Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse. Denne gangen på podcast. Hos Lyreko finner du alt du trenger for å komme i gang igjen etter ferien. Og trenger du å bli hjemme litt lenger, så har vi også alt til å oppgradere hjemmekontoret. Ingen spørsmål. Nei, nei, bare fortsette. Ja, ja vel. Vi har også mange gode medlemstilbud, hyggelig kundeservice og lynrask levering. Notert. Så bra. Besøk en av våre 21 butikker, og så finner du alle tilbudene på bedrift.lyreko.no. Da er alt i orden. Lyreko.no
God morgen, og takk for at du har valgt å sette på Pengesnakk podcast akkurat i dag. Temaet er et spørsmål som jeg stadig får i ulike varianter. Hva skal jeg prioritere først? Skal jeg spare på BSU, eller skal jeg spare i FOM? Bør jeg betale ned bilånet, boliglånet, eller kanskje studielånet først?
Velkommen til Pengesnakk-podcast. Jeg heter Lise, og i dag skal vi snakke om hva som bør prioriteres først. Men hva som bør prioriteres først, det kommer an på så mange ting, at jeg umulig får med meg alle detaljene i akkurat det du driver og undrer. Så jeg kommer til å legge mest vekt på det økonomiske, praktiske, men også snakke litt om å ta valg som ikke økonomisk sett er det smarteste, kanskje.
men som kan være riktig å gjøre allikevel, av ulike grunner. Så det jeg vil at du skal ta med deg fra denne episoden, det er dessverre kanskje, ikke et svar med to streker under på de fleste, men noen ting å tenke på når du står i en slik vurdering selv. La meg begynne med et helt konkret eksempel, altså en melding jeg fikk.
Hei, jeg har funnet deg og er så gira på å spare. Har lyst til å investere i fond, men også å lage meg en buffer. Har kun 27 000 kroner på kreditkortet nå, som betales ned i løpet av året. Hva bør jeg starte med? Du skal starte med kreditkortet. Muligens spare til en liten buffer samtidig, men ikke fond.
Nå er dette også noen måneder siden jeg fikk den meldingen, så i løpet av året var det lenger enn det er i en av årene nå. Det er to grunner til at jeg sier at kreditkortet er det du skal begynne med. Du skal begynne med hverken buffer eller fond. Den ene grunnen er matematisk, og den er så åpenbar når man ser det. Men før man ser på tallene, så forstår jeg at du lurer. Alle sier jo at fond er så smart. Pengene dine tjener penger i fond, til og med mens du sover.
Og kreditkortet har du jo kontroll på. Men rentene på kreditkortet ditt er nok over 20%, kanskje nærmere 30%. Aksjemarkedet kan ikke du forvente noe mer av en sånn cirka 5%. Det finnes perioder med høyere. Det finnes også perioder hvor pengene dine taper seg i verdi. Så hvis du skal se de opp mot hverandre i løpet av et halvår, minus 20%,
pluss 5 prosent, eller mer, eller mindre, eller tap. Å fokusere på å ikke betale 20 prosent i renter, eller 29 prosent i renter, er jo mye bedre enn å håpe på 10 prosent rente. Å betale ned kreditkortet, det er jo en garantert avkastning på 20 eller nesten 30 prosent. Du slipper å betale renter. Du slipper en kostnad, og det er det som da blir avkastningen din.
Det kommer ikke aksjemarkedet til å slå, mest sannsynlig. Og så er det jo det at i aksjemarkedet må du ha lang horisont. Og det er jo et problem for deg som ikke har butter. Og lang horisont, det handler ikke om det praktiske at det tar lang tid å ta penger ut av fond. Ja, det kan ta et par dager før du har pengene på konto, men om markedet har falt veldig, så har du jo ikke lyst til å ta ut pengene dine.
Hvis du har satt inn 13 000 kroner, og så står de i 8 000 akkurat nå, så er ikke det noe gøy å måtte ta de ut. Da vil du heller vente til verdien er som da du satt den inn, eller enda høyere. Og det kan ta tid. Hva tok det til finanskrisen? Fem år? Så lenge kan ikke du vente hvis bilen må repareres, eller tørketrommelen lekker. Så du må finne en måte å synes at nedbetaling av gjeld er like gøy på å
som å spare eller investere. Jeg var litt inne på det i denne episoden om kreditkort og kreditkortgjeld. Det er jo sånn at jeg, og veldig mange med meg, blir ordentlig motivert av fargelegging. Så selv om det høres barnslig ut, så er det så visuelt, og det å kunne se hvor langt du har kommet på nedbetalingsreisen, og så er det så tilfredsstillende å kunne fargelegge en ny bit. Yes! En liten seier.
Så tegn opp en lang rekke bokser. La hver boks symbolisere 1000 kroner, kanskje. Da blir det 27 i ditt tilfelle. Ellers kan du printe ut de spareballongene mine. Jeg kan legge en link til de i episodebeskrivelsen, hvis noen flere vil ha de. For der er det 55 ballonger som kan fargelegges i den buketten. Da kan du la hver av de symbolisere 500 kroner. Da blir det vel en for mye, eller en for lite.
Uansett, lag et eller annet som motiverer deg like mye, at du synes det er gøy å betale ned gjeld, på samme måte som det er gøy å spare. Og så er det tid for buffer når gjeldet er borte. Og så deretter er det kanskje på tide med fond. Så det er rekkefølgen jeg vil gjort. Så begynte jeg veldig fint med å si det er ikke noe fasit, og så gir jeg en veldig klar fasit på det første fasit.
La oss gå til nummer to. Et spørsmål. Fond eller aksjer? Og det er det mye jeg kunne sagt om. Jeg har også to videoer på YouTube også. En om hvordan du kommer i gang med aksjer, og en om hvordan du kommer i gang med fond, hvor jeg sier litt sånn basic info. Fordi når noen lurer på skal jeg investere i fond eller aksjer,
Så lurer de kanskje også på hva er det egentlig? Hva er forskjellen? Og hvis du vet forskjellen, så er det jo lettere å vite hva som er riktig for deg. Fordi fond er jo også aksjer. Altså alltid nesten når jeg snakker om fond, så snakker jeg om aksjefond. Det finnes jo også rentefond du kan investere i og obligasjoner. En aksje er en eierandel av et selskap.
Eier du et aksje, så eier du bittelitt av et selskap. Og treffer du riktig, altså at du velger å kjøpe aksjer i et selskap som gjør det bedre enn forventet, som tjener penger, eller som verdien øker, hvis selskapets verdi øker, så øker også verdien av dine aksjer. Og det er derfor vi investerer i aksjer, for å få større verdi, at pengene våre skal vokse. Men så er det sånn da, risiko.
Går det dårlig med selskapet, med bransjen, eller det er mange ting som kan skje, som gjør at aksjekursen på aksjen du har kjøpt synker. Det er like mange grunner til at den øker, men det er det som er med kjøp av enkeltaksjer. Det er risiko. Derfor anbefaler AksjeNorge at...
Er det åtte eller ti? Kanskje åtte? Du må i hvert fall ha åtte ulike aksjer for at du skal være diversifisert, som det heter. Altså spre risiko. Jeg så noen tall nå, jeg husker ikke om det var på dmb.no eller på Aksjen Norge sine sider, at 44 prosent av investorene på Oslo Børs, de eier kun én aksje. Det er risiko. Det er ikke bra. Men så eier jeg én av dem da.
Jeg har massevis av penger investert i fond, men kun én enkelt aksje. Det vil si at nå har jeg to, fordi jeg i den YouTube-videoen skulle vise dere hvor lett det var å kjøpe aksjer, så nå har jeg kjøpt én til. Men hvis jeg hadde hatt alle pengene mine i de to aksjene, så hadde risikoen vært høyere enn jeg er komfortabel med. Det selskapet jeg investerte i først, det har vokst med over 100%.
Så jeg kunne jo enten ha angret på at jeg ikke hadde alle pengene mine der, eller tenkt at jeg er helt sykt god på å plukke selskaper. Så kunne jeg funnet et eller to selskap til, og puttet resten av pengene mine der. Men det er jeg ikke. Og jeg bruker fond på grunn av det ordet jeg sa i sted, diversifisering. Jeg vil spre risiko. Det fondet jeg investerer mest i, investerer i over 700 selskap.
Da går det faktisk greit om et selskap går konkurs. Det hadde det jo ikke vært hvis jeg hadde alle investeringene mine i to selskap, og så går ett av dem i konkurs. Så der har du egentlig valget. Vil du finne kanskje ti selskaper, firmaer som du har tro på, eller vil du velge et stort fond for å minimere risiko? Du kan jo også gjøre en blanding, at du investerer mesteparten i fond, kanskje brede fond,
Og så har du lov til å plukke deg noen selskaper for de siste prosentene av det du vil investere. For det med fond er jo at det kan virke litt kjedeligere enn å plukke selskap, men så har du jo også veldig mange fond å velge mellom. Så du kan plukke i fondsverdenen også. Så om du skal investere i fond eller enkeltaksjer, det kommer rett og slett an på selskapet.
Interessen din. Altså er du helt uinteressert og bare vil at pengene dine skal vokse, så vil alle anbefale deg å bare putte alt i et globalt indeksfond. Har du interesse for en viss sektor? Har du interesse for å lese kvartalsrapporter? Har du lyst til å ta risiko og bli den neste børsvinneren? Så er kanskje enkeltaksjer det du skal gå for.
Når folk sier sånn, det du investerer må du ha råd til å tape, da tenker de på å investere alt i en aksje eller få. Å investere i fond, og da jobbere fond, så er det ikke sånn at det du går inn med må du ha råd til å tape. Det skal veldig mye til for at alle selskap i et stort fond skal gjøre det dårlig. Og det jeg pleier å tenke da er at hvis alle de over 700 firmaene i min største fond går konkurs,
så har jeg større problemer enn de sparepengene. Så aksjer er for deg som har interesse, som har muligheten og lysten til å ta risiko. Og så er det jo forskjell på aksjer også. Er det et lite selskap som du aldri har hørt om, som en eller annen kollega eller en drasjesjåfø sier at der må du putte alle pengene dine nå, det er risiko.
Er det et stabilt selskap som er stort, som betaler utbytte, som er... Det er veldig stor forskjell innen selskap også. Så har du interesse for det her, så er det jo bare å hoppe inn i aksjeverdenen. Jeg er mer... Ikke at jeg er uinteressert, men jeg tror ikke at jeg er verdens flinkeste til å plukke aksjer. Og jeg er veldig komfortabel med å heller følge markedet og investere i brede fond.
Men da tar jeg jo også bort muligheten for at pengene mine har dobla seg innen jul. Det kan du gjøre hvis du velger et riktig enkelt aksje. Neste dilemma. Bør jeg betale ned på billåne, boliglåne eller studielåne? Den er ganske plankskjøring. Det blir billåne. Det handler rett og slett om at renta på det er høyest.
Så kan det jo være. Du må rett og slett sjekke i avtalen din, for det kan være sånn «Denne kampanjerenta fikk du, og den har noen begrensninger. Kanskje du må følge betalingsplanen i to år for å beholde den lave renta, eller noe sånt?» Sjekk det opp. Mest sannsynlig er det uproblematisk å betale inn mer på bilånet. Hvis du har flere lån. Forbrukslån, kreditkort, alltid høyest rente først. Det lønner seg matematisk.
Men som jeg sa i den episoden om kreditkortgjeld, så finnes det en metode som er mer, som ikke går matematisk, men som tenker på hvordan du skal få motivasjon til å holde ut med masse gjelds nedbetaling, hvis du har flere ting. Og det er jo det som heter snøballmetoden, for da er tanken at det skal balle på seg og bli større og større etter hvert som det ruller ned bakken. Og da starter du med
Det aller minste du selv skylder. Så hvis det er en kompis du skylder 82 kroner, betal det først. Hvis du har en regning på strømmen på 846, så betaler du den. Så hver måned betaler du minimumsbeløpet på, kanskje du har boliglån, billån, kreditkort, forbrukslån, et privatlån. Bare betal minimum av hva de krever, og så betaler du det minste kreditkortet først.
Ettersom månedene går, så blir du kvitt det kreditkortet, så blir du kvitt forbrukslånet, så blir du kvitt bilånet, og til slutt sitter du igjen bare med det største lånet. Jeg ville nok gjort en kombinasjon, og jeg også ville tenkt matematisk, at hvis for eksempel studielånet ditt er mindre enn bilånet ditt, så ville jeg jo ikke tatt studielånet først.
Se på hvor store kravene er i størrelse, hvor høye de ulike rentene er, men absolutt å bli kvitt masse småkrav, det vil senke stressnivået ditt og den belastningen der å være i en sånn situasjon. Det er bedre å ha færre krav. Boliglånet koster jo ikke så mye nå, men få det ned på et komfortabelt nivå, som det heter. Et nivå der du tåler at rentene blir høyere,
Studielånet vil jo anbefales av alle til å være det siste du betaler ned, men jeg skal ikke nekte deg det. Det har vi snakket om før her i podcasten, at en periode så hadde jo ikke jeg boliglån. Og selv når jeg hadde det, men jeg betalte det ned såpass aggressivt, så hadde jeg også en lyst til å betale ned studielånet. Det føltes bare for dumt å fortsatt drive og betale på det gamle lille lånet, eller lille lånet, det har jo vært høyere enn nå,
Her har jeg fortsatt et studielån på 100 000, og stadig får jeg lyst til å betale det ned, men det er jo et rimelig lån, og det vil lønne seg matematisk over lang tid at jeg heller investerer de pengene. Men hva som lønner seg, det kommer jo an på alternativet. Er alternativet at du skal bruke mer penger på byen, mer penger på shopping, mer penger på noe som ...
du ikke har så glede av om 4-5 år, så vil du jo være bedre å betale ned på studielånet. Men er alternativet å betale ned på boliglånet, å betale ned på billånet, kreditkortlånet, så klart da anbefaler jeg ikke at du gønner på studielånet. Neste case er skal man, eller lønner det seg, hva bør man prioritere av BSU eller fond?
Og da legger vi til grunn at det er et boligkjøp i horisonten her, fordi det er jo det eneste du får brukt BSU-pengene til. Mitt svar vil være, bruk BSU om du får rentefradraget. Nå er det jo sånn at hvis du ikke betaler nok skatt til at du har noe å ta fradraget på, så får du ikke det rentefradraget som gjør BSU-en så gunstig. Og det er også sånn at hvis du har kjøpt bolig, så har du heller ikke det rentefradraget.
Rentefradraget er 20 prosent første år, og i tillegg så får du rente på et par prosent, så la oss si 22 prosent første år. Det slår børsen de aller fleste år. Men så er det jo sånn med BSU at regnestykket blir annerledes de neste årene, og det lønner seg mindre og mindre. Fordi det rentefradraget er jo kun første år, så den 20 prosent avkastningen er første år,
Og så er det 2%, 2%, altså hvis renta holder seg på 2%, den kan være 3%, den kan være 1%. Men uten rentefradrag, så er det ikke så gunstig år for år. Og hvis du da skal lage et gjennomsnitt av hva du får igjen for å ha pengene dine på BSU, så blir det lavere og lavere etter hvert som tiden går. Børsen kan gi deg alt mellom 100% tap og mangedobling av innskede ditt. Det innebærer risiko.
Den risikoen blir jo mindre jo flere år pengene er investert, og sjansen for at pengene vokser seg høyere enn det det blir i BSU, er større jo flere år som går. Så det er to sider av saken. BSUen, altså skal du ha pengene ett år eller to, så er det jo BSU uten tvil. Men jo lengre fram i tid dette boligkjøpet er,
jo mer lene regnestykker seg i retning av fond. Og det handler både om at risikoen blir mindre, sjansen for avkastning og høyere avkastning øker, mens i BSU er fordelen mindre og mindre og mindre. Uansett så tenker jeg at det at det ikke er risiko i BSU, og det er kanskje ikke snakk om så mange år, det er ikke 15 år frem i tid du skal kjøpe bolig, det er kanskje fem år,
Da er jo ikke gjennomsnittsavkastningen blitt alt for lav på BSU, samtidig som risikoen ved fond. Det er jo også det at timingen, altså boligkjøpet skal jo skje til en viss dag, en viss dato, en viss periode. Børsen kan rase når som helst. Så du kan heller ikke si at ja, i år 2027 skal jeg kjøpe bolig, og så ha pengene i fond til akkurat den dagen du er på visning.
Derfor tenker jeg at det er for høy risiko, selv om hvis vi ser på tallene så blir det mer og mer lønnsomt å velge fond over BSU jo lengre tid det har gått. I BSU er det garantert avkastning, og pengene er klare til å hjelpe deg å nå boligdrømmen når du er der. Du er ikke avhengig av timing i det hele tatt, eller at børsene har gått bra i de årene.
Men hva med å spare i fond eller å betale ekstra på boliglånet? Det er kanskje det spørsmålet jeg får aller mest når det gjelder dilemmaer om hva man skal prioritere. Skal jeg spare i fond, eller skal jeg betale inn ekstra på boliglånet? Hvis du kjenner min historie, så handlet det om å betale ekstra på boliglånet i mange, mange år, før jeg begynte å se en ende på det, og da økte mer og mer i fond.
Men matematikken forteller oss at fond vil være best over tid. Så jeg gjorde ikke det som var matematisk riktig. Men jeg gjør begge deler nå, og jeg gjør begge deler samtidig fordi ja, aksjemarkedet er helt topp til å få penger til å vokse. Samme med eiendom egentlig, altså ser vi bakover i tid så har det lønt seg å ha så mye penger i aksjemarkedet som mulig og ha så mye penger i eiendom som mulig.
Greia med eiendom er at boligen din øker like mye verdi uansett hvor mye lån du har på den. Så det er ikke sånn at hvis du jobber veldig hardt med lånet, så blir avkastningen din større. Det er egentlig omvendt. Jo mindre du eier selv, jo høyere lån du har, jo større avkastning kan du regne hjem fordi du får avkastningen på banken sine penger egentlig.
Hvis du samtidig med det slenger alle penger inn i aksjemarkedet, så kan du tjene penger der samtidig som boligverdien øker. Det er det mange som gjør. Jeg gjør det ikke. Jeg er en tradisjonell, trygghetsøkende type som elsker å se at boliglånet blir mindre hver eneste måned, selv om det ikke lønner seg. Jeg investerer jo så mye jeg kan i aksjemarkedet ved siden av. Noen ville ha argumentert og sagt «lån opp maks på boligen din».
og sette inn i aksjefond. Det vil jeg ikke gjøre. Hvis det hadde vært meg og Tom, vårt hus, du må jo regne og tenke på ulike scenarier for deg. Hva slags risiko vil jeg ha det? Hvis det hadde vært vårt hus, våre økonomier, da kunne vi økt belåningsgraden til 85%. Det blir nesten 12 millioner i lån. Da hadde vi kunnet putte 7 millioner inn i fond. Og det kommer jeg ikke til å gjøre.
Det er så godt å vite at vi eier en god del av vårt eget hus. Vi har råd til at rentene skyter i taket. Vi har råd til å miste jobben. Vi har råd til å gå fra hverandre. Vi har råd til at aksjemarkedet går i rødt og drøyer med over ti år med å gå i fluss igjen. Du må sette opp din plan også med en sånn plan A, B og C. Hvilke scenarier kan skje, og hva gjør jeg hvis og om det er sånn at det? Skal du låne så mye som mulig for å investere pengene?
Men for å prøve å være litt konkret også, ikke bare hypotetisk, når skal du begynne å spare i fond hvis du tenker at det vil du, du vil at pengene dine skal vokse, og så har du også et boliglån. Og hva er det her vi sier med komfortabelt nivå egentlig? For det vil være det jeg sier da, når lånet ditt er på et komfortabelt nivå, så kan du begynne å spare i fond. Jeg mener jo egentlig at du allerede nå kan begynne å spare 100 kroner i fond hver måned.
Og grunnen til det er jo at du skal være i gang og se at de hundrelappene kan bli til noe. Du skal ha litt erfaring med aksjemarkedet. Du skal lære deg hvordan du reagerer på svingningene i aksjemarkedet uten at du har masse, masse penger i markedet først. Det er veldig fint å ha en stund med de hundrelappene.
Så går det jo på det at om lånet ditt er så høyt at det er vanskelig for deg å se for deg en dobling av rentene, eller en tredobling av rentene, eller en femdobling av rentene, at rentene skal være på mer normale nivåer. Altså hva man kan kalle normalt, vet jeg ikke, men det er unormalt lave renter nå. Sier vi fordi det er sånn det virker bakover i tid og fremover i tid, så vet vi jo ikke. Kanskje dette er det nye normale nivået.
Hva gjør du hvis rentene øker? Hvis du ikke har muligheten til å betjene det lånet, så er det for tidlig å gå inn i fond. Før du skal investere i fond, så skal du ha en trygg og god hverdag med den økonomien du har. Du skal ha et bufferkonto, du skal ha et boliglån som er under kontroll selv om rentene øker. Først da er du klar til å spare i fonden.
Og når det er snakk om å betale inn ekstra på boliglånet, så er det mye enklere for meg å si ja, spar i fond. Men å stoppe helt å betale på boliglånet, eller til og med låne opp, så blir jeg... Jeg ser jo matematisk at det har lønt seg, men det klarer jeg ikke å være like entusiastisk til å anbefale deg. Dagens siste spørsmål er om det er lurt å spare til buffer først, eller betale ned kreditkortet først.
Og der sier jeg litt annerledes enn mange andre, så vit at jeg er bare en stemme, og så må du finne ut hva som passer for deg. Jeg ville sagt nedbetaling av kreditkort gjeld. Start med det med en eneste gang på grunn av den høye låneremten.
Lag en plan for å betale ned raskere enn det de som har utstøtt lånet til deg anbefaler. Tenk at det lar seg gjøre, fordi det er for dyrt å ha penger på konto til nullrente mens du låner disse pengene til rådyrrente. Når kreditkortdelen er nedbetalt, så har du også et...
overskudd hver måned, altså penger du pleide å bruke på kreditkortregninger, kan du nå bruke på å spare til buffekonto. Takk for at du hørte på Pengesnakk podcast i dag. Jeg håper du fikk noen tanker om hva som kan være lurt å tenke på når du skal ta et valg. Så jeg
Så uansett om du er enig med meg eller ikke, så fikk du kanskje noen innspill, eller begynte å tenke selv at nei, dette er jeg ikke enig i i min situasjon, fordi sånn og sånn og sånn. Og da har du jo argumentene dine. Alt det jeg sier er ikke riktig. Det jeg vil er at du skal ta gjennomtenkte valg, og valg som passer deg, din økonomiske situasjon, din risikovilje. Det er det jeg vil. Ha en fin uke.
Teksting av Nicolai Winther
Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko.no. Ja, det er alt. Lyreko!