Podcast-segmentet diskuterer vinvalg for vinteren, lanseringer, og hvordan man som vindjournalist opplever smak på ulike viner.
07:58
Vinen har frisk sitrus og grønne noter, perfekt som aperitiff eller til rakfisk, med en spennende rosé fra Tyskland.
17:12
Vinens smaker og historien bak Valtpolicella-dalen diskuteres, med fokus på passende vintips til tradisjonell julemat.
26:23
Kroatia lager overraskende god vin, inkludert karakteristiske og smakfulle kaliforniske varianter som passer til vinterkvelder.
Transkript
Poeng
En Petit Chablis drikker du med fremmede, en Chablis med venner, en Premier Cru til familie og en Grand Cru med kjæresten – eller alene når vedkommende har gått og lagt seg.
Humoristisk huskeregel for hierarkiet i Chablis.
Vanlige folk synes det å helle ut vinen er heldigbrødre, men jobben vår er å finne ut hva som makker, så vi kan fortelle folket hva vi driver på med.
Om å forsvare hvorfor vinjournalister spytter ut vinen under smaking.
Du får ikke viner til under 100 kroner som er noe særlig lenger – vi nærmer oss bunnskiktet av hva som går an å produsere god vin til en penge.
Om høy euro og stigende vinpriser.
For det som er bra for kroppen, bør også være bra for lommeboka.
Fra Kiwi-reklamen om sunne alternativer som skal være billigere.
Vi burde vært flinkere til å snakke sammen på smakinger, i stedet for å sitte stille og trykke inn smaksnotater hver for oss.
Refleksjon over vinbransjens stille smakingsskikker.
Når vinen er sånn at du tenker «oi, jeg må ha en slurk til», da er vi på vei. Det er der vi skal være.
Om hva som kjennetegner en god og lett drikkelig vin.
Alt er stort i Amerika. Også smakene.
Om den distinkte, fruktige og tunge California-stilen.
Påstandar
Den første vinen som smakes er Brocard Petit Chablis, som er 100% chardonnay.
Opplyst fra smakingsarket.
Tom testet 28 viner på butikknivå på 46 minutter i en tidligere smaking.
Egen erfaring delt i programmet.
På store slipp kan vinjournalister smake opp mot rundt tusen viner på en uke eller halvannen uke.
Beskrivelse av travel smakeuke.
Georg Breuer rosé 2018 er laget av Pinot Noir (Spätburgunder) fra Tyskland, fra stedet Rüdesheim (Berg Schlossberg nevnes).
Presentert under smakingen.
Den portugisiske rødvinen Periquita Reserva koster 129,90 kroner.
Pris nevnt i programmet.
Noen portugisiske viner har blitt kåret til verdens beste viner flere år på rad.
Utalt av programlederne; ikke presisert hvilke.
Valpolicella betyr kjellerdalen.
Språklig forklaring i programmet.
Den siste romerske keiseren i vest gikk under rundt år 476.
Historisk utsagn (Romulus Augustulus).
Lodi er omtrent 18 ganger større enn Napa Valley og produserer langt mer vin.
Om Californias vinregion Lodi.
Zinfandel (kalt Primitivo i Italia) er opprinnelig en kroatisk drue.
Om druens opphav.
Gnarly Head finnes på Vinmonopolet, inkludert en Pinot Noir.
Nevnt under smakingen.
Tom holder quiz på Horgen hver tirsdag klokka sju.
Egenopplysning fra programlederen.
Kiwi lanserte i januar sunnere alternativer som skal være billigere, og utvider nå med flere nye middagsprodukter.
Fra Kiwi-reklamen.
TempTech er Nordens største leverandør av vinskap, med over 40 ulike modeller.
Fra TempTech-reklamen.
FIKEN er et regnskapsprogram som kan prøves gratis i 30 dager, og de tilbyr gratis hjelp til å flytte over regnskapet.
Fra FIKEN-reklamen.
Lastar
FIKEN er et superenkelt regnskapsprogram for bedrifter. Men visste du at det også er superenkelt å bytte til FIKEN? Med noen få enkle steg får du regnskapet til bedriften din raskt på plass i FIKEN. Og skulle du trenge hjelp med å flytte over regnskapet, er vi her for deg. Helt gratis. Å bytte til FIKEN er like enkelt som å bruke FIKEN. Prøv gratis i 30 dager. FIKEN. Et superenkelt regnskapsprogram. Som det også er enkelt å bytte til.
I januar lanserte vi Kiwi sunnere alternativ billigere. Nå utvider vi med flere nye middagsprodukter, hvor det sunnere alternativet alltid skal være billigere. Som for eksempel helt grillet kylling fra prior til 79, som alltid skal være billigere enn grillet kyllingen vår. Eller Eldorado fullkornstagliatelle til 1990, som alltid skal være billigere enn vanlig tagliatelle. For det som er bra for kroppen, bør også være bra for lommeboka. Det er sunn fornuft, det er sunnhet for folket.
Hilsen oss i Kiwi. TempTech. Nordens største leverandør av vinskap. Med over 40 ulike modeller har vi et vinskap som passer for deg. Se mer på temptech.no Da er vi på tur. Det er vi. Dette er litt kult, for nå er vi på jobb. Sånn som vi vanligvis jobber. Det er litt...
artig å kunne ta med lytterne våre på en profesjonell vinsmaking. Ja, for dette her gjør vi støtt og stadig, og dette er jo på en måte en litt lukket verden. Veldig lukket. Det er ikke mange som holder på sånn som vi gjør. Vi har kommet på besøk til en vinimportør. Vi skal ikke si hvem, fordi det begynner å bli kjent å si hva importøren heter. Hvis dere er veldig nysgjerrige, så kan dere egentlig bare sjekke ut hvilke viner vi smaker på, så vil det gå av seg selv. Men vanligvis ...
Vi har juksa litt. Vanligvis er det jo nå en haug
Eller i hvert fall en lang, lang rekke viner. Ja, det er jo masse viner her, men vi har ikke tenkt å gå gjennom alle, så da hadde vi jo holdt på i timesvis. Ja, det har vi. Men vi har plukket ut noen. Litt hvitt, litt rosa, noe rødt. Og siden årstiden er som den er, så har vi jo paradet mot noen standardretter nå i vinter, kan vi vel for det å si. Ja, for dette er jo noe som skjer fire til fem ganger i året, så er det da vininportører som sier
sier at nå skal vi lansere det og det, det er nye lanseringer, og da må du komme og smake gjennom. Og det er jo da, nå er det jo i og for seg, nå er det jo snart jul, og det handler jo da litt om at foran juletiden, så er det det at da har jo vininportørene er jo interessert i jul, og det er jo nå vi får lov å smake juletikettvinen og så videre. Og de...
Det er ikke så mange av de her i dag, faktisk. Jeg kan ikke se noen med sånn typisk juletikett, men det er jo en del importører som satser på god julvin og setter på noen bjeller og synes at nå er det jul. Så det er nok litt for importørene sine, så er det litt sånn fokus på sesongen. Absolutt. Og vi vet jo at når du kommer i mars, slutten av mars, april, så er det bare rosa vin. Da er det rosa vin, da starter den rosa timen, eller rosa månen, eller rosa halvåret. Det kommer vi helt sikkert tilbake til i mars.
De vinnene som vi har tatt ut her er all round gode vinner som passer til det meste av det vi koser oss med gjennom de månedene som kommer. Og jeg synes vi starter tradisjonelt med en hvite. Vi
Jeg vet ikke om dere hører det klirrer i glasset. Ja, sånn, vær så god. Jo, for vi tenkte vi... Poenget vårt er jo i dag at vi skal vise hvordan vi har det på jobb, samtidig hva innebærer det å være en vindjournalist, altså hvordan jobber vi, og hvordan oppleves det for oss. Vi er et rom, masse viner, vi har flukt noen av de, og
For min del, og din del også, setter vi oss ned med datamaskinen vår, og det er jo som regel fryktelig stille. Det er så stille, og det er så imari stille. Og man skal ikke si noen ting om hva man tenker og mener. Nei, men man skal i hvert fall ikke røpe noen hemmeligheter. Nei, for vanligvis er det jo mye mer folk her. Andre vindjournalister, og hvis de får høre hva jeg tror, så kommer de til å rappe det jeg sier. Ja, det er ikke så bra. Det skulle passe ut. Det skulle passe ut.
Du får et ark, og på dette arket står det litt informasjon om vinen. Første vinen vi skal prøve er Brocard Petit Chablis. Her står det hvitvin, at det er 100% chardonnay, hvor mye sukker og syre, hvor lenge holdbarheten er, og så står det litt om karakteristikken og serferingstemperatur. Og så kanskje det viktigste for oss, som ingen andre bursjann,
er varenummeret. Varenummeret er hjertet i hele greia. Det er det viktigste. For varenummeret gjør at vi kan dytte det inn i vårt notatprogram, og så kommer det samme opplysningen opp der, og så kan vi skrive hva vi synes om vinden. Men nå blir jo det grisekjedelig å høre på at vi fyller ut et skjema. Det er det. Og særlig mange skjemaer. Det gidder vi ikke. Nei.
I stedet så kan jeg i hvert fall forsøke å fortelle hva som skjer inni hodet mitt når jeg lukter og smaker på dette her. Og hvilke tanker dette bærer. Og det er jo helt klart at nå er vi plutselig i Frankrike. Vi er i Frankrike. Og vet du egentlig...
forskjellen på disse forskjellige sjabliene vi er i området sjabli, som ligger helt nord i Byrgun vet du egentlig forskjellen på alle disse petit sjabli, sjabli premier kru og grand kru og så videre ja, det finnes en kart over slikt det finnes kart over slikt men det er noen huskeregler
Åja, jeg pleier egentlig bare, og jeg vet jo da jo oftere jo nærmere byen, jo mer gran og premier er det, og så er det virke helninger og virke solforhold og så videre og så videre. Ja, men for oss vanlige, eller de som da ikke bryr seg om solhelling og grader mot solen og middeltemperatur de siste 80 årene og sånn,
så er det huskeregler på sjabli. Så bra. Og nå har vi da en petit sjabli, som høres ut som en liten sjabli selvfølgelig. Det betyr ikke at den er dårligere eller verre eller noe annet, det er bare betegnelse på vinmarken. Og regelen er jo at en petit sjabli, den drikker du med fremmede. Åja. Ja. Gjester eller ukjente? Bekjente. Ja. Eller folk du bare møter tilfeldigvis på gata, og sier, skal vi ta et glass? Hvis du sier det, da er det petit sjabli du skal ha. Ja.
Den ordentlige sjablin, altså det som bare heter sjablin, den tar du når venner du kjenner litt bedre kommer på besøk. Hvis du begynner å nærme deg på kruene, sånn premierkry, som da er selvfølgelig litt mer kostbart, da er det for familie. Det er familievinnen. Ja.
Og Grand Cru, det er jo toppen av alle kaker. Glasuren på kaker, for å si det sånn. Og dyrt er det også. Ja, dyrt. Det begynner å koste penger. Dyrt er jo hvor mye penger du har. Men uansett, den tar du med kjæresten, kona, eller når vedkommende har gått og lagt seg, så tar du den alene. Det er Grand Cru. Så det husker jeg i gang. Jo mindre, jo flere.
Ja. Petit, masse mennesker. Chablis, litt mennesker. Og så videre og så videre. Til kjernen. Det er som en løkk. Chablis er som en løkk. Nå ble du veldig skrek her et øyeblikk. Vi tar det med oss. Nå skal vi selvfølgelig fortelle hvordan det lukter og smaker og alt mye rart, men karakteristikkene på disse vinene, det er ikke vanskelig å få med seg. Den har...
Denne har citrus, den har litt sånn lett grønt preg, og den har selvfølgelig vært innom et fat. Syrfrisk, god.
i det hele tatt en vin du gjerne kan presentere over en ny bekjennskap. Ja, det er... Jeg liker ofte å kalle den grønn, altså litt sånn gressaktig, og du får den urtegresse-greiene, som er litt sånn nyklippet av pleien av og til. Ikke så mye på denne, den er heller mer mot sitter du ser nyklippet av pleien, men den er likevel litt...
Litt er det nå. Det er litt vegetasjon ute og går her. Greit. Tøft. Hvis du skal ha denne vinen til noe spesielt i forhold til mat, så er den veldig god til aperitif. Og kanskje bytte ut boblevinen med denne her, det hadde gått helt fint. Dette er litt terassevin. Det er det også. Den gjør seg på en terasse. Ja.
Vi skal videre. Vi skal videre. Fordi når vi er på disse smakingene våre, vi må ikke glemme hva programmet handler om, så går vi jo unna. Det går så tritfot. Og da snakker vi jo ikke så mye. Som vanligvis nå, så hadde vi jo vært nesten ferdig. Jeg testet 28 borsalennivå her for litt siden, og det brukte jeg 46 minutter på. Så da går det ganske unna. Da måtte jeg...
finne nummer, måtte skrive inn og så videre. Så det går rimelig tett. Dette er skikkelig kose tempo. Nå er vi på ferie. Men vi skal få med folk, og vi vil liksom at folk skal få inntrykket av hvordan dette fungerer. Og det er det er
Det er av og til et litt kjedelig og stille arbeid, egentlig. Selv om det høres veldig gøy ut å smake mye vin, og hvis det er en skikkelig travel smakeuke, da er det jo fort nesten opp i tusen viner. Det kan fort skje på de store slippene, og det er klart at å dra over tusen viner på en uke eller to, du blir litt smaksprid, nettopp. Du blir litt smaksprid, og så blir det litt sånn at det går litt fort, og så...
er du veldig konsentrert på det du holder på med, og så kjører vi jo bil etterpå, altså vi sitter jo ikke, vi spytter jo hele tiden, så vi er jo kjørbare, og det som er, altså når folk hører, ok, du har smakt tusen viner på halvannen uke, og du har kjørt bil hele tiden, altså vår
Hvor teit er det da? Vanlige folk synes det å helle ut vinen er heldigbrødre, men det er det jo litt så for det. Men jobben vår er jo at vi skal prøve å finne ut hva det er som makker, så vi kan fortelle folket hva det er vi driver på med. Helt riktig, og vi kan ikke røre rundt i fylla dag ut og dagen. Det går ikke. Den siste vinen hadde jo aldri... Ah, dette var jævla godt. Den siste vinen hadde jo fort blitt den siste vinen, skal jeg si det. Ok, hva vet du om spettburgunder? Å, det er...
Jeg vet, jeg vet. Du driver med sånne quiz og sånn. Hva vet du om spettbølger? Spettbølger er jo... Det er jo da den tyske navnet på Pinnanvar. Du vet riktig. Full score. Og nå er vi et sted i Tyskland. Fargen, som dere selvfølgelig ikke ser nærmere, er jo lysrosa. Vi er på Georg Breuer Rosé 2018, det er det. Nå skulle jeg komme til det, men nå slapper jeg det. Men jeg kunne heller da si at Georg Breuer...
disse druene i et koselig sted som heter Berger Schlossenberg. Og det er klart, Georg Bøhr er mest kjent for sine risslinger. Vi er i den delen av Tyskland hvor risslingene bor. Men de lager også fantastiske gode Pinot Noir-lager. Eller ja, spetperugter. Jeg
Første gang jeg smakte denne roséen for noen år siden, så ble jeg egentlig litt bergtatt, for det er en utrolig god rosé. Den er loaded med bringbær. Vi har...
struktur når du smaker på den etterhvert, så vil du kjenne at det er en god munnfugl. Den har fått med seg mye av disse tingene vi elsker med Pinot Noir, også inni denne lyse, lyse, lyse vinden. Den har jo som tenkt bare tørt seg bort i skallet. Ja, det her har det ikke vært i mange timer. Jeg har aldri vært borte i denne vinden før, så meg er det nytt nybrottsarbeid. Og når jeg lukter på den, så
Av og til så lukter spesielt rosevinner lukter litt godis. Og i dag mener jeg akta veldig spesiell godis også. Jeg er veldig glad i smågat. Den lukter litt rød fisk.
Eller rød munn, om du vil. De der røde fiskene? Ja. De som i gamle dager var de røde lakridsbåter? Ja. Det er litt akkurat den lukten der, for det er jo ikke e-stoff i dette her, men du får touch av litt sånn sørtlig rød fisk litt langt bak der, og da blir jeg glad. For da får jeg sånn gode minner fra Elykiosken, som det heter. Alt kostet ti øre. Det koster ikke det lenger, nå er det dritt. Herregud, hvor gammel er du egentlig?
Vi kaller jo ikke dette rød fisk i våre termer, det heter jo faktisk bringebærdrops, for å være litt sånn pedantisk her. Men jeg liker å bruke rød fisk bare for å skille meg ut i mengden. Det er god fisk. Denne, hvis du er litt sånn som meg, som spiser rakfisk en gang i året, og du kanskje tenker at det verste med rakfisken,
Bortsett fra hvis du ikke liker rakfisk, for det er jo fisken det verste. Men la oss gå bort fra fisken. Det verste med rakfisken er alle nakkevitten du må tydelige deg for å komme i mål. Da går denne her veldig bra, for den har både syren og den sødmen, og det lille ekstra, lille aromaen ekstra, som gjør at rakfisken faktisk kommer opp. Og det var i hvert fall veldig morsomt at du sa rødfisk. Fordi den går til...
Rødfisk som er Gjæra fisk altså Jo, og det Nå har jeg aldri testet det For jeg har jo ikke prøvd den før Men jeg tror faktisk det Og det som jeg synes er litt fint Er at den er Den er ganske frisk i stilen Og jeg merker jo også det at Når du får den i munnen Så blir den litt sånn Du blir sånn fuktig i munnen Altså du blir vannig som jeg kaller det Altså den fremkaller spytt Absolutt Og det gjør at Det gjør to ting Kroppen din blir sulten Ja
Min kropp er alltid sulten. Din kropp er nok det, men for oss andre også. Og spytte også gjør klart til å få inn litt fete rare andre smaker. Vi haster videre etter skjema. Nå har det blitt rødt her. Nå har det blitt rødt. Dette er gøy. Vi skal nemlig til et veldig gammelt hus i et veldig gammelt vinland som folk kanskje glemmer.
Ja, det skal vi. Og da vet du, du har juksa, du ser hva vi drikker, men da burde jo du vite hvor vi er. Vi skal til den iberiske halvøy. Vi skal til den iberiske halvøy, og vi skal til Parthagel. Det skal vi. Der er det en del gamle familier som har drikket vin siden våre venner romerne kom dit og tok med seg vindruene sine. Ja.
Dette huset var noen av de første som begynte å tappe vin på flasker. I stedet for å selge det i bulk ut av landet og la andre tappe det på flasker, så lagde de sitt egen merke og begynte å selge denne vinen. Yes! Ja, og det er noen hundre og et eller annet år siden. Det er ikke viktig. Det som er viktig er at Portugal er et vinland som endelig har kommet på kartet med kvaliteten sin og har blitt kåret noen viner derfra. Ikke den vi drikker nå, men noen viner derfra har blitt kåret til verdens beste viner i
mange år på rad av folk som er enda flinkere enn oss på å bedømme vinn. Du vil jo kanskje kjenne litt annerledes drue lukt her enn du vanter, enn du dufter. Ja, dette er Perikita. Perikita, reserva dette. Og det som er så gøy med denne her, er at dette er en dritbra billigvinn.
Jeg vil ikke kalle det... Jo, den er rimelig. 130 kroner, det er billig vind. Eller 129,90. Du får veldig mye vind for pengene her. Dette er mye vind for pengene. Det som er greia er at euron er høy og alt er høyt. Vi må regne med at vindene kommer til å
Altså, du får ikke viner til under 100 kroner som er noe særlig lenger. Det er de aller, aller billigste. Ikke til under 120, 130 og sånn. Vi nærmer oss et... Vi nærmer oss bondskiktet av hva som går an å produsere god vin til en penge. Ja, og så er den så bra. Det er akkurat denne her. Ja, det er særlig. For den gir deg ned i alt. Og når du tenker på at de har klart å få fram denne vinen uten å bruke noen kjente billigdruer. Det er bare lokale druer. Og...
Hva kan vi si for noe om denne her? Du har akkurat smakt. Jeg føler at den har litt tanninbytte også, skjønner du. Ja.
Det er ganske mye kraftig, det er ikke en kraftig byr, men det er ganske mye smak i den, altså det er mye smak. Mørkebær, kanskje litt med sånn sjokisaktig, for den er litt varm i stilen. Ja, jeg ville sagt enten kjempemørk sjokolade, eller til og med kaffeaktig. Ja, sjokis- og kaffeaktig, mørk i stilen. Ja,
behagelig, men samtidig så har den en sånn friskhet som gjør at den er veldig lett å drikke og appellerer til at du har lyst til å ta en slurk til. Altså når vinen er sånn at du, oi, jeg må ha en slurk til, da er vi på vei. Det er der vi skal være. Hvis du har vært i Portugal noen gang, så det er ikke bare bakalau og sardineløsninger der nede. De har fantastiske grillretter. Helt klart. Og de tryller jo med svinet sitt.
Ikke drar noe på hatten, men du lagde i hvert fall god rett raden. Denne vinden vil jeg kanskje ha satt på bordet som et alternativ til Ribbe. Ja,
Ja, ja! Ja, jeg tror det. Er det på grunn av at den er litt sånn halvsøtlig? Den er litt... Søtlig er ikke... Den er fruktig, den er masse frukt. Og det trenger vi, for vi bruker jo... Du visker alt mulig rart til... Og tyttebær og alt mulig rart til... Ja, tyttebær dreper jo alt uansett, men det er greit. Ja, men vi trenger noe med fruktig for å møte... Ja, kanskje. ...møte sett i dyret. Og vi trenger...
Vi trenger disse tanninene som du nevnte, disse som gjør at du får sånn snurke i munnen. Ja, den kommer litt alltid i overleppet på begge sider, der den sitter. Og den gjør seg veldig godt på et svin, til et svin, med sida mellom. Du, dette må jeg prøve. Jeg hadde ikke tenkt svin med en gang her, men jeg liker jo deg, og hvis du sier noe fornuftig, så skal jeg alltid...
Det er ikke en tanke som gjør at, nei, det tror jeg i hvert fall ikke noe på. Det skal jeg i hvert fall ikke gjøre. Jeg tenker at hvis du sitter der og er den eneste som vil ha vin til julmatten, og alle andre har øl og akvitt, så har du jo muligheten til det eksperimenterelt. Du kan kjøpe en dyrt rad burgunder, eller du kan til og med en hvite, som mange sverger til, eller du kan
gå for gull, og det er ikke en stor etape om det her skulle være helt feil. Virkelig ikke. Fordi at når jeg tenker ribbe, så tenker jeg den neste vinen her, som du nå er på vei til å helle opp i glasset mitt. Ja, nå er vi ikke langt unna det folk flest da vil nappa med seg fra polehullene. Vi skal til
nordøst-Italia. Veneto. Gammelt godt landområde for vin. Igjen våre venner romerne. Og dette distriktet matcher jo på mange måter disse tungvekterne fra Barolo og
Brunello og alle disse stilene der, hvertfall i volum. Når det kommer til kvaliteten, så har det vært veldig opp og ned. Og det var en periode hvor folk ikke ville ta i disse vindene med en annens iltang en gang. Men i og med at du var innom romerne, så er det litt morsomt, fordi vi er da i Valtborgeskjella. Vi er...
Og Valpolicella betyr Kjellerdalen, og det er litt morsomt, fordi at den siste romerske keiseren, han gikk vel under på slutten av 476, tror jeg det var, eller 75, eller 4, eller sånn. Isj, ja. Isj, rundt den tiden. Ble bare 16 år, den stakkars Romulus, eller hva han heter for noe. Men da kom hunderne.
Og da holdt de til i Nord-Italia, og da kom hunderne, og dette er kjempegøy, så kom hunderne og så sa hunderne at jeg vil ha ferskvinn, og jeg skal ha den nå. Ellers så dreper dere alle. Ja, det er jo motiverende for kjelleren. Kjelleren blir veldig motivert. Og alle sitter der bare, fuck, det er jo midt på vinteren.
vi har ikke fersken, den drakk vi opp i oktober. Hva gjør vi nå? Og så var det en kar som rakk opp hånda, litt som bakhører. Unnskyld meg, hvis du gjør meg en hest, skal jeg kanskje hjelpe deg? Og så satt han seg på hesten, og så regnet han opp i Valpolicella-dalen, fordi at
Det de gjorde der var at de lagret vinene litt i kjellerne. Kjellerne, altså valgpolisellerne. Ja, vi vet at det er kjeller nå. Ja, selgerne. Ja, ja, ja. Så de lagret de det der. Og de var ganske lure, for de pleide å komme ut med de sånn i mars-april.
for da hadde de ligget der om vinteren, og da kunne de skru opp prisen og fikk dobbelt pris på det, for da hadde de drukket opp all den andre vinen, og da var de klar for ny vin, og disse var det eneste som såkte. Monopol er alltid gøy. Så han tok hesten sin og rei opp i Liel her, og fikk hentet ned noe vin, og fikk gitt denne hundegongen
Og han overlevde jo han. De andre derimot gikk det ikke så godt med. Nei, hunderne var vel ganske usentimentale når de først skulle overta et land. Ja, for han hadde lyst til å gå i toga og være romerkeiser, han hunderen. Og da måtte han ha vært skvinn for det, at det visste han at romerne hadde drakk. Ja.
Alt dette skjer i hodene våre når vi lukter og smaker vin på disse ... Alt en tur innom en hundedrap når vi er på vinsmaken her. Jeg skjønner nå hvorfor vi er så stille når vi sitter og smaker. Jeg tenkte på akkurat, hvorfor gjør vi ikke dette her? Når vi sitter sammen med hele hurven ...
På enkle smakinger så sitter vi jo 10-12 stykker. Hvorfor utveksler vi ikke ideer og historier med hverandre? Hvorfor snakker vi ikke sammen? Vi sitter alle og bare trykker inn smaksnotater og holder det for seg selv. Vi burde vært flinkere til å snakke sammen. Ja, vi burde kanskje ta opp det på den andre siden. Vi skal gjennom alle disse vinene og skal vi sitte og prate om hundarne og romarne for hver eneste vin?
Da er det veldig dumt å ha med meg på smakenger, for jeg er litt overmiddelskravlet. Jeg begynner å se poenget. Vi ser et mønster her nå. Men vi har en greie valg. Rent bortsett fra romerne, så er det en ripasso. Hvorfor du selger ripasso? Fra Valpantena. Dere kan jo lese en måltid her på mine hjemmesider.
fra vår hjemmeside, og jeg er sikker på at Kjell Gabriel også kommer til å nevne disse her litt mer med nummer og navn etter hvert. Ja da, og nå skal ikke vi gå inn på hvordan man lager i passord, men det er også en morsom historie bare i seg selv. Ja, det kan vi egentlig lage en greie på en gang. Vi lager en... For det tar fort en time. Det tar lang tid, og det er gøy. Ja.
Den er god, den er fryktig, den er fin, og igjen, som du var inne på, så er jo dette her en svinevin. Dette er veldig svinevin. Den har litt denne sødmøn fra resten av morannproduksjonen, som gjør at den blir litt sødmøtte, og det passer. Altså, ripasso er, jeg sier det er de to ærene til ribbe.
Og det er? Rosenkål. Risling og ripasso var det jeg skulle høre om til. Var det det du skulle høre om til? Jeg tenkte bare å ta en grønnalebi her. Risling og ripasso passer stort sett veldig fint til ribbe. Og i og for seg ganske godt til pinnekjøtt også. Det er litt saltere til pinnekjøtt, men det skal gå ganske godt. Jeg tror kanskje det skulle funke, altså. Det er fruktig nok. Hva vet du om Lodi? Lodi?
Det blir quizet i dag, vet du. Det er så deilig. Jeg er jo da quizmaster og holder quiz på Horgens hver tirsdag klokka syv. Fikk jeg med det også litt. Og Lodi er et område innenfor Oakland, mener jeg, og hvite? Det ligger i Kalifornien. Litt innenfor San Francisco, Oakland, og så litt ned der, er det ikke det? Jo, det gjør det. Og vet du hva? Det er...
Det er dere som hører på som har vært der. Det er veldig lett å bare svinse tverskjønnene der på vei til den store gullgrøven i Kalifornien, som er Napa Valley. Men lodir, de er 18 ganger større. Kjempesvære. Og produserer jo...
uendelig mye mer vin enn de gjør i Napa Valley. Og veldig god kvalitetsvin. Hvis du går på restauranter i Los Angeles eller San Francisco eller hvor som helst, så vil mest sannsynlig vinkart være fullt av Lodi-viner. Og så står det sånn med sværbokstaver Napa, liksom sånn. Men, jeg vil anbefale å ta en mental avstikker, eller mental stopp, i Lodi. Ja.
Det vi vet om de områdene er at mesteparten av druene her er sin fandel. En dru som ble tatt med av italienske utvandrere en gang i tiden, og har blitt
nesten varemerke på USA når det kommer til det er en av hoveddruene deres. Ja, det var det som kalles Primitivo i Italia, og egentlig er en kroatisk drue. Det kan gå til å komme tilbake til Europa fra USA. Ja, dette er Croatian Grapes. Ikke så mange ofte man går gjennom Kroatien. Kroatien lager faktisk overraskende god vin, selv om man ikke får så mye av det i Norge, men
Fortsett med din lodi. Vi er i USA fortsatt. Vi er i USA fortsatt. Vi skal ikke blande kroatene i dette her. Nei. Mer. Bortsett fra Sinfandrel, så vil jeg bare si at de har jo gode sjarteneier. Ja. Og amerikanerne har en veldig distinkt smak, en distinkt stil. Den kjenner vi her også. De er ikke flave for å bruke fat. Nei.
Det er de gode på. Og for å si at du da liker distinkt vanilje og den slags som et baktepe, så er dette mitt i blinken for deg. Vi drikker Gnarlighet, heter den her.
navnet jeg ikke kjenner opphavet til, men veldig mange hundre år tilbake går det jo ikke. Vi snakker om Kalifornia, så dette er et hus som er ikke det eldste i verden. Siste gang jeg var i USA, så var jeg på et museum, så huset var fra 1930, og så var det «This building is so old!» Og så tenkte jeg «Ja, jeg bor i en bygård fra 1893, ja. Veldig gammelt. Men Gnarli Head er faktisk en produsent jeg synes er kjempekul».
Dette er en av de beste Den finnes også på Baggingbox Symphandelen Og ikke minst Pinot Noir Og Pinot Noir tror jeg kanskje er en av de beste Jeg vet om på Baggingbox Jeg har alltid likt Gnarlighet Jeg synes det er kult Det er lenge siden jeg har drukket det Så det er hyggelig å kunne dele det med deg Tom
Og her er det litt sånn overmodent, tungt, saftig. Dette er sånn vin som fatten liker. Han sier jo det. Jeg drikker hver slags vin. Ja, det gjør du. Det er helt sant. Men du liker de litt tunge, fruktige, saftige, smaksbombe tingene. For det er ofte det kalifornia-vin er. Altså, det er mye smak. Det er hei hvor du går, her kommer jeg, det er show og baluba hele veien. Dette er grei. Ja, alt er stort i Amerika. Også smakene. Ja.
Det er helt riktig som du sier i den vennlige hilsen din til ditt far, men dette er jo en vin for mørke dager og mørke netter, og det er ikke noe som er så koselig som å ha dette her i glasset under en regntung novemberaften. Nei, dette er vintervin. Dette er vintervin, og det er ikke en vin du nipper til på sarassen sammen med en lett salat, det kan jeg bare fortelle deg. Her trenger du ting som matcher, det skal være et stekt dyr.
Det kan være stekt dyr. Men det kan også være foran peisen, altså. Det kan det. Den vil gjøre seg i rette forhold, og særlig for det er litt sånn røkepreg, hvis du skjønner det. Det er også et karakteristikk for lodigvin. De får ofte, vinmakerne ligger der, de får ofte fram det i sin fondøyling, og det er jo en egenskap som er veldig god å ha når du sitter foran peisen. Ja.
Og det er jo på grunn av eikebruken, altså de fremhever eike, noen skal ha de veldig toastet, noen skal ha de light toastet, og så videre. Ja, og toasting når vi snakker om det, handler om hvor mye du har forkullet fate inni. Det er kjærebrenneren, det er kjærebrenneren. De går på med skibrenneren, og det tar fri, det ser ganske skummelt ut når de holder på, og du skal ha tvunget ganske riktig munn for å ikke svia hele tønna, og da...
som sluts for sparken etterpå. Men graden av toasting, amerikanerne igjen, er ikke blyge når de toaster, og det kjenner vi jo på denne vinden.
Det er litt sånn kompottpreg på den, sånn i feelingene, og så kjenner jeg at den er litt sånn overmoden i stilen, sånn får litt sånn der, litt sånn dessert. Igjen så fikk jeg, jeg driver jo mye barndommen i dag, jeg vet ikke om jeg begynner å bli ekstra gammel, jeg føler ikke det, men litt sånn der, sånn rødgrøtskompott som du hadde i barnehagen da jeg var liten. Ja, kanskje, kanskje.
Ja, men nå får lov å mimre den da. Mimre i vei, men jeg ville si at den er kanskje ikke så kokt som vi har opplevd andre av disse vinner på. Nei. Det drar seg mot arbeidslagens slutt. Vi har smakt oss gjennom et bra utvalg. Det har vi. Og vi har delt fem av dem med dere. Ja.
Og jeg vil si at dette har vært en fin liten knippe. Vi har vært innom en petit Chablis. Vi har lært om hvordan intimsoner skal drikkes i Chablis-verdenen. Vi har vært innom en rakfisk rosé fra Tyskland. Vi har vært innom en tradisjonell gammel kjenning fra Portugal. Vi har vært innom noe romervin med noe drap og hundre, og så har vi avsluttet med en artig amerikaner. Og det her er topp det. Ja, jeg synes vi har vært flinke. Og hvis
Hvis vi får bra tilbakemelding fra dere der ute, så kan vi gjøre det igjen og finne en annen reportør som synes det er stas at vi har vinneres på radio. Ja, importører, de tar imot oss. Det gjør de, de liker oss. Jeg heter Tom Amiratilovos fra Drinkfeed. Jeg heter Kjell Gabler-Henriks fra Kjellsvinnkjellerenettavisen. Ja, og da høres vi bare neste gang. Vi gleder oss.
Oppbevarer du vinen din riktig? Med et vinskap fra TempTech lagrer du vinen i korrekt og stabil temperatur. Se mer på temptech.no Hør nå, hvordan tar jeg på en pedagogisk måte opp med sønnen min på snart 40 at det å bruke feil regnskapsprogram potensielt er skadelig for bedriften hans?
For å få ham til å reflektere uten å oppleve kritikk, er nysgjerrighet ofte mer effektivt enn konklusjoner. Ok, takk til dere begge to. Hun vil jo bare ditt beste. Bytt til Trippeltekst, Norges mest valgte regnskapsprogram. Det gir trygghet til deg og mamma.
Norge, Norge, Norge