Frihetsmeld økonomien eller samle dine lån.
Svea. Vi heier på mennesker og bedrifter i endring og skaper finansielt handlingsrom. Du, i sommer får du TV2 Play for 29 kroner i måneden. Ja, i to måneder. Ja, men da kan jeg jo følge med på Tore Frans og fotball-EM fra hytta. Ja, og så er jo Klovn og Solsidan på TV2 Play. Ja, og huskes du av Love Island UK? Og The Rookie. Og Evig Single. Og masse filmer og mye, mye mer. Det er alltid noe å glede seg til på TV2 Play.
Du lette til Ukraina-podden fra Nettavisen. Jeg heter Anders Lone Frosse, og jeg er journalist i Nettavisen. Jeg heter Torbjørn Målensetter, er også journalist i Nettavisen.
I dag har vi besøk fordi det har akkurat avholdt et EU-valg der 720 representanter skal bli innvalgt i EU-parlamentet. Og i den anledningen har vi fått besøk av statssekretær i utenriksdepartementet Maria Varte-Ressian. Velkommen. Tusen takk. Før vi hopper på EU-valget, som er jo hovedgrunnen til at du er her i dag, så...
Lurer jeg på, altså nå har du jobbet i utenriksdebatemanget litt over et halvt år nå, så ganske fersk fremdeles. Hvordan har det vært i en så spent sikkerhetspolitisk situasjon som den vi har i Europa nå om dagen?
Det er utrolig spennende. Det skjer veldig mye i verden. Vi ser at politikken endrer seg. På ganske kort tid så har man gått fra vekst i det multilaterale systemet, grensekryssende samarbeid, demokrati for øvrig også i vekst,
til at man nå ser at det er deglobalisering, regionalisering som gjelder, demokrati under press, mer krig og konflikt enn på lenge, og så ser vi ganske dramatiske virkninger av klimaendringer i hele verden, også i Europa og i våre nordområder, som varmes opp til fire ganger raskere enn det globale gjennomsnittet. Alt dette preger utenrikspolitikken, og det slår inn på innrikspolitikken, som gjør at det er veldig spennende å jobbe med det feltet her om dagen.
Så det valget som er nå, det tar på en måte tempen på Europa akkurat nå. Og det er jo litt av grunnen kanskje til at dette her er jo et valg som vi må følge med på.
Du skrev litt om dette i en kronikk i E24 ganske nylig. Det er helt riktig. Nå er det sånn at når regionene betyr mer, og hva som skjer i regionene betyr enda mer, gitt det geopolitiske bakteppet med deglobalisering og regionalisering, så betyr det mye hva som skjer når det er verdens nest største valg, som tilfeldigvis da også avholdes på vårt kontinent.
Politikken som vil utformes i EU som følger av parlamentsvalget, men her er det også det europeiske råd som har en stor og viktig rolle, og etter hvert en kommisjon som kommer på plass. Det vil jo bidra til å prege lover og regler som også blir en del av norsk politikk. Så helt klart mye å si. Hvordan sammensettingen av parlamentet blir.
Nå har vi jo begynt å se en del resultater fra forskjellige land, de teller jo fortsatt flere steder i Europa. Ytre og Høyre har jo gjort det bedre enn sist, men kanskje ikke like bra som mange hadde forventet eller fryktet.
Det varierer jo veldig. Det er jo 27 land som har stemt, så det er noen trender som vi ser går igjen, og så er det ulike nasjonale variasjoner. Men en av de overordnede, altså hovedtrenden, er at de etablerte store partiene i sentrum, som EPP, altså det europeiske folkepartiet, de borgerlige, de står støtt med en liten økning, og SND, altså sosialdemokraterne, er også like store som forrige valg.
Den store endringen er at de liberale og grønne har mistet mye oppslutning. Og helt riktig som du påpeker, høyre sidepartiene har fått økt oppslutning, men det varierer veldig på landsbasis. Og det er viktig å se på.
Vi gjorde et brakvalg i Frankrike med over 30%, men så er det vel Ungarns, så har vi jo Viktor Orbán kanskje litt overraskende gått tilbake fra 52 til 44, som er jo for 44%. Jeg vil tro at dere i Arbeiderpartiet hadde jublet for det hvis dere fikk det her i Norge, men til å være Ungarns er jo det ganske, det er en sterk tilbakegang til å være Ungarns sterke leder, som han fremstilles for. Så det er jo store variasjoner internt også i landene i Europa.
Store variasjoner, også hvis man ser på Polen for eksempel, som har vært et demokratisk lysglimt når tysk regjering vant valget, så har jo partiet hans styrket seg. Og hva gjelder andre regionale variasjoner, så ser vi også at Norden skiller seg ut fra resten av Europa, hvor ikke yttrehøyre har fått den oppsvingen som kanskje noen fryktet
Det vil det få, men hvor mer liberale og sosialdemokratiske partier har da i større grad vunnet frem. Så det er mange variasjoner. Det som er viktige spørsmål, det er særlig to.
Med EPP som forblir det store i sentrum, nå litt større, hvilken retning de kommer til å lene seg for å hente støtte for sin politikk fremover, altså hvordan de kortene der vil spilles, vil være viktig. Og ikke minst også om de yttre høyre partiene som har fått økt oppslutning klarer å organisere seg, og i så fall hvordan.
Kombinasjonen av de to faktorene der kommer til å spille en rolle for hvordan politikken i EU kommer til å se ut. Og det europeiske folkepartiet EPP, hvis vi skal se for oss et norsk parti som hadde inngått der, så skal vi si Høyre? Ja. Det er Europas høyreparti.
partigruppe som ser ut å beholde makten med Ursula von der Leyen også. Og hun har jo vært ganske pro-ukrinske. Altså dette er jo bare gode nyheter for Ukraina at de beholder makten.
De store partiene, som fremdeles er store, er veldig tydelige i sin støtte til Ukraina. Ursula von der Leyen har som kommisjonspresident vært veldig tydelig på nettopp dette. Så det er nok også det vi kommer til å se fremover, ja, helt klart. Og så vil jeg samtidig ikke overdrevet forstå
faren ved den støtten, altså den fortsatte støtten for Ukraina, ved at yttre høyre har fått flere stemmer. Hvis jeg for eksempel tar for oss Italia med Giorgia Meloni, hun representerer jo, hvis vi kan plassere en merkelapp, ansvarlige yttre høyre, som har markert veldig tydelig støtte til Ukraina.
Hele veien. Og det får ganske mye å si, så jeg tror ikke vi kommer til å se en stor endring i den linja der. Fortsatt sterk støtte til Ukraina, som har enorm betydning for europeisk sikkerhet og også for norsk sikkerhet.
Det ser ikke ut som du vil endre Russland-politikken heller, ut fra det jeg kan si. Jeg ser at det ikke er noen store russisk-vennlige fløyer som har valgt det nå. Det er noen småpartier fra enkelt land som har bedre forhold til Kreml enn mange andre, men det er ikke noen stor omveltning der heller, som jeg kan si.
Nei, og det gjelder den generelle trenden også med igjen. Det er de lange linjene som har ligget fast, særlig de fem siste årene i EU, og ikke minst også etter at krigen brøt ut, de kommer til å etter all sannsynlighet fortsette til å ligge fast, og
Det er bra, og det er viktig. Det kan være et litt stort spørsmål å gå i gang med nå. Vi prøver oss. Ungarn skal jo ta på seg formannskapet i EU nå i løpet av høsten. Man har vært fryktet at Orbán vil stikke ytterligere kjepper i hjulene, blant annet for Ukraina-hjelpen og Russland-politikken til EU. Men det at nå Fidesz, altså partiet Orbán, bare får noen av 40 prosent,
40% ville han å si for muligheten hans til å gjøre det vanskelig for resten av EU når Ungarn skal ha presidentskapet. Vil ikke den tilbakegangen Fidesz hadde så mye å si? Nå er det jo fremdeles opptelling av valgresultatene og stemmene, så det er for tidlig å si noe om det, og det gjenstår å se hvordan utfallet blir. Det som vi kan legge til grunn er at
Ungarn vil være opptatt av å ha et så vellykka formannskap som mulig. Hva det vil bety må jo ses i tråd med det som blir prioriteringene for det ungarske formannskapet. Så det er umulig å si noe mer konkret om det enn dette. Så vi forholder oss til det som blir.
For en måned siden så hadde vi en gjest her i podcasten, en ukrainsk journalist som heter Anton Kudinov. Og han, vi snakket jo om alt mulig slags tematikk, men han var, han mente han så en trend i Europa. For i mars 2022 så meldte blant andre Newlines Magazine
om hvordan mange høyere ekstreme vestlige politikere ble støttet og finansiert av Moskva. Og han ser jo dette her i sammenheng med at Russland prøver å påvirke Europa. Han sa i denne podcasten her, «Russlands krigføring øker strømmen av flyktninger i Europa. Det fører igjen til at høyere ekstreme partier i Europa vokser raskere.»
Og dette er stort sett partier som er tilknyttet eller støttet av Kreml, og han mente det var en vinn-vinn-situasjon. At de, når krigen i Ukraina blant annet, sørger for flere flyktninger.
Han mente at Europa ville ikke kollapse i morgen, men kanskje barnebarnet våre kan oppleve dette. Nå kan denne spekulere alt for mye her, men vi ser jo nå at de ytre høyre partiene går fram i dette EU-valget. Begynner vi å se en
eller hva tenker du? Et veldig stort spørsmål. Jeg skal prøve å dele litt opp hvordan jeg svarer på det. Til dette med påvirkning på valg og bruk av ulike metoder for å forme folks meninger.
Det er et farmoment, og vi ser at det er stadig større grunn til bekymring, og også intensjoner fra land som Russland som søker å prøve å forme folks meninger og påvirke politikk, enten det er i Europa eller andre land. 2024 er jo et rekordår for valg i verden, så de demokratiene som fra før er sårbare, er jo aller mest sårbare nå.
Så det er viktig å ha en bevisst holdning til typen informasjon som blir delt, ulike grupper som den blir delt og rettet mot. Altid kjempeviktig. Hva gjelder fremtiden til Europa? Det er et veldig viktig og komplisert spørsmål. Hvis vi ser på det geopolitiske bakdeppet med økt konflikt, med polarisering i verden, klimaendringer, bruk av kunstig intelligens,
Og økt konkurranse, ikke minst stormaksrivalisering. Den måten som politikken utformes på i Europa er mye mer sammensatt, kompleks. Den bidrar til å gjøre EU til en geopolitisk kraft, en aktør, i mye større grad enn det har vært tidligere.
Det øker også volymekompleksiteten i politikken som utvikles. Der hvor man tidligere har hatt en veldig ryddig sektorbasert tilnærming til måten politikk utvikles på nå, sånn er det ikke lenger. For land som Norge, med den tilknyttingen vi har med EØS-avtalen, så er det en utfordring. Fordi for 30 år siden fikk vi EØS-avtalen som gir oss tilgang til det indre markedet,
Det indre markedet er i endring nå, og tilknyttingsformene våre er enda mer kompleks. Så hva gjelder fremtiden til Europa, til det indre markedet, hvordan unionen fungerer? Det kommer jo helt an på hvordan politikerne som får lov til å styre dette fremover, velger å styre det. Men utviklingen til nå har vært at både pandemien, krigen i Ukraina og andre geopolitiske endringer har gjort Europa sterkere.
Og det betyr ganske mye for oss, som er så tett påkoblet som vi er all den tid vi heller ikke er medlem. Og det er jo egentlig interessant du sier det her, at de krisene EU har gått gjennom de siste årene, det kunne jo fått det til å rakne, men de har vel også bevist, altså hvis de ikke hadde klart å håndtere, men så har de klart å skaffe vaksinene og håndtere pandemien på et vis, og da krigen i Ukraina kom, så har de også klart å komme et svar til Russland og samle seg om en felles politikk
ikke der i ganske stor grad, selv om du har for eksempel Viktor Orbán som blir sendt ut på gangen for å drikke kaffe under enkelte avstendinger. Er du som Europa kjenner, har du troa på EU da, med tanke på det vi har sett de siste årene? De har jo klart seg, men de virker hele tiden som de skjelver litt i sammenføringene med jevne mellomrom. Ja.
Europa har vært i konstant endring. Bare se, siden vi fikk EØS-avtalen for 30 år siden, det EU som vi fikk den avtalen med eksisterer ikke lenger. EU var mye mindre, EFTA var veldig mye større.
Så kan man si egentlig alle krisene som EU har opplevd, finanskrisen, pandemien, energikrise, Ukraina-krigen, har bidratt til å endre strukturen man jobber på politisk fra innsida. Så det er jo hele tiden i utvikling dette her.
Spørsmålet om jeg har tro på det prosjektet, ja definitivt. Fordi vi i Norge, altså uavhengig av hva man måtte mene om ja eller nei til medlemskap, den diskusjonen der synes jeg vi skal parkere, så skal vi heller snakke om hva slags Europa er det vi er tjent med. Vel, vi fra Norsk Hold er tjent med et Europa som klarer å håndtere de store krisene som vi som Norge er alt for små til å kunne håndtere alene.
Så vi har hatt veldig godt samarbeid med den kommisjonen som har styrt de siste fem årene, styrt trygt gjennom de krisene som har vært. Og så har jeg tro på at vi kommer til å samarbeide minst like godt med neste kommisjonen, som sannsynligvis også kommer til å være ledet av Ursula von der Leyen.
Og det har jo vært enkelte skriverier tidligere om at de siste ti årene har vist oss, altså fra USAs side, har vist oss at kanskje vi må begynne å stå litt på egne bein. Nå snakker vi kanskje mest om den sikkerhetspolitiske situasjonen og Ukraina, at vi ikke vet om vi får den støtten som vi trenger her i Europa fra USA lenger.
Det som er viktig å ha i hodet er at to ting kan være sant samtidig. Det ene er at NATO er og forblir grunnplanken i vårt forsvarspolitiske arbeid. Og USA, den transatlantiske relasjonen til USA, er selve kjernen i det.
Og så har det vært slik i over lang tid at Europa har underinvestert over mange år i egen forsvarsindustri. Etter krigen i Ukraina brøt ut så man konsekvensene av å ikke prioritere opp det forsvars- og sikkerhetspolitiske.
Så kan man spekulere mye om USAs endret prioriteringer. Vi forholder oss til det transatlantiske. Vi forholder oss til at NATO er så viktig som det er for norsk forsvarspolitikk og sikkerhetspolitikk. Så må vi forholde oss til at NATO og EU samarbeider stadig tettere på det sikkerhets- og forsvarspolitiske. Der skal Norge være tydelig påkoblet.
Så samtidig som vi opprettholder det transatlantiske, så skal vi jobbe tettere sammen med våre allierte i EU, og måten helt konkret som regjeringen jobber med det på, er blant annet å inngå tilleggsavtaler med EU som vi nylig har gjort, med et strategisk partnerskap innen forsvar og sikkerhet, som da styrker det samarbeidet, og som bygger på synergier mellom EUs og NATOs forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeid.
Du skal straks løpe av gårde her, men jeg lurer på en ting helt på slutten her, for jeg er sikkert på CV-en din rett før vi kom inn i studio her, og der står det at du har jobbet på generalkonsulate i Murmansk i Russland, det er rundt ti år siden. Og jeg lurer jo veldig på, vi har jo masse gjester innom her som har vært mye i Ukraina, som har vært mye i Georgia og den siden av det. Men hvordan var det å jobbe i Russland?
Først var jeg praktikant ved Norges generalkonsulat i Murmansk, og så fikk jeg komme tilbake som visekonsul på visemavdelingen. Det som var særlig interessant er å se den
den utviklingen på russisk hold og også i barendssamarbeidet hvor man har gått fra folk-til-folk samarbeid har stått i kjerna av det vi har bygget relasjonene på i nord etter at Berlinmuren falt til å egentlig mer eller mindre ha brutt sammen i lys av den utviklingen som har foregått politisk på russisk side siden
Særlig etter at Russland annekterte Krim, og frem til fullskala krigen Ukraina brøt ut. Så det å se hvordan de relasjonene i Nord har endret seg over den perioden, har gjort veldig inntrykk på meg. Og da er det ganske interessant å kunne se tilbake på den tiden hvor jeg jobbet der.
og se hvor annerledes det er nå, selv om det tross alt bare er ti år siden. Jeg har ikke lest seven din like nøye som Anders, men var du der før de annekterte Krim og Borgige, eller de startet krigen i Donbass? Var du på en måte i det brytningspunktet der? Jeg var der først som praktikant, da var det, det var før krigen brøt ut, og så kom jeg tilbake etter å ha fullført mastergraden min, og da
Da hadde Russland annektert Crimea. Det var en enorm forskjell fra første periode som predikant til
til andre perioder til nå. Verden har virkelig endret seg i løpet av de tre periodene her. Ja, definitivt. Hvis vi skal avslutte med et veldig tabelitt spørsmål som du heller ikke er forhold på, det er jo litt dårlig gjort. Du har jo kommet her på kort varsel, men tror du Russland hadde de håpet på et annet valgresultat i Europavalget enn det de fikk? Tror du de hadde håpet på enda sterkere splittelser og ekstreme partier?
Nå kan ikke jeg svare for Russland, og jeg tror ikke jeg skal prøve å spekulere og gjette meg frem til det heller. Men det er klart når vi ser hva det er Ukraina slåss for hver eneste dag, så slåss jo de for å være en del av vårt verdifellesskap, for å være en del av Europa. Og det er jo nettopp det Vladimir Putin ønsker å nekte dem for.
De liberale verdiene med rettsstat, demokrati i kjernen er nok det som skiller oss aller mest, og det som kommer til å skille oss mest fremover fra Russland. Basert på det kan man jo tenke seg frem til at han ikke vil se et sterkere Europa komme ut av dette valget, men det lykkes han nok ikke med.
Statssekretær i Udenriksdepartementet Maria Varte-Ressian. Tusen takk for at du var med i Ukrainen-prodden her i dag. Tusen takk.