Lyreko
Går det an å pensjonere seg som 40-åring? Eller kanskje enda tidligere? Det korte svaret er ja. Jeg skal si deg et litt lengre svar enn bare ja. Jeg digger å se interessen for det her. Altså blant annet i pengesnakkende gruppa så kommer det ofte opp spørsmål eller at det vil være... Dere vil høre mer om dette med å pensjonere seg tidlig eller bli økonomisk uavhengig, som jeg gjerne kaller det.
I Amerika, hvor det er flest som gjør det her, altså det finnes folk over hele verden som gjør det, men størst er det i USA, og der kaller de det for FIRE. Altså F-I-R-E, det står for Financial Independence Retire Early. Jeg synes det er veldig fascinerende å tenke på disse tingene selv, for det er litt sånn, hæ? Ingen fortalte meg det når jeg var barn.
Vi skal gå på skole og utdanne oss til noe annet, og så skal vi jobbe, kanskje i 40 år, og så skal vi pensjonere oss. Og at det går an å snu helt rundt på det og gjøre helt andre ting. At det er ikke bare mulig, men faktisk ikke så veldig vanskelig heller. Så det å ikke lenger være avhengig av en jobb for å leve det livet du ønsker, gir deg jo en enorm frihet.
Du kan si opp jobben, du havner ikke i noen krise hvis du mister jobben, du kan finne på noe helt eget, jobbe med egne prosjekter, eller du kan faktisk fortsette som før, men bare ha denne enorme tryggheten i banken. Grunntanken med dette å kunne pensjonere seg tidlig, det er å spare opp så mye at man kan leve av kun avkastningen av investeringene sine.
Og det er flere måter å gjøre dette på. Flesteparten gjør det nok ved å investere i fond. Man kan også gjøre det gjennom utleiebolig. At du da bruker noen år på å spare penger og kjøpe utleieboliger, kanskje flere, som til sammen gir deg den inntekten du trenger for å leve, og at du da ikke trenger en vanlig jobb i tillegg. Det kan også være at du bygger opp en eller annen business som du etter hvert kan la noen andre håndtere,
men som fortsatt vil gi deg den månedlige summen du trenger for å leve ditt liv, uten at du da jobber lenger selv. Og regnestykkene er faktisk ikke så kompliserte. Regnestykket for oss som tenker å gjøre dette gjennom investeringer i fond, for dere som har boka mi, så står det faktisk en liten feil her.
som er rettet opp i andre opplag, men dere som har første opplag, der står det 12 når det skulle stå 25. Men uansett, før du regner ut hvor mye du trenger totalt å ha investert, så må du finne ut hvor mye du trenger. Hvor mye trenger du i året? Og det handler jo da mye om hva slags liv du vil leve.
Skal du gjøre helt andre ting den dagen du er økonomisk uavhengig? Skal du selge boligen i Norge, flytte til Costa Rica eller et annet lagkostland? Da trenger du jo en helt annen sum enn om du skal bo i Norge og leve i Godstein normalt. La oss si at en norsk familie skal gjøre det her. De er to voksne og to barn kanskje. De vil gjerne da ha 500 000 kroner i året.
Da jeg satt opp dette regnstykket for meg selv i 2015, så mente jeg at 150 000 i året var den summen jeg trengte. Og når jeg da tar og ganger det med 25, for så enkelt er faktisk regnstykket, du tar den summen du vil ha hvert år og ganger med 25,
For min del så ble det da 3.750.000. Nå bare taster jeg på kalkulatoren her for å se den familien med 500.000 ganger 25. De trenger 12.500.000. Så det er kanskje en litt lengre vei å komme til en så høy sum, enn det da for meg så var det mer overkommelig. Det handler jo i stor grad om hva du tjener i dag, og mye om hva du bruker i dag.
Så dette blir jo litt tilbake til det jeg snakket om for noen episoder siden. Dette viktige overskuddet. Da jeg snakket om om det er viktigst å tjene mer eller å bruke mindre for å ha en god økonomi. Når det gjelder å skulle bli økonomisk uavhengig, så handler det jo veldig mye om dette. Å øke dette mellomrommet, differansen mellom hvor mye penger som kommer inn og hvor mye du bruker, det er det som er nøkkelen til å oppnå økonomisk uavhengighet.
Eller pensjonist, som mediene gjerne skriver. Nå var jeg på forsida av Tønsbergs Blad, min lokalavis. Eller ikke min lokalavis nå, men jeg er jo fra Tønsberg. Og da var overskriften også at jeg skal pensjonere meg når jeg er 40. Ellers tror du kanskje det bare er slutt å jobbe. Uansett, så sa jeg til den journalisten at jeg er ikke så opptatt av det lenger. Men så har jeg tenkt på det litt de siste dagene, og så...
Jeg er faktisk opptatt av det lenger. Jeg synes disse regnestykkene er så fascinerende. Og for å forklare litt det regnestykket jeg sa, at du skal gange årsforbruket ditt med 25, det bygger på noe som heter The Trinity Study. Den begynner jo å bli noen år gammel, men det handler om, altså i studien så gikk de tilbake i tid, tror det var tilbake til 1935 i Amerika, og så 70 år fremover.
Og så så de på hvis du har investert i aksjemarkedet, altså jeg tror fondene var halvparten rentefond og halvparten aksjefond. Hvor mye kan du da ta ut av disse fondene hvert år for å aldri gå tom? Eller egentlig ikke aldri gå tom, men for å ikke gå tom på minimum 33 år. Og da kom de da frem til noe som heter 4%-regelen. At hvis du tar ut 4%, så vil du ikke gå tom. Da tar du bare overskuddet.
Så selv med børskrakk og dårlige tider, på grunn av at det også er gode tider, så kan man alltid ta ut 4%. Og om den reglen er gyldig, det vet vi jo på en måte ikke. Fordi den går jo tilbake i tid. Og man vet jo aldri om avkastningen som har vært før er gyldig fremover også. I 4%-reglen fra Trinity Study er det tatt høyde for inflasjonen.
For det kommer jo til å skje en inflasjon i løpet av de årene. Hvis du først savner det sammen en sum nå, og så skal leve på det resten av livet, så blir jo pengene mindre verdt over tid. Men det er det tatt høyde for. Men ja, det er kanskje det med pensjonist som gjør at jeg noen ganger sier at jeg ikke er så opptatt av det lenger. Fordi det med pensjonist høres jo... Altså for de som gjør dette her da, de som pensjonerer seg tidlig, blir økonomisk uavhengig.
så handler det veldig sjeldent om å skulle sette seg på en strand med en liten paraplydrink, nekte å bidra til velferdssamfunnet, bare løse kryssor. Ikke noe vondt om kryssor, men hva man ser for seg at en pensjonist driver med. Jeg tenker jo at det å være økonomisk uavhengig, det gir en vanvittig valgfrihet. Jeg merker jo bare for min egen del nå...
Etter jeg sa opp jobben og prøver å få pengesnakkprosjektene til å være en god nok inntekt for meg, så tenker jeg jo på en litt annen måte på de prosjektene enn om jeg allerede var økonomisk fri. Fordi nå må jeg jo ha en inntekt. Så jeg prøver å finne måter å tjene penger på uten å... Jeg vil jo fortsatt ikke annonsere for ting jeg ikke liker, eller ta betalt for bloggen eller podcasten, ikke sant? Men nå er det jo sånn at jeg må bruke mye av min...
kreativitet og mye av min tid på å lage business. Ikke mer, men i hvert fall mye mer enn å bare dele, ikke sant? Å bare formidle økonomiske temaer, hvis jeg ikke samtidig måtte tenke på å prøve å få en inntekt, prøve å bukke noen foredrag, gjøre disse tingene. Nå var ikke det ment som klaging, hvis det høres sånn ut, men det er mer sånn, ikke bare for meg, men
Ting hadde jo vært annerledes for mange, og de tingene vi driver med, om penger og inntekt ikke hadde måttet være driveren hele tiden. Hvis jeg allerede hadde vært økonomisk fri, så hadde jo businessen vært annerledes. Fordi jeg ikke hadde måttet prøve å sørge for en inntekt, men jeg kunne bare delt og gjort alt det jeg ville, uten å tenke på pengeaspektet.
Men jeg ville jo fortsatt gjort det. Jeg ville jo fortsatt bidra til, jeg ville jo fortsatt delt ting. For det å slutte å jobbe, altså slutte å bidra i samfunnet, det tror jeg sjeldent faktisk er motivasjonen til de som jobber for å nå denne friheten. Fordi det er jo en jobb. Altså man må jobbe mye, og man må jobbe smart for å nå disse målene.
Og hvis du er en arbeidssky person som drømmer om å ikke jobbe, du må jo jobbe veldig mye for å få til den økonomiske friheten. Så det er kanskje litt sånn, ja. Men det må øke inntekten. Eller minke forbruket. Her så blir det jo en dobbelt gevinst i å senke forbruket.
Jeg skal ta et eksempel som jeg har delt med dere før, men siden det er over et år siden og det er mange nye littere, så tar jeg det igjen, fordi i sin enkelhet så er det jo faktisk ganske mindblowing, er det det?
La oss si at du ikke drømmer om fullstendig økonomisk frihet. Jeg tenker jo at vi har det veldig bra med jobbene våre, feriene våre og systemene våre her i Norge. At det å skulle pensjonere seg eller bli økonomisk uavhengig og faktisk si opp jobben som 40-åring eller 50-åring eller 35-åring, det er kanskje ikke en kjempestor drøm for veldig mange. Men la oss si at du vil ha litt ekstra fri. En hel måned med fri. Hvis du sparer 0%, så vil du ikke kunne gjøre det.
Men hvis du sparer 10% av inntekten din, så kan du etter ni måneder ta en måned fri. Nå vet jeg jo ikke om arbeidsgiveren din er enig i det, men du har i hvert fall en måned forbruk på konto. Og hvorfor blir det ni måneder og ikke ti? Ti måneder med 10% blir jo 100%.
Men så trenger du jo ikke 100%. Nå som du pleier å spare 10%, så lever du jo på 90% av lønnen din, og trenger kun da 90% den måneden du skal være uten inntekt. Men hva om du øker sparingen til 20%? Da lever du jo på 80%, og kan etter kun fire måneder ta en måned fri, eller i hvert fall ha spart nok til en månedes forbruk. Da har du mer enn halvert tiden.
Fra ni måneder til fire måneder ved å øke sparingen med ti prosent til. Men hva om vi øker enda mer? Hva om vi sparer halvparten av lønna? Da må du jobbe en måned for å ha nok til en måned uten jobbing. Så du jobber en måned, og da har du nok til to måneders forbruk. Og hvis du begynner å øke mer enn det, så har du plutselig bikket over til å jobbe kortere enn det du kan ta fri.
Jeg sparte jo lenge to tredjedeler av min inntekt. Da kunne jeg jo jobbe en måned og finansiere tre. Altså jeg kunne finansiere både den måneden jeg jobbet og ytterligere to til. Så la oss skalere det opp. Hvis jeg jobbet i ti år og sparte to tredjedeler av lønnen hele tiden, så hadde jeg jo råd til 20 år uten inntekt etterpå. Og når disse pengene da ikke bare står på konto, som de hadde måttet gjort i de fire eller ni månedene som jeg snakket om,
Men i aksjemarkedet, som gir en avkastning, det blir en rentes-rente-effekt her, som gjør at jeg hadde hatt råd til mer enn 20 år uten inntekt. Kanskje resten av livet, hvis jeg hadde kommet opp i det beløpet som gjør at jeg kan leve på kun 4%, altså avkastningen. Så spareraten er det som må opp hvis du skal bli økonomisk uavhengig. Og spareraten er rett og slett bare hvor mange prosent av inntekten som du sparer.
Så jo mindre du klarer å leve på, jo raskere kommer du i mål. Både fordi du da sparer mer hver måned du klarer deg på mindre, men også fordi målet ditt blir jo lavere, ikke sant? Fordi hvis du sparer 70%, da lever du på 30%, og målet ditt blir jo da 30% av inntekten ganger 25. Lavere mål enn 50% av inntekten ganger 25. Så hvis du sparer halvparten,
La oss si du sparer 50% av inntekten, da kan du pensjonere deg om 17 år. Sparer du 70% av inntekten, så er du klar om bare 8,5 år. Jeg synes det er veldig fascinerende å regne på disse tingene og se hva som er mulig. Og tenke på hva man kan gjøre med livet sitt med en så stor frihet. Hva hadde du gjort?
Men så er det jo det, at en ting er at den summen man lever på mens man sparer, den må jo være lav, men det er jo også den summen du skal leve på etterpå. Altså etter du er økonomisk uavhengig, hvis du tar utgangspunkt i å ikke skulle ha annen inntekt enn avkastningen av sparepengene, så nytter du jo ikke å tenke «Nå piner jeg meg igjennom de neste ti årene, og så skal jeg leve fett».
Nei, for du skal jo ikke leve fett. Du skal leve på akkurat samme sum som du har levd i de 8-tallet eller 17-årene eller hva det nå blir som du sparer. Men så har du kanskje mer fritid da, hvis du ikke jobber i det helt tatt. Og det kan jo bli både dyrere og billigere. Du slipper jo noen jobbrelaterte utgifter kanskje, som bil eller busskort hvis du pendler. Så slipper du å bruke penger på klær som passer til jobb.
Men du kommer nok til å komme på noe å bruke penger på også, med den enorme friheten. Eller du kommer på noe å tjene penger på, som jo er det mange gjør når de pensjonerer seg tidlig eller blir økonomisk fri, så finner de på noe. Og jeg vet jo mange som, bare liker å tenke på det her også, mange damer når de er i mamma-perm,
så blir de veldig kreative. De blir sånne mammaperm-gründere, som starter en eller annen idé, eller skriver en bok, eller et eller annet. Mange av de ideene dør jo igjen, når disse kvinner kommer tilbake på jobb. Men mange gjør ikke det. Og hva er det som gjør at mange blir gründere akkurat i mammapermen? Da har du jo mange måneder med jobb,
Du har jo ikke fri, for du har den lille ungen, men du har fri fra jobbtanker. Og da kommer kreativiteten. Så hva ville skjedd hvis flere var økonomisk fri, og plutselig hadde tid, økonomi og ressurser? Da ser jeg for meg at vi ville fått ganske mange av de grunnerne som man ofte snakker om at Norge mangler. Norge trenger flere grunner, kanskje spesielt kvinnelige grunner,
Og jeg tror mange kvinner er veldig trygghetssøkende, det kjenner jeg i hvert fall meg veldig igjen i, at man tør ikke å ta steg og satse hvis man ikke har den økonomiske tryggheten i bånd. Og det å være økonomisk uavhengig, det er jo den største økonomiske tryggheten du kan få. Men ja, du må ha det bra med lite for å klare dette i det hele tatt. Og å finne måter å spare enda mer på,
Det må være opptatt av å spare penger. På pengesnakkerne-forumet og flere som skriver til meg at jeg vil ha flere podcaster om fire, altså dette med å bli økonomisk uavhengig, skriv mer om fire. Det jeg tenker nå er at hele pengesnakk handler jo egentlig om fire. For det handler om å leve et skikkelig bra liv med lavt forbruk.
Det er jo ikke selve regnestykkene som er det kompliserte med å bli økonomisk uavhengig. Ja, man kan snakke mye om de regnestykkene, for det er jo som jeg sa, holder den 4%-regelen mål? Den tar jo for eksempel ikke høyde for det norske skattesystemet. Så tenker vi på det, så burde vi jo hatt enda mer penger spart. Men den tar heller ikke høyde for det norske skattesystemet.
pensjonssystemet som jo gjør at hvis du bare regner deg frem til du skal pensjonere deg da, og så kan du leve på folketrygden etter det du mister jo mye pensjon ved å ikke jobbe så mye, men samtidig så er du jo fornøyd med et lavt forbruk, så det kan hende det holder for deg å være minstepensjonist så man kan regne mye på disse tallene, men det er jo uansett ikke matten som er det vanskelige
Det er selve gjennomføringen. Det å leve på lite over tid, det å være fornøyd med å leve på lite, det å være tro mot sine egne prioriteringer og ikke hele tiden tenke at du vil være med på ting som er dyrt, fordi da blir det vanskelig å oppnå denne økonomiske friheten. Så til dere som sier at jeg vil ikke høre mer om de hjemmebakte brødene dine, Lise, og om å selge ting du ikke trenger, jeg vil lære mer om «fire».
så er det jo faktisk å bake brød og selge ting du ikke trenger, og alle de småsparingene jeg driver med, det er veien til økonomisk uavhengighet. For dere som vil høre mer om FIRE, så har det blitt laget en dokumentar i fjor. Den heter Playing with FIRE. Den har jeg tenkt til å bruke penger på, faktisk, og se i helgen. Jeg håper Tom vil se den med meg.
Så når dere hører på dette på mandag, så er vi kanskje nyfrelste på å spare masse og pensjonere oss as soon as possible. Nei, det blir i hvert fall gøy å se den filmen. Selv så har jeg jo gått fra å ha under åtte år igjen til min dato, så dette målet mitt om 3.750.000 investert.
Men nå har jeg over 20 år, når jeg regner på det nå. Vi kjøpte jo et veldig dyrt hus i fjor. Vi har huslån, samtidig som jeg gikk ned i lønn. Så jeg har gått da fra under 8 år til over 20 år. Men samtidig, jeg har jo laget meg en frihet og en fleksibilitet som gjør at det målet om total økonomisk frihet
Det er litt mindre viktig enn det kanskje var da jeg jobbet i en vanlig jobb og måtte stå opp tidlig hver dag. Jeg tenkte jeg skal avslutte med noen tips til deg som har lyst til å pensjonere deg tidlig eller bli økonomisk uavhengig. Regn ut. Finn ut hvor mye du vil ha hvert år, og så ganger du det med 25. Da er det da den 4%-regelen du bruker, så det er basert på at du ikke bare sparer disse pengene, men investerer dem slik at de kan gi en avkastning.
Men husk at dette er jo bare et sirkantal. Men det er uansett et bra utgangspunkt for å se hvor mye du trenger. Og så må du begynne å spare. Kutt de kostnadene som ikke hjelper deg på veien mot målet. Og jeg er jo veldig der at man skal jo leve et bra liv mens man sparer. Og mange som gjør dette, og som klarer det i unge alder, før de fyller 40, de flytter jo til en veldig billig bolig.
Det er jo veldig uvanlig i Norge. Vi bruker mye penger på bolig, og vi er ofte tatt av å bo fint, og jeg ødelegger mye for min egen økonomiske frihet ved å skulle absolutt ha et så dyrt hus. Men så tenker jeg samtidig at så mye vi er hjemme, og hvor ofte jeg er av å ha det fint rundt meg, så er det en kostnad jeg tar, selv om det da øker utenfor
Pansjonsalderen min, veldig kontra valen var før når vi bodde i leilighet. Men ja, regn ut tallet ditt, kutt kostnader, og mens du sparer, finn gleden i å bruke lite. Ikke tenk på alt du offrer, men tenk på alt du får. Tenk på den økonomiske friheten du får. Og så er det jo også sånn om du aldri når målet da, hvis du aldri kan bli økonomisk fri, eller du ombestemmer deg på veien.
Det eneste som har skjedd er jo at du har skapt deg en stor bufferkonto som du kan bruke hvis et eller annet uforutsett skulle skje. Og drømmene dine kan jo også endre seg. Fordi det er jo snakk om ganske mange år for de fleste, ikke sant? Rundt 10 år eller 20 år. Men hva hvis du plutselig får lyst til å åpne en kafé eller kjøpe en seilbåt og seile rundt jorda? Da har du skapt deg de mulighetene også. Så det er jo ikke dumt å spare til økonomisk uavhengighet selv om du tenker at
Du skal aldri pensjonere deg tidlig. Så det handler jo litt om å bruke, altså, vil du kjøpe ting for pengene dine, eller vil du kjøpe tid for pengene dine? Takk for at du hørte på Pengesnakk podcast i dag.
Send meg gjerne en mail hvis du er en av de norske som sparer til økonomisk uavhengighet. Jeg vil vite om det er noen som har kommet veldig langt på den reisen. Kanskje du kan komme og prate litt med meg om det her i Pengesnakk podcast. Vi høres igjen neste mandag. Ha en fin uke! Teksting av Nicolai Winther
Moderne medier.
Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokbind, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko.no. Ja, det er alt. Lyreko!