Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen.
Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Tenk at vi har samarbeidet i snart 20 år, og det har ikke gått den eneste knyttene jeg har venn. Jeg jobber på tid, så det kunne nesten blitt en sånn overskrift.
Lars Jakob, Tune Spedersen, banket opp Sveinung Jørgensen. Jeg gleder meg til saken på både nett, TV og papirtrykk. Vi har jo snakket litt om, ikke bare litt, vi snakket mye om samarbeid for bærekraft, for det er jo, jeg vet at det er 17 bærekraftsmåler til og med, såpass sentralt er det for bærekraftssaken, om du vil.
Vi har diskutert i tidligere episoder konkurranse versus samarbeid. Vi hadde Hanne fra Konkurransetilsynet som problematiserte i hvor stor grad
bør en samarbeide og kan en samarbeide? Hva er rammene for rimelig samarbeid? Og vi har fått veldig mye tilbakemelding på denne episoden, både fra folk som synes dette var veldig spennende, fordi de hadde ikke tenkt på det fra det perspektivet. Sånn var det for oss også, som vi snakket med om i episoden. Så har vi fått mange som er sånn, det er jo helt nødt å samarbeide. Det er satt i gang massevis av diskusjoner, og
Det er vel ikke akkurat sånn at vi har kastet samarbeid på båten, nei, og du bare fordi vi utfordrer deg her i en episode for det? Nei, ikke det helt tatt. Vi har jobbet mye med forretningsmodeller de siste årene. Ikke bare bedriftene, men forretningsmodellene, altså hvor du trekker inn partnerne dine, og så
blir vi jo mer og mer opptatt på våre gamle dager av økosystemet rundt som går langt utenfor forretningsmodellen, og så får vi lov til å dyppe tærne og anklerne og gått ned i knærne i det offentlige om dagen som vi snakket om på en episode for litt siden nå. Det å få lov til å ha dette eksekutivprogrammet for ledere i departementene og andre etater der som sitter på en litt
annen sida av det, og nettopp dette her behovet for å tenke samarbeid på tvers
Ja, ikke bare i forretningsmodellen, de du har kontroll på, om det er noen leverandører du trekker inn, eller om du trekker inn kundene og sånne ting, men å tenke hele økosystemet og alt det umulige som skal på plass. Jeg tenker Arsenal her i forrige uke sitter der med Mike, som er bærekraftsjef, og som lurer på hvordan i all verdens navn og rike han skal få myndighetene og togselskapene i England til å sette opp kveldstog fra Manchester til London.
til London etter en kveldskamp på en onsdag kveld. Han har ikke noe magisk knapp for å få til det, men i det økosystemet rundt noe så banalt som en fotballklubb, så trengs det også samarbeid på et helt annet nivå enn det man har tenkt før for å løse disse problemerne.
Vi har heldigvis mange gode venner som jobber med bærekraft, og mange av dem jobber også med samarbeidende bærekraft. Jeg husker en dag på Vulkan i Oslo for mange år siden, jeg tror det var et eller annet slags bærekraftig byggebransj, arrangement av en eller annen art, så kom det bort en energisk og ivrig fyr som vi hadde sett før, men vi kjente han egentlig ikke. Han introduserte seg, den gangen hadde han også en start-up.
Han heter Andreas Friis, og han var jo en tidligere NOH-student, sammen med flere andre NOH-studenter som vi kjente bedre enn vi kjente Andreas på det tidspunktet. Blant annet vår gamle student Silja Holmsindahl, tidligere gjest i denne serien, og det er jo Andreas også. Andreas fortalte jo da at de var i prosessen av å starte et nettverk for bedriften for bærekraft som skulle heite Sustainability Hub.
og nå kan vi spole mange år frem og vi er kommet til 2024 og da er vel Andreas blitt en slags, etter å ha drevet det i mange år, er vel blitt en slags sånn chairman of the board eller noe sånt i den duren jeg sa sjuende far i huset og det er nylig blitt
satt inn en ny kvinne på toppen av Sustainability Hub. Sustainability Hub, for deg som ikke vet det, skal vi snakke mer om, er jo både et nettverk for bedrifter som prøver å ta bærekraft på alvor. I tillegg er det en slags nettverksorganisasjon som har massevis av event
blant annet den etter hvert velkjente S-Hub Summit som kort 2024 utgaven går av stabelen i Oslo om kort tid når dette spilles og vel også når dette publiseres. Så vi er her i dag, Sveinung og Cathrine, for å snakke
om SHB, om bærekraft for å prøve igjen, samarbeid for bærekraft, om hvordan få bedriftet til å lykkes med dette her, både alene og sammen, hvor skoen drykker, hva som går fremover og mye, mye annet. Så for å gjøre det, så skal vi invitere inn i bærekraftseventyrstudio nå, Katrine Sundby, som er den nye direktøren i Sustainability Hub. Velkommen til oss, Katrine.
Tusen takk. Det er en stor ære å være her. Dette har jeg gledet meg til. Det er vi som er begjæret at du tar deg tid, særlig nå hvor du strekkes i alle retninger opp mot denne summiten som dere skal ha. Er det noen nattesøvn å få om dagen? Ja, det er av og på. Noen netter sover vi, andre netter sover vi ikke. Ja.
Men det er mange baller som skal landes, mange løse tråder nå. Og fullt kjør med markedsføring selvfølgelig. Vi ønsker jo å få mest mulig fine interesserte hverklassfolk inn på denne konferansen.
Så vi jobber hardt nå om dagen. Og apropos tråder, hvis du skal knytte sammen to. De fleste lyttere tror nok har en sånn grunnleggende kjennskap til Sustainability Hub, men har sikkert ikke like mye alle sammen. Så kanskje knytte sammen trådene. Hva er dette Sustainability Hub for noe? Og hva er det dere driver med? Og litt sånn koblet på det. Og hvem er du som leder dine skuter? Og hvor er det du har kommet fra som leder deg inn i dette spennende arbeidet her?
Ja, det var mange spørsmål på en gang. Velkommen til Bergkraftseventyr. Jeg skal prøve å bryte de opp litt. Det kan du si, Esab. Vi er jo allerede blitt ganske fint improvisert, synes jeg. Også for historien vår. Men vi er jo et...
et kunnskapsnettverk for næringslivet. Vi ønsker å være en samlende kraft for selskaper og ildsjeler som jobber for at næringslivet skal kunne ha en positiv innverk på fremtiden.
Vi har ulike nettverk og kjører ulike events med ulike typer fokus. Vi har et nettverk for CFO'er som vi har hatt over lengre tid og som er veldig spennende. Det er masse ambisjøse CFO'er som er med der.
Vi har ulike medlemsaktiviteter, og også blant annet denne summiten som kommer opp nå om et par uker, i tillegg til at vi årlig gjør en state of sustainability undersøkelse i Norge.
Vi prøver både å spre kunnskap og inspirasjon, og samtidig være et sted der selskaper og mennesker kan lære å knytte nye kontakter, som gjør at vi kan få til nye spennende ting i sine bedrifter. Så var det «Hvem er jeg?».
Jeg kom jo inn her i august og har stor respekt for det arbeidet som har vært gjort i Søvn så langt i disse årene. Selv er jeg jo ikke født og oppvokst innenfor bærekraftsfeltet. Jeg har jo jobbet i ulike organisasjoner i næringslivet i alle mine år frem til nå. Uten å gå i detalj på det, så vil jeg vel si at
Noen av fellesnevnerne for det jeg har gjort, det er å drive endring, enten ved å skape noe nytt, eller ved å snu om på noe og ta det videre, eller å få i gang og virkelig få nye initiativer til å rulle og skape de resultatene som man ønsker. Det har vi gjort i mange forskjellige settinger og selskaper.
Noe av det jeg har brukt mye tid på er digital innovasjon. Der ser jeg en god del paralleller til mye av det arbeidet som skal skje nå innenfor bærekraftstransformasjon i selskapene.
Den siste broen som kanskje tok meg inn i S-hub var et veldig spennende samarbeid som jeg var med på med noe som heter Hub Ocean i Aker-familien.
Det er en veldig ambisjøs og dyktig gjeng som ønsker å samle all verdens havdata for å få innsikt sånn at man kan ta bedre beslutninger om havet og dermed sikre havets helse. Det var et veldig spennende prosjekt der jeg fikk være med sammen med en del av mine kollegaer der jeg var tidligere og der vi
Gjennom å kunne kombinere kreativitet, teknologi og forretningsperspektivet, var med å etablere den spes starten av det som etter hvert har blitt et utrolig spennende og viktig initiativ.
Det vil jeg si var broen som tok meg inn i S-hub på dette med hvordan vi virkelig kan skape impact gjennom å tenke nytt og etablere strategiske samarbeid. Jeg har jobbet mye med teknologi før, og da har jeg jobbet mye med å...
skape broer, du nevnte broer, broer over siloer. Man kommer vel ikke inn i siloen, men sprenger siloer kanskje. Hvilke erfaringer har du ta med deg fra det teknologiarbeidet hvor man har sittet på hver sin tue i hver sin silo eller bruk det bildet du ønsker? Og nettopp få til samarbeid der hvor det ikke har vært naturlig før, eller der hvor det har vært såpass store barrierer mellom avdelinger eller institusjoner at det rett og slett ikke har
vært mulig egentlig å få til, men har klart det likevel? Ja. Det er jo ikke en enkel sak, og jeg har gått på mange smeller, og kan vel si at jeg også har vært i nærheten av veggen noen ganger, men
men noe av det som jeg har lært og som kanskje også driver meg litt av det er dette her det å være nysgjerrig på andre fagfelt på andres perspektiver det å prøve å forstå hvordan kan vi ved å
kombinere hverandres perspektiver, få til mer. Så jeg har jo både gått i gang med prosjekter der jeg har kjørt på med et eller annet mandat som jeg har fått, og prøvd å få til ting på egen hånd eller i min egen silo, og krasjet fullstendig, og så har jeg lært litt, og så har jeg skjønt at det her må jeg jo ut
Jeg må ut og gå, jeg må ut og snakke med folk. Fysisk, jeg jobbet blant annet en del år i et stort internasjonalt norsk selskap, og da var jeg rett og slett ganske bevisst på at jeg skulle bevege meg rundt i bygget.
Jeg hadde møter, så boket jeg det rundt omkring på hele denne campusen, rett og slett for å treffe ulike folk ved kaffemaskinen, slå en prat, bli litt kjent, og både være nysgjerrig på dem, og la dem bli litt nysgjerrig på meg. Så for meg er det en kombinasjon av den der både
åpne opp hodet litt, men også fysisk bevege deg rundt, vise at du virkelig vil være på de andres lag, vil at vi skal få til dette her sammen. Det høres jo som sagt banalt ut, men jeg har faktisk opplevd at det har ganske stor effekt for å klare å myke opp disse silene litt, være en sånn edderkopp som ...
åpner opp litt sånn, eller lager litt huller i siloene. Og her er jo en interessant...
Det er noen interessante muligheter som åpner seg i overgangen fra at en person har ledet en organisasjon som S-Hub fra starten av, med all erfaring og forforståelse og alt det som du blir sauset inn i, til at noen andre kommer inn litt slik du beskriver det, litt fra utsida av kjernen av feltet på et vis.
Vi har en god venn og kollega, Matthew Caffey, som var med oss til eksekutivprogrammet vårt i Barkaft i Business her forleden, og da brukte han et uttrykk som jeg ikke hadde hørt før, og som studentene våre likte veldig godt, fra en amerikansk filosof, litt sånn i sendenden, det uttrykket var «the beginner's mind», altså denne måten du ser på ting når du ikke
Twitch er, for å bruke den metaforen, sauset inn i alle greiene som preger det, og alle forforståelsene, og alle samtalenes er gått i alle disse årene. Og jeg er litt fristet, kanskje som en liten... Nå bygges det broesveien om gjaldretninger. Bygge en liten bro over til... En av hjørnesteinene i arbeidet deres er den årlige State of Sustainability-rapporten. Og da kan det være...
interessant å høre, Cathrine med ditt å tolke uttrykk i riktig beste mening din beginners mind en som er kommet inn i S-hub nå
ser det som dere driver med, ser resultatet dere får via State of Sustainability-undersøkelsen, treffe bedriftspartnerne dere og så videre. Hva er State of Sustainability som du ser det? Hvis du skulle gitt oss fugleperspektiver fra den vinkelen du har lyst til å gripe, for det er klart at det er et alt for stort spørsmål til å svare fullt ut, men hvis du skulle gi oss postkortasjon.
Ja, det skal jeg prøve på. Vi snakker med overkant av 100 norske selskaper i denne undersøkelsen, så det er jo et ganske bredt utvalg. Det vi ser er ikke overraskende at de norske bedrifter er ambisjøse når det gjelder sine bærekraftsmål og bærekraftsstrategier.
Det vi også ser er at de aller fleste sier at bærekraft er godt integrert i strategien og i selskapets misjon eller hensikt.
Så det er et helt overordnet bilde, og så ser vi at det er et gap til realitetene, fordi vi ser også at fokuset på bærekraft går ned i ledelse og i styrer, samtidig som den går opp hos bærekraftsfolkene. Så
Det vi også ser er at fokuset på samarbeid går ned og ikke opp. En annen ting vi ser er at det er mindre fokus på transformasjon og samarbeid.
som dere har snakket mye om. Samtidig er det mange som rapporterer at compliance og rapportering nå tar veldig mye av den energien og fokuset som de gjerne skulle ha brukt på verdiskaping. Ikke minst er det veldig få som sier at de har en forretningsmodell som sier
som er med å bidra til en positiv impact. Det er jo så lite som 37 prosent av selskapene som sier at de har en forretningsmodell som tjener en bærekraftig utvikling. Så veldig kort oppsummert, så er det et stort gap mellom handling og den impacten vi klarer å oppnå, og
som er på de ambisjonene som er der. Har dere noen inntrykk av hva som er hovedgrunnen til dette gapet? Er det kunnskap? Er det interesse? Du var inne på compliance, at det blir en rapporteringskrav nå, mer det å rapportere enn det å handle. Hva er deres inntrykk både fra undersøkelsen dere gjør og alle de samtalen dere har med næringslivsledere?
Ja, det har jo vært tøffe tider i markedet de siste par årene. Det skal du jo ikke se bort ifra at det har en effekt på hvordan toppledelse prioriterer når de må. Så det er klart det er jo absolutt et bilde. Og så er det jo veldig mye reguleringer og krav til rapportering som har kommet de siste årene.
som jeg i utgangspunkt tenker er bra, men som selskapet bruker mye tid på å forstå hvordan de skal håndtere og hvordan de mest konstruktivt skal klare å levere på. Og så hører jeg jo fra mange at den delen av bærekraftsarbeidet i alt for liten grad er koblet på bærekraft.
hvordan organiserer vi oss rundt dette her, sånn at vi klarer å ta ut effekter inni forretningsutvikling, inni hvordan vi er organisert, inni hvordan vi utvikler ledere, og så videre. Så vi ser at det er en rekke barrierer som holder igjen for at
for at man virkelig skal kunne klare å ta ut det handlige, hva skal vi si, actionable innsikt fra læringen, og klare å skape resultater.
Du nevnte litt med rapporteringskrav, Cathrine, og det er mildt sagt noe som preger ikke bare feltet, men det preger næringslivet om dagen. Du kan jo ikke...
Du kan ikke kaste en baseball uten å treffe en eller annen i hodet som skal akkurat til å si CSRD eller noe i den retningen. Jeg hadde gleden av å på fjorårets State of Sustainability lansering her på NOH, altså 2023-rapporten, så hadde jeg gleden av å få sitte i et panel sammen med Andreas og flere andre, og noen av dere som faktisk skal på scenen under sammenhengen.
noe snarlig. Og da diskuterte vi en del av funnet fra rapporten, og der var jeg litt sånn, jeg tok med meg D-verdens advokathatten min, den har jeg alltid med meg i ryggsjekken. Og her er jeg litt sånn, her er jeg åpent, hva skal vi si, åpent agnostisk på et vis, i betydning av at jeg
og jeg tror Sveinunge er enig, at vi ser veldig begge siden av denne saken her. Fordi på den ene siden så må den jo bare bøye seg i støve for den effekten Green Deal og i forlengelsen av det CSRD og alt tilhørende regulatorisk vedheng har hatt for næringslivet, både her i Norge og i hele zonen som rammes av
av EU sine regleringer, altså det er jo bare helt som du ikke trodde hvis du fløy frem hit i tidsmaskinen fra 2014 så er det liksom helt vilt for den effekt det har hatt og sånn sett kan du si at dette skaper jo ringer i vannet og bølger som overgår det meste vi har sett før av det kallet bærekraftspusher
Og så er det en rimelig innvending som mange har, og som en også kan lese ut av svaret fra de lederne som har svart på State of Sustainability Surveyen, at jo, det er en fare for at vi nå er nødt til å bemanne opp og bruke ressurser og tid og penger, og ressurser og tid er også penger, så det koster, ikke sant? Og dermed så
en risiko for at det suger energi vekk, tid vekk, ressurser vekk, penger vekk fra der faktisk bare kraftforbedringen og de grønne innovasjonene er alt det som vi har lyst til å gjøre noe med. Og så tror ikke jeg på svart-hvitt virkeligheten her, så virkeligheten er nok a little from column A, a little from column B, som en sier.
Og ja, du hører kanskje hva jeg ber deg invitere til å drodde over, for jeg går ut ifra at dere ser, i møte med de bedriftene dere jobber med da, at dere ser litt av begge sidene her, at liksom fra den ene siden, ja, just for et puss dette her er, fy flate så mye som skjer om dagen, og så samtidig, men er det en risiko for at dette her blir til slutt en sånn governance eller compliance øvelse som tar moroen ut av bærekraften på en måte?
Det var ikke et spørsmål til Sveinung, jeg bare vet at du er glad i moro. Lett mora. Det er jo helt riktig. For det er jo ikke tvil om at de kravene som kommer nå, det gjør jo at selskapet våkner opp og virkelig tar tak og setter mål, setter i gang initiativer.
det er veldig bra. Samtidig så noe av det vi jo hører fra medlemmer og fra markedet er at det likevel med alle disse ulike kravene blir et skille mellom de som driver med
den finansielle delen av bærekraftsrapporteringen og de som driver med den impact-delen av bærekraftsrapporteringen, sånn at vi får likevel ikke den broen mellom begge disse typerne innsikt.
som jo ville kunne bidra til at man klarte å skape nye type kommersielle satsinger for eksempel så
Så det er virkelig et tvegetsverd. Jeg har tro på at de kravene som nå kommer fra EU er bra, men at det er ikke der at vi klarer å ta innsikten og effektivt bruke det til å skape de løsningene som vi trenger. Og
Og der tenkte jeg at det er litt tilbake til min historie om disse siloene og hvordan man kan klare å få til konstruktive samarbeid. Da må vi både fra lærelsesperspektiv sørge for at vi knytter kontakter og etablerer samarbeid.
på et bedre vis, også internt i organisasjonen. Og vi trenger å få et større, rett og slett en bedre miks av det kommersielle perspektivet med impact og bærekraft, det klassiske bærekraftsperspektivet.
Og det er jo en av de tingene som i hvert fall vi jobber veldig hardt for å få opp til nå med de ulike møteplassene som vi har. Og helt konkret så er jo en stor møteplass som går av stabelen 24. april i Stavanger.
Byen tidligere kjent som Kristiania, Oslo. Der er det S-Hub Summit to re-imagine business. Join a one-day conference co-creating positive futures together with world-class thinkers, leaders and changemakers. Det var en ambisjøs titel og en viktig dag. Her prøver dere vel nettopp å gjøre dette her.
Det er det vi gjør. Mye ligger jo i denne titelen. Vi mener jo at for at vi skal klare å virkelig skape endring, så må vi
Vi må tenke helt nytt rundt hvordan vi kan skape lønnsom business og samtidig levere attraktive produkter og tjenester som folk vil ha og som kan være med på å skape god liv. Men det holder jo ikke å bare tenke ut hva dette kan være. Man må også klare å
og levere på både de ambisjonene man har med nye satsinger og de ambisjonene man har når det gjelder å forbedre det vi driver med i dag. Så det er egentlig de to grunnpilarene som vi ønsker å bruke denne summiten til. Det blir en kombinasjon av spennende debatter og diskusjoner som kan sette bærekraften i et nytt lys.
Og så blir det også mer hands-on workshops, diskusjoner, og jeg håper at de som er med vil komme derfra og ha noe med seg som de kan ta med inn i sitt daglige arbeid igjen. Og en av våre ambisjoner er jo å i enda større grad ta med silene mellom bærekraftfolkene, finansfolkene, designerne, produktutviklerne, forretningskraftene,
utviklerne og så videre. Midt under den tjukkeste pandemien så husker jeg at Sveinung har holdt et kort foredrag som en gjorde på den tiden på Teams eller Zoom eller hva det nå enn var. Det var da S-Hub sitt CFO-forum, hvis jeg husker det rett. Veldig fint arrangement med masse spennende jeg husker blant annet SASP, gamle Sustainability Accounting Standards Board, var representert fra USA. Det var fantastisk. Men selvfølgelig som alle andre digitale
møteplasser under koronaen. Vi er vel kjent på dette på at det var noe litt sant over det. Vi er glad for å ha studentene våre tilbake igjen i klasserommet hvor vi snart kan ta føle på det. Det gjør vi altså. Men hvor vi får sitte sammen og diskutere. Det er jo noe som skjer når den bringer folk sammen.
Og det går ut ifra at dere ser hva som kommer ut av disse typerne treffpunkter. Jeg bare ser det sånn for å dra en parallell, så har vi hatt gleden av nå i noen år å kjøre cirkulære økonomi-projekt.
workshop-serie for ledere i sjømatnæring. En ting er hva som skjer underveis, men så kan vi plutselig lese i sveinungene, sånn som å lese ilaks.no og kyst.no. Plutselig er det poppet opp et eller annet sirkulære økonomi-prosjekt på tvers av
som da gjerne var med på slike kallet nettverksmøter, og det er jo rart med den der innovasjonen som skjer rundt kaffemaskinen, for å bruke det bildet på det da. Hva er erfaringen dere over tid nå med hvordan disse treffpunktene fører til at ting skjer? Ja, det var jo en ting som jeg prøvde å finne en del ut av da jeg startet her, og
Og så både noe av den feedbacken jeg fikk da jeg begynte å snakke med medlemmer nå, som jeg altså ser veldig tydelig nå etter å ha vært her en liten stund, det er at det setter stor pris på det at vi bringer sammen ulike historier og erfaringer fra næringslivet som man kan ta læring av, men vi legger også veldig mye til rette for
at de som er tilhørere også kan være med og diskutere, fordi vi har jo veldig kunnskapsrike folk i vårt nettverk også.
Så det gjør at vi får løftet veldig mange ulike perspektiver. Men det vi også er veldig opptatt av på arrangementene våre er at det er god tid til å snakke sammen. Og vi oppfordrer til å gå bort til de som har holdt innlegg, gå bort og snakke med noen man ikke kjente fra før. Vi jobber også litt med å koble de vi tror kunne ha en verdi av å snakke sammen.
Så vi ser at gjerne litt sånn i forkant og i halen av det mer faglige innholdet, så knyttes det veldig mye kontakter som enten er litt sånn, ja, det er vi også interessert i, kan ikke vi høre litt mer fra dere om det? Eller at, åja, det
Det er problemet som dere jobber med å løse. Det tester vi en løsning på. Skal vi snakke mer om det? Så vi ser at det både er en sånn faglig læring, men at man også utvider sin flokk av kollegaer til et mye større økosystem. Og at ved en del anledninger knyttes helt konkrete utviklinger
initiativer, der man i hvert fall utforsker, kan vi jobbe sammen for å løse dette problemet her. Jeg sitter og ser på oversikten her over medlemmene, altså i både
De visionære, som de kaller det, de som har tatt ledelsen og basic, men ikke veldig basic, for det er jo store og små viktige organisasjoner. Apropos det offentlige her og økosystemet og det som kreves rundt der. Vi sitter jo som sagt og bader i dette her offentlige basenget om dagen og kikker på sånne strategier som det offentlige regjeringen legger til det.
legge til grunn for sirkulær økonomi for eksempel og se på politikernes rolle, byråkratiets rolle regelverk og sånne ting har dere klart å hanke noen av disse offentlige, jeg så ikke tok en kjapp oversikt nå på på nettsiden så fant jeg ikke noen direkte sånne offentlige etater der har dere, klarer dere å få dem med i disse samtalen også? Nei
Det er vel kanskje noe vi kunne ha gjort mer av. Vi har ikke fokusert så mye på det. Vi samarbeider jo blant annet en del med Abelia, som jo jobber med politisk påvirkning på vegne av sine medlemmer. For vi har ikke tatt en sånn politisk påvirkningsrolle.
Men det er klart at vi kunne helt sikkert hatt nytte av å bringe inn flere av de offentlige aktørene inn i noen av disse dialogene, for de kan jo også være både premissgivere og kunder inn i dialogene.
inn i noen av de løsningene som man kan skape, så det er noe vi har snakket litt om, men som vi ikke har gjort så mye av. Nei, det skjønner jeg veldig godt, jeg kjenner meg veldig godt igjen i det selv også, som det har vært som enkle bedriftsøkonomer da, som vi er, og som ser ofte verden gjennom bedriftenes briller da.
og se på hvordan man kan samarbeide, ja gjerne med offentlige etater i det, og vi ser jo det mer og mer, at for å få til disse økosystemene til å fungere, så må man det. Men dette er ekstra tilleggsblikket som vi nå får via flinke folk i ulike etater som jobber opp mot fiskeri, som jobber opp mot landbruk, som jobber opp mot oljesektoren, som jobber inn mot veier og logistikk og skole og helse. Jeg kunne bare fortsette og fortsette og fortsette og fortsette.
og høre hva slags type språk de har, og hvilke barriere de har, og hvilke muligheter de ser og ikke ser, og hvordan de trenger å forstå kanskje en annen dimensjon her også, så kan jo det kanskje være noe for fremtiden her, ikke bare for meg og Lars-Jakob, som jeg forteller her, men også for dere å trekke din
forbi politikken, men også inn i dette såkalte byråkratiet som sitter der og det er jo lett å le av en sånn hellerilov, ikke sant? Den var veldig fin den da den kom, ikke sant? Altså det var jo en grunn til at vi ønsket å unngå helleri, og så kan man jo tenke at den
Den burde man jo ta vekk med en gang, men så mister man jo x antall milliarder kroner i noe moms, ikke sant? Så det skal jo hentes inn på et eller annet vis, og så skal man jo sørge for at det ikke blir heller i fremtiden da. De ser det jo fra et annet perspektiv og kan være helt enige med at ja, den loven er jo dum, men hva skal man da gjøre?
Apropos dette enkle eksempelet, men som likevel er så vanskelig mellom jernbanemyndigheter og en fotballklubb på en øy ute i havet. Så hvordan får disse aktørene til å spille sammen, se at det kan settes opp ekstra tog, og at her er det helt fysisk mulig å ikke gjøre de... Man bruker jo gjerne kvelden til å utbedre et anlegg som har full trekk hele dagen.
er det virkelig mulig, eller er det ikke mulig og hva kan man i så fall gjøre med det og er det mulig å regulere det på andre måter er det mulig å gi noen insentiver her så det ville vært som du hører så er det litt sånn inspirert av læringen og det å også se det fra et annet perspektiv og derfor spør jeg deg også nysgjerrig hva dere tenker rundt det
Ja, veldig spennende. Det kan vi se på i fremtiden. Akkurat nå har vi maksfokus på å skape en veldig bra summit 24. april her i Oslo. Det kommer til å bli en veldig spennende nødplass for fagfolk, næringslivsledere, verdensledende tenkere, designere, forretningsutviklere.
og så videre, som alle på sin måte ønsker å bidra til at næringslivet er en pådriver for en positiv fremtid. Så jeg håper at vi ser mange av dere som ytter der, og gleder meg til ulike typer av samarbeid i fremtiden.
Vi skulle gjerne vært i Oslo på sømmeten, og du, Cathrine, er enten enormt god på multitasking, eller så har du folk som jobber for deg, og jeg håper det er det siste jeg nevnte, fordi mens vi satt og snakket her, så fikk jeg mail fra en viss Cathrine Sundby,
med invitasjon til at S-HUB Summit 2024 skjer om kun to uker. Og der skulle vi ønske at vi skulle være der, fordi til og med de gamle eksekutivstudentene våre fra i fjor skal ha et alumnitreff kvelden før, som er en liten opptakt til selve dagen. Men dessverre er det så mange frontkollisjoner i min og dine kalender dette året at det låter seg gjøre, men som vi sa innledningsvis, så skal jo vår gode kollega Matthew Coffey
som er forsker på senteret vårt og leder for internasjonale samarbeid. Han skal være der og han skal moderere del av dagen og han skal sikkert prate litt selv også. I alle fall er vi på Center for Sustainable Business på NOH med i, ja ikke bare i ånden, for vi sender jo faktisk et fysisk menneske av Kjøtt og Blod også.
Og vi gleder oss til å få rapporten tilbake igjen både fra Matthew og fra andre som vi vet kommer til å være der borte. Og vi ønsker dere lykke til, ikke bare med samvittigheten, for det er jeg helt sikker på blir en strålende dag, men også med alt det andre viktige arbeidet dere gjør i Sustainability Hub. Så tusen takk for at du var med på hverken av seventyr, og lykke til med samvittigheten, og så håper jeg at det blir mange gode netter med søvn etter den elandet.
Det håper jeg også. Tusen takk for at jeg fikk komme. Det var veldig gøy å få snakke med dere.
Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.
Teksting av Nicolai Winther