Du hører på bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. På en måte, Sveinong, så er det jo all right med regler. Ja.
Enkelt, det vil ha sagt at du kunne gått av litt flere. Det er jo ikke det at man ikke har regler, det er jo det hun følger. Og der er du kanskje inne på noen problemer med disse samme reglene. At jo, vi kan ha deg, og ja, det kan være for luftig. Men når det først kommer, så er det jo litt vondt, og vi prøver kanskje også å snike oss unna deg i hvert fall helt.
Vi prøvde på det noen ganger. Det er jo ikke alle som er så pliktoppfyllende og regelbundne som deg. Nei, helt klart. Det ville vært en for høy målsetting å sette for folk. Kunne det ikke egentlig vært nok med etikk eller moral? Må vi ha disse reglene? Tenker du at vi bare kunne stole på folks gode verdivurderinger og at de ville se hva som var
riktig vei å gå i enhver situasjon også. Du vet jo hvilken vei jeg vil nå, husker du vår gamle professor på doktoratskurset i etikk, var det noen som klagde på alle disse reglene altså?
Så sa han det at Halvor Grimen, Harald, tusen takk. Det tror jeg kanskje vi har nevnt han før i en tidligere episode. Det er riktig. Og kanskje også brukt det samme sitatet, men det fortjener jo å bli... Nei, jeg tror ikke sist vi snakket om Harald, så snakket vi om tillit. Men denne gangen så handler det om det ene.
Han ble spurt på et doktoratskurs i etikk, hvis jeg ikke husker helt feil, vitenskapsteori, noe i den duren der, og så ble han spurt om hva vi egentlig trenger. Alle disse reglene så han ettertenksomt ut i rommet og skakka på hodet, og jeg skal ikke prøve meg på dialektene hans. Jeg kan prøve. Selv i et samfunn fullt av engler trenger vi trafikkeregler. Vi trenger det. Og det var jo en tid...
uten regler i bærekraftsfeltet. Det er jo det vi skal inn på. Det var det. Og bærekraftsfeltet har jo vært gjennom mange interessante utviklingstrekk de siste par-ti årene som vi har fulgt dem. En av tingene som har lagt der som en sånn evig greie, det er at mange har sagt «Æsj, jeg synes ikke...»
Det er ikke noe stress med dette her før reguleringene kommer, eller kanskje vi bare venter til det kommer regler, kanskje vi bare venter til det kommer regulering. Det som er litt for hjemme med denne posisjonen der, det er at når de reglene til slutt kommer, så har de jo en tendens til å gjøre litt vondt. Så nå befinner vi oss i en tid hvor
Det nesten virker som regulerende myndigheter både på nasjonalt nivå og transnasjonalt kappes om å slenge ut flest mulige reguleringer som dels gjør det begrenset eller innskrenket individs sine forhold.
sitt handlingsråd, men ikke minst. For det er jo særlig rett og slett mot bedriftene. Og det er jo ikke helt lurt. Mitt favoritteksempel er DDT. En eller annen gang tenkte man at det var lurt. En superprodukt som løste alle problemer. Problemet var at det løste alle problemer alt for lurt. Så den satte jo ikke grensen bare ved å drepe skavedyrene. Den førte også til det formeltet.
Og da skjønte man jo at det måtte reguleres. Osonen som hullet som vi vokste opp med, gikk rundt og var livredde for dette osonen hullet som skulle komme og ta oss. Da var det noen gasser i kjøleskapene.
som ble brukt blant annet i kjøleskap som da ble forbudt så det har jo vært opp gjennom tiden så har man jo lært at tidligere praksis ikke har vært så fornuftig jeg regner med at det var lettere å ha utslipp i elva bak fabrikken før vi hadde en periode med fryktelig sure vassdrag på grunn av ting som kom med skyen og regnet ned over fjellene så
Så det har vært mye regler på oppgjennomtiden som har regulert forhold som har hatt med bærekraft å gjøre. Men vi ser jo nå at det kommer enda flere, og mange av de vi har møtt oppgjennomtiden som har sagt nei, vi venter. Vi venter til det her kommer og blir regulert. Og når det virkelig da blir regulert, og hvis en kjerneaktivitet da,
i virksomheten er knyttet til den praksisen som nå da blir regulert, da blir det plutselig hett. Og så er det noen reguleringer som er, og vi skal bli mer konkret etter hvert, men det er jo veldig interessant også på et sånn mer generelt nivå da. For du kan jo betrakte noen av disse reguleringene og se at de har vært effektive igjen.
Det er jo sånn favoritttema for kommentarfeltkrig her, at ja, det dreier seg om å snakke om motornlag, det er jo ikke problem lenger, og det er det kanskje nettopp ikke fordi at de reguleringene som ble satt i sving har fungert, og de greper som en tatt har fungert, og det er jo mange eksempler på den typen reguleringer som fungerer, og så er det også eksempler på
regulering som kanskje er velmeint og kanskje er velformulert, men som egentlig ender opp med å ikke få så veldig mye temme på en vis. Nå er jeg ikke nok av en ekspert til å si det autoritativt, men
Men det er jo nok som et miljøinformasjonslov, hvis jeg husker det. Nei, ikke se på meg. Resenter først og fremst. Nei, men i alle fall som skal gi kunder innsikt i retten på det, og informasjon om miljøeffekten av produkt. Og sånn er jeg forstoppet på det som kan mer om slik ting.
enn meg, så er jo det en relativt om ikke så vennlig lov. Så i hvert fall en lov som kanskje ikke har hatt så store følger og konsekvenser som en kanskje håpte den gangen en laget den. Og det er jo interessant å trekke parallell til åpenhetsloven som vi har snakket om før, og som jeg satt i utvalget for som
som utformet. For den er jo nå akkurat i fag med å ta form der ute i det første året som det skal rapporteres på. Og du og jeg traff her forleden en bærekraftsdirektør som vi kjenner, og hun sa «Jeg har jo en storm opp hos oss, nå ringer telefonen». Det er en aktør i byggebransjen som har store kunder i business-to-business-verdenen.
som ble ringt ned av innkjøpere og av sine kunder som lurte på hva i all dagen nå skal vi, hvordan skal vi tenke rundt disse tingene her når vi skal kjøpe dere sine komponenter til våre bygg og andre sine. Så der er det jo noe som i alle fall skjer nå da, skal vi se hva konsekvensene blir, men i alle fall at
bare kjenne på pulsen at oi, her har vi plutselig kommet til en lån som skal ha noen pisker knyttet til seg som vi kan bli pisket av hvis vi ikke leverer valgene her. Vi ser at det betyr noe. En av grunnene til at vi plukker opp denne samtalen i dag er jo
Stod vel i NRK i morges, nå kommer den loven som sier at man ikke har lov til å kaste ubrukte klær. Vi hadde en gruppe i fjor på eksekutiv kurshort som skrev en oppgave om dette her, som vi kanskje har nevnt før, men det var ikke til å ta til en såkalt ukurans-
hva skal man gjøre med produkter i ulike kategorier i varehandel som da ikke blir sålt. Og de skrev oppgaven med en fremtidsblikk mot en sånn type lov. Hva skal man da gjøre? Og vi har vel alle sammen sett disse bildene og filmene fra disse...
av klær i Chile. Man har dumpet mye klær, og det er sikkert veldig, veldig mange andre steder også, hvor ulike aktører i bransjen produserer
for mye. Det er jo fryktelig kjedelig å komme inn i en butikk på kvelden og ikke finne fersk brød. Og det er vel veldig irriterende å gå på nettet og skulle kjøpe en modartikkel som da ikke er på lager lenger. Så det produseres jo da mye mer enn det som trengs. Så det er relativt rimelig å produsere dette her. Så det er ikke noe stor kost av. Selvfølgelig koster det penger, men ikke i forhold til hva man kan tjene på å ha
Nå klarer det til rett tid. Så her får man da en regel, og på en av våre allasjøkopp har vi jo møtt mange ledere som har sagt at nei, dette her med bærekraft og sånn, det må vi da bare vente med til det blir regulert.
Og nå blir det altså det. Og jeg mistenker at det slenger et eller annet, om det er ekstraordinært styremøte, eller om det er krisestab på direktøren sitt kontor, eller hva det nå er, hos ulike typer fast fashion-aktører, og mer generelt i den internasjonale tekstilbransjen i dag. For dette var jo da et vedtak som var gjort her i et møte mellom regjeringene i alle EU-landene. Så vidt jeg vet, så er dette her en...
en del av EU sitt såkalt Sustainable Products Initiative. Det er jo en stor regulatorisk pakke som inneholder veldig mange ting. Det inneholder sånne ting som den såkalt Right to Repair ordningen, som nå innebærer at for eksempel i Frankrike så har vi begynt å
merke produkt på elektronikkbutikker for eksempel. Er dette produktet reparerbart? Er reparerdelen tilgjengelig? Og hva er prisen på det relativt til å kjøpe nytt produkt? Så blir det merket ut fra reparerbarhetskriteriet. Der er emballasjedirektiv og sånn knyttet til det samme. Hvordan går den verden? Hvor er produktene?
er mer bærekraftig enn det er i dag. Så det er jo på en måte et design-spørsmål, ja, på ene siden, men dette her er jo i den andre enden av strømmen. Hva skjer med alt det usolgte på slutten?
De kaller det vel for obsolete products, tror jeg. Det er termen de bruker. Altså produkt som enten er foreldre, utgått kolleksjon av tøy, eller av andre grunner. Jeg blir irritert når jeg går i butikken hvis jeg ikke finner sånne komple topper så jeg kan vise noen av dem. Det er en slags public service fra deg til noen andre.
Du skal få lov til å komme tilbake til den seriøse resonemanget der, Sjakkopp. Vi møtte noen tidligere i uka, og en gruppe ledere, og så satt vi og diskuterte bærekraft og sirkularitet, og hva som rørte seg, og hvordan dette her ville påvirke bedriftene, og hvordan det kunne være en drive på innovasjon.
Nå har vi kommet inn på regelverk, og en aktør der som drev innenfor elektronikkbransjen som kunne fortelle at nå hadde kommet en ny regel, og jeg kan ikke det tekniske rundt dette her heller, men det hadde kommet en ny regel som på Bøen for å få viktig gass som ble brukt i en del elektriske installasjoner. Denne gassen hadde vist en sånn
22 000 ganger mer potent klimagass enn CO2. Men som han sa og hevdet i bransjen, så blir dette holdt inne i lukka kammer, og det er veldig, veldig lite som siver ut da likevel, så det kommer til en regelmodighet som gjør at de da
må legge om en stor del av produksjonen sin, og det vil kreve mer bruk av andre materialer for å kunne kompensere, og han mente foreløpig så var det ikke der at dette kunne bli like godt. Men de som kunne komme med nye løsninger har jo en kjempe mulighet til å ta store deler av markedet. Men i den diskusjonen du har, Jacob,
Etter hvert så ble det en del stønn, og vi hører jo de stønnene en del ganger. Før var det stønnene at det er ikke noe vits å gjøre dette før det blir regulert, og stønnene i den gruppa der var litt sånn, er det noe vits i alt dette vi gjør hvis ikke Kina handler deretter, og hvis ikke andre handler deretter. Vi er jo litt i den posisjonen, ikke bare litt i den posisjonen, men hvor vi tenker det at
Dette er jo noe bedrifter må forholde seg til i det øyeblikket regelen kommer. Du kan like eller ikke like den. Her er det som oftest demokratisk valgte organer som gjennom lengre prosesser kommer fram til en regel med en lov som da har et rasjonale og som noen tenker er forluftig. Og det er bedrifter nødt til å forholde seg til.
i det markedet hvor de da opererer at det er konkurrenter som ikke gjør det i andre deler av verden vi får liksom ikke så mye puls av det når vi snakker om bærekraft og reguleringer og muligheten til innovasjon så tenker vi det er noe som bedriften er nødt til å forholde seg til der hvor den er. Så kan man selvfølgelig jobbe med lobby
Og det gjøres jo i stort mål. Tenk tilbake til røykelobbyen i den perioden hvor man skjønte at røyking, ikke bare skjønte, man har jo visst det veldig lenge, og det hevdes jo sånn at røyke, altså tobaksindustrien, har kjent det enda lenger enn de aller aller fleste. Så var det jo lobby som kjempet imot reguleringer for røyke.
aldersgrense, for eksempel, eller hvordan det skulle merkes eller ikke, om det skulle selges åpent eller skjult. Det er jo ikke så mange ti år siden vi satt inne på restauranter og barer og universiteter og sykehus for den saks skyld, og røyka. Men så har det kommet reguleringer der, og så kan man jo si, ja,
Hva hvis ikke dette skjer et annet sted? Så hva? Det er faktisk ikke lov til å røyke på restauranter i Norge. Hva skal disse restauranterne gjøre for å gjøre det attraktivt for folk å komme? Og det er du kanskje inne på, noe som er litt interessant med reguleringen, og her er det snakk om to bedriftsøkonomer på tynn is, altså her sitter vi og diskuterer reguleringen som om det var vårt spisskompetanseområde, og det er det jo ikke. Men som du sier, det som vi er opptatt av her,
hva er innovasjonsresponsen til en bedrift på at det kommer, eller hva er innovasjonsimpulsen i en regulering? For det er jo det du ofte ser at det er. Og det er jo litt interessant det der med
Når du tenker på restauranbransjen, for der fikk du masse pussige tilpassninger som var både fra restauranene sin side og fra gjesterne sin side. Både på røykeloven, men også når du hadde disse pussige åpningstidslovene. Når det begynte å komme nattklubbreguleringer, så du fikk lov å holde oppe til du serverer alkohol en time lengre, men noen steder måtte du stenge mellom 6 og 8
hvis jeg husker det. Andre sted så måtte du servere mat av en eller annen art, og det fikk jo den der bivirkningen at den første gangen jeg var på garasj i Bergen så fikk jeg skive med leverpostei i hånden når jeg gikk inn, som jeg dernest kunne kaste i en løtt rett bort derfor, for da hadde jeg teknisk sett fått servert mat, så da kunne jeg holdt åpent en time lengre. Du får jo alle disse
Dels får du sånne uheldige tilpassninger at bedrifter kan gjøre ting, og for den del kunder kan gjøre ting, for å tilpasse seg reguleringen. Men på den andre siden er det et spørsmål om hvordan hvis reguleringen treffer likt, altså slik at bedriftene på en måte opererer under de samme beskrankningene, at det ikke fungerer konkurransevridende, at det ikke er sånn at noen bedrifter treffes,
Harare av det, vi har brukt eksempelet med fotball og icing i det siste og jeg tror du sa det i en tidligere episode at det ville jo vært mer det ville treffet Borøy-Gøynt og Tomsø og Harare hvis det plutselig skulle bli lov for fotballag å fly til en motbekant for eksempel så nå begynner jeg å nærme meg poengene da
frakte fotballinternasjonal. Og en forlengelse av det er et annet forbud som har kommet opp nå i det siste, det er jo det forbudet som er på trappet, jeg husker ikke om det var 6, 8 eller 10 år frem i tid, hvor gummigranulatet på fotballbanene blir forbudt. Og der har det vært forsøkt, innovasjon, førebar innovasjon, med kork og kong.
og andre ting. Jeg vet om noen Oslo-klubber som har slitt fryktelig med det når det har regnet, for dette har bare hopet seg opp og bare blitt hjørmet. Kline mulig å spille i. Og der har jo Norge og nordeuropeske nordiske land en...
Altså et land som ligger der hvor det er kaldt, i forhold til andre land, ved bruken av den type hoppabader i vår del av verden, hvor ikke gressen er den vi ser rundt hele året. Apropos vår del av verden, vi snakket inn i og ned med ledere i havnæring og sjømatnæringen.
Og jeg husker jo der rundt, var det Lakselys eller noe annet? Det begynner å bli flere år siden faktisk, hvor en leder vi snakket med, husker jeg, var så opptatt av det her med at
kom gjerne med laksølusregulering, men ikke regulere hvordan vi skal løse det, men regulere hva utfallet skal være. Det var vel sånn, hvis jeg prøver meg på paraplassere, det han sa, altså med andre ord, en kan forsøke å regulere hva som er lov å gjøre, eller en kan regulere, kaller det på utfallet da, og igjen i et sånt innovasjonsperspektiv, du ønsker jo å holde
mulighetene for løsning er ganske åpent, men du ønsker å være sikker på at du blir kvitt det negative utfallet. Samme gjelder jo med transport for eksempel. Man kan jo bestemme at en transportbussrute eller et set med bussruter skal være elektriske, fordi at det reduserer
Men er det nødvendigvis det som skal reguleres, at det må være elektrisk? Eller skal man tenke at det viktigste er at det ikke skal være mer enn så og så mye utslipp? Så kan det være opp til busselskapet, det kan være opp til de som lager bussene, og komme opp med andre typer energiløsninger.
hydrogen, top of mind, som kunne ha det samme lave utslippet, men hvor det ikke ble bestemt at det var den eller den tekniske løsningen som skulle velges. Og her på dette punktet så er det fristende å dra det tilbake igjen til nåtiden, fordi det er ikke bare...
EU sine regjeringsskjefer som har suttet seg ned i denne uka her og tatt nye bestemmelser rundt det som har vi klart å gjøre. Det er også nede på kontinentet skjedde en ting til. Fordi på tirsdag, denne uka vi nå snakker i, og det er vel 25. mai i dag, for deg som måtte lure, så tok den franske regjeringen også et...
En beslutning som skapte litt bølge rundt omkring både i Frankrike, men også langt utenfor Frankrike. Og før vi kommer hjem på akkurat hva det var, så kan vi jo si at Frankrike er et litt interessant land i denne sammenhengen. For de har jo ikke vært redde for å kaste ut ganske sånne foroverlente reguleringer på mange områder som man med bærekraft har gjort. Plast, det er ingen plast. Ikke sant? Tidlig ute på å forby det, tidlig ute på forbud mot matkasting og tvinge bedriftene til å finne gode løsninger for det. Jeg tror ikke det er det som er testet.
Jeg har vært på fest i Frankrike, og jeg applauderer det franske folket selv. Men i tillegg Paris, hvis vi tenker på dem som by, en ting er at det blir mer og mer bilfrie gater og alt det der, det er noe sånn mikronivå, men i tillegg så
er det vel en regel hvis jeg nå ikke har justert meg i dette feil, men jeg tror det er omtrent riktig at alle nybygg i Paris må ha enten grønne tak eller solceller på en helt tak. Og så kan du si ja, det er symbolsk, men i alle fall er jo disse franskmennene vist en vilje til å ta disse typene regulatoriske grep, og da fortsetter den samme veien. For denne uka så ble det forbud mot kortdistanseflyrute i Frankrike, og
som et bidrag til å kutte CO2-utslippene som alle andre har kommittet seg til. Og regelen går som folket. Hvis en innriksflygning har et togalternativ som er mindre enn to og en halv time,
Da forbys flyruta. Så det betyr altså at fra nå av vil du ikke kunne fly Paris-Lyon. Du vil ikke kunne fly ut til kysten Paris-Nan, Paris-Bordeaux. Marseille er akkurat langt nok, så du kan fly ned og ta en kveldspastis på promenaden i Marseille. Gjelder dette for alle også om?
om å fly kollektivt kun, eller er det også... - Jeg forholder meg kun til privat flymarkedet. Jeg skjønte at det finnes fly der du også sitter sammen med. - Det er jo god samvittighet med å fly, jeg flyr jo til kollektivt. Jeg kjenner jo noen som bare flyr privat. Jeg lurer litt på intern i Frankrike om dette her da vil ramme PSG da, som satt der og humret etter en fotballkamp, og de ble spurt:
Så det var en bortekamp i nærheten av Apto fly. Hva tenker dere om det? At det satt en bappe der og flyet av og føyset det bort. Og skjønte egentlig ikke spørsmålet helt. Og treneren som også ble stilt til vegg, sa i nærhet av pressen. Men det gikk jo ikke, så det rullet ikke så veldig langt tilbake igjen etter det der. Men slik har jeg forstått denne regelen med forhold til at jeg kunne lest om dette i avisene.
Så gjelder det å kalle det fri rute. Der er ruten hvor du kan kjøpe flybrettet din. Det vil ikke være overraskende hvis det fortsatt er mulig for Bernhard Papi å fly fra Paris til Marseille for å rekke olympikk-Marseille-kampen søndag kveld. Det er mye snakk om CO2. Det er mye snakk om klimagasser.
Jeg venter jo på den dagen hvor det virkelig skal bli regulert i tenn at det er dyrt å forurense. Det er jo alt for billig. Og det er jo litt sånn rart. Altså vil det noen gang bli regulert? Og her er et eksempel på det da. For det er jo klimagassene primært som gjør at den type flyturer blir
For man mener at utslippet ikke står i stil med nytten av å fly. Jeg regner med at jeg har gjort noen typer samfunnsøkonomiske analyser av det, og sier at det tar litt lenge tid å ta utslipp.
tog her, så betyr det lite effektivitetsmessig på samme regn. Det er folk som sitter og har modeller på dette her. Og da har man jo tatt en beslutning med en viss kostnad, for sitter du på flyplassen da, og har flyttet fra England et eller annet sted, og inn til Paris, og så skal du ikke til Paris, du skal et annet sted, og du kunne bare gått rett over, ventet en halvtimmes tid, og så kunne du bare flyttet videre. Så må du også hente på gassene dine,
finne toget, kjøre toget og det vil jo oppleves som en ulempe, og det er jo et eksempel på det motsatte av det jeg sier, det er et eksempel på at da er det faktisk en kostnad involvert ikke bare økonomisk kostnad, men det setter seg en grense for din frihet det er jo dikk å sitte, jeg husker jo for 20 år siden jeg dro ikke ut for å drikke, jeg dro ut for å røyke jeg voknet av det langt hår på meg, og jeg hadde jo hår, det var en ting men jeg hadde jo så langt hår det er så 20-30 år siden, da jeg begynner å bli en gammel mann
Jeg husker det å være ute og hoppe dagen etter, var jo å ha langt hår i trynet som lukta røyk. Det var veldig grusomt. Men der og da var det digg. Og det oppleves jo veldig frihetsberøvende. Og det å ikke kunne gå ut lenger, kjøpe seg en drink i barn, og så sette seg ned og begynne å tenne ene røyken, og så lage festlige røykringer ute i røyken. Det var jo halve opplevelsen.
Og her også så settes det en grense for hva man kan gjøre. Og så kunne man jo så priset det. Man kunne jo sagt at jo, det er ikke lov å selge fly som ikke er...
Minimum to timer eller noe annet, uten at det koster x antall tusen euro. Så ville noen hatt råd til det og kunne gjort det, mens andre ikke. Men her setter det seg faktisk en grense. Det er veldig interessant det du er inne på nå, fordi dette med kostnaden av regulering, det snakker en jo ofte om på bedrift, at man skal gjøre
Hvis en skal regulere et eller annet, det var jo selvfølgelig langt fram i samtalen rundt åpenhetslovene også, det må være en kost-benefit-regulering i bånd av enhver regulering som kommer. Hva vil det til koste bedriftene, kontra hva er det vi vil få igjen for det? Og det er jo interessant, det er noen slags samme greier rundt det som har med
med kunder og sluttbrukere og kall det borgere i samfunnet som rammes av disse typene. For du kan jo si at dine reguleringer i France er sikkert irritert, for de taper jo business nå til SNCF og det andre togselskapet. Men etter enda til det så berører jo det også denne reisende. Og der synes jeg at akkurat det er mange som hisser seg opp for denne flyforutsreguleringen og synes det er too much. Jeg ville jo tenkt sånn
Jeg har ikke flyttet Paris-Lyon noen gang, men jeg har flyttet Paris-Montpellier. Men jeg har også tatt TGV-toget fra Paris til Montpellier. Og etterpå klokskapens lys så vil jeg jo tenke hvorfor har jeg noen gang flyttet fra Paris til Montpellier? Det er jo betydelig mer stress å komme seg ut av skjoldet gulv gjennom sikkerhetskontroll, gjennom å inntil gaten, påflyet, ut på rullebanen og glemme på å holde på i timersvis kontra å tusle ned på en jævn vanlig stasjon med en
en kaffe i hånda og sette seg inn og rulle rolig nedover dalene der. Så dette vil jeg tenke på som et forbud som, ja, det har noen negative konsekvenser for disse flyselskapene her på åpenbart, for mye det er business-innskrenkelse for deg. Men for en jævne borger så vil jeg tenke at det er egentlig like greit å ta toget på disse rutene her nå, prøver jeg meg. Det er sikkert mange franskmenn som vil ha slått meg i både ansikt og mage hvis de har hørt om meg nå. Men jeg vil tenke at dette er et fryktelig...
krevende inngrep i livet, men så vil vi vel anta at de årene som kommer fremover, ja, så vil det komme en del flere sånne av den typen, som røykeloven pleide å føle seg for deg som røykte og som andre reguleringer som griper i livet kan føles som, og det er jo da det virker jo vondt, også for deg politiske aktørene som skal sette i sving disse regleringene.
Altid når det iverksettes nye lover så er det spørsmål om strafen knyttet til det. Evig diskusjon om hvor høye bøtesatser det bør være for å kjøre for fort eller bruke mobilen i bilen.
Hva er type straff for våttekt, for eksempel, opp imot drap, ulike typer drap, om det er den ene eller andre måten. Dette her diskuteres jo hele tiden, og rundt straffutmålinger så er det ofte sånn diskusjon rett og slett, ja, er dette her i tråd med den oppfatningen man har, ikke sant? Helt i USA, hvor man da kan få sikkert enda verre
Eller annerledes andre steder hvor du får 21 livstidsdommer. Tredje gang du blir tatt for noe. Og her også rundt disse lovene. En ting er å iverksette en lov. Det var jo mye motstander for å bruke røykeloven igjen. Som ble...
fikk mye oppmerksomhet igjen her etter helsekost, uresett, som jo har pekt på noen... Jeg synes det er utrolig interessant å se den siste episoden av den serien hennes, hvor de og hun pekte på...
En av de største utfordringene i vår tid, til og med til helse, det er jo vår kjærlighet til feit, salt, ultraprosessert mat, hvor hun da bygde en sånn egen bu, og sluttende gikk inn og fikk lov til å eksperimentere for en dag i sin egen...
dagligvare nærbutikk og da virkelig merket potetkul som om det skulle være sigaretter eller alkohol, altså helst av sigaretter. Altså dette her fører til impotens, du kan få krets av dette her, det fører til fedme, diabetes 2 og virkelig tok
isdiskene og tapetserte dem da med det samme type budskapet, og så lagde vi en god gammeldags vinbu, vinmonopol, hvor man gikk og så fikk man en meny, og så kunne man velge på den menyen hva man skulle ha, og alle skulle se det. Og så blir det for drøyt, ikke sant? Vi opplever at det er for drøyt. Vi kan ikke ta fra oss den gleden det har. Samtidig har vi også terter på veldig mange andre områder, at det settes grenser for oss hvor fort vi kan kjøre.
Alkohol og alder. Med diverse ting som vi har vært inne på nå, så er det satt noen grenser til opplevelse ufaget, men på andre siden så vet vi at det kan fungere. Og vi vet at det kan være positive effekter av disse tingene som
blir satt i sving. Det er jo tilfelle med røykeloven hvis mange slutter å røyke. Ja, det var antageligvis en bra ting. Og mange sa jo nå, og jeg vet ikke hvordan alternativuniverset ville sett ut uten røykeloven, men det er jo veldig mange nå som sa at de aldri ville ønske å se tilbake til den tiden før røykeloven. Og de av oss som husker ut i livet hvordan det var før røykelovens tid, det var jo ikke sånn kjent. Men nå har jeg ikke hår lenger, så kunne jeg vokne på hverandre og få den loven.
Det er jo mye å være godt for oss også, men litt mer indirekte, det at det slippes ut mindre CO2 av disse flyreisene og sånn. Og der påstår jeg at det er en stor innskrenking av folkesinsfriheten. Men det er noe annet.
Det er et direktiv som ble lagt frem i mars 2023.
hvor folk er mye sintere. Og det handler jo om disse strenge energikraver som kommer til boligen. Og nå siterer jeg her fra huseierne.no, og de har jo selvfølgelig en interesse i denne sammenhengen. Nye EU-regler kan pålegge norske boligeier å gjøre store energioppraderinger i egen bolig. Det vil koste penger, men vil også bidra til lavere utslipp på strømutgifter. I mars 2023 har EU-parlamentet fastsatt
har tatt oss et skritt nærmere nye regler. Dette kalles for bygningsenergidirektivet. Det som mange er bekymret for, er at disse reglene vil pålegge husarer og forbedre boligene sine til et nivå hvor de er mer energieffektive, slik at de
forbruker mindre energi, som egentlig er bra for oss, for det blir billigere, men det blir dyrere å oppgradere bygget. Samtidig som det da selvfølgelig også fører til mindre energiforbruk og dermed CO2-utslipp. Men den der er vel litt mer sånn tøffere å selge inn som bra for deg, tenker jeg, i det øyeblikket der ligger en regning fra utbyggen på 750 000 for en perisolering av en stor elevbolig fra 1936 til 50-tallet.
Spørs hvor lenge jeg bør være styreleder i det boligavslaget. Jo, men det er jo fordi vi diskuterte det om forrige generalforsamling, at det der ville kunne komme, og vil det gjøre at vi er nødt til å ta en investering på et annet tidspunkt for å oppgradere husene våre i tråd med det. Så dette berører oss, og det blir jo ikke billigere. Det er jo ikke sånn at det blir nødvendigvis billigere, enklere for oss å
i det øyeblikk disse reguleringene kommer, enten vi er privatpersoner eller vi er bedrifter eller andre type organisasjoner. Men det vi ser og det vi startet og skal avslutte denne praten med er jo disse reguleringene. Vi kan like dem eller ikke like dem. Man kan hevde at de kommer for sent, at de ikke er strenge nok, at
at den type flyreguleringer i et land som Frankrike, at de burde vært langt, langt strengere. Men at det skjer endringer i reguleringene, og at bedrifter som vi er opptatt av, og forretningsmodellene til bedriftene, må ta dette innover seg. Også den dynamiske vesentlighetsreguleringen,
forståelsen, altså hva vil bli vesentlig i fremtiden? Tilbake i tid, me too, not that much. Det var ikke på alles lepper for noen år siden, men det ble det. Og bedriftene, noen, var nødt til å gjøre endringer på grunn av det. Så ser vi også ulike typer reguleringer som har kommet. Vi ser hva som skjer akkurat nå, og så kan vi tenke oss frem i tiden.
I det øyeblikket vi virkelig forstår at klimagasser, vi forstår det jo, men vi gjør jo kollektivt sett veldig lite med. Globalt og regionalt så kan vi jo ikke si at vi har virkelig satt på stoppekranene, fordi vi har sett at konsekvensene er store og vil bli så store. Men i en tid da, hvor man ser at dette her
virkelig skjønner at dette her vil kreve endringer, og det vil bli satt en pris på å gjøre det, eventuelt regulert på en måte, hva skal da bedrifter og organisasjoner gjøre? Og med et blikk tilbake igjen til Leverpost-archivet på Garage i Bergen, da er det enda noen år før det, men så er det fortsatt, før jeg hadde flyttet til Bergen, jeg bodde jo på Sydnorsk kysten der jeg kommer fra, da har vi
og var ute i Ålesund, det husker jeg var på den tiden. Røykeloven kom, og du var der. Det var rett etter at Olsen brant nå. Du kunne fortsatt kjenne lukten. Og derfor kom det en røykelov som gjorde at du ikke kunne røyke inne. Problemet var bare at du kunne ikke drikke ute. Jeg husker veldig godt at utesteden, som da hadde sånne dører som var inne, der hadde sånne løsninger hvor det stod et lite bord innenfor,
Den åpner døra og etter utenfor slik at du kunne sette øl på bordet inne, og så stod det vaskebæk her ute, og så kunne du stå med en fot i Norge og en i Sverige, så kunne du stå med en fot inne og ta deg en drink, og så kunne du stå med en fot ut og ta deg en røyk. Og det jeg vil frem til er at det som jeg synes er spennende her da, som bedriftsøkonom, for som jeg sa i sted, jeg og du er ikke en
hverken reguleringsforskere eller reguleringsentusiaster, ikke vi jurister og ikke vi oss ut for å være det heller. Men det som er fryktelig spennende når noen av disse reguleringene kommer, enten det er forbudet mot å kaste usolvsteklær, eller det er flyreisene fra Paris til Lyon som du ikke lenger får lov å ta, så er jo det
hva vil responsen til disse bedriftene være? For du kan banne på at responsen kommer, og da er spørsmålet, vil det være å gå i en grønnere retning, eller vil vi nå se at Air France dobler opp på lang transportsreise, og heller prøver å få Paris-ærmene til å, i stedet for å dra ned til Lyon og så kan du fly til Qatar og
og så hvor det var VM her. Hva blir responsen der på samme måte? Hva vil alle disse fast fashion og ikke minst ultra fast fashion aktørene som vi vei har tonnevis på tonnevis på tonnevis med usolgte klær hele tiden, fordi det er en naturlig implikasjon av måten forretningsmodellen der er designet på. Hva er det de kommer til å gjøre nå når de ikke lenger kan lempe deg ut på parkeringsplassen og sette fyr på deg eller dumpe deg ute i ørkenene i
i et eller annet land hvor vi vet at det ligger høye fjell av usolt T-skjorte som hadde utsakskris 19,90 kroner i året. Det ble litt trist avsak. Jeg må innrømme at jeg tenker jo først på at da kommer disse ultra...
mot husene, utdra affersene mot husene til å endre praksis i en snillere retning. Jeg tenker jo at flyselskapet vil jobbe da med å finne alternative løsninger til drivstoffet. Og hvordan skjer det så skjer? Jo, jo, men det er jo også rasjonale bakloven, det er jo det man ønsker. Man ønsker jo da en regning i den retningen, men som du sier, det kan jo føle til det motsatte også.
Den som lever for å skje, Svein, om du skal sikkert leve gjennom flere spennende reguleringer som både skal kanskje innskrenke din frihet på noen måter, og som også kommer til å berøre deg med rytme og andre. Se hvordan det går ut her.
Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.
Teksting av Nicolai Winther