‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

8/22/2024

Einar Øverenget | Filosofi S3E02 | PLATONISME | Kjærlighet, Selvutvikling, Beslutninger, Evighet

Einar Øverenget diskuterer platonismen og dens innflytelse på filosofihistorien, samfunnsvitenskap, kunst og religion. Han forklarer platonske konsepter som dualismen mellom sjel og kropp, ideer og den uforanderlige verden, og kritikken av sansene. Øverenget diskuterer også platonismens innflytelse på kristendommen, og hvordan den har blitt brukt til å forstå guddommelige skapertanker. Han analyserer platonske synspunkter på kjærlighet, skjønnhet, samfunnet og styreformer, og peker på platonismens innflytelse på moderne samfunnsvitenskap og den vestlige tenkningen generelt.

00:00

Platonisme utforsker ideer om sannhet, det gode, estetikk og ontologi, mens sansene ofte bedrager oss i vår søken etter kunnskap.

06:27

Før-Sokratiske filosofer, Heraklit og Parmendis, debatterte virkelighetens natur, hvor Platon senere skildret to verdener av sanseinntrykk og ideer.

24:48

Menneskets rasjonalitet og valg former vår identitet, til tross for primal instinkt for overlevelse og frykt.

31:22

Talen utforsker forholdet mellom tro og livets balanse, samt det evige elementet i menneskers eksistens.

41:45

I denne episoden diskuteres empirisme, årsakssammenhenger og Platon's filosofi om selvutvikling og det gode liv.

Transkript

Nemnt i episoden

Platon

En gresk filosof, grunnlegger av platonismen.

Platonisme

Filosofisk skole grunnlagt av Platon, basert på hans ideer.

Sokrates

En gresk filosof, kjent for sin dialogisk metode og for å bli henrettet av Athen.

Eros

Kjærlighet i platonsk forstand, streben etter det evige og uforanderlige.

Agape

Guds kjærlighet til menneskene, et konsept fra kristendommen.

Zeus

Guden for himmelen og lyn i gresk mytologi.

Heraklit

En førsokratisk filosof som mente alt er i kontinuerlig bevegelse.

Parmenides

En førsokratisk filosof som mente virkeligheten er statisk og ubevegelig.

Aristoteles

En gresk filosof, kjent for sitt verk om logikk og etikk.

Thomas Aquinas

En middelaldersk filosof som kombinerte Aristoteles' filosofi med kristendommen.

Augustin

En tidlig kristen filosof som ble påvirket av platonismen.

Luther

En tysk munk og reformator som startet protestantismen.

David Hume

En skotsk filosof, kjent for sin empirisme.

Stoicisme

En filosofisk skole som fokuserer på å leve i samsvar med naturen.

Nihilisme

En filosofisk tankegang som avviser all mening og verdi.

Empirisme

En filosofisk tankegang som hevder at all kunnskap kommer fra sanseinntrykk.

The Republic

En dialog skrevet av Platon som skildrer en idealstat.

The Bill of Rights

De første ti endringene til den amerikanske grunnloven, som garanterer grunnleggende rettigheter.

Second Amendment

Den andre endringen til den amerikanske grunnloven, som garanterer retten til å bære våpen.

First Amendment

Den første endringen til den amerikanske grunnloven, som garanterer ytringsfrihet.

Nancy Pelosi

Den nåværende talspersonen for USAs Representantenes hus.

Warren Buffett

En amerikansk investor og forretningsmann.

Pol Pot

En kambodsjansk politiker som ledet Khmer Rouge-regimet.

Ma flørtet

En kinesisk kommunistisk leder.

Adolf Martin Heidegger

En tysk filosof, kjent for sin eksistensialisme.

Nazipartiet

Et nasjonalsosialistisk parti i Tyskland på 1930-tallet.

Lord Acton

En britisk historiker som sa at makt korrumperer.

Thomas Jeffress

En amerikansk politiker som mente at makt fordervet mennesker.

Jonas Gahr Støre

Den nåværende statsministeren i Norge.

Erna Solberg

En norsk politiker som var statsminister fra 2013 til 2021.

VG

En norsk avis.

Bjørnebo

En norsk forfatter.

Henne i Åndestad

Et kunstgalleri i Norge.

Hardanger

En fjordsyssel i Vestland.

Mjøsa

En innsjø i Innlandet.

Deltakarar

Host

Wolfgang Wee

Guest

Einar Øverenget

Lignende

Lastar

Ok, la oss hive over den første ismen da. Vi begynner med platonisme. Vil du si også Platon, den viktigste filosofen av dem alle? Ja, det er de som mener det. Det er de som mener at filosofihistorien er fotnotet til Platon. Til viss grad kan du si at de temaene er

Det er ikke så veldig mange spørsmål som man er opptatt av i filosofihistorien. Det er det sannhete og gode å skjønne. Det vi kaller kjennelsesrelig epistemologi. Det gode er jo på etikk. Det skjønne er jo på estetikk. Så er det et område til som jeg kaller ontologi. Hva er virkelig? Hva vil jeg si at noe er virkelig? Ontologi. Da er jo en diskusjon han...

starter opp da, så har vi også identifisert med det vi kan kalle platonisme. De fleste kanskje som ikke har vært inne i filosofi, så når vi hører platonsk, så tenker vi på noe helt annet. Ja, men er det en forbindelse mellom, for det første jeg tenker, med alle de tre islamiske vi har i dag, så er det tre ting på folkemunnen, vi bruker disse tingene her bare, men er det en direkte platonisme, og dette ordet platonisk? Ja, det er helt...

Platonisk kjærlighet er kjærlighet uten aktiv sex. Det er altså ikke en kroppslig kjærlighet. Dette har med eros begrepet. For Platon sier at vi har en slags kjærlighet til de evige og uforandrelige ideene. Som man kaller eros. Vi trekkes imot vår kjærlighet til de evige og uforandrelige. Men for å komme dit...

så må du på en måte forbi kroppen. Det er håpet å si sjelen, eller også den mentale. Fornuften eller rasjonaliteten, det er ikke kroppslig ved deg som kan nå dit.

Så for å nå det så må du liksom temme kroppen, du kan ikke stole på sansen, du må holde deg unna sansen og sånt nå. Og da vil jeg si at platonsk kjærlighet vil være en type kjærlighet mellom mennesker som ikke er knyttet til sanser og sex og sånt nå. Og det er jo platonsk. Så definitivt ja. Og det er jo, det var ikke til å prate om at han hadde noe mot det, han gifte hadde barn og sånt nå, men menn

det ligger i hans syn på menneske, for han har da, når vi sier platonsk folkmyndighet, så mener vi ofte, men det knytter seg til grunnsynet i platonismen. Og det er dette med dualismen og dobbeltheten mellom det sjel og lege med, at mennesket består av disse to her, og dette finner man igjen veldig mye senere også. Og

Vi kan nå sikkert vite den, men ikke ved hjelp av våre sanser. Det er tankene våre som kan nå sikkert vite den, og da identifiserer vi noen sånne evige, og han vil si medfødte ideer også. Så vi kan, når jeg ser en stol, så kan jeg vite at vi ser bare stoler, faktiske stoler, ser vi. Det er ingen som noen gang har sett stol. Du kan også se stol. Vi kan tenke stol, men du ser en stol, eller flere stoler. Vi ser ikke i ubestemt form. Ja.

Men vi kan tenke allerede, hva er det som gjør en stol til en stol? Hva er stolsvesen? Og det kan vi tenke, som gjør at vi identifiserer en stol. Så vi har noen sånne medfødte ideer vi kommer i kontakt med. Da må vi liksom temme, vi må ikke tro at sansene forteller oss sannheten, for sansene bedrar oss.

Så vi kan på en måte komme forbi det, og så kan vi nå sikkert vite, men da gjenarindrer vi noen medfødt ideer i Platon. Det er jo på Platons syn. Så vi skal ikke helt stole på sansene? Nei, men det er jo ganske åpenbart at vi ikke kan. Hvis du stikker en åre på skrå ned i vannet, så ser det ut som om det er brukket.

Men det er det nok, ja. Det er det du ser, men du vet at den ikke er det. Nei, sansene våre får gjøre at vi tar feil. Det bedrar oss. Og vi ser ting som ikke stemmer. Vi ser ting fra veldig forskjellige perspektiver, som gjør at vi kan se på en og samme ting og se forskjellige ting. Vi tolker allerede ganske dypt land når vi sanser, når vi ser og vi hører ting.

Jeg hører en bil komme i kjøring. Nei, det hører du ikke. Det er en lyd som når deg. Så sansene kan vi ikke stole på. Det er veldig platonsk. For å kunne få sikker viten. Fordi hele forløpen til Platon, det var en overgang i kulturen som vi kaller fra mytos til logos. Hvordan ser jeg min plass på jorden eller universet eller i kosmos? Er jeg i stand til å

forklare og forstå det som skjer rundt meg, for det er ganske viktig for oss mennesker. Opprinnelig hadde man forsøkt å forklare eller forstå ved å vise til overnaturlige ting. Skjebnen, gudene, eller noe sånt. Og så forklarer man at det ble en dårlig avling i år, for vi hadde ikke offret nok, eller gudene som skalte og valgte med menneskene, og de gikk dårlig med oss, ikke sant?

Som mytologiske forklaringer. Og det bruker vi dag i dag også. Hva er denne uroen vi får at vi ikke kan forklare eller forstå omgivelsene våre? Når ting er uavklart, så blir vi veldig, veldig urolig. Vi blir det, og det har vi nok kanskje alltid vært, så vi har hele tiden forsøkt å finne en eller annen forståelse forklaring. Altså lansere noe som at, ok, for det å leve med rene tilfeldigheter er ganske tungt. Ikke sant? Ja.

Jeg gikk på ski over Hardanger og da fikk jeg et flygel i hodet. Ikke sant? Det må være en forklaring på det. Altså, ikke sant? Vi søker forklaringer og

Og det som skjedde en utvikling i engelsk antikken, det var jo at man gikk fra mytologisk forklaring til plutselig naturlig forklaring, forsøkte å forklare naturlig hendelse ved naturlig forklaring. Første filosofen var jo talet som sa at alt er vann. Nå tok han ikke så veldig galt, det er veldig mye som er vann. Men det var ikke vitenskapene, det var rett spekulativt, men det han forsøkte å forklare

noe som han observerte rundt seg ved å vise til noe naturlig som han kunne observere. Og sånn sett så kan du si at ok, så vi kan ved hjelp av våre egne rasjonelle evner faktisk forklare hendelser rundt oss uten å vise til noe overnaturlig. Det er en sånn overgang som er veldig viktig. Men hvordan skal vi på en måte

Hvordan skal vi gjøre det da? Da er det to skikkelser som vi kaller for førsokratiske filosofer. De levde før Sokrates. Det er noen sånne skiller i filosofihistorien hvor vi plasserer folk i forhold til at de levde før en filosof. Og det er to sånne filosofer. Sokrates, før Sokrates, altså kant, før Kantianer. Ja.

Da er det ganske sentralt når du begynner å forklare de som kommer før deg også. Ikke bare de som kommer etter deg, men du påvirker de som kommer før deg. Filosofisk tidsregning. Da fødselskrateret, veldig sentral skikkelse, var Heraklit og Parmendis. Det hadde forskjellig syn på virkeligheten. Parmendis sa at virkeligheten er statisk, ubevegelig,

bevegelse er umulig alt står fast i virkeligheten. Så han kan ha det argumentet bevegelse går ikke an. Det er mulig å bevege seg. Ja, men noen sier hvis jeg står her på A og skal gå bort til B så det kan jo gjøres at bevegelse er mulig. Og så han, nei fordi da mener du at det er et punkt mellom A og B som er ingenting egentlig, for du må jo først gå dit så for å gå fra A til B

Så må du være enig at da må du først tilbakelegge halvparten av den distansen. Det må du jo, for å komme til B. Da går du dit. Men før du kan tilbakelegge halvparten av den distansen, så må du tilbakelegge halvparten av den distansen. Og så kan vi fortsette uendelig. Så beveger seg ikke mulig. Men så kommer Heraklit og sier at alt er i kontinuerlig bevegelse.

alt er i kontinuerlig bevegelse hvis jeg sier at du egentlig ikke kan ha kunnskap om noen ting for det er ingenting som står fast du kan ikke si noen ting om noen ting du kan ikke trå ned i samme bekken to ganger siden for når du strykker ned foten andre ganger så er det en ny bekk, nytt vann men det betyr at du egentlig ikke kan trå ned i samme bekken en gang for det er nytt vann og da vil jeg si at hvis alt er i kontinuerlig bevegelse så greier ikke vi å gripe eller forstå verden så kommer Platon og sier at begge har rett

Begge er rett. I sansenes verden, som er alt i bevegelse, kan ikke ha sikkert viten om det. Alt er i kontinuerlig bevegelse, alt vi ser rundt oss er en ting. Vi endrer oss nå, bittelitt, men vi driver å endre oss. Det bor her endrer seg bittelitt, ikke så mye. Teknologien har vi jo sett, den gjør det jo. Så i den verden kan vi ikke stole på, så vi sanser rundt oss. Men vi har en annen verden som er tilgjengelig for tankene våre, og den er uforandlet, der finner vi så uforandlet ideene som vi kan forstå.

som vi kan forstå. Den er kun tilgjengelig for tenkningen. Tenkningen, og når vi da har forståelse, så gjenarinder vi sånne ideer medfødte ideer. Og det er en annen filosofisk posisjon, det kalles rasjonalisme.

ha medfødt ideer. At menneskesinne er ikke helt utabla rasa, ubeskrevet tavle. Vi kommer med en bestemt type utrustning som gjør, skal vi se senere, at vi forstår verden på bestemte måter, og at verden må oppføre seg på bestemte måter. Men dette er Platon. Dette er essensen som sier at verden, det er to verdener, og det er to deler av mennesket,

og som gjør at vi kan være i begge disse verdenene. Den store feilen menneskene gjør, er at de begynner å tro at den verden de sanser rundt seg, som er den virkelige. Det er den som er illusorisk, sier Platon. Du sa det overnaturlige her, hvordan forholder platonismen seg til det vi ikke kan forstå, det spirituelle, ting vi ikke er enda oppdaget, altså

sanse vi kanskje ikke har forstått. Eller objekter som ikke eksisterte på Platons tid. Biler for eksempel. Nå er det jo sånn at grekene hadde jo et annet historiesyn enn oss. De hadde et sirkulært historiesyn.

Ikke et linjært historie sin, det kommer i kristendommen. Begynnelser og slutt. Fra skapelse til dommedag. Grekene hadde et sirkulært historie sin, intet faller fra, intet nytt kommer til. Det er en helt annen type forståelse av kosmos, ikke sant? Så det må vi legge inn. Nå går det an å bruke Platon-dag også, vi forstår den bare på en litt annen måte enn vi kanskje gjorde det på den tiden. Når det...

Et forsøk, en ting de hadde i forhold til dette spørsmålet overnaturlig, er når kristendommen introduceres. Så var jo kristendommen ny og ukjent. For den hadde noe som du ikke finner i gressk filosofi, nemlig en skapende Gud som skapte deg den ekstene hilo fra ingenting. Det er helt umulig for gressk tenkning. Det er ingenting som kommer av ingenting. Sånn.

Så en skapende Gud som har skapt verden, eksen i hyllet, fordi han ville gjøre det han kunne lagt der å gjøre det, men han ville gjøre det. Ikke sant? Og hvordan skal vi forstå dette her? Og da eneste man hadde som en mulig verktøy for å forstå, det var gresk filosofi, nemlig Platon. Så det man sa, så Platon sier at ideene

Og det er en lignende som kalles solignelsen. Ideene våre, de er originaler, ting er kopier av ideer. Så når du ser en stol, så er det en kopi av ideens stol, som er tilgjengelig. Så du kan tenke hva en stol er. Du kan til og med tenke hvem julenissen er. Det er visse ting du ikke kan si om julenissen, fordi det ikke er sant. Ikke sant? Men han finnes ikke.

Men vi kan tenke det også. Jeg kan innves en definisjon av julenissen, og vi kan tenke det også. Så kunne du si at alle nisser er en kopi av den ideale nissen. Eller alle stoler er en kopi av den ideale stolen. Hva en stol er. Når slutter en stol å være en stol og bli noe annet? Vi skal gå på en designmuseet, så ser du noen som innretter med å tenke at

Er det et stol eller er det et bord? Så begynner du å tenke, hvor går skille hen? Vi kan sitte på bordet og bli der en stol, nei de gjør ikke det. Så vi bruker jo tankene oss hele tiden. Ja, hva er det vesensmessige ved dette her da? Det kan tankene bare gripe. Så plass at disse ideene eksisterer faktisk. Kan man si det samme om naturen også, forskjell mellom en bekk og en elv? Ja, da driver vi med vesensdefinisjoner. Du kan ikke se den ideale bekken i den, du vet at...

Når slutter en bekk å være en bekk og blir en elv? Det er noen som bruker nøyekrefter. Ikke sant? Geomorfologer bruker nøyekrefter på det. Men i hvert fall, jo, men det er det. Når vet du det? På et eller annet måte vet du det, så er det noen som er i skjæringspunktet. Når går du fra en elv til en innsjå? Ikke sant? Og så videre, så videre. Så vi driver med det hele tiden og forsøker å finne det vesensmessige med det.

og noen ganger sånn at i møte med kunst så kan vi slite litt. Det husker jeg var på Henne i Åndestad en gang for mange, mange, mange år siden, hvor det var en abstrakt utstilling der, og så var det en fyr som stod og så på bransjevåkningsapparatet, for det hang på veggen. Man tenkte, er dette delen av installasjonen, eller er det noe annet? Det var litt åpent gitt resten av de tingene som var der. Det kunne fint ha vært en del av installasjonen.

Så vi driver liksom med da, for å få forståelse så må vi kjenne til det vesensmessige, men for Platon så er dette noe som faktisk finnes. Så ideene er, tingene rundt oss, det er kopier av disse her. Og disse ideene, de ikke bare er de årsaker til at ting finnes, men de er årsaker til at vi kan ha kunnskap om dem. For det er de vi griper når vi har kunnskap om dem.

Men det er det vi gjør i dag også, at hva er det vesensmessige, hvis vi skal forstå et fenomen, ikke sant? Hva er det essensielle ved det fenomenet? Det forsøker vi. Men så kom kristendommen, og det man gjorde ganske enkelt da, man brukte Platon til å forstå kristendommen, så at disse ideene, vet du hva det er? Det er Guds skapertanker. Så det er Guds skapertanker, det er ideene. Så man platoniserte kristendommen, eller kristnet Platon.

Så alt vi ser rundt oss er kopier av hva Gud har tenkt? Ja, for eksempel. Det er en måte å bruke det på, og dette får vi følger. Fordi Platon, han har jo da et ganske negativt syn på sansene. Og del av kristendommen, at man importerte det litt sånn negativt syn på sansene og det kroppsle og sånt nå, kom fra Platon. Ikke nødvendigvis kristendommen. Men det er en annen filosof som skal komme til Aristoteles, som er veldig påvirket av Platon. Han påvirker ikke tidlig kristendommen særlig.

Men han påvirket middelalder i kristendommen, jeg vil si. Thomas Aquinas bygde Aristoteles. Aristoteles har ikke så negativ syn på sansene. Som vi sier, katalysismen og protestantismen, Platon, det går fra Platon til Augustin til Luther. Protestantismen påvirker Platon. Ganske negativ syn av sansene og pietistisk å si det. Aristoteles, det er katalysismen. Derfor har katolikene fortsatt ekte vin når det går opp nattveit.

Det er en stretch jeg gjorde her, det er en lang stretch altså. Men i alle fall så det platonske da, at det går tilbake til vi må dressere kroppen, vi må ikke tro at sansene forteller oss hva som er virkelig. Det er tenkningen vår som gjør det. Det er veldig platonsk. Det er veldig platonsk. Kan vi si at vi lever litt i en sånn akkurat i tiåret her, eller siste...

i moderne tider at vi lever litt antiplatonsk med tanke på at hvis vi tenker veldig mange spesielt unge opplever jo subjektivitet som en ren sannhet at de sanser noe, de ser noe de hører noe, de smaker noe og da er det en sannhet det skal vi komme tilbake til å snakke om stoicismen faktisk men ja, du er helt rett

Vi lever i en verden som dyrker, ganske sterk at dyrker sansene, ikke sant? Så det vi ser, vi tenker at, og har gjort det veldig lenge egentlig. Ikke sant? Det har bare blitt mer og mer av det. Og det vi, våre sansemessige refleksjoner, eller ikke minst, følelsene våre, er sannhetsvittner. Ikke sant? Yes. Og dette er, jeg håper å si, ganske strid med mennesker,

med Platon, ikke sant? Og at tenkningen den er ikke bra, ikke sant? Vi har tankene våre, de tar oss feil av sted, og så videre, og så videre. Du må gå til psykologen og brette ut om følelsene dine, det er sånn du kommer forsvaret, ikke sant? Så ja, det kan du godt si.

Det er jo en problemstilling med den dualismen også mellom sjel og legeme. Og da vil vi si at vi mennesker består av en immateriell del og en materiell del. Og den materielle delen er dødelig og endelig, men den immaterielle delen er evig og uforandret, og den setter seg i kontakt med tenkningetsverdenen og noen annen verden. Og det betyr at det er et element ved mennesker som ikke er dødelig.

Og det trodde Platon på, ikke sant? Liv etter død og sånt. Det er litt vanskelig for en grek egentlig, men hvis vi går til Sokrates, som da ble henrettet, så måtte de drikke gift.

av et beger, eller en eksfilsjønt som sa at Sokrates ble tvunget til å svelge giftbeger, og det er ikke helt sant, det var selve giftene han svalgte, han slapp på å svelge begere, men det kunne kanskje vært dødelig det også, men da antyder Sokrates at det er ikke så ille å dø, for jeg skal jo bare forlate denne kroppen og komme til en evig ufrand i verden, hvor de tidlige greske heltene oppholder seg og sånt, så jeg

Så det ligger et sånt type element der som er importert inn i kristendommen også, ikke sant? Den udødelige sjelen. Hvor tror du var det en motivasjon da? For han hadde jo valget å ikke drikke ut noe. Sokrates ble jo da dømt til døden for å oppvigge litt ungdommen, ikke sant?

Du kan huske på at Plato tilhørte gamle aristokrati, og Sokrates til viskeret kanskje også. Du hadde en omveltning i Aten på den tiden. Du hadde hatt en demokratierfaring som jeg snakket om før, og du fikk

Du fikk nye normer, du fikk en normkonflikt, du fikk disse omreisende lærerne, sofistene som lærte opp mennesker retoriske egenskaper, sånn at de bruker det politiske liv og så videre. Så han utfordret gamle normer som aristokratiet sto for og nye kom til, og så videre og så videre. Så hadde også Sokrates holdt med feil part i en pågående krig, og så videre og så videre. Så han ble egentlig dømt til døden. Hvilket betød å bli dømt til døden i Aten på den tiden, er at det var landsforvist.

Så hvis han hadde bare forlatt Aten, så kunne han ha vært vidt anstendt. Men han trodde det var ikke mulig å leve et fullverdig liv som menneske etter anstendt i Aten, så han valgte å tønne. Men det er jo det interessante skikkelse Sokalses, han er en av søylene, selv om han ikke skrev noe selv, i den gresk-latinske tradisjonen som vi står i, gresk-rømmersk tradisjon. Men han skrev ingenting selv,

Han var ekstremt anti-autoritær. Det var en av grunnene til at han ble dømt til døden. Han utfordret autoriteten med vanskelig fysiske spørsmål. For eksempel, hva er sant? Hva er godt? Du som sitter og styrer må vel vite det. Og det visste du jo ikke. Så han la seg ut med folk. Han var anti-autoritær. Og han ble dømt til døden på grunn av det. Og da delte han skjebnet med en annen av de søylene i den samme tradisjonen.

skrev ingenting selv, var anti-autoritær, og ble dømt til døden. Ganske like, egentlig. Og de to veldig sentrale, så de to søylene i den vestlige denne generasjonen er jo veldig anti-autoritære, men det har blitt bygget opp institusjoner på grunnlag av dem som er svært autoritære. Og det er interessant. Men i hvert fall så Sokrates valgte det, og så han måtte jo ikke ha dødd da. Og

Og da antyder han at den evige sjelen kan ha tilhold et annet sted. Så det ligger på lur der hos Platon også, at en del av oss mennesker som lever videre og har sitt eget tilhold et annet sted enn på jorden. Og at sansene bedrar oss og gir oss ikke sikkerhet og gir oss ikke innsikt og vi kan ikke helt stole på det og så videre.

Og litt rett her han jo. Sansene tuller ferdig med oss. Utrolig, sånn at jeg ser tilbake i dag, så stoler man virkelig ikke på sansene sine. Det å stole på sansene er noe litt nytt, for det å virkelig stole på sansene dukker opp i naturvitenskapen på 15. seinsdag, hvor vi bruker observasjoner for å finne ut om ideer og hypoteser er sanne. Det er jo spennende kjære for hesten, hvis du går til Platon, ikke sant? Bruker observasjoner mest usikker alt for å finne ut om en idé er sann. Nei, nei, nei. Vi må begynne i andre enden.

Og det er den rene tenkningen, ikke sant? Det er den som kan gi deg kunnskap og innsikt. Men det er noe jeg skal litt på, oppi mitt hodet så hørte du at det er litt på kamp med de primale instinktene våre, hvor sansene våre er jo selve overlevelsmekanismen. Alle kjenner følelsen av

at det er fare på fære, at det er i naturen, det er mørkt, det er skog, det kan være på arbeidsplassen, det kan være på byen, du føler noen stå bak deg. Det er sanser som kikker inn som gjør at du gjør vurderinger basert på, så det er ikke sikkert de er sånn reelle eller ikke, men at det er en overlevelsemekanisme. Ja og nei, fordi vi kan gå videre til en annen platonist som heter Aristoteles, og Aristoteles var en platonist

Platonist, men han var en liten Dreining på det hele Og han skisserer et menneskesyn Det har jeg snakket om før her Altså, hva er det Særregnet dette mennesket Han skriver en bok som heter Om sjelen Det er anima Vi mennesker, vi skal ikke bruke så lang tid på det Vi har, det store skillet går mellom Det som lever og det som ikke lever Og det som lever Det er det som kan endre seg i kraft av seg selv

fra innsiden. Så et frø, det lever hvis du dytter frø ned i jorden, og det er riktig kvalitet på jorden, riktig mengde nedbør, riktig temperatur, så vil, omgivet seg riktig, så vil det starte en endring, men den kommer fra frø. Ja?

Så det lever. En stein, den kan endres, men den gjør det ikke selv. Skal det endres, så må du bruke vold. Du må banke og slå på den. Det er noen som mener at det er en god metafor for politikk, og det kan vi kalle ytterliggående fascister. Alt om yttre manipulasjon. Og det som lever, det er planter, dyr og mennesker. Vi kan endre oss i kraft av seg selv. Planter har en vegetativ sjel. Den livsitter vi. Vi bruker yttre liv ved å ta næring og få plante seg.

Og det kan dyr gjøre også, men de har to ting til en tillegg. De kan føle behov, og disse behovene tas ut i adferd. Altså, en hund er sulten, vil ta mat. Jeg husker jeg hadde en opplevelse med vår iske sette for det året tilbake. Vi hadde vært på lands... Vi hadde et feriested ute på Mjøsa, og så hadde jeg ikke med meg... Jeg skulle jobbe der, jeg hadde med meg en baguette med oss, og det eneste jeg hadde av mat...

så kom jeg ut døren, hadde han i hånda, så stod han på lur bak, og så napp han, og løp. Gledesrollen over geisten, så got you. Da tenkte jeg tanker i retning av hot dog og katt, som jeg gjør noen ganger med han.

Men han var drevet av instinkter. Hadde et behov, var sulten, fant mat, han drev ikke å grubble etterpå, han hadde ikke dårlig samvittighet i det hele tatt. Det var ikke sånn at han tenkte, hva føler regneren? Nei, helt unntrykk. Hadde behov, fikk et dekket behovet, var fornøyd. Og vi kan leve sånn vi mennesker. Så det er den animalske sjelstelsen. Men vi mennesker, vi kan oppdage næring, vokse og få plant oss, som planter kan. Vi kan føle behov og ta det ut i en adferd, som dyr kan. Men vi har en egenskap til, vi kan ta beslutninger.

Så vi kan være sultne og se mat, og så kan vi si at jeg har lyst på maten, men jeg vil ikke gjøre det for den andre sin mat. Så vi kan faktisk stå i situasjoner, ja det er litt skummelt å være her, men jeg velger å bli her. Hvis ikke mennesket var i stand til, så hadde det ikke vært en eneste krig i verden. Ja, grunnen til at det finnes krig i verden er at mennesket tør å være et sted hvor det er veldig, veldig farlig. Dyr vil ha bare løpt sin vei. Ja.

Det er jo ikke den eneste skimpansen vi har deltatt i en krig. Vi tenker over. Jeg er her fordi jeg mener at det er riktig å være her. Det skremmer meg veldig å være her, men jeg velger å være her. Eller dette har jeg lyst til å gjøre, men jeg mener at det er galt å gjøre det, så jeg gjør ikke det jeg liker vel. Jeg kan alltid greie det, men det er dette som er det sære egen med oss. Så sånn sett kan jeg si at det primale, vil jeg si, er ikke at vi er et...

et dyr. Vi er et dyr, men vi er et rasjonelt dyr. Så vi har den egenskapen. Det primale ved oss er jo ikke selv overlevelse, men det er overlevelse av vår rasjonelle identitet. Det ser vi at det er mange mennesker som er villige til å offre livet for en idé.

altså for eksempel norske motstandsbevegelser under krigen ideen om frihet og demokrati og sånt nå er det jo veldig ofre liv for det

fordi de mente at det var viktigere så utsatt seg selv for ekstreme farer og det ser vi hele tiden, utsatt seg selv for ekstreme farer for å forsvare en idé men det rasjonelle krever jo at man også rekker å tenke igjennom det instinktet ok, jeg er redd men jeg velger å bli men det er jo noen ting som går på ren autopilot for eksempel da, hvis du er utdannet soldater så vet du da, autopiloten er at du forsøker å skytte deg

Så derfor jobber man knallhardt med soldater til å få at det ikke er øyte på lotten. Man trener opp til å greie å stå i veldig farlige situasjoner uten å frike ut. For eksempel. Så ikke at det blir... Det er fremmed for mennesker å drepe et annet menneske. Jeg tror de fleste mennesker... Jeg tenker at de fleste mennesker har en slags inngrodd uvillig mot å gjøre det med mindre rent selvforsvar. Men det å si at du er sniper i forsvaret, så har man det.

Hvor du ligger på lur og skal skyte en person. Det strider nok imot ganske sterke instinkter vi har. Men så trenes man opp til å gjøre det. Er det bra? Det er jo et annet spørsmål. Kanskje militært bra. Er det bra for en person? Antar vi sikkert. Vil jeg tro. Tar det skade av det senere? Kanskje.

Så jeg tror at det primale med oss, og det vil være Platon, primale med oss er det rasjonelle at vi har den tilleggsmomentet som dyr ikke har. Det er ikke fight-flight som styrer oss, det er valgene som styrer oss, og det er det primale. Og dette mener Platon at man dyrker nettopp for å kontrollere, det skal vi komme tilbake til, kontrollere følelsene, sansene og så videre, for å greie å fungere som menneske.

og det er jo for eksempel veldig mange situasjoner hvor vi mennesker sier, jeg har lyst til å gjøre noe annet enn det jeg gjør men jeg mener at det er galt å gjøre noe annet enn det jeg gjør så jeg gjør det ikke, eller jeg har ikke lyst til å gjøre det jeg gjør, men jeg mener at det er riktig å gjøre det jeg gjør så styres vi av det hele samfunnet er jo rigget opp til det at vi greier å kontrollere oss selv selvregulering ja, og så dette elementet her dette var Aristoteles og Aristoteles og Platon er ganske like han er så platonsk, men Aristoteles sier at disse ideene som Platon snakker om

De kan vi ikke tenke oss hvem til ved å fjerne oss av sansene. Vi går via sansene.

Men vi abstraherer de ut. Vi har sett mange stoler, så kan jeg abstrahere ut disse. Men de eksisterer ikke i en egen ideverden. De eksisterer bare i en verden, og denne verden. Men her kan jeg løfte ideene ut. Og jeg kan greie å tenke meg frem til hva som er det egenartede ved stol, nettopp av å ha sett mange stoler, og da abstrahere ut det. Mens platen sier at jeg kan reflektere over gjenarrende tatt. Så i stort sett er det egentlig ikke noen muligheter til å ha en...

udødelig sjel, den følger kroppen. Men når vi kommer til høymiddelalderen, og Thomas er kvinne, så gjerne han finner ut at det er mulig å forene platen med Krist når man er likevel. Men du sa det her med, altså i den fysiske verdenen, eller hva det skal kalles, så er det jo da enten det er ting som lever, og så er det ting som ikke lever. Ja.

Men det som er interessant, og det er kanskje det som driver noen menn til vanvidd, er jo at i den tenkende verden kan man jo leve for alltid. Der dør man. Ideen dine kan potensielt leve for alltid. Navnet ditt kan leve potensielt.

selv for alltid, at du kan bli en legende og det er jo... Grekene vil si at udødelighet, altså selv om det er antydninger og såkalt at det finnes et sted sjelen skal reise etter død, så vil udødelighet for en greker bety at du etterlater store ord og store handlinger.

som lever videre på folkemundet du dør, men du lever videre derfor så finner man helten den som, det er mye verre å ha ettermeld som feig enn å offre livet i et slag ved en heltemodig innsats men du blir drept da får du et evig liv hvis det er feig så overlever du deg du dør etterpå, men ingen husker deg

Så da får du et kortere liv egentlig. Så det er store ord og store dåder, leve videre på folkbundet etter en død. Det er udødelighet for en greker. Det er interessant, for er det det religionen da selger inn på en ny måte, for at livet etter døden, hvis grekerne tenker at ok, jeg lever for alltid med denne handlingen eller disse ideene, mens religionene sier sånn, nei, du blir tatt opp til et nytt sted hvor du kan fortsette å leve

tilnærmet du gjør nå med de gleder? Ja, det er den siden av det også er det de som mener og da er vi faktisk til en filosof på å sette oss på et kantplan som antyder at vi må nesten forutsette at det finnes et evig liv fordi det viser seg at du kan leve et liv på denne jorden her som er så nedrig og morask fordervet som tenkes kan og det fortsatt ikke har negative konsekvenser for deg

Bare påstå, du lever fullstendig nedre, du er et forferdelig menneske, og du har suksess. Og det ramler deg ikke på noen som helst måte. Så det må finnes et sted der

der hvor det til slutt ramler deg, og det er ikke på jorden, som andre ord, det må være et annet sted du kommer, hvor det blir gjort opp status, men da må du nødvendigvis leve etterpå. Det er mange som mener at uten tankene om et evig liv så kan du bare glemme moralen, ikke sant?

Fordi det er ikke, og de vet jo, slette mennesker som lever fordervet og nedrippet på alle tenkelige måter, har masse suksess og er populære og så videre og så videre, og har ikke negative konsekvenser, og de har ikke noe problem med savittigheten sin heller, de lever alldeles fint med det. Så ut fra det argumentet der så kan du si at det må finnes en form for rettferdighet et eller annet sted, men det finnes ikke på jorden.

så mange mener at religion også har det elementet ved seg men jeg tenker jo at vi har man tenker jo på livet som en sånn debit-kredit at det skal være en balans i alle eksistenser hvis den ene lider og den andre har suksess eller lever nedre og den andre lever lojalt så skal liksom alt balanseres på en måte, ellers så kan du jo si det som kalles for paskals-wager som er litt interessant det er to muligheter her to muligheter her

Enten det eksisterer Gud, eller det eksisterer ikke Gud. Det er vi enige om. Og da jeg har noen muligheter i livet mitt, jeg kan enten velge å tro. Hvis jeg tror på Gud, og Gud eksisterer, så er det bra for meg. Hvis jeg tror på Gud, og Gud ikke eksisterer, så har det ingen betydning for meg. Hvis jeg ikke tror på Gud, og Gud ikke eksisterer, så har det ingen betydning for meg. Men, hvis jeg ikke tror på Gud, og han eksisterer, da er jeg ille ute. Det er tre mot tre igjen, det. Det at du bør tro. Hahaha

Det er litt vel strategisk, det imponerer ikke Gud så veldig at du tror på han av den grunnen. Men i hvert fall dette med det evige og det uforhandlige, jeg opplever at vi likevel har noen intusjoner i livene våre

Men det er mulig å ba meg på at det er et evig element ved oss allikevel. Jeg føler at det ligger i helt rannson av det jeg kan se. Når du ser, så føler du at det er noe. Jeg har en sånn fornemmelse, men det er jo ikke noe du kan bevise eller noe sånt. Men det er interessant. Er det noe du har tenkt deg til, eller har det alltid vært det? Jeg tenker at for min del har det alltid vært en slags fornemmelse av det, at det er noe som fortsetter videre.

Teksting av Nicolai Winther

Men vi er langt utenfor det som kan håndteres vitenskapelig eller noe sånt nå, og det er jo ikke interessant. Men de viktigste spørsmålene kan ikke håndteres vitenskapelig uansett. Du kan ikke verken bevise eller motbevise Guds eksistens eller noe sånt. For meg ble det veldig sånn det å få barn, ble jo nettopp det der jeg går videre. Ja, det er jo en måte å gå videre på. Selvfølgelig. Og det er klart at... Og det er litt interessant dette tidsperspektivet, for...

For 100 år siden, i 1924, så var antakeligvis din oldefar vesentlig yngre enn det du er nå, vil jeg tro. Om 100 år, i 21-24, så er dine tippoldebarn yngre enn det du er nå. 100 år fremover, ikke sant? Ja.

ganske kort tid, hvor også er vi i dette her strekket der. Og det er klart at ja, det er en måte å gå videre på, men det er, ja, genetisk så er en del av meg, men jeg har en fornemmelse at det er et skjeljelement der da, kan du si, som også har en tilhørighet til et annet sted. Hvordan forholder deg til at om 100 år som har alt klemt da?

Det er veldig mye å huske for 100 år siden. Vi driver og snakker om ting som er 2400 år gammelt. Alt blir jo litt i hermetegn der, for hvor mange, 9,99% av mennesker og historie er det som ikke lever videre, det er jo det aller meste. Ja, selvfølgelig. Eller den der, det var viktig om 100 år, hvem husker hvor mange møter du deltok i? Ja.

Eller hvem husker de økonomiske bekymringer eller ting du synes er sinnssykt viktige? Det å få en sånn perspektiv på det, det er jo litt avhengig av hva i livet får noen sånne perspektiver på. Hva er det viktige og hva er det mindre viktige? Det er ikke lommer på likkjolen, ikke sant? Alt det du tror er veldig viktig får du ikke med deg videre.

Det er jo også sånn at alle de tingene der som er bekymring, de møtene eller den økonomien eller den partneren, også kanskje er jo også unøkkelig sånn grunnsteiner eller ofte nøkler for å kunne skape, jeg skal si, udødelige eller tidløse ideer.

Ja, det skjer jo ikke i et vakuum, det skjer jo i en sammenheng, ikke sant? Hvor det dukker opp, altså er det noen som på en måte blir for det greske evig liv, lever videre på folkemunnet, ikke sant nå? Var det riktig at det var nettopp de? Det kunne jo vært han andre på en måte, men det var jo det som skjedde. Livet er litt urettferdig, sånn sett. Kanskje var det en fyr naboen til Platon som egentlig hadde tenkt ut det meste etter her, og Platon snakket mye med han og skrev det ned. Det er et sted på spisen, men det kan jo være.

Vi har det jo fra oss. Så det er klart at det er nok litt urettferdig hvordan det utspiller seg. Men i hvert fall, hvis vi går tilbake til

Platon og Aristoteles tenker at det finnes noe sånt at tenkningen vår er i stand til å ta oss et sted hvor sansene ikke tar oss, og det er tenkningen vår, det kan gi oss innsikt og forståelse, og da griper vi Platons ideer, Aristoteles sier former som er tilgjengelige, ikke for sansene, men for tenkningen. Men så skjer det noe i senmiddelalderen, 1300-tallet, som kalles for nominalismen, og det er ganske dramatisk. Disse allmenn begrepene, ideene og formene, de finnes ikke. Det er bare navn vi har funnet på.

Det eneste som finnes er partikulære, sansbare objekter, and that's it. Det er ikke noe mer. Men da blir verden veldig utrygg. Fordi hvis vi ikke kan oppreve det vi kaller almenbegreper, noe alment, stol er et almenbegrep. Nå er alle stoler felles.

De vil ikke nesten operere, du vil ikke kunne ha en stabil verden. Det er en stol og det er en stol og det er en stol. Det er ikke noe overordnet på en måte, som gjør det veldig vanskelig å forstå den verden man er i. Og man utvikler en usyn på Gud på en tid, at Gud er så mektig at du ikke kan stole på Gud heller.

Og da begynner ting å falle litt fra hverandre, og da får du fremveksten av naturvitenskapen i det som skjer der. Jeg tenkte så fremveksten av nihilisme, tenkte jeg. Som at hvis det bare er fysiske materielle objekter og partikulære ting, så er det sånn, ok, men da var jeg med på hva er meningen her da? Det er ikke til å leve med. Så nihilisme vil, ikke sant, det funker ikke. Det går ikke å leve med nihilisme. Nihilisme er ingen som tåler. Vi er veldig avhengig av mening.

Hvorvidt mening faktisk finnes, det er et annet spørsmål, men vi har fortsatt helt avgjør mening. Men tenk deg at vi kan bare dyrke nihilisme midlertidig før... Nihilisme er en sånn subtil akademisk posisjon som... Det er omtrent sånn... Og de hele tiden forutsetter det de avviser. Det er litt sånn nihilisme, ikke sant? Du forutsetter det du avviser. Ingen skal stjerne bilen min i hvert fall. Ja, men du er nihilist.

Who cares? Så det er ikke en troverdig, det er ikke en posisjon noen lever i. Det vi driver med er å forsøke oss å bringe orden i kaos, fra kaos til kosmos. Det driver vi mennesker med byggeorden og struktur og sammenhenger og mening og så videre. Så er det spørsmålet om det finnes ute i universet, eller om det kommer fra oss. Men det å avvise alt dette her, det er en...

det er en litt sånn fake-posisjon som jeg ikke tror på, fordi folkene de spiser vel kanskje målterier, kanskje barn, altså det er masse ting de er opptatt av, de opplever kanskje sorg, og så videre og så videre. Jeg skal gjette meg til, jeg tenker nihilisme er, jeg tror ikke det er en sånn akademisk posisjon, for uten å sette ord på at det er nihilisme, eller hva det er, så tror jeg veldig mange fra 15-30-åringer kan være på sted,

ofte stedebørsene, ja, men det er jo ikke noe mening her. Nå har jeg skjønt at det er jo ikke noe Gud, og det er ikke at kristne om islam, alt dette her er bare tøys, og samfunnet er bygget opp sånn, og det var egentlig mening med alt, ingen skal forklare det for meg. Og kommer i sånne, noen går i, skal jeg kalle det ateistfella? Ja, ja, ja, men ateisme er jo ikke... Men idealisme er jo liksom den der virkebørsene, ja, men...

er det noe mening med det? Den fasen der tror jeg jo sånn... Det tror jeg vi gjør, og det tror jeg er en ganske sunn reaksjon for det som skjer i en periode.

Du skal frigjøre deg fra ytre autoriteter og utvikle din egen autoritet. Du skal overta en autoritet. Og da vil du jo utfordre de klassiske autoritetene. Det skjedde jo i renesansen i vår periode også, ikke sant? Men det skjer når det er sånn gutt 15-16 år, den begynner å lese Bjørnebo, ikke sant? Altså du begynner å utfordre en del sannheter, og du begynner plutselig å... Det er en viss bestemt type gutter som plutselig begynner å gå i frakk.

Det er en klassisk kategori, og de begynner å bli litt sånn intellektuelle, de begynner å gå i frakk. Og det tenker jeg, men det er en utviklingsfase hvor du utfordrer en del sånne autoriteter du har blitt flasket opp med å si at de har trykket på dette lenger. Det er synd, tror jeg, den type frigjøringen.

samtidig så har du kanskje kjærlighetssorg i den perioden, den dame som du er veldig begynnelse for som ikke ser på deg, så det er en del ting som er viktige for deg, du har fått kviser, det er viktig for deg, du har ikke rett fasongen på håret, det er veldig mye ting du legger mening i i perioden der, så du er ikke, du er ikke blank i alt, det er veldig mye du ikke er blank i. Det finner man ut etter hvert. Så det er en fase, men i hvert fall dette

Nå ser vi liksom en ny av det platonske, dette er jo med oss som diskusjoner, og det finnes jo posisjoner som avviser dualismen, som vi skal se på scenen, nei, det finnes bare materialisme. Så vi avviser det sjelige. Men så er det en annen posisjon som sier det motsatte, nei, det finnes egentlig strengt tatt bare det sjelige. Da er vi over på idealismen. Så dette her, det er dette vi ser, og derfor blir Platon ganske viktig i det,

han står liksom i midten og bare han har brettet ut hele lærerettet og det er veldig mye vi ikke har vært inne på egentlig også, men i hvert fall nettopp for eksempel hvis du avviser alt dette med det rasjonelle at det finnes medfødte ideer det er ikke noe medfødte vi er tabla rasa, det eneste vi ser det eneste vi kan vite om, det er det vi direkte ser vi kan ikke slutte noe særlig ut over det vi mottar sansintrykk

Og det kalles empirisme. Og empirisme er en ganske moderne vitenskapelig posisjon. Da har du David Hume for eksempel. Men empirisme, som er veldig begrepet av vitenskapen, har det lille problemet at den raserer vitenskapen. For i vitenskap er det vitenskapet det med å avdekke nødvendige sammenhenger og å avdekke årsakssammenhenger. A årsak til B. Det er det vitenskapet utrett. Det og det skjer på grunn av det og det. Eller hvis du har den og den medisin, så skjer det og det. Det er en direkte årsak. Det er ikke en korrelasjon. Det er en årsakssammenheng.

Ok, så sier de empiristen, ja, men alle begrepene skal kunne føre tilbake til direkte sansentry. Ok, når vi ser årsak og virking, ok, billardkull da. Så billardkullet A...

jeg støtter den og den kommer til B og den blir en B3 så da ser det ut som A er årsak til B jo, de nærer hverandre i tid og rom de berører hverandre først skjer det ene, og så skjer det andre ok, men det er ikke nok til å snakke om årsaks det skal være en nødvendig sammenheng at dette må skje ellers er det bare det vi kaller en korrelasjon det bare oppstår samtidig masse korrelasjoner som ikke er årsakssamlinger men den nødvendige sammenhengen da, kan jeg si ser du den? nei, den ser jeg ikke

Da sier man at det er bare en psykologisk produksjon det der er. Ja, men det betyr at årsakssammenheng ikke finnes da. Da kan vi bare legge ned vitenskapen. Vitenskapen skal avdekke årsakssammenhenger. Hvis du sier, ja, vi har utviklet denne medisinen her, og det blir seg en del folk befrist når de tar den medisinen her. Ja, er det en årsakssammenheng der?

Eller er det noen helt andre faktorer? Vet du ikke? Da vil du jo ikke stole på det. Og da får du den hvis du avviser dette at vi kommer med noen utrustninger, ikke sant? Når vi tenker om verden. Så kommer vi for eksempel opp i sånne problemstillinger. Ja, men vi tenker at det finnes årsakssammenhenger. Ja, men... Og da er vi over på kant, da skal vi komme tilbake til det. Så han bretter ut hele læret, kan det si for oss, og sånn som det blir en veldig sentral filosof.

Jeg så en som hadde satt opp fire punkter på hva som var Platons store mål i livet, så kan du gå innom de, så kan du se om du er enig, eller om vi toucher innpå, så kanskje bringer deg innpå et par ting vi kan prate om til nå også. Han mente det at hans store mål i livet var å hjelpe folk til, jeg vet ikke hva det norske ordet blir for fulfillment,

bli fullkomne mennesker. Ja, og det er en klassisk gresk aktivitet, det å bli dydig, altså utvikle arete, altså bli dugelig menneske, bli flink til å være menneske, så må du virkelig gjøre det særligent menneskelig. Eudaimonia. Eudaimonia, det betyr at vi vil lykke.

Men det betyr det gode liv. Hva er det gode liv for et menneske? Dette finnes på den platen av Aristoteles. Jo, det er jo å virkelig gjøre det særlig noe, det å være menneske. Hva er det? Jo, å ha en rasjonell sjel. Det vil si at det er den som skal virke.

Du skal ikke være slav av sansen din. Og der kommer vi til første, for den første punkten han hadde var tenk mer, og tenk mer selv. Og da var jo sånn det her greske uttrykket doxa, som da er popular opinions, eller populære meninger, altså som folk... Og det kom jo litt til å overforbjørte i dag, det synes jeg akkurat det punktet der er jo veldig relevant i dag. Hvor veldig få...

bruker egentlig hjernkapasitet og setter av tid til å tenke selv, til å vurdere selv om alt, fra samfunnsperspektiver, sosiale ting, og at man laster jo da, og det er litt av poenget, at det her er popular opinions nå, kommer veldig mye fra, hva henter det fra VG, fra nyhetene, fra andre, og så blir det menings- og trosgrunnlaget ditt. Og hva er det disse driver med i dag? De sprer frykt. Konstant frykt. Overalt. Det er bare kriser.

Er det flere kriser nå enn det var? Jeg vet ikke. Men det er det de driver med. For det funker på en sett. De da mener du? Ja, mediene og sånt. Det er ikke noe konspirasjon. Bare følg med på overskriftene deres. Alt er det. Og politikerne driver med det samme til en viss grad. Og det interessante her, hva var det man innledde koronaen med? Ikke forsøk å tenke selv. Gjør som vi sier. Altså det var jo det. Gjør sånn.

Så dette her er det som er så jævlig vanskelig også, det der tenke, hvis jeg skjønner det riktig, at platonismen sier sånn, ok, men tenk gjennom impulsen, enn å forfølge den umiddelbart. Helt klart, og så kan du si, ja, men hvilke evner har vi til å gjøre det? Så sier Fritz Marisotus, jo, det er for eksempel noen egenskaper vi har som rasjonelle vesener som vi kan bruke da, selvmotsigelsesprinsippet. Altså en påstand og påstandsnegasjon kan ikke begge være sanne.

Hvis du sier at jorden er rund, og den er ikke rund, så motsier du deg selv, og da er det ingen vise å lytte til deg. Hvis noen for eksempel bryter selvmotsigelsesprinsippet, og påstår noe hvor du selv motsier deg selv, så har du fått et varsel om at her er det grunn til å tenke litt mer. Det er et prinsipp som er en del av vår rasjonelle natur. En annen av det han kaller likhetsprinsippet, det behandler like tilfelle likt.

som kan bety at du skal fortsett spande, at du er rasjonell i din tenkning. Og noen ganger så møter vi mennesker som ikke er rasjonelle i sin tenkning, eller vi møter i overskriften i avisen som ikke er rasjonelle. Vi skjønner at dette stemmer ikke. Ja, så bør vi tenke selv. Da bør vi utfordre, og det møter vi ganske ofte. Og dette er jo litt sånn 1984, krig av fred, sånne type påstander.

I dag får vi jo sånne type budskaper. Krig er egentlig fred. Våpen er oppskrift på fred. Veien til fred er krig, ja. Det var to sett to ting fra platen. Du hadde en lisse på fire, sa du? Det var en. Det her må kose seg. Punkt to, den her kan vi snakke veldig lenge om. Den liker jeg litt av det.

nå skal jeg prøve å si det på norsk la kjærlighet forandre deg let your love change you eller la kjærligheten eller din kjære forandre deg, og tanken her er jo

motstridende igjen til det moderne verden og det vi ser veldig som er typisk nå er elsk meg for den jeg er ta meg for den her og ta dette her med mine fordeler du skal ikke bli en bedre versjon av deg selv og det er litt sånn og det er det som er at du skal ikke forelske deg en person

som du ser foran deg, men potensialet til personen, som også skal kunne gjøre deg bedre. Ja, og så når Platon bruker ordet kjærlighet, så bruker han ordet eros. Og det er menneskets streben etter...

Det som er mer enn seg selv, på en måte. Og i ytterste forstand, så er det mennesket stevet til det udødelige, det evige og det udødelige, og det tidløse, altså ideene. Og så kan du si at den kan du viske, du vil aldri finne noen som et menneske kan liksom...

til vi skal antyde, ikke sant? Og en forelskelse er jo sant, det er jo veldig alt oppslukkende. Så den type kjærligheten, og la deg drive seg, så det er egentlig en kjærlighet i tenkningen, innerst inne, som man anbefaler, ikke sant? Det finnes et kjærlighetsbrev til, som kommer med Kristendommen, det er agape, det er Guds kjærlighet til menneskene. Det forløser menneskets kjærlighet, ikke sant? Nå skreker den, så var det menneskets

Men han mener jo da at i et møte med andre mennesker så kan det opphøyes til en viss grad også, ikke sant? I fellesskap. Han har en fortelling et sted hvor, det er jo Timmein og sånt som sier at opprinnelig var menneskeheten, menneskeheten var opprinnelig annerledes før. Det var et vesen som hadde to kjønn, hadde fire armer, fire bein og to hoder.

Men dette vesenet er så selvtilstrekkelig at Zeus så seg nødvendig å dele dette vesenet i to for at det ikke skulle bli så mektig. For det var så nok i seg selv. Så han delte på to, så ble det mann og kvinne, og de har siden forvirret forsøkt å gjenfinne sin andre halvdel, så den skal komme tilbake i den opprillede symbiosen

Artig fortelling. Og kjærligheten har jo den at du drives mot hverandre, men i det fellesskapet kan du opphøyes videre. Så sånn sett så kan du finne hos en annen person, men ikke i den helt opphøyde muligheten som tenkningen kan ta deg til slutt. Missforstår jeg her nå. Jeg tenker litt sånn at du hører jo ofte at mann møter kvinne, men

og er veldig opptatt av skjønnhet, feminisme, ikke feminisme, men feminine sider ofte, og disse tingene, vil gjerne at hun skal få bli og være sånn som hun er videre utenfor. Mens kvinner ofte kan se potensial i en mann, den sultne kunstneren, eller en litt villig milliardær. Det virker som at kvinner har mye mer platonistisk inngang på kjærligheten, at de ser og vil

eller så kan de ha mer mens platen vil si at det vakre, det skjønne har jo en egen verdi det vakre, men så kan du si at du ser en skjønn kropp men da kan du begynne etter hvert å få hjelp til å si en skjønn sjel

så ikke at det var stygg å se på, men han hadde en vakker sjel. Så du kan si at nettopp det å møte skjønnheten, så det kan du gjøre mer subtilt, at du ser den skjønnheten, så begynner du å se den vakre sjelen bak den skjønnheten når du har møtt den. Så det kan være det elementet der, og så skjønnhet heller. Mens det kvinnelige kan man da mistenke har litt mer med strategi å gjøre. Eller det kan også ha med...

at du er i en posisjon at du er i en posisjon til å virkelig gjøre noe og da har man vært sammen med noen en stund eller giften en ganske stund så ser man jo dette her ikke sant hvordan man får bygge et fellesskap også som går forbi det jeg kunne ha gjort alene og det hun kunne ha gjort alene ikke sant man etablerer noe nytt og så får man barn så blir jo dette veldig sterkt ikke sant øh

Og man bygger opp, man bygger et hjem, man får barn, man begynner å gravelegge sine foreldre etter hvert også. Det har vi gjort, ikke sant? Og er i den fasen der, så bygger man jo noe som man ikke har alene. Og nå sier jeg ikke at du må være gift til å ha barn for å være et fullkomt menneske. Det får bli et valg folk tar. Men det ligger jo en sånn, man bygger jo opp noe ganske forpliktende da, som er en erfaring som er...

Det er noe mer enn deg hele tiden, ikke sant? Så du forstørres jo på en måte. Ja, det synes jeg var fint sagt. Og det er sann kjærlighet, eller true love, ifølge denne her analysen av Platon, var jo at det er beundrelse av hverandre. At man bør forføre den andre til å bli en bedre versjon av seg selv, til å nå sitt egen potensial. Og at du må også lete et personløsning

som har ting som du mangler selv, som du også kan... Så det er jo nesten et sånn dualistisk selvutviklingsprosjekt. Ja, det kan man godt si. Selvutvikling har fått et sånn dårlig navn og rykte på at vi tenker på litteratur, men selvutvikling, det er jo gresk filosofi, handler om selvutvikling. De har ikke begrepet at du er verdifull som menneske fordi du har født menneske, men du kan utvikle deg til å bli et dugelig menneske.

Kanskje det burde hette selvprogresjon? Er det liksom vært et litt at det er en mer sånn naturlig reise? For selvutvikling virker som at man legger noe til side og jobber med seg selv aktivt. Jeg vet ikke. Det var jo motsettet selvregresjon. Selvregresjon, ja. Ja, men det er jo et veldig godt ord da. Man har blitt en del av den selvregressive ...

Ja, kulten. Og det er det kadente tidligere, det er jo at man er selvregressiv. Ja, man er selvregressiv. Man utforsker det. Nå har jo alle kanskje hatt en periode i sitt liv hvor de har utforsket det, muligens. Men det var jo litt sånn, jeg tenkte på tidligere også, at det er jo...

at ting skal jo ikke stå stille. Det er jo ikke naturtilstanden at ting står stille. Så enten så vokser du, eller så taper du. Og at det er konstant kamp pluss og minus. Og det er jo heraklit, ikke sant? Alt er i bevegelse. Men vi har noen idealer. Det er noen idealer som står litt fast. Som du forsøker å bevege deg mot. Så sikkant at disse idealene når du kanskje aldri, nei, men det vi kaller regulativ idé, det er noe vi aspirerer mot. Og

Og der er vi på gresk filosofi, vi aspirerer mot å bli flinke til å være menneske. Men hvordan blir du flink til å være menneske? Jo, ta i bruk dessæringen menneskelig. Hva er da din rasjonalitet, din tenkeevne, også din evne til å stå imot

Ikke bli så lett forført. Ikke la sansene forføre deg hele tiden. Ikke la andre skalte av alt med deg. Ikke være ytterstyrt, egentlig. Det er jo det grekene sier. Ikke henfalle til fullstendig ytterstyrthet. Hvis vi ser politisk manipulasjon og mediemanipulasjon, så handler det om å bare gjøre deg ytterstyrt hele tiden. Ikke sant? Ok, punkt tre da. Nærmer oss her. Decode the message of beauty. Det var jo at Platon...

observerte at vi elsker vakre ting og undret seg hvorfor liker vi vakre ting og da kommer spørsmålet jeg skal ta spørsmål 2 etterpå og det er jo og da er jo tanken at vakre objekter på en sett visker viktige sannheter om det gode liv at når vi ser noe vakkert det kan være natur, fjell, hav og så er det sånn ok, jeg må dit

Der er det noe som gir meg et bedre liv. Er det det vi vil? Ja, eller vi oppsøker det vakre. Og det stimulerer jo også kjærligheten, så vil du også da begynne etter hvert å si at det enda vakre tankene kan ta meg. Ikke sant? Det får deg i gang med å søke det vakre.

Og det vakre og det virkelige. Og da er vi over på en søken mot det evige og det uforandrelige. Så å si at den fossen var veldig vakker, men hvor vakker er ikke begrepet i den foss? Det ideale. Det er en søken mot idealer til slutt. Så den kan vekke et slags begjær mot det evige og det uforandrelige. Denne vakkerheten.

Så var det en påstand her som jeg ble usikker på, at det vakre fyller livet med kvalitet vi trenger, men som vi da også mangler i livet. Hvis vi ikke mangler dette i livet, at vi har

denne vakre kvaliteten allerede i systemet vårt, om det er mye av fin natur, fine barn, et bra liv. Flytt i listen seg for hva det vakre er. Hvis man ikke trenger det, og ikke mangler det, er det vakkert noe annet? Tar man det for gitt da? Jeg tror ikke hele tiden at det skal stimulere deg til å utvikle, vi vil greie å bevege deg fra å forstå at ja, det sansene forteller meg, det er fint, men nå

nå har jeg alt det, likevel så har jeg en drift mot noe mer, ikke sant? Og det er nettopp det at du ikke skal sitte fast i sansenes verden hos Platon. Platon gikk jo så langt til å si at det å drive med filosofier og lære seg å dø, ja.

Og noen ganger når man leser filosofiske tekster så har man en nær opplevelse av det. Men nettopp det å frigjøre seg fra sansenes innflytelse og si at vakkerhet er et ideal som er tilgjengelig for tenkningen. Fordi alt jeg ser på vakkert, alt er forgjengelig. Alt det vakre er også forgjengelig, men jeg vil fortsatt kunne si at det ligger en vakker sjel der. Men det ytre er kanskje ikke...

på samme måte som det var og så videre. Så du vekker en lengsel etter liksom, det ville være typisk for platonismen, ikke sant? Og at dette kan vekke den søken hos deg. Og det er der kunstnere og artister skal hjelpe oss med å vise oss det vakre så vi kan leve gode liv. Hvis du holder arkitektene unna

De jobber på motsatt måte. Neida, nå var vi litt slemme. Nei, men det er jo spot on. Det er i hvert fall de siste, skal vi si, 50 årene. Men ja, det er en gammel forståelse av kunsten. Fordi nå tenker jeg at kunsten har ingen oppgave i hele tatt. Den er autonom. Og det tror jeg ikke er noe på, egentlig. Men...

Hvor den da bare er i sitt eget univers. Du kan ikke bruke sånne begreper, men jeg tror vi bør gjøre det. Ok, så punkt fire, det er jo kanskje det ...

Folk flest forbinder med, kanskje også Platon, så mye hans interesse. Veldig opptatt av samfunn og styreformer og myndigheter. Å reformere samfunnet var jo en stor del av prosjektet hans. Og da kommer vi inn på The Republic. Staten. Ja. Og det snakket vi litt om i den forrige sesongen. Men ja, hva så var...

Hva var Platons syn på samfunnet? For han var jo ikke noe for diktaturer og despoter, men han var heller ikke for demokrati. Demokrati er den beste av de dårlige politiske løsningene. Den beste av de politiske løsningene er et tyranni med en filosof på toppen. Og det er jo en fascinerende tanke, men det viser seg at det ikke fungerer så bra det heller.

Nå lagde Platon og kalt det en idealstat, og en idealstat er kanskje aldri, det ligger ordet ideal i det en stat. Og han sier at det finnes tre hovedkategorier i en stat. Du har den største gruppen næringsdrivende som produserer og sånt nå. De er på ett nivå, og så har du vokterne, og så har du de som styrer. Vokterne? Det er militær og politi og sånt. Og de har litt forskjellige...

eller arreterer, ikke sant? Altså, blant næringssyns er det måtehold. Altså, ikke overdrive, ikke for mye. Du skal ta utbytte, men det er grenser du skal ta, ikke sant? Altså, tross alt. Det kan vi kanskje si i dag også, at når det kommer opp i milliarder, blir det kanskje litt mye. Så er det voksterne, og deres egenskap er mot, det er den dere skal dyrke. Ikke, men det kan bli for lite mot, da er det feil, og det kan bli for mye mot også, over mot hybris. Og så har vi jo...

Og så har vi de som styrer, de skal ha visdom. Det er det det styrer.

Men vi snakket om sist også, de som styrte for å sikre seg, så ble de fullstendig kommunistiske. De hadde ikke lov til å eie noe. De kunne få barn, men de fikk ikke lov til å oppdra barna selv, og så videre, så videre. Så ikke at de ikke skulle bli fristet til forfordelet, altså bruke posisjonen til å belønne seg selv. De skulle ikke kunne gjøre det for å sikre. Så lagde de en sånn type samfunn, som ikke minner om en demokrati i det en samfunn, men som man tenkte...

Akkurat som et hvert menneske består i de tre delene også, sier jeg at maven, det er næringsdrivende og alle vet hvor mot det sitter den det sitter i brystet, ikke sant, også i hodet brukte sånne analogier, ikke sant

De hadde forskjellige eksklenser, forskjellige dygder eller dyder som de skulle virkeliggjøre. Det var et slags idealt samfunn. Stort spørsmål er om ikke Esoka har satt blitt henretta en gang til i det samfunnet her. Han prøvde å dro til Sicilia en gang for å virkeliggjøre seg. Til Sicilia var det steder for å virkeliggjøre seg. Det gikk jo ikke. Men han som ideens samfunn,

Men han så på demokrati som løsning av problemer med demokrati, så han det vil skape, det vil slå over

i mob-rule, ikke sant? Som deretter vil slå over i tyranni. Og det ser vi jo i dag at demokrati er kanskje over i mob-rule today, ikke sant? Det snakker vi om sist, har vi et fungerende demokrati? Det er helt klart et stort spørsmål om det fungerer. Det er et veldig ubehagelig spørsmål også, all den tid vi hyller oss etter det så høyt, uten å vite helt hva vi egentlig mener med demokrati. Ja, altså den boken er skrevet ferdig nå, så det går på tillit, tror jeg, ganske langt til å si at

problemet ved å representere, og det problemet er jo at det er representativt, vi har representanter, ikke sant? Og kan vi stole på at de setter hensyn til oss foran egeninteresser? Nei, overhovedet ikke. Det er ikke grunn til at du skal gjøre det. I Norge er det ikke grunn til det helt, at vi har et partidemokrati i Norge, det er partiet dere representerer, eller fellesskapet på Stortinget, eller hva det måtte være. Når var det blitt et krav i befolkningen om å få tid over av stemperisene, liksom?

Nå har vi tenkt at det høres ut som en kjempegod idé. Og så videre, og så videre, og så videre. Det er mange typer ting som politikere går inn for. Det er stor motstand i befolkningen mot å gjøre det med de der likevel. Fordi vi har stemmene, vi kan stemme det gjennom. Er det missvisst å si at de vi har på Stortinget er folkevalgte? Ja.

Det er missvisst, det er partivalgte. Det er parti, ikke sant? Det var det jeg tenkte på. Vi plukker ikke ut til oss. Og nå blir vi enda mindre anledning til å... Det var en viss åpning for oss å stemme på individer. Det fjernes nå. De er partivalgte, de har valgt av partiene, og så stemmer vi på partiene. Så vi stemmer på partier og gir lov til å plukke de kandidatene vi vil ha. Hvordan endrer man egentlig et sånt system gitt at

at de som må endre det er jo de som vil ha dette gjeldende systemet. Så det er ingen insentiver for å gjøre det. Så man endrer ikke et sånt system. Nettopp. Og det er problemet når vi gir tillit til noen. Så fraser vi oss

ikke sant? For det er det du gjør når du gir tillit, du gir fra deg makt. En måte å gi tillit på er når du setter andre i stand til å ha makt over seg selv, vi gir tillit for barn. Vi gir dem økt makt i sin liv, det er fint da, for de makter over sin egentlig. Men det er en annen måte å gi makt på, hvis vi gir dem, hvis vi har tillit, så gir vi dem økt makt over oss. Det er politikeren vår, for eksempel.

Så vi sier vi har satt det bort til dem og hadde makten. Og de sier tusen takk for det. Og så begynner de å lage tillits mellom hverandre, så det blir en egen elite, man liker ikke det begrepet, som i veldig stor grad gjør som de vil.

Og de er ikke spesielt glad i dette folket som protesterer og mener noen ting. Partiene har ikke lyst til å ha medlemmer lenger. Hvis de får medlemmer, så begynner medlemmer å konspirere mot ledelsen. Det vil ikke ha noe. Og de er jo ikke, de drives jo ikke av medlemskontingenter lenger. De er jo statsstøttes, partiene begynner å bli statsstøttes slik at de bryr seg om medlemmer og sånt nå. Og da får du en rekke eliter, og det er en gruppe på 15-20 mennesker som styrer ballet der i Norge. Det er ikke flere enn det. Ja.

Og vi har fjernet oss, så Platon har et poeng der. Så det å kalle et demokrati, også har vi jo den fjerde statsmakt, mediene som skal passe på at alt skjer, men de er jo sponset av regjeringen. Så da kan vi jo spørre hvor follower de må ned, ikke sant? Dette er en kjempeproblematikk, så Platon har et poeng.

Men likevel, kanskje det eneste vi kan aspirere mot er den beste av de dårlige politiske løsningene. Fordi de andre er enda verre. Men det er jo litt av det han observerte på lite folk tenkte før de gikk og stemte, som da resulterte i ledere og politikere langt under pari. Men det er jo en amerikaner som tenkte, vet du hva, for å kunne få lov til å stemme valg så må du opp til eksamen først og vite at du kan noe.

Ja, det er det jo selvfølgelig, men det er jo et bitt lite poeng der også. Det gjelder det hvis du er oppriktig interessert og bidrar i din samfunn et helt kalenderår, versus det å være to uker interessert i det det pågår. Det er litt sånn som... Eller en dag hvert fjerde år. Ja, det er litt som han sportsinteresserte på jobben som bare følger med akkurat når mesterskapet er og prøver å

menge seg inn i samtalen og bli kledd av veldig fort. Eller medgangssupporter og sånt nå. Det er enda verre. Det er samme kategorien. Det er det samme ubehaget at de som faktisk er oppriktig interessert i dette her, merker jo når det kommer en outsider som er en posør inn i samtalen, og det reagerer man egentlig på. Men jeg til viss grad så tenker jeg at

Nå er jeg litt slem her altså. Men at våre folkevalgte har det litt synet på folket. Kommer dere trekkende her inn mellom meningen deres og sånt, og fri å bevare oss vel? Vi har dette her. Vi aner ikke hva vi snakker om, og vi vet hva vi snakker om, og vi driver etter balla her, ikke kom og bland deg oppi. Vi har jo folkeaksjoner på to-tre hundre tusen mennesker i Norge for saker og sånt nå, hvor det bare er sånn, nei. Se, jeg er et

Så det er kanskje litt slemt sagt, men det er ikke sikkert de er så skrekkelig. Altså i praksis, for folket er i ganske liten grad i posisjon til å straffe de, for de må ha tillit til partiene sine. De kan straffe de, de kan gjøre det ikke, de kan sette de ned på lista og ikke nominere de. Da straffes de. Folket er ikke sant, de kan straffe partiet ved å ikke stemme på det. Jo, jo, men et parti på 4% kan jo fint gå inn i regjeringen.

Vi fikk 4% fra regjeringen. Og da får vi gjennomslag på tre saker som folk er null interessert i. Så det er jo problemet her. Det er bare vanskelig å se hva alternativet er. Jeg synes det er interessant. Vi har jo laget en regel i podcasten her at vi har klart å si gratis lenger. Vi må si skattefinansiert når det kommer til offentlige tilbud. Men vi burde også gjøre det

faktisk, det er jo interessant å ikke kalle det folkevalgte når det per definisjon ikke er det. Det er partivalgte. Det er partivalgte. Den innføringen der, å få det inn på folkemunene, er jo også bare å få inn i bevisstheten at det

Dette er det demokratiske settet vi... Og nominasjonsprosesser i Norge er jo herostratisk berømt til å være utegjengelige. Dette er en bitteliten uten menneske som antageligvis ingen vet hvem er bortimot, som sitter rundt omkring. Vi snakker med en bitteliten gruppe mennesker som står bak dette her, og når vi får...

når parlamentarismen var sånn at vi har regjeringen som utgår fra Stortinget, så kan det fint plukkes ut medlemmer der som ikke sitter på Stortinget. Da har vi nærmere sett et helt annet styresett, de som driver Norge. Det finnes jo en del politiske skikker som Norge som, hvis det ligger an til at partiet ikke kommer i regjering, så gir de ikke sitt på Stortinget. De tar ikke gjenvalg.

For det gidder ikke det, for det er regjeringen det vil være. Stortinget er ikke noe interessant, det er ikke det som skjer, det er regjeringen. Og det er en økende, dette er det Hans-Petter Graver tog på, en økende transport av myndighet fra det såkalte folkevalget, som ikke er det helt, partivalget, over til regjeringen. Og det var det vi reagerte på under koronaen, regjeringen begynte å lage lover. Legg merke til at vi har to styringspartier som ofte er enige i saker, og når de har såpass stor, de trenger kanskje å ha med seg et annet parti, så kan de da også...

overføre myndighet og fullmakter til som regjeringene, som er ute hvor makten kan gjøre, og da er det sånn, enten er det Høyre som ofte er i føreskjedet, eller Arbeiderpartiet med et hjelpeparti. I prinsippet så har vi noe... Og da har de jo, da bypasser de stortinget ting de har lyst til å få gjennomført veldig fort. Og nå vil jeg tillegge lager lover som transporterer makten over dit. Så i Norge i dag så har du to muligheter. Du kan velge

Jonas Gahr Størrelsen som statsminister, eller Erna Solberg som statsminister? Selv om dette i denne podkassen har vært foreslått å avstå fra det. Det blir spennende å se det. Det er det valget vi har. Det er et ganske lite valg. I USA har det blitt så perverst at de to mulige presidentene i USA...

Det ene er 78, det andre er 81. Og av en befolkning på 400 millioner mennesker, så var det de de kom opp med. Utrolig nok. Og det er dette som er problemet til demokratiene, som Platon på en sett vis så litt konturerne av, at demokratier perverteres.

Du vil få utvikling av eliter som bruker dette til egen fordel. Og du vil enten om det blir mob rule eller elitestyre. Og da er det over på oligarki eller et sokratisk styresett som skjuler seg i demokratiet.

Det er vanskelig å snu på dette her, for det er i det man lager grunnlover og lager nye stater, det er da man har egentlig utgangspunkt og muligheten til å beskytte folket fra staten og myndighetene. Men det er jo veldig vanskelig å få til nå at vi for eksempel sier vi skal ikke ha en større stat enn dette og dette og dette. Men politikerne har så veldig mange måter å omgå dette her på. Hvis vi går til USA for eksempel, the Bill of Rights i USA, så vi glemmer ofte Ten Amendments da, først Ten Amendments.

Det eneste det gjør er å bare legge begrensninger på statens makt.

Fordi, kom til USA at vi skal ikke gjenta europeiske eksperimenter igjen til. Her skal vi virkelig, så du kan si at second amendment som er utskilt, rett til å bære våpen. Retten til å bære våpen i USA er ikke for at du har rett til jaktet, det er rett til å beskytte the first amendment, for å beskytte din yttingsfrihet, for vi vet erfaringsmessig at når makten kommer til viss nivå, så vil den fjerne yttingsfriheten. Og det kan du gjøre på mange måter, det ser vi. Og da, i second amendment, da har du lov til å beskytte deg mot det. For staten er våpen, da skal du ha våpen også. Ja.

Og det er litt av dette her, og du kan si at, tilbake til platonismen, ja, det er problemstillinger som løftes fra de allerede idealstatene, men når man sier idealstatene, så vil jo ikke den staten kunne realiseres. Det er ideens stat, da. Men du, som sagt, så finnes det mange andre styringsformer, og demokratien, så ser vi ganske enkelt i dag at folk tror, det har begynt å gå opp for folk at det ikke egentlig har noe særlig å si.

si hvem de stemmer på og hva de stemmer. Stemmeadferd, det viser forskning, hva du stemmer på har mye mindre virkning enn hvem som stemmer. For det har vi sett på en del amerikansk forskning. Hvis du ser på den sosiokulturelle posisjonen, eller posisjonen til de som stemmer, så ser vi at det øvre skiktet rikeste, de får gjennomslag av de aller fleste av meningene sine.

i kongressen, og de laveste for hjemmefra nesten ingenting av meningen sine. Så det er ikke hva det stemmer på, eller hvem det stemmer på, det er hvem som stemmer. Da er det en blikk i riktig før konge blir filosofer, eller filosofer blir konger. Men vi vet, vi har noen eksperimenter med det også. Pol Pot var filosof. Han har faktisk studert eksistensialisme i Paris, tror jeg. Akkurat, ja. Så, og Ma flørtet litt med tenkningen også, og min...

Filosof som jeg skrev, Dr. Adolf Martin Heidegger, som er en av de store filosofene til i Norge, var også medlem av Nazipartiet. Ja, ikke sant? Så den setningen der, den testen får vi bare... Det er et tvilsomt prosjekt, det tror jeg antageligvis Platon har skjønt også. Fordi, og dette er Lord Actons ord, vi kan avslutte med det. Han sa ikke at det er sånn at noen samfunnsklasser ikke tåler makt. Ingen menneske tåler makt.

Så det er ikke til at maktmennesker liker makt, men makt gjør mennesker til maktmennesker, og da forderves de og perverteres de. Så makt korrumperer? Absolutt. Makt korrumperer? Absolutt. Det er problemet med det. Mennesker tåler ikke makt. Thomas Jeffress sa at med en gang et menneske begynner å få smakt på makt, så vil oppførselen til det mennesket endre seg til det verre. Så problemet er at mennesker tåler ikke makt. Eller vi tåler makt i ekstremt små doser. Blir det mer enn det,

så forderves vi. Det er problemet. Da gjelder det å sette opp gode... Og det er derfor Plato forsøkte å løse det til å si at ok, men de med makt skal i hvert fall ikke kunne gi seg selv fordeler da. For det begynner vi med hvis vi har sjans til det. Er du gæren? Hvis du sitter i den amerikanske kongressen, om du er i huset eller senatet, har jeg ikke noe å si, for du sitter der i fire år, så er du millionær. Uansett om du ikke hadde nådd deg i veggen når du startet. Hvorfor er det det? Jo, det amerikanske politikere har lov til å gjøre er å trade på børsen. Og de sitter permanent i innside posisjoner. Ja.

Nancy Pelosi, hun slår Warren Buffett anytime i investeringer som er kanskje det skarpeste vi har, hun slår han ti gangen det er liksom de legger ikke skjul ut, det er så skamløst og så åpen fullstendig og hvorfor tar de ikke initiativet til å endre det i nærmere hans kongressen nei, for de som skal endre på det er de som nyter fordelen av det det er moro, det gjør de selvfølgelig ikke

Men problemet her, når vi skal koke det helt ned, så er det noe av det jeg prater om for å realisere. Vi tåler ikke makt, så hvis du skal ha makt, så må vi ha så store begrensninger på din mulighet for å belønne deg selv. Men det får vi jo ikke veta, for de som er i den posisjonen, de vil jo ikke veta de begrensningene. For de er allerede i maktposisjonen. Det er jo ikke sånn at vi er pre-makt, at vi er i en posisjon hvor ingen har makt, og så skal vi lage et system. Det gjorde vi når vi lagde grunnloven på en sett og vis. Og grunnloven er ofte fin i sånn sett. Maksfløde eller noe sånt. Men i praksis...

Da skjer det ikke det. Det eneste måten å forandre, altså at det kan skje, er ved revolusjonen da. Ja, men revolusjonen er en veldig ubehagelig ting, og det du får ved revolusjonen, du får en ny svinepels, ikke sant? Fanns å vinne revolusjonen, er ingen hyggelig person. Nei. For da har du mye makt. Ja. Og da har du skjønt at jeg kan gi bengen i lov og regler også, for det gjør man i revolusjonen.

Selv om den franske revolusjonen var en frihetsrevolusjon, så rant jo blodet ganske tett i gatene de par neste årene. Hvis det blir revolusjon, så må vi ha noen ikke maktsyke, sterke, platonistiske, stohusistiske filosofer, Ror, eller? Ja.

Så det er ikke så mange av de altså. Ikke noen levende. Da må vi ha en som ikke lever lenger. Ok, vi får bevege oss videre her da. Vi skal til kanskje det... En fortsettelse av dette. Sto i sismet. Ja, så da bare lukker vi dette kapittelet og åpner ut nyttighet.