12/28/2023

Gjør fiskeoppdrett renere: – Vi liker å kalle det ressurser på avveie

00:00

Podkasten tar for seg miljøutfordringer fra fiskeoppdrett og presenterer løsninger for å håndtere slam og død fisk.

06:14

Vi oppfordrer flere til å delta i slamoppsamling for å utvikle mer effektive og bærekraftige løsninger sammen.

12:01

Teknologi og metoder må utvikles for å håndtere utfordringer i biogassproduksjon og dødfiskhåndtering i havbruksnæringen.

Transkript

*musikk*

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter på Aske i Florvåg med Marius Walle. Dag, Jan. Hei, Marius. Vår gode kollega her i Bergen, som dekker ikke bare Vestlandet, men det er jo mye flott her borte da. Ja, det er litt jeg har vært her. Ja, det er det. Og nå sitter vi jo på bryggekanten her i Florvåg, hvor det har vært både vikingslag i 1194, og det har vært bombing under...

Andre verdenskrig. Det er fortsatt utfordringer her på Vestlandet. Jeg tenker på disse bildene vi har sett fra opptretten. Ja. Mye slamm. Det er litt å ta tak i der, tror jeg. Ja, død fisk.

Men her har vi da to gjester i dag som kan fortelle oss at dette finnes det kanskje en løsning på. Og da får vi begynne da med deg, Jarle Rangelsveit, produktutviklere i LiftUp AS. Velkommen. Takk for det, og takk for muligheten til å informere litt her. Ja, her er litt voksen opplæring for både Marius og meg, men vi har sett disse bildene. Det er mye slam fra oppdrettsanlegg, men her finnes det løsninger, har vi skjønt.

Vi i Liftup har jobbet ganske mange år. Vi er veldig interessert i å være med næringen og hjelpe dem med teknologier som kan ta opp denne slammen. Vi liker å kalle det for ressurser på avveie.

Så vi vil jo gjerne være med i den reisen som akkurat er begynt. Han er veldig ung denne reisen. Men først og fremst, hva er det slammet vi snakker om? Hva er det det består av? Det er jo avføring fra fisken, og så er det fôr som fisken ikke har spist. Og vi har også sett død fisk. Er det en del av det?

Dødfiske er en del av det. Det er jo naturlig at det dør fisk, og der leverer vi systemer som tar hånden om den døde fisken og pumper den opp en eller flere ganger om dagen. Nettopp. En eller flere ganger? Hva er det vi snakker om av drift her egentlig?

Vi anbefaler alltid å pumpe dødfisken minst en gang om dagen. Det er for å holde miljøet i merden. Og sammen med slammet, det vil vi gjerne pumpe flere ganger om dagen og hele døgnet. Men slamm og fisk, det pumpes ikke samtidig da, eller?

Nei, vi har utviklet en teknologi som skiller de to. Det har seg sånn at fisken vil vi gjerne pumpe når det er overvåking på anlegget. Vi vil ikke pumpe de linjene når det er kveld og natt. Da vil vi pumpe i en separat linje. Så slammet går i en separat linje inn til flåten på anlegget. Akkurat.

Her blir den pumpet hver mer en gang i timen, ca. 15 minutter, og det pågår hele døgnet, og helt fisken blir utslaget. Jeg bare lurer på, når vi snakker om slamm, om man vil ha det opp, hva er problemet med slammet?

Slamme er utfordrende fordi at slamme er mye bindemiddelig. Det er klebete, det er limete, det er et stoff som, ja det krever mye teknologi og utvikling for å få samlet det nede uten at det blir stopp og mye arbeid for de som er på anlegget. Fordi vi er, det

det blir mengder, og det må gå mest mulig problemfritt dette prosessen. Så det krever en del utvikling av notfall, altså strømninger for å få dette til å gå sømmeløst. Det ser jo ikke spesielt pent ut disse bildene vi har sett hvor slammen går til bunnen da. Nei, og vi

Og vi må jo tenke på dette som en ressurs, og vi må jo for all del forhindre at det går ut. Vi må få det opp slik at vi kan lage ny næring av dette. Og fjordene er jo vår forse. Det er jo vår fremste kvalitet i Norge med tanke på å lage fin opprettsfisk. Det er jo her vi vil ha næringen vår. Vi vil ha kvalitet.

arbeidsplassen inne i fjordene der vi alltid har hatt de der folk har stolt på at de har arbeidsplassen på anlegget sitt. Vi vil ikke ha anleggene på land i Kina eller nære markedet som

Isam Estlaks. Ja, for det lar seg jo flytte hvis dette ikke blir løst. Ja, vi må hjelpe næringen til å beholde næringen i Norge. Men jeg ville trodd, for her er litt voksen opplæringen da, at ok, nå er det kanskje ikke så mye strøm inne i disse fjordene hele tiden, men at ikke dette blir skyllet ut gjennom verden, altså i veggene og sånn, er ikke det som skjer?

En skulle tro at gjerne mye ble skylt ut, men fakta er at fisken står jo på et visst djuk når han spiser.

Han går gjerne litt lavere ned når han har spist, og så går det noen timer, og så kommer avføringen. Stort sett ser vi at vi klarer å fange opp i våre systemer, i og med at vi har forsket litt på dette og ser at en not må begynne ganske høyt oppe. Nå har vi dette med biologi å gjøre også. Fisken må jo ha gjennomstrømming, og vi må jo ta vare på fiskehelse her, men vi

Vi fanger veldig mye selv om vi har denne fjordstrømmen. Ja, inne i merden, ja. Men hvor, må jeg spørre, dette er jo relativt nytt. Kom for bare få år siden, denne løsningen du snakker om her. Og hvor utbredt er det å bruke den i dag?

Vi er veldig i startsfasen, og vi har vel cirka ti anlegg som bruker løsningen i dag. Vi ønsker så indelig at flere hiver seg på, for det viser seg at desto flere som drar lasset sammen, jo enklere, raskere og billigere blir det å utvikle denne løsningen. Så vi oppfordrer flere til å ta kontakt med oss, og få løsninger.

og sett på om deres lokalitet kan være egnet for slammet oppsamling. Men når dette er pumpet opp i en tank på land,

Så har dere i LiftUp gjort jobben dere så langt? Ja, vi tar det fra bunnen av meren og vi tar det inn til en avvandring på flåten eller på en tank. Og så leverer vi det ferdig med et nitritt tilsatt på tank for å gå videre til en nedstrømslogistikkpartner. Så vi har vært heldige å ha med oss Rangsells hele tiden.

Ja, det var jo et bra Q da, for her har vi også med oss Ole Arthur Våge som er sjef for produktutvikling i Rangsels havbruk. Det er ikke det jeg tenker på når jeg tenker på Rangsels, men dere er jo store. Og nå er da dette her slammet på tanken da, og da kommer dere igjen. Ja.

Rangsells Havbruk som jeg representerer er et dataselskap av Rangsells Norge som igjen er et nordisk selskap. Sverige, Danmark, Norge og Østland. Vi har utviklet en tank som ligger og flyter i sjøen i anlegget som vi kobler oss på med tankbåt og tømmer frekvensmessig.

Og den tanken er spesielt utviklet i forhold til at den har et ballassystem som ligger jevnt i sjøen. Altså han slipper inn og ut vann etter hvor hardt han er lastet. Og det er jo også et luftsystem som gjør at han ikke slipper ut H2S-gassen. Ja, så pumper vi noen på båten og tar dem med oss til...

Der behandler vi det litt før vi sender det til bioenergi i Danmark gjennom biogassanlegg. Etter det har gått gjennom biogassanlegget, så tar biogassanleggene i Danmark og sender det videre til landmennene. Det heter i Danmark jordbruk, slik at det blir nye jordbruk.

Plantevekster som gjengir nytt fôr og mat til det. Norsk oppdrettslam gir energi og landbruksørsel til damer. Og gass til lastebiler. Og gass til lastebiler. Det stemmer.

Ja, men hva er økonomiene i dette da? Er det så lukrativt med å selge dette slammet? Enda er det ikke så lukrativt å selge slammet. Det er derfor vi sender det til Danmark. Det er der det er i stand til å gi oss en betaling for at vi henter det inn og leverer det til dem.

Så det er årsaker til at vi sender dem til Danmark. Vi håper jo på at det skal bli endringer i norsk biogasspolitikk slik at vi nå kan få den samme økonomiregimen i Norge som i Norden, og spesielt i Danmark.

Så da er vi jo kompt dit hen, men vi håper jo at vi skal få disse tingene til Norge og utvikle disse løsningene i Norge slik at vi kan eksportere energi og mineraler i stand for kjøkkenet.

råproduktene våre som er slamm og insulasje. Hva er verdiene til slammen da? Jeg vet jo at det er snakk om fosfor. Ja, verdien ligger jo i å skape energi, bioenergi og mineraler. Når vi tar ut mineralene etter biogassproduksjon, altså i bioresten, så har vi utviklet teknologi som vi kaller astrofoss,

Det er en avvannet slamme, altså bioresten, og tørker det og brenner det og ekstraherer fosforet ut av asken.

som igjen blir til et så rent fosfor at det kan brukes direkte tilbake igjen i fôrproduksjon. Altså den trenger ikke gå gjennom markens grøde. Noe som blir et problem når vi tar opp så vidt møtjeslam som vi vil ta opp nå, så må vi ha en annen nedstrømsløsning enn via bøndene. Vi må ha en nedstrømsløsning som går direkte tilbake igjen til fôrproduksjon.

Og der har vi potensiale, og der har vi løsninger for å produsere det fosfor som kan gjøres. Så da er egentlig ringen sluttet? Da er ringen sluttet, og kan du bruke det tilbake til fôr til både fisk, men også svin, høns og andre dyr. Men dere to, Jarle Rangestveit og Olartur Våge, var...

Her har dere nå skaffet en verdikjede fra noe som var et problem, og som vi blir minnet på er et problem, og her er potensialet burde jo være stort, men hvor er de neste utfordringene nå? Det er jo nedstrømsmottak. Vi må ta tak i å få flere mottak i Norge, for vi er jo ikke rigget for å ta imot den mengden som kan komme hvis vi får sving på teknologien og får dette til å funke.

Hvor er det teknologien må fikses eller forbedres da?

Teknologien har utfordringer i dag, som jeg var inne på. Det er et vanskelig stoff å håndtere for oss. Det er litt uvant, og det må gå sømløst slik at du ikke utvikler H2S nede i merden. Avhandlingsmetodene må i dag utvikles. Så er vi litt usikre på hvilken vei nedstrømskunder går. Vil de ha 10 prosent tørrstoff? Vil de ha 20 prosent? 30 prosent?

Så dette er i forandring hele tiden, så teknologien vil jo leve aktivt med oss. Bare forklare for lytterne, H2S det snakker om fra dere begge.

H2S er en hydrogensylfid, en kvelgass som er helsefarlig i små mengder, og dødelig i større mengder. Det kan i enkelte kombinasjoner være eksplosiv, og kjølantennene. Det er en gass som må kjøles.

passe på å forhindre at mennesket blir eksponert for, men også at det utvikler seg så sterk H2S-kass at det kan bli eksplosivt farlig.

Teknologien fra vår side som trenger å utvikles er biogasteknologien. Vi ønsker å jobbe med å få en monostream, altså et biogasanlegg som går kun på slamm. Når vi putter inn kun slamm, så vet vi hva som kommer i bioresten.

Den bioresten kan håndteres på samme måte som en produksjonslinje, som er forutsigbar hele veien. Man kan produsere 3 terawatt-timer med biogass fra denne prosessen. Hvis man hadde tatt opp alt slammet i havbruksnæringen i 2022, så viser det seg at det er 3 terawatt. Det er noen mennesker i Bergen som bybruker.

Hvis vi sammenlikner dette med den danske biogassproduksjonen, som er størst i Europa i dag på biogass, så er 5,6 terawattimer produsert der.

og Norge i dag produserer 0,6-0,7 nesten. Det er jo et potensial jeg ikke visste at norsk havenæring har. Ja, det er ganske interessant når vi leter litt nede på bunnen her, så blir det jo sånn. Vi må snakke litt om den andre linjen også. Vi har jo sett mye stygge bilder også av død fisk. Det er et eget som dere også samler opp via dette systemet.

Ja, vi har jo et system som har vært vår brød og melk i 30 år. Vi leverer et dødfisksystem som du installerer i bunnen av posen din, som vi tilsetter luftbobler nede på bunnen, og så pumper det fisken opp fordi luftboblene vil opp, og da blir det et ejector, et mammutsystem, som drar fisken opp til overflaten,

Og så har vi et sentralisert system som gjør at dette er et lukka system som tar alt bakterier i vann og alt inn til flåten der du kan stå og avvane fisken og telle den og få en silert av den. Og vannet blir da behandlet og sluppet ut igjen ved flåten. Hva er ressursen på dette avfallet?

Avfallet K2 er jo en veldig stor ressurs, og det å få fersk K2, altså død fisk, det er jo veldig viktig for nedstrømskunder, og det kan nok du og Arthur utdype litt denne effekten i K2. Hvis du ser på

Hvis vi ser på effekten gjennom biogaster, så er vanlig jordbruksslam, altså Q, møk. På en kubikk med kubikk, så får du 0,8 kubikk med metan. På havbruksslam, så får du på en kubikk med slam fra havbruket, så får du ca. 20 kubikk med metan.

og på en kubikk med en solasje, K2, så får du 160 kubikk med metan, altså en femgang på disse stingene. Så potensielt i energi er det veldig viktig å få opp

dødfisken, ensilert den og få den på en tank slik at det blir kontakt. Det er syrebehandlet med morsyre slik at han er stabil, altså han skal være under 4 pH slik at han ikke koker og lager problemer underveis i den linjen som han skal gå og få og komme til et biogassetting. Men det er

Disse tingene her er viktig at de ikke stopper opp. Du må hele tiden ha kapasiteten nedstrøms slik at du kan være trygg på at du får problemet vekk fra anleggene og videre i systemet i en nokalunde ferskvareprinsipp. Så er det jo viktig å understreke at vi ønsker jo minst mulig død fisk. Det er jo tapt for tjeneste.

Selvfølgelig. Helt til slutt, hva skjer i 2024? Vi er nå ved nyttårsskiftet, og hva er det store for neste år, eller 2024? Vi jobber jo med mange prosjekter, og vi jobber videre etter at vi fikk den fine PVC-rapporten. Og så er det jo mange kunder som er interessert, og vi er med i flere interessante prosjekter.

Vi er ferdige med å etablere landbase rundt omkring. Vi skal ha en stor landbase, men vi har planlagt fire fremover, men det er litt lenger til epoke. Landbase får behandling og jobber med biogass-teknologien for å få den til å bli en monostream på slam. Så vi håper å få disse mest mulig forberedt.

til Norge, altså produsere den kraft og den energien i Norge i stedet for i Danmark. Det er bare å suge til seg. Marius, det er mer med oppdrett enn jeg visste. Jeg har forstått det sånn at denne fosforen også kan brukes i batterier. Så det er jo... Alt skal brukes til batterier. Det er mye å ta tak i. Piskemøkk. Ja.

Takk til Ole Arthur Våge, Rang Sels, Jarle Ragnhildsveit, Lift Up AS, Marius Valde, og mitt navn er Jan Moberg.

Lignende

11/9/2023

Teknisk sett

Blåser i stål, satser på betong til havvindfundamenter

Tidlig i oljealderen bygde Norge gigantplattformer med betong. Det kan vi gjenta med masseproduserte fundamenter for havvind. Og kanskje også flytende turbiner senere, for dyp under 80 meter. Det satser i hvert fall Kjell Rune Nakkestad i Amon på.

Se mer

5/16/2024

Teknisk sett

Vil forenkle CO2-lagring

Nemo Maritime i Stavanger ønsker å gjøre transport og lagring av CO2 enkelt og kostnadseffektivt. – Vi ser på skip som kan frakte 100.000 tonn, forteller executive vice president Ole Johan Østvedt.

Se mer

1/4/2024

Teknisk sett

Skal gjennom Norges største klimakutt: – En gavepakke til Norge

Med 1,8 millioner tonn CO2 årlig er Mongstad landets største punktutslipp. Prosjektet Greenspot Mongstad skal endre dette dramatisk ved å halvere utslippene innen 2030. – En gavepakke til Norge, sier prosjektleder Einar Vaage.

Se mer

6/1/2023

Teknisk sett

Ny teknologi for plugging av oljebrønner: – Det er ikke som å plugge en vinflaske | #493

Ny teknologi basert på sporgass kan fortelle mye mer nøyaktig om en olje- eller gassbrønn som skal forlates, er tett plugget. Vi snakker med Bernt Pedersen i selskapet Exedra.

Se mer

10/19/2017

Teknisk sett

Episode 92 - Norwegian Technology Awards

Årets kandidater til Norwegian Technology Award 2017 spenner fra avansert helseteknologi, grøftefri vannrørkoblinger til laserlys, induksjonslading og autonomi. Jan. M. Moberg, Odd Richard Valmot og Tore Stensvold går gjennom årets finalister i denne spesialepisoden: * Wärtsilä og fem partnere har utviklet systemet for induksjonslading * Stingray Marine Solutions står bak laserteknologi og avansert programvare som dreper lakselus uten å skade fisken * Yara og Kongsberg Maritime er i gang med å lage verdens første autonome, elektriske containerskip * Teknologi for gravefri tilkobling av hus til hovedvannledning er utviklet av de tre selskapene Hawle Water Technology, Techni og Båsum Boring * Thermo Fisher bruker bittesmå kuler for å avsløre uløste kreftgåter med elektronikk, kjemi og biologi. Kandidatene er presentert på våre nettsider. Nå kan leserne gi sine råd til juryen og stemme på sin favoritt fram til 31. oktober. Vinneren presenteres 20. november.

Se mer

4/29/2023

Teknisk sett

Fant gull i gamle data koblet til en ny idé om oljeboring | #487

Onsdag stilte vi opp i Stavanger, hvor Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA) delte ut sin ærespris. Dr. Tao Yang fikk den for utviklingen av en teknologi som kan fortelle hva en brønn som bores, går gjennom.

Se mer

Laster