Jan Moberg besøker Green Mountains datasenter på Enebakk og samtaler med Svein Atle Hagaseth om datasenterbransjen: hotelanalogien, kunder, kraftbehov, kjøling, bærekraft, eierskap, arbeidsplasser og hvordan AI driver tredobling av kapasitet mot 2030.
03:26
Datacenter i Norge håndterer tjenester for både norske og internasjonale kunder, men har strenge regler mot krypto, porno og gambling.
06:45
Norge har mulighet til å bli en ledende aktør innen datacenter, men må håndtere kraftforsyning og bærekraft.
10:29
Datacenter i Norge er betydelig mer effektive enn i varmere land, med spennende synergier mellom energi og oppdrett.
13:38
Podcasten diskuterer bærekraftige løsninger for datacenterkjøling og behovet for fornybar energi i fremtiden.
20:12
Datacenter i Norge skaper betydelige arbeidsplasser og muliggjør en ny eksportindustri innen databehandling, spesielt for kunstig intelligens.
Transkript
Nämnd i episoden
Green Mountain
Norsk datasenterselskap med lokasjoner i Enebakk, Røyken, Rennesøy og Hamar; hovedtema i episoden.
Svein Atle Hagaseth
Global Chief Business Officer i Green Mountain, gjest i episoden.
Enebakk
Sted for 25 MW datasenter der intervjuet finner sted.
TikTok
Nevnt som tjeneste som bruker datasentre.
Volkswagen
Kunde av Green Mountain innen bilindustrien.
DNB
Kunde innen finans.
Nvidia
Jensen Huang prognoser om tredobling av datakapasitet mot 2030.
NVE
Nevnt for kraftprognoser.
Statkraft
Nevnt for kraftprognoser.
Microsoft
Sky-aktør nevnt i geopolitisk sammenheng.
Google
Sky-aktør nevnt.
Amazon
Sky-aktør nevnt.
ChatGPT
Eksempel på AI-prosessering som krever kapasitet.
Mowi/Hima
Oppdrettsselskap som skal motta overskuddsvarme fra datasenteret på Røykan.
Azrieli
Israelsk børsnotert eiendomskonglomerat som eier Green Mountain; investert over 20 milliarder.
Kjernekraft
Diskutert som mulig fremtidig lavkarbon energikilde i Norge.
Røykan
Lokasjon med sirkulært prosjekt: datasenter, fiskeoppdrett og hydrogen.
Sande
Fabrikk som leverer komponenter til datasentrene.
Delta
Fagforening, sponsor i starten av episoden.
TU
Utgiver av podcasten Teknisk Sett.
Hønefoss
Potensiell ny datasenterlokasjon.
Storbritannia og Tyskland
Land der Green Mountain har datasentre.
Deltagare
host
Jan Moberg
guest
Svein Atle Hagaseth
Sponsorer
Delta
Poäng
Skyen er ikke i skyen – det er et fysisk sted, og det fysiske stedet er datasenteret.
God aforisme som avmystifiserer skytjenester for vanlige brukere.
Å kreve et fysisk produkt for å kalle noe industri er gammeldags – i dag er mye av produktene tjenester.
Kontroversielt standpunkt i møte med rettsavgjørelsen om at datasentre ikke er industri.
Datasentre kan bli en ny norsk eksportindustri – i stedet for fysiske produkter eksporteres data ut av Norge.
Sentral visjon i episodeens budskap om Norges mulighet.
Hotellanalogien fungerer, men kundene bor lenge – ofte med 10-15 årsavtaler.
Fengende metafor som lett forklares for publikum.
Et datasenter i Norge er 50-60 % mer effektivt enn et i Frankrike eller Arizona.
Nøkkeltall som illustrerer klimaets betydning for energieffektivitet.
Påståenden
En rettsak kom frem til at datasentre ikke produserer fysiske produkter og derfor ikke er industri.
Henviser til en nylig norsk rettsavgjørelse om bransjedefinisjon.
Green Mountain har kunder som Volkswagen og DNB.
Kundeopplysning fra intervjuedeltaker.
Green Mountain driver ikke med krypto og aksepterer ikke kunder som driver porno eller gambling.
Interne krav i avtalene, strengere enn loven ifølge deltakeren.
Den gjennomsnittlige norske brukeren er innom ca. 40-50 forskjellige datasentre hver eneste dag.
Påstand fra deltaker, kan sjekkes mot kilder.
Nvidias sjef Jensen Huang har sagt at all datacenterskapasitet i verden vil tredoble seg frem mot 2030.
Henvisning til offentlig uttalelse fra Nvidia-sjefen.
Cirka 7000 megawatt ligger i dag i den norske kraftkøen.
Tall fra deltaker, kan sammenlignes med NVE-statistikk.
Norge er et av tre nettoeksportører av strøm i Europa i dag.
Påstand fra deltaker.
Datasentrenes nødstrøm er i dag diselgeneratorer.
Transkripsjonen sier «diskgenerator», tolket som dieselgenerator.
Green Mountain har fire datasenterlokasjoner i Norge: Rjukan, Enebakk, Rennesøy og Hamar.
Fakta om selskapets norske lokasjoner.
Enebakk-anlegget er på 25 megawatt, og det jobber ca. 130 mennesker med fast arbeidsplass der.
Tall fra deltaker.
Bjørkelangen har ca. 80 ansatte, Rennesøy 120-130 ansatte, og Hamar 210 faste ansatte.
Arbeidsplasser ved Green Mountains lokasjoner ifølge deltaker.
Mer enn 20 milliarder er investert i de datasentrene Green Mountain har i dag.
Investeringstall fra eiersiden.
Green Mountain eies av et israelsk børsnotert eiendomsselskap (Azrieli) som driver med kjøpesentre, kontorbygg og eldreboliger.
Eierskapsfakta.
Eierne har ingen investeringer i de konfliktfylte områdene i Israel-Palestina.
Påstand fra deltaker om eierskapet.
Green Mountain har ca. 150 megawatt i produksjon totalt i dag.
Kapasitetstall fra deltaker.
Green Mountain har datasentre i Storbritannia og Tyskland, og vurderer et potensielt datasenter på Hønefoss.
Ekspansjonsplaner og eksisterende lokasjoner.
Hvis en kjølekomponent går ned, må den være byttet ut i løpet av tre minutter.
Driftskrav ved anlegget i Enebakk.
Det er kommet en fabrikk i Sande som leverer komponenter til datasentrene.
Eksempel på norsk leverandørindustri som etablerer seg.
Coop lokasjoner i Norge inkluderer Rjukan, Enebakk, Rennesøy og Hamar, og samarbeidet med Hima på Rjukan om varmegjenvinning forventes i gang i løpet av andre halvår.
Oppdatering om varmegjenvinningsprosjektet.
De nyeste byggene på Enebakk er vannkjølte i en lukket krets, mens de første byggene var luftkjølte.
Teknisk fakta om kjølesystemene.
Laddar
Ha det.
Ja, nå som Geir har sluttet å klage over jobben, kan han endelig sitte ved middagsbordet igjen. Tusen takk, Delta! Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag sitter jeg i...
Ja, sør for Oslo på ene bakk. Og jeg er hos Green Mountain, som er et datacenter her. Og Green Mountain har jo utspring i Norge og har etter hvert flere datacenter både i Norge og andre land.
Jeg er nysgjerrig for å få høre litt mer om denne industrien, og det vil sikkert noen reagere på at jeg sier. Men med meg her ute har jeg Global Chief Business Officer i Green Mountain, Svein Atle Hagassett. Hei. Hei.
Hei, hei! Du, takk for at jeg fikk komme hit. Tusen takk for at du har lyst til å komme hit og høre litt mer om Green Mountain og vår historie. Hørte du da at jeg sa det var en industri? Det er vi helt enige. Ja, men det er noen som ikke er det. Det er det. Det er jo akkurat vært en rettsak hvor...
Retten kom til at datacenter ikke produserer fysiske produkter, så derfor er det ikke en industri. Men hvis du ser rundt her på anlegget, så vil du jo se at det absolutt er en industri, og en industri som skaper store verdier både for oss og for samfunnet. Det er jo absolutt industri, og jeg har jo ikke vært så tett på et datacenter før, men jeg bare innrømmer, jeg er sånn helt innpå.
Nå sitter vi i en brakkebygning ved siden av, fordi det bygges og bygges. Men det ser ut som et industribygge på et industriområde. Men det er mange spørsmål jeg har. Først og fremst, du brukte jo selv hotellanalogien, at dere er et hotell for data.
Men først og fremst, hva har du på rommene? Hva har du på diskene dine inne i dette datacenteret? For det er det mange som spør om. Absolutt. Hotelanalogien er jo ganske bra. Det eneste forskjellen er at i stedet for at du kommer og sover i en seng der, så kommer våre kunder og plasserer sine rekserver og data.
hos oss. Eier de fysisk rekkene? Litt forskjellig, men de er jo absolutt det som er inni rekkene, altså sørmerne og lagringen og så videre og så videre. Det som er forskjellen på hotellet, holdt jeg på å si, det er jo at de kundene vi har, de signerer ofte 10-15 årsavtaler. De bor lenge på rommet. De bor lenge på rommet, derfor er akkurat hva kundene driver med, det er litt viktigere enn kanskje det er på et hotell. Ja, det
Ja, det skjønner jeg. Og der kommer jo, jeg blir jo nysgjerrig, vi hører mye om TikTok, og vi hører mye om krypto, og vi hører mye om lovligheter, og i det hele tatt, hva kan du si om hva som er på datacenteret deres her i Norge? Ja, så stort sett så har vi jo da vanlige norske kunder, og internasjonale kunder, både store internasjonale cloud-aktører, men også på en måte da industrielle bedrifter i Norge. Ja.
Store innenfor blant annet bilindustrien, så vi har kunder som Volkswagen blant annet som våre kunder. Store innenfor finans, så vi har kunder som for eksempel DNB som kunder. Og så har vi jo da de tjenestene som du bruker stort sett hver eneste dag i forhold til cloud-aktører som tjenester. Hva er det dere ikke tilater da?
Vi har noen krav i avtalen våre. Det er at vi driver ikke med krypto.
Vi aksepterer ikke kunder som driver porno eller gambling, som eksempel. Så noen krav har vi i de kontraktene vi har i forhold til hva du får lov til å putte på serverne som du putter i våre datacenter. Ja, så dere går utover egentlig loven. Dere er strengere enn loven. Det er stelt.
Det er mange myter om datacenteret, og spesielt i Norge. Nå har vi vært inne på hvorfor datacenteret, men har du noe utdype der? Jeg som bruker, jeg må jo innrømme det at selv jeg tenker jo ikke så mye på, jeg sitter med mobilen min eller PC nå.
Alt skjer i bakgrunnen. Er vi litt naive, vi som brukere? Jeg tror vi ikke tenker, det er nettopp som du sier, du tenker liksom ikke på hvor de dataene du bruker hver eneste dag ender opp. Det er jo sånn at jeg fremdeles er nødt til å fortelle mennesker som er der ute og sier at vi bare kan lagre i skyen. At skyen er jo ikke i skyen, det er jo et fysisk sted, og det fysiske stedet, det er datacenteret.
Hvis du ser på antall datacenter som du er innom hver eneste dag, så er den gjennomsnittlige norske brukeren innom ca. 40-50 forskjellige. 40-50? 40-50 forskjellige datacenter hver eneste dag. Det er fra du står på morgenen og sjekker nyhetene,
Til du skal betale regningen i banken, eller du skal sjekke på Facebook eller TikTok, eller hvor det nå er enn, så bruker du på en måte datacenteret for å få tilgang til de. Det er sant når jeg bruker...
Når jeg våkner opp med smartklokka mi og sjekker, så er jeg allerede på. Det er du. Og hvis jeg har sånn elektrisk tannbørste med app, så er jeg kanskje på da også. Det er du. Så totalt sett så er det liksom man bruker da både norske datacenter, men også internasjonale datacenter for å levere den type tjenester.
Du, før vi kommer til, vi må jo spørre om hvorfor Norge er så attraktivt, men før vi gjør det, utviklingen da, hvordan dere startet jo for mange år siden, det var borte på Rogaland, i Fjellahall etter NATO og Smevik-gruppen var det vel? Det stemmer. Og så ble dette Green Mountain, men...
Men hva er utviklingen nå? Utviklingen er jo enorm. For å lykkes på en måte, så har jo den norske regjeringen satt et ambisjon om at vi skal bli verdens mest digitaliserte land.
for å bli et digitalisert land, så er vi nødt til å ha datacenter. For den digitaliseringen, det krever nettopp at vi har et sted å lagre disse dataene, og ikke minst også prosessere disse dataene, og det skjer i datacenteret. Så den utviklingen, både i forhold til digitaliseringen, men også i forhold til blant annet da KI eller AI da, alt dette hva du ønsker å kalle
kaller det, så kommer det til å generere behov for mer datacenter. Hvis du ser på behovet, så har jo Jensen Wong, altså sjefen i Nvidia, har jo sagt at hvis du tar all datacenterkapasitet i verden i dag, så kommer det til å tredoble seg frem mot 2030. 2030 er fem år unna, så
Så det betyr at man har en mulighet her til å skape et nytt norsk digital eksportindustri. Industri, ja. En ny norsk industri. En ny norsk industri, ja. Eneste forskjellen er at i stedet for fysiske produkter, så er jo data som vi sender ut av Norges grenser. Og der ligger Norge...
ekstremt godt an, både i forhold til å levere det bærekraftig, men også fordi det har vært investert veldig mye i fibernettverk i Norge, eller til Norge, ut og innen Norge, som gjør at Norge blir veldig attraktivt til et av de mest moderne nettverkene da inn til Norge. Da har du svart litt på det, hvorfor Norge, men vi har jo, når vi hører på prognoserne til NVE og statkraft og andre, så går vi mot et kraftunderskudd i Norge.
Jeg forstår at tidlig ville man til Norge fordi man hadde grønn energi, vannkraft, men hvordan skal dette gå i hot da? Det er jo et godt spørsmål da, i forhold til, jeg tror spørsmålet er hvordan bruker vi den kraften vi har?
Der tror jeg det er veldig mye man kan gjøre. Det er jo sånn at det bør være de viktige prosjektene som får den kraften vi har, og ikke minst da også
Så fordelingen av hvem er det som faktisk får kraft, der ligger det veldig mye kapasitet i kø i dag, som er prosjekter som sannsynligvis aldri kommer til å realisere. Cirka 7000 megawatt ligger i den køen i dag. Det ble ikke batterifabriken mora? Nei, for eksempel.
Så det er noen av de tingene. Hva er det som vi faktisk kan realisere, og hvor er det vi har et komparativt fortid i Norge? Datacenteret er en sånn bransje som bare kan fortsette å vokse nesten så stor som vi ønsker den til å bli, basert på det behovet som ligger der.
Så dette med at den er grønn, det er selvfølgelig viktig, men også at vi har den kraften. Norge er jo et av tre nettoeksportører av strøm i Europa i dag. Fortsatt, ja. Fortsatt. Og så er det jo sånn at datacenteret har også en unik mulighet til å supplementere
Det nettet vi har i dag. Fordi alle våre datacenter har nødstrøm. Den nødstrømmen kan kutte nettet hvis det for eksempel er en katastrofe eller man ønsker å utnytte nettet bedre. Er det fossil nødstrøm?
Det er det i dag, så er det det. Så i dag så er det diskgenerator, så selvfølgelig fra et bærekraftperspektiv så ønsker vi ikke å bruke det, men er det en katastrofe? Er det liksom noe som skjer som gjør at en trafo er nede for eksempel i statsettet nett?
så er det et godt alternativ sånn at folk kan få den strømmen de trenger. Det er jo det samme som skjer, ikke bare på våre, men for eksempel på sykehus da, ikke sant? Ja, ikke sant. Men når blir batterier rimelig nok til at dere kan bruke det da? Det er jo noe av de tingene som vi ser på, sånn fra et innovasjonsperspektiv, både i forhold til om vi kan knytte opp større batteriparker i tillegg til den strømmen vi har, sånn at vi på en måte kan lade batterierne.
eller bruke batteri i de korte periodene hvor strømmen er nede. I tillegg har jo serverne, eller rekken i dag, har UPS-er, eller vi har UPS-er installert, som gjør at vi også kan sikre nettet mot frekvensbrudd, for eksempel.
Så datacenter er et veldig godt supplement for å på en måte kunne understøtte og skape større forbruk, eller at vi kan bruke det nettet vi har enda bedre. Men nå sitter jo du i en
Jeg skjønner ganske nylig en internasjonal jobb da, som Global Chief Business Officer. Det er jo et flott titel. Det er kjempefint. Men med denne vanvittige veksten, tre ganger på fem år, som vi kan forvente oss også på norsk jord antagelig,
Det må jo være mye å hente på at dere kan drifte mer optimalt da, på at serverene og rackene og alt bruker mindre strøm. Hvordan er utviklingen der? Dette er en av de tingene som også er veldig ratativt fra norsk perspektiv. I Norge er det kaldt og vått. Ikke akkurat en turistgreie, men for datacenteret betyr det at vi på en måte kan drive helt optimalt. Hvis du ser på datacenteret i Norge,
kontra for eksempel et datacenter i Frankrike, så vil et datacenter i Norge være 50-60% mer effektivt enn et i Frankrike. Arizona, ja. Eller i USA. Eller i hvert fall Stavanger. Så det er så stor forskjell. Det er veldig stor forskjell på det. Også denne type datacenter, kontra for eksempel å ha et datarom i en kontorbygning,
Det er mye, mye mer effektivt enn det man klarer på egen hånd. Du, når du snakker om det, for kort tid siden var jeg oppe på Ryukan og snakket med deg der om sirkulære i Ryukan, og det er jo et spennende prosjekt hvor de har fått...
en landbasert øretopptrett, svært anlegg som har slaktet klare øret om ikke lenge, og de har jo dere som datacenter, og de skal ha hydrogenproduksjon, og ja, det er mye greier, og der var det jo en historie om at datacenteret deres skal levere, håper å si, lunken kjølvann til fiskeopptretten, men det har ikke kommet i gang.
Ja, det er fremdeles noen små tekniske ting som kommer til å skje. Så vi håper at dette her kommer til å skje nå i løpet av andre halvår. Som sagt, det er noen små tekniske ting som skal være på plass. Men planen, både fra vår og Himasens side, er at dette her skal i gang så raskt som mulig. Ja, du sa det. Oppdrettsselskapet heter Himas.
Og det vil jo da eksemplifisere hvordan man kan leve i sammeksistens og bruke mindre energi. Det er klart det er et veldig godt poeng. Det er et fantastisk prosjekt fra bærekraftsperspektiv. I stedet for at Hima skal bruke strøm for å varme opp vannet, så kan du da også få varmt vann via vårt overskuddsprojekt.
er nettopp varme. Så det at det da kan fraktes dit, skaper jo verdier for samfunnet totalt sett. Men når vi sitter her, og jeg har dette store anlegget bak meg, her på Enbak, det er jo et av hvor mange i Norge. Vi har fire datacenterlokalsjoner i Norge for det. Ryukan, Enbak...
Renesøy og Hamar. Hvordan kjøles dette anlegget her ut da? Dette anlegget her har utviklet seg litt over tid. De første byggene her var luftkjølte. De nyeste byggene vi har her er vannkjølte. Grunnvann?
Nei, altså det er jo en lukka krets på en måte. Ja, riktig. Radiater. Så vi bruker lite vann. Faktisk, et luftkjørt bruker nesten mer vann enn det et vannkjørt gjør. Men det er klart at i utgangspunktet
så vil et vannkjølt datacenter er jo det som vi bygger nå fremover. Nettopp fordi at man bruker, eller densityen som vi kaller det i rekke, altså kapasiteten i rekke blir stadig større. Og da trenger man mer varme, nei mer kulle for å kjøle den varmen. Og da er jo vann et mye mer effektivt medium enn luft.
Ja, og du har jo vært inne på hvordan dere jobber med å få ned strømforbruket også, ikke bare utvide, men det er jo klart at slik utviklingen ser ut da, med en tredobling så vil jo datacenterindustrien hørte dere det alle sammen den vil jo, fordi det vokser, kreve mer. Det vil. Og dette med at fornybar energi er viktig i konkurransen det skjønner jeg er fortsatt utrolig viktig. Det er det. Men hvis vi kommer til å mangle kraft da, så må jeg bare stille spørsmålet, for jeg
Jeg har jo lagd litt på kjernekraft også.
Og er det realistisk? Det ville jo vært en fin løsning for dere da. Jeg tror jo det er en retning som det går i, altså lavkarbonalternativer. Det har jo blitt klassifisert som nettopp fornybart. Ja, jeg mener jo at det er en retning som sannsynligvis kommer til å komme når det vil være behov for mer kraft, og det er ikke bare datacenteret som driver det, men kraftbehovet generelt sett.
og det er klart at kjernekraft er et mye bedre alternativ enn mye annen kraftproduksjon i dag. I Norge så er vi veldig heldige i forhold til at vi har mye vannkraft, men det er klart at det skal man på en måte øke den kapasiteten, så er kjernekraft et alternativ det man absolutt bør vurdere. Det er vel også sånn da at vi som forbrukere, du nevner jo vi er mellom 40 og 50 datacenter hver av oss når vi har en smarttelefon og
I vår hverdag. Hvis du hadde flyttet denne funksjonaliteten tilbake igjen til eierne, så hadde jo ikke akkurat forbruket gått ned heller. Nei, det gjør jo ikke det. Forbruket vil bare fortsette å gå, som jeg sa tidligere. Det er en viss effektivisering av samlede.
Det er det. Sånne datacentere som er her, både i forhold til lokasjonen som vi snakket om tidligere, men ikke minst at det er et profesjonelt datacenter, gjør jo at vi drifter helt optimalt. Det er det som er vår ...
Verdi til våre kunder er at vi har både sikre, men ikke minst også energieffektive datacenter. Green Mountain har bygget på en bærekraftsperson om at vi skal sette standard i markedet, og derfor driver vi mye med innovasjon for å dytte nåla hele tiden for å levere de mest energieffektive og bærekraftige datacenterene som vi kan levere.
Dere ble jo solgt ut av Norge og Smedvik-gruppen. I dag er det et israelsk, kan vi kalle det, konglomerat investeringsselskap, Asrielis, som eier dere. Det stemmer. Vi eier et israelsk eiendomsselskap som driver med shopping malls, kontorbygg,
Det som kalles senior house er en eldreboliger i Israel. Og det er jo børsnotert, og oljefondet er inne der etter hva jeg skjønner, men er det noen utfordringer med eierskapet? Sånn i dag med konflikter i Midtøsten? Nei, i dag så får vi jo selvfølgelig en del spørsmål i forhold til våre eiere. Nå er det sånn at våre eiere har ingen investeringer i de konfliktfylt områdene i Israel-Palestina.
Men det er klart, det er der de er lokalisert. Så de har vært en veldig, veldig positiv veier for Green Mountain, og har jo spyttet inn store summer i forhold til investeringer i Norge. Mer enn 20 milliarder er investert i de datacenterene vi har i Green Mountain i dag. Det er store beløp. Hva skal vi gjøre i Norge for å bevare det fortrynet vi har?
Hvor viktig er det for landet vårt økonomisk at vi får den industrien hit?
Jeg tror jo Norge har et kjempestort konkurransemessig fortrinn overfor veldig mange. En er jo selvfølgelig at vi har strøm i dag. Det er det mange andre lander i Europa som sliter med. Vi har fremdeles en nettoverskudd av strøm. Du skal ikke legge datacenter på den iberiske Halløy nå. Nei, akkurat iberiske Halløy. Der investerer de veldig mye i fornybar strøm faktisk. Men det er klart Norge har et fortrinn både i forhold til at vi har strøm og at det er kaldt og vått her. Det er
stabile rambetingelser og så videre, som gjør Norge veldig attraktivt som en lokasjon. Det er også veldig viktig for et geopolitisk ståsted å fortsette å ha datacenter i Norge, både i forhold til å dekke det nasjonale behovet, men ikke minst som du sier, vi er knyttet på nettet hele tiden, så vi må også sørge for at for eksempel de store cloud-aktørene, Microsoft, Google, Amazon eller hvem det nå er, som mange norske selskaper bruker, også da har
har evne til å levere de tjenestene. Og det er det vi gjør. Stort sett har vi virksomhetskritiske kunder innenfor en rekke forskjellige typer industrier. Og det tror jeg vi og de norske brukerne har gått av at vi har datacenterne i Norge.
Du, mange vil jo være opptatt av arbeidsplasser. Hvor mange arbeidsplasser er det i forbindelse med glimantene her i Norge som på senterne, som dere genererer her? Dette er jo et av de mest uriktige tall i Norge.
som slenges ut i pressen. Så det var et godt spørsmål. Veldig, veldig godt spørsmål, og derfor er vi veldig fornøyde med å få sånne spørsmål, for da kan vi på en måte synliggjøre. Her på Enebakk, hvor du sitter nå, som er et 25 megawatt datacenter per dags dato, så jobber det ca. 130 mennesker
som har sin faste arbeidsplass her. Totalt sett, når vi da snakker om 130 arbeidsplasser, så er det da Green Mountain-ansatte, våre kunders faste ansatte, altså de som jobber her for de kundene vi har, og så er det Sikkerhet, Renhold og så videre som da gjør det. Men det er da folk som jobber på dette datacentret. Så hvis vi ser på Green Mountain, for eksempel Enebakk, en av de absolutt største arbeidsgiverne i Enebakk kommune. Samme er Bjørukam,
hvor det nå er ca. 80 ansatte. På Rennesøy er det totalt sett 120-130 ansatte der, og på Hamar er det 210 faste ansatte. Så det er klart at vi leverer store verdier, både i forhold til det vi investerer av penger, i forhold til hva som på en måte gis tilbake, men også i form av arbeidsplasser.
I disse litt usikre tidene med krig og konflikt, hvordan håndteres det? Har datacenteret, det er jo ofte et backup, men har datacenteret et backup?
Ja, det er jo, hvis vi for eksempel ser på hvordan cloud-aktørene har sine data, så har de det de kaller tigjengelighetszoner, som betyr at de har mer enn én lokasjon, for eksempel i Oslo Metro. Så du må ha litt overskuddskapasitet? Du må ha litt overskuddskapasitet, og det er flere datacentre som da jobber sammen for å på en måte kunne levere disse tjenestene.
Du, Svein Atle Hagaseth, vi må innom den famøse krystalkulaen vi har brukt mer tid enn jeg pleier å gjøre, men dette er jo så spennende. Hva ser du, hvilke teknologisk utvikling kommer til å påvirke datacenteret mest i neste, si disse fem årene da, hvor Jensen Wang sier at det skal tredoble seg?
Kunstig intelligens, kjøleteknologi, er det prosess og kapasitet? Hva? Ja, i alt. Vi kommer nok til å se veldig mye påvirkning av kunstig intelligens også på vår side fremover, både for at vi drifter, men ikke minst hva slags type kunder vi kommer til å ha i datacenterene våre.
AI krever mye prosessorkraft, så når folk snakker om datalagringsanlegg, så er det ikke det lenger. Det er dataprosesseringsanlegg i veldig stor grad. Når du stiller et spørsmål til chat-gpt eller hvem det nå er, så kjøres det i gang en rekke prosesser i forhold til hver en av de dataene som er, og det
Det kommer vi til å se mye fremover. Og det gjør jo at man på en måte har behov for stadig mer kapasitet. Det gjør at Norge kan, hvis vi ønsker det, skape en helt ny industri som vi har snakket om før. En eksportindustri hvor vi kan levere data, ikke bare til norske brukere, men data til brukere i hele Europa og vi skal også til hele verden.
Så det er ikke bare dere som selskap som skal forberede seg på veksten innen behovet for kunstig intelligens for prosessering og lagring, men Norge bør gjøre det? Norge bør gjøre det, og det som vi også ser konsekvensene av for eksempel det som Green Mountain har gjort, er at det bygger seg opp en leverandørindustri i Norge.
Som du ser her, det er fryktelig mye utstyr som er her. Så man trenger folk både i forhold til å sikre at man kan supportere det utstyret. Dette her er jo utstyr som aldri kan gå ned. Våre krav er jo for eksempel at hvis det er et kjølekomponent som går ned, så må det være fordannet kjølekomponenten i løpet av tre minutter. Det gjør at det har mye folk på site, men det betyr også at det er nødt til å ha et supportapparat lokalt. Og så setter seg disse tingene sammen.
Blant annet er det nå kommet en fabrikk i Sande som leverer noen av de komponentene som du ser på her. Så nå er det vel 300 av dem. Ja, som vi kan se utenpå bygget. Så det er masse norsk leverandørindustri som nå etablerer seg, nettopp som en konsekvens av den suksessen av datacenterindustrien. Og utbygging også selvfølgelig, entreprenører og alt mulig. Absolutt.
Jeg må jo spørre deg da, hva er neste store grep for Green Mountain? Er det flere anlegg skal det rute i det her på Enebakk, eller er det ny teknologi, eller er det ny samarbeid oppkjønt? Det er alt sammen. Alt sammen, ja. Det er litt av det som er min nye rolle, er jo nettopp å se på hvordan vokser Green Mountain videre. Og det vil jo være ny anlegg. Det er et par nye offentlige, eller nye offentlige, som vi har oppfølgelig gjort det siste året,
siste måtene, blant annet et potensielt datacenter unna, men potensielt datacenter på Hønefoss. Vi ser Norge som kjempeattraktivt å fortsette å vokse i, men vi ser også selvfølgelig da på Norden for øvrig, og så andre lokasjoner. Vi har jo datacenter både i
I UK og i Tyskland. Du nevnte her at anlegget her er på 25 megawatt. I dag. Ja, det er jo litt som det er kW på bil etter at vi tok over for hestekrefter. 25 megawatt, hva er porteføljen til Grimanten da? Den er ganske lovende. Har du den i megawatt også, eller? Nei.
Alt vi driver med måler vi i kilowatt eller megawatt. Ja, riktig. Så vi har ca. 150 megawatt i produksjon i dag. Totalt? Totalt, ja. Så vi er jo blitt en stor kjøper av strøm selvfølgelig, og det leverer vi da til seg til både norske og internasjonale kunder.
Det er utrolig spennende. Du, helt avslutningsvis, vi var jo inne på at, det kunne vært et ledende spørsmål, men bare for å hekte det på igjen. Datacenterindustrien er ikke en industri, men hvis du kunne påvirke et par ting i norsk politikk for din industri, hva ville det vært?
Jeg tror jo, jeg synes for meg personlig, så vil jeg jo si at det at man må skape et fysisk produkt for å skape en industri, det tror jeg er litt pent gammeldags. I dag så er mye av de produktene vi bruker, de er ikke fysiske produkter, men tjenester. Og de tjenestene, de må leveres fra et datacenter.
Nå måtte jo jeg fysisk ut hit til Edermak for å lage denne digitale podcasten, så jeg vet ikke hvor den havner, men i hvert fall bare takke deg, Søren Atle Hagaseth, Global Chief Business Officer i Green Mountain. Der fikk jeg mye å lære, og jeg tror
Det hender jo ofte at det gjør det, men bare invitere oss tilbake, for det her blir sikkert mer å spørre om etter hvert. Bare hyggelig, og tusen takk for at du tok deg turen. Jo, det var givende, og takk. Mitt navn er Jan Movei.