En podcast fra NRK. Sover du godt? Mange, veldig mange sliter med søvnen. Hva gjør vi da? Jo, vi kjøper melatonin. Men hvor lurt er det? Dette er Eko med Jan Erl Leine.
Professor Bjørn Bjørvatten ved Nasjonalt senter for søvnmedisin advarer oss mot feil bruk. Det har vært en veldig klar økning i salget av melatonin. Noe av det har vært ønsket for de som jeg har anbefalt etter, spesielt ved disse døgnrytmedelsene. Særlig de unge hvor man ser det har vært en økning, og følger tall fra apotekene, så har det vært en dobling i salget av melatonin fra 2019-2014.
Hvis man ser på totalt antall pakninger anmeldt inn, selv på apotek i 2023, så er tallet over 870 000 pakninger.
Så det betyr at det er mye, og dette er jo tallet gjennom apotekene, og nå er det jo enkelte helsekostbutikker som også selger det, det har man vel ikke oversikt over. Så det er et veldig høyt tall, og mest sannsynlig er det en del som bruker dette feil, eller uten at det er forventet å ha noe effekt, dessverre. Men er det også slik at det er mange som får hjelp av å ta melatonin?
Ja, absolutt. Og jeg har jo hatt mange i min praksis hvor jeg ser ungdommer som har dutt ut av skole og rett og slett fordi de kommer seg jo på morgenen, der vi hjelper melatonin og gjerne i kombinasjon med dagslys eller lysterapi, at vi har fått de tilbake på skolen med de store positive konsekvenser det har for livet for øvrig. Slik at det er ingen tvil om at melatonin er et veldig effektivt preparat hvis man bruker det på korrekt måte.
Og det er problemet at det er mange som rett og slett ikke vet hvordan de skal bruke det, og så gjør det vondt verre. Man hører at det er effektivt, og så en person sier at jeg har god effekt av det, prøv det, og så bruker man det, mens da har man forskjellige diagnoser. Du kan jo si at det hjelper ikke å bruke astma-medisin hvis du har diabetes, eller motsatt. Du må på en måte behandle rett diagnose, og det er det som jeg synes er litt utfordrende her, at man tror at melatonin hjelper mot alle typer søvnproblemer.
Det er jo helt åpenbart ikke riktig. En av søvnlydelsene er jo søvnapne, altså pustestopp om natten. Det er klart at melatonin har ingen som helst effekt på det, for eksempel. Burde melatonin vært på resept?
Jeg tenker nok det, og det var det veldig lenge i Norge, men i USA og mange andre land har det vært fritt tilgjengelig som et kosttilskudd, slik at det var vel bakgrunnen for at man i Norge valgte å ta vekk reseptregelen. Men problemet er at man da tar dette her nå kanskje på feil grunnlag, og tar det på feil tidspunkt i døgnet, så kan du faktisk bli bare verre.
Jeg hadde senest denne uken en samtale med en som opplevde nettopp det, at man på en måte har tidlig morgenoppvåkning, og så tar man melatonin, som man har hørt skal være så effektivt, og så blir man bare dårligere. Og så blir man kanskje enda mer bekymret for sjøen sin, og kanskje til og med depressiv, fordi man tenker at selv det alle anbefaler har ikke effekt på meg, hvordan skal dette gå? Og så er det rett og slett fordi man får feil behandling på feil tid for
for en lidelse som ikke trenger melatonin. Nå hører jeg at du sier feil bruk av melatonin, eller mangel på kunnskap om det reseptfrie midlet melatonin, får svært uheldige konsekvenser for ganske mange. Ja, det er det som er bekymringen, og det er derfor vi tenker at på resept skal det være en fagperson som gjør en vurdering,
Det krever jo selvfølgelig at helsepersonell har den kompetansen, men vi har jo på vår hjemmeside på Nasjonalt senter for søvnmedisin lagt ut informasjon om elatrin og hvordan det skal brukes. Så det går jo an å gå inn på vår hjemmeside, så får man jo tilegnet den kunnskapen. Men fordelen med å gå til helsepersonell er at det kan jo være andre ting som ligger bak. Man kan jo ha en depresjon, man kan ha en stoffskiftesykdom, man kan ha mange andre ting som kanskje burde vært...
avdekket og gjort noe med, i stedet for å begynne å selvmedisinere seg. La oss ta det da fra starten. Hva er melatonin? Melatonin er et hormon som skilles ut i hjernen hos alle. Det er en liten celle som kalles epifysen, som ligger dypt inn i hjernen. Den er egentlig et hormon som skilles ut når det er mørkt. Et mørke hormon. Når det er mørkt, så øker produksjonen. Når det er lys, så stanser produksjonen opp.
Og det vi tenker mest på er et døgnrytmormon, fordi døgnrytmen kan på en måte påvirke melatonin. Og døgnrytmen er viktig for søvn, veldig viktig for søvn, slik at det er ikke helt feil å si at det påvirker søvn, men det er ikke et søvnhormon. Men hvorfor produserer noen for lite melatonin?
Ja, altså det vet vi jo egentlig ikke om de gjør. Det er ikke slik at man har målt melatonin hos mange og kan påvise at du har lite melatonin, du trenger mer. Det vi vet om produksjonen er at den går ned med årene, så velger man blir det jo mindre melatonin har man. Så det kan man nok si med ganske stor sikkerhet, men det er jo mange andre ting som går ned med årene uten at man kan tenke seg at det da er løsningen for søvnproblemer, at man bare gir et tilskudd.
Men ellers vet vi egentlig ikke om det er slik at melatonin er lavere hos folk som så var dårlige. Snarere tvert imot så tror vi vel ikke det. Det vi derimot tror er at de som har en døgnrytmelidelse, at de gjerne har relativt normal produksjon, men den blir produsert på feil tid.
Det typiske kan jo være et eksempel med jetlag, som sikkert mange har opplevd kanskje nå i sommer også, og reiser over tidszonen her. Da vil melatoninproduksjonen fortsette på samme tid som vi er vant med her hjemme, men når vi kommer til den nye tidszonen, så er jo det litt ut av kurset.
Da får man problemer med å sove og være våken på rett tid. Det er det mange av oss som har opplevd, det er sant. Men hvis jeg kommer til deg, du har jo apparatene dine på Søvnforsker-senteret. Kan du da ta apparater på meg der du kan måle hvor mye melatonin jeg har i kroppen?
Nei, altså forskningsmessig så har vi gjort litt det, men da tar man det gjerne i spyttprøver, men så må de sendes inn til analyser, så det er litt kompliserte analyser. Da jobbes det internasjonalt med å prøve å forenkle ting, men det er ikke så enkelt slik at du kan ikke gå til en lege og si jeg vil måle melatonin, da vil
Da var det ikke råd å få gjort det. Men forskningsmessig går det an. Men litt komplisert dyranalyse og litt vanskelig. For da må man ta det hver time fra klokken 17-18 om kvelden, frem til man legger seg, eller til og med litt etter man har lagt seg, for å kunne måle produksjonen. For det er slik at melatonin, som jeg nevnte, har med mørkegjøret, så den begynner å stige, den produksjonen, når det begynner å bli mørkt om kvelden.
og så når det liksom et makspunkt midt på natten, og så går det ned igjen til morgenkvisten, og når man da er ute i dagslys utenfor formeraden, så er det ingen produksjon som man kan måle. Så det liksom har litt med mørke å gjøre. Er det derfor jeg ofte hører at vi bør være forsiktige med å sitte og scrolle på mobilen sent utover kvelden?
Det er mange grunner til det, men en av grunnene har vært dette med det blå lyset som virker slik at den reduserer melatonin. Nå er det slik at de fleste skjermemobiler nettbrett har en filter hvor du kan sette på og blokkere det lyset. Så det løser jo et problem, men det er jo andre problemer med skjermbruk. For eksempel det at man kan bli veldig våken av å se spennende filmer eller lese skjermsvarene.
Gremmende meldinger, jeg leser nyheter. Det er jo mange andre ting som kan forstyrre søvn enn akkurat lyse. Men som du sier, lyse vil kunne være ugunstig med tanke på melatonin, særlig da det er blå lyse. Jeg har jo da ekte melatonin i kroppen min. Dette vi kjøper på apoteket, er det kunstig melatonin?
Det er jo blitt produsert, men det har jo samme struktur, så vi tror jo egentlig at det er ikke noen forskjell på det du kjøper på apoteket og det du egentlig har i hjernen, selv om det er nær farmakologisk framstilt. Så vil jeg kunne forvente seg å ha samme effekt.
Men du kan si at hvis man måler mengden, så tenker man at hjernen ser det kanskje ikke mer enn under 0,5 milligram, mens den mengden du får kjøpt på apotekene er høyere enn det vi normalt produserer, fordi man ønsker å få en effekt som er ute hver dag. Man gir en dose som er større enn det man egenproducerer. Hvem vil du anbefale å ta kunstig melatonin?
Jeg tenker nok at det er viktig å oppsøke helsepersonell med kunnskap om søvn for å stille noen diagnoser, så man vet hva man behandler. Dette er ikke et preparat, selv om det er lite vidvirkninger, så er det ikke et preparat man anbefaler bare å ta som et kosttilskudd. Når det gjelder søvn, så må man jo ha et søvnproblem, og da gjelder det å ha et døgnrytmeproblem hvis man skal forvente en god effekt av melatonin. Det mange plages med, særlig i voksenalder, er jo en insomni,
Ved insomni er ikke melatonin regnet som spesielt effektivt, og heller ikke anbefalt i internasjonale guidelines.
Døgnrytmeforstyrrelser er en lidelse. Deremot er melatonin sammen med lys, lysterapi, førstevalget. Det kommer an på hva problemet er. Hvis du for eksempel har jetlag, så vil melatonin kunne ha god effekt. Hvis du sover normalt, men på feil tid av døgnet, som en del ungdommer gjør, de sover kanskje i to-tre tider i natten, men kan utmerke godt sove til klokken tolv på dagen, så vil melatonin kunne være et godt alternativ.
Men insomi, som på en måte nok er den vanligste støvnvielsen, er de som gjerne har problemer med å sovne, men også våkne om natten. Og klarer ikke å sove ut hver neste dag, da vil ikke melatonin forventes å ha noen særlig effekt. Jeg vet ikke, men jeg tror det er en del som misforstår det her og tenker at hvis jeg tar godt med melatonin på kvelden, så vil jeg også kunne sove lenger utover morgenen. Men det er altså feil.
Ja, det har vært mye misforståelser her. Vi bruker melatonin for å gjøre at man våkner tidligere om morgenen, flytter døgnrytmen slik at man sovner tidligere og våkner tidligere. Så hvis man plages i utgangspunktet med tidlig morgenoppvåkning, at man våkner før man ønsker, så vil det å ta vanlig melatonin som du kjøper på apotekene være direkte feil. Det vil gjøre ting verre, ikke bedre.
Nå er det jo slik at man har en ganske sterk placeboeffekt, så jeg tror jo at en del, særlig unge nå, som knasker disse tablettene uten noen videre diagnostikk, at de sier gjerne at de sover bedre, men det er nok i hovedsak en placeboeffekt, tenker jeg, og ikke en reelle effekt. Slik at det er ikke å forvente at det melatonin du kjøper på apotekene vil hjelpe mot oppvåkninger om natten, for eksempel. Men gjør det noe? Kan man ta for mye melatonin?
Ja, det er et godt spørsmål som man egentlig ikke helt vet svaret på. Nå har vi snakket og konsentrert oss om søvn, men det er jo noen som mener at melatonin kan ha gunstige effekter på andre ting. Det er et sånt overordnet hormon i hjernen og har antioxidanteffekter, slik at
Jeg tror ikke det er stor fare å ta det at du skal bli syk av det, men vi vet jo egentlig ikke. En bekymring har vært om man kan redusere eller påvirke egenproduksjonen. Sånn er det jo for de fleste andre hormonpreparater. Tar man hormoner, så reduserer man den egenproduksjonen av melatonin. Så jeg er jo i utgangspunktet
ikke for å anbefale å ta melatonin hvis man har normal søvn. Nettopp fordi man klusser jo til noe som er normalt. Men de jeg anbefaler skal ta det er jo de som har en forstyrrelse i døgnrytmen, som også da tyrer på at melatoninproduksjonen ikke nødvendigvis er lav, men at den er på feil tidspunkt. Og da tar melatonin på rett tid, så kan man på en måte prøve å få døgnrytmen på plass, og dermed klare å komme opp om morgenen og komme på skole eller komme på arbeid.
Så hvis jeg går til deg nå, så sier jeg, doktor Bjørvatten, jeg sliter veldig med å sove på kvelden. Jeg er ordentlig trøtt, men søvnen kommer bare ikke. Vil du da anbefale melatonin? Du sa noe interessant da, du sa du var veldig trøtt.
Det typiske for døgnrytmelidelse-pasientene er jo at de ikke er trøtte om kvelden. Det er derfor de har en døgnrytmelidelse. Du avslørte meg. Hvis du er trøtt, så tyder det mer på at du ikke har en døgnrytmelidelse. Da vil jo ikke melatonin ha noe særlig effekt. Melatonin er jo tanken at du skal bli trøtt tidligere på kvelden enn du ellers er.
Så melatonin er ikke, altså jeg vil nok ikke si det er så farlig, slik at man da kan utnytte en placeboeffekt. Det er kanskje bedre å ta det preparatet enn å vinne på vanedannende sovemedisiner, som kanskje kunne vært alternativet. Men hvis det er insomi-problematikk da, som det kanskje kunne høres ut som, så vil jo kognitiv atferdsterapi for insomi være det klart beste alternativet. Så du anbefaler heller psykolog enn både melatonin og sovetabletter?
Nei, ikke nødvendig psykolog. Leger kan også gi kognitiv atfestterapi, og det gjør man jo. Man behandler jo også depresjon med samtaleterapi, og det kan utmerke godt også gjøres av leger. Jeg er jo lege, ikke psykolog, og jobber profesjonelt med dette her. Men det er klart noen psykologer kan også gjøre sånn behandling, men dette trenger ikke være spesifikt for en yrkesgruppe. Poenget må være at de kan beherske denne teknikken. Men det gjelder alltid insonin. Melatonin er jo fritt tilgjengelig nå, slik at
Det er jeg litt skeptisk til. Det var jo før på resept, og jeg tenker at det hadde vært gunstig at alle som sliter med søvn, i hvert fall over tid, oppsøker helsepersonell med kompetanse, slik at de får stilt riktig diagnose og rett behandling. For melatoninen som tas i dag er jo ofte bare en time før de legger seg, men når vi behandler døgnrytmelig, så behandler vi på andre tidspunkter for å optimalisere effekten. Bjørn Burvaten, du forsker på søvn. Hender det at du sover dårlig?
Ja, jeg tror det er helt naturlig at man kan ikke gå gjennom livet uten en dårlig natt. Og jeg har jo passert 60, så like at alle enn tar jo meg også litt, så jeg opplever også en nette som ikke er så god. Det er en naturlig del av å være i livet, det at man også opplever variasjon i søvn.
Men jeg har heldigvis ikke et langvarig søvnproblem, sånn som mange andre sliter med. Men den gode nyheten er jo at alle som sliter med søvn kan få hjelp. Det finnes effektiv behandling uavhengig av hvilken type søvndels man har. Melatonin kan løse noen problemer, men det finnes mange andre søvndelser som krever en annen tilnærming.
Når jeg våkner alt for tidlig, for det er det jeg gjerne ofte gjør, så blir jeg litt sånn for tidlig. Å nei, nå blir det en tøff dag. Er det kanskje noe med tankesettet mitt som da er feil? Ja, det er jo lurt å ikke tenke sånn. Men hvis du da bruker melatonin, så vil jo den første behandlingen bare være å ta den vekk. For det vil åpenbart gjøre at du våkner tidlig. Det er jo liksom hele poenget med melatonin.
Men det er jo mange grunner til å våkne tidlig. Altså, avmennesker våkner jo litt tidlig av rett og slett fordi de er avmennesker, og da vil jo for eksempel dagslyseksponering på kveldstid kunne være gunstig. Men det er mange grunner, og jeg tenker at man bør alltid grave litt før man gir konkrete råd, fordi det kan være mange poenger her. Men den kognitiv vattfestterapien for insomni som jeg nevnte, den går jo litt inn på å prøve å endre sånne tankesett.
Det å legge seg ned i sengen og tenke at nå må jeg prøve å sovne raskere noen gang, vil jo for de aller fleste av oss gjøre at vi bruker lengre tid. Så det hvordan vi tenker rundt søvnen er jo et viktig poeng. Man sover egentlig best hvis man ikke tenker for mye på det og ikke prøver hardt. Det er vanskelig å sovne på kommando, egentlig helt umulig.
Det synes jeg var et godt siste råd om søvn. Takk skal du ha, professor Bjørn Burvaten. Du leder Nasjonalsenter for søvnmedisin ved Haukeland sykehus i Bergen.
Har du tips eller innspill til Ekko, da kan du nå kontakte oss raskt og enkelt gjennom appen NRK Radio. Lag deg en bruker om du ikke allerede har det. Finn Ekko og trykk på «Send inn»-knappen. Eller så svarer vi gjerne på ekko-nrk.no. Og vil du få vite når det kommer nye episoder, da trykker du på stjerna som ligger rett over navnet vårt i appen din.
Jeg heter Jan Erlend Leine. Redaksjonssjef er Ragna Nordenborg. En podcast fra NRK. Det er altså der borte! Satan! Styrtreggen utløser over 160 skred i vestlandsbygda Gjølster. Folk blir innesperret og må springe fra heimene sine. Det er jævlig at det ikke har skjedd på så kort i Gjølster.
Aldri vært så skremt i mitt voksne liv. Så skal det gå ett ras til. Når jeg så raset der, så tenkte jeg, er det mulig å gjøre noe? Rasa i Gjølster, hører du i appen NRK Radio.