Podcasten Teknisk sett handler om Granfoss, som utvikler autonome undervannsdroner for miljøvennlig mudring av havnebunner uten å forstyrre skipstrafikk. Drammen havn er pilotpartner, og prosjektet skal teste løsningen i 2025.
00:19
Podcasten diskuterer et bærekraftig prosjekt med autonome undervannsfarkoster som renser havner for forurensede sedimenter.
07:51
Droner brukes til kontinuerlig mudring og rensing av forurensede områder i elven og havner, med fokus på bærekraftig håndtering.
11:35
Drammenhavn støtter innovativt prosjekt for havn i 2025, med samarbeid om pilotering og muligheter for rensing av Oslofjorden.
Transkript
Nævnt i episoden
Granfoss
Oppstartsbedrift som utvikler autonome undervannsdroner for mudring; Solveig er CEO.
Drammen havn
Pilotpartner og første kunde; stiller med arealer til testing.
Solveig Elia Kristiansen
Tidligere sjef for Dell Norge, nå CEO og medeier i Granfoss.
Ingrid/Yngvild Sedal
Kommunikasjons- og markedssjef i Drammen havn.
Drammen
Byen der pilotprosjektet skal gjennomføres; mye sediment fra Drammenselven.
Arendalsuka
Der Granfoss og Drammen havn ble kjent med hverandre.
Sintef
Har prosjektert og simulert det patenterte systemet.
Innovasjon Norge
Har gitt lån via miljøteknologistøtte.
Kongsberg Maritim/Applied Autonomy
Underleverandør på digitalisering, trafikkovervåking og datainnhenting.
Delta
Fagforening, sponsor av podkasten.
Oslofjorden
Nevnt som relativt død og potensielt hjelpested for opprensing.
Deltagere
host
Jan Moberg
guest
Solveig Elia Kristiansen
guest
Ingrid Sedal
Sponsorer
Delta
Point
Vi har behandlet våre havner som søppelkasser.
Sterk kritikk av hvordan havneområder er blitt behandlet historisk.
Det er antagelig litt dårligere enn vi håper på, både med Oslofjorden og Drammensfjorden.
Uttrykker usikkerhet om havbunnsforholdene, med antagelse om dårligere tilstand enn forventet.
Den jordmassen som kommer nedover elven er faktisk brukbar hvis den ikke blir blandet med det forurensede – den kan tas opp og selges som en sekundær inntekt.
Peker på at sedimentmudring kan gi både renere havn og økonomisk verdi.
Å dekke til forurensede masser og la dem ligge for fremtiden er ikke noen stor løsning.
Kritikk av dagens praksis for håndtering av forurensede havbunnsområder.
Det er ingen tvil om at det er vanskeligere i Norge med klimakapital nå enn det var for to år siden.
Påstand om et vanskeligere finansieringsklima for grønne startups.
Fagforeningen som hører deg.
Sponsormelding fra Delta i starten av episoden.
Påstande
Solveig Elia Kristiansen er tidligere sjef i Dell Norge og nå CEO i Granfoss.
Bakgrunnsinformasjon om gjesten.
Drammen Havn har som mål å drive utslippsfritt innen 2030.
Kan sjekkes mot havnens strategier.
Drammen Havn er 11 meter dyp der fartøyene opererer.
Kan sjekkes mot havnedokumentasjon.
Det kommer stadig mer jordmasse ned i Drammenselven på grunn av ekstremværsituasjoner.
Påstand om økt sedimenttransport.
Dagens mudring utføres med gravemaskiner og grabb på lekter eller sugemudring, og er kostbar, tidkrevende og ofte miljøskadelig.
Beskrivelse av dagens metoder.
Mudring i havner forstyrrer ofte skipstrafikken i dag.
Uttalt av Ingrid Sedal.
Granfoss har patent på roboten og mudringshodet, på lagring av sediment i maskinen, og på hele systemet.
Kan sjekkes mot patentregistre.
Drone-kapasiteten er estimert til 120 000 kubikkmudringsmasse i året.
Tallet nevnes i transcriptet; enhet og nøyaktighet kan diskuteres.
Granfoss skal pilotere systemet i Drammen Havn, med mål om oppstart i 2025.
Kan sjekkes mot prosjektets tidslinje.
Sintef har prosjektert og simulert systemet Granfoss har patent på.
Kan sjekkes mot Sintef.
Innovasjon Norge har innvilget lån fra miljøteknologistøtte til Granfoss.
Kan sjekkes mot Innovasjon Norge.
Applied Autonomy, en del av Kongsberg, er underleverandør på digitalisering av trafikkovervåking og datainnhenting.
Selskapssamarbeid kan sjekkes.
Granfoss er i dialog med Nederland, som har behov for mye mudring.
Uttalt i podcasten.
Ingrid Sedal er kommunikasjons- og markedsjef i Drammen Havn.
Bakgrunnsinformasjon om gjesten.
Det har vært industri på begge sider av Drammenselven i mange hundre år, noe som har bidratt til forurensede masser i fjorden.
Historisk påstand.
Loader
Ha det.
Ja, nå som Geir har sluttet å klage over jobben, kan han endelig sitte ved middagsbordet igjen. Tusen takk, Delta! Snakk med oss i Delta. Fagforeningen som hører deg.
Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter i Drammen og har hørt på to damer som har et veldig spennende prosjekt, som, ja, undervannsprosjekt får vi kalle det. Velkommen til deg, Solveig Ellela Kristiansen. Hei, takk. Hei. Du, først, du er jo eks-sjef i Dell Norge, så noen av oss kjenner navnet ditt fra før, men nå holder du på med noe helt annet. Ja, det gjør jeg. Fortell.
Da bruker jeg min karriere og bakgrunn til å hjelpe grunnere, spesielt nå med Granfoss. Og der møtte du en grunner som hadde litt spesielle tanker. Mange av dem har vel kanskje det? Ja, det har de, og det er kjempebra. Og det de trenger er noen til å hjelpe dem å realisere tankene sine. Han hadde en engasjerende patent, engasjerende i forretningsidéer.
og ønsket å løse et problem, et klimaproblem, som jeg traff meg midt i hjertet.
Og utfordringen er? Utfordringen er undervannssituasjonen i havnene våre. Vi har behandlet våre havner som søppelkasser. Der er det veldig lite vi vet hvordan det egentlig står til der nede. Det er antagelig litt dårligere enn vi håper på, både med Oslofjorden og Drammenfjorden. Vi skal rett og slett støvsuge på havbunnen og sikre at det som er forurenset tas opp på en forsvarlig og lukket måte.
Ja, og slik som her i Drammen så er det jo ikke bare gamle sykler og sånn vi snakker om, vi snakker om sedimenter som kommer ned over elve løpet. Det kommer hele tiden sedimenter ned i Drammenselven, og med alle disse ekstremværsituasjonene våre så kommer det stadig mer av jordmassen nedover, og den jordmassen er faktisk brukbar hvis den ikke blir blandet med det forurensede.
Ja, riktig. Så den kan faktisk tas opp og selges igjen som en sekundær økonomi? Og slik jeg skjønner det, så skal dere ha et slags nettverk av autonome, små undervannsfarkoster som skal suge til seg sediment inn i buken av dette lille fartøyet, hva det nå er. Og så gå tilbake til en eller annen dockingstasjon, der det skal tømmes for sedimenter og opp og til lades. Ja.
Og så skal det være kommunikasjon, og så skal dette opp og flyttes. Det betyr jo at du kan mudre under skipet mens det ligger i havn? Ja, det kan du. For de er ikke så høye. De er en meter de laveste. Og de, sånn som Drammen havn, er jo 11 meter dyp.
Da går det fint an å ta et skip inn mens vi holder på å mudre deg ned. Det som er litt spesielt synes jeg med dette prosjektet er jo ikke bare at det er litt sånn spesa med noen vann, men det er også det at
Dere har jo allerede funnet en partner, nemlig Drammenhavn. Ja. Men du måtte til Arndal for å gjøre det, skjønte jeg. Arndalsuka. Ja, det var Arndalsuka, og da var det en av våre medarbeidere som møtte Drammenhavn-teamet og fortalte om at, hør her, Granfoss finnes, og dere har bærekraftig fokus. Skal vi snakke sammen? Og de sa ja, sprek nok, og vi tok et møte.
Og til Drammen Han, Ingrid Sedal, du er kommunikasjons- og markedsjef i Drammen Han. Det stemmer. Det er tøftere dette her da. Absolutt. Vi har jo ambisjøse mål for fremtiden. Og bærekraft og miljø og teknologi er en del av det. Og vi ønsker å drive utslippsfritt innen 2030.
Så vi har jo vært på søken etter ulike typer teknologier som kan hjelpe oss å både effektivisere og gjøre operasjonene våre mer miljøvennlige.
Så det traff jo oss veldig når vi fikk høre om Granfoss, og mudring er jo en utfordring i dag, globalt, for alle verdens havner. Så det å finne nye måter å utføre det på, det er vi helt avhengig av. Ja, og dere er jo en havn som ligger i Elvedelta ut fra Drammensvassdraget, så der er det vel en del sedimenter?
Det er det, og vi merket det ekstremt mye nå under Hans, blant annet, at det hopet seg en del opp. Så vi må jo hele tiden, ikke hele tiden, men jevnlig da, utføre mødringsoperasjoner, og i dag så er det både veldig kostbart, tidkrevende, og...
ofte miljøskadelig også. Ja, fordi dere tar det opp med gravemaskiner. Gravemaskiner og grabb, og på lekter, eller så kan man også gjøre sugemuddring, og
en annen og en annen type, men de måtene dette håndteres på i dag er ikke gode nok. Og så krever det vel avbrudd da, at det er enkelte kajområder som blir avstengt fordi dere må holde på med dette? Ja, så det forstyrrer jo ofte skipstrafikken i dag, og med denne her nye løsningen med roboter og tenke at man kan flytte hele den operasjonen ned på havbunnen i stedet for å ha den på vannoverflaten, da.
så vil man kunne utføre dette mye mer effektivt uten å forstyrre skips-trafikk. Det blir en kontinuerlig prosess da, som pågår mens han avløp og på se eller anløp foregår som vanlig. Absolutt, og det er verdifullt for oss. Men dette er jo et grønneprosjekt, og det sitter en sånn, mine ord, mad professor i bakgrunnen.
Han er utrolig dyktig. Han har serigrønder og har gjort dette før. Vi har patent ikke bare på selve robotten og mudringshodet, men også på hvordan vi kan lagre dette underveis inne i maskinen, og vi har på hele systemet. Så vi er ikke avhengig av våre egne robotter for å gjøre dette. Vi har også patent på hele systemet. Ja, akkurat. Men vi blir nysgjerrig nå bare for å ta denne lille farkosten, eller kanskje forskjellige typer av den.
hvordan ser den ut, hva består den av, den sugesystem, og lagres det i virkelig buken her? Ja, og det som er gøy med dette er jo at det foregår under havflaten, så du som beboer i Drammen vil jo ikke merke noe at dette foregår. Du vil få gleden av at det er elektrisk og støyfritt og ikke forurenser og usynlig, og
om den er blå eller gul, eller om det er sånn og sånn. Den må være gul, ja. Så er ikke det det som er viktig for deg som beboer, og heller ikke for Drammen Havn. Men det er klart at her kan vi, vi kommer til å demonstrere hvordan den fungerer, men når vi har visninger i havn, så vil du jo ikke se noe.
Men den er intelligent, så den vil samle data, og den vil kunne dokumentere opp i dette trafikkovåkingssystemet Xflow, som også er en norsk software, som vi har tenkt å benytte til å gjøre. Men når den går rundt på sin ferd og skal fylles med sediment, er den da trådløs? Ja, den kan være trådløs, og den kan også ha kabel til dockingen. Ja, riktig. Og det kommer an på litt oppdrag og prosjekter vi går inn i. Ja.
Ja, så det er flere typer her. Er den på bencher, eller er den fritt svømmende? Den kan både, den er noe geofensiv, sånn at den kan flyte over og være drone. Så egentlig er det en form for drone enten på bakken, under, eller litt svevende over. Det kommer litt an på hvordan bunnforholdene ser ut. Hvor store mengder kan man tenke seg at en sånn drone skal kunne frakte med seg da?
En 120 000 kubikk vil den klare i året av kapasitet. I år, ja. Ja.
Så vi ser jo for oss at vi tilpasser antallet, vi eier jo og drifter den infrastrukturen som trengs. Så vi ser da hvor mye mudringsmasse er det man skal ta bort, hvor mye er det elven bringer med seg hvert år. Og da har vi forskjellige måter å gjøre det på. Det ene er å utbedre det som er, altså ta bort mye. Det andre er å vel likeholde og kontinuerlig bare holde det du har og du liker å ha. Litt som å støvsuge hjemme. Ja, egentlig, helt riktig.
Og det er jo da denne kontinuiteten gjennom døgnet som sørger for kapasiteten. Det blir ikke sånn som dere i dag på Hanna må sette av 14 dager og gjøre en skikkelig jobb, liksom. Nei, det blir en kontinuerlig operasjon. Det er i hvert fall det vi ser for oss. Så nå...
Vi kommer jo til å ha dette pilotprosjektet over flere år, så det vil komme opp ulike typer problemstillinger som vi løser der og da etter hvert som vi jobber og helt til å fintuner dette produktet og det komplette systemet.
Så vi kommer til å tilgjengeligøre arealer i halene hos oss for å teste dette, og det er allerede mye interesse fra andre halener i både Norge og utlandet som sikkert kommer til å komme hit til Drammen for å lære.
Man må ha på seg dykkustyr for å se hvordan det virker. Helt riktig. Men når denne dronen har sugt til seg masse, og går til denne dockingen og blir tømt for dreneringsmasse, så hvor går den da? Da kan du velge om du vil transportere den bort eller benytte den. Fordelen av å få litt og litt og litt opp, er jo at da har du god tid på deg til å håndtere litt og litt og litt.
som du da skal enten rense eller transportere bort
Noen steder vil man også kunne bruke det om igjen. Enten legge det et annet sted i havnområdet. Fyllinger og den type ting. Man kan rense vannet, og vi kan rense vannet slik at det er rent nok til å sendes ut igjen. Nå er det jo forskjell på havnområdene rundt om i Norge. Drammen ligger i et relativt stort elvedelta. Oslohavn er jo litt inn i fjorden med ikke så mye elver. Men er det mye forrensning?
Vi har områder i dag hvor det er forurenset masser, men vi har ryddet opp mye av det som har vært i det området akkurat rundt med våre kajer. Men det finnes områder i fjorden i Drammen i dag som det er forurenset masser som har behov for å fjerne det.
Det er mye gamle synder. Det har jo vært industri på begge sider av elva her i mange hundre år. Ja, og så har man jo mange steder, min erfaring er jo at man har jo sagt at her er det forrenste master, i stedet for å gjøre noe med dem, skal vi la det ligge, og så skal vi dekke det til og pakke det godt inn og la det ligge for fremtiden. Det er det man gjør i dag. Det er ikke noen stor løsning det heller, kanskje.
Nei, så det er fint å se nærmere på det også. Hvordan kan man gjøre dette her enda bedre? Dette høres jo helt fantastisk ut, og virkelig, men foreløpig er det et prosjekt.
Når kan resten av havneverden komme og se at dette fungerer, tenker dere? Når skal det være opp og ned og gå, heter det her. Ned og gå i 2025 er det som er uttalt. Men disse enheterne, det må jo bygges. Ja, og da har vi underleverandører som gjør det, og som vi allerede hadde møte med, og som har sagt ja til å gjøre det.
Akkurat. I samarbeid med Sintef som har prosjektert og sett at det simulerer det vi har tatt patent på. Du er jo selv, du begynte jo som konsulent her med prosjektet, du tente på dette, og nå er du jo medeier og administrerende CEO som det heter. Det er det du må bruke når du skal ut i verden. Ja.
Hvordan er det å skaffe kapital for å gjøre dette i Norge nå? Må du til Schweiz, eller hvordan går det? Jeg tror at vi klarer å finne noe kapital. Innovation Norge har jo vært delvis behjelpelig og sagt ja til at vi skal få småler fra miljøteknologistøtte.
Vi er i dialog med ulike investorer i Norge, men det er ingen tvil om at vi også merker at det er vanskeligere i Norge i klima. Det hadde vært for to år siden, tror jeg, vi hadde hatt penger med. Hvor viktig er det at dere har en aktør som Drammenhavn med dere? Det er ekstremt viktig. Alle investorer i dag ser på hvor raskt vi kan få tilbake fortjeneste på den investerte kapitalen.
Og det å ha en kunde gjør jo at du føler deg mye mer sikker på at du kan få inntekter også. Så sikkert at noen vil faktisk kjøpe ideen din og vil litt å betale for tjenesten din. Ja, så dere går jo litt her ut på planken sammen. Og det er det vel mange som synes er bra da. Ja.
Og det er jeg veldig takknemlig for. Vi er ydemykke for at Drammenhavn har vært så vel veldig til oss. Og vi tror at det er en bra win-win. Vi skal levere vår del av avtalen, og vi er veldig takknemlige for at vi både har fått tilgang til et fysisk areale for piloteringen, og at de kan være vår første kunde. Ja, riktig. Så dette kommer til å bli pilotert i Drammen på havneområdet, ja.
Det er vi utrolig takknemlige for, og det sier jo litt om hva Drammen egentlig gjør for entreprenører. Den varmen og den inkluderende måten å invitere oss inn på er unik, vil jeg påstå. Ja, det er jo godt å høre, og vi trenger nye løsninger. Dette kan jo potensielt kanskje være med på å rense opp den relativt døde Oslofjorden også, som vi jo
har hørt mye om. Vi er gjerne med i de tankene der, ja. Absolutt. Vi tror at det kan vi være med på. Hvordan blir dere mottatt når dere er ute på havnekonferanser og ute i verden? Jeg har skjønt at dere har vært også litt utenfor landet. Ja, vi har i hvert fall hatt en seanse hittil på havnekonferansen i Norge, hvor jeg opplever at det er stor interesse og at de andre havnene henger seg på og vil vite mer om dette prosjektet, da.
Så vi gleder oss veldig til veien videre. Ja, absolutt. Hvilke andre aktører bruker dere? Er det norske aktører eller er det internasjonale aktører for å få realisert dette? Vi er i dialog nå med Nederland. Nederland har jo behov for mye mudring. Så da er vi i forbindelse med operatører som er gode på havner og logistikk. Underleverandører da? Underleverandører også.
Har vi ulike både norske og utenlandske. Vi har jo Kongsberg Miljø her oppe, de har vel sikkert noe å bidra med. Ja, og Applied Autonomy er jo Kongsberg Miljø, og de er vår underleverandør på digitaliseringen av trafikkovervåkingen og datainnhenting.
Dette blir veldig spennende. Vi må passe på å ha dyketrakt og dykemasker klar en gang i 2025. Absolutt. Det er bare å ta med seg snorkel. Takk til Yngvild Sedal, kommunikasjonsmarkedsjef i Drammenhavn, og Solveig Elia Kristiansen, CEO i Granfoss. Lykke til videre. Tusen takk.
En svært populær person på Arendalsuka er Aker Solutions sjef for Havvind, sivilingeniør Astrid Skarheim Onsum. Etter alle protestene mot landbasert vindkraft peker alle nå mot havet. Det er her fremtidens kilde til mer elektrisk kraft ligger. Ikke bare i Norge, men i svært mange andre land. Likevel har landet vårt gode forutsetninger. Ikke bare fordi naturen nok en gang har velsignet oss med fantastiske energiressurser i form av sterk og stabil vind over enorme havområder, men fordi vi kan hente kompetanse fra den industrielle virksomheten rundt skipsfart, olje og gass. Og fordi kysten er pepret med kompetent verkstedindustri. Men det haster, mener Skarheim Onsum.