#JP029: Bærekraftig business i SDGenes tid med Kim Noguera Gabrielli

I 2015 gjorde lederne i verden en stor forståelse. En forståelse om at over de neste 15 årene vil miljardene av mennesker bli bedre, med ingen som er forbi. Den forståelsen er de største utviklingsmålene, SDGs. I dagens episode av Bærekraftseventyrsveien så skal vi inn i universet til en aktør som er veldig viktig på feltet bærekraftig business, nemlig FN. For vi har besøk av administrerende direktør i UN Global Compact, Kim Nogera Gabrielli. Det er en glede å ha deg, Kim. Tusen takk for det. Dette gleder jeg meg til. Den uttalesen der, det var ganske bra, Lars Jakob. Hvis jeg skulle tippet hvor Kim kommer fra utenfor dette her, så er det tenkt mot Spanien, men helt feil. Italia og Kolumbia hadde du fortatt. Null poeng til Jørgensen der, altså. Null poeng igjen. Helt kjapt så er det 200 år siden Gabrielli kom til Arndal og gifta seg med en norsk nedlender. Så dette er en fin historie som vi sikkert kan snakke om en annen gang. Jo, jo, men det klinger, altså det navnet, jeg går på det, det heter Sveinung liksom, altså sånn ganske stødig norsk variant. Det klinger jo som musikk Nå blir jeg nysgjerrig bare av å høre navnet, og fryktelig nysgjerrig på deg og UN Global Compact, hva som rører seg i dette SDG-landskapet om dagen. Men du kom jo til oss i dag rett fra Vippa og har vært sammen med regjeringen og presentert en bærekraftsrapport, har du ikke det? Jo, det er sjeldent jeg er så fin i tøyet, hvis jeg kan få lov å si det selv, i en podcast med slips og greier. Kommer løpende inn her. Ja, i dag har bærekraftsministeren, hvis vi kan kalle han det, Nikolai Astrup, lagt frem regjeringsbærekraftsmelding, eller handlingsplanen for bærekraftsmålene. En etterlengtet melding, kan vi si. Vi begynte å masse om det i FN-organisasjonen i 2015. Så det kan vi sikkert snakke mer om, men veldig positivt. Og det som dere vet, det har jo kommet sirkulær strategi og energimelding og klimamelding og åpenhetslov. Regjeringen har jo virkelig levert den siste måneden av sin regjering denne perioden på Stortinget. Så mye spennende å snakke om det her. Ja, og hvis vi beveger oss mot FN, Kim, som ligger bak her, og det har vært mye av generatoren av det momentumet som vi ser i dag, men hvis vi skulle ta koperasjonen av den bærekraftsmedlinga du har hørt presentert i dag, sett fra et UN Global Compact-jørne av ringen, hvordan synes du bærekraftsmedlinga ser ut? Det er to ting som er laget frem i dag. Det ene er rapporten, hvordan går det med Norge, og den har jeg da lest og fått innsikt i, mens bærekraftsmeldingen, altså den som ser fremover da, den har jeg bare fått noen brudstykker av, men da må jeg derfor si litt mer om rapporten, også litt om de bra tingene som selvfølgelig ministeren la frem i dag da. Norge kommer på sjetteplass i verden i evne til å levere på bærekastmål i Norge. Og det er jo all grunn til å feire, derfor har vi tatt på finresten og tent kakelysene. Men Og det er litt viktig å si. For det er nemlig også en oversikt over hvordan Norge har innvirkning på andre land, altså såkalt spillover-effekt. Der er det også en rangering, og der kommer Norge på bunn 10. Det betyr at vi har et veldig stort negativt fotavtrykk på andre land, og da kan vi trekke fram utslipp, selvfølgelig, indirekte utslipp. indirekte konsekvenser av produksjon for eksempel, og da er det arbeidsulykker og også utslipp selvfølgelig som er viktige deler av det. Vi har et veldig høyt forbruk i Norge, så oppsummert, det går veldig bra i Norge. Målet vi sliter aller mest på er bærekastmål nummer 12 som går på ansvarlig forbruk og produksjon. Og Og vi har mye å gjøre på indirekte utslipp, og det som dere slutter sikkert igjen til, skåp 3 da. For Norge, skåp 3 om dere vil. Og da har vi jo ikke engang startet å snakke om de indirekte utslippene fra oljeproduksjon, fordi at i klimamålet og i bergkastmålene så måler man jo nasjonale utslipp, ikke sant? Så når den... hvor mye utslipp man har i Norge, og ikke da hvordan forbruk av norsk olje i andre land fører til utslipp der. Så det er bra. Når det gjelder kort på denne handlingsplanen, så trakk vi seg fram fire ting som jeg har lyst til å nevne. For det første så blir det nå for første gang nasjonale indikatorer på verkastmålene, altså tilpasset norske forhold. slik at det ikke er ekstrem fattigdomsmål for Norge, men det er et konkret mål som er norske forhold vi lager frem nå, på alle delmålene. Det er jo veldig bra, for da kan vi måle enda bedre framgang. Det kommer et bærekraftsråd, eller forum for bærekraftsmålene, hvor tankene er at sivilsamfunn, næringsliv, offentlig, kommunalt, skal jobbe sammen. Vi får se hvordan det blir sendt ut. Og så var han inne om noe som heter Policy Lab. Så det er da, hvis det først er litt sånn pratforum, som det er bra å prate, for det må man ha en forankring, så skal man også ha en lab da, bruke lab, liksom innovasjonslab på policy, og det er litt spennende. Og så er det det siste offentlige innkjøpet selvfølgelig, der har de varslet at det kommer spennende ting i meldingen, så vi ser da klokken 12 i dag, vi som sitter her og gjør dette opptakene, om hvor mye spennende det er som kommer. Så der er vi nå. Offentlige anskaffelser er jo lenge lagt i... Det er jo lagt her som et samtaletema i mange år, og så får vi håpe at det endelig blir satt muskler bak alt snakket, for det er det eneste vi kan ta tak i. Ja, det er mange muligheter, det er mye å ta tak i, og mange andre land å se til, og dette er jo også et favoritttema som Abelia alltid løfter i vår podcast, det er fremtidens næringsliv som vi driver, og der er det gjenganger til Høystein Sørheide, offentlige anskaffelser og anbud. Ja, og Fremtidens næringsliv, det er jo podcasten som Abelia og UN Global Compact driver sammen. Der har jo vi fått være gjester en gang, og har fått lov til å reposte den episoden her i Berghavs Eventyr. Så den anbefaler vi til alle våre lyttere. Og derfor, du er jo her, Kim, med litt sånn dobbelt ansikt. Du er her som et fullblodsbærekraftsmenneske, selvfølgelig, men du er her jo også med i denne UN Global Compact. hatten på. Og jeg kunne tenke meg å bare gi deg anledning til å gi litt grann forplasjon her, for jeg tror de fleste av våre lyttere antageligvis alle kjenner godt til SDG-ene, hverklassmålet. Mange, kanskje alle kjenner til UN Global Compact, men det er ikke helt sikkert. Så kanskje du kan fortelle litt grann om hva UN Global Compact er for noe, hva dere driver med, og hva som er nærmest sammenhengelig mellom UN Global Compact på ene siden og hverklassmålet, SDG-ene og det arbeidet FN på den andre siden. Det kan jeg prøve på. UN Global Compact, som man hører, United Nations Global Compact, er en FN-organisasjon. Men så er det jo sånn i Norge så snakker man gjerne om FN, og det er jo liksom et myrade av organisasjoner. Tidligere jobbet jeg i FNs barnefond som UNCEF, som er en av de tredje største organisasjonene i FN i verden. Nå jobber jeg i lille UN Global Compact som er en nettverksorganisasjon på mange måter. Så det som skiller, altså UN Global Compact har, kvotæret styrledd, altså generalsekteren i FN, er vår styrledd globalt. Men i tillegg så er det en hybridorganisasjon. Altså vanligvis er jo FN-organisasjonen eid av statene, men her er det altså bedriftene som sitter i styret vårt sammen med noen stater da. Sånn ser det ut i det store bildet. Vi er det største bæreklassnettverket for bedrifter i verden, med 13 000 bedrifter som medlemmer. I Norge har vi passert 300 medlemmer. Det er en slags hybrid, på en side en veldig hovedkontor i New York, og på en annen side en bedrifter. som da har bedrifter som medlemmer, og et medlemsdemokrati. Så vi har en norsk styre i Norge som leder seg særlig makt, for eksempel. Og så er det et spørsmål vi faktisk driver med, for det er jo kanskje det du er mest interessert i å høre noe om. Vi tenker jo at det er ikke åpenbart for alle i næringslivet hvordan du omsetter disse store bærekastmålene til hverdagen din. Og vi ser det gjennom... en lupe som er kjent for dere vi ser det gjennom en skygge og en solside en god Jørgens og Pedersen teori der altså rett og slett vi må minske det negative fotavtrykket vårt altså skyggesiden og vi må øke det positive, altså hvordan kan vi tjene penger på bærekastmålene, som vårt største businessmulighet. Så vi satt opp da medlemsaktiviteter på dette, så på en side så har vi selvfølgelig da en opinionsstander å snakke og diskutere med regjeringen og politikerne, men på en annen side så har vi da medlemsaktiviteter som går på alt fra å sette mål, riktige mål, vitenskapsbaserte klimamål, og så videre, bærekastnettverk for styrer og og den type ting. Det kan jeg sikkert gå litt mer inn i, men for ikke å bli alt for lang her nå, så er det hvertfall det som er verdens største næringslivsbevegelse for bærekraft der vi er. Med da 30 av de 40 største selskapene i Norge, oljefondet, NO, Innovasjon Norge, mange til som medlemmer. Det er ikke mange år siden da, Jacob, vi stod på scener med mange næringslivsledere, og så tok vi opp bærekraftsmålene, den fine plakaten på veggen bak oss, og så tok vi det for gitt at alle visste hva det var, så spørte vi ved håndsopprekning. Det er kallet fire år siden da. Hvor mange kjenner disse fra før? Det var jo ofte ganske sparsomt. I dag derimot så brukes jo disse overalt. Du kan nesten ikke lese en bærekraftsrapport i dag som ikke bruker det som illustrasjon, eller som ikke prøver å knytte sitt arbeid til disse bærekraftsmålene. Hvordan har dere opplevd det fra innsiden, både spredningen av det, forståelsen av det, og ikke minst hvordan bedrifter bruker det, og hvordan de bruker det, som du sier, til å redusere de negative konsekvenserne, men også øke de positive konsekvenserne. Jeg tror hvertfall at dette er antageligvis FNs beste markedsføringskampanje noen gang. Antageligvis en av verdens viktigste og beste kampanjer over all forventning, tror jeg. Men vi skal ikke glemme at det er jo fordi at det som ligger bak er så unikt. Det har aldri før vært sånn at alle verdens ledere har blitt enige om mål for alle verdens land. Så det ligger der. Og så er det noe sånn at den største endringen som kom i 2015 med tidligere mål fra FN var jo nettopp det at skal vi få til de endringene som vi trenger frem mot 2030, så må vi bruke den økonomiske veksten og den økonomiske muskeren, og der er det næringslivet vi må se til. Så derfor er det nok sånn at det har vært jobba mye og bra i FN med hvordan legge dette til rette for at næringslivet skal kunne ta et bruk. Det er jo ikke minst at næringslivet selv Det er en helt annen innstilling. Når Junglobo kom på å starte for 20 år siden, så var det radikalt at KFN-anen mente man skulle gjøre noe annet enn å skape arbeidsplasser. Det er litt på spissen, men det er omtrent sånn. Og på 20 år, og for oss som begynner å bli voksne, så er det ikke 20 år så lenge, så har det skjedd at... Ja, at næringslivet selv er pådriveren. Så næringslivet ber regjeringen om å komme med energimelding, klimamelding og er misfornøyd fordi det er bra nok det som kommer i meldingen. Selvfølgelig ikke alle, men det er... Og det er en helt annen diskurs vi kan bruke som ord når vi snakker med folk fra universitetet. Så jeg tenker, næringslivet vil dette. Og så har vi jo sett da, siden vi startet åpnet Norgeskontoret i 2019, hva som har skjedd på de årene. Så dere kaller det på det at bærekraftseventyr. Vi står overfor et industrieventyr uten sidekontoret. stykke, og det har jo først gått opp for norsk næringslivet siste året, hvis vi er helt, helt ærlige, og for politikerne virker det sånn. Så her er det ikke bare det at det er et sett av mål, men det er også verdens beste businessplan for verksmål og verdens beste businessplan, for det summerer jo på alle utfordringene menneskene har, og hva det bedrifter gjør. De kommer på produkter og tjenester som gir løsning for menneskene. Ikke sant at jeg skal være problemløs her, det er jo det som skal være i bedriftens natur, og det som jeg synes er forbilledelig med bærekraftsmålene er jo nettopp den her at en klarer så godt å kombinere i, jeg kaller det store narrativer her da, de store, skittende, krevende, vanskelige problemer som vi står overfor, enten de er miljømessige eller samfunnsmessige karakterer, som er tildels dramatiske mange av dem, med en, altså, jeg mener ikke bare retorikk, men altså, begynne med de ordene, en retorikk og en innpakning og en oppstykking av problemer, som samtidig er veldig, altså, misforstå meg rett, businessvennlig. Der er det et bærekraftsmål som eksplisitt nevner behovet for innovasjon og økonomisk vekst. Her er det disse ulike sidene ved det, som jeg synes er veldig godt kalt det porsjonert ut, og som dermed gjør det både, på den ene siden, liksom spiselig på en måte, som kanskje mange bærekraftsmål forsøk på å løfte bærekraft i kjavet, og som samtidig setter veldig konkrete og veldig ambisjøse mål, og noe av det som Nei og Sveinung underviser og bruker SDG-ene inn i eksekutivundervisning for eksempel, med ledere fra store og små norske virksomheter noe som overrasker meg er jo at hvis du begynner på nettsidene til FN og klikker bak de ulike målene, så er det mange delmål, veldig mange, der det er konkrete indikatorer. Så jeg kunne tenke meg å utfordre deg på å fortelle litt om det der, den kallte arkitekturen, for å bruke et litt metaforisk ord på det da, fra disse sykdommerne måler som de fleste har sett, og så bak til det som du var inne på i sted. Ikke bare må vi ha en indikator på fattigdom, hva det faktisk betyr, men vi må til og med ha en indikator på fattigdom som du var inne på, som er tilpasset om vi snakker om Norge eller om vi snakker om Botswana. Kan du liksom utdype litt igjen hvordan dette her er designet og hvordan det er laget for å gjøre det actionable på godt utenlandskt for bedriftene? Jeg tror i hvert fall at det var en veldig god læring av det som heter da tusenårsmålene som kom fra 2000-2015, hvor man på en måte sa «Åh, nå setter vi oss noen mål, og så ser vi hva som skjer om 15 år», liksom. Hvor man da ikke hadde noen ordentlige kopier på mål, i hvert fall var det veldig få som kjente til dem, og de var jo ikke for næringslivet, og i tillegg så var det heller ikke noe, i begynnelsen var det ikke noen oppfølgingsforum, ikke sant? Altså, Så hvis vi nå ser på hvordan bærekraftsmålene er satt opp, så ligner det egentlig litt på en bedrift. Du har et overordnet resultat, eller bærekraftsmålene, som da riktig nok ikke alltid er forskningsbaserte, fordi det er en kombinasjon av forskning, politikk og andre hensyn i en forhandling. Men du har det store målet, du har strategien, og så har du delmålene. Så på mange måter er det en slags handlingsplan eller en understrategi hvor det er 169 av dem, og så har du en rekke indikatorer på et globalt nivå. Og så har det nok vært et ønske fra FN at man da i bedriftene selv og i landene selv skal lage egne nasjonale indikatorer. Det har jo Danmark gjort for lenge siden, da er vi på versjon 2.0 eller noe sånt i sin nasjonale handlingsplan. Den kommer altså i dag da fra FN. fra regjeringen ganske mange år etter. I tillegg er det årlige forum for å møtes for å sjekke hvordan det går i det enkelte landet. Det er den rapporten som jeg snakket om i stad, hvor man rapporterer tilbake til FN, hvordan går det på de ulike indikatorene? Men så blir det spørsmålet hva det betyr. Noen ganger er det jo enkelt. Hvis du ser på matavfall, så står det at man skal halvere matavfall i delmålene. Det er klart at på mils og Coop og andre så er jo dette det er lett å forstå kantina på NO har halvert sine matavfallet og samtidig redusert utgiftene med 20% veldig bra, veldig konkret på alle områder er det ikke så klart og tydelig og derfor så tenker jeg at Det er jo en del av den oppgaven som vi prøver å hjelpe til med. Hvordan setter du målbare mål for å følge opp Parisavtalen, klimavtalen og bærekastmålene. Så det er en blanding av at noen områder er det veldig konkrete muligheter til å handle, mens på andre områder så er det ikke like konkret. Så der må jo bedriftene selv ta et ansvar, og mange gjør det jo. Og det kan jo være mål for eksempel som på kvinneandel i styrer og sånn. Det sørger jo ikke noe helt konkret om det i bærekastmålene. Mens i Norge har vi jo en regulering på det, ikke sant? Så der er det jo enkelt på en måte. Arbeidsmiljøloven gjør jo også mye av dette for oss. Men på andre områder så må vi jo da selv se på det, for eksempel utslipp per bedrift, som vi jo nå selvfølgelig da med CO2-avgift og sånn fått litt mer insentiver for å gjøre noe med, men det er jo det som er, når kan bedrift gjøre det frivillig, og når er det det er pålagte reguleringer, og da hjelper vi og mange andre til med å se på hvordan kan du gjøre det ditt. Det er mye snakk om vesentlighet om dagen, materiality på pent, og vi er jo glad i å nerde litt, og vi nerder jo litt innimellom rundt dette her, men det som på en måte har vært i en nerding og noe man drev på siden, ser vi nå i Berggrats rapport. Så sammen med SDG-ene, altså bærekraftsmålene i rapportene, så blir det ofte satt sammen med diskusjoner rundt hva som er viktig. Jobber dere også med disse problemstillingene og prøver å forene disse bærekraftsmålene og disse indikatorene med disse vesentlighetshensynene i bedriftene, eller er det litt sånn to parallelle verdener? Nei, absolutt. Hvis du spør nesten hvilket som helst av våre medlemmer, både store og små, og det er jo en god blanding av de, så vil de jo ofte svare det. Nå må vi få gjort, eller vi har gjort en medsendelseanalyse, hvor er det vi har størst positivt eller negativt fotavtrykk. Så absolutt, et helt konkret eksempel er jo, særlig for små og mellomstore som kanskje ikke har en gruppe med 20 ansatte på bærekraftsområdet, eller kanskje ikke har noen i det helt, at det er noen annen som har ansvar for det, så har vi utviklet et tool som finnes som heter, som da heter SDG Action Manager, og da er det sånn at man går inn og så velger man hvilken bransje man tilhører, og så får man anbefalt hvilke mål man da skal ta tak i først. Det kan man selvfølgelig gjøre alle 17, måned, eller 16 pluss samarbeidsmålet. Men der er det nettopp en sånn veldig enkel vesentlighetsanalyse da. På en måte for å se i din bransje, hvor er det sannsynligvis at skoen trykker det aller mest. Så det går nok fra den type til at man er veldig kompleks da i noen av de aller største bedriftene i Norge, så er man jo virkelig god på dette og har et ordentlig rammeverk på hvordan man gjør det, og bruker sannsynligvis også eksterne som hjelper til med å sette et samling. Så Og det er jo viktig selvfølgelig, for å ta valg, strategiske og kloke valg, det er også å vite hvor du faktisk kan få mest igjen på innsatsen. Det gjelder jo både økonomisk og økonomisk vekst, men det gjelder selvfølgelig også på bærekostområdet. Kan jeg stille et oppfølgingsspørsmål som jeg tror det ikke finnes noe lett svar på, men vi kan da forsøke å drodle litt rundt det. Det er podcastmat, er det ikke det? Ikke sant, det er det det er. Og I hele vesentlighetslogikken ligger det akkurat som du er inne på, en strategisk prioritering. Og så er det jo en gang sånn at noen typer problemstillinger kanskje er mer sannsynlig at de blir strategisk prioriterte enten fordi de ligger veldig tett på det som er kjernebusiness i en bestemt bransje. Det kan være bestemte miljøsider ved fiskopprett, det kan være ansvarlig produksjon og konsum for varehandelsbedrift og så videre. Så det er noen ting som du ville tenke i det aggregerte bildet av å være prioritert. Og da vil jo alltid risikoen være at det systematisk, ikke fordi at noen ønsker det eller fordi at noen aktitt velge sånn, men at noen ting blir litt systematisk nedprioriteret. Fordi at en prioritering alltid vil innebære en nedprioritering av noe annet. Er det noen av bærekraftsmålene du er særlig bekymret for, for å si det på den måten? Altså, er det noen type problemstillinger som du tror vi kanskje må sette inn et ekstra støt for å få for å få løst, fordi at det ikke nødvendigvis blir aktivt prioritert av bedriftene, som hver under sitt tak skal strategisk prioritere hvilke bærekraftsproblemer som er viktige for deg å håndtere. Skjønner du hvor jeg vil? Absolutt, og det er kanskje to måter å svare på. Det ene er jo spørsmålet om hvem er den mest aggregerte delen av en bedrift. Det er jo et styre, litt forenkelt sagt, så er det jo det, og Der ser vi jo at styrets tre hovedrolle med risikostyring, økonomisk styring og mer strategisk styring eller utvikling, så ser vi at tradisjonelt har bærekraft og samfunnsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsføringsførings på mulighetene som ligger der. Men jeg tror at det er en endring der, og det er derfor vi også startet bærekraftsnetverk eller program for styremedlemmer nå, fordi vi tror at det er stort behov for å tvike den over også i muligheterommet. Når det gjelder bærekraftsmålene, så gjør UN Global Compact hvert år en såkalt progress report, hvor man ser på hvilke bærekraftsmål er det som blir prioritert aller mest eller minst. Og PwC har vel også gjort en på Norge hvor man da ser hvilke mål er det som kommer høyest. Og ikke overraskende så er både nasjonalt og globalt så kommer klima og likestilling og vekst av nummer åtte med arbeidsvilkår kommer høyt opp. Fordi det man er vant til å tenke på det er nærliggende å tenke på det. så ser vi jo at den internasjonale undersøkelsen, så ser vi at hav er det som gjør det aller dårligst. Nå ser nok det litt annerledes ut i Norge, fordi det er så mange havbedrifter, men det er helt klart at, og det er jo da livet under vann, og det er jo noe av det vi ser at det er utfordring på, altså biomangfold. Det kommer jo veldig, trendet veldig, ikke sant? Alle snakker om natur, og vitenskapssosierte naturmål kommer også i tillegg til disse klimamålene. Så det er nok noen eksempler. Og så ser vi også, så biomarker er et sånt område. Og så er det overraskende, synes jeg, at mat også gjør det dårlig den internasjonale undersøkelsen. Altså det som da heter no hunger, men som jo også handler om bærekraftige matsystemer. Og det er rart egentlig, fordi ja, det er jo en veldig stor industri. Men det er også sånn at alle bedrifter har et forhold til mat, på en eller annen måte. Om det er kantina på NO, eller om det er... Alle har det på en eller annen form, og da er det kanskje overraskende at det målet er også en av de i den 19. undersøkelsen som ligger lengst bak. Men det kan jo være at man opplever enten at noe med hunger ikke har noe med seg å gjøre, eller så kan det være at man tenker at dette er en egen bransje, så det har ikke noe med oss å gjøre. Men Men det er litt bekymrende at både naturmangfold og matområde er en tid hvor vi ser at begge deler er sterkt under påtrykk, både når det gjelder sult i utviklings- og lav- og mellomtjenestland som har økt veldig under pandemien. Men også selvfølgelig dette med natur og biomannfoss. Vi vet at det er under ekstrem press. Det er en av tingene som pekes på den rapporten fra Norge, at det her er Norge også en synder. Og vår havområde faktisk er et av de områdene hvor Norge sliter mest. Og uten at jeg har noen tall på den, Oslofjorden er et eksempel på at Norge har mye å gå på hos eget land, ikke bare der ute. Jeg tror... Jeg tror mange av oss har noe å gå på, enten vi er privatpersoner, små og veldig store bedrifter, kommuner, det offentlige, som det ventes da, opp til disse store bedriftene. Vi snakket jo alle tre her ganske varmt for en liten stund siden om bedriften som problemløser. Og vi ser jo at i det minste er man helt avhengig av det. Skal vi da snu disse her skyggesidene om til muligheter, så trenger vi bedriftene. I vårt virkelige sjøkap så opplever vi at vi har brutt mye energi på å snakke med bedrifter og senke skuldrene deres litt. Og vi opplever at de kan være litt engstelige for å begynne å kommunisere det, for eksempel. Og de føler seg usikre, akkurat som jeg ville vært usikker på å ha hengt opp bærekraftsflagget ut i hagen min hvis folk hadde gått meg i sømmene og sett på min livssførsel, så ville de jo sagt at jeg har litt å gå på. Selv om jeg prøver, og selv om jeg gjør en del tiltak og jobber med det, så har jeg litt å gå på. Jeg tenker i deres møte med bedrifter, jeg regner med at det må være litt sånn sjelesorg der også, eller har det endret seg veldig? Hvordan får de ut i frykten nå for å bli klistret på lapper om en eller annen form for vasking? Det er mye vaskeprat om dagen. Men hvordan skal man gjøre det i praksis, og hvordan skal man komme i gang, og hvordan skal man få til det som ofte er store innovasjoner i disse bedriftene for å ende en praksis. Fordi at vi som privatpersoner har levd på en viss måte, og bedriftene har operert på sin måte. Fra deres perspektiv og ditt perspektiv, vi møter med disse medlemsbedriftene og andre som ser på disse bærekraftsmålene og ser på disse indikatorene og ser på sin egen praksis. Den er jo kanskje med her i dag å skape mer problemer enn de skaper. Er det lett å få dem ombord? Og tør de? Tør de å gå ut med det? Ja, dette er jo veldig kjernet av det vi jobber med, selvfølgelig. Og mange som jobber med bærekraft. Og så er det alltid vanskelig å si... Er det bra med grønnvasking? Ja, noen ganger er det bra at folk tar et standpunkt og går ut og sier at dette skal vi gjøre, og da kan vi holde oss ansvarlig for det. Det som vi derimot opplever som en utfordring, er at det er ganske mange opprop og den typen ting som man går ut og forplikter seg, og så er det ikke med noe rapporteringssystem. Så det betyr at da kan man heller ikke bli tatt for grønnvasking, for det er ingen som kan få kikket deg i... i kortene på en måte, og det er en grunnleggende første pilar hvis man blir med i UiGlobal Compact som medlem at man forplikter seg til de ti prinsippene som vi har da for bærekraftig næringsliv men da må man også årlig rapportere på dem og så må man legge ut den rapporten hva er det for noe nå? 50 000 rapporter siden vi startet ligger jo ute et public scrutiny og fra neste år så kommer det en søkemotor på vår hjemmeside så at journalister og andre kan faktisk søke hva er det og det handler veldig mye om hva man ikke har sagt ikke hva man har sagt, men man får innsikt i det Så jeg tror det er ekstremt viktig at man ikke legger ut type verdisett uten eller ambisjoner uten at man har noe man kan bli målt på. For det er Det er veldig mange som sier at 2019 var ambisjonenes år, og dette er handlingens ti år. Egentlig bør vi kanskje snakke om noe som er mye kjedeligere, og det er konkretiseringens ti år. Ikke veldig sexy, men det er altså det det handler om. Hvordan gjør du dette? Hvordan kan du vise at du gjør det? Så både rapportering og klare og tydelige mål som er... så syr du at du klarer å må på en samme måte som du jobber med økonomisk vekst du vil jo helt unaturlig å si at vi skal øke produksjonen med 50% men så sier du ikke noe om hvilke tiltak du skal gjøre for å nå det og det er på en måte der vi er nå vi sidestiller den businessplanen med Bergersplan. Jeg og Sveinung sammen med vår gode kollega Aksel Mjøs som er finansmann har gjort en studie i koronaåret som forhåpentligvis snart trykkes i et tidsskrift nær deg. Der har vi studert norske finansanalytikere, porteføljeforvaltere og andre i finansbransjen som jobber med med, hva kaller det, vurdering av ESG og denne slags risikoområdet. De leser jo veldig nøye disse bærekraftsrapportene, de sammenstiller dem med finansregnskapene og notene der, ikke sant? Det går kirurgisk tilverks på en måte som lesere av bærekraftsrapporter kanskje sjeldent har gjort før da. Og dette er noe av det som vi opplever som et av de mest spennende og kanskje mest, apropos konkretiseringen, at den konkretiseringen kanskje vil bli framprovosert nå, ikke minst av disse finansaktørene som vi vet er fryktelig flinke til å gå kirurgisk tilverk, så går det seg veldig langt ned. Og jeg kunne tenke meg å høre deg Reflekterer litt over hva det samspiller mellom aktører som dere, og så det at finansnæringen melder seg så voldsomt på som det har gjort nå, og så har du i tillegg alt det som skjer av initiativ fra EU sin hånd med taksonomi og mye annet. Har det blitt litt lettere å være UN Global Compact på en vis, som følger av at disse andre store og relativt muskuløse aktørene, slik som finansnæringen er, nettopp melde seg på den samme bevegelsen som jeg opplever at dere har vært med på å drive fram lenge. For enkelt sagt så er det i hvert fall tre drivne som gjør at vi får til de endringene vi ønsker oss. Det ene er jo myndighetene, det andre er forbrukeren og det tredje er finans og investeringene. Også selvfølgelig da, det er egentlig vi selv, men hvis vi får de tre på laget, så vil ting endre seg. Jeg opplever at Finans har vært på laget ganske lenge. Vi har hele finansnæringen, de største aktørene fra oljefondet, NB og DNB, nedover til sparebankene som medlemmer. Jeg opplever at de har vært de som kanskje har vært aller lengst foran. Det viser jo også noen av disse EU-undersøkene som vi har gjort for regjeringen, hvilken bransje som ligger langt fremme. så kan det fortsatt sies at det er mange andre land, og jeg vil påstå at kanskje finansbransjen ligger enda lenger fremme. Myndighetene har jo kommet voldsomt dette de siste halve årene, og selvfølgelig ikke alltid fordi norske politikere vil det, men fordi at det er jo politikerne som tvinger dem til det. Og det tenker jeg at vi får til dette, at både finans og reguleringer har vi kommet et langt stykke på vei. Så kan det sies at norske forbrukere flytter seg også i riktig retning, men svenske forbrukere er altså langt foran, har hvertfall vært inntil nå i undersøkelser, hvor når norske forbrukere får valg mellom for eksempel en sparekonto du tjener mer penger på, eller en bærekraftig sparekonto du ikke tjener like mye penger på, så velger du fortsatt der du tjener mest penger. Men i Sverige har det vært motsatt. Så her er det, jeg tror vi får de tre kreftene til å fungere sammen, og jeg tror vi er veldig klart på vei dit nå, så vil dette gå stadig kjappere og bli lettere for oss også selvfølgelig som sitter midt oppi dette Og sånne ting som åpenhetsloven som kom nå, og da kravene til finansaktørene som er en direkte konsekvens av taksonomien her i Norge. Det vil drive dette i riktig retning. Men nå skal det sies at det er bare 40% av næringen eller industrien som er omfattet av EUs taksonomi. Og det sier jo noe om at det er kanskje gapet mellom noen industrier og andre vil øke. Så det er jo et tankekors å tenke på og forhåpe at flere blir valgert etter hvert. Tema i dag, altså bærekraftig business i SDG-enes tid. SDG-enes tid, altså Sustainable Development Goals. Så vi har fått et innblikk her, både av målene, hvordan det er bygd opp, hvordan dere jobber med det i UN Global Compact, hvem dere er. Er du optimist eller kjent? Hva man skal si er vel det man kan kalle for en betinget optimist. Det er sånn man er i FN, da man liksom, ja, selvfølgelig skal vi nå målene, men... Og så er det jo alltid sånn, nå har vi målene eller ikke, det er spørsmål som egentlig ikke hjelper oss så mye nærmere på en måte. Men det jeg er, er jo veldig sterkt tro når jeg ser hvor fort det har begynt å skje nå, og nå, ikke sant, som jeg sa, regjeringen, og fy søren altså nå har de virkelig slått det siste halvåret eller det er jo Stortinget da, det er jo hele politisk miljø og da liksom finans, nei dette her ja, jeg tror jeg er optimist men det er noen forutsetninger Du kjenner jo verden, altså sånn der gjennom arbeidet ditt, hvis jeg ikke tar helt feil så har du vært i FN siden 2012, men du har jobbet globalt også før det i andre virksomheter er det til sånn norsk fenomen eller? Det ligger jo norsk natur å synes det er bra å komme på topp 10 i sånne verdenskåringer. Og så blir det kanskje ikke like mye oppmerksomhet når man faller ned 15 plasser, fordi man tar med klimautslippen i noen andre undersøk som har blitt gjort. Men greia er jo at vi er veldig godt posisjonert for å få til disse endringene. Det er klart noen land har ikke den samme muligheten som det vi har. Så det er klart når jeg sier at jeg er optimist, så med nettopp i tingene så er det jo sånn at Det er en større snuoperasjon for Kina for eksempel enn det er for Norge. Det er litt flere mennesker og det er litt større greier å få til. Så det er klart at det er ganske krevende politisk arbeid dette her i store land og steder hvor man er på et annet sted i verden da. Så det er klart at det er utfordrende, og jeg tror ikke vi skal legge noe skjul på det, men at vi tar steg i riktig retning, særlig fordi at mye av industrien jo drives av det som skjer, i hvert fall tradisjonelt, i det som skjer i såkalt vestlige og nordlige land. Det er en optimisme jeg har i hvert fall. Jeg spør litt sånn norsk fenomen, nordisk, europeisk, ikke sant, i verden. Vi har jo hatt en diskusjon her hjemme også med denne pinnen, Bopå Lillamør som vi er jo glad i pins. Sånn det der pin med denne flotte ringen på med disse fargene som representerer disse veikraftsmålene. Er det sånn at den kan gå med den fritt omkring hele verden? Møtes det møter en motstand, altså sånn, og reell motstand, du nevnte et land der, men andre land, er det sånn at fra FNs ståsted også, at det er områder hvor det er vanskelig å forankre dette her, at det oppleves som sånn nordisk, sosialdemokratisk anti-business og Hva er dine refleksjoner rundt det, sånn i et mer globalt perspektiv? Jeg lurer på om det var han økonomen Stiglitz som sa at dette var, SDGs var det, social democratic goals, at det var noen politikere som hadde fått lurt det inn. Det er nok noe i det at her er det forsøk med en god balanse av dilemmaer, som man kanskje kan si at den nordiske, eller norske, eller noreuropeiske modellen balanserer ganske bra, men det er klart at Det er ulikt. Jeg ser jo det nå, vi har mange ansatte hos oss nå, blant annet fra TIL-NH og studenter som kommer fra mange land. Vi har fra Kina, India, Russland, mange steder. Og de har liksom prøvd å forklare dem at nå må dere fagorganisere dere her på huset. Som leder så har jeg egentlig ikke noe med det å gjøre, men jeg vil jo gjerne at de skal det, for da kan jeg forholde meg til fagforeningen, til én representant som kan gjøre det. Det er veldig vanskelig. Det er jo indoktrinert her hjemme. Sikkert mest på godt, men sikkert også med noen utfordringer. Hvis det er andre land så har man ikke noen forhold til det. Man har forhold til noen noen fagforeninger som står på gata eller veldig mange fagforeninger som ikke er samkjørt, og det er klart at sånne type ting gjør at det blir vanskelig å levere på de verkastmålene som da er veldig naturlige i Norge og som er innbygde i lovverket her men som i andre land, kanskje er innbygde i lovverket på en eller annen måte, men som ikke er Det er ikke noe tilsyn for å følge det opp. Så det er nok ulikt fra land til land, men det som jeg opplever er at det er en enighet på et overrørende nivå, og mange land forsøker jo på sitt vis å komme nærmere verkantsmålene. Så pleide vi å si i UNICEF, når jeg jobbet der, at utviklingslandene utvikler verden. Det er en forståelse av at vi tenker veldig komplisert her oppe i Norge. VIPS ble ikke utviklet på NTNU. det kom, ikke sant? Det er litt ulike, i hvert fall Safari kom, mener de utviklet det. Det var ikke noe nytt. Det var bare å bruke eksisterende teknologi om igjen, og det er nok noe av det som er poenget her, at man hopper over litt leapfrogger, eller hva det er for noe, litt sånn stadig, så det er et håp at det som vi har brukt mange år på å få fram i Norge og Norden, det kan kanskje gjøres på andre måter, og på bedre måter, som igjen da blir re-importert til våre land. Ja. akkurat som vi i gode gamle dager hadde veldig, veldig store airconditioner i Søreuropa, og sendte det til Kina, og de skjønte at de må vi lage mindre, ellers kan vi ikke transportere de til Europa. Og dermed så har vi fått mye finere airconditioner her, som tar mye mindre plass, og som er like bra og kanskje bedre. Så det er litt der. Det er jo veldig spennende med disse her på tvers, påvirkningene her, ikke sant? Altså hvor kanskje en sirkulær økonomisk tenkning er mer forenlig med hvordan en har operert i land som er veldig mye lavere kjøpekraft enn vår, fordi en har vært nødt til å utnytte ressursene mye bedre enn å ha vært nødt til å gjenbruke og så videre. Så denne læringen på tvers tror jeg er spennende. Og så ligger det jo noe i disse geografiske og hva kaller det verdensdelbaserte forskjellene her, som kanskje også gjør at noen typer noen type av bærekraftsproblem er mer presserende, det er jo en ting, men det er også hva skal jeg si lar seg løse ved hjelp av, du brukte eksempelet med Tjann i sted for eksempel at i Norge har vi reguleringer som for et løse disse tingene for oss. Det er institusjonalisert inn i regelverket vårt. Så noen problem som kanskje andre steder vil kreve en veldig stor omstilling både av mindset og av regelverket vårt, det får en, i hermetegn, gratis her. Og en ting som vi ikke har adressert direkte, men vi har vært inne på det, det er jo denne skillelinjen av mellom den miljømessige bærekraftmålet på den ene siden og den sosiale på den andre siden. Og med headingen bærekraftig business her, så vet vi jo det at det er en del miljømessige bærekassmål som har en ganske direkte link til lønnsomhetsspørsmål. Det kan være fordi at det er CO2-avgift eller vannavgift som gjør at klarer du å kutte CO2-bruk eller vannforbruk så er det fordelaktig. Det kan være veldig mange andre grunner til det. Stiklærerøkonomi er like så til at den klarer å løse miljømål på en måte som samtidig kan være forenlig med lønnsom vekst. Det som mange av mine venner i menneskerettighetsorganisasjoner og andre typer kallet NGOs på det sosiale samfunnsmessige området ofte er litt opptatt av er jo at en del av disse samfunnsmessige målene kanskje ikke har den samme klangbunden hos næringslivet i at hvis jeg løser disse her, så vil det hjelpe meg å bli mer lønnsom da hvis jeg tar den veldig sånn instrumentelle approachen jeg satt jo selv i dette etikkinformasjonsutvalget som utformet denne lov om åpenhet i verdikjede som du var inne på i sted og dette var jo noe vi hørte veldig mange ganger en sånn bekymring rundt at næringslivet må liksom piskes til å ta disse disse samfunnsmessige problemstillingene på samme alvor som det er mer kanskje enklere å ha vært villige til å omfavne sirkulære økonomi, for eksempel, eller andre miljømessige problemstillinger. Hvordan ser du på den der skillelinjen? Der opplever du det litt på samme måten at kanskje det trengs andre og mer formelle regulatoriske grep rundt noen av disse samfunnsmessige målene, eller burde vi være optimistiske på at næringslivet også på det sosiale området klarer å finne disse vinn-vinn-løsningene for å ta inn blåskrevet? Som du jo egentlig sier så må vi jo ha begge deler selvfølgelig, og det er klart at vi er heldige i Norge som har veldig mye regulatorisk på mye av dette. Det er mange hygienefaktorer på arbeidsmiljøloven for eksempel, som mange andre land ikke har på samme måte, og det er klart det er utfordrende der ute. Så tror jeg at vi må ta et steg tilbake og tenke på at er det noe pandemien har vist oss, er det jo at den sosiale perspektivet av bærekraft er så ettertrykkelig til stede også når det gjelder å tjene penger. Om det da som er det åpenbare er vaksineutvikling eller om det er medisiner så her er det ekstremt mange businessmuligheter vi må bare tenke på det på den måten også og jeg tror at denne grunnen til min hypotese er for denne grunnen til at vi ble etablert i Norge av det norske næringslivet og at vi har gått fra 100 til 300 medlemmer da på to år det er jo nettopp det at det ikke fantes en organisasjon som hadde et særlig fokus på bærekraft som businessmulighet på den måten som vi har gjort, og som samtidig hadde et fokus på det sosiale bærekraften. Mange aktører på klimamessig og miljømessig Og det er nok sånn at det er riktig, man er litt på leting, men samtidig man begynner å se litt etter da, så er det mange eksempler om det er denne roboten som alle kjenner til på undervisning for barn som ikke kan gå på skolen, eller om det da er vaksiner. eller om det er digitalisering av ulike tjenester. Og så er det en diskusjon selvfølgelig, hvor mange offentlige tjenester for eksempel skal, og hvordan skal det private næringslivet gå inn i det. Og det er jo veldig variene fra land til land, og selvfølgelig også en prinsipiell diskusjon som mange er opptatt av. Så her tror jeg at vi kommer til å se en eksplosjon i dette også, og jeg tror at det kanskje helse... krisen vi har stått i nå var en sliten vekke for oss alle. Så jeg er nok litt mer optimistisk, samtidig som jeg tror at vi må ha god regulering på plass. Og dette er noe som finansavpek på lenge, at ESG og at S-en har vært litt vanskelig å få til. Men der ser vi også en stor endring for at man bare snakker om barnearbeid, og man nå også snakker om familievennlige arbeidsplasser for eksempel som oljefondene jo har vært en veldig pådriv for etter at vi den gangen inngikk en samarbeidstall med dem mellom UNICEF og oljefondene så her er det, det er mange positive bevegelser nå, jeg tror den pilar nå slår litt tilbake, jeg tror at det er veldig mye fokus på klima, naturmangfold, helse dukker opp liksom på et annet omfang da så jeg er det også der pengepåpunist så Ja, altså vi som jobber med dette feltet, vi pleier å si det, at vi går fra å være og juble og være optimist til å ligge i fosterskilling under pulten, og så går det en pendel frem og tilbake, ikke sant? Og så får man jo noen sånne noen oppvåkning innimellom, og man ser noen bevegelser, og så håper man at de bevegelsene er positive, og at de virkelig er med å løse de problemene, og ikke skaper bare enda flere, men vi har jo hatt studenter vi som har, for eksempel, som har vært hos dere, som intern, som du fortalte oss da, som viser et sånn voldsomt engasjement, og vi ser jo en sånn sult hos den yngre garden, men dette har vært også hos folk, på å si, gamle folk som oss i middelalderen. Vi ser jo at det er et ønske om mer kunnskap, det er det. Men om det skjer fort nok og riktig nok, det vet vi jo ikke, men det er jo hyggelig å høre at du er betinget optimist, det må jeg si. Fra optimismen og over i å løfte blikk og kikke inn i horisonten, i det vi begynner å bevege oss inn mot landingen for denne samtalen. Nå skal ikke vi be deg være konkret på akkurat hva som kommer i neste fase for UN Global Compact, og hva som nær sagt når SDG-ene sin aksjonsperiode er over, hva er det som vil følge etter, men litt sånn å løfte blikk fremover. Hva er det som du tror vil være den viktigste det er viktige utviklingsstrekkene, og da tenker jeg ikke kun i FN-systemet, men i det store bildet. Hvor er vi på vei hen for å sørge for at det momentumet som alle disse utviklingsstrekkene vi er inne på nå, altså det som har med SDG-ene å gjøre, det som har med EU-situasjonen å gjøre, og lokale nasjonale initiativer å gjøre, hva er liksom de neste pusslespillbrikkene som skal, som må på plass for at vi også forbi 2030 opprettholder momentumet mot en bærekraftig fremtid? Jeg tror vi kommer tilbake, altså vi har jo snakket om noe fantastisk som har gått om bærekraftsmålene, men hvis vi tar en liten temp der, så tar det en tur til en liten bedrift i Norge, så har det ikke så mange. Noen har jo veldig bærekraftige løsninger, så de er liksom veldig opptatt av bærekraftsmålene, men det er mange som ikke har, la oss være ærlige, 300 bedrifter er det Junglovo kommer der som medlemmer av, etter hvordan man regner, noen 10.000 eller 100.000 bedrifter som er i Norge. Det viser at potensialet er jo enormt. og likevel gjør det også den største bærekraftsorganisasjonen for bedrifter i Norge. Det er jo bekymringsfullt på en måte. Så det betyr at den aller største jobben nå er å nå mye bredere ut. Derfor har vi jobbet i to år nå om å bygge opp ulike aktiviteter for bedrifter, som har blitt kanskje det mest omfattende jobbet, bærekastaktivitetene for bedrifter i Norge. Mens det er høsten så tar vi steg videre, og jeg tør påstå, vi kommer i hvert fall til å kalle det, at vi lanserer det mest ambisjøse bærekastprogrammet for bedrifter i Norge, sammen rekke aktører, både da på dette med innovasjon og businessmulighet, og dette på ansvarlighet som vi har snakket om i dag. Når det gjelder utover 2030, så tror jeg nok at Mange vil ønske seg en slags vesentlighetsanalyse når vi kommer til 2030. Hvilke mål har vi nådd? Hvilke har vi ikke? Klarer vi da å velge ut spisset mål og sette inn enda mer kraft og fokus på det? Jeg håper det er mulig. Om det er mulig i en politisk forhandling mellom nærmere 200 land som er veldig ulike, det vil nok fremtiden vise. Men det som i hvert fall denne øvelsen har gjort nå, er at man også har fått i næringslivet noe som jo var helt uvant før 2015. Og det tar jo tid å få det med seg. Jeg tror det aller viktigste nå er å få med næringslivet også utover 2030 fremover. få de ned i grøten, hva er det vi faktisk skal jobbe med? Og det er i hvert fall det vi i Young Global Compact skal bidra med. Jeg håper at vi har basert i hvert fall tusen medlemmer da, når vi kommer til 2030 kanskje flere. Og det skal være vårt oppdrag. Vårt oppdrag, oppdrag 2030, det er å levere de beste aktivitetene og sørge for at vi i næringslivet i hvert fall kan stå med ryggen rakk i 2030, sånn at vi har gjort vårt så langt. Men det er fortsatt mye, mye mer som må gjøres. Så det hadde vel vært liksom min sluttpitch, hvis jeg hadde bedt om det. Så det er liksom der vi er nå, tror jeg. Jeg kjenner jeg blir beint fram optimistisk, jeg er en svein av sola skinn, Kim sitter her med slips og p-endress, og vi ser at her er fryktelig mange ting som skjer på bærekraftsfeltet, Vi har snakket om mange av de lange linjene her nå. Vi vet at i dagtidlig skjedde noe spennende i Oslo som vi i dagene og ukene fremover får se konkretisering av. Så vi gleder oss til å følge deg, Kim, og det viktige arbeidet dere gjør i UN Global Compact fremover. Og så sier vi takk for at du var med oss på hverklass eventyret. I like måte, og tusen takk for at jeg fikk lov å være med på dette eventyret av en podcast. Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.