‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

Wolfgang Wee Uncut #646 - Fedon Lindberg | Kreft og Komplementær Behandling

Fedon Lindberg, lege og forfatter, diskuterer sin nye bok om kreft og komplementær behandling. Han kritiserer det norske helsevesenet for å være for fokusert på skolemedisin og ikke ta hensyn til pasientens rolle. Lindberg fremhever viktigheten av kosthold, livsstil og komplementærmedisin i kreftbehandling og forebygging.

00:00

I denne episoden diskuteres viktigheten av kosthold, livsstil og integrativ medisin i forebygging og behandling av kreft.

01:57:28

Betydningen av nære relasjoner og kvalitetsliv fremheves, sammen med en diskusjon om bærekraftige valg og sunnere livsstil.

Transkript

Hva var det vi fant ut at du var her for fem år siden? Jeg har det her på YouTube. Du ser veldig alvorlig på det bildet der. Episode 32, vi var sikkert inne i noe. Jeg kan være det. Vi snakket om kosthold, mediestormen, barn og spising, og norsk ernæringspolitikk og fasting. Det var en time og 52 minutter. Det må vi slå. Ja, det går fint.

Velkommen tilbake. Tusen takk. Går bra? Det går veldig fint. Hvilken bok i rekken er det som er ute nå? 23. 23? Produktiv? Ja, det er jeg nok. Det må jeg si. Det var noen år imellom, men forklaringen er at jeg holder på med...

Med denne boken om kreft. Og det har jeg jobbet med i over fire år. Fire år, ja? Altså, det er ikke fire år hver dag som du... Ja, men over fire år. Hva var det som ignita, hva var det som var startskuddet for dette skal jeg skrive om? Altså, jeg har vært... Jeg vil si det er kanskje den mest...

personlige og mest skrevne boken jeg noen gang har skrevet. Jeg har jobbet som lege nå i 40 år, og spesielt med næring og livsstil og forebyggende og funksjonelle medisin i over 25 år.

Og interessen for hvordan dette også kan spille en rolle i forbindelse med kreft, det startet for alvor i 2010. Jeg har fulgt forskningen tett i forhold til den vinklingen som jeg er opptatt av. Jeg er jo ikke onkolog, kreftlege.

og sett også utviklingen av integrativ onkologi, som det heter, altså internasjonalt, altså en mer helhetlig tilnærming i tillegg til vanlig standard behandling. Også har jeg tenkt hele tiden at dette er noe som manglet i Norge. Men det var jo faktisk først da

Noen av mine aller nærmeste fikk en kreftdiagnose. At det ble, kan du kalle det, umulig å vente lenger. Jeg bestemte meg for å skrive boken. Det var i 2017.

Og jeg begynte å jobbe mye med den fra 2020, ikke så lenge etter at jeg var her forrige gang. Og jeg har brukt det altså over fire år for å ferdigstille den. Og det er jo en bok som jeg ville hatt store problemer med min samvittighet om jeg ikke hadde skrevet. Hvorfor det?

Fordi når du har fått kunnskap og sett på mange ting som er mulig å gjøre i tillegg til annen behandling, så følte jeg at det ville være nesten sånn uetisk for meg å ikke formidle det.

Og denne boken handler jo ikke bare om vitenskap, det handler like mye om medfølelse og håp og ansvar. Ansvar for å dele det jeg vet, tenker jeg, til dem som også trenger det mest. Men er ikke dette her, det du skriver om, finnes dette noen steder? Er dette noe som...

sykehusenes eksperter, leger, onkologer, systemet, er dette her ting som ikke blir sagt høyt, eller som er usikkert, eller som er tabu? Hva er det nytt du tar inn her som ikke allerede finnes i kreftbehandling og kreftteori? Jeg har ikke funnet på noe som helst, og jeg har ikke fungert her som en forsker,

Jeg har fungert som en lege som er veldig nysgjerrig og som har evne til å finne informasjon og kunnskap som er publisert i fagfellevurderte tilskrifter.

Så når du spør på den måten, så er det jo... Det er faktisk ganske mye som ikke nødvendigvis er nytt, men veldig mye som ikke er formidlet. Veldig mye som ikke kommer videre av den enkle forklaringen er... For det første så vil jeg si...

til både onkologer og kreftleger og stråleterapøter og sykepleiere. For de gjør jo en fantastisk innsats hver eneste dag, og de redder også mange liv, og de vil det beste. Men alle har sin egen verktøykasse, og det er ingen som har en verktøykasse som inneholder alle verktøy.

Det jeg snakker om her, altså hvordan pasienten selv kan bli, det er den store elefanten i rommet av pasienten.

og pasienten er jo i stor grad når det gjelder kreftbehandling, og ikke bare, men når det gjelder kreftbehandling i hvert fall, så har pasienten blitt en slags passiv mottaker av den behandlingen for. Og det er jo alle de tingene som faktisk pasienten selv kan gjøre, og komplementare tiltak, altså i tillegg til den behandlingen de ellers får, som det ikke er fokus på.

Og jeg har ingen forventninger at kreftleger skal sette seg inn i alt dette. De bør vite at det finnes en del ting. Men det er ikke sånn at det er kreftleger som har tid, kapasitet, det

Dette er en sånn tsunami vi har til kreft nå. De gjør absolutt det de kan, og mer enn det, innenfor den rammene, denne verktøykassen de har. Det jeg er opptatt av, det er egentlig å utvide verktøykassen, også med andre fagpersoner,

og se om ikke tiden er inne for å få etablert komplementære avdelinger på sykehus, og kanskje kommuner også, for det er jo et så stort tema, som kan bidra, det kan hjelpe pasienten forstå at det er en god del ting som de gjør, og som kan ha stor betydning for hvordan det går med dem.

og både overlevelse, og det finnes jo studier som studiene finnes. Før jeg kom her i dag så sjekket jeg bare en liten ting som jeg kan ta som et eksempel. Melatonin. Melatonin er jo et kroppseget stoff som produseres 80% i tarmen, 20% i hjernen, eller inne i hjernen, og som har blant annet med søvn å gjøre. Men det er blant annet, for det har jo veldig mange effekter på immunsystemet.

Når man går i denne medisinske databasen, det er den samme databasen som alle bruker, som heter PubMed, og søker på melatonin og kanser, så vil man finne nesten 4000 publiserte forskningsartikler. 970 av dem er oversiktsartikler, og 75 er til og med systematiske oversiktsartikler med metaanalyser.

Så forskning finnes. Jeg kunne nevnt andre ting. Kurkumin fra gukkermai. Her finnes det jo søvn, og betydningen for det og for immunsystemet. Og stress og så videre. Så

Og kostnadsomvissighet kommer tilbake til. Vi kommer også til disse tingene du sier her nå, men det er sånn, er det når du dykker ned dette her, og jeg remmer at du har kollegaer, du blir kjent med eksperter og lærer nye ting, ser du at systemet og krefteksperter så hviler for tungt på skolemedisinen, at det oppstår begrensninger og blindsider i og med at man

ikke har tid eller evne til å tilegne seg det komplementære, eller er det rett og slett at man stoler veldig på den etablerte skolemennesken, at det er løsningen og det er svaret? Jeg tror ikke det går på evne å forstå. Det er jo flinke mennesker. Du blir ikke ferdig i lege egentlig ved å være sånn under middels. Når jeg sier evne, så er det kritikkspress da. Kanskje er det rom for å faktisk... Nei, det har de ikke.

Og derfor skal man heller ikke forvente, altså man kan ikke forvente altså dette er ikke Uber-mennesker som det heter. Det samme gjelder også fastleger. Man har jo forventningen at fastleger skal kunne nesten alt. De skal være oppdatert på alt mulig. Og det går jo ikke. Når du legger til at de har 10-15 minutter til disposisjon og at

En eldre person kan trenge kanskje en halvtime for å klære seg. Så da går det jo ikke et system som på en måte ikke... Vi har et system, det kalles helsevesen, men det er kanskje mest korrekt å kalle det sykevesen. Det er ikke en negativ sak, men det er jo fordi det adresserer sykdom. Så...

Vi har et system som er veldig bra når det gjelder akuttmedisiner, akutte problemstillinger, men så ikke så bra når det gjelder kroniske sykdommer som er multifaktorielle, og hvor også pasienten selv har veldig mye å si. Da kan det ikke være sånn at det eneste vi kan tilby er for den slags sykdommedikamenter, kirurgi,

og så videre. På engelsk heter det «If the only tool you have is a hammer, you treat everything as a nail». Vi trenger å utvide verktøykassen, men det betyr ikke at det er nødvendigvis leger som skal gjøre dette, men at leger bør vite om at ting som finnes ...

Det er jeg sikker på. Det som var veldig interessant under denne researchen som jeg har gjort, jeg har jo 640 forskningsreferanser i denne boken, og jeg kunne hatt tusenvis egentlig, så begrensingen var mer hvor mye plass det var mulig å få. Så så jeg jo egentlig hvor utrolig mye forskning som blir publisert

spesielt i forhold til komplementærmedisin og kosthold og naturmidler og så videre, fra østlige land, spesielt Japan, Korea, Kina, men også India. Og det har jo, det finnes ganske mye fra vestlige land også. Og noen ganger så er det fra vestlige land, men så ser du det kanskje en japaner eller en kineser som jobber i USA. Og det har veldig mye med innstilling å gjøre. Det er jo at dette er kulturer som tradisjonelt har hatt

hvor dette med det mer holistiske hvor de har mye større de tror mye mer på betydningen av det og det fører til at de også forsker og publiserer men disse publikasjonene de kommer jo ingen steder altså

Et problem med forskning er jo, du kan sammenlegge med produksjon av noe. Det produseres jo forskning. Og så er det noen som produserer det, og det er forskere. Og så er det noen som finansierer det. Det kan være interessant, for 80% av medisinsk forskning er finansiert av legemindustrien, og vi trenger en legemindustri, så det er ikke sagt negativt, men det er noen fakta der. 20% blir finansiert av det offentlige eller private fyrvilje og så videre.

Og det som skjer da, det er at en forsker, forsker på noe, får det publisert. Det har absolutt betydning for vedkommende karriere.

for du må ha så mange for å komme videre og bli doktor og professor og sånt. Men når noe er publisert, så er målet med forskningen at det skal faktisk komme befolkningen til gode. Det skal hjelpe. Og for å hjelpe så må det faktisk bli kjent. Det må komme videre, og det må nå både behandlere, leger, annen helsepersonell, og pasienter.

Når det ikke finnes konkrete og kraftige interesser, økonomiske interesser bak, så blir denne forskningen som blir publisert

og publisert, den blir ikke markedsført. Forskning er et produkt, det må også markedsføres på samme måte som alle andre. Det må komme fra A til B. Dette må finansieres. Det er veldig lite fokus, også i forskningsinstitusjoner, på formidling. Mye mer på produksjon enn formidling. Jeg vil si at 80% av kreftsforskningen

Ikke kreftforskningen, men medisinsforskningen. Medisinsforskning, men da vil jeg også dele kreftforskning. Ja, selvfølgelig. Ja, så 80% hvis vi holder seg kreftforskning, er da betalt av legemiddelindustrien. Ja, det er jo finansiert, fordi selvfølgelig, de skal utvikle medikamenter, og det er jo veldig høye krav for å få et medikament godkjent.

For at et medikament kan bli godkjent, så er det veldig mange andre som har feilet, som ikke blir godkjent. Så dette er en kostbar, og med de økende krav som man har, og relativt kort patenttid, det kan også være et systemproblem. Mange medikamenter, det tar så lang tid før man fra legemedicin kommer med søknad for en patent.

Og når det blir godkjent

så kan det være kanskje at jeg bare tre-fire år igjen av patenttiden. Og da må de jo tjene inn både for dette medikamentet og alle de medikamentene som de ikke har blitt godkjent. Så det er også et system, kanskje så burde man diskutere at man trenger lengre patenttid, slik at det ikke presser og så at det blir så dyre de medikamentene som blir godkjent. Tenker du at det er løsningen at vi har mer uavhengig statsfinansiert organisasjon

om man kan kalle det uavhengig, men burde vi ha større andel statsfinansierte forsknings... Jeg kan ta et eksempel som er i hvert fall helt tydelig, og det er noe som heter repurposed drugs.

Altså repurpose, eller medikamentgjenbruk, eller ombruk av medikamentet, jeg vet ikke hva som er helt riktig. Jeg har brukt medikamentgjenbruk som norsk betegnelse i boken. Det er altså medikamenter som har blitt godkjent for en eller annen sykdom.

De er jo av patent, de er veldig billige, og det viser seg i forskning at de kan ha i vår sammenheng noen antikrefteffekter. Det finnes til og med en internasjonal organisasjon av leger som bare jobber med å forske på repurposed medicines, det kalles Redo.

Det som er problemet er at et medikament kan bare bli godkjent i det hele tatt, eller godkjent for en ny indikasjon hvis et legemiddelfirma søker. Men når noe er av patent, så har egentlig legemiddelfirma null grunn til å gjøre det her økonomisk. Fordi hvis man får det godkjent, så kan hvem som helst selge det uansett. Så hvorfor skal man bruke mye penger for å gjøre det?

Den forskningen jo blir publisert. Så det betyr egentlig at både våre legemiddelmyndigheter og europeisk og FDA i USA og så videre, alle disse har jo tilgang til dette. Du kan abonnere på det, jeg gjør det. Så du får det faktisk automatisk når det kommer forskning på dette. Så det som det burde være, det burde være at

De offentlige myndighetene som godkjenner medisiner burde ha en egen avdeling som overvåker denne forskningen, og som kanskje selv tar initiativ for å få noe godkjent med en ny indikasjon, for det kommer aldri til å skje på den vanlige måten. Så det er et eksempel på en systemfeil, som er jo egentlig et politisk eller helsepolitisk tema.

vi skal gå så på å ta distinsjonen mellom komplementær og alternativ behandling, men først, har du en erfaring og opplevelse at kreftleger og kreftforskere er skeptiske og ser på dette her som det som du snakker om nå, og skriver om, og som flere også pirker borti, er det en trussel mot skolemedisin, eller ser de på det som pseudovisenskap? Kanskje alle de tingene du sier kan eksistere hos noen. Men

i varierende grad. Det er jo også sånn at hvis man skal ha forventninger av å ha precis samme nivå av dokumentasjon på alt som man forventer å ha for medisiner som skal bli godkjent, så kommer vi ikke til å ha... Det går ikke. Og veldig ofte så er jo

Men det finnes forskning, og det er ikke søyd og vitenskap, selv om også søyd og vitenskap finnes.

også innfå medikamenter for øvrige det, også medikamenter som blir trukket fra markedet fordi de var basert på feil eller, ikke sant? Så at det finnes bad guys, det gjør det jo i alle sammenhenger. Vi har også politikere i Norge som har fått mastergrader og litt sånn forskjellig som vi ikke skulle. Man kan være good guys også og rett og slett ta feil. Åja, det kan alle inklusiv meg selv, så det er jo selvfølgelig det er ikke sånn at noen, men

Jeg tror det har ganske mye med holdninger å gjøre, og noen ganger så er det sånn at hvis jeg ikke vet det, så finnes det ikke. Det er jo litt sånn, akkurat det kan være en arrogant holdning, fordi ingen kan alt. Altså jeg er jo ikke onkolog, jeg kan ikke i detaljer egentlig hva precis et hvert medikament og selskift eller whatever det gjør.

Men jeg er åpen, i hvert fall i utgangspunktet, men jeg er også selv skeptisk. Men skeptisk betyr ikke å være negativ. Og i Norge så har man også en veldig lei... Altså, ordet kontroversielt i Norge er negativt, til å begynne med. Og hvorfor er det det? Altså, kontrovers betyr å tale noen imot. Og det blir... Altså, hvis vi alle hele tiden teoretisk er enige, så kommer vi ingen steder. Men man må gjøre det med en respektfull måte, fordi...

Fordi til syvende og sist så tror jeg nok at de fleste som har med helse å gjøre, de vil jo egentlig hjelpe mennesker. Jeg ble jo ikke lege for å ikke hjelpe mennesker. Så i utgangspunktet så må man jo ta det som utgangspunkt, og det første kanskje man bør gjøre, det er å lytte mer til hverandre, og forstå hverandre bedre. Så.

Da kan du ta forskjellen på komplementær behandling og alternativ behandling, og da er vi innenfor kreft. Det er utrolig viktig å forstå, fordi komplementær betyr at noe brukes i tillegg til skolemedisinsk behandling, altså standardbehandling, ikke i stedet for. Det handler om å støtte kroppen, redusere bivirkninger, styrke immunforsvaret og hjelpe kroppen

til å tåle behandlingen bedre. Så alternativbehandling derimot betyr å velge bort skolemedisin i sitt ytterste konsekvens, og det kan være risikabelt. Og det er heller ikke... I Norge så er det ganske fantastisk at

at man ikke stiller krav til også alternative behandlere. Sånn at du har jo autorisasjon for ganske få profesjoner, og resten er jo egentlig selvjustis i den forstand at du har disse foreninger som forskjellige alternative behandlere har, og det er de som har ansvar for å sørge for at det holder en viss kvalitet.

Mens det offentlige burde etter min mening også stille noen krav til noen minimums, for eksempel utdannelse, en forhelse, grunnfagmedisin og så videre, for å kunne egentlig ta andre mennesker i behandling, selv om det er alternative varianter.

Jeg er ganske stor tilhenger av det jeg kaller integrativ medisin, altså integrere og sørge for en bro mellom det beste fra både vitenskap og natur, og mellom teknologi og medmenneskelighet. Vi trenger kanskje både cellegift og

for å si det litt sånn. Vi trenger ikke å velge enten eller, vi trenger både og. Og det er noen ting innenfor komplementarmedisin som er helt opplagt viktig, også for livskvalitet, som for eksempel søvn og stressmestring, nære relasjoner, fysisk aktivitet og kosthold.

Ok, vi kommer altså til de tingene. For dette er jo et uttrykk som går igjen ofte, og vi har brukt det ordet her allerede et par ganger nå. Kan vi bare kjapt, sånn at vi har alle med oss her, hva innebærer så dette begrepet skolemedisin? Og da innenfor kreft, hva er det vi snakker om da? Er det typ screening? Er det den...

er det en genetisk teori og det synet på opphavet til kreft, er det selvgift, er det stråling, operasjon, er alt dette her skolemedisin, er det en sekkebetegnelse for alle disse tingene? Ja, skolemedisin er det som man lærer på skolemedisinskole.

og der er det sånn typisk jeg kan fortelle noe om meg selv, og jeg håper at det er blitt annerledes, i hvert fall i Norge nå, men da jeg studerte medisin, det gjorde jeg så i Aten, så hadde vi en uke med ernæring, og det dreide seg egentlig om å forstå kjørbuk og beriberi, og det som skjer når du har alvorlige vitaminmangler som vi ikke ser lenger. Og det er jo selvfølgelig ikke det det hele dreier seg om. Så det er jo egentlig det jeg har lært

fra skolen. Men det betyr at dette, altså, det er utrolig mye viktig i forhold til dette som finnes i basale fag, som biokemi for eksempel, fysiologi og så videre. Men det kommer for tidlig også i utdannelsen, så man skjønner ikke helt egentlig på en eller annen poeng. Da jeg var ferdig med biokemi, husker jeg, så burde jeg måtte

bygge alt mulig og så videre, så sier jeg aldri mer, sier jeg. Men jeg forstår nå hvor viktig disse fagene er for å forstå mekanismer. Men skolemedisin er jo i prinsippet medisin som dreier seg, det har blitt sånn etter også at du kan si kjemi leser så legemidler utviklet seg så utrolig mye de siste kanskje 50 årene.

så har skolemedisin på mange måter relatert til utredning på denne siden, og da kommer jo forskjellige laboratorier eller andre modaliteter. Og så har du da behandling som som regel dreier seg om medikamenter,

kirurgi, og så har du da psykiatri som er en blanding, der har det også blitt ganske mye medikamenter, men der kan du også ha på en måte samtale-terapi i tillegg. Så det er jo, skolemedisin har en viss verktøykasse, dessverre så har fysikk blitt nesten borte, bortsett fra utredning, og det er leit, for det er også utrolig mye innfor fysikk som kan være veldig bra og så får til forebygg til behandling.

Og så har, jeg vet ikke hvorfor det har skjedd, det kan godt være at det er en kombinasjon av mange ting, inklusive interesser i og for seg. Jeg er ikke noen konspirasjonsteoretiker, men at på en måte alt det som er mer sånn soft power, mykere ting som har med pasienten selv å gjøre, og hva de selv kan gjøre og sånt, så det har blitt på en måte, det er ikke fokus-

Og det er veldig synd at det ikke er.

En som heter Sir William Osler, som regnes som moderne medisins far, har sagt noe som er veldig viktig, synes jeg, og det er at det er mye viktigere å vite hvilken pasient har en diagnose, enn hvilken diagnose en pasient har. Og der har vi egentlig en oppgave å gjøre, fordi når det gjelder kroniske sykdommer, så er de sammensatt. De har mange årsaker, hvor også pasientens miljø i vi forstand er veldig viktig. Mhm.

Hva er det innenfor skolemedisin da, når man studerer og lærer om kreft? Er det da denne

som jeg og vel egentlig alle har hatt blitt fortalt og lært og forstått av kreft, at det er et genetisk opphav og ferdig snakket at man arver det, og at det er lite man kan gjøre for at det er et veldig tilfeldig utvalg av mennesker som får det. Og det er ikke som noe får gjort med det, og i det også kreft er konstatert, så er det den vanlige prosessen som skal gjennom. Men så er det jo åpenbart en stor...

med den genetiske teorien og den metaboliske kreftteorien. Kan du snakke litt om det?

Det er jo en utbredt misforståelse som jeg selv har hatt, at kreft først og fremst er en genetisk eller arvelig, for å bruke det ordet, og sånn sett skjebnebestemt sykdom. Altså noe som bare ligger i familien og som ikke kan påvirkes. Men forskning viser at bare 5-10% maks av krefttilfeller skyldes medfødte eller arvede genetiske mutasjoner, alene i hvert fall.

Og likevel så ser vi ikke rent sjeldent at kreft går igjen i familier. Og det skyldes jo, men ikke samme type kreft da. Det er også fordi, og det skyldes ikke bare gener, men også at familier har felles livsstil. De har felles miljø ofte. Oppveksten som et barn har, er samme miljø som foreldrene har. Samme belastninger på mange måter, og muligheter, og matvanner. Så barn vokser jo opp med samme miljø som foreldrene. Så dessuten så

Det finnes mange såkalt genvarianter, eller genpolymorfismer som det heter, som ikke er sykdomsgener som sånn, men vi kan kalle det sårbarhetsgener. Altså varianter av gener som kan påvirke kroppens evne til avgiftning,

noe som heter metylering som er veldig viktig håndtering av oksidativ stress inflammasjon, hormonbalanse insulinresistens, fettlagring og så videre. Så i tillegg så arver man jo moren stannflora for å gjøre det enda mer vet vi nå, hvis man blir født med en vaginal fødsel, vanlig og vi vet at dette også har en viktig faktor. Så dette prosesser vi vet henger sammen med utviklingen av flere krefttyper fordi det påvirker hvordan gener uttrykker seg

Men heldigvis handler ikke dette bare om hvilke gener vi har, men om hvilke gener som har skrudd på eller av. Og det er nettopp her miljø og livsstilen vår kommer inn. Gjennom det vi både spiser og hvordan vi sover, beveger oss, hvordan vi håndterer stress, kan vi påvirke hvordan de gener vi har uttrykker seg. Og dette kalles da epigenetikk. Og det gir oss kraft tilbake.

I boken beskriver jeg hvordan spesialiserte gentester kan identifisere disse sårbarhetsgener, og hvordan man med enkle og målrettede grep kan redusere risikoen og styrke kroppen.

I tillegg kan man verksette tiltak som kan redusere belastningen, miljøgifter og så videre. Vi har et fantastisk avgiftssystem som har sine begrensninger, og hvor det har blitt oversvømt nå av alt mulig. Vi sitter her og snakker, og her er det mikroplast i luften.

Ikke sant? Man har funnet mikroplast i vann på flaske, og det er mikroplast til og med i arktis ned i dypet, som man har funnet, ikke sant? Det er overalt. Så hvordan kan man støtte dette avgiftssystemet vi har i munnforsvaret, motvirke inflammasjon og så videre? Så det handler ikke om å eliminere risiko, det handler ikke om skyld heller, absolutt ikke, fordi vi lever i et miljø som er veldig belastende. Men så...

Når vi ser på kreftceller, så ser vi at kreftceller har et hav av genetiske mutasjoner i seg.

Til og med er det sånn at i en og samme svulst kan du ha mange forskjellige kreftceller med mange forskjellige ulike mutasjoner. Noen av dem har ikke så veldig stor betydning i det hele tatt. Noen av dem har betydning, for eksempel i forhold til å danne nye årer og så videre. Det, inflammasjon, men spørsmålet er, er disse mutasjonene som begynner det hele?

Eller er det noe bak dette som fører til disse mutasjonene, og hvorfor? Der kommer vi til den såkalte metaboliske teorien til kreft. Ok, så en mulig årsak til kreft er noe som finnes i alle kreftceller, uavhengig av hvilke mutasjoner som er til stede, eller at mutasjonene

dukker først opp senere. Hva vet vi da? Er dette et stort stridsspørsmål? Er det mutasjonens årsaker, eller er det mutasjonene dukker opp senere? Jeg tror det er en ganske bra forståelse nå at kreftceller har skadet det mitokondrier som har vært kraftstasjoner. Dette er ikke noe sånn teori, for man kan forske på det og vise det.

Det er heller ikke noe tvil om at kreftceller har massivt med forskjellige mutasjoner. Spørsmålet er egentlig hva skal man behandle og hvordan? Den somatiske genetiske teorien bak kreft har vært den ene rådene

i forhold til behandling, som har ført til, spesielt etter hvert som teknologien har utviklet seg, har ført til søken etter å finne veldig smale, målrettede legemidler som kan adressere en og annen mutasjon. Og det kan, hvis man er i anførselen heldig, å finne noe sånt som det finnes et effektivt medikament, kan redde liv absolutt.

Men i det store av det hele så er det jo et på en måte disse genmutasjonene kan man som finnes det massevis av, kan man ikke få inn i et slags system ofte for å kunne adressere dette. Mens når det gjelder skade, det er mitokondrier som kanskje er det som setter i gang det hele, så

som et resultat av miljø og genetikk, altså hvilke sårbarhetsgener man har da, i tillegg, så kan man gjøre noe for de konsekvenserne av det, og når vi vet hvordan kreftceller har en annen metabolisme, altså et annet stoffskifte enn normale celler, så kan man faktisk påvirke det blant annet også med kosthold. Og det er jo...

Det rare er at selve mekanismen er ganske anerkjent. Det er ikke noe som betviler. Det er til og med avansert test som PET-seter som baserer seg på nettopp det prinsippet at kreftceller bruker mye mer glukose.

Det å ta konsekvensen av det, og si at kanskje det ikke er så veldig smart hvis man har kreft, å få i seg 300 gram med karbohydrat per dag, som jo er det vanlige. Kanskje man skal redusere det, og jeg mener at man bør redusere det, og litt avhengig av type kreft, også kraftig. Er det kontroversielt å si at i det man har fått konstatert kreft, så bør man begrense sukker for å ikke fide kreftcellene med kreft?

Er man uenig om det? Ja, det burde ikke være det, men jeg ser ikke i hvert fall at man har tatt konsekvensen av det. Så det er jo på en måte, det er veldig mye som...

Det er en del misforståelse der ute og går også. Når det gjelder næring og kreft, så har man utrolig fokus på undernæring. Det er situasjoner absolutt hvor det er et problem. Men jeg må bare si at det er viktig å forstå at halvparten, statistisk, av de som får en kreftdiagnos er overvektig, som resten av nordmenn. Vi vet også at overvekt er en viktig risikofaktor for flere kreftformer.

Så det å være så veldig redd for at man skal spise på en måte at man kanskje går ned i vekt, det er faktisk ønskelig hvis man er overvektig. Man får bedre utfall, man får bedre effekt hvis man er normalvektig, ikke undervektig. Og så er det jo slik at hvis det hele er det som må få i seg kalorier, ja vel, så er det jo faktisk slik at karbohydrater inneholder fire kalorier per gram, fett ni. Så sånn sett så er det jo faktisk enklere å få i seg mer kalorier hvis det er det hun må gjøre med fett.

Men man har jo et lite etisk dilemma her, som at på den ene siden sier at du har fått kreft av genetiske årsaker, men så er du overvektig, og så

Man kan ikke dobbelt kommunisere det at da er det ikke noe av din skyld. Det er ikke fordi at du er overvektig og har fått kreft, men kan man si det? Kan jeg spørre hele deg egentlig, hvorfor er det din skyld hvis du er overvektig, men ikke hvis du har fått type 2-diabetes, ikke hvis du har høyt blodtrykk, ikke hvis du har fått slitasjegikt? Altså...

Men hvorfor det? Det er ikke et spørsmål om skyld her. Vi har jo skapt et toksisk miljø som på en måte vi skal leve i og som vi skal navigere i, og det er jo ikke lett. Vi har ultraprosessert mat overalt.

Det er vanskelig å være i fysiaktivitet. Det er masse stress og mass. Det er utrolig belastet miljø med både tungmetaller og organiske miljøgifter. Det har jo egentlig ikke hver og en av oss noe ansvar eller skyld for. Så jeg forstår ikke helt den problemstillingen.

Vi har et ansvar for egenhelse, det har vi. Og det er kunnskap som kan gi styrke og håp, men det er ikke et spørsmål om skyld. Før du vet at noe er problematisk, så kan du heller ikke gjøre noe med det.

Og du kan også velge å ikke gjøre noe med det selv om du vet det, og det er også helt i orden. Alle vet det er skadelig å røke. Alle vet det, og de aller fleste, 90 prosent, ønsker å slutte. Men det er vanskelig for mange, og hvorfor det? Fordi selvfølgelig røking tilfredsstiller et behov, service of purpose, som det heter på engelsk.

Og det er jo egentlig en stressmesteringsmekanisme. Så da gjelder det å forstå at det finnes faktisk andre måter å håndtere stress enn å gjøre noe så skadelig som å røke eller drikke mye alkohol.

Så hva tror du da er det som egentlig setter kreftprosessen i gang? Du var inne på ødelagt i mitokondrier. Ligger det der, tror du? Ja, altså dette er mekanismen, men det er ikke hva som gjør det. Kreft i likhet med, og så kan jeg si det samme om hjertekarsykdom, det er sånn flerhodet troll. Det er ikke en årsak. Det er egentlig denne totale, la oss kalle det suppen, og noen av ingrediensene i denne suppen,

Det tilsetter vi selv med våre valg, og veldig mange andre kommer med på kjøpet. Vi er ikke klar over at de finnes engang. Tenk på mikroplast. Det er ikke lenge siden man ikke visste at det eksisterte, i hvert fall ikke i luften og i hvert fall ikke i vannet. Så alle de tingene belaster oss. Kreft i likhet med nesten all kronisk sykdom er ...

noe som tar tid å utvikle seg. Det er ofte også ganske lang tid hvor man går med kreft før diagnosen blir stilt. Og det samme gjelder også med demens. Det er ikke sånn at man våkner en dag og så vips, så har man liksom, man har fått demens. Det har pågått mange ti år, dette her. Og det er mange årsaker, og de varierer fra person til person. Så for å ta en annen sykdom som kanskje er lettere å bruke som eksempel for å

for å forklare det jeg vil, det er ta hjerteinfarkt. Altså, alle som får hjerteinfarkt, de har fått propp i hjertekransåret. Fordi de var for trange. Det er alle. Det er på den måten du får hjerteinfarkt. Men hva som har ført til at de årene ble trangere,

Det varierer sterkt fra person til person, og det har både med genetikk å gjøre, og det har også veldig mye med livsstil å gjøre og miljø. Så hvis du ønsker å gjøre noe virkelig for å forebygge eller adressere, så må du faktisk gjøre den nødvendige detektivarbeidet og finne ut hva det er som er galt, hvilke problemer som er galt i denne personen, ikke generelt.

Det som er felles igjen når det gjelder kreft, kan man si, det er jo at disse forskjellige faktorene, som er uheldige, de ender opp med å skade mitokondriene. Det kan man godt si. Men det varierer, altså hva som skader mine mitokondriene og dine mitokondriene, det er ikke nødvendigvis de samme tingene. For å oppsummere, altså det er

den genetiske arven av de som er krefttilfellige, det ligger på 5-10%, stemmer det? Ja, det er jo tall også fra kreftforeningen og kreftregister. La oss også runde av denne forklaringen om den metaboliske forståelsen av kreft. Varburg-effekten har du snakket om og skrevet om tidligere. Kan du forklare litt mitokondrens rolle oppi alt dette her også?

Mitokondrien er jo noen små organeller som vi har inne i cellene våre, og som i prinsippet har som hovedjobb å transformere energi fra det som finnes i den maten vi spiser, og dermed altså de næringsgivende stoffene, og gjøre det om til energi som kroppen kan bruke, som kalles ATP, som er jo altså kroppens egen energivaluta, det er ATP.

Ja, og den mest effektive måten å gjøre det på, det er det som skjer inni mitokondrien. Vi arver for øvrig, også mitokondrien har sitt eget DNA, og det arver vi fra våre mødre og ikke fra våre fedre. Så i mitokondrien skjer den mest effektive måten å frigjøre energi fra maten vi spiser, det er ved å forbrenne disse matvarer med oksygen.

Da produseres det 36 molekyler ATP fra en molekyl glukose. Veldig effektivt. Problemet er når denne mekanismen ikke fungerer. Noe som skjer også fysiologisk, det vil si hvis du begynner å løpe, så vil du på et tidspunkt merke at du har fått melkesyre, og på et punkt gjør det vondt, så stopper du.

Da har du gått over denne såkalt aerobetaskelen, det vil si du har overskredet mitokondrienes evne til å frigjøre energi på den måten, og da begynner de å gjære, altså fermentere glukosa og produsere melkesyre.

og energi. Men den er en veldig ineffektiv måte, slik at du får 18 ganger mindre, altså to ATP-molekyler fra et molekyl glukose. Det er en ikke effektiv måte å bruke den maten vi spiser. Når det gjelder kreft så er det noe veldig spesielt, og det har vært kjent, det er det som kalles Warburg-effekt. Det er at selv om kreftceller har mitokondrier, og selv om det finnes oksygen tilgjengelig, vi puster jo, så

så er det slik at kreftceller i stedet for å forbrenne glukose og produsere frigjøre effektivt energi, så fermenterer de selv om det finnes oksygen til stede.

Og da betyr at de trenger minst 18 ganger mer glukose enn normale celler for å produsere like mye energi, altså ATP, som de trenger. Når du legger til det at de har også langt flere insulin-reseptorer, og at deres reseptorer, altså disse mottaksapparater som er viktige for at celler kan bruke glukose, at det kan komme inn i cellene,

at de har mye større, det kalles affinitet, altså de er mer effektive til å la glukose gå inn, så ender vi opp med at kreftceller klarer å tiltrekke seg massivt med blodsukker for å produsere den energien de trenger, og de deler seg raskt. Så det er jo heller ikke noe som er kontroversielt. Mm.

Men hvilken betydning det egentlig bør ha i forhold til kosthold, det er plutselig kontroversielt, og det er jo vanskelig å forstå rent logisk. Men hvordan står denne metabolske teorien, varebrukeffekten,

opp mot skolemedisinen og kreftforskere. Er vi enige om alle disse tingene vi snakker om nå, eller er det her... Jeg tror, jeg er ganske sikker på at det er ingen som betviler at varbokeffekten finnes, fordi det er faktisk også en av de ti såkalte hallmarks of cancer, altså kjennetegn til kreft, som er absolutt

absolutt godtatt av det mest aksepterte modellen da i dag for kreft. En av de ti er jo faktisk denne metaboliske varbukeffekten. Så jeg tror ikke at det er der problemet som jeg sier det er, ok,

Hva betyr det? Har det noen betydning i forhold til hva vi skal spise, eller har det ikke noen betydning? Det er der egentlig problemet kommer, og du har også et kjennetegnt kreft som er inflammasjon, og det kan i hvert fall påvirkes veldig med kostholdet vi spiser, både negativt og positivt. Det er veldig feil å si at kosthold har ingenting å si, og jeg har opplevd

I mange, mange år nå har jeg alltid godet å ha opplevd en pasient som har fått en kreftdiagnose og har spurt legen, er det noe jeg bør gjøre? Bør jeg spise annerledes? Og de får jo egentlig nei, de trenger ikke gjøre noe annerledes. Hvem er det som sier nei da? Det er jo faktisk, der er det onkologer som sier det, og jeg vet ikke om dette dreier seg om å

Jeg hører automatisk det argumentet at hvis du sier at det er noe å gjøre, så automatisk pålegger du pasientens skyld. Unnskyld, men jeg synes dette er helt vrøvlet. Det du egentlig forteller er at du faktisk kan være delaktig og gjøre noe med det, i stedet for å si at det er ingenting du kan gjøre. Det er jo for så vidt også helt feil.

rent faglig. Så onkologer, skolemedisinen, kreftforskningen, de anerkjenner ikke at denne varburg-effekten er? Nei, de anerkjenner den, men... Der kan jo alle bare gå på lavkarbo, og så har vi jo eliminert... Ja, jeg må også si egentlig at hvis du... La oss ta den argumentasjonen. Jeg spør, sier en onkolog, og så sier han, har du noe å si egentlig hva jeg spiser? Så sier han, nei, det har ingen å si. Så kan du si, ja, men da velger jeg å gå på lavkarbo.

Det må jo være helt klart, for det har jo ikke noe å si. Så kan jeg jo gjøre det. Det er jo sånn logisk på en måte, hvis man skal få følge akkurat det. Men det er ikke sant, for det har mye å si, hva du spiser. Men hvorfor går ikke dette inn? Sier onkologer rett ut at kostet har minimal til ingenting å si i forhold til kreftutviklingen og kreftprosessen?

Jeg kan bruke et annet eksempel. For 25 år siden så

Da jeg hadde skjønt en god del ting når det gjelder metabolisme og fedme og så videre, og hvilken betydning det har for en del ting, så mente jeg at sykehus burde ha en avdeling hvor man kunne hjelpe mennesker egentlig forandre kosthold. For det var jo helt sentralt. Og på det tidspunktet for 25 år siden, da jeg foreslo det på det sykehuset jeg jobbet under min spesialisering, så fikk jeg vite, men hva har leger med fedme å gjøre?

Og det er litt det samme som det er nå. Selvfølgelig kan du si at alle nå vet, vi har en kvart million mennesker som går på fedmemedisiner, og plutselig så er dette egentlig absolutt en diagnose. For det var ikke en diagnose også. Det er også dette med at man har sånn diagnose fetish. At når det plutselig finnes et medikament og det er effektivt,

Så plutselig er det noe som angår leger også. Og det er det samme litt med kreft også. Dette har ikke vært en del av fokuset. Og jeg er ganske sikker på at i den dagen det første medikamentet som adresserer den metaboliske teorien til kreft blir godkjent, så kommer dette til å bli fullstendig akseptert.

Hadde den vært akseptert og anerkjent i den metaboliske teori så hadde vi jo ikke sett sykehusonkologer hadde du vært veldig opptatt av kostholdet til pasienten mens de er på sykehuset men vi har jo sett nok rapporter og bilder av hva er det som er av mat for pasienter på et sykehus det er jo industribrød, det er ferdig ultraprosessert mat Ja, og det bestemmer selvfølgelig ikke hva er en onkolog dette bare så det er sagt, det er ikke de som bestemmer hva som skal tilbys på sykehus Men de hadde vel sikkert vært med på å endre det hvis det hadde vært et problem? Ja, ja, ja

Eller kanskje så trenger man nettopp at for eksempel radiohospitalet skal ha en komplementær avdeling som da består av både næringfysiologer, psykologer, som jeg mener er ekstremt viktig, og psykoterapeuter, søvnterapeuter, og også sykepleiere og så videre, og som har fokuset der. Som kan egentlig gå og påvirke hva kjøkkenet

hvordan sier, tilbyr. Fordi det har en, det spiller en rolle. Så det er ikke sikkert at alt dette er jo, at vi skal forvente at alt dette skal egentlig onkologer og kreftleger skal gjøre. Jeg tror de har, som jeg sier, både hjernene og hendene fulle med å klare den hverdagen de har, som er veldig krevende. Ja.

Er det noe mer du tenker vi bør snakke om med tanke på det genetiske teorien versus den metaboliske teorien før vi hopper videre? Ja, altså det som er så viktig kanskje å si, det er at den metaboliske teorien

Og for så vidt også disse med genmutationer, de påvirkes ikke bare av kosthold, men de kan påvirkes også av flere naturmidler, som da, og det finnes bra med forskning, jeg nevnte innledningsvis for eksempel melatonin, som er et kroppsegret

i og for seg, men det er en naturlig stoff på denne måten. Så høy dose melatonin kan ha vesentlige effekter komplementært. Vi vet at faste rundt cellegift og stråling

her har det kommet også forskning, kan faktisk bidra til færre bivirkninger og større effekt. Jeg, som naturmidler, finnes det jo ganske, ganske mye forskning. Det gjelder bare å være søker, rett og slett, og ha interesse for å finne det, så vil man finne det. Og husk også at en god del cellegiftmedikamenter er fullstendig

helt fullstendig naturlige. Altså helt uendret, precis som de er i naturen. Så dette med naturmidler, og så at det er en slags automatisk refleks å være negativ, det er noe annet som kan være problematisk. Og så mener jeg at dette med medikamentgjenbruk, du har medikamentet, altså metformin som er diabetesmedisin,

statiner ikke for kolesterol, men for kreft betablokkere flere enkelte antibiotika og antiparasittmidler og så videre her finnes det jo interessante effekter og hvor man også vet hvilken av disse ti kjennetegn til kreft adresserer så her finnes det jo en absolutt mulighet å gjøre en langt mer omfattende

og helhetlig behandling i tillegg til hva pasienten selv kan gjøre med hva man skal spise og være fysisk aktiv og sove mye bedre kvitte seg kanskje med toksiske relasjoner og sørge for bare det positive ja, ikke sant?

Vet du, kreftleger og leger, har de lov til å komme med råd og si slike ting som vi snakker om? Kanskje du skal ikke spise så mye sukker mens du er på behandling? Har du vurdert å begynne å faste? Skal du endre kostholdet? Har de lov til å si disse tingene? Nei.

Lov har man. Noe helt annet er at hvis noe ikke er så... For å forstå litt, så må man forstå også deres hverdag. Og her har man jo protokollbehandlinger som

Vi kan også snakke litt om hvordan disse protokollene blir til, men i hvert fall protokollbehandling skal forholde seg til å holde seg innenfor. Kosthåll er ikke en del av det. Og så lenge faktisk kosthåll anses som kontroversielt,

så vil jo, jeg forstår veldig godt at både fastleger og onkologer vil kvide seg til å faktisk si noe sånt, fordi hvis det avviker, så kan det ha konsekvenser. Og husk også at selvfølgelig en onkolog, en kreftlege, kan bare jobbe på sykehus, har brukt masse tid å

å få sin karriere å komme dit de er, og de vil neppe egentlig komme med for mye sprell som kan forårsake problemer. Så jeg forstår dette her veldig godt. Så det er mer egentlig, det er ikke den enkelte kreftlegens problem dette her, det er et systemproblem.

Når du sier protokollstyrt kreftbehandling, betyr det at i det kreft er konstatert, så har man en protokoll, en liste med checkpoints, disse går man fra dette til dette til dette nedover. Som regel. Og det gjelder jo egentlig de vanlige kreftformer. Hvis det er en ekstremt uvanlig form, så er det ikke engang sånn at det finnes protokoll nødvendigvis å forholde seg til. Men

Måten dette har gjøres, interessant nok, det mener jeg faktisk at du bør gjøre, for kanskje du bør snakke med en onkolog. Og så stiller jeg det spørsmålet, hva synes du at fremtidens kreftbehandling kommer til å være? Så tror jeg nok at de fleste i dag vil si at den kommer til å være basert på presisjonsmedisin.

og det skal være persontilpasset. Noen kanskje også vil legge til at man tror veldig på immunterapi i vi forstand som det som kommer til å utvikle seg mest. Hva kan du si kvart på immunterapi? Immunterapi kan være veldig mye forskjellig, men det kan være alt fra å bruke legemidler som kan påvirke immunsystemet til at man kan trene immunsystemet

slik at det kan oppdage kreft og drepe kreftceller. Noe som vi dessverre, det som skjer ved kreft, det er fordi dette er våre egne celler, så har det sånn at de cellene som er ansvarlige for å kjenne igjen kreftceller, det skal være T-lymfosytter og NK-celler, de

De gjør jo ikke det. De svikter på en måte, og lærer disse her på en måte gå. Så er det mer komplisert, for de også kreftceller lager sitt eget forsvar i og for seg. Så immunterapi kan også være, og jeg tror det kommer til å utvikle seg, veldig effektive kreftvaksiner, altså behandlingsvaksiner, ikke forebyggende vaksiner. Ja.

Det finnes også forebyggende vaksiner allerede, for eksempel HPV-vaksiner. Hvis du spør, så kommer du til å si at det er presisjonsmedisin, og det er persontilpasset. Realiteten i dag er jo ikke det, for realiteten er fortsatt veldig protokollstyrt.

Protokoll er resultat av en god del klinisk forskning som da tar som utgangspunkt at man skal sammenligne medikamenter. På et tidspunkt tilbake i tiden, når det gjelder spesielt selvegift, så kjørte man studier også mot placebo. Det gjør man ikke lenger, fordi det anses å være uetisk å tilby null til en pasient. Så det man gjør nå, det er at når et nytt legemiddel, altså si selvegift, eller et

målrettet terapi, kommer, så sammenligner man effekten av det versus et eksisterende som er i en protokoll. Og da antar man jo, til å begynne med, at hvis du tar to grupper, det ene får medikament A, og det andre får medikament B, så prøver man å sørge for at de to grupperne er så like som mulig.

La oss si at hvis det er hormonsensitiv eller østrogensensitiv brystkreft, og det er stadie 1 eller stadie 3, så er det jo liksom det man skal sammenligne. Man skal ikke sammenligne epler og pærer. Realiteten er at det er epler og pærer. Det finnes selv innenfor samme

altså type kreft, og innenfor til og med en og samme svulst, så finnes det jo kreftceller som er veldig forskjellige fra hverandre. Så den antakelsen at man sammenligner repler og repler A og ikke til stede, det er det første. Det andre er at man kjører den prosessen, og så sier man, å, medikament B kom jo 30% bedre ut enn medikament A. Vel å merke basert på

på det som kalles syr- og gattemarkører, fordi man kan ikke ha forskning som det eneste man ser er overlevelse, for det kan ta veldig mange år, forhåpentligvis. Så det man sier, ok, medikament B er jo ansett til å være bedre, sier

20% bedre, 30% bedre enn medikament A. Og når det er gjort tilstrekkelig med slike studier som flere steder, og man får samme resultat, så blir jo medikament B en erstatning for medikament A i en sånn protokoll. Men når du ser på slike studier, så kan du absolutt tilhøre den delen som ikke fikk bedre effekt av B-proteinet.

som hadde bedre effekt av A. Fordi du var jo i mindretall, på en måte. Men du kommer til å få B, fordi det har blitt en del av protokollen. Så det er jo fremtiden ...

skal være nok prestasjonsmedisin og det skal være individuelt tilpasset. Men vi vet allerede mye mer om dette enn det som blir praktisert. Du har vært litt inne på det, men hvilke utfordringer er det som er forbundt med bruk av selvgift i kreftbehandling nå?

Selvegift i noen kreftformer har vært svært vellykket, som for eksempel dersikkelkreft, seminom, også en del blod- og lymfekreftformer. Så ikke like effektivt når det gjelder også for småcellet lungekreft har det vært ganske vellykket.

Men så er det andre former, og noen av de vanligste, hvor det ikke er så effektivt. Og ikke minst, man skal også være klar over at på prostata, eller på brystkreft, eller tyktamskreft, så er jo selvegift ofte det siste man på en måte får. Er det dette som er røyterten av krefttilfeller? Er det de tre du nevnte nå?

Prostatakreft, brystkreft, tykkedag? Nei, det er veldig mange former som kan få selvegift. Det er noen av de vanligste. Jeg tenkte bare generelt på krefttilfeller. Er dette den største gruppen? Den største gruppen er jo tykkedagskreft, altså hudkreft, den stille formen av hudkreft er det vanligste. Så kommer tykkedagskreft, prostatabryst og lungekreft til.

som de vanligste, og så er lungekreften dødeligste. Men når du først har stadie 3-4 kreft, så er jo allerede egentlig langt kommet, så du kan si at i utgangspunktet så er jo selvfølgelig sjansene dårligere enn hvis du kommer mye tidligere. Hvorfor også screening tidlig kan ha betydning? Det kan være positivt. Så

For da trenger du ikke å gi selvgift. Men selvgift på den måten det gis, er jo basert på protokoller. Selv om det finnes også tester som kan sjekke det som kalles kjemosensitivitet, altså hvilken effekt man forventer at X- og Y- og Z-preparat skal ha, i stedet for å kjøre en protokoll.

På toppen av det hele så er det noe problem med kreft i forhold til cellegift. Det er at kreftceller i varierende grad, med en betydelig andel av disse, kan uttrykke gener, noe som heter MDR1, noe som heter VRP og GSD-gener, som da

Hva skal jeg bruke? For å overleve så har de egentlig utviklet gener hvor de spytter ut, for å bruke det ordet, selvegift. Og det som da skjer, hvis man får selvegift, man kan se at kanskje en svulst krymper, og si ok, det var effektivt. Og dessverre på langkommen kreft så ser man ikke så sjeldent at

etter en forbigående bedring så kan man få en mer aggressiv utvikling. Årsaken da er at man har klart å drepe de følsomme og så sitter man igjen med de aggressive, resistente celler. Og der er det også interessant at det finnes

både medikamenter og naturpreparater, på medikamenter til og med Antabus, kan ha en effekt, kan ha en viss effekt på å reversere eller motvirke denne resistens som disse cellene har, og flere naturmedikamenter. Sånn at også der så er det jo, hvis jeg skal si noe om hva jeg mener om cellegift, det er at den burde være mer skredderskydd, det er det ene,

Og det andre er at man må ta hensyn til dette med multidruggresistens, som det heter. Og det kan man gjøre ved å kombinere forskjellige ting. Faste kan også hjelpe, i hvert fall med kortvarig faste i forbindelse med selvgift.

Jeg har fått et par spørsmål, også noen som det er en blanding av nysgjerrighet, og noen som har positiv erfaring med å bruke ivermektin i kreftbehandling, og det er gjerne på eget initiativ. Ja, det er flere medikamenter. Det inngår i den gruppen som vi har kalt det for medikamentgjenbruk, repurposed drugs. Det er flere, og også både antibiotika, som doxycyklin,

og azitromisin, det er som jeg har nevnt, metformin, det er statiner spesielt noen former statiner så det er jo flere, og der kommer også ivermektil og mebentasol og febementasol inn i bildet så igjen hvis man er villig til å bruke celleggingsmedikamenter som ofte er sterke

som ofte har bivirkninger, både under behandling og ikke minst etter behandling. Så jeg forstår ikke hvorfor man skal være så utrolig negativ, i hvert fall til også medikamenter som har veldig kjent profil i forhold til hva de gjør. Jeg håper virkelig at nysgjerrigheten blir litt større,

Og så tror jeg ikke at man skal... Det er jo et etisk dilemma for leger, det er jo at de skal holde seg nettopp til disse retningslinjene de har. Det er jo avvike, det er jo vanskelig og risikabelt også. Disse komplementære tingene du ramser opp her, hvor...

Hvor mye forskning, mye data finnes på at disse tingene faktisk fungerer? Ja, det finnes jo forskning. Det skal sies at det ofte finnes mye mer forskning som er gjort på dyr, for det er jo mye lettere å få til og billigere. Hvis det skulle være på samme måte som med medikamenter, så skulle noen egentlig finansiere dette.

og det er jo ganske dyrt å gjøre det. Men det finnes på både dyr, det finnes mindre studier, altså med mindre personer, også kliniske studier, også finnes det selvfølgelig veldig mye på basalt celler, altså cellobiologi, men det er jo veldig viktig, og når man skal vurdere evidens, så skal man ikke utelukkende basere seg på bare klinisk studier,

Man må ta egentlig også annen evidens med inn i bildet, og kanskje at det danner gode hypoteser hvor man kan gå videre med det. Men hvem er det som skal gå videre med det? Det er det som er interessant her. Når det ikke finnes økonomiske insentiver for det. Nettopp.

Dette har vi touchet innom i en tidligere episode også. Har du noen tanker om, i mediebildet nå, du har sikkert fått med deg, kreftforeningens reaksjoner på episoden med Anders Håkens. Hva tenker du rundt det bråket som har vært der? Jeg tenker at, for det første er jeg alltid tilhenger av dialog i stedet for bråk. Det er ikke noe som man kommer ikke videre med. Man må forstå hverandre.

Og så er det jo absolutt sånn at man kan både være uenig, og det er også slik at noen kan være feil og en annen kan være riktig. Og det kan også være at noe av det man sier er korrekt og noe er feil, og det samme gjelder mot debattanten.

Det er viktig å ikke være generelt, det vil si for alle, det å ikke være for bastant og ikke kanskje alltid trekke konklusjoner. Men når det gjelder kreftforeningen, så vil jeg i hvert fall si at jeg håper virkelig på en dialog og nysgjerrighet i forhold til hva

og livsstil og komplementærmedisin, og hvordan pasienter kan da styrkes i forhold til dette, fordi det har betydning. Altså når man sier at det er bare 5-10% som er arvelige, så resten er jo ikke det. Så spørsmålet egentlig, hva er det, ok, hva skal man gjøre? Og så er det jo så viktig

og ikke være for bastant. For eksempel, det er ikke sånn at cellegift ikke har noen plass, og det er jo ingen som skal få det. Det finnes krefttyper som responderer utrolig bra. Jeg nevnte testikkelkreft som et eksempel. Hvordan vet vi, hvordan funker det, hvordan måler man at det funker bra, og at det andre er usikkert?

Altså på testikkelkreft så er det vel enkelt 95% overlever, og det gjorde de ikke før. Så det er jo greit, det er også yngre mennesker som får det som regel. Og da er selvgift den eneste komponenten som er forskjellen fra at alle døde av det før, og nå overlever alle, og da er det utvilsomt at det er selvgift. Ja, det er nok det. Så det er ikke...

Det er viktig å ikke være for, som jeg sier, forbastant. Det er jo plass faktisk for veldig mye. Innenfor selgegift så finnes det også forskjellige varianter som har blitt testet som kan være interessante. Det er noe som heter metronomvariant, hvor man gir lavere dose lengre tid. Det å kombinere, altså tilbake til de ti kjennetegn for kreft, det som er ofte feil, det er at man adresserer bare ett kjennetegn.

Mens hvis man adresserer flere av disse kjennetegnene, karakteristiske til kreft, så klarer man egentlig å angripe lauskaldefienden fra flere sårbarhetspunkter. Og det er viktig, og der kommer man inn også absolutt med komplementærmedisin og andre modaliteter som ikke er bare selvgift eller stråling eller kirurgi. Så jeg må si at man skal være forsiktig med å være for bastant...

i det hele tatt, tenker jeg. Og det er veldig mye vi vet, og det er også veldig mye alltid med det vi ikke vet. Så det kan være litt ydmykk i forhold til det vi ikke vet, kan være veldig smart. Hva driver vi med selvgift om 10-20 år, tror du? Jeg tror at på den måten som vi gjør det i dag, så tror jeg ikke det. Jeg tror at

Jeg tror ikke den kommer til å forsvinne helt, men jeg tror at den kommer til å bli gitt på en helt annen måte. Jeg tror at den kommer til å bli kombinert med helt andre modaliteter. Den kommer til å være absolutt mye mer persontilpasset, og hvor virkelig bruker presisjonsmedisin i langt større grad enn det er i dag. Det som er et problem generelt med systemet vi har, helsesystemet, ikke bare infokreft, det er at det tar alt for lang tid

fra kunnskap til noe blir etablert og forandret i den daglige rutinen på ting man gjør. Med alle forskningen som ligger til grunn nå, alt du har lært med skrivprosjektet, og du har satt deg inn enormt med kunnskap og mye forskning,

Ville du tatt selvgift selv i dag om du fikk kreft? Da ville jeg tatt analyser som finnes, blant annet kjemosensitivt depsanalyser, som kan fortelle hvilke selvgiftsmedikamenter eventuelt har effekt. Jeg ville også sett på hvilke andre behandlinger som finnes. La oss ta avansert prostatakreft.

kommer man til det punktet hvor det er noe som heter kastrasjonsresistent prostatakreft, det vil si at i utgangspunktet så kan jo disse kreftcellene på en måte bli påvirket av testosteron og antrogener, og derfor kan man da gi i avanserte stadier med spredning og så videre, så kan man gi antitestosteron, antiantrogener.

Det er slik at disse antiandrogener har ikke en varig effekt. De har en effekt så spredningen kan skrympe, men den er litt sånn...

nå overdriver jeg litt, men det er litt som å tisse i buksene for å holde deg varm. Fordi det varer ikke, ikke sant? For det som skjer, det er at du har igjen noen kreftceller der som enten er resistente allerede, eller jo mer de blir presset, akkurat som vi ser også med infeksjoner, virusinfeksjoner, når de blir presset med behandling, så kan de da nettopp da generere nye mutasjoner som gjør at de skal overleve, og da blir de resistente. Og

Og da sitter man jo egentlig med det som kalles kastrasjonsresistentkreft. Da kommer jo ofte cellegiften i bildet, mens det finnes jo en ny behandling som er også godkjent både i Europa og Norge, har ikke blitt brukt enda, så vidt jeg vet, selv om jeg vet at kreftleger som jobber med dette ønsker det. Det er for eksempel på støttakreft, så er det noe som heter Lutetium-PCMA-

Det er en veldig, veldig målrettet behandling, hvor man ...

så lenge man har sjekket at de kreftcellene man har uttrykker et protein som heter PCMA. Det kan man gjøre med en spesiell PET-undersøkelse. Så hvis det viser seg at det er det, så har man det man har laget. Man har laget et molekyl som består av PCMA og et radioaktiv stoff som heter lutetium. Så man får det her som infusjon. Og så overalt hvor det finnes celler som uttrykker

så blir de strålet internt. Og mens friske celler ikke gjør det. Og det er jo en veldig målet behandling, og et eksempel vil du kalle det her på cellegift, ikke direkte, men det er jo en sånn behandling som jeg er ganske sikker på kommer til å bli ganske anvendt i fremtiden. Men det er fortsatt for nytt og for dyrt, kanskje kan man si, i forhold til hva cellegift er. Men

Det er også sånn interessant i Norge, det er at det er ingen som, det er ikke noe som, hvis du sier at jeg har penger nok og jeg kjøper en Porsche, så er det jo helt i orden. Men hvis du sier egentlig at jeg vil betale for å ta den behandlingen nå, så blir det jo uglest sett. Det synes jeg også er litt sånn uting. Altså hvis privatversjonen sier, jeg flekker opp pengene, gi meg den behandlingen nå. Ja.

Det kan man ikke gjøre. Nei, det må du gjøre helt privat, og det er ikke så veldig mye privat kreftbehandling i Norge. Da må du gå til utlandet ofte. Så det er jo også litt sånn på en måte, det er mitt liv, og hvis jeg foretrekker egentlig å betale for den behandlingen i stedet for å kjøpe en Porsche, Tesla er jo noe yggelig sett uansett, så det blir ikke Tesla. Men så skjønner ikke jeg egentlig hvorfor det skal bli sett så negativt.

Ja, men det er jo interessant at det er jo en... Hvis dette pågår for lenge at vi ikke viger nok ressurser i et av verdens rikeste land, og ikke standardiserer dette her, hvis dette her er så åpenbart mye tryggere og bedre og sikrere og fremtidens måte å behandle kreft på, så er det jo nesten en skandal at det ikke...

fort i gang settes hvis det er helt trygt. For meg virker det som at da er det ikke penger et spørsmål. All den tiden vi har lagt milliarder av kroner i forskning og i kreft og i omsorg og behandling, så burde jo her være no-brainer. Inneffektiv behandling er også dyrt. Men det som jeg, vet du hva, mens jeg skrev den boken også, så på et tidspunkt, jeg er veldig interessert i

Skal jeg si? Helsepolitikere forstår litt egentlig det trevaret, for det er veldig mye her med systemer å gjøre. Og det land i verden som bruker mest penger på det som kalles helse er? Det er ikke Hellas. Det er vel kanskje Norge da? Det er USA. USA bruker jo nesten 18% av bruttonasjonalprodukt på det de kaller helse.

og medikamenter er superdyre, og det er veldig mange som tjener på dette. Og det som er resultatet av det, det er at USA rangerer ganske dårlig når det gjelder resultat og utfall. På noe så kan de være i femtiende plass. Og det som var veldig interessant å se, for det finnes jo WHO-tall på dette, og se forskjellige

resultater, altså sånne helsemarkører eller helseutfall i forhold til bruk. Vet du hva, at Kina kommer så bra ut i forhold til mange av disse USA, inklusiv

Altså spebarns dødlighet, det er jo helt utrolig å se, og de bruker 500 dollar per person per dag. Så det jeg prøver å si her i hvert fall er at det er ikke noe automatisk sammenheng mellom hvor mye penger man bruker og hvilke resultater man får, men hvor smart man bruker det, og at man inkluderer i dette tilfellet her, at man inkluderer denne viktigheten

de ressursene, elefanten i rommet, som er pasienten. Men hvorfor USA så høyt? Er det rett og slett...

en industri. Fedme-epidemien. Fedme er jo større i USA, men det forklarer ikke at man bruker dobbelt så mye. Altså man fedmer opp befolkningen, og så har man en industri som kapitaliserer på... Jeg kan gi deg et konkret eksempel, for det er lettere. Jeg har en datteren til en venn som studerte i USA og fikk jo ulcerøskolit mens hun var der. Altså en sånn...

autoimmun tarminflamasjon. Og så var det sånn at heldigvis så har hun blitt helt frisk, og ikke med de vanlige medsinnene. Men hun skulle da få et spesielt antibiotikum som heter ifaximin, og det medikamentet i Norge for en kur koster ca. 3000 kroner. Så koster det altså i USA 25 kroner.

Så alt sånt koster mye dyrere, for du har jo så utrolig mange som tjener mellommenn på mange måter, forsikringsselskaper og alt mulig. Så de har jo faktisk et veldig sykt system. Europa i snitt bruker jo cirka halvparten eller under det. Og selv da så mener jeg at det er mye å spare ved å tenke annerledes.

Det er et spørsmål her, ser kreftbehandling ut, eller hvordan ser kreftbehandling ut i for eksempel Tyskland, Frankrike, USA versus Norge, med tanke på denne protokollstyrte kreftbehandlingen som du forklarte i sted? I Vestlige land så er det jo rimelig likt, det vil si at man baserer seg på protokoller.

Det skal sies at de absolutt noen av de beste kreftsykehus i både USA, som jeg vet litt mer om, og Tyskland, som jeg vet også litt mer om, Schweiz og sånn, så har de aktive integrative onkologiavdelinger, altså komplementær medisin i tillegg.

De er også mer, på en del ting så er de lengre fremme i forhold til å bruke dette med presisjonsmedisin og persontilpassning enn man har i Norge. Men det er ikke sånn at det er bare Norge som gjør dette her på denne måten. Det er også slik at det er mye større aksept også i en del andre land for at man kan egentlig

betale selv for en behandling som ikke enda det offentlige dekker. Jeg har jo full respekt at det offentlige ikke kan dekke alt. Det har jeg jo absolutt respekt for, altså. Og at man må prioritere. Men når det kommer til stykker, og det gjelder ditt liv, og hvis du har faktisk ressurser og penger for å få en behandling som er bedre, så må jeg jo si at det er nesten...

som jeg sa før, det er helt i orden å ha en veldig dyr hytte og kjøpe en Porsche, men det er ikke ok å betale for den behandlingen, for da er det ulikhet. Men nordmenn kan, de står fritt i. Hvordan funker det hvis man drar til utlandet for å gjøre den kreftoperasjonen eller den behandlingen der? Det er jo en god del som gjør. Er det komplisert? Nei, det er ikke komplisert som sånn. Men

Og faktisk, det finnes til og med noen situasjoner hvor helfokk kan dekke det. Da må man ha forhåndssikkerhet. For det finnes også noen behandlinger, det gjelder litt sånn sjeldnere kreftformer og sjeldnere diagnoser og så videre, som ikke tilbys i Norge, men som er godkjent. Men i det store til hele, så tror jeg nok egentlig at... Det som skjer, det er at veldig mange, de som...

og drar til utlandet, så gjør de det når det er så langt kommer også. Og det er der jeg ønsker, jeg håper også at informasjon og kunnskap som i denne boken kan bidra til at forstå at det er en del ting man kan gjøre ganske tidlig, i stedet for å sitte og vente. Ja.

og at man har mye mer makt enn man tror. Fortell litt om det. Hva slags respons får du fra pasienter som ønsker å gjøre livsstilsendringer parallelt med kreftbehandlingen? Ta den biten først. Min erfaring er veldig positiv, for det er klart at det er et selektert materiale. De som kommer til meg, de ønsker jo det. De kommer ikke fordi de er så skeptiske eller negative at de ikke vil det.

Men jeg hører jo, det er jo sånn gjennomgangsmelodi at de har fått beskjed at det ikke spiller noen rolle hva de gjør. Det er nok, det må jeg si. Og det håper jeg blir annerledes. Hva sier du til de? Hvordan forklarer du det at jo, det har veldig mye å si, og så blir du da en antagonist mot en lege, eller det etablerte, altså sykehuset. Du sier jo ikke noe sånn

noe stikk motsatt av det som ble fortalt av de som skal hjelpe deg i utgangspunktet? Jeg har vært lege i 40 år, og jeg har praktisert noe veldig enkelt, som har vært en slags retesnor for hvordan jeg praktiserer. Det er at de rådene, hvis du kommer med X problem, så de rådene jeg skal gi deg,

det skal være de samme som jeg ville gitt meg selv, hva ville jeg gjort hvis det var meg, eller hvis det var min mor, eller hvis det var min søster, eller hvis det var min far, og det gjør det mye enklere, fordi jeg må ha det bra med min egen samvittighet, og jeg må fortelle egentlig også det jeg har,

vet og tror av fakta. Det er ikke alltid jeg har rett, det er ikke det jeg sier. Men i hvert fall så kan jeg ikke det at noen annen sier noe annet det er ikke mitt problem sånn sett. Jeg håper at det blir annerledes, at det blir større aksept og forståelse for at det er mye mer mellom himmel og jord i og for seg kan man si også, enn det vi ved våre sansorganer kan se.

høre. Yes, og det er jo nesten en egen episode der, så det får vi ta neste gang. Så er det jo sikkert for din egen del og med dine pasienter så er det en balansegang med hvor mye håp skal du gi og hvordan unngå å skape falske forhåpninger. Dette er jo en sikkert vanskelig balansegang fra case til case for alle caser er jo forskjellige. Jeg ser null poeng med å presentere håpløshet.

For det første, hvis du spør meg om mirakler finnes, det er ikke sånn at det skjer hele tiden, men det er mange ganger hvor vi ser ting som vi ikke, vi klør oss etterpå og sier hvordan skjedde det? Så jeg tror at så lenge det er liv, så er det håp, kan man si, og håp er så essensielt viktig for livskvaliteten man har. Det eneste som er fullstendig 100% sikkert,

når vi blir født, det er at vi kommer til å dø. Det er jo helt sikkert. Det eneste vi ikke vet, det er når det kommer til å skje og hvordan. Jeg vil si at parallelt med å gjøre det man kan, så skal man også formidle den betydningen av å ha det godt den dagen man faktisk i dag lever.

Så på denne måten trenger man ikke å sette noen, hva skal jeg si, jeg er veldig imot å gi

deadlines for folk. Du har så og så mange måneder, og du har så og så videre. Det vet man jo ikke. Og det har egentlig ikke så veldig stor betydning. Det man kan si, det er, vi vet ikke hvor lenge vi kommer til å leve, og uansett om du nå kommer til å leve ti år, så bør du egentlig ha et godt liv. Du bør sove godt, du bør ha gode folk rundt deg, og ha det bra med. Dette er helt essensielle ting. Så

jeg ser ikke noen poeng egentlig med å verken gi falske forhåpninger, så jeg skal ikke lyve hvis det er en alvorlig tilstand og veldig langkommen, så folk skjønner det jo selv, de har jo hørt det allerede. Så det de er etter, det er hvordan kan jeg ha en så bra livskvalitet som mulig, og er det noe jeg kan gjøre? Det er i hvert fall det jeg opplever. Ja.

Vi skal etter hvert gå til forebygging. Jeg tror det er et bra tidspunkt nå å gå inn i den selve kostholdsbiten. Hva kan man gjøre selv? Hvordan kan man påvirke dette? Vi kan også ta forebygging med type kosthold. Men jeg har et spørsmål før. Bør vi skille

kosthold med tanke på forebygg kreft med kosthold etter å ha fått konstatert kreft? Eller er det hensiktsmessig? Ja, det er veldig hensiktsmessig. Fordi, og det er hensiktsmessig, hvis vi tar forebygging bare først, så kan du si at vi vet at noe av de mest forskningsmessige som har best dokumentasjon som kostholdsforskning

modeller eller kostholdskonsepter, det er jo altså det som kalles for Middelhavskosthold. Og det har jo den beste dokumentasjonen. Det er ikke sånn at

Det er det eneste kostholdet, fordi for eksempel japansk kosthold er også ganske helsevingende, men dokumentasjonen på middagskosthold er jo enorm. Sånn sett er det jo et veldig trygt og fornuftig kosthold å følge. Kan du si veldig kjapt, for de som måtte lure på, hva det kostholdet innebærer? Ja, det er jo et sånt betydelig andel plantemat,

i forhold til grønnsaker. Mange retter kan være grønnsaks- og belgfruktbasert. Det betyr ikke at man ikke har animalsk mat. Lite kjøtt, det har jo vært tradisjonelt også. Mer fisk, sånn sett. Og nøtter, som en del av det. Jeg nevnte belgfrukter. Og

som absolutt vanligste fett man bruker. Og der er det en enorm forskjell på for eksempel hva man gjør i Hellas og hva man gjør i Norge i forhold til fettkvalitet. Så det kostholdet, da jeg kom til Norge for 40 år siden, så var det jo faktisk veldig mange av de matvarene som inngår i middelhavskosten eksisterte jo ikke. Så de kunne du ikke finne i butikken. Og

I dag så kan du det. Så det betyr egentlig at det er ikke noe kosthold som er nødvendigvis dyrere. Du må være bevisst og kanskje begynne med å si at det er alt for mye ultraprosessert mat. Det er der man må begynne med å bruke mye mer råvarer, behandle dem skånsomt og

være bevisst og forstå at hva man gjør i hverdagen betyr mye mer enn hva man gjør en sjelden gang. Så det skal være, det er jo plass til det meste i og for seg, men hvis kostnader består av pommes frites og børgere og så videre hver dag, så skyller du det ned med cola, så blir det jo ikke bra dette her. Så

Heldigvis når det gjelder kosthold, eller når det gjelder forebygging, så er det jo ikke slik at det er forskjellige kosthold som forebygger kreft, en som forebygger hjertesykdom, forebygger demens. For det gjelder så må man velge hvilke sykdom man ønsker å forebygge. Og det vet man jo ikke i forveien. Så heldigvis er prinsippene veldig like der. Når det gjelder kreft,

Det betyr at man har kreftceller som er veldig sultne på blodsukker. Det kan være så sultne for noe som heter glutamin, asparagin, altså noen sånne aminosyrer. Noen av dem kan også bruke fett, og noen av dem kan også bruke ketoner. Men felles er at alle trenger mye, mye mer blodsukker.

Det betyr egentlig at ved å redusere tilgangen til blodsukker, så er det et poeng fordi de normale cellene vi har, de friske cellene, de er veldig metabolisk fleksible. Det vil si de kan bytte lett fra å forbrenne glukose til å forbrenne for eksempel fett.

Det kan ikke kreftceller på samme måte, og dermed så er det et poeng. Så hvis man er under en kreftbehandling, så må kostholdet skreddeskyst. Det er et eksempel på noe som man burde få kyndig veiledning i en komplementær avdeling på kreftsykehus. Ja.

For det er ikke sånn som man skal bare si, vet du hva, for øvrig, bare spiser, skal bare dosere karbohydrat. Hvordan skal jeg gjøre det her? Noen også, du kan si det, det finnes ymsevarianter av lavkarbo som også kan være ganske problematisk. Ikke sant? For veldig masse kjøtt og fløte og ikke vet jeg. Så det er jo og det samme gjelder også de som har blitt ferdigbehandlet for kreft. Fordi

Definisjonen av farlig behandling er til dels basert på om man ser en svulst eller ikke med avbildingsmetoder. Også hvis det har gått fem år, da er man erklært kreftfri. Selvfølgelig kan du få tilbakefall

fem år pluss en dag, da inngår du ikke i statistikken over de som har overlevd. Men hvis man har hatt kreft, så betyr det at det har vært årsaker der som har tillatt dette. Og da må man egentlig gå litt mer inn i dette. Og det er kanskje der, og det er den største gruppen også, det er 330 000 nordmenn som har hatt kreft

som lever etter en kreftbehandling, der har du kanskje det absolutt største vinduet hvor du kan gjøre en del ting, og hvor du ikke er også i en standardbehandling. Da kan du egentlig gjøre mye mer, og det behøver ikke å være sånn ekstremt, men kostholdet, etter min mening, bør være mer ekstremt når man faktisk har hatt kreft. Riktig.

Bare for å, middelhavskost og keto-dieten, er det tilnærmet det samme? Det er det ikke, men det jeg foreslår i hvert fall også i boken for pasienter som har kreft i det store det hele, er enten lav karbohydrat, middelhavskost, og det vil si i hvert fall under 100 gram karbohydrat. Vanlig er 300 i Norge, så det er i snitt.

Eller det kan være keto-middelhavskost. Hva betyr keto-middelhavskost? Det betyr egentlig at kvalitativt så følger man middelhavskosten, men med redusert

av stivelse og sukker. Riktig. Men fettkvaliteten, mye grønnsaker som er... Det blir det samme. Og heldigvis nå så finnes det også veldig mange matvarer man kan bytte, fordi keto-dieter har vært veldig populære i forhold til mer kreft, men også nå selvfølgelig...

longevity og alt mulig, ikke sant? Som en sånn generelt sett, så alt som er av typ lavkarbo, dieter og sånt, er det det man må sikte mot? Det er ikke nødvendigvis, det må ikke være middelavskostner, det må ikke være keto, men så lenge det er innenfor lavkarbosegmentet, så er det inne på noe.

Hvis jeg skal svare, så mener jeg at det må skreddersys. Jeg mener at det må tilpasses, og man må også forstå hva vedkommende det dreier seg om kan gjennomføre. Og det er veldig viktig i en klinisk sammenheng, det er at hvis du bare, jeg kan godt komme og anbefale et eller annet som, hvis jeg vet, har forstått, fordi med noen spørsmål så kan man forstå egentlig ganske mye, så hvis vedkommende faktisk ikke kan gjennomføre dette av forskjellige årsaker, så må man jo egentlig rett og slett

prøve å si ok, men hva kan du gjennomføre? Og så klarer vi å finne noe som er tross alt bedre enn 100 gram karbohydrat eller 80-90 gram karbohydrat

Det er ingen matvaregruppe ekskludert. Det vil si at du kan spise mindre, men av de fleste matvaregrupper. Går du til mer rigid ketogenkost, så forsvinner noen matvaregrupper helt. Det kan være mer utfordrende, men det er også litt avhengig av hvor alvorlig situasjonen er, hvilken type kreft det er. Vi vet at noen krefttyper, kreftceller, er veldig metabolisk

ufleksible, ikke fleksible, infleksible, jeg vet ikke hvordan det er på norsk, som betyr at de er helt avhengig av rett og slett glukose. De kan ikke bruke fett og så videre. Så er det noen andre, som for eksempel ved avansert prostatakreft, hvor de i varierende grad kan

kan også bruke noe fett. Så der kan det godt være at et litt mer moderat middelhavs, altså lav karbomiddelhavskost, er tilstrekkelig, i stedet for å gå for ekstremt, eller for glioblastom, som har en sånn veldig alvorlig hjernesvulst, da kan ketogenkost være mer riktig.

Og der finnes det også faktisk en del forskning på kliniske studier. Hva med melkeprodukter? Hva med ost i middelhavsdieten? Det er primært, du kan si middelhavskosthold, det tradisjonelle middelhavskostholdet har aldri hatt melkedrikking. Og det er jo også fordi det ikke var mulig. Så det var ikke mulig å...

bevære det eller hva skal jeg si, før det blir så det er jo syrenete produkter og ost og yoghurt som har vært det det som er med, altså jeg ville kanskje et veldig enkelt råd jeg kan gi, det er at kostholdet bør følge litt sånn prinsipp som aksjemarkedet

ikke satser på en aksje, fordi da er sannsynligheten for at det går galt mye større. Deremot med aksjefond, så får du ikke den fantastiske gevinsten hvis du er veldig heldig, men du får heller ikke det store tapet. Det er sånn at ...

meieriprodukter kan godt inngå noen krefttyper da kan det være smart å ikke ha alt for mye, for det første så alt for mye protein kan også være et problem, for du har jo glutamin som jo

Man kan ikke leve uten glutamin, men man får glutamin, det produseres i kroppen, men denne aminosyren får vi også fra kosten. Men meieriprodukter har jo også helt naturlig, det er ikke noe tilsatt, de har jo også naturlige veksthormoner, insulin-like growth factor heter det, som da kan være litt problematisk. For eksempel vet vi at ved prostatakreft så kan det være lurt å ikke ha veldig mye

meieri, altså sånn ost og så videre. Melkedriking, altså som sånn

Melk har jo 5% sukkerarter, så det er halvparten av det, både jus og kohleharv, så hvis du drikker mye, da får du ganske mye sukker. Hva med rødt kjøtt da? Ja, rødt kjøtt er jo også noe som for det første, man ikke trenger i de mengder man spiser det, det er jo det første, om det er nødvendig. Det har utrolig mye å si, og det er for lite fokus på at kjøtt og rødt kjøtt og kylling, for den slags skyld er det ikke bare rødt kjøtt og kylling, men

Den kvaliteten de har, det er helt avhengig av hva disse dyrene har blitt foret med, og hvordan de har levd selvfølgelig. Vi vet at prosessert rødt kjøtt er problematisk, spesielt når det gjelder tyktamskreft. Det har heller ikke noe positive...

Det er ikke noen positive ting å si at hvis ikke du spiser salamipølse og bacon og så videre, så kommer du til å mangle noe du kommer til å ha. Det forstår alle. Og så blir det ofte grillet eller varmet på høy temperatur. Det er også litt med rødt kjøtt, at ofte må det jo høy temperatur. Høy temperatur når det gjelder matlaging er et problem. Det er ingen dyr som steker maten sin og koker maten sin og så videre, og det produseres jo stoffer som kan være kreftsvannkallende over tid.

Så rett kjøtt, man kan godt spise det kanskje en gang i uken eller to, men det er ikke det som skal være bærende i kostholdet. Er det noen spesifikke matvarer vi bør unngå da? Altså man bør begynne for det første hvis man drikker sukker,

Det er jo egentlig det aller første. Brus og jus også. Og jus. Ja, og nektar og så videre. Og smuder. Selv om det kommer fra frukt også. Ja, du kan si at, og spesielt nå snakker vi vedkreft, smoothie er jo bedre enn cola. Det sier seg selv. Og du kan lage faktisk ganske sunne smoothie også, hvor du kan ha grønnsaker, du kan ha mange ting i det.

Men å drikke sukker, det er jo liksom det første. Mel. Faktisk, melprodukter er langt, langt større kilde for blodsukker i norsk kosthold enn sukker er.

Mel. Mel. Så der er det jo egentlig å redusere det, og finne og bruke andre varianter. Nå finnes det alle disse kettobskrifter, man kan bruke mandelmel, og man kan bruke forskjellige andre ting som man kan gjøre ganske velsmakende ting, alternative søtningsstoffer som man kan bruke, som for eksempel tryptol, stevi og så videre. Så

Det er jo fullt mulig å gjøre dette. Man må begynne i hvert fall med de verstingene. Det andre er jo, pomfrit kan være utrolig velsmakende og uansett veldig negativ matvare. Så chips og all det må jo ut da. Ja.

Så man begynner med de tingene som har størst betydning. Mesteparten av blodsukkeret som blir til blodsukker i norsk korstål er jo faktisk brødmat og mel. Og så kommer det jo sukker som rømme to. Og hva vi bør spise mer av, det har vi kanskje vært litt inne på?

Spise egentlig for det første så mange forskjellige matvarer som mulig. Her kan for eksempel supper være en fantastisk måte å få i seg mye, mye mer grønnsaker, og mange grønnsaker og mange urter, for det er også veldig viktig, og krydder. Alle disse er utrolig bra for helsen.

så spiser jeg både en stor variasjon av grønnsaker som ikke er stivelsesrike. Man kan ha kanskje 100 gram med bær per dag, altså en porsjon, og

Nøtter er veldig, veldig nyttige og positive. Så det er jo mange, man må bare rett og slett tenke annerledes. Så det første, man må begynne å gå opp i hodet med at det spiller en rolle. Det er der det begynner, og at jeg kan faktisk, jeg har et valg. Det er også et valg, og spise er jo feil. Det er jo også helt i orden. Tross alt, det er jo liksom, det er også lov å begå selvmord i Norge, er det ikke det? Ja.

Hvor var vi? Vi var på... Kostold, var vi. På Kostold, ja. Så er det jo da, det har vi kanskje vært litt innom, men hvordan skal vi implementere dette her i systemene, systematisk, før vi går opp på forebyggingsbiten? Tenker du på hvordan helsesystemet skal gjøre det? Ja. Jeg håper virkelig, jeg kommer til å være så utrolig fornøyd

hvis jeg får oppleve den første komplementære avdelingen på et kreftsykehus eller en kommune for den saks skyld. Så det er jo der man må begynne. Man må begynne med å forstå at det spiller en rolle med å ta inn denne store elefanten som er pasienten i behandlingen og se den som en ressurs.

Så det er jo et systemproblem man har, og det kan bare være en systemløsning. Dette her er ikke noe egentlig som onkologer eller sånt som kan være løse. Det er faktisk helsepolitikere og politikere som skal gjøre dette her, og da må de forstå

betydningen av det. Hvordan skal politikere løse dette da? Gjennom lovforslag? Ja, altså du kan si helsepolitikere, selvfølgelig, de bestemmer jo veldig mye på hvordan man bruker ressurser til. Men

og når man først egentlig forstår jeg mener at også fastlege eller jeg skal si allmenn praksis burde være mer integrativ og bestå av flere steder. Altså hadde man hatt også en fast psykolog eller psykoterapeut på samme måte som man har en fastlege og da trenger man ikke å gå veldig ofte fordi nå blir det et helt annet tema med mental helse altså vi har alle sammen mental helse vi har ikke en mental sykdom

Men det er det samme som vi har alle sammen med tenner, men vi har ikke nødvendigvis tannsykdom. Men vi pusser jo de tennene hver dag. Du kan si at jeg skal ikke pusse tennene nå, fordi jeg skal gå til tannlege om et år. Så du har jo denne rutinen du gjør hver dag, og så har du også at du kanskje to ganger i år, i hvert fall det gjør jeg, går til tannpleie. Og så gjør du det på denne måten, så har jeg jo egentlig hatt nesten null behov for å gå til tannlege. Ja.

Det samme gjelder også med mental helse. Det er jo så mange problemer som har hverdagslige, som har med jobben å gjøre, som har med familien å gjøre, det er alt mulig sånn, som da fører gradvis til uhelse. Hvis man får råd for å pleie dette her,

akkurat som man pusser tennene, og at på tilgår kanskje en eller to ganger per år til en samtale for å få det perspektivet å bli stilt til riktige spørsmålene, så kan du unngå, veldig mange kan unngå både uføretrygt og så videre. Men det systemet har vi ikke i dag.

Så vi har fastlegeordningen, og sånne ting kan du ikke løse på de 10-15 minutter som en fastlege har. Og fastlege er heller ikke, den største delen av utdannelsen går ikke egentlig på den type problemer.

Så vi bør avvikle fastlegeordningen da? Nei, det synes jeg ikke. Men jeg synes at man må virkelig se på hvilke behov det er som ikke blir dekket godt av denne ordningen. Og det gjelder også kroniske sykdommer, kroniske pasienter. Mange av dem burde ha kanskje en fast spesialist. Det er også et problem. I Norge har nesten alle spesialister jobbet på sykehus.

Det er jo for så vidt også et veldig dyrt sted å ha spesialister. Men det som også skjer, det er at fordi det er mye utskifting og mye sånt, så en person som har kolsta, eller kan være hva som helst, som har kronisk sykdom, risikerer å treffe helt forskjellig lege hver gang man besøker den spesialisten. Og det er ikke bra for kontinuitet. Hvis vi først mener at det er viktig

å ha en fastlege fordi fastlegen kjenner til deg, så er det også for kronikere så kan det være veldig viktig at de har noen kontaktpunkter. Det erstatter ikke fastlege, men de burde kanskje ha det. Og det finnes måter å løse det på hvis man først egentlig forstår det og vil det. Altså man bypasser da fastlegen og går direkte til? Nei, altså la oss si at du har en koldspasient. En fastlege kan jo ikke klare å

Jeg kan ikke følge et smalere område innenfor medisin like bra som en spesialist. Det sier seg selv, det er jo meningen med å ha spesialister. Så derfor så er det jo slik at for de fleste tingene som man trenger, så vil fastlege være tilstekkelig. Og så er det jo da viktig at man har en fast spesialist på en måte.

Disse spesialister kunne jo egentlig jobbe delvis på sykehus og delvis i primær helsetjeneste, slik at du treffer den samme. Det er en stor forskjell som jeg ser ...

Jeg bor deler av året i Aten, i Hellas, og da har man mye større mulighet til å velge selv. Du velger hvilken spesialist du vil gå, betaler, og så får du refundert av systemet. I Norge, de får...

som har avtaler, driftsavtaler som det heter, med det offentlige. Det er bare de som har. Det er bestemt. Du kan ikke gå til en annen. Da må du betale privat, som det heter. Og det fremmer heller ikke tilstrekkelig med kvalitet og konkurranse, mener jeg. For det er jo veldig bra å vite at pasienten har den makten. Pasienten kan velge om det skal gå til den legen og så videre, og kanskje gi noen stjerner eller ikke, eller hva de heter, akkurat som man gjør med fastleger.

Det finnes ikke sant? Med sine svakheter så er det jo sånn egentlig at det finnes sånne plattformer hvor man gir...

man gir stjerner eller ikke stjerner til fastleger. Altså et rating-system. Ja, et rating-system. Så det har man ikke i Norge. Så det er jo en del ting som, jeg mener at kronisk, altså kronisk, pasienter med kroniske sykdommer og eldre, jeg mener at systemet for dem spesielt burde være, kan bli mye, mye bedre. Og bør. Ok, la oss ta for den siste delen av samtalen her da. Hvordan forebygger kreft

Det er jo også et svært spennende felt, og der er det jo nesten så skal vi nesten si uendelig med muligheter i hermetegn. En ting jeg tenkte på som både kan ta for seg, du har vært inne på det, etter at man får konstatert kreft, så er det jo dette med fasting er jo effektivt, men hva vet vi om effekten av fasting også før konstatert kreft? Hvor god medisin mot kreft er fasting? Ja,

Forebygging er et stort kapittel, og det har jeg også et stort kapittel i boken. Boken er delt, så har vi tre deler. Den første er jo del 1 er forståelse og forebygging. Punkt 2 er under en behandling, hva man gjør. Og det tredje er etter en behandling. Sånn er den delt.

Men veldig mange av de prinsippene som gjelder forebygging, veldig mange, på kost og litt, da må man bli kanskje litt stengere, gjelder også under behandling. Forebygging er å innføre, la oss kalle det skolemedisin, som jeg er jo faktisk en del av,

så er det ofte at man blander forebygging og tidlig diagnostikk, og det er to forskjellige ting. Du har noe som heter primærforebygging og sekundærforebygging. Primærforebygging er jo å forebygge at man får en sykdom til å begynne med. Rett og slett ikke få sykdommen. Sekundærforebygging er etter at du har fått en sykdom, for eksempel overlevd etter en kreftdiagnose, og er ferdigbehandlet, og ikke får det igjen eller får spredning.

Så på primærforebygging så er det noen vesentlige prinsipper som har med kost og livsstil å gjøre, og miljø som man kan følge for å rett og slett forebygge kronisk sykdom i det hele tatt. For å holde seg så kronisk frisk som mulig.

Heldigvis er ikke de prinsippene veldig annerledes for kreft, for demens, for hjerte- og karsykdommer, for betennelsestilstander og så videre, fordi det er den samme biokemien dette har drevet seg om. Og der er det jo, kanskje skal jeg begynne med hva som er viktigst, søvn. Det er viktigst. Hvorfor er søvn så viktig? Ja, fordi dette er egentlig en helt grunnleggende...

mekanisme man har for å reparere hele kroppen og så videre, og alle pattedyr har det. Vet du hvordan delfiner sover? Sover de med halve hjernen? Korrekt. Så naturen har jo egentlig funnet løsninger på det, for det er så viktig. Så

Så søvn er jo ekstremt viktig. Nå har man altså alle mulige dupeditter for å måle det, det er jo greit nok. Men da kan man virkelig, jeg tror at veldig mange problemer med helsen og med immunsystemet begynner med søvnproblemer. Så det neste vil jeg si er kanskje stress, og stress og uro.

som man må adressere, fordi vi lever i et liv som på en måte, hvor vi hele tiden vil ha noe annet enn det vi har, altså vi skal hele tiden videre, vi skal gjøre, det er sånn mass...

og vi blir nå unge med disse sosiale medier og alt det de ser og hvordan de skal være og ikke være det er utrolig mye stress. Er det likt i Norge og Hellas der blant unge mennesker? Ja, det er jo det. I Hellas har jo faktisk i hvert fall nå tatt initiativen for EU en av to land og det kommer til å gå gjennom med å sette for eksempel aldersbegrensing på sosiale medier. Men

Men stress og søvn også henger de helt sammen, fordi stress på daglig blir som regel søvnproblemer på natten. Så det er de to. Igjen så har dette her utrolig mye med nære relasjoner å gjøre, både på jobb og privat. Og så kommer fysisk aktivitet og så kommer kosthold.

Så det er egentlig disse fem, på en måte, fem pilarer, fem faktorer, som bestemmer i stor grad. Og så er det ting som du kan gjøre som ikke nødvendigvis er avansert og vanskelig. Bra vannfilter. Ikke drikke så veldig mye fra plastflasker. Bra vannfilter, hva var det for noe? Filter både i forhold til det du drikker og det du dusjer i. Fordi

Du kan si at vannet fra springen er trygt i forhold til infeksjon. Det er det jo i Norge. Men alt det vi gjør, alt det vi tisser, alt det vi gjør, det kommer jo faktisk til syvende, så kommer det ut i vann på en eller annen måte. Enten via regn, eller via overflate vann som vi drikker, for vi drikker jo ikke mineralvann fra dypet, ikke sant? Så...

Så det å ha et bra vannfiltre, det er ganske viktig. Også det vannet man dusjer og bader i, fordi huden vår opptar veldig, veldig mye forskjellige ting. Litt paus da, personen. Hva er det til filtre da, at du filtrerer drikkevannet, først og fremst, som er forskjellige typer ordninger, og at du ikke drikker noe hjemme som ikke er filtrert? Ja, det har jeg i hvert fall selv gjort nå i 15 år, kanskje. Ja. Mhm.

Og så det gjelder, har du merket noen forskjell på det? Det er vanskelig å si, for jeg har det bra i og for seg, jeg kan svare på denne måten. Det jeg kan si er at jeg er utrolig flink til å merke om det er klor i vannet nå. Jeg merker det med det samme. Ja.

Men det er jo hvis man setter seg litt inn i dette, så vil man forstå også viktigheten av det, fordi man skal tross alt drikke et par liter om dagen. Det er jo et eksempel. Vi har et fantastisk avgiftningssystem fra naturens side, men som har begrensninger. Så

den har skapt til å kunne håndtere også toksiner eller giftstoffer som har eksistert under vår evolusjon. Sånn at vi har jo et apparat for å håndtere for eksempel tungmetaller, fordi de har eksistert i atmosfæren

fra tidene små. Men nå har vi 400 ganger mer. Det er et problem. Så det apparatet vi har, som er jo på en måte, det er flere organer som er involvert i dette, de har jo en begrensning på hvor mye de klarer, rett og slett. Så finnes det også arvelige varianter, sårbarhetsgener, som kan gjøre at avgiftssystemet ikke fungerer like bra. Og da er det jo

Jeg tror ikke at løsninger er detokskurer. Du må gjøre ting på en måte som forebygger at du belaster systemet for mye, og hjelper det med å fjerne. Eksempler er jo...

sørge på tilstrekkelig fiber som et eksempel i kosten, fordi det binder jo toksiner og fjerner dem. Så fiber binder toksiner og tar det ut med maffi? Ja, og så har det jo det å hjelpe det viktigste organet vi har, vi får til avgiften av leveren vår. Så det å hjelpe den og ikke belaste den for mye, du kan ikke...

ha et stort alkoholforbruk som et eksempel bare, for det er mange ting som kan påvirke det. For så å ha en hvit månt og tro at du har løst problemet, så det er jo de tingene vi gjør i hverdagen som har størst betydning.

Og det er jo plass for både utsegelser og så videre, bare man gjør det bevisst og med god samvittighet. Men filter i dusjen, det virket jo litt voldsomt da. Tenker du da at det... Jeg tenker ikke noe jeg... Du mener. Ja, altså, jeg vet. Altså, huden vår har jo mye mindre...

evne til å være kritisk i forhold til hva som kommer inn enn tarmen vår her. Hvorfor? Fordi veldig mange ting som kan tas opp via huden vår ikke har eksistert opp igjennom evolusjonen vår. Kosmetikk

Kvinner, ikke sant? Der er det jo utrolig mye som da tas opp fra huden, og hvis man gjør dette hver dag, og veldig mange har gjort undersøkelser på vanlig kosmetikk, de har ganske mye tungmetaller også i kadmium og så videre. Så det er jo, man må være bevisst på at huden vår opptar mange ting, det er mange medikamenter som brukes som plaster, sant?

det er det fordi det kan oppta alt dette her så det er jo også en betydning det er spesielt hvis, du kan si dusj det går litt fortere hvis man også velger å ta bad, altså sånn i badekar så er det jo enda viktigere for da er også huden varmere så blir det opptaket større Hva med å bare slutte å dusje da?

Ja, det vet ikke jeg. Jeg har jo i hvert fall ikke gjort det selv. Så vi får jo det... Man skal i hvert fall ikke dusje daglig. Og man skal ikke bruke hårdsham på så videre daglig. Det er i hvert fall helt sikkert. Fordi man forstyrrer jo egentlig hudbarrieren.

som jo egentlig beskytter oss. Det er jo en del av avgiftningssystemet, eller faktisk beskyttelsesystemet, immunsystemet, er jo da hud. Jeg har jo aldri hatt så bra hud og hodebunn etter at jeg har sluttet å dusje. Så jeg bader i saltvann en gang i uka, men har ikke noen problemer med tørr hud, en ting, ting.

Så det å slutte å dusje til var veldig sånn, og ikke noen lokeproblemer heller, så det er en veldig fascinerende oppgift. Nei, altså, som sagt, jeg har ikke prøvd det selv, men jeg dusjer ikke daglig, og jeg, må si, tidligere i livet, hvor jeg, som mange, brukte sjampo nesten hver dag,

Da fikk jeg problemer med hodetbønnen og så videre. Nå er det jo en gang i uken, ellers er det vann, rett og slett. Og deodoranter og sånt også, det er jo rett inn i. Det er, ja. Ok, så vi har vært innom stressreduksjon, søvn, vann. Du nevner også en rekke naturmidler og kosttilskudd som kan være nyttige. Hvilke er det du har særlig tro på, og hva sier forskningen her? Ja.

Ja, altså du kan si det sånn, og du spør det spørsmålet med tro, så må jeg jo nesten automatisk svare at det vi snakker om i dag, det er ikke religion, så tro, det gjelder noe annet. Men hvis du spør meg egentlig for det jeg har lest, så er det jo veldig mange naturstoffer som har spørsmål

spennende effekter i forskjellige sammenhenger. Det som er så spesielt spennende med naturmidler, mange naturmidler, det er at de har såkalt pleiotropiske effekter, det vil si at de har mange, de påvirker mange mekanismer på en gang. Så det er ikke sånn egentlig som for eksempel vi er vant med medikamenter, de har en mekanisme, de skal påvirke det og det og det. De er veldig smale og kraftigere ofte,

Med også kraftigere bivirkninger, potensielt. Naturmiddelet virker på en synergistisk måte, du kan sammenligne det, fordi de...

altså under evolusjonen, så har vi fått disse midlene via kosten. Og da har du dette, du kan samle med et orkester, hvor vi får på en måte, det blir bedre musikk hvis du har en bra melodi, må du ha. Og så må du ha en bra dirigent, og så må du ha flere flinke musikere med instrumenter. Da blir det bedre musikk ut av det. Og det er jo nettopp det samme

det samme her, sånn at i bunn så må du ha et virkelig allsidig kosthold. Fargerikt kosthold. Planterbasert, men ikke utelukkende planter. Eh...

høy kvalitet, ikke ultraprosessert i stor grad, sant? Altså, de tingene er jo helt grunnleggende. Men hvis man har ulike utfordringer, så finnes det også naturmidler som finnes i ekstraktform, som man kan bruke litt som medikamenter. Og der er det, jeg kan nevne noen, for det er veldig mange, men jeg kan nevne kurkumin, høyt opptakelig kurkumin fra gurkemaie,

det er viktig hvis man først skal ta det som tilskudd at det er høyt opptakelig at det har ikke sant at det tas normalt ikke opp noe særlig fra tarmen du kan ikke krydre maten med gurkemaja nei det er jo det er fint for tarmen fordi det har en betennelsesdempende effekt i tarmen men det tas ikke opp så du har ikke effekt andre steder i kroppen mm

Så har det kommet nye former for tilskudd med disse, liposomale og flere andre former som kan tas opp mye bedre. Resveratrol er jo et annet eksempel, quercetin er jo et annet eksempel. Alle disse kommer opprinnelig, de finnes i mat. Men de har også effekter som er veldig spennende i forhold til kreft, og de kan brukes

også parallelt med en annen standardbehandling, og de kan brukes også etter behandling. Her finnes det også prøver som kan vise hvilke av disse naturmidlene har bedre effekt enn andre, for det er også veldig individuelt. Og man kan heller ikke begynne å ta alt mulig av tilskudd. Det er et eksempel til på noe som en bra komplementær kreftavdeling kunne hjelpe med. Ja.

Interessant det der, folk snakker mye om krydder og sånn, er det mer sånn hverdagslige ting som vi allerede har i konstant? Grønn te. Grønn te. Kaffe. Kaffe, ja. Kakao. Altså du slår jo slag for kaffen, ja. Ja da. Kakao. Kakao, ordentlig kakao da. Ja, ordentlig kakao, altså ordentlig kaffe også. Det er ordentlig kaffe. Ja, det er

Livet er for kort til å drikke dårlig kaffe. Men hvorfor bare grønt te og ikke de andre teene? Grønt te har mye mer av et stoff som heter EGCG, som er en veldig viktig både antioxidant, men som er polyphenol, som har jo mer av det i grønt te, og som har svært spennende effekter, både på metabolisme, på kreft, veldig mye.

på hjertekar. Det er jo det som er sånn spennende med naturmidler, det er at de har mange effekter, og de har som regel langt, langt færre bivirkninger. Men når du først tar noe som tilskudd, så skal du vite at du tar det fordi du forventer å ha effekt, da kan det også være bivirkninger. Det kan være at det forstyrrer, eller at det ikke går sammen med for eksempel medikamentet du får, så det er veldig viktig at dette gjøres med kjønnlig veiledning.

Ok, da tror jeg vi skal begynne å gå inn for landing. Du orker ikke mer. Tre timer, det orker jeg seg. Nå har vi bygget to timers merke, faktisk. Så jeg tenker et sånn siste artig spørsmål. Hva kan vi gjøre i dag, alle sammen, for å redusere kreftrisikoen vår? Sove bedre.

begynne der. Ja, rett og slett. Og så kan du si etter det så ville jeg, altså kostholdsmessig så ville jeg handle mest i utkantene av supermarkedet, mest råvarer bruke lave temperaturer hjemme på matlaging og så skylle det ned med filtrert vann og grønt te og litt kaffe så tror jeg at man har begynt i hvert fall

Det får bli sist. Det var en bra oppsummering. Det med søvn, det er jo kanskje den som er vanskeligst også. For hvis du først handler i en dårlig søvnloop, så er det kanskje den vanskeligste tingen å komme seg ut av. Vi lever i en verden som gjør det ikke lettere for oss

og faktisk det er derfor vi får økende problemer det er jo nettopp det. Har du dumtelefon eller har du smarttelefon eller har du greid å holde unna sosiale medier? Jeg har smarttelefon men jeg er du vet at av natur så er jeg jo egentlig en inadvent person tro det eller nei tro det eller nei så jeg er ikke så veldig i hvert fall vi har sosiale medier profesjonelt men private er jo jeg er nesten ikke der men

Jeg føler også at jeg ikke har behov for å vite til en hvert tid hva alle mennesker gjør, fordi jeg mener at det er så utrolig mye viktigere å vite mye mer av hva...

nære relasjoner og venner gjør. Det tror jeg er viktigere. Nære venner og gode nære relasjoner er jo alfa og omega etter bra søvn. Ja, det sa også Annette som er ute med boka Hele deg, som du også har vært gjest hos, også nære relasjoner var en av de fem pilarene som er viktig å huske på. Ja,

Men da skal jeg bare gjøre sånn her, elegant, smyger den opp, sånn ser den ut, ser etter den overalt, gitt ut hos Gyllendal, skal jo være boket overalt nå, ellers kan du sikkert bestille den på nett også, vil jeg tro.

Det er god. Det er nesten murstein. En halv murstein. Det var veldig interessant. Utrolig lærerikt. Så det her gleder meg til å grave mer i. Og kanskje jeg skal inn og teste litt sånn, nå skal ikke jeg begynne å plappere om prosjekter jeg skal inn i, men Middelhavstjetten.

høres ut som en av disse prosjektene, kanskje en av disse tingene jeg skal utforske å gå inn i. Det er jo et stykke unål. Ikke minst fordi det smaker jo så godt. Ikke minst. Det er jo viktig, fordi livet er for kort, både til å drikke dårlig kaffe og til å spise...

spiser veldig smakende mat. Det er også viktig. Herlig. Nydelig. Og jeg ser at du heller ikke har rørt fargesvannet ditt i plastflaske her. Nei, jeg kan ikke lytte noe rett på, men jeg har vært veldig fokusert på det du spurte. Jeg tenkte med at det var plastflaske jeg tykker du rørte. Nei, altså så ille, men jeg har jo, det er unntaktsforskning

det skjer. Men jeg er jo helt sånn at jeg har kjørt Pellegrino på glass egentlig bare fordi at det er på glass som er poeng. Jeg er jo forferdelig med plast, det er jo helt vanvittig. Jeg ønsker glassflaskene velkommen tilbake, så jeg prøver å få en glassvannsponsor her, så jeg kan slippe denne jævla plastgreiene her.

Det får bli siste ord, da har vi hatt en lang gode en nå. Nå skal vi skrable litt på kammerset. Tusen takk. Takk for besøket. Og så må vi også ta med sponsoren på tampen her, nemlig aller først Folio Nettbank, eller nettbanktjeneste, for deg som er gründer eller driver en liten bedrift og har lyst til å koble opp mot et regnskapsprogram. Jeg kobler Folio opp mot fiken, fungerer helt utmerket, sparer masse arbeid

og en herlig brukeropplevelse, så sjekk ut nettbanken Folio, og så må vi selvfølgelig også nevne verdens diggeste bokseshorts, Comfy Balls, fast sponsor av Wolfgang B. Jørgen Køtt. Så var det sagt, takk for nå, takk for at du hørte på.

Nemnt i episoden

Fedon Lindberg

Lege og forfatter av en bok om kreft og komplementær behandling. Han er hovedgjest i podcasten.

Kreft

En alvorlig sykdom som er hovedtemaet for podcasten.

Komplementær behandling

Behandling som brukes i tillegg til skolemedisin, for eksempel kosthold og livsstilsendringer.

Norsk helsevesen

Lindberg kritiserer systemet for å være for fokusert på skolemedisin og ikke ta hensyn til pasientens rolle.

Kosthold

En viktig faktor i kreftbehandling og forebygging, ifølge Lindberg.

Livsstil

En viktig faktor i kreftbehandling og forebygging, ifølge Lindberg.

Middelhavskosthold

Et kosthold med mye plantebasert mat, lite kjøtt og sunne fettkilder.

PubMed

En medisinsk database som brukes for å finne forskningsartikler.

Melatonin

Et kroppseget stoff som har positive effekter på immunsystemet.

Kurkumin

Et stoff fra gurkemeie med positive effekter på immunsystemet.

Japan

Et land som nevnes for sin forskning på komplementærmedisin.

Korea

Et land som nevnes for sin forskning på komplementærmedisin.

Kina

Et land som nevnes for sin forskning på komplementærmedisin.

India

Et land som nevnes for sin forskning på komplementærmedisin.

USA

Et land som nevnes for sin forskning på komplementærmedisin og sitt helsevesen.

Skolemedisin

Tradisjonell medisinsk behandling, som ofte fokuserer på medikamenter, kirurgi og strålebehandling.

Integrativ onkologi

En mer helhetlig tilnærming til kreftbehandling som inkluderer både skolemedisin og komplementærmedisin.

Epigenetikk

Studiet av hvordan miljø og livsstil påvirker genuttrykk.

Mitokondrier

Kraftstasjoner i cellene som spiller en viktig rolle i kreftutvikling.

Warburg-effekten

En metabolsk prosess i kreftceller som fører til økt glukoseforbruk.

Faste

En metode som kan brukes for å redusere bivirkninger av kreftbehandling.

Keto-diett

Et kosthold med lavt karbohydratinnhold og høyt fettinnhold.

Resveratrol

Et naturlig stoff med potensielle helsefordeler.

Quercetin

Et naturlig stoff med potensielle helsefordeler.

Grønn te

En type te som inneholder EGCG, et stoff med antioksidante egenskaper.

Gyllendal

Forlaget som ga ut Lindbergs bok.

Folio Nettbank

Sponsor av podcasten.

Comfy Balls

Sponsor av podcasten.

Deltakarar

Host

Wolfgang Wee

Guest

Fedon Lindberg

Sponsorar

Folio Nettbank

Comfy Balls

Poeng

Bare 5-10% av krefttilfeller skyldes medfødte eller arvede genetiske mutasjoner.

Dette utfordrer den vanlige oppfatningen om at kreft først og fremst er en genetisk sykdom.

Kreftceller har skadet mitokondrier, og dette kan påvirkes av kosthold.

Dette understreker viktigheten av kosthold i kreftbehandling.

Det er viktig å forstå hvilken pasient som har en diagnose, enn hvilken diagnose en pasient har.

Dette fremhever viktigheten av en helhetlig tilnærming til pasientbehandling.

80% av medisinsk forskning er finansiert av legemiddelindustrien.

Dette reiser spørsmål om potensielle interessekonflikter i forskningen.

Komplementær behandling brukes i tillegg til skolemedisinsk behandling, mens alternativ behandling erstatter skolemedisin.

Dette er en viktig distinksjon for å unngå misforståelser.

Påstandar

Kosthold har stor betydning for kreftutvikling og behandling.

Dette er et kontroversielt tema, men støttes av økende forskning.

Det er behov for å utvide verktøykassen i kreftbehandling, og inkludere komplementærmedisin.

Dette krever en systemendring i helsesystemet.

Offentlige myndigheter bør overvåke forskning på medikamentgjenbruk og ta initiativ til godkjenning av nye indikasjoner.

Dette er et eksempel på en systemfeil som kan rettes opp.

Den metabolske teorien om kreft, inkludert Warburg-effekten, er et akseptert kjennetegn ved kreft, men konsekvensene for kosthold er kontroversielle.

Dette viser et gap mellom forskning og klinisk praksis.

Det er viktig å ha en balansert tilnærming til håp og realisme i kreftbehandling.

Dette er en utfordring for helsepersonell, men viktig for pasientens velvære.

Lignende

2/9/2025

Wolfgang Wee Uncut

Wolfgang Wee Uncut #599 - Anders Haakenstad | Kolesterol-bløffen

Wolfgang Wee Uncut #599: Anders Haakenstad er utdannet "Exercise Physiologist" fra det medisinske fakultet på NTNU, og har spesialisert seg på hvordan kosthold og livsstil kan helbrede kroniske...

Sjå mer

Wolfgang Wee Uncut

Wolfgang Wee Uncut #631 - Annette Dragland | Helsevesenet, Leger, Søvn, Drittmat og Stress

Wolfgang Wee Uncut #631: Annette Dragland er lege, driver podcasten "Leger om livet" og aktuell med boken "Hele Deg". Kjøp boken her: https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/familie-og-he...

Sjå mer

Wolfgang Wee Uncut

Wolfgang Wee Uncut #634 - Anders Haakenstad | Kreftindustrien: Screening, Prostatakreft og Cellegift

► BLI BLODFAN og få tidlig tilgang til de nyeste episodene! ➡ https://www.youtube.com/channel/UCUy3Qp2OBFoC3E_HMLpjZJA/join ► STØTT WOLFGANG WEE UNCUT! ➡ Vippsnummer: #810608 ➡...

Sjå mer

5/22/2025

Biohacking Girls

278. Kreft angår oss alle – hva du kan gjøre nå, med Dr. Fedon Lindberg

Hvorfor skrev Dr. Fedon en bok om kreft?I denne episoden dykker vi inn i et tema som berører oss alle – kreft. Enten du har vært rammet selv, har noen nær deg som har fått en diagnose, eller ønsker å forebygge, er denne samtalen full av innsikt og håp.Dr. Fedon Lindberg deler hvorfor han ønsket å skrive en bok om kreft – og hvordan sykdommen berører oss på et dypt menneskelig plan. Med egne erfaringer, både profesjonelt og privat, stiller han viktige spørsmål:👉 Hva kan vi gjøre selv?👉 Hvorfor er livsstilen vår så avgjørende?👉 Hvordan styrker vi kroppen og psyken i møte med sykdom?Hvordan kan vi forstå og møte kreft – før, under og etter behandling?Vi snakker blant annet om:Hvorfor opptil 40 % av krefttilfeller kan forebyggesHvordan søvn, stress, kosthold, D-vitamin og avgiftning påvirker kreftrisikoWarburg-effekten – kjent i over 100 år: hvorfor kreftceller trenger 18 ganger mer glukose enn vanlige celler, og hva det betyr for blodsukker, insulin og kostholdHvordan ketogen kost og faste kan støtte behandlingen og redusere bivirkningerLeverens rolle i avgiftning, glutation og toksiner kroppen ikke er laget for å håndtereHvorfor kreft ikke bare er "arvelig", men i stor grad miljø- og livsstilsdrevetHvor lite støtte pasienter får til komplementære tiltak – selv om de ønsker å bidra aktivtTidlig oppdagelse: flytende biopsier og sirkulerende kreftmarkørerHva det betyr å være «kreftfri», og hvordan man gjør det vanskelig for kreften å komme tilbakeHormoner og østrogendrevet kreft – myter og realiteterFedon gir oss et ærlig og håpefullt blikk på kreft, og forklarer hvorfor det handler om informerte valg – ikke frykt. Han deler forskningsbasert kunnskap og livsstilsråd uten nedside.«Du har et valg – og det bør være et informert valg. Alt starter med kunnskap.»Denne episoden er for deg som ønsker å forstå mer, støtte noen du er glad i, eller ta grep for egen helse.🎧 Lytt, del og abonner på Biohacking Girls – og ikke glem å sjekke ut Dr. Fedons nye bok her:https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/kampen-mot-kreft-9788205607781Fedon: www.fedon.noinstagram: @fedon.lindbergTakk til våre samarbeidspartnere:Flexbeam: www.recharge.health Instagram: https://www.instagram.com/theflexbeam/Rabattkode: BG10Oslo skinlab: Osloskinlab.no: rabattkode: bio60 @osloskinlabBok: BIOHACKING: https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/biohacking-9788205611474Nysgjerrig på neste Biohacking Weekend 22 og 23 mars 2026? Mail: [email protected] av Mic Drop Media

Sjå mer

6/7/2025

Helsetipspodden

102. Kampen mot kreft. Kampen mot kreft – hva du selv kan gjøre for å forebygge, og styrke kroppen under og etter behandling I Fedon Lindberg

I denne viktige episoden av Helsetipspodden har jeg gleden av å ønske velkommen tilbake en stemme mange kjenner godt: lege og forfatter Fedon Lindberg. Nå er han aktuell med boken «Kampen mot kreft – forskningsbaserte livsstilsendringer som kan forebygge kreft og øke overlevelse».Visste du at rundt 38 000 nordmenn får kreft hvert år – og at mer enn 90 % av tilfellene er knyttet til livsstil og miljøfaktorer, ikke arv alene?Samtidig lever over 330 000 nordmenn etter gjennomført kreftbehandling, men mange sliter fortsatt med utmattelse, hormonell ubalanse, frykt og senskader. Her trengs mer kunnskap – og flere verktøy.I episoden snakker vi blant annet om:Hva egentlig forårsaker kreft: genetikk vs. metabolsk teoriHvilke livsstilsfaktorer som faktisk har stor betydning for kreftforebyggingTarmflora, søvn, stress og fysisk aktivitet som en del av kroppens forsvarRollen til mitokondrier, inflammasjon og blodsukkerreguleringMiljøgifter og kroppens avgiftningssystemerHva du selv kan gjøre for å forebygge kreft og hva man kan gjøre under og etter kreftbehandlingHvorfor vi trenger mer tverrfaglig støtte og komplementær behandling i NorgeHvorfor helsevesenet må bli mer enn bare et sykevesenDette er en kunnskapsrik, inspirerende og håpefull samtale som gir deg innsikt i hvordan du kan ta aktivt eierskap til egen helse – uansett hvor du befinner deg i livsreisen.Fedon finner du her:Fedon Helse — En sunnere livsstilInstagramAnnette finner du her:NervusklinikkenInstagramDenne kunnskapen kan gjøre en forskjell. Hjelp oss å spre den videre!Gi gjerne episoden en god vurdering i appen du lytter i – og del den med noen du bryr deg om.Sammen kan vi bidra til at flere får tilgang til kunnskapen som faktisk kan styrke liv og helse.Det betyr noe.Reklame/rabatt:Rødlysterapiapparatet FlexBeam. Rabattkode 'helsetipspodden'Helsekostbutikken Superstate. Rabattkode 'nervus'* Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med lege eller annet kvalifisert helsepersonell.

Sjå mer

6/12/2025

Biohacking Girls

282. Cellegift i endring – på tide å tenke nytt om kreftbehandling? Fedon Lindberg

Med Fedon Lindberg og kritikken mot Kreftforeningens linjeEr det på tide å revurdere hva som egentlig er god kreftbehandling? I denne episoden går vi rett inn i en av de mest betente debattene i norsk helsevesen: Bruken av cellegift. Er det fortsatt en livreddende behandling – eller en utdatert giftkur som gir mer skade enn nytte?Lege og forfatter Fedon Lindberg er med oss i studio for å diskutere den nye behandlingsfronten mot kreft. Samtidig tar vi for oss kritikken fra Anders Haakenstad, som stiller store spørsmål ved Kreftforeningens råd og rolle i dagens behandlingsparadigme. Er vi for raske til å anbefale cellegift – og for trege med å ta i bruk nye og mer presise metoder?Du får høre om:Hvorfor cellegift ikke er enten helt riktig eller helt galtDen reelle kritikken mot dagens bruk av cellegift – og hvem den egentlig gagnerNår cellegift redder liv – og når den kanskje bør unngåsHvordan gentesting og følsomhetstester kan revolusjonere behandlingsvalgFaste og melatonin som potensielle «game changers» i kombinasjon med cellegiftHva integrativ medisin egentlig er – og hvorfor den bør inn på norske sykehusKroppens rolle i å bekjempe kreft – og hvorfor det ikke bare handler om medisinerMetabolsk terapi, ketogen diett, repurposed drugs og immunterapi – hva virker, og for hvem?Hva du bør vite før du sier ja – eller nei – til cellegiftI tillegg deler Fedon Lindberg sitt syn på:Kritikken fra Haakenstad og debatten med KreftforeningenHvordan fremtidens kreftbehandling vil endres av kunstig intelligens og presisjonsmedisinHvorfor Norge bør få egne offentlige avdelinger for komplementær kreftbehandlingEnten du er pasient, pårørende, helsepersonell eller bare nysgjerrig på hva fremtiden bringer – denne episoden gir deg innsikt, nyanser og håp. Lytt, del og abonner på Biohacking Girls – og ikke glem å sjekke ut Dr. Fedons nye bok her:https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/kampen-mot-kreft-9788205607781Fedon: www.fedon.noinstagram: @fedon.lindbergTakk til våre samarbeidspartnere:Flexbeam: www.recharge.health Instagram: https://www.instagram.com/theflexbeam/Rabattkode: BG10Oslo skinlab: Osloskinlab.no: rabattkode: bio60 @osloskinlabBok: BIOHACKING: https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/biohacking-9788205611474Nysgjerrig på neste Biohacking Weekend 22 og 23 mars 2026? Mail: [email protected] av Mic Drop Media

Sjå mer

5/27/2025

Leger om livet

#202. Kreft, kosthold, insulin, stress, søvn og fremtidens kreftbehandling. Med lege Fedon Lindberg.

I denne episoden har jeg med meg lege, kostholdsekspert og forfatter Fedon Lindberg. Han er aktuell med boken Kampen mot kreft, og i episoden deler han forskningsbaserte strategier for hvordan vi kan styrke kroppen og svekke kreften – med livsstilsendringer som supplement til medisinsk behandling. Vi skal snakke om hva du faktisk kan gjøre selv – enten du ønsker å forebygge kreft, støtte kroppen gjennom behandling eller redusere risiko for tilbakefall. Og hva sier forskningen egentlig om sammenhengen mellom kosthold, insulinmiljø, faste, stress, søvn og kreft?Mer fra Fedon Lindberg:https://fedon.no/Boken Kampen mot kreftAlt godt,AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

Wolfgang Wee Uncut

Debate on Cancer Treatment, Chemotherapy, Cancer Biology, Genetic vs. Metabolic Theory

Wolfgang Wee Uncut #651: Sigrid Bratlie is a trained molecular biologist and has a PhD from the Institute for Cancer Research at Radiumhospitalet. Anders Haakenstad is a trained "Exercise Physiolog...

Sjå mer

Lastar