Burgund-slippet leverer

Har du et enkeltpersonforetak eller en liten bedrift? Da er du sikkert lei av å høre meg snakke om hvor enkelt det er med kvitteringer og bilag i fiken, så vi gir oss hervidt. Fordi vi liker enkelt. Fiken. Superenkelt regnskap. Hadde du ligget ute en måned for å kjøpe en flaske vin? Vi får se. Hei og hjertelig velkommen til en ny episode av Kjeldsvinen Kjeller. Nå er tiden inne. Det er 1. februar snart, og da kommer det beryktede og berømte Burgundslippet, eller Borgogni som det finsket heter, selv om vi kommer til å kalle det Burgund i halvår, for dette er lettere å si også. Sjåndork kjempet jo for Burgunderne. Men uansett... Det er jo da det mest berømte og berømte slippet på Pole, det er da folk legger seg utenfor i ukesvis for å komme først i køen og få tak i de vinene som de vil ha. Faktisk så var det klokken to om natten, natt til første januar, så la de første to, fire tror jeg det var, de tre-fire første la seg det. og da ligger det her en hel måned, og nå har de bygd en liten teltleir på utsiden. Nå er det ikke mange dager igjen til de kan få lov å bruke hundre tusener av kroner for å skaffe seg disse vinene. Og da er det jo en del spørsmål som stilles. For det første, er det verdt det? Hvordan kan man ta seg råd til å ta fri en hel måned fra arbeid for så å bruke flere hundre tusener og så videre? Og det er jo selvfølgelig mange ting som slår inn der. Og jeg har vært og snakket med de som ligger der, for jeg var inne om Pole der i forrige uke, og gjorde en podcast som kommer snart. Da snakket jeg om Burgunden generelt, og da tok jeg en liten prat med de som satt på utsiden der, og de hadde det veldig hyggelig. Det som jeg synes var helt rart, var at de drakk ikke vin i Det var nesten ikke noe vindriking Skulle jeg sittet utenfor Poli En måned i januar Når det hadde vært minus 20 En drøss av dager Skal jeg love deg at jeg hadde drukket vin Det var det som hadde fått meg til å holde humøret oppe Kanskje litt vanskelig når man skal gå på toalett Men det får bare være Men de ligger der nå Og jeg var så heldig å er en av de som blir invitert til presseslippet på Burgund. Vi var vel den 10-11 stykket, jeg telte jo ikke helt opp, men 10-11-12 stykket, som er på den smakingen. Det ble åpnet vin for 118 000 kroner til det slippet. Nå var det 71 flasker som ble fordelt, men fortsatt 118 000 er jo litt, men den ene vinen kostet da 27 500 kroner. Så den trekker jo da opp den summen ganske betraktelig, og så var det Også en vin til en 6000, og et eller annet 6666 kanskje var det. Ja, det hadde vært noe. Men stort sett ligger veldig mange av de vinene vi smakte på, ligger da mellom en 450 til en 11-1200 kroner. Og det var veldig mye bra. 2021-årgangen er jo på en måte den som det slipper nå. Det er det som er årgangen. Og 2021-årgangen er en god årgang. Den er kanskje litt, veldig mange sier at den er litt sånn typisk klassisk. Og hva menes med det da? Jo, at den er litt sånn som det var i gamle dager, vi menes det. At den har litt sånn der typisk gode 90-tals eller 70-tals årganger, sier de som har opplevd lenge. Det er så lenge jeg har ikke, eller jeg levde på 70-tallet, men jeg... Da hadde jeg ikke Da drakk jeg i hvert fall ikke vin For jeg ble født på 70-tallet Men jeg har ikke smakt så mye fra 70 på Burgund Og så derfor kan jeg ikke helt si det Så det får jeg egentlig bare Si at da tror jeg på det. Men det ble jo veldig mange over 90 poeng viner, men det blir det jo fortere. Har det en god vin som koster 12-15 millioner, så bør den jo være på 90-tallet når det gjelder poengskala. Den bør være en god vin. Det er veldig trist å kjøpe en vin til 1000 kroner som ikke smaker noe særlig. Det er jo veldig dumt. Jeg vil si... At jeg oppfatter at de røde var bedre enn de hvite. Sånn på generell basis var de røde bedre enn de hvite. Men for all del, det var bra på hvitt også. Faktisk var bare en som jeg synes var skikkelig trist. Det var sånn der, jøss, dette her var rett og slett svagt. Men jeg pleier aldri å si hvilke viner det er, og det jeg sier for ham, det må du si hvilke viner det er, for vi vil jo vite det. Men jeg lurer på om det var en flaskefeil som gjorde at den var sånn. Det var en Navarro Merceau, som jeg synes var veldig unnelig. Men ellers så har jeg Ser jeg på notatene mine her, at jeg ligger jo stort sett på 91, 91, 90, 90, 89, 92 og så videre, så det hopper veldig opp og ned. Men jeg må jo da... Altså, jeg ga en 100 poenger. Og det... Det var... Egentlig så er det litt overraskende. Nei, det er ikke overraskende egentlig, men det er litt overraskende for min del egentlig, fordi jeg synes at når ting blir veldig, veldig, veldig dyrt, så synes jeg det også blir litt sånn tøysete, og da blir jeg litt sånn... Jeg blir sånn, åh, da må det være bra liksom. Og det er jo da Romani Comte sin Sant Vivian, den kommer 48 flasker, Kostet 27.500 kroner flaska, og det var helt fantastisk. Den var så fløyelsmyk og lekker i munnen, og hadde en fylde og en konsentrasjon som var helt unik. Så det var rett og slett skikkelig sånn, å herregud dette var godt. Og det er antageligvis kanskje en av de aller beste vinene jeg har smakt. Og jeg spyttet jo på denne smakingen, men jeg må innrømme da at jeg spyttet litt, og så tok jeg den siste slukken, og så svelgte jeg den da, for da tenkte jeg at det må jeg unne meg når jeg først har muligheten. Den er, da lager jeg ett år lengre enn alle de andre, så det er en 20-20 år gang. Så de holder den igjen ett år på flaske. Så det er jo... godt tegn for de som kjøpte viner i fjor, som var 2020 for 20-20 år i gang, var veldig, veldig bra. Men tilbake til denne romanen i Conti, Saint-Vivier, det kommer da 48 flasker eller noe sånt, det er da et par kasser, og det koster da som kvart hundre tusen lapp, for dere som driver med hundre tusen lapper, og Jeg har ikke 27 000 kroner på å bruke på en vin, men hvis noen har det, så må du gjerne invitere meg, og så skal jeg komme og drikke. Men det som er da... for Norge her, at denne vinen kan du selge for 250 000 i nesten virksomhets annet land. Og det er jo der fortjenesten slår inn for veldig, veldig mange. Og dette her er jo viner som kun de mest velbemidlende menneskene kan unne seg, hvis man ikke har et meget, meget spesielt interesse. Men likevel, du skal jo ha en god råd for for å kaste over dette her, og det er helt greit. Dette er viner som Norges rikeste nå har tatt med seg til Schweiz, for de har ikke hatt det her lenger. Jeg vet at dette er viner som de lett betaler gode penger for, og for dem er ikke 200 000 noe å si. En flaske vin kan godt koste 200 000, det bryr de seg ingenting om. Og da er det jo fint for... For disse gutta som ligger i telt utenfor Pola, at de bare tar kontakt av Paradis, og så har de tjent inn det. Men det er noe om, ikke? I hvert fall topp fem viner jeg har smakt på til nå, tror jeg. Som jeg synes var helt magisk. Men så sitter man også i en situasjon der jeg skal være kritisk. Som regel går det egentlig dårligere utover vinen. Hadde jeg fått den sammen med deg for eksempel, i et hyggelig lag, og vi skulle liksom, å nå skal vi smake på en fantastisk dyr vin, så hadde den kanskje vært enda bedre. Men nå sitter du liksom, å hva må vi finne ut av, om det er noe gærent her, og hvilket nivå er det, og hvorfor er det sånn, og sånn, og sånn. Da er det sånn, analyseknappen er så veldig på, at man kan kanskje bli litt lurt av det. Men jeg følte at det var rett og slett helt konge, det var helt magisk vin, Så jeg ble sittende i etterkant og bare «Åh, shit, dette her var et stort vinøyeblikk». Og da er det jo litt trist at det skal skje. Eller det er hyggelig at det skjer sammen med tidholdet av Norges beste vinmennesker, men vi snakker jo veldig liten sammen når vi holder på med dette her. Vi sitter jo bare og analyserer på raderekket, så det er liksom ikke noe sånn sosialisering. Og det burde jo vært når man åpner en så dyr vin. Det var veldig trist, men vinen vi fikk etterpå kostet 799 kroner. Den falt jo da helt igjennom. Det var overgang. Men det er tilbud og et spørsmål. Det lages, så vidt jeg skjønte, tre tønner av denne her i hele verden. Det er fra indre flen og indre flen av... vinåker i Burgen så lages det også dyrere viner fra Romani Komti så dette er ikke den billigste som kommer det er flere andre som er dyrere enn dette her som kom i fjor så smakte vi vel La Tors og den og kostet 18 000 i fjor Så nå smakte vi på en litt dyr ren. Og så er det jo den debatten, og den debatten kan man jo ha om bør vinmonopolet åpne vinene for 120 000 kroner for ti personer, for at de skal smake på det og analysere det, når kanskje ingen får muligheten til, eller de som kjøper det, det kommer i så små kvanta, at det kommer liksom 30 viner, 28, 48, noen kommer det opp til 300 vinner av. av divetsmakter, så det er jo noe som kommer litt større kvanta. Men den debatten kan man jo alltid ta. Og da jeg sendte ut bilder av dette og la det ut i sosiale medier, så fikk jeg «Åh, du skottepeng og mynne går til!» Så bare «Ja, indirektet så er det det, og da er jo da til analyse for vineksperter. Går det noen penger?» Og så går det mye andre penger til andre ting også. Det er mye skattepenger som brukes hvert eneste år, så jeg synes kanskje ikke dette var det verste, må jeg si. Jeg skjønner det, og jeg vil også... Jeg har full forståelse for folk som synes at dette her er mye. Sånn er det. Dette er måten vinmonopolet legger opp til dette her. I fjor ville de på pole, for det er jo da hovedsakelig Aker Bryggepole, og så er det Valkendorfskat i Bergen som får disse vinene. så er det noen som blir allokert i Sandnes, og noen som kommer til andre steder, og Hamar blant annet, og det kommer til, er det sju pol som er valgt ut, så vidt jeg husker, kan hende at det er et par til, men sju hodepol som får en del av de lokasjonene som har da mye viner, og når det kommer veldig få viner, så kommer det bare ned på veldig, veldig få pol. Men i fjor så var det da en vin som kom i 12 flasker, og så fant Aker Bryggefolk ut at de måtte smake på den for å finne ut hva det var, så de åpnet den ene dagen før. Og så har de, altså i den køen så sitter de og forteller folk «Ja, jeg skal ha to av denne, to av denne, to av denne, tre av denne, fem av denne, og så videre». Så han hadde regnet, han som var da nummer 14 i køen, eller hva det var for noe, han hadde funnet ut at det kom 12 flasker, 11 går før meg, da får jeg en 12. flaske. Så kom han og ba, ja, skal jeg ha den? Nei, der har det tomt, for den smakte vi i går. Så han var jo opprørt over det da, og det er jo forståelig hvis det er noe du er på jakt etter. Men... igjen tilbake til pris. Mye av dette her koster jo da, som jeg har fortalt, 8-900, veldig mye som ligger sånn 1100, 1000, 990, men også noen er det i 600-700 kroners skikte. Men de som ofte ligger da, som koster 12-13 hundre kroner flaska, de synes jeg er en 300 kroner fordyre. Jeg synes ikke en flaske med Pinot Noir I den stilen ofte bør koste mer enn 900 kroner hvis den koster 1200. Koster den 780 kroner, så skal den selvfølgelig ikke ned 300 kroner, men da kunne den kanskje gått litt ned på 300-tallet. For jeg synes at det begynner å bli... Altså, det er god vin for all del. Det er kjempegodt, og det er veldig bra, høy kvalitet, gode produsenter, lager nydelige viner. Alt har blitt dyrere. Jeg skjønner alt. Men jeg mener nå at nå har nesten kommunebiner begynt å koste 500 kroner i flaska. Og det synes jeg er litt for mye. Så det er kritikken. Men etterspørsel, tilbud, alle vil ha. Ja, ja, ja, jeg skjønner, skjønner. Og vi er grisheldige vi i Norge som har så stor tilgang på burgunn. en gang i håret som vi har for at vi sitter i en ekstremt god posisjon altså i Danmark, dra til Danmark det er ikke sjans, de er ikke i nærheten av å få tak i det vi får tak i, og folk kommer gjerne utenlands fra til Norge for å få smak på det vi får tak i så dette her er kjempebra så hvis du har tenkt å legge deg utenfor Polen nå, og det kan du rekke, for det er ikke 1. februar helt ennå så kommer du et stykke bak i køen, det vil det nok gjøre men da vil jeg anbefale å kanskje gå for de 4-5-600 kroners vinene for der synes jeg at kvaliteten er såpass god og høy at den fortsatt forsvarer prisen mens når det begynner å bli 1000 kroner så synes jeg det skal være 2-300 kroner billigere Men jeg har ikke en fet lommebok, så jeg skal ikke sette meg i den køen allerede. Jeg har jo fått smake 71 av det allerede, og er strålende fornøyd med det. Men det begynner å være holden for å få tak i noe av dette her, men det er over til også så himmelskott som da sa Vivian Romani Conti til kun 27.500. Det er ganske drøyt. Det er en månedslønn for mange. Men sånn er det. Med det takker jeg for oppmerksomheten. Ønsker alle i køen lykke til. Så får vi se hva de får tak i. Jeg regner med at veldig mange av disse vinnene forsvinner i løpet av et par dager uansett, så dette går fort. Men det er lov å komme på, dra på, bor du i Oslo, dra på Akke Bryggepol i 11-12-tida, kanskje mer i 12-1-tida faktisk, for da har køen gitt seg mye, og så går du og ser hva som er igjen, og så ser du kanskje, ja, denne her skal jeg bruke 7-800 kjønn på, det er greit. Så kanskje det blir en Dvold Ney, Clostresjens, eller den som kom da rett etter, den vinnedrakk rett etter romene i Koldtidt. Den er sikkert god, men den hadde ikke sjans dessverre Sånn er det når du blir plassert i rekkefølgen etter det Men, men Det er ikke alltid man skal lykkes Men, jeg føler at jeg har lykkes med denne podcasten Og takk for at du har lyttet gjennom hele denne episoden Så da sier jeg at jeg heter Kjell Gobler-Henriks Tusen takk for meg Og ønsker deg en riktig god dag videre Og så håper jeg vi sees over et glass vin En gang i fremtiden Ha det bra