Podcastepisode om norsk byggesaksbyråkrati. Gjest Andre Falchenberg forteller om sin egen hyttesak i Råde kommune, hvor advokatfirmaet Ryger (tidligere Hammervoll Pind) har forlenget saken i årevis, om Finn Krog's 20 år lange bryggesak, samt absurde gebyrer og søknadsplikt i kommunene.
00:00
Byggesaksbehandling kan føre til frustrasjon i kommunene, som vist gjennom personlige erfaringer i Bærum og Råde.
06:45
Diskusjonen handler om hvordan strenge regler i strandsonen kan skape forvirring og miste folks respekt for regelverket.
10:43
Råde kommune har brukt unødvendig mye tid og ressurser på en byggesak, påvirket av et problematisk advokatfirma.
21:35
Kommunen møter kritikk for manglende ansvarlighet i byggesaker, som fører til urettferdige og langvarige prosesser for innbyggerne.
Transkript
Nevnt i episoden
Andre Falchenberg
Gjest som jobber med eiendomsutvikling og har vært involvert i byggesaksdebatter.
Sløseprat
Podcasten som episoden er en del av, kjent for å ta opp sløsing.
Råde kommune
Østfold-kommune der gjestens hyttesak pågikk; kritiseres for samarbeid med advokatfirma, men ordføreren roses.
Ryger Advokater
Beryktet advokatfirma i Bergen (tidligere Hammervoll Pind) som har drevet byggesaksbehandling i Råde.
Hammervoll Pind
Tidligere navn på Ryger Advokater; naming partner dømt for svindel.
Randi Våge Hansen
Partner hos Ryger som ble kommunadvokat i Råde og knyttet firmaet til kommunen.
Finn Krog
Mann som i 20 år kjempet en bryggesak mot Råde kommune og de samme advokatene.
Finansavisen
Avis som skrev lang artikkel om gjestens hyttesak.
Oslo kommune
Innførte forbud mot rulling av ferdigplen for 29 000 eiendommer.
Bærum
Kommune med saker om støttemur og 16 000 kr for pipefiksing.
Moss
Kommune med 12 runder saksbehandling for en platting.
Fredrikstad
Kommune som krevde ny søknad for gateleier til stillas, 20 000 kr.
Ellen De Vibe
Tidligere etatsleder i Oslo som ga lov til å gi saksbehandler vinflaske.
IKEA Forus
Historisk Stortingetsavgjørelse i byggesak.
Agder
Region der statsforvalterens kontrollrunde ble stoppet av Stortinget.
Stortinget
Har gått inn i enkeltsaker og krevd stopp av urimelig kontroll.
statsforvalteren
Behandler rivningspålegg og drev massiv kontrollrunde i Agder.
plan- og bygningsloven
Sentral lov i saken; paragraf 17-2 andre ledd var nøkkelen.
Deltakere
host
Vert (ukjent navn)
guest
Andre Falchenberg
Poeng
Regjeringen har som mål å bygge 130 000 boliger før 2030, men alt er forbudt.
Peker på spenningen mellom boligbyggingsmål og byggefobud i praksis.
Når man lager en regel, så er ofte forståelsen tynt forankret i fornuft.
Om 'bit for bit nedbygging' som begrep som har erstattet reell argumentasjon.
En advokat som lever av å fakturere timer har egentlig en interesse av at saken skal dra ut lengst mulig.
Sentral innsikt i insentivstrukturen ved advokatdrevet byggesaksbehandling.
Det er ganske diskriminerende for bilistene – hvis båtfolket har fått dette supervernet, når skal bilistene få samme vern?
Ironisk pointe om fokuset på opplevelsen fra sjøen i strandsonen.
Det er ikke så veldig synd på oss – tenk på alle de som bare får et brev fra kommunen og river, uten ressurser til å følge opp.
Peker på rettssikkerhetsproblemet for vanlige folk uten ressurser eller kunnskap.
Når man innfører begrepet 'bit for bit nedbygging', trengs ingen ytterligere argumentasjon – det er bit for bit, da er det forbudt.
Kritikk av hvordan et begrep har fått rotfeste i tolkningen av regelverket.
Påstander
I Bærum fikk en mann kjeft fordi han ville reparere en støttemur som var på vei til å skli ut, og måtte søke om det.
Anekdote fra transcript.
I Moss gikk det 12 runder med saksbehandling for noen som skulle fikse en platting.
Anekdote fra transcript.
Noen i Bærum måtte betale 16 000 kroner for å få tillatelse til å fikse pipa si.
Anekdote fra transcript.
Oslo kommune innførte forbud mot å rulle ut ferdigplen for 29 000 eiendommer.
Kan sjekkes motOslo kommunes regelverk.
Regjeringen har et mål om å bygge 130 000 boliger før 2030.
Kan sjekkes mot regjeringens boligpolitikk.
Strandsone-regelverket innebærer et hundremetersbelte fra stranden.
Plan- og bygningsloven § 11-9.
Hytteeierens sak i Råde kommune varte i mange år og ble omtalt i Finansavisen; det endelige vedtaket var at alt var greit så lenge hellene foran huset ble malt.
Anekdote fra transcript.
To av naboene i strandsonen satte inn glassdører og fikk beskjed om at de ikke trengte å søke.
Anekdote fra transcript.
Saken i Råde ble i praksis fulgt opp av et advokatfirma i Bergen, ikke kommunen selv.
Anekdote fra transcript.
Advokatfirmaets naming partner ble dømt til ubetinget fengsel i tre år for å ha svindlet en dement dame for 11 millioner kroner.
Dom mot Hammervoll Pind / Ryger advokater – kan sjekkes mot rettsavgjørelser.
Randi Våge Hansen, partner i advokatfirmaet, byttet jobb og ble kommunadvokat i Råde kommune.
Anekdote fra transcript.
Råde kommune kjøpte generelle juridiske tjenester gjennom et anbud med oppramsing av 20 lover, deriblant plan- og bygningsloven.
Anekdote fra transcript.
Hytteeieren har brukt mange hundre timer på sin egen byggesak, med arkitekter, advokater og konsulenter.
Anekdote fra transcript.
Plan- og bygningsloven av 1985 var gjeldende frem til 2003, og andre ledd i bestemmelsen om byggeforbud unntok eiendommer avsatt til byggeområder i reguleringsplan eller kommuneplan.
Kan sjekkes mot loven av 1985 og historikk.
Eiendommen i saken var i tre kommuneplaner avsatt til byggeområder, noe som er lagt til avgjørelse hos statsforvalteren for tredje gang.
Anekdote fra transcript.
Stortinget har to ganger grepet inn i enkeltsaker: IKEA på Forus, og instruksjon om å stoppe statsforvalterens massive kontrollrunde i Agder.
Kan sjekkes mot Stortingets vedtak.
Byggesaksbehandling finansieres etter selvkostprinsippet gjennom gebyrer.
Regelverk om gebyrer i plan- og bygningsloven.
Det kostet 19 000 kroner å bytte egen pipe, og en sak med stillas i Fredrikstad førte til krav om ny søknad for gateleie til 20 000 kroner.
Anekdote fra transcript.
En mann ved navn Finn opplevde 20 år med byggesaksproblemer i Råde kommune på grunn av nyanser på en brygge fra 50-tallet, med pant i hus, tvangsmulkter og varsel om tvangssalg.
Anekdote fra transcript.
I Finns sak svarte kommunen to ganger at han kunne bygge, og i retten ble det hevdet at de som svarte ikke hadde fullmakt.
Anekdote fra transcript.
Kommuner har veiledningsplikt overfor innbyggere.
Forvaltningsrettslig prinsipp.
Vedlikehold av en eksisterende mur, som innebærer riving og gjenoppføring, er unntatt søknadsplikt etter praksis.
Ifølge taleren, med henvisning til statsforvalterens praksis.
Saksbehandlere i Oslo kommune kan ikke motta gaver over 100 kroner, mens advokater kan fakturere tusenvis av kroner per time.
Anekdote om Ellen De Vibe og habilitetsregler.
Bygging har skjedd ved norske byer ved havet til alle tider, og alle de største byene ligger ved havet.
Generell påstand.
Laster
Sånne byggesaker har vært noe jeg har følt opp mye i det siste. Det har vært mye moro. I Bærum var det en fyr som slet med en støttemur som var på vei til å skli ut. Han skulle fikse det og fikk kjeft for det. Dette måtte han søke om. I Moss gikk det 12 runder med saksbehandling for noen som skulle fikse en platting.
Og ja, i Bærum var det også noen som da måtte betale 16 000 kroner for å få tilatelse til å fikse pipa si. Som om det er noe kommunene ville sagt nei til i det hele tatt. Og første gangen jeg begynte å skrive om noe byggesake, eller fikk tips om det, så tror jeg det var en sak som du var innblandet i. Og jeg tenkte at dette er jo nesten ikke noe for meg, det er litt sånn teknisk og...
Det er ikke noe folk vil engasjere seg så veldig, men det satte virkelig fyr på kommentarfeltene. Så ja, velkommen til Sløseprat. Vil du fortelle litt om hva du jobber med og hvordan du har havnet i disse diskusjonene? Ja, nei, jeg har jo vært involvert i mange av de diskusjonene du snakker om, og det er jo, ja, det er vel en rød tråd, kan vi si, der hvor
Der var byråkratiet fanger i innbyggeren. Og jeg tror den første saken du henviser til var om en lysgrav eller ferdigplen. Altså, Oslo kommune innførte jo forbud mot å rulle ut ferdigplen for 29 000 eiendommer. Og det har vært alt fra lysgraver til kjelletrapper og...
Så det er mye rart når man på en måte ser summen av hva kommunen Norge egentlig driver med. Og det er jo litt sånn artig også når man ser regjeringens mål om å bygge 130 000 boliger før 2030, men alt er forbudt.
Og så etter at du har prøvd å få igjennom byggesaker i flere år, så skjedde det noe med din egen hytte. Og det ble en lang artikkel om det i Finansavisen. Det er en hytte du har i Råde kommune i Østfold. Vil du fortelle litt hvordan startet, eller hva skjedde der og hvordan startet det?
Det er en veldig trist historie, for vi hadde jo ni gode år på hytta og har kost oss mye der. Vi hadde lyst til å gjøre noen endringer, som mange har lyst til, og dette er jo da i det såkalte strandzonen. For å være på den sikre siden, så spurte vi kommunen om vi måtte søke
for å sette inn disse glassdørene. Og vi trodde jo det skulle være en enkel affære, da to av naboene hadde gjort det samme, og fått beskjed om at man ikke trengte å søke, og det var jo bra, men hos oss så gikk det jo ikke helt sånn da. Da fikk vi jo først beskjed om at glassdørene måtte omsøkes, både i søknad og dispensasjon.
Og så var det en rekke andre ting som kommunen valgte å forfølge. Da hadde de sett på noen gamle flyfoto fra 80-tallet og sammenlignet med hvordan hytta så ut i dag. Ja, altså det begynte vel på 70-tallet disse flyfotoene da, men...
Det vi endte opp med å krangle om når de hadde tatt feil i disse øvrige punktene var jo da fra 80- og 90-tallet, og da begynte jo fyfoton å bli litt bedre. Men det var jo ikke så til hjelp egentlig. Det ga jo kommunen bare vann på mølla om å følge opp ting, og i mitt tilfelle så var det jo egentlig ikke kommunen det...
Det var et advokatfirma, et beryktet advokatfirma i Bergen, som har tilsneket seg et anbud fra en liten kommune i Østfold. Og de har jo takst amet til de ønsker å holde i livet, så saken bærer jo mye preg av det.
Jeg tenkte å gå litt over på det etter hvert, men bare for å fortelle litt mer om akkurat hva det handlet om. Det ser vel ut som det ble en ganske happy ending akkurat for deg. Jeg synes det var litt morsomt det som sto i Finansavisen med det endelige vedtaket i kommunen var at alt går greit så lenge du maler hellene som er ute foran huset. Hva var det som var gærent med de hellene?
Nei, det var jo til våre store forundringer, for når vi overtok hytta så hadde vi et enormt vanntilsig fra veien over på P-plassen, som endte under hytta, som dette hadde pågått i lang tid, så det var jo store fuktskader når vi overtok. Så vi skjønte jo raskt at vi måtte få kontroll på vanntilsiget, og da...
la vi heller på parkeringsplassen og det var jo strengt forbudt. Og så har jo det vært en av mange punkter kommunene har hengt seg opp i og de fleste punktene er jo gjort før jeg ble født så jeg synes jo det var ganske urimelig at kommunen for eksempel forventet at jeg skulle vite når dette var utført og hvordan det var gjort og det er ikke så lett det når man ikke er født før det er gjort. Nei.
Og så regelverket her, det du nevnte som strandson, det betyr jo ikke at hytta står på strandene, men det er jo en hundremeters belte. Og det er jo, hundremeter er et stykke det. Det kan være mye høydemeter innom, så det er ikke, føler du at hytta de sperrer tilgangen til strandene for folk her, eller? Nei, og det er jo, altså, denne regelen er jo, altså intensjonen bak
Det er jo bra, fordi at sånn som man ser enkelte steder, for eksempel i Spania, der hvor ting er sperret og du kommer ikke forbi, og at Norge på en måte har valgt en strikt linje for å på en måte sikre allmenn ferdsel i strandzonen, det er jo en positiv ting. Og det tror jeg alle man på en måte leser om i disse sakene, men...
Dessverre så ser man jo ofte at reglene strammes inn, og til slutt så er på en måte reglene blitt på en måte et slags dufteri. Jeg tenker jo det at hvis man skal sikre allmennferdsel i stromstolen, så er det vanskelig å tenke seg at det er ting man ikke kan se.
fra strandsonen kan være et problem og nå har jo på en måte alt blitt et problem i strandsonen og da mister på en måte
Altså en del folk mister jo på en måte, kaller det respekten for regelverket, for det blir så absurd at man forstår ikke hensikten lenger, og det er jo tilfelle blant annet med disse helgene som man en gang ikke kan se fra sjøen, eller fra strandzonen. Og det vil være et legitimt spørsmål her, hva er...
Alle er veldig opptatt av hva man ser fra sjøen. Det er ganske diskriminerende for bilistene. Hvis båtfolket har fått dette supervernet, når skal bilistene få samme verne? Så det blir sett fra veien som en ny problemstilling.
Det er jo litt rart da, at når jeg er på båthus, så synes jeg det er hyggelig å se noen bygg og litt aktivitet på eiendommene, men man er veldig fokusert på opplevelsen fra sjøen.
Må ikke gi deg noen forslag nå, så blir det hundremetersvern fra veier også. Ja, nei. Nei, for fargen på hellene skal jo ikke ha så mye å si for tilgangen til strandsoen. Det blir en litt annen sak. Ja, nei, altså man har jo innført et sånt begrep da, som på en måte blir...
Når man lager en regel, så er jo ofte forståelsen tyfta på fornuft. Det var en dommer som sa en gang at når man skulle lage regler, så bør man tenke på hvordan en forstandig person opplever dette. Da blir det jo på en måte sånn at når man innfører dette begrepet «bit for bit nedbygging»,
Og det på en måte har fått rotfeste i tolkningen, så blir det jo på en måte sånn at man trenger ikke noe ytterligere argumentasjon i regelen, bortsett fra at det er en bit for bit, og da er det forbudt.
Og det har på en måte blitt problemet, fordi at kommunene sier ofte i vedtakene sine at nei, det er ikke tiltaket i seg selv, og kommunene deler jo til delens den argumentasjonen at ja, man ser det ikke engang fra sjøen, men det er bit for bit. Åja, ja, det er bit for bit, nei, da er det forbudt. Hvor mye tid er det du har brukt på din egen hyttesak her?
Det er enormt. Det har vært arkitekter og advokater og diverse konsulenter. Jeg har aldri vært borte av den problematikken tidligere, selv om jeg har jobbet mye med andre problemstillinger knyttet til eiendomsutvikling.
Det er veldig mye gammelt, og veldig mye av det gamle ligger i manuelle arkiver. Så jeg har ikke timantallet her og nå, men det er mange hundre timer som dette har gått med til denne saken. Og det har etter mitt sønn vært helt unødvendig. Altså dette er jo forhold som, bortsett fra helene, så har jeg disse andre tingene i kommunen påpekt. Ligget der i 40-50 år.
Ja, kommunen har jo også brukt mye tid på det. Eller ikke nødvendigvis kommunen, for her er det noe spesielt som har skjedd i Råde kommune som egentlig skulle behandle de søknadene her. De har et litt spesielt forhold med et advokatfirma. Hva er det som har skjedd her? Nei, altså det som har skjedd her er jo at for de som leser litt nyheter så...
Så er det et firma som heter Hammervoll Pind, og det er jo et ganske beryktet advokatfirma. Altså, The Naming Partner ble nå dømt til ubetinget fengsel i tre år for å svindle en dement dame for 11 millioner, og det har vært en rekke saker med hvitvasking og andre problemstillinger, så de heter nå Ryger. Ryger advokater og sitter i Bergen.
De fikk jo da, altså det startet med at Randi Våge Hansen, som var partner i Ryger, hun byttet jobb etter en sak de hadde for Råde, og ble da Råde kommunes kommunadvokat, og var ansatt i kommunen.
Og da skulle Råde kommune kjøpe generelle juridiske tjenester og hadde det på et anbud. Og det spesielle i det anbudet var jo som sagt at det var kjøpet av juridiske tjenester. Og kommunen hadde da en oppramsing av, kan du si, 20 forskjellige lover i stikkordsform.
Hvor plan- og bygningsloven var et av disse lovene. Og i det ordet så ligger det en jokenord som jeg kaller den. Og det er der pengene i anbudet ligger. Og de inngikk denne avtalen og fikk sugerøret ned i kassa i Rådøy kommune. Og har da fulgt opp min sak. Og det bærer det veldig preget at det er ingen vilje til å avslutte.
For eksempel med disse glassdørene som naboene mine hadde bygget, så var det jo kommunens saksbehandler som konkluderte at det var bare å bygge, mens når Ryger Advokater hadde tatt over, så var det full søknadsprosess med dispensasjoner.
Det er, ja, som du sier det første spesielle er jo at noen går fra advokatfirma til kommunen, og da vedkommende drar advokatfirma tilbake inn i kommunen. Det hadde vært interessant å se på det anbudet, men det er vel gjort. Det andre er jo det at byggesaker handler jo litt om lokalkunnskap, og her sitter det også noen i Bergen, helt opp på andre siden av landet, som har fått det anbudet.
Og så var det jo egentlig snakk om juridiske råd, men her virker jo som at de du snakker med i byggesaket er jo stort sett disse advokatene. Så har de outsourcet hele byggeforvaltningen til advokatene, eller?
Ikke hele, men disse advokatene sender jo brev ut på kommunens brevark, og da er jo disse partnerne i... De er ikke partner i advokatfirma lenger, de er byggesaksbehandlere, heter det da. Og... Ja, man kan jo nesten lure, fordi en ting er på en måte at det er ikke noe vanlig at en kommune søker juridisk bistand i en byggesak, men...
Dette er jo problematisk på flere områder. Det første er jo at når de sitter og purrer ferdighetester i fellesferien til 3000 kroner timen, så er jeg helt sikker på at det er noen av arkitekter rundt om som kunne tenke seg å være med i det anbudet. Og det er jo arkitekter som er på en måte kommunens kommunikasjonskanal i det.
i en byggesak, så det er helt unaturlig at det er noen advokater i Bergen som skal sitte og purre en byggesak. Så det er veldig uvanlig. Vi har ikke klart å finne noen saker som er på en måte håndtert av en advokat-byggesaksbehandler på den måten.
Så er det noe med insentivene. En advokat som lever av å fakturere timer har jo egentlig en interesse at dette skal dra ut lengst mulig. Ja, absolutt. Jeg har en veldig god referanse til det. I en byggesak i Oslo hadde vi en saksbanner som ble sittende utover kvelden en dag for å bli ferdig med noe som var viktig for oss å komme i gang med å få ut disse vedtakene.
Og det var vi jo følgelig veldig fornøyd med, så vi tok kontakt med daværende etatsleder Ellen De Vibe og spurte om vi kunne få lov å kjøpe en vinflaske til denne saksbehandleren, og det fikk vi aksept for. Under følgende vilkår, hun skulle ha kvitteringen, og den skulle ikke koste over 100 kroner.
Og det var jo greit det, og da er det jo litt sånn rart at i rådet så kan det sitte en saksbander og fakturere tusenvis av kroner per time, så det er åpenbart forskjellige tolkninger av habilitetsregler, og det er jo klart at når jeg ser denne saken, både med glassdører og hvordan den har utviklet seg, så er det jo helt oppklart at de har valgt veien om å holde den saken lengst mulig i livet.
Og så en ting som ikke var nevnt i artikkerne dine i Finansavisen, som var en sånn morsom twist i saken, er jo at du har jo gravd litt i loven her selv. Hva var det som dukket opp da? Nei, for å ikke bli for teknisk, så prøver jeg å forklare kort. Frem til 2003 var det plan- og bygningsloven av 1985 som var gjeldende.
Og der reguleres byggeforbudet av en paragraf som er delt i to ledd. Og i andre ledd sier paragrafen at byggeforbudet i første ledd gjelder ikke hvis egnvånden din var avsatt i enten reguleringsplan eller kommuneplan til område for byggeområder.
Og i denne saken så har ikke det vært et tema fra disse advokatene i det hele tatt, og det er jo hele nøkkenet i saken. Og da viser det seg etter igjen at det ikke er sant.
Det er jo kommunen som påstår at dette er ulovlig å fatte et pålegg om at du skal rive deler av egnommen din. Og da ligger det i korten at da bør man være veldig sikker, og statsvalgteren har jo konkludert med at det skal ikke være noe tvil når man fatter et rivningspålegg.
Og i denne saken så er ikke den engang sett på eller vurdert, og så viser det seg da at eiendommen har i tre kommuneplaner vært avsatt i byggeområder. Og det betyr at dette er en ikke-sak fra starta, og det ligger nå til avgjørelse hos statsvalgteren for tredje gang.
Ja, for altså et byggeområde, hva er det da? Det betyr at når kommuneplanen ble vedtatt, så har kommunen delt inn områder som der skal vi bygge og der skal vi ikke bygge, så et byggeområde er der det skal kunne bygges.
Det er jo veldig logisk. Kommunen er jo arealeier, kan man si. Så hvis de vet at dette skal bygges, så ville det vært rart hvis loven skulle slå det ihjel. Da hadde det ikke vært noe vits i å avsette området til byggeområder hvis man ikke fikk bygge. Alle de største byene våre ligger jo ved havet.
Det er jo noe i det at man må jo kunne vete at her skal man ha en by og ha sett opp bygninger. Det har vi jo gjort til enhver tid, så ja. Så da sier du da at den 100-metersregelen egentlig, altså de paragrafene som hele din byggesak hviler på, egentlig ikke treffer din hytte i det hele tatt.
Ja, med unntak av hellene som er lagt, for det er lagt i nyere tid, men alle de andre forholdene ville vært avklart i disse kommuneplanene hvis advokatene hadde ønsket på en måte å...
gjøre en ordentlig jobb. Dette er helt sånn ABC, dette er ikke noe som man har funnet frem, dette har vært en langvarig forvaltningspraksis. Loven kom jo i 86 og ble opphevet i 2003, så 17-2 andre ledd, det er en veldig kjent
kan du si, forvaltningsmessig viktighet som har vært i mange år. Hva sier kommunen da, hvis du peker på den paragrafen?
Kommunen har valgt å ikke svare, fordi det er jo litt vanskelig for disse advokatene som har fakturert hundrevis, hundre tusenvis av kroner, og på en måte kjenner at alt de har gjort har vært feil og unødvendig, så per i dag så har man aldri fått noe ordentlig svar på det. Og...
Og det bærer jo hele saken prega. Vi har prøvd å kontakte kommunedirektøren og sjef for byggesak. Man møter stengte dører. Det vi gjerne presiserer her er at Rådøy kommune er en fantastisk kommune. Og spesielt ordføreren i kommunen har jo på en måte valgt å være veldig pragmatisk i saken. Og har, kan du si, fått en
inn på rett spor, så det er vi veldig glad for, men vi er veldig forundret over at en kommune kan sitte og på en måte betale ut de type summer og ikke på en måte ha noe kritisk blikk på hva disse såkalt advokatene foretar seg.
Den samme artikkelen i Finansrevisen som omtalte saken din fortalte jo også om en annen sak som har pågått enda lenger i samme kommun med samme advokatskontor. Det var litt interessant å lese om. Her er det en som har holdt på i 20 år. Hva er det som har holdt på i 20 år?
Vil du fortelle litt kort om det? Ja, og det som er litt interessant med det er jo at når jeg leste en lokalavis for noen år siden, så leste jeg noen utdrag av denne saken, og da fikk jeg så vondt av Finn, tror jeg det heter. Så jeg slo opp nummer og ringte til, og så viste det seg faktisk at vi hadde samadvokat. Altså han hadde brukt samadvokat i saken.
Og det er en forferdelig historie. For igjen, han hadde også hentet seg til Rådøy kommune før han gjorde noe.
og fått beskjed om at det var bare å gjøre. Og så ombestemte kommunen seg. Og det paradokse er jo at det er de samme advokatene som dukker opp igjen. Og igjen, som du sa, hvis det tok 20 år, så kan man jo forestille seg hva disse advokatene har fakturert i løpet av 20 år.
Så det er en rød tråd når det gjelder Hammevold, Pinn og Ryger. Og det har jo nå domstolen satt ganske klart ifra når en naming partner blir dømt til ubetinget funksjon. At det er alltid penger involvert. Det er tråden i dette her.
Helt til slutt hadde du fortalt meg noe litt morsomt med saken til han Finn Krog som havna i retten. Og der sa jo han så klart at jeg fikk jo tilatelse til å bygge greiene mine. Hva skjedde da? Nei, altså det jeg har blitt fortalt er jo at når han selvfølgelig tok opp dette i retten med at han hadde henvendt seg til kommunen og fått svar to ganger.
At de som hadde svart fra kommunen hadde ikke fullmakt, og det er jo svært problematisk, fordi kommunen har en veiledningsplikt, og la oss si du ringer kommunen og er for eksempel et eldre menneske og stoler på det kommunen sier,
Og så forventer liksom domstolen at du skal begynne å sette deg inn i hvem som har fullmakt til hva i en kommune. Det må liksom kommunen stå for selv og slutte å besvare. Altså hvis du ikke har fullmakt til å besvare noen, så bør du heller ikke gjøre det. Og det er så urimelig at sånn som han ble behandlet, og det var jo bare en fillesak.
Det var noen nyanser på en brygge som hadde vært der fra 50-årene, tror jeg. Og så var den tatt av isen, og så skulle Finn prøve å fikse brygget sin. Og så blir han møtt med 20 års mareritt. Med pant i hus og tvangsmulter og varsel om tvangshalg. Og alt dette på grunn av en brygge.
Det er så mange som har historier til meg. Alle kjenner noen som har blitt rammet av helt urimelige byggesaker på et eller annet vis. Jeg tror mye av problemet når det kommer til de byggesaksbehandlerne er at det er på en måte skapt et sånt miljø
Der må man på en måte, altså man må søke ikke løsninger, og disse sakene du tok opp innledningsvis i bærum er jo direkte feil, altså...
Med denne muren, statsvalgteren har jo gjentatt det ganger sagt, og disse eksemplene faktisk, som er avsatt hos statsvalgteren, går jo på murer. Så på en måte å vedlikeholde en mur som har vært der, som innebærer at du må rive den og føre den opp igjen, er unntatt all søknadsplikt. Og det burde jo kommunen vite.
Og det er, som du sier, det er så mange som har vært borte i det. Det er veldig rart at ikke myndighetene gjør noe. Byråkratiet er jo laget som et serviceorgan til folket. Men jeg er ganske sikker på at hvis du spør de fleste som har vært innom byggesak i en eller annen kommune, at det ikke er opplevelsen. Og når problemet har blitt så omfattende som det nå er, så
så må jo sentrale myndigheter gjøre noe, og det har de jo i og for seg gjort. Vi har jo hatt nå faktisk to historiske avgjørelser på Stortinget, der jo Stortinget har gått inn i enkeltsaker. Vi hadde IKEA på Forus, og nå sist så instruerte jo Stortinget regjeringen om å stoppe en sånn massiv...
Kontrollrunde statsforvalteren drev med i Agder. Og det er i hvert fall på riktig vei at Stortinget bryr seg og går inn i enkeltsaker. Og det er på høy tid.
Har du noen mening om finansieringen av byggesaker? For her er det jo det selvkostprinsippet som innebærer at saksbehandlingen stort sett skal finansieres av gebyrer. Og så høres jo det flott ut, for da slipper jo skattebetalerne å betale. Men det er noen ulemper med det også. Her kan det jo være et insentiv til å holde på lengst mulig for å få...
flest mulig timer. Kunne det blitt gjort på noen annen måte, tenker du, eller? Ja, det er mange ting man må gjøre. Det er litt artig du tar opp det selvkostprinsippet, for det er det ingen som forstår nå, og jeg forstår det ikke selv, men det ligger vel i ordet at det skal være selvfinansierende, men
det er tatt helt av og dessverre så ser vi at vi har på en måte fått en sånn avgiftskultur altså ikke bare på byggesang men det er jo på en måte blitt en melkeku for kommunene og det er klart at hvis man hadde valgt å være pragmatisk og avgjort saker raskt som det er fullt mulig til så ville det jo vært vanskelig for kommunen å på en måte ta disse enorme gebyrene
Og det har jo kommet helt ut av proporsjoner. Dette du forteller om det er muren og plattinger. Det er mange titusener av kroner på ting som... Altså 19.000 for å bytte din egen pipe. Altså det...
Det er jo ingen som trenger det. Det er ingen behandling som trengs for det. Du har jo han med stillasen i Fredrikstad, som ikke er rakk og malerferdig, og da skal kommunene ha en ny søknad for å stille gateleier til 20.000. Det er jo helt opplagt at kommunene ikke har noe selvkostprinsipp i dette her.
Gebyrene vokser og er skyhøye nå. Du jobber jo med det her, så du vet jo litt hvordan du skal forholde deg til det. Men hva tror du andre folk tenker, som har en traveljobb og ikke er kjent med det her fra før? Nei, det er jo kanskje det triste. Altså, i går, etter den artikken var det, så sa jeg til kona at...
Det er ikke så veldig synd på oss. Tenk på alle de som bare får et brev. Kommunen sier at vi må rive, og så river vi. Og så har man ikke ressurser til å følge opp dette her. Det er et rettssikkerhetsproblem. Når man ser hvor mye rart disse kommunene gjør, så...
Så burde det vært noen ordninger for folk som blir møtt med dette. Det må jo være helt forferdelig for folk som ikke jobber med dette å bli dratt igjennom en sånn prosess. Og det synes jeg er veldig trist.
Nei, men kanskje vi gir oss med det. Takk for at du ville være med og fortelle litt om de sakene her. Ja, takk for meg. Og takk for innsatsen din nå da, med alle som sliter med det her. Så det trenger vi.