‹ Tilbake til podkaster ‹ Snakk med Silje

6.4.2026

SmS #99 Ingrid Olina Hovland om likestilling, pride, frihet, abort, ruspolitikk og religionsfrihet

Silje Skjevig samtaler med Ingrid Olina Hovland, KrFs ungdomspartileder, om likestilling, foreldrepermisjon, fødselstall, boligpriser, bistand, abort, ruspolitikk, innvandring, antisemitisme og kjønnsdiskutierte tema. Hovland forteller også om mediestormen etter sine abort-utsagn og kritiserer overregulering og manglende ytringsfrihet.

00:00

Det er viktig å anerkjenne at hatkriminalitet mot jøder ofte stammer fra muslimske miljøer, og diskutere felles verdier i samfunnet.

30:52

Taleren argumenterer for at Norge bør prioritere intern sosialsikkerhet samtidig som effektiv bistand til fattige land er i egeninteresse.

Transkript

De aller fleste tilfelle av hatkriminalitet mot jøder kommer fra muslimske miljøer. Det må vi kunne snakke om. Vi må kunne være enige om noen felles spilleregler. Om ytringsfrihet, om religionsfrihet, at man kan respektere at andre har en annen religion uten at man skal utsette dem for hatkriminalitet. Så det å stille litt krav til hverdier også, tror jeg er viktig. Det her med jøder er jo veldig interessant, fordi Hvis du drar langt nok til venstre, så hater de jøder. Hvis du drar langt nok ut, langt på høyre siden, så hater de også jøder. Det er en sånn hestesko. Det er så utrolig trist. Man ser økningen i antisemitisme og antisemitiske holdninger. Det er en utrolig skummel utvikling. Det finnes veldig få jøder i Norge. Jeg tror det er så viktig at vi gjør at de føler seg ivaretatt og som en del av vårt samfunn likeverdige medborgere. Jeg husker ikke hvem er laget den konkrete saken, men som værst at de ikke var sikre på om de kunne bo i Norge lenger, fordi at antisemitismen har blitt så hard. Du lytter til Snakk med Silje. Hei, jeg heter Silje Skjevig. Podcasten min, Snakk med Silje, omhandler alle slags tema hvor gjestene mine bringer med seg spennende perspektiver som jeg ønsker å forstå bedre. Målet med podcasten er å utvide ytringsrommet, bringe folk nærmere hverandre, redusere stigma og med dette bidra til at vi blir litt mindre dømmende når det kommer til ulike temaer innen helse, politikk, psykologi og samfunn. Som psykologspesialist er jeg spesielt opptatt av følelser og samfunnspsykologi. Jeg ønsker å gi rom til perspektiver som i liten grad slipper til i det offentlige ordskiftet, slik at flere kan utvide sin horisont og danne seg egne meninger basert på det personen sier selv, fremfor å basere det på andres fremstilling. Dermed inviterer jeg gjerne gjester jeg er uenig med. Jeg setter pris på alle som velger å støtte podcasten min økonomisk. Dette kan du gjøre både via faste månedlige trekk i Paypal, ved hjelp av bitcoin, eller vipse til 806513. Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Tusen takk for all støtte. Velkommen, Ingrid Olina Hovland. Tusen takk. Du er jo ungdomspartileder i KRF. Og har jo nå begynt å delta i debatter. Jeg møtte deg første gang på Versus på TV2. Og så har du vært med på politisk kvarter, og du har vært med på debatten, og snakket om det med likestilling. Hvordan opplever du det? Hvordan synes du det har vært å bare sparke i gang på den måten du har? Det har vært mye i mediene å... og fått kjenne på kroppen hvordan det er? Ja, det har jo først og fremst vært utrolig lærerikt å møte samfunnsdebatten og motstemmer på den måten. Så var jo likestillingsdebatten, da var det jo spesielt det her med skjønnskvotering og trideling av foreldrepermisjon og sånn, vi diskuterte det. Og det synes jeg er utrolig spennende saker da, fordi det rører i dette her med moderne feminisme og hva er god likestillingspolitikk i 2025. Og jeg tror mange har en litt sånn ryggmarksrefleks da, og reagere når man pirker borti disse temaene som jo kanskje spesielt eldre kvinner har jo kjempet hardt for at vi skal ha de mulighetene som vi har i dag og da kan det kanskje være litt svårt da noen begynner å utfordre det men jeg tror det trengs for jeg tror at dagens likestillingspolitikk i hvert fall store deler av den er feilslått og kanskje heller går på bekostning av oss kvinner heller enn at det gangner oss da og kanskje til og med kan gå på bekostning av menn Ja, så hvordan da tenker du hvis du skal forklare litt hva du tenker rundt det som folk reagerer på? Ja, det er jo for eksempel dette med tridelingen av foreldrepermisjonen da. I dag så har du en pott med uker til far, en til mor og en som vi kan dele seg i mulighet. Og jeg mener jo at alle ukene, altså hele foreldrepermisjonen burde foreldrene kunne få delt fritt. At ikke staten skal gå inn og bestemme hvor mange uker mor og far skal ha hver. Fordi jeg mener at familien er klar å bestemme dette helt fint selv. Og vi ser at når kvinner får friheten og muligheten til å fordele foreldrepermisjon, så velger de fleste å ta ut mer. Og over halvparten av norske kvinner tar i dag ut ulønna permisjon for å kunne være litt lengre hjemme med barna. Ja. Da tenker jeg at det minste vi politikere gjør er å fristille disse ukene, slik at familien kan få ordnet det slik de vil. Da er det jo mange som... Jeg mener at jeg er imot at fedre tar ut perm, og at jeg er imot at kvinner skal ut i arbeidslivet. Og det mener jeg overhovedet ikke. Jeg heier på fedre som vil ta ut foreldrepermisjon, og så heier jeg skikkelig på kvinner som vil opp og fram i næringslivet. Og da må det være riktig for de. De må ha lyst til det selv. Så tenker jeg at staten skal ikke gå inn og detaljestyre familiene sånn som vi gjør i dag. Nei, men så er det jo litt sånn at disse reglene har jo endret litt kulturen i ... Om fedre tar ut permisjon, hvis de blir tvunget til å ta det ut, så blir jo også ledere i arbeidslivet nødt til å forholde seg til at både kvinner og menn skal ut i permisjon, sånn at man blir mer likestilt i arbeidslivet, sånn uavhengig av hva den enkelte ønsker, så er det noe med de forventningene arbeidsgiver har til sine ansatte. Vil ikke det ødelegge litt for det, at man skal kunne velge selv? Jeg skjønner argumentet, og så er jeg ikke så fryktelig redd for det selv, fordi at vi har en arbeidsmiljølov, og det er ikke lov for arbeidsgivere å diskriminere på bakgrunnen, skjønner. Sånn er det på en måte bare, og så skjønner jeg... Jeg skjønner hvor det kommer fra. Samtidig så mener jeg at det er jo nettopp dette som går på bekostning av de kvinner som ønsker å ta ut litt lengre permisjon, som ønsker å ha muligheten til å være litt lengre med barna. Og uavhengig av... tridelingen, så ser vi jo at veldig mange flere kvinner tar ut ulandepermisjon, og det er jo også en del av dette bildet til arbeidsgiveren, av hva type arbeidstaker han får, om han velger en mann eller kvinne. Så jeg tenker at det problemet må man angripe fra andre sider da, og ikke la det gå på bekostning av familiene sin frihet og mulighet til å organisere sin hverdag som er best for dem. Ja, for det er Men det er jo på grunn av denne type politikk at flere menn tar ut mer i permisjon og ønsker det. Så det er jo noe med det at politikerne har vært med på å skape en litt annen kultur som egentlig skaper større frihet for familiene også ved at det er mer akseptert at far tar ut mer. Ja, men er det et poeng i seg selv at politikerne skal få menn til å ville ta ut permisjonen? Det mener jeg at familien må få lov til å finne ut av selv. Og jeg tror menn er sterke nok og kompetente nok til å finne ut av sånne her ting i sin familie sammen med mor. Så det er liksom... Ja, jeg har veldig stor tillit til at familiene klarer å finne ut av sånne ting selv. Og så synes jeg ikke det skal være et mål for politikerne i seg selv at flere mennesker tar ut mer permisjon, fordi det må de for ofte finne ut av selv. Ja, så det er litt det. Hvorfor skal det være et mål? Ja. Hvertfall når vi ser at det går på bekostning av mange møter som gjerne skulle vært litt lengre hjemme med barna. Ja, så det er sånn du mener at likestillingen på en måte har gått litt for langt, eller at det nå er sånn at man Man blir mindre likestilt ved at man får velge mindre, på et eller annet vis. Eller at kvinners kamp nå nesten blir å få lov til å være mer hjemme med barna sine, fremfor å få lov til å bli behandlet likt i arbeidslivet. Ja, og det handler på en måte, i og med hva jeg synes, om at politikerne skal prøve å jevne ut tall i papiret. Det gjelder både foreldrepermisjon, men også kvotering. At politikerne blir for opphengt i tallene. At man skal ha 50-50 i representasjon. Halvparten skal få deles i foreldrepermisjon. Det er jo mange politikere som tar ord for det. At man skal dele foreldrepermisjonen i to. Og da tar du heller ikke hensyn til biologien. Det er en part i det forholdet som har gått gjennom et svangerskap og født etter barnet. Og de situasjonene kan se så ulike ut. Ja. Og da må rett og slett foreldrene få lov til å bestemme det selv, og så skal vi heie på uansett hvordan familiene ønsker å løse det. Men jeg tror i hvert fall at det er en makt vi må gi tilbake til familien. Og jeg mener at vi må sette litt grenser for politikken. Og det samme gjelder jo da, som nevnt kvotering, at vi må sette grenser for hvor mye politikerne og staten skal gå inn i bedriftene og øvestyre deres valg. Ja, og det er jo faktisk sånn at... Det anbefales jo at man skal amme i to år. Verdens helseorganisasjon anbefaler faktisk det. Og det å skulle være i jobb og amme samtidig er jo ikke så lett. Man får jo ammefri, men likevel så er det jo noe med det å ha muligheten også til å faktisk følge den anbefalingen da. I og med at menn kan jo ikke amme samtidig. Så jeg tenker jo at det er også noe som bør tas inn i og med at biologien tilsier at det er forskjell mellom kjønnene. Absolutt. Så det er jo litt det at det kan jo nesten være kjønnsdiskriminerende å ikke ta hensyn til at oss og kjønnene er forskjellige. Ja, absolutt. Det er et godt poeng. Og det er jo det som måtte speiles i denne Foreldrepermisjon, det er et veldig greit eksempel å ta, fordi man er mer opptatt av at ting skal fordeles 50-50, fremfor å ta hensyn til de biologiske faktorene som ligger til grunn. Ja, når barnet er veldig lite, så De første årene av barnets levetid, så er far viktig, men kanskje mer i det å støtte mor. Og så blir jo far mer og mer viktig etter hvert som barna blir eldre. Og så ser man det at det er ekstremt viktig i barnas liv når man ser på statistikk, når det kommer til om man har en tilstedeværende far eller ikke. Men det er jo noe med det at når utviklingen er er det viktigst å ha en primæromsorgsgiver som er veldig til stede hele tiden. Og nå er det veldig viktig at begge foreldrene er like mye involvert nært barnet. Så er det jo litt det at fara på jobb på dagen betyr jo virkelig ikke at ikke han får vært med barnet sitt. Det hadde vært utrolig trist hvis det var sånn det var. Og derfor tenker jeg sånn... Altså som politiker så skal ikke jeg gå inn og bestemme at det er møter som skal gå og ta hele permisjonen på samme måte som jeg ikke vil bestemme at fedrene skal ta ut halvparten eller en treende eller noe sånt. Det må familiene få lov til å finne ut av selv. Men jeg mener jo også at politikere har et ansvar i måten vi snakker om det å få barn og det at de kvinner faktisk er litt lengre med barnet nå. Fordi det er en voldsom hastelering med de kvinner som faktisk velger litt annerledes. Om det å være litt lengre med barn når de er små, så tenker jeg at det også må være helt lov. Uten at politikere skal gå inn og mene så fryktelig mye om det er riktig eller ikke. Det virker som om det er en konkurranse om å få kvinner fortest mulig ut i jobb, ikke en tvangerskap. Ja. Og jeg tenker, de kvinner som ønsker det, det skal ikke jeg blande meg opp i, men jeg tenker at politikerne heller ikke skal blande seg opp i de som faktisk velger å være litt lengre hjemme, for det tenker jeg må være helt lov og helt fint. Ja, men så virker det som at noen er litt redde for at man skal bli for avhengig av en mann. Fordi hvis man er for mye hjemme, så får man ikke opparbeidet seg nok pensjon, eller man sliter om man ikke har en mann til å føde seg. Det å være tradisjonell hjemmeværende kvinne, det blir jo sett veldig ned på, og så tenker man at man da blir for avhengig av mannen da, at man da, kvinnekampen går liksom tilbake hvis flere og flere kvinner nå velger å være mer hjemme med barna sine. Ja, og jeg skjønner jo på en måte hvor beskymringen kommer fra. Samtidig så mener jeg jo at igjen, vi må sette litt grenser for politikken, og at folk må få lov til å leve sine liv litt sånn som de ønsker selv, og det er en naturlig konsekvens av det, og på en måte hvis du velger å ikke være i arbeid da, så er det en konsekvens av det. Men så mener jeg også at vi kan se på i forhold til dette her med omsorgsarbeid, og spesielt når du har små, små barn, om det er mulig å oppkjenne pensjonspoeng på det arbeidet. For alternativet er jo å sende barnet i barnehage. Så det er absolutt noe vi kan se på muligheten for, for at disse her første årene av et barns liv ikke skal på en måte gå på bekostning av pensjonen da. Men er det ikke egentlig sånn at man kan få opparbeidet seg av pensjonen når man er hjemme med barn? Det har jeg ikke satt meg inn i. Men jeg tenker i hvert fall at det burde være en mulighet hvis ikke det er det. Og om det er det, så tenker jeg det er topp. For da anerkjenner du det arbeidet det er faktisk å oppfostre neste generasjon. Og det ser vi jo med stadig synkende fødselssalv. Færre og færre får barn, for han venter alt for lenge med å få barn. Eller, ja, de venter i hvert fall lenge. Jo, jo, men de venter alt for lenge. Og Det er jo en av vår tids største utfordringer. Nå er det utrolig mange utfordringer vi står overfor. Men det at vi får så få barn gjør jo at vi til slutt kommer til å utsette vår egen befolkning. Og da blir vi vår egen største trussel. For hvem er det som skal ta vare på bestemor når hun havner på gamle hjem, når vi ikke har nok unge sprekke friske til å ta vare på? på de som blir eldre. Det er ikke bare en problem om fem-ti år. Det kommer til å være et problem når vi blir eldre. De som får nok unger selv, de kommer til å ha barn som kan ta vare på seg. Men de som har valgt å ikke få barn, kommer til å slite i andre enden. Helsesystemet kommer til å bli betydelig sviktet. Alle kan enten være pleietrengende eller pleier. Om 50 år. Det gjør meg jo oppriktig bekymret da. Hvem skal opprettholde forsvaret vårt? Hva er det vi skal forsvare? Vi trenger at vi får flere barn. Da trenger vi mer fleksible ordninger som kan legge til rette for de som ønsker å få barn, at de kan få så mange barn som de ønsker seg. Og at de kan få være hjemme med barna sine selv om de får veldig mange da. Men det er jo det som er problemet, ja. Og Jeg er jo en sånn alder hvor jeg snart ikke kan få barn lenger, ikke sant? 38 år, da er det jo på en måte ikke så mange år igjen, og jeg tror det er mange som kan kjenne seg igjen i det at, ok, man skal ha en utdanning, og så skal man påbegynne en karriere, og så når man har kommet dit da, og kanskje om Sider skal begynne å stifte familie, så begynner det å bli litt sent, og da er det en del som faktisk får problemer med å få barn, fordi man begynner å bli såpass gammel. Man er jo mest fruktbar når man er i begynnelsen av 20-årene, ikke sant? Så jeg har jo tenkt litt på det også, at kanskje det også ville vært hensiktsmessig om det var lønnsomt å få barn mens man studerte, for eksempel. Så kom man i gang litt tidligere, og da også har muligheten til å få litt flere barn, og kanskje ikke sliter med å få barn. Det er jo mange som driver med prøverør, og jeg vet ikke alt hva det kalles, men det er jo også et reelt problem at en del er ufrivillig barnløse, fordi man kanskje har startet for sent, eller har prioritert litt, fordi også samfunnet kanskje forventer at man skal ta det i den rekkefølgen, og ta utdanning, komme ut i jobb, og så skal man begynne å få barn. Men vi har jo lange utdanninger nå, de fleste tar jo master, liksom. Du må jo nesten ha master for å få deg en ordentlig jobb også. Ja, og så har du to-tre friår, og prøver å finne ut hva du vil bli. Mange må jo ta på fag, fordi det er jo inflasjon på karakterer. Folk må jobbe seg helt for å komme inn på drømmestudiet. Og nei, jeg er helt enig i dine refleksjoner, at Det er synd at man har lagt opp til at man ikke kan prøve å få barn før man nærmer seg 30. Det synes jeg også er synd med de økonomiske prioriteringene til regjeringen, hvor de valgte å kutte dramatisk i engangsdøgnaden, som er et beløp du får hvis du får barn og ikke er i jobb. Vi ønsker at denne foreldrepermisjonsordningen også skal gjelde for studenter. Og det tenker jeg er et viktig grep å ta for at det skal være mulig for studenter å få barn. Og det kan jeg jo på en måte ta meg i selv, at jeg selv tenker i den rekkefølgen som du sier da, ok, utdanning, så må jeg ha en fast jobb, og så kanskje jeg kan få barn da. Men sånn burde det jo ikke være da hvis vi skal prøve å få opp befolkningshallet vårt da, få opp fødselsraten, så må vi legge et rette for det. Og det er jeg veldig glad for at i hvert fall mitt parti er veldig tydelige på å kjempe for og så mener jeg at andre politikere også må våkne og så er jeg mer Maren Grøte i Senterpartiet tok ordet for litt det samme. Ikke i like stor grad som oss, og vi vil ikke gå like langt, men det er i hvert fall et positivt tegn at det er andre politikere i andre partier som våkner litt opp til betydningen av å ha en god familiepolitikk som kan legge til rette for at også unge folk kan ta imot barn. Men hva er det du generelt er opptatt av for tiden? Du er opptatt av likestilling. men hva slags andre temaer er det du synes er viktig å belyse som ungdomspartipolitiker? Ja, det er jo mange sager som jeg er engasjert for, men noe av det som jeg har tenkt mye på i den siste tiden, er jo gjerne at det her med å ha forutsigbare retningslinjer for å ramme vilkår for næringslivet. i forhold til skatt, men også dette her med statens rolle i enkeltmenneskers liv, og for bedriftene, at det er for mye detaljregulering, og jeg mener vi kanskje må begynne å deregulere litt. Jeg ønsker jo at folk skal få lov til å leve så fri liv som mulig. Og så er jeg jo også for tydelig om det kommer til ruspolitikk, narkotikapolitikken, så jeg er jo for at jeg har forbudslinjer og sånn. Så det er ikke det at jeg mener at vi skal på en måte... Ja, der er jo vi helt uenige. For jeg tenker jo der at folk må få gjøre hva de vil med sin egen kropp, ruse seg på det de har lyst på, liksom. Og jeg skjønner argumentet, samtidig. Ja. Det er jo en annen diskusjon, men vi kan jo ta den nå også. Vi må kanskje begynne å deregulere litt. Ta boligprisene for eksempel. Boligprisene skyter i været. Stadig færre unge kommer til å ha samme mulighet til å etablere seg som våre foreldre har hatt. Det er umulig for oss å komme oss inn på boligmarkedet. Og noe av det som gjør det så dyrt å bygge nytt, er jo at det er så hinsides med lover og regler for hvordan du skal bygge, hva nybygg må inneholde, Alle slags godkjenninger, og det må gjennom den prosessen og den godkjenningen. Og det gjør jo at det både tar veldig lang tid, men også at det er utrolig dyrt å bygge mer og bygge nytt. Og for unge da, til syvende og siste, å kjøpe og eie selv. Og det er et stort problem. For jeg mener det er en selvstendig verdi at folk eier sin egen eiendom. Jeg ønsker meg ikke et samfunn som man ser mange andre land i Europa, hvor folk flest er nødt til å leie, og at det bare er noen få som eier. Det gir jo de få som eier en utrolig stor makt over vanlige folk, vanlige familiers liv. Så det er noe som engasjerer meg som en del av dette med overregulering. Jeg tenker vi må se på hvor vi kan deregulere litt for at ting skal gå litt kjappere. Men er det klassisk KrF-politikk da? Å skulle deregulere? Det er jo litt sånn en liberalistisk tankegang egentlig. Ja, men KrF er jo bygd på ideologien kristendemokrati. Et av grunnverdiene til kristendemokratiet er at samfunn bygges best nedenfra og opp. At vi gir makt til lokalsamfunn, til de små og store fellesskapene. At staten skal ikke komme ned og overstyre det som fungerer godt lokalt. På den måten tenker jeg at det er en selvstendig verdi at familiene har Har den makten det er å eie en bolig. Eller at du som enkeltmenneske har mulighet til å ha din egen eiendom. Om det er leilighet eller hus. Og det er det som blir vår inngang inn i denne boligpolitikken. Ikke nødvendigvis selvrealisering og at du skal få det feteste, dyreste, kuleste huset. Men den verdien det er at du eier noe som er ditt, som du kan forvalte da. Og at ikke noen blir sittende som er makten med mulighet til å overstyre de små og store fellesskapene. Ja, men det jeg har lagt merke til det siste, som flere har reagert på, er jo faktisk det at vi som eier da, plutselig så når du ser i skattemeldingen, eller på skattekort, eller jeg husker ikke hvor man ser det, jeg er jo ikke så god på sånne ting, så er det sånn at plutselig så er boligen veldig mye mer verdt. Selv om du har kjøpt den boligen for mange år siden, og så får du veldig mye ekstra skatt, fordi eiendommen din er plutselig verdt veldig mye. Og så er spørsmålet, hvem er det som bestemmer hvor mye boligen min er verdt? Hvordan finner du ut av det? Ja, det er det jeg også lurer på, for det er veldig mange som bare, shit, jeg har en pasient som er uføretrygd ut, men som er så heldig å eie sin egen bolig, Som ikke vet hvordan han skal få betalt skatten på å eie bolig. Han har jo ikke råd til å betale den på det lille Trygda. Det er jo kjempeabsurd. For da betaler man masse eiendomsskatt når man egentlig ikke har inntekt til å betale den, hvis det gir litt mening. Og det synes jeg blir litt sånn, ok, jeg skjønner jo det at man skal jo ta folks... folk som eier masse boliger og har masse eiendom og sånn det gir jo ofte en inntekt men den boligen du faktisk bor i den er jo litt sånn den gir jo ingen inntekt, det er jo bare noe du bor i Du har kjøpt det, du har gjerne lån Ja Nei, jeg vet ikke. Det er bare noe jeg har tenkt litt på i det siste. Det er veldig mange som reagerer på det. Alt er jo dyrere, og så skal man betale mer i skatt samtidig på noe som man bare bor i. Jeg er enig. Den eiendomsskatten, og den gir jo groben for mye uenigheter i lokalpolitikken. Jeg er jo fast av vanger. Det var masse styr rundt den eiendomsskatten nå hos oss før jul. Men ja, det er... Det er betenkningsverdig at det er veldig mye som skal skattes på. Skatt er viktig, og det er bra, men samtidig så er det et nødvendig onde. Jeg ønsker at skatten er så låg som mulig, fordi at Jeg ønsker at folk skal få lov til å bestemme mer vei enn hver dag, og hva de bruker pengene på selv. Det er jo det som jeg også mener er problematisk med om det er gratis barnehage, gratis skolemat, gratis SFO, gratis ditt, gratis datt. Det er jo ikke gratis vi betaler det. Ingenting er gratis. Det er jo skatten vår som betaler det. Ja, så prinsippet om gratis er jo egentlig at staten har tatt inn disse pengene og velger for deg hva du skal bruke dem på. Da mener jeg det er mye viktigere at vi lar folk få beholde mer av sin egen inntekt, og da om de velger å ha barnet i barnehagen, eller velger å ha barnet på SFO, Ja, så skal de få lov til å bestemme det selv. Så skal vi selvfølgelig ha god ordning for de som faktisk ikke har råd til å ha barn i barnehagen. Men en sånn der generell, universell, gratis barnehage, det er jeg veldig imot. Men det gjør jo også at mødre kanskje må være mer hjemme, kanskje mot sin vilje. Nei, altså du må jo ha god ordning selvfølgelig. At man kan ha kompensasjon, og at man kan ta det ut fra inntekt da. At hvis familien har en samlet inntekt på å øve så og så mye, så må du betale selv. Så skal det være behovsstyr? Ja, behovsstyr. Med bare en sånn generell, universell gratis barnehage. Synes jeg er uheldig da, for da tar staten et valg på vegne av familien. Ja, og det jeg har tenkt litt på også er jo at før så klarte jo familier seg på én inntekt. Så begge måtte ikke være i full jobb. Nå så må man jo nesten være det for å kunne klare seg. Eller så kan det jo være at man er nødt til å senke levestandarden litt, hvis man ønsker å være mer hjemme med barna sine. For det er jo en litt sånn ny greie at begge foreldre skal være, eller det kommer an på hva man tenker med ny, men det var vel på 70-tallet at det ble mer vanlig at begge foreldrene var ute i jobb. Det var jo veldig mange hjemmeværende mødre før, og da kunne faktisk en mann forsørge hele familien. Og jeg lurer liksom også på om Det at flere kvinner har høyere utdanning, har karrierer og deiter oppover, er noe av grunnen til at en del er ufrivillig single, og en del er ufrivillig barnløse. Fordi vi kvinner som har en høy utdannelse, hvorfor skal man, og tjener godt da, hvorfor skal man finne seg en mann som tjener mindre, eller som har en lavere utdanning? Altså, jeg personlig bryr meg ikke veldig mye om det, men samtidig så tror jeg også at en del menn føler seg underlegne, og ikke ønsker å date en kvinne som har en høyere sosioekonomisk status, eller som tjener mer enn dem. Det er jo interessant. At kvinner og menn gjerne blir mer forskjellige i karriere og yrkesvalg. Jeg har tenkt litt på det her med yrkesfag. Det er jo veldig mange flere gutter som går yrkesfag, gjerne blir boende hjemme, eller i hjembyen sin, mens kanskje flere kvinner tar høyere utdanning og utdanner seg på universitetsnivå, flytter inn til storbyen, og det skaper jo et skille som gjør at kanskje folk ikke... møtes på tvers av det da. Det er jo uheldig. Jeg vet ikke hva man skal gjøre om det. Nei, det er nødvendig. Det jeg vil jo ikke, at det skal være sånn at man ikke har de samme mulighetene i arbeidslivet, at ikke vi kan ha større karrierer, eller like bra karrierer som menn. Men det er jo noe Som kan være negativt med det samfunnet vi har nå, som gjør at vi får færre barn. Det er flere menn som ikke finner seg en dame, fordi ingen har dem. Det er kjempetrist. Jeg har ikke gjort meg opp så mange tanker om dette, men det er noe vi må tenke over da, når vi snakker om fødselstall. Og så er det jo til syvende og siste et kulturproblem å ikke... nødvendigvis et politisk problem alltid. Nei, nei, nei. Jeg sier ikke at politikere skal regulere eller fikse det, men det er bare noe sånn, hva slags samfunn lever vi i, hva slags samfunn vil vi ha, og hvordan kan vi forholde oss til disse endringene i samfunnet da. Men noe politikerne kan gjøre noe med er jo egentlig kanskje og sørge for at man kanskje kunne klart seg på en inntekt igjen. For det er jo litt politisk syrt at vi betaler såpass mye skatt, ting blir såpass mye dyrere, folk eier ikke sin egen bolig, og da blir det jo vanskeligere å stifte familie. Det blir vanskelig å ha råd til å få barn når ting er på den måten da, når alle har dårligere råd enn det man hadde før. Det er jo et faktum at vi bruker mer penger av inntekten vår på både å bo og å spise. Altså hvis du tenker prosentandel av inntekt da. Så det er jo, men jeg vet jo ikke hva svaret på det er, men det er jo alt det med inflasjon og altså... Men skatt med avgiften har jo ikke blitt mindre med året heller. Nei, det har det ikke. Og... Bare litt sånn ref det med gratis barnehage. Jeg tenker det har en så stor verdi at familiene har mulighet til å ta de valgene selv. Og samme gjelder om man ønsker å kjøpe bolig, men også hva man skal bruke pengene på. Mange er jo i en veldig presset økonomisk situasjon, hvor de er nødt til å velge mellom å sende barna på fritidsaktiviteter eller... har råd til nok midtager i løpet av uka på en måte. Det er den harde realiteten, og køene til Frelsearméen skyter jo i været, for at folk ikke, helt vanlige folk, ikke har råd til å få endene til å møtes. Og det er jo et sånt et stort problem, og hvordan skal vi løse det? Jeg tror det er bedre at vi lar folk få beholde mer av sin egen inntekt, og kunne disponere økonomien selv. Og så er det utrolig viktig at vi har gode sosiale ordninger for de som fortsatt ikke får enda til å møtes, fortsatt ikke har råd til å sende barn i barnehage, for det skal man selvfølgelig ha råd til i Norge, et av verdens rikeste land. Her skal man ha råd til å sende barna i barnehage, men også ha mat på bordet og la barna få delta på fritidsaktiviteter. Men hva tenker du om alle de pengene vi sender ut av landet da? Fordi Ja, du sier vi er veldig rike her i Norge, men vi klarer ikke å ta vare på våre egne, men vi skal sende masse til bystanden og til å kjøpe klimakvoter i Zambia. Jeg merker jeg blir litt provosert faktisk av at vi kunne ville brukt mer på oss selv. Ja, jeg skjønner inngangen. Og så, jeg er likevel uenig, for jeg tror norsk bistandsdebatt har blitt veldig pushet frem som en del av dette her med offentlig sløsing, at vi sender masse penger ut, vet ikke hvor det går, og så videre. Men det premisserer jeg enig i, for utrolig mye bistand funker effektivt, samtidig som det er en del av dagens bistand som ikke blir brukt effektivt. Så jeg er enig i kritikken av måten dagens bistandspolitikk blir ført. For jeg mener at våre bistandskroner skal gå til å bekjempe fattigdom. Og det er fordi det er både av et solidarisk prinsipp at vi som verdens rikeste land skal ha råd til å bruke 1% på verdens fattigste. Men også fordi det er i vår egen interesse. Fordi at våre bistandspenger kan bli brukt på å dømmer opp mot nye pandemier i form av vaksinasjon, i form av nye flyktingstrømmer, og i en sikkerhetspolitisk situasjon. Du ser kontinentet Afrika, hvor USA har trukket seg ut, mer og mer vestlige land trekker seg ut, og det bistandsarbeidet blir jo da erstatt av Kina. Kina kjøper seg på en måte en flytelse i Afrika, fordi at afrikanske land nå blir avhengige av Kinas bistand. For Kinas bistand i Afrika har ikke så mange mål som det vestlige bistand har, og hjelpe samfunnet å bli mest mulig robuste og uavhengig av å få bistand. Kinas bistand i Afrika har vært i form av lån, som gjerne gjør og gir litt sånn... Og gir de mer makt da, over landet i Afrika. Og det mener jeg jo, altså Kina som stormakt, er jo også en trussel mot det frie, liberale Vesten. Så det på en måte bistand er også i vår egen interesse da, er det jeg vil frem til. At hvis vi bruker disse kronene effektivt, så har de mulighet til å utrette utrolig mye mer enn det kronene som blir brukt innlands gjør. Og det er et perspektiv som jeg savner litt i norsk bistandsdebatt da, fordi det er ikke bare å sende penger ut, det er jo faktisk å... bidra til verdensfred, holdt jeg på å si. Ja, til syvende og sist, og så er det Norge bidrar med, vi er kjent internasjonalt fordi vi er en bistandsnasjon som tar vårt ansvar, og det tjener oss også på sikt at vi har toverdighet som en fredsbyggende nasjon. Så skjønner jeg, du har saker og eksempler, og jeg mener måten regjeringen prioriterer bistand er håpløs. Som gjør at jeg skjønner at folk blir kritiske, men jeg mener heller at vi må omprioritere hvordan vi bruker disse pengene fremfor, og bare kutte det helt ut da. Jo da, og jeg mener ikke at man skal kutte all bistand, men det er jo veldig mye vi gir da. Vi gir jo mye høyere prosent av det vi har også enn veldig mange andre land. Og når vi snakker hele tiden i prosenter også, så er jo ikke alltid det som blir riktig heller, nødvendigvis. Ja. Fordi det er jo snakk om ganske mange milliarder da, ikke sant? Når vi har flere milliarder, så skal vi gi voldsomt mye mer også, ikke sant? Så det er jo en sånn balansegang der. Men i Afrika, hva tenker du egentlig generelt om... Hvordan man dekker ting som skjer ute i verden. Du som, jeg er enig med at du er kristen. Det foregår jo et folkemord. Hvor var det igjen? Det var en kraftig forfølgelse av kristne i Nigeria og andre afrikanske land for så vidt. Og det er jo mye fokus på det som skjer i Gaza, og det som skjer selvfølgelig med tanke på Ukraina, som er ganske nært oss. Men jeg reagerer jo litt på at vi hører såpass lite om det som skjer i Nigeria. Og det er jo veldig mange kristne som også reagerer på at, ok, kristne blir for fullt, skal ikke vi hjelpe til der? Skal ikke vi i hvert fall følge litt med på hva som skjer. Hva tenker du om det? Ja, det er jo absolutt forunderlig hvorfor ikke norsk media har dekt den konflikten i større grad. Og bare her med kristen forfølgelse generelt, Hvis jeg ikke husker feil, så er det den mest forfulgte gruppa verden over. Mange som blir drept. Og det ser vi jo i Nigeria også. Kristene som blir rett og slett drept og tatt til fange, voldtatt. Kirker som blir brent ned. Så det er en systematisk forfølgelse av kristene. mener ikke at det er tvil om. Så er det jo akkurat dette her folkemord begrepet. Du har jo ikke vært oppe i noen dommerstol, og det er jo enighet om hva er dette. Om man kan kalle det det. Ja, men at det er forfølgelse, det er jo ingen tvil om. Så ja, at ikke det blir dekket mer, det er jo litt synd, for det er jo en stor konflikt, og det er mye som skjer i Nigeria av terror og drap og så videre. Ja, vi kan kanskje ikke dekke alt som skjer over hele verden hele tiden, men jeg synes det er interessant hva mediene bare velger seg ut og bruker veldig mye tid og ressurser på å melde mye om, og hva som ikke nevnes eller meldes om rundt omkring i verden, og også i Europa da. Men du som politiker, det er kanskje ikke det du er mest opptatt av, hvordan mediene fungerer, for det er jo noe som opptar meg veldig, og hvordan det også påvirker hvordan vi ser på hva som skjer både i Norge og i verden. Hvordan mediene fungerer. Og du har jo vært i en litt mediestorm selv da, etter at du var gjest i en podcast. Absolutt. Så det var sant at man ikke seier noe crazy den gangen. Nei, det var passet da. Plutselig så går det viralt. Ja, fordi du uttalte deg jo om egentlig dine egne personlige holdninger til det med abort. Ja. Og at du selv ikke tror at du ville tatt en abort om du ble voldtatt. Av egentlig etiske og moralske hensyn. Men som politiker, hvordan forholder du deg til abortspørsmålet? Fordi du er jo sånn, du er kristen og du er politiker. Hvordan påvirker ditt syn på abort? Jeg synes det er et veldig interessant tema å snakke om. Som du sier, jeg delte min personlige refleksjon om hva jeg håpet at jeg hadde valgt i en sånn situasjon. Ja, for det er vanskelig å vite det. Det er vanskelig å vite det, og så har jeg utrolig stor forståelse for folk som ville valgt annerledes og tenke annerledes. Og det håper jeg at jeg har gjort klart i City, men også i podcasten. Mediet dro jo bare ut en linje uten konteksten før eller etter, og oppklaringene som kom. Så jeg tror mange fikk et litt feil inntrykk av hva jeg prøvde å si der. Men ja, jeg mener jo at man som politiker må kunne skille litt mellom personlige overbevisninger og hva som skal være praksis politikk. Det gjelder mange ting. Som kristen mener jeg også at folk burde gå i kirke. Det betyr ikke at jeg skal pålegge at folk går i kirke på søndagene. Så av og til må man gjøre noen sånne differenser. Som korafipolitiker står jeg for det som er koraf og korafusinnpolitikk. Koraf har aldri tatt ord for noe totalforbud-politikk. Jeg tenker at det viktigste vi som politikere kan gjøre er å sikre at folk som blir uønset gravide har de ressursene rundt seg til å faktisk kunne ta imot dette barnet. At det ikke skal være økonomiske hindringer eller sosiale hindringer som gjør at man føler seg presset til å ta et sånt valg. Og det opplever jeg også at denne debatten har, altså det er Flanne som har tatt kontakt med meg i etterkant da, og sagt at de setter pris på at det blir belyst at det går faktisk an å velge å beholde folk som har vært utsatt for noe som grusomt som et overgrep da. At, eller i andre situasjoner, at det går an å ta et annet valg enn det som samfunnet gjerne har forventet av deg. Og så skal jeg igjen, jeg har stor forståelse for folk som tenker annerledes og velger annerledes, men jeg tenker det er viktig da at at vi som samfunn skal stille opp og bidra i tilfeller der uønsket graviditet skjer. Enten om det er resultat som overgrep, eller bare generelt. At man har uflaks, er veldig uforsiktig. Det er jo mange som tar abort på grunn av det også. Ja, at abort blir et prevensjonsmiddel på en måte. Ja, det er jo ikke hensiktsmessig for noen. Og jeg tror jo også at man undervurderer litt hvor krevende det er for de som velger å ta en abort også, og faktisk gjøre det. Selv om man tar det såpass tidlig hvor man kan ta en pille, så spontanaborterer man på en måte. Man tvinger frem en spontanabort. Og noen ganger så ser man jo at det som kommer ut, at det er et barn, at det er et foster. Noen får... Det kan jo faktisk også være litt dramatisk å gå gjennom en sånn type medisinsk abort. Og også noe som jeg snakket litt med Elias Omberg om også, er jo det at en del tar jo kanskje en abort tidlig. i livet. Man tenker at man er for ung, eller at man ikke er klar nå, eller at ting ikke ligger til rette, at man skal studere. Det er praktiske hensyn som kan gjøre det vanskelig. Og at man kanskje ikke sørger der og da over det barnet som ikke ble født. Men at den sorgen kan jo komme mange år senere, når du kanskje prøver å bli gravid og ikke får det til, for eksempel. Eller av andre grunner ikke ender med å faktisk få et barn, da. Og da kan den sorgen bli ganske stor. Og Men så er det jo noen som da blir irriterte over at ok, skal du påføre kvinner som tar et så vanskelig valg den skammen eller den skyldfølelsen eller skremme dem fra å ta en abort eller sånne ting da at det også blir en del av det at det er som om man kan ikke få lov til å snakke om de negative konsekvensene av abort av hensyn til de som faktisk utfører dem da. Jeg tenker det er så viktig at vi kan nettopp det, og det er jo flere kvinner som har stått frem og fortalt om sin opplevelse, og mange som har fortalt at de angrer. Og det tenker jeg er så viktig at det perspektivet får komme frem, gjerne for de som står i en sånn her situasjon hvor de er usikre, at de kan ta et utsikt. bevisst valg da og ikke bare ta det valget som de tenker er forventet rundt men jeg tror det er så viktig og det er jo et kvinnesaksproblem at vi må snakke om det det påfører en kvinne å faktisk gå gjennom en sånn her prosedyre for som du sier, man kan se statistikken av folk som sliter med angst og med andre sykelske lidelser i ytterkant Så jeg tror det er viktig at vi snakker om, at vi kan snakke litt ærlig om et så sårbart og viktig tema da. Og ikke bare stikke det under en stol fordi det er ubehagelig. Så jeg tror det er veldig viktig at vi snakker om det på en respektfull måte. Og det håper jeg at jeg kan bidra med. Fordi at det er et sårbart og sensitivt tema. Og det er folksynet... Folk sier det er veldig personlige erfaringer man rører borti. Og så tror jeg også vi må snakke sant om det da. Ja, og så virker det jo ikke som at det er en sånn veldig kultur for det å adoptere bort et barn. I USA så er det mye mer vanlig å snakke om det. At man kan faktisk bære frem et barn, og så adoptere det bort til en familie som ønsker seg et barn. I Norge så er det adopterer vi jo ofte fra utlandet. Jeg vet ikke hvor vanlig det er hvis noen vurderer å ta en abort, om man får informasjon om at det er gode muligheter for å adoptere bort det barnet og bære det frem. Det kan jo selvfølgelig være ekstremt krevende også å gi fra seg et barn du faktisk har født. Så Så jeg sier ikke at det er enkelt, men jeg bare lurer på, i vårt samfunn, hvor vanlig er det? Hvor mye snakker vi om det? Og er det egentlig et alternativ? Eller tenker man at enten er det en abort, eller så beholder du det selv, liksom? Ja, det er jo absolutt et alternativ. Og så er jeg enig i at det er ikke sikkert det er så lett det heller. Absolutt ikke. Men ja, jeg vet ikke hvor statistikken er på det i Norge om på en måte innenlandsadopsjon. Men det er jo et alternativ på en måte. Det går an å, ja. Ja, jeg vet ikke. Jeg har aldri fått noen informasjon om de tingene der. Kanskje i Skandinavia man kunne hatt et samarbeid eller noe sånt. Ja. For jeg tenker jo det at hvertfall for de som av også etiske hensyn og moralske hensyn eller religiøse hensyn tenker at det er feil. Ikke sant? At man opplever at man tar livet av noen når man gjør det. Fordi noen mener at det er ikke et liv før det er levedyktig utenfor mors liv. Andre mener jo selvfølgelig at det er et liv fra start. Og det trenger ikke ha noe religiøs forankring på en måte. Det er et biologisk faktum på en måte. Gjør du ingenting, så blir det et liv. Det er jo mange som mener det. Og Vi har jo ganske strenge abortregler her i Norge, sammenlignet med for eksempel en del stater i USA og en del andre land også, hvor man kan ta abort ganske mye senere i svangerskapet. I forhold til Europa har vi ganske liberal lov i dag. Spesielt på det med tvillingabort. Vi har mye mer liberalt enn for eksempel Sverige, tror jeg. Ja. Men hvor vanlig er tvillingabort egentlig? Jeg vet ikke hvor mange tilfeller det er i året, men det er jo, hvis du bare tar det moralsk vekk, rent medisinsk, en veldig vanskelig og skadelig operasjon. Praksis. Ja. Så abortloven ble jo utvidet i fjor, eller 2024 på vinteren. Desember tror jeg det var, 2024. Ja. Så nå har vi blant Europas mest liberale abortlover. Men ja, i forhold til mange stater i USA, der går det jo an å ta abort frem til fødsel. Ja, det er helt sjukt. De aller fleste vil ikke reagere på det. Der er det veldig enten eller, alt eller ingenting. Det er ikke noe sånn, når, men det er ikke lov i denne staten. Og så er det sånn, jo jo, her kan du kjøre på, egentlig bare ta livet av en baby, sånn som jeg vil si det, etter at barnet er levedyktig utenfor mors liv, og man faktisk prøver å redde det hvis det skjer et eller annet komplikasjoner og sånt. Og så Og det barnet kan overleve helt fint også. Jeg ble født en måned for tidlig. Jeg var helt frisk og fin. Det er jo litt sånn... Det er et tankekors akkurat det. Man har jo partier i Norge som ønsker fri abort frem til fødsel. Ja, det er jeg veldig imot. Det kan jeg si helt tydelig. Jeg får selvbestemt abort, men... Jeg synes det er helt greit med de reglene vi har nå. Vi trenger ikke å endre noe på de, tenker jeg da. Jeg ser at mange av dere som lytter og ser på ikke abonnerer eller følger kanalen min. Hvis det gjelder deg hadde det vært fint om du kunne klikke på abonner-knappen på YouTube eller følge-knappen på Spotify. Jeg setter også pris på alle som velger å støtte kanalen min økonomisk. Dette kan du gjøre både ved å faste månedlig trekk i Paypal, ved hjelp av bitcoin, eller vipse til 806513. Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Når dere vipser kan du gjerne legge igjen en kort beskjed. Jeg ser navnet deres, men ikke telefonnummeret. Tusen takk for alle de hyggelige tilbakemeldingene jeg får, og all kritikk som er konstruktiv. Tusen takk for all støtte. For tre år siden, etter påskedag, så spilte jeg inn første episode av «Snakk med Silje». Nå, tre år senere, så har jeg snart nådd 100 episoder. Og episode 100, den skal spilles inn på scenen sammen med deg, Nete. Ja, det blir utrolig gøy. Og jeg tenker, 100 episoder med så spennende mennesker som du snakker med, det er virkelig et sånt å grafse. Det gir masse spennende ting. Ja, og da kommer jeg til å invitere alle de gjestene jeg har hatt i podcasten min, og alle andre også invitert. Det blir en stor jubileumsfest, og vi skal spise tapas. Ja. Mingle, prate. Og så er det jo noe med det med live, ikke sant? Det er jo, vi sitter og scroller og vi ser alt på skjerm, men det er noe annet med live. Og det å ha muligheten til å møtes og skape rom hvor man kan prate, fortelle historier og ytre, det må vi gjøre mer av. Så... Dere bør komme. Det er 11. april på Klarion Hotel i Bjørvika. Døren åpner 18.30. Livepost skal spilles inn på slaget 19.30, så du må komme i god tid. Mens du venter har vi røde løper, vi har servering av kava og alkoholfritt. Og mingling og skravling. Mingling og skravling. Kom tidlig, så får du med deg alt det gøye som skjer. Men et tema som vi kanskje er litt mer uenige om er jo narkotikapolitikk. Det med streng forbudslinje er det du står for, og jeg står for det helt motsatte. Så der er vi ganske uenige. Men for å høre litt dine refleksjoner rundt hvorfor tenker du at narkotika skal være strengt forbudt? Ja. Veldig gøy at vi kan få en liten diskusjon på det. Men jeg mener at narkotika må være forbudt, for vi ser hvor skadelig narkotika er, hvor ødeleggende det er for enkeltmennesker sine liv, men også hvordan det påvirker samfunnet og koblingen opp mot kriminalitet, organisert kriminalitet. Så mener jeg at det viktigste vi kan gjøre, det er å sørge for at politiet får de virkemidlene de trenger for å ta de kriminelle gjengene og de kriminelle som utnytter sårbare mennesker, og sikre at folk får den helsehjelp de trenger. Det er ikke et mål for meg at politiet skal gå og straffe rusavhengige. Virkelig ikke. Jeg tror ikke det finnes politikere som ønsker det heller. Så vi er nødt til å sikre at politiet kan henvise til hjelp da. At folk skal få lov til å komme ut av russen fordi det er så skadelig og gi folk en ny sjanse rett og slett. Så det er det at narkotika er skadelig og påvirker samfunnet i en veldig negativ forstand da. Ja. Ja, og det er vi jo enige om, at narkotika er kjempeskadelig, og jeg ønsker jo ikke at folk skal ruse seg mer, jeg ønsker jo selvfølgelig at folk skal ruse seg mindre, men jeg tror ikke at det å straffe folk for å kjøpe seg rusmidler og bruke rusmidler, at de tvangsmidlene politiet bruker for å hva skal jeg si, altså når det kommer til ransakinger for eksempel, når det kommer til det å skulle bøtelegge de som bruker rusmidler og sånne ting, jeg tror ikke det kommer til å skape mindre rusproblemer i samfunnet. Jeg tror rett og slett det stikk motsatte. Jeg tror at selvfølgelig så må vi jo ta gjenger bak som selger og sånne ting. Men Jeg tror jo ikke at den type politikk vi har, vi har jo hatt en streng forbudslinje over tid. Det blir bare mer og mer russproblemer. Det hjelper ikke, sånn jeg ser det. Jeg tenker det å straffe folk skaper mer problemer da. At straffen rammer veldig sosialt skjevt. For det er stort sett folk på Østkanten, og visse rusmidler som, altså det er de som blir straffet for det, ikke sant? Bor du på Vestkanten, så blir du ikke straffet for å ruse deg, men bor du på Østkanten, så blir du i større grad straffet for det. Og så er det litt det der at jeg tenker at noen rusmidler, så kan du faktisk få mindre rusmiddelbruk og eller tryggere rusmiddelbruk ved å legalisere og regulere. At staten tar ansvar for hele markedet ved å gjøre det lovlig, da. Fordi Ja, og da tror jeg ikke nødvendigvis du får flere skader og flere problemer i samfunnet, fordi da kan du også lettere få bokt med de kriminelle gjengene som driver og selger da. Hvis du for eksempel får kjøpt harsj på vinmonopolet da, og det er strengt regulert, så får også yngre i mindre grad tak i det, fordi du har jo ikke et bra marked hvis du bare har 15-åringer som kjøper det av deg. Hvis du har en kriminell gjeng, da flytter de seg til andre land hvor det er et bedre marked for å selge narkotika da. Så jeg vet ikke hva du tenker om at det er her. Det er mye å ta fart i her. Men på det med organisert kriminalitet og sånn, i mange delsteder i USA, hvor de har legalisert nettopp for å ta litt knekken på dette, så forblir det svarte markedet enten like stort, eller så vokser det. Jeg tenker at et svart og ulovlig marked vil jo alltid slå et norsk rusmonopol på pris og på tilgjengelighet, og på styrke. Og at forbudet har en... Ja, tror du virkelig det? Ja, det er jo det vi ser fra plasser som har legalisert da. Jo, men i USA så er det jo ikke regulert. Ikke sant? Hvis staten tar over da. Det forskjeller fra stat til stat. Ja, ja. Og i forhold til at forbudet har en forebyggende effekt, og det er FOI... ganske tydelig på at forbuddet har en forebyggende effekt og at gutter og videregående har det. Ja, men den NOU-en som de skrev hvor de gjorde en utredning av det, viste jo det motsatte. Det har jo ikke en allmenn preventiv effekt. Du kunne ikke bevise at det faktisk hadde det. Men sier gutter i videregående alder som har lyst til å teste litt om det er harsj eller hva det er, det at det er ulovlig setter en veldig tydelig grense for hvor går grensen. Ja, det er jo det vi tenker, men er det faktisk sånn? Nestlederen i venstre, Abit Raja, sa jo at at hvis cannabis hadde vært lovlig, så hadde han prøvd. Men nettopp fordi det er ulovlig, så har han ikke prøvd. Ja, det er helt sikkert noen det gjelder. Men det som også er interessant for meg da, er at Portugal er jo et land som ofte blir vist til i ruspolitikken som på en måte drømmen. Fordi der gikk overdose, dødsfallene ned, og så videre og så videre. Men han som stod bak hele denne rusreformen i Portugal. Han har jo sagt at han angrer og advar andre land om å følge deres eksempel, nettopp fordi at narkotikabruken skjøyter i været. I tillegg til at dette her med å peke på overdose og sånn til andre land, blir litt missvisende, fordi at andre land har helt andre måter å yttefølge dødsfall på. Sånn at i Norge, hvis noen dør, så blir det undersøkt Nesten uansett hvis det er noe som er litt misenkelig. Mens de samme praksisene har man gjerne ikke i andre land som Portugal. Jeg kommer ikke på hva annet land om det var... Det var et annet europeisk land i hvert fall som har helt andre rutiner da på å sjekke opp i årsak til dødsfall som gjør at statistikken ikke blir sammenlignet. Ja, så det blir ikke registrert som en overdose. Nei, ikke nødvendigvis. Og det gjør... Jeg tenker det viktigste vi kan gjøre da, det er å sikre, altså opprettholde et forbud, og at vi skal ikke være redde for at russe gutter blir krenket for at de ikke får lov til å ta seg en joint, og at det får en bote, tenker jeg, rett og rimelig. Men at folk som har et rusproblem og er avhengig av narkotika skal selvfølgelig få hjelp. Jeg ønsker ikke at de skal settes i fengsel, for det vet man ikke har noen effekt på å komme seg av rusen. Men at forbudet må ta hensyn til det preventive da, som Folkehelsinstituttet er tydelig på at har en forbyggende effekt. Og så har du også det at rusbruken blant unge øker, men jeg at vi ikke bare kan stå og se på da. Og når du legaliserer det så gjør du det mer tilgjengelig for flere, og det mener jeg vi må styre under da. Selv om jeg skjønner... Ja, for det er forskjell på avkriminalisering og legalisering da. Sånn at... Men det er jo sånn at bruken har jo ikke gått opp nødvendigvis fordi vi har blitt mindre strenge. Det er jo andre forhold som også påvirker hvor mye folk ruser seg, og det er kanskje det jeg er mer opptatt av. Ikke å skulle straffe de som ruser seg, men faktisk gjøre noe med samfunnet som gjør at, for det første, at man får tryggere bruk av en del rusmidler. Du får jo opiater hos fastlegen din, du får angstdempende medikamenter hos fastlegen din, og de er jo kjempeavhengighetsskapende og ikke bra i det hele tatt. Det tenker jeg, for noen. Men de har jo ikke like store skader som om du tar for eksempel heroin, selv om det er det samme virkestoffet da, i en del, altså for det er jo oppi at begge deler, altså du har jo oksykonsin og oksynorm og veldig mye sånne smertestillende medikamenter som du får på resept, har jo egentlig mye av det samme i seg som det du injiserer når du injiserer heroin. Problemet her er jo at veldig mye av det du får på det illegale markedet er kjempeskadelig. Mye mer skadelig enn å ta en tablett som du får hos fastlegen din, hvis man skal se på avhengighet og sånn. Og det jeg er engstelig for er jo det at veldig mange får veldig mye større problemer fordi det er ulovlig. Og de oppsøker ikke hjelp fordi det er ulovlig. Det er et veldig stigma knyttet til det. Og du får mye mer utrygg bruk når det ikke er lov, hvis det gir litt mening. Du får veldig dårlig... Og så tenker jeg det med ungdom som begynner å bruke det. Jeg ser veldig det du sier der, at det er kjempeproblematisk at unge mennesker begynner å ruse seg. Men hvis du ser til Kanada, som er et land som vi kan sammenligne oss enda litt bedre med, for vi er ganske like gjemt over, så de har jo ikke en avkriminalisering som det er i Portugal. De har jo hatt en legalisering av cannabis, hvor du får det på utsalgsteder, hvor det er kompetent personell som jobber og kan si noe om mengden av det man kaller THC og CBD i rusmidlet. Fordi når du kjøper cannabis på gata i Oslo, så kan det være kjempestert. De kan ha puttet masse annet rart opp i det, og det er jo ikke trygt å skulle bare kjøpe ting på gata, men folk gjør det jo likevel. Men hvis du får det på et utsalgsted, så Har du aldersgrense, og du kan også ha regler for hvor stert det skal være, hva det inneholder av THC og CBD, som er to motstridende ting. Det er noe som er veldig psykoaktivt, som også kan være halisinogent, som gjør at du ser og hører ting som ikke er der. Og så har du en del som gjør deg veldig avslappet. Når det kommer til cannabis, så har de sett at bruken har gått ned blant ungdom. Og så har den gått opp blant eldre kvinner. Sånn at da får jo ikke ungdom tak i det, for du får kontroll på markedet, fordi det er ikke lønnsomt for det illegale markedet å drive, fordi hvis du får trygge produkter til en grei pris på pole, så er ikke folk interessert i å kjøpe det på gata. Kanskje bare ungdom som ikke får tak i det noen annen sted. Litt sånn som alkohol i Norge. Ungdom kan jo få tak i det. Ungdom får tak i det, i alt for stor grad. Ikke sant? Men jeg tenker litt sånn at Det å bruke cannabis da, som mange gjør mot smerte for eksempel, i stedet for å bruke opiater, det å bruke det litt sånn angstdempende, i stedet for å gå på Sobril, som mange eldre damer gjør da. Jeg tenker liksom at jeg ser ikke på det som problematisk at bruken går opp blant eldre damer, fordi det er kanskje like greit som å gå på andre medisiner da. Ja, jeg tenker man må skille litt det her med medisinsk bruk og bruk for øvrige, og jeg Jeg har ikke veldig tydelige meninger. Mange har jo veldig tydelige meninger på dette med medisinsk bruk. Det overlater jeg til helsemyndighetene, hva de vil vurdere. Men Hovedpoenget med forbudssynet som jeg tror er viktig, er nettopp å forebygge at unge får tak i rusmidler. Enten om det er fra et illegalt marked, eller om det er fra butikken, så er narkotika avhengighetsskapende. Og jeg mener at vi må gjøre det vi kan for å forhindre det. Og jeg er ikke enig i den ruspolitikken som har... Altså, jeg vil ha en ny ruspolitikk. Jeg mener vi trenger en... kalle en rusreform. Men ikke i den forstanden at jeg ønsker å avkriminalisere eller legalisere, men jeg mener vi er nødt til å sette en mye hardere tiltak mot, altså styrke tollen for å hindre at narkotika kommer inn til landet vårt i utgangspunktet. Men også, som du sa, det forebyggende arbeidet knyttet til hvorfor er det folk ruser seg. Ja, for jeg tenker jo at det er et symptom på at folk ikke har det bra. Men det med partydop også, jeg er litt sånn, har folk lyst til det, hvorfor ikke, ikke sant? Fordi jeg tenker jo ikke det at det er rusmiddel i seg selv som gjør at folk blir avhengig. Altså det kommer jo an på hva det er man tar da. Men som for eksempel sopp eller MDMA eller sånne ting. MDMA kan jo være skadelig, og det kan jo sopp også selvfølgelig. Men samtidig så er det det med trygg bruk da. Hvis det ikke er lov, så er det jo vanskeligere å vite om det du har kjøpt er trygt å ta, for eksempel. Og Det å, sånn som jeg skjønner ikke, kokain er jo kjempeskadelig, ikke sant? Og det kan man dø av. Man kan ta for mye og få til overdose på det og andre rusmidler. Men det er jo litt sånn, alkohol er jo også avhengig av skapene. Og det har jo ganske stor skadepotensiale sammenlignet med en del rusmidler. det skaper jo ikke masse vold og skader hvis du tar deg en joint på samme måte som om du er drita full og blir aggressiv, ikke sant? Disse blir ofte brukt i sammenheng da mange unge varsler om at det har blitt like vanlig med hash som alkohol på fest Og det er fordi at man ser i sånne undersøkelser at man bruker ikke det ene uten det andre ofte. Så blir det brukt i sammenheng. Og at det gjør at du øker skadepotensialet til alkoholbruken da. Fordi det nuller på en måte ut hverandre i hvordan det oppleves. Jeg er ikke ekspert på dette, men jeg tenker at... Men så er det jo det, ikke sant? Cannabis er jo... Jeg tenker det er jo verre hvis du tar MDMA og sopp og blander med amfetamin og sånne ting med alkoholen på et vis, enn hvis man tar seg en droid når man tar en øl. Men jeg er jo veldig liberal igjen, så jeg er veldig på det at folk må bestemme selv over sin egen kropp. Og hvis de selv ønsker å skade sin egen kropp, ta sjanser på sin egen kropp, så er det litt sånn... Det kan være selvdestruktivt, det kan være skadelig, men så tenker jeg samtidig at det er noe du gjør mot deg selv. Hvis du kjører alkoholpåvirket, eller ruspåvirket, det tenker jeg må være kjempestrengt. Hvis du skal ta deg barn mens du er ruspåvirket, det er heller ikke greit. Sånne typer regler, det tenker jeg jo at viktig å ha. Men jeg tenker også at det er problematisk å skulle skille mellom rusavhengig og rusbruk. For du kan ruse deg, og du kan fungere helt fint i jobb. Du kan bare dra på rave i helga, og så fungere helt greit på mandagen. Uten at det skader noen andre enn deg selv. Det skaper normalisering. Og der tenker jeg at det viktigste hensynet mitt er de som er i en sårbar situasjon og kanskje er mer utsatt for havna i rusbruk. Og da bryr jeg meg mer om at vi skal ivareta de som er sårbare for havna inni det, enn de som kan bruke rusmidler og fungerer fint. Fordi vi ser at for mange starter med lettere rusmidler og utvikler en større avhengighet. Og jeg advarer også da mot et et frislipp, fordi at de som sliter mest fra før gjerne vil få det enda vanskeligere. Og jeg tenker av og til at politikken må ta mest hensyn til de som det kan gå hardest utover. Selv om jeg ikke i prinsippet kan være enig i det at hvis det kun påvirker deg selv, men du ser på de samfunnsmessige konsekvensene, og det er da jeg mener at samfunnet må gripe inn og sette tydelige føringer. Ja, absolutt. Men samtidig så tenker jeg litt det der at Mye av de skadene som utvikles kan jo også handle om stigma. Det er ikke lov, så man tør ikke å be om hjelp når man merker at ting begynner å bli vanskelig. Man holder skjult for foreldrene sine, hvis man er ungdom, at man tar ting, og det kan man ikke snakke om, og hvordan bruker det trygt, og hvordan sørger for at du tar det med venner du stoler på. Samtalen rundt det kunne vært... bedre og mer allmennforebyggende hvis man kunne lovlig teste rusmidlene sine om de er trygge for eksempel. Fordi det er jo ikke sånn at med en gang du tar en joint så er du avhengig av det. For det er jo ikke nødvendigvis så avhengighetskapende på den måten. Fordi det er litt sånn som alkohol da, hvis man skal sammenligne litt, at Man tenker at det er ikke helt greit å drikke litt i helga, men en gang du drikker hver kveld, så tenker man at du har et problem. Når det kommer til cannabis, så skiller man jo ikke mellom om du røyker hver kveld for å få sove, da er det jo et problem. Ikke sant? Men hvis du tar deg en joint innimellom, så er det ikke nødvendigvis et så stort problem. Hva Spesielt ikke hvis det er trygt, altså du kjøper det trygt et sted hvor du vet at det er et greit forhold mellom THC og CBD for eksempel. Så det er liksom de tingene der da som jeg synes er litt interessant å snakke om, fordi Ja, sånn som sopp for eksempel er jo ikke avhengighetsskapende, selv om man kan, når man har det, kan være litt sånn virkelighetsfjern, ikke sant? Og at man helst bør ha noe til å passe på seg, sånn at man ikke blir helt crazy bananas, ikke sant? Sånn at det er jo liksom sånne forhåndsregler folk ikke vet nok om heller, hvis man ikke snakker om det, og snakker om trygg bruk, la folk teste ut rustmiddelene sine, sørge for at folk ikke tar overdose, fordi de vet om farene, og Man ikke stigmatiserer det, men snakker sant om bruken av det. Narkotika, du bytter det i en stor bolk, og så er det så forskjell på disse midlene, hvor noen kan være kjempeskadelige, og noen ikke er så skadelige. Så det er litt den der... Jeg skjønner litt om hvor du vil hen. Jeg tror for min del så handler det litt om hva samfunn er det jeg ønsker meg. Jeg ønsker meg et samfunn uten narkotika, uansett hva form for narkotika det er. Men det kommer ikke til å skje. Det er det som er problemet her. Jeg også tenker at man burde kunne klare seg fint uten narkotika. Men det blir en utopi. Det kommer aldri til å skje. Ungdom ruser seg mer enn noen gang, selv om vi har vært kjempestrenger. Så hvordan skal vi ... Få et samfunn vi begge ønsker oss, hvor folk ikke blir rusmiddelavhengige, hvor folk tør å be om hjelp når de begynner å få rusproblemer. Og så at ungdom som tar seg en joint ikke blir kastet inn på glattselle og må strippes og bli traumatisert fordi man skal sjekke om de har noe rumpa, ikke sant? Eller en som kanskje har blitt seksuelt misbrukt når de har røyka seg en joint og ta kontakt med politiet. Og så får de bot fordi de tok seg en joint og voldteksmannen går fri, liksom. Det er liksom ikke sånn samfunnet jeg vil ha, da. Nei... Og jeg er enig i det at man skal ikke bli sendt på glattseller, og det er ingen som vil straffe av tungt rusavhengig heller. I hvert fall, jeg vil ikke det. Jeg ønsker at vi skal tilby hjelp, og tror jeg på en måte sammenhenger det med... Ja, men hjelpen er jo der, ikke sant? For alle som vil ha hjelp, finnes jo hjelpen i Norge. Det som er dumt med norsk rusavhengig, nei, rusav... Hva heter det? Avrusning. Norsk avrusning. Det er at det blir stadig nedprioritert. Og det er også et ideologisk problem at gjerne de venstre side partiene er mer opptatt av at det er staten som skal drifte avrusningen, fremfor å slippe alle gode krefter til. Da tenker jeg jo at de ideelle og private avrusningstilbudene er kjempeviktige. Og det var vel i budsjettforhandlingene i fjor, at man skulle kutte dramatisk i tilbudet til frelsesamheden, som jeg visste hadde utrolig god effekt. Det er en politisk prioritering, å satse på gode avrustningstilbud, samtidig som man sikrer gode forebyggende tiltak. Spesielt for unge, at unge har et miljø som er rusfritt de kan være i. Og Og ungdomskriminalitet er jo et sammensatt problem, men det er jo også en del av rusproblematikken, fordi at unge selger narkotika til andre fordi at de blir utnyttet av eldre gjenkriminelle. Det er et stort problem. Så rusproblemet er jo et veldig sammensatt problem, og det er vi jo enige om. Så har vi nok litt ulike... virkemidler til hvordan vi skal komme oss fram til det målet. Men jeg tror ikke vi må gi, eller ja, jeg har ikke lyst til å gi opp i den kampen på at det skal bare være forbudt å få det vekk. Ja, altså, ja. Jeg tror vi har mer å gjøre da, og flere ting med, altså hvis vi begynner å tenke mer helhetlig om rusepolitikken da, at det er et viktig skritt vi må ta. Ja, og jeg er helt enig med deg at det er kjempeviktig å ha gode tilbud for de som er rusmiddelavhengige, og som ønsker hjelp selv. Og at terska skal være lavere for å faktisk få den hjelpen man trenger. Og at ungdom som har begynnende problemer blir fanget opp og ivaretatt. Ja. Men jeg tror jo ikke nødvendigvis, som jeg har sagt mange ganger, at det med straff er svaret. Men hva tenker du? Jeg tenker jo det at kanskje en del problemer også når det kommer til rus kan komme av innvandring. At det er jo, eller kanskje ikke rus, men Kriminalitet, ikke nødvendigvis, eller statistikk tyder kanskje på det, at det er noen grupper av innvandrere hvor det er mer kriminalitet, og at kanskje også rusmiddeløkningen, bruken, kan komme av en del kriminelle nettverk som kommer frem. utenfra, holdt jeg på å si. Vi vet jo at det kommer en del fra Sverige, og hvor de ikke nødvendigvis er etnisk svenske. Så hva tenker du om det? Sånn innvandringspolitikk? Har du gjort deg noen tanker om man skulle vært litt strengere der også? Ja, det mener jeg. Jeg mener at innvandrere som er kriminelle, at de må kunne utvises i større grad enn vi gjør i dag. Samtidig så er jo, altså dette er et sånn sammensatt problem. Og jeg synes det er veldig synd at denne her innvandringsdebatten blir så polarisert. Fordi samtidig så ser man at det er flere politikere og partier som går inn med konservativ retning da. Nå begynner du til og med å støre og snakke om remigrasjon. Det er en hel omvending i retorikken vi stører. Det er veldig spesielt. Det skjedde over natt, og jeg skjønner ikke hva som skjedde. Men, ja, jeg aner ikke hva som skjedde der. Men jeg mener vi må kunne snakke sant om norsk innvandring da. Og så har vi et annet ansvar overfor de vi tar inn da, og de som ønsker å være med og bidra til Norge. at vi har tydelige krav og tydelige forventninger. Fordi sånn som det er i dag, er det uholdbart, rett og slett. Og det tror jeg de aller fleste har innsett, og jeg tror det er en grunn til at FAP gjør det så bra. De har snakket om dette her i mange, mange år. Så mener jeg vi må snakke om det på en respektfull måte, fordi det har ikke noe med, altså de som kommer fra Sverige da, i bunn og grunn, det er ikke noe med om de er etnisk svenske eller ikke, men det har jo med, altså den misslykka integreringspolitikk og en kultur de har vokst opp i. Ja, og det er jo ikke hudfargen jeg tenkte på i det hele tatt, bare så dere vet det. Det er ikke det jeg snakker om her, men at er man kriminell da, og ikke er født og oppvokst her, så må det kunne være mulig å bare si at, men da får du ikke lov til å være her, fordi Det vil også gangne innvandrere som ikke er kriminelle, som er lovlydige borgere i Norge, at de ikke skal gå utover dem. De har kommet og trykt Norge. Ja, og her skal vi ha det bra. Her skal vi ikke drive med gjengkriminalitet og gå rundt med kniv og hive gravater og gjøre landet vårt mer uttrykt enn det det hadde trengt å være. Ja, og en sak man ser, det er jo dette her med kultur da, og jeg ønsker at man skal kunne stille litt krav til verdier også, før man kommer til Norge. Hvordan skal man gjøre det i praksis da? Ja, hvordan skal man gjøre det i praksis? Usikker, men hvis vi kan tenke litt om verdiene generelt da, så ser man jo en stor skjevhet i hvor norsk jøde har kommet fra. De aller fleste tilfelle av hatkriminalitet mot jøder kommer fra muslimske miljøer. Det må vi kunne snakke om. Fordi at det er utrolig viktig at man har noen felles spilleregler i et samfunn. Det betyr at man skal kunne være veldig uenig om saker, så for at man har et mangfold av meninger. Men vi må kunne være enige om noen felles spilleregler. Om ytringsfrihet, om religionsfrihet, om og mot hatefulle handlinger mot andre det tenker jeg er viktig da at man kan respektere at andre har en annen religion uten at man skal utsette dem for hatkriminalitet så det å stille litt krav til verdier også, tror jeg er viktig altså hvordan skal vi gjøre det? vi har jo fortsatt en verditest og så er det jo Hvordan man skal få det til å fungere. Ja, en prøve man får, liksom. Ja, altså det skal jo ikke... Man skal jo kunne mene mye forskjellig. Det kan jo ikke være for omfattende heller. Men de snakker jo om det i Danmark da. At man må stille seg bak religionsfriheten og ytringsfriheten. Og det er på en måte to bærebelker i vårt liberaldemokrati. Ytringsfrihet og religionsfrihet. Så det at... folk som har kommet til Norge og stiller seg bak det, tror jeg er viktig. Fordi det er så grunnleggende for samfunnet vårt. Det tror jeg også er viktig for å ivare til andre minoriteter i Norge, som for eksempel jødene som blir utsatt for utrolig mye hat. Når vi ser den sammenhengen mellom hvor hatet kommer fra, så mener jeg vi må kunne ta et oppgjør med det. Ja, men så det du sier er at du har ikke bare hat på ytre og høyre mot jøder, du har det også kanskje på venstre siden da, gjennom, eller? Ja, altså, det her med jøder, det er jo veldig interessant, fordi hvis du drar langt nok til venstre, så hater de jøder, hvis du drar langt nok ut, langt på høyre siden, så hater de også jøder. Det er en sånn hestesko. Og Det er så utrolig trist. Man ser økningen i antisemitisme og antisemitiske holdninger. Det er en utrolig skummel utvikling. Det finnes veldig få jøder i Norge. For jeg tror det er så viktig at vi gjør at de føler seg ivaretatt og som en del av vårt samfunn likeverdige medborgere. Og det er jo flere jøder... Jeg husker ikke hvem jeg laget den konkrete saken, men som varslet at De var ikke sikre på om de kunne bo i Norge lenger, fordi antisemitismen har blitt så hard. Og det må jo være politifolk utenfor jødiske barnehager og skoler. Det var en sag om en jente som opplevde på skolen, etter hun hadde så det på en plass, at eleven som kom etter hun, torket av stolen etter hun. Det er bare sånn... barn som ikke har noen ting med, det her handler ikke engang om Israel-Palestine-konflikten, dette handler om jødehat, rent jødehat. Det snakker vi også for lite om. Men så tenker jeg også at er det en gruppe som det er lov til å kritisere veldig tydelig, så er det jo norske kristne, konservativt kristne, De kan man jo kritisere så mye man vil, uten å få noen konsekvenser, nærmest. Det er litt sånn, sier man noe stygt om islam, så blir man jo sett på som islamofob. Men hvis jeg sier noe stygt om kristne i Norge, så er det liksom ytringsfrihet. Jeg skal få lov til å kritisere kristendommen så mye jeg vil. Si at dere som er kristne er intolerante og moraliserende. I hvert fall synes jeg det er litt interessant i Pride-debatten. Vi vet jo det at gjemt over er den gjennomsnittlige muslim ikke noe mer for Pride enn den gjennomsnittlige kristne. Ja, og kanskje til og med enda mer. Jeg tenker det er så viktig at vi kan utøve religionskritikk. Alle religioner skal tåle kritikk. Både kristendom, men også islam. Så det er jeg helt enig med deg, at vi må kunne kritisere islam og den ideologien det bærer med seg. Så Det tenker jeg er så viktig. Og så tenker jeg også det er viktig å kunne ha det mangfoldet av meninger, om det er om Pride eller andre saker, og at man skal klare å møte hverandre litt i de debattene og ikke med en gang bare stemple det som kristenkonservativt, mørkemann, på en måte. Jeg blir anklaget for å være kristenkonservativ, fordi faglige årsaker er kritisk til bruk av pubertetsblokker etter barn, for eksempel. Og at det er, hva er det man kaller det, at de kaller det moralpanikk og sånne ting. Og der sa han, nei, det er ikke det det handler om, på en måte. Den kritikken jeg har kommet med er rent faglig. Og det er jo Folkehelsinstituttet tydelige på at den politikken vi har ført på dette her med skjønnskorrigerende behandling har vært forankret. Og i land som Sverige så har jo de gått tilbake nå, fordi man ser at det har gått Gått for langt? Ja, vi har vært for løsloppende med den kjønnsbekreftende behandlingen som de kaller det. Og så er det jo uenighet om det er bekreftende. Med tanke på at noen ser jo på det som nærmest motsatte, at det er en form for konverteringsterapi og skulle endre kjønnet til et barn. Ja, det har... Man ser jo det i undervisningen, det der med rosa kompetanse, det er jo mange som har hørt om det. At man underviser om skjønn på en måte som ikke forankrer i biologien eller vitenskapen. Som jeg tror kan være forvirrende for barn. Små barn som... ikke klarer å ta etselsen i valg på hva de skal spise til middag den dagen, på en måte. Det er det jeg lager en gang. Vi fortalte at de skal ta stilling til sitt eget skjønn, det tror ikke jeg er sunt om. Nei, og det er jo veldig varierende fra skole til skole, hvordan man underviser om dette her, men det er jo noen bøker som jeg har i hvert fall sagt at dette her er jo ikke alders tilpasset hvor måten man beskriver ting på som du sier da kan skape mer problemer enn det løser Det er jo ikke bare noen bøger, det er mange bøger i typ naturfag for barneskoleelever igjen. Det er jo et eksempel i en lærerbok, jeg husker ikke hvilken, der det står at du skal skjønne at du hører på hva foreldrene dine sier, at du er, altså skap en sånn distanse mellom barn og foreldre. Som om foreldrene ikke snakker sant, eller ikke vet noe. Ja, og som om foreldrene ikke skal kobles på dette. Jeg tenker jo at det er kjempeviktig at familiene kobler på når det er små barn det snakker om. Igjen, det snakker om barneskoleelever. Så er det viktig at vi lærer om dette, om transseksualitet og alt dette her. Men det må skje på en ansvarlig måte. Og sånn som det skjer i dag, veien ikke er ansvarlig da, når du ser... Dette som er forankret mer i en liberal ideologi framfor kunnskap da. Ja, jeg er enig med deg i det at det her må jo være evidensbasert, og det er jo ikke behandlingen heller på noe som helst vis, tenker jeg. Utifra hva slags standard jeg tenker man bør ha med så inngripende ting da. Men det har jeg jo hatt en debatt om her før, med faktisk lederen for kjønn og seksualitet i Oslo, for en helsestasjon da, for kjønn og seksualitet, og vi er veldig uenige, og vi er jo fagpersoner begge to, sånn at dette her er jo ikke en enkel debatt, men jeg tenker vi må kunne snakke åpent om det og ha en debatt, uten å bli hengt ut som hatfull, egentlig da. For det er ikke det det handler om for meg. Tvert imot. Ja. Det handler om kjærlighet til disse barna. At vi må ikke skade flere barn enn vi hjelper. Det ønsket om å hjelpe kan faktisk skade barnet. mye da. Litt som hvis man skal bruke en metafor fra kristendommen at veien til helvete er brolagt med gode intensjoner, er ikke det? Eller er det jeg som har vist fortsatt? Det er i hvert fall mye sant i det da. Og i hvert fall når du ser hvor mange unge som kommer og ønsker skjønnskorrigerende behandling, som etter noen år faller til ro i det biologiske skjønnet som de er født som, da Da mener vi at vi har et stort ansvar i å beskytte disse barna som er i en sårbar fase. Barn og tenåringer går jo gjennom en utrolig prosess. Og det er mye som skjer, både fysisk og psykisk. Og da skal ikke vi legge oss rette for at man tar uklok valg i den alderen. Hva voksne folk velger å gjøre, det legger ikke jeg meg opp i. Altså... Ja, så lenge du er voksen og samtykkekompetent, så bestemmer du over din egen kropp. Ja, så bestemmer du selv. Men barn, og som du sier, pubertetsblokkere, har jo blitt reklamert for som uproblematisk, og det er det jo absolutt ikke. Så nei, det er mange ting da. Ja, og det har vi snakket om i flere episoder, så dere kan bare gå tilbake igjen i arkivet. På YouTube har vi faktisk delt inn i ulike temaer da. de ulike episodene, for det er jo litt vanskelig. Nå er jeg snart 100 episoder ute, og så det å skulle leite fram episoder om de temaene folk er opptatt av er kanskje litt vanskelig, men på YouTube så har jeg lagt de i I kategorier, i ulike spillelister. Så hvis du hører det på Spotify eller andre steder, eller ser på, så kan du gå inn der hvis du ønsker å finne ut av episoder som handler om kjønn, for eksempel. Men også politikk. Og ha ulike politikere inne, og ulike journalister inne, og snakke om mye av de samme temaene. Ruspolitikk har jeg en egen liste på, hvis noen vil høre om det. Spennende. Ja, men... Ja, nei, men jeg tenker jo det at det er så mange ting i samfunnet vårt som ikke er optimalt, og så er det veldig mye ting i samfunnet vårt som er kjempebra. Men jeg ønsker jo at vi skal kunne snakke åpent og fritt om alle temaer, uten å bli stemplet som det ene eller det andre. Så du er jo en stemme som tør å si hva du mener. Det heier jeg veldig på. At man kan være åpen og ærlig og stå i stormene når du blir stemplet som det ene og det andre. Det er veldig kult. Og jeg heier veldig på unge som gjør det. For jeg vet jo det at det er vanskelig for ungdom i dag å tørre å stå frem og si hva de mener. Håper at det er en endring der etter hvert. selvsensuren blir jo stor når man ser konsekvensene for de som går ut og mener noe. Absolutt, det tenker jeg det har politikere og media og folk som medmennesker et ansvar da, når man ser så mange unge som ikke tør å ytre seg det er utrolig, utrolig synd. Samtidig så skjønner jeg det når du ser hvordan av og til media bare kan bite på og det kan bli en storm og Og at man møter argumenter på en ansvarlig måte. Det skal være lov å være rykende uenige. Og jeg ønsker debatter med høy temperatur velkommen, men at man passer på å holde seg saklig og ikke går på personangrep og utfordringer. forhindre folk. Altså jeg fikk jo i denne stormen jeg sto i i høst, så fikk jeg jo en underskrivskampanje på 40 000 mennesker som mente jeg skulle trekke meg. Fordi at jeg hadde et litt annet syn enn det de hadde. Det mener jeg jo er demokratisk problematisk da, fordi at Man må kunne tåle et meningsmangfold. De 40 000 skal lov til å være ryge og uenige med meg. Men å kreve at noen andre går av som er demokratisk valgt i et ungdomsparti, da har vi for liten toleranse for meningsmangfold. Ja, det er jo ikke bra. Og så synes jeg det er uredelig også når man Men det tror jeg er mye på grunn av sosiale medier og sånn, at det blir veldig sånn. Men jeg synes det er uredelig å ta ut et klipp, og så få det klippet til å fremstå som noe helt annet enn det det egentlig var en del av. At man tar det ut av kontekst. Noen gjør jo det med vilje for å sverte andre. At man tar en lite kort utklipp, og så får man det til å høres ut som at man har helt andre holdninger, meninger, intensjoner, og så skal man argumentere imot det man fantaserer om at den personen mener, og setter opp stråmenn og argumenterer mot dem, i stedet for å faktisk være ærlig og redelig om dette her var en del av da. Det var jo litt det som skjedde uten at det nødvendigvis kanskje var intensjonen å frame deg som en som ønsker å begremse andres abortrettigheter. Når det ble både det som ble sagt før og etter var jo på en måte ikke en del av det det ble lagt frem som da, virker det som. Nei, det... Jeg prøver ikke å tenke for mye på det, for jeg ønsker ikke å ilegge andre intensjoner. Men det er jo forunderlig at denne episoden ble lagt ut første dagen min på jobb som korafiuleder. Så ble det spilt inn flere uker i fortid. Jeg er også ganske trengt å få ut episoder og ganger. Det var en del av podcasten, så jeg har ikke lyst til å gå... Jeg også lager sånne korte reels med utklipp, og det er jo ofte for at jeg ønsker at folk skal bli nysgjerrig på å se episoden, men også for å få en debatt rundt tema, sånn at det er jo fort gjort at man kanskje kan i ettertid kjenne at det ble litt feil fremstilt, uten at det nødvendigvis er en intensjon om å henge ut den personen. Nei, nei. Og jeg står for det som ble sagt, og det som på en måte har kommet til tid, det står jeg for. Så det er ikke noe sånn, men ja, det er spennende, som du sier. Og så er det jo litt den realiteten vi lever i også, med sosiale medier. Man er avhengig av å få klipp, og avhengig av at folk er interessert i å høre på det man snakker om, både i politiske debatter, og det kjenner jo vi på også når vi jobber med sosiale medier, og presset generelt, at man må jo ha litt brodd for at det skal være av verdi for pressene og for media. Ja, men også for å få en debatt. Så kan det være lurt å provosere litt, slik at folk er interessert i å diskutere det. Så dere fikk jo en form for debatt rundt abortspørsmålet, ved at mange ble så trigget av det du sa i denne episoden da. Så ja, på godt og vondt da, ikke sant? Den som stikker hodet sitt fram får vi gjennomgå, men det får vi jo bare tåle da, hvis man ønsker å ha fruktbare diskusjoner rundt tema også. Absolutt, og det tenker jeg ikke sånn Det må vi tåle som samfunnsdeputanter. Man skal ikke kunne gå ukritisert. Jeg tenker det er kjempebra at folk kritiserer og kommer med konstruktive tilbakemeldinger. Så er det det da, å holde det konstruktivt. Det tror jeg er viktig. Ja, det er ikke alltid så lett hvis man blir veldig emosjonelt engasjert for noen, men jeg er helt enig med deg. Det tror jeg er lurt. Så er det noe mer vi burde snakke om nå? Nå har vi snakket sammen ganske lenge, så Jeg føler meg vart innom alt. Ja, vi har både abort og religion og rus og pride, eller ikke pride nødvendigvis, men mer kanskje trans-spørsmål, eller kjønns-spørsmål. Så ja, kanskje det hadde vært greit å bare runde av her da. Tusen takk for at du ville komme hit til Snakken med Silje. Veldig hyggelig for å ha kommet.

Nevnt i episoden

Ingrid Olina Hovland

Gjest; ungdomspartileder i KrF, kristen, deltar i samfunnsdebatten.

Silje Skjevig

Programleder, psykologspesialist, liberal i rus- og abortspørsmål.

KrF

Hovlands parti; kristendemokrati, forbudslinje i ruspolitikk.

Versus

Debattprogram på TV 2 der Silje først møtte Hovland.

TV 2

Kanal som kringkaster Versus og Politisk kvarter.

Politisk kvarter

Program Hovland har deltatt i.

Folkehelseinstituttet

Trukket frem for forbuds forebyggende effekt og kritikk av kjønnsbekreftende behandling.

Kina

Nevnt som stormakt som kjøper innflytelse i Afrika via bistand.

Nigeria

Forfølgelse av kristne som ikke dekkes nok i norsk media.

Afrika

Omtalt i bistandsdiskusjon og kristenforfølgelse.

USA

Eksempler på svært liberale abortlover og cannabislegalisering.

Portugal

Rusreform-eksempel; lederen angrep angivelig reformen.

Kanada

Eksempel på regulert cannabislegalisering.

Sverige

Nevnt om abortlov, pubertetsblokkere og kriminelle nettverk.

Danmark

Nevnt om verditest som stiller krav til religionsfrihet.

Norge

Hovedfokus; likestilling, antisemitisme, abortlov og boligpriser.

Verdens helseorganisasjonen

Anbefaler amming i to år, brukt som argument i permisjonsdebatt.

Maren Grøte

Senterparti-politiker som tar opp familiepolitikk.

Abit Raja

Nestleder i Venstre, sa han ikke ville prøvd cannabis om det var lovlig.

Venstre

Partiet til Abit Raja.

Frp

Gjør det bra fordi de lenge har snakket om innvandringspolitikk.

Elias Omberg

Person Hovland snakket med om sorg etter abort.

Frelsesarmeen

Køer øker; har effektivt avrusningstilbud som ble kuttet.

Rosa kompetanse

Undervisning om kjønn som Hovland kritiserer som uforankret i biologi.

Klarion Hotel, Bjørvika

Sted for episode 100 live 11. april.

PayPal

Betalingssystem for støtte til podcasten.

YouTube

Plattform der podkasten publiseres med spillelister.

Spotify

Plattform der podkasten publiseres.

Bitcoin

Betalingsmåte for støtte til podkasten.

Senterpartiet

Maren Grøtes parti.

Deltakere

host

Silje Skjevig

guest

Ingrid Olina Hovland

Poeng

Hvis du drar langt nok til venstre, så hater de jøder. Hvis du drar langt nok ut på høyre siden, så hater de også jøder. Det er en sånn hestesko.

Beskrivelse av hestesko-teorien om at jødehat finnes i begge politiske ytterkantene.

Dagens likestillingspolitikk, i hvert fall store deler av den, er feilslått og kanskje går på bekostning av oss kvinner.

Kontroversiell påstand fra Ingrid Olina Hovland om moderne likestillingspolitikk.

Jeg tror det trengs for jeg tror at dagens likestillingspolitikk heller går på bekostning av menn.

Viderefører argumentet om at politisk detaljstyring av familier skader begge kjønn.

Alle kan enten være pleietrengende eller pleier om 50 år.

Om konsekvensene av lave fødselstall for fremtidig omsorgsapparat.

Det kan nesten være kjønnsdiskriminerende å ikke ta hensyn til at kjønnene er forskjellige.

Kontroversielt poeng om at likestillingspolitikk som ignorerer biologien kan være diskriminerende.

Ingenting er gratis. Det er jo skatten vår som betaler det.

Kritikk av prinsippet om gratis barnehage, skolemat og SFO.

Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner.

Metafor brukt om ønsket om å hjelpe barn med kjønnsbekreftende behandling som kan skade dem.

Den som stikker hodet sitt fram får vi gjennomgå, men det får vi jo bare tåle hvis man ønsker å ha fruktbare diskusjoner.

Om kostnaden ved å ytre seg offentlig i sosiale mediers tidsalder.

Vi må ikke skade flere barn enn vi hjelper.

Om ansvar rundt kjønnsbekreftende behandling av barn og unge.

Politikere har blitt for opphengt i tallene – at man skal ha 50-50 i representasjon.

Kritikk av kvotering og symbolsk likestillingspolitikk.

Påstander

De aller fleste tilfeller av hatkriminalitet mot jøder kommer fra muslimske miljøer.

Påstand om kilden til hatkriminalitet mot jøder i Norge.

Det finnes veldig få jøder i Norge.

Om størrelsen på det jødiske mindretallet i Norge.

Verdens helseorganisasjon anbefaler amming i to år.

Om WHOs ammeanbefaling.

Over halvparten av norske kvinner tar i dag ut ulønnet permisjon for å kunne være lengre hjemme med barna.

Påstand om norske kvinners bruk av ulønnet foreldrepermisjon.

Regjeringen valgte å kutte dramatisk i engangsstønaden, som er et beløp man får hvis man får barn og ikke er i jobb.

Om statsbudsjett-kutt i engangsstønaden.

Abortloven ble utvidet i desember 2024.

Om endring i norsk abortlov.

Norge har blant Europas mest liberale abortlover.

Om Norges plassering i europeisk sammenligning av abortlovgivning.

I mange delstater i USA kan man ta abort frem til fødsel.

Påstand om amerikanske abortregler i enkelte delstater.

Helsesystemet vil bli betydelig svekket på grunn av lave fødselstall.

Om fremtidige konsekvenser av synkende fødselstall.

Kina kjøper seg innflytelse i Afrika gjennom bistand i form av lån.

Om kinesisk bistands- og lånevirksomhet i Afrika.

USA har trukket seg ut av bistandsarbeid i Afrika.

Om amerikansk bistandstrekk fra Afrika.

Det foregår en kraftig forfølgelse av kristne i Nigeria og andre afrikanske land.

Om kristenforfølgelse i Afrika.

Kristne er den mest forfulgte gruppen verden over.

Påstand om kristenforfølgelse globalt.

Det er politikere i Norge som har tatt ord for gratis barnehage.

Om politiske forslag om gratis barnehage.

Køene til Frelsesarmeen skyter i været.

Om økt behov for Frelsesarmeenes matutdeling.

Norge er et av verdens rikeste land.

Om Norges økonomiske posisjon internasjonalt.

Norge gir en høyere prosentandel i bistand enn mange andre land.

Om Norges bistandsnivå sammenlignet med andre land.

Sverige har gått tilbake på kjønnsbekreftende behandling av unge.

Om svensk endring i praksis rundt kjønnsbekreftende behandling.

Folkehelseinstituttet er tydelig på at forbudet mot narkotika har en forebyggende effekt.

Om FHis standpunkt til narkotikaforbudets effekt.

Den NOU-en som utredet ruspolitikken viste at forbudet ikke har en allmenn preventiv effekt.

Om NOU-ens konklusjon om narkotikaforbudets effekt.

Portugal gjennomførte en rusreform der overdosedødsfallene gikk ned.

Om portugisisk ruspolitikk og resultater.

Han som stod bak rusreformen i Portugal har angret og advart andre land om å følge deres eksempel.

Påstand om portugisisk rusreforms arkitekts holdning i ettertid.

I Canada, som har legalisert cannabis, har bruken gått ned blant ungdom og opp blant eldre kvinner.

Om kanadisk legalisering av cannabis og endret bruk.

Nestlederen i Venstre, Abid Raja, har sagt at han ikke har prøvd cannabis fordi det er ulovlig.

Om Abid Rajas uttalelse om cannabis.

Ingrid Olina Hovland fikk en underskriftskampanje på 40 000 mennesker som mente hun skulle trekke seg etter abortutsagnet.

Om mediestormen rundt KrF-politikeren.

Silje har spilt inn nesten 100 episoder av podcasten «Snakk med Silje» på tre år.

Om podkastens omfang.

Jubileumsepisoden spilles inn 11. april på Clarion Hotel i Bjørvika.

Praktisk informasjon om podkastens jubileumsarrangement.

Ingrid Olina Hovland er ungdomspartileder i KrF.

Om gjestens politiske posisjon.

Maren Grøte i Senterpartiet har tatt ord for en mer generøs familiepolitikk.

Om Senterpartiet-politikers holdning til familiepolitikk.

KrF har aldri tatt ord for noen totalforbudspolitikk på abort.

Om KrFs historiske standpunkt i abortsaken.

Norge har ganske strenge abortregler sammenlignet med en del stater i USA og en del andre land.

Sammenligning av norsk og amerikansk abortlovgivning.

Norge har mer liberal lov på såkalt senvoldsabort (tvangsabort/senvoldsabort) enn for eksempel Sverige.

Om forskjeller i abortlovgivning mellom Norge og Sverige.

Man er mest fruktbar i begynnelsen av 20-årene.

Om kvinnens fruktbarhetstopp.

Det er et faktum at vi bruker mer penger av inntekten vår på både å bo og å spise, i prosentandel av inntekt.

Om økt andel av inntekt brukt på bolig og mat.

Stør og snakker nå om remigrasjon, noe som er en omvendelse i retorikken.

Om endring i Høyres innvandringspolitikk-retorikk.

Danmark diskuterer verditester der innvandrere må stille seg bak religionsfrihet og ytringsfrihet.

Om dansk debatt om verditester for innvandrere.

Lignende

28.4.2024

Wolfgang Wee Uncut

Ola Svenneby | Fødselstall, Staten Eser, Gretha Thunberg-utspillet, Ytringsfrihet, Ungdomspolitikere

Wolfgang Wee Uncut #498: Ola Svenneby er leder av Unge Høyre. 0:00 ADHD 5:30 Ærlighet 7:59 Redde politikere 11:45 Utseende 16:00 Ungdomspartier 21:13 Søndagsåpne butikker 25:00 Offentlig...

Se mer

26.6.2023

Snakk med Silje

SmS #6 Øyunn Iversen om ruspolitikk, psykisk helse, kosthold, sosiale medier og autentisitet

Øyunn Iversen er en kunstner og gründer med et stort engasjement for rusforebyggende arbeid. I denne episoden blir vi bedre kjent med Øyunn, hva som ligger bak dette engasjementet og hvordan...

Se mer

28.11.2021

Wolfgang Wee Uncut

Simen Sandelien | Rasismedebatten, Kriminalstatistikk, Klimadebatten, Likestilling, Innvandring

Wolfgang Wee Uncut #197: Simen Sandelien er samfunnsdebattant, medlem av Asker Høyre og utdannet sivilingeniør. 00:00 Start 04:30 Post George Floyd / Rasismedebatten 25:00 Grupper, stereotypier...

Se mer

30.9.2025

Kaffeskål med Hollund & Krogh

#245 "Likestillingen har gått for langt, eller?"

Laster

SmS #99 Ingrid Olina Hovland om likestilling, pride, frihet, abort, ruspolitikk og religionsfrihet

Transkript

Nevnt i episoden

Deltakere

Poeng

Påstander

Lignende

Ola Svenneby | Fødselstall, Staten Eser, Gretha Thunberg-utspillet, Ytringsfrihet, Ungdomspolitikere

SmS #6 Øyunn Iversen om ruspolitikk, psykisk helse, kosthold, sosiale medier og autentisitet

Simen Sandelien | Rasismedebatten, Kriminalstatistikk, Klimadebatten, Likestilling, Innvandring

#245 "Likestillingen har gått for langt, eller?"

Lignende

Ola Svenneby | Fødselstall, Staten Eser, Gretha Thunberg-utspillet, Ytringsfrihet, Ungdomspolitikere

SmS #6 Øyunn Iversen om ruspolitikk, psykisk helse, kosthold, sosiale medier og autentisitet

Simen Sandelien | Rasismedebatten, Kriminalstatistikk, Klimadebatten, Likestilling, Innvandring

#245 "Likestillingen har gått for langt, eller?"

Elin Ørjasæter | Selvopptatte Kvinner, Kroppspress, Markedsverdi, Drapstrusler, Feminisme, Interiør

SmS#88 Espen Teigen on public debate, the NRK debate, Trump, immigration, crime, and upbringing

SmS #72 Hanne Kristin Rohde om ungdomskriminalitet, feminisme, autentisitet og ytringsfrihet

SmS #131 Tonje Gjevjon: «Ingen er født i feil kropp» – om kjønn, identitet og ytringsfrihet