Lyreko
Velkommen til Pengestak podcast. Jeg heter Lise, og i dag har jeg med meg Mina Løvgren, som er dama bak Instagram-kontoen Spare Minimalisten. Velkommen hit. Tusen takk. Vi skal i dag snakke om prioriteringer, vi skal snakke om minimalisme, og så klart litt penger og sparing. Men kan ikke du først fortelle litt kort fakta om deg selv? Ja, det er det.
Ja, jeg heter Mina. Jeg er 27 år gammel. Jeg kommer fra Tønsberg opprinnelig, men nå bor jeg i Norvik. Så min samboer tok meg langt nord. Vi har nettopp fått en liten gutt i april, så han er seks måneder nå snart. Jeg jobber som lærer til vanlig, men nå er jeg i permisjon.
Men bor du langt nok nord til at litt av studielånet ditt blir slettet? Nei, ikke langt nok. Du har sagt at målet ditt er å leve i luksus på budsjett. Hvorfor det, og hva mener du med det? Eller hva er et luksusliv for deg? Jeg tror at luksus betyr veldig mye, men jeg tror at noen har en oppfatning av at luksus er dyrt. Det koster mye. Ja.
Jeg mener at luksus kan være billig. Du kan ha fine klær, du kan leve et godt liv uten at det trenger å koste skjorta. Og mye luksus er også gratis. Og det er vel det jeg prøver å fronte litt på min profil. At jeg er ikke så opptatt av at ting skal være så veldig fancy-fancy.
som jeg sa i sted, så veldig dyrt, men at man kan finne mye gleder i de små tingene da.
Hvorfor begynte du å dele om det? Merket du at folk er litt trapped i sine tanker om ting, og så ville du komme med noen andre synspunkter? Eller var det mer for å følge med på dine mål og din progresjon i det som du er opptatt av med sparing og minimalisme? Veldig godt spørsmål, egentlig. Jeg har jo vært veldig opptatt av minimalisme mye lenge før jeg startet kontoen min.
Og så tror jeg bare en dag jeg begynte å følge en del profiler på Instagram selv.
Og så fant jeg ut at det hadde jo egentlig vært... Jeg har jo egentlig en del tanker jeg også har lyst til å dele. Det hadde jo egentlig vært litt kult å lage min egen profil. Og da begynte jeg da som anonym, for jeg synes det var litt flaut. Jeg fortalte ikke noen, hverken samboeren min eller... Ikke han eller deg? Ikke han eller... Ingen visste om det. Jeg startet... Ja, og så...
Bare delte jeg, for jeg har jo mye mange tanker da, rundt dette temaet, som jeg har tenkt over i lengre tid. Og så, ja, ble det liksom, har det kommet...
flere og flere som er interessert i det samme, og så har det jo utviklet seg til at hvem jeg er har kommet fram, at folk jeg kjenner igjen bilder jeg har lagt ut og litt sånne ting. Så nå tenkte jeg at nå skal jeg være meg selv og tørre å stå i det. Ja, så fint. Men kan du, for de som ikke er så kjent med begreper, hva er minimalisme? Eller hva tenker du at minimalisme er? Ja.
Minimalisme er veldig, veldig mye. Men for meg, det er rett og slett det å tenke over hva som har verdi i ditt liv. Og jeg tror veldig mange har en oppfatning av at minimalisme, det er folk som bor i et helt hvitt hus med en grønn plante og ingen møbler.
ingen klær, kanskje en t-skjorte og en bukse. Men for min del så handler det om å faktisk finne ut av å tenke litt gjennom de tingene du eier, eller menneskene du har i livet ditt, eller hva du bruker tiden din på. Og så finne ut av hva som er overflødig. Hva er ekstra? Hva kan du klare deg uten? Og så ikke bare klare seg, men hva lever du bedre uten? For noen så er det jo sånn at
For eksempel åpner du gaudrobiskapet ditt, og så har du 10 000 klær. Så står du der og bare, hva skal jeg ha opp med i dag? For noen er det å minimere kleskapet til å kun ha de klærne som man elsker å bruke hver dag. Det er så deilig. For noen er det kleskapet...
Det er mange klær, fordi alt det du har, det elsker du. Og for andre så er det få klær. Det trenger ikke være et spesifikt antall eller noe annet. Jeg tror det betyr noe forskjellig for hver enkelt, men at du skal bare eie det som er verdifullt for deg. Så jeg tror minimalisme, kort oppsummert for meg, det er å bare vite og være bevisst hva som er verdifullt i livet ditt.
Og så nevnte du jo det stereotypiske at det er helt hvitt. Og hvis man ser på dine bilder, så er det mye mer, så mye hvitt. Du synes ikke det blir kjedelig? Vet du, det er litt morsomt at du sier det, for jeg fikk faktisk en melding her for ikke så lenge siden. Da jeg delte ut bilder av stuen min, og så var det noen som sa «Ja, men kan du ikke få noen farger inn da?» Og da husker jeg det. Et sekund så ble jeg veldig usikker. Jeg bare «Åh».
er huden mitt liksom helt sterilt? Jeg er jo en veldig steril og kjedelig person. Og så tenkte jeg at, men det er jo det som jeg synes er fint, og det er det som gir meg en ro. Jeg er ikke så veldig ironisk nok med tanke på at min Instagram-profil er full av farger. Så liker jeg liksom omgivelsene mine til å være duset og rolig, for det er det jeg slapper av i. Og jeg liker å ha få ting rundt meg. Jeg liker at
Det tar fem minutter å rydde. Selv om det er kaos, så tar det kort tid å rydde det.
Så jeg tror liksom, som jeg sa da, at du må finne ut av hva som er verdifullt for deg. Så selv om kanskje andre ser på min stue og tenker at den er veldig kjedelig, så er den akkurat det jeg trenger da. Og ikke bare stua, klærne dine, klærne til babyen din, hele skuffen er sånn hvit og beige, fargesorter. Jeg synes jo det ser veldig behagelig ut. Selv om jeg selv er en fargeperson, så kan jeg også se at det er fint og behagelig.
Men du sier det tar fem minutter å rydde hos deg selv om det er rotete. Kan ikke du snakke til de som har det rotete hjemme, som hører nå at minimalisme, ja, det er noe for meg. Hvor skal man starte? Eller hadde du det rotete før du begynte, eller?
Når jeg først ble opptatt av minimalisme, da bodde jeg på en liten studenthybel i Tromsø. Og jeg hadde altså, det var en 8 kvm hybel, stappfull av ting. Og alt var pakket bort, for da også, alt var hvit, alt var beige. Men jeg hadde altså skap og skuffer, så ingenting av tingene syntes. Men når du åpnet alle dørene, så var det bare kaos. Ja.
Og jeg skjønte liksom ikke helt hvor mange ting jeg egentlig hadde før jeg da skulle flytte med min samboer da til København og ta utveksling der. Og han hjalp meg da å pakke ned denne bitte, bitte lille hyulen. Og det var så mye ting, det var så mye greier, og jeg skjønte ikke hvor alle disse tingene hadde kommet fra. Og da liksom bestemte jeg meg for at, altså, jeg kan ikke ha så mye ting. Hva er det liksom? Det var så slitsomt å skulle frakte det da. Ja.
Så vi flyttet ned til København, og da ble jeg mer bevisst på hva jeg ville ha rundt meg. Jeg begynte å kvitte meg med ting, startet den prosessen. Så du tok med deg tingene til København? Ja, en god del av det, men noe av det måtte lagres hos mine foreldre. For jeg hadde liksom, ja, men det må jeg ha. Og så flyttet jeg til København, og så kom jeg med den, og så bare, åja, den trengte jeg jo i hvert fall ikke. Så alt har vært en prosess.
Og i København også endte jeg opp med det samme, så det bygde seg opp med flere og flere ting. Så etter København, da først så måtte vi ha et litt mellomstopp i Norge ettersom korona kom, men da kjøpte samboen min og jeg vårt første hus sammen i Norvik. Og da var vi begge to etter alle disse opplevelsene med alle disse tingene, så ble vi enige om at vi
Vi skal være veldig selektive med hva vi tar inn i dette huset her. Så vi gjorde rett og slett, vi kvittet oss med nesten alt vi hadde for å gjøre flyttelasset opp til nord betydelig lettere. Vi fant ut at dette er vårt første hjem sammen, som ikke er studenthybel eller midlertidig sted. Så vi skal kjøpe en del møbler sammen, og det betyr at vi på en måte må kvitte oss med det vi har da.
Det var da jeg kjente at jeg begynte å bli litt ordentlig minimalistisk. Men nå har vi bodd der i to og et halvt år, og det samler seg opp uten små ting her og der, sånn den trenger vi, den kan være lur, og så plutselig blir det mer. Men mitt aller beste råd, enten du er minimalistisk eller har mange ting, det er fast plass.
Vit hvor tingene skal. Ting som blir brukt ofte. Ha det lett tilgjengelig. Ting som er sesongbasert eller noe annet. Pakk det bort og ha system organisert i tingene dine. Så alle ting må ha en plass, og hvis de ikke har en plass, så er det søppelkassa som er plassen. Ja, det er en godt oppsvørelse. Så det handler om prioritering der og der. Hvordan skal jeg prioritere skapet mitt? Skal jeg ha plass til dette nye? Ja.
Men hva med prioritering innenfor økonomi? Har du alltid vært sparsom, eller har du vært opptatt av at pengene skal gå til opplevelser? Du har jo vært en del i utlandet. Ja, jeg har jo reist mye og villet bruke pengene mine på det, og jeg har jo siden jeg var...
Siden jeg fikk min første jobb har jeg aldri jobbet mye for å ha penger til å gjøre de tingene jeg vil. Men det var vel også, jeg tror det var i 2018, så det var det samme året som jeg flyttet til København på slutten av året der. Det var det året der så mye skjedde for meg, både innenfor minimalisme og for økonomi. For da...
Da sto jeg plutselig og så hadde jeg veldig, veldig lite penger på konto. Og så skjønte jeg ikke helt hvor alt hadde gått hen. Og så kjente jeg på den usikkerheten og utryggheten at, oi, skulle det komme en eller annen regning, skulle det være et eller annet nå, så har ikke jeg råd til det. Og det var en veldig...
kjip følelse å ha, så da kjente jeg at nå må jeg ta meg sammen. Nå må jeg fokusere, nå må jeg finne ut og få kontroll på økonomien. Hvor går pengene hen? Fordi der var det første stedet du bodde som du ikke hadde noe jobb? Nettopp. Så det var utveksling, og da kunne jeg ikke ha jobb ved siden av studiet.
Så da måtte jeg leve på stipendiet da, som jeg fikk, lov og stipend. Og da måtte jeg bli mer bevisst på hva jeg brukte, for jeg hadde jo da veldig lite hver måned. Så konkret, hva begynte du med når du nå skulle få oversikt til å bruke mindre? Husker du hva du gjorde?
Det er et godt spørsmål. Jeg begynte vel først og fremst med å følge med på kontoen min. Altså, hvor gikk pengene? For jeg har alltid vært dårlig på budsjett, men jeg har vært god på regnskap, så jeg har sett i ettertid hvor gikk pengene. Og det ga meg liksom en sånn, oi,
Så mye penger har jeg brukt på det, hvorfor det? Er det noe jeg ønsker å bruke penger på egentlig? Eller kan jeg skramte inn der, eller bruke mindre penger på akkurat det? Og sånn som nå, eller i fjor på Instagram-kontoen din, så ser jeg at du sparer mye og får spørsmål om hvordan du klarer det. Hva gjør du nå med penger? Nå er jeg veldig, veldig bevisst hva jeg bruker penger på egentlig.
Så jeg tenker meg om hva... Altså, jeg lever generelt ganske spasjomlig i hverdagen. Og det betyr ikke nødvendigvis at jeg går rundt og vrir og vender på kroner på alt jeg kjøper. Men jeg har liksom ikke...
Jeg har ikke det samme behovet for å bruke penger, fordi jeg heller vil ha pengene til noe som betyr mer for meg. For eksempel, for noen kjøper de en kaffekopp hver dag på vei til toget, og så koster den kaffekoppen 30 kroner. Og så gjør du det hver dag, fem ganger i uka, det er 150 kroner i uka på den ene kaffekoppen.
Og så, ikke sant, det er ikke så mye som en uke, bare den ene uken, men så legger du til, altså en måned og et år, og da ser du hvor stort det beløpet faktisk blir da. Og der har jeg gjort sånne enkle endringer, vet du, den kaffekoppen som jeg kanskje kjøpte til 30 kroner, den tar jeg med hjemmefra. Ja.
Tenker du også at det er enklere å bo i Narvik? Altså at hvis du hadde bodd i København fortsatt så hadde det vært flere fristelser og flere muligheter. Er det et sparetips å flytte til et mindre sted? Ja, absolutt!
Nei, men jeg tror helt sikkert at du har rett der. Men jeg tror også det handler om hva ønsker du å bruke penger på aktiviteter og ting som det? Eller er du fornøyd med for eksempel å ligge hjemme og lese en bok eller sånne ting? Og da, hvis det er en prioritering du ønsker å ha og legge inn i ditt budsjett, så gjør det for all del. Men jeg tror jeg...
Jeg har ikke så mye behov lenger. Jeg er ganske fornøyd med å være hjemme og gjøre litt enkle ting. Hvordan ble du så bevisst på hva som er dine prioriteringer? For det virker som det for deg nå er ganske enkelt, fordi du vet det er noe jeg prioriterer, det er noe jeg ikke prioriterer. Men hvis man ikke har laget seg det kartet på en måte ...
hvordan vet du hva du prioriterer? Jeg tror det også går veldig hånd i hånd med minimalisme. At jeg for eksempel tenker nå, hvis jeg står, altså det er noe jeg har lyst på da, det er noe jeg har lyst til å kjøpe, og så tenker jeg, hvor skal jeg ha plass til det? For eksempel liksom, ok, men da blir det en mer ting som jeg må ta inn i mitt hjem. Vil jeg ha
flere ting, eller vil jeg fortsette å ha de tingene jeg har som jeg setter pris på å ha? Og noen ganger så svarer jeg ja, for jeg har veldig lyst på den tingen. Og det jeg gjerne gjør ganske ofte, det er å gi meg selv betenkningstid. Har jeg tenkt på den tingen som jeg ønsker å kjøpe over lengre tid, da er det et ganske trygt kjøp, fordi at jeg har genuint fryktelig lyst på den tingen. Men har jeg glemt det, som
ofte er 90% av tilfellene, da trenger jeg ikke den tingen.
Nå som du har fått et lite barn, så er jo ting annerledes, og det er jo en del innkjøp som må gjøres, eller som du gjør. Gjør det vondt for deg å ha masse babyutstyr i stua, eller tenker du at dette er kjøp som gir deg glede? Det passer liksom ikke helt inn i det, skjønner du hva jeg vil? Ja, jeg skjønner hva du mener, og nei, faktisk. Jeg tror jeg skiller litt mellom det som er utstyret til baby, og det som har med han å gjøre, og det som har med meg å gjøre.
Så at han skal ha en spisestol i stua, det er den største selvfølgen. Og at han skal ha jakker og alt det han trenger, på en måte. Jeg var veldig forberedt på at du får flere ting inne i huset når du får en liten unge. Og så tror jeg også at jeg koser meg litt med å liksom
kjøpe ting til ham. Nettopp fordi du kjøper lite til deg selv, så er det sånn, her har jeg lov å shoppe. Absolutt, og det kan jo også gjøre at man kjøper litt mer enn det man kanskje har tenkt til, eller trengt, men så er det litt med det også, ikke sant? Det er mitt første barn. Skal jeg liksom bare være helt sparsomlig og helt fordi at jeg skal ikke bruke penger, eller skal jeg kose meg litt og nyte det litt, og så...
Man må velge da, ikke sant? Hva skal man være kjedelig å kji på, og hva skal man prioritere? Mhm.
Du snakker mye med det her om prioritering. Og noen sier til deg at du er heldig som kan spare så mye, eller at du er heldig som kan trene når du har en liten baby, eller at du er heldig som alltid har det så ryddig hjemme. Da reagerer du litt. Er du ikke heldig? Kan vi ikke få lov å si at du er heldig? Selvfølgelig er jeg heldig på en måte, for jeg forstår jo at jeg, som veldig mange andre, blant annet vi som bor i Norge, er privilegierte.
Vi er heldige som ikke opplever en krig akkurat nå, for eksempel. Altså, du må sette det litt i perspektiv. Men når jeg sier det at jeg reagerer på at jeg er heldig, så tar det bort det at alle de valgene jeg gjør i mitt liv, det koster jo litt. Som for eksempel, hvis jeg får spørsmålene, «Åh, du er så heldig som kan trene», og da tar det jo bort det at det koster jo noe for meg å prioritere tid til å trene.
Eller et annet eksempel, hvordan kan du stå opp tidlig selv om du har en baby da?
Det tar jo bort det at det koster jo for meg, men jeg offrer jo søvn for å stå opp tidlig. Og det som jeg mener med prioriteringer generelt, det er at alle valg vi tar i livet, det innebærer som regel at du må velge noe over noe annet. Så for eksempel hvis du ønsker å stå opp klokken seks eller klokken fem, eller hvilket tidspunkt som passer deg,
så må du da kanskje prioritere å stå opp over søvn. Og da kan du liksom si at ja, men da må du eventuelt, alternativet er at du legger deg litt tidligere for å ikke offre søvn.
Så hvis jeg velger å se på en episode av serien min i stedet for to, legg meg tidligere for å stå opp tidligere, så er jo ikke jeg heldig. Jeg er jo bare bevisst på mitt mål, eller flink kan man kalle det også. Nettopp, og der vil du, da kan du argumentere for at du offrer jo ikke noe søvn da, for du får like mye søvn, men du offrer jo da litt av kvelden din, ikke sant? Kveldstiden din, du offrer den episoden av serien din. Og da er spørsmålet, hva er viktigst for deg? Vil du ha den tiden på kvelden?
Vil du ha nok søvn, eller vil du stå opp tidlig? Du kan ikke få alle tre på en gang. Og det er det jeg føler at veldig mange vil ofte ha i både pos og sekk. Og det kan vi ikke. Så vi må velge, og det er der både økonomi og minimalisme, alt knyttes sammen med at du må finne ut av hva som er viktigst for deg. Hva vil du velge? Ikke sant? Og
Og jeg tror at hvis du tenker deg om da, hvis vi tar dette eksempelet med å stå opp tidlig, hvilke av de alternativene vil du ha? Hva står mest i tråd med dine verdier? Sånn som for min del, så elsker jeg å stå opp tidlig, fordi da får jeg min egen tid. Litt stillhet, en liten stund for meg selv. Og da er jeg villig til å offre en timesøvn kanskje. Ja.
for å få den tiden. Med det sier jeg ikke at jeg gjør det hver dag, men de ganger jeg gjør det, så er det et aktivt valg. Jeg er ikke heldig som får til det. Det er noe jeg velger selv. Og det koster. Og hva med treninga da? At du er så heldig som kan trene? Handler det altså om å tenke annerledes på det, og ta aktive valg? Ja, absolutt. Jeg velger å trene fordi jeg vil ta vare på helsa mi, fordi jeg vil ta vare på meg selv, og det gir meg en...
en glede rett og slett å trene
Men samtidig, hvis jeg har valget, enten så kan jeg sitte på fredagskvelden og spise godteri og se på serier sammen med samboeren min, eller så kan jeg ta på meg joggeskoene og ta en løpetur. Ofte så er det et vanskelig valg. Ofte så har jeg lyst til å sitte på sofaen i stedet. Men da tar jeg meg selv i nakken og sier, «Nei, vet du hva? Min verdi er at jeg skal ta vare på helsa mi. Det er at jeg skal ta vare på meg selv, og jeg vet at når jeg kommer i gang med den løpeturen...»
så har jeg det så fantastisk i hodet mitt og med meg selv. Men liksom dørstokk Mila, vi må alle over den. Jeg er ikke heldig som kommer over den. Vi har det i oss alle sammen, og jeg føler at når man sier at man er heldig, så tar man fra
en person, uansett hvem det er den viljestyrken av at du må faktisk velge enten det eller det og det har vi alle i oss det er ikke noe sånn at jeg er noe bedre enn noen andre det er, ja det ligger i oss selv alle sammen
Men tror du at de da sier det mer for sin egen del, at hvis de kaller deg heldig, som har muligheten til å spare mye, så slipper de å gjøre den jobben selv? Det tror jeg, ja. Har du tenkt den tanken du har? Ja, jeg tror det. Man føler seg jo selvfølgelig bedre hvis man tenker sånn, men jeg tror ofte at...
Man må tro på seg selv da. At hvis andre får til ting, så kan du også få til ting selv, tenker jeg da. Det koster bare litt. Sånn er det. Alt koster litt, men det handler i bunn og grunn om hva man ønsker å prioritere og ikke. Og så kan man jo gjøre ting sånn litt, at hvis du har det kjemperotet hjemme, så skjønner jeg jo at for deg, du vet det tar fem minutter til hele huset rydder, fordi det er ikke så mye her. Det er kanskje ikke sannheten for noen med fire barn og 40 år med rot bak seg. Ja.
Men å bare ta kjøkkenet da. Det er ikke sånn at først begynner på noe så må du gjøre hele. Og for meg som ikke er vant til å trene, hvis jeg måtte legge ut på en lang løpetur, at det går an å lage den dørstokken lavere og derfor å komme i gang. Absolutt. Og det der tror jeg er så viktig, at du må ta ting ut fra ditt eget utgangspunkt.
Og der tror jeg det er veldig viktig å ikke sammenligne seg med andre i andre situasjoner enn deg selv. Ta ditt, din situasjon. Hva er det du kan få til? Hva gir deg glede på en måte? For noen så er det å løpe fem kilometer helt grusomt, og det gir dem ikke glede i det hele tatt. Mens for andre så er det å...
Det er helt fantastisk. Men hvis du er en av dem, kanskje ta med en tur ut i frisk luft med en podcast på øret. Det kan jo være bra nok. Du må ikke sette standarden etter et visst ideal, for idealet finnes ikke. Det er forskjellig for oss alle sammen. Og samme med sparing også. Hvis jeg de årene jeg sparte mest, og viste frem det, så kan man bli sånn, ja, men det har ikke jeg mulighet til. Det er årslønnen min. Så da...
Det jeg tenker da er at de må ikke bruke det som en unnskyldning for å ikke spare 10 000. Absolutt ikke. Og du kunne jo spare i min liga fordi du hadde to jobber, og det må jo i hvert fall ha kostet. Absolutt. Jeg jobbet jo ofte flere ganger. Jeg gikk fra en jobb rett til jobb nummer to, og i en uke så kunne jeg ha...
Altså, ja, 8-9 vakter da, tilsammen på forskjellige jobber og sånn. Fordi da var du lærer fulltid? Ja. Og så? Og så jobbet jeg som hjelpepleierassistent på et sykehjem.
Og ja, det kostet absolutt, men så var det jo det også at det ga meg noe positivt, fordi jeg elsket begge jobbene. Jeg elsket de jeg jobbet med, så det var jo ikke sånn at jeg gruet meg til å dra på jobb. Så det var jo en prioritering for de jeg også trivdes der da. Men det er jo det du ønsker å spare så og så mye, da må du kanskje legge inn en ekstra kjøkken.
en ekstra vakta, eller du må kanskje kutte inn noen utgifter her og der. Du kan ikke både spare 100 000 på et år og fortsette å forbruke ditt sånn som du har gjort, for eksempel. Du må velge. Du setter deg også mål innenfor det du prioriterer, har jeg sett. Du har mål på hvor mye du skal lese, mål på hvor mye du skal spare. Hvorfor gjør du det, og hvor mye har det å si for at du faktisk klarer å oppnå de tingene? Eh...
mye av det er fordi at jeg synes det er gøy det er min måte å på en måte, altså hvis jeg har en dag foran meg hvor jeg har masse jeg bør få gjort og må få gjort da synes jeg det blir mer håndfast og håndgripelig hvis jeg skriver det ned og det gir meg motivasjon at jeg kan trykke disse boksene og liksom, tjekk, da var det unna gjort
Og det har jeg alltid gjort, så lenge jeg kan huske egentlig. Og så begynte jeg egentlig bare å dele de to-do-listene mine og månedsmålene og sånne ting på profilen min, fordi jeg merket at det var flere som også syntes det var gøy å følge med på, og så fant litt inspirasjon fra det til sine egne mål.
Men får du inspirasjon selv av å dele det? For da blir det sånn, det må jeg jo. Absolutt. Så jeg gjør jo det, spesielt nå da, når vi er i permisjon, så merker jeg jo at ammetåka tar over ganske kraftig. Så hvis jeg er sånn som nå da, når vi er i slutten av september, så finner jeg frem den månedsmållista da. Åja, jeg skulle rydde på loftet, det må jeg passe på å få gjort. For da holder jeg meg også ansvarlig for de tingene.
ved å si det til forlæringen min, men også for meg selv at jeg skal holde meg selv ansvarlig for de tingene jeg har lyst til å gjøre. For det med minimalismen, litt tilbake til det, er det, du sa jo at det hoper seg opp igjen, så da er det en sånn kontinuerlig, hvordan holder du den kontinuerlige rydding, og hvordan holder du det ved like?
Det vet jeg faktisk ikke om jeg får til, helt på linje med alle andre. Men jeg prøver å bare liksom ta jevnlige opprydninger da. Så nå da med babyutstyr til liten baby. Han vokste jo veldig fort og går fort ut av størrelser. Ok, da liksom underveis ettersom han vokser, så pakker jeg bort de...
De mindre størrelsen som ikke passer lenger, tar liksom det som jeg ønsker å ta vare på, det legger jeg i en boks, og det jeg ønsker å selge eller gi bort, det legger jeg i en annen boks. Så du liksom tar ryddingen litt underveis, for jeg tror at skal du plutselig en søndag ta hele huset ditt, det blir veldig tungt. Så det gjelder å liksom ta litt rom for rom, ta litt steg for steg, sånn ofte når jeg er på vei ut døra, hvis jeg står i gangen og så ser jeg i
i garderoben vår i gangen at oi, nå har jeg veldig mange lurer og våtter, hvor kommer alt det her fra? Ok, da kan jeg kanskje rydde litt også. Har jeg gjerne en stor boks stående som ettersom jeg finner ting å legge fra meg der da, som enten da jeg kan ta bilder av og selge eller som kanskje er
på noen måte, som jeg skal kaste da. Eller gi bort, eller de tingene der. Så da går det liksom litt av seg selv, alt ettersom jeg er rundt i huset da. Ja, så du har en kontinuerlig prosess, og så av og til så setter du av sånn du tenker fremover, i september skal jeg ta loftet, sa du, at det har litt sånn rom for rom. Ja, nettopp for sånne store prosjekter da, som loftet for eksempel, det er jo ikke noe jeg kan få gjort på barndom,
på 0,9, så det må jeg sette av tid til å planlegge og gjøre det, på en måte. Så ta litt sånn steg for steg da, det er det jeg tenker, men jeg tror det som du sa, jeg spurte om i sted, i forhold til de som står på
på startstreken, hvor skal de begynne? Bare begynn et sted. Start med garderoben, start med kjøkkenet, start med noe enkelt, og så plutselig så ser du deg tilbake og så ser du, oi, nå har jeg gått gjennom alt, men du skal ikke sette deg som mål med en gang at
Alt i huset skal tas. Og det som er så fint med det, er jo at det gir verdi med en gang. Altså har du en ryddig skuff, så er det sånn hver gang du åpner den, så bare, her var det hjemmefint. Det er ikke sånn at det er først når hele huset er tatt, at du kan puste lett av ut og være glad. Fordelene kommer jo. Og det gir jo litt motivasjon til å fortsette det neste skuff og neste skuff. Absolutt.
Men hvis jeg har lyst til å begynne å prioritere trening, du sier jo at alt handler om prioritering, og jeg har tenkt så mange ganger at jeg må prioritere trening, og så får jeg det allikevel ikke til. Kan du gi meg noen tips? Juster forventningene dine til deg selv. En feil jeg ofte gjør, det er at jeg stiller for høye krav til meg selv. Nå skal jeg løpe eller trene fem ganger i uka. Og så går uka, og så har jeg bare trent to da.
Og da kan jeg enten banke opp meg selv for at jeg ikke løper fem, eller så kan jeg liksom klappe meg selv på skuldra og si, ja, men jeg løper to. Ikke sant? Du må vite litt hvor du skal...
hvor hard du skal være mot deg selv. Fordi at, selvfølgelig, ønsker du å løpe et marathon, eller et halvmarathon, da må du legge inn ganske... Jeg ønsker ikke å løpe i det hele tatt. Jeg tenker meg at jeg bør trene. Ja, da kanskje du må virkelig gjengomsøke deg selv og finne ut av hva som kan være din motivasjon, for du sier jo at du egentlig har det. Men...
For eksempel, jeg hørte en lydbok, jeg tror den heter «Sterk hjerne, sterk kropp», eller noe sånt, av en lege som har skrevet. Og det handler om at kondisjonstrening spesifikt, det bedrer hukommelsen, det bedrer hjernekapasitet.
De har gjort studier på at studenter som har trent rett før en eksamen, presterer bedre enn studenter som ikke har trent. Det er sånne her ting jeg må ha. Så jeg tror det gjelder å søke litt kunnskap rundt de tingene som kanskje kan være en motivator for deg. Som er...
gjelder det kanskje også å finne en treningsform som du liker. For du må jo ikke nødvendigvis være å løpe eller å sykle. Det kan være yoga, det kan være noe rolig, og alle former for trening og aktivitet er jo bra for kroppen og for sinnet, ikke minst. Min motivasjon for å trene og for å løpe, det er jo det at jeg har ofte et ganske kaos i hodet mitt,
og når jeg løper og hører på musikk og får de endorfinene som flyr i kroppen min da klarer jeg å slappe av da roer jeg meg ned da føler jeg meg bra etterpå og ja, det var jo en slags motivasjon
At man må tenke på den følelsen etterpå, ja. At det ikke er bare den langtidseffekten når du har blitt flink til å trene, men også at hver enkelt økt føles godt. Du prioriterer jo trening, du prioriterer sparing og tjene penger, du prioriterer minimalismen. Er det andre ting du prioriterer og kanskje offrer noe for å oppnå?
Akkurat nå så prioriterer jeg først og fremst tid med gutten min. Å følge med på hans utvikling og være der for han. Jeg er veldig bevisst på at den fasen jeg er i nå, i permisjon med han når han er så liten, den er borte snart. Så jeg prøver å virkelig ta vare på den tiden vi har nå, og det gjør kanskje at jeg offrer litt.
andre aktiviteter, eller andre ting, fordi at jeg fokuserer mest på han her og nå. Jeg er veldig glad i å lese. Jeg leser mye. Det er min form for å
Ja, som jeg sa, jeg har litt kavs i hodet noen ganger, og det er også en av de tingene som gjør at jeg slapper av og roer ned, kobler ut fra alt støyet som kommer fra overalt. Og det gjør jo kanskje at jeg prioriterer å lese en bok over å se på serie eller andre ting, da. Eller sitte med mobilen, for eksempel. Ja.
Har du noen mål med sparing? Er det noen grunn til at du jobber og jobber og holder på å spare? Har du en sånn dyr drøm et eller annet sted der fremme? Vet du, det er flere som har stilt meg det spørsmålet der. Og mitt største mål egentlig da jeg begynte med sparing,
det var jo økonomisk trygghet. Og økonomisk trygghet for meg, det er jo den følelsen av at skulle noe skje med bil eller med alt mulig, så vil jeg ikke, altså ja, jeg vil ha en buffer, men jeg vil stå sterkere enn det på en måte. Jeg vil at alt skal gå fint, det ordner seg. Og jeg vil også ha økonomisk, altså i økonomisk trygghet så ønsker jeg å ha økonomisk romslighet, at jeg skal kunne
bestille meg en reise eller kjøpe litt dyre ting hvis jeg vil det. Jeg vil på en måte bare rett og slett ha råd til det jeg ønsker å ha råd til. Og det gjør jo at jeg må...
være flink med pengene mine da det gjør at jeg offrer kanskje liksom små hverdagslige ting som vi snakket om den kaffen i sted da da liksom er jeg litt spersommelig her og der men det gjør jo da at jeg kan bruke penger på de store og de viktige tingene i livet mitt
Og til de som synes det er vanskelig å komme i gang med sparing, har du en tips eller to på hva man kan starte med? Ja, mitt aller beste tips er å starte med å bli bevisst. Se på kontousgriptene dine. Se hva du bruker penger på. Og ut ifra alt det du... For jeg tror veldig mange bruker penger uten å egentlig...
skjønner hva de har brukt penger på, så sjekker de kontoen og så bare, oi, det var jo mye mer penger her for to dager siden. Hvor har de gått? Se hvor pengene har gått til. Tenk også gjennom de utgiftene du har. Er det utgifter du ønsker å ha, eller er det utgifter du kan kutte? Og det er jo i forhold til det, har du et sparemål på 100 000, eller på 50 000, eller på 10 000, det kan være alle forskjellige typer beløp, beløp av et år, eller to år,
Så må du prioritere å spare til det målet for å nå det. Og da må du kanskje offre noe. Da må du kanskje kutte i visse utgifter som du har. Og jeg forstår jo absolutt at det er jo noen som
for at de gjør det, de kutter ut på alt de kan, og likevel så har de ikke mulighet til å spare 100 000, at det er uoppnåelig for noen. Men en, juster målene etter din situasjon, ditt utgangspunkt. Har du mulighet til å spare 500 kroner i uka? Nei, i måneden? Gjør det. Da er det bra nok.
Det er ikke 10 000, men det er bra nok for din situasjon. Og du vil på et tidspunkt kanskje komme dit du ønsker likevel. Det tar kanskje litt lengre tid, det er litt kortere tid, det vet du ikke. Men sett deg likevel de målene, selv om det kan virke helt uoppnåelig.
Så bra. Da får vi sette oss et mål alle sammen etter å ha hørt på det her. Du kan også følge Mina på spareminimalisten på Instagram hvis du vil ha mer input fra henne. Tusen takk for besøket. Takk for at jeg fikk komme.
Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko.no. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.