Wolfgang Wee Uncut #818 - Bjørn Ekeberg | Rødlys, leger, portvoktere og tillitskrise i helsesystemet
Bjørn Ekeberg gjestefører Wolfgang Wee og snakker om rødlys- og nærinfrarød terapi, dosering, mitokondrieforskning og nye produkter som FlexBeam 2 Connect. De diskuterer skepsis fra helsevesenet, legeetiske retningslinjer, portvokting fra Idrettens helsesenter, tillitskrise i helsesystemet og kostholds betydning for soltoleranse.
00:00
Podcast-segmentet diskuterer utviklingen innen forskning og produkter relatert til rødlysbehandling og dens økende betydning.
03:52
Podcasten diskuterer rødt lys-terapi, dens muligheter og sikkerhet, og sammenligner det med tradisjonelle behandlingsformer.
10:03
Rødlysterapi kombinerer hype fra skjønnhetsindustrien med seriøs forskning på helsefordelene av nær-infrarødt lys.
15:32
Podcasten diskuterer effektiviteten av rødlysprodukter for hud og hårvekst, advarer mot overoptimistiske påstander om resultater.
19:40
Redusert energitetthet i rødlysterapi påvirker effektiviteten, og kliniske studier er avgjørende for å måle behandlingens effekt.
Transkript
Nemnt i episoden
Bjørn Ekeberg
Gjest og grunnlegger bak FlexBeam, engasjert talsperson for rødlysforskning.
Wolfgang Wee
Podkastvert, nysgjerrig men skeptisk bruker av FlexBeam.
FlexBeam
Rødlysenhet fra Ekebergs selskap; lansering av versjon 2 Connect med app og doseringssporing er hovedtema.
Recharge Health
Selskapet bak FlexBeam, utvikler egen kategori og forskning.
Torkil Færø
Lege og forfatter av «Solkuren», ambassadør for FlexBeam, trakk seg fra Legeforeningen.
Berit Nordstrand
Lege hengt ut for reklame for rødlys-teppepose, klaget til legeetisk råd.
Legeforeningen / legeetisk råd
Ny retningslinje: leger skal ikke markedsføre produkter; diskuteres som portvokting.
Idrettens helsesenter
Medisinsk råd nekter å endre råd som ikke anbefaler FlexBeam til tross for studier.
NHI.no
Norsk helseinformatikk; nyere gjennomgang mer positiv til rødlysforskning enn 2022.
Martin Ødegaard
Fotballprofiler nevnt som kjente brukere av FlexBeam.
Casper Ruud
Idrettsprofil som har brukt FlexBeam.
Aleksander Aurdal
Nevnt blant idrettsutøvere tilknyttet produktet.
Mitokondrier
Kjerne i forskningen; ny metode måler mitokondrieffektivitet via blodprøver.
Fotobiomodulasjon
Fagterm for lysterapi; nærinfrarødt lys trenger dypst inn i vev.
ME
Pilotstudie viste opp mot 30% forbedring i energi hos ME-pasienter over 30 dager.
Furokumariner
Stoffer i planter som kan gjøre huden lysfølsom; kobles til veganer-diskusjon om solbrann.
Solkuren
Torkil Færøs bok om sol og helse, godt solgt i Norge.
Jørgen Skavlan
Nevnt som Norges mest populære fastlege, eksempel på personlig tillit.
Pål Brånås
Nevnt som eksempel på lege som legger til rette for informerte pasientvalg.
Nemko
Lab der FlexBeam ble sammenlignet med konkurrerende belter og paneler.
Aura Ring / Garmin
Enheter som kan kobles til FlexBeam 2 for datasporing.
Donald-boka
Vits om å ligge på grillspyd med rødlys som referanse til Donald-tegneserier.
AI
Diskusjon om AI-generert tekst, tillit og mulighet for AI-integrert lysterapi.
Deltakarar
host
Wolfgang Wee
guest
Bjørn Ekeberg
Poeng
Det å ligge i det bifasiske doseresponsvinduet – du må være «Goldilocks»: ikke for lite og ikke for mye.
Beskriver at for lite eller for mye rødlys gir dårligere effekt; overeksponering fører til at kroppen overadapterer.
Nærinfrarødt lys er driveren – rødlys er bare bonuseffekten for huden.
Den seriøse forskningen på fotobiomodulasjon handler mest om nærinfrarødt lys som trenger dypere inn i vev, mens rødlys i hovedsak virker på hudoverflaten.
Rødlysbransjen har et troverdighetsproblem på grunn av produkter med for lav effekt som markedsføres som terapi.
Gjesten mener billige produkter med samme markedsføring gjør det lett for skeptikere å avfeie hele teknologien.
Helsevesenet er tjent med å være agnostisk på ting de ikke vet sikkert, i stedet for å være bestandt på standpunkter.
Senterpunktet i samtalen: manglende agnostisisme hos medisinske råd og myndigheter undergraver tilliten.
Tillit koker ned til mennesket: hvis teksten er «mye bedre enn du ville ha skrevet selv», mister jeg tilliten til den.
Om AI-generert tekst og hvorfor menneskeligheten i kommunikasjon er avgjørende for troverdighet.
Påstandar
Nettsiden nhi.no (Norsk helseinformatikk) gjorde en gjennomgang av rødlysterapi i 2022 som var ganske skeptisk, og en ny gjennomgang i april som konkluderte med at feltet er mer robust enn fire år tidligere.
Kan sjekkes mot nhi.no sine artikler om rødlysterapi/fotobiomodulasjon.
Store profesjonelle rødlyssenger («solsenger» med nærinfrarødt) kan koste en halv million kroner eller mer.
Angitt omtrentlig («pluss»), avhengig av leverandør.
Nærinfrarødt lys kan trenge opp til 5–7 centimeter inn i vev, avhengig av vevstype.
Omtrentlig anslag fra intervjuobjektet; finnes delvis støtte i fotobiomodulasjonslitteratur.
I en lab-test på Nemco målte Flexbeam 110 mW/cm², mens belte/cap-produkter med lignende LED-konstruksjon lå på 7 mW/cm², og Flexbeam var 29 ganger kraftigere på nærinfrarødt lys.
Basert på selskapets egen analyse; testrapporten omtales som tilgjengelig.
Økt oksygenmetning er målt på motsatt hånd av den som ble behandlet med rødlys, i enkelt-caser.
Hevdes som påvist i enkelt-caser i litteraturen.
En system-boost-protokoll langs mage/rygg i 20–30 minutter leverer cirka 9 watt med energi per gang.
Selskapets egne tall for Flexbeam-protokoll.
En pilotstudie med idrettsutøvere og ME-pasienter fulgt over 30 dager viste opp mot 30 prosent forbedring i mitokondrieffektivitet, målt i blodprøver, hos gruppen med kronisk trøtthet.
Selskapets egen fagfellervurderte og publiserte studie; resultatene omtales som indikative, ikke dokumenterende.
Mitokondrieffektivitet kan nå måles via blodprøver (serum) i stedet for muskelbiopsier, med en amerikansk samarbeidspartner.
Omtales som tidlig fase, men godt validert.
En studie på 119 psoriasis-pasienter som fikk UVB-behandling viste at veganere ble raskere røde enn både vegetarianere og alteterere.
Hentet fra intervjuobjektets bokprosjekt; enkeltoppgitt studie.
En enkelte planter (persille, selleri, pastinak, dill, fennikel, sitrusfrukter) inneholder furokumariner som kan gjøre huden mer lysfølsom overfor UV-stråling.
Kjent farmakologisk fenomen (fytophotodermatitt), kan verifiseres.
Lysterapi (laser/fotobiomodulasjon) har vært godkjent som behandling i Norge siden 2005, med mulighet for refusjon for fysioterapeuter.
Angitt av intervjuobjektet; kan sjekkes mot Helsedirektoratet/Helfo.
Legeforeningens legeetiske råd utga i august oppdaterte retningslinjer som i praksis sier at leger ikke skal markedsføre produkter.
Kan sjekkes mot Legeforeningens publiserte etiske råd.
Berit Nordstrand ble klaget inn til legeetisk råd etter å ha markedsført en lysteppesak, i en sak omtalt av en tidligere Aftenposten-kommentator.
Kan sjekkes mot medieoppslag og rådsbehandling; intervjuobjektet sier selskapet ikke har affiliasjon med henne.
Idrettens helsesenters medisinske råd har stått på sin nettside med at de ikke kan anbefale Flexbeam for restitusjon, og nektet å endre rådet til tross for innsendte studier.
Selskapets fremstilling av en to år lang dialog; kan delvis verifiseres på nettsidene.
Flexbeam 2 Connect lanseres med app-tilkobling, integrasjon med Aura Ring og Garmin-klokker, USB-lader, bedre batteritid og mer lydløse vifter.
Produktinformasjon fra selskapet.
Martin Ødegaard, Casper Ruud og Alexander Kristoff/Kilde omtales som kjente idrettsprofiler som har brukt selskapets produkt.
En britisk studie viste dobling og tredobling i antall AI-genererte klager på vedtak i institusjonene.
Enkeltoppgitt studie omtalt i forbifarten.
Gravide og pasienter med langtkommen kreft er vanligvis unntatt fra helsestudier, og lysterapi anbefales derfor ikke for gravide.
Etisk forskningspraksis omtalt av intervjuobjektet.
En professor i strålevern uttalte i Dagens Medisin forrige uke at «vi er ikke planter, det er bedre å ta seg en brødskive».
Gjengivelse av medieoppslag; kan sjekkes i Dagens Medisin.
Fotballspillerens kne ble operert i 2015 og har siden «fusket».
Personlig anamnese fra programlederen.
Programlederen avsluttet sin solariumskarriere som 23-åring i Trondheim.
Personlig opplysning fra programlederen.
Lastar
Ok, der er vi i gang. Vi begynte her på Kammersen med et lite gjestetips, og nå har jeg notert det her nede, så da gjør du ditt beste når du skal ta fredagspilsen etterpå. Da har jeg en liste med ting å lobbe. Du ordner den. Har du fått noen flekspinn innpå han? Har han myttet aerobra-rødlyse han, eller? Jeg tror de fleste som er rundt meg får det med osmose, eller på en eller annen måte kommer med det, ja. Men de...
Det er det første du sier, bare sånn, har du brukt apparatet i det siste? Ikke sant? Nei, jeg prøver å la være å være sånn som skal mase og følge opp. Men gode råd er jo noe man burde plukke opp. Ja, ja, ja. Men det er jo, nå er det vel litt år siden du var her sist, og jeg må helt ærlig innrømme at jeg har ikke holdt
Jeg skyller på Instagram-fiden min, for det er jo det som styrer tydeligvis mine interesser. Den skjønner jo hva jeg er interessert i og hva jeg følger med på. Men jeg har fått forbausende skuffende lite rødlysoppdateringer på Instagram-fiden min, så jeg vet ikke helt hva har skjedd innenfor rødlys, ifra ut lys og den verden der. Går det like fort der som det gjør med AI? Der har jeg fulgt en del med. Der er det nesten umulig å holde tritt, men hvordan er det i din verden?
Jo, på en måte så går det veldig, veldig fort, at det går fortere, men vi kan skille mellom forskningssiden og produkttilbudssiden rundt det, for det er to veldig forskjellige bilder.
Og jeg tror at hvis du hadde fått rødlysefiden din, jeg tror du må besøke nettsiden vår igjen, så kan du se hva som skjer. Fordi noe av det som skjer da, da får du antagelig en masse andre type produkter og helsevelvære ting som prøver å kaste seg inn også. Det har blitt en liten jungel av produkter, som opplever egentlig at det bare forvirrer forbrukerne enda mer om hva teknologien er.
På selve forskningssiden så flytter det seg hele tiden, så det går fortere og fortere på flere og flere studier. Hvem er på ballen der? Er det amerikanerne? Det er veldig internasjonalt, det er britisk og amerikansk primært, men det foregår i veldig mange forskjellige land, så det er jo tusenvis av studier, og så er det jo bare noen av dem som er såkalt metastudier og paraplystudier som igjen blir filtrert ut fra den gemene hopen av studier.
av studier, men en ganske ledende nettside her i Norge som heter nhi.no, som er norsk helseinformatikk, som er et sånt opplysningsorgan egentlig for helse, de gjorde en gjennomgang av dette i 2022, så hadde det en ganske skeptisk artikkel da dette dukket opp, med litt sånn, ja her er det litt uavklart,
Nå i april så hadde de en ny gjennomgang, hvor de visste at dette feltet faktisk er mye mer robust enn det var da de hadde gjennomgått det fire år tidligere, og at dette med mitokondriforskning som går på celleplan og sånn, det er der kjernen ligger. Så jevnt over så ser vi jo nå at det flytter seg fra
Ja, litt usikker på om det er et 100% klart signal fra forskningen på akkurat hva det funker på til at her er det noe, og nå går det mer på hvordan doserer man det riktig, eller hva er riktig behandling for riktig type sykdom.
Jeg opplever ikke at det er noe skepsis internasjonalt for folk som følger med på dette, på at det er en grunnleggende mekanisme som viser virkning, men det går på akkurat hvordan er det best for kneartrose, eller for magetarm, eller sånn og sånn, og hvor mye skal man bruke det. Så det er jo midt i det fagfeltet vi også sitter da, som selskap, som vi er opptatt av.
Jeg har jo en disklem at jeg har jo flexby med meg og har brukt den rikelig. Mitt problem er det at, du har sikkert lest mye Donald da du var yngre, når de fanget et stort dyr, eller de satt rundt et bål, så var det ofte sånn at de satt og sveiva det dyret rundt over bålet, ikke sant? En sånn lekker gris eller noe sånt.
Jeg har ikke noe tenkt meg selv å ligge på et grillspyd. Fordi jeg ofte tar litt flexpinn på kneet, så tar jeg litt bak på ryggen, så kanskje litt i nakken, og så litt på huet, kanskje får noen nye hårstilker som kvikknet livet der. Jeg tenker sånn, det hadde vært jævlig mye deiligere å bare ligge på et grillspyd og få rødrystterapi mens jeg...
Hvis jeg blir noen sveiv av meg rundt, hvis du skjønner, det hadde vært deilig. Jeg skjønner hva du mener. Jeg vet ikke om du er en vanlig forbruker som har et ønske om å være på et grillspyd, om dette er faktisk en veldig forbrukevennlig, at dette er en hitt.
Det nærmeste du nå kommer det, er en sånn type solseng, som et solariumaktig seng, men som har satt inn nær infør rødt-rødt disse bølgelengdene. Finnes det? Det finnes. Det er vel de mest ledende, i feltet altså den beste behandlingen, hvis du skal gjøre dette for total kropp.
så er det å legge seg i en sånn, men det kan jo koste like mye å få en time i en sånn som det koster å kjøpe en flexpin. De koster jo en halv million pluss mange av disse store profesjonelle tingene. Men da har du i tilfelle, da er du jo total omsluttet av det, og de ligger tett på deg, og da får du like mye fra alle kanter. Det er noe helt annet hvis du prøver å sette opp ditt eget type panel på avstand og sånn, så er du helt inne i et sånt
litt jalla i forhold til dosering, fordi du er litt for langt fra noen ganger, og litt nærmere, og så får du litt her og litt der. Og de fleste paneler går ikke så dypt, er noe av det siste vi har sett på og gjort en del målinger på. Men det nærmeste grillspydet er egentlig en sånn
Sånn type OL utover seng liksom. Som det finnes her i USA så er det noen foregangsklinikker som har det og så leier det til timepriser. Det hadde jo vært helt fantastisk. Jeg er jo veldig vitt takket for at jeg tar kul ferie som vi sikkert kommer til å prate om senere. Det er veldig positivt til å hoppe tilbake i solariumet som jeg jo den karrieren avslutta jeg da jeg var 23 på mest forfengelige i Trondheim. Var jo solbrun hele året. Men
Jeg har lyst til å gjøre et solarium-comeback, og da har jeg tenkt meg å få en to-flyer-inspekt, liksom få rødlys og infoterapi med
disse her UV-strålene, da er det komplett pakke. Det er komplett pakke. Det er litt eksperimentelt og ikke veldig allmenn tilgjengelig ennå, vil jeg si. Og selv om du kombinerer UV med nærinforrødt, for det er litt andre sikkerhetshensyn og sånn der. Ja, men kan man åpenbart, hvis man ligger for lenge i solsenga, så vet man hva som skjer. Hvis man er for lenge i sola, så vet man hva som skjer. Men er det...
Forskere vet at hvis man går over anbefalte doser, eller maksdoser, hva gjelder rødlys innfra lønn, er det noen skumle nedsider der? Kan man maksdosere, overdosere rødlys? Det er ikke noen skumle nedsider, men du får ikke effekt, egentlig. Du mister det som kalles adapteringsvinduet, sånn at kroppen overadapterer til det. Så kanskje blir du litt sliten etterpå om å sove, men du har ikke fått...
Du har ikke egentlig trigget en respons i kroppen. Du har egentlig bare hatt for mye. Så det blir litt som å gå på trening og trene et par timer for mye etter at du er ferdig med økten din, og bare fortsette å trene. Du får ikke noe mer effekt av det. Du kan også slite ned muskulaturen hvis du kjører på for hardt. Men det er ingen negative side ved det. Det er en av grunnene til at vi startet med fokus på lysterapi med akkurat disse bølgelengdene, fordi det er veldig «safe».
Men du må enten over en viss terskel, og der er det de færreste som har kraft nok til å faktisk få energi, en dose som du trenger, over et visst nivå, og så må du være under et visst nivå for at du skal få denne responsen. Så det å ligge i det bifasisk doseresponsvinduet, da må du være litt Goldilocks da, innenfor hele gullhår. Du må være ikke for lite og ikke for mye. Det er det veldig mye går på. Innenfor deg også er det...
veldig mye forskning på enkelstående, akkurat hvor man skal være, så viser studiet litt forskjellig range, så den er ikke ultraspesifikk. Så lenge du er innenfor en viss vindu, så går det bra for de fleste. Men mye av det som driver forskningen nå, og som er spennende på klinisk plan, er enkelte type behandlingstilstander, hvor mye er optimalt for deg som mann i 40-årene som skal ha denne type bakgrunner,
grunn versus en som er i 60-årene, eller et barn for eksempel. Det visste man ikke så mye om for et-to år siden. Da var det mer generell. Kjør fem minutter med dette på det nivået, og så
Jeg tror vi visste mindre om det kanskje for ti år siden og 20 år siden. Bare de siste tre, fire, fem årene så har det dukket opp. Det er jo en treghet i forskning, institusjon, akademia, publiseringer, og at det plukkes opp og leses. Og jeg tror den største...
Det største tregheten, særlig her i Norge, det er egentlig bare opptak av at man ser hva er faktisk forskningen og status på forskningen. Her virker det veldig mange som egentlig ikke bare følger med på det i det hele tatt, og har nærmest bare tenkt at dette er en sånn
rar sidekategori liksom. Det er jo sånn til skeptikerne og gjerne de som også lever av å være skeptikere så er det jo nesten skal sette seg i deres sko forståelig at det er den mengden av ting som ikke kommer fra skolemedicinen som man automatisk er skeptisk for så føyer til synlåtende rørelse seg inn i en sånn bølge av alle mulige andre hypes det er noe som oppstår fort
og det er mange aktører, og det er produkter som dukker opp, og alt mulig sånt, og da tror jeg veldig mange alarmen går hos, skal vi si, de som anser seg selv til å være sunne skeptikere. Ja, jeg opplever det veldig sånn, og jeg kan jo ikke på en måte bevise det, men min hypotese er at det siste året, eller det siste par årene siden vi har kommet på markedet, og vi hadde jo med oss store idrettsprofiler som Martin Ødegård og Kasper Rudd, Alexander Kilde som har vært her, og nå ganske mange andre,
Blir at de kjente folk som har brukt det, har kjent forskjellen og har blitt på en måte med på det. Når du har det, og du har et kommersielt selskap på innovasjon, og du jobber med noen som kan kalles influensere,
så tror jeg det i seg selv trigger for folk som sitter mer i en og måtte holde på sitt forskningsfelt eller er veldig opptatt av seriøsiteten i forskningen, så tror jeg det blir veldig fristende å avfeie det som frontes av noen influensere må jo nesten bare være hype, og det kan ikke være noe i det. Det er sånn historien hadde vært mye bedre
hvis rødlys var bare en sånn kosmetisk maske ting og bare noe sånn type Sofie Lise-aktig greie som man lett kan avfeie. Men realiteten er jo at det ikke er det. Det er grunnforskning rundt og særlig dette med nærinfarødt lys som er veldig seriøs.
og det er derfor jeg tror det blir vanskelig for mange å ta stilling til det, fordi du har den kombinasjonen av litt hype og promotering, samtidig som du har et forskningsbilde som beveger seg veldig raskt. Skal vi ta en kjappe begrepsavklaring, bare rødlys, nær, infrarødt? Ja.
fjernet innfra rødt? Ja. Et bredt spektrum. Rødt er det lyset vi ser. Det ser vi som rødt lys. Så hvis jeg starter til veisen min her etterpå, det er det lyset du ser i denne veisen. Det kalles jo rødlysterapi nå,
Fordi det er lettere å si egentlig, så er det rød og nærinfør rød lysbehandling. Da har du allerede mistet veldig mange på veien, for hva i alle dager er nærinfør rødt lys? Det er usynlig lys, men akkurat på den delen av spektrumet der rødt går over i usynlig lys og blir til varme. Det er et veldig langt spektrum, men nærinfør rødt lys har den helt spesifikke funksjonen at bølgelengden er lang nok til å trenge gjennom huden
Så rødt kan behandle på overflate, og dette har nok drevet til en stor influencer-hype innenfor beauty og kosmetikk, fordi det er massevis av, har du sett sånne masker og sånne ting? Dem er det massevis av, de er stort sett bare rødlys. Det er veldig overflate behandling. Noen av dem kan funke, men der er det mye jalla, på en måte, og det er mye
Det er mye userigast rundt kosmetiske claims også, for det er mye vanskeligere å måle effektivitet på. Så det går mer på sånn, folk føler at de får litt finere linjer i huden, type ting. Den mest seriøse forskningen på det som kalles fotobiomodulasjon på fagspråket, som er da rødlysterapi på en måte på akademisk, det går mest på nærinførert lys, for det er det lyset som kan gå inn under huden, opp til 5-6-7 centimeter inn, litt avhengig av hva slags type vev du har. Ja.
Nå kan du trenge inn i muskler og celler og vev. Det er det som stimulerer muskelskelettprosesser. Der er det forskningen er sterkest, både på betennelse, på smerte, på raskere restitusjon, på mitokondrieffekt.
Der er det massevis av forskning, men det er det som ofte dysses litt ned når influensere står med rødlysmasker og skal bli glattere i huden. Og det er veldig vanskelig å få hodet rundt, tror jeg, for veldig mange som opplever seg som seriøse, om de er profesorer eller...
eller legfolk som gjerne vil følge med på dette, skeptisk, er hvordan kan det ha seg at noe som en beautyindustrien på en måte har overfladisk, også faktisk kan behandle en kneartrose? Ja, ikke sant? Burde man se på det motsatt vei at det store oppsidene som forskningsmessig, forskningsbasert, er at det vi vet ...
Mer sikkert er de rødlysene som går gjennom huden, går inn i muskel og vev og bein og den type ting, og gjør forbedringer og stresser kroppen der. Mens den overflate tingen er mer en potensiell oppside, eller mer en slags ...
Er det sekundært på en måte? Skal man heller se på at det kan være gode effekter også for huden og overflaten, men tenk først og fremst på det som er under huden? Ja, jeg vil si fra et vitenskapelig ståsted, og der vi står i forhold til forskningen og innovasjonen på det, så er det nærinføret som er driveren, det er det som er viktigst, det er det som gir deg helsegevinster, helseeffekter, annerledes.
alle disse potensielle tingene. Og rødlys kan være veldig bra for huden, det. Mer som en bonus. Det er mer som en bonus, egentlig. Men så har det seg også sånn at veldig mange er mer opptatt av hår og hud enn de nødvendigvis er av tarmhelse eller... Kjenner meg ikke igjen. Nei, nei. Kjenner meg ikke igjen. Hårtatt. Nei, sikkert. Kjenner meg ikke igjen. Helt tatt. De tekstmeldingene jeg skrev til deg om hårtatt, det må du slette bare. Det er tipsene du ga meg.
Ja, men jeg håper du ikke prøvde noen av dem ut for mye, eller om du fikk lommeboka i klem på... Overhodet ikke. For det er sånn som kan funke, og det er ting som noen produkter som har det potensialet, men det er en helt annen type evidens og en helt annen type virknings- og målbare effekter av det.
enn du har med muskel- og skjelettbehandling med nærinføret lys. Så det er en seriøs grunn og en ganske overfladig hinne rundt det som skjer i rødlysbransjen akkurat nå. Ok, så la oss oppsummere det at hvis du er fotballspiller og bruker flexbeamen for å gå litt dypere inn i muskler og vev etter en trening, kne, legg, eller hvis du er tennisspiller, alpinist, et eller annet, går på et muskelgruppe,
så har det det er mer forskning bak det som tyder på at det er god oppsida og at det faktisk funker til deg som går systerørlys og innfra rødt lys er mest interessant på tanke på hud og hvis du ser lovnader om at du skal få økt hårvekst, håret tilbake inn innen 30-60 dager alt som har med det som er over huden vær veldig nøye med den informasjonen og de salgene og de produktene som dukker opp for det kan være lovnader som er veldig vanskelig å holde
Ja, det vil jeg si røft oppsummert, ja. Vi har jo målt noen av disse apparatene her selv, og ser hva slags konstruksjon de har. Selv de som har nærinførert lys ofte, i sånne wraparounds, eller masker, eller belter, eller ting man kan ha kjøpt, de trenger ikke inn. De viser ikke i vår lab-testing, så viser de ikke at de har egentlig kraft nok til å gå mer enn
En millimeter inn, da. Du har testet dette, har du ikke det? Ja, vi har jo sett oss på... Egentlig har jeg ikke vært opptatt av de andre som driver med rødlys, for vi bare prøver å skape vår egen kategori her, for vi har et egen type approach til dette. Men det finnes nå masse annet på markedet som er sånn
stationære paneler og wraparounds og belter og capser og masker og teppeposer og alle mulige ting. Jeg får det veldig mye opp i fiden etter vi var sammen sist, så fikk jeg jævlig mye av de capsene dukke opp i fiden hele tiden, så jeg tror mobilen driver og lytter litt på samtalen. Ja, det vil jeg tro da, hvis vi har snakket om hårtap, og så plutselig så kommer det inn. Veldig mange av den type produkter, de capsene og sånn, har en veldig lignende ledd konstruksjon når du ser nøye på dem.
Og du har jo ikke kjøpt den, ikke sant? Så du har ikke testet? Jeg har faktisk ikke kjøpt den. Nei, du har ikke kjøpt den? Det var disclaimer altså. Jeg har et produkt hjemme, det er Flexbeam. Jeg har ikke gått på noen caps-melder eller noen ting, men det jeg nevnte med det vi snakket om sist, var jo at du ga meg noen tips på settings på Flexbeamen, som jeg tester på diverse steder på kroppen. Ja, for vi har jo en egen setting for hud og hår, eller hud og overflate, sånn at det går an å bruke den, selv om det er
vårt apparat er jo ganske stort å ha på hodet, så det er jo ikke optimalt. Jeg vil ikke ha tennismuskleren til Kasper, jeg har lyst på hårene hans. Ja, det er der. Det går an, men det er et helt annet forskningsbild bak det. Men tilbake til denne type LED-konstruksjon og LED-chips, som de kalles, de er stort sett veldig, veldig like.
Og det viser seg når du går i målinger at for det første så hvis de oppgir hvor mye energitetthet eller såkalt irradians de har,
så er den stort sett feil. De har egentlig oppgitt noe som kan være lignende som paneler eller som flexbeam, men de har ikke nok kraft- eller watt-output. Så vi gjorde nettopp en analyse på Nemco av dette. Vi tok med vår device, så tok vi med et vanlig panel, og så tok vi med et belt som har en lignende type leddkonstruksjon. Ikke for at vi skal...
dykke veldig, veldig dypt i dette med alle tallene og sånn, for da kan folk se testrapporten selv og vår summering av den, men som en referanse da.
så er irradiant, eller det skal kalles energitetthet, måles på milliwatt per kvadratsantimeter. Så hvis du dekker et relativt stort, eller et sånt type område, så måles det på hvor mye energi er det per kvadratsantimeter som kommer inn. Den tettheten er ganske avgjørende for dosering, for at du får nok kraft inn. Og dette er egentlig akkurat det samme som elbilen,
Når du trenger å lade den elbilen, så har du en oppsjon som er å plugge i veggen. Da tar det enormt lang tid, men det går an. Men du leter etter en sånn sjademå eller hurtiglader, som er på 150 kW, eller 200 eller 300, mens den pluggen i veggen har fem eller syv
Det er egentlig et veldig, veldig likt prinsipp som det er med lys. Du er opptatt av energitettheten inn, så milliwatt per kvadratsantimeter er helt analogt med hvor mye kilowatt per time du har på laderen din, altså hurtiglader. Så vår flexbin for eksempel ligger på 110 milliwatt per kvadratsantimeter, mens disse beltene og kapsene og disse tingene som vi målte ligger på syv milliwatt.
Såpass helt nedi der, ja. Så det er en vesentlig forskjell, det var ti ganger, og når du måtte bare nærinføre rødt, så er fleksibim 29 ganger kraftigere på nærinførert lys som trenger dypere inn enn et av disse litt billigere konstruksjonene. Og da er avstanden så stor også fra forskningsfeltet på hvor cirka er det man har dosering som man kan se i studier, så ligger den type, sånn 7 mW kvadratsenkmeter, er det
det er latterlig på en måte, hvis du ser på biofysikk da. Men det er lettere å lage, det er lettere å produsere, og så kan man bare slenge på claims da, ikke sant? Det er fortsatt rødlysterapi, selv om det har for lav utgangseffekt til faktisk å trigge noen respons i kroppen. Men hvordan forsker man på dette her? For det er jo en ting, det er doseringen og strålingen, og hvor mye som kommer gjennom huden, og at man måler dette her, ikke sant? Men...
Når jeg for eksempel tar den på det kneet mitt som alltid fusker som jeg opererte i 2015, eller nakken, eller det stedet hvor jeg trenger å få litt backing, så
Så er det jo mange ting som spiller inn at føler blir bedre og alle disse tingene her, men hvordan forsker du på at rødlys og nærinfrarødt har den ønskede effekten? Går det da for eksempel å A- og B-tester at
du tar en trent legg eller en trent arm, og så flexbeamer du bare den ene, og ikke den andre, for å se hvem som rekoverer fortest? Eller hvordan gjør man dette? Det er en del forskjellige fremgangsmåter, men de beste studiene som gjøres er jo ofte med det vi kaller en sham device. At du tror du får flexbeam, eller du tror du får rød lys, og så er det bare et rødt og rødfarget lys, men som ikke har den intensive...
og en annen gruppe som får faktisk rød lys. Og så har du en kontrollgruppe som ikke får noen ting. Sånn at du gjerne studerer dette over tid. Så klinisk er det ganske mange studier på dette, både på sykehus og sportsmedisin og sånt, som har denne type oppsett. Det er den letteste måten å identifisere effekt på tvers av grupper.
Hvis du gjør venstre armen mot høyre armen, så har du den utfordringen at du har et og samme biologisk system. Du er en sirkulasjonsmaskin på innsiden av den glatte huden, så egentlig kan det være at hvis du lyser på venstre hånd, så kan du få effekt i høyre hånd. Dette har vært påvist i enkelt-caser, at man kan måle økt oksygenmettning på motsatt hånd av den du har behandlet. Mhm.
fordi dette har å gjøre med at det går inn i blodstrøm, og da er det ikke stasjonert. Så selv om du gjør dette targetet, målerettet mot et område, så vil energien flytte seg. Vi mener det er en myte at du må behandle hele kroppen for å kunne komme inn under huden. De mest effektive protokollene vi har sett i vår kliniske praksis, og som brukerne våre bruker mest, er på
og langs med ryggrad for eksempel som er det vi kaller system boost for hvis du da legger den over mage og rygg og kjører på to-tre sessions etter hverandre så 20-30 minutter
så har du levert cirka 9 watt med energi per gang du kjører den der, med akkurat det lyset som kan trenge inn. Da skaper du systemvirkning, fordi kroppen flytter energien der den trengs. Åpenbart at hvis du har en sår ankel, så hjelper det ikke så mye å legge den på nakken. Men hvis du har såre muskler i ryggen, og du legger den på nedre rygg eller på magetarm,
Det kan funke veldig fint. Det er ikke alltid at energien akkurat holder seg der hvor du behandler. Det handler mer om hvordan du kommer inn i kroppen og får den inn under huden. Det er den største virkningen. Men det her apparatet, jeg vet ikke om det er et lovverk eller regelverk som gjør at den stopper til syv minutter? Det er vår vurdering at det er til ti minutter. Det er for å gjøre det lettere å time dose, og for at folk ikke blir sittende med den og glemmer den type ting. Ok.
For da vet man hver gang den slår seg av, og så kan du prøve en til, men da kan du måle eksakt hvor mye dose du får inn. Og dette var et av premissene vi startet med, med vår kliniske team også. Hvis du kan ha et apparat rett på huden, så er det apparatets output i radians og milliwatt per kvadratsantimeter, er akkurat det samme som kroppen tar inn. Hvis du har en lampe på avstand, eller et panel på avstand,
så dropper effekten av det dramatisk, hva er det, 10 centimeter, 20 centimeter, 30 centimeter. Så hvis du varierer hvor langt du står unna panelet hver dag, hvis ikke du står akkurat like langt unna hver dag, så forandrer du doseringen din med 50-100% hver dag.
Så det var et av de grunnprinsippene vi startet med som gjorde at vi lagde vår egen device og ikke bare ville kjøpe inn fra en fabrikk i Kina og sette branding på det. Vi ville utvikle noe som vi vet hvor mye dose du får.
Dette er noe vi jobber med å videreutvikle også, for vi vil tilby folk protokoller og guidance. Ikke bare her er en lampe å lykke til, men her er det sånn du kan følge det over tid. Og nå er du i stand til å kunne se og tracke det over tid, hvor mye du faktisk får, hvor mye du skal ha. Fungerer det forskjellig fra menneske til menneske, ettersom hva slags kroppsbygning du har, eller hvor mye fett? Hvis du er veldig overvektig eller veldig tynn, vil du få...
eller være mann eller kvinne, er det forskjell på hvem du er i forhold til effekten du får ut av det? Det er det, og det er her det begynner å bli spennende og variabelt, men da også veldig komplekst, og vanskelig å være 100% universell. Da skal jeg gjøre det samme som deg her, og det var veldig godt vann. Takk for det, jeg sier takk, det høres ut som jeg har laget det, men Joy Water, det er faste nye husvannet det er nå, så det er rett fra Aksel Vindenes på Voss.
Fantastisk. Det er ganske stor variasjon, og det er blant annet mye underhudsfett vil absorbere mer lys, for eksempel. Så i teorien er en person som er mye tynnere vil få mer av lyset inn under huden og dypere inn.
Men akkurat hvor mye på hver enkel person, det er her variasjonene går. Så det vi vet nok om er innenfor visse generelle parametre, så lenge du holder deg innenfor dette, så ser kroppen ut å respondere. Men den individuelle variasjonen, og helsetilstand, og alder, dette er det vi jobber systematisk med for å prøve å forbedre doseringen, og gjøre den mer personlig til deg.
Men når det er sagt, det er ikke et så smalt vindu at du misser det helt hvis du tar feil, hvis du skjønner hva jeg mener. Man kan starte med, det er gode prinsipper som gjør at så lenge du holder deg innenfor det, så vil du stort sett merke effekt. Og det gjør stort sett alle. Er det for tidlig å anbefale ikke bare flekspinn, men hele teknologien og terapien til barn og gravide? Til gravide så har man ikke lov til å anbefale det før man har gjort studier på gravide.
Og det er ikke lov å gjøre studier på gravide. Det er den rundene der, for du ser alltid gravide er alltid unntatt. Nesten for alt, uansett hva det er helseprodukter. Det går stort sett på at man ikke har lov til å forske på det, og da må man være på den sikre siden. Og det er noe tilsvarende med senestadig kreft, for eksempel. Veldig vanskelig å få etisk råd med på at dette skal man gjøre en studie på, og det er først på grunn av mangelen på forskning, så kan man heller ikke anbefale det.
Når det gjelder barn, så er vår anbefaling å bare starte med halvdosering. Så vi har en egen protokoller og guidelines for det. Men barn og dyr, jeg har en katt hjemme som elsker flekspim. Er det sant? Ja. Og som er gammel, og som har litt sånn vondt i hoftene og sånt. Så han liker å ligge og varme seg inntil den. Men han har som regel nok etter 6-7 minutter, så stikker han selv. Ligger og maler i 5 pluss minutter, og synes det er helt topp, for det er som en liten
varme, og man kjenner det trenger inn gjennom pelsen og sånt, og så har han fått nok. Så det er helt trygt for barn og for dyr, men ofte vi råder til å starte litt lavere på den sikre siden, bare for å se at man responderer riktig. Fasinerende. Har du hørt noen sånne historier rundt hunder og vikker? Ja, det er massevis. Vi har massevis av folk som bruker det på hunder. Vi jobber med veterinærer som bruker det på hester.
Der er det en veldig målrettet bruk. Flexbil blir ganske liten hvis du skal begynne å feste på en hest. Det blir nesten som å ha en laserkirurgisk prestisjon på en hest. Men på et punkt som har artrose, eller som har en eller annen type skade, eller et svårt punkt, så kan det være veldig effektivt. Det funker på alle vesener som har mitokondrier.
Det vil si vesener som har en type cellestruktur som gjør dem i stand til å absorbere omdannende oksygen på en måte som ikke planter har, og relativt enkle type dyr, men som gjør at vi pattedyr, og særlig vi mennesker, har evolusjonert på en eller annen mystisk måte, krysset med en type...
egentlig en bakterie type form som har blitt dette vi vet er noe vi kaller mitokondrer det er en evne til hvis man skal destillere det helt så er det en evne til å trekke mer ut av oksygenen vi får og omdanne det til energi mm mm
Det er noe vi gjorde nettopp en første studie som vi skal gjøre flere av, som vi fikk til fagfeldervurdering og ble publisert i sommer, som er vår første studie på mitokondreeffektivitet, som vi gjorde med en amerikansk lab, som har, jeg tror vi har vært inne på det kanskje før, men som var en studie vi
Vi ville gjennomføre, fordi det nå finnes nye metoder for å kunne måle mitokondrieffektivisering gjennom blodprøver. Vanligvis er dette med å måle mitokondrier, som er helt essensielt for helsa di, det har vært veldig begrenset. Hvor mye man har kunnet forske på det, fordi du må ta det som kalles en biopsi, du må stikke en veldig hard og spiss ting inn i låret ditt, ta ut et stykke kjøtt og så analysere det i labben og telle mitokondrier etterpå. Sånn da.
Så mye av grunnforskningen på dette med lys og mytokondro, det kommer fra denne type vevsprøver fra folk. Det klarer du ikke å gjøre i skala. Nå er det et amerikansk selskap vi samarbeider med som har utviklet denne løsningen med professorer og labber og universiteter rundt, som gjør at du kan måle det fra blodprøver, eller faktisk serum fra blodprøver.
De jobber med å få dette ut på forbrukemarkedet en gang i fremtiden, så dette er en relativt tidlig fase, men veldig godt validert. Vi gjorde en studie med idrettsutøvere og folk som har ME, to grupper som vi fulgte over 30 dager og tok blodprøver underveis og hadde subjektiv score.
Så det var en liten studie. Vi skal gjøre den i større skala, og da skal vi introdusere skjemdeviser og randomisering og sånne typer ting for å få det enda mer opp i skala. Men årsaksammenhengen eller korrelasjonen viste veldig stert både for idrettsutøvere, men mest for de som hadde trøtthet eller kronisk trøtthet, så var utslaget opp i 30 prosent forbedring på utslaget.
En måned. Veldig, veldig vesentlig forskjell, og det ble også målt subjektivt hvordan de følte seg over tid, og den flyttet seg akkurat i tråd med blodprøvene. Blodprøvene visste det.
Så det var en lang måte å si at noe når du spør om forskningen og hva som foregår, det er der jeg tror det virkelig kommer til å bevege seg. Det beveger seg fort. Det er at vi nå begynner å få muligheter til å måle hva som faktisk skjer inni cellene dine. Det har vi manglet før. Så veldig mye har vært litt sånn hypoteser og litt sånn hvordan kan dette ha seg? Det må være dette. Til at nå kan du måle nesten real time celleeffekt.
Så det er det før de som kjenner noen eller som har ME som sitter her ute og hører på nå flyr ut på nett og bestiller det de finner av rødlystprodukter, så er det sånn dette var et
lite sample og indikasjoner på at det kan ha positiv effekt for folk som har for eksempel ME. Så ikke folk tar det som en lovnad her nå? Ja, absolutt ikke, men vi jobber med ganske mange caser og leger og folk som jobber med dette segmentet, eller denne litt sånn vanskelige sekke-diagnosen, som jo veldig mange får.
og det er veldig viktig å si at dette er jo ikke en mirakelkur at du bare bruker den en dag eller to og så plutselig spretter du opp av senga men du bygger opp energilagerne dag for dag, natt for natt med søvn gradvis så kan du være i stand til å gjøre det som du ikke kunne for 3-4 dager siden litt mer bevegelse så får du det litt bedre det er en sånn compound effekt av å bruke det hvor dette er en ren biologisk nudge til kroppen og tilfører den energien
Så hvis det er det eneste du gjør, så er det ikke nødvendigvis at du får en enorm effekt veldig raskt, men det kan bidra veldig sterkt da hvis du også gjør andre ting. Og det er jo gjent over for helse, det er jo stort sett aldri én ting. Men nærinføret lys særlig peker seg ut som en klar biologisk nudge, som er et signal du sender kroppen, og en dose du sender kroppen, som gjør at du kan
forbedre andre deler av helsen din også. Kanskje trene litt mer eller sove litt lenger og alle sånne ting som teller positivt. Kosthold, er det for tidlig å si om det er noen korrelasjoner mellom visse typer kosthold og lysterapi?
Det er en interessant studie på tarmbakterier og tarmflora, og hvordan de påvirkes av lysreceptorer. Men jeg har enda ikke sett en god studie som for eksempel kobler opp det kjøret du har vært på, på diet og kosthold. Hvilke av dem har du sett? Det er kanskje mer det siste, men som kobler det opp mot lysterapi, altså effekten av et visst type kosthold versus lys.
Men det er forsket noe på, og det er noe mer spennende som skjer, og vi ser veldig mange effekter fra våre brukere som rapporterer tilbake, at dette med tarmhelse er en helt reell ting. Ja, det skal jeg bare vette litt her nå. Jeg må bare se, hvis det bruker for lang tid på å finne det, så skal jeg ta chopperet litt ned her, men skal vi se...
Det var under da jeg var veganer i vinter. Dette kan være at det er interessant, skjønner du, fordi da og Pimp hadde samme opplevelsen, fordi vi er jo sånn, spist mye kjøtt i siste årene, og mener vi har fått en soltoleranse. Men høyere være ute i solentoleranse og tåler faktisk å bli solbrent og bli bra dagen etterpå, men også være lenger i sola uten å bli solbrent. Så var jeg på Granka i
februar i år, lik bleik, vel å merke, kledde på meg, hadde t-skjorte og cap så alt mulig, satt ti minutter, bare for å tenke at jeg skulle få litt direkte sol på solsengen, ble så inn i helvete solbrent. På typ ti-femte minutter. På ti-femte minutter, og du vet hva det er til dagens påsett, da var det to-tre dager karantene fra sola for min del, tenker jeg, faen, det var ikke jævlig fort. Og så har jeg skrevet litt på det her kapittlet her,
Jo, her fant jeg det pokke med. Jeg kalte kapittlet for, vi skriver en bok om dette prosjektet, som jeg også nevner da. Og da kaller jeg kapittlet her Får man vampyrhud av å være veganer? heter kapittlet. Og da kom jeg over noe tilfellig research som AI fant opp til meg, for jeg tenkte, finnes det noe der ute som egentlig backer dette her? Og det viser seg at enkelte planter inneholder stoffet furokampionat.
Har du hørt om det? Nei. Det kan gjøre huden mer lysfølsom i møte med UV-stråling, og det kan godt være at her går det opp på det røde spektroet, jeg vet ikke.
De finnes mye av det i persille, selleri, pastinak, dill, fenikel, sitrusfrukter, grapefruit og lime og den type ting. Typiske matvarer som en nyforelst planteteter fort kan få overtetning på, som jeg har skrevet her. Og så fant jeg også en artig studie på 119 psoriastiske pasienter som fikk UVB-behandling. Der blir veganerne raskere røde enn både vegetarierne og alteterne.
Så det er noe som tyder på at dette med kosthold har et eller annet å si på hvordan huden ...
mottar lys, stråling, UV-stråling, og hvis dette her viser seg å være starten på noen indikasjoner som kan vise seg å være sanne, så er det jo åpenbart at rødlys og nært infraredlys også kanskje har en forskjellig effekt på hva slags type kosthold det var. Det var en tanke som bare vokste litt i hodet der nå. Det er kjempeinteressant, og jeg tenker jo anekdotisk så har jeg hatt den samme erfaringen med sol og
sol og kosthold. Men jeg tror her er studiene både tidlige og små, hvis du sammenligner med et fagfelt som jeg sitter i som står på tusenvis, hvor det filtreres gjennom, og hvor spørsmålet er, er det en stor nok metastudie? Så er jo dette litt sånn på mer eksperimentelt. Det er jo en kjempeinteressant kobling, og jeg vet det er mange som anbefaler rødlysbehandling også for å kunne tåle sol bedre. Du kan bruke det til å få huden litt mer...
for sterkt UV-stråling, for eksempel. Men igjen, her er evidensen mye mindre på denne type ting enn det er på inflammasjon eller denne type effekter som er mye
Mye tydeligere. Jeg sendte disse vampyrhudstudiene til Torkel Fære, bare for å si, har du hørt om dette her, eller kjenner du til det? Han har også på det samme, det er sånn, han har sagt det, Marit har sagt det, Anders Håkenstad, Pimp, du, jeg, vi har alle hørt historien, og også opplevd det gjennom de siste årene, at det virker som det er et eller annet der med soltoleransen,
og ha et visst andel kjøtt i kostholdet, at det er bedre nå. Men heller han hadde ikke hørt om disse studiene her før han ellers, så tenkte han «Fan, det skulle hatt med boka, sånn».
Når vi først er inne på dette her med soleksponering, for det er jo mye av dette her som rødlys og nært infrarødt lys skal vel også, om ikke imiterer, man får emulere noe av det vi får fra sola naturlig og fra dagslyset. Er det ikke det som er litt av tanken her? Ja, altså det er noe av de fremste bølgelengdene vi får fra solen er i dette spektrumet. Men du kan si det er
Elektromagnetisk spektrum er bredt og dekker veldig, veldig mye, mye mer enn synlig lys, men det er tre deler av spektrummet som det er ganske mye forskning på, og det er veldig tydelig at her responderer kroppen, altså det som kalles fotobiomodulasjon, går på modulering av kroppen gjennom lys. Så UV eller UVB er jo en helt særegen en, som også er inngangen til vitamin D-produksjon og en god del sånne type effekter.
Det er veldig karte bølgelengder, så hvis du ser for deg at du har blått, grønt og rødt i midten som synlig lys, så er UV på den andre siden, altså det er kortere bølgelengder enn blått lys.
Mens rødt og nærinforrødt er det lange spektrumet hvor strålene nærmer seg varme og hete. Og jo lenger du kommer innforrødt, jo varmere blir det. Så bastuer er, om de har inforrødt teknologi eller bare bruker varme, så er de på fjerninforrødt som regel. Hvor nyttig er de der inforrødte bastuene egentlig opp mot sånn
disse beltene og flexbeam-produkter og sånt, og så er det bra output med infrabassstue? Det kommer litt an på hvordan bassstuen er designet. Hvis de bare er vanlige infrabassstuer, så er de først og fremst bra for å varme opp. Jeg er ikke en ekspert på dette med bassstuer, men vi har jo jobbet litt med noe av bakgrunnen for det. Jeg tror jo infrabassstue er en litt sånn
raskere og mer trendig måte å bruke bastu på, men at bastu, hvis du gjør bastu riktig, så er ikke innfører bastu noe bedre enn vanlig bastu. Skjønner du? For det har egentlig veldig mye av den samme effekten. Og så er det noen moderne innfører bastu som også legger inn noe lys og noe greier med nærinforrøtt og noe rødlys for å prøve å selge det som en sånn totalpakke. Ja.
Da har det alt å si med hvor nære sitter du det lyset. Du kan egentlig ta med deg en flexbeam inn i bastua og bruke den. Det blir jo fort over å pete, gjør det ikke det? Det vil nok tale ti minutter i hvert fall. Den slår seg av hvis den blir for varm. Men poenget mitt er at hvis du bare har litt lys i den bastua, så har det ikke noe egentlig biologisk effekt. Du må være tett på, og du må være ganske kraftig.
Så hvis du ser sånn treningssenter som har satt inn rødt lys i taket for at du skal få litt rødlys mens du trener, eller bastur som slenger det inn fordi du har, da er du inne i sånn velvære land som gjør at skeptikerne også får på en måte ståpels, ikke sant? Fordi du ser liksom at dette er jo helt i alla. Gimmick. Det er gimmick. I stor grad gimmick, og så kan det være aktører som faktisk har designet noe som har nok kraft og er sånn at du skal sitte inntil det og at du får den behandlingen. Det er
Det er teknisk mulig, men jeg har ikke sett en løsning på markedet som markedsfører seg med sånn multi-wavelength og grønt og rødt og nærinforrødt som faktisk har noe virkning. De har ikke nok milliwatt per kvadratcentimeter for å dra det tilbake dit. Du har ikke den outputen. Tror du vi kan få Flexbeam bygd inn i bussseter om 50 år i offentlig transport? Tror du vi kan sitte og ta rødlysterapi på vei til jobb?
Jeg tror det er mye lettere å ta den med seg enn å bygge den i busssetter. Helt seriøst. Og da hvis du også tar det inn i stoff som vi har sett mye på. Det er sånn folk som har spurt om kan du ikke veve inn noen greier inn i kragen på ting og sånn. Tettere på huden og så kan du bare ha det på at du nesten har som en rødlyse genser som bare har masse LED rundt seg. Ja.
Det høres veldig smart ut, men da er du inne i det akkurat samme problemet som jeg var inne på i sted med disse litt billige jallabeltene som har 7 milliwatt per kvadratcentimeter.
For å få den effekten i skjorta di, eller i kragen din, eller i busssetet, så må du ha vifter, du må ha nedkjøling, for at det skal være nok kraft. Jeg tenkte at det var derfor 50 år frem i tid, kanskje teknologien har kommet dit at man ikke trenger så mye nedkjøling. Ja, det er mulig. Men der lysteknologien står i dag, eller ledteknologien står i dag, så er det stort sett den enkleste måten
For en forbruker å finne ut om dette panelet eller den deviceen jeg ser på har nok kraft til å virke, det er har den innebygd kjøling og fans eller vifter. For hvis den ikke har det, hvis det bare er sånn neoprenstoff som du bare stikker inn, gimmick. Det kommer ikke til å funke. Kanskje hvis du sitter med den i fem timer. Ja.
Ikke sant? Men når du begynner å regne på det, så er det så stor forskjell i output. At det lyser rødt, men det har ingen terapeutisk virkning. Og jeg begynner å bli litt irritert og forbanna på det, for jeg ser at dette...
forurenser en hele siden har det blitt en bransje jeg har aldri sett på dette at jeg har vært en del av en bransje for jeg har vært opp til å skape en type løsning som kan hjelpe folk og som en dag skal være i alle verdens hjem og vi tror at dette er riktig måte å gjøre det på klinisk men akkurat nå så er det og det er tilbake til hva har skjedd siden sist egentlig så er det nok det som er den største forskjellen man ser her i Norge også for et par år siden da vi begynte å snakke sammen så var det litt sånn oi dette var noe nytt og dette var rart og
Og du var nysgjerrig, og nysgjerrig skeptiker til å begynne med, som mange andre, og nå er det litt sånn, vi støter på folk som bare, åja, Røyles, det er overalt, og jeg ser det overalt, og jeg vet ikke helt hva jeg skal velge, og alt virker, og det er nye aktører hele tiden som kaster seg inn med de samme produktene, fra den samme fabrikken, men bare med sin egen brand, og samme markedsføring, og det er
tror jeg gjør at hele rødlysbransjen har et troverdighetsproblem. Det gjør det lett for en litt sur professor som er veldig skeptisk til å bare avfeie det. Det har jo også nå i større grad skjedd at det har kommet opp i offentligheten som et eksempel på en alternativ helseteknologi. Riktig.
å begynne å sette det i den båsen. Hva tenker du på da? Er det disse medieoppslagene som har vært det siste, eller er det skepsisten til helsevesenet, leger, det segmentet der, eller hva tenker du? Ja, det er sånn all of the above, hvor skal man begynne? Det er det, men jeg tror det henger sammen
Jeg tror akkurat skepsisen til rødlysen er jo drevet av enkeltkaser og enkeltleger, og at det blir hengt ut, eller blir dratt opp som et eksempel på noe som er alternativt. Så har jo helsevesenet en mye større utfordring når det gjelder ny type kunnskap og hva som faktisk kan hjelpe folk. Vi var inne på Torkel Fære, og så er det jo Berit Nordstad har vært i vinden i siste med... Jeg har ikke satt meg inn i saken annet enn at jeg...
Jeg har lagt merke til det, men jeg vet ikke noe mer enn det, men vi har det som en punkt på lista vår i dag, men hvor er det mest hensiktsmessig å begynne å snakke om disse tingene, disse mediesakene, og Torkel Fære har jo involvert seg litt i, er jo veldig nysgjerrig på dette her, som både dere driver med, og teknologien og
lysvitenskapen. Vi kan forstå at vi begynner med Torkel som har skrevet Solkuren, som er ute nå. Jeg tror den er en av de bedre selgende bøkene i Norge om dagen. Det er en stor bok om mye kunnskapen om dette.
Så vi har i år faktisk inngått et samarbeid hvor Torkil er ambassadør for oss. Han hjelper oss på utvikling av fremtidig lysterapi, for han er opptatt av at også UV og denne type ting skal komme folk til gode, at det skal være gode løsninger på det. Så vi begynte med et forskningsbasert samarbeid, og så er han en fan av produktet og teknologien, og dette med nærinført lys skriver han mye om i Solkorn. Så det var en veldig naturlig sammenstilling.
Men dette blåste opp i mediebilder. Jeg vet ikke hvor bredt det gikk, men det ble, jeg vet ikke disse dager, men nå går det viralt om det på en måte bare er noe sånn Instagram-boble, eller om det er noe som folk faktisk snakker om. Men det var en lege som heter Berit Nordstrand, som ikke vi har noen affiliasjon med, som ble hengt ut av en tidligere Aftenposten-kommentator som
hvor hun tok screenshots av en reklame hun hadde gjort for en type lysteppepose, hvor hun la seg i den. Jeg er jo gammel journalist selv, så jeg tenkte at dette er en drømmevinkel å ta en lege som står i litt halvnakne yogaklær og legger seg inn i et teppe og sier «Wow, rødlysterapi», og så legger seg inn i den greia. Det var sånn du ber om.
Du ber nesten om å få oppmerksomhet. Og det førte vel til at hun, Berit Nordstrøm, ble klaget inn til legeetiske råd, som er da legeforeningen sitt eget etiske råd, og det ble oppdatert noen retningslinjer rundt hva leger skal få lov til å kunne markedsføre av produkter.
som er ingenting, kan vi komme tilbake til. Der har man prøvd å sette en veldig streng linje for å få bokt med denne type markedsføring. Så jeg så dette, og jeg så det hun reklamerte for. Så tenker jeg jo to ting. For det første så er den teppeposen akkurat samme type konstruksjon som den vi testet på Nemco. Og der er det veldig mange flere lys, du dekker jo teknisk sett et større område.
Men det er veldig sånn i velværeland, hvis vi skal se på doseringen som kommer ut av det lyset der, det er minimalt. Sjansen for at det faktisk trenger inn i kroppen og gir deg bedre muskelskelett, svært usannsynlig, bare ut fra fysikk.
Så det produktet er litt jalla. Det er litt sånn at det går an å henge ut det som er dette faktisk en god helseløsning. Torkel er jo som oss opptatt av dosering og kraft, og forskningen bak det har satt seg mer inn i det. Så han forstår jo også at dette er en teknologi som faktisk kan gi dramatisk klinisk forbedring for folk når den brukes riktig.
Så for oss er det veldig viktig å klare å skille dette, at hvis ikke alt som er rødlysblinkende blir til en bransje og en industri og alt er det samme, så er det jo kjempe lett å avfeie teknologien. Så det opplevdes som en utfordring da dette kom, og så har det jo fortsatt å gå gjennom legeetiske regler og retningslinjer og mye synsing på hva leger bør gjøre og ikke.
Og da har jo Torkel havnet litt som ambassadør hos oss, litt i midten av det, fordi han jo markedsfører vårt produkt, for han mener dette er noe som kan hjelpe folk helsemessig. Han har jo den oppfatning som, han var vel hos deg tidligere i våres, eller i sommer, i forbindelse med solkul. Mm.
Han har jo fått en oppvåkning. Han kunne ingenting om dette for halvandet år siden, sa han, og så har han gjort et dyptykk, og nå har han jo kommet ut av det med et veldig tydelig budskap om at helsevesenet har jo egentlig sovnet i timen. Her har man ikke tatt innover seg noe av det aller viktigste man kan gjøre, som antagelig kan ha større effekt enn veldig mange typer godkjente medisinske behandlinger som
skrives ut på resept i dag i mange tilfeller. Hvorfor skal ikke dette være tilgjengelig for folk? Hvorfor skal man ikke som en fagperson innen helse, som er opptatt av at folk skal få bedre helse, hvorfor skal man ikke kunne anbefale noen type produkter som man har tro på vil funke? Så akkurat der foregår det en eller annen prinsippdebatt som egentlig ingen vil ta i, tror jeg.
Så Torkel endte med å bare melde seg ut av legeforeningen. Ja. Og da kan man ikke få kritikk fra etisk råd. Det er da det som kan skje hvis du markedsfører et produkt, så kan du få kritikk.
Riktig, men vi har sett alt oppstyret med redaktørforeningen og sånt, og jeg blir ikke helt klok på hva er oppsiden med å være med i en sånn forening for en lege? Er det bare omdømmemessig at du kan stole på meg? Jeg vil tro det, jeg vet ikke godt nok hva er ordningene. Jeg vet at det er noen sånne, det er kanskje noen forsikringsregler og noen medlemsfordeler og litt sånn type ting, men det er en frivillig organisasjon.
og etiske råd skal jo sette noen retningslinjer rundt det. Så de kom ut med de oppdaterte rådene sine nå i august, hvor de basically nå skrev «Leger skal ikke markedsføre produkter. Punktum». Uansett hva det er, og det gjelder alle mulige medikamenter og alt mulig rart. Alt annet enn bøker.
Alt annet enn, ja, et bøk, jeg vet ikke om det er et, ja, for eksempel, men altså helse, legemidler, medisinsk, alt som kan hjelpe. Leger skal ikke markedsføre det, punktum.
Det høres ut som en veldig ren og ryddig posisjon, at vi skal stole på legestanden vår, at ja, det burde de ikke drive med. Så er jo problemet dette at det lekker jo i alle ender. Du har jo massevis av hudleger som driver og promoterer alle mulige, alt fra solkrem og sånn type ting. De er også medlemmer av legeforeningen, markedsfører produkter, og du snakker med leger som er, snakker med kardiologer og folk som driver med indre medisin.
Alle har jo historier om at de har vært med på konferanser som har betalt av farmasøytiske selskaper og massevis av ting der. Ja, de står kanskje ikke og promoterer produktene de skriver ut på resept, men det er jo et helt bakteppe av legemiddelindustri som er del av helsevesenet også, som er også del av det legene sitter midt oppi, som gjør at selv om du kan forsvare det, så er det ikke en sånn veldig ren, åpenbar posisjon. Hvor går egentlig grensen her?
Er det eksempler på du var inne på solkrem solprodukter og sånt og der er det jo helt, jeg synes det er spinnvilt med alt vi vet om solkrem og sol at det pusher så hardt Ja, det er en stor industri, så det blir fristende
Når jeg blir skyldt for at jeg er en kommersiell aktør i en bransje eller industri, så ser jeg på at det er noen millioner i omsetning kontra milliarder. Vi er jo et oppstart og er utfordrer helt på utsiden. Alle vil prøve å skyve oss over en alternativ bucket, mens disse eksisterende tingene rundt legemidler og hudpleieprodukter, og sånn at nå er allerede rullet ganske godt inn i hele lege-
inn under legefrakken. Og det er jo selvsagt ikke opp til meg eller til deg å avgjøre hvor den grensen går, men det er en veldig vanskelig posisjon å hevde rent prinsippmessig når du ser hva som faktisk foregår rundt leger. Så det er jo et spørsmål om det handler om tilliten til legestanden som autoritet, at legene skal være rene autoriteter.
Jeg forstår prinsippet, men jeg tror der vi er i dag, så har du tillit til legen din. Hvis du har tillit til legen din, så tror jeg det handler om at du har tillit til den ene legen du snakker med. Du er ikke som en veldig oppegående person som har satt seg inn i det. Men fordi noen kommer og sier, jeg er lege, jeg har gått legeutdannelsen, det gir ikke i 2026 en sånn veldig umiddelbar sånn, åja, men da er jo du autoriteten på dette feltet. Og jeg tror det er der noe av problematikken
ligger da. Så Torkel har jo nå opparbeidet seg en autoritet rundt dette med lys, for han har virkelig gravd i det og forsket i det. Og da blir det selvfølgelig en litt annen situasjon når han står og skal anbefale dette, enn at det er sånn at alle leger skal kunne bare anbefale noe de ikke kjenner til. Det er som jeg snakket med Paul Brannøns om, at man er veldig prisgitt hvilken lege man enten har eller havner hos. Det er helt vilkårlig. Ja.
Det var vikarer. Et eksempel i min familie kom til fastlegen, og så var det en vikar, og så var det en dyper problematikk som ble «Har du prøvd A, P-piller, B, parasett?» Jeg tenkte sånn, foran et barn? Ja. Og faktisk også barnet ble snakket til, bare sånn «Vet du hva P-piller er?» Barnet var 12 år. Ja.
Hvis det ikke gir seg mye smerte, ta parasett. Det er et grelt eksempel på at man er helt total priset hva slags lege man ender opp med, og hvor godt opplest eller belest legen er på nyere ting, og på ting som kanskje har vært opplest og vedtatt i sannheter som ikke lenger er det. Paul Brannes er et rått eksempel på at han
dyrker dette her med at hvor enn du skal videre i helsesystemet så skal du kunne gjøre et informert valg ikke føle at fastlegen eller spesialisten ser deg i øynene og bare sånn, er du sikker på at du skal gjøre det? Jeg anbefaler deg ikke gjøre det så det der er det mye å ta, og det var prisgitt hvilken
hvilken person du møter i helsevesenet virker det som er dessverre litt for mye randomness etter min smak altså
Det blir jo litt random, så vi har jo fått valg inn i dette til en viss grad også, men det er vel sånn, du kjenner vel til han Jørgen Skavlan, det er vel han som er Norges mest populære fastlege, etter det jeg har hørt. Jeg har ikke sett statistikken, men han blir jo nedrent av folk som gjerne vil ha han som fastlege. Jeg tror han har mange tusen pasienter. Og da går det jo på en sånn type personlig tillit til at han virker flink, han vil jeg gjerne ha på en eller annen måte. Og da går det at du velger deg den legen du tror på. Så en lege kan jo ha en enorm autoritet,
men bare fordi du er del av legestanden. Dette forsøket på en måte å
å gjøre legestanden høy over enhver type ting som har med markedsføringen i kommersiell virksomhet å gjøre, virker meg litt feilplassert. Jeg er ikke helt sikker på om legestanden som sånn egentlig klarer å opparbeide seg i en ren moralsk posisjon der vi er nå, men at det er veldig mange flinke leger som er fremoverlente og oppegående, som folk vil ha tillit til direkte. Det er det ikke noe tvil om.
Men det er sånn, hva skal man gjøre med et forbud mot å markedsføre når man driver og markedsfører alle mulige andre ting, og hvor går den grensen? Ja, hvor går den grensen, ja.
Spesielt det med solkrem og sånt. Du sa det vel også at det er vel ikke leger som direkte, de anbefaler kanskje solkrem, men ikke nødvendigvis produktet eller typen. Jeg har sett flere eksempler, Tørkelavisen har flere, det er hudleger som står i Instagram-fiden med legefrakken på, bare har du prøvd dette kosmetiske produktet? Det jeg så var ikke solkrem spesifikt, men det var sånn, dette er en utrolig fin, dette er en fin krem og anbefaler å bruke den sånn, og
og sånne type ting. Så det flyr tydeligvis da helt til noen varsler om det, prøver å
Jeg tror det er der det blir urent i praksis, fordi det flyr så lenge det som markedsføres er det som legeforeningen allerede tror på. En gang det kommer opp noe som man ikke helt har tatt inn enda, og der står man med rødlysterapi eller fotobiomodulasjon, står i det spennende fra at det har vært godkjent som behandling i Norge siden 2005,
Så fysioterapeuter og de som bruker laser og bruker lys har kunnet få refusjon, og det er godkjent som behandling. Men de aller fleste behandlerne aner ikke om det, de vet ikke noe om det. Og særlig fastlegende har jo ingen opplæring i dette. Og dette er jo Torkels sin store inngang i det, ikke sant? Hvordan har vi oversett dette? Når det åpenbart er noe som er del av helheten her.
Så jeg opplever at det har mer å gjøre med uvitenhet og forsøk på å steppe det tilbake i en sånn influencer-hype-kategori enn å faktisk ta forskningen seriøst. Jeg tror institusjonene står overfor en sånn selvgravd tillitskrise. Ja, jeg tror det er akkurat det som skjer nå. Du ser det på hvordan man... Og det er den absoluttheten og bastandtheten på for eksempel noe så...
så nært som kostrådene for eksempel, jeg tror det er å undergrave helsemyndighetenes troverdighet og tillit på lang sikt at man står så stert på gamle dogmer og gammel forskning og ting som til og med faktisk er en åpen debatt i kostholdsverden så står man allikevel og sier at nei, dette her, vi har den beste kunnskapen dette er det du bør gjøre, dette skal du gjøre dette anbefaler vi, og jeg tror den
Tillitskrisen kommer sakte, men sikkert inn i alle andre steder hvor ting går veldig fort med tanke på ny forskning, ny kunnskap. Folk tester ut selv. Det som er synd er at når helsemyndighetene kommer med råder for mannlige tips som faktisk er gode, så er kanskje ikke tilliten her lenger etter at vi gidder å høre på det. Nei, jeg tror det er der noe av fellene ligger. At man står i en posisjon hvor man er desperat portvokter.
Og da prøver å gjøre det på prinsipp, ikke sant? Og så undergraver man egentlig sin egen tillit som man kan ha,
Folk er fortsatt veldig villige til å lytte til legen sin, hvis de har tillit til den legen. At det er samsvar med deres egen opplevelse av informasjonen, men ikke den gamle som mine foreldre vokste opp med. Det er mannen i hvit frakk som vet best. Ja, men det trenger ikke å gå lenger enn til. Jeg kan ikke nevne visse personer i min familie, så det kan komme drastende med hva jeg vil, men det er...
Det er den hvite frakken det det belytter til. Ja, og det har nok fortsatt en viss autoritet og tyngde, men den har erodert ganske kraftig, tror jeg. Jeg lurer på om det er sånn demografisk betinget, ja. Det er nok litt mer blant eldre enn blant yngre folk, sikkert. Det vil jeg tro, med tanke på den informasjonstilgangen og sånt, om det er
Alle de oppdagelsene man gjør, kanskje de unge ser også hvordan, jeg vet ikke om det er som demografiavheng heller, men bare det hvor sjeldent, folk som har vært ofte til legen, ikke har fått de helt åpenbare tingene som ikke omhandler medisin, som ikke er for å få deg midlertidig frisk, og få deg tilbake i jobb, altså bare
som aldri har snakket om søvn, eller lys, eller hva er vi, eller alle disse tingene man kan putte på armen, eller ting som gjør at du kan prøve å komme til et bedre sted og kanskje fikse de tingene du plages med, som kanskje stikker dypere enn bare å få hostemedisin og komme deg tilbake på jobb. Den biten der er litt forskjømt, og jeg tror det er veldig mange av det som gjør at
Den tillitskrisen som jeg tror kommer mot helsevesenet er litt av årsaken der, for at man skriver ut det man tror pasienten vil ha, og jeg tror kanskje veldig mange pasienter som bare forventer å få den der resepten. De napper ut av legens hånd, og så drar de på apoteket, og så ...
Er det medisiner som styrer? Det er en del av skriptet, på en måte. Det er jo veldig mange som tror pasienter som har lest seg opp allerede og søkt seg opp, og egentlig bare trenger å gå til legen for å få skrevet det ut. Hvis du ikke skriver det ut, så bytter jeg lege. Det er absolutt en veldig vanskelig posisjon for leger, tror jeg. Men da blir det også ekstra viktig for de som står rundt, som er sånn
foreninger og institusjoner, det er jo der ofte portvoktingen skjer og er mest intens, på hvem er det som skal kunne godkjenne dette og kunne ha autoriteter og si at dette er innenfor og dette er utenfor. Og der tror jeg det er mange som kjenner på at de er litt sånn i motvind og litt i retrett, og er veldig opptatt av å prøve å vokte den bua med at her kommer du ikke inn. Leger skal ikke drive med sånt, leger er dette. Det er prinsippfast det rene.
Og så lekker det på en måte i alle kanter. Men vi har jo hatt en pågående saga vi har hatt i to år, som et eksempel, som er sports- eller idrettsmedisin. Det er noe som heter Idrettens helsesenter, som er via fotballforbundet, som har et medisinsk råd for idrettsutøvere og andre som de kan komme til. De har et eget medisinsk råd som uttaler seg om produkter eller ting de får spørsmål om.
Så der skjedde det for et par år siden, så var det noen som hadde stilt dem spørsmål om flexbim. Ja. Spesifikt. Og da la de plutselig, vi fant ut dette, for noen har oppdaget det på nettsidene, det har dukket opp når du søker. Medisinsk råd hadde evaluert, eller bedt om å evaluere flexbim, og fant ingen...
robust dokumentasjon for at dette kunne brukes for restitusjon. Så de anbefaler, kan ikke anbefale flexpim. Hvis du ser på rådene deres på listen, så er det ingen som har produktnavn eller noe sånt. Så det er, skal jeg bruke massasje eller sånne type ting, ikke sant? Men av en eller annen grunn så ble vi flagget tidlig, så jeg gikk jo tilbake til at de også, ok, men
Her er studier som vi har basert vår device på, som ikke for så vidt er vår, men som er tilsvarende bølgelengder og sånn, som viser innenfor sport og restitusjon. Jeg har massevis. Takk for det. Jeg viser ingen grunn til å endre på rådet. Nei, men ok. Her er ti studier til som spesifikt går på restitusjon, fordi det er ganske mye som går på betennelse og smerte, men det er bare de som er innenfor sport. Og da fikk jeg tilbake, nei, vi godtar ikke det. Det må være en egen studie på Flexbeam.
Altså på deres produkt. Vi tar ikke inn over oss noe sånn generelt rundt teknologien. Ok. Greit, så den har stått der nå i flere år, og så fikk vi den fagfellervurdert og publisert forskningsartikkel på den siste mitokondristudien jeg refererte til. Og vi er jo små, men vi er jo stolte av dette, for det er en start på noe, og en viktig idé å bare komme gjennom det filtret der, så vi sendte den inn igjen nå, for
for sommeren, ok, nå har vi en første fagfeller vurdert, vi har jo egen interne studier på vår egen device, men denne er liksom passert det filtret. For den inn, de brukte sommeren på å vurdere dette, og så kom det tilbake med at evidensnivå her, dette var en pilotstudie, observasjonel, så for at vi skal endre på rådet, så må dere ha en, det var minimums antall, og du må også da ha randomisert, og sånn, så de trakk opp at bevisene er enda ikke
tilstrekkelig evidensnivå for at vi skal kunne godkjenne dette. Det er ikke snakk om å godkjenne, det er bare å trekke rådet om at dere ikke anbefaler det. Jeg har prøvd å dytte på det flere ganger, men hva er bevegrunnen
for å kunne si at dere ikke kan anbefale det. En ting er at dere ikke skal gå god for det. Dere skal tenke på å promotere. Jeg driter om dere promoterer Flex. Vi vil si at dette er kjempebra, men dere har ute på nettsiden deres noen som folk lytter til inni miljøet, og dere sier eksplisitt at dere ikke anbefaler det.
Her er masse studier både på teknologien og den første vi har på at det kan være noe i det. Så kom det tilbake igjen på at vi ser disse andre studiene, viser jo for så vidt at det er lovende teknologi, men det er alt for tidlig, det er ikke nok evidens. Og likevel så vil de ikke da gjøre om eller skrive om rådet til for eksempel, det er lovende forskning, men den har ikke kommet langt nok. De står da bare fast på at det skal stå «kan ikke anbefale».
Ikke sant? Og nå er det blitt en sånn latterlig type dialog over to år, hvor de bare nekter å skrive det om. De maler seg opp i et hjørne her. Ja, helt, ikke sant? Da får vi bare vente til vi får den neste randomiserte studien som kommer inn, og på et eller annet tidspunkt er de bare nødt til å fjerne dette rådet. Dette er bare et lite eksempel, men for oss har vi irritert oss over dette internt, fordi det virker så urimelig. Du skjønner at det har mer å gjøre med autoritet og
ikke komme i møte med, ja, ok, dette er plausibelt, men beklager, forskningene her har ikke kommet langt nok til at vi kan godkjenne. Ok, helt fair. Vi trenger 10 000 studier til, eller vi trenger en metastudie som ikke bare har 2 000 pasienter, men som har 20 000 eller noe sånt. Ok, greit, vi jobber i den retningen.
Men jeg opplever at dette handler mer om portvåkting og sørge for at vi i medisinsk råd, og ingen etter rettighet på hvordan de har vurdert eller hva som er grunnlaget, det er bare vi har sett på det, og vi kommer ikke til å endre vårt råd. Det er akkurat den skråsikkerheten der som bare undergraver hele tilliten til... For det helt åpenbare, helt talt åpenbare, er jo...
med en agnostisk holdning til hele greia, uten å ta parti, uten å anbefale, uten å si noe som er sikkert annet enn at her er det studier som vi anser som gode og som er interessante, men vi kan ikke anbefale dette, vi kan ikke fraråde heller. Det er den agnostisismen som mangler overalt i helsevesenet,
som virker som om man maler seg opp i et hjørne der, og at man har som definisjonsmakt noen monopoler, og klorer seg fast av den, helt til det motsatte som er 110%, nesten sånn at du må svelge den kamelen til slutt. Og det er bare det der helt merkelige hvorfor
Jeg tror helsevesenet er i mye større grad tjent med å være agnostisk på ting de ikke vet for sikkert, i stedet for å være så utrolig bestandte på det de tror, eller på det standpunktet hvor de har stått hele tiden, og de tror de er det rette. Jeg har jo lang bakgrunn for dette på vitenskap, og hva vitenskap er, og evidens og forskning, før jeg kom inn i dette med
med rødlys, men det som slår meg mest i denne type, altså sånn som med denne saken for eksempel, er at dette er eksempel på noe som faktisk ikke er vitenskapelig eller rasjonelt. Det handler mer om, virker det som, det handler mer om på en måte status og beskytte sin posisjon, og ikke bli tatt på at man skal snu, og at det er masse psykologi og emosjoner i det, og det er litt sånn det det går på, og ikke faktisk en
open-minded type diskusjoner om, ja, dette er jo spennende, dette burde vi i hvert fall være åpne for, i hvert fall ikke avfeie. Men det er det også veldig mye av innenfor vitenskap, det handler jo ofte om folk som sitter og krangler med veldig, veldig spisse ideer. Jo lengre tid det går, jo mer bevismaterial det blir, jo tyngre er det jo å gå utenfor
eller erkjenne faktisk at man tok feil, eller man kanskje burde hatt en annen beslutning litt tidligere i prosessen. Jeg tror det er det bildet må males opp i hjørnet. Det er det. Jeg spår jo at på et eller annet tidspunkt så blir den bare stilleslettet fra nettsiden. Hvis jeg skjønner. Det kommer i hvert fall ikke noe råd der, men nå har vi vurdert
bevismateriale. Nå er det faktisk grunnen til å anbefale dette. Det kommer aldri. Lavere rente til alle. Ja, ikke sant? Nei, det har vi aldri sagt. Det har vi aldri sagt. Jeg må finne det nettsidende der borte. Det har vi aldri sagt noe ut om. Nei, da.
Det er interessant sånne caser, og det er jo kanskje også et litt interessant signal på at det er på rettspor også, på litt sånn bizarrt gründermessig måte. Ja, jeg ville si det. Det er jo nesten en gavepakk å få. Vi hadde en professor i strålevern, var det du som uttalte seg til dagens medisin her forrige uke, hvor han sa at dette med lys, vi er ikke planter, det er bedre å ta seg en brødskive, som han sa. Brødskive? Ja, en brødskive, og det var jo et merke.
Det er jo ingen innenfor lysterapi som påstår at du får energi direkte fra solen, så mye at det er som kan erstatte kalorier. Det var det han hadde lest det som. Han hadde avsatt i den båsen med at folk som driver med lysterapi tror at lyset bare konverterer inn, at du kan bruke lys i stedet for å spise mat. Dette har jo ingenting med noe å gjøre. Men gjenspeil er en litt konservativ håndving som også går langt inn i idrettsverdenen og på Olympiatoppen og alt i Norge. Det er litt sånn...
Vi holder oss til brødskiva vår, egentlig. Og så er det det vi skal ta spørsmål om. Vi må være veldig forsiktig med andre typer ting, og veldig på vakt med nye typer løsninger.
Jeg er jo regjerende kretsmester i brødskivespising og kornkonsumering. Det er ofte de filterne jeg trenger. Jeg trenger veldig få filter og symptomer på hvor jeg skal plassere mennesker. Når jeg hører havregryn og brødskiver, så er det for all del kjempegodt. Hvis du jobber i skogen,
Eller er det sjømann, jobber på båt, spiser skiver, får i det havregryn, alle hos andre. Ok, jeg legger merke til hva du gjør. Enough said. Jeg trenger ikke si noe mer. Jeg bare dømmer deg i det stille. Det er det hardeste. Der sitter du med brødskiva di. Vi trenger ikke gå lenger inn på det, men jeg synes det er interessant det her.
på den biten der. Hvor var vi? Vi nærmer oss en og en halv time her nå. Vi kan jo begynne å sakte, men sikkert gå inn for en ned på rullebanen med rød lys. Skap et vakkert bilde her.
Kjempebra. Vi kan jo egentlig gå fra, i stedet for landing til take-off egentlig. Fordi vi er jo ferdige med å lansere en versjon 2 av produktet vårt. Vi skal ha i det dette kommer på lufta, vi har hatt vårt lanseringsevent. Der har jeg
strev nå i flere uker med å få ha egentlig en paneldebatt om dette temaet med helse. Faktisk, det er for bakgrunnen, alle de tingene vi har snakket om nå, mener jeg er en interessant debatt på et høyere plan enn om rødlys virker eller ikke, hvor man skal gå med helsen. Veldig, veldig vanskelig å få noen fra systemet til å stille, så jeg har sendt ut 20 forskjellige invitasjoner, og veldig hyggelig åpent, og dere trenger ikke anbefale, det har ikke noe med vårt produkt å gjøre, men bare vi ønsker å ha en debatt om hvor går, hvem er i helsa di, hvor går grensegangen, og så videre.
Så det ser ut til at vi kanskje bare må ha folk som er alle enige om at de nye tingene er spennende, og ingen som faktisk tør å stille opp for å si at her må vi være mer konservative og forsiktige, som vi har spurt. Det er leger og professorer og direktoratfolk og alt. Det er høflig bare nei takk, vi holder oss unna dette.
Skjønner. Også folk som har uttalt seg skeptisk vil ikke stille etter debatt. Nei. Det synes jeg er interessant nok. Men utover dette panelet, at dette er et release party på sett og vis, vi snakker i andre arener også. Ja, vi snakker i andre arener og forsøker på egentlig å løfte det til en debatt. Vi vil gjerne snakke med folk som har et annet blikk på forskningen enn vi har. Så når du da ser folk uttale seg om at dette her er jo bare peke på en paraplystudie som er helt...
latterlig å si derfor så er det ingenting i dette feltet, så ok, men kom inn da, la oss diskutere det, og da blir det stille, eller da peker det i en annen retning. Så det er, vi skal ha en debatt om helse og sånt nå, men vi skal lansere neste generasjon av produkter. Flexpin 2 Connect
Du har jo allerede en fleksiblin fra før. Hvis du beskriver den for folk, hvordan forteller du om den? Hva er det den greier for noe? Hva den er for noe? Hvordan ser den ut? Det ser jo ut som et belte. Det ser ut som en Clint Eastwood-film. Ja. Ja.
Hvor du har veldig små magasiner. I stedet for å ha et AK-47-magasin som ser ut som en sånn lang bøy, så har du små sånne
Det ser ut som et ammo-belt med små nye ladninger. Men du følger ikke med noen pistol? Jeg følger ikke med noen pistol. Ammo-belt, det var jeg på en podcast med en teksaner en gang som faktisk var sånn «It looks like an ammo-belt». Det gjør det, så den ser jo sånn ut. Dette er versjon 1 som du har hjemme. Kommer det noen nye lyder og noe sånn? Lyden er like, men nå har vi... Dette er da rødt og nærinføret lys som du...
måte å se, og det er det du skal sende rett inn i huden din. Så Flexbin 2 er samme formfaktor, vi har forbedret litt på batteri og gjort den litt smudere i kantene, ny lader, så
USB-lader. Åja, så du slipper å lete etter. Så du kan bruke merkladeren din hvis du mister den som følger med. Bedre batteritid, og den er blitt mer lydløs, så viftene nå går så smooth at du nesten ikke hører du har den på. Masse sånne ting, men egentlig sprang jeg med versjon 2, som ligner litt på denne rent i hardware. Det ligger på app- og software-siden. Vi er veldig opptatt av...
og har utviklet protokoller for bruk, det vil si guidelines som du skal kunne bruke selv, og vi har hatt en app ute en stund som gir deg retningslinjen du trenger der og da som du kan følge. Men nå med versjon 2 så kobler du de to tingene sammen, og hvis du i tillegg har en Aura-ring eller en Garmin-klokke eller et eller annet sånt, så kan du hente data fra den for å vise deg over tid hvordan dette faktisk fungerer. Og det er egentlig der vi ser det...
Folk har etterspurt mest, og vi ser muligheten til å lede an innenfor forskningen på dette, går på dosering over tid for spesifikke behandlingsformer, som det er
Artrose og tennisalbue, eller tarmhelse, eller søvnprotokoll, eller energi, eller betennelser, eller den type ting, så finnes det en protokoll for deg, som gir deg enkle guidelines hvordan du kan bruke den, men som da holder track, så du slipper å prøve å huske når var det du brukte den sist, så den kan fortelle deg når du skal bruke den igjen,
og kan gi deg rene data i real time på hvor mye vatt og energi og dosering er det du får nå. For ordens skyld, dette her er jo musikk i øra på Pimple Ocean og Torkel Fære. De elsker gadgets og holder orden på datene sine og er oppdatert. Jeg er jo...
Jeg er jo alltid en vriompeis, ikke sant? Så jeg vil jo være mest mulig offline, minst mulig påkoblet, gjerne kaste den jævla mobilen ut i et annet rom. Så når jeg sitter med flexpimmen min, så er det jeg, stjerinlyset,
og en katt som kanskje har lyst på en runde etterpå. Så man kan fortsatt bruke Flexbeam fullt ut uten å konnekte den til en annen enhet. 100%. Det er en optional ekstra lag, men som gir deg den støtten du trenger hvis du er ute etter det. Hvis du allerede vet hvordan du skal bruke den, og du vil bare sitte der med lyset ditt i fred, så er det ingen tvang til at du må koble opp til noe som helst. Den funker på samme måte som før, men det at den har det ekstra laget som også følger deg over tid,
gir deg ideer også om hva du kan bruke den på, for det er
Veldig mange typiske brukere som de hopper inn fordi de har en nakkesmerte eller et ryggproblem eller et eller annet som de bruker den for, og så går det over. Og så oppdager de at det er om du kan komme deg raskere fra forkjølelse, eller kanskje tarmfloraen din blir litt bedre. Så de begynner å finne andre bruksområder som den faktisk kan brukes på. Og det her, det å ha en veldig enkel app som guider deg, er det som brukerne selv sier de er aller mest interesserte i. Å forstå hvordan du skal bruke den over tid,
Og ikke bare kjøpe en lampe og håpe på det beste. For det er litt der rødlys har vært. Riktig. Du leker ikke med noe...
sinnssykt syke ideer på generasjon 3 og 4 at du plutselig blir flexbymen en samtalepartner. At det blir nesten sånn, du ser sånn Tamagotchi, ikke sant? AI-revolusjonen koblet inn, at du har din egen intelligente lyspartner. For eksempel bare sitte i flexbymen og si, ja du sitter bra, men jeg er litt stresset for din. Hva er du stresset over da? Så kan du prate med flexbymen mens du har den terapien da. Ja.
Den retningen er, vi har jobbet mye med dette, internt og AI og alt mulig sånn, og da er det en annen prat siden vi skal inn for landing for så vidt, men der tror jeg det er et spørsmål om, ville du ha stolt på det? Hvis det var teknologisk, er det alt mulig til rette på det. Vi har en intern AI som er trent på alle våre protokoller og kan egentlig gi live feedback. Ikke noe problem å legge det en stemme. Det jeg lurer litt på er om det er noe som folk faktisk vil ha, eller om de da vil ha et menneske.
Jeg er faktisk helt blank på utviklingen der, om vi kommer til sakte men sikkert bare inkorporere A1 som en naturlig del av dagliglivet, eller om vi kommer til å ta distanse. Om det kommer til å enten bli en trend å ikke være en del av det, eller at man når et mettningspunkt at man føler seg overvåket at
Man blir for AI-strømlinje for meg i alle former. Det tror jeg er faren, spesielt med folk som svarer på mail, skriver tekst. Folk kommuniserer jo nå, de tør ikke å sende noe fra seg før de har vært innom chat-gapet til å bli språkevasket. Før de får en negasjon, det handler ikke om dette, men dette.
Ja, jeg hadde hele den strukturen der, som er det som var dødsimponerende for noen måneder siden, når det nå blir sånn at du griver deg i håret når du får det. Jeg skipper alle Facebook-innlegg som lukter AI-lunte på, og det ser du veldig fort. Ja, det ser du veldig fort. Nå begynner algoritmene selv å catche opp og begynner å filtrere ut ting som er laget av AI, også fordi de ser at folk responderer negativt på det.
Men jeg har lagt merke til at når jeg får tekst tilbake fra hvem som helst, og jeg ser, og du ser det jo veldig raskt om det er AI skrevet, det jeg har lagt merke til er at verdien jeg tilfører den teksten som kommer, går nesten til null med en gang.
Men hvis det er Wolfgang som skriver, jeg skjønner at det er Wolfgang som skriver, så tar jeg det som en greie at det kommer fra deg. Men med en gang du serverer meg en tekst som er mye bedre enn du ville ha skrevet selv, så har jeg nesten ikke noe interesse av den eller tillit til den i det hele tatt. Så vi har prøvd å unngå dette internt i organisasjonen også, at folk skal drive og svare hverandre med AI'er, og alle sitter med sin egen AI og svarer hverandre og sånne ting. Det er jo et
et vanvittig leven i byråkratsverden med dette her. Jeg så en studie i Storbritannia som visste at det var dobling og tredobling i alle disse institusjonene på inntak av folk som nå har AI-genererte klager og sånn på alle mulige vedtak. Anyway, det er en avsporing, men vi jobber med å innleve med det. Jeg er bare litt usikker på grensesnittet.
For AI og den utviklingen det tar, for rent intelligensmessig, så har vi løsningen allerede. Men det jeg er litt usikker på er om folk faktisk vil ha det, eller om de heller vil ha følelsen av at dette faktisk er et menneske. De vil ha deg på hotline?
Bare vil du ha A eller B, Jørn? Eller doktor Sulia, som er vår lege, som da var også etterspurt. Til syvende og siste koker den etter tillit. Det er alt det vi snakket om, legeautoritet, og det går jo ned på det, og på produkter og alt. Så hvis ikke du har tillit til A-en din,
Og det er ikke så lett å ha tillit til chat-gpt når de plutselig omkaffaterer alt, eller plutselig så funker ikke ting lenger, eller du skjønner det er en maskin. Men en gang du føler at det er flyt, og du har tillit til den tjenesten, så kan du kanskje gå langt. Ok, skal vi dra i spaken og ta take-off? Er det noe mer du vil legge til på toppen, eller?
Flexbin 2 Connect er jo, da kan du gå på research.health, våre nettsider, kan legge en lenke under her for folk som vil gå først i køen på å være den første som får den. Alle som allerede har en Flexbin har jo mulighet til å oppgradere, og for alle andre. Det vet markedsavdelingen min. Det står på nettsidene når du logger deg inn.
Men det er et solidt steg i retning av en device du kan ha over lang tid, som du også kan lære mye av om hvordan det funker. Det tror jeg vi har brukt tre av samtalen vi har hatt nå, vi har touchet innom røylyst, så kommer vi hele tiden tilbake til hva er det som skjer, og hvordan funker dette, fordi det er usynlig. Det å synliggjøre det for folk, og det å gi dem tydelige retningslinjer,
Det er en seriøs tung bunn i det. Og så anbefalingen min er jo ikke kast ut barnet med badevannet, fordi det er noen influensere som bruker rødlysmasker og tenker at dette bare er tull. Før eller senere så må disse medisinske rådene stille trekke det de har satt opp av skepsis.
Jeg er kjempenysgjerrig og spennende med FlexBIM 2, og så har jeg fått min egen grunner i det i løpet av podden også, det å lage en solsenge med nærinfrarødt lys som ligger her på Fornebu, til blodpris selvfølgelig i timen, kun for fiffen. Du har jo plass til den her inne i hjørnet. Ja, i studio. Bare jeg skal bruke. Jeg tenkte mer som en business at du kan ha kafé, bibliotek og nærinfrarødt solarium. Ja. Der snakker vi. Ja.
Ja, men du har mulighet til det. Vi har en amerikansk produksjonspartner som har laget en sånn i prototypen på en ordentlig en med alle mulige bølgelengder inni. Som jeg har testet ut selv. Men det å få den til folk flest, det er jo der vanskeligheten ligger. Det er et eller annet med boklesing, bibliotek og flexbim. Det er noen synergier der, så la oss holde kontakten der, sier jeg bare.
Det skal vi se hva vi kan løse. Dette blir et velværesenter, Olkang. Med en medisinsk brodd. Nydelig. God plan. Ok, takk for praten, og lykke til med lanseringen av FlexBIM 2, og ikke minst finne den siste paneldirektageren som på en eller annen måte skal diskutere helse. Tusen takk.