringen. Også er det et godt samspill med pakkeri, det er et godt samspill med norsk landbruksrådgivning på rådgiversiden. Så det er mange faktorer som må inn for å skape et godt miljø som gjør at det er attraktivt å være bonde.
Og det er ekstremt viktig. For vi så jo den filmen Bårdsmøte, siste bonden i bygda. Det tror jeg er beinhardt, altså. Da kommer det et litt oppfølgelig spørsmål her. I Norges bondelag har vi veldig mange lokallager. Hvor viktig er det at vi har alle disse rundt omkring, de små lokallagene?
Jeg tror lokallaget kan være en god arena for å samles, og for å samle bønder som har litt t-svar hans utfordringer. Og så tror jeg også det er viktig å jobbe på tvers av lokallag, men kanskje i andre type nettverk i bondelaget. Enten om du går på produksjon, eller om du går på større geografiske enheter, eller hvordan du gjør det. Men jeg tror kombinasjonen av både de veldig nære tette relasjonene i lokallaget, og de litt
større relasjoner kan være gode. Hva tenker du, Trond? Jeg er helt enig, men det sosiale, bønder er jo oftest alene på et gårdsbruk. Det er jo å få treffe folk, og det er klart at lokallagen er en glimrende arena for å være litt sosial, både da å gi innspill og svare på høringer og
driften av lokalet, men også som en sosial arena der. Så jeg håper jo at flest mulig lokallag forteller noe sosialt om det etter slotten, at det er slottgrøt, eller et julbol, eller et sommerfest, eller noe sånt. For det er
Det skaper litt sånn nygiv det her, og får være litt sosial, og treffe folk som også er forsovet i samme båt. Ikke sant? Og det er jo som du sa, Estad, mange bønder er jo også alene, så jeg tenker jo at det er ekstra viktig akkurat der. Men jeg må bare til et annet spørsmål, for det er jo sommer nu, og media har jo i disse månedene ganske lite å skrive om, og jeg kan jo med sikkerhet si at de tre siste sommerene så har
prisen på norske jordbær blitt omtalt, og det vekk nesten like stor interesse eller reaksjoner da som rovdyr. Kommer det til å bli sånn i år også, tror du, Even, og hvorfor?
Det er klart, det er jo en klassiker det. Vi har jo jobbet med det begge to. Har vel antagelig lagd noen jordbærprissaker her opp igjennom. Det er jo en sånn, det er jordbærpriser og både temperaturer og det er liksom noen sånne som skal være der. Agurknytt. Agurknytt, ja. Det må man regne med at det kommer i år, og tror jeg. Gjør nok det.
Hvor mye bør en kurve norske jordbærekost? Den bør koste så mye at bonden sitter igjen med en god inntekt og en solid fortjeneste som gir både en god lønn og god kostnadstekning og mulighet til å legge av en buffer for et dårlig år. Også bør den
Det koster så lite, eller er det så overkommer at folk kjøper det? Du var litt inne på det selv. Hva har du jobbet med i media tidligere? Jeg har jobbet i NRK, Telemark, distriktskontor. Jeg har vært borte i alt mulig av saker. En arbeidsdag kan starte i en barnehage der det snakker om lysekatter. På ettermiddagen står du og rapporterer fra en
alvorlig kriminalsak. Jeg har vært borte i radio, fjernsyn, ja, ulike plattformer. Så det var jo på en måte jobben jeg hadde ved siden av det, å være bonde før. Og så har jeg blitt fulltidsbonde nå da, fra første år. Så jeg har hatt et, jeg holder på å si et tidligere liv for det. Ikke sant? Men kan du bruke den journalistiske erfaringen din på noe som helst måte i styret her, tror du? Ja, det håper jeg at jeg kan. For det er klart
Jeg har nok et etter mange år på desken og i redaksjonen så har jeg noe et lite sånn gen på hvordan en kan selge ut saker som er viktige, hvordan en kan argumentere og spisse argumentasjonen for å komme på rett og slett, for å nå fram med argumentene, og så tror jeg det blir viktig, eller er viktig å på en måte folkeliggjøre
å folkeliggjøre jordbrukspolitikken for å få den oppslutningen, jeg tror, med litt avhengig for å få gjennomslag på sikt. Det er jo det jeg blant annet jobber med hver dag, og det er ikke så lett, for det er ganske mye å skal folkeliggjøre av en ganske stor, eller et ganske stort tema. Men hvis vi snakker, jeg var litt inne på saker som kommer i sommermåneden, og sesongarbeid er jo også en sak som er...
nesten hver sommer, og det dukker jo stadig opp på dette, og i år så er det flere bønder som melder at de ikke får inn arbeidskraft fra Asia, fordi de ikke kan på papiret si til hvilken dag de skal jobbe på, og på hvilken gård de skal jobbe på. Hva tenker dere om dette?
Nei, altså, det er jo sørgelig når det er sånn at det var jo til eksempel med Asparagus som ikke ble høstet, for det var ikke folk til å gjøre jobben, rett og slett. Da tenker jeg det må gå an å fra myndighetenes side å være litt fleksible, litt smidige, og lage et regelverk som det går an å forholde seg til, og som sikrer at den får
arbeidsfolk som kan bidra til å sikre norsk matproduksjon. Fordi det er det det handler om. Ja, jeg leste jo at av 30, eller hva, går som skulle ha 30 arbeidere, at kun to har kommet. Hva har det å si for produksjonen?
Nei, det er jo... Du får ikke høst, da, det du skal ha. Ha ut av hagen. Altså, om det er jordbær eller vare. Jeg får helt sånn min egen del. Jeg skal jo til å høste moreller om tre uker. Helt avhengig av arbeidsfolk til å gjøre den jobben. Det er 20 stykker som går i hagen der og høster regnestedag, og sånn må det være, for det er
Det er produkter med kort holdbarhet, og det er ferskvare vi håndterer. Hvorfor må disse være fra utlandet? Nei, det må de ikke, nødvendigvis. Men en vet jo erfaringsmessig at det er krevende å få norsk arbeidskraft, også ungdom, viser det seg. For det er andre jobber som kanskje frister mer enn å være i jordbruket. Og det har vært en endring i samfunnet.
gjennom mange, mange år, det her da. Det har det jo vært. Så det må ikke være uten at det har blitt skapet skatt på ingen måte, men det har jo vist seg at det er det som både er håpet seg enklest å få tak i, og at det er veldig flinke folk som kommer. Ikke sant?
Trond, jeg må bare spørre deg. Nå har vi snakket om litt viktige saker. Du har snakket om rovdyr, du har snakket om Nord-Norge. Er det andre viktige saker du tenker kommer til å bli viktig for bondelaget og våre medlemmer i året som kommer nå? Eller om ett år frem i tid, liksom? Det er jo mange saker som er viktige, og det går jo på...
på rammevilkårene, altså før det norske bonden. Inntektsmuligheter, det går på regelversk, det går på tål. Altså det er veldig mange ting som er viktige for at landbruket skal fungere, og for at vi skal få det bedre, skulle du si. Så det er klart at
Der er enormt mange arbeidsområder som må takes i, og så er vi jo nødt for å få på plass noe rundt det med rekruttering, for vi ser at det blir færre og færre, og der er det ikke nok mange som ønsker å ha bønder. Og da ser vi jo også internasjonalt at
det snakkes om at det er utfordrende stinger som vil ta over gårdsbrukene så jeg leser jo veldig ofte at det er veldig store investeringer folk gir opp det er jo ikke akkurat de som leser det og tenker at de kanskje vil bli bønne når de leser veldig mange negative saker så er det jo ikke akkurat bidra til rekruttering tenker jeg, eller hva tenkte du?
Nei, det gjør det jo absolutt ikke. Hvis man hele tiden er negativ og man dytter frem de negative sakene hele tiden, så skaper det jo ikke mye optimisme i alle fall. Det gjør det ikke. Så jeg håper jo nå når vi får landet en del saker at vi kan begynne å fremsnake næringen, være litt positivt,
å begynne å snu litt på det her, for det har vært noen veldig negative år, både i sosiale medier og i media og i næringen, der man hele tiden har fokusert på det negative, så jeg tror det er viktig å løfte opp det positive og fortelle hvor et
fantastisk fint arbeid her egentlig. Er det så lett, Even, du som jobber i media, å få på positive saker i media? Ja, det er ikke alltid. Konflikt er jo en stor driver i mediene. Det er jo ikke tvil om det. Så det er klart, hvis du er rykende uenig med noen, så gjør du jobben lett.
eller for journalisten, og rett og slett sånn er jo mekanismene litt grann men jeg er helt enig med Trond at jeg tror det er kjempeviktig å også få fram de positive sidene ved det, ved det å være bonde ved det å drive matproduksjon og at det er mulig da å både ha et godt liv en årlig inntekt og drive med noe meningsfullt som primærprodusent, som bonde det tror jeg er kjempeviktig og jeg må jo få min egen del som ble fulltidsbonde først i år da
Så tenkte jeg litt på det som du er inne på når du leser sosiale medier. Så stoppet jeg opp og tenkte, er du gæren nå, Even? Som går inn i dette her med hud og hår, på en måte. Men jeg landet på at jeg... Altså, det kan gå til at jeg er gæren, men jeg landet på at det vil gjøre likevel. Og jeg har jo tro på at det skal kunne gå bra. Jeg tror jo ikke du er gæren, men jeg bare stiller deg samme spørsmål som Trondheim.
Andre saker som vi har snakket om, tenker du blir viktig fremover? Ja, det er jo... Altså, det er liksom total. Det er å hele tiden kontinuerlig jobbe for bondens rammevilkår, for bondens interesser. Og jeg tror det er... Nå ligger det jo an til en omkamp om tallgrunnlag, i anfall Stortinget her nå for uke. Hva tenkte du om det? Nei, altså...
jeg tenker det må man jobbe godt med å stake ut en kurs og finne ut hva den skal forholde seg til og hvordan den skal håndtere, for sånn jeg ser det så er det jo nå, det er jo ikke flertall for noen ting, det eneste det er flertall for det er å være uenig med regjeringens forslag og det er en krevende et krevende utgangspunkt
men som kommer til å kreve mye av organisasjonen, av bondelaget, av tillitsvalgte rundt omkring. Så det blir omfattende, men jeg håper også det er plass til andre saker, at det er mulig å jobbe med andre ting også, for det er jeg helt avhengig av.
jobbe med risikoavlastning, jobbe med markedsavgang, jobbe med ulike ordninger for velferdsordninger for eksempel. Gjøre det enklere å få barn mens du er bonde. Hele tiden jobbe med de sakene som påvirker folks hverdag. Det må vi klare å gjøre parallelt med de sakene som får veldig mye oppmerksomhet, særlig i sosiale medier. Også
Så det tror jeg blir en slags balansekunst som vi må ta inn i avkant hvis vi ser det neste år. Trondheim har jo spurt deg for at du har jo vært i bondelaget i stund og du vet hvor mye bondelaget har jobbet med dette tallgrunnlaget. Hva tenkte du når utfallet ble det som ble for noen dager siden? Nei, jeg er jo samme som en evig. Jeg er veldig spent på hvordan det skal bli. Det er jo noen som har bytt mening i Stortinget.
Er det et politisk spill? Det kan det jo godt være. Men som sagt er det noen som har bytt mening for at utfallet skal begynne å anstilles. Og vi vet ikke om det blir bedre eller verre, hvis det er noen som bytter mening. Og det er jo litt krevende å stande opp i. Så skal vi jo selvfølgelig påvirke og gjøre det beste vi kan i den prosessen. Det skal vi jo absolutt gjøre. Og så får vi jo kryss for engrann for at det kanskje blir noe som blir bedre, men det er langt ifra sikkert.
Vi skal snart avrunde, men jeg vil bare høre, jeg var ikke på årsmøte, men begge dere var jo der. Hvordan var stemningen der?
Jeg var jo førsteis, aldri vært på årsmøte før. Jeg synes det var en flott opplevelse, synes jeg, å være på årsmøte. Hva var det beste? Jeg synes egentlig debatten var det beste. Generaldebatten? Generaldebatten, og om mangfoldet i innlegg, mangfoldet i hva folk er opptatt av, engasjementet, synes jeg var fantastisk moro å sitte og høre på, og følge med. Det synes jeg var...
Det var veldig, veldig gøy og veldig interessant å være med på. Middagen var veldig god mat. Kan du ikke fikk? Grillmat. Alt var grillet, og alt var godt. Alt var norsk.
Veldig bra. Dron, årsmøte? Nå har jeg vært på årsmøte bra mange år som delegat. I år var jeg faktisk gjest, så jeg var ikke på talerstolen, for å si det sånn. Men det var veldig interessant og veldig givende. Det var veldig god stemning gjennom hele årsmøtet, og jeg setter igjen med samme interesse som Eben der, at debatten var veldig god. Den var bred, den var saklig, det var mange gode temaer som løftet,
Så jeg synes det var et verdig årsmøte, det synes jeg absolutt. To dager, er det nok? Ja, det tror jeg nok at det er. Det er jo mett i sesong, og vi skal samle tillitsvalgte fra hele Norge.
så tror jeg nok at det er jo mange som snakker om tidspunktet for det årsmøtet, men skal du ha et møte for hele Norge, så er det sesong for en eller annen plass i landet uansett, så at det passer fra alt, der kommer vi alle til å finne så jeg tror nok det var nok med to dager, og det er sikkert et greit tidspunkt også, det er selvfølgelig noen som er mest fornøyd og noen som er fornøyd Man kan ikke gjøre alle til lags Det er nok om meg da, selv om vi prøver Hva bringer sommeren for deg?
Ja, det er jobb. Morellhøsting begynner nå om cirka tre uker, tenker jeg. Så da er det full fart, altså. Da høstas det flere tonn moreller hver dag som skal kjøres til fruktlager og pakkes ut til butikk så fort som mulig helst. Og så går det slag i slag før eplehøsten begynner i midten rundt 20. august, tenker jeg. Så...
Følg jobbing, og dagen går fort. Dagen går fort, men vi rekker en tur. Vi har jo tre unger, jeg og kona mi. Så vi rekker en innrask tur til dyreparken før Morellhøstika begynner, så vi får med oss en sabeltannsjåv. Det blir også et høydepunkt. Trond, du da? Det er jo det jordiske som skal følges opp og få ut gjørsel og få inn javling. Det er jo...
pri 1 da, nesten og så skal vi prioritere en vek med ferie med ungene også eller så er det jo selvfølgelig høyeste seng for rådderangrep så jeg har jo på telefon da så det vil jo tro at det blir en del trøkk rundt det i år også til Sverige Ja, og da kommer jeg til å ringe deg hvis det skjer noe på det
I dagens podcast har du blitt bedre kjent med to nye i styret i Norges bondelag, både Trond Bjørkås og Even Skårberg Årnes. Husk at du kan følge med på det viktigste i norsk landbruk på vår hjemmeside bondelaget.no. Vi høres igjen neste gang.