Episode 244 - Fyrverkeri

I denne episoden av Teknisk sett, snakker Jan Moberg og Odd-Rikard Wallmond med Espen Kolstad, daglig leder i Unique Pyrotechnik, om fyrverkeri. De diskuterer historien om fyrverkeri, hvordan det blir laget og avfyrt, samt sikkerhetsaspekter. Kolstad forklarer at profesjonelle fyrverkerier bruker luftbomber i forskjellige kaliber, og at de er mye tryggere enn private fyrverkerier. De tar også opp debatten om lasershow versus fyrverkeri, og Kolstad argumenterer for at lasershow ikke kan erstatte fyrverkeriets magi.

00:00

Podcasten diskuterer fyrverkeri på nyttårsaften, med fokus på teknikk, kjemi og hvordan profesjonelle shows foregår.

06:28

Podcasten diskuterer det komplekse og miljøvennlige aspektet ved fyrverkeri, samt kruttets historiske opprinnelse fra India og Kina.

12:25

Professionelle fyrverkeri er trygge og dyre, men privat bruk krever ansvar for sikkerhet og riktig håndtering.

Transkript

Velkommen til årets siste teknisk sett. Mitt navn er Jan Moberg. Jeg sitter her med Odd-Rikard Wallmond. Odd-Rikard, det er nytårsaften. Det er det. Hvordan er ditt forhold til fyrverkeri? Jeg har jo sett fyrverker gjennom ganske mange ti år, så jeg har jo blitt litt plassert gjennom årene. Spesielt i årene hvor vi skjøt pinner, det var mye yngre greier. Ja, nå er det borte, i hvert fall for oss private. Men det er jo kanskje årlig at de som bor steder i kveld, eller er steder i kveld hvor det er litt organisert fyrverkeri, Kan få litt inntrykk av hva dette er for noe. Ja, for det vi ser i dag er jo mye bedre enn før. Store bomber og vifter, og det går høyt opp til hver. Så hva er det egentlig som foregår? Ja, hva er det egentlig som foregår? Det vi har skjønt er at det er en blanding av kjemi, fysikk og elektronikk. Og timing, og ikke minst det kreative da. Ja. For å høre litt om dette, så har vi jo invitert en profesjonell aktør, som har holdt på med dette hele tiden i snart 20 år. Daglig leder i Unique Pyrotechnik, Espen Kolstad, velkommen. Hei, hei. Du er selveste Rocketman. Ja, jeg hører dere si det. Når Når Rade Ikkart og jeg står i kveld og ser ut på, jeg går ut fra at det er flere steder i Norge som kjøper denne type tjenester, hva er det vi da egentlig ser? Ja, da ser dere jo akkurat det dere beskrev innledningsvis her da. En dose med kjemi, teknikk, elektronikk, kreativitet i skjønnforening. Men dere ser jo store, flotte, profesjonelle fyrverkerier. Det blir jo flere og flere av dem. Ja, og da må vi ta en myte med en gang. Det vi ser er ikke kjempestore pinneraketer. Nei, pinneraketene ble kvitt i 2008. I hvert fall de lovlige. Eller etter det så er de ulovlige, for å si det sånn. Uansett, med mindre man ikke er profesjonell da. Så, og pinnerakett, ja. Jeg savner de jo forsovet ikke, men de er jo selve reinkarnasjonen av fyrverkeri for folk da. Man trodde jo en stund at fyrverkeri var forbudt fordi man hadde forbudt pinnestyrte raketter. Men det var jo ikke det som var realiteten. Men du har lov å skytte pinner? Jeg kan skytte pinner. Vi gjør det veldig sjelden. Vi gjør det noen ganger hvis det skal ha en spesiell effekt, men en pinnestyrt rakett er lite effektivt i forhold til det vi holder på med. Men det dere holder på med, først nevne, i kveld foregår det jo en del ting som dere har i sendesatt. Jeg har tolv store nyttårsfyrverkere som jeg har fingeren borti. Jeg vil tippe Jeg tror ikke jeg tar det hvis jeg sier at det er 50-60 store profesjonelle fyrverkerier rundt omkring i landet. Men hva er det vi da egentlig ser? Hvordan foregår det? Ja, det foregår jo. Du tenker... Fysisk, hva er det som blir skutt opp til himmelen? Hva skjer egentlig? Jeg må passe på hva jeg sier her nå. Men i utgangspunktet så... så har jo vi ladet en hel hev av kanoner, hører vi. Det tror jeg folk tror jo fremdeles at det er raketter, men vi skyter jo, og der kommer det stygge ordet, kjemikalikuler opp i lufta og tenner de etter gittemønstre og etter et avtalt design. Det er i hvert fall det vi ønsker å fremstå. Ja, og da har jeg skjønt det at her har du jo forskjellige høyder, og du har forskjellige kaliber på disse kanonene. Ja, vi opererer med det vi kaller luftbomber, det er jo et enda mer vulgært ord, men vi skyter altså bomber i forskjellige kalibre, ikke i en ballistisk bane som man gjør med en kanon, men gjerne rett opp eller med en svak vinkel. Ja. Og så definerer vi høyde på den effekten i forhold til hvor lang rør vi har, hva slags drivladning, hvor stor drivladning vi har, og gjerne også i forhold til hvor stor kaliber det er på bomben. Hva slags kaliber snakker vi om da? Vi snakker ordinær luftbomber, så ligger vi primært mellom det vi kaller 3 tom, altså 75 millimeter, og opp til 12 tom, 300 millimeter, som er bomber på 3-24 kilo. Da snakker vi om kanonutrustninger på et gammeldags slagskip. Ja, vi gjør det. Og de går nok ikke like langt som på et god gammeldags slagskip. Hvor høyt går det da? Nå skal ikke jeg skyte Oslohavn i år. Jeg har gjort det mange år. Men de som skyter der nede i år, de skal nok skyte en del 10- og 12-tommere. Og det er altså bomber som går 250-300 meter opp. i lufta. Da må du stå ganske langt ute for å i hvert fall sikre seg sammen. Men hvordan sørger du for at ladningen ikke går av mens det skytes opp i røret? Fordi jeg regner med det er en svær... dings som blir fyrt opp i... Ja, det er en dings selve luftbomben, ja. Du kan si det at hvis vi tar den største bomben som blir skutt i Oslohavn, for å ta det som et eksempel, så er det en 12-tommer på 22 kilo. Det er ganske mye, åndre, i hvert fall. Ja, voldsomt. Det er det. Og utfordringen er jo å få denne bomba ut av det røret og sparka opp på himmelen i nesten 300 meter, uten at den går i stykker, som du sier, på veien opp. og du skal jo ha en ganske kraftig ladning i bånd for å sparke den ut av et rør som er rundt halvannen meter høyt og som har en diameter på 30 centimeter og da har det vært mye forskning og mye sinnerike metoder for å få disse bombene til å henge sammen på en sånn måte at de kommer helt ut av røret men samtidig ikke blir så teite at de blir stygge når de eksploderer på himmelen. Ja, for det skal være litt symmetri når det eksploderer ofte. Ja, ikke sant? Og man tenker jo at det kan da umulig være noe stort problem å få sparket en sånn kule langt opp på himmelen. I utgangspunktet er det ikke noe problem å få den helt opp, men hvis du da har polstret den så hardt at du er sikker på at du får den helt opp, så kan du risikere at det blir vanskelig å få den til å brisere eller eksplodere pent på himmelen da. Da går den nærmest den svakeste deg inn. Du, nå ble jeg litt nysgjerrig i 12 tommer, ja, men hva er det største du har hørt om da? Vi har jo hørt om veldig store bomber, men det største jeg har hørt om som jeg har vært vellykket å skyte er 48-tommer. Det går rykte om at det er noen amerikanere som har skutt en 52 eller 54-tommer, men det jeg kjenner til, det er en japansk 48-tommer på 800 kilo. Å! Den blir jo da ladet i et sånt 6 meter langt oljeledningsrør og gravd ned i bakken, og så går den et stemmel om 700-900 meter opp på himmelen før den eksploderer. Dette er jo noe som kanon Saddam Hussein prøvde å lage. Ja, det er litt sånn Saddam Hussein, Hitler hadde vel en sånn veldig lang en oppover en bakke og ned en topp og litt frem og tilbake. Jo, og nemlig bomba i stykker. Ja, og det så det er litt sånn, du kan si at kunsten her er jo å få det helt opp, så da, man jobber jo med dempematter og det hele tatt, og det er jo kruttladning som sparker deg gårde. Så det gjelder liksom å prøve å få den kraften man skal ha, og samtidig få porsjonert det på en måte som gjør at du greier å få løftet den i en sånn akselerasjonsfase da. Så det er fiffige greier. Men når det kommer opp, da er det kjemien som overtar. Hva er det inni de her kulene? Det er jo en del klorater, perklorater, en del metallbaserte kjemikalier, altså litt det er, nå er det ikke riktig å kalle metallbaserte kjemikalier, men det er altså litt hemmelige komposisjoner, men med relativt organiske ting. Og Det tradisjonelle er jo magnesium. Det brenner jo godt. Magnesium er det vi bruker når vi tenker sølv eller hvitt. Eller titankalve det gjerne da. Så det er liksom det klassiske. Men det er jo kobber og det er messing og det er jernspon Alt det avgir jo farver, og så er det kjemikalier i tillegg, sånn som dessverre, vi har prøvd å kutte ut barium. Bly er jo helt ute. Jeg lager jo en fantastisk crackling-effekt, der man har erstattet med noe som heter vismutt, Man prøver å finne andre type metaller og legeringer som kan kompensere for de tungmetallene man har vært involvert i tidligere. En luftbombe i dag har jo på en måte... vært gjennom en slags vurdering av hva som er fornuftig å putte inn i den utifra et miljøperspektiv. Men det høres jo ut som at dette her er jo veldig mye av det samme som opprinnelsen da. Man bruker jo grunnstoffer og har det gøy. Ja, det gjør man. Og da må jeg komme inn på en ting, fordi det er jo enkelte som tenker det at hvorfor skal vi holde på med dette her? Kan vi ikke ha et lasershow i stedet? Men det kan da umulig bli det samme. Ja, du sa det du. Ja, altså du kommer litt an på hvem du spør da. Men Vi har jo diskutert lasersjov og ikke lasersjov. En ting er at lasersjov er mye dyrere enn fyrverkeri, og vanskeligere å håndtere, og er enda mer værutsatt. Men jeg mener at det viktigste argumentet mot lasersjov, det er veldig enkelt. Det er at lasersjov er ikke fyrverkeri. Det er noe helt annet. Det er flott som bare det, men det er ikke fyrverkeri. Jeg har brukt noen flåsete sammenligninger, og det har jeg sagt. at hvis du forventer å gå på en rockekonsert og bli servert i filharmonien med Stiltsunds sykehjulbøs, så kan det hende at du blir skuffet, selv om de to tingene kan være kjempefine hver for seg. Vi må også komme inn på dette med fyrverkeriets opprinnelse. Dette vet jeg ikke noe om, men jeg tenker at mye av det dere skyter opp kommer fra Kina. Men hvordan startet det hele egentlig? Ja, hvordan det hele startet er vi ikke helt sikre på, men vi tror jo, eller historikerne er jo ganske sikre på at man mener at fyrverkeriets opprinnelse, hvis du skal ta hoveddelen som er krutt, kommer fra India, nærmere sagt. Bengale-bukta, og vi flåser med det i nærheten av Fantomehulen eller noe der hvor Fantome bor. Det har sin naturlige forklaring og det er noe med jordsmåndet der. Det er ekstremt store forekomster av naturlige sattheter. Fra tidene småen så har man brukt svovel for å sminke og for å konservere mat. Og det er ikke unaturlig at man lager maten over et bål med køl, så da har du de tre hovedbestanddelene i krutt. Så man ser for seg at kruttet kanskje ble oppfunnet på, om ikke kjøkkenet, så i hvert fall i forbindelse med en matlagingsseanse, hvor det var noen som oppdaget at her er det et eller annet rart som skjer. Og så vet man jo ikke hvordan det flytter seg og hvor det beveger seg, men Kina har jo historisk sett vært flinke til å utvikle krutt og brukt det i i krigssammenheng i over tusen år, men kruttet kom jo ikke til Europa før 15-1600-tallet, sånn som jeg kan se, kanskje noe før, og her i landet så kjenner vi vel ikke noen historie fra før midten av 1600-tallet, tror jeg, på Bergens husfestning, med noen svære drønn som skremte Ja, fanden på flatmark var det hvor det sto. Jeg har også skjønt det at enkelte brukte, eller ved å bruke fyrverker, så demonstrerte de at de var litt overmektige. Ja, hvis du går tilbake igjen til rennesansen og før den tiden, så var jo, så krutt er jo vært et slags, hva skal du kalle det, altså bevis på makt. Det er jo ikke bare, bare Kruttlagrene sa jo noe om hvor stor kruttlagre du hadde, sa jo noe om hvor mektig og hvor mye penger du hadde. Hvis du i tillegg kunne bruke en del av det kruttet på noe som bortkastet i enkelte øyne som fyrverkeri, så var det jo det ultimate beviset på at det var som å brenne penger. Nå skjønner jeg jo at du ikke er ledig for oppdrag i kvelden når Rødrik Arté står og ser på fyrverkeri, men hvis vi skulle kjøpe tjenester fra dette stedet, bransjen din, å ha noe å se på. Hva må vi regne med å bruke? På nyttårsaften, så det er jo stygt og vulgært å snakke penger, men det er vanskelig å se for seg at noen av de profesjonelle aktørene gjør noen store jobber til 75-100 000 kroner. De ligger sånn, for vår del, så ligger det vel i snitt på 150 000 oppover per jobb, og vi har som sagt 12 jobber i kveld. Så, og Det har vel noen barnefyrverker litt tidligere nå i sekstiden? Som ligger og vaker rundt 56 000 kroner, men ellers er det 150 000 oppover. Men du er ikke bare sesongarbeider? Nei, vi skyter vel i snitt et fyrverker i hver uke. Også inndørs? Og inndørs, hvis vi tar med det, så blir det enda mer. Det er mye konserter og festivaler og... Ja, artister som ønsker det. Tidligere var det kanskje rockartistene som var flinke til å bruke flammer og pyro, men nå har vi jo de siste ti årene hatt en ekstrem EDM-bølge med dancemusikk som har overtatt den tronen, og det er vel ingen som ser for seg et Melodi Grand Prix uten at man bruker litt pyro. Vi må også ta med dette med sikkerhet. En av grunnene til dette forbudet mot pinnraketter er jo at det har vært noen ulykker og litt øyne som har gått opp igjennom årene. Hvordan er forholdet til sikkerhet i dag når dere for eksempel gjør noe på Oslohavn eller et eller annet sted? I Oslohavn så tilstreber man jo nå skal ikke jeg være der i år, men man tilstreber jo i Oslohavn å sørge for at det ikke blir avbrent fyrverket der hvor publikum står. Det har vært en viss innkjøring på det, men nå føler jeg at det er ganske innarbeidet. Og så står man jo 300 meter ut i fjorden og har varetatt alle sikkerhetssoner, så det er jo et trygt fyrverker i sånn en scene. Ekstra trygt. Ja, det gjelder vel stort sett alle de organiserte avfyrringene. Det kjennetegnet med de er at de er ekstra trygge, det er omsøkt, det er profesjonelle mennesker, det er bra varer, og det er organisert, det er organisert vakthold og det hele tatt. Men det er klart at selv om det er mange store profesjonelle fyrverkerier du har ute i kveld, så er jo fremdeles hoveddelen av det fyrverket som blir skutt opp, det er jo i privat regi kjøpt over disk i en eller annen butikk i nabolaget. Og det er klart at der kan man jo komme med en henstilling, og det er veldig enkelt. Det er bare å følge bruksanvisningen. Følger du bruksanvisningen, så blir det trygt fyrverkeri. Du er i Oslo det største fyrverkeriet i landet? Ja, nytårsfyrverkeriet i Oslo er nok i kruttvekt. sannsynligvis det største. Og da snakker vi jo om mikrotvekt. Ja, en 600-700 kilo vil jeg vel anta netto. Ja, Espen, vi må stille deg spørsmål her mot slutten. Du skal ut og kikke på dette, eller fyre deg selv i kveld. Hvordan ser dine favoritter ut på himmelen, og hvordan lager du dem? Jeg er... Jeg er gjerne opptatt av å tegne litt, altså bruke det vi kaller kometmosaikk. Greier vi å få litt bredde til disse fyrverkene, så kan man begynne med vifteformasjoner som jeg føler at folk lett lar seg imponere av. Jeg kan ikke si at jeg har noen store spesialiteter. Vi er veldig glad i å bruke spanske kamurobomber. Store hengende gullbomber Det er enkle komposisjoner Men folk blir allikevel veldig imponerte Over ting som starter høyt opp På himmelen og kommer nesten helt ned til bakken Ja, altså sånn som ligger i falskheim Ja Nei, det ligger ikke falsk om det er en luftbombe, men den har jo såpass lang brentid at han... En annen betegnelse på den bomben er villov. Og villov, da begynner jeg å tenke pil, piltre. Så hvis du får deg et forvåkt stort hengende piltre i gull, da er det kanskje de bombene som jeg synes er flottest, og som jeg også oppfatter at folk... Det er ikke de mest teknisk krevende bombene, men det er det folk henger seg oppi. Men helt avslutningsvis, Espen, kunne man ikke tenke seg at du hadde litt store droner som fløy disse store ladningene opp i himmelen? Jo, det kunne man vel tenke seg, og jeg tror nok folk har prøvd det også. Men det handler jo litt om, uten å fornærme dere her, i den teknologifiserte verden, så kan det jo hende at det kan være litt årlig å være... en smule organisk til tider, og kanskje ikke være så presisjonsstyrt. Og det smeller vel litt når det tar av, gjør det ikke? Jo, det er et kjempestort smell når det drar av, og så er det forholdsvis et enda større smell når den briserer, som vi sier, på himmelen. Det kommer litt an på typeffektet også. Ja. Og Rikard, vi er jo tilgjengelige av det gammeldagse fysiske fyrverkeriet. Ja, det er helt enig. Det må smelle litt på nyttårssamten. Skal du ned og få med deg hovedfyrverkeriet i år? Ja, så i den grad vi ser det hjemmefra, så ser jeg det. Espen Kolstad, takk for at du tok turen innom. Jeg ønsker deg lykke til med kveldens eskapader. Takk for det. Og godt nyttår. Takk i like måte. Odd-Rikard, godt nyttår til deg også. Vi liker meg det, ja. Og ikke minst vår produsent, Sebastian William Storvik.

Nevnt i episoden

Unique Pyrotechnik 

Firmaet til Espen Kolstad, som jobber med fyrverkeri.

Oslohavn 

Stedet der det er et stort fyrverkeri på nyttårsaften.

Saddam Hussein 

Diktatoren i Irak, som var kjent for å bruke store bomber.

Hitler 

Diktatoren i Tyskland, som var kjent for å bruke store bomber.

Melodi Grand Prix 

En sangkonkurranse i Norge som ofte bruker fyrverkeri.

Kina 

Et land som er kjent for å lage og bruke fyrverkeri.

India 

Et land som antas å være opprinnelsen til krutt.

Bengale-bukta 

Et område i India der det er store forekomster av naturlige salpetre.

Fantomehulen 

Et sted i India der det er store forekomster av naturlige salpetre.

Fantomet 

En tegneseriefigur som bor i Fantomehulen.

Bergens husfestning 

Et historisk sted i Bergen der det ble brukt fyrverkeri.

Rennesansen 

En periode i europeisk historie der fyrverkeri var et symbol på makt.

EDM 

En type dancemusikk som ofte bruker fyrverkeri.

Stiltsunds sykehjulbøs 

Et instrument som brukes i filharmonien, men som er forskjellig fra rockemusikk.

Kometmosaikk 

En type fyrverkeri med en spesiell form.

Kamurobomber 

En type spansk fyrverkeri som er populært.

Villov 

En annen betegnelse på en type luftbombe.

Piltre 

En type fyrverkeri som ser ut som et tre.

Magnesium 

Et metall som brukes i fyrverkeri for å lage sølvfarge.

Titankalve 

Et metall som brukes i fyrverkeri for å lage sølvfarge.

Kobber 

Et metall som brukes i fyrverkeri for å lage farge.

Messing 

Et metall som brukes i fyrverkeri for å lage farge.

Jernspon 

Et metall som brukes i fyrverkeri for å lage farge.

Barium 

Et metall som tidligere ble brukt i fyrverkeri, men som nå er faset ut.

Bly 

Et metall som tidligere ble brukt i fyrverkeri, men som nå er faset ut.

Vismutt 

Et metall som brukes i fyrverkeri som erstatning for bly.

Klorater 

En type kjemikalie som brukes i fyrverkeri.

Perklorater 

En type kjemikalie som brukes i fyrverkeri.

Deltakere

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Wallmond

Guest

Espen Kolstad

Lignende

Laster