11/17/2016

Episode 44 - Genmodifisering og Crispr

Teknisk Sett-podcasten diskuterer genmodifisering og CRISPR-teknologi. Odd-Rikard Valmått og Jan Moberg snakker om Darwins evolusjonsteori og den raske utviklingen innen bioteknologi. De forklarer CRISPRs nøyaktighet og potensial for å fjerne arvelige sykdommer. Debatten om etikk og designerbabyer diskuteres, men de er enige om at CRISPR-forskning er viktig.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TV. Jeg sitter her med Odd-Rikard Valmått. Hei, hei. Hei, Odd-Rikard. Mitt navn er Jan Moberg. Jeg er sjef her i TV. Odd-Rikard, du er en av de som ikke tror at verden ble skapt på en uke. Nei, jeg tror faktisk det tok litt lenger tid. Litt lenger tid, ja. Give and take. Ja. Darwin var på sporet nå, ja.

Darwin var definitivt på sporet nå. Det var faktisk et par stykker som var på sporet den gangen, men Darwin var først. Han fikk det jo systematisert da. Han gjorde det. Det er en fantastisk historie. Han utgav altså artenes opprinnelse i 1859. Og hva hadde skjedd? Jeg får stille et spørsmål tilbake. Hva skjedde fire år før det? Fem år før det? Da ble teknisk ukeblad grunnlagt. Fantastisk.

Politeknisk tidskrikt? Utrolig. Jeg har tenkt på det. Vi var før Darwin. Men skal vi heller snakke om det, eller det vi skulle? Det blir veldig fristende. Nei, vi pensler tilbake på Darwin. Skal vi holde oss til Darwin? Ja, vi gjør det. Vi måtte bare nevne det. Men det er mulig Darwin leste TV for oss å komme på sporet. Det er faktisk det jeg har ikke tenkt på før. Men for å komme tilbake på sporet. Det var i så fall med dampbåt. Ja.

Han studerte jo dette, og det er jo interessant at det han konkluderte med, det hadde jo da menneskeheten egentlig brukt litt aktivt gjennom mange år, med å endre karakteristika på hunder og hester og... Abel er jo ikke noe nytt. Nettopp. Altså måten vi tok ulven på og gjorde den til en toypomeran, ikke sant? Ja.

Det har tatt noen tusen år, det er ikke å si flere ti tusener år. Man snakker vel kanskje om 30.000 år eller sånt, fra uld til hund, som vi har i dag da. Men det vi skal snakke om nå er at nå går det fort. Nå skal vi gjøre det fortere. Nå skal vi gjøre det fortere. Nå skal vi snakke om hvordan vi endrer organismer, både lavtstående og høytstående. Ja, altså det er en slags havle, evolusjon på high speed. Ja.

Og det... Genmodifikasjon? Ja, det gjør det. Men det var jo, altså det som, du må forklare litt deg litt om historien her. På 70-tallet kom vi til det punktet hvor vi kom til dette vi kaller bioteknologi. Hva var det egentlig som skjedde? Nei, altså, vi skal jo tilbake til 50-tallet da, når vi helt tatt oppdaget DNA. Jeg skulle si fant opp DNA, det gjorde vi ikke. Vi oppdaget at slik var det.

Den der dobbelheliksen, det var arbeidsstoffet. Og så tok det noe over 20 år til vi skjønte hvordan vi kunne begynne å manipulere dette. Og det var jo bakterieveien vi tok. Bakterier har et veldig enkelt, de har en oppsplitt DNA. De har noen små ringer i tillegg til selve genomet i kjernen som heter plasmider.

som er litt sånn sidevogner til DNA. Og så lærte vi oss å manipulere plasmider. Det var litt sånn grov teknologi det her, men vi har jo hørt på med det her i 40 år, så vi har jo lært oss hvordan vi skal bruke det, og det har kommet masse resultater ut av det, ikke sant? Blant elevene, holdt jeg på å si, varighet på tomater og... Ja, altså alle mulige planter og laks og oppdrett.

Det er jo det som går under betegnelsen GMO, "Ginetic Modified Organisms", og som folk er så redde. Men det du sier er at dette egentlig er en ganske grov teknologi? Ja, det er en sånn shotgun-teknologi. Du har ikke helt kontroll når du introduserer et nytt gen. Du vet ikke hvor i DNA det setter seg.

Du overfører det fra en bakterie og inn i en organisme, ikke sant? Og du vet ikke helt hvor i det nå. Og så av og til så plasserer du det riktig, og så blir det bra. Men full kontroll har du ikke. Det skal veldig mye forsøk til. Selv om man har lært seg å bli bedre og fått større presisjon i det.

Men det er jo en enorm debatt nå. Skal vi tilate genmodifisert mat, eller skal vi ikke tilate genmodifisert mat? Jeg skjønner jo egentlig ikke helt denne motstanden.

Men er det fordi vi ikke har sett skrekkeksemplene? Det har vel egentlig ikke vært noen særlig skrekkeksempel. Du kan si at genetisk modifiserte planter har spredt seg, og utover et sånt innjære område, akkurat. Men så spørs det, er det...

Det er jo ikke giftig, det er jo ikke... Det er bare mat med bedre holdbarhet, bedre yield på åkeren, bedre utbytte, sånne ting. Og jeg tror at det er nødvendig hvis vi skal føde

Snart 10-11 milliarder mennesker. Så er vi nødt til å gå genveien. Det er jo i høyeste grad en debatt i seg selv. Det er det. Vi kanskje skal invitere noen i studio til å... Ja da. Og så er det etikk, ikke sant? Kan vi tukle med naturen?

Vi har jo tuklet med naturen i flere tiotusener år, men nå tukler vi litt fortere enn før. Det er jo det, fortere og mer detaljert. Ja, og vi kan overføre egenskapet fra en art til en annen. Det er jo kanskje det nye. Før har vi tatt frem en hund, så har det vært innenfor samme arten. Men dette var jo da å legge til egenskaper. Det som da kom etterpå, det var jo å

å ta bort. Det er jo for så vidt det nye nå, det som heter CRISPR. Det er jo faktisk bare fire år siden det her dro opp. Det heter Clustered Regularly Interspaced Short Palindromic Repeats. Takk for den. Jeg tror vi holder oss til CRISPR. Det høres litt ut som en sånn cereal, en sånn frokost musselig blanding eller noe sånt. Det gjør det.

Det er nok sannsynligvis de nye helseblandingene til Kellogg's, tror du ikke? De får en sånn ekstra crispy-crisper til frokost. Men fortell, hva er det vi står overfor da av muligheter? Crisper er i motsetning til den tradisjonelle metoden en ultra-precis måte å klippe DNA på. Det er gensaks-metoden.

som kan klippe helt ned til en enkelte base. Et menneskelig genom består av tre milliarder bokstaver, og en bokstav her er en av fire baser.

Og her kan du klippe helt ned til enkeltbaser. Så nå begynner vi å snakke om at vi kan luke bort negative egenskaper eller den type ting. Ja, og det har allerede vært gjort. Fire år er ikke lang tid. Det var to kvinnelige forskere som beviste dette for fire år siden. Og så var det en kar på MIT som viste at dette kunne også brukes på mennesker.

Nå er de selvfølgelig i vilkanger. Han løper jo selvfølgelig til patentkontoret. Men de hadde jo vist det først. Her er billion dollars. Jeg tror det her er trillion dollars. Er det for sent å bruke denne teknologien på Dalenfram? Nei, sannsynligvis ikke. Men noen bør tørre å nærme seg fylen. Men vi snakker jo da om dette som har kommet om. Vi er jo ordet designer baby.

Ja, dette vil kunne ende opp i Designer Baby, om vi vil da. Men samtidig, vi har jo lenge kunnet klone mennesker. Det tar lang tid. Vi har ikke gjort det. Hvor lenge siden vi klonet Dolly da? Det er over ti år siden. Og vi har klonet masse organismer, men vi har blitt enige om å ikke klone mennesker. Og det er meg bekjent ikke gjort, og det er...

Kan være at det går sånn med designer-babyer også. Det er ikke sikkert at alle kommer til å føde Arnold Schwarzenegger i fremtiden.

Nei, det var det beste eksempelet du kunne komme på. Eller Donald Trump da. Men vi snakker jo her også om muligheten til å ta bort rett og slett sykdom og arvelige som... Ja, det er jo det som er fantastisk. Du kan jo tenke at det er brukt på to måter. Du kan inisere det i syke områder i kroppen og få de til å

reparere seg, eller du kan bruke det på embryo, på kjønncellenivå da, og få fjernet en sykdom, en arvelig sykdom. Og hvorfor skulle vi ikke det? Dette er jo et hett tema. Ja, det er et hett tema, men jeg vil jo si at det er etisk uforsvarlig å ikke gjøre det hvis vi kan det. Tenk om de hadde brukt det på oss i sin tid. Tenk hvor perfekte vi ville vært da, aldri klart. Ja, himmelen av. Da hadde vi...

Ja, jeg kan bare drømme. Men dette har jo utgangspunkt i noe så enkelt som immunforsvaret til bakterier igjen. Selv bakterier har immunforsvar. De må jo forsvare seg mot virus. Ja, dette var veldig fascinerende. Du snakker om bakterier på en halv til ti mikron.

Ja, fra en halv til ti mikron, det er jo størrelsesregister til bakterier. Det finnes noen som er kanskje enda større også. Så det er smått. Og selv de små tassene der, på en celle, har sitt eget immunforsvar. Og de husker når det har vært utsatt for noe farlig? Ja, da har de altså tatt vare på det mønstret til viruset.

Og så har de altså egenskaper som kan bygge våpen mot de virusene de husker, og ødelegge dem. Og det er grunnlaget for denne mekanismen man nå har oppdaget, kan brukes på alle mulige organismer. De har muligheten til å klippe i stykker genene til virus, og da er de kaputt.

Og det kan vi bruke til å klippe i stykker alle mulige gener. Altså skjære ut en base, et helt gen, en serie gener. Og det er jo interessant på veldig mange områder. Du kan fjerne arvelige sykdommer. Mest interessant på kort sikt er nok å få mye bedre medisiner mot kreft. Immunterapi har vi jo snakket om, ikke sant? Ja.

ved å bruke CRISPR-teknologi for å designe immunceller, så kan vi skape helt ny medisin. Og det har faktisk vært gjort. Det har vært gjort i London. Det var en liten jente som var oppgitt av leggene. Hun hadde brukt så mye selvgift at hun hadde rett og slett ikke immunsystem igjen. Og da tok de immunceller fra...

en annen person, og de skrudde av mekanismen som gjør at de blir identifisert som fremmede, og så satte de inn en gensekvens som identifiserte kreftcellene, og så ble de friske. Fantastisk.

Men nå har vi jo skjønt at dette er kongressmat og etikkmat, og her skjer det mye, og ut fra hva du har fortalt meg, så er man enig om at her bør man forske, men ikke bruke. Ja, det har vært en sånn kongress av medisinere og etikkfolk som har sagt at

Dette er ok å forske på, og da snakker vi om helt enkelt embryo, ikke sant? Men vi kan ikke bruke enda. Enda. Hva ville Darwin ha sagt nå, tror du? Jeg tror Darwin hadde vært veldig begeistret. Hvis Darwin hadde fått leve noen dager i dag, så hadde han jo tiltatt fullstendig. Nå har vi alle bevisene for ham.

Ja, han kunne lese teknisk ukeblad den gangen, han kunne lese det nå. Ja, hvertfall med Google Translate, så hadde han fiksa det. Men hva ser du for deg nå da, over de neste par årene? Hva er det vi kan forvente? Gitt at teknologien er fire år gammel, og at det brukes nå over hele verden, også er det enkelt, ikke sant? Dette er sånn do-it-yourself at home, altså. Ikke noe dyrt råstoff. Nei, det er billig, så det kommer til å florere oppfinnelser på dette området.

Og det kommer til å komme kurer for sykdommer angmast, tror jeg. Og det her med arvelige sykdommer tror jeg egentlig ikke er noe... Når vi behersker det, så fikser vi det. Vi kan ikke etisk forsvare at noen skal vokse opp med en alvorlig dødelig sykdom. Nei, vi er på diskusjonsstader, men vi regner vel med at dette lander... Jeg synes nesten det er åpenlyst at det lander der. Ja.

Veldig bra. Vi skal uansett komme tilbake når vi vet mer.

Nevnt i episoden

Charles Darwin

En kjent biolog som utga «Artenes opprinnelse» i 1859, nevnt i sammenheng med evolusjonsteori og genmodifisering.

Teknisk Ukeblad

Et norsk magasin for teknologi og vitenskap, nevnt i sammenheng med Darwins bok og tidlig teknologi.

Genmodifisering

En prosess for å endre organismer på genetisk nivå, diskutert i sammenheng med evolusjon og bioteknologi.

CRISPR

En ny teknologi for å endre DNA med stor presisjon, diskutert i sammenheng med genmodifisering og behandling av sykdommer.

DNA

Genetisk materiale som bærer arvelig informasjon, nevnt i sammenheng med genmodifisering og CRISPR.

Bakterier

Mikroskopiske organismer brukt i bioteknologi og som kilde til CRISPR-teknologi.

GMO

Genetisk modifiserte organismer, diskutert i sammenheng med matproduksjon og forbrukerfrykt.

Designer Baby

Et begrep for barn som er genetisk modifisert for å ha spesielle egenskaper, diskutert i sammenheng med CRISPR-etikk.

Dolly

Et klonet sau, nevnt i sammenheng med kloning og etiske debatter.

Arnold Schwarzenegger

En kjent skuespiller, brukt som eksempel på et genetisk modifisert menneske i fremtiden.

Donald Trump

En tidligere president i USA, brukt som eksempel på et genetisk modifisert menneske i fremtiden.

Immunterapi

En behandlingsmetode som stimulerer immunsystemet til å bekjempe kreftceller, nevnt i sammenheng med CRISPR-potensial.

MIT

Et universitet i USA, nevnt i sammenheng med CRISPR-forskning.

London

En by i England, nevnt i sammenheng med CRISPR-behandling av en jente med kreft.

Kellogg's

Et merke for frokostblandinger, brukt som et humoristisk eksempel for å forklare navnet CRISPR.

Dalenfram

En ukjent entitet, muligens et sted eller en person, nevnt i sammenheng med CRISPR-bruk.

Google Translate

En oversettelsestjeneste, nevnt i sammenheng med Darwins evne til å lese Teknisk Ukeblad.

Toypomeran

En type hund, nevnt i sammenheng med menneskelig selektiv avl og evolusjon.

Virus

Mikroorganismer som angriper celler, nevnt i sammenheng med CRISPRs evne til å bekjempe sykdommer.

Selvgift

En type kreftbehandling, nevnt i sammenheng med CRISPR-behandling av en jente med kreft.

Plasmider

Små DNA-ringer i bakterier, nevnt i sammenheng med tidlig bioteknologi og genmodifisering.

Deltakere

Guest

Odd-Rikard Valmått

Host

Jan Moberg

Lignende

8/13/2020

Teknisk sett

Episode 286: Kan vi stoppe aldringsprosessen?

Se mer

8/20/2020

Teknisk sett

Episode 287: I framtiden kan vi produsere barn i laboratoriet

Se mer

9/14/2017

Teknisk sett

Episode 87 - Løsningen for antibiotikaresistens

Da Alexander Fleming oppdaget penicillin i 1928 fikk verden en skikkelig superkur mot en rekke bakterielle sykdommer. Siden har vi fått mange former for antibiotika tilgjengelig, og nærmest øst ut medisinen mot all verdens lidelser. Dermed skjedde det som Fleming selv advarte mot i sitt Nobel-foredrag i 1945: Det blir utviklet resistens mot antibiotikaen, og den mister etter hvert sin virkning. Den gode nyheten? Det finnes løsninger! Vi ser på hvordan teknologien nå kan gjøre det mulig å fikse det vi har rotet til gjennom flere tiår med antibiotika.

Se mer

2/13/2020

Teknisk sett

Episode 254 - Biorevolusjonen øker farten

Etter mange år som seniorrådgiver i Bioteknologirådet har Sigrid Bratlie, med doktorgrad i molekylærbiologi og selverklært vitenskapsentusiast har tatt spranget videre. Til to jobber. Hun er fagsjef for genteknologi i Landbrukssamvirket og spesialrådgiver i Kreftforeningen for genteknologi og persontilpasset medisin. I dagens podcast snakker vi med henne. Få her til lands vet mer om den nye bioteknologirevolusjonen basert på Crisper som ble oppdaget i 2012 enn Bratlie. Dette kan endre verden mer enn de fleste teknologier både på godt og vondt. Vi kan utrydde malariamyggen. Om vi tør. Vi kan endre planter og dyr slik at de er mer tilpasset klimaendringer. Og sørge for at vi ikke trenger å bruke så mye sprøytemidler samtidig som vi kan øke avkastningen og næringsinnholdet. Teknologien lover også store medisinske framskritt og en kur mot arvelige sykdommer. Men som alt annet er det en bakside. De som vil utnytte de nye gensaksene til onde hensikter har også fått et fantastisk nytt verktøy.

Se mer

2/12/2024

Biohacking Girls

200. YNGRE: metformin, hormese, gener, epigenetikk og anti-aldersbrytere med Hanne S. Finstad

Hva er den ledende årsaken til at vi dør, er det aldring eller er det sykdom?I denne podcasten snakker vi med biokjemiker med en doktorgrad i Omega 3 fettsyrer og forfatter Hanne S. Finstad. Hanne er aktuell med boken "Yngre" der hun inviterer oss inn på sitt selvstudie og foryngeslesreise. Hanne blir i følge flere biologiske alderstester 5 år yngre i løpet av dette året. Du får høre detaljerte beskrivelser om hennes protokoller og utprøving som består av mat, faste, trening, hormetisk stress, medisiner og tilskudd. Det er tydelig at hun er inspirert av store forskere på feltet som bl.a Dr David Sinclair og Steve Horvath. Hør hva som funket for Hanne og hennes reise som startet i 2020, og hva som ble utfordrende. Et godt utgangspunkt for å starte en antialdringsreise er å ta utgangspunkt i deg selv, kjenne etter hvordan du har det og hvilken alder du føler du bærer.Å utsette aldringstegn betyr å utsette sykdom. Å minimere risiko for sykdom og død.Å utsette aldring kan også spare samfunnet for penger og medisinering. I episoden vil du blant annet høre og lære om:hva kronologisk og biologisk alder erhva epigenetiske klokker målerhva epigenetisk og immunologisk epigenetisk alder erhva Telomer alder erforskjellen på gener og epigenetikkhvordan mat og fasterutinene gjorde henne yngrehvilken mat Hanne spiste og hva hun sluttet medalkohol, sukker og traumerHva slags trening hun gjordehvordan dyr og natur kan redusere stress og være foryngendesøvn, hvile og aldringhvordan Hanne føler seg nå etter hun er blitt yngrehva skjedde med vekten, og hvorfor genet Pon 3 kan hindre vekttapHannes nivå ligger på samme nivå som milliardæren Bryan Johnsonhvordan et sosialt nettverk påvirker aldringom rødt kjøtt med aminosyrene fremskynder aldringtilskuddene hun tok og hvordan de virker (NMN - resveratrol og metformin) + rapamycin11 anti-aldersbrytere (AMPK - autofagi - zombieceller - glykering (AGE)- IGF 1 -inflammasjon - mTOR -oksidering - sirtuiner - telomerer)nye prøver og veien viderejobben i "Forskerfabrikken" der hun inspirere barn og unge med motivasjon som også bidrar til bedre helseLink til Dunedin Pace her: https://www.epivity.noBoken "Yngre": https://kagge.no/produkt/sakprosa/dokumentar/yngre/Hanne S. Finstad finner du her: @5aryngre FLERE EPISODER:Antialdring:196. ANTIALDRING: biologisk alder, telomerene, sykdom, håp og mortalitetBiohacking Girls - Din podcast for optimal helse · 22 January 2024Spermidine:165. SPERMIDINE: med Leslie Kenny (English)Biohacking Girls - Din podcast for optimal helse · 14 September 2023Longevity:190. LONGEVITY: med Dr.Jason Sonners (re-run)Biohacking Girls - Din podcast for optimal helse · 28 December 2023

Se mer

10/19/2021

Wolfgang Wee Uncut

Dag O. Hessen | Hva Er Liv? | Bakterier, Virus, Kunstig Intelligens, Meningen Med Livet, RNA, DNA

Wolfgang Wee Uncut #188: Dag O. Hessen er biolog og professor ved Universitetet i Oslo Link til boken: https://bok.norli.no/liv 00:00 Start 05:38 Dag som liten nysgjerrig gutt 07:07 Hvorfor...

Se mer

3/7/2024

Teknisk sett

Han fremstiller miniorganer av hudceller

Med utgangspunkt i en hudcelle dyrkes det nå miniorganer på laboratoriesenteret ved NTNU. – Vi prøver å mer eller mindre legge ned den forskningen vi har på mus, sier professor Magnar Bjørås.

Se mer

7/13/2017

Teknisk sett

Episode 78 - Digital helse

Enn så lenge er du selv den beste helsesensoren omkring. Du kjenner når noe ikke er som det skal, og så går du til legen. Men det kommer stadig flere digitale helsesensorer, og de blir viktigere og viktigere for helsa vår. Etter hvert vil alle få sin personlige chip, tror Odd Richard, som er mer enn normalt opptatt av digital helseteknologi. – Før varte et røntgenapparat i 20 år, nå er et tre år gammelt apparat umoderne. Vi må organisere sykehusdriften annerledes for å kunne bruke apparatene hele døgnet, og skifte dem ut oftere, sier Odd Richard i ukens podcast. I episoden ser vi på hvordan sensorer koblet til intelligens kan gi tidlig beskjed og den beste behandlingen mot alvorlige sykdommer. Hvor gamle kan vi bli da? Og hvorfor får vi vår digitale tvilling i nettskyen?

Se mer

Laster