Dette er universelle, aspirasjonelle, transformasjonelle mål for en inklusiv, prosperert, umannsynlig, ondstabil jordsystem. Braziliens er på en helt annen nivå når det kommer til polisjonsviolens og korrupsjon. Kan vi slutte hungrigheten? Få tilgjengelig kvinnefrihet? Stå til slutt med klimatforandring? Alt i de neste 15 årene?
I dagens bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen så skal vi ut på reis, Sveinung.
Endelig. Ja, endelig. Og det som trigger den... Det er ikke bare det at vi befinner oss nå i det som forhåpentligvis er haleenden av en koronaperiode hvor vi kun har sett en flyplass i drømmen når vi har lukket øynene. Men det er også trigger av et spørsmål som vi fikk av en av våre internasjonale studenter når vi fortalte at vi var i gang med innspillingen av de første episoderne av dinne podcastserien. Og da sa han at...
Nå har jeg vært i Norge og studert, eller jeg vil si vært i Norge i Hermetegn, for dette var en amerikansk student som da har vært på utveksling i Hermetegn på NOH, men har i det tida befunnet seg i USA. Og så har han da fått et innblikk i bærekraftig business a la Norge.
Han var slått av de ganske betydelige forskjellene i hvordan sustainable business som fenomen arta seg i Norge kontra i USA, der han var hjemmehørende. Så spurte han oss hvordan det er med kjøkkenet.
Kall det geografiske forskjeller, kulturelle forskjeller. Altså er sustainable business det samme hvor enn du går? Er utfordringene deg samme? Er løsningene deg samme? Er etterspørselen, mottakligheten? Dette kunne du jo ha laget, Svein, om som du hører en hel podcastserie om. Men dette er jo utfordringer som trigger den episoden vi skal inn i nå.
Veldig, og vi tenkte vi skulle ta utgangspunkt i ett land, Lea Sjøkopp, og en reise som har vært på ett eventyr, ett postkort. Det er i hvert fall ambisjonen vår. Hvor skal du reise? Hvor skal du dra? Hvis Google Translate-skilsa mine tjener meg vel her, så blir dette her bare kraftseventyr. Especial do Brasil.
Hva skal jeg si? Bonn! Bonn! Er det ikke det? Vi hadde knapt nok klart å snakke oss verken inn eller ut av en bar i Brasil Skjønt, det har vi for så vidt gjort på begge deler Men vi skal altså ta en reise vi hadde
Som for så vidt ikke bare var en reise, men det var jo syv dager der vi befant oss i Brasil på et veldig spesifikt bærekraftsjevendyr. Det begynte lenge før vi dro, og det varte lenge etter vi hadde kommet hjem, og vi skal komme inn på grunnene til det. Men disse uka vi hadde sammen med deg og du, Sveinung, i Brasil,
spesielt i Sao Paulo og Rio de Janeiro, møtte vi mange folk som jobbet med sustainable business der nede. Det var forskere, det var gründere, det var erfarne næringslivsfolk, det var akteure i offentlige institusjoner, som kikket på dette fra ulike sider. Så var det jo sånne der ansatte?
på bare. Det var det også. Det er jo en voksenpodcast, og jeg vet ikke om vi var under en i promille på hele den turen, men vi lærte veldig mye, og vi opplevde det veldig mye. Vi forelsket oss jo helt...
Ja, nesten naivt, sikkert, i det landet på denne uka. Vi begynte turen, reiste ned til selveste... Du har en finger i været, du. Ja, men du skal få lov å fullføre setningen. Ja, jeg har en stå helt stille for meg, hvorom du landa her. Vi landa i Sao Paulo midt på natta brasiliansk tid. Men grunnen til at jeg rakk fingeren i været, det er jo at vi må litt tilbake igjen til utgangspunktet her, fordi vi hadde...
Vi hadde en fantastisk prorektor på det tidspunktet på Norge Søndagshøyskole som nå er rektor på Universitetet i Agder. Da er det grisene der nede og har Sunniva Wittekar som sin rektor.
i dag, og hun var prorektor for internasjonalisering på NOH den gangen. Hun er jo professor i fransk, og var veldig viktig for internasjonalisering av NOH i veldig mange år, og har arven leve videre etter at hun har flyttet til Agder. Og det var hun som egentlig trigget det her, fordi hun stakk inn om kontoret vårt og spurte, eller kontoret mitt var det vel, og spurte, er det greit at jeg skriver dere inn i en søknad om et internasjonaliseringsprosjekt
i Brasil? Ja, ja, ja, sa vi. Og tenkte ikke mer på det før vi plutselig satte et fly. Sånn sett var ikke Sunne bare pro-rektor, hun var pro-Jørgensen og Pedersen også, og hun ville ha oss ut, og hadde lyst til å integrere mer av det vi holdt på med faktisk i utdanningen, og dette her var nok et lite ledd i en plan i så måte, og dette internasjonale programmet, hvor vi skulle samarbeide med et
universitet der nede, og vi skal ha utveksling på tvers. Det skulle være studentutveksling, og som du sa, dette her tok vi med oss langt utover reisen til Brasil, for dette her ble jo også et program etterpå, både med kurs på tvers og også utveksling, hvor studenter fra NOH reiste og reiser kanskje enda til Brasil for å jobbe på et par virksomheter som vi skal komme til baktid underveis.
Dette skal vi komme tilbake til. Og det som Sunniva da har fått til, det var et samarbeidsprosjekt med den handelshøyskolen som blir kalt for Latinamerikas Harvard. Dette er en handelshøyskole som heter FGV.
og ligge i Sao Paulo på et nydelig litet turn i utkanten av dette gigantiske sentrumet. Jeg vet ikke hvor det startet og sluttet for så vidt. Det var der jeg begynte i sted, da, Lars Jakob. Jeg forestilte meg flyturen inn dit, og du kommer da over Sao Paulo, som du tror er en by, men det er jo bare en by etter by etter by.
by etter by, og man kjører inn der. Det ene er å lande på Gardermoen, da svinger man jo ofte over Oslo, og så skjønner man at det er en nedstiging, men det er mye skog imellom. Mens i Sao Paulo så bare denne endeløse asfaltjunglen som er der nede, og lande der i det trøkket. Og det var en del uroligheter i landet der, og det var en del demonstrasjoner akkurat da, husker jeg. Folk var litt sånn, nei, dere burde ikke gå ut i gaten.
og sånne ting, men det gjorde vi jo absolutt vi sto jo der på gategjørene på kvelden med deg i tårer i tårer i øyekroken med 7-8 sånne unger som sto og spilte samme at rommet mens en uteligger kom forbi og bare fikk lov til å ta over en av trommene og så jamma de så det holdt før han gikk videre og plukket flasker da han holdt på med
Ja, det var fantastisk. Og dette var jo den dagen som du viser til. Det var en stor demonstrasjon den dagen som var en demonstrasjon mot den sittende regjeringen på det tidspunktet. Dette var jo pre-Bolsanaro. Så det var med forrige regjering. Og det var jo korrupsjon. Apropos bærekraft. Det var jo den sosiale bærekraften som særlig fikk folk til å gå til gaten der nede, selv om de har miljømessige utfordringer.
og dette skal vi komme tilbake til litt grann senere. Men du var inne på det, Lars Jakob, for du tok oss med til FGV, altså F-G-V, Sør-Amerikas Harvard, hvor vi skulle den første delen av denne turen. Vi hadde et POD-seminar der, vi skulle holde et foredrag, og vi snakket med mye flinke folk, men vi visste jo ikke at de hadde et eget bærekraftsenter. Vi visste jo om det, men vi visste jo ikke at det var en 60-80%,
stykker som jobbet med det og apropos det spørsmålet som vi startet denne podcasten med, dette spørsmålet fra studenten, ja nå har jeg sittet i USA og jeg har sett inn i Norge, og dere snakker her om bærekraft, disse bærekraftsmålene som om det er noe globalt sosiale målene, miljømessige målene, økonomiske målene og så lurer han på da
For han kjente seg ikke nødvendigvis igjen fra sitt ståsted og sin utdanning frem til da. Hvordan er dette her et globalt perspektiv? Og så velger vi da å dra opp med spesialreisepostkort fra Brasil, og det er jo ikke uten grunn...
Vi ble jo veldig imponert. For det første ble vi, FGV er jo en imponerende skole, det er jo en grunn til at jeg kaller den for et slags Harvard, så det er jo en skikkelig elit-skole med en omfattende flokk av veldig dyktige forskere, og som du sa, et nesten overraskende stort bærekraftssenter.
Og allerede der lærte vi jo noe, fordi at selv om det da var forskere som var eksperter på vannproblematikk, der var eksperter på avskoging og problemstillingen knyttet til regnskogen, der var folk som jobbet med energi, der var folk som jobbet med CO2-utslipp, der var en kvinnelig forsker som jeg i farten ikke husker navnet på som hadde studert
bærekraftig finans i tilknytning til Børsen i Brasil og hadde laget rammeverket som de benyttet der nede. Så det var liksom, det gikk i alle retninger og de hadde spisskompetanse på så mange ulike felt, men det som var så slående at alle disse
toppkompetente miljøforskere, om du vil, vektla, var at her i Brasil, så blir vi som jobber med miljø, tross landets veldig omfattende miljøutfordringer, blir nesten sett på som litt, om ikke livsfjerne, så i alle fall at vi jobber med problemstilling av sekundær viktighet, fordi, sa de, de samfunnsmessige utfordringene vi står overfor, og de kallte samfunnsmessige tåleevnene,
Parallelen til Rokstrøm og Stockholm Resilience Center sine planetære eller planetary boundaries, disse to levnene til planeten. Det er samfunnsmessige to levnene, de som er slitt til randen her i Brasil, sa han. Så vi blir bedt om å i enda større grad ta samfunnsmessig bærekraft på alvor. Og det reflekteres jo også i bærekraftsmålene til FN. Det første målet, det er jo ikke først
Det er jo et hierarki her, hvor når disse landene sammen ble enige om disse målene, så begynte det jo med det første å være null fattigdom.
Det andre er null sult. Det tredje, god helse og godt liv. Utdanning som nummer fjerde. Likestilling mellom kjønnene. Og så begynner en del andre ting. Men nummer seks er jo da rent vann og sanitære forhold. Og så kommer man inn på energi til alle. Og alle her, alt
Alt dette her er jo en utfordring der. Så når de skal jobbe med bærekraft, så måtte de, og det er jo helt naturlig kanskje da,
å gå mot det sosiale først altså hvordan er det mennesker har det og så går jo dette her inn i det økonomiske også for hvordan skal man fordele de verdiene som faktisk skapes, for Brasil kikker så vidt på Wikipedia her med det ene øyet og ser på størrelsen, regnskogene naturressursene, havet altså det er jo så mange ressurser der, og så har du problemer knyttet til korrupsjon som vi var inne på, så har du problemer knyttet til fattigdom, og så har du problemer knyttet til helse, og så videre
Og en av de grunnene til at vi gledet oss veldig til å reise nedover, det var jo ikke Sao Paulo, det var jo ned i Rio. Vi var allerede i ansvarlige lønnsomhørsak opp i 2013, den første boka vår. Der skrev vi om denne piloten, denne testen til Shell og PaveGen, et engelsk selskap, som har bygget opp en fotballplass inne i favelene i Brasil, hvor de da...
og spør meg ikke hvordan dette her fungerer, men de plukker opp kinetisk energi, altså bevegelsesenergin til ungene. Så når ungene tar disse overstegsfintene og brassesparkene sine, så fanges da energien opp fra den lekaktiviteten og lyser opp banen på kveldstid, men lyser også opp
området rundt sammen med solceller. Så her er det et forsøk fra dem, og jeg ser at de har gjentatt dette forsøket flere andre steder, og de ønsker å lære hvordan de skal kunne bruke denne teknologien, men også lære hvordan man kan bygge en sosial
rundt dette her, sånn at det er trygt, sånn at det er lys, sånn at folk har energi, og kanskje også se på muligheter til utdanning rundt dette her, og det å gi folka i slummen, altså favelene, et håp da.
om en annen type fremtid. Så det er jo bærekraft i praksis på så mange vis. Og dette var jo et sted som vi hadde lyst til å besøke, og vi endte opp med å ikke gjøre det i samråd med sjåføren vår som skulle kjøre oss opp i favelen, som
hadde grunn til å tro at de som stod og forvalta tilgangen til dine fotballbaner ikke nødvendigvis ville være positivt innstilt. Så vi endte opp et annet sted. Fordi at noe av grunnen til at vi var her nede også, Sveinung, i tillegg til at vi skulle treffe disse forskerne, vi skulle holde doktoratskurs, vi skulle gjøre mange ting som...
Men vi var der også på en slags liten scouting-operasjon for å finne internship-plasser til studentene våre. Fordi vi hadde en visjon som ble realisert om å skaffe internship-plasser til masterstudenter på NOH, hvor de kunne dra ned og være på utveksling på FGV i Sao Paulo, og så enten gjennomføre et internship ved en virksomhet i Sao Paulo eller i Norge.
Og det ble ikke Pave Jam, det ble ikke Favela, men det ble et annet sted i Favela. Ja, det gjorde det. Jeg husker ikke helt historien rundt dette, men det var stengt der i den perioden, denne banen. Og det var jo en snakk om noen som hadde tilgang til nøkkelen, men de som hadde tilgang til nøkkelen var ikke nødvendigvis noen som vi burde være sammen med, uten å dra den alt for langt.
nedi mafian, men det var noe som ulma under der, og vi ble guidet i en annen retning, og det var litt tilfeldig at vi endte opp på gastromotiva. Det var jo vår tidligere kollega Kine Robertsen som var med oss på denne turen, og som jobbet med internasjonalisering for NOH.
Den gangen hun hadde fått nyss i ditt startup, det var vel fortsatt en startup, det heter Gastromotiva. Dette er jo egentlig en internasjonal bevegelse. For deg som er nødt til å google det, så skriver det altså Gastromotiva. Så vidt jeg vet så startet dette her faktisk i Italien.
Men denne brasilianske armen til dette initiativet Gastro Motiva har blitt en veldig levende og spennende aktør. Og de har...
En modell som både tar det samfunnsmessige bærekraften på alvor, definitivt også tar det miljømessige bærekraften på alvor. Vi har vel fortalt studentene våre om denne modellen og beskrevet den som en dobbel sirkulær økonomisk modell. Altså at man både forsøker å få til en sirkulær modell for overskuddsressurser i miljømessig forstand, med særlig henblikk på mat, som er på vei til å bli matavfall,
Og så samtidig har han en slags sirkulær økonomisk samfunnsmessig modell ved at han prøver å ta ressurser på vei, om vi skal gå så langsomt og kalle det det, i arbeidsmarkedet. Folk som ikke har de mulighetene som jeg skulle ønske at de hadde, og så forsøker han nærmest å sirkulere dem inn igjen i arbeidsmarkedet. Så de forsøker altså å være et slags kinderegg her i sirkulær forslag.
Jeg var nødt til å slå det opp, jeg eller Jacob, og det ble altså dannet i 2006 av en kokk og sosialentreprenør som heter David Hertz.
Og det er en litt sånn spennende forretningsmodell. En ting er den doble perspektivet som du dro fra der, men de kaller det altså for en social gastronomy movement, SGM. Og det er jo spennende, altså her skal man da ta ressurser på avveie, enten det var mat eller folk som ikke har fått den utdanningen, apropos igjen disse bærekraftsmålene. Fattige folk uten...
uten utdanning, som er sultne og som mangler god helse. Det er jo de fire første. Og de serverer vel opp til 100 stykker, bare i Rio, der vi var og besøkte. 100 stykker får et treretters måltid hver eneste dag i vakre omgivelser i favelene. Men dette er jo ikke bare mat i den forstand, det ligger så mye mer bak den maten som blir servert.
Ja, men selv hvis vi skal dvele litt ved den maken og lokalet, for dette ligger jo i en klassisk favelagate. En av de mer turistvennlige favelabydelene, skal det sies. Like for deg som er kjent i Rio, det er så veldig fargerike trappene, og så er det veldig mange delebilder på Instagram og andre steder.
så har de dette lokalet som er som jeg sa, stor halv kledd innvendig i sponplate på en veldig lekkere måte det må være noen flinke arkitekter som har vært involvert i det her og generelt spiller jo det visuelle en stor rolle i denne forretningsmodellen til gastromotivet og vi ble jo møtt av den daværende kommunikasjonssjefen som heter Mariana en fantastisk karismatisk type som var med på å lede denne fasen av veksten til
til gastromotiva, og som du var inne på, der ble det også servert treretter til hjemløse og andre fattige under den logikken. Hvorfor skulle ikke de spise trerettersmiddag når vi andre gjør det? Og så var jo noe av modellen her, det er jo en sånn alliansmodell, egentlig en slags partnerskapsmodell, fordi at gastromotiva var på det tidspunktet i alle fall finansiert av flere
store internasjonale aktører, deriblandt Carrefour, franske Carrefour, som er jo i retail-
og som er en gigantisk aktør. Jeg lurer på om Coca-Cola var en av finansieringskildene også. Absolutt, og pluss mindre. Hoteller for eksempel som var partnere, hvor de fikk overskuddsmat. Hoteller hvor de også hentet en toppkokker som var med og utdannet folk. Så det var disse store virksomhetene som var med som partnere der. Men også mindre virksomheter, enten det var dagligvarer eller restauranter eller andre. Dette var jo noe av kjernen i kallet
i leveringsmodellen om du vil til gastromotiva er jo din ide om at de oppsøker butikker, restauranter og kaféer som har overskuddsmat som er på vei mot å gå ut på dato så får de dine maten de forhindrer dermed at det blir matavfall og så i stedet for så serverer de det som nydelig måltid til disse gjesterne og så i tillegg som du er inne på
så var disse kokkene, som er en viktig ressurs her, men som ikke er Gastromotiva sin egen ressurs. De er ikke på lønningslista til Gastromotiva. Tvert imot så jobber de pro bono for den aktøren i regi av sine egne arbeidsgiver av hotell og restauranter som de jobber på. Og så når de er der, så er det ikke bare at de setter opp menyen og er med å lage maten, men som du var inne på, de driver også en slags uformell lærling, akademi,
for unge, fattige menn og kvinner som da får opplæring i hvordan jobbe på et kjøkken. Slik at noen av logikken her er altså at vi tar mat som er på vei mot avfallsbløtta og lager middagavann, og så tar vi unge folk som går rundt uten mål og mening og uten jobb, og gir deg et skillset som kan gjøre mulig for deg å komme inn, det er riktig nok langt nede på stigen, men inn i produktivt arbeid på et kjøkken eller en restaurant eller en
Jeg vet ikke hvor uformelt eller formelt det er. Det er en utdanningsinstitusjon som er bakt inn i forretningsmodellen her og gir opplæring til folk som kommer ut i arbeidet. Så hvis vi hadde satt oss nå med de 17 bærekraftsmålene her og sett på bærekraft i et internasjonalt perspektiv, så ser vi litt ut fra starten her at de sosiale målene
er representert og veldig viktig. Så ser vi at det er miljømessige mål. Vi vet jo hvor enormt fotavtrykk
matavfall har. Altså all den maten vi kaster har et veldig, veldig stort fotavtrykk. Så det å hindre matavfallet er viktig. Så har du utdanning, og så har du dette sirkulære, og så er det jo også en internasjonal bevegelse som får veldig mye oppmerksomhet. Vi har kjøkken flere steder i verden som også inspirerer andre sosiale og miljømessige entreprenører, og hvor du har også den økonomiske dimensjonen at
at det er en fordeling av kunnskap, fordeling av mat, fordeling av andre ressurser, som ikke bare kommer den ene virksomheten til gode, men flere virksomheter til gode. Så her har vi på en måte brettet ut kanskje hele dette kartet
dette bærekraftsmålkartet og kan huke opp på svært mange av dem. Og det er jo veldig til inspirasjon for sosiale entreprenører andre steder, miljømessige entreprenører, folk som kan koble dette her for utdanningsinstitusjoner og for oss på NHH som har hatt noen folk der nede.
hvert år har studenter reist fra regnfulle Bergen til solfyllte Rio, fra rike Bergen til både rike og fattige Rio, og fått lov til å være en del av dette, og jobbe videre med forretningsmodellen. For det vi har beskrevet her er jo en forretningsmodell. Det er jo en idé om å levere noe av verdi, ikke bare mat, men utdanning og andre ting, til både fattige og rike.
hoteller og andre som også får være en del av dette her, gjennom å utdanne og gjennom å fordele verdier på nye måter. Altså man skaper, leverer og kaper verdi i en sosial og miljømessig forretningsmodell, og det er en stor inspirasjonsgilde for andre. Og dette var jo noe av hjertesukket til Mariana, denne kommunikasjonssjefen som vi traff der nede når vi første gang var der, at
vi er i en fase hvor vi prøver å vokse seg, og vi kunne ha skalert, vi kunne ha betjent så veldig mange flere, der er så veldig mye mer mat på avveie vi kunne ha laget middag av, og der er så veldig mange flere på gaten i Rio som kunne ha spist våre middager, kunne ha fått våre kokkekurs, eller
Vi kunne gjort så mye mer, men vi trenger hjelp til å få denne forretningsmodellen til å bli. Og derfor tok hun imot våre studenter med åpne armer. Og når vi snakket med deg underveis og etter deg kom tilbake til Norge,
så ga vel det jo også uttrykk for at her var det et uforløst potensial. Her er en kjempehistorie i bånd her, som i kjærnavn var en god forretningsmodell. Men liksom denne organiseringsdelen av det, altså det å lykkes med å bygge opp en organisasjon som var skalerbar og som kunne virkelig ta det her til det neste nivået, der fikk jeg vel inntrykk på de siste studentene våre av at der kom fortsatt gastromotiva til kort. Og nå er det et par år
eller i hvert fall gått over et år siden sist vi hadde en student der nede. Så nå vet jeg faktisk ikke hvordan stådene er, men jeg ønsker jo inderlig at denne forretningsmodellen skal ha vært mulig å skalere enda et hakk siden sist vi var i kontakt med deg. Vi kan jo ta en liten, man kaller det på engelsk en segway der mellom dette eksempelet og det andre eksempelet, for vi besøkte en bedrift til der nede. En stor norsk
virksomhet med kontorer og operasjoner i mange land og som også har en særlig viktig bærekraftsdimensjon men her snakker vi ikke om et kjøkken som utdanner folk, her snakker vi om et selskap som utnytter energi til å lage kunstgjødsel som gjør at man kan dyrke mat mer effektivt i hele verden og der har vi også hatt folk etterpå litt lengre bak i matkjeden altså
Og dette selskapet heter jo på det tidspunktet vi besøkte deg i Sao Paulo, Galvani Industria. Det heter ikke det lenger, nå heter det Jara. Jara var jo nær sagt eier av en ganske stor del av selskapet allerede den gangen da det var samlokalisert, det norske Jara-kontoret og Galvani.
Men siden den gang har Iara kjøpt opp resten av selskapet, så dette er nå fullt ut, integrert i Iara sine Brasil-operasjoner. Og omtrent på det tidspunktet vi var der, det var jo da Iara offentliggjorde at de skulle investere, var det to milliarder, kan det stemme, i Brasil-operasjonene sine, for de så at der var det kjempepotensial til å skalere opp. Og her er det jo større å bare trekke en liten side note.
Fordi jeg husker en ting som skjedde når vi var nede i dette fantastiske flotte strøket altså av Paolo hvor disse kontorer ligger
Og vi tok noen bilder og delte på Facebook-sida vår, Jørgen Sinterasjon sida på Facebook. Og så fikk vi noe kjeft, husker jeg, i kommentarfeltet. Besøker dere Jara? Og dette har vi reflektert over mange ganger før, og vi har til og med snakket om det med bekjent i Jara, som helt sikkert ikke er uvant med og ukjent med denne typen kritikk. Det var så interessant hvordan så mange av, eller en del av våre
Følgere og våre bekjente var kritiske til at et sånt selskap som Miara skulle ha noe med bare kraft å gjøre. Og dette er jo litt interessant i en verden hvor vi må leve med disse dilemmaene, og hvor vi må leve med begge sider av mynten. Det var en sånn liten...
guttreaksjon. Når vi skal snakke om bærekraft i et internasjonalt perspektiv, og vi snakker om bedrifter, så er det jo en vei som er asfaltert med paradoxer og utfordringer og problemer. Dette
denne kunstgjøsselen som gir så mye muligheter på den ene siden, hvor det selvfølgelig er utfordringer knyttet til at man gjødsler for mye, det er avrenning og andre negative implikasjoner av det produktet.
Så hvordan lære opp folk til å bruke det riktig? Hvordan legge til rette for produksjon? Hvor hentes strøm fra når man skal produsere dette her? Hvordan distribueres det? Hvordan gis andre konkurrenter muligheter til å operere i de landene hvor man da kommer, hvor kanskje alternativet er organiseret?
organisk gjødsel på ulike måter. Så vi er jo ikke blinde for de utfordringene, bare så det er sagt. Men vi tennes jo, har Lars Jakob, å forsøke å gjøre bærekraft til big business. Og det betyr at virksomheter som dette her også er nødt til å se på hvilke skyggesider de har og hvilke positive...
solsider virksomheten har, og være klare over dem, og endre forretningspodellen. Og i våre diskusjoner med Jara der nede, så var det jo helt åpne på det. Her har vi både en utfordring, og vi løser mange problemer allerede, og så ønsker vi å gjøre nedsiden mindre og oppsiden større av vår virksomhet. Og det er...
et pågående arbeid også når vi har hatt diskusjoner med representanter fra ledelsen i JARA i Norge også. De har jo lagt inn bærekraft i visjonen sin, i strategien sin. De jobber med å overvise ulike type interessenter, også de som er kritiske til det. At
solsiden her er så stor, og vi jobber sånn med å redusere skyggesiden, at vi er på godt, vi er et bærekraftig selskap, ikke sant? Vi skal ikke avgjøre denne diskusjonen her, hverken kritikerne eller forsvarerne er her for å kritisere eller forsvare, bare deg og meg, Ljørsjokkopp. Men det å møte både denne sosialistiske
sosiale og miljømessige entreprenøren Gastro Motiva og møte Yara der nede. Dette spennende og de utfordringene, det forteller jo litt om bærekraft i et internasjonalt perspektiv med et blikk da på Brasil i denne podcasten. Og vi snakket jo også med andre aktører når vi var der nede som for så vidt ikke var brasilianske, men som hadde litt erfaring med å forstå det brasilianske markedet. Vi var jo blant annet
på det norske konsulatet i Rio som er jo samlokalisert med kontoret til det norske sjømatrådet som selvfølgelig der nede er
godt representerte blant annet på grunn av Bacalaoens bleder. Bacalao de Noruega? Jeg husker vi holdt et keynote-foredrag på en konferanse i Sao Paulo, og så skulle vi forklare hvilken liten kroke av verden vi kom fra, som en innledning til foredraget vårt, og da viste vi først denne Bacalao de Noruega-
merkevaren, og da fikk vi omtrent stående applaus inni etter lille auditoriet. Men så skiftet vi til neste slide, og der var det bilder av Kjetil Rekdal som skåret på straffe mot Brasil, den gangen Norge slumpet til å slå Brasil, og da stillet det veldig raskt. Vi måtte jobbe for å
for å få vennene igjen. Men når vi var på besøk hos Sjøvaterådet, hvor vi også hadde hatt studentene våre på internships, så snakket vi jo en del med deg om bærekraft i et kundeperspektiv, og der fikk jeg en veldig ganske entydig svar når vi diskuterte hvorvidt
sjømatmarkedet er preget av kundforventninger rundt det som har med bærekraft å gjøre, og svaret var vel ganske entydig nei, og hvis jeg husker rett så brukte jeg et bilde som var noe i retning av at bærekraft er noe som du som starter etter middagen eller etter frokosten, altså med andre ord når du har en mett mage
Da kan du begynne å diskutere hvor fisken blir produsert og under hvilke vilkår. Her er jo mange marker hvor vi vet at kunder etterspør fisk som er mer bærekraftig fremstilt, som har mindre i seg av ulike problemer. Alle disse kjente miljøindikatorene på fisk, de mente at det var mindre bekymringer rundt i fisk.
akkurat dette markedet. Brasil og bærekraft, Lars Jakob. Bærekraft i et internasjonalt perspektiv. Vi har vært innom bærekraftsmålene her som et kart, altså de sosiale, miljømessige og økonomiske målene, og de problemene som ligger under. Så har vi dette globale, liksom,
Er det likt overalt, og hva er deres utfordringer? Er det på ulike steder? Jeg synes disse eksemplene viser at det er noe som er særegent, men det er også noe som er allment. Her er det noen ting som er særegent for dette landet. Diket land med masse folk, mye rikdom, mye fattigdom, mye naturressurser og aggressiv bruk av naturressurser.
Så har vi den sosiale dimensjonen og deledimensjonen. Noe av det er veldig unikt for dette landet og denne regionen. Og så er det andre ting som vi har sett på andre reiser og andre studier som går på tvers av landet. Kan jeg få lov å laget et lite kontrapunkt til det forrige? Jeg sa nettopp i lyset det du sa her nå, dette er et land med ekstremt masse folk.
ekstremt store forskjeller. Når jeg har sagt fra topp til bunn og fra by til land, her er det jo så mange linjer du kan trekke opp her. Men jeg vil trekke opp en kontrast til litt fiskemarked- eksempelet jeg brukte her. Altså det at sjømatmarkedet i
i Brasil, ifølge sjømatrådene, så er ikke dette med bærekraft en slags differensiator for kundens vedkommende. Men jeg kom til å tenke på et annet marked, eller et annet produkt,
Fordi at i denne historien om Brasil som var etter vi kom hjem, så var jo en av tingene som skjedde i forlengelsen av dette prosjektet, var at vi fikk finansiert utvekslingsopphold, ikke bare for våre studenter i Brasil, men også for FGV-studenter fra Sao Paulo som kom til Bergen og var et semester på NOH. Og det som er spesielt med...
med handelseskolen i Brasil, som i mange andre land, det er at det er mye vanligere at du tar en bachelor, og så går du ut og jobber i noen år, og så tar du noe som minner kanskje mer om en norsk MBA, altså så du tar en mastergrad som er, hvor du i veldig stor grad trekker på praktiske erfaringer du har fra din første eller dine første jobber. Og der fikk vi to fantastiske fyra inn i kurset vårt, Sustainable Business Models, en som heter Rafael, som hadde bakgrunn fra Brasil,
kosmetikkbransjen, og en fyr som heter Mauro som var arkitekt og hadde jobbet med byplanlegging. Og han her, Rafael, han hadde bakgrunn fra et veldig, veldig spennende selskap som det sikkert er mange som kjenner til uten helt å kjenne til det. Det heter Natura, og er et av verdens største kosmetikkselskap. Og jeg var ikke kjent med dette faktisk på det tidspunktet vi var der nede, at det var Natura i Brasil som kjøpte opp The Body Shop når det ble solgt. Så The Body Shop er altså i dag på Skye. Og
Og de er vel også, Natura var vel også et av de første store børsnoterte selskapene som ble såkalt B Corp, altså Corporation with Benefits, egentlig en amerikansk. Benefit Corporation. Takk skal du ha. Benefit Corporation. De var tidlig ute med det, og det er jo en spesielt regelverk som styrer driften av dette selskapet, sånn at det skal være mulig å ikke
Ikke bare at overskuddet skal gå til eierne, men at overskuddet også kan kanaliseres mot sosiale, miljømessige og felles økonomiske målsetninger. Vi skal lage en B-Korp-podcast denne gangen, så vi kan ikke gå inn på den delen, men det å få disse studentene inn i vårt
klasserommet, Lars Jakob, i Bergen med disse erfaringene. Å få opp den hånda når vi snakker om orkla for eksempel, og plast. Vi diskuterer jo mye, vi forsker mye på kjønn, og hvordan ulike produkter blir...
altså om bærekraftige produkter er like attraktive for begge kjønn, hvor han fortalte den ene historien som jeg husker så godt, hvor de hadde en deodorant, hvis jeg husker det riktig, som var på resiklert plast og som hadde bare bærekraftige ingredienser. Og mot kvinner så valgte natura å markedsføre dette her, men hos menn så lagde de den samme produktet, bare i en svart
deodorant, som de bare kalte det for deodorant. Det stod ikke et pip om hverken miljø eller plast eller bærekraft eller noen ting. Og litt av tanken bak det var jo det at ok, hvis ikke kundene er klare for det, ønsker det, så får vi bare gjøre det beste, produsere de beste type produktene som vi kan, og vi får selge det som vanlige produkter uten å støte
potensielle negative kunder fra oss. Det er et veldig spennende case som jeg vil oppfordre alle som er interessert til å google seg fram til Natura Cosmetics og lese om bare kraftarbeidere som er ekstremt omfattende og som har vært veldig, veldig lenge. Også for deg som kaller det
akademisk anlagte, så finnes det vitenskapelige artikler som tar for seg dette caseet og ser på modellen. Det har jo også en veldig spennende markedsføringsmodell, det er nesten som en slags franskisemodell, hvor hvem som helst kan bli selger. Ikke alle er Tupperware i direkte forstand, men litt en sånn modell, hvor de har et vanvittig distribusjonsledd ut, kallet på bakken, hvor husholdninger og enkeltpersoner kan ta på seg og bli distributører. Så det har en vanvittig reach
utover i hele det langstrakte brasilianske land. Så fra et forretningsmodellperspektiv så er natura så interessant, men dette bærekraftsperspektivet, altså hvor de har gjort så omfattende ting på emballasje og på produktkarakteristikker også, det har jo vært med på å inspirere oss til å gjøre forskning på disse problemstillingene som vi i dag forsker veldig mye på, knyttet til for eksempel resirkulerbar og resirkulerbar
kvalifisert emballasje, knyttet til andre typer, kallet grønne karakteristikker ved produkt. Og jeg synes jo det er veldig fascinerende, og sånn sett at, og derfor har jeg trakt opp her som en kontrast til dette fiskemarked-eksempelet, så er jo dette helt i andre enden av
Her har du et selskap som har kommet veldig, veldig langt i å gjøre produktene og emballasjen sin mye grønnere, og så har de også en veldig sofistikert tilnærming til markedskommunikasjon rundt det her. Hvordan de kommuniserer det på corporate-nivå, hvordan de kommuniserer det til de segmentene som de har vært verdsettet og har betalingsvilje for det,
med særskilt hemblik på kvinner og hvor de overfor andre segment ikke kommuniserer det i det hele tatt så det er alt i alt et veldig spennende forretningsmodell og bærekrafts case for deg som er interessert i å grave dypere og så har vi jo
snakket om da på noen av disse småberetningene eller små postkortene fra vårt brasilianske eventyr her, så har vi jo vært inne på norske aktører i Brasil, Jara og den del sjømatrådet, og her er jo en interessant
link mellom Norge og Brasilien i mange bransjer. Og det var jo også noe av motivasjonen vår for å sende disse studentene ned dit, var jo både for å få oppleve denne fantastiske handelseskolen som vi stort kostet oss på, men også for at de skulle komme ned og erfare både næringsliv og arbeidsliv i en helt annen sammenheng. Og der fortalte jeg jo nettopp
levende beretninger om på mange måter
Det var forskjellig. Og på hvor mange måter de hadde lært ting som både fungerte utdypende for og komplementerende til det som bøkene og forelesningene og livet generelt på Norge Sandneseskole hadde gitt deg. Og på samme måte, Svein Olsehevel, jeg og du satt siden flyet vårt letta fra Rio de Janeiro en eller annen tirsdagskveld i, hva var det, 2018?
lengter tilbake igjen for å se hvor er landet nå, hvor er utviklingen med hensyn til de miljømessige, med hensyn til de samfunnsmessige utfordringene. Det er jo kommet et nytt regime i landet som har sin måte å gjøre ting på. Så vi er jo fryktelig nysgjerrige på hvordan vil et tilsvarende eventyr sett ut i dag. Så den flyreisen får vi ta bok igjen i dag. Vi nevner droppa Sunnivå.
Tidligere prorektor. Det er et navn til som vi må legge inn på tampen her, og det er jo Kine Korsmo, som var med oss på turen som superguide, som den tiden jobbet på internasjonalt kontor på NHH. Så hun var med oss på et eventyr og en superguide, og en som var...
og er veldig breist. Og det er jo godt da når onkel reisende Max skal inn på nye områder. Bærekraftseventyrer som oss trenger ofte denne typen guider som kvinner som kan holde oss i hånda. Og vi trenger også folk som Sunniva som sparker oss i de riktige retningene. Og om denne Brasileventyret forteller meg noe, så er det både noe om tilfeldighetens makt,
å åpne opp disse ulike dørene, komme inn og kikke, som vi har fått lov til å gjøre andre ganger, hva er det som rører seg i Øst-Afrika, i Uganda og tilstøtende land, hvor de skal forplikte seg til FNs bærekraftsmål. Hvordan er det det ser ut når en norsk bank går inn i Baltikum og skal etablere seg der med norske bærekrafts- og samfunnsansvarsstandarder inn i krevende marker. Dette er jo andre eventyr som vi har fått lov til å reise på internasjonalt, og som vi kanskje vil komme tilbake igjen til.
andre sted i denne serien, Sveinung, men nettopp det her, hvor det utfordret
perspektiver vi har, hvor det beriker forståelsen vår av problemer, av måler, av prosessene for å komme seg til en ny forretningsmodell, en mer bærekraftig situasjon i vi forstand, ikke bare en mer bærekraftig forretningsmodell, men en mer bærekraftig samfunn, både langs de sosiale og miljømessige sporet. Så takk til studenten vår som utfordret oss her.
Ok, bærekraftig business i Norge, det er en ting. Bærekraftig business i USA, det er en annen. Men der er jaggu en enorm variasjonsbredde i hva problemer er, hvordan de kan løses, hva er rollen til bedriftene der, hva er rollen til en mer eller mindre velfungerende stat i de ulike landene vi kan snakke om, og hva er mulighetsrommet for internasjonalt samarbeid for å skape mer bærekraftig business i og på tvers av land.
Det synes jeg var en veldig god oppsummering, Lars Jakob. Jeg tror vi rett og slett skal sette strek der, og si takk for i dag. Takk for praten. Like med deg. Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send e-post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille oss spørsmål, eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier.
Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.