‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

11/21/2024

Partiet | Metoo og Maktkamp i Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, Tajik vs Giske, Kampanje Mot Boken

Journalister Jørgen Gilbrant og Steinar Suvatne diskuterer sin nye bok, "Partiet", en innsideberetning om Arbeiderpartiet. Boken dekker Jonas Gahr Støres lederskap, MeToo-saken og maktkamper internt i partiet. De diskuterer også forholdet mellom politikere og journalister, og den påfølgende kampanjen mot boken.

03:59

Journalister navigerer et sensitivt forhold til politikere, der tillit er essensielt for å opprettholde troverdighet.

13:11

I dette segmentet diskuteres forholdet mellom politikere og pressen, samt tillit og personlige bånd som dannes over tid.

16:37

Jonas Gahr Støre undervurderes som maktspiller i Arbeiderpartiet, ifølge en ny bok som analyserer partiets utvikling.

19:48

Debatten om Arbeiderpartiet og Høyres rivalisering setter søkelys på internasjonale utfordringer og kilders anonymitet i bokskriving.

25:31

Politikere opplever brå omveltninger og tap av nettverk etter å ha blitt avskjediget, noe som er sjeldnere i andre bransjer.

Transkript

Nemnt i episoden

Jonas Gahr Støre

Arbeiderpartiets leder, hans lederskap og personlighet er sentralt i boken.

Hadia Tajik

Nestleder i Arbeiderpartiet, involvert i MeToo-saken og maktkamper.

Trond Giske

Nestleder i Arbeiderpartiet, MeToo-saken og hans maktkamp med Tajik.

MeToo

Saken og dens konsekvenser for Arbeiderpartiet er en hoveddel av boken.

Arbeiderpartiet

Partiets indre konflikter, maktkamper og fall i oppslutning er hovedtema.

Jørgen Gilbrant

Journalist i Dagbladet, medforfatter av "Partiet".

Steinar Suvatne

Journalist i Dagbladet, medforfatter av "Partiet".

Dagbladet

Avisen der forfatterne jobber.

"Partiet: En innsideberetning om Arbeiderpartiets fall"

Tittelen på boken forfatterne har skrevet.

Gyldendal

Forlaget som ga ut boken.

Trygve Slagsvold Vedum

Finansminister, nevnt i en kort samtale i starten av transkriptet.

Samak

Konferanse for Arbeiderpartiene i Norge, Sverige og Danmark.

Bergen

Sted nevnt i forbindelse med en tur med Støre.

Stortinget

Arbeidsplassen til mange av de nevnte politikerne.

Oslo

Nevnt i forbindelse med ulike hendelser og personer.

Trøndelag

Nevnt i forbindelse med Trond Giske og Arbeiderpartiet.

Kirsti Bergstø

SV-politiker, nevnt i sammenheng med et hyggelig intervju.

Ingevild Kjerkol

Nevnt i forbindelse med statsråder som har blitt sparket.

Bjørnar Skjæran

Nevnt i forbindelse med statsråder som har blitt sparket.

Martin Mæland Persen

Nevnt i forbindelse med statsråder som blitt sparket.

Erna Solberg

Tidligere statsminister, nevnt i sammenligning med Støres lederskap.

Kevin Spacey

Nevnt som en sammenligning med en maktspiller i politikken.

House of Cards

TV-serie nevnt som en sammenligning med politiske maktkamper.

Trine Skei Grande

Nevnt i forbindelse med en kommentar om Støre.

Gellman Kiese

Nevnt i forbindelse med et arrangement med Trine Skei Grande.

VG

Avis nevnt flere ganger i forbindelse med dekningen av MeToo og boken.

Dagens Næringsliv (DN)

Avis nevnt flere ganger i forbindelse med dekningen av MeToo og boken.

Aftenposten

Avis nevnt flere ganger i forbindelse med dekningen av boken.

NRK

Mediehus nevnt i forbindelse med dekning av saken.

TV2

Mediehus nevnt flere ganger i forbindelse med dekning av MeToo og boken.

Sahid Ali

Komiker nevnt i forbindelse med møtet med forlaget.

Siri Hytten

Tidligere rådgiver for Støre, kritiserte boken.

Talal Jomha

Tidligere rådgiver for Støre, kritiserte boken.

Astrid Meland Randen

Journalist i Dagens Næringsliv, kontaktet forfatterne før utgivelse.

Tone Sofie Aglen

NRK-kommentator, nevnt i forbindelse med boken.

Lars Joachim Skarvøy

Journalist i TV2, kritiserte boken.

Marie Melgaard

Journalist i VG, kritiserte boken.

Hege Ulstein

Tidligere kommentator i Dagsavisen, beskyldte forfatterne for plagiat.

Martin Kolberg

Nevnt i forbindelse med Støres valg som partileder.

Jens Stoltenberg

Tidligere statsminister, nevnt i forbindelse med hans kontakt med Arbeiderpartiet.

Raymond Johansen

Nevnt som en mulig fremtidig leder i Arbeiderpartiet.

Jan Christian Vestre

Nevnt som en mulig fremtidig leder i Arbeiderpartiet.

Tone Brenna

Nevnt som en mulig fremtidig leder i Arbeiderpartiet.

Comfy Balls

Sponsor av podcasten.

Deltakarar

Guest

Jørgen Gilbrant

Guest

Steinar Suvatne

Host

Wolfgang Wee

Sponsorar

Comfy Balls

Lignende

Lastar

Ja, for hvordan er det hvis det kommer en la sin... Jeg venter på en telefon fra finansministeren i løpet av dagen bare. Ja, da tar han. Og så hører vi, så tar vi inn i... Hei, tryggere! Det er ikke hemmelig det er identitet intervju, så det er ikke hemmelig jeg kan si det. Åja, du skal intervjue han, ja? Ja.

Men der er vi i gang. Ja, ja, ja. Ja, men det har vært litt, er det et intervju til bare sånn vanlig journalistarbeid? Ja, det er bare til en sak, et par saker vi har på blokka. Så skulle han, vi skulle egentlig ta det i går, og så måtte vi utsette det da fordi jeg måtte ta med min sønn til allergibarnelige. Ok. Og da ble det vanskelig, for Jørgen og meg jobber sammen for det meste, men da ble det litt sånn. Ja.

Vi fikk ikke gjort, vi fikk ikke presset den inn, og da må han ringe meg i dag. Han kan ikke hilse fra meg, jeg er veldig lulig på hva han syns egentlig om siste podden vi hadde her, for da ble det jævlig temperatur, og jeg avbrøt han hele tiden. Han snakket seg så mye bort på snartid, så jeg bare sånn, så jeg bare lurte på, så etterpå så sa han, jeg trodde vi skulle snakke om innvandring, så jeg bare sånn, ja, det kan

Vi gjør neste gang da. Så når du får hilse, så hører vi hva tonen er. Den pleier å være god. Han er glad i folk og liker folk. Så det tipper jeg. Da kommer han til å si, å herlig frem og hilse tilbake til henne. Ja, kanskje det er sånn, han bytter kanskje ikke langsur av et utgjør. Nei, det kan det ikke skje. Han gjør så mange av de greiene der. Kanskje det er et ego som henger seg litt opp i...

Ja, altså han opplever at Trygve er en grei fyr, liksom. Han er ikke... Ja, han er en grei fyr. Men først da, til de som ikke vet, vi skal snakke om boka Parti i dag. Vi skal gå gjennom innholdet, kontroversene, bråket styret rundt

holdt på å si kanselering, men i hvert fall dere har kalt det kampanje. Men først dere to da. Vi var jo tøyset litt med hvordan Dagbladet ble før vi gikk på her. Er dere fast ansatt i Dagbladet begge to? Ja, ja. Vi er politiske journalister i Dagbladet, og veldig glad i Dagbladet. Og så er det masse mening om Dagbladet, og sånn er det. Og man kan tøyslippe en Dagblad, og Dagbladet tåler det. Steinar har jo bare jobbet i Dagbladet i ti år. Og du har jobbet der i...

20 hvertfall. Så vi i Dagblad er en del av vår identitet. Ja, for da har du vært med på hele reisen fra Dagblad som var den store kulturavisa. Jeg bare husker at de hadde så mye kulturmakt og masse sånne

Og så har det jo blitt en dreining til litt mer tabloid. Mye nakenstoff. Mye deilige klikk plussaker. Ja, de skriver ikke vi. Selv om selvfølgelig saker om ereksjonsvikt kan være fristende for våre menn i vår alder å ta en titt på. Det er ikke det. Vi skriver ikke de. Men Dagbladet er en tabloidavis. Det er helt fint. Det har det vært hele tiden. Jeg husker jo Eusjen som er kollega da, jobbet i Dagbladet enda lenger enn meg. Han live-testet jo Viagra på Dagbladet da det kom til Norge. Ja.

Og blogget da underveis om hva som skjedde med kroppen og alt sånt. På jobb. Yes! Han fikk et eget rom da. Det høres ut som hun er en svenske dame som hadde sex på radio. Husker du det? Det var en sånn greie. Hun var dansk. Ja, hun var dansk. Selvfølgelig var hun dansk. Hun var en sånn flott dame, hvis jeg husker rett. Så det var ikke rart det ble mye kontroverser og snakk om det. Jeg tror det er sånn...

Ikke det balansegangen når journalistene begynner å bli for sånn skal gå ut i det og at det handler så mye om dem selv. Det er litt sånn, jeg husker fra P3-tiden min så var det veldig sånn at det skulle handle om journalisten. De filmet seg selv fra senga og de gråt. Og den danske journalisten som bare går og har sex på henne. Det er bare sånn, faen så...

jævlig lite verdighet det er å selge seg på den måten her. I vår del av bransjen så er jo det, skal vi nesten være usynlige og liksom ikke mene noen ting og alt sånt. Også liker jeg jo, jeg liker jo egentlig en litt sånn annen type politisk journalistikk også, som Jon Hustad drev med i Dag og Tid og sånn, hvor han tre mer inn da, med å ha sin analyse og være mer personlig. Han var jo aldri kommentator i Dag og Tid, han var jo liksom journalist. Han skrev jo

Det som kanskje kunne være analyser, kommentarer da, i langt større grad, men han hadde jo også nyheter. Men er det et sånt press fra redaktører, ikke bare i Dagblad, men i pressen generelt, at man vil at journalister skal være mer personlige og litt mer på seg selv, eller er det bare... Ikke i Dagblad, men man ønsker å bygge profiler for så vidt. Det gjør det jo. Det gjør det ønsker jo at vi som har jobbet med politikk i øynene våre,

De tar bilder og så bruker de det på noen reklamer og liksom skal knytte det litt til fjes også. Men jeg tror det er P3, altså ungdomskanalen P3 driver jo masse med dette. For det er unge mennesker og det tenker de treffer unge mennesker, så de gjør det. Jeg tenker bare at det å ha sex på radio, altså jeg vet ikke med dere, men mitt sexliv egner seg ikke for publisering. Det går ikke ut av det. Nei, snarere tatt imot.

Jeg var på hyttetur med Steinar flere ganger i dette boprosjektet, og jeg kan garantere at det er helt viktig. Jeg skal ikke på radio. Jeg er enig og sikker. Men hvordan balanserer man det når dere har lyst til å skrive? Her avslører jeg meg litt at jeg har gitt ut bøker før denne her sammen. Nei. Nei, ok. Så...

hvordan funker balansegangen og liksom i forhold til dagbladjobben da går man liksom til sjefen og så sier du har lyst til å skrive bok, det kan bli litt støy er det greit? Hvordan balanserer vi dette her i forhold til jobben? Ja, vi går og vi informerte om det. Jeg tror ikke vi spurte for vi har lov til å skrive en bok så vant ikke dagbladet, altså da må dagbladet reagere, det er lov å skrive en bok og så fikk vi litt ulønnet perm tre måneder og da fikk vi ikke støtte for fritt ord samtidig så vi hadde litt inntekt

Og i de tre månedene gjorde vi bropartnearbeid. Og så var det veldig viktig at når vi da intervjuet kilder til boka, som vi også kunne finne på å intervjue for Dagblad, så må det være helt klare rammer. Så intervjuene til boka var ofte på kveldstid. Hvis ikke det var i permisjonstiden vår, så var det på kveldstid.

Det var utenfor Stortinget for det meste. Det var på lugubre, pubber og kaféer der vi ikke kunne bli sett med noen. Vi hadde ett intervju på Stortinget, husker jeg. Det var på kveld. Da var det helt mørkt. Jeg husker det. Du hadde med deg en vindunk, for du trodde man skulle ta et glass vin til intervjuet. Du hadde tatt med deg å drikke den alene. Jeg tenkte det var for å løse opp stemningen litt. Og så sitter jeg to, tre, fire timer på et kontor på Stortinget. Så jeg hadde med meg ikke den største dunken, men den lille dunken. I pilsene.

Det er min type journalistikker. Det var bare han som drakk. Jeg var ikke til stede der. Det var bare Jørgen som drakk. Det var litt om din forlevet podcast-drømmen om å drikke med politikere. Det fikk utspilt litt der. Det har vi gjort mye. Sånn er det jo i vår del av bransjen. Å ta en øl og sånt, det er jo en del av

en del av gamen. Litt utenfor sånn synstrekkvidde for kollegaer og politikere og hele den bobla der, det er vel som alle andre bransjer, at alle kjenner alle, og ordet sprer seg fort, vil jeg tro. Ja, veldig. Og mye sladder, og det kommer jo sikkert til at når det først kommer som bok, så er det jo motstand fra hennes sida, men sikkert veldig mye fra den stille fronten med folk som har lyst til å snakke. Altså det, nå har vi sagt det beveger oss inn i boka og arbeider med den, så nå som det har vært kontroverser som vi har kommet til etterhvert, så har politikere vært utrolig støttende.

De har ringt oss og støttet oss som mennesker når det var litt styr. De husker oss over og alt det der. Og det er bare pressen som har gått etter denne boka. Og det er jo for Presselorsen synes nå er en tidligvis en sånn ungdomsskole.

De er så oppfattet som 14-årige. I skolegård? Ja, i skolegård liksom. Jeg tror det er veldig mange, jeg tenker at det er veldig mange journalister som jobber på Stortinget, at det er mange politiske reporterer, det er det ikke. Jeg tror Presselorsen har sånn 200 medlemmer eller noe sånt nå, men av de som går...

på Stortinget og er på Stortinget jevnlig, så tror jeg vi snakker om 15 stykker. 10-15 kanskje. Hvor tett er de båndene nå da med journalist-politikere? Tidvis litt for tett det tror jeg vi synes begge to. Det er jo mennesker dette er. Sånn at du har god kjemi med noen og mindre god kjemi med andre, så er jo en del av jobben som journalist, det er jo å klare å vekte det sånn at det

De du liker, da synes jeg at Trygve Slags og Vede er en hyggelig fyr, som jeg synes. Så skal ikke det påvirke min journalistikk overfor han. Og jeg mener at det er ikke alle av de 15-20 som er like flinke til det. Og i hvert fall ikke har vært det, og det kommer jo frem i boka også. Det er jo derfor de har vært etter boka. For det står ting om de, både direkte og mellom linjerne, som ikke er like hyggelige for alle. Ja.

Men hvordan sklir det der journalist-politiker-forholdet ut, holdt på å si, ikke i en romantisk form, men sånn type at det blir en, du får sånn at du bare plukker opp telefonen, så kan jeg snakke med den. Blir det ikke litt sånn type forhold? Jeg vil type at det er veldig typisk i USA og England og sånt, at journalister er bunnene til politikere, at de bruker det som informasjons- og lekkasjekanaler da? Ja, altså, jeg tror man skal ikke overvurdere det, at politikere lekker.

bevisst til å skal plante nyheter og sånn, jeg tror det er litt at det er nok en liten konspirasjon som lever at politikere gjør det i stor grad, det skjer jo selvfølgelig

De er ganske kalkulerte, de vet hva de gjør, de er veldig profesjonelle. - Andre budsjetter virker jo bare å lekke ut. - Jo, jo, men det er jo innsalg til medierne. Det er noe annet. Men det er jo et tillitsbasert system. Å være journalist handler jo om å ha kilden av tillit til deg. Da må du oppføre deg ordentlig, og skvert og redelig over tid.

Det tror jeg er det absolutt viktigste som journalist, å være en folk kan stole på. Ja, det er det.

Men det hjelper jo, det har vi snakket mye om. Jørgen og meg tror, det er vår hypotese da, at vi er hyggelige og charmerende folk på vårt beste. Det hjelper når du skal være journalist og forfatter, at folk synes du er en grei fyr å ta en øl med og prate med. Det har noe å si. Så er dette mye tettere i Norge enn i bare Sverige og Danmark. Vi var på en konferanse for Arbeiderpartiene i Norge, Sverige og Danmark.

Vi har vært der flere ganger, altså Samak heter det. Det vet ingen av dine lytter hva er. Men da var det jo statsminister fra alle tre land, og forfagbevegelsen også i disse tre landene.

Jeg er jo helt sjokkert i Sverige og Danmark over at da den norske delegasjonen inviterer mer journalister ut på kvelling for å drikke øl, og sosialisere, og gå på karaoke-pub, og der var plutselig svensken, og de ble...

veldig stresset med en gang, husker jeg da vi kom inn på den karaoke-pubben med noen i Arbeiderpartiet, og da ble de liksom, dette måtte de ta opp og klarere at ikke vi da siterte noe. Og det, i Sverige så har jo det brutt sammen, fordi

Og det er det de har fortalt, fordi journalister har brutt den tilliten som man er helt avhengig av. Det er interessant den balansegangen der, for jeg liker jo den norske modellen, og jeg liker også den politikeren her, så sier jeg jo til dem hvis de vil ta ut noe fra det de har sagt, så er det fint, bare si fra til meg, så tar jeg det ut etterpå. Og da stoler de mer på deg, og de slapper mer av, og hele pakka der, så det er jo sånn det bare...

Den der fristelsen av journalist å få det skupe, at de forsnakker seg, at de sier noe som nesten koster dem stillingen, det er veldig forlokkende. Når den tilliten først er brutt, så kommer du ikke tilbake. Nei, det gjør du ikke. Jeg husker virkelig ikke. Det er en balansegang. Jeg tror mange av de som hører på nå ville fått litt bakover sveis.

noe av det man kan se, Jørgen, under andre uker på Madame Reiersen, det mest populære utestedet der, hvor tette enkeltjournalister og enkeltpolitikere er. Og det kan være noe fint i det. Det er fint at man kan stå og vise babybilder og alt sånt, men det er jo en balanse hvor det liksom...

Det må ikke tippe over. Vi har vært veldig bevisst på det. Vi er lite på narspill, altså. Gjennom å ta en øl med noen og sånt. Det er noen som har dratt det der for langt, av journalister. Da kan du stille spørsmål om... Da blir det en samrørediskusjon. Hvis du har vært pærefull for noen politikere og ordentlig dummer deg ut, er du i en posisjon til å grille de tre dager etterpå. Ikke sikkert du er det. Vi har jo eksempler på...

som har fulgt etter unge rådgivere på landsmøter, ikke sant? Med håp om å ha sex med dem, og ting som ikke er kjent i offentligheten i det hele tatt. Så det er en del rør i forbindelse med disse landsmøtene. Men

Så mye er det ikke, men vi har i hvert fall en veldig klar regel på at vi skal være på jobb morgen etterpå. Og det setter jo sine begrensninger. Det merker jeg veldig gjerne, Anders Ukastel, at det er veldig skikte med både på politikersiden og sjoalist-siden at det er disse unge jentene som er i 20, 25, opp til 30-årene

som er sånn at de får veldig bra intervjuer, de får kontakt med alle, men der så har jeg merket at det var ikke noe transaksjonelt, men mer sånn en veldig god synergi da, med mannlige makthavere og unge kvinner. Det er en sånn udødelig kombinasjon. Ja, vi merker det er ikke mange kvinnelige politikere som virker til å vil intervjue oss, for det er noe sånn den type synergier gjør vi dessverre. Men det er noe transaksjonelt i denne bransjen, og det er det fordi man er mennesker som har med hverandre å gjøre det.

nærmest daglig. Og det er klart at hvis du er snill med meg en gang, så kan jeg kaste beinet neste gangen. Og en del tillit bygges jo på den måten at man over tid lærer å stole på hverandre. Jeg er bare sånn at de historiene og det man vet, som alle vet, den politikeren ligger med en sjaalist, det er det

Det er ikke litt sånn for politikere ståsted, bare sånn, er du litt naiv, eller har du full kontroll på dette her? Og da tenker jeg med en gang på Kevin Spacey, House of Cards, ikke sant? Hvis du er på det nivået, så er du jo makkvilliansk, liksom. Hvem er Norges Kevin Spacey? Jeg kjenner nok til...

Det har jo vært noen som har blitt kjærester, det er jo kjent, og det er ingen grunn til at Hadia Tajik fant seg en manlig journalist som hun slutta, så det har jo vært romantiske forhold som har oppstått. Jeg kjenner ikke til noe

noen som ligger sammen men jeg vet jo i pressen du smiler nei nei nei jeg husker vi var i København og det var så morsomt da vi var som Jørgen var inne på den samakreia at Arbeiderpartiet måtte finne en bar som de ikke var lov å røyke inne for hvis de var lov å røyke inne da ville ikke Jonas Karstøre være med husker jeg og så kom han vel bare jeg vet ikke om han dukker opp likevel

Ja, altså det var veldig viktig for oss da, at det var mulig å røyke det. Ja, vi ville gjerne røyke det, så det var en enorm konflikt mellom oss. Men de får helt bakover sveis i Sverige og Danmark av forholdet mellom norske politikere og norsk presse. Så er det noe bra i det, at vi har det sånn, tror jeg? Men går det for langt, er det ikke bra. Ja, man blir jo litt kjent, ikke sant? Altså...

nevnevel en episode i boken i og for seg. Jeg var eneste journalist som var med på tur til Bergen med Støre, og så ble jeg sittende og ta noen pils og sånt på kvelden, og det er jo veldig hyggelig, rett og slett. Jonas er jo en utrolig interessant person som har jo utrolig mange historier og fortellinger fra...

Han jobbet på SMK som byråkrat på slutten av 90-tallet, eller embedsmann, og gjernteppefaller i Europa og historier. Det er veldig mye. Så man blir jo litt kjent, og man lærer jo masse av å snakke med veldig smarte folk. Jeg ga større den politikeren som har et offentlig bilde som

samsvare allerminst med hva slags person han egentlig er? Godt spørsmål. Ikke for å plugge vår bok unødvendig mye, men vår bok tegner et helt annet bilde av Jonas Garstøre enn det som er ute i offentligheten. Han er nok en mer makveliansk, tøffere maktspiller enn folk tror.

Og så er han i tillegg, jeg er enig i det, han er mer av, som Jørgen er enig på, han er en mer avslappet, litt artig type. Han er veldig morsom. Ja, han er litt sånn, han er litt kompis, han kan være det, ikke sant? Han er en hyggelig fyr å ta en øl med. Selv om han kanskje ikke alltid virker det, han kan nok virke litt stiv og kort. Så ja, på en måte er han en av de som har noen andre du kommer på som er veldig annerledes. Kirsti Bergstad, kanskje? Ja, hun er greit. Som er jo kanskje fremstående litt sånn hard i debatter, øh,

som på en måte er i rollen også som SV-politiker, men som liksom er så utrolig hyggelig. Jeg husker, jeg husker du, Kirsten Berg, så det var ikke så lenge etter jeg hadde funnet ut at jeg skulle bli pappa. Så det var liksom fire måneder inn, så det var i graviditeten, så det var ikke så hemmelig. Og så sa jeg det, og så begynte hun å grine.

For hun var så rørt på mine vegne, for det å bli foreldre var så flott. Og det er jo et bra, tenk at du er et empatisk menneske. Men det var et hardt intervju altså, må si det. Det var ikke noe glasang. Men gjent over er jo dette, når du kommer til topps da i politikken, så har du jo både et sånt maktgen da, åpenbart, men du skal jo også kunne ha navigert av forhold til veldig mange mennesker. Mhm.

Og som regel så er det jo en del kvaliteter med disse menneskene som nå har vært i topps. Så er jo den boken vi har skrevet er jo skyggeportrett av Jonas Kastøre som Arbeiderpartileder, og så er det jo en analyse av Arbeiderpartiet de siste ti årene.

Og som Steinar er inne på her, så kommer det jo, jeg tror du får et helt annet bilde av Støre etter å ha lest denne boken her, på godt og vondt, tror jeg. Trine Sjagrande var med i en sånn podcast, eller podcast, arrangement med Gellman Kiese,

Da sa hun at Støre er en veldig, veldig lykket maktspiller internt i Arbeiderpartiet. Det var noe hun aldri hadde tenkt på før, og aldri noen hadde sagt før. Men det er jo et ganske sentralt poeng i boken her, at han vinner jo. Vi skriver om perioden der han tar over, ikke så lenge etter Jonas Gass Støre tar over, i mars-april 2015, så er Arbeiderpartiet 2,43 prosent oppslutning. Så brekker han staven da han går birken,

Og etter det så går det bare nede våre, nede våre, nede våre. Og nå er de på 17-7 på flere målinger nå, ikke sant? Så vårt spørsmål der vi begynte er, hva har skjedd? Hvordan påvirker dette partiet? Hvordan er dette mulig? Hvordan påvirker dette menneskene som står i det? Jeg tror ingen... Da Støre ble valgt sommeren 2014, så tror jeg ikke noen...

I Arbeiderpartiet ville jeg tenkt at vi skal gjenvelge større gang på gang på gang, når vi ligger og vaker på sånn 20% på målingene. Helt utenkelige tall, egentlig, i Arbeiderpartiet. Så han har jo fått det nå da, nå har han blitt sittende. Når han har lykkes med det, så er det jo en bedre maktspiller enn folk tror. Han prototteres ofte i en VG-kommentar og sånt, i avistegninger med klomset og med flosset og liksom. Han er en annen type enn det. Han er flinkere. Det var på det. Det var en annen gang faktisk det var på

på et stortingsintervju i Jørgen på kveldstid hos en sentralkild i partiet som sa et eller annet, eller hun sa, jeg skal si det vedkommende sa, liksom hårene på armene mine reiste seg litt husker jeg, for vedkommende sa han er han er, ja du husker det bedre han har ikke lurt oss alle sammen vi har undervurdert ham i alle år vi har undervurdert ham i alle år og da var vi satt ved deg litt sånn, har du sett den filmen Usual Suspects, uten sammenligning for det er det ikke sant? ja

Og til ett eller annet er Jonas Kustør som selv de som har på en måte ønsket å ha hans jobb, motarbeidet han internt, det er det masse eksempler på. Han har aldri vært så veldig populær blant en krets i partiet. De har undervurdert han, og han har vunnet disse maktkampene igjen og igjen. Så er han jo helt utrolig på disse her oppsummeringene og debatter og sånn. Og det tror jeg ikke folk

vanlige folk egentlig har fått med seg. For det er jo gjerne som leder, eller hvis han er på gjest i LO for eksempel, så er det gjerne en debatt som er ganske hard. Og da sitter han og noterer litt, og så går han opp, og så liksom tar han

en etter en etter en etter en og oppsummerer en hel debatt på liksom ti minutter og er veldig spiss og god. Altså den type fora er han helt rå liksom. Banor og rett og slett bæremann og er tøff liksom. Ja, og liksom egentlig par divisjoner over de fleste andre partiledere i Norge. På den type ting så liksom...

Vi har jo aldri påstått at han ikke er kompetent for å si sånn. Fy faen, nå så jeg for meg, jeg fikk en helt god studie også. Til å se det siste scenen i en biografisk film om Jonas Gavastøre, hvor han kanskje går litt vingelig til Fortaue, du ser bare skyggen hans i Fortaue, så går han litt vingelig til, og så strammer han seg opp. Og det er liksom det siste, det er akkurat som i Usual Suspects. Ja, så tar han seg en røyk og viser tribal-tatovering, og så har han vært en helt annen fyr enn noen har skjønt hele veien. Herregud. Og så bare, ja, så rann rett til Klaus Schwab og blir med i det selskapet der. Ja.

Ok, men jeg tenkte jo på, minner meg på at for det er typisk sånne ting jeg glemmer,

at jeg på mange måter føler at Høyre ligger noen år bak Arbeiderpartiet, og at Høyre kanskje er på vei i litt samme retningen som Arbeiderpartiet, og at det er kanskje noen paralleller mellom Erna og Støre uten at de er like, men la oss ta Høyre etter hvert da, for jeg synes det er litt interessant hvordan man tenker at Arbeiderpartiet og Høyre har vært fredag i alle år, og nå ser vi at Arbeiderpartiet det ser ikke ut som det går oppover en. Men la oss holde oss til kronologien da. Dere holder på...

tilbake til å gjøre noen intervjuer på litt mørke steder eller gubere steder å holde på, litt i det skjulte, så er det sånn, når begynner det å gå en liten bøss om hva dere holder på med? Når er det rykte begynner å gå? Når er det ting...

begynner å spre seg litt i miljøet? Veldig tidlig. Dette er et miljø vi jobber i, er et miljø preget av mye rivaleri, en del personlige antipatier tidligvis. Det er ikke alle som er like... Det er litt sjalusi og missunnelse internt, så jeg tror da vi skulle skrive den boka, så var det mange som... Noen unna oss det, noen

gjorde ikke det. Det var konkurrenter og rivaler, og jeg tror folk forventet en slagkraftig bok i all beskjedenhet. Så det var mye bøss rundt det. Det øyeblikket som står ut likevel da vi, tror jeg begge skjønte noe spesielt her, det var under andalsukka.

Jo, det var det. Kanskje bare legge inn litt i prosessen, så er det klart at internt Arbeiderpartiet, blant politikerne, så ble jo dette her kjent umiddelbart. Da gikk det jo

Husker vel, det var vel en kommentar om allerede sommerfesten til stortingsgruppen, eller AUF tror jeg det var, så var det jo... For nå hadde han kommet siden. Og da hadde vi jo egentlig signert bare... Vi hadde knapt signert kontrakten og egentlig ikke begynt arbeidet.

men likevel så var det da kom det rykter om at vi skulle skrive bok om Arbeiderpartiet og det er over et år før vi publiserte timingen kunne på en måte timingen kan ikke være verre for oss det er inn i et valgård, det er dere som gjør det og det går dårlig

Og økonomien går dårlig, og det er tøffe tider i verden. Dette er ikke et bra tidspunkt for Arbeiderpartiet, men en kritisk bok om Arbeiderpartiet. Og så skjønte vi etter hvert at vi var nødt til å kjøre boka med anonyme kilder. Fordi vi skrev jo da, det som er unikt med denne boka, at den foregår i sandtid. Det foregår nå. Vi skriver om statsminister som sitter, om statsråder og nestledere som sitter med makt i dag.

Vi fikk såpass mye sensitive og gode opplysninger i våre kildintervjuer, som vi skjønte at skal vi fortelle en bok som har noen mening, som gir noe nytt for det norske folk da, for å være litt tvulstig, så måtte vi gjøre det anonymt. Så det var en vurdering vi måtte ta. Det er mye boka som kunne stått med åpne kilder, men vi valgte å gjøre alt anonymt.

Fordi hvis ikke var vi redde for at kildevernet, og det ville bli kildejakt da, jakt på hvem som hadde snakket med oss hvis vi måtte gi folk anledning til å kommentere underveis og fortløpende og sånne ting. Så skjedde det utrolig mye. Vi satt jo i forlaget og egentlig skulle bli enige om at vi skulle skrive bok, og det var vi jo egentlig med en gang. Men nå var det ikke utløst i ideen da, sånn at nå kjører vi?

Det var på revolver. Vi har jo snakket om dette i lang tid. Ja, vi har snakket om det lenge. Men du var ikke med der, for jeg var med en kamerat som så komikeren Sahid Ali.

Og av en eller annen grunn så er min kompis veldig begeistret for Sahid Ali. Og min kompis var også litt full, så han gikk bort til Sahid Ali, og for meg så det ut som han plager Sahid Ali, det var litt sånn pågående å ville snakke om jul i Tøyngata liksom hele tiden. Så jeg gikk bort og sa sånn, du hvis han plager deg så kan jeg ta. Nei, nei, det var bare Sahid Ali, vi likte det veldig godt å få snakke om seg selv. Så da begynte jeg å prate med vedkommende Sahid Ali Vassame, som var da hans, eller noen han jobbet med i Gyldendal forlag.

Og vedkommende sa, ho, Siri som det heter, sa liksom, hva jobber du med? Og så begynte vi å prate om en bok. Og så sa jeg, jeg har en makker som jeg er veldig glad i og jobber godt med. Vi kan godt tenke oss å skrive en bok om Arbeiderpartiet. Det hadde vært kult.

Og så hørte jeg ikke mer, og så tre uker senere ble vi innkallt til møte på Gyldendal. Ja, da satt vi da på morgenen, og så sa vi til Reidar, redaktøren vår, at hvis et eller annet skjer på jobb, så må vi jo bare løpe. Og vi er jo midt i sentrum, så det er jo veldig lett, og så kommer det en pushmelding om at han etter 30 minutter, Hastin kaller til pressekonferanse. Så vi løp opp til departementet og rett inn på pressekonferansen, der hun gråt og egentlig brøt sammen. Og hennes politiske karriere var jo over. Og gikk av. Og gikk av. På grunn av...

utnevnelsene av venner til styret og sånn. Apropos bare, hva synes du om gråt i offentligheten? Det er en sånn samtaleemne jeg alltid holder i. En debatt jeg alltid holder i. Jeg er ingen stor fan av det, må jeg si. Jeg skjønner det jo veldig godt. Jeg gjør også det, men jeg tror hvis du ser på det med kyniske kalde briller, så tror jeg ikke folk har så veldig sympati for noen som er

i politikken, altså du er på jobb for folket, du har fått lønn fra folket, og så er det på låntid. Jeg tror ikke folk nødvendigvis har så mye sympati for at du gråter når du har gjort en tabbe og må gå av. Men mennesker kan man jo skjønne det. Jeg skjønner veldig godt, og særlig vi går egentlig ganske detalja rundt for eksempel trettbarstuen, for å ta henne som eksempel.

hvor egentlig ting skjer så utrolig fort i politikken, ikke sant? Innen andre bransjer så har du ofte liksom, det tar lenger tid før fallet kommer da. Her er det liksom en lem som bare åpnes under deg, som bare detter under deg, og så bam, så må du møte, presse,

si ha det til alle du er glad i i departementet, rådgivere, ikke sant? Livet ditt bare endres. Du går jo ned den 6-700.000 i landet nå da, det er greit nok det, men alt endrer seg fra en dag til en annen, som gjør det til veldig sånn...

Og du blir hengt ut. Du blir hengt ut, og så er det, jeg tror man skal, jeg snakker med, vi har snakket med, altså bare, i vanlig jobb er jo folk som har vært statsråd og før, og mange forteller jo at du er mindre interessant. Folk du trodde var vennerne dine, gidder ikke å treffe deg til kaffe mer. Fordi du er jo ikke statsråd lenger. Så du mister en del nettverk også, særlig det profesjonelle, på en måte profesjonellt menneskapelige nettverket forsvinner. Du består nå veldig alene, det gjør du jo alltid i en sånn krise.

Og som Jørgen sier, vi skriver jo i boka, nettopp at hun gikk inn til en samtale med Jonas Garstøre om denne rehabilitetssaken hennes, som hun trodde skulle være en diskusjon om hvordan vi skal rette opp dette.

og har det inntrykk av at Støre skulle leite etter, som han hadde sagt da, et judogrep for å få henne tilbake på offensiven og redde hennes karriere. Så går hun inn i det møtet med lave skuldre for så vidt, selv om hun sikkert er litt fjettet, og så finner hun ut, nei, jeg er her for å få sparken. Og klart, det er liksom, det er himmel til helvete på noen få minutter, og som regel i yrkeslivet så vil du ha bedre tid til å forberede deg. Og det er jo det som har skjedd det året vi har holdt på, ikke sant? Nettetrettbærstuen da, som er jo en leder av kvinnenettverket, kulturminister,

en av de mektigste og mikkemektigste politikerne i innenlandet

Så har du fått sparken fra regjering, så har du Ingevild Kjerkol til slutt, men han er ikke vittfelt. Bjørnar Skjæran, Martin Møs Persen, og da Kjerkol, og så har du Hadia Tadjik fra før vi begynte. Tadjik før det igjen? Ja, men hvis du bare tar de årene der sitter regjeringen, så er vi på 6-7 av de mektigste politikerne i sitt respektive fylke, som har blitt

sparket ut, og jeg tror nesten gjennomgående så er de jo misfornøyd med å være uenige i at de måtte gå. Og det er det samme partiet som har skjelert det veldig om at FRP hadde liksom 14 justisminister på et år. Ja.

Så det er jo et eller annet gærent da. Jeg tenker at det skal jo ikke, skal det være, skal vi ha så? Det er jo faktisk hyppigere utskiftning av statsrådere enn det er Premier League-trenere, og det sier jo litt. Ja, det er to skoler her da. Enten så skal du liksom være beinhard og sparke kjapt da, og bare fjerne og liksom bli ferdig med saken. Eller så er du litt mer som, og det er jo det som egentlig har skjedd under Støre, eller så kjører du litt sånn Erna Vrien, som er at du...

ikke tar en avslutning, ikke sant? Det er en beslutning når det står på som verst, og så skal du se igjen hvordan dette slår ut, og få alle fakta på bordet i ro og mak, og så kan du ta en avgjørelse. Og

for eksempel, altså Per Sandberg, han tok med mobilen til Iran, så endte jo med at han måtte gå, men da var han jo faktisk til slutt villig det selv. Men Erna sto jo i det i hvert fall et par uker. Og det var kjøring igjen i media, ikke sant? Det var vel midt på sommeren etter, eller sensommeren.

og stilte opp også på pressekonferansen med ham, som en moral støtte, så da står du ikke i hvert fall alene og gråter. Da har du sjefen din ved siden av deg som sier noen fine ord om deg. Det har vært gjennomgående med alle som har fått sparken i denne regjeringen her, men det større er at jeg måtte stå der alene helt frem til Kjerkol. Der stilte han opp sammen med henne, men det ble jo en veldig rar stjanse. Det var egentlig Kjerkol-

Mellom linjene, da har man ganske hard tilbakemelding på hvordan man var som leder. Det er en veldig forskjellig måte å lede på.

På det viset der da Fordi i FRP så er det Det er ikke vondt ord om Erna Solberg fortsatt Alle husker at hun var en sterk leder Som menneskelig stilte opp Veldig godt for de folkene i regjering Også når de hadde dommet seg ut Thor Mikkel Vara for eksempel Den perteusensaken Stilt opp Jonas virker til å være mer Han er

Jeg tror at han kan fremstå som han er mer moraliserende noen ganger. Når du har gjort en feil, da synes han du skal gå av. Og så er han mer trygg og happy på det. Han er mer opptatt av hvilken vei vinden blåser i opinionen. Det virker jo sånn. Enn Erna Solberg er. Og det kan jo være når du har... Erna Solberg har alltid vært mer populær enn han. I hvert fall de siste 7-8 årene.

det gjør det mye lettere å stå i en storm. - For mange av disse statsrådene, og det er å snakke intern, bare undersøke at vi er på en måte ikke kommentatorer, vi sier jo hva kildene har fortalt oss, som er jo veldig mange. Men en del saker vil jo blåse over av seg selv. For eksempel kjerkegården, hvis du tar hendene, så kommer denne beslutningen fra klageinnemnda i Norduniversitet,

og på en måte bekreftet at hun ikke at den mastergraden hennes ble underkjent da men liksom dagen etter er hun ut av døra

Hadde man ventet til mandag, kanskje offentlighetens interesse for den saken hadde dempet seg ganske mye. Hvis du mente at du hadde en så bra helseminister du kunne ha, og hun er fylkesleder i Trøndelag og har en del bakland, så kanskje du skal gi henne to, tre, fire dager til å få litt hodet over vannet og kunne se hva som skjer her.

Men når du ligger nede på fem meters dyp, så kommer du aldri opp og får luft før du er ute. Det er jo opplevelsen veldig mange ganger. For hele den ærna-gaten der, det var en, i mine øyne, fra et amatørståsted, en legemannståsted, det var en følelse av en game-changer, fordi hun tok den tiden, og du kan mene hva man vil om det, jeg er veldig kritisk til at hun ble sittende, men at en game-changer i den stedet,

den graden at hun ventet det av, akkurat som hun hadde lest krisehåndteringsboka til Ove Vanebo og hadde en slags stoisk ro over det, og lot tiden spille til hennes fordel. Og det virker som med det statsrådgreiene at de...

de kaster seg på en karusell som går jævlig fort, og at de blir kastet av alle sammen. Det er jo fullt mulig å stå gjennom disse tingene her, og komme inn og bare se, jeg synes jo den Erna-saken er ekstrem, jeg synes den er utrolig prekær i forhold til mange av de andre statsrådssakene som virker å være forglemmelser, det virker å være misforståelse, og slappe vurderinger. Så det er litt sånn interessant at det lar seg gjøre. Så er det jo interessant det med den her

Den kapitalen Erna bygger seg opp rundt å behandle og være veldig empatisk rundt de nærmeste som hun samarbeider med. De tror på henne at hun kanskje har bygget opp en litt sånn tillitskapital der da. De husker det. De minnes det, særlig Fremskrittspartiet som jo satt i den regjeringen lengst sammen med Erna Solberg. De minnes det. Hun er jo ikke vår leder, altså vi vet ikke, men hun er vår personalleder akkurat, men hun må være en veldig god personalleder.

en som jeg har, men likevel klager å lede. Og jeg tror Erna Solberg

Det har vi veldig sikre kilder på. Noen som har gjort store feil under henne, sier liksom, hun tåler, hun aksepterer folk i feil. Det er lov å gjøre feil. Men du kan ikke gjøre det så mange ganger, men det er lov. Så det er veldig forskjellig. Og så tror jeg hun endret, hun spilte et annet spill enn vi i pressen og alle andre under den NRGate, Sindrigate. For hun bare, hun skulle bare stå det av. Og det legger seg jo. Men det har klart vært en trøkk. Jeg tror Erna har svektet det, og det har hun egentlig sagt selv også. Og jeg tror ikke man skal unnurdere den der...

Sushi-middagen på Gjeilo var det vel, midt under korona. Jeg tror mange har glemt det. Nei, nå ja. Men at det var med å bidra til å påvirke valget. Ja, riktig. For jeg tror det var veldig provoserende for folk at statsministeren i Norge brøt de drakoniske reglene som hadde tredd ned over oss alle andre, og hvor man liksom teller hvor mange venner man kan invitere i bursdagen sin, og så sitter Erna i sin bursdag med å bryte reglene.

Så hun har fått et par trykker, men som du sier, jeg tror folk glemmer det også. Ja, akkurat den har veldig glemt den. Men det er noe med det matematiske også. Jeg tenker det er vel ingen som har sittet i 12 år i strekk.

at etter åtte år er det veldig stor et mettningspunkt at man vil ha en forandring. Det var ikke Solberg-regjeringen, eller Høyre og FRP som bare regnte med at de ikke skulle vinne det valget i 20... Hva ble det da? 21... Nei, jeg sier 2017. Ja, 2017, da vi var på vei ut. Og så, oi, jøss, det var en knappes mulig måte igjen. Det var jo en historisk periode, de åtte årene under ærna, fra 2013 til 2021, fordi det er jo den lengeste opposisjonstivelsen i Arbeiderpartiets historie, hvis ikke du skal tilbake igjen på det samme.

20-tallet rett og slett. Og det er jo en gjennomgående ting som folk forteller oss, at Arbeiderpartiet er ikke bygget for å være opposisjon. Da begynner de å krangle om alt mulig. De har vært på repskapsmøter, som er sånne internmøter i kommunepartiene, og begynner å bry seg for mye om hverandre, og de mangler posisjoner hvor de kan plassere inn dyktige maktspillere, så de holder fred og sånn.

Så åtte år er veldig, veldig lenge for Arbeiderpartiet å være i opposisjon. Og jeg tror veldig mye av det som skjedde da, hvis du kommer inn på innholdet i boken vår da, etter valget i 2017, jeg mener jo vi har veldig mye med at de tappte valget, rett og slett at de hadde en leder som var svak, og som folk trodde de kunne utfordre. Og da var liksom, fordi da visste de at da vi sitter fire år i opposisjon, nå skal vi ha fire år til med opposisjonen.

Masse folk som hadde forberedt seg på å komme inn i regjering, og ikke bare statsråd, det er jo helt kabal av folk som skal opp, ikke sant, og bli statssekretær og rådgiver og få flotte ting på CV'en. Plutselig må de sitte på den papirmølla på Løvebakken, som de synes er kjedelig. Norges største vernebedrift, er det noen som kaller det, ikke sant? Og det gjør da, var liksom knivene ekstra spisse og ekstra lange i stunden i Arbeiderpartiet. Skriver du om det, hvordan Jonas håndterte og overlevde den nedturen?

Etter 2017? Ja. Altså, han opplevdes først ganske fraværende, veldig sånn desillusjonert. Jonas Karstøre, det er vel ikke så mange beiderparti som tror at Jonas Karstøre hadde andre tanker enn at han skulle bli statsminister da han ble partileder. Det er det han tok den jobben for. Så jeg tror han overlot, det var nok et maktvakuum i en periode,

som Trond Giske og Hadia Tajik, begge to var interessert i å utnytte. De var sterke, dyktige, hadde støttespillere, kanskje til og med flere støttespillere enn partilederen på det tidspunktet. Og da får du en uheldig situasjon at begge nestlederne både er bittre rivaler mot hverandre og tåler ikke trynn på hverandre egentlig, og utfordrer sjefen i det stille. Begge tror de kan gjøre jobben bedre. Og dette er noe helt nyttig av Barpartiets historie. Altså,

Hilt-Martha Solberg som var nestleder i 20 år, Jens Stoltenberg og Torbjørn Ragland. Nestledere har ikke vært sånn at man bytter ut det hele tiden. Jeg tror Jonas har oppi 7-8 nestledere nå. TV2 hadde en gjennomgang, mens Jens hadde 3 eller noe sånt nå, i cirka like lang periode. Så det at nestledere er kronprinser og kronprinsesser til partitronen, det...

Det er ikke vanlig. Stort sett var han ikke nestleder før han ble partileder. Torbjørn Lagland var ikke nestleder før han ble partileder. Gro var vel innom som nestleder. Det er vel sist da. Don't outshine the master. Det er jo et sånt power rule som han favorittforsatte av Vinsker i året med veldig tid.

Verken Trond Giske eller Hadia Tajik har brydd seg om det på noen tidspunkt da de var nestledere. Men det er interessant for den der don't ask I'm the master, fordi det er jo også en sånn, det er en viss sånn regel som jeg har hørt veldig mange nevne, og det er jo hvis du prøver å skinne ut sjefen din eller noe sånt, så blir det en slags trusselforhold der, at det er

alle har, selv topplederne og alle vi ser på som de største, mest trygge lederne, har usikkerheter og ego og alt mulig sånt, og med en gang du prøver å overgå det aktivt, så skjer det kanskje noe av det som har skjedd her. Ja, jeg tror det er det største, eller fra Jonas Gass Støre overtok Arbeiderpartiet, så var det nok det første store

problemet han fikk, og partiet fikk, var at Hadia Tajik og Trond Giske ble valgt til nestledere. Det kunne ikke Jonas Gass større styre, han bare fikk de i fanget. Landsmøte valgte det. Han kunne jo også steppe til det, ikke sant? Hvis du legger tyngden inn som partileder inn i valgkomitee, og du er ganske ny, så sier du at det her går ikke. Det her funker ikke. Det kan ikke skje.

Men det var ingen som visste at det kunne gå sånn. Men sånn hadde du bare sittet som etterårs- og partileder på de tidspunktene, var et fremmede element i partiet, aldri vært på utdøya, var ikke en del av AUF som vokste opp, og til og med Høyremann. Det var kanskje et soft punkt for ham, som var inne på Wolfgang. Han manglet den ryggraden og ballasten internt, som gjorde at han kanskje ikke kunne sagt at jeg kan ta en av trådene og hadde ikke begge.

Men det er som Jørgen sier, ingen visste du skulle bli så ille som du ble. Men det er mye av problemene det begynner over der. Ja, så er Støre helt unik også, for han kom jo inn uten å vunne maktkamp. Jens Stoltenberg vant jo maktkamp mot Torbjørn Jagland. Gro vant jo maktkamp mot Oddvar Noli. Torbjørn Jagland utmanøvrerte jo Jens Stoltenberg. Nå mistet jeg kronologien her, jeg glemte det. Men på vei at alle partiledere i Arbeiderpartiet, fra Einar Gerhardsen og frem til Jonas Kastøre, har slått

foregjengeren sin i en maktkamp eller en annen utfordrer. Og det er jo en scene fra valgkomiteen da Støre ble valgt da, hvor Martin Kolberg sier at nå får han servert partiet på et sølvfatt. Og det er jo ingen som har fått. Og det er klart, hvis du ikke har vunnet en maktkamp, så står du også svakere, for da har du jo liksom ikke, du har ikke noen på ditt lag på en måte. Og så tror jeg, jo

Jonas var overveldende populær da han ble valgt, altså. Det er ikke noe tvil om det. Ja, det er jo også den sånn sunnudynamikken at det ender opp med kanskje den beste kandidaten da, i med den. Det er sånn primary... Ja, det er litt sånn gorilla-klan, at du må drepe foregjengeren din for å bli ny sjef da. Ja.

Dette her, hvis jeg skjønte riktig på den podden du var hos Nes, veldig bra sjanse der, timelang podcast som du gjorde for noen uker siden, så er det tre ting boken handler om, og dette her er det ene, hvordan Jonas kom til makten og hvor interessert var han egentlig i jobben? Er det det første liksom? Ja, vi begynner med Jonas, vi begynner med...

Hva slags type partiedde han kommer inn i. Hva slags type person er han. I hvor stor grad er de... Hvor stor er matchen da? Hvis dette var Tinder, hvor god er matchen mellom de to? Det er liksom første viktig hoveddel av boka. Og Jonas Karstøre, som Jørgen var inne på, går gjennom boka. Han er Arbeiderpartiets leder. Og han ble mer og mer interessant for oss, tror jeg.

etter hvert som vi gjorde intervjuer og jobbet med boka. Ideen var ikke å skrive en bok om Jonas Garstøre, men det ble helt klart for oss at denne perioden i Arbeiderpartiets historie handler om Jonas Garstøre. Og så tenker jeg at MeToo og oppgjør etter 2017-valget og MeToo og alle konsekvensene av det er den andre delen. Endelig lov til å snakke om MeToo nå, eller er det det for deg uten å... Ja, vi har jo... Spørsmålet er om det egentlig er det. Vi kommer vel inn på det, altså sammen med vi. Denne boka har vært utsatt for vi med helt klart

helt ordentlig som at det er en kampanje. Vi har masse indikasjoner og på en måte bevis også for det. Og det tror vi handler om i to delene av boka. Så det er ikke sikkert det er så lov som man tror. Det er mer lov enn det var i 2018, men det er ikke bare rett fram. Så Jonas Karstøre kommer inn i makt

av Arbeiderpartiet, MeToo-prosessen, og siste delen er den strøm... Det er altså politikkutviklingen og egentlig inn i regjeringen. Det er en politikkutvikling som skjedde inn mot 2021, vanlig folkstur, som var egentlig en forsøk på en omdreining av Arbeiderpartiets politikk. Som man ser egentlig 2.0-versjonen av nå, under Vestre og Brenna, altså dagens nestledere, som prøver å ta Arbeiderpartiet mer enn etter vanlige folk, løse vanlige folks problemer,

være mer i øyehøyde med velgerne, noe man jo

lykkes å deles med, eller ganske godt med inn mot kjønvalget, men så har man fått jo det skal være med også de har jo ikke fått en enkel regjeringstid Arbeiderpartiet, det har skjedd litt i verden som gjør at det har vært vanskelig å styre Norge og være populær samtidig Så siste delen er på en måte forsøke på å bygge opp partiet etter den der knusende MeToo striden og alt, altså de lå ned med brukerygg, forsøke på til å komme på offensiven igjen, og hvor vellykka skråstrekk misslykka det har vært da noe har gått bra, noe har ikke gått bra

Og også inn i regjering, hvor det har vært mye rot og knot, blant annet med strømmestruvene på Folkepartiet, hvor de gjorde en... Ja, de ble ting som gikk lang tid, under veldig lang tid, skriver vi. Før vi går inn på mye tu da, for å runde av den større delen av boka, og før vi går til kampanjen og alt det etterspillet etter å ha gitt ut boka, hva er det største endringer med da Støre kom inn i Arbeiderpartiet? Var det kulturendringer, politiske nye retninger? Hva er det som...

materiene her? Vi beskriver dette i boken at Støre hadde jo bare sittet ett år på Stortinget, ikke det en gang da han ble partileder. Det er ikke det viktigste, men han lærte seg jo ikke i løpet av flere år egentlig, og hvordan han skulle tegne seg for å snakke i Stortingshallen, altså hvilken knapp han skulle trykke på. Han reiste seg bare og gikk opp,

Og en del sånne utslag var jo mer alvorlig internt, fordi man kaller inn tilfellige folk på møter, ikke skjønner eller har respekt for de strukturerne, at den og den skal stille i det og det møte, fordi de representerer de miljøene. Så det skapte en usikkerhet i organisasjonen, er jo egentlig det vi beskriver som gikk ut over politikkutviklingen.

Og så hadde han en øyeåpner øyeblikk for veldig mange i partiet, og det var jo landsmøtet i 2015, da Trond og Hadia ble valgt til neste ledere, og Kjersti Stensteng ble partisekretær. Da fikk han på en måte sin ledelse. På det landsmøtet tok han til ord for å ta imot 10 000 syriske kvoteflyktinger over to år, som var jo det store stemningsbølgen i befolkningen. Det er overraskende mange som trekker frem det.

Fordi det var da de skjønte at han skjønner ikke Arbeiderpartiet. Det er ikke Arbeiderpartiets rolle i norsk politikk å gå foran der. Det kan gjerne SV gjøre, og så kan eventuelt Arbeiderpartiet forhandle med SV og gi dem en halv seier. Men det er ikke Arbeiderpartiets rolle å gå ut sammen med humanitære organisasjoner og flyktinghjelpene og den type organisasjoner og presse en regjering til å ta imot flere flyktinger. Og det...

Det beiter meg litt i halen, for så mistet man kontrollen når flyktingestrømmene kom og storskog og alt sånt, og da mistet Arbeiderpartiet mye tillit i en topp. Innvandring er stort sett alltid noen av de topp tre viktigste saker for norske velgere. Og så har du brukt mye tid på å rydde opp i det og sånn etterpå, men bare det at du gjør det har fortalt til veldig mange at da skjønner du egentlig ikke Arbeiderpartiets rolle.

Hva var tanken? Var det å finne et par punkter som skulle hjelpe Arbeiderpartiet litt opp igjen? Var det noen litt lettvinte løsninger, som spiller på følelsene til velgerne? Mitt inntrykk er at det var Jonas Mente det var det riktige å gjøre. De var jo på over 40 prosent, så det var jo ikke noe. Det blir beskrevet som en bedre taktikk og en strateg. Hvor kan jeg tenke så langt frem, selv om han er glad i å spille sjakk og sånt,

Han var en annen type partileder da, han var mer opptatt av å diskutere de vidløftige ideene, lytte mer. Mange har fortalt oss at de synes det var befriende da han kom inn, for det at Jens Stoltenberg er skjematisk, og det ble alltid som Jens Stoltenberg ville. Nå skal Støre være mer glad i å på en måte lytte, og skulle ha mer diskusjon om hva Arbeiderpartiet og sosialdemokratiet er, og skulle være, og skal bli. Åja.

Ja, men sånne ting er gøy i en periode, liksom. Hvis du har en sjef som, hvis norsk spillet var i åtte timer, så er det for langt. Ja, det blir stay away to heaven veldig mange ganger, på en måte. En politisk stay away to heaven i evighet. Så det var gøy en stund, og så tror jeg folk opplevde det var uklart hva som var kursen til Arbeiderpartiet. Og det tror jeg velgerne også plukker opp. Velgerne er ikke dumme, egentlig. De plukker opp sånne ting, og de første årene der så begynte de jo...

tilbakegang på målingene begynte jo da. Det ble vanskelig for folk å skjønne hvorfor de skulle stemme Arbeiderpartiet, annet enn bare fordi Arbeiderpartiet ba dem om å gjøre det. Og den tonen er det fortsatt da, Jørgen, det er jo samme, det er veldig mange velgere som skjønner ikke hvorfor de skal stemme Arbeiderpartiet, framfor de andre partiene.

Så der var det både internt i Arbeiderpartiet og en sånn talkete lederskap, som er pakket inn i litt denne moderne lederskapet også, hvor du skal ta med deg alle, alle skal bli hørt, alle husker fra NRK, alle sånne typer whiteboards, for alle for å komme med meningen sin og innspill, og så skal disse meningen og innspillene samles av ledelsen, og så skal man lage en strategi, og så hele det her. Ja, altså disse forlikene som Arbeiderpartiet innvik, og også kompromissen intern til partiet, er jo liksom...

det er mest legendariske fra den perioden her, Lofoten-Vesterålen og Senja og oljeutvinning og sånn, det kompromisse som Støre laget internt før 2017-valgkampen, begge sider tapte. Begge sider skulle heller gått på et rent nedlag, men så kom det et kompromiss som ingen skjønte. De skjønner det fortsatt ikke hva det egentlig innebærer, og da skal du gå ut i en valgkamp og kommunisere med folk som

Hvis jeg sier love seg, så er det ikke store deler av norske befolkning som kanskje vet hva det er, men du går ut med et ganske komplisert kompromiss. Det blir vanskelig å kommunisere til vanlige folk. Og det ble jo flere av de, også på skatt og sånne ting den gangen. Det var uklart. Jonas Gastøre skulle tilfredsstille litt som begge fløyene,

Begge sider, og da ble det ulønt og vanskelig å kommunisere ut velgerne, så du fikk verken det ene eller det andre. Men går det så langt å spekulere og konkludere med, var det et feilgrep? Gjorde han noe? Gikk han inn i en sitt posisjon og en stilling som han egentlig ikke

innerst inne var ønsket å gjøre, for alle, så jeg har hatt så mange eksperter som roser hans periode som utenriksminister og hans evner til å operere i det feltet der, men har han på en måte, er det en slags forventning om at bare nå har du gjort dette, nå er det siste post, at du skal bare bli partileder? Det ene tok det andre, og egentlig det han, altså på en måte, det vi skriver i boken da, som vi har jo kilder på,

Det ene tok det andre. I 2009 så satt han jo ikke på Stortinget. Han var ikke innvalgt på Stortinget, men hadde vært utenriksminister i fire år. Da var det en klar forventning om at han skulle høyt på listen i Oslo Arbeiderpartiet på Stortinget for å bidra på superpopulær politikken, Norges mest populær politikken, må stille opp for det. Så da plutselig var han på Stortinget, men så var han jo utenriksminister og helseminister i fire år til. Og så i 2013 så var det nærmest en automatikk at du står jo også på den listen den gangen. Så plutselig

plutselig blir Jens Stoltenberg NATO-sjef, og så er det jo finanspolitisk statsperson på Stortinget som større ble da etter valget, og så plutselig er han partileder. Så er det egentlig det som har skjedd. Jeg tror mange snakker om, altså det du er inne på, hvorfor er det mange som har sagt at de er genuint usikre på om Jonas Gassdøre egentlig ville bli Arbeiderpartiets leder?

men det ble liksom han fikk stafettbinden. Det var ikke så mange andre akkurat da. Han var tett med Jens Stoltenberg på det tidspunktet. Jens presset på, ønsket at det skulle bli Jonas, og han var populær på det tidspunktet. Men jeg tror det er mange som kjenner Jonas godt, som er i tvil om han faktisk ville det. Men

Men det er en ting Gødre snakker om i DNS-podden også, er jo at høyresiden og høyrestrateger som konstant har hakket systematisk på Jonas, og kalt han som Vingli Jonas og Tåke Fyrsten og greid å legge på sånne navn her, men at han også kan bli veldig svart i øya og ta disse tingene veldig personlig.

Ja, han beskrives som en tidvis, og det kan vi være inn med det, men som en hiss i prop, ja. Det var det første som satte meg på sporet av det, det var Harald Eia som sa sånn at jeg skal ha sånn intervju med Gals Tøre, han kan bli jævla hiss, skjønner du, hvis du stiller han spørsmål. Det har ikke inntrykk av, virker han veldig nesten på en måte litt flat,

Som journalister har vi absolutt opplevd på jobb for Dagblad at Jonas Karstøre kan bli sure på. Ene var jo veldig offentlig også. Ja, ene var på en presskonferanse hvor han gikk i frontalangrep på vår journalistikk, men det var bare Jørgen som var til stede, så Jørgen fikk det. Hva var det for noe? Det var jo da Anneken Hivittfeldt gikk av. Og da satt Jørgen ganske sånn uerbødig, avslappet henslengt på stolen og stilte et spørsmål i plenum.

Og jeg vet ikke hvor den sittestillingen er. Er det noen som spekulerer i at Jonas ikke likte at du satt så veldig som en homoskolen? Ja, men det er flere der. Fordi jeg stilte spørsmål som var at stemningen internt i Arbeiderpartiet, man kan være bekymret for dem nå, når så mange mektige politikere har fått sparken. Og så sa jeg at vi snakket med en kilde i dag som sier at stemningen i Arbeiderpartiet har ikke vært dårligere enn siden Jagland.

Og det likte han dårlig. Jeg ordet. Jeg ordet har vi hørt. Og da skjelte han vel i og for seg oss ut og sa at Dagbladet skriver tøve. Sånn kan bli Fyrhjul. Han beskriver seg av kilder som at han var, særlig da han var litt yngre, som vi kanskje alle er da, litt mer fyrhjul da. Han var så mørk i håret, hadde jo mørke krøller og mørke øyne. De beskriver det med svarte øyne.

Og det er det mange også, du vil være forbauset, altså mektige folk som du tenker tåler en støyt, som beskriver at det er ikke kult å sitte i et møte og få det svarte blikket på deg fra Jonas Karstøy. Voksen kjeft. Ordentlig voksen kjeft. Så han er en tøffing han også. Og det må man jo være også. Det er ikke noe sikkert det er utelukkende. Nei, nei, men han framstår ikke sånn, nei.

Jeg elsker den distinsjonen mellom vi har, altså du har krigsgeneraler og du har fredsgeneraler. Det er noen som fungerer veldig godt i en tid hvor alt er rolig og fint, men når det først skittkastet er og det er krig, så må du ha ordentlig solide krigsgeneraler. Det kan vi se om statslederen også, altså hva

Hvordan er Erna og Jonas i fredstid versus krigstid? Kan vi ha noen av de hvis helvete bryter løs nå? Årtlig helvete. Erna Solberg har vel en sterkere plattform på det og leder pandemien og sånt. Det blir litt spekulasjon. Jeg tror dette blir langt ut i spekulasjonene at vi skal holde dem opp mot hverandre på det. Det er ikke noe godt å si. Man vet jo aldri før man står i presset der og

Nei, altså Erna leder log gjennom pandemien da. Det var jo en slags, kanskje nærmest du kommer, en sånn unntakstillstand som kan minne om en, hvis du tenker krig nærmest bokstavlig her da. Hva synes du om det lederskapet der da, gjennom pandemien? Nei, det... Er det en lenge bort? Nei, men nå er vi, vi er jo journalister, vet du. Vi skal ikke, vi jobber som reporterer. Vi kan ikke liksom felle dommer over Erna og sånt. Så det er derfor jeg er nøye med å undersøke også at det vi sier om Jonas skal større sitt lederskap og

som jeg har skrevet i boken, er jo kildebelagt. Det er jo kilder som fortaler, og det som vi refererer til. Kommer det lignende bok om Høyre etter hvert år, eller er det litt fristende å balansere? Det er veldig fristende, i hvert fall. Så vi har i hvert fall lyst til å skrive flere bøker. Å bli med om Høyre, det har vi ikke helt bestemt oss for enda. Høyre, kanskje Konghus, kanskje flere bøker om Arbeiderpartiet. Jeg vet ikke, vi har mange ideer da. KRF har vi snakket litt om, det er jo litt av et reir. Det er veldig spennende. Jeg synes det er et spennende parti, fordi at de gjør det så dårlig. Ja, ja.

Det er noe ekstra fascinerende med kristne mennesker som hater hverandre. Det er en ekstra dimensjon. Jeg kommer fra Sørland, så jeg har mye bekjennskap med at det er kristne folk som hater hverandre, men later som de ikke gjør det. Men er det akkurat sånn prosessen som foregår i Høyre og Arbeiderpartiet, at man drar seg i hver sin retning? At du har regnbu på den siden, og så har du korset på den andre? Det er jo fløyer i alle partier, og vi beskriver dette i Arbeiderpartiet også. Altså,

noen ganger, som noen ville kanskje mene er overdrevet og så videre, men det er helt åpenbart i Arbeiderpartiet at det er AUF på den ene siden og egentlig fagbevegelser på den andre siden i klima og spørsmål for eksempel, og du har

Oslo-maktbasene på ting som går kanskje mer på identitetspolitiske spørsmål, så er det Trøndelag på den andre siden, og så er det AK7 som har et helt eget prosjekt på å binde dette sammen. Det er jo det som har vært styrken til Arbeiderpartiet, og som er jo på en måte analysen til de ordentlige, erfarne og rutinerte partifolkene som er intervjuet, er jo at

denne evnen Arbeiderpartiet har hatt, som gjør at du har vært et 30-40%-parti i alle år, ved å klare å forene disse kreftene her, og finne løsninger som balanserer alt ut, og som er forståelig, og som gir god politikk og god utvikling for Norge, det er det de er mest bekymret for. At man er farmamister, og ikke minst også at Arbeiderpartiet sin status som et styringsparti, nettopp grunnen til dette, at man vinger

vingler, som er jo litt belastet ord, egentlig, men den er i hvert fall må falle veldig dramatisk hos folk. Det er fascinerende, er det liksom det også som du summerer opp litt den her større delen, den første delen av boka, at

at de har falt så mye? Han sitter fortsatt ved makten. Hvordan har han greid det? Og er det strategi i håp at man skal komme opp til gamle høyder, eller aksepterer man at man er blitt et nytt parti på 20%? Jeg tror veldig mange er frustrert over nettopp det du er inne på der. At det virker som om...

statsministeren, partilederen, aksepterer det nivået man er på nå, i større grad en sterke maktbaser i partiet. Han sier jo selvfølgelig at det er for dårlig når man får 17-18% på en måling. Vil jo ikke bruke kriseordet i takket i sin munn. Som er veldig provocerende. Ja, det synes de er veldig provocerende internt i partiet, at de ikke bare kan si det er en krise. Så der er det et problem, tror jeg, enda en spenning internt, at

Enkelte synes jo alt under 30 er krise. Og nå er de på 17-18. Vi er en stoltmerrik amok i partiet hvis han så under 30. Og målingene er jo en kilde som sa som ikke er med i boken, for øvrig. Nei, og så sier jo Støre nå, regner jo inn et flertall på målingene. For noen ganger er det flertall hvis du legger sammen Senterpartiet, SV, Arbeiderpartiet, Rødt og MDG. Ok, ja.

Og det er klart, alle de partiene kommer jo ikke til å støtte Erna Solberg som statsminister. Men om det er et styringsdyktig flertall i norsk politikk, hvor du plasserer Senterpartiet og MDG sammen rundt et bord for å forhandle budsjetter, jeg tror kanskje de to partiene er de som har størst avstand i norsk politikk. Altså EU, landbruk, klima, du kan bare ramse opp saker hvor det er kanskje en hovedmotstandere. Det

Det provoserer mange internt i ABAP-partiet. Men bare det absurditeten at når du stemmer på et parti ved et valg, og det er den lille demokratiske makten du har, den oppsjonen du har, så ender du opp med at det er fire-fem partier som skal samarbeide. Jeg tror det er veldig få velgere og innbyggere som ønsker det.

at man ønsker disse her enorme, og da kommer det sånne kompromisser hele veien, og da skylder det partiet du har stemt på, nei, vi tappte det, og alt valgfleske ryker da. Så hvor fint er det for demokratiet at fire-fem partier skal lage et regjeringssamarbeid? FAP lover å avskaffe alle bomstasjoner i landet, og legge ned NRK,

Og så kom de i regjeringen og så sitter velgerne og sier ja det må vi jo få ta, dette blir gøy. Og sier ja, men vi fikk ikke mer enn 50% av stemmene, så vi må jo forholde oss til andre. Og da er det jo noen poeng å komme med sånne løfter. Og så tror jeg den pølsefabrikken storting er da, hvor de laver lover og politikk, det er, jeg tror absolutt en del av problemet til Arbeiderpartiet er at mye vannes ut da.

politikken vandres ut, sett med deres øyne av Senterpartiet SV og sånt, og da får du ikke regnet Arbeiderpartiet politikk. Så har de jo et problem med at det er mange som ikke helt vet hva Arbeiderpartiets politikk er lenger. Hva stemmer dere? Det kan vi ikke svare på. Nei, det sier vi ikke. Nei, det kan vi ikke gjøre.

Jeg vet ikke hva du stemmer. Vi vet det mest om hverandre, men det vet jeg ikke. Hvorfor har dette i en tid hvor du bretter ut hele privatlivet ditt, og du er mulig å søke opp skatten og pengene dine. Jeg kan vite nesten alt om dere, men hva dere stemmer. Demokrati, viktig demokrati. Hvorfor er det hemmelig? Hva stemmer du? Jeg stemmer blankt det siste. Jeg skulle gjerne stemt høyre.

men gjør ikke det lenger. Det er viktig med hemmelig valg i et demokrati, av veldig mange grunner egentlig, som er åpenbare, at man kan stemme på akkurat det man vil, uten at man skal... Jeg liker egentlig kulturen i at man ikke skal svare på det også, fordi det skaper press, og noen vil jo enda opp med å lyve om hva de stemmer på, hvis de blir avkrevet et svar og må svare, fordi de ikke har lyst til å si det.

Jeg tror Arbeiderpartiet og Høyre ville kommet veldig mye høyere opp enn det de ligger. Fordi veldig mange sier de stemmer om det, og så er det kanskje ikke så kult, og så sier de Arbeiderpartiet hvis de er hos Svigefar, eller jeg vet ikke. Uansett...

Det å ikke si hva man stemmer er en viktig rettighet. Jeg mener som journalist og nå forfatter, det jeg stemmer, jeg har ikke noe med det å gjøre. Jeg har byttet parti mange ganger, men jeg opplever det som en plikt å avgi en stemme. Jeg kunne også være blank, det hadde gått helt kreit for meg. Men det dekker bordet for en del spekulasjoner om at han har sagt at han stemmer venstre eller SV eller Høyre, så da...

Da er det ikke rart. Da blir det sånn journalistikk. Og det mener jeg helt bestemt virkelig at det gjør det ikke. De politiske meningerne jeg selvfølgelig har på ting, de legger jeg virkelig fram når jeg går på jobb. Men jeg har vært inne på tankene. Jeg foreslo det vel i og for seg også internt før siste valg. Så jeg er ikke 100% sikker på om det er en god idé. Men jeg foreslår faktisk at vi på politisk avdeling ikke skulle stemme.

og at vi kunne gjøre et litt nummer ut av det. Fordi da, hvis du vet at du ikke skal stemme, så tenker du overhodet ikke på å vurdere hvilke partier som mener noe du liker eller er enig i, eller tenker deg smart. Så hvis det skal være ytterst prinsipielt, så

kanskje ikke blankt skulle ha stemt. Jeg synes det er en fornuftig tanke. Blank synes jeg er en statement. Hadde du telt antall blanke stemmer, så er det jo en statement.

Men du kan også vise at det er... Du er med på valget. Du er også til og premiss som er valgen. Jeg tror ikke du regnes i valgoppslutningen. Nei, men du tar del. Jeg tror ikke det. Og du tar del. Det er litt undelig. Det burde egentlig være, for når jeg leverer inn en blanke, så sier jeg det er ingen partier her som svarer til det jeg ønsker å stemme på. Så både jeg ønsker å stemme, men det er ingen partier her på aksen som jeg... Men jeg mener jo virkelig at blanke stemmer bør telles, altså. Ja, ja, ja. Er du helt sikker på det? De telles ikke, de bare kastes i søpla.

Er det sant? Det er dårlig. Men da er det ikke noe poeng til å gå og stemme blankt da? Nei. Men jeg er helt sikker på, altså det visste jeg ikke.

Hvis man har hatt en søyle med blanke stemmer, så er det en utrolig god måte for alle de som ikke egentlig vil stemme, å gi et signal. Nå ender jo folk å stemme Rødt og FRP for å protestere. Da hadde man fått et tredje alternativ. Nå kjente jeg meg veldig lite motivert for å stemme blant. Bare hyggelig, kjekt å være innom. Takk for at du kom.

Jeg har jo hele tiden trodd at det er distinsjon mellom de som ikke møter bevalgelokalet og det blanke. Og at det blanke representerer en slags protest på at nå er det problem på partiaxene at det folk ønsker, men det finnes ikke de partiene man

Støtte valg og demokrati, men ikke partiflora. Men hvis Jørgen har rett, så gjør du ikke det likevel. Nei, så... Din idé, jeg bare får si det, jeg testet din idé om at vi, ikke sant, på ledelsen i Dagblad, den ble ettertrykkelig avvist. Jeg likte den tanken da, jeg synes det var... Jeg liker det selv. Men for alle som jobber med politisk innhold...

Det kan jo åpenbart ikke være noe tvang rundt dette her. Det må jo ha vært helt alldeles frivillig. Men ja, kanskje neste gang skal jeg la være å stemme. Jeg får se. Jeg liker det. Jeg har ikke lyst til å si meg blank lenger da, faen eller. Nei, vi må finne en ny strategi da, Wolfgang. Ja, det må du. Det er tydeligvis... Podcasten er jo en slags, du kan jo gjøre det her da.

mot partifloren på den. Ja, det kan være det der. Men det er jo gøy, jo mer jeg kommer og skjønner av norsk politikk, jo verre synes jeg det er å bruke den

til den demokratiske stemmen da? Som privatperson så vil jeg si det jeg er enig, altså jeg blir mindre jeg blir på en måte, man blir litt matt av politikk noen ganger og ikke så engasjert som jeg var da jeg var yngre i saker og sånne ting jeg blir litt som politikken og min jobb, det er det jeg jobber med også på fritida så kan vi diskutere mer Liverpool liksom, Liverpool og Oasis enn andre ting for det bare blir litt sånn

Det er sånn du sier, noen illusioner og brister ikke når du er på Stortinget hver eneste dag, og ser hvordan ting gjøres, og hvor lemfeldig det kan være, og hvor tilfeldig det kan være og sånt. Jeg krasja på Selser i går, uten dukkenår, og da var det sånn, nei faen, norsk politikk er så jævlig kjedelig, og det de slåss om er 6% på statsbudsjettet, that's it. Han har fått rett til det da, sammenlignet med USA, som er hans store greie, så er det jo utfilsomt

Her blir man ikke skutt i øreflippen og sånne ting når du holder taler. Litt annen personlig galleri. Vi hadde jo en episode med Eilerts nå, da gikk vi mest i energipolitikk og sånt, men han påpekte oss at et sånt ting som ingen har fått med seg og som ingen har bedt om, er jo at nå kan du jo ikke velge hvilke politikere i partiene du ønsker skal representere partiet. Nå er det 100% makta hos partilederne og valgkomiteene.

Hva synes du, Rone? Er ikke det ekstremt udemokratisk trekk? Jeg synes det hadde vært demokratisk. Som journalist kan det være for demokrati, det må være greit å si. Det hadde vært et demokratisk bra trekk, at man kunne kule etter strøket som man ville. Jeg synes det er veldig klart her. Jeg skjønner ikke hvorfor det endres. Det er fordi partiapparaterne vil ha mer makt og styring selv. Ja, og hvordan skal man forhindre det? Det er litt sånn som problematikken i denne heltefilmen Watchmen. Hvem skal...

Who's gonna watch the watchmen? De skal passe på at politikerne ikke gjør disse endringene for å beskytte sine egen prosesser. Alt dette blir jo internt. Vi har jo en maktkamp nå mellom Kamsi, Gunnar Rattmann og Hadia Tajik om andre plassene i Oslo og AP på Stortinget neste år. Det er klart, hvis det hadde vært mulighet for velgerne å bestemme

rekkefølgen neste høst, så hadde jo ikke det vært så avgjørende. For da kunne jo rett og slett velgerne bestemt. Hvem vil de ha? Er ikke det fint? Det var et motargument her. Da trenger du ikke stemme på det partiet med deg. Hvis jeg...

partiet representerer en politikk den vil skal, men jeg vil ikke ha dette stemmekveget her på polista. Så må jeg stemme på et annet parti da. Arbeiderpartiet vil jo nok tjent på det. Det er en hypotesi internt som vi også skriver om i boka som er ikke kommunisert ut, men at de får på sine målinger, også interne, som de bruker masse penger på, så ser du at vanlige folk er langt på, altså mange flere enn de som stemmer Arbeiderpartiet ønsker sosialdemokratisk politikk, men de har ikke tillit til folkene som skal gjennomføre det.

De liker jo ikke mennesker når Arbeiderpartiet liksom flasker opp og dytter inn i maktposisjoner. Så ved en mulighet til å kumulere og stryke, så vil det kanskje gangne Arbeiderpartiet i mange steder, tror jeg. Alt etter hvordan man regner, så er jo 60-70% av norsk befolkning stemmer jo på sosialdemokratiske partier i det store og det hele, så det er jo...

Det blir litt forskjellig smak på sosialdemokratiet som regel i norsk politikk. Jeg har dyttet i meg så jævlig mye vann, så jeg skal ta litt dobesøk nå før vi kaster oss over MeToo-delen, eller? Ja, gjerne. Ok, men la oss ta MeToo-delen av boka. Hvor skal vi begynne her? Det er fristen å tenke at vi kanskje tar en recap av hele hendelsen på løpet.

Altså ikke Harvey Weinstein, men at vi tar sånn MeToo-prosessen og fortellingen til Arbeiderpartiet. Jeg kan starte, og så kan du ta over, Steinar.

Etter valget i 2017 så taper jo Arbeiderpartiet. Det er et sjokknedlag, rett og slett. Det var valget de ikke skulle kunne tape. Da hadde det ledet stort på meningsmålinger. Inne i sommeren så kommer det en skrekkmåling i valgkampen på Arndal, på 27 prosent, og så ender de opp på 27 prosent, taper valget. Et valg de ikke

Det beskrives som flaut fortsatt, at det er en sånn flauhet. De var kjempearrogante internt. De var helt sikre på at de skulle vinne. Statsrådsposter var langt på vei fordelt og sånne ting. Så dette var helt krise for dem.

Og så kommer de til, veldig teknisk dette her, men da ender jo alle på Stortinget i stedet for regjering. Og det gjør jo noe med menneskene og partiet. De fikk ikke makt, må sitte i fireårig opposisjon. Så de fordeler disse her forskjellige rollene til Stortingsgruppen. Der starter jo egentlig problemene, sånn som vi har fortalt det, og vi har blitt fortalt at det går en ganske direkte linje fra det som skjer

Ved at de tape valget, og denne konstitueringen som det heter, at disse fordelingene av disse postene var en uryddig prosess, og som der Trond Giske egentlig vant den runden internt, og som provoserte veldig mange, i tillegg til at det var en reell frykt i deler av partiet, store deler av partiet kanskje, for at Trond Giske skulle utmanøvrere Jonas Gassdøre og kunne bli partileder.

Da var det veldig mange som hadde hørt disse historiene om Iske i mange år, damehistorier. Det var en sterk bekymring over at Arbeiderpartiet i 2017, særlig da MeToo kom, egentlig bare en måned etter denne konstitueringen,

at Arbeiderpartiet som et likestillingsparti, et moderne parti, ikke kan ha en partileder. Og det må aldri skje at han blir leder og eventuelt drar med seg hele partien nede i Sørland. Og det vil jeg bare si innledningsvis når vi skal gå inn på dette her. Vi skriver det rett ut i boken også. Vi har ikke møtt en eneste kilde. Ikke en eneste.

Både på Trond Giske-siden og Hadia Tajik-siden selvfølgelig også, som mener at Trond Giske ikke måtte gå av som nestleder, og at han var uegnet som partileder. Så det er litt ulike begrunnelser for det. Men det jeg sa nå er jo veldig kjipt og tøft for Trond Giske. Så det er liksom alle får her, mener jo vi da.

så kan du gå litt inn på starten av det som blir i mye tur da det kan jeg gjøre, altså i boka vår som Jørgen sier så er vi klare på at det er ingen som mener at han ikke kunne eller burde blitt partileder og statsminister men det boka vår også gjør, så

som gjør den kontroversiell i enkeltes øyne, som gjør at noen har vært interessert i å ødelegge denne boka, og heldigvis har det ikke lykkes da. Men det er fordi vi også viser og åpner for, og viser tydelig med skriftlige kilder, at MeToo i Arbeiderpartiet var mye mer maktkamp enn tidligere kjent.

narrativ om maktkamp må med. Det er en del av fortellingen. Vi kan ikke fortelle historien om MeToo uten å begynne der Jørgen sier, med politiske posisjoner og sånn etter dette knusende, skuffende valgnedelaget. Og det er egentlig det som er fortellingen vår, og det gjør den kontroversiell, blant annet fordi vi har skriftlige kilder som viser at etter varslene ble oppjustert, endret, ordlyden ble gjort fra

tok meg nederst på ryggen til tok meg på rumpa, beendret fra vi forlot stedet samtidig til han tok meg igjen ute på gata. Sånne ting som er åpenbart kontroversielt, men dette er jo sannheten. Og det er åpenbart fortsatt sånn i 2024, utrolig nok, at man kan ikke skrive eller si dette

Jeg trodde ikke det var sånn. Jeg tror ingen av oss trodde det, Jørgen. Vi kan ikke skrive eller si dette, for da blir du utsatt for det. Da kommer de etter deg. De som har meningen, og vi kommer inn på hvem det er etter hvert og sånt. Men det er det som gjør det. Det er 20 sier i boka vår, rundt 30 til sammen om ITU, 20 som går på dette her. Hva som skjedde i månedene på slutten av 2017, som vi mener viser at det var mye mer maktkamp, ganske mye mer kampanje. En del av media var med på dette.

Og Trond Giske ble skadeligende for det, men han hadde måttet gå av uansett, tror nok jeg, på grunn av de varslene som kom på en måte utenfra, som var veldig mye vanskeligere å finne problematiske ting med. Og han hadde hatt en livsførsel over lang tid som nok ikke var forenlig med det å bli statsminister. Det betyr ikke

at det ikke var mye maktkamp involvert i det da han gikk av. Dette her med, alle kjenner jo, de fleste har holdt til ryktene rundt Giske og hans, alt det her med damer og opp igjennom årene, men uegnet til å bli statsminister av den grunn, hvis du ser på Vesten, hvor det her har vært normalen i alle tider, hvor tar man linja der, og så er det sånn, hvorfor er det bare Giske som har fått

oppvasken i medien og i offentligheten. For dette her er jo veldig vanlig, denne eldre partifelden med ungdomspolitikerne. Vi skriver jo en del om dette faktisk også. Vi velger jo ikke navn i partifelden,

flere mannlige AP-politikere som det kom varsler mot i denne samme perioden. Det kunne vi i og for seg gjort. Vi har valgt å ikke gjøre det for å egentlig ligge på det som er hovedhistorien og ikke gjøre det for vanskelig. Men vi har jo et eksempel på et varsel som kom tidlig i prosessen.

som ikke var til Trond Giske i det helt tatt, men det var en kvinnelig AP-politiker og en eldre mannlig, hvor det hadde skjedd en ugrei episode. Og de gjorde opp bare ved å ha et møte, prate sammen, prate utom det, shake hands og gå videre.

Så det er jo forskjellige måter å løse den type problemet på. Og det tror jeg er viktig å ha med seg også, at hvis ikke det er på en måte...

Alvorligheten er veldig, veldig grov da. Og for eksempel, du har ikke noe problem med å jobbe sammen videre, så er jo kanskje det beste for alle parter at man bare blir enige og går videre. Og det har vi jo med som et eksempel på at det var jo flere måter man løste dette på internt, men det er jo bare Trond Giske som er kjent for offentligheten. Trond Giske har jo vært en ganske kjødesløs makkespiller i mange år.

Jeg tror mange var lei av det. Det spilte også inn. Han hadde jo sine venner, men det var mange som ikke tilhørte hans klikk. Som jeg tror ikke så dette som en mulighet til å bli kvitt en person som de mente representerte en slags ukultur i Arbeiderpartiet. Med mye venner og litt sånn edderkopp hvor du plasserer dine folk i riktig verv. Så du tenker på neste igjen, valg og neste posisjon hele tiden. Men for å gå inn i MeToo-materien da.

Så uten at det skal gå helt på datoer og når den og den skrev sånn og sånn, så er på en måte hovedfortellingen at de første tre-fire er det. Bekymringsmeldingene på Trond Giske, de er det Hadia Tajik, hans store rival, som driver inn. Og kommer til med partikontoret, det er uten at den personen det gjelder, altså kvinnen som hvis noe skal oppleve noe ugreit, er informert om det. Oi! Yes!

Og det er sånn for eksempel at Trondgiske skal ha sendt en sms til noen hvor det er festen. For det er ti år siden. Ti år tilbake i tid. Og da måtte partikontoret da ringe opp, sjekke med vedkommende, var dette mye tur liksom? Så sa de nei. Og så ble det krysset ut. Det skjedde den første målva i november stort sett 2017. Likevel så slår dagens næringsliv opp 13. desember hvis jeg husker riktig. Dette som at nå er det kommet varsler på Trondgiske.

Da Dagens Engelskip skrev det, så var det ikke kommet noen varsler på Tongiske. Det var kommet fire bekymringsmeldinger som er noe annet

Og de var uansett lagt bort. Men det starter et haraballa. Jeg husker jeg jobbet i politisk avdeling da og selvfølgelig, og det var rykter som gikk. Det kommer noe på Giske nå. Vi må på, vi må med. Og det var ganske tydelig, vi må få lov til å si det, at enkelte medieaktører både i, ja, uansett hvilket mediehus, som hadde en enorm iver. Giske må ned. Han skal bort. Men hvordan forsvarer DN den saken? Nei, det har de ikke blitt presset til å gjøre.

Det er jo litt skamlig da. Det synes vi også. Sjekka i går kveld. Ja, det er fortsatt. Det står det fortsatt, ja. Dette er jo et claim to fame for dem. De er jo kjempe stolte av dette. De meldte jo det her på skuprisen. De trodde de skulle vinne skuprisen. Det vet jeg, de trodde. Men de vant ikke da. De fikk ikke noe form for pris for det. Men de mener jo de har felt trangiske

Og derifra, det er på en måte fase 1 av MeToo mot Trond Giske. For da er det i gang. Og da begynner råtterese, og blodtåk er rimelig tjukk i de norske mediehusene. Og det vet jeg selv, for da jeg satt der og jobbet, det var en del press på at man skulle, dette er saken vi skal vinne, liksom. Så vi må finne noen damer som har opplevd noe kjipt med Trond Giske, da.

Men før vi egentlig rakk det, så var det jo helt klart at VG og DN var helt sånn ledende her. De hadde veldig gode kilder. De visste om ting som skjedde rett etter de hadde skjedd, så kunne vi begge skrive om det. Eller DN, at det var kommet nytt varsel, hadde vært en telefonsamtale. Det er åpenbart at det var tette bindinger mellom noen aktører som ønsker å trangiske ut

Enten de har det gode eller dårlige hensikter bak det, men de ønsker å transdiske ut, og BG og D. Og det trenger ikke å være noe galt i seg selv, bare undersøke det. Som journalist, det hadde åpenbart ekstremt gode kilder. Men så er det jo balanse, og ikke minst at dekningen legges på et nivå ut fra alvorligheten i det som er saken.

Og også i reell mulighet for Trond Giske i dette tilfellet, for å kunne i møte gå hva som skrives. Når de omtaler, hvor er festen, er sms-en, uten å egentlig skrive det, for de skriver ikke hva det var. Så hvordan skal du forsvare deg mot det? Flere varsler, for det første er det ikke varsler, og for det andre, de skriver ikke hva det er, så da kan du ikke heller...

gå i rette med det, og hadde man skrevet hva det var, så tror jeg kanskje leserne i DNA hadde tenkt at dette var ikke så veldig alvorlig. Så en kan i alle fall mistenke at enkelte medier jo synes det var veldig beleilig og greit å ikke skrive innhold i varslene, og bekymringsmeldingene, og si at de gjør via hensyn til varsleren.

av varselens viavel. Men det var jo Trond Giske som var den store tapen på det. Jeg tror veldig mange i Norge frem mot jul i 2017 trodde at Trond Giske hadde voldtatt noen, og det var det som hadde dukket. Grov seksuell trakassering eller voldtekt, eller noe lovbrudd. Og da har vi hele den Harvey Weinstein-historien i bakhodet mens dette pågår igjen, og så farger alles historie opp. Ja, Harvey Weinstein skrev jo selv i sin skuperapport

at de kunne Trond Giske være Norges Harvey Weinstein. Det var utgangspunktet. De skulle finne Norges Harvey Weinstein. De tenkte det måtte være Trond Giske. Da begynte de å jobbe. Det er ikke noe metodisk i veien med det. Det er lov å sjekke ut politikere og sånt, men det kan jo antyde at Trond Giske og hans støttespillere mener at de var biased fra begynnelsen av.

Etter denne DN-saken 13. desember som setter ting i gang, så begynner det å komme noen varsler. Ja, vi må jo ta med chatten, da, må vi ikke det? Jo, ta med chatten. Fortell om det. Nei, for da var det jo en intern gruppe blant rådgivere i Arbeiderpartiets stortingsgruppe på Snapchat som heter... Nå står det å si det. Det er skittpomfritt. Skittpomfritt heter det. Hvor den forsiden av DN ble lagt ut, bildet av den, med hashtag Gunner på.

Og den ble jo skrevet av en nær rådgiver fra Marianne Martinsen eller Hadia Tajik. Når man leser Arbeiderpartiet på denne tiden her, så var jo Hadia Tajik og Marianne Martinsen og Oslo-miljøet veldig sterkt på hennes side, mens Trond Giske og Trøndelag var på den andre siden. Trond Giske hadde da stått i en to år lang maktkamp med Hadia Tajik.

for å bli nærmere neste leder, være best posisjonert til det. Han hadde nettopp utmanøvrert Marianne Martinsen og blitt finanspolitisk talsperson, som er da på en måte nummer en etter partilederen på Stortinget.

mange var rasende på han, og de var særlig rasende blant disse rådgivere som nok ofte ikke likte Trond Giskes måte å være på, som jeg sier, som en makttype som en som kan være, kunne være manipulerende og hensynsløs og de hadde da den gruppa og vi synes, og jeg tror mange kilder, eller vi kan si kildene i Arbeiderpartiet som vi har snakket med veldig

veldig mange peker på at den gønner på. Det peker på at du skal oppnå noe, du skal få til noe med denne anonyme kildesaken i DN som liksom starter ballet. Men er det noe brudd journalistisk med disse sakene som er DN, at man tråkker over noen tillitsbehandlinger

som vi var inne på i stedet her, også det at det ikke er noen nedsider eller konsekvenser av at vi trykker dette her. Vi har jo PFU-organet, men er det for enkelt, for lav kostnad å fyre sånt ut, og så si unnskyld etterpå, kanskje trekke saken, men at det svir ikke når presten fucker opp på det målet? Jeg tror det. Jeg tror du er inne på noe her også.

nå er det min subjektive mening som journalist da, bare for å si det at jeg husker dette så fryktelig godt for det var liksom den tiden jeg husker jeg ble tredd våren trent samtidig og det var kjeldsetende tid i mitt liv på mange måter så jeg husker dette veldig godt og pressen gikk inn i en blodtåke jeg tror vi bare aksepterer det og da er ikke kostnaden det er ingen som er interessert i å gå etter det enda det var Trond Giske og Arbeiderpartiet de gikk etter

så kostnaden ved å druse på og gønne på for de som bruker eksempel eller VG blir lavere enn nå. Og så tror jeg helt sikkert du har rett når vi vet om det med de hus som fortsatt sier vi kjører på, vi tar en felles i PFU, fuck it. Det er veldig synd at ikke den midthudekningen er gjennomgått av PFU. Trond Giske meldte jo aldri noen aviser i den runden. Han gjorde det senere.

Og det forstår du jo ikke, skal du snakke om det. Ja, men han gjorde aldri det, men det Gar Steiro sa jo i mediepodkasten sin, hvis jeg husker dette riktig, bare forbolden det, for ikke så lenge siden, at de omtaler varslet på en annen måte nå enn de gjorde under MeToo i 2017-2018. Men det har jo aldri vært noen sånn offentlig...

med akkulpa her fra mediene om at vi gjorde feil der og vi gjorde feil der og unnskyld til den og den. Så det man kunne gjøre da, hvis man, og det er jo ingen tvil om at, eller alt tyder jo på at flere varsler mot rådgiske er svært høyst reelle og veldig ugreie, og det er ikke det jeg prøver å si. Men på den tiden var pressen nok ikke kritisk nok

Så du kunne ringe og si jeg skal være anonym, jeg har nå varslet på Tongiske, her er en tekstmelding jeg har sendt til Kjersti Stenseng, partisekretær, hvor jeg varsler. Og det, sak, oppslag, kjør på.

Sannhetsgehalten i det du hadde varslet om, hvordan partiet håndterte det, hva de fant ut i sin etterforskning, folk kaller det, det kommer senere. Den presidensen etablerte VG og DN da. Da er Trond Giske i dette tilfellet i praksis rettsløs. Han har ikke noen forsvar, og folk tror han har voldtatt mennesker antagelig.

før jul. Og det en skriver også i skruperapporten, at det var viktig å få den første saken på, altså flere verser mot iske, for det åpner jo feltet, da åpner du saken. Var det litt sånn som medien fungerer, at hvis noen er kjapt ute der, så eier de den saken litt i medien, og så er det sånn NRK, altså VG skriver at så får du flere silder også, ikke sant? Ja, og så når DN hadde gjort det, de hadde åpnet døra, da var det lettere å få Dagbladet for eksempel, og også være med, for det er kostnaden ved å da ha

Det kan være en kostnad å legge hodet på blokka. Den hadde det enn tatt, da kunne resten kjøre på. Da kommer det etter hvert noen varsler på Trond Giske. Da kommer de varslene, formelle skriftlige varsler. Det er særlig to vi bruker plass på i boka, og det er de som kommer fra kretsen rundt

Marianne Martinsen og Hadia Tajik. Og de der, det ene skriver vi og viser at ble endret, oppjustert, må vi kalle det. Hans handling ble verre for hver gang etter en advokat hadde vært inne og vært involvert i prosessen. Dette er helt ukjent frem til nå, denne prosessen. Det andre varslet er et som Trond Giske og Hadia Njai, hans kone nå, sterkt bestrider fordi de mener de har veldig

veldig sånn tekstmelding og bevis på at mye av detaljerne i varslet ikke er riktige. Så dette er en prosess som jeg tror elementet av maktkamp som Trond Giske ble utsatt for har vært underspilt. Vår bok er den første stemmen i offentligheten som egentlig tar til ordet for å oppjustere det elementet av maktkamp. Et godt bevis på at det ble tolket som maktkamp allerede da var at det hadde tatt slik

ble holdt utenfor hele denne prosessen intern til partiledelsen, fordi de så at hun var på en måte en av driverne for å få fram varsler internt. Og en av de mest alvorlige kildeopplysningene vi har på Jonas Kastøre i hele boken, er jo at han på disse to varslene, som kom fra det ansatte i Stortingsgruppen, så omtalte han flere ganger flere anledninger internt som de opptiktet varslene.

En måned senere større ledet prosessen med å behandle varslene, og Giske ble felt på begge disse varslene, som han omtalte som opptiktede. Partiet har konkludert med at dette er seksuell trakassering av MeToo, eller brudd på partiets retningslinjer, en måned etter at partilederen beskrev disse varslene som opptiktede det.

Det er MeToo-historien egentlig oppsummert i boken, og så er det masse detaljer her, og du kan gå fra dag til dag og sånn. Det har vi valgt å ikke gjøre. Vi skriver om ti år på 310 sider, 320 sider. Vi vil skrive en page-turner og en morsom bok å lese. Ikke fordype oss i time for time og sånn. Men...

Dette er den historien som kildene våre har fortalt oss, og vi har et veldig, veldig bredt kildegrunnlag. Det er en håndfull personer som ikke har ønsket å snakke med oss i arbeidet med boken. I de tilfellene har vi gått på folk rundt dem, rådgiver eventuelt, og... Vil du si hvem det gjelder? Nei. Vi kommenterer aldri, eller det kommer aldri til å gjøre, hvem vi har snakket med og hvem vi ikke har snakket med. Antenpartilegelsen. Antenpartilegelsen. Vi har snakket med Jonsgaard Støre, Kjersti Stenseng, og de to nestlederne, Jan Kristian Vester og Tonny Brenna, har vi snakket med.

Det er det jeg sier. Og det er ingen vi har snakket med, det er interessant, det er ingen som syntes at Trond Giske fortjente å bli partileder med bakgrunn av sin oppførsel. Det er heller ingen vi har snakket med, uansett side, som ikke mener at Trond Giske var utsatt for en maktkamp.

Og det mener de alle sammen. Alle som en som vi har snakket med i Arbeiderpartiet mener det. Det er klart det er maktkamp, sier de. Klart det var det. Det er absurd at det ikke selvfølgelig var det. Alle ser det da. De så det da, og de ser det nå. Og det er fair også å ha maktkamp internt i partier. Det var jo gode argumenter for å ha maktkamp mot Trondgiske. Som jeg startet med å si her. Arbeiderpartiet burde ikke ha en leder som

både på grunn av damhistorier som har versert i parti i mange år, men også det Steinar er inne på her tidligere, en hensynsløs maktadferd i å blande seg inn i nominasjonstrider og alt noe sånt nå, og man ser jo dette utspille seg i Trøndelag nå egentlig, hvor det er jo en giftig stemning internt i Trøndelag nå, hvor Giske kjemper en desperat kamp for å komme tilbake på Stortinget. Det flere har sagt som jeg synes har vært litt sjelsett når vi har snakket om MeToo, er at

De mener, mange partier, at det som er synd med måten vi i tur bleier rundt Trondgiske Arbeiderpartiet, er at de store taperne er kvinner som har opplevd ting i etterkant. Fordi nå er det et argument for å si Trondgiske, i og med at det som skjedde på Bavulkan og senere, så er det et argument for å ikke tro på kvinner som står frem med sin reelle historie da. At vi har vannet ut hele...

Og at kvinner... Og det er jo også varslerne i 17-18, altså i den prosessen. Det er jo det flest trekker frem, egentlig. At de kvinnerne er de største taperne ved at dette ble griset og dårlig håndtert. Fordi man ønsker... Og denne prosessen mot Trond Giske skulle gå veldig fort. De som hadde varslet, og folkene rundt de på Stortinget, ønsket å få disse varslene behandlet på en dag.

Målet var at Trond Giske skulle gå av før jul. De ble rasende på Jonas Garsdøre da deres forslag og krav til behandling ikke ble akseptert, så var Trond Giske skulle få seks timer i et rom til å lese det han var beskyldt for. Han skulle ikke være alene med varslene på noen tidspunkt, og etter det skulle han erklære seg skyldig eller ikke skyldig på hvert punkt, og så skulle Jonas Garsdøre da kaste han som nestleder.

Så denne prosessen måtte gå veldig fort, fordi de var bekymret for hva skjer hvis Tone Giske får tid til å slåss tilbake. Tone Giske ble nok bygd opp som en House of Cards Kevin Spacey-karakter av mange, og til viss grad er han kanskje det, men han var jo nede av fortellingen og var syk med det ikke så veldig lenge etterpå. Men kravene til den prosessen som bestilt var også at dette skulle gjøres så raskt som mulig, det skriver vi i boka, beskriver dette, så raskt som mulig, og Tone Giske skulle bort

Og da Jonas Gassdøre endte opp med å gjøre nok et sånt kompromisløsning, han brukte litt tid, men ikke nok tid. Han ventet til slutten av januar før han konkluderte å fjerne iske. Så var alle sinner på ham. Trond Giske mener han er utsatt for en dårlig prosess. Varslerne, de som stod på den andre siden, mener at det tok alt for lang tid.

De måtte stå i et helvete. Så Jonas Gassdød tappte på alle fronter, og det gjorde egentlig Arbeiderpartiet også. Ja, ikke sant? Du satt jo med en svekket partileder som mistet mye tillit i store deler av partiet, rett og slett, på grunn av prosessen som Steinar er inne på her. Satt med Hadia Tadjik som var svekket, som var jo nestlederen som satt igjen, som veldig

Starke miljøer i partiet holder det fortsatt mot henne. Det de oppfatter som hennes rolle i denne prosessen, rett eller ikke, det er ikke opp til oss å si. Men det er reelt, og sånn er det. Kan jeg skyte en dag av sin vd på det? Så når man der ute nå ser at Hadia Tajik møter motstand fra fagbevegelse, fra enkelte sentrale miljøer, som ikke virker til å akseptere henne nesten uansett, så er det vår kildes fortelling at det handler om hennes opptreden, hennes rolle i MeToo-partiet.

i 2017 og 2018, for Trond Giske var svært populær i disse kretsene, og de klarer ikke å glemme det, de klarer ikke å tilgi det. Og så har du til og med skapt deg en sånn evig offer, egentlig, i Giske, som han spiller på. Rett eller ikke det, det er jeg ikke opp til å vurdere, men du har Giske gående løs i Trøndelag, og om han driver fraksjonsvirksomhet eller ikke, det er vel egentlig et definisjonsspørsmål. Og Støre er ikke sterk nok til å stenge døra for han,

Og han kan nå komme tilbake på Stortinget, og det er vel egentlig kanskje det siste partiledelsen i Arbeiderpartiet ønsker. Hva sitter med Hadia og Trond Giske på Stortinget fra 2025 til 2029? I opposisjonen da.

Men det til et aspekt som nå må jeg bare, nå er jo husker jeg selvfølgelig kjempedårlig som jeg alltid gjør, men hva var denne her koblingen journalist Hadia Tajik hva var den historien for deg før jeg bare kaster ut hva jeg husker Altså Hadia Tajik

hadde, og vi skriver i boka, og det er derfor vi har fått en del dritt fra disse miljøene også, som har ønsket å deskreditere den, fordi vi viser at det var tette bånd

Hadia, Tajik og Anne Martinsen og egentlig ganske få taler, men noen veldig mektige og viktige og dyktige journalister i Norge som jobbet primært i DN og VG. Det var noen kommentatorer her og der også. Og de bondene var tette, de var jo den berømte pølsefesten da Hadia Tajik... Det var da senere Hadia Tajik er jo nå gift med en av disse journalisterne i Dagens Næringsliv som feltetongiske, som skrev denne saken 13. desember. De er gift og har barn sammen.

Så da de hadde blitt kjærestår ikke så lenge etter, halvt år etter, så sto de frem som kjærestår. Og da hadde de etter hvert en bursdag, eller halvt år etter det igjen. Og da inviterte de, og det må jeg jo bare si, fascinerende, for de journalisterne som var på den festen, den gjestelisten hadde nettavisen kjørt,

trykket, og kommentatorene det er en og alene mennesker som sto på som enten skrev kommentarer eller mange saker rundt Trond Giske og på en måte var med helt utslagsgivende i at han gikk av

Og det har vært en sånn beskyldning hele veien, at det har vært for tette bånd. Og vi snakket om det helt innledningsvis, du spurte generelt om det er for tette bånd mellom politikere og enkelte journalister, og det mener jeg, og det har jeg ment hele veien, og jeg så det veldig tydelig under min tur, og jeg klarer liksom ikke å glemme det, for det er urent trav, og det preger journalistikken. Det er et unntak på den gjestelisten til Kristian Skars sin bursdag, som han var ektmann til Hadratar Sikkerheter, og det er Espen Teigen.

Han var invitert. Han hadde nettopp begynt, dette var i slutten av januar, han hadde begynt i FRP, som spiller... Nei, nettavisen, unnskyld. Han bytte nettavisen da, 1. januar, så han var... Men han hadde invitert Kristian Skar i sin bursdag, bare sent på høsten før. Så om det var at han fikk en invitasjon tilbake på grunn av det, eller... Men i hvert fall, Espen Teigen hadde nettopp blitt journalist og var invitert. Men Espen Teigen var den ene som tenkte som en journalist. For det er jo...

For det er jo åpenbart en god sak at hele medieliten i Norge, som var med å felle Trondgiske, går inn i strøgepassasjen i Oslo sentrum, som er veldig tett og veldig lett å ta bilder av alle som kommer og går, inn på en bursdag til Kristian Skar og Hadia Tarchik. Så Espen Teigen meldte umiddelbart fra til nettavisen sin redaksjonsledelse og sa at jeg kommer ikke til å gå der, og jeg bør vel egentlig ikke dekke den heller, men nettavisen bør jo stå med en

og en journalist utenfor, og ta bilder av alle som kommer og går. Og der kom de en etter en, går ned inn, og det er et vurst, et pølsebar, der det er noe kunk og lagt ned, men derfor blir det kalt pølsefesten. Mhm.

Fordi det var... Det var pølster og politikk og mange ting. Det var en av tre. Ja, så der kom de en etter en, de som hadde spilt avgjørende roller i den mediekjøret mot Trondgiske. Rett eller galt, det var i hvert fall bare de som var der. Det ble tolka Giskeleiren, skriver vi, og det vet vi jo godt med Kilderøy, som en slags fest, en feiring over hva man hadde.

og hva man hadde fått til. Om det er riktig, det skal ikke vi si, men det var sånn det ble tolka. Men Kristian Skar, var han journalist i DN? Ja, han var en av de to journalistene som skrev den 13. desember-saken med varslet mot Kristian. Som vi snakket om i sted. Ja, og som var jo en av...

som drev DNs dekning, og som gjorde kjempearbeid også. Vi sier ikke at deres dekning var dårlig, men det var i hvert fall... Vi sier ikke at det var dårlig, men vi sier at det var store pressetiske betenkeligheter ved enkelt av de sakerne som fikk veldig store konsekvenser. Hvis jeg hadde vært sjefen...

redaktøren til Journalisten, altså det hadde blitt rasende hvis det her også, når det dukker opp et halvt år på at man har et forhold til denne kildenpersonen og at det er en maktkamp, altså det her er jo... Det de har fortalt er at de møtte hverandre, de kjente hverandre åpenbart godt, da hadde de gått og travet på Stortinget sammen i mange år, men det de har sagt, og det er jo viktig å fortelle, er at de fikk et godt øye til hverandre på Kruse Larsen sin sommerfest, altså PR-byrået Kruse Larsen,

altså i juni da, så da etter cirka et halvt år da etter at Trondgiske ble feltet. Du nesten ser og hører stoff på tidspunktet man begynte å blunke til hverandre og når man tok på lort. Det er så enkelt å skjønne det, altså sammenhengen, hva heter kausaliteten, eller hva det heter for noe? Det er det også, som journalister så kan ikke vi, vi kan si det Jørgen sa nå,

Og så må folk bruke sine egne personlige erfaringer og hva det måtte være og tenke om dette gir mening eller er troverdig for de. Men har DN hatt en oppvask hos seg? Ikke så mye, vet du. Det er jo et skandale.

Det kan jeg si da. Ja, det kan du si. Og jeg synes VG har også vært hos sammen med den trioen der som drev det.

Hun er inne og jobber nå i DN Og de har spredt de forskjellige De slutter i VG ikke lenge etter den Bavulkan-skandalen Hvor det viste seg at beskyldningen var At de hadde diktet opp sitater for å ramme Trond Giske Ja, den Sofie som tante en dansevideo Var det TV2 som breaka den med han Lars? Lars Joachim Skarvøy heter han Og han jobber nå i TV2 Ja, beleilig nok Men de breaka den saken, ja Ja

Så han er jo den første offentlige kritikeren av denne boka vår. Han rykker ut veldig tidlig med påstander om faktafeil i boka. Fordi dere skriver om, kan vi ta hele den vulkan-greia også? Da sitter jeg som legemann her og ser disse tingene opp, da sier jeg liksom, å herregud, nå har Trond Giske fuck up igjen. Han ligger opp på ryggen til dame, for en idiot liksom. Det er jo det du ser og får øye på, så kommer denne intusjonen bare, og historien gjentar seg.

Og så blir hun jenta trukket inn i dette her, og blir jo rikskjendis over et par ufrivillige dager der. Og det er et helvete smedekjør.

Og så viser det at dette var mer uskyldig og mer tatt fullstendig ut av sammenhengen sin. Var det ikke det som husker riktig? Jo, det er helt riktig. Trogiska, det er kanskje ikke det lureste han hadde gjort, men han gikk på bar, samtidig som han på barvulkan, som det heter, samtidig som han jobbet for å skaffe seg sitt politiske comeback i Trøndelag AP. Og så var det noen unge damer som ba om en selfie-video.

Og den tror jeg han selv ikke synes han burde ha stilt opp på. Så det var kanskje ikke så lurt. Men han stilte opp på den. Og så kommer det et varsel til VG, ikke fra de. Man merker det mønstret igjen. Det er et tredjepart som varsler på vegne av de til VG. Da kan VG skrive en sak om at det har blitt varslet på Trond Iske i den saken, om den videoen. Det er det eksakt samme mønstret. Det er de samme journalisterne.

Dette hadde knust Torne Giske fullstendig. Han så ut som en skikkelig dust. Han ble tatt på fersken for hele Norge. Hadde jeg rett alle de som sa og jobbet, du hadde vært en dust. Hvis ikke hun, Sofie,

var så tøff egentlig for henne å si at hun sto frem i TV 2 og sa at jeg har aldri sagt det VG sier jeg har sagt. Og det var ikke ugreit. Nei, og det var ikke noe me too. Det var ingenting. Det var vi som satt i stand. Og jeg har bare lyst til å si det at denne historien

som hun forteller at sitater som ikke er riktige havner på trykk i VG under den journalistgjengen der, den har jeg hørt mange ganger fra andre også. Men de har ikke turt å si det høyt, fordi det er Norges største avis og mektige journalister som er flinke og ganske beinharde hvis de vil. Men vi skal ta skylden for dette. Er det han Lars Joachim som dro i gang dette her? Ja. Ja, altså det er jo...

VGs sjefredaktør var jo... Det her var jo vinterferien. Så Gareth Steiro og VGs sjefredaktør var jo på en måte...

på desken og var den som trykket på publiserknappen, egentlig, den kvelden. Så jeg som journalist, og så er det viktig for meg å undersøke at det er redaksjonslederen sitt ansvar, og jeg mener jo at det er gode argumenter for å si at de kastet journalisten under bussen, og at de ikke tok det ansvaret selv, i VG's ledelse. Men det som skjer også, bladde jeg opp i boken her, for det er jo så...

Støres reaksjon på denne videoen, før Giske har egentlig fått forsvart seg offentlig, og Giske ringte jo også desperat, skriver jo, til Jarle Roheim Haakonsen, som var rådgiveren til Støre på dette tidspunktet, og sa at det har ikke skjedd noe gærent her. Bare tro meg, det VG skriver er helt feil. Men da sa Støre, fikk størst spørsmål om...

dette var mulig for Iske å få nye posisjoner igjen i Arbeiderpartiet. Dette er jo et veldig større sitat. Jeg ser ikke for meg det i en fremtid jeg vil beskrive. Det er en veldig, veldig tungvind måte å si nei på. Dette her er jo også noe som Iske aldri har tillitt større, skriver vi også. Det at han lukket døren basert på det som viste seg å være en helt feilaktig VG-sak,

og som hindret ham egentlig å få en posisjon igjen og bli rehabilitert ett år etter MeToo, som kanskje var for tidlig. Det tror jeg vel veldig mange i partiet vil mene, men det får vel være opp til Trøndelag AP hvem de velger. Men det var nok en sten til byrødene. Ja, det er urent trav i pressen og måten de jobber på som ble avslått der.

Det er jo en kjempeskandal, det. Det som skjer, det er en kjempeskandal. Ja, det regnes jo for å være den største presseetiske skandalen egentlig i nyere norsk historie. Og det leder oss litt til reaksjonen her nå. For som dere sa, det innad i politikken og blant partiene og byråkratene, så er det veldig mye som, jeg kan ikke snakke høyt, men dette er jævla bra, og her har du mer informasjon.

Men hele denne kampanjen som dere mener boka har blitt utsatt for på godt og vondt, for man får jo den klassiske Da Vinci-kodenbehandlingen her at Vatikanet booster en boksalg, men det kommer da fra SMK og medieeliten. Hva legger dere i det? Det kan vi fortelle altså. Ja.

Det er to aspekter ved denne boka som gjør den særlig betent, og det gjør det også til en god bok, mener vi. Og det er bildet som tegnes av Jonas Karstøre, og det er det vi snakker om nå, og har snakket om nå, Me Too. Og da har vi to forskjellige spor av svært mektige, svært dyktige mennesker som har som mål å få denne boka trukket ut.

og i alle fall deskreditert så mye at ingen kjøper den. De er heldigvis misslyktes. Vi selger veldig godt, og vi skal snart trykke et tredje opplag. Men det er fordi vi sto ganske rak i dette, og fordi det norske folk ikke er så dumme at de ikke ser dette. På statsministerens kontor har det vært press fra statsministerens kontor, press på kilder i boka om å rykke ut mot boka.

Og da har gått telefoner, dette var det vi fant ut av i går, og da kjenner jeg at jeg skal ikke bli så forstammet i maska, men det er jo litt provocerende, jeg må si det. Gått telefoner fra statsministerens kontor til politiske kommentatorer med sterk oppfordring om å skrive kommentarer som rammerboka. Og det er navnete kommentatorer

Skal vi navne de, eller skal vi bare... Ja, vi kan komme tilbake til det, kanskje. Ta det kronologisk. Så det er det ene sporet. Statsministerhåndsfond 2 har en direkte involvering her. Og to tidligere ansatte ved Statsministerhåndsfond 2, de navniger bare de etter Siri Hytten og Talia Jobake. De var Jonas Castøres nærmeste rådgivere. Statssekretær og svært mektige kvinner i det norske samfunnet. Har begge rykket ut mot boka med påstand om noe sånn... Det er en historie om René Descartes de henger seg oppi.

Jeg tror alle skjønner at det ikke er René Descartes-historien de er sinne på, som er riktig historien, men det er for å deskreditere boka. Vi har veldig tydelig informasjon på at de gjorde det, fordi de ville bevare sitt forhold til kretsen rundt Jonas Gassdøre, og at de gjorde det etter avtale, eller i hvert fall en forståelse om at det var riktig av de å gjøre. Da snakker vi om at statsministerens kontor har vært spilt en ganske pågående rolle i å deskreditere en bok.

og egentlig få den trukket, for det var det Siri Hytten ba om. Flere ganger har hun gått i Aftenposten og VG og krev det at den boka skal trekkes. Og det er jeg glad for at det norske folk til synlig at de gjennomskurer, siden mange kjøper boka, for det er en god bok, for tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre, tre

dette kan ikke de leve med at dette kommer ut, det deskrediterer de dette er deres claim to fame at de var med på å ta Tongiske den gangen så det de gjør da hva gjør man når man skal deskreditere noe jo du finner et eller annet, du kaster spaghetti på veggen, see what sticks

De har kommet med en metodediskusjon, som jeg greier å diskutere metode, men det er blåst voldsomt opp. De har kommet med påstander om en masse faktafeil, som i mange tilfeller ikke er faktafeil. Vi har jo sjekket opp hver eneste en, og det er jo noen av de som er litt slurv, og så er det resten feil. Vi har på sånn 15-16 faktafeil i en bok på 320 sider, og 2500 ropelysninger. Men på metodikkbiten da, hva er det kritikken går ut på der da? Da er det plutselig sånn at, det vi har sagt,

Vi var inne på innledningsvis, vi har ikke gitt det som kalles samtidig møtegåelse. Det vil si at Jonas Gass Støre har ikke fått lese denne boka før den er publisert, og sagt det er feil, det er feil, det er feil, det er feil, det må det ta bort. Tok dere bare sjansen på det da, så ville dere ikke vise an? Nei, vi er helt overbevist om, og historien har gitt oss rett i det, at hadde vi gjort det, så hadde det blitt killejakt med en gang.

som vi er inne på i stad. Kildene er jo blitt jaktet på etter boka ute. Så frykten er at hvis dere viser den til Garstøre og apparatet, så går de til kildene og trekker kildene seg før publiseringen. Da får vi ikke ut disse opplysningene. Men nå skal Støre, jeg er ikke så veldig interessert, antar jeg, i at vi skal fortelle at strømstøtten kunne vært ute til det norske folk mange uker før den faktisk kom ut, fordi de somla i regjering. Ja, eller vi forteller ufordelagte historier, og så er det jo egentlig...

en litt sånn naivitet også i at bare du gir samtidig møtegåelse så skal du liksom finne en sannhet altså for det første har folk ofte sterke motiver for å ikke fortelle sannheten bruket som et kanskje brukt som et eksempel da men liksom sier en det karthistorie den er konfrontert ikke vi større med den er vi helt trygge på det er en historie om Jonas Kastøre sitter i

fjæra på hytta si utenfor Arndal under Arndals uka, og så diskuterer det Dekart med en rådgiver, Thomas Olberg, mens de andre jobber. Er det et eksempel på en faktafeil som vi har reagert på? Ja, den mener jo Siri Hyten er feil, og hun

Eller mener at det er grunn nok egentlig for å trekke boken da. Ok, så dere mener at de faktafeilene og den kritikken dere får av boka er på helt uvesenlige ting som ikke handler om det store bildet? Ja, det handler virkelig ikke om det store bildet. Dette er bare kast og spagetti på veggen, ikke sant? For å se hva som kan bli sittende igjen av kritikk. Dette handler om å deskreditere boka. Sier i hytten, altså tidligere statssekretær ved statsministerkontoret, så er det et mektig menneske.

krevde boka trukket etter han hadde vært ute til salg i svært kort tid, to dager, en dag i Oslo. Og det er jo ikke sånn, vi gjør jo ikke det i Norge, vi trekker jo ikke bøker i Norge. Men det er altså maktapparatet og mektige mennesker gjorde det, og det handler selvfølgelig ikke om en historie om René Descartes, det tror jeg alle skjønner, som igjen var riktig. Det det handler om er helheten i boka.

Og den har vi ikke fått noe. Ingen som har rykket ut mot den eller reagert på den. Det er ingen som har ryktet ut og sagt at vi har feil historie om Arbeiderpartiet de siste ti årene. Ingen som har ryktet ut og sagt at Jonas Karstøy er den beste lederen Arbeiderpartiet kan ha. Han har holdt ut med et eller annet også boka skulle trekkes. Hva var det hun trakk fra? Han har holdt også, gjorde jeg, i podcasten til Gadsdeo i VG.

så sa hun, da forklarte hun egentlig hvorfor hun har vært så kritisk og krevde at boka skal trekkes, denne tidlige justisministeren for Arbeiderpartiet. Det var, det handler om MeToo, sa hun. Det er det. MeToo-fortellinger går ikke å med på, dermed boka trekkes. Og så kan du være enig eller uenig i en bok. Sånn er det jo. Men vi ønsker jo et samfunn hvor man skal skrive bøker. Og man skal ha en meningsutveksling. Det tyrannie det der representerer, å bare si, jeg liker ikke denne boka, den skal bort.

Det er helt utrolig for meg. Vi har ingen problem med at det finnes bøker som har en annen historie enn det vi forteller. Det må gjerne publiseres. Så der det kommer til et krisemetningspunkt for deres kritikere, er at dere mener at det er mer, hvis vi har en vektskål med maktkamp på MeToo, så er maktkampen mye større enn MeToo-aspektet. Og så rører man borti noe som på en måte har vært opplest og vet at det

det har vært ukultur og mye tu og masse at vi har bevisene her og nå røsker vi opp i og sier at dette her var ikke så farlig likevel, og det er der det ligger en betent

Det er en røre av MeToo-definisjoner. Hva er overtaket? Hva er ikke varsler? At vi ser den prosessen der, og den historien består, at det begynner å... Så er det veldig mye... Hva er det som egentlig har foregått? Vi kan starte Arndalsuka i år, nå i august, med å fortelle...

hvordan dette henger sammen i vårt hodet. Da jobbet vi for Dagbladet på dagen, og så satt vi og jobbet med boken på kvelden. Så dro vi ned på Madame Reiersen, som er jo dette utstedet hvor politikere og journalister møtes på kvelden i Arndal sentrum. Da var jeg sikkert tidlig, da. Så satt vi og tok to pils på kvelden, så gikk vi hjem til huset og sov, og rinse and repeat egentlig hele uken. Ja.

Så kom Astrid Randen bort, tidligere NRK-journalist, er jo ganske kjent derfra, men nå er hun jo redaksjonsleder for politikk i Dagens Nagingsliv. Så kom hun bort til oss, og da skjønte vi egentlig godt at det var veldig mange som hadde

som fryktet denne boken allerede da. Det var det ingen som visste hva som stod i den. Hun bommet jo veldig mange sigaretter av oss, Steinar, men det hun sa var at hvorfor har dere ikke sendt over boken sånn til mine journalister for å se hva som står om dem i dag?

Og vi hadde ikke snakket noen ting om hva som sto i boken, vi holdt det veldig tett. Og da sa vi at det kommer vi ikke til å gjøre. Alle skal få lese på likt, alle behandles likt, og sa egentlig det samme vi har sagt etter at boken har blitt publisert. Men er det riktig for det er flere som har lest boka før den kom ut?

Nesføl leste vel boka før den kom ut, blant annet? Nei, nei, nei. Han sa ikke det i podden da, at han hadde lest første og andre utkastet eller noe annet? Nei, nei, han hadde lest første opplaget og andre opplaget. Nei, nei, nei. Ingen av det. Jeg kommer til dette her, fordi det som skjer da er at onsdag, egentlig en uke før boken skal offisielt i trykk, så er det sendt ut anmeldereksemplarer.

Og det sendes jo på pdf til anmelderne i de forskjellige redaksjonene som har sagt de skal anmelde boken. Det advarte vi veldig stert mot internt til forlaget, fordi vi sa at det kommer til å være så stort press på anmelderne om at redaksjonen skal få lese det som står der, for det er så store forventninger om hva som står der, rett og slett. Så onsdagen sitter vi på Stortinget, rett og slett i Stortingsrestauranten, og så sitter vi og prater med NRK-kommentator Tone Sofie Agling.

Og så kommer en DN-journalist bort til bordet der vi sitter, og så går du ut for å ta en telefon i vandralen, Steinar. Og Tone Sofie Aglen spør jo da, jo, men kan ikke jeg få lese boken? Jeg har lyst til å skrive om den kanskje, eller kommentere, vær så snill. Så sier jeg, nei, det er ingen som får lese denne her. Og så sier jeg vel det før denne DN-journalisten kommer bort, så kommer DN-journalisten bort, og så sier han helt sånn tilforlatelig når han skal gå, at jeg får sette meg ned og lese boken da.

Og så ser Tone og Sofie på hverandre, og da skjønner vi at vi har mistet fullstendig kontroll. Fordi hvis DN-journalister har manus, noe de ikke skulle ha på dette tidspunktet, så har vi absolutt ingen kontroll. Så vi ringer forlaget, som får bekreftet veldig raskt at Astrid Randen har fått tilsendt manus. Noe som er ikke brudd på anmelderavtalen og sånn, men det er ikke det mest alvorlige, men

Kort tid senere så får vi en telefon fra en kilder i Arbeiderpartiet som forteller at Lars-Hakim Skarve, som da jobber i TV2, har manus. Og TV2 skulle ikke anmelde, så de har ikke fått tilsendt pdf-en, og sier at han er i gang med å skrive saker fra boken.

Da kontakter vi TV2 for å si, Laus Jokens Grave kan ikke dekke denne boka, han er innhavbil. Han er nevnt flere ganger i boka. Kritisk. Ja, svært kritisk. Nei, nei, det var ikke noe problem, sa TV2. Fordi han hadde ikke lest de delene av bokas om omlandet selv.

Det er jo godt gjort da, når du leser en bok og hopper over ditt eget navn. Men det hadde han altså gjort, forventes vi å bli trodd på. Og da begynner også dette bokmanuset, vi vet ikke hvem som har sendt det rundt, men det går på vandring. Vi blir kontaktet av flere

som er i denne kretsen som vi vet er misfornøyd med det vi skriver om MeToo. De kontakter oss og sier de har ikke lest boka, men de har fått tilsendt deler av boka, og jeg reagerer på at dere våger å åpne døra om at MeToo var maktkamp. Pass på å ikke hoppe for fort frem her, hvis vi skal ta det litt sånn kronologisk.

Lars-Øyke M. Skarves får jo da publisert to saker den onsdagen. To av de egentlig store avsløringene i boken, at det er Raimond Hansens kuppforsøk som vi kaller det, at Raimond Hansen undersøkte muligheten for å tave partiet i 2021, og at Kjersti Stenseng har varslet til at hun tenker å gi seg som partisekretær nå til våren.

Så han skriver de to sakene etter at vi har varslet TV2 om at han er innabil. Morgen etter så kontakter han forlaget, og da har han lest det som står om ham selv i boken etter å ha skrevet de to sakene, og kontakter forlaget med at det er faktafeil om ham i boken som han ser veldig alvorlig på.

Så det er vel egentlig bare to personer i Norge, tror jeg, som tror på historien til Lars-Joachim Skarvøy og Karanne Solbrekke, som er hans nyeste redaktør i TV2, om at han ikke leste hva som sto om ham selv i boken før han publiserte to saker og lekket boken og på en måte ødela hele lanseringen vår. Så selv...

Et døgn, over et døgn etter at han hadde klaget i forlaget, så mente fortsatt TV2 at han var habil til å skrive om boken. Så det er vel... Jeg vet ikke hva jeg skal si her. Nei, det er jo helt håpløst. Vi er jo inne på det. Når vi hele huset ikke tar pressetikken på alvor, så funker jo ikke PFU på en måte i praksis. Men vi liksom... Det som skjer, vi merker...

at det er med Skarvøy begynner det og så kommer det flere og flere SMK, det er makten på at de er beide partiene på den ene siden, og det handler om Jonas og det er masse mediefolk stort sett og det handler om MeToo

Og da er målet å få denne boka så deskreditert, eller å trukke, som de sier rett ut, slik at den historien som står der aldri kommer ut, egentlig. Sånn at det blir noen få hundre bøker som er solgt i Oslo-området den lørdagen, og så resten forsvinner fra verden. Det er det de ønsker, og det er altså folk som jobber i den frie presse, og som har jobbet, og fortsatt da, jobber på statsministerens kontor som gjør dette. Jeg synes det er veldig forstemmende. Og det groveste, synes jeg,

eller det groveste vi opplevde, vi var hoderystende over det. Det var tidligere Dagsavisen-kommentator Hege Ulstein, som var på pølsefesten vi snakket om, som tydelig har kommentert i lang tid at MeToo, og på Hadia Tajiks side og versjon av MeToo, gikk ut og beskyldte oss for å ha plagiert hennes bok på 12 steder, hennes bok om Martin Kohlberg. Noe vi altså alldeles ikke har gjort.

Vi har ikke vel evnet den boken særlig mye oppmerksomhet i vår research. Men vi har jo, det er jo ikke så unaturlig at historier kan ligne på hverandre når de fortelles. Norge-Basil, skal du skrive en bok om Norge-Basil, så vil de to bøkene ligne litt på hverandre. Men dere hadde lest den også, men

skrev ting om til... Det er sånn som Surium, det jeg endte opp med var at de fikk jo faktisk et sak i både Dagens Næringsliv i Aftenposten om anklager om tekstlikhet. Også Lars-Jokim Skarby og Marie Melgaard anklaget oss for tekstlikhet, som er jo også helt rivruskende galt i seg. Men...

Heldigvis gjorde VG en ordentlig jobb da de skulle omtale dette her, og da hun kom med alle disse tolv eksemplene. De tok disse to bøkene gjennom et sånt program. Det er ingen tekstlikhet mellom disse to bøkene. VG skriver selv at de ikke klarer å se noen tekstlikhet. Det ender til slutt med at Askehau, som er forlaget til Hegulstein, sier at det er dramaturgien som er lik til slutt. Ja.

Men da har de allikevel klart å få tre saker på, for de bruker ikke plagiatordet, men plagiatordet er den folkelige versjonen av tekstlikhet, anklaget også plagiat, i tre av Norges største aviser, uten at det er hold i det, og uten å egentlig gi en fer mulighet til å kunne gå opp dette før det er på trykk. Altså,

Aftenposten brøt jo til og med, ja, så de ga oss jo ikke engang samtidig møtegåelse på en tredje bok som vi ble anklaget for å ha stjålet fra, og den passasjen hvor vi ble anklaget for å stele derfra, der siterer vi en annen bok i samme avsnitt, så Aftenposten kan jo til og med umulig ha lest det de anklager oss for. Så dette

at dette ble oppladd som en kampanje, og at det var en kampanje, er jo ingen tvil om. Ja, det Aftenposten satt på trykk lignet til forlatelig for noe som hadde blitt tilsendt dem fra, og det er det samme som Heg Ulstein i mange tilfeller skrev på Facebook først. Så her var det ingen kontrollspørsmål, en enorm ivå da, fra på en måte det vi bare kaller medieliten da, det er jo disse folkene som sitter på Stortinget og har veldig mye makt, uten at folk der ute nødvendigvis vet hva de heter.

Så for å deskreditere boka på MeToo, og det handler om MeToo. Vi laver den, Jørgen og jeg laver den liste for gøy.

Vi var på hyttetur og skrev boka om hvem vi trodde vi kom til å rykke ut mot boka. Og alle som en rykket ut mot boka. Skarløy var første på lista, og så kom det nedover med en hel haug med disse folkene. Så vi visste at dette kom. Men vi var ikke forberedt på det fra S-statsministerens kontor. Det hadde vi ikke trodd at de skulle trekke i...

I trådene sånn, men klart boka er ikke bra for Jonas Garstøre, tror jeg mange vil si. Noen synes han kommer å se litt kul ut da, men statsministerens kontor tror nok ikke det. Jeg tenkte på kovret på boka. Er det baksiden av huet til Garstøre? Det er det, ja. Er det AI, eller er det ...? Nei, nei, nei, det er ikke AI. Det er et bilde fra et landsmøte i Arbeiderpartiet. Ja, så man trenger ikke noe tilatelse for å bruke det, eller bruke en kjent person på kovret sitt?

Nei, det er det. Nei, nei, nei. Vi bare kjøpte på. Vi tenkte at det er sånn, er det copyright der? Jeg blir sånn rett ut fra musikkbransjen. Vi lever i et fritt samfunn, heldigvis. Men det er jo litt interessant det med plagiat-biten, at det kom ut, altså den biten, at man har lånt tekst, tatt tekst fra andre steder og briket sitt eget verk med det, det er jo veldig annen diskusjon enn det innholdsmessige, og det er jo vanskelig, hvis ikke man skiller de tingene der, at man skal ta innholdet

om fakta og alt dette her, og kilder og troverdighet, så blander man det med plagiat. Dette er spagettemetoden. Du kaster på alt. Når du ser det uttatt, så er det sånn, og jeg husker oppslagene og sånt, så blir det jo sånn, dette blir behandlet på samme måte. Det er noe gærent med denne boken her. Ja, og så på en måte, la oss si at faktisk det var ekstremt mye plagiat i boka her, så er det fortsatt gjenstått å forklare

innholdet, at man skal, man må kunne faktisk diskutere innholdet, selv om det hadde vært grove... Selv om vi hadde gjort det. Selv om det hadde vært masse, masse plagiat her, så på en måte hadde jo innholdet vært det samme. Bare for å si det da, altså, ved...

En eller to anledninger, så la vi inn en kreditering at en annen bok hadde hatt en nyhet først. Men i hvert fall i den tilfellet var jeg ikke klar over det, at noen andre hadde hatt den først. Det er på det nivået, det er raushet vi snakker om her, og vi vil ikke ha en sånn ifølge, ifølge, ifølge hvem som hadde først heller gjennom hele boken. Folk må se hvordan dette gjøres, når du går ut i all offentlighet

og vil ha så mye pressoppmerksomhet som overhovedet mulig rundt dette her, så er jo selvfølgelig målet ikke det målet er da å ramme boka og det er synd, altså vi det er ikke synd på oss vi fikk en runde i Tørketrummelen der det var mye kjør og litt mye drikking og litt mye røyking og litt lite soving og sånn, men det tåler vi det skal ikke synes synd på journalister det er name of the game det er helt klart men det som jeg mener er forstemmende er jo at vi lever i et samfunn hvor vi synes at bøker skal utgis

så hvis ikke du finner noe som er så grovt at du liksom, å trekke en bok det er så enormt heftig, da skal det være noe som er enormt ikke det spagettin som ble kastet på denne boka som jo i alle tilfeller var feil stort sett

Da handler det om det samfunnet der. Det overrasker meg at folk er mer i liten. Aftenposten er jo den avisen som har skuffet oss mest i denne prosessen her. VG har oppdratt veldig ryddig hele veien. Aftenposten publiserte jo egentlig den første rammende saken for troverdigheten i boken allerede lørdagen, altså egentlig før den var ordentlig i salg.

Hvor Siri Hytten, som vi har nevnt, og en PR-rådgiver som er til Svendtår i Bergestuen rykte ut mot boken. Hverken Hytten eller Bergestuen ble stilt et eneste kritisk spørsmål. Hva skulle de kritiske spørsmålene være? Det kunne vært av typen «Ok, Siri Hytten, du sier det som står i boka er ikke riktig, men du har jo en agenda for å si det du sier».

Hvor tett er du på statsministeren i dag? Selv om du ikke jobber mer enn du, hvorfor rykker du ut, for eksempel? Det kunne vært den type kritiske spørsmål. Hvorfor er dette så viktig for deg? At denne historien om Descartes, hvorfor er den så viktig? Det spørsmålet er ikke stilt. På samme måte var det jo enken etter Hans Christian Amundsen, vi skal ikke dykke ned her, men Hans Christian Amundsen var

sekretariatsleder på Stortinget under MeToo, og hun reagerte på det vi skriver om ham i boken. Men Aftenposten hadde jo da oppslag dagen etterpå, på søndagen, på søndag kveld, om at hun rykket ut med boken, og menten da skulle bli trukket. Det var første gang det ble krav om at boken skulle trekkes. Da mente hun boken skulle trekkes, og Siri Hytten var med da for andre gang på rad, andre dag på rad, og da mente også Siri Hytten at boken skulle trekkes.

ikke et eneste kritisk spørsmål til for eksempel enkenheten Hans-Grisen Amundsen. Hva visste du for eksempel om hva din avdøde ektemann gjorde på jobb? Det er jo ikke sånn i Norge at vi journalister intervjuer ektefeller til folk som har

viktig jobber og spør dem hva driver vedkommende med på jobb så gikk et eneste kritisk spørsmål fra Aftenbossen og så satte de i gang et prosjekt internt i Aftenbossen med å jakte på faktafeil i boken for de hadde inntrykk av at den var full av faktafeil og

Hvor vi da etter dette prosjektet i Aftenposten, og også andre journalister i andre redaksjoner, hadde lett etter faktafeil, enda på 15-16 faktafeil i en bok på 320 sider. Hvor mange av de faktafeilene er reelle da, som dere innrømmer? Det er bare fjas. Nei, Aftenposten, jo, vi rettet jo til andre opplaget, men det er jo det vi har gjort da, vi har rettet faktafeil. That's it. Mange som tror at dette boken,

kun er en dårligere bok, eller en mindre slagkraftig bok i andre opplag enn i første opplaget. Det er et andre opplag, det er ikke en revidert utgave. Men det Aftenposten altså gjør, er at de slår opp på nettsidene sine at Marianne Martinsen var full i uttrykkningslaget sitt, når vi har skrevet at hun passet på å ikke bli for full. De har ringt rundt til dem som var i dette uttrykkningslaget, og så frem...

slår det opp det som en faktafeil. Og det er vanskelig å forestille seg at det ikke er noe annet enn en kampanje for Aftenposten. Og hvorfor de gjør det, det vet jeg ikke. Men kom en rutinert Aftenposten-journalist bort til oss, noen dager etter dette, traff oss tilfeldig, kom bort, tok oss i hånda, sa, jeg har behov for å si unnskyld til deg for det jeg var med på. At vi ikke stilte kritiske spørsmål, at vi ikke...

Holdt hodet litt kaldt og så hva som skjedde.

Det er en konspirasjon vi på en måte lanserer her, men dette er en konspirasjon som alle som kan disse navnene og vet hvem som er i hvilke miljøer og leser dette fra innsiden. Fordi hvis du ser alle meddekningene utenfra, så ser du ikke, men fra innsiden så ser alle, og alle ler. Det er jo titalsfolk som har kommet bort og sagt, ja, ja, det er jo den ingen der som holder på. Ja.

Og alle som en som har ryktet ut mot boken er jo fra dette miljøet. Men når du refererer til Aftenposten-journalisten som kommer og tar deg i hånden og sånt, jeg synes bare det er sånn der, jeg kan jo skjønne det, dette går jo ut i forskning og akademia i alle felter, føler jeg, at det er så mange som snakker med det forbeholdet at dette får du ikke si videre, men her har du herrensjekke min og en unnskyld. Og så får vi ikke, du vil jo sannsynligvis ikke si hvem det er, ikke sant? Jeg sier ikke navnet til vedkommende her. Nei, for å beskytte vedkommende. Ja, jo.

Så er det sånn, ja, og da blir det ofte den her ordkrigen, altså hvem er kjeldene, hvem er den personen, og det er bare sånn at det er så mye forbehold og hemmelighold sett utenifra, som bare er litt sånn, kan ikke bare alle navnene komme på bordet, og alle liksom, si det de mener, liksom bare ta konsekvensen av...

Det de mener å stå for, og det er så veldig mange som gjemmer seg bak stillingen og posisjonene sine. Vi kan godt gå, akkurat han, Aftepo-journalisten, det er ikke så hva han heter, det spiller ikke så stor rolle, men vi kan godt gå, vi kan ta og nevne name names, det har vi jo langt på vei gjort også, men det er ikke noe i veien for det sett fra mitt ståsted. Ja, hvor begynner vi da? Hvis vi begynner med Arbeiderpartiet,

og statsministerens kontor, så mener vi har veldig grunnlag for at de presset, i hvert fall prøvde å overtale og ringte og hadde kontakt med Jens Hiel, kommentator i Bergenstidene, for kommentaren han skrev. De ville forsikre seg av det vi blir fortalt. Statsministerens kontor ville forsikre seg om at Jens Hiel skrev en kommentar som var negativ og rammende rundt boka. Det må han også ha gjort. Det samme gjelder Emil André Erstad i vårt land.

Samme greier der. De må også skrive en veldig kritisk kommentar, ja, veldig tidlig. Ja, og det er de to kommentatorene vi vet om SMK har kontakter. Det kom flere negative kommentarer, og jeg vet ikke om de har ringt de kommentatorene også. Men de to navnene du nevnte nå, vil de bestride det du sier nå? Antageligvis. Jeg er litt usikker på. Vi vet ikke. Det er ikke sikkert de tør å lyve. Det kan være de sier at det er naturlig for meg å ha kontakt med viktige folk.

Men det er nok greit. Det som er interessant for oss da, er at ingen har nemlig ringt oss. Nei.

Og det kan jeg tenke meg at det er veldig greit å ringe rådgiveren til Jonas når du skal skrive om denne boken her. Men hvis inntrykket fra, hvis målet til SMK er at du skal skrive negativt, så kanskje du skal ta bare en sjekktelefon til de som har skrevet boken da, og sjekke med dem. Vi har ikke hørt fra dem i helt tatt. Men det høres ut som en kjempehøy risiko å være på statsministerens kontor og så be journalister eller kommentatorer å bestille noe. Er ikke det

for å være sånn djevelsavokat, er det ikke det som er såpass lite logisk og høy risiko å gjøre at nedsiden her er helt enorm hvis det skulle feile? Ja, det kan du si, for hvis det nå som det har... Altså, vi har gode kilder i Arbeiderpartiet, så vi får vite mye av det som skjer, så det ser ikke så bra ut. Jeg tipper at det de bare vil svare er det er naturlig at vi har kontakt. Det er jo riktig at vi bestilte noe som helst.

Men det snakker vi selvfølgelig sammen. Målet til SMK var jo at det skulle komme rammende kommentarer for boken, for å få fokus vekk fra Jonas Gavstøre. Og det er jo på en måte... Også jobben deres, som ikke innebærer noe risiko-

det da, men jeg må jo si det spesielt. Hvordan funker sånn kilder når man skriver i bok? For de fleste kjenner jo til hvordan det funker i mediehuset aviser og sånt. Jeg er ikke så sikker på om alle er sånn. Du kan jo si at det er det, men er det alle kildene dere har deler dere med en redaktør eller flere i Gyllendal? Nei.

Overhovedet ikke. Absolutt ikke. Å nei, ok, så dere sitter på kildene deres, så det er jo en ren troverdigesting å ta for det, at dere har kilder, at dere refererer til det, så Gyllendal sitter ikke på noen som helst. Men er det en stor forskjell? Gyllendal har fått forsikringer, er jo formuleringen Gyllendal selv har brukt, på at vi har solid kildegrunner for boken. Ja.

Men dette blir jo litt annerledes da i forhold til på et mediehus, hvor da er det jo sånn, for de som måtte lure på det, da er det journalistene, de må dele sine kilder da med i rett og slett. Fungerer det ikke sånn? Dette er jo litt sånn teoretisk og pressetikk og sånn, jeg kan da forklare det her. Det er, hvis vi to da har en anonym kilde da, og så skriver vi en sak basert på det,

Så melder vi den inn. Så har vår redaktør mulighet til å kunne spørre oss

om det kan være oppi hvem kilden er til dette her. Jeg må vite det for at jeg skal ha trygg på at vi kan sette dette på trygg. Det kan for eksempel være en sak med veldig høy risiko for at hvis det er feil så har det store konsekvenser og sånn. Det kan bli saksøkt som avis og det kan koste mange millioner. Det er ytterst sjelden i Dagblad at det gjøres. Der er det forskjellige kulturer fra forskjellige medier

Jens Kiel sier jo han skal vite hvem alle de anonyme kildene er til alle journalistene. Det hadde jeg stusset veldig på. I hans avis. Det hadde jeg stusset veldig på hvis jeg var journalist. Og

Det å oppi kilder, det er jo noe som trenger knekker en journalist. Det er ikke noe man gjør. For publikum er det jo hvordan vite at journalistens kilde er reell.

Hvordan kan man stikke på det? Hvis det er svakhet med anonyme kilder, det er jo åpenbart. Alle metoder og alle valg har jo sine sterke og svake sider. Den svake siden med å ha utlukt anonyme kilder som vi har i denne boken, er jo at nettopp det spørsmålet du stiller nå, hvordan kan man vite det? Det hadde vært åpne kilder gjennom hele boken, så hadde det vært en helt annen bok. Det hadde også vært veldig enkelt å bare spørre, stemmer det? Er det riktig gjengitt det du...

krediteres da, i boken, ikke sant? Så, men å dele da den kilden med en for eksempel hvis du hadde hatt en redaktør i julen og så krevde ok, jeg trenger å vite hvor kilden er, la oss se hvis det spiller den ut, så er det mange av kildene der som ikke ville snakket, hvis de blir nevnt for en tredje person utover dere to så ville ikke de stilt. Ja, da skulle vi i de tilfellene eventuelt vi har gjort det jeg tror ikke vi bare går inn på det, så ville vi jo snakket med kilden først

Kan vi da nevne navnet ditt for vår redaktør i Gyllendal, som vi stoler på i forbindelse med det? Så det er jo måten. Og jeg vil jo egentlig tro at jeg i en del tilfeller ville jo heller bare latt være at den saken kom på trykket Dagbladet, for eksempel, hvis jeg ble avkrevd anonyme kilder. Og at det sitter veldig langt inne oppi kilder selv for redaktører. Da tenker jeg at for den saken heller bare fly da.

Nå hadde dere flere navn dere ville trekke fram? Ja, det kan vi gjøre. Vi kan fortsette. Vi var jo inne om Siri Hytten og Tal Jorbakke, tidligere statssekretær over statsministerens kontor, noen av Jonas sine nærmeste. Der er vi helt trygge på at deres angrep og utfall mot Boka handler om å bli gjøre statsministerens kontor etter en dialog med statsministerens kontor, i hvert fall en forventning om

at de skulle rykke ut mot Boka. Som det er sagt, for å beholde forholdet til statsministerens kontor, så var de avhengig av det, slik de vurderte det. Så det er arbeidet på Tidsbordet også. Vi vet, også er det jo media som vi har vært innom, der har du Lekarsen av Boka med Dagens Næringslivsrolle der, og vi snakker om Dagens Næringsliv og MeToo i stad. Kan du trekke tråd der hvis man ønsker det. Samme med Lars-Joachim Skavøy som

Han har angrepet boka kort etter han skrev saker for boka. Han har vi også snakket om når det gjelder MeToo. Og han har også nevnt i boka flere ganger. Så kommer Lars-Joachim Skarveis gamle makker i VG, Erik Mossven på banen, skriver på Facebook at han har advokater klare for å gå etter forlaget. Vi har ikke hørt noe for de advokatene forløpig. På grunn av to påståtte faktafeil som gjelder han selv.

Det er ikke fakta for deg. Det er det han sier. Det er ikke riktig, men det er det han sier. Så kommer tredje mann i det MeToo-kalasset til VG som skrev disse sakene, Marie Melgaard som er president i Presselorsen som også var med på Bavulkan. Hun har en sak der for så vidt i Bobla, men det er liksom om at når hun skrev bok om Arbeiderpartiet så følte hun pressetikken og det synes hun alle skal gjøre.

Det har du en kort tid etter boka vår kommet. Ja, og de problematiserte at Lars-Øykems Garve og Marie Melgaard problematiserte jo da at vi kunne egentlig fortsette å jobbe som politiske reportere etter at vi har skrevet denne boken. At vi ikke kunne gå tilbake igjen i vår jobb og fortsette den. Med fare for å virke som om vi synes det er super, de gikk etter jobben våre på en måte. De gjorde det. De ville ha oss avskilt fra ut av presselosjonen og avskilt oss som journalister av det eneste grunnen at vi har...

ikke fulgt et punkt av hva som plakaten, som du ikke må følge bøker jeg ikke underlagt den. Så det var også sånn spaghetti-greie. For det dere har gjort er så uhørt i presseverdenen, i og med at dette er en bok og ikke en avisartikkel, så er det litt mener dere andre spilleregler, og da er det liksom helt fullstendig uhørt i tingene som... Det er retten som er forbanna, altså. Sier det Trine Sjegrande sier. Ja, vi var på det at Gelman & Kise-arrangementet, som en av dem tidligere, Trine Sjegrande fra scenen sier at...

vi var i en seanse først, og da sa vi at det er bare journalister og redaktører og pressefolk som egentlig er forbanna på oss. Vi har fått enormt støtte, titals politikere. Nåværende og tidligere partiledere har ringt

støttet, sendt meldinger. Kan du si hvem de er da? Nei, det vil jeg ikke gjøre. Det synes jeg blir ugreit. Folk må kunne kontakte oss for å være greie uten å bli navnet. Når vi har hatt noen store navn, så har det vært litt deilig å vite det. Store og mektige navn i norske samfunnet ringer og ber oss om å stå oppreist og stå for det vi har gjort, at vi ikke har gjort noe gærent, sier dette.

direkte til oss. Samtidig så er det jo et kjør fra media og veldig, veldig provoserte journalister. Så hva trinner seg grande på dette arrangementet etter oss? I en panelsamtale så sa hun at hun har helt ny jobben sin, for hun er leder av foreleggeforeningen nå.

Så sa hun at før hun hadde lest boken, og da ble det så mye bråk, og hun hadde ikke lurt å lese boken, så tenkte hun, hvorfor er folk så sinne? Så ringte hun rundt til alle politiske redaksjoner i Norge, og så sa hun, jeg har vært kilden deres 18 ganger, nå skal dere være anonyme kilder for meg. Og så sa hun, hva er det dere prosesserte av? De var så sinne på at vi ikke hadde fulgt hver varsomplakaten, og alt mer sånt, og var i sånn voldsom sinne, fortalte Trine Sjægranda. Og så ringte hun rundt på Stortinget, til partiene på Stortinget. Det var ingen sinne.

Så trinner seg grann. De trakler på skuldrene og ja, dette er jo ikke så uvanlig. Dette utsettes vi for hver dag. Er dette ikke rasseriet? Det blir jo veldig dagbladende måte å si det på. Rasseriet, sjokk, raser. Men altså, de kritikerne deres, da er det rett og slett at her er det et spill av hvor mye kan man trykke, hva kan man tillese seg til å gjøre. Alle følger verksomplakaten og spillereglene, og så hacker dere på en måte dette her litt med en bok og gjør ting som de egentlig kanskje har lyst

å gjøre i samme grad selv, men så skjønner vi hva vi vil. Det er en bokbombe, det er jo det. Det er en klassisk bokbombe. Det kommer en bok med 18 nyheter, en helt ny fortelling, masse greier og oppstyr, og alt bare eksploderer i offentligheten. Og det er gjort på en helt ny måte som ikke er gjort før i Norge. Dette er en helt unorsk måte å gjøre dette på. Det gjøres masse i USA og England. Det at du snakker med så mange...

kilder du bare for tak i, snakker med så lenge du kan, så mange ganger, og så skriver du din historie etterpå på din regning. Det er det vi har gjort. Mens det provoserte jo voldsomt da. Det er jo ingen tvil om. Har det vært noen åpne samtaler, altså de fremste kritikerne deres av boka og sånt, og har det vært noen spørsmål å sette seg sammen på en scene i to-tre timer eller en podcast og bare pløye gjennom dette her?

Nei, ingen har spurt. Hvis du spør nå, så kanskje vi kan få det til. Ja, gjerne. Hvis alle vi har namedroppet og nå har lyst til, vi får ikke plass til alle her da, men vi kunne jo hatt nesten sånn... Jeg har en følelse av at Svein Thor Bergestuen, som er glad i PR, takker ja.

Men dette er ofte, jeg tror i mange tilfeller, så vil det nok være ordmotor. At noen mener at de bare har jobbet helt normalt som journalister, både under MeToo og i oppfølgingen og dekningen av boken, mens vi mener ikke det. Hvis jeg skal prøve å se kritikk fra kritikernes hold, så er det i muligheten for meg som en podcaster, kan også gå å si at kildene mine er

Jeg beskytter kildene mine og har ganske oppsiktsvekkende informasjon om det ene og det andre. Så det er jo en problematikk i det at selv om dere er journalister og har høy troverdighet til meg på dette her, men i teorien så kan jeg gå ut og gjøre det samme uten at noen trenger å sjekke hva mine kilder er. Altså hvor har jeg dette her fra? Så kan jeg si sånn, dette har jeg via gjestene mine og deres venner og nettverket mitt. Så du må ta for god fiske at det er det jeg sier er sant da. Ja.

Ja, nei, det er jo en av svakhetene med å bruke anonyme kilder. Jeg er helt enig. Men da tenker jeg, for det første så vi setter jo vårt navn på dette her, så trygger vi på det. Det største norske er det forlag og vil argumentere det mest velrenommerte forlaget i Norge. Setter sitt navn på det og gir det ut. Fritt ord har støttet dette prosjektet. Ja.

Hva sier Knut Olav her da? Han er ikke spurt. De støtter jo ikke at de vet hvordan de jobber. Jeg synes det er så undelig. Jeg sa på at hvis jeg hadde vært en stiftelse som delte ut penger til sånne type bøker, så hadde jeg lyst til bare sånn der. Hva sitter vi og hva? Var det jeg har gitt penger til her? Vi var innom Trondsmo, og Trondsmo sa at fritt ord hadde vært å kjøpe syv bøker nylig. Trondsmo? Ja, den bokhandleren i Oslo. Nei, men det er det han...

kritikken det handler om det handler om MeToo, det handler om bilder av Jonas Garstøre, og så må man finne noe annet å kritisere det for. Og hvis du sier det det handler om, så vil det bli veldig mange interesserte i å lese boka. Hvor mye informasjon sitter det på som dere ikke har skrevet om da? En del. Ja, særlig med det som skjer fremover egentlig i arbeidspartiet. Vi hadde egentlig et etterord som var ganske omfattende, hvor vi tegnet opp en del...

framover som var kildeblatt på lik måte som resten av boken men der vi brøt egentlig litt etterhåret hvor vi trådte litt mer fram som forfatter litt mer spår og vi går blant annet inn på hvordan større kan felles og mannene vil overleve og en del om fagbevegelsen

Det er vi litt forsiktige med å snakke om nå. Nå er vi tilbake på jobb i Dagbladet. Det vi har sagt er at vi har referert til en kildesamtale som skjedde helt på tampen av prosjektet i august i år, hvor en sentral kilde i Arbeiderpartiet sa at vi gjenvelger ikke Jonas Gastør på 18%.

Det kommer ikke til å skje. Hvor høyt er den personen oppe i systemet? Nei, det kommer vi ikke til å se. Vi kommer til å si noe, for det bør øke bittelitt troverdigheten. Det er jo ikke sånn at det er en pyramide, så høyre opp til færre er det, ikke sant? Nå sier du egentlig at det er ganske høyt opp siden, og du kan ikke si det da. Det er en sentral kilde, og vedkommende er, og det er flere som sier at vi gjør det samme, at Arbeiderpartiet, Jonas Gassdøre,

basert på våre kilder, så sitter ikke Jonas Gassdøre trygt som Arbeiderpartiets leder. Det er ikke gitt at Jonas Gassdøre er partileder i Arbeiderpartiet ved valget neste år. Det vil si at han blir kastet, eller går av frivillig, men sånn ting fungerer også. Ja, og det har jo allerede vært omtalt. Dagens Næringsliv skrev jo i fjor høst, og det har vi jo fått bekreftet, og har du delvis med i boken, at

Jonas Gjastør har løftet internt delt lederskapsmodell, hvor han fortsetter som statsminister og statsministerkandidat, mens en annen tar over partiledervervet. Ingen vi vet om i Arbeiderpartiet er interessert i noen sånn løsning. Det som har vært å merke seg også er at det er partilederen i Arbeiderpartiet som bestemmer hvem som skal være statsministerkandidaten.

Du har et landsmøte til våren hvor Arbeiderpartiet skal velge ledelse og partilederen skal opp til også han. Må ha landsmøtets tillit inni dette valget. Nå er de 17-7 på et par målinger nylig. 18% var jo det slags minimum en kilde sa. Det er nok litt sånn

om det er 18, 19 eller 16 men poenget er at det er sterke krefter i Arbeiderpartiet de beskriver vi delvis i boka også eller ikke bare delvis, vi beskriver dem godt som ønsker jorda skal støre bort hva var det den ene personen sa partiet vårt er som en brandtomt vi sitter bare og venter på at han skal gi seg så vi kan bygge opp igjen

Hvor høyt på systemet? Den var ikke så høyt opp, men det var bare en god beskrivelse. Så hvem er det som har lyst til å bli ny leder av Bælpartiet, tror du? Vi er jo litt inne på det i avslutningen av Tony Brenna vil bli leder. Jan Krista Vestre

Og Kildo tror det. Tror det, men som vi skriver, det er egentlig ingen som vet det. Han er en som flagger ikke åpenbart for folk, hva han tenker. Men flere tenker jo at han ikke skal tilbake til Vestre møblefabrikken og lage møbler. Skal jeg faen meg spørre, han kommer jo her om et par uker. Ja, det må jeg spørre han. Men hvorfor ble han... Det er også en spørsmål som jeg må få. Plutselig...

og dette skjønner jeg ikke med statsrådegreiene, kanskje dere kan hjelpe litt på vei her, men næringsminister ga mening at han var gitt sin bakgrunn og engasjement, men helseminister, hvorfor ble han plutselig helseminister? Det er for å skolere han opp. Det er et grep. Jonas Garstør ble også helseminister, hadde ikke noe bakgrunn, ikke sant? Han får det vervet, for det er en viktig post for Arbeiderpartiet, viktigere enn næring, sant? For å få den ledig da, må ta med det. Ja da, men dette vet du også, at dette var et ønske lenge at han skulle få en sånn type post før den ble ledig.

Så var det et ønske internt at han skulle det. Så det er for å bredde han ut og vise han fram. Han er populær og flink, vise han fram. Det høyere prestisje med å være helseminister enn næringsminister? Så definitivt. Næringsminister er ganske ned i der. Ja.

Men ikke for næringslivet selvfølgelig, der er du jo litt rokkestjerne, men som politiker så har du jo liksom, det er mer politikkøvelse i helse. Det er litt i budsjett, og det er ikke et stort velferdsdepartement, og det er liksom... Du selger mye laks, liksom. Ja, det kan jo skje liksom at det kommer en pandemi, så blir du stjerne i... Ja, det kan du si. Jeg tror Vesteråld hadde syntes det hadde vært sikkert interessant. Helse virker jo som en uriasspost på mange måter, men det er jo mange milliarder kroner, liksom, så du kan utøve politikk, og for Arbeiderpartiet er det viktig, sånn.

Men det er klart, jeg vil heller være næringsminister. Det virker mye kulere å gå opp og klippe snor og henge litt med krompen og sånne ting. Det virker mye gøyere. Som ventelister og sånn. Ja, jeg har hatt det på med det. En ventelister, ja. Når vi laget en reportasje med Simen Veldes, så sa han vårt ministerpostkund tenkte sånn, vi har vært jævlig gøy å være næringsminister. Det virker som det er et eller annet. Det forteller jo egentlig alt. Det sier litt om Simen Veldes. Det kan begynne der. Hva ville du vært?

Oi, jeg er kulturminister. Jeg hadde gått fullstendig møsk i kultursektoren der. Det hadde jeg ryddet opp i. Jeg har jo sånn... Det var en som spurte meg

Hvis du hadde politisk makt og eller penger, var det først du ble politisk. Det hadde vært jævlig gøy å knuse forelagene seg. Ja, ja! Og så på hele den der forelags... Jeg tror ikke jeg har møtt noen ens forfatter som har vært der inne. Alle som har blitt utgitt på Gyldendal, på Askehau, på Kagge. Nå er ikke Kagge en av de tre store, men så er det også Kaplendam.

så alle forfatter hatt der inne sier sånn, ja det er jo et jævla kartell det er jo et jævla, det er et mafiasystem og det er så mange som sier det her inne og jeg var sånn, jeg har gitt ut bok på kagge og har mine tanker om det på en måte og har god kontakt med Askehau og alt noe sånt og om jeg brenner og beror eller ikke det er bare helt problematisk, jeg tror til og med folk langt inn i forelagene tenker sånn

det er absurd at dette forelaget her eier denne butikken og styrer så mye, og så har du disse indieforfatterne som har sånn, ja, jeg har lyst på 90% eller 50% av inntekten fra boka mi, jeg synes det er fornuftig, altså må da meg ringe rundt og reise rundt til hver jævla bokhandel i hele landet for å komme inn, og så må du selge visst antall bøker som vi viser før du kommer inn, så det er, det hadde jo vært litt morsomt å bare røske tak i, at ikke det er blitt

at det ikke har gjort noe med tror jeg bare det er en siste skansen for sånn der når musikkbransjen har blitt modernisert i hermetegn har blitt sånn disrupta som det heter på engelsk sånn der det bokbransjen er neste altså

Jeg tror vi skal beholde jobbene som journalister. Det er jo riktig. For vi sitter jo ikke igjen med så veldig mange kroner per solgte bok. Som han skriver. Det sa vår redaktør Reidar til hans kredit hele veien.

Husk gutter, det er ikke pengene det er skrivet som bok for. Det er standardkontrakt på dere også. Det er jo den store legendhistorien innenfor forlagsbransjen, og den store skandalen da Jens Stoltenberg pushet den opp til bare han fikk da 20, mens det vanlige er 15 eller 12. Nå husker jeg ikke helt, ta forbåd med tannene. Jeg tror han fikk 20 eller 25 prosent royalty på sin bok.

Det var skandalig det. Da var det opprør. Det som er spennende, dette skjer med flere små forlag, som er litt kreative. De lager sideavtaler ved siden av standardkontrakten og honorerer det under bordet til forfatterne slik at de kompenserer for en høyere royalty. Hvilke forlag er det? Nå må vi ta noen skruer av mikrofonen her. Er det du som beskytter de inn i kilderhøret?

Ja, fy faen, hvis vi skal drive oss av kjellemeskyttelse her, det er vitkjellig. Det er samme mynt tilbake igjen her da. Nei, men jeg tror det er en praksis. Det har vært kulturminister, det har sikkert vært gøy da. Der er det jo mye sånn hele... Det er mye klipping og moro der, det. Ja, herregud. Jeg skal si jo, i kulturdepartementet, det har vi sett, det er veldig kult. Ja, det er veldig gøy. Der er det en celle som heter Treholds... Altså, det er Arne Treholds gamle celle. Åja. Som er innredet som en slags...

Hotelrom fra 80-tallet. Og der, hvis du er kulturminister, så kan du bruke det til ditt private overnattingssted i Oslo sentrum. Fordi Gallico transporterer treholdt, liksom fra fengsel til retten. Så han bodde i en celle på kulturepartementet. Det er sikkert mye kvinner som hadde... Ikke i overnatta der, hverken med noen kulturminister eller noen alene. Men vi har vært der, ja. Vi har vært der, det er sikkert mange kvinner som hadde blitt med der hvis noen kulturminister ved

Jeg er forelsket og har ingen måte...

Ingen drømmer om å ligge på treholdtekontoret. Men det er kanskje det skal tas som challenge. Ja, vi kan få se om vi kan få slippe det inn. Treholdt selv da, det hørtes litt røyere ut da. Det hørtes litt overbåkert. Ja, det er litt med et hotellrom da. Det er sånn som finnes der, så det kunne du kose deg med hvis du var kulturminister. Ja, men kulturminister, jeg var helt sånn fikk jeg få gå inn i det, men det hadde vært gøy. Jeg synes jo kultur skal faciliteres for å ikke ha disse ville støtteordninger og sånt. Altså,

det skal ikke bli noe mindre av det, men det er bare en veldig uferd løsning som er veldig sår for nepotisme, vennskap og

skjeve fordelinger, så det er jo min sånn store tanke der. Jeg gjorde et lite alene faktisk, for før jeg begynte å bli tospann med Jørgen i et gravprosjekt for Dagblad på det, for magasinet i Dagblad, og der vi så på, det var veldig sånn enkelt, men hvor mye lettere er det å få penger fra kultursektoren? Hvor mange Facebook-venner du har felles, om det øker? Har du mer enn ti felles venner, eller var det 20 eller noe sånt, så øker liksom sjansen for å få penger enormt, for det er det som vi vensker på kjennskap.

Så brukes det utrolig mye på bygg i Norge, og ikke aktivitet. Det er vel den store debatten egentlig. Det er noe som kommer fremover nå med nasjonalteatret og alle disse store byggeprosjektene. Skal du bruke pengene på at folk får teater og opplevelser, eller bygg? Det er jo den store debatten, tror jeg. Syktborn og Are Søberg skriver om lutfattige kommuner med fete kulturhus. Ja.

Ja, altså, nede ved søvest, eller kysten nede mot Stavanger, så er det sånn 15 stykker, liksom. Det er larvik og skjeen og kragere, det er ikke nok folk som kan traktere området til å ivareta sånne kulturer. Så det er 1,5 milliarder og 2 milliarder. Ja, jeg er kulturminister her, hva med dere? Hva slags minister skal dere bli da? Hva tenker du, Gribant? Jeg ser for meg det som en, kanskje, jeg skulle altså...

Du kunne vært en god arbeidsminister, inkluderingsminister, arbeidsminister. Ja. Kan du sterke meninger rundt det? Eller ikke sterke meninger, men du kunne fått det, se for meg, der og der? Eller vil du ha hatt mer en sånn post hvor du klipper snor og sånn? Vet ikke, jeg tror jeg er jo ikke inn på finans. Finans, ja. Jeg lar jo dager og ganger. Siv Jensen jobber 18 timer i dag. Du gjør det en liten periode i livet. Det er jo sånn,

Kall da, på en måte, å være toppolitiker. Jeg tror man må se på det sånn. Du legger resten av livet litt på pause, og så får du være med å utrette masse ting. Det tror jeg, ja. Skal vi gå inn for landing her med litt sånn kuriøse ting på slutten her, eller? Jeg tenkte bare som det er litt interessant her med

hvordan Jens Stoltenberg følger med fra Bryssel hva vet du om det, hva tenker han og hva syns han om denne utviklingen her da? Jeg skal ikke gå inn i huet på Jens Stoltenberg det er jo før vår tid som politiske reporter han var jo NATO hele våreperioden nei, altså

litt sånn artig da. Han ringte jo rundt da til folk og diskuterte makta. Elsket makta. Da den tv-serien gikk i fjor vinter. Yes.

og veldig interessert i å diskutere det. Han følger nøye med. Han følger veldig nøye med. Han følger nøye med på alt som skjer i Arbeiderpartiet. Det er mange som forteller oss at de jævnlig snakker med Jens. Han ringer, han følger med. I boka så skriver vi hvordan han på en måte blander seg inn etter Jonas Karstørs ønske for å overtale han etter 30. stund til å gjennomvalge på Stortinget.

Og han følte nøye med da Arbeiderpartiet holdt på å gå, da KrF holdt på å bytte side i politikken. Så igjen så telte delegater om mandatene nede i Bryssel og følte nøye med på det. Og han har veldig, det vi skjønner i origin er at han har jo veldig tett kontakt fortsatt med veldig mange sentrale folk i partiet. Og han er veldig populær, absolutt. Selvfølgelig, internt i Arbeiderpartiet. Det er jo liksom Arbeiderpartiets Alex Ferguson som følger med litt fra sidelinjen. Det er fort det, ja. Så jo...

Mange United-supportere som har hoppet på et Ferguson-comeback Så får du se om det er mange Arbeiderpartiet som har hoppet på et Jens-comeback Det er det altså, det er vel fullt på tak Er det reelt da, tror du det?

Jeg har aldri hørt noen snakke om det. Men det man har snakket om er jo på en måte en sånn overgangsfigur da. Altså man tenker at neste generasjon som på en måte nå ligger til å kunne ta over etter større da, er at de er litt for unge, litt for ferske, litt for litt erfaring. Og at man, Raymond Hansen var jo en sånn type, kunne vært en sånn type i 21. Han kan vel kanskje fortsatt i og for seg være det, hvis det så skulle være. Men liksom den type person

person da, som kan partiet veldig godt, har høyt tillit internt til hele partiet, kan gå inn og gjøre en jobb i to år da for eksempel, og så slippe neste generasjon til da. Jeg tror ikke det er så mange arbeiderpartier som tror noe annet enn at hvis Jens hadde kommet tilbake, så hadde de jo sprutt opp 10% poeng på målingene. Sånn. Det tror jeg. Så det er jo sånn som kanskje fristende. Hva skjer de neste ukene for deres del nå da?

Vi skal til Trondheim og Fredrikstad i hvert fall på bokbad. Og så skal vi ut og møte bokkjøper og interessenter og signere litt bøker og sitte i bokhandler og sånt. Det blir jo mest Østlandsområdet da. Har kritikken og kampanjen gitt seg litt nå? Er det mindre temperatur rundt at det er fortsatt flyt?

Altså, Aftenbossen prøvde seg en gang til, Trine Eilersen, sjefredaktøren der for noen dager siden, men med noen mer greier, vi kan gå inn på det, men bare mer sånn, altså bare mer pølsevev, liksom bare noe nytt for å kritisere boka. Men egentlig har det gitt seg og lagt seg, og det tror jeg fordi at...

er nok fullt opp. Jeg tror ikke Siri Hytten eller Joachim Skarve kan rykke ut enda en gang og kreve boka trukket. Da oppnår de det motsatte. Det har de allerede gjort. De oppnår jo en interesse om blest og om boka. Vi er nye rundene. Nå skal vi trekke podcasten. Skarve har ikke krevet boken trukket, men Siri Hytten har det. Men det er jo også sånn at det å kreve en bok...

trukket er jo også å skape bare enorm interesse om det som står der. Vi har jo aldri vært bekymret sånn sett, fordi vi har vært veldig trygge, og er veldig trygge hele veien, på at vi har skrevet en veldig bra bok. For det første, anmeldere er enige, og de tilbakemeldingene vi får fra folk som leser boken er jo at liksom

Det er jo utrolig morsomt og gøy å lese, og kjapp å lese, og du lærer masse, og du får en tur du får senere om ti år med Arbeiderpartiet, med masse gøye historier. Jeg vet ikke, jeg sitter på en litt annen type stol i dag, så jeg har ikke følt meg på skjermen hvor lenge vi har holdt på. Det var 1.20 når vi... Nå har jo klokka nærmet seg, så jeg må faktisk gå og hente barna igjen, så vi må faktisk lande her, men det...

Det har vært en reise. Takk i like måte. En guttedrøm i oppfyllelse. Vi sa det og gjent av det. Etter radioresepsjonen så var det her jeg helst ville være på radioformatet i mitt liv. Så hyggelig da. Jørgen, vi sier det samme. Ja, eller etter Hans-Ola Brenner da. Ja, du vil lese litt dikt der. Ja, ja, ja. Det kan ordnes da. Jeg foretrekker hvorfor han kan få Hans-Ola Brenner. Jeg liker å være en god nummer to der.

Må ikke ha solet. Men nydelig, det har vært veldig interessant, og det blir interessant å høre hva feedbacken blir på denne episoden her og sånt, og satt seg inn i materien og vært litt av en prosess og litt av en rundedans det har vært gjennom. Ja da, slitsomt det, men som journalist må vi bare tåle det.

Så jeg gleder oss til juleferie da, det blir deilig Det blir spennende å se da i Twitter-feltet Hvor mye beskyldninger blir med For dårlige, kritiske spørsmål Så den podcasten er alltid beskyldt for Men det får jo bare, får rulle å gå sin gang Hans-Olof Brenner har ikke noe bedre på det altså Nei, han har ikke Jeg sletter Twitter for jeg synes det var så mye Jeg synes det var så lite nyttig Noen uker før boken ble lansert Og jeg har ikke vært fristet til å reinstallere Den appen siste uken Egentlig

Ok, men da vil jeg huske at vi må kanskje ta en prat eller tre før valget neste år da Ja, det er vi veldig enige Og da kan vi åpne flaska også og skåle for 20 000 solgte bøk Ja, det må vi ikke det får vi hoppe på, det hadde vært veldig stas da Da får vi ta, det gjør vi enig Ja

Supert, takk for besøket. Tusen takk for at du har hørt på denne episoden av Wolfgang VN Køtt, som alltid er sponset av Comfy Balls verdens mest komfortable bokseshorts, og de holder jo til ute i min egen kommune her i Bærum kommune, synes jeg er veldig hyggelig, med sånn kortreist

samarbeid med vår egen bokserprodusent Comfy Balls, som da ikke springer ut av en idrettsetøver som skal gå solo, eller som har et forretningseventyr og skal selge boksershorts. Dette er et utgangspunkt til at vi ville lage en boksershorts som var helt unik og tok vare på ballene på en helt ny måte som de andre boksershortsene ikke gjorde. Så det er et bittelite norsk industri-eventyr her med Comfy Balls.

Som jeg er veldig glad for at det sponser den podcasten her. Og du kan selvfølgelig gå inn på comfiballs.no og så skriver du Wolfgang15 så får du da en hyggelig liten rabatt på bokseskjortset dine. Hvis du da går inn på comfiballs.no og skriver Wolfgang15.