Kjell og Tom smaker og diskuterer to nesten utdødde italienske hvitvinsdruer: Pecorino fra nær Napoli og Ribolla Gialla fra Friuli. De forteller druene historie, smaker vinene, anbefaler begge og oppfordrer lytterne til å kjøpe for å bevare druemangfoldet.
00:18
Folio er en smartere banktjeneste for småbedrifter, og dagens tema er utrydningstruede druetyper.
04:16
Podcasten diskuterer uventet valg av vinen Pecorino, dens historie og dens tilknytning til romerne i Italia.
07:10
Podcasten diskuterer en spennende vin med tropiske og urtepreg, som passer godt til sjømat og sardiner.
11:09
Diskusjon om glemte druesorter, spesielt Rebola Gjalla, og deres betydning for vinmangfoldet i Italia.
Transkript
Nemnt i episoden
Pecorino
Nesten utdødde italienske drue, gjenoppdaged nord for Napoli; vinen koster 162 kr.
Ribolla Gialla
Gammel drue fra Friuli, dokumentert fra 1289; vinen «Magnolia» koster 190 kr, bestillingsutvalget.
Italia
Landet begge vinene kommer fra; Napoli og Friuli-regionene omtales.
Napoli
Område der Pecorino dyrkes; også historie om pizza margarita og dronningen.
Friuli
Region i nordøst-Italia der Ribolla Gialla har overlevd.
Slovenia
Naboland der Ribolla Gialla alltid har blitt produsert.
Magnolia
Vinen fra en liten produsent i Veneto laget på Ribolla Gialla.
Romerne
Krediteres for å ha plantet Pecorino i fjellskråninger; navnet kommer fra «pecora» (sau).
Leopold III
Østerriksk hertug som var glad i Ribolla Gialla og brukte sitt segl på vinen.
Folio
Bedriftsbanktjeneste sponsor i episodens annonse.
Trippelex
Regnskapsprogram i avsluttende annonse.
Vinmonopolet
Omtales i forbindelse med bestillingsutvalg og kjøp av vinene.
Drinkfeed
Nettavisen Toms representerer.
Kjells vinkjeller
Podkasten/nettavisen Kjell representerer.
Deltakarar
host
Kjell Gabriel Henvik
guest
Tom Amiralati Løvås
Sponsorar
Folio
Trippelex
Poeng
Dette er et naturprodukt som virkelig har levd. Dette er kultur.
Om glemte druesorter som kulturarv, sammenlignet med å ta vare på gamle trebåter.
Vi trenger at folk kjøper dette, fordi at ellers så forsvinner det jo helt.
Oppfordring om at forbrukere må redde nesten utryddede druesorter ved å kjøpe vinene.
Kjøp heller dette her enn nok en Chardonnay.
Kontroversielt slag for alternative druesorter mot kommersielle hovedstrømmer.
Jo kaldere vinen er, jo mindre lukter det av den.
Tips om serveringstemperatur: kald hvitvin bør få stå i glasset for å slippe aromaene fram.
De har ikke noen flaggeskip. De har ikke noen pengestøtte som dytter det frem.
Om glemte druer som aldri får markedsføring – det er forbrukerens skjønn som gjelder.
Det viktigste du kan gjøre er jo å bare huske navnet Pecorino, så får du enten en god vin eller en god ost.
Om navneforvirringen mellom druen og osten Pecorino, som ikke har noe med hverandre å gjøre.
Påstandar
Folio er en banktjeneste for bedrifter levert sammen med Sparebank Norge.
Annonse i starten av transkriptet.
Folio holder førsteplass blant bedriftene i Epsis årlige bankundersøkelse.
Fra annonsen.
Pecorino-druen har ingenting med osten Pecorino å gjøre.
Navnet deles, men det er to ulike produkter.
Romerne begynte å plante Pecorino-druen i fjellskråningene nord for Napoli, der sauene beita rundt vinstokkene.
Navnet skal komme fra «pecora», som betyr sau.
Pecorino-druen gir lite druer per hektar og var vanskelig å plukke i skråningene, derfor ble den nesten forlatt.
Årsak til at sorten nesten forsvant.
Det er noen titalls hektar Pecorino som er dyrket opp igjen.
Mengde angitt som «noen titalls hektar».
Pecorino har fått sin egen D.O.C.
Betyr at vintypen er typegodkjent og beskyttet av lovverk.
Pizza Margherita ble til etter en koleraepidemi på 1880-tallet, da dronningen av Italia besøkte Napoli for første gang etter fem år.
Fortalt i programmet som bakgrunnshistorie.
Dronningen valgte pizzaen med ost, tomat og basilikum, som lignet det italienske flagget, og pizzaen ble oppkalt etter henne.
Historien bak Pizza Margherita.
Ribolla Gialla er kjent fra helt tilbake til 1289 og ble omtalt av poeter på 1400-tallet.
Historisk dokumentasjon av druen.
På midten av 1900-tallet forbød de i Friuli-området (stramt regulerte) alle andre druer til fordel for internasjonale druer som Merlot og Cabernet Sauvignon.
Årsak til at Ribolla Gialla nesten forsvant. Transkriptet er noe uklart på detaljene.
Ribolla Gialla har alltid vært produsert i Slovenia, over grensen fra Friuli.
Druen finnes på begge sider av grensen.
Hertug Leopold III av Østerrike, som holdt til i Trieste, var glad i Ribolla Gialla og plasserte sitt segl på vinen.
Historisk anekdote.
Vinen Magnolia fra Ribolla Gialla koster 190 kroner og må bestilles fra bestillingsutvalget til Vinmonopolet.
Pris og tilgjengelighet oppgitt i programmet.
Pecorino-vinen kostet 162 kroner.
Prisen ble oppgitt av sekretæren under programmet.
Programlederne anbefaler begge vinene og mener de bidrar til å bevare det økologiske mangfoldet i Italia.
Konklusjon av programmet.
Kristin Jonsen var stemmen på «Frøken Ur».
Biso nigdeløs kommentar om den nedlagte TV-figuren Frøken Ur.
Lastar
Fiken startet eget enkeltpersonforetak. Superenkelt! Alle de som elsker gullrotklapper nå!
Ha ha!
Det er selvfølgelig Folio som er ukas annonsør. Hvis du driver en egen virksomhet, så er det på høy tid nå å bytte fra vanlig bank til Folio. Folio er en smartere, enklere banktjeneste for bedriftsløy, levert sammen med Sparebank Norge. Det betyr maksimal innovasjon.
sammen med maksimal trygghet. Med Folio bruker du mindre tid og penger på regnskapet, fordi de litt kjedelige og tidkrevende prosessene ordner seg selv. Folio er nemlig skredderskydd for å møte de små bedriftenes behov, med kundeservice som er helt blottet for chatbots. Det er god sparerente, det er sømløse integrasjoner, og så er det nye løsninger som gjør det enklere og gøyere å drive for seg selv.
Det er ikke uten grunn at Folio holder en klar førsteplass blant bedriftene i Epsis årlige bankundersøkelse. Så har du en bedrift så skal du ikke ha en vanlig bank, du skal ha Folio. Gå til folio.no og skaff deg en ny bedriftskonto i dag. I dag skal vi snakke om druer som nesten strøk med utrydningstrute druarter.
Det blir greit. Ja, Tom, det er ikke bare mammuter og andre ting som kan stryke med når folk blir litt for ivrig og skyter dem ned, eller utgjør av andre sorter. Dinosaurer, for eksempel. De blir ikke skutt. Det er jeg ganske sikker på.
Men det er altså vindrur som nesten har vært utrytningstrut. Det er helt riktig. Det mange ikke tenker på er at jordbruksartikler, sånn som du, kan rett og slett forsvinne, og det dreier seg enten om klima eller marked.
Stort sett er det marked. Det handler ofte om avkastning, hvor mye drue per hektar får jeg og sånne ting. Ja, eller at det plutselig kommer inn konsersio som bestemmer nye regler. Det skjer jo også. Nå skal vi drive med dette. Vi skal ikke gå inn der, for da blir vi sittende her til morgen og snakke om det. Men det er helt riktig.
Alle har en forståelse for dette med Darwin og ebulusjonsteorien, og det er jo lett å bare være enige at det er bra at T-Rex og Velociraptor og alt dette her som forsvant sammen med sammenorsk. Skudgeologer har drøpt med da. Sammen med sammenorsk og telefonkatalogen og sånne ting, og naturlig utvikling, ting forsvinner. Litt trist at frøken urforsvant, men det er greit, vi fortsetter.
Tror du får kjøpt opptak faktisk? Gjør det? Ja. Kristin Jonsen var jo stemmen på frøken nå. Var det det? Ja. Men det er jo dumt når det er bra ting som forsvinner da. Ting som ikke er til besvær for noe på en måte. Det var bare at de ble stående hjemme på perrongen da fremtidstoget gikk. De var bare forsvant. Ja. Nesten. Eller mye forsvant da, men...
De druene vi skal snakke om nå, som noen entusiaster, får vi si, det blir liksom sånn som ta vare på gamle trebåter, på en måte. De har funnet disse druene liggende hjemme til en hag eller to, eller en liten åkelapp her og der, og så har de tenkt at «Dette må vi ta vare på, dette er jo kulturarv». Ja. Og...
Vi har tatt med en vær. Vi har tatt med en vær, og det var egentlig litt tilfellig. Men det er gøy at vi begge tenkte likt. For du tenkte at nå skal jeg ta en utryttning. Jeg orker ikke å si det ordet. Nesten devdruet. Og så tenkte jeg akkurat det samme. At nå skal jeg ta med det. Og så matcha det perfekt.
Vi er jo i samme land. Vi er i samme land. Og det er ikke så unaturlig at det skjer akkurat der. Nei, for der har vi holdt på med druer ganske lenge. Og vi skal til Italia selvfølgelig. Og jeg begynner denne gangen. Den druen jeg har tatt med, eller den vinen jeg har tatt med, er laget på en drue som
Hetter pecorino, det er også en ost som heter det, men har ingenting med hverandre å gjøre. Nei, men det vil folk tro. Det vil folk tro. Så nå vet jeg at det ikke er det. Det viktigste du kan gjøre er jo å bare huske navnet pecorino, så får du enten en immergod, tror jeg, vin. Den skal vi smake på nå. Du får hvertfall en god ost. Jeg er veldig glad i pecorino. Du får liksom ikke gjort feil. Nei.
Det vi vet om denne druen har blitt en lite foredrag. De er klare. Jeg har notater. Det er på kurs at det er hurtig å ha. Men vi skal tilbake til romerne selvfølgelig. Alt som handler om druer i Italia handler om romerne. Vi skal rett nord for Napoli.
Og romerne begynte å plante denne druen oppover i fjellskråningene, der det var litt harført. Harførte. Det var tøffetak. Tøffetår. Og der gikk de og beita sammen med savene. Den druene sto stille da, og savene beita rundt. Og derfor heter det jo pekorino, og pekoro er jo sav, rett og slett. Det ser du. Min latin er såpass svak at jeg visste ikke. Ja, men...
Jeg skal ikke gradbøye det for deg, men... Det savner vi da. Ja.
Den forsvant nesten fordi det blir ikke så mange druer per klasse. Det er lite å hente, selv om man vokser overalt. Og så er det veldig vanskelig å gå og plukke etter oppe i skranningen, så de fant fullt ut at vi begynner med noe som er lettere. Lavt hengende frukt er bedre. Men det er noen titals hektar som de har klart å dyrke opp igjen. Oi! Nå. Så det begynner liksom å komme tilbake. Og så har de fått noen vinmaker som liksom klarer å lage en
lage en stil på det, og nå har de også fått sin egen D.O.C., og det er veldig bra, for det betyr at den er begynt å bli typegodkjent, beskyttet av disse lovene. Du er på nese allerede. Jeg er allerede mynt over rukten. Den er veldig gul i fargen, det er første som slår meg. Veldig fyldig farg, veldig gul. Og det stemmer med lukten. Gule frukter, veldig fruktrevet, det er plentig av det.
Tropisk? Ja, fikk også hint av fjøs her et lite sikkert Jeg vet ikke hvorfor jeg gjorde det, at det var litt sånn saut da Jeg tenker at det er en sånn urtepreg som jeg tenker du kjenner der Vi gurgler og spytter mens vi holder på her Åh, dette var godt
Ja. Flott syre. Ja, litt sånn salt. Ja, skulle tydelig å si det. Litt sånn salt på ettermaken. Og den...
Jeg får disse urtetonene også, men hele tiden så er det den frukten der som dytter når han går. Men den er gul altså. Dette er gul. Dette er gul mat. Ja. Det burde vært til påske dette her. Vi får ta neste år til påske. Neida. Men den er veldig... Tror du vi får ha påske neste år også? Det blir vel en annerledes påske. Ja, det blir typisk. Alt er annerledes. Ja. Veldig moderne, men annerledes. Ja.
Jo, tropisk vil jeg si. Mot den tropiske siden. Vi er ikke helt på ananasen, men vi er på noe sånt litt mer Hawaii enn Napoli kanskje er. Ja, altså, det er helt klart det er lite Napoli i dette her, føler jeg. Det er fordi jeg bare tenker pizza og margarita, men det er jo sånn. Det er jo sånn det er, men jeg tenker at denne går veldig godt til sånn type sjømat som man har.
Har den nedafor der, kanskje med litt sardiner oppi og sånne ting, så vil den her være en veldig god match. Ja, synes at det var en spennende vine. Når jeg først sa pizza og margarita, det er jo i og med at vi er på en måte i pandemi nå. Jo, litt. Og grunnen til at pizza og margarita kom, var også etter en pandemi.
pandemi som var da 1880-tallet, 1881 eller noe sånt. Og først etter fem år så turte dronningen av Italia og kom på besøk til Napoli. For det var der i Napoli den pandemien kolera hadde vært. Det er en veldig morsom historie. Og så når de skulle feire at hun endelig kom på besøk, fem år tok det før, altså her snakk om å lukke ned byen liksom, så fant de ut at vi må feire dette her.
Og så tok hun kontakt med den lokale pizzabakeren som lagde da tre forskjellige pizzaer. Og så valgte hun da den som så ut som det italienske flagget, altså ost, tomat og basilikum. Og det ble da oppkalt etter henne, for den ble da servert, den store måltidet, til folket.
Det er jo veldig vakkert. Hvis du tar bort kolerene oppi det der, så er det jo veldig poetisk. Jo, men vi kan trekke linjer til nåtiden. Tenk når Sonja skal ut i folket, så får hun forekål fra Otta, og så må hun da legge ny revri på forekål. Mye, mye som kan tas. Dette synes jeg var godt.
Og som sagt, den er gul, litt saltig. Jeg tror den kan funke fint til sardinting og fisk. Det er litt som skråningene ned mot vestsiden av Middelhavet. Det er kult. Jeg tror det er sjømatvin, dette her. Og morsomt å sette noe som du så elegant uttrykte, nesten devdruet på bordet. Kjør på. Det er det jeg skal slå deg igjen. Hvor mye koster dette forresten, vet vi det? Har vi noen sortimenter?
Nei, ikke det. Vi kan skrive det i kommentarfeltet. Alle notatene jeg hadde med som var prisen var ikke med. Ja, prisen er ikke så fort. Jeg har da gått til Ribolla Giella, den kjente druen Ribolla Giella. Nå er vi der du var utenfor Napoli, så har jeg tatt en tur opp mot Friuli Veneto. Vi er rett nord for Venezia, og der skjedde det nemlig noe. Der har de jo hatt mye gamle druer. Ja.
og alt dette her greiene her. Men det som skjedde i det området var at de skulle plutselig bare lage kjente internasjonale druer.
Merlot og Cabernet Sauvignon, altså alt dette her. Der kom markedskreftene virkelig til sin rett, kan man si. De gjorde faktisk såpass, gikk såpass hardt i verks, dette var jo på 1900-tallet, midten 1900-tallet, at de forbød alle andre druer såpass skrevere. Ja, men det er jo greit å bare si. Ja, så var det da noen gamle tanter som da hadde en liten flekk med noen druer her og hist og pist, som da noen har funnet frem. Og
Rebola Gjalla er jo faktisk kjent fra helt tilbake til, du gikk jo til romertiden da, det beklager at jeg ikke greier å komme mer enn til 1289, og det har faktisk blitt skrevet om av poeter på 1400-tallet, altså at dette Rebola Gjalla var den store, flotte... Det var kanskje det som fikk det gjennom svarte døden, dette her da.
Ja, det tror jeg helt klart. Den har vært produsert, eller hele tiden produsert i Slovenia, altså over grensen, altså Friuli og så rett inn i Slovenia. Der har det alltid hatt den. Og nå begynner de også å ta den tilbake igjen. Vinen heter Magnolia. Jeg mener at det er en blomst, uten at jeg... Magnolia er en blomst, det er veldig vakker. Det er en stor, med dygre hvite blader og en rosa avgrær.
Det ser jeg jo på. Du har kjørt bildene der, derfor jeg kan fortelle deg dette her. Jeg har juksa litt. Jeg burde ha sett på flasken. Jeg heter Magnolia og er en ganske knytteliten produsent. Jeg tror jeg har smakt alle vinene deres. Jeg vet at imot de lager Amorone, så er de ikke i frulig, men de er i eminentiområdet.
Og jeg synes de lager fantastisk kule viner. Og dette her er kanskje den som jeg ble sånn, wow, dette var gøy. For her, når du dytter nesegrevet ditt ned i flaska på denne her, så oser det av lukt.
Vi har masse gulfrukt, vi har masse sitrus, vi har... Det er noe blomsteraktig, men om det er magnolia, det klarer jeg ikke å si, for det kan jeg ikke... Jeg tror de prøver å sende oss litt ut med en bakalmagnolia. Jeg tror ikke det er magnolia. Nei, det lukter... For min del kunne det lukte av blåveis, men det lukter i hvert fall blomster oppi her. Og det er mye... Den konsentrert lukten er mye, og det er av og til litt vanskelig å...
Det er så mye forskjellig at du kan liksom sitte her og lukte i en halvtime og lete etter nye ting, og kanskje få ja, tja, ja, du lir å lete litt. Dette endrer seg hele tiden, og her vil jeg bare skyte inn en kjappen i forhold til dette med temperatur, fordi hvitvin liker vi jo kald, og jo kaldere vinen er, jo mindre lukter det av den, og det er sånn greie som mange ikke tenker på, så hvis du heller opp i kald vin, tar den først i slukken, den var god, og så lar du den stå i glasset,
Og så blir den som regel bare bedre. Og lukten kommer jo, og aromaene kommer mye tydeligere fram. Så det er en litt sånn insider her, er at når vi som smaker og lukter veldig mye vin gjennom året, er på smakinger, så er jo ofte hvitvin like romtemperaturt som rødvin. Rett og slett for å få fram alle aromaene. Så det var en liten sånn...
Det gikk jo sånn, nå er vi midt, du har nesa langt nede, langt nede Magnoliaen fortsatt. Ja, her lukter jeg altså. Jeg tenkte jeg skulle, altså, hertugene Østerrike, Leopold III, han holdt i Trieste, altså Triir, denne oldtidsbyen, han var veldig glad i denne druen her. Han mente at dette her var hans true, så han har faktisk plagt sitt seil på dette der. Og snikket med Leopolda.
Han ble vel ikke så gammel? Nei, vi røyker med av gikt og sått tølling. Jeg tror det gikk bedre med Leopold III enn IV, altså uten at jeg kan kaste ut det. Men, vin? Den har mye frukt, også når du drikker den. Syret her er litt dempet, og det betyr at
Du trenger ikke å ha... Den vil gå veldig godt til litt sånn saltrødretter, eller mer, hva skal vi si...
Savory dishes, som de sier så fint på engelsk. Og jeg tror at dette er et fint følge. Det er vanskelig å gå feil her. Den vil ikke skjære med så mye. Veldig lang etter smak. Veldig. Altså, den syra sitter sånn veldig deilig og behagelig, men du kjenner liksom hele... Men det er ikke sånn at du føler at du blir syrevasken, da. Nei, det blir sånn... Den er det, den gjør jobben, men den er ikke veldig fremtredende. Nei.
Jeg liker den, ja. Dette her synes jeg var kjempegodt. Koster 190 kroner, og må bestilles. For dette er en liten produsent som man... Jo, men da passer det jo veldig godt å slage for bestillingsutvalget på Pol. Ja, spesielt i disse tider der vi stort sett handler alt på Pole, og alt er jo stengt både her og der. Det åpner vel opp igjen litt her og der, øst og vest, men uansett. Så er det helt klart en...
En flott, flott vin. Og jeg tror at dette er noe folk kommer til å
litt sånn, wow, kult, dette var med tøffe greier, og dette kan fort bli husvinn hos folk, tror jeg. Det tror jeg også, og jeg synes at vi skal slå et slag for disse to utringstryddyrartene våre, drueartene. Ja, og vi trenger at folk kjøper dette, fordi at ellers så forsvinner det jo helt. Selvfølgelig, det er jo entusiaster, det er liksom sånn de som liker boble, liksom. Nå snakker jeg om bilenboble, det er entusiaster rundt det, og jeg synes det er kjempestas, det er
Men her er det jo helt annet, for dette er et naturprodukt som virkelig har liv laget. Dette er jo kultur. Jeg kan skyte inn, jeg fikk inn, sekretæren kom inn med prisen på denne pecorinoen som vi snakket om for litt siden, 162 kroner.
Det var en fin pris. Veldig overraskende for en DOCG-vin fra Midtitalia. Begge disse vinene kan vi trygt anbefale. Dere bidrar til å beholde mangfoldet. Det økologiske mangfoldet i spesielt Italia. Kjøp heller dette her enn nok en Chardonnay. Ja, heller enn whatever.
Det kommer ikke til å være fokus på dette her noen gang. Det er ingen. De har ikke noen flaggeskip. De har ikke noen pengestøtte som dytter det frem. De har ikke noen trendforskere som kan hjelpe til. Her er det rett og slett vi som forbrukere som må bruke vårt skjønn og rett og slett bare ta for oss og si at dette her...
Da er jeg redd da, da. Ja, men virkelig. Bare kjør på dere. Vi trenger mer av disse glemte druene. Vi gjør det. Jeg heter Kjell Gabler Hevriks, og er fra nettavisen Kjell Svinkjeller. Og jeg heter Tom Amirati Løvås fra Drinkfeed. Abonner, abonner. Ja, la oss ned og kjør på. Oppbevær vinen din i optimale lagringsforhold i et som blir vinskap fra Temtek. Selles kun hos Elkjøp. Hør nå!
Hvordan tar jeg på en pedagogisk måte opp med sønnen min på snart 40 at det å bruke feil regnskapsprogram potensielt er skadelig for bedriften hans? For å få ham til å reflektere uten å oppleve kritikk er nysgjerrighet ofte mer effektivt enn konklusjoner. Ok, takk til dere begge to. Hun vil jo bare ditt beste. Bytt til Trippeltekst, Norges mest valgte regnskapsprogram. Det gir trygghet til deg og mamma.
Norge, Norge, Norge