160: Gründerreisen til Caroline Leithe

Lyreko Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise, og jeg driver hele mitt firma fra mobilen, sånn nesten i alle fall. Så når noen spør meg hvordan jeg turte å satse på Pengesnakk, så var på en måte min eneste risiko var tatt arbeidsinntekt. Derfor er det gøy å ha på besøk en helt annen type grunder i dag, som har fysiske varer, lager, kontorlokaler, en ansatt, snart fler, investorer og sikkert mer jeg ikke har tenkt på. Velkommen til studio, Karoline. Tusen takk. Takk for at jeg fikk komme. Hva er det du jobber med? Hva er det jeg jobber med egentlig? Jeg driver en nettbutikk, bokso.no, som selger organiseringsprodukter til hjemme. Så ja, og så driver jeg jo en Instagram-konto og litt sånn forskjellig også. Men det er jo på en måte min hovedinntekt og hovedjobb er jo bokso da. Men Men så er du også forfatter, og vi kan snart se deg på TV. Ja, det har mange baller i luften akkurat nå. Så boken er jo akkurat sluppet ut nå, så det er jo veldig kult. Den heter jo Ordnet system, og så kommer jeg jo på Ridderevolusjonen da. Så alt du jobber med handler om organisering og ridding. Det gjør det altså, og det er jo på en måte derfor jeg gjør de tingene nå, fordi det er det jeg brenner for da. Jeg gjør det også for å bygge opp Bokso som brand, og meg som brand. Så ja, ridding. Er du den type som alltid har hatt en drøm om å starte for deg selv? Nei, faktisk. Så det er veldig klart og tydelig nei. Jeg er egentlig en... Jeg holdt på å si en drømmeansatt. Jeg er altså en arbeidsmaur, og jeg elsker å få en oppgave som jeg kan på en måte... Åja, det her er det jeg skal gjøre, så gjør jeg det. Og så er jeg ferdig, så leverer jeg. Jeg er virkelig en drømmeansatt, så det å starte boksen var liksom ikke bare... Åh, det vil jeg gjøre fordi jeg har lyst til å skape noe eller ny arbeid. Det hadde aldri vært min drøm å starte eget. Men... så var det jo ingen som hadde noe som vokste da. Så det ble liksom veldig sånn, ok, hvorfor er ikke organisering da noe liksom som vi har ordentlig fokus på i Norge? Og så... Ja, lang historie kort. Akkurat så fant jeg bare at vi har jo ikke disse produktene, og da var det jo veldig viktig for meg å prøve å få det til Norge. Men du har alltid vært glad i organisering, eller hvor kom selve ideen fra? Jeg tror, moren min sier at jeg ikke har alltid vært så ryddig og organisert, så jeg må jo stole på det. Men jeg er jo egentlig utdannet i en rødrektekt, så jeg tror den estetiske biten av meg liker jo veldig at det er orden og pent og fint og sånne ting. Så jeg tror det er egentlig det som har fått meg til å brenne for organisering også. Fordi jeg har alltid hatt fine steder å bo på utsiden, men så kommer du opp når du er inne i skap og skuffer, så her begynner det å skrante litt. Så det har vært veldig viktig for meg å få orden også inne i det fine intervjueret. For hva slags produkter er det du savner? Eller hva er det du selger i nettbutikken? Vi selger jo alt som du trenger for å organisere hjemme. Alt fra bokser til kurver til snurrebrett til sprayflasker. Hva som helst som du trenger for å få orden. Jeg følte vel kanskje sånn Vi hadde jo noen bokstrån og kurver og sånn i Norge fra før, men det var liksom ingenting som var sånn, du bruker dette produktet på denne måten. Det var ingen som inspirerte meg til å finne ut hva jeg trengte i det hjørneskapet som er helt kaos. Så vi har et sånn, alle trenger å organisere hjemme. Det er ikke bare meg, og det er ikke bare jeg som er gæren heller på en måte. Det her gjelder alle, og det kom veldig tydelig frem når jeg fikk barn. At liksom, ok, nå er det ikke bare meg og mannen min lenger, nå er det også først ett barn, også to barn. Og da er det sånn, det her er krise, det. Hvis ikke man får noe orden i hverdagen, så leter man seg, eller det er liksom... Fullt kaos. Så jeg følte vel at det var det som startet hele ballen. At ok, jeg trenger faktisk orden hjemme for å beholde det fine interiøret da, som jeg har skapt før barn. Skal fortsatt være like fint etter barn. Og det er ikke så lett når jeg leker overalt og tusjestreker på veggene. Det er mye som skjer når man får barn. Det kan jeg skrive under på, men hvordan var du så sikker på at dette var et behov hos flere? At det ikke var bare hjemme hos deg? Det startet jo med at det var et behov hos meg selv. Og så ble jeg bare sånn til nettbutikker, bare sånn ok, jeg trenger et produkt som kan organisere dette for meg, et eller annet. Og så fant jeg det enige steder, og så så jeg USA, og de hadde jo masse. USA har store IKEA-varehus med bare organiseringsprodukter. Det er jo drømmen min. Jeg har lyst til å flytte inn der. Da så jeg dit, og jeg bare sånn, herregud, hvorfor har ikke vi alle disse tingene? Vi har jo ikke en brøk til en gang. Vi har ingenting her i Norge forholdsvis til hva de har der. Og det var egentlig der ballen begynte å rulle. Og så gikk jeg til mannen min, husker jeg, og bare sånn, ok, vi trenger det her. Og han bare så på meg og bare, nå er du gæren. Enda mer gæren enn vanlig, at du skal begynne å selge disse produktene. Så jeg bare sånn, ja, men vi har det ikke i Norge. Og han er ikke ryddig. Du burde ikke bare bestille noen bokser til deg selv fra Amerika og så være fornøyd. Jo, og jeg gjorde det. Men så kom jeg inn på siden, klikket hjem det jeg ville ha, eller la det i handelkurven. Men så var frakten, jeg sier jeg skulle ha vare for 500 kroner, og så var frakten 1000 kroner. Jeg bare sånn, Jeg skal ha en boks, liksom. Det var ikke så voldsomt det jeg skulle ha. Så da fant jeg ut at det går jo ikke, det er jo ikke bra i det helt tatt. Så det var jo da på en måte dette til mannen min kom, og han bare sånn, bare fordi du har lyst på en boks, så er det ikke sikkert at hele Norge har lyst på en boks på en måte. Så sa han til meg bare sånn, han vet jo hvor opptatt jeg er å ha det fint og riddig og sånne ting, jeg går jo riddere hele tiden. Så jeg bare, ok, men da må du pitche meg en case da, på en måte, for det her, og det var sånn å se om det faktisk er en marked for det, og jeg bare sånn, åh, gud, det høres slitsomt ut, ikke sant? Så nøye var det kanskje ikke, men så fikk jeg den der, jeg var jo da hjemme i mamma-par, og jeg fikk det ikke liksom, og dette var første mamma-par med musket, Og så ble det litt vannhaut, og så kom andre mamma på arm, og så bare sånn, jeg fikk det ikke ut av hodet at det her er noe jeg virkelig trenger. Jeg har ikke de produktene jeg trenger for å organisere det her. Og da faktisk så gjorde jeg den oppgaven han ga meg, for jeg prøvde å se, ok, Alle tingene jeg trenger for å se om det er levedyktig eller nei. Og så pitchet jeg det halvveis til han over en middag eller noe. Hadde du med deg PowerPoint? Nei, det var ikke helt der. Men det kunne jeg nok hatt, for jeg hadde satt meg ordentlig inn i det. Og jeg blir jo sånn i en arbeidsmaur. Så når jeg først begynner, så bare sånn, shit, det her er jo kult, ikke sant? Så når jeg pitchet det til han, så var han sånn, oi, det her kan jo faktisk funke. Men... hvordan vet du at det ikke bare er deg selv om regnestykket så fint ut her så er det sånn, du må også vite at andre enn deg skal kjøpe det du skal handle på en måte. Så da tok vi en stor markedsundersøkelse, faktisk. Før du i det hele tatt hadde startet filmen? Ja. Så det var på en måte det vi, ja, vi gjorde litt andre ting imellom, men det var liksom det det bunnet til da, fordi vi måtte faktisk sjekke at det ikke bare var meg. Selv om jeg visste jo at andre, altså jeg har jo venner og og andre jeg kjenner som på en måte ser at problemet også ligger hos dem. Men det var den på en måte for å få det ordentlig konkretisert. Hva er det folk ser etter, og hvordan liker de å handle? Den markedsundersøkelsen ble jo kjempebra, så derfor var det bare en vinterulle. Så hva gjorde du da? Stiftet selskap? Det var ikke helt så lett dessverre, for da hadde jeg jo vunnet mannen min over da. Men vi kom jo frem til at vi personlig hadde jo ikke økonomi til at jeg skulle kjøpe masse varer og i tillegg gå ut av min faste trygge jobb. Selv om jeg var i mamma-parmakra der og da, så skulle jeg tilbake på jobb snart. Så da ble egentlig den ballen litt lagd død igjen, selv om vi hadde sett at det her er levediktig. Men så kom det et tidspunkt der hvor jeg hadde to veninner som gjerne ville starte noe. Jeg overørte på en måte at de hadde lyst til å starte noe. Så da fant jeg ut at de her to kan jeg få med meg på å starte det heter jo ikke bokse da. Men startet det er drømmen min da. Og de har jo bakgrunnen innenfor økonomi, så det funket jo helt perfekt for meg å få med meg de. Men det funket ikke, rett og slett. Vi var ikke på samme bølgelengde i det hele tatt. Jeg skulle jo skape på en måte noe kjempestort, mens de, når de hadde snakket om at de hadde lyst til å starte noe, så var det på en måte litt sånn En liten sidekick i tillegg til jobbene sine. Jeg var så veldig inne der, og jeg hadde allerede satt meg inn i det samme med Rikard før, mannen min. Så vi var på helt forskjellige planer, og vi skjønte det ganske fort, men vi prøvde å få det til å vare lenger enn vi kanskje hadde trengt. For det ble litt sånn dårlig stemning etter hvert, og på en måte vi... Ja, det var ikke så veldig hyggelig på slutten, så vi fant ut at vi må bare skille lag. Ja, for dere var jo venner privat også. Ja, og grunnen til at jeg ville ha dem med var for å få med litt kapital fra de også, så vi kunne delt kapitalen på tre. Da er vi jo plutselig mye lenger i det å kjøpe varer og Men når det ikke funket da, fordi vi på en måte var så forskjellige steder, så måtte vi jo da tilbake til tegnebrett, tror jeg på å si. Og drømmen min var plutselig like langt borte som det alltid hadde vært. Og da vi tre jentene startet jo boksen AS. Så vi tre startet jo det. Men når de gikk ut, så fikk jeg hele tilbake. Og da het jeg opp også. Men da var jo jeg og Rikard like langt. Vi har jo ikke noe penger i hvite å kjøpe disse varene, for eksempel, å selge. Men det vi fant ut av da, siden Rikard så jo at det her er jo virkelig drømmen. Nå kom du ikke til å gi det opp. Jeg brant så fælt for det. Jeg jobbet så hardt med noe. Han har aldri sett meg jobbe så hardt med noe som er ikke noe. For ofte får du en oppgave som er sånn ok, bare løs det her. Men det her var så ukonkretisert før. Så han bare sånn Så jeg tror at når han så det så ba ok, vi kan i hvert fall klare å finne midlene privat han har gjort en del investeringer med aksjer og sånne ting som har gjort at vi kunne ta litt overskudd eller litt av overskuddet der sånn at jeg kunne gå ulønnet da. Så det gjorde jeg jo da et år, men vi hadde fortsatt ingen penger til å kjøpe varer så jeg var liksom ok, så da fant vi ut at vi måtte ha investorer da. Ja. Så det var liksom mye frem og tilbake der i starten på hvordan denne drømmen faktisk skulle bli eller komme til oppfyllelse. Men når vi på en måte det ble som det ble med de jentene og det var tilbake og jeg skulle ut og ikke jobbe, holdt jeg på å si, være ulønne så ble det jo bare at man må bare jobbe på da og finne investorer. Så Det var kanskje det skummeleste i hele den prosessen. Og da måtte du ha en PowerPoint. Da måtte vi ha en PowerPoint. 100% riktig. Og da kom denne markedsundersøkelsen veldig godt med. Fordi Nå skal jeg ikke dra alle under det samme kam, men det er jo mange menn som ikke er så opptatt av rydding, som vi skulle eventuelt pitche for da. Og da var jo de litt sånn som Rikard, sånn at du er bare gjerne ryddedamme. Vi trenger ikke alle disse voksne dine. Men når vi hadde den markedsundersøkelsen som viste at faktisk Norge ønsket det da, så var det mye enklere. Så da hadde jeg litt sånn, på en måte, god stemning. Så jeg følte meg bra, var med å gå og pitche der, men det var så skummelt. For i første måte, vi skriver en liste. Jeg og Rikard satt liksom, og så bare, ok, vi gikk gjennom seriøst alle. Vi visste hadde litt penger bare. Så fra bekjente til, altså alle, vi noen gang har møtt på veien, tidligere kolleger, altså vi lagde en kjempeliste. skrev når jeg var holdt på, og så bare ok hvor starter vi? Vi må bare starte et sted Hvisste dere hvor mye midler dere måtte hente? Ja, eller vi hadde sånn dette burde vi hente og så vi kommer langt med det her på en måte Så da gikk vi i gang, og vi lagde den presentasjonen med powerpoint og kort og skikkelig orden. Og hver gang barna var lagt, så begynte vi å øve. Og han var jo veldig med i starten. Fordi han gjorde jo alt av det økonomiske. Han satt opp kalkyler og taler. Alt mulig som jeg er skikkelig dårlig på, det gjorde han. Og på en måte sammen så ble vi veldig gode. Fordi jeg hadde jo på en måte det engasjementet og den liksom driven og den der, shit, det her er verdens beste ting. Og Og så kom han og på en måte backet meg opp med penger og kalkyler og tall og alt det der. Så han var med inn i investorpitchene? Ja, absolutt. Så vi kom som en duo. Selv om igjen, han er ikke noen ryddig type, så han sto liksom kun for det økonomiske, men... Det hjelper jo veldig, veldig mye. Så når vi først hadde øvd disse kortene, kunne de uten at jeg kan de nesten uten at nå. Så mye øvde jeg, fordi det var verre enn å gå opp til naturfag, temtamen eller hva det var da man var barn. Det var helt forferdelig. For jeg følte jeg gikk inn der og bare sånn, Eller at jeg skulle inn der og gjøre noe jeg aldri har gjort før. For det er veldig unormalt for meg å selge noe som helst. Og der skal du virkelig selge deg selv, du skal selge det du tror på, og så vet du at du selger ikke noe som de tror på. Det var jeg helt sikker på. Jeg var sånn, jeg selger noe som de ikke tror på. Så det var liksom å sette seg inn i det mentalt, det var veldig krevende. Og helt seriøst, det er det mest krevende jeg har gjort med voksen til nå. Så gikk vi gjennom lista, bare ok, da får vi bare velge hvor vi starter, og hvor vi tenker at vi kanskje kan hente mestemidler først, og så får vi bare gå ut fra det. Så da kom det, jeg tror det var november 2021, Så hadde vi vår første pitch, som var, ja jeg husker, ja det vondt i magen, altså det var krise. Så kom vi i hvert fall inn der og pitchet og gjorde det beste vi noen ganger har gjort av pitch. Og så fikk vi alle midlene. Fra første investeringsmøte? Og jeg får gås ut nå av å si det, fordi det var så traumatisk å gjøre det. Så hvis jeg måtte ha gjort det igjen og igjen, så mange sier det. Jeg føler meg så heldig at de trodde på både boksen og meg, og hele greia, at... Du hadde jo virkelig gjort leksa di da, hørtes ut som. Jeg hadde det, men jeg tror også det var mye av grunnen. Eller selvfølgelig var det mye av grunnen. Men så tror jeg også selvfølgelig de tror på meg som person også. Og det er jeg jo sinnssykt takknemlig for. Selv om det kommer der, men det er sånn tall for meg er jo ingenting. Mens den drømmen er jo alt. men de går jo bare til tall de det er det eneste de bryr seg om så hvor mye, men jeg tror nok de så litt sånn stjerner i mine øyne og at det er grunnen til at de ble med da så da har du sagt opp jobben, du hadde gitt deg selv et år med å gå ulønnet du har fått investorer, hva gjorde du nå? Nei, da var det jo bare å begynne å jobbe enda mer enn du hadde gjort til nå. For nå kan jo faktisk alt det du har tenkt på og planlagt og regnet på og alt mulig, det kan jo nå skje. For nå har du fått kapital til å faktisk utføre alle de planene du har satt, som egentlig er sånn rart, fordi det er sånn frem til... Eller når du jobber uten penger, så er det litt sånn... Jeg har holdt på å si at det ikke er som å spille Sims, men du gjør noe bare for å gjøre det, fordi du må komme et sted. Mens når du først har fått pengene, så blir det også veldig sånn at jeg kan ikke bare bruke disse pengene på hva som helst. Man må jo virkelig gå gjennom hva man skal bruke penger på. Det er ikke bare deilinger da. Og så er det ikke som å gå og kjøpe seg... noe litt for dyrt i klesbutikken heller. Det var liksom sånn det skal jo faktisk brød for oss etter hvert også, så det var så veldig viktig da. Men da begynte jeg bare å jobbe og prøve å finne alle produktene vi må ha, for jeg ville jo gjerne at Bokso skulle starte stort. Det var veldig viktig for meg. Du vil ikke ha en nettbutikk med tre produkter for å komme i gang. Og det var veldig mange som sa til meg at det burde du gjøre. Du burde starte med lite produktstortemang, og så heller gå bredere og bredere etter hvert. Men da følte jeg liksom ikke at det kom noe vei i forhold til det. Fordi jeg ville jo være en nettbutikk som solgte alt du trengte til å organisere huset ditt. Du skulle ikke måtte gå et annet sted. Og så ville jeg skille meg ut fra det er jo mange som selger bokser og kurver, men de selger også så sinnssykt mye annet. Så jeg ville ha den nisjebudrikken som var sånn når du har flyttet eller bare vil rydde litt, så skal du gå til boksen. Og det er der du finner alt da. Så det var viktig for meg å ikke føle at de som kom inn dit i starten, følte at her var det bare to ting, eller tre ting, eller whatever. Så det var kjempeviktig for meg å ha et stort produktsortiment, Så ja, det var jo å finne alle disse produktene var jo ganske krevende, men jeg visste jo også hva jeg ville ha. Fordi jeg var så opptatt av det selv, og jeg visste hva på en måte Norge ikke hadde, og så visste jeg hva de hadde. Og man blir jo veldig nørd da, på sine ting, ikke sant? Så jeg var sånn, ja, jeg vet at den er litt større og litt... Altså, man blir veldig sånn, den passer skikkelig bra i det kjøkkenskapet, den er helt perfekt i baderomsskapet, sånn... Man blir veldig konkret på de tingene, og når jeg først hadde satt sammen det første sortimentet, så følte jeg at nå kan alle gå inn på boksen og sortere huset sitt. Og så må vi selvfølgelig også fylle på. Så vi gjør jo det hele tiden, vi får nye varer konstant. Fordi mange kommer og ytrer at de trenger det eller det, så prøver vi å finne produkter som passer de forskjellige tingene. Er det noe du har nå som du tenker at det burde jeg hatt fra starten? Eller hva er det du selger mest da? Er det kjøkkenet folk råter? Ja, det går absolutt mest på kjøkkenet. Jeg tror det også er fordi det er enkelt for folk å nå skal jeg ta av de tørre varene. Så absolutt kjøkkenet. Og så er det det man blir vist mest av, det er det man ser i sosiale medier og sånn, at folk liksom tar en rotet til skuff og gjør den fin, ikke sant? Men det er også det som på en måte kanskje gir deg mer på sikt. For det er noe som vi har trangere i økonomi, blant annet. Så er det det å ikke overhandle mat, fordi vi ikke vet at vi har mat. Og det er veldig mange som blir på det matbudsjettet. Og det å ha et organisert kjøkken gjør jo at du får det mye bedre og mer oversiktlig på kjøkkenet. Så jeg tror liksom de tingene også hjelper jo veldig på at kjøkkenet blir på en måte det beste rommet å organisere, fordi det vises så lett. Mens andre rommet da er kanskje ikke like prikært, og den boden går ingen steder på en måte. Selv om det er masse du ikke finner der, så du kjøper en hammer på nytt fordi du ikke fant hammeren din sist. Men jeg tror det kjøkkenet er veldig overkommelig for mange å starte med. Så da du åpnet nettbutikken, hvor lang tid hadde det gått fra det investorpitchen i november 2021 til nå er Bokso.no åpnet? Det gikk, vi åpnet i slutten av april 2022. Så under et halvt år? Ja. Men det tror jeg var fordi jeg hadde gjort så sinnssykt mye forarbeid. Du var klar til å bestille varer dagen? Ja, jeg var nesten det. Jeg følte at jeg hadde gjort så sinnssykt mye forarbeid. Det var nok derfor det tok såpass kort tid. Men så kom det jo veldig mye. Det er jo så mye man ikke kan. Så det var jo frakt og logistikk, for eksempel. Vi måtte jo gå mange runder på... Vi vurderte jo først... skal vi leie et lager, ha en lagermedarbeider som pakker for oss? Men så blir man selvfølgelig sårbar hvis den lagermedarbeideren er syk. Og jeg visste jo at jeg, det var ikke det at jeg ikke ville pakke, for det vurderte vi også. Men jeg trodde at jeg hadde mer å komme med med å inspirere folk, som jeg gjør på Instagram nå, enn å på en måte stå der og pakke. Fordi da har man jo ikke tid til andre ting, på en måte. Og det var egentlig det som vi på en måte hadde pluss og minus på, å finne ut av hvor er det best å bruke tiden sin da, da. Så vi fant jo fort ut at vi måtte sette bort lager og logistikk for oss som 3PL-leverandør. Hva betyr det? En tredjeparts logistikk-leverandør. Så det er et lager som har deres varer, men også mange andre varer. Så når noen bestiller fra Bokso? Så pakker de det. Så vi har jo da alle varene våre på et lager. Det er hvor deres ansatte pakker våre varer da. Og det er jo veldig bra for oss. For det første så er jo de... De pakker jo kjempefort, og de er jo fleksible på ansatte. Så hvis vi har mindre varer, mindre ordre en dag, så er ikke det på en måte vårt problem at de har ti ansatte stående der og vente. Mens har vi masse en annen dag, så er det deres problem at vi trenger flere ansatte. Så det er veldig bra for oss i oppstarten i hvert fall, å kunne sette bort lager og logistikk. Men igjen da, det var sånn, jeg kunne ingenting om det. Jeg er jo interiørarkitekt, jeg er sånn vant til å designe leiligheter og gjøre de fine og flotte, men jeg har aldri pakket en pakke før. På en måte har jeg aldri jobbet på et lager før engang. Så det var liksom så veldig mange ting som man må sette seg inn i da. Men ja, når alt kom til alt da, så fikk vi jo inn, jeg tror vi startet med 110 varer. Forskjellige varer. Og det var jo liksom sånn, jeg følte liksom at vi hadde gjort veldig godt forarbeid for å få inn disse 110. Så selvfølgelig etter tid var det noen som solgte skikkelig bra. Og så andre ting som var kanskje ikke like, men overall så solgte vi kjempegodt av mesteparten av varene våre. Hvor fikk du kundene fra, sånn helt i starten? Jeg tror de kom fra Instagram. Fordi jeg startet jo i februar, så startet jeg da Instagram-kontoen min, Ordnødsystem. Og så ble jeg veldig fort stor, fordi jeg begynte å rydde på Instagram. Folk elsker å se hva jeg rydder, som jeg også elsker. Så jeg gjorde egentlig bare det. Jeg begynte bare å rydde og fortelle folk hvordan de enkelt kunne få orden hjemme. Så når jeg da sa... Hadde du allerede produktene dine til å vise dem? Nei, ikke i starten. Så da bare viste jeg andre typer tips og triks og hacks og... gjør sånn, sånn, sånn, og så får du det så fint som dette, på en måte. Enkle ting, da. Og så etter hvert så fikk jeg jo produkten i deboksen og begynte å vise de hvordan det her er kjempesmart. Men da vokste jo den veldig. Så når jeg da skulle, jeg husker jo ikke hvor mange vi hadde da, men når jeg da åpnet, eller vi da, åpnet i slutten av april, så hadde jeg vel fått... kanskje 30 000 følgere på Instagram. Det er helt vilt. Ikke sant? Og det var så kort tid, fra februar til april, så hadde jeg fått så mange følgere, for folk bare likte det de så, tydeligvis. Så jeg tror mye kom derfra. Og så... valgte vi jo tidlig å ta inn et markedsføringsfirma for å på en måte lære oss digital markedsføring. For du lager jo en nettspetikk, for eksempel, og der er det noe som heter SEO. Da skal det liksom... søkeoptimalisering, søkeordoptimalisering. Det er så veldig mange ting som man bare ikke vet igjen, som jeg ikke visste om. Så jeg fant ut at det er veldig lurt å prøve å sette bort så mye som mulig av ting som jeg ikke kan til folk som faktisk kan det, som kan bruke mye mindre tid enn hvis jeg skal prøve å sette meg inn i alle disse tingene. For det er Det er jo ikke mulig, da kan vi jo ikke det å overleve. Og mannen min derimot, som var fortsatt i full jobb, så han hadde jo ikke så mye tid til meg og boksen lenger, etter den pitchen vi hadde gjort. Så jeg ble stående der veldig alene, kan man si, som man fort blir. Men når vi først åpnet, så gikk det så bra. Altså, det gikk over alt forventning, og jeg ble så kry av hele den der opplevelsen av åpne, og så bare gikk det bra. Jeg ble liksom hundre kilo bare gikk av skulderen min. Folk bestilte med en gang. Folk bestilte med en gang, og så har det liksom bare fortsatt. Det har gått veldig, veldig bra, helt fra starten, og Og så tror jeg det har så mye å si hvordan vi markedsfører oss, fordi vi gjør det så enkelt for folk å vite hva de trenger. Altså vi er ikke sånn, nå må du rydde hele huset ditt, og så viser vi hundre ting. Altså det er sånn, denne boksene her funker til det. Se på det. Og så vi er veldig tydelige på den enkelheten. Man skal ikke skimse at man har en sinnssykt hektisk hverdag. Selv om jeg liker å rydde, så har jeg to små barn, en stor hund og en mann. Kabalen går ikke opp. Jeg kan ikke rydde hele tiden heller. Så det å få gode systemer i bunnen og i hverdagen har så mye å si. Så jeg tror det er egentlig det folk likte. Mer enn liksom en boks er en boks, fortsatt. Men jeg tror bare vi viser hvordan en boksen kan benyttes til så mange ting, da. Så, ja. Men hvis vi er tilbake til rett etter investorpitchen, du har fått pengene, leider du et lokale, ansetter du noen? Du sa du hadde et markedsføringsbyrå. Regnskapsføren kommer jo inn veldig fort også, fordi man sitter på ting man ikke kan. Så vi fikk regnskapsfører, så fikk vi denne 3PL-leverandørene, som er logistikk og frakt. Og så fikk vi da de på markedsføring, som gjorde digital markedsføring for oss. Og så var det egentlig bare, jeg glemmer ikke noen, men så var det egentlig bare meg som gjorde resten. Men etter vi åpnet, så skjønte jeg jo fort at dette blir for overveldende, for da får man jo plutselig kunder som sender deg mailer og svarer på alt mulig rart det er jo mye kundeoppfølging som jeg på en måte ikke har tenkt over at det var så mye opp men det er veldig, veldig mye jeg har hørt så mange som sier at det første de setter bort er kundeservice ja men det er jeg sånn veldig imot fordi det har så mye å si så hvis du kjøper noe fra boksen og så er du ikke fornøyd da for å si det, bare sånn, nei jeg likte ikke det eller det, nei jeg synes den er for bred, jeg synes den er for kort altså hva som helst Så vil jo jeg vite det. Jeg vil ikke at noen andre i et annet selskap eller whatever skal få vite at du ikke er fornøyd. Og så kommer det mest sannsynlig aldri til meg. Kanskje det kommer en oppsummeringsmail som på en måte blir veldig upersonlig. Men det er kjempeviktig for meg å vite hva folk er veldig fornøyd med, men også veldig ikke fornøyd med. Ikke sant? Den eggboksen her funker bare til firkantet egg. Ikke sant? Ja, ja. Ja, ja, men det er akkurat det, og hvis ikke jeg får vite det, så kanskje jeg fortsetter å selge eggboks til Fyrkattet Egg, ikke sant? Og så blir det bare gærent. Så jeg, det er på en måte, og det tok så mye tid, i tillegg til at den Instagramen som skulle følges opp, bokset fikk Jussi av sin egen Instagram. Ja, så plutselig hadde du to. Plutselig hadde jeg to, og så var det nettbutikken som skal følges opp, vi skulle lage liksom... blogginnlegg, at det var ikke måte på artikler, altså vi skulle prøve liksom være overalt da og så bare, det går ikke, jeg klarer det ikke jeg ble sånn smørt tynt over hele, så jeg ble liksom ikke god på noe, og så gjorde jeg ingenting liksom 100%, alt ble sånn 80 kanskje, og jeg var utbrent, eller sånn, jeg var ikke utbrent, men jeg var altså så sliten så vi fant jo fort ut at, ok, vi må få inn en som kan jobbe med meg Som samtidig skulle være deg. Som samtidig skulle være meg. Og det som er problemet da, når det er så lite selskap, så er det sånn, Jeg føler seg på at denne personen må jo jeg like fra første til første, og den må kunne det jeg tenker at den kan kunne. Jeg har ikke liksom ingen tid til å feile. Så den eneste jeg kunne tenke på da var min brors eks. Det er veldig rart. Ok, så du lagde ikke noe sånn nå kan dere søke på jobb. Du valgte hvem som skulle jobbe for deg. Jeg husker det så godt. Jeg satt i bilen på vei til Hitta Og så var jeg, og jeg hadde sovende barn i bilen, og jeg husker det så godt, jeg vet jo hvem den personen her må være, fordi hun er like gæren som meg, på rydding, og det var jo slutt mellom hun og min bror. Jeg spurte du broren din først? Ja, så jeg ringte han da i bilen, så jeg var sånn, du, Malin, kan jeg liksom, kanskje, og da sa jeg til han, fordi da visste jeg det ikke egentlig, kanskje jeg kan ha hun litt på sånn, at jeg skal begynne å leie henne inn. For det var egentlig det jeg hadde tenkt i starten, at bare skrive litt artikler for meg og sånn. Og han bare, ja, det går fint. Og så endte det opp med liksom, si en uke senere, så fant jeg ut, ok, jeg kan jo bare ha en full tid. For det er jo så mye å gjøre, så det er ikke sånn at hun kommer til å si det ledig, i stedet for at hun liksom skal gjøre det litt på kvelden, i tillegg til sin andre jobb, og det ikke blir helt ordentlig. Så fant jeg ut at det var ingen hund, og bare, kan du bytte jobb? Hun jobbet jo i barnehage, var veldig happy med det. Og det er jo da vanskelig for hunden å hoppe inn i et helt nyoppstartet selskap. Men visste hun hva bokser var da du ringte? Nei, kanskje hun hadde hørt om det, siden jeg hadde på nettet stått i sosiale medier og bare, ah, se på bokser. Men bokser var jo på en måte ikke et stort... Eller, det er jo fortsatt et lite selskap, så det var liksom sånn... Og helt nytt, det var ikke liksom, ok, du kan få... jobb i Entra, eller i en barnehage da, som er veldig strukturert og fint. Det er sånn, du må komme hit og jobbe som potet. Jeg er litt usikker på hva arbeidsoppgavene skal være, og det jeg kan love deg er at du skal rydde, og det elsker vi. Ikke sant? Og hun og jeg elsker det, å på en måte være sånn ordensmennesker. Så var det liksom litt sånn frem og tilbake, hun var litt usikker. Hun var litt sånn Det er jo litt skummelt da, hvis det går dukk gjennom et par måneder. Men heldigvis for meg så jobbet hun i barnehage, og da er det enkelt for henne å få jobb tilbake. Så jeg var sånn, ok, bare tenk på det da, du kan få den jobben tilbake, mest sannsynlig, hvis det ikke går som vi håper og tror da. Men hun jobber jo også nå. Hun har jobbet her siden august i 2022. Så det tok bare tre måneder. Hun hadde tre måneder opp til yngelstid. Så rett etter sommeren, når vi åpnet i april, så startet hun. Og nå har jeg sett at du vurderer å ansette igjen? Ja. Og hvordan er det denne gangen? Nå er det litt mer struktur på det. Ja. Fordi nå er det sånn, jeg og Malin er jo disse rydde-gurene som elsker å rydde, men det er jo mye kompetanse som vi ikke sitter på. Som vi ser at det hadde vært mye diggere å ha det sammen med oss, som vi på en måte kan gi våre ideer og ting til, som på en måte kan gjøre det mye enklere enn at vi sitter og styrer veldig mye for å få til veldig masse. Fordi vi ikke er gode på det, da. Så nå ser vi jo etter noen med kunnskap, eller sånn, annen kunnskap enn oss. Som hva da, for eksempel? Mye markedsføring. Markedsføring og strategi. Fordi vi har jo store mål for bokso. Mens per nå er det veldig sånn, jeg jobber dag for dag, og så sitter Rikard overordnet med... Han bare ser på boksen med en sånn stort haukeblikk, og så ser han ti år frem i tid. Og så kommer han og pitcher det inn til meg innemellom. Sånn som neste år er planen vår å åpne i Sverige. Som er kjempebra, og jeg er veldig troen på det og sånne ting, men det har han tenkt på før vi engang fikk investorene. Så han har holdt på med det der Sverige-greiene sine da, i så lang tid. Så han er liksom ikke nå-tid, eller et år fremme tid. Han har alltid sånn to, tre, fire, fem år fremme tid, og det blir for langt for meg. Så vi trenger en litt mer sånn strateg for nå-tid, som også er veldig god på sånn markedsføring, hvordan vi på en måte kan nå til folk, kanskje litt sånn ikke vanlig hverdagslig Facebook-annonse på en måte, men mer sånn hvordan kan vi ta buksa til nye høyder da? Fordi ikke jeg eller Malin har noen markedsføringsbakgrunn, vi er ikke noen selgere, altså vi er bare glad i å rydde og alt jeg får si, vi har jobbet i barnehage og med intervjuer, liksom. Så selv om vi er veldig gode på det vi gjør, så trenger vi også folk som er gode på andre ting. Så nå bruker vi også et selskap for å finne det nye ansatte. Ja. Hva gjorde at du tenkte at det var verdt investeringen? Fordi vi begynte å vurdere venner og familie. Igjen. Eller jeg mest, fordi jeg er så busy. Jeg tør ikke å ta sjansen på noen andre. Jeg har ikke tid til å sitte og ta intervjuer med noen heller. Og hvis jeg gjør det, så liker jeg jo alle. Altså jeg liker som regel de fleste jeg møter. Så jeg føler alle kunne snakket meg inn til at det hadde blitt bra sikkert men så hadde jeg kanskje sittet der med masse opplæring og masse sånn at jeg ikke hadde fått riktig person som bokshåret trengte, og vi som er så små det er veldig viktig for oss å ansette riktig person ellers så blir vi jo bare en sånn sånn som hun som sitter på denne ansettelsesprosessen som hun sier, det kan ikke være en gjeng med poteter Og det er jeg så enig. Jeg trodde jeg ville ha en potet til. Men vi kan ikke være et gjeng med poteter i bokset som bare alle er gode på å organisere. Fordi bokset er et selskap. Det må ha vært deres ansvar. Ja, og det er sånn, selv om vi nå har bygd opp bokset fordi vi er gode i vårt fag, og vi nysger oss ned, og vi er på en måte kjempeflinke, så Det å bygge et selskap er jo egentlig noe annet. Så den der selskapsstrategien, den mangler vi litt. Så selv om Rikard er god på det, så er det liksom... Han jobber ikke hos oss 100%, eller han jobber ikke i Boksovet helt tatt. Men dette ASE, det eier du og Rikard og investorene? Ja, vi har et holdningsvelskap. Jeg og Rikard sammen, som eier da Bokso, og så er det investorene. Ja, så han eier det like mye som deg? Ja, mm. Du sa jo at du skulle ha ett år ulønnet for å få boksen til å bli et lønnsomt selskap. Hvor lang tid tok det før du tok ut lønnen? Det tok cirka ett år. Ja, det gjorde det. Og hvordan var følelsen av å ta ut lønnen fra boksen? Vet du hva? Det var kjempedeilig. Og det var litt sånn milepæl. Men jeg er på en måte ikke sånn kjempe... Eller jeg skjønte selvfølgelig at jeg drevet av penger. Fordi det var økonomien vår, halvtapsen, vi begynte ikke å skramte av at jeg gikk ulen av, men det var jo på en måte vi måtte være veldig sparsomme og Ja, det var deilig å få tilbake lønnen sin. Selv om man ikke er veldig fokusert på de pengene, så er det sånn hverdagsøkonomien vår trengte at jeg fikk tilbake lønnen min etter et år. Det var ingen tvil om. Gjorde du noen tiltak hjemme for å få det til å gå rundt på en lønn? Vi var bare sparsomme. Og som sagt har jo Rikard gjort noen gode investeringer med aksjer, som vi tok ut litt utbytte fra, som gjorde det litt enklere. Men det var jo det å tenke på hva det handler om i butikken, og gjøre litt sånn type ting. Jeg husker vi hadde en runde der vi skulle... I stedet for at vi er veldig slappe på det å ta med matboks når vi skal ting, for eksempel. Så vi handler alltid fra den kiosken av en pølse som koster 50 kroner. Så da ventet vi, ok, nå tar vi med oss mat til dyreparken, for eksempel. Så vi gjorde sånne type tiltak, og det funket jo. Og Rikard kjøpte pengesnakkboka til deg? Ja, han gjorde det. Han gjorde det. Og det var jo litt morsomt, for jeg var sånn, å Gud. Og jeg er jo ikke en sånn økonomiperson. Men han bare, ja, men det her, klarer du å lese den her? Så jeg bare sånn, ok, ja, ja, jeg skjønte jo hintet da. Da var han sånn, ok, du må begynne å spare nå. Og jeg tror det gikk jo, han skjønte hva hva det betød å ta meg ut av den lønningen mens jeg skjønte ikke helt det jeg tror ikke liksom jeg klarte ikke å forstå det før han begynte med denne matboksen da Som vi måtte ha med oss. Jeg bare sa at det der er tiltaklig. Men så skjønte jeg det. For jeg bare sa ok, men neste måned mangler vi 10 000 kroner. Så hvor skal du få de fra? Jeg bare sa, gud, det vet jo ikke jeg. Men sammen så fikk vi det til. Det gikk jo greit. Men absolutt deilig å få tilbake lønn. Det er jeg ikke noe tvil om. Så da, det var en mylperl som du sa. Nå hadde du lønn, og du er en ansatt med lønn, og du fortsetter å ha fler. Hva er tankene fremover med Bokso? Skal det bli fysisk butikk? Det er kanskje hemmelig hva du tenker på? Nei, det er ikke så hemmelig. Vi har jo egentlig ingen ambisjon om at Bokso skal bli en fysisk butikk, men vi har jo litt pop-up stores og sånn, for at folk skal komme og fysisk kunne kjenne på noe varer og sånn, men Hvis vi klarer å vise frem produktene våre bra nok, så tror vi at nettbutikken er veien å gå. Nå er det flere folk, og som nevnt, så ser vi på, eller vi skal åpne i Sverige i 2024. Så trenger du en svensk Karoline også da? Ja. Ordning og reda. Ja, akkurat det. Så det håper jeg faktisk å finne. Så jeg er litt på utkikket av det, faktisk. Jeg tror jo det å finne en svenske ordentlig system ikke hadde vært så dumt. Selv om Norge og Sverige er jo ganske så tilnærmet like. Men det er jo også den der å få litt sånn følelsen at bokso er et eller, bokso er også laget for Sverige, på en måte og det er det litt vanskelig at jeg skal prøve å stå der og si, men vi får jo kjempe mange forespørsler om vi sender til utlandet så du har mange utenlandske følgere på nettetikken eller på Instagram ja, jeg er fra Instagram men jeg får veldig mange som bor, veldig mange nordmenn som bor i andre land som spør, ja, sender du til? Og jeg fikk jo sist her at, ja, siden ikke du sender til England, så har jeg fått moren min til å kjøpe og sende det til meg. Så det er liksom sånn, det er jo veldig mange som spør etter bokso til sitt land. Og det er kjempegøy. Så vi har jo store ambisjoner da, for bokso. Det er jo en suksesshistorie. Ja. Og jeg tenker, er det noe du tenker at det var en tabbe, eller det burde jeg gjort annerledes? Det må jo kanskje være det at jeg ble tenkt gjennom litt mer før jeg gikk i gang med venninne mine. Fordi det brant oss veldig, som venninner også. Og det var veldig trist, fordi vi var kjempegode venner, og vi er det nå også. Det har kommet seg. Men akkurat der og da, både jeg og, vi var liksom sånn... Ikke stygge mot hverandre, men vi var fortsatt liksom... De skjønte ikke meg, og jeg skjønte ikke de. Og det var liksom litt sånn, hvorfor ble jeg sånn her? Så hvis jeg skulle tatt tilbake noen, så hadde det vært det. For alle de andre tingene som på en måte har vært vanskelig og tungt og tøft, det er på en måte, man lærer jo litt av det. Men akkurat det med de jentene hadde jeg jo kanskje hoppet over hvis jeg kunne. Men så igjen da, jeg tror ikke Rikard hadde gått med på... Ikke at han bestemmer om jeg skal gjøre ting, men jeg tror ikke han hadde gått med på familieøkonomien vår, sånn som vi gjorde, hvis ikke han så at jeg brant så for det, som når jeg satt med de jentene. Så jeg tror også at vi fikk litt igjen for det. Så jeg tror Bokso er det mer, fordi man måtte jobbe litt hardere for å få det til, ja. Og hvis noen som hører på har lyst til å starte sin egen nettbutikk, har du noen tips du kan gi dem på veien? Det er å gjøre veldig mye background research. Om folk trenger varene rett og slett? Jeg husker jeg leste mange bøker på... Jeg husker jo ikke hva det var, men det handlet i hvert fall om, ok, ikke stol på det moren din sier, for moren vil alltid si at det er en god idé. Eller at det er en dårlig idé. Ikke ta noen risiko. Men mest sannsynlig vil hun si at, ja, ja, men kjør på, det er kult, ikke sant? Men så er det jo ikke det. Så det er jo å finne sin market fit. Er det et marked for det du skal selge, eller er det ikke det? Fordi Fordi man vil jo ikke satse, i hvert fall ikke hvis man har en økonomi som omrender huslån og bilån og barn og alle de tingene. Og det å satse økonomien sin på at noe annet skal kanskje funke, jeg er ikke imot at folk skal satse, men det er jo den der å ikke ta for dumme valg heller da. Så det å finne ut om det er en marked, faktisk et marked, det tror jeg er superviktig før man gjør noe som helst. Hvordan fant du ut hvor mye det kostet deg i måneden å drive? For sånn som jeg innledde, mitt firma koster jo ikke noe å drive, mens du må jo ha lagdriften. Det var jo en av Rikard, vannen min, som satte opp et stort Excel-ark, der vi punchet inn inntekter og utgifter og dagligdagsutgifter som lønning og arbeidsgiveravgifter det var så mye i det arket som jeg ble jo helt svett av så heldigvis var han god på det men det var jo også en periode der hvor vi var sånn ok, vi må faktisk selge så og så mye for ellers så går det ikke jeg får veit jo akkurat hvor mange bokser du må selge eller hva du må omsette for måned til måned ja Så jeg vet jo det som mitt mål, fordi på en måte så langt unna det er jeg, så jeg vet liksom når det står så så mye penger at vi har solgt for det i nettbutikken, så er det bra. Men igjen så vil jo, jeg vil jo ikke drive bukser fordi, jeg vil selvfølgelig at bukser skal tjene penger, fordi da har jeg en jobb, men jeg drives jo ikke av de pengene. Så jeg er på en måte sånn, Jeg drives jo av at du skal få et lettere liv og leve i ditt hus. Så jeg tror den drivkraften er så mye viktigere for meg enn de pengene som så lenge bokser går bra, og vi kan alle få lønn, og den nye ansatte kan få lønn. Da er jeg på en måte good, så da er det ikke sånn... Jeg prøver ikke å sette meg så mye mer inn i det heller, for jeg vil faktisk ha det litt på avstand, for ellers tror jeg man blir veldig sånn... fokusert på det men igjen da så har jo jeg Rikard da, som jeg stoler på som på en måte sitter med det overordnede og en reiskansfører som sitter med det overordnede liksom som hadde fortalt meg hvis vi måtte gjort noe annerledes, så er det viktig å ha den personen hvis ikke det er deg også Sånn at du ikke kjører deg helt. For det er jeg fort gjort også. Det er jo såpass høye utgifter av å drive nettbutikk. Det er masse, masse, masse utgifter som jeg aldri hadde visst om hvis ikke noen hadde fortalt meg det og jeg hadde sett det selv, holdt jeg på å si. Så... Jeg tenkte jo at du kjøper en boks, selger en boks, og det er det. Og så de pengene imellom der er de du skal få med deg hjem. Men det er det ikke. Det er så langt unna. Så nå når jeg sier det høyt nå, så skjønner jeg at det der er tulte. Men i starten så trodde jeg nesten det. Så ekstremt mye utgifter å drive en nettbutikk faktisk. Ja. Og siden du er så god på orden og system, som også er navnet ditt på Instagram, har du noen ryddehacks eller organiseringstips å dele med oss? Ja, altså, jeg mener jo det å gjøre litt, ikke hele tiden, men as you go. Aldri gå tomhent, for eksempel. Jeg prøver nå å lære opp mannen min når det ligger ting i trappa. Så skal det være med opp. opp, ikke sant? Eller hvis det ligger ting foran trappasken, hvem er det? Så det å aldri gå tomhent tror jeg er supersmart. For da skal du fra spisebordet og til vasken, eller til oppvaskemaskinen, og du er ferdig med å spise tamer og tallerkenene ditt. Da er du allerede mye gjort. Så jeg tror det å bare gjøre det når du ikke samler opp masse til kvelden, for eksempel da jeg gjør det i kveld. Da er man sliten. Da har man kanskje lyst til å legge seg på sofaen og se på TV en lang dag, eller ta seg en treningsøkt til å gjøre noe annet, men da står jo hele den hevnen av oppvask og alt det du har spart opp, eller det der tørkestativet som skulle være det bredte. For eksempel når barna mine bader, så de bader jo heller sammen og leker sammen, da står jeg og bretter klær fra tørkestativet. Så jeg må prøve å gjøre ting as we go, fordi det er sånn man har en sinnssykt busy hverdag. Det er ikke noe tvil om i hvert fall etter man får barn, de skal kjøre steder og aktiviteter og alt mulig. Så ja, gjøre ting, aldri gå tomment, og gjøre ting as you go. Takk. Takk for tips, og takk for at du delte så reist fra hele din gründereise. Det må være kult å tenke på Karoline for 5-10 år siden, som trodde hun var en perfekt ansatt, og i dag er det du som ansetter. Ja, visst. Men en ting som jeg aldri hadde trodd, er at jeg skulle være her på denne podcasten. Det er ingen tvil om. For det tror jeg ingen som skjønner meg hadde trodd. Så det er veldig, veldig hyggelig. Så gøy. Takk for nå. Takk. Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokbind, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko.no. Ja, det er alt. Lyreko.