Tojes Time: Jette Christensen | Boka "Demokratiet Det Er Vi", Er Demokratiet Maktesløst?

Jette Kristensen har skrevet et ny bok, Demokratiet. Det er oss ti sårbarheter i verdens beste folkestyre. Og hvis politikken stagnerer og blir en slags maktesløs eller virkemiddelløs observatør til en samfunnsutvikling man ikke ønsker, så kan jo det bidra til å gi folk en følelse av at, ja, men hva er vitsen med politikk som virkemiddel for samfunnsstyring hvis...

Hvis det ikke er styring i den verktøykassa, hvis man ikke svarer til forventningene folk har av å styre et land, så føler jo ikke folk at de får noe igjen for det å delta i demokrati eller det å stemme. Velkommen til Tøyes time, og i dag har jeg med meg Jette Kristensen med en ny bok om...

om demokrati. Det er oss. Fått gode anmeldelser, og du har stedkommet en del diskusjon. De temaene du tar opp, er det noe som har vært skjert i ordskiftet over lengre tid? Jeg tenkte at vi skulle bruke mesteparten av denne episoden til å snakke om boka di og temaene. Men før det, så må vi bli litt kjent med Jette. For det første, hvor kommer navnet Jette fra? Er det familien din? Ja, min forsida av familien er opprinnelig fra Danmark.

Og så trodde man at jeg skulle bli en gutt, så skulle jeg bli oppkalt til min farfar, Jens. Så ble jeg jente, så ble det på en måte det navnet som ligner det mest, og som er dansk. Du kommer fra Egersjøen, egentlig? Det er riktig, det gjør jeg. Jeg bodde der frem til jeg ikke var ferdig med videregående, og så flyttet jeg til Bergen for å ta høyere utdannelse på Universitetet i Bergen.

Jeg var den første jenta i min familie som tok almenfaglig videregående skole. Og så reiste jeg til Bergen for å studere, og så

Ble jeg der. For ikke så lenge siden flyttet jeg fast til Oslo. I mellomtiden pendlet jeg mellom Bergen og Oslo, fordi jeg representerte Bergen og Hordeland på Stortinget. Hvor herlig det går for en, for du var på Stortinget i 11 år, var det? Ja, det er riktig. Og først var du som møtene varer for det at en av deres representanter skulle opp i regjering, statssekretær eller noe sånt. Ja. Og så ble du valgt inn? Ja.

Jeg må nesten spørre for deg. Du var jo på Stortinget under en ekstremt kaotisk tid for Arbeiderpartiet. Hvordan var det å være på innsiden av Arbeiderpartiet en tid da plutselig ingen lenger var interessert i hva Arbeiderpartiet stod politisk og alle var opptatt av hva som skjedde mellom hovedfigurerne i partiet?

Man er jo i politikken fordi man er opptatt av politikk, og politikk som virkemiddel til å løse samfunnsproblemer. Og akkurat da var det ikke et godt klima for den type virksomhet. Det er jo vanskelig hvis man er først og fremst opptatt av politikk og ikke politikere. Har du inntrykk av at det har bedret seg noe særlig? For det virker at det er mye psykodrama på venstre siden. Det er mye personfeider, ikke bare i Arbeiderpartiet, men også i andre partier.

Hvorfor er det sånn egentlig? Vet du hva? Jeg vet ikke hvordan det er inni Arbeiderpartiet nå. Det er såpass lenge siden det gikk ut. Det sadde jo på Stortinget før krigen. Før begge krigene vi forholder oss til nå. Før både gas og krigen og

og Russlands store innovasjon av Ukraina. Så det vet jeg ikke. Men jeg håper jo at man er på vei til et klima der det er et slags uenighetsfellesskap som det går an å utvikle politikk ut fra. Fordi man må jo, politikk utvikles jo med å diskutere. Og det er jo en viktig del av det å være et politisk relevant verksted. Det tror jeg er viktig, ikke bare for Arbeiderpartiet eller for andre partier, men for demokratiet som system. At man har en

som et virkemiddel for å utvikle politikk. Det er litt trist å se at en del av hva som mange i Norge kaller fargeklottene, men det er ikke det jeg mener. Jeg mener profilerte politikere, som Tøbbel Neri Isaksen, eller Ola Borten Moe, og du, forlater politikken. Så ser det ut som at de folkene som er fremme, og er meningssterke, og som fronter politikk,

at de brenner ut på en eller annen måte. Brant du ut, eller? Nei, mitt politiske engasjement er fremdeles hjertelig til stede. Og heldigvis kan jeg også bruke det faglig. Så det er derfor jeg skriver denne boka, for å kunne fortsette å bruke det faglige engasjementet mitt, som er demokrati og sikkerhet, og det å sørge for begge deler, og vise hvordan begge deler henger sammen. Ja, for du er et produkt av Universitetet i Bergen.

Bergen, som vi statsvitere fra Oslo har et spesielt agg mot. Og dere er jo ... Dere er jo store innenfor komparativ politikk. Det er Kronovelen som er fortsatt, Parti Bergen. Veldig mange flinke statsvitere som har kommet opp der. Hvem var det som inspirerte deg da du begynte å studere statsvidenskap og sikkert det med studentpolitikk og alt mulig som var gøy?

Det er mange menn på universitetet i Bergen og på fakultetet så var det Michael Alvarez som også til slutt ble min veileder som jeg synes er veldig dyktig. Det er vanskelig å begynne å ramse opp navn nå, for da kommer jeg til å gå hjem og tenker at jeg har glemt deg den og jeg har glemt deg den, men det å kunne forstå ting sammenlignet med hverandre det er som en

det som har vært utgangspunktet for måten jeg arbeider faglig etterpå. Jeg er veldig glad for at jeg på universitetet i Bergen er fortsatt god kontakt med deg. Jeg må spørre for deg, det er jo ikke så mange politikere som har statsvitenskapelig bakgrunn slik du har.

som statsvitter, hva var det som overrasket deg mest ved forskjellen mellom norsk politikk i teori og norsk politikk i praksis? Hva er det vi statsvitere ikke forstår? Jeg er statsvitter med praktisk politisk erfaring, og det

En av de tingene som man ikke forstår, tror jeg, når man står utenfor, er politikk som praktisk virkemiddel. Og det ene, og det andre, er at de som er inne der og er aktører, faktisk har en reell ideologisk overbevisning om at det de holder på med er rett, i alle fall de fleste. I Norge er det ingen aktive politikere som, for eksempel med vilje, ønsker å demonisere og ødelegge demokratiet innenfra. Men av og til kan de si og gjøre ting som får det til å høre sånn ut.

Uten å være oppmerksom på det. Og det som man som statsviter kan reagere veldig på er jo sånne ord og vendinger for eksempel i det politiske språket som hvis man overfører til andre land eller sånne ting, der det ligger så mange kjennetegn på lag som man egentlig ikke vil spille på. Men som bare blir sagt. Og en av de tingene som jeg vil bevisst gjøre gjennom den boka er jo at

Nei, jeg er helt sikker på at norske politikere ikke ønsker å bygge ned demokratiske strukturer, men av og til kan det gå litt for fort i svingene. Og så kan man gjøre eller si ting som får det til å høre sånn ut. Og det er jo noe som vi vil anbefale å legge av seg. Du er litt sånn unik i det at du har en statsvitenskapelig bakgrunn som du drar med deg inn i analysen. Selv om det ikke er plag som alle kan lese boka, men jeg kjenner igjen en del av