Lyreko
Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise, og alt for ofte blir jeg spurt om min investeringsstrategi. Senest i går var det en avis som ville vite hvordan jeg som ekspert ville investert en million kroner, og hva jeg ville råde andre til.
Så jeg måtte jo svare at jeg verken er ekspert eller rådgiver, men jeg kan jo si hva jeg vil gjort med en million kroner. Reise til Bahamas. Neida. Dere kjenner jo min investeringsstrategi, den kjedeligste av dem alle. Putte alt i globale indexfond. Men er det egentlig smart det jeg gjør? Når markedene har gått så bra som det har gjort de siste årene, så skal det jo ikke så mye til for å lykkes. Men hva med når det går nedover? Hvordan ser det ut da?
I dag har jeg besøk av en ekte finansprofessor, så da får dere de minste vite om strategien min er helt på jordet, og noen tips til hva vi skal tenke på når vi ønsker å investere pengene våre. Velkommen til Pengesnakk-podcast, Espen Henriksen. Tusen takk, Lise. Takk for at du vil bidra til at vi lærer mer, for det elsker vi å gjøre. Du jobber på BI som finansprofessor, og hva gjør du da?
Jeg underviser en del og forsker en del. Det er de to hovedgjørsjeftene mine. Og hva forsker du på da? Jeg forsker midt i skjæringsfeltet mellom finans og tradisjonell makroøkonomi. Så da hvordan vi kan greie å bedre forstå hvordan finansmarkeder fungerer.
og makroken min for øvrig interagerer, altså hvordan de beveger seg sammen. Jeg skal innrømme at dette er litt som å bli forvirret på et litt høyere nivå, altså at vi da ikke har alle svarene, men det gjør også jobben desto morsommere. Ja, det blir ikke kjedelig. Nei. Og sånn privat, er du en sparer eller en sløser?
Jeg tror jeg er ganske nøkteren. Nå må jeg innrømme at dette var et spørsmål jeg ikke var forberedt på. Nå følte jeg meg litt antropet her, men jeg skal innrømme at jeg er ikke den typen som får glede av å bruke penger. Nei, da passer du bra inn her. Vi skal jo snakke om de valgene vi må ta når vi skal begynne eller fortsette med å investere.
Og når vi snakker om sånn formuesforvaltning, så høres det ut som man må ha veldig masse penger før vi skal investere. Men formue trenger jo ikke å være så stor før vi må gjøre oss opp noen tanker om hvordan den skal forvaltes. Tvert imot så er det vel at vi bør alle ha...
En god idé om hvordan vi forvalter den kapitalen vi har. Da kan det jo egentlig snarere være å si at argumentet kan synes på hodet at hvis du har lite kapital, så er det desto viktigere at du forvalter den lille kapitalen du har på en veldig god måte. Ikke sant? Og da jeg endelig tørte å gjøre noe som for meg var så skummelt som å investere pengene mine...
Så gjorde jeg det jeg leste på internett, var en bra strategi. Og så leste jeg masse om det, men som mange andre så søkte jeg jo etter info som bekreftet og forsterket det jeg allerede visste. Passiv investering i massevis av selskapet på børsen, og på billigst mulig måte gjennom globale indeksfond.
Vil du kommentere noe allerede her? Det har jeg veldig lyst til faktisk. Det var jo gitt hvor du begynte, da du begynte å snakke om hva jeg jobbet med som forskning, og hva jeg fyller dagene mine med, så er det jo nettopp at denne ideen om indexfond var noe som var en abstrakt akademisk idé for omtrent snart 50 år siden.
en som heter Paul Samuelsen, som skrev om dette, og så tok det veldig lang tid før det tok å blande meg anerkjent. Veldig mange etablerte da i industrien, brukte veldig mye ressurser på å latteliggjøre den ideen. Men hvor det nå ser at de siste... Ja...
10-15 år, så har det virkelig vredd om seg. Folk har skjønt hvor god strategien er. Hvis det er det at du nå sier at du søker bekreftelse, så vil jeg snarere si at hvis man ser på det som blir markedsført, så er det mye mer markedsføring av relativt dyre produkter, og det er veldig mye mer ressurser. Hvis du ser, det er veldig få som har store ressurser,
til å fortelle at her er det noe som er veldig billig som vi tjener lite penger på blant bankene. Så snarere så er det, må man søke egentlig mer etter denne type informasjon enn det man måtte etter hvis du skulle si la meg kjøpe et dyrt aktivt fond eller et dyrt fond med en eller annen tvil som merkela på.
Men da jeg begynte å investere i Global Index Fond, så tenkte jeg som mange andre at det er perfekt for nybegynnere som ikke har tid eller kunnskap eller lyst til å sette seg inn i enkelselskaper, hva som påvirker aksjekurser og mer avanserte strategier for å tjene penger med pengene våre.
Eller kanskje skal vi først fortelle litt, hva er et globalt indexfond? Noen som hører på denne podcasten har aldri investert i et fond eller en aksje, så la oss begynne helt der. Så ideen bak hvorfor indexfond er fornuftig er at det som betyr noe for oss når vi forvalter formelen vår, er hvilken avkastning vi får på pengene våre etter kostnader. Altså det vi vil kalle nettoavkastning. Den avkastningen vi får før kostnader spiller i og for seg ikke noen rolle hvis...
hvis vi da uansett er nødt til å betale noe eller gebyrer før vi kan bruke de selv eller disponere de selv. Så hele ideen var at, så ideen bak indexfond hviler på noe så enkelt som aritmetikk, altså at 1 pluss 1 er 2, eller at 1 delt på 2 er en halv. For da kjøper man gjennomsnittet,
Sånn at hvis man sier at alle aktive forvaltere, de posisjonene de tar, man kjøper egentlig snitt av hva alle aktive forvaltere gjør. For det er nødt til å summere opp, og så er argumentet for indexfond nettopp at du da får det billigere, at det er lavere kostnader ved å gjøre dette, enn å betale relativt høyt gasserte forvaltere for å forsøke å plukke vinnere.
Sånn at i snitt før kostnader, så vil man da, det akademiske argumentet er at da er forventet avkastning omtrent den samme på et aktivt fond, og på et passivt forvaltet fond. Mens at det er etter kostnader, er en mye høyere forventet avkastning på et indeksfond enn et aktivt forvaltet fond. Men det høres jo fint ut å ha en flink forvalter. Jo, det er helt greit. Så det er...
Så hvis du hadde vært helt sikker, det er to ting man bør spørre seg da. En er liksom, for det hjelper jo ikke at han er, eller la oss si hunden, hunden er flink, men at hunden må være mye flinkere enn alle de andre.
For dette er et veldig konkurransutsatt marked, slik at det hjelper ikke bare å være flink, du må være flinkere, du må sørge for at den forvalteren som er god, må være den som forstår informasjonen som kommer til markedet enda bedre enn alle de andre som er høyt gasserte for å forsøke å forstå hvordan ny informasjon påvirker prisene. Og år etter år etter år. Og den andre, som kanskje er enda mer, som er kanskje et enda dypere poeng, er å spørre
Hvis denne personen er så flink, hvorfor vil den dele de pengene med meg? Hvorfor vil ikke den personen, hvis vi alle forstår at den personen er så flink, hvorfor vil ikke den da ta det ut nettopp i høyere lønn, eller alternativt bare forvalte sine egne penger, hvor han slipper å dele den meravkasting, altså den merverdien som skapes av de arbeider hun gjør, med alle oss andre. Og i hvert fall...
Disse to argumentene er veldig, veldig kraftige argumenter for nettopp indektsfond. Hvis vi skulle ta dette praktisk, det kan være at du kommer inn på dette, men det er jo at statens pensjonsfond i utlandet, eller det vi ofte kaller oljefondet, er jo for alle praktiske formål et indektsfond. Hvis vi tar og kjører analysen av variasjonen i avkastningen på fondet,
mot variasjonen i avkastemodellreferanseindeksen, eller indeksen som Finansdepartementet har gitt til Norges Bank for å få alt til å finne, så forklarer det i størrelseorden 99,5%.
Altså, praktisk talt, all variasjon blir forklart av variasjon i denne referansene. Så dette er virkelig et indeksfond. Det at vi da satte opp selv verdens største statlig fond som et indeksfond allerede på slutten av 90-tallet. Man var virkelig foran kurven før ingen norsk nordmenn kunne få kjøpe indeksfond her i Norge. Så valgte vi å gjøre dette med de felles sparepengene våre.
og vi fortsetter å gjøre det. Så gjør de en hel rekke andre sofistikerte ting på siden, som kan være bra for oss, og hvordan de tilpasser seg, så dette er utrolig dyktige folk i Norges Bank for implementeringen av dette. Men det fjerner ikke da
eller takker bort det faktum at dette for alle praktiske formål er et indexfond selv for dette gigantiske fondet. Så når du sier at dette ikke er noe for, eller dette bare er noe for nybegynnere, men ikke mer for sofistikert, så vil jeg si at det finnes skapt noe mer sofistikert i Norge enn forvalterne av oljefondet, og dette er også et indexfond. Ja, det er kult. Men en ting jeg lurer på, eller som mange lurer på, som investerer eller har landet på at ok, så skal jeg investere i global indexfond.
Altså er det jo mange globale indeksfond å velge mellom, og også ulike indekser. Kan du først forklare oss, hva er en indeks, og hvorfor er det ulike indekser ulike fond følger? Veldig, veldig godt spørsmål. Utgangspunkt i hvert fall når vi snakker om indeksfond, for her er det litt, hva skal vi si, terminologien kan lure oss litt. Sånn at...
Når vi snakker om indeksfond, eller i hvert fall de akademiske argumentene for indeksfond, mer eller mindre det som oljefondet gjør og tilsvarende, så er det det vi kaller markedsvektede indeksfond. Det betyr at vekten som de forskjellige selskapene har i indeksen er proporsjonalt med markedsvekten, sånn at når du kjøper...
et indexfond da, så kjøper du omtrent gjennomsnittsaksjon, eller du kjøper gjennomsnittet. Det var nettopp det jeg sa, jeg kan ta argument i sted for indexfond. Man kjøper gjennomsnittet, og så sier vi vi får gjennomsnittet billigere. Det er derfor dette er en god strategi. Men så har det da kommet opp
en rekke ting som også kaller seg indeks, at man får delindeks. Man har jo opphvert landindekser, det har opphvert en indeks for Norge, Europa, og så videre. Du kan sette skru sammen noe sånt også på teknologi og tilsvarende, men da tar du egentlig et veddemål. Da begynner du å ta et veddemål på...
Bransjer eller områder. Bransjer eller regioner, ja. I stedet for å kjøpe bare global indexfond. Men det jeg tror man skal være forsiktig og styre litt unna, det er også som kaller seg indexfond, men som egentlig ikke er det som for eksempel de sier. De er like vektede. Hva betyr det? At alle selskapene for eksempel er samme vekt. Så da betyr det at det blir ikke mer Apple for eksempel? Da er du like... For hvis du kjøper...
et indexfond nå så vil du da som er markedsvektet så vil det ha en veldig stor vekt i Apple og Facebook nettopp fordi at det er en veldig høy markedskapitalisering mens en såkalt likevektet vil da ha like stor antall kroner investert i Facebook som i et mye mye mindre selskap men da er det nettopp da holder ikke dette aritmetikk argumentet vårt lenger så da har du egentlig heller gjort et veddemål på små selskaper
For da relativt til resten av markedet så overvekter du småselskap relativt til store. Er det sånn som heter small cap index? Nei. Det er relatert. Det er definitivt relatert. Men i alle fall da vil jeg si at da gjør du igjen et veddemål som er det. Og det er ikke det som vi da i gåshøyene vil kalle det. Indeksvalgtinget. Selv om det er fremdeles en systematisk strategi, i stedet for at du forsøker å plukke så gjør du noe systematisk med en
Det er ikke det vi egentlig snakker om her, indeksforholdning. Så hvis jeg leter etter et globalt indeksfond å investere i, hva skal jeg se etter da? Kostnader. Det første er kostnader. Fordi det viktige er, som jeg sa, at hele argumentet her var at du får omtrent brutto, altså før kostnader får du omtrent gjennomsnittsavkastningen.
Det får du også hvis du kjøper aktive forhold til, da får du i forventning. Men problemet er bare at hvis indeksfond tar 0,2 prosent, eller kanskje 0,18 eller 0,15 mens et aktive fondet tar...
en prosent mer, så betyr det at det aktive fondet spiser en prosent av formen din hvert eneste år. Det betaler vi banken utenom å få egentlig i forventning noe som helst. Så poenget kostnader er det første og viktigste, og så er det en del andre ting som du ville kunne se på, som en ting er, og som vi kan komme tilbake til
Skulle valuta sikre dette? Det er en interessant ting. Det er et spørsmål som ønsker en type bærekraftsprofil. Hva innebærer den? Jeg tror nesten alle fond som selges i Norge har eksklusjonslister til oljefondet. Så det er veldig vanskelig å få selskap som investerer i klasebomber og tobakk. Hvilke eksklusjoner ønsker du å ha en bredere eksklusjonslist enn dette?
Og som vil være etiske betraktninger mer enn økonomiske betraktninger. Men jeg tror det er det viktige. Ja, og burde jeg sjekke opp hvilken indeks de måler seg mot? Ja, det burde du kunne gjøre. Om de da måler seg... De store globale indeksleverandørene er slik som MSCI-indeksen,
så ikke sant om det følger MSCI World, altså verdensindeksen, eller om det følger FTSE World, men hvor vittig følger MSCI eller FTSE spiller i praksis fryktelig, fryktelig liten rolle. Her kommer det litt, og det er litt åpenbart at en indeks er jo heller ikke en sånn
absolutt forstand perfekt. Det er ikke skrevet med gullskrift i himmelen. Slik skal en indeks være. Her er det menneskelig skjønn også her. Altså type, hvor mange selskaper skal man ha? Hvor skal man sette grensen for når de er med, når de går ut? Hvor går de med, hvor går de ut? Det er noe som heter såkalt friflytjustering, som er for eksempel i skal slik som Equinor eller Telenor
bør statens eierandel, norske stat, eier store deler av disse søvnskapene. Staten er inne der, antagelig også av andre grunner enn rent finansielle. Og de har ingen planer om å selge. Skal det være en del av denne? Hvordan skal man eventuelt justere vekt? Det er en del tekniske ting. Poenget mitt ved å si det er bare at
Det går med en del skjønn, og det skjønnet kan være forskjellig fra Futsi og MSCI, men for oss som sparere så spiller det antagelig ingen rolle.
Men en ting man hører av og til er jo at når alle, eller mange, sparer i globale indexfond, så blir den verdien på de selskapene kunstig høy, og at dette ligner på en boble etter hvert. Er det noe i det? Jeg har virkelig forsøkt å forstå det argumentet. Hahaha.
Ok, så er det åpenbart at antagelig er det jeg som er for treg og det går for sakte, men hvis vi ikke har, så har jeg, la meg ikke gant heller argumentere hvorfor dette er så vanskelig, altså for det er jo ikke noe slik at vi
Da måtte det i så fall være at det er en boble i hele aksjemarkedet. Fordi her kjøper man jo bredt, man kjøper hele aksjemarkedet. Ok, men det er et helt annet spørsmål. Her er det veldig problemer å forstå hvorfor det skulle være mer boble om jeg kjøper et globalt indeksfond eller om jeg går og investerer i et teknologifond.
Mye lettere å argumentere faktisk for at de som kjøper teknologifond er med og kjøper boblene, eller de som kjøper aktive fond som eventuelt tar noen slike bets, er de som virker til en boble. Jeg tror heller snarere at en del av de som argumenterer slik, er de som har veldig mye å tape.
på at folk kjøper indexfond. Det er de som har tjent veldig mye penger på å ta seg alt for godt betalt på å levere et produkt som ikke har skapt mer avkastning etter kostnader. Det er mulig at det er greie å skape mer avkastning før kostnader, men det som betyr noe for sparere er det etter kostnader. Ja.
Det kan jo høre så lite ut når det er 1%, men hvis man ser på for eksempel noe som oljefondet, som tar ut 3% kanskje hvert år, hvis du skulle tatt 1% mindre, så er det jo å snakke om veldig store summer. Alternativt, ta eksempel med oljefondet. Vi sitter jo her rett ved bankplassen, rett ved Norges Bank, og det som er fantastisk som de har fått til der nede, og Enbim, det er at de forvalter da
våre felles sparepenger til omtrent det vi kaller fire basispunkter, altså 0,04 prosent tar de betalt. Og det faktum at de tar 0,04 i stedet for for eksempel en prosent, det betyr det at vi da får bruke en prosent mer hvert eneste år.
Av oljefondet er det 100 milliarder kroner. Så det var en helt ufattelig sum, men det er likevel, og nå vil det jo åpenbart, de vil ha et skalafordel og sånn, så det er ikke et helt realistisk tall, men det er likevel 1% hvert år, hvis det er det man betaler ekstra på sparepengene sine, så betyr det 10% over 10 år. Det betyr at det er 10% forskjell. Og det er en ting vi ikke har sagt om, sånn at han som da, etter disse akademiske byene, han som satte virkelig ut i praksis
Det er en som heter Jack Bogle som startet dette fondet som heter Vanguard som er en av verdens største fondsvalgere men han startet det helt for seg og han ble jo latterlig gjort til å begynne med. Men i alle fall han døde her for et par-tre år siden og Warren Buffett aksjeplukkeren alle aksjeplukkere store helt
Han skrev jo da Jack Bogle døde, at det er ingen som har gjort mer for amerikanske investorer enn Jack Bogle. Og så sa han også at mens det meste av Wall Street er fokusert på å ta seg fryktelig godt betalt for å levere ingenting, så tok Jack Bogle seg ingenting betalt for å levere en hel masse. Det er et nydelig sitat, og det er...
Og også da for, hvis vi skal bruke Warren Buffett, hvordan har han sagt at barna hans er nødt til å forvalte pengene sine i indexfond? Så han sier at det er mulig at Warren Buffett er flink til å plukke aksjer, han tjener penger på det selv, men han har faktisk selv ikke noe tro på at de som har fått hans gener og vokst opp i hans miljø, likevel skal være noen flinke, så de er nødt til å putte pengene sine i indexfond.
Og et argument du har brukt også for å investere i globale indexfond, er jo at man da får tid til å heller konsentrere seg om andre viktige spørsmål i investeringsstrategien sin eller økonomien, enn hvilke aksjer vi skal plukke. Kan du fortelle litt mer om det? Ja, sånn at, for det er jo, hvis vi da først tar markedspriser, det som er ganske greit er at hvis vi skal ha en idé om
Hva er jara verdt? Så kan vi bruke masse tid å sitte og tenke på dette. Tenke på råvarepriser og så videre. Ellers kan vi bare ta og slå opp på børssiden og finne hva er prisen på jara. Den oppgaven er noen løst for oss. Men den oppgaven ingen har løst for oss, det er å finne ut hvilken risikokapasitet jeg har. Hvor mye bør og kan jeg investere i aksjer? Hvor mye tåler jeg å tape?
Hvordan er min avveining egentlig da mellom risiko og forventet avkasting? Så det er det ene, ikke sant? Skal jeg investere i aksjer? Hvor mye skal jeg investere i aksjer? Det kan også være da mer sofistikerte spørsmål, slik som hvis jeg da kjøper dette, bør jeg ha et indexfond? Nei, bør jeg valutasikre med det? Ja. Ikke sant? Sånn, hvordan er det jeg tenker? Hvordan ser konsummønstret mitt ut? Hvordan er den valutasikringen? Ja.
Hvordan, og hvis man skulle begynne å grave enda litt mer dypere, så er det mye mer fornuftig å bruke tiden sin på å se, hvordan ser egentlig pensjonen min ut? Hvordan er den investert? For det jeg bare sparer pengene mine for øvrig, jeg burde jo si at det er egentlig strengt i sammenheng med pensjonen, altså all sparing jeg faktisk gjør. Hvordan ser denne aksjandelen ut?
Hvordan er det eventuelt noen regler om de endrer aksjandel underveis? Hvordan tilpasser jeg disse tingene? Også tenker jeg grunnlig som en del av min risiko-bærende kapasitet. Hvilke utgifter er det jeg vil ha? Hvor fast er disse? Hvordan skal jeg sørge for at jeg møter de hvert tidshorisonten egentlig på sparepengene? Hvordan tenker jeg på bolig?
har jeg ambisjoner, ønsker å kjøpe hytte, altså alle disse spørsmålene, forsøk å se hele økonomien i sammenheng, og hvordan jeg da best mulig allokerer, eller altså spørsmål,
plasserer sparepengene mine og så tror jeg de fleste synes at dette er fryktelig smertefullt eller smertefullt det er ikke, men det er mye mer lystbetont å sitte og prate om aksjer om hva som skal oppgå hva har du tro på nå? det er veldig moro i stedet for den der å virkelig gå grunnig til verks hva skal pengene mine gjøre for meg i fremtiden og hvordan setter jeg det opp for det og grave litt i disse detaljene og sånn
skikkelig kjedelig, kanskje litt smertefullt også, men jeg liker vel det at indexfond som er bra i seg selv, i tillegg kan det være nærmest å binde seg selv litt i masten og forplikte seg til å gjennomføre eller gjøre dette som da både er
Litt kjedelig og litt smertefullt. Ja, og jeg har jo ikke noe imot hvis noen har som hobby å kjøpe og selge aksjer. Men hvis du ikke har det som hobby da, og heller kunne bruke tiden din på å kanskje finne en helt annen inntektskilde og putte mer inn i global indexfond, enn å sitte og lure på hvordan du skal klare å skaffe deg en mer avkastning uten at du har den interessen.
Helt enig. Det var ikke sånn. Vi synes dette er gøy. Vi synes dette er hobby for alt. Hvis vi ser på oljefond igjen, pensjonsfond utland, de har jo også en del rentepapirer. Burde jeg ha det i min investeringsportefølje? Ja og nei. Her kommer det igjen. Dette er de veldig store og viktige spørsmålene.
Så ene er at da er dette et spørsmål, hvordan vi skal ha type aksje eller egenkapitalinstrumenter versus fremmedkapitalinstrumenter, altså obligasjoner, bankenskudd, alle slike ting. Så jeg tror det enkleste er å først tenke på aksjer og bankenskudd, og så kan vi heller tenke på denne bankenskudd-biten etterpå. Ja.
Og da er det jo igjen, hvis man ønsker det som en type risiko, men har likevel et langt perspektiv, kan det være fornuftig å da vurdere å sette pengene i type obligasjonsfond eller pengemarkedsfond i stedet for å ha det i banken. Altså se på renten og se på hvilken durasjon. Det som er spørsmålet likevel er, NBIM har faktisk, eller altså Norges Bank, har skrevet ganske godt om det i et sånt diskusjonsnotat om...
For de som ønsker å nerde seg litt nede. Ja, for dette er virkelig for nerdingen. Men i alle fall da, rollen til en obligasjon, eller selvsagt selskapsobligasjoner i en globalt portefølje, hvor deres argument er strengt tatt, selv om de har det i sin portefølje, så er det ikke helt åpenbart hva det er. Fordi at selskapsobligasjoner både har en del egenskaper til statsobligasjoner, altså obligasjoner utsett av stater,
og de har en del av egenskapene til aksjene i det selskapet de er utsett fra. Risikoen er en kombinasjon av disse to riskene. Så da sier Norges Bank, i hvert fall dette er min oppsummering, at det ikke er helt åpenbart at selskapsobligasjoner gir så mye mer til en portefølje. Altså at både når det gjelder risk og avkastning, så kan man kanskje...
I stedet for å putte selskapsobligasjoner inn, så øker aksjeandelen litt, og så har man den kombinasjonen av statsobligasjoner og rentevalgfrihet. Men det andre jeg tror også, men dette er også en ting som for meg er viktig, det er å, i hvert fall nå de siste årene, så har rentenivået i Norge vært litt høyere. Så det ville jo både av rene kapasitetsgrunn, men også en del andre økonomiske grunner, ikke vært mulig for oljefondene å ha vært investert i norske statsobligasjoner. Staten skulle kjøpt. Ja.
Men det er jo mulig for andre. Her er det en grunn. Hvis man skulle si at jeg bruker oljefondet som mål, dette synes jeg er et godt utgangspunkt. Dette er veldig flinke folk som har satt sammen. Så jeg tar det som utgangspunkt for også mine private investeringsstrategier, forsøker å replikere dem strålende. Så tror jeg det er...
Her er et sted hvor man kunne vurdere å avvike, og si at i stedet for å ha denne globale obligasjonsporteføljen, kunne jeg hatt en type obligasjonsfond med norske statsobligasjoner. Eventuelt også en norsk pengemarkedsfond. Men betyr det at du tenker at man må ha noe annet, eller kunne man vært bare 100% i globale indeksfond, og hva avgjør hvor mye skal jeg ha? 10% eller halvparten?
Det har jo med noe annet enn horisont å gjøre. Jeg skjønner jo for eksempel at en student og en som snart er pensjonist må vekte dette litt annerledes. Jeg vil faktisk... Men her vil jeg... Ok, bare for å utfordre litt. Det kan jo være at pensjonisten bør ha 100% aksjer og studenten ikke bør ha det. Men nå skal jeg ta forklaringen. Og det er jo at hvis pensjonisten sier at...
Hvis det er en pensjonist som sier hus og hytte er nedbetalt, som er fornøyd med den pensjonen man får utbetalt gjennom den pensjonsordningen man har, og som egentlig er fornøyd bare det er snø om vinteren og de får gått på ski og spise havre. Et eller annet som har det fint, og de kan gi noen gaver til barnebarn. Så kan det være at de pengene de sparer, de er reelt sett for barnebarn.
eller det er ting man intenderer å gi arv, da er den effektive horisonten faktisk lang. Sånn at vi ikke tenker for naivt på horisont. Men da tenker vi på de utstående forpliktene. Denne studenten kan være at han sier at jeg er et år eller to igjen av studiene, og så fort jeg er ferdig med studiene, så ønsker jeg å kjøpe bolig. Da trenger jeg en kapital.
Det kan være at man da sier, og nå har jeg nok egenkapital, jeg er faktisk villig til å ikke ta alt for mye risiko med dette her, for jeg ønsker ikke det tilfellet. Hvis børsen skulle falle 20%, så ville ikke jeg ha egenkapital til den boligen jeg skulle ønske å kjøpe. Så igjen er det dette å tenke grunnig på hvilke planer man har,
For det at hvis den studenten faktisk sparer til pensjonstilværelsen, så er det helt greit, og den pensjonstilværelsen, da kan det være at de har nok penger uansett, så da er det egentlig en sånn DBS-perspektiv allerede. Men i alle fall tenke grunnig på hvilket perspektiv det er, og hvilke utestående forpliktelser man har, og hvordan... Ja, bra.
I en avis før jul sa du at vi kan forvente lavere avkastning i aksjemarkedet de neste ti årene enn vi har hatt de forrige ti. Er det fordi det har gått så bra før? Eller er det fordi det kommer til å gå dårlig fremover? Jeg skal ikke spå. Jeg tror det er fryktelig, fryktelig, fryktelig viktig. Hvis det er en ting man skal ha med seg fra denne podcasten, så tror jeg bare at
Vi kan ikke forvente at det fantastiske oppgangsmarkedet vi har hatt de siste ti årene kommer til å fortsette. Og det er rett og slett bare fordi at de siste ti årene har vært helt eksorsjonelle. Sier jeg at det ikke kan skje? Nei, det gjør jeg ikke. Det kan godt skje, men det er ikke noe vi bør basere sparebeslutningen våre på. Vi bør basere sparebeslutningen våre en på at
avkastningen ut høyere enn bankenskudd, vil være mye lavere. Og at det faktisk også kan være rådig. Sånn at det er mulig, og det er viktig også når man går inn i det, det er mulig at selv etter ti år, så vil vi, og hvis vi investerer i dag, vi har en portefølje med bankenskudd, vi har en portefølje med globale indeksfond, så vil bankenskudden være mer verdt om ti år.
Jeg sier ikke at det er sannsynlig, men at det er den type risiko vi tar. Så det er litt viktig å tenke på, jeg skrev nettopp nå i forbindelse med investeringsstrategi for oljefondet, og så sammenlignet kan det være at vi må erkjenne at vi har hatt utrolig mye flaks. Og det er litt som om Norge har...
Vi har solgt brannforsikring, og så er ingen av husene vi har utsett brannforsikring til, brent. Vi har tjent penger på å selge forsikring uten at noen har kommet til. Det er litt som å selge forsikring til resten av verden. Vi tar støyten om noe galt skulle skje, og så har ikke noe riktig galt skjedd.
og hvis man kjøper aksjer i dag, så kan det være, vi vet ikke hva som skjer i neste tider, da kan det være at man tar støyten. Og så i tillegg, Lise, hvis det var en ting, det er at langs de fleste metrikk, altså hvis vi ser på verdsettelsesrasjord,
så er markedet veldig, veldig høyt priset i dag. Men det har man sagt lenge. Det er det man har. Så for all del, jeg bare... Så jeg sier ikke at det derfor ikke kan... Det kan godt bli ti fantastiske år, men man kan ikke ta og si at... Og det er viktig også når man legger opp planene sine. Det er ikke sånn at jeg sier at hvis jeg sparer disse, så kommer jeg til å få...
5% avkastning hvert år de neste 10 årene. Og det er det beløpet jeg kommer til å bruke. Man må legge opp planer for at dette er penger som kan variere veldig. At det kan bli en veldig humpete ferd. Men kan man si noe om forventet avkastning i løpet av en 10-årsperiode? En er at vi kan ikke måle hva forventet avkastning er. Det er slik at man heller ikke kan si at det som har historisk vært realisert avkastning blir...
forventet avkastning fremover. Men flest estimerer at du får en mer avkastning på omtrent 3% tror jeg er et rimelig tall. 3-4% er et rimelig tall på hva folk vil si sånn at du får 3-4% mer avkastning enn det du får på sikre investeringer. Og det er jo stort og betydelig, men det er litt viktig å si hvorfor får jeg det? Jo, fordi jeg tar på meg risiko. Og den risikoen er at de 3-4% de trenger ikke å realiseres.
De kan faktisk også bli et tapp, og også på sikt. Tusen takk Espen Henriksen for at du kom i Pengestak podcast i dag. Tusen takk Lise, det var skikkelig hyggelig. Ja, veldig interessant å lære mer om. Hvis man vil lære enda mer da, uten å sette seg opp på kurs hos deg, hvor kan man lese mer om dette med
og finne ut om det er riktig strategi for seg. Åpenbart er det det viktigste å ta kurs med på Hansøskolen vei. Men bortsett fra det, så en bok som kom ut rett før jul, som er helt fantastisk, som heter Trillions, av en nordmann av en gang, som heter Robin Wigglesworth.
som er the global financial correspondent for Financial Times. Så det er også ganske kult at den som da er den ledende finansjournalisten kanskje i Europa, han bor på Bøller. Men han har skrevet denne boken og fått strålende kritikk i internasjonale medier slik som Wall Street Journal, Financial Times og The Economist i denne boken. Og
og hvor han da får seg nettopp fremveksten av indexfond. Og til et poeng som du hadde tidligere, når du spurte hvilken index, så er det vel et av de poengene, en av de tingene jeg lærte, var at han la vekt på at det som Jack Bogle, denne grunnleggeren av Vanguard, hadde forstått var at det spilte ikke så stor rolle akkurat hvilken index man fulgte.
eller om man fulgte indeksen slavisk, at det som betød noe for avkastning over tid var nettopp at man hadde denne store brede
omtrent markedsvektede diversifiseringen, og at nettopp en del av disse tilpassningene for å redusere kostnader var det som veldig var viktig. Så var bred diversifisering og lave kostnader. Men ellers er det en fantastisk fascinerende bok, som jeg virkelig anbefaler alle som er interessert i både finans generelt og forvaltning av egen stor eller liten formue.
i særlig løsning. Så tusen, tusen takk Lise for at jeg fikk være med. Takk skal du ha. Så legger jeg en link til den boka i episodebeskrivelsen til den som vil se på den. Ha det bra!
Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko.no. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.