– Datasentre kan bli framtidens hjørnesteinsbedrifter
Live-episode fra Kilden Kulturhus i Kristiansand om datasentre, kraftunderskudd og strømkøen. NVE-direktør Kjetil Lund, Stian Jensen fra Nscale og Jon Gravråk fra Bulk diskuterer om Norge skal ta imot datasentre, verdiskaping, folkelig motstand og eventuell sortering i strømkøen.
00:19
Datacenter kan bli avgjørende for Norges kraftsystem, men det er nødvendig å vurdere strømtilgang og bærekraftige investeringer.
13:13
Balansering av gammel og ny industri krever økt kraftproduksjon for å skape verdier og arbeidsplasser i Norge.
18:47
Datacenter har stort potensial for lokal verdiskapning, men det er viktig å håndtere bekymringer og reguleringer rundt dem.
Transkript
Nemnt i episoden
Kjetil Lund
NVE-direktør; beskriver datasentre som jokeren i kraftsystemet og advarer mot politisk sortering.
Jon Gravråk
Fra Bulk Infrastructure; vil bygge gigadatasenter i Vennesla, mener datasentre kan bli hjørnesteinsbedrifter.
Stian Jensen
Leder for Nscale (Aker hovedeier); bygger datasenter i Narvik for 100 milliarder kroner.
NVE
Norwegian Water Resources and Energy Directorate; utga rapport om kraftsystemet mot 2030.
Bulk Infrastructure
Datasenterselskap med to anlegg i Norge og ett i Danmark; søker 600 MW i Vennesla.
Nscale
Datasenterselskap med Aker som hovedeier; har søkt om 1757 MW og bygger i Narvik.
Vennesla
Sted for Bulks planlagte gigadatasenter nær Kristiansand-trafoen.
Narvik
Sted for Nscales største datasenter, største investering i fastlands-Norge.
Kristiansand
Opptakssted for episoden, Kilden Kulturhus, under Å-Energis konferanse.
Statnett
Statlig nettselskap; strømkøen viser 130 datasentre som ber om over 11 000 MW.
Å-Energi
Energiselskap hvis årlige konferanse episoden ble spilt inn i forbindelse med.
Diskuteres som attraktiv lokasjon for datasentre pga. kraftoverskudd.
USA
Nevnes som dominerende i AI-regnekraft, 85 % ligger i USA eller Kina.
Kina
Nevnt sammen med USA som eier mesteparten av AI-regnekraften.
Europa
Nevnt som underrepresentert i AI-regnekraft; Norge kan bygge digital grunnmur.
Danmark
Bulk har ett datasenter der.
Ellen Wiseth
Programleder for episoden.
Deltakarar
host
Ellen Wiseth
guest
Kjetil Lund
guest
Jon Gravråk
guest
Stian Jensen
Sponsorar
Delta
Poeng
Datasentre er jokeren for utviklingen av det norske kraftsystemet.
NVE-direktør Kjetil Lund om at datasentre er den store usikkerhetsfaktoren i kraftbalanseanalysene frem mot 2030.
Politikere er historisk ikke flinke til å peke ut vinnere.
Lund advarer mot at politikken filtrerer næringer ut av strømkøen.
En kø av investorer som vil bygge ny industri i Norge er en gavepakke.
Jon Grav-Råks kontroversielle vurdering av den lange strømkøen.
Tilgang på datakraft er ikke bare en kommersiell ressurs, det er en strategisk ressurs.
Stian Jensen om hvorfor lokalisering av AI-infrastruktur er viktig for Norge.
Konkurransen mellom tradisjonell industri og datasentre er kunstig skapt – dette er et både-og, ikke et enten-eller.
Både Jensen og Grav-Råk avviser skillet mellom gammel og ny industri.
Datasentre har mulighet til å bli fremtidens hjørnesteinsbedrifter i distriktene.
Stian Jensen om lokalisering og lokal verdiskaping.
Påstandar
130 datasentre står i strømnettkøen og ber om over 11 000 megawatt.
Nevnt i innledningen av podcasten.
IA anslår at globalt kraftforbruk i datasentre kommer til å doble seg fra rundt 500 TWh til rundt 1000 TWh i 2030.
Vist til av Kjetil Lund.
NVE tror kraftforbruket til datasentre i Norge øker fra rundt 3 TWh til 8 TWh i 2030.
Fremsatt av Kjetil Lund.
Det kommer lite ny kraftproduksjon de neste årene: under 1 TWh per år, noe vannkraft og solkraft, og null vindkraft de neste årene.
Fremsatt av Kjetil Lund.
NVE tror ikke på kraftunderskudd i 2030, men anslår et kraftoverskudd på 4–5 TWh i 2030, mot rekordhøye over 20 TWh tidligere.
Fremsatt av Kjetil Lund.
Fra september i fjor til mai i år kom det inn et nytt datasenter i strømkøen hver uke.
Fremsatt av Kjetil Lund.
Enscale har ifølge Statnetts database søkt om 1757 megawatt.
Presentert til Stian Jensen i programmet.
Enscale investerer 100 milliarder kroner i datasenteret i Narvik.
Beskrevet som den største investeringen i fastlands-Norge noen gang.
Narvik-prosjektet vil generere 4000 årsverk i byggefasen og 200 årsverk i fast drift.
Fremsatt av Stian Jensen.
85 % av datakraften som utvikler og drifter kunstig intelligens ligger enten i USA eller Kina, knapt noe i Europa.
Fremsatt av Stian Jensen.
BULK har fått tilsagn om 600 megawatt i Vennesla ved Kristiansand.
Fremsatt i programmet.
Kristiansand trafo i Vennesla er Nordeuropas største kraftknutepunkt.
Påstått av Jon Grav-Råk.
For fem år siden var Norge forbundet med resten av verden gjennom én fiberkabel, via Sverige; i dag er Norge forbundet gjennom minst fem uavhengige fibersystemer bygget med datasenterpenger.
Fremsatt av Jon Grav-Råk.
BULK etablerte seg i Vennesla i 2014 og nærmer seg 10 milliarder kroner i investeringer knyttet til fiber og kraftknutepunktet der.
Fremsatt av Jon Grav-Råk.
BULK søkte om den strømmen de får nå i 2018, bestilte transformer i 2023, og får leveransen neste år.
Fremsatt av Jon Grav-Råk.
BULK var med å utløste bygging av Øygard kraftverk, en investering på over en milliard kroner.
Nevnt i programmet.
Datasenterbransjen står i dag for 2 % av det totale strømforbruket i Norge.
Fremsatt av Stian Jensen.
Enscale har gått inn med 100 millioner kroner til et sted i Tromsø for å skape et KI-senter for forskning og utvikling.
Fremsatt av Stian Jensen.
BULK regner med opp mot 5000 arbeidsplasser samtidig i prosjektfasen og godt over 500, kanskje opp mot 1000, varige arbeidsplasser ved utbyggingen i Vennesla.
Fremsatt av Jon Grav-Råk.
Stortinget bestemte for noen år siden å stoppe nye vindkraftanlegg fra koncesjonsbehandling.
Fremsatt av Kjetil Lund som eksempel på at politisk strek er mulig.
Det koster ingenting å stille seg i strømkøen.
Fremsatt i diskusjonen.
Den rundt 10 000 megawatt store datasenterkøen tilsvarer kraftforbruket til husholdninger, oppvarming og tradisjonell industri til sammen.
Fremsatt av Kjetil Lund.
Lastar
Ha det.
Ja, nå som Geir har sluttet å klage over jobben, kan han endelig sitte ved middagsbordet igjen. Tusen takk, Delta! Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Datacenter er jokeren for det norske kraftsystemet, sier NVE-direktør Kjetil Lund. I strømnettkøen står 130 datacenter som ber om over 11 000 megawatt. Skal vi virkelig ta imot alle som vil inn?
Og hvis ikke, hvem skal eventuelt sorteres ut? Da ønsker vi velkommen til innspilling av Teknisk Ukeblad sin podcast Teknisk Sett. I dag live fra Kilden Kulturhus i Kristiansand. Og vi skal snakke om datacenter, kraftunderskudd og hvordan Norge kanskje kan sortere i en stadig lengre strømkø. Og med oss for å diskutere det så har vi NVE-sjef Kjetil Lundt.
Vi har Jon Grav-Råk fra Bulc Infrastructure, og vi har Stian Jensen, leder for datacenter-selskapet, Enscale, hvor Aker er hovedeier. Men jeg skal begynne med NVE, fordi dere ga jo nylig ut en rapport om situasjonen i det norske kraftsystemet. Og Kjetilund, da skrev du at datacenter, det er joken for utviklingen av kraftsystemet. Hva legger du i det? Dette...
Vi skrev i forbindelse med at vi la frem en ny rapport der vi prøver å se inn i glasskula, se inn i utviklingen frem mot 2030. Og den store ukjente, den som virkelig kan endre de analysene våre, er datacenteret. Vi tror kraftoverskudd i Norge kommer til å bli noe lavere de neste årene. Kraftforbruket skal opp.
Kraftposisjonen øker også, men ikke så mye, så nettopp blir det lågere. Det er usikkerhet om alle de tallene. Vi har ikke vært i 2030 og sett hvordan det ser ut da. Men de fleste av dem endrer seg ikke så mye, men datacenteret har i hvert fall potensialet til å endre veldig mye, og dermed endre analysene. Vi ser at for en forårsiden var det nesten ingen kraftforbrukte datacenter. Nå er det på 3 TVH, vi tror det blir mindre.
8 TVH i 2030, fremdeles ikke veldig mye i absolutt, det er en veldig sterk økning. Men det er heller ikke veldig lenge til 2030. Nei, og dette er også en del av en større globalt bilde, ikke sant? IA anslår at kraftforbruket datacenter kommer til å doble seg fra et eller annet 500-ish TVH til rundt 1000 TVH i 2030. Så det er ikke bare et norsk fortelling, det er en stor...
global fortelling. Du sier 8 terawatt-timer med datacenter, men hvor mye kraftproduksjon ser du om fire år? Det kommer ikke til mye ny kraftproduksjon de neste årene, og det vet vi i ganske stor grad av sikkerhet, for det må konsumtionsbehandles, og det er en del konsumtioner som er gitt, men det er ikke så mye som bygges ut. Så 0,5-0,6, altså under en TBH per år, litt
Litt vannkraft og litt solkraft, det er alt. Vindkraft er det null av, har vært noen år nå, og blir null av de neste årene. Så får vi se hva som skjer om noen år. Og når tror dere det er tomt? Når går vi til null, eller til et kraftunderskudd? Vi tror ikke på et kraftunderskudd i 2030-påløpet.
Hvorfor var det høyeste kraftoverskuddet noensinne over 20 TBH? Vi tror på en 4-5 TBH i 2030. Vi skal tilbake til det, og for å illustrere det trykket som nå kommer fra datacentra, så var det sånn at fra september i fjor til mai i år,
så kom det inn et nytt datacenter i strømkøen i uka. Og ganske mange av de søknadene, det kom fra dere i Enskil, Stian Jensen, og ifølge Statnet sin database, så har dere nå søkt om 1757 megawatt. Det er jo helt svimblende mengder. Ja, men jeg tror det er viktig å...
Som Kjetil egner på er det et par ting i denne diskusjonen som ofte forsvinner. Det ene er at vi har et stort kraftoverskudd i Norge. Så spørsmålet er hvordan vi skal bruke det. Om vi skal bruke det til å bygge industriverdier og arbeidsplasser i Norge, eller om vi skal eksportere det, eller om vi skal avresle sende på havet, som jo skjer i store deler av Nord-Norge, hvor vi rett og slett ikke produserer kraften fordi at overskuddet er så enormt. Så er det jo riktig at vi har meldt inn mange prosjekter i Norge, men det er jo grunnleggende sett et uttrykk for at vi ønsker å investere.
Vi ønsker å skape verdier i Norge. Vi ønsker å skape arbeidsplasser. Vi ønsker å bidra til levedyktige lokalsamfunn.
og i Narvik, hvor vi bygger vår største datacenter for øyeblikket, så investerer vi altså 100 milliarder kroner. Det er den største investeringen i fastlands-Norge noen gang. Det vil generere store eksportinntekter, store skatteinnganger. Det er 4 000 årsverk i byggefasen, og det er 200 årsverk i fastdrift. Så dette er ting som skaper store, store verdier. Og så er det en ting til, og det er klart at det...
Grunnen til at man ser denne store veksten, ikke bare i Norge, men globalt, det er jo fordi at vi ser et enormt kappløp om å tiltrekke seg den infrastrukturen basert på kunstig intelligens som kommer til å bli mye av fundamentet for våre fremtidige samfunn.
Men hvorfor er det viktig at det ligger akkurat i Norge? Vi har jo tilgang til det uansett, den regnekraften. Jeg tror at tilgang på komputer, tilgang på datakraft, er ikke bare en kommersiell ressurs, det er en strategisk ressurs. Og hvis du ser det store globale bildet, så er det sånn at 85% av den spisse enden, altså den datakraften som går til å utvikle kunstig intelligens og drifte kunstig intelligens, 85% av den ligger enten i USA eller Kina.
Allermest i USA, en del i Kina, knapt noe i Europa. Og vi tror jo at dette kommer til å bli helt avgjørende for fremtiden. Det kommer til å bli enormt viktig for å levere gode, offentlige, trygge tjenester. Det kommer til å være viktig for forsvaret og beredskap. Det kommer til å være viktig for konkurransekraften i industrien. Det er en grunn til at landet tekkes om å få den type investeringer, og jeg tror det faktisk er avgjørende viktig hvor disse er lokalisert. Så
Norge har nå en mulighet til å skaffe seg en posisjon i det som er den raskeste fremvoksende næringen i verden, men det mulighetsrommet varer ikke evig. Den muligheten har vi nå, men vi har den kanskje ikke om noen forhold. Jon Grauråk, dere i BULK har jo to datacenter i Norge og ett i Danmark så langt, men ambisjonene ser ut til å være mye større enn som så. Blant annet har dere fått tilsagende om 600 megawatt her i Kristiansand.
Ja, Vennesla for å være helt nøyaktig da. Ja, beklager. Viktig presentering. Hvorfor vil dere bygge datacenter her i Sør-Norge der strømmen er aller dyrest? Jeg tror grunnen til at vi er her er veldig strategisk. Vi tror at datacenter er en helt fundamental del av fremtiden. Og vi tror de må ligge på steder hvor samfunnet har mest glede av dem. Og datacenter bør ligge tett på der man har et overskudd av kraftproduksjon.
om man vil ligge tett på der man allerede har en infrastruktur for å hente ut kraft, altså nettet. I Vennesla ligger det noe som heter Kristiansand Trafo, som er Nordeuropas største kraftknutepunkt. Det var bakgrunnen for at vi ligger her, for vi ønsker å ligge tett på det knutepunktet. Da har du trygghet for kraftleveranse i lang tid, du kan skalere opp, og skala er kjempeviktig for å lykkes med AI. Det er faktisk om du får mer computeffekt,
ut av 200 megawatts datacenter enn du får av 200 megawatts datacenter det er sånn AI-teknologien fungerer
Og så ligger også her i Sør-Norge veldig tett på det europeiske kontinentet. Og vi tror nå at grunntanken med dette er for Norge sin rolle, må jo være at vi klarer å bruke den fornybare kraften og det overskudd vi har av den, på faktisk å bygge den digitale grunnmuren for Europa. Men da må du ha en viss nærhet, sånn at fiberkablene kan frakte dataene fram og tilbake utenfor store forsinkelser. Og de fiberkablene, der er Sør-Norge godt.
til knyttet? Sør-Norge er helt naturlig geografisk sett mye bedre connected da, som vi kaller det på godt norsk enn Nord-Norge. Det tror jeg kommer til å endre seg, for etter hvert som Stian og andre etablerer seg i Nord-Norge, så blir det også et marked for å bygge nye fiberkabler, og da kan det skape igjen andre industrielle muligheter. Så dette er jo liksom en del av en industri. Men akkurat nå så er Sør-Norge best connected på grunn av datacenter.
I gamle dager, fem år siden, ikke så gammelt, så var Norge forbundet til resten av verden gjennom én fiberkabel. Gjennom Sverige. Sverige var ikke engang medlem av NATO den gangen. I dag er Norge forbundet til resten av verden gjennom hvertfall fem uavhengige fibersystemer bygget med datacenterpenger. Det har vært bra for Norges sikkerhet.
Hvordan er det for kraftsystemet når strømprisen ikke er helt førhånds lenger? Når man ser at veldig mange som vil bygge datastandter vil bygge det nettopp her, og ikke i nord der det er renover av vannkraft og strømmen er billig. Det er lov for kommersielle aktører å legge vekt på andre ting enn kraftpris. Vi etablerte oss her i 2014, det må vi huske på, det er 12 år siden.
Og da oppfordret regjeringen til å ta i bruk kraften. Man hadde et problem med et kraftoverskudd man ikke klarte å skape verdi av. Vi tok den oppfordringen, etablerte oss der vi mente var mest strategisk riktig, og også et annet prisbildet den gangen. Og det står vi last og bramme. Nå nærmer vi oss 10 milliarder på den investeringen. Knytte fiber til det knutepunktet her. Det er lange linjer. Litt folk får det inntrykk av at datacenteret bare popper opp sånn. Men det er ganske lett
å sende en søknad til strømkøen. Koster ikke noen gang. Det som er ganske vanskelig er å ta de investeringene som skal til og vente på at den strømmen skal komme og følge et tiårsløp og etablere en ny industri. Ja, for du sa at dere har allerede ventet tre år på den trafon som skal til Vennesla. Ja, vi søkte om den strømmen vi får nå, søkte vi om i 2018. Ja.
Og så bestilte vi trafone som vi må bestille fra andre siden av verden, for det er lang leveransetid på trafo. De bestilte vi i 2023, og de får vi neste år, og så får vi strømmen forhåpentligvis i slutten av neste år. Og dere har jo i bulk vært med å utbløste bygging av Øygarn kraftverk. Vi får ikke en vit nøyaktig kodakar å betale for kilowattimen, men det var en investering på over en milliard.
Kan dere si litt om det? Hvor stor betalingsvilje har datacentra for kraft? Hvis man ikke har betalingsvilje kunder, så finnes det ikke noe case for å bygge ut mer kraft. Og alle er nesten enige om at vi trenger å bygge ut mer kraft, så bare det å ha en betalingsvilje kunde til den kraftutbyggingen, det
det tror jeg er bra for Norge. Og så er liksom den betalingsvilden er jo relativ. Datacenteret er en global industri. Og det er i hvert fall en kontinentindustri. Så om datacenteret etablerer seg i Norge eller i Spania eller i Polen eller hvor den er i Europa, det avhenger av konkurransevilkårene. Så Norge må fortsette å være en attraktiv sted for investeringer hvis vi ønsker dette. Det er veldig lett
å slippe den køen. Det kunne man gjort sånn. Da kan man nekte det. Du kan sette opp skatter, og du blir ikke konkurransedyktig. Men jeg tror vi må fortsette å tiltrukke oss det. Da får vi betalingsvillig for strøm. Vi har betalt litt mer enn det som er en forventet markedspris for den strømmen, for vi tror det er viktig å stimulere til ny kraftutbygging i Norge. Vi tror at som datacenteraktør er det en rolle vi må ta på samme måte som kraftkrevende industri har gjort det historisk.
Men den premiumen kan ikke være uendelig. Det er en utopi. Vi kan ligge litt over markedspris og bidra til at de marginale casene faktisk blir gjennomført på strømproduksjon. Jensen, dere i Enskeil, du sa jo her for kort tid siden at dere er i gang med byggetrinn 1 i Narvik, men det er også et trinn 2. Og du kunne ikke lov at det faktisk ble bygd. Hvilke land er det som lokker
mer i Norge eventuelt? Vi er i USA, vi er i Europa, vi ekspanderer også til Østasia, og har i løpet av de siste ukene annonsert nye prosjekter i USA, i Portugal, i Finland. Så det er jo ikke noe sånn...
det er ikke noe sånn at vi må være i Norge. Når det er sagt, så ønsker vi gjerne å være i Norge. Vi tror faktisk at forutsetningene her er ganske gode for å bygge ut denne typen industri. Det er gode klimatiske forhold til det. Vi har et kraftoverskudd. Vi har politiske stabile rammer. Så vi mener at vi bør være her, men det er jo klart, det er jo bare det helt åpenbare å si at dersom vi ikke får tilgang til strøm, så er det veldig vanskelig å bygge ut industri, men
Men realiteten er at vi står klare til å investere mye, mye mer i Norge så fort strømmen er tilgjengelig. Det har jo blitt pekt på at datacenter gjerne har veldig mye større driftsmargina enn for eksempel et smelteverk har da.
Hvordan kan vi unngå at den gamle industrien dør ut på grunn av den nye? Jeg vet ikke om jeg skal gå inn på driftsmarginene på dette her. Jeg tror det er viktig å ha en herringsliv som man har sagt tjener penger. Hvis ikke så er det på en måte ikke levedyktig. Så tror jeg at det at man setter tradisjonell industri opp mot nyindustridatasenteret, den tror jeg er litt sånn kunstig. Fordi også tradisjonell industri vil trenge datakraft.
vil i større og større grad gå mot autonome produksjonsmetoder. Så dette er ikke et enten eller, dette er et både og. Og så er det jo sånn at til syvende og siste må vi bygge ut mer kraft og netter i Norge for å tilrettelegge for det. Men igjen, enn så lenge så er det jo faktisk sånn at vi har kraftoverskudd
den kan vi nytte oss av for å skape verdier og arbeidsplasser her i Norge i stedet for at de investeringene går andre steder. Graverok, kan det være en bra ting at ny og da mer lønnsom industri tar over for den gamle? Jeg er veldig enig med Stian om at jeg tror den konkurransen er litt sånn kunstig skapt, og samtidig når det er sagt så er jeg glad i Norge, jeg har fire barn som vokser opp her, og jeg mener at det viktigste for Norge er at vi har verdiskapende industri. Så
Vi må bruke den naturgitte forutsetningen vi har, som er at vi er et kraftrikt land, på å skape verdi, sånn at vi får velferd. Det er så enkelt som det. Klarer man å skape verdi på den kraften, og for øvrig liksom holder seg innenfor normer og regler, så må det være positivt. Og klarer man det ikke, så burde vi tenke på hvordan vi kan overføre den stafettpinnen. Dere sier jo at det er et kunstig skille, men kampen om kraften blir jo fort veldig reell, hvis den økningen skjer så fort som statenettekøen indikerer det.
Da vil jeg spørre deg, Kjetil Lund, er det et alternativ å si nei på et tidspunkt, og liksom sette strek? Altså den her tilknytningsplikten til statenett, den er jo menneskeskap denne. Jeg mener at tilknytningsplikt er på mange måter en veldig god
god ordning. Det å tenke seg at man politisk skal begynne å styre peiket på du får strøm men ikke du. Den bransjen liker den bransjen tror jeg har fremtid og for seg, men ikke deg. Erfaringen er at politikken ikke er flink til å peike ut vinnere. Nå tenkte jeg ikke nødvendigvis pering, nå tenkte jeg at man sette strek og sier at det her var den kraften vi klarer å bygge ut til neste. I Norge som sånn? I Norge. Jo, altså
om det er forståelig, men det er jo mulig politisk å bestemme det. Stortinget bestemte for noen år siden at man skulle si stopp til at vi skulle ta nye vindkraft anlegg til prosjekter til konstitusjonsbehandling. Så det er det mulig å si. Så kan folk ha...
syn på om det er klokt å si det. Bare to kommentarer til dette med kampen om kraft. Det virker som om det popper opp et datacenter i hver bygd i Norge hver uke, og det er jo ikke riktig. Det er slik at datacenterbransjen i dag står for 2% av totale forbruket i Norge. Det er mindre enn stort sett alle andre land vi ønsker å sammenligne oss med, så det er ikke slik at det går enorme mengder av
eksisterende kraftforbruk. Selv med den økningen som er med, så ligger vi sannsynligvis et godt stykke under en del av våre naboland, så det er det ene. Men det andre er jo det at den strømkøen...
Jeg mener jo at det fundamentalt er positivt at det står prosjekter i strømkø. Det er jo kun et uttrykk for at det er bedrifter som ønsker å investere i Norge, skape verdier, skape arbeidsplasser. Jeg mener det motsatte ville jo vært en tragedi. Og det er riktig at det ikke er mye kraftforbruk som går til datacenter. Nå er det 2% eller noe sånt, 3 TVH. Oppi fra null og niks går ingenting for veldig kort tidssiden og ligger an til å bli 3-4 ganger om
om ikke lenge. Og så ser vi at dette er noe som en enorm endring, også globalt. Enorm økning. Og så ser vi også at i land etter land så kommer den samtalen opp. Er det noe her for oss å tenke på? Skal vi som samfunn bare se på? Eller er det noe her å sortere i eller ikke? Og det er bare den samtalen er legitim å ha. Og når tallene er store,
så er ting av større viktighet enn heller. Så må du huske at tilgangen her på strøm, men enda mer på kraftnett, den er ikke gitt, men på kort sikt, og også på mellomlang sikt, så er det nok så store tregheter der. Derfor er det et element av at hvis du tar kraft, og så får ikke jeg den, eller hvis du får netttilgangen, så får ikke jeg den, på kort og mellomlang sikt. På lang sikt går dette seg til.
Og den samtalen, det er ikke noe norskt over den, den samtalen har du i stat etter stat etter stat i USA, og du har det i land etter land etter land i Europa. Og det skulle blott bare mangle. Når det skjer stor endring i samfunnet, så er det noe som er verdt å ha en samtale om. Ja, og da vil jeg sitere den kronikken du skrev i E24, for der skriver du nettopp at det er legitimt for politikken å stille spørsmål ved samfunnsnytten av enkelte typer næringer, for eksempel krypto.
og at man kanskje bør filtrere nye datacenter etter kriterier eller i en enkel konsertsjonsprosess. Og da vil jeg jo spørre, hvilke kriterier kan det være, med unntak av krypto som er spesifikt? Jeg vil begynne med å nesten advare litt mot det, og jeg får tenke seg veldig nøye om før man gjør det. Jeg husker i hvert fall ikke saksforhandlet det på helen i en podcast-serie,
Fordi at for politikken å begynne å peke på vinnere og hvilken bransje man har tro på og ikke tro på, er erfarenhetsmessig ikke veien til en god økonomisk utvikling. Og dessuten er politikken veldig omskiftelig. Og det siste du vil ha, det rammer vel hvordan det endrer seg fra dag til dag, år til år. Nå var du populær, og nå var du ikke populær, og etterfremt.
Så det er veldig gode grunner til å tenke seg nøye om om man skal gjøre noe sånt, og i så fall hvordan man skal innrette det. Så det er også kriterier som gjør at du ikke ender opp i en sånn black box med saksbehandling som trenger uendelig lang tid, eller det gjør insentiver til folk som klærer seg ut i andre klær enn de har for å komme inn i en bestemt kategori. Så det er mye å tenke på å være bekymret for. Mitt eneste ære er når tallene er så store,
så er det verdt for oss å bare ha den samtalen. Det er bare det jeg vil si. Jeg kan ikke kommentere, for jeg tror også at sånn som det er nå, det koster ingenting å stille seg i kø. Denne køen her har noe mye luft. Det er mange spekulanter som er ute og har stilt seg i kø med en eller annen åkerlapp, fordi de håper at de kan selge det til Stian, eller meg, eller andre i neste omgang som faktisk har et ønske om å bygge ut datacenter.
Så jeg tror det er grep man kan gjøre her hvis man er redd for køen i seg selv. Men jeg er også litt på stian sitt spor. En kø er ikke farlig. En kø er fantastisk, det. For en nasjon som Norge og har en kø av folk som har lyst til å investere i ny industri i landet, altså det er jo en gavepakke. Er du enig i det? Bør det koste noe å stå i køen? Ja, vi er ikke fremmede for det.
Det er helt sikkert grep man kan ta her for å løse litt opp i den køen, men det som er viktig i den sammenhengen er at man bidrar til å faktisk få realisert de prosjektene som kan realiseres, og ikke at man skaper ytterligere hindringer, reguleringer, lang prosess. Johan viste til det her, han søkte om strøm i 2018,
forstrømmen nå. Altså det er lange, lange, lange ledetider, så vi må jo se om vi kan klare å korte ned den tiden, ikke det motsatte. Men så har vi jo alle, og særlig Kjetil Lundh, erfart at en ting er noe det politikerne kan gjøre, og Statnet kan gjøre, men så har du X-faktoren folkelig motstand. Og er dere redde for at det skal bli en sånn bølge av folkelig motstand mot datacenter som vi har sett mot vindkraft? Jeg tror det er utrolig viktig at vi har den diskusjonen om
hva er det dette bringer? Og så føler jeg ofte at denne diskusjonen blir litt ensidig, for jeg tror det er en del misforståelser der i forhold til hva datacenter er, i forhold til hva det bringer, i forhold til de verdiene det skaper, i forhold til de arbeidsplassene det faktisk bringer. Og min erfaring er at de stedene vi er til stede,
så opplever jeg at det er stor støtte til de planene vi har. Og eksempelvis i Narvik så bygger vi jo ikke bare datacenter, men vi støtter lokal idrett. Vi har gått inn med 100 millioner til en sted til Tromsø for å skape et KI-senter for forskning og utvikling. Så vi er jo opptatt av den type ting i tillegg. Og jeg opplever at de stedene vi er til stede, så er det bred forståelse av hva vi forsøker å få til, og det blir sett på med positive øyne.
Hvordan er stemningen her i Sør-Norge? Vi har forsøkt å bygge en god rolle og naboskap i bygda siden vi startet i 2014 på Vennesla.
Sikkert forskjellige meninger, men jeg tror vi har lykkes ganske godt med det. Vi forsøker å gi arbeidsplasser til bygda, vi forsøker å gi noe tilbake til ungdommen i bygda, vi forsøker å spille en rolle i bygda, og vi føler at vi har bygda med på laget. Og i mine øyne så er datacenteret, de har en mulighet til å bli framtidens hjørnesteinsbedrifter, for de ligger ikke midt inne i store byene, skal ikke ligge der. Da ødelegger de for store byene, de må ligge i distriktene.
Og der er det muligheter for å skape verdiskapning for lang tid som også blir igjen lokalt. Dere har folkelig aksept nå for et lite datacenter på 20 megawatt, men nå har dere jo søkt om 600. Det er en litt annen skala. Ja, det er en stor skala, men det er som jeg sier, kunstintelligens, det er en skalabusiness.
Du er nødt for å samle den skalaen på enkelte steder hvis du skal få utnyttet den regnekraften, og da blir det enda viktigere å bygge den hjørnesteinslogikken. Det ble nevnt tallet fra Stian i stad. Vi har tilsvarende. Når vi skal bygge ut dette her, så kommer det til å være flere tusen. Vi har regnet opp mot fem tusen arbeidsplasser i sving samtidig i prosjektfasen, og vi tror vi kommer til å komme godt over 500, kanskje opp mot tusen varige arbeidsplasser. Det er klart det er en kjempeforskjell et sted som dette er.
Min inngang til dette er ikke om datacenter er snille eller slemme, eller hvor mye de bidrar til her eller der.
Det er rundt 10 000 megawatt i kø på datacenter, som er summen av kraftfabriket til husholdninger, til oppvarming og tradisjonell industri til sammen. Bare for å gi et bilde av at vi snakker om noe som har et enormt potensial, og som dermed vil kunne påvirke andre næringer,
strømpriskraftig bygging og så vet vi at disse temaene er politisk sensitive i Norge og det blir fort engasjement rundt det og da er det bare viktig å være klar over at nå kommer det noe som kan bli veldig stort med ganske stor fart That's all Da slutter vi der, tusen takk skal dere ha Stian Jensen fra N-Scale, NV-direktør Kjetil Lund og Jon Gravdrag fra Bulk Infrastructure
Du har hørt en live-episode av Teknisk sett, spilt inn i forbindelse med Å-Energi sin årlige konferanse i Kristiansand. Ansvarlig redaktør i TU Media er Kristina Fritzold Nilsen. Mitt navn er Ellen Wiseth, og vi høres i neste uke.
– Den gjennomsnittlige norske brukeren er innom 40–50 forskjellige datasentre hver eneste dag, forteller Svein Atle Hagaseth i Green Mountain.See omnystudio.com/listener for privacy information.