Denne ukas annonsør er HelloFresh, og la meg dele rabattkoden med en gang. På hellofresh.no bruker du koden FRESHPENGE for å få opp til 1779 kroner rabatt. Hvorfor bruker vi matkasse fra HelloFresh?
Fordi det gjør livet mitt enklere. Det er litt mer oppvask, det er det eneste negative. For det er jo litt mer ordentlig middag enn de stakkars guttene mine sikkert hadde fått om jeg ikke hadde fått middagene levert på døra fra HelloFresh. Jeg føler meg som en mesterkokk med disse oppskriftskortene. At noen har tenkt ut middager som er gode, masse grønnsaker.
Jeg bare elsker å ikke måtte tenke ut og planlegge og handle inn til middag. Her er alt sørget for og kommer på døra.
Du kan velge mellom 3, 4 og 5 retter i uka, til 2 eller 4 personer. Og så kan du alltid hoppe over en uke. Så hvis du skal på ferie for eksempel, så kan du bare sette hele greia på pause. Og hver uke så velger du retter selv, mellom 25 retter, så det vil alltid være noe som faller i smak. Har du ikke testet enda, så anbefaler jeg deg absolutt det.
Gå inn på hellofresh.no og bruk koden FRESHPENGE når du bestiller. Da får du inntil 1779 kroner rabatt på dine seks første matkasser, og gratis levering på den første. Rabatten kan også brukes hvis du har vært kunde hos HelloFresh før, men det er mer enn 12 måneder siden. Er du god på å prioritere det som virkelig teller?
Selvelse handler om å påvirke dine egne tanker, følelser og handlinger for å nå de målene du har satt deg. Dette er en viktig ferdighet uansett hvor du vil i livet. Lær mer på bi.no-muligheter.
Velkommen til Kjemperådet. Vi har fått inn et kjempeproblem her. Jeg leser. Jeg er på ferie med familien. Det er gøy, bortsett fra at jeg har gips på begge beina. Kan ikke bade eller dra noe sted. Jeg føler meg veldig begrenset. Hilsen begrenset far. Begrenset far trenger ubegrensethet. Kanskje ubegrenset data fra 399 med familierebatt hos Telenor? Det løser jo alt, bortsett fra det med badingen. Se nye mobilabonnement på Telenor.no. Yes!
Velkommen til Pengesnakk-podcast. Jeg heter Lise Wernli, og denne episoden har jeg gruet meg til å lage. Men nå er jeg klar, tror jeg. Jeg har jo vært veldig personlig hele veien med dere som hører på podcasten min og følger meg i sosiale medier. Spesielt da med ting som handler om økonomien min, men egentlig alt annet også. Og nå skal jeg skille meg. Tom og jeg har vært sammen i ti år, men...
De siste månedene har vi bodd hver for oss. Og så har vi det mye bedre, begge to. Så hvorfor har jeg grua meg til å snakke om dette? Det er jo faktisk litt det at dette er bra og riktig for oss. Vi har det bedre. Ingen er lei seg. Du hører kanskje på stemmen min, og det er jo...
En stor ting, og så klart er det ting å være lei seg for, sorg og bearbeide, men mest av alt, det er riktig og det er bra. Og jeg føler ikke at det er det man hører mest om når man hører om skilsmisse. Det skal være litt verre enn det har vært for oss.
Jeg møtte Ei, det var rett etter vi hadde bestemt oss, men før vi hadde sagt det. Hun hadde skilt seg, og hun sa til meg at hadde jeg visst hvor vanskelig skilsmisse er, så hadde jeg aldri gjort det. Men kanskje derfor er det fint at jeg deler også, fordi min opplevelse så langt er omvendt. Alle ting har vært enklere enn jeg så for meg.
Så ikke for at jeg skal være en stor inspirator på dette området. Jeg vil ikke inspirere deg til å skille deg hvis du er lykkelig gift, men kanskje for deg som blir værende i noe dårlig fordi du tenker at det er enda dårligere å være skilt. Jeg synes det er helt fint å være skilt, ja. Det var jo ikke en merkelapp jeg ønsket meg, men det går helt fint. Det var aldri planen min. Det var aldri noe jeg så for meg.
Og det var i hvert fall ikke noe jeg ville. Og spesielt da med tanke på barna. For det er jo en stor... Ja, det med barna skal vi snakke mer om. Men også for meg selv. Jeg gifta meg for å være gift resten av livet. Så det er jo et, jeg må kalle det et nedelag. Men det nedelaget har jeg på en måte prosessert allerede. At det ble ikke sånn jeg tenkte. Også for barnas del.
Barna er jo grunnen til at det var et vanskelig valg å ta. Jeg vil ikke at barna mine skal få et dårligere liv fordi mamma og pappa ikke hadde det bra sammen. Men så landet vi på at vår relasjon hjemme er jo ikke det vi vil lære barna våre. Det er et eksempel for den type ekteskap vi vil se dem i når de er voksne. Jeg har også blitt en bedre mamma etter at vi gikk fra hverandre.
Det ene er jo at jeg er roligere og gladere. Jeg har mer energi. Og da er jo det noe som gir barna mine bedre opplevelser med meg. Og jeg har, dette er kanskje mest nå når det er nytt, men når jeg har en uke uten barna,
så er jeg ikke så redd for å bruke opp energien min. For de som ikke kjenner meg veldig godt, så vet du ikke at jeg har noen kroppslige utfordringer som gjør at jeg er mer sliten eller orker mindre enn mange. Men med avslappningsdager så er jeg jo klar og setter enda mer pris på tiden med guttene mine. Jeg kan hente tidlig på barnehagenes F.O. ting jeg ikke gjorde før. I hvert fall ikke veldig ofte.
Nå har jeg faktisk enda ikke vært en hel uke uten dem, fordi Tom og jeg er veldig fleksible. Vi hjelper hverandre, har hatt litt halve uker, tilpasset sånn at det er fint for oss alle fire. Har det vært en fotballkamp, så kommer man om det er i feil uke, eller vi har også hatt et barn hver noen netter for å gi dem fine opplevelser med mamma og pappa. Alene da, og hatt dem på overnatting i leiligheten vår. For hvis vi går over på det praktiske, først må jeg jo si da,
Det er to faktorer som har gjort det mulig å skilles, eller separeres, som vi nå er. Ikke bare som har gjort det mulig, men som har gjort det så enkelt og smidig. Og det er Tom, Tom som person, og penger. Tom er en skikkelig bra pappa, så når han er med barna, så har jeg null bekymringer.
Jeg trenger ikke å lure på om han husker å ta med barna på et eller annet tannlegen, eller fotballtrening, eller har de med matbakke og regntøy i dag. Han er virkelig best. Og så er han rettferdig og hjelpsom. Så vi har ikke hatt noe å krangle om. Begge vil at dette skal være smidig, at det skal ha minst mulig påvirkning på barna, og at alle fire skal ha det bra, rett og slett.
Så jeg vet ingenting om å skilles fra en dårlig fyr, det skal sies. Jeg vet bare hvordan det er å skilles fra en bra fyr. Og penger, økonomi har ikke vært en faktor, og det er veldig fint å kjenne på. Jeg snakker jo mye om at alle sparinger jeg har drevet med i årvis, den sparingen gir meg muligheter, trygghet og frihet.
Og å kunne ta denne avgjørelsen basert på flere ting, men ikke om begge eller en av oss har råd til det, det er veldig fint. I hvert fall for meg som kan bli litt nervøs hvis jeg ikke vet om jeg har den økonomiske sikkerheten. Jeg har råd til å skille meg. Faktisk føler jeg meg, eller blir, tror jeg, rikere enn noen gang. Jeg skal ta dere gjennom det. Vi har jo et stort og dyrt hus.
Og det eier vi 60-40. Altså Tom eier det 60%, jeg eier det 40%. Har jeg satt meg i den typiske kvinnefella ved å eie mindre og få smake på det nå? Nei. Nettopp fordi huset vårt er så dyrt, så har jeg mye egenkapital i huset. Og vår foreløpige løsning på skillinga, som eldste sønnen min kaller det, skillinga, er å bytte på å bo i huset an hver uke med barna.
Så det er altså vi voksne som flytter inn og ut av hver uke. Det har vi valgt for å kunne gi barna mest mulig stabilitet når vi jo ødelegger familiesammensetningen, eller hva man skal kalle det, for dem. Så det er mamma-uke og pappa-uke, men de er alltid hjemme i hjemmet sitt. Om de ikke besøker oss i leiligheten da, som de faktisk har gjort litt mer enn vi planla på en positiv måte.
Fordelen med at de bor i huset hele tiden, er at de trenger ikke å forholde seg til togje. De trenger ikke pakke en bagg. Det trenger ikke være det mase om det. Altså over på dem. Ja, husk å pakke. Hva skal du ha med deg til pappa denne uka? Eller å glemme ting hos mamma eller pappa. Og også for barna, det følelsesmessige, har det vært enklere. Fordi det er ikke en sånn,
stor, nå flytter vi, og alt er nytt og usikkert. De er vant til å være hjemme i huset med en voksen, når vi har vært på jobbreiser og sånn. Så klart er det annerledes når det alltid skal være sånn. Men jeg tror det er veldig stor forskjell fra at en voksen flytter ut og tar med halvparten av tingene, og de skal få et nytt nabolag, et nytt rom, alt det der. Så selve den fysiske prosessen med å separeres har gått veldig
Veldig fint med denne løsningen. Og så tror jeg det er veldig bra for barna å ha sitt ene hjem om det går, selv om vi da ikke har klart å ha begge foreldrene hjemme samtidig. Det Tom og jeg har gjort er at vi har leid en leilighet sammen. Jeg vet folk har delte meninger om dette. Det er en leilighet vi voksne bor i den uka vi ikke har barna.
Noen har fortalt meg at det øker risikoen for at vi får flere ting å krangle om. Og min erfaring er ikke det, foreløpig. Skulle vi hatt to små leiligheter, så hadde det blitt dyrere. Og begge leilighetene hadde jo stått tomme halvparten av tida. Skulle en av oss ha flyttet ut til noe med barna annen hver uke, da har vi masse som må avtales og ordnes, og hvem skal hente eller levere den fotballskoa som ligger hos den andre. Nei, dette her...
er så fint. Og vi har også leidt en fin leilighet. Det kan man kanskje si er en uøkonomisk avgjørelse. Leiligheten er liten, noen og tredje kvadrat, men den er ganske ny, i et bygg som også har treningssenter. Så jeg har begynt å trene. Det er bastu der, som jo noen av dere vet jeg har savnet veldig å ha hjemme, siden vi måtte
Årene badet vårt når vi hadde maureinvasjon og overflømmelse. Da gjorde vi plass til vaskmaskin i stedet for bastu. Så den har jeg jo savnet. Så nå nyter jeg den alene uken jeg har. Det har vi også snakket en del om, jeg og Tom, at vi ikke ville sitte i...
En kjelleleilighet med små vinduer og et annet trist sted. Og savne barna. Barna har det ikke noe bedre om vi sitter og savner dem. Selv om vi gjør jo det også. Eller der er vi ganske ulike. Tom savner dem mest på mandag, altså dag 1. Vi bytter på mandag mens barna er på skolebarnaget. Så den som har hatt dem den forgående uka leverer dem på mandag. Og så henter den andre.
Så Tom synes at den dagen er mest sann. Da er han sånn, kan du sende meg en melding når du har sovnet, eller kan jeg få et bilde? Mandagen synes jeg er minst sann. Da er det sånn at jeg...
slapper av med min me-time i den lille leiligheten. Og så mer og mer i løpet av uka, så lengter jeg etter det. Og hittil så har jeg også fått sett en eller begge av dem i løpet av pappa-uka, så det har gått fint. Vi har det fint. Selv om jeg skulle jo ønske at jeg aldri hadde trengt å bli skilt. Så nå er det et nytt kapittel i livet, eller en helt ny bok. «Finne ut hvem jeg er».
Alene. Og foreløpig trives jeg bra. Det er jo veldig forskjell på den uka som alene mamma og den uka som single. Nyskilt. Alene. En ting til da. Jeg sa jo at tom og penger har gjort det enklere enn det kunne ha vært med å skilles. En tredje ting er jo fleksibel jobb.
Den uka jeg har guttene, så er det jo mer hektisk med alle leveringer, hentinger, fritidsaktiviteter. Alt er jo mitt ansvar. Men da kan jeg legge mer jobb i aleneukene og ha mer fri i barneukene. Så det er jo også en ting jeg er heldig med, som gjør det veldig greit. Det er ikke noe problem for meg å både hente og levere, selv om den arbeidsdagen da blir kortere.
Ok, hva mer om det praktiske? Vi er jo gift. Vi gifte oss halvandet år etter vi møtte hverandre. Men da hadde vi bodd sammen i over et år. Vi flyttet sammen med en gang. Nå skal jeg ikke si hva som er riktig eller feil i en romantisk relasjon. Når vi gifte oss, vi har ikke noe avtale om særeie eller noe sånt. Muntlig har vi sagt at Tom har ikke noe med min aksjesparing å gjøre, og jeg har ikke noe med hans sparepenger og investeringer å gjøre.
og heller ikke firma mitt, eller noe sånt. Vi skrev det også ned på, ikke en post-it, men en sånn handlelapp, hvordan vi har fordelt hvem som er i hva i huset, og hva som skal være våres av, ja, det var vel huset vi hittet, om vi går fra hverandre. Selv om vi har valgt en litt annen løsning, det skal jeg komme tilbake til. Så vi har jo ikke fulgt reglene når det gjelder deling av kjøkkenet.
Boe, som det heter. Og vi har heller ikke delt alt enda. Vi snakket med Jenny Lund forrige uke, eller den episoden som kom ut forrige uke, om skilsmisse og litt sånn fordeling. Og da er det jo sånn at når man er gift, så det man har med seg inn i ekteskapet, tar man også med seg ut, mens alt man har akkumulert av både gjeld og sparepenger i løpet av ekteskapet, skal deles likt.
Fordi jeg er så nøye på å ha oversikt. Vi har jo hele tiden hatt mine penger og hans penger, og så har vi delt på felles ting. Så vi bare beholder kontoene vi har, fordi vi har ingen felles kontor. Og det var jo alt for smidig. Jeg tror også at hvis vi hadde gjort det
Helt sett på det og fordelt så hadde det blitt veldig... Vi har hatt ganske lik formusutvikling, og lønn og sånn, mens vi har vært i de årene vi har gitt. Så vi bare gjorde det sånn. Det eneste vi måtte finne ut av var jo huset og hytta. Og du som kjenner oss, eller har fulgt oss gjennom pengesnakk, så er det vel ingen overraskelse at Tom beholder huset på sikt, og jeg beholder hytta.
Hva vil det si? Å eie et feriehus og ikke eie egen bolig føles jo litt rart. I det landet her hvor å eie egen bolig er stjerne. Men jeg vet ikke enda hva jeg vil på sikt. Det har vært nok av ting å tenke på i vinter. At de tar ikke helt kommet. Nå kjennes det helt perfekt ut å leie egen.
Og det er veldig fint der jeg bor. Det er ikke et pensjonist... Altså da de bygde konseptet, så retta de seg mot eldre. Så vi har fredagskaffe, vi har felles middag, vi har en sånn felles stue som man enten kan leie når man har arrangementer. Jeg har allerede feiret bursdagen min der. Eller som man bare kan gå opp og ta en kopp kaffe, snakke med naboer. Det er jo mange der som er...
eller som er alene, men da har man et sosialt fellesskap. Og forskjellige grupper. Jeg har vært med på dyrkekveld og kanelboller. Det er ikke noe fare for å være ensom der. Der er det alltid noen som vil være.
Spille kort eller dra på kino, både et offisielt ukesprogram og uoffisielle ting som skjer der i huset. Og så har jeg jo badbasseng jeg kan svømme hver eneste dag om jeg vil. Trene snakker jeg om, eller bare ta en tur i bastua, eller sitte i den lille leiligheten og kjenne på hvordan det er å være alene. Møter mer veninner.
Fordi når man har små barn, og det er fritidssakriteter, og det er ting, så rekker jeg aldri å tenke, å, kanskje jeg skal foreslå å møte noen. Nå er det jo ikke sånn at jeg ikke har møtt noen venner i løpet av de åtte siste årene, men likevel, nå kan jeg planlegge og spørre og møte folk. Så det er jo også en fin ting. Men hvorfor begynte jeg å snakke om det nå?
Jo, leiligheten er litt mer min, og så er huset litt mer tomt sitt, fordi vi allerede har bestemt at på sikt er det tomt som skal ha huset. Og når vi sier på sikt, så er det et år etter, hva var det Jenny kalte det? Skjæringstidspunktet, som vi snakker om da. Og siden huset skal være tomt sitt på sikt, så slipper jeg
og ta avgjørelser om dørentak og fargevalg og alt det der opplysningsgreiene kan Tom nå gjøre som han vil. Og hvorfor har vi sagt at vi først gjør oppgjøret om et år? Det handler jo litt om å la ting synke inn. Vi bor jo fortsatt 50-50. Det er også i første omgang et år vi har avtalt å bytte på hvilken voksen som bor hjemme. Jeg kan se for meg å gjøre det lengre. Tom gjør også det.
pappaen min hadde et innspill om, hvis en av dere gifter dere på nytt, så kan dere jo ikke ta med en ny ektefelle, fram og tilbake sånn. Og
Altså, man må jo tenke på alt. Og det er det jeg tenker at vi har ikke tenkt på alt enda. For jeg ser ikke for meg. Ja, det er mye jeg ikke klarer å se for meg, på en måte. Så jeg og Tom, det er jo veldig greit at vi snakker sammen. Vi har nå avtalt et år. Hvis ikke noe uventet skulle skje. Og så tar vi en vurdering da på hvordan det fungerer, og om vi skal fortsette med det. Men hvis vi skal fortsette med det, så skal vi uansett gjøre oppgjøret sånn at Tom kjøper huset. Og
Vi har allerede bestemt hva huset vårt er verdt om et år, fordi Tom driver jo og renoverer, pusser opp, og da ble det jo sånn, når vi skal ha et ventår, at jo mer han pusset opp, jo dyrere gjorde han huset, og jo vanskeligere ville det jo bli, eller dyrere ville det jo bli for han å kjøpe meg ut. Så derfor har vi bestemt hvor mye huset vårt er verdt, og det er...
Det var ikke umulig å svare på, det var ganske lett å svare på, men huset vårt kostet mye. Vi har brukt mye på renovering, og når jeg sier mye, over fem millioner på renovering, og så ser det helt kaos ut hjemme.
Så vi bestemte bare selv utifra hva betalte vi for huset? 14 millioner, takk som var tretten. Hva slags boligprisvekst har det vært de årene vi har eid? Hvor mye penger har vi lagt i renovering? Og noe av de renoveringspengene er jo ikke noe vi hadde fått igjen ved eventuelt salg. Så neste års boligprisutvikling har vi heller ikke tatt med inn i regnstykket. Vi satt prisen på 20 millioner.
Dere må gjerne sende meg en melding, hvis det er ting vi ikke har tenkt på. Fordi både Tom og jeg har synt at dette har vært litt for enkelt. Så å si ifra, det setter jeg bare pris på. Det er første gang noen av oss skiller oss. Og så var det hytta da. Der måtte vi også sette en pris. Vi ser at de som prøver å selge nå og i fjor i vårt hyttefelt, sliter veldig med å få solgt, eller de får ikke solgt. Under korona så gikk hyttene for nesten 5 millioner, tror jeg.
Og utenfor hva vi kjøpte for, ja, vi har bestemt. 4 millioner er riktig pris på hytta. Så, min andel av 20 millioners huset er 8 millioner. Og så eier jeg bare 25% av hytta. Hans mor eier halve, men det skal de gjøre opp, så det blir 3 millioner bort for meg der. Så da har jeg 5 millioner. Men så har jeg jo boliglån. Halvparten av boliglånet er jo mitt, og det er på 2.250.000 kroner.
Så da er det 2.750.000 kroner jeg har i egenkapital. Pluss at jeg har jo millioner i aksjefond, så jeg klarer meg. Det er ikke noe kvinnefelle jeg gikk i ved å eie kun i anførselstegn 40%. Jeg vet ikke enda om eller når jeg skal kjøpe bolig og leie der jeg leier nå og eie hyttet.
Vi deler på husleia 50-50 og på telefonen der og alt sånt. Telefon, vi har ikke hustelefon. Hva mente jeg? Internett, strøm. Vi deler på den leia, og så deler vi fortsatt på de hustingene som er strøm, internett og sånn. Mens renoveringskostnader, fortsatt opphusningsting, det står tom for selen også.
Så leieleden og leiligheten, eiehytta, veldig fint for meg nå. Og det med å eie hytta, det skjer jo også først neste år. Så Tom og Sviggmor kan bruke hytta så mye de vil i år. Jeg er sikker på at jeg skal kaste dem ut neste år, hvis vi klarer å beholde det nivået av menneskap og respekt samarbeidsklima som vi har nå.
Som jeg sa, gi gjerne innspill på ting vi ikke har tenkt på, eller der du tenker at vi tenker feil i en skilsmisseprosess. Vi er som sagt nye på det her. Mailen min er lise.pengesnakk.no. Ok. Sånn hverdagsøkonomimessig så har jeg ikke noe regnskap jeg har regnet ut enda hvordan det er. For det har jo bare vært noen måneder, dette nye...
Nye livet, vi har sluttet å bruke felleskortene, eller jeg bruker dem fortsatt, men jeg betaler alt selv. Vi har jo en del felles utgifter fortsatt, så vi har fortsatt det månedlige opphøret vårt. Vi har noen nye utgifter, strømmen i den nye leiligheten, internett og faktisk husleier.
Så det å dele ting 50-50, det har jo vi veldig god øvelse i, for det har vi gjort hele veien. Når det gjelder ting til barna, er det 50%. Mat kjøper vi hver for oss. Vi deler jo på to steder, så det er ikke sånn at jeg har min hylle i kjøleskapet, så litt glidende blir det jo. Og selv om jeg sier gi meg innspill fordi jeg er...
Jeg er ikke usikker, det er bare det som jeg sa, det har føltes litt for enkelt. Ja, og vi har gjort den meklinga og søkinga og alt det som Jenny snakket om forrige uke. Jeg tar gjerne imot spørsmål da, hvis det er noe, det er jo så klart ikke alt rundt vår skilsmisse som jeg vil svare på offentlig, men siden dette ikke er en stor følelsesmessig greie for oss nå, så går det fint å prate om alt det praktiske.
Så det var den oppdateringen herfra. Episoden jeg ikke trodde jeg skulle lage. Så får vi se hvordan det blir fremover. Jeg vet jo at mange av dere som hører på her skilte, så del gjerne deres erfaringer med meg. Jeg kommer nok til å snakke om det her igjen. Hvordan blir økonomien fremover? Men ja, neste gang er det et helt annet tema. Da høres vi igjen.
Moderne medier
Hei, jeg lurte på hva er egenkapital for deg? Det er jo den kapitalen som eier selv spyttet inn i selskapet sitt. Egenkapital, det vet jeg godt, for det er de 15 prosentene som jeg må ha for å få lån til å kjøpe bolig. For meg er egenkapital de ferdighetene, kunnskapen og den tryggheten som jeg har fått gjennom studiene på BEI. Det er jo en egenkapital jeg får brukt for hver eneste dag.
Egenkapital handler ikke bare om økonomiske midler, men også om verdien av det du har lært deg. På BEI.no finner du kurs og programmer som tar deg videre. BEI. Make it your business.