#JP093: Men hva skjer når reguleringene endelig kommer?

Du hører på bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. På en måte, Sveinong, så er det jo all right med regler. Ja.

Enkelt, det vil ha sagt at du kunne gått av litt flere. Det er jo ikke det at man ikke har regler, det er jo det hun følger. Og der er du kanskje inne på noen problemer med disse samme reglene. At jo, vi kan ha deg, og ja, det kan være for luftig. Men når det først kommer, så er det jo litt vondt, og vi prøver kanskje også å snike oss unna deg i hvert fall helt.

Vi prøvde på det noen ganger. Det er jo ikke alle som er så pliktoppfyllende og regelbundne som deg. Nei, helt klart. Det ville vært en for høy målsetting å sette for folk. Kunne det ikke egentlig vært nok med etikk eller moral? Må vi ha disse reglene? Tenker du at vi bare kunne stole på folks gode verdivurderinger og at de ville se hva som var

riktig vei å gå i enhver situasjon også. Du vet jo hvilken vei jeg vil nå, husker du vår gamle professor på doktoratskurset i etikk, var det noen som klagde på alle disse reglene altså?

Så sa han det at Halvor Grimen, Harald, tusen takk. Det tror jeg kanskje vi har nevnt han før i en tidligere episode. Det er riktig. Og kanskje også brukt det samme sitatet, men det fortjener jo å bli... Nei, jeg tror ikke sist vi snakket om Harald, så snakket vi om tillit. Men denne gangen så handler det om det ene.

Han ble spurt på et doktoratskurs i etikk, hvis jeg ikke husker helt feil, vitenskapsteori, noe i den duren der, og så ble han spurt om hva vi egentlig trenger. Alle disse reglene så han ettertenksomt ut i rommet og skakka på hodet, og jeg skal ikke prøve meg på dialektene hans. Jeg kan prøve. Selv i et samfunn fullt av engler trenger vi trafikkeregler. Vi trenger det. Og det var jo en tid...

uten regler i bærekraftsfeltet. Det er jo det vi skal inn på. Det var det. Og bærekraftsfeltet har jo vært gjennom mange interessante utviklingstrekk de siste par-ti årene som vi har fulgt dem. En av tingene som har lagt der som en sånn evig greie, det er at mange har sagt «Æsj, jeg synes ikke...»

Det er ikke noe stress med dette her før reguleringene kommer, eller kanskje vi bare venter til det kommer regler, kanskje vi bare venter til det kommer regulering. Det som er litt for hjemme med denne posisjonen der, det er at når de reglene til slutt kommer, så har de jo en tendens til å gjøre litt vondt. Så nå befinner vi oss i en tid hvor

Det nesten virker som regulerende myndigheter både på nasjonalt nivå og transnasjonalt kappes om å slenge ut flest mulige reguleringer som dels gjør det begrenset eller innskrenket individs sine forhold.

sitt handlingsråd, men ikke minst. For det er jo særlig rett og slett mot bedriftene. Og det er jo ikke helt lurt. Mitt favoritteksempel er DDT. En eller annen gang tenkte man at det var lurt. En superprodukt som løste alle problemer. Problemet var at det løste alle problemer alt for lurt. Så den satte jo ikke grensen bare ved å drepe skavedyrene. Den førte også til det formeltet.

Og da skjønte man jo at det måtte reguleres. Osonen som hullet som vi vokste opp med, gikk rundt og var livredde for dette osonen hullet som skulle komme og ta oss. Da var det noen gasser i kjøleskapene.

som ble brukt blant annet i kjøleskap som da ble forbudt så det har jo vært opp gjennom tiden så har man jo lært at tidligere praksis ikke har vært så fornuftig jeg regner med at det var lettere å ha utslipp i elva bak fabrikken før vi hadde en periode med fryktelig sure vassdrag på grunn av ting som kom med skyen og regnet ned over fjellene så

Så det har vært mye regler på oppgjennomtiden som har regulert forhold som har hatt med bærekraft å gjøre. Men vi ser jo nå at det kommer enda flere, og mange av de vi har møtt oppgjennomtiden som har sagt nei, vi venter. Vi venter til det her kommer og blir regulert. Og når det virkelig da blir regulert, og hvis en kjerneaktivitet da,

i virksomheten er knyttet til den praksisen som nå da blir regulert, da blir det plutselig hett. Og så er det noen reguleringer som er, og vi skal bli mer konkret etter hvert, men det er jo veldig interessant også på et sånn mer generelt nivå da. For du kan jo betrakte noen av disse reguleringene og se at de har vært effektive igjen.

Det er jo sånn favoritttema for kommentarfeltkrig her, at ja, det dreier seg om å snakke om motornlag, det er jo ikke problem lenger, og det er det kanskje nettopp ikke fordi at de reguleringene som ble satt i sving har fungert, og de greper som en tatt har fungert, og det er jo mange eksempler på den typen reguleringer som fungerer, og så er det også eksempler på

regulering som kanskje er velmeint og kanskje er velformulert, men som egentlig ender opp med å ikke få så veldig mye temme på en vis. Nå er jeg ikke nok av en ekspert til å si det autoritativt, men

Men det er jo nok som et miljøinformasjonslov, hvis jeg husker det. Nei, ikke se på meg. Resenter først og fremst. Nei, men i alle fall som skal gi kunder innsikt i retten på det, og informasjon om miljøeffekten av produkt. Og sånn er jeg forstoppet på det som kan mer om slik ting.

enn meg, så er jo det en relativt om ikke så vennlig lov. Så i hvert fall en lov som kanskje ikke har hatt så store følger og konsekvenser som en kanskje håpte den gangen en laget den. Og det er jo interessant å trekke parallell til åpenhetsloven som vi har snakket om før, og som jeg satt i utvalget for som

som utformet. For den er jo nå akkurat i fag med å ta form der ute i det første året som det skal rapporteres på. Og du og jeg traff her forleden en bærekraftsdirektør som vi kjenner, og hun sa «Jeg har jo en storm opp hos oss, nå ringer telefonen». Det er en aktør i byggebransjen som har store kunder i business-to-business-verdenen.