FIKEN er et superenkelt regnskapsprogram for bedrifter. Men visste du at det også er superenkelt å bytte til FIKEN? Med noen få enkle steg får du regnskapet til bedriften din raskt på plass i FIKEN. Og skulle du trenge hjelp med å flytte over regnskapet, er vi her for deg. Helt gratis. Å bytte til FIKEN er like enkelt som å bruke FIKEN. Prøv gratis i 30 dager. FIKEN. Et superenkelt regnskapsprogram. Som det også er enkelt å bytte til.
Vi gir oss aldri på pris, for vi er Kiwi Mini Pris.
Det er selvfølgelig Folio som er ukens annonsør. Hvis du driver egenskaper, er det på høy tid å bytte fra vanlig bank til Folio. Folio er en smartere og enklere banktjeneste for bedrifter, levert i samarbeid med Sparebanken Norge. Det betyr maksimal innovasjon i kombo med maksimal trygghet. Med Folio bruker du mindre tid og penger på regnskapet, fordi de kjedele og tidkrevende prosessene fikser seg selv.
Folio er skredderskydd for å møte de små bedriftenes behov med kundeservice fri for chatbots, supersparerente, sømløse integrasjoner og nye løsninger som gjør det enkelt og gøy å drive for seg selv. Det er ikke uten grunn at Folio holder en klar førsteplass blant bedriftene i Epsis årlige bankundersøkelse. Har du en bedrift skal du ikke ha vanlig bank. Du skal ha Folio. Gå til folio.no og skaff deg en ny bedriftskonto i dag.
Vi reiser til Italia, nordlige deler av Italia. Nå må du følge med. Hei og hjertelig velkommen til dagens podcast fra selveste Tom Amirati Løvås og Kjell Gabriel Henriks. Det er da undertegnet dere hører den vakre stemmen til nå.
Både pen stemme og pen gutt, det sier hans mor, så da stemmer det sikkert. Uansett, i dag skal vi til Italia, vi skal til Piemonte, og vi skal til to kvinnelige vinmakere, skal vi kreve det om. Ja, det skal vi si. Det er to søstre. Unge i denne sammenhengen, akkurat nå, sluttet av 20-årene, tror jeg. De har overtatt familievingården.
som egentlig ikke har vært i familien kjempelenge, men lenge nok til at de har etablert seg i det området som vi skal snakke om. Og vi skal til Piemonte, som du sa. Og for en gang skyld skal vi da snakke om Piemonte, og du skjønner hva vi snakker om, for du har akkurat vært der. Ja, jeg kom akkurat hjem fra Piemonte tre dager siden, så dette her vet jeg alt også. Ja.
Hvis du lurer på noe om Piemonte, så er det bare stille. Jeg kan alt om Piemonte. Du har i hvert fall fått krysset den av bucketlista di. Ja, det har jo vært litt sånn... Mange, når jeg sier mange, så mener jeg deg, har da gjerne rispet meg i siden på at jeg aldri har vært i Piemonte.
Og det får du aldri mulighet til å gjøre igjen, for her har jeg nå både vært i Barolo, Barbaresco, Nissa og Alba og litt sånn forskjellig. Ja, og det passer jo bra den vinen vi skal snakke litt om fra søstrene og sisters her er fra Alba. Ja, skal jeg fortelle deg hva er den mest suksessrike bedriftene utenfor Alba?
Nei, det må du fortelle meg da, du har akkurat vært der. Ja, men har ikke du vært der du også? Jo, jeg har vært der, men da var det mørkt. Vi snakker om sjokolade. Ja, det gjør vi. Vi snakker om Friere Rocher. Friere Rocher, disse gyllene, gullinnpakkede små kulene som ser veldig fornemme ut.
Ja, og de eier jo masse andre, de eier jo Kinder-sjokolade og alt mulig annet rart også. Det er jo dritidrykket. Det har gått så bra for dem det siste, under koronaen, da folk sitter og stapper av seg sjokolade.
at hver enkelt ansatt fikk 25 000 i bonus. Og det kostet dem sånn 1,5 milliarder, for det er ganske mange ansatte. Det er ganske sjukt. Ja, men det er jo snilt av deg å dele det. Dessuten, nå kan du investere de pengene i sånne typer slankemidler og jobbeskoder. Skal vi snakke om vin i stedet, Kjøl Gabriel? Det kan vi. Vi skal da til Alba.
Dolcetto de Alba. Da må jeg fortelle deg, Tom, at Dolcetto var den eneste druen vi ikke drakk når jeg var der nede i et par dager. Nei, for det har vært litt sånn slem å ta fram det med vilje, kan man si. Ja, men det som var litt gøy da, la oss ta Alba først. Det er jo en fantastisk koselig kjærlende by. Det var trøffelfestival der i helgen.
Ja, men det er alltid gøy når du får lov å bli med hundene, ikke grisene, ute i skaven og fange trøffler. Ja, det var jeg også på, men i selve Aalborg har du trøffelfestival. Den varer for de som har lyst til å reise. Så varer den da
fra oktober til desember, for det er da en sånn hvittrøffelsesong her. Og da er det trøffler overalt i Alba-by, det er liksom det som er den store greia, de skal prakke på oss det ene og det andre, og det er feike trøffler, og det er hvite trøffler, det er svarte trøffler. Ja, det er grader av dyrhet på dette her. Ja, bare i og med at jeg akkurat har vært her og har så mye ferske inntrykk, så må jeg bare tømme meg litt. Det som er litt morsomt er at på denne trøffelmessa,
så kan du kjøpe trøffler hvite og svarte. Og når du har kjøpt de, så kan du ta dem med deg til nabostaden, og der står det en sånn fagmann og vurderer prisen på den i etterkant. Ja, etter at du har kjøpt. Etter at du har kjøpt pus i pose, så kommer det... Så får du vite at... Ja, dette var bra kjøp, eller dette... Nei, dette var bortkastet kjøp. Og så står liksom han som såk den, den står tre meter fra. Du kan bare... Øy! Italienerne gjør sikkert det.
Helt sikkert. Så det er morsomt, og der var det både trøffelkremer og potetgull og alt av trøffelet. Men vi skal da til kanskje den mest undervurderte av de piemontesiske rødvinsdruene, vil jeg kanskje kalle det. Ja, altså, rukt eller tradisjonen er jo, når det kommer til disse druene der, så har vi jo Dolcetto som en...
som de fattige kusina etter arbeidshestene Nebbiolo, som er den jeveste, ikke sant? Og så er det Barbera som er arbeidshesten, som den tikker over, og den gjør mye jobb. Og så Nebbiolo er den aristokratiske, den alle vil ha hele tiden. Og så kommer Dolcetto som en sånn ... Sånn folkelig enkel greie. Det kommer stusliper på slutten her, men det er ikke helt tilfelle lenger, for det går inn å lage veldig mye bra Dolcetto.
Ja, og dette her liksom, nå skal vi, på alle italienske flasker som er kategorisert, så står det da DOC eller DOCG på flaskene, og DOC er nivå 2, mens DOCG er liksom toppnivå. Og på veldig mange områder så er jo da DOCG, finnes det flere av, men på Dolcetto så er det bare Dogliano Supriare som har den, mens resten er da
Det er helt riktig. Nå er det ikke det at vi på døde liv må jakte på disse D- og C-gene hele tiden. Det er bare hyggelig hvor de kommer. Poenget mitt med å si det, i og med at vi skal ha drikket en D- og C-dag, så var poenget mitt at
Det er jo en bra standard. Men det er bare ett område som går over, altså en veldig god standard. Så blir det enkel og sånn. Ja, så selv der nede i Italia, så ser de på Dolcetto som en litt lettere pizza-vin-bruksvin. Ofte brukte borvinner, og det er ikke til å komme bort fra at det er de siste årene hvor Dolcetto har blitt løftet frem.
mer enn det var tidligere, for da blir det ofte brukt som sånn, ja, vi trenger å, vi har litt lite, det er litt skrant med vin her nå, som vi fyller opp i. Vi bruker det jo rett og slett som sånn fyldruer, rett og slett. Ja, og så har den jo den egenskapen at den er ikke sånn gigantisk lagringsdyktig. Det er mer enn ferskvarevin, den burde drikkes innen en, to, tre år, kanskje.
Kanskje. Det er i hvert fall ikke noe man kjøper for å ta vare på til neste generasjon. Nei, og når du da nabogården din har en ebiolo som kan ligge i 40, så blir det på en måte enkelvinne. Men det ligger litt naturlig. Men!
Men det gjør jo ikke det at det er dårlig vind for deg. Nei, absolutt ikke. Denne vinden her er inne på vindmål på du nå, sånn test-tendeløsning. Ja, det er så morsomt. Det er du som har vind i dag, så jeg bare forteller at jeg har vært i Piemonte, jeg vet det. Ja, men nå skal vi snakke mer om Piemonte, eller vi skal snakke mer om noen som bor i Piemonte, nemlig disse søstrene. Ja. Og...
her er det mye å snakke om, men vi skal ta de viktigste poengene, som er at de dyrker dette her da etter økologiske prinsipper, og er økovin og alt det der, men de har vunnet en veldig morsom pris som heter Slow Wine. Oi!
Oi? Husker du for en stund siden det var et begrepp som het slow food? Ja, slow cooking. Det skulle være motsatt av fast food. Nettopp, og vinen her er ikke noe som skal komme veldig kjapt. De går nøye gjennom jordsmånen og nøye gjennom vinifikasjonen. Alt skal ta tid. De får tid på seg, og da skal resultatet bli
Superbra. Nå for eksempel om det blir superbra heller, er superbra, men jeg har joksa litt hos Martin før, men jeg vet at jeg er ganske trygg på denne flasken her. Veldig spennende. Og så er det også det at dette er en stil som kanskje ikke egentlig er laget
Det er veldig sjeldent at man lager den stilen på deltjettet, sånn som vi har her. Veldig sånn ungdommelig, fremoverlent, nymotens, ikke måten å lage det på, men nymotens måte å tenke på. Den er laget helt tradisjonelt, med gjæring på store eiketønner og alt mulig. Den er kjempetradd, men
måten å tenke på letthet og tilgjengelighet og fruktighet og alt det er veldig sånn moderne måter å drikke vin på, sånn som kanskje disse jentene på da i 20-årene synes er bra. Dette har jo litt om det området også. Man snakker jo for eksempel på Barolo, er det tradisjonell, er det tradisjonalist eller er det modernist? Det har vært i
nye greiene. Og poenget er at nå kan det så lenge siden...
Folk er ikke gamle nok til å være tradisjonalister lenger, så alle har blitt på en måte litt modernister. – Ja, vi husker denne store revolusjonen i Barolo, hvor Barolo Brothers gikk inn og så sagde de opp de svære bottene sine og begynte med mindre tønner og mer kontakt med Eik og alt etter sånn, som var en sånn kjempe revolusjon på 80-90-tallet. Så har det liksom
fortsatt i den tralten, men det har ikke vært noen revolusjon. Den pågår ikke. Nå har det satt seg. Så nå er det en ny generasjon som skal over til her. Vi er ikke i Alba. Egentlig druene her er fra Alba. Nå sier de at søstrene holder til i et litt gjørne nærmere opp til høyre, alltid på det. Ja.
De lager jo Barolo, så de er i hvert fall nå åkere borti Barolo også. Ja, distrikten heter La Mora, som er også veldig kjent. Som er litt hjørnelapp av selve Barolo-distrikten. Skal jeg fortelle deg om La Mora, eller?
Ja, så fortell litt om Lamora siden du nettopp... Ja, jeg var jo på Lamora, jeg var der på lørdag. Og du har jo vært der? Ja, jeg var jo i Lamora på lørdag. Og da var jeg folkelig, vet du. Da var jeg orkester på torget og så videre. Lamoraby er en... Hvis du skal til Barolo noen gang, så må du opp til Lamoraby, for det er der...
Den beste utsikten over hele Barolo. Du ser rundt 70 prosent av alle åkerne driver seg ned på Barolo by. Det bor 632 mennesker i Barolo, men det er tettstedet Barolo. Så La Mora, fantastisk utsikt når du kommer opp på toppen der. Så hvis du har mulighet til å dra der, så må du aldri glemme å dra til La Mora, for det er da du har den beste utsikten. Dere som hører på noe som ikke er til Bimonte, så forstår dere nå at den må på bucketlista, ja?
Den var veldig på bøket lista. Ja, og det er jo lett for Kjell Gabriel å snakke om, som du har vært der. Jeg har tatt bilder av meg selv, både nede og den andre retningen, oppe på toppen her. Og det som er så gøy med alle disse små byene, er selvfølgelig at det er vinbutikker overalt. Og...
I Lamora så hadde de en vinbutikk som het Wine Not. Wine Not. Og den hadde hun som eidrensjappa, jeg var ikke inn i den, men hun var så opptatt av å bare merke wine opp, og den klistret opp på plakka, altså på, hva heter den? Skiltet? Skiltet, ja. Så den klistret opp nederst, this is a trademark, don't rip it. Så tenkte jeg,
Da ødelegger du hele din egen plakat. Men Lamora, beste utgangspunkt for utsikt i Barolo. Bare å stå på toppen av Lamora og se utover, så skjønner du da Barolo. For da ser du Barolo landsbyen som jeg sa. Du ser Serralonga, og du ser alle de forskjellige landsbyene rundt. Men nå må jeg lukte her. Det må du. Jeg har tjuvelukt deg mens du la ut om utsikt og rare logoer.
Hva synes du? Bare på nesa så har du friske bær. Kisjebærne ligger bare som en tjukt lag over snart hele studio her. Jeg har litt sånn solbær også, ja.
Altså litt sånn... Det kommer jo også litt med når man får litt oksygen opp i glasset. Vi har ikke luftet den her. Den tåler fint en time, halvannen opp til to timer, den på karaffel. Det er noe jeg har lyst til å si, at luften... Dette her med en truffelpizza, det er... Nå skal vi smake det. Åh, Dolcettoen har denne friskheten
Den tydelige friskheten. Samtidig er det noe lakris og noe pepper og litt forskjellig her også. Men det er bløte, litt tørre toner. Ja, tanninen her kommer etterpå. Det er ikke så tydelig hett i starten. Vi får denne fruktigheten som du sier. Den er så ... Jeg prøver å finne et ord her. Ungdommelig. Den er så ...
Den er veldig lett å like, litt sånn sprelsk nesten. Fordi duften som du sier, frukt, bær, mybær, kirsebær, alt det der som kommer, og så kommer den fruktigheten igjen. Det er ikke at det smaker så mye kirsebær kanskje, men det er en fruktighet der. Og så kommer disse deilige tanidene som er
Ikke brutale, ikke kjipe, ikke tunge, sånn som vi finner i Nebbiolo kanskje noen ganger, men mer nært til stede, så sier han hei, hei, her er jeg liksom, skal vi leke litt, eller? Og så er det bare digg. Nå har jeg snakket mange, mange sekunder, og den er fortsatt veldig god i munnen min. Ja, den ligger der, og dette her, jeg synes at dette er nesten sånn vinen du burde ha litt i kjøleskapet.
for å få den ekstra kald og fresh. For den skal drikkes ungt, den skal være ungt, den skal være frisk. Hvorfor ikke bare ha den litt ekstra kald, litt store glass, og så bare når du har...
Pizza, pasta, de har disse typisk italienske mellomrettene, som ikke er sånn high-end-retter. Vi skal ikke på store kjøttstykker, vi skal på folkematen, italienske folkematen. Ja, denne går til middag på en vanlig ukedag, hvis du følger for det. Filæri lungi heter den. Ja. Og...
nå vet jeg, for jeg er jukser, men jeg vet at det betyr, de lange radene
På den lokale pymontesiske dialekten sier de det på en helt spesiell måte, men det blir lange finrande, og det refererer til vinerankene som er plantet i lange rekker. Et morsomt navn er når du vet at vingårdene er så langt fra lang som de kan få bli. Det er et lite stykke land dette dyrker på. Kanskje de er litt ironiske, litt underfundig humor.
Italiener er noen nasjonale folk uansett, men det ligger jo, altså, vinhusene ligger jo tett i tettet til det strikt der. Ja, det er klemt inn. Du husker på Piemonteserne, de ser på seg selv først og fremst som Piemonteser og ikke som italienere. Det er liksom en sånn greie, og de er veldig klare over at det ligger klemt mellom Frankrike, Schweiz og resten av Italia. Stort sett alper rundt baut.
Jo, men du må også huske at det var de som var med å starte opp og samle Italia til et rikk også. Ja, det var et av de, det var nummer to etter Sicilia, som ledet an og som fulgte de her på. De dro rett fra Piemonte, og så tok de båtveien ned til Sicilia, så gikk de utenfra opp. Garibaldi var en, det burde vi lage et program om senere, Vad drakk.
Garibaldi liksom, det er jo en greie. Da må folk lese opp litt på Garibaldi, en fantastisk type som snakker om italiener med stor i. Ja, han hadde veldig stor i. Men jeg kan si at vi går tilbake til disse søstrene som med brask og bram, vil jeg si, har overtatt gården til fær. Veldig gøy. Som de nok ikke har hatt veldig lenge, hverken far eller mor. De startet dette her i 2007. Men jo.
Men jeg synes at dette her er et fantastisk produkt. Altså, rett og slett. Den er supergod. En Dolcetto som koster under 190 kroner, og som er supergod. Det er bra. Jeg tror at folk ser litt ned på Dolcetton. Det må man ikke gjøre. Man må ta den til sitt hjerte. Og man finner veldig mye kule Dolcettor på Pole, hvis man bare forsker litt.
Og så er dette her en sånn fin husvin, fredagsvin.
Det er det. Nå skal vi runde av her, men jeg skal bare si at disse søstrene har tre vinner inne på Polen nå. Det er Dolcetto, som vi akkurat har smakt og skrytt av, for det fortjener den. Så har de jo, siden Barbera, arbeidshesten, den er laget på bare Barbera. Og så har de jo en nebbe, en liten nebbiolo. Og alle de tre her å finne på Polen, den er
Siste er vel strengt tatt på baby, men det er jo ikke så viktig. Det du også har glemt er at de har en barolo, men den koster litt mer. Den koster 500 spenn. Ja, men den har jo vært med oss en liten periode. Men det er jo veldig kult at disse to søstrene er blitt så mye merkelig at vi tar inn, importørene har valgt å ta inn så mye av dem. Jeg synes det er helt topp. Jeg snur ikke mer av dette her.
Det er klart. Nå som jeg har vært der nede, så kan jeg briljere hver gang jeg møter folk. Ja, jeg har vært der etter hvert. Det er veldig fortøyende. Da runder vi av med at Kjell Gabriel har vært i utlandet, og så får vi se om neste episode fra Kjell Svinskjendler og Drinkfeed kan handle om noe annet enn at Kjell har vært i utlandet. Det kan vi håpe på. Vi får håpe at vi ikke bare velger pimentesiske viner fremover, selv om det er veldig mye godt derfra.
Jeg heter Kjell Gabriel Henriks. Tusen takk for at du følger med på podcaster. Abonner på alle kanaler vi er på, og ikke minst også drinkfeed til Toma med at de lover oss, og alltid hyggelig å få lov å snakke til deg. Vi koser oss, og håper dere gjør det også. Ha det bra!
Hei, hei. Vi skal bare gjøre for de matleksene. Å, så bra. Og etterpå kan du hjelpe pappa å regne på hva bedriften hans taper på å bruke et regnskapsprogram som har gått ut på dato. Mamma. For du har vel ikke byttet til TripleTex? Jeg tenker du skal ta seg luft til Baltøy nå. Ja. Hun vil jo være ditt beste. Og TripleTex er jo Norges mest valgte regnskapsprogram. Det gir trygghet til deg og mamma.
Norge Supermarket