Wolfgang Wee Uncut #599 - Anders Haakenstad | Kolesterol-bløffen
Anders Haakenstad, en fysiolog fra NTNU, diskuterer kosthold og helse. Han har erfaring med veganisme og carnivore-diett, og understreker viktigheten av å lytte til kroppen. Han kritiserer etablerte kostholdsråd og fokuserer på individuelt tilpasset kosthold, med vekt på å redusere betennelse og insulinresistens. Han diskuterer også hårtap, solkrem og kolesterolsenkende medisiner.
00:00
Podcast-segmentet diskuterte hvordan kostholdsendringer, spesielt kutting av melk og egg, kan påvirke helseproblemer relatert til hodbunnen.
03:08
Radikale kostholdsendringer krever ofte tre til seks måneder for å merke forbedringer, men individuelle opplevelser kan variere sterkt.
12:02
En radikal endring i livet hans ble utløst av alopecia areata, som førte ham til å søke sannhet om autoimmune tilstander.
25:34
Lytt til erfaringer om bading, saltets effekter på kroppen og hvordan trening påvirker svettelukt og hudpleie.
30:47
Spørsmålet om hvorfor vi dusjer og hvordan UV-teknologi kan etterligne solens vitamin D-produksjon er fascinerende.
Transkript
Nevnt i episoden
Melk
Diskutert som en potensiell allergifremkallende matvare for mange av hans kunder.
Egg
Ofte årsak til allergiske reaksjoner hos mange av hans kunder.
Rødt kjøtt
Anbefalt som en viktig del av et sunt kosthold, spesielt for de med autoimmune sykdommer.
Korn
Ofte årsak til allergiske reaksjoner hos mange av hans kunder.
Gluten
Diskutert som en potensiell allergifremkallende matvare.
Veganisme
Haakenstad beskriver sine negative erfaringer med en streng vegansk diett.
Carnivore-diett
Beskrevet som en effektiv tilnærming for noen, men med behov for en gradvis overgang.
Prosessert sukker
Bidrar til høyt insulinnivå og insulinresistens.
Insulinresistens
En tilstand som gjør det vanskelig å gå ned i vekt og forårsaker fettlagring.
Keto-diett
Nevnt som en mellomting mellom et vanlig kosthold og en carnivore-diett.
Solkrem
Diskutert som en mulig bidragsyter til hudkreft på grunn av kjemiske stoffer og forlenget soleksponering.
Statiner
Kolesterolsenkende medisiner med potensielt alvorlige bivirkninger.
Åreforkalkning
Diskutert som en årsak til hjerte-og karsykdommer.
Høy kolesterol
Diskutert som en misforstått risikofaktor for hjerte-og karsykdommer.
Familiær hyperkolesterolemi
En genetisk tilstand med høyt kolesterol, men ikke nødvendigvis høyere risiko for hjerte-og karsykdommer.
LDL-kolesterol
Diskutert som en misforstått risikofaktor for hjerte-og karsykdommer.
HDL-kolesterol
Diskutert i sammenheng med transport av kolesterol.
Lipoprotein(a)
En type lipoprotein assosiert med hjerte-og karsykdommer.
Niacinsyre
Et vitamin som kan bidra til å senke lipoprotein(a) nivåer.
Coenzym Q10
Et stoff som produseres i kroppen og er viktig for hjertehelsa.
Karnitin
Et stoff som kan bidra til å senke lipoprotein(a) nivåer.
Alopecia areata
En autoimmun sykdom som forårsaker hårtap. Nevnt i sammenheng med kosthold og stress.
Betennelse
En underliggende årsak til mange helseproblemer, inkludert hårtap og åreforkalkning.
Lekk tarm
En tilstand hvor tarmbarrieren lekker, og som kan føre til autoimmune sykdommer.
Ulcerøs kolitt
En autoimmun tarmsykdom. Nevnt i sammenheng med kosthold og tarmkreft.
Crohn's sykdom
En autoimmun tarmsykdom. Nevnt i sammenheng med kosthold og tarmkreft.
NHO
Nevnt i sammenheng med et lekket skriv om å legge munnkurv på kritikere av kostholdsråd.
Marit Kolby
Nevnt som en ekspert på kosthold og helse.
Pim Florsen
Nevnt som en medpodkaster og ekspert på kosthold og helse.
Jordan Peterson
Nevnt i sammenheng med carnivore dietten.
NTNU
Haakenstads utdannelsessted.
Deltakere
gjest
Anders Haakenstad
vert
Wolfgang Wee
Sponsorer
Folio
Poeng
Melk er et kjempevurder.
Basert på erfaring med å teste over 100 blodprøvemarkører hos kunder.
Hvis det funker, ikke fikse det.
Et råd om å ikke endre kostholdet hvis man føler seg bra.
Egg er ofte en sterk trigger for autoimmune reaksjoner.
Basert på erfaring med mange tester og oppfølgning av kunder.
En måned uten egg er ikke nødvendigvis lenge nok for å merke en effekt.
Avhenger av hvor mye man kutter samtidig og andre problematiske faktorer i kostholdet.
Minimum tre måneder med et strikt elimineringsdiett for å merke forbedring.
Men kan ta opptil syv-åtte måneder i noen tilfeller.
Å gå fra tradisjonelt norsk kosthold til carnivore diett over natten går ikke.
En gradvis overgang er viktig for å unngå avsky mot kjøtt.
Veganisme var en dårlig erfaring.
Førte til ernæringsmangler og hårtap.
Stress er en av de viktigste faktorene for hårtap.
Viktigere enn kosthold og inflammasjon.
Det er en asymmetri i hvordan menn og kvinner ser på hårtap.
Menn stresser mye mer med hårtap enn kvinner.
Å bade i saltvann og være i solen er bra for hårvekst.
Gir økt hydrering, vitamin D og tilfører svovel.
Graviditet kan føre til hårvekst hos kvinner med alopecia.
På grunn av dramatiske økninger i østrogen og progesteron.
Å slutte å dusje kan ha positive effekter på huden.
Basert på personlige erfaringer og erfaringer fra andre.
Det er viktig å stille spørsmål ved hvorfor man dusjer.
For å utfordre vaner og finne optimale løsninger.
Solarium kan øke vitamin D-nivåer mer effektivt enn solen.
Men det er andre viktige effekter av sollys.
De fleste i Norge har vitamin D-mangel.
Referanseverdiene er for lave.
Anbefalt daglig inntak av vitamin D er for lavt.
Optimal nivå ligger mellom 100 og 150 nanomål per liter.
Det er optimalt å bli gravid om våren og sommeren i Norge.
For å sikre optimale vitamin D-nivåer for mor og barn.
Solkrem blokkerer 95% av vitamin D-produksjonen.
Viktig å være bevisst på soling uten solkrem.
Solkrem kan være en bidragsyter til hudkreft.
Gjør at man blir sittende unaturlig lenge i solen.
Det er viktig å være skeptisk til solkrems beskyttelse mot hudkreft.
Det er ikke sol, men solkrem som forlenger tiden i solen.
Drøvtyggerkjøtt er en god kilde til næringsstoffer.
Inneholder alle essensielle næringsstoffer.
Mennesker er designet for å spise et animalsk basert kosthold.
Vårt fordøyelsessystem er designet for kjøtt.
Matvareindustrien påvirker kostholdsråd.
For å tjene penger på salg av sine produkter.
Det er viktig å stille spørsmål til myndighetenes anbefalinger.
Myndighetene har ikke alltid rett.
Kalorier inn, kalorier ut-teorien er en forenklet virkelighet.
Hormonene spiller en viktig rolle i reguleringen av energilagrene.
Insulinresistens fører til økt fettlagring.
Kroppen lagrer mer energi enn den forbrenner.
Fasting kan være effektivt for vektreduksjon.
Spesielt hvis insulinnivået er høyt.
Kroppen reduserer hvileforbrenningen når man spiser mindre eller trener mer.
Kroppen er energieffektiv.
Overvekt bør ses på som en sykdom.
Ikke bare mangel på viljestyrke.
Prosessert mat bidrar til insulinresistens.
Gir unaturlig høye insulinnivåer.
LDL-kolesterol er ikke farlig i seg selv.
Det er oksidert LDL som er skadelig.
Det er viktig å forstå forskjellen mellom kolesterol, lipoprotein og kolesteroltransport.
For å forstå kompleksiteten av kolesteroldebatten.
Statiner blokkerer kolesterolproduksjonen og gir bivirkninger.
Senker produksjonen av viktige stoffer som Coenzym Q10 og Dolichol.
Lavt kolesterol øker risikoen for infeksjoner og kreft.
LDL-kolesterol nøytraliserer toksiske produkter fra virus og bakterier.
Det er ingen sammenheng mellom LDL-kolesterol og hjertesykdom.
Basert på studier av personer med familiær hyperkolesterolemi.
Åreforkalkning er forårsaket av inflammasjon, ikke kolesterol.
Kolesterol finnes i plakk, men er ikke årsaken.
Det er ingen sammenheng mellom kolesterolnivå i blodet og plakk i blodårene.
Basert på kadaverstudier.
Myndighetenes råd om rødt kjøtt og tarmkreft er basert på feil data.
De fleste studiene viser ingen sammenheng.
Fiber er ikke nødvendigvis bra for fordøyelsen.
Kan forårsake gassproduksjon og hindre opptak av næringsstoffer.
Helsedirektoratet og NNR-komiteen gir misvisende råd om kosthold.
En blanding av uvitende og bevisst misvisende informasjon.
Det er viktig å være kritisk til informasjon fra myndighetene og akademia.
De er ikke alltid objektive eller kunnskapsrike.
Placebo i vaksinestudier er ikke bare en sukkerpille.
Kan ha uante effekter.
Det er et press på leger å følge etablerte retningslinjer.
Redd for å miste jobben eller lisensen.
Påstander
Melk er et kjempevurder.
Basert på erfaring med å teste over 100 blodprøvemarkører hos kunder.
Egg er ofte en sterk trigger for autoimmune reaksjoner.
Basert på erfaring med mange tester og oppfølgning av kunder.
En måned uten egg er ikke nødvendigvis lenge nok for å merke en effekt.
Avhenger av hvor mye man kutter samtidig og andre problematiske faktorer i kostholdet.
Minimum tre måneder med et strikt elimineringsdiett for å merke forbedring.
Men kan ta opptil syv-åtte måneder i noen tilfeller.
Å gå fra tradisjonelt norsk kosthold til carnivore diett over natten går ikke.
En gradvis overgang er viktig for å unngå avsky mot kjøtt.
Stress er en av de viktigste faktorene for hårtap.
Viktigere enn kosthold og inflammasjon.
Å bade i saltvann og være i solen er bra for hårvekst.
Gir økt hydrering, vitamin D og tilfører svovel.
Graviditet kan føre til hårvekst hos kvinner med alopecia.
På grunn av dramatiske økninger i østrogen og progesteron.
Å slutte å dusje kan ha positive effekter på huden.
Basert på personlige erfaringer og erfaringer fra andre.
Solarium kan øke vitamin D-nivåer mer effektivt enn solen.
Men det er andre viktige effekter av sollys.
De fleste i Norge har vitamin D-mangel.
Referanseverdiene er for lave.
Anbefalt daglig inntak av vitamin D er for lavt.
Optimal nivå ligger mellom 100 og 150 nanomål per liter.
Det er optimalt å bli gravid om våren og sommeren i Norge.
For å sikre optimale vitamin D-nivåer for mor og barn.
Solkrem blokkerer 95% av vitamin D-produksjonen.
Viktig å være bevisst på soling uten solkrem.
Solkrem kan være en bidragsyter til hudkreft.
Gjør at man blir sittende unaturlig lenge i solen.
Drøvtyggerkjøtt er en god kilde til næringsstoffer.
Inneholder alle essensielle næringsstoffer.
Mennesker er designet for å spise et animalsk basert kosthold.
Vårt fordøyelsessystem er designet for kjøtt.
Matvareindustrien påvirker kostholdsråd.
For å tjene penger på salg av sine produkter.
Kalorier inn, kalorier ut-teorien er en forenklet virkelighet.
Hormonene spiller en viktig rolle i reguleringen av energilagrene.
Insulinresistens fører til økt fettlagring.
Kroppen lagrer mer energi enn den forbrenner.
Fasting kan være effektivt for vektreduksjon.
Spesielt hvis insulinnivået er høyt.
Kroppen reduserer hvileforbrenningen når man spiser mindre eller trener mer.
Kroppen er energieffektiv.
Overvekt bør ses på som en sykdom.
Ikke bare mangel på viljestyrke.
Prosessert mat bidrar til insulinresistens.
Gir unaturlig høye insulinnivåer.
LDL-kolesterol er ikke farlig i seg selv.
Det er oksidert LDL som er skadelig.
Statiner blokkerer kolesterolproduksjonen og gir bivirkninger.
Senker produksjonen av viktige stoffer som Coenzym Q10 og Dolichol.
Lavt kolesterol øker risikoen for infeksjoner og kreft.
LDL-kolesterol nøytraliserer toksiske produkter fra virus og bakterier.
Det er ingen sammenheng mellom LDL-kolesterol og hjertesykdom.
Basert på studier av personer med familiær hyperkolesterolemi.
Åreforkalkning er forårsaket av inflammasjon, ikke kolesterol.
Kolesterol finnes i plakk, men er ikke årsaken.
Myndighetenes råd om rødt kjøtt og tarmkreft er basert på feil data.
De fleste studiene viser ingen sammenheng.
Fiber er ikke nødvendigvis bra for fordøyelsen.
Kan forårsake gassproduksjon og hindre opptak av næringsstoffer.
Helsedirektoratet og NNR-komiteen gir misvisende råd om kosthold.
En blanding av uvitende og bevisst misvisende informasjon.
Lignende
Laster
Så, nei, hva var det Pimps, jeg er slik med hodbunnen og sånn. Ja. Og han sa bare sånn, prøv å kutt litt på melken da, for jeg drakk jo en liter hodmelk for dagen liksom, så sa jeg ja. Ja, jeg har ikke noe med det. Og det hjelper jo, kan være andre ting altså på en måte, endringer også, men vi kan ha noen problemer med hodbunnen. Nei. Da kuttet han jo på melken da. Nei, melk er, altså, det er mye man kan si om melk. Altså, jeg tar jo og ser jo kunder på individnivå og
for så vidt jeg leser studier om, men ser jo enkeltpersoner og tester jo virkelig godt over 100 blodprøvemarkører og antistoffer på mat og inkludert melk, og følger de opp, og det er jo ikke noe, det er virkelig ikke noe tvil, altså melk er et kjempevurder. Er det da? Ja, ja, ja, uten tvil. Det er som sagt, hvis jeg kunne, det er veldig sjeldent at hvis du reagerer på, eller det er veldig ofte hvis du reagerer på en ting, så reagerer du nesten alltid på flere ting, og det er jo ofte mange av de samme synderne, det er jo melk, det er korn,
nesten alle korn og gryn havrebyg, rug, vetø alt med gluten i, melk for ikke snakke om egg faktisk nesten alltid egg og nesten ofte det som er det verste yes, egg jeg spiser jo 6-6 egg
på målingene der jo. Ja, og for noen så er jo det, noen, altså sånn næringsmessig, er næringsmessig, så er jo egg helt topp, og hadde det ikke vært for at jeg hadde fått den erfaringen av å ha tatt så mange tester og fulgt opp og sett at, oi herregud, det er så mange som faktisk har problemer med egg, jeg personlig er en av de da, så hadde jeg jo ikke tenkt i utgangspunktet at det var et problem, men det har vist seg å være, ikke bare er det det som nesten oftest er et problem, men det er ofte det som har sterkest utslag da, på antistoffer, så jeg har hatt noen kunder som i prinsipp
har gjort alt jeg ville tenkt var riktig med kostholdet, men så har de bevart egget. De har bare hatt den ene tingen igjen i kostholdet, og det har vært nok til å overskygge de andre endringene, og så fjerner de egget, og da treffer det. Helvete!
Men jeg har jo ikke noen store problemer helsemessig, men hadde det vært en idé bare som eliminerer egg for å se, bare for å oppleve, erfare? Ja, og som jeg sier til alle, nå har det blitt litt sånn at fordi jeg har tatt opp justismordet på rødt kjøtt, så tror jo alle at det eneste de skal gjøre er å gå ned på butikken eller nærmeste gård og bare spise rødt kjøtt, og det er jo ikke tilfelle, selv om jeg tror at rødt kjøtt er veldig viktig og at vi bør spise mer animalsk.
Men å kutte egg en måned, det er ikke sikkert det er nok å kutte det en måned. Det kan gå til enda mer, men det jeg skulle frem til å komme på nå, det er at
Det er at hvis det funker, hvis du føler deg bra, ikke har noen symptomer, og ikke endres på noe. If it works, don't fix it. Det er mange tråder herfra. Da jeg bare tar den først, så er det jo den kompisen som har gått carnivor. Jeg trodde nesten denne hypen var over, men det virker som at den bare blir større og større og større. For å teste ut energien vår, alle disse tingene her,
fem dager inn, og da skal han bare kjøre kjøtt, og så kanskje introdusere han ost og egg og litt sånn melk etter hvert da, fløte.
Så spørsmålet, i og med at du sa at en måned uten egg ikke nødvendigvis er lenge nok, hvor lang tid tar det hvis du skal gjøre en sånn radikal livsstilsendring når det kommer til kosthold, hvis du går fra vanlig kosthold til å bli veganer, eller carnivore, eller bare et eller annet elimineringsdiett, hvor mange måneder må du egentlig gjøre det for å være sikker på at du gjør det lenge nok?
Det vil jeg si er veldig individuelt, og det kommer også litt an på hvor mye du kutter samtidig. La oss si at hvis målet ditt var å merke første tegn på bedring, la oss si du bare kutta egg, men så bevarte du andre ting i kostholdet ditt som i utgangspunktet også var et problem. Så kunne det gå til at du kunne fjerne de eggene for alltid uten å merke noen endring, fordi du fortsatt hadde hatt andre ting i kostholdet som hadde vært et problem. Men bare la oss si du fjernet alt som var problematisk, la oss si vi visste hva som var problematisk, og vi fjernet alt sammen.
Veldig varierende og på ulike deler av fysiologien, men jeg pleier å si minimum tre måneder, så er det veldig ofte at man kan merke et eller annet Q på bedring. Hvis du har mye symptomer og plager, så har du alltid en eller annen forventning.
om hva som skal skje i en situasjon, sånn at enten når du våkner, når du har trent, når du har vært ute blant folk, når du har vært på fylla, hva enn folk driver med, så har du en forventning til at nå skal jeg føle meg på den måten her. Og det første tegnet på at noe har endret seg, det er en positiv retning, det kan hende det dukker opp før, men jeg vil si et eller annet sted mellom tre til seks måneder, men det finnes også, jeg har også kunder og evidens i litteraturen som tyder at du kan gå i helt opp til syv-åtte måneder, hvor du er helt strikt,
Merker ingen endring, og så plutselig er det ketchup-effekten etter det. Og så går det veldig mye fortere derfra, men det virker ganske ekstremt. Skulle kutte noe, eller leve såpass rigid ekstremt i syv måneder, merker ingen forskjell. De fleste hadde gitt opp lenge før det. Men nei, det kan være tilfelle, men jeg...
et eller annet sted mellom tre til seks måneder, men det er ikke min anbefaling å gå cold turkey over natta, absolutt ikke. Har du eksperimentert mye med dette selv da? Altså eliminering, kjøre rent bare grønt, veganer, carnivore, altså har du gjort hele arsjetten alt på seg?
Ja, jeg har vært hardcore veganer en gang i tiden. Tror det eller nei, jeg har aldri vært så dårlig i mitt liv. Men jeg begynte faktisk å bli litt bedre, og det var derfor det fortsatte så lenge som det gjorde. Og det var jo nettopp fordi at jeg hadde jo... ME-en var på en måte ikke...
uttalt lenger da. Jeg hadde masse symptomer og plager når jeg ser tilbake på det. Jeg spiste jo ni buks nesten hver eneste dag bare for å få litt fred på kvelden, og følte meg generelt veldig dårlig, veldig utmatta sammenlignet med i dag, så ser jeg jo at jeg var jo dritdårlig, men fra det absolutt dårligste så var det noe bedre da. Så jeg var veldig mottagelig for å prøve noen ny ting. En av de tingene som dukket opp da var ...
å være veganer, for jeg så et par dokumentarer og jeg tenkte, ok, hvorfor ikke prøve det her? Og en av de tingene som jeg selvfølgelig kutta i kraft av å bli 100% veganer, det var selvfølgelig melk. Og nå vet jeg den dag i dag at det var jo den elimineringen av melka for min del som ga den der initielle positive effekten for meg.
Men etter hvert så dukker jo alle de andre ernæringsmanglene opp, og alt det fibre du skal spise som du overhodet ikke klarer å prosessere. Til slutt begynte jo håret å løsne, holdt jeg på å si. Jeg ble tynn ordentlig oppi vikene her, sånn at folk kommenterte det og sånt.
Hvor gammel var du da? Da var jeg, skal vi se når jeg ble veganer, jeg slutta når jeg var 20, eller bikka over til 25, så da må jeg ha begynt når jeg var rundt 23. Så det var et par år der,
Men da, altså jeg ble så dårlig til slutt at jeg var bare sånn, jeg ville ikke gjøre hva som helst for å endre på det. Men jeg har vært der da, og prøvd, og nå har jeg jo da, når jeg gikk på denne såkalt, eller eliminasjonstietene som jeg gjorde, så gikk jo ikke jeg direkte fra
veganer til 100% carnivore. Det var en slags gradvis endring der. Jeg gikk mer over til litt sånn keto-war, som noen kaller det. Så det var 50-50 mellom grønnsaker og kjøtt. Men
men ikke 100% over til kjøtt, så jeg hadde ikke en 100% fjerning av karbohydrater eller noe sånt som det ville vært på en full carnivore diet. Det ser jeg også med andre som har gjort det samme. Hvis du har hørt nok på Jordan Peterson, som har blitt kjent for carnivore dieten, eller andre doktorer, professorer og leger som har prøvd det samme, så hører du at de fleste har gradvis skiftet over, og det har jeg sett mye mer i min egen ...
Det virker å være veldig viktig, for jeg har prøvd at noen har gått rett fra tradisjonelt norsk hosthold og rett over til carnivore, og det går ikke. De møter fullstendig i veggen, de føler avasjon mot kjøtt. Hva gjør de da? Ja, virkelig, de har ikke lyst på det. De må presse det i seg. For det blir noe tvang over det, i stedet for at det er lystbetont overgang? Ja, og det virker i hvert fall å være sånn, og så kan man jo spørre seg hvorfor. Det er jo mange overgangssymptomer som kan
dukke opp da, det er jo flere, altså for det første når du spiser 100% carnivore, da har du kuttet alle karbohydrater, og det i seg selv kan jo være jeg vet ikke om du har hørt om det som heter keto flu carb flu, keto flu carnivore flu, det er jo litt sånn influensalignende symptomer, fordi du fjerner alle karbohydrater og det er selvfølgelig forbipassere, men det kan være ganske betydelig da
Og så har du jo også oksalatdumping, et av disse antinæringsstoffene i planter, som du nå plutselig begynner å dumpe som pokker fordi du slutter å blant annet tilføre de. Og så har du jo også, apropos vi snakker om melk her, noe som heter...
Du har gluten, ekstorfiner og kasomorfiner, jeg vet ikke om du har hørt om det. Sånne opioid-lignende stoffer, svake morfin-lignende stoffer, som hvis du bryter ned gluten, eller bryter ned deler av egg, bryter ned deler av soya, eller deler av melk, eller dette kasinproteinet, så ender du opp med noe som heter kasomorfin, eller gluten, ekstorfin fra gluten. Og det har sånn morfin-lignende effekt, det setter seg på de samme reseptorene da.
Det er å bare ta fra noen som er avhengig av morfin, så merker du at det har en effekt. Så er det selvfølgelig ikke like sterkt, men det har samme mekanisme bak. Når du da fjerner dette her i tillegg, hvis du fjerner melk, fjerner korn, fjerner gluten, så har du på en måte den effekten også. Du er egentlig litt avhengig av det, så får du en liten abstinenseffekt der. Hvis du fjerner alle karbohydrater, så er det også noe som heter Candida die off. Det har du sikkert heller ikke hørt om. Nei.
Bakterier i tarmen som du nå ikke nærer med sukker, og de begynner å dø, skiller ut sine giftstoffer, og det kan du bli jævla dårlig av. Hvis du nå kutter alle disse tingene samtidig, så kan du på en måte få bare en storm av alle disse overgangssymptomene som gjør at du kan føle deg sinnssykt dårlig. Jeg vet ikke noen, jeg har hatt flere som har
gjennom min erfaring lært at det å gå 100% rett over, selv om det er kanskje det jeg har lyst til å ende, det er ikke nødvendigvis det du kan bare gå og hoppe direkte over til. Det har bare ikke lyst til å spise kjøtt til slutt. Det blir en motsinnvirkning, at du føler mot trøkkenhet i kjøttet. Ja, det virker bare ikke å være oppnåelig. Så kan man jo tenke, for jeg har måttet reflektere en del over det, hvordan er det jeg egentlig hoppet over litt selv? For jeg har vært og spist ett
100% veganer, og så har jeg gått over til å spise 100% kjøtt, og det gjorde jeg i 6 måneder, altså bare kjøtt, og det funket veldig bra for meg, men så måtte jeg tenke litt tilbake og høre på alle de andre som hadde gjort det samme, og jeg kan nesten ikke kjenne igjen noen som har hoppet direkte
rett over det har vært en sånn gradvis overgang hvor de gjerne da har fjernet noen problematiske ting men de har gjerne da fortsatt bevart veldig mye frukt, veldig mye grønnsaker og så har det nesten blitt litt sånn som det var for meg at jeg naturlig bare fjernet noe litt etter litt, så sluttet så var det nesten litt sånn ubevisst at oi, nå har jeg jo nesten ikke noe grønt på tallerken her
Og i tillegg, de som har fastet også, de som er vant til å faste, de virker også å tolerere det veldig mye bedre, de som er litt inne i det gamet der. I den veganerperioden, du sa det var cirka to år? Ja, rett i underkant av to år. Var du da den klassiske, som vi har sett på sosialmedia, den militante veganeren? Eller var du sånn med et åpent sinn at du hele tiden prøvde ut veganere og var åpen på at det kanskje ikke var det riktige? Eller var du helt skråsikker, sånn som man ofte blir når man havner i sånne bobler? Ja.
Da må jeg tenke, jeg kunne jo ikke det jeg kunne den dag i dag, og jeg hadde jo på en måte ikke det hodet, den tilnærmingen av det, og så verden gjennom den samme linsa. Så når jeg ser tilbake, så tror jeg kanskje at jeg var litt skråsikker på at vegansk var det riktige, og hadde jeg møtt meg selv nå,
og stilt spørsmål tilbake, så hadde jeg nok blitt ganske fort parkert. Så ja, jeg tror jeg må innrømme å si at jeg var ganske skråsikker da, men på et eller annet tidspunkt så hjelper det ikke å få skråsikker. Du er på en måte alle...
alle helsemarkører, symptomer, det daglige livet på en måte er så åpenbart at det ikke fungerer. Da til slutt følte jeg meg knela av livet. Det spiller ingen rolle for meg hva som fungerer om det er å spise hundedritt tre ganger om dagen. Bare ikke det som er nå. Da gikk jeg på en radikal endring på hele livet mitt og søken etter sannhet. Hva enn som er sant, jeg er åpen for det. Og hva enn jeg har lært som jeg tror er sant, jeg er åpen for at det ikke
ikke stemmer da. Og det har liksom tatt meg dit jeg er i dag da. Ja, så det hårgreiene der, som faktisk mange har spurt meg og det er jo personinteressert det også, begynner å betyne i hyssingen, ikke sant? Det hårtapsaspektet, det er jo kanskje neste faks en egen episode, jeg vet ikke hvor mye du har satt deg inn i det. Hår? Ja.
Jo da, grunnen til at jeg har satt meg mye inn i det er jo nettopp fordi at det som, til tross for at jeg da har hatt ME, alvorlig kronisk biobetennelse, forferdelig fordøyelse, urein hud, alle disse tingene her har pågått lenge, vanvittig utmattelse, måtte droppe ut av hodet.
eller forlenge videregående, slutte fotballkarrieren. Det er liksom mange sånne enorme ting som i utgangspunktet burde trigget at å tenke kanskje vi skal prøve noe annet her. Så var det først når jeg fikk noe som heter alopecia areata, har du hørt om det?
Det er en autoimmun tilstand hvor immunsystemet angreper hårsekkene, så du mister håret. Så jeg endte plutselig opp med sånne små, bare, sånn 100% bare hårflekker. Så du har noe som heter alopecia, så er det totalist, da mister du bare alt håret, blir bare helt skala. Hvor fort går det? Er det på snakk om uke, liksom? Nei, jeg våkna bare opp sånn en dag. Åsj!
Å, shit! Jo, det våkna heldigvis for meg, og jeg kan gjerne si heldigvis, fordi la oss si at de flekkene hadde kommet midt på huet, så hadde det blitt så åpenbart, og derfor er det jo veldig mange som bare tar og skinner seg av den grunnen. Men mine kom liksom, du kunne se at det ble tynnere i vikene, men så kom de liksom på siden her, særlig bak på kanten her, sånn at hvis jeg liksom klippte håret mitt riktig hos frisøren, så var det ikke nødvendigvis veldig åpenbart å kunne spotte det. Men jeg var jo
for meg var det jo helt åpenbart, og det gjorde at jeg fikk panikk. Og det var det som satt i gang hele den der bli knela av livet, jeg er villig til å gjøre hva som helst. Og siden det da var håret som var opptakta, så var det jo det som på en måte trakk meg i den retningen. Og du ser jo i dag, altså frisøren min spør jo hvor jeg har det sykkehåret mitt fra. Sånn at det har jo blitt, og jeg har jo egentlig alltid hatt sykt hår, jeg har en enegat villingbror, det er jo sykt som stål, ikke sant? Mm.
Sånn at, og nå er jo alt tilbake på meg, det er ingen som kunne antatt at jeg hadde hatt det, så det vokste jo ut igjen på meg, og det er ikke noe tvil om at den alopecia-ariata, det er en autoimmun tilstand, og det har på en måte dratt meg inn i hele det spektret jeg sitter og jobber med nå, autoimmune tilstander. Ja.
som basically er, altså det finnes jo i hvert fall 80, men godt over 100 av de som begynner å bli anerkjent som autoimmune, og det er egentlig den samme mekanismen som gjelder uansett om du har Crohn's i tarmen, Addison på biner, MS på nervesystemet, eller alopecia i hårsekene. Immunsystemet angriper sine egne celler, og litt avhengig av hvor de angriper, så er det på en måte navnet på sykdommen. Men i mitt tilfelle, så var det jo da hårsekene. Men i og med at det er den samme underliggende årsaken som viste seg da, og stedet til å ligge i tarmen,
så var det jo naturlig for meg å angripe og finne løsninger som satt der. Hvor mye tror du, eller vet du, hvor mye tror du årsaken bak det håretapet? Du har sikkert pratet med andre som har samme type, kanskje samme arken som meg, at du taper over veldig lang tid. Det er perioder hvor du er litt tynnere her, og du går tilbake på bilder, og så har det stabilisert seg over lengre tid. Hva er årsakene? Er det...
som oftest kosthold, eller kan det være type stress, angst, de tingene der? Jeg har prøvd å tenke mye på, hvis jeg skulle satt opp en liste, jeg har faktisk hatt noen som har spurt meg om det på Instagram, hva er topp tre for å ikke få hårtap? Jeg ville sagt faktisk stress på toppen, og så kosthold.
Det følger jo litt, det er jo en konsekvens av de to første, men inflammasjon, betennelse. Men nei, stress er, og når jeg så på mitt liv som jeg ikke tenkte var stress på den måten når jeg begynte å bli tynnere i håret, så var det jo, det er det mest stresset av hele verden, det er jo nettopp når håret forsvinner, og kanskje en av de viktigste tingene
viktigste tingene du skal gjøre, det er jo ikke stresse. Og så var det nesten ikke, når jeg ser tilbake på det, jeg har jo tenkt at jeg egentlig har vært ganske rolig på innsida, og har jo veldig fin oppvekst, jeg har veldig fine frelger, jeg har veldig fine rammer rundt meg, men når jeg ser tilbake på det, så tenkte jeg, faen, hva høyere jeg egentlig har vært i da. Så det er ikke det stresset, altså, det ene er det stresset du sitter og kjenner på når det er så åpenbart at du liksom har høye skuldre, og du sitter nesten og har liksom makspuls der du sitter, det er liksom
stress begynner ganske mye før det da og stress kan jo være mange ting det kan jo være at du har treningsstress, du blir stresset og så hvis vi anser det som å være økning i disse stresshormonene, kortisol adrenalin, som er forhøyet hele tiden det er ganske mange ting som kan føre til at det er forhøyet uten at du på en måte må sitte og kjenne det på kroppen at steike nå er jeg stresset da
Det er sykt hvis damer hadde visst hvor mye vi legger i hår. Vi menn legger i hår. Ja, vi også. Men hadde vi visst, og så hadde menn visst hvor ganske så faen damer gir i hår.
Ja, for det er en veldig sånn asymmetri, jeg skulle si at det er en veldig, vi stresser veldig mye med hvertfall, jeg tror hvis du har veldig fin manke og fint hår i 10-årene, langt opp i 20-årene, og så begynner det å skje ting på slutten av 20-årene, eller i starten av 30-årene, så bare sånn, shit, for mye av den kjekkas, eller den identiteten ligger i håret, ikke sant? Det er sånn der, jeg husker jo på ut på byen, gutta brukte tid på badet for å fikse hår, ikke sant? Det var sånn der...
Det blir ikke noe ekstra hvis ikke hår er bra. Der ligger selvtilliten, og det er kanskje en wake-up call også, at du trenger ikke masse hår for å være attraktiv. Men hadde damer visst hvor mye vi stresser med det, og hadde menn visst hvor lite viktig det er for damer om du har dritkykt hår, eller om det er litt gynning, eller skaller for en saks skyld. Det er liksom...
Det er en interessant greie. Ja, jeg synes jo, som sagt, det var det som fikk meg til å få panikk. Jeg tror det er mye av det jeg hadde hatt lyst til å miste før. Det er nok et litt annet syn på det i dag å helle mer mot
det du sier, men nå sitter jo jeg i den båten hvor jeg faktisk har sinnssykt sykt hår, og har jo og det på en måte er jo tip top shape da, men jeg fikk jo på en måte teste litt at det faktisk tynna seg ut, og det faktisk ble bort, og jeg hadde ingen garantier for at det kom tilbake, og det fantes jo
per definisjon ingen løsninger på å få det tilbake. Da var det kortisonsalve som du kan prøve å dempe betennselstillstanden så det ikke blir verre, og funker ikke det så har vi sprøyter med kortison i tillegg. Men det finnes ikke noe vi i utgangspunktet kan gjøre noe sikkert. Da fikk jeg å kjenne på
For meg i hvert fall var det en skrekk og selvtillitsknekka i en annen verden. Men det som gjorde det lettere for meg, var at jeg måtte bare akseptere at hvis det er min skjebne, da er det det, og da må jeg legge verdi i andre ting enn håret mitt. Det er bra tenkt. Ja, og det var egentlig det som gjorde at, for jeg visste at jeg måtte klare å stresse ned med det, og det skal sies at det jeg også gjorde, jeg kikket meg ikke i speilet.
noen gang. Jeg tok ingenting, jeg ville ikke være med på bilder, ikke at jeg ville det generelt uansett, men jeg ville ikke stå på badet, jeg ville ikke se meg i speilet, jeg ville ikke bli eksponert for tankene om å kikke, for det var så fristen å finne fram telefonen, ta bilder, ser det bedre ut, ser det bedre ut.
Men så var det en gang moren min, og det er jo det som er irriterende med hår, bare la oss si at det begynte å vokse. Så tar det ganske lang tid fra zero, hvis det er liksom bart, til det vokser ut og du kan begynne å se det, bare det i seg selv tar jo tid om det er vanlig vekst. Og det er det som er irriterende med hår, at du kan ikke se umiddelbare resultater.
Men så var det en gang, jeg husker ikke akkurat hvor lang tid det tok, men det var i størrelsesorden to til tre måneder etter, og dette var jo på sommeren, og det kan vi jo si var liksom hva jeg hadde tenkt, hva er min gulloppskrift nå for å ha det tjukke sterke året, hva er det jeg oppdager? Jeg kan ta det når jeg er ferdig. Men da var det moren min som sa, Anders, nå må jeg ta et bilde her, for nå ser det ut som det har kommet litt hård. Det var ikke noe du kunne se med det blotte øyet, men du zoomet skikkelig inn på iPhone fra at det var en bar flekk,
så kunne du si at «Oi, nå begynner det å pipple ut små, små lyse hår her, som det ikke hadde vært tidligere». Og det for meg var bare sånn, sammen med at jeg kjente at jeg er på riktig vei, jeg begynner å føle meg bedre, så var jeg bare sånn «Ok, da tørte jeg på en måte å lene meg helt inn i prosessen og stole på det, så da senket jeg stresset mer».
Og i og med at jeg da kunne la håret vokse på, altså det håret som var rundt disse flekkene, når det vokste over, så syntes det jo ikke engang. Så da er jeg enig om at da lot jeg håret vokse unødvendig langt flere ganger, sånn at jeg liksom slakket å tenke på det. Men så kom det til en gang jeg var hos frisøren, og det var oppimot halvandet år senere, hvor jeg da var bare litt sånn, ok, nå skal det skjeves her, nå skal det barberes her,
og i hvert fall, nå blir det eksponert da. Og så viste det seg at når hun liksom tok det speilet bak og bare, ja, ser det her greit ut? Og jeg bare, faen, det er tett. Det er liksom, håret er tilbake, fargen er der, fyldigheten er der, det er tett, og hun spurte, hva er det du gjør med håret ditt? Det er så sunt og friskt. Og jeg tenkte bare,
du aner ikke hvor glad jeg er for å gjøre det. Jeg sa liksom sånn klumpen i halsen, jeg var så glad for det da. For det er ganske lenge da, å holde på liksom i halvant år, og liksom bare tenke at dette går, dette går, dette går. Men fra og med det da, så har det egentlig bare vært tut og kjør, og det har vært veldig bra. Jeg har organisert livet mitt rundt
Rundt helse var jeg veldig glad for at håret mitt bare har rett og slett bevart seg. Så hva er gulloppskriften? Det jeg finner ut som jeg gjør nå, det er uten tvil det jeg føler, eller opplever selv, gjennom veldig mye prøving og feiling og observasjoner, hvor jeg kjenner at nå er håret mitt så tjukt og friskt og bedre noen gang. Og det er, for det første må det være sommer,
bade i saltvann og være i sola. Og hydrert. Det er liksom ingen tvil, og det merket jeg også tidligere når det var et eller annet med å bade i det saltvann også,
Jeg gjorde jo mange ting samtidig, men det var en eller annen ekstra effekt jeg opplevde når jeg badet i saltvannet. Det gjorde at jeg sjekket hva det kunne være. Det er jo flere mineraler i saltvann. En av dem er svovel. For det første, når det er varmt, så utvider blodårene seg også til hodet. Det gjør at du antageligvis kan bli...
ikke bare kvitte deg med flere avfallsstoffer i håret, men også tilføre mer næring. Samtidig som vitamin D virker jo, det ser ut til å være ekstremt viktig for at håret skal vokse. I tillegg til at når du da tilfører såpass mye animalsk protein, for 95% av hvert hårstrå du har er protein. Alt håret din, 95% er et protein som heter keratin, og det er
for å si det litt enkelt, bunnet opp av svovel. Så hvis du nå har nok aminosyrer, svovel, og blant annet vitamin D, og nok hydrering, og kan tilføre disse næringsstoffene korrekt, det virker for meg i hvert fall, sånn jeg opplever det nå, veldig biased av det, selvfølgelig har jeg en veldig god manke nå, men kjenner jeg, nå har jeg vært en uke i Egypt, også i sola, kan kjenne jeg meg enig,
i en gang altså. Hår og negler bare vokser så fort. Vi bor på feil sted, vet du. Ja, det kan du på en måte si. Men igjen, så er det også interessant når det kommer til hår, og det er særlig sett på...
på damer, for jeg har noen andre kunder som har nettopp alopecia, og de har totalis da hvor liksom hele hele kula er blitt skallet mens når de blir gravide så kommer alt tilbake og det ser ut som det er veldig interessant det der med spesielt østrogen og progesteron når det kommer til de dominerende kvinnelige kjønnshormonene når det kommer til hårvekst og de øker jo sånn dramatisk når du blir gravid da
og det er ikke første gang det er dokumentert i litteraturen eller i et kundemedie heller, men de kan da ha null hår, bli gravide, de føler sånn dramatiske økninger i hormonnivåen, og så vokser håret tilbake. Og så fort graviditeten er ferdig, og på en måte den indre hormonelle miljøet endrer seg igjen, så går det bort igjen.
Så ja, hår er, det er kinky, og det finnes flere eksempler på, både i litteraturen og ute i det fri, sånne som meg som da har hatt, hva skal jeg si, en mildere grad av det, nok til at det var panikk for meg, og at det er en autoimmun tilstand, du angriper den autoimmune tilstanden som veldig er knyttet til kosthold, knyttet til stress, og så går det faktisk tilbake da. Men så har det jo folk også som overbeværer
gjør disse tingene her. Alt er vanskelig å vite hvor mye stress de har hatt selvfølgelig i livet sitt, men hvor de ikke nødvendigvis bare er sånn, de får den samme heldige hendelsesforløpet som meg, der hvor det faktisk går tilbake. Har du noen tanker om protokoll for din egen del? Det er sikkert at man går forsiktig ut og kaster ut råd og være generell på det, men hadde du en protokoll som funket for deg med hvor mye
mye... Vi kan ta saltvann først. Hvor ofte snakker vi både flere ganger i uka, eller holder vi en gang i uka?
Nei, jeg skal være helt ærlig. Det var egentlig bare... Jeg badet når det passet seg etter en løpetur, og hadde ikke noen fast rutine på det. Det er mer en observasjon jeg har gjort underveis, uten at jeg på en måte satt meg ned. Fordi håret mitt kom tilbake uten det. Det var på vei tilbake uten at jeg la noe ekstra i det, men jeg bare la merke til at når det er ekstra mye bading, ekstra mye fint vær, ekstra mye sol, og det skjer gjentagende ganger, akkurat som jeg merker nå på...
og nå på sommeren. Jeg tror ikke det kunne sett noen forskjell fra utsida, men jeg kan åpenbart merke det, og hvor kjapt jeg får manken. Dramatisk forskjell på vinter og på sommer. Jeg kan ikke si noe om hvor mye jeg tror man måtte bade, men hvis det var opp til meg, sånn som jeg er på ferie nå, da bader jeg jo hver dag, og jeg merker at mange ganger når jeg går ut i dag, det er ikke bare for å avkjøle meg, jeg ligger jo hudene og bare sånn rufser det til. Jeg er sammen her. Jeg tar mye bastu. Jeg tar bastu i dag. Ja.
Og det blir jo, her er det mange ting å prate om, altså vi skal jo prate om også andre ting, men jeg har jo to ting da, det er salt også, har jeg fascinert meg litt sånn sånn,
hvor deilig det føles på kroppen. Jeg vet ikke om du snakket med Pimple Års nå, at han har jo sluttet å dusje han nå. Jeg har jo dusjet på et år. Så etter bastu, etter trening, så lar vi bare saltet ligge, om det er sette eller saltmann. Og det er sånn der hodet med seg her, kanskje ikke merket så mye, kanskje har bremsende effekter, jeg vet ikke jeg.
Men det virker for meg å være et eller annet med det saltet som gjør at jeg trenger ikke fuktighetskremer, jeg trenger ikke pleie hud og kropp på samme måte som den dusjen jeg drev med før, to-tre ganger i uka, vasker ikke håret. Nei, det gjør ikke jeg heller. Ikke noe såpe...
Ikke noe såpe i håret, men på kroppen. Jeg har ikke tatt det helt til det ekstreme. Jeg dusjer enda, og bruker en såpe som bare er salt, miksa med kaldpresset olivenjollet til en hard kloss. Jeg svetter veldig lett, og jeg synes jeg lett lukter svett.
Gjør du det? Ja, jeg opplever det selv i hvert fall. Så da er det liksom, hva er det, kaller det det safeste alternativet jeg opplever å ha perno og deodorant og sånn, det bruker jeg utelukkende hvis jeg skal ut blant folk. Så jeg prøver å holde alt absolutt til et minimum. Men kunne jeg bada i...
hadde jeg bodd et vannsted hele året og kunne bade i salt da hadde jeg tatt dusjen der altså ja men det blir jo veldig anekdotisk jeg synes det er interessant både Pimpo han lever mye med ekstremt griven
kostholdsmessig og sånn mye mer disiplinert enn meg. Men at vi har samme reise der at, og vi har jo begge kvinnefolk i livene våre, som jo, jeg vet ikke om det er det samme for ham, men de har jo avtalt ved sire fra, hvis jeg stinker, hvis det lukter dritt av meg, så går jeg og tar meg en dusj. Men det har ikke skjedd liksom til det punktet at nå lukter det helt jævlig av deg. Nå lukter det liksom gammelt. Og det er litt sånn, synes jeg er veldig interessant at trening, saltmannsbading, bastus, mye svetting,
ikke fører til det svettelukten. Hadde du lukta litt under armhuden min nå, som er på det podcast-setting hvor jeg presterer litt, hvor det er liksom både, det er ikke en sånn kariosvette, men mer sånn der jeg vil at dette skal bli jævlig bra svettet, så er det kanskje litt lukt, men den går bort veldig fort.
Så det der, jeg vet ikke, jeg bare synes det er jævlig interessant det der. Ja, det synes jeg, og jeg har jo bytt meg merke i det når, det er jo morsomt med Pimp, han har jo, jeg må jo le noen ganger når jeg snakker med han, fordi han er liksom rapper og kan jo mer fysiologi enn de aller fleste, og han liksom er innpå noe, er så nysgjerrig, og jeg har lært han litt å kjenne, så jeg
Det er jo en av de tingene jeg har vært litt sånn der, jeg har ikke tatt steget dit enda, men det ligger liksom litt sånn som en mentalt notat bak her, som jeg på en måte må undersøke på et vis, hva er det i det her da? Men
Jeg følte det sånn der... En ting jeg var før Pimple Ocean på, som jeg faktisk inspirerte han litt på, det var å slutte med Deo. For han sverget til biotermen på Tax Friend ganske lenge. For den hadde en perfekt innholds- ingrediensliste. Men så var det sånn, nei, faen, fuck. Så tok han bort...
tok han bort det og nettopp også. Så det er, og jeg bare tenker liksom der Altså de hadde jo ikke bademiljø og blandebatteri, hvis du skrur langt nok tilbake i tid da. Og der er jo pimp veldig da. Hadde vi det for 300 år siden, og er det evolusjonært, eller er det bare komfort i dag, og
Så jeg er litt sånn intrigued av den tanken, og det er en av de tingene som, jeg har bitt meg merke i det, men jeg har liksom ikke enda bare satt låst dusjen. Ja, for det er tanken med dusjingen, er jo at det er så deilig, det er så mye velvære, og det er jo ideen, det er veldig logisk at vi dusjer oss ren. Og så bare når du ikke har dusjet på et år, så er det sånn,
er det byrder, så konspiratorisk er det bare sånn, men hvor er det bevisbyrden egentlig ligger? Det synes jeg er litt morsomt, for hvis du ikke dusjer, så må du komme med en argumentasjonsbyrde, hvorfor dusjer du ikke? Det er nesten sånn, men hvorfor dusjer du? Det er nesten det som er bare, og hva er egentlig oppsiden av å dusje? Jeg tenker sånn, du fjerner jo gjerne med fettlag på vinteren, det er jo ikke bra å dusje til at du merker at du blir tørr når du går ut, og det er kaldt. Så det er kanskje man skal snu bevisbyrden der, hvorfor dusjer man? Det er jo et litt interessant spørsmål da.
Ja, og jeg ble enda mer intrigued nå, Merka. Jeg prøver å tenke litt mer på hvorfor man gjør det, ikke gjør det. Men ja, det ligger som et mentalt notat der. Jeg må virkelig trappe opp gamet mitt på det her. Ja, men det er spennende. Kjør prosjekt på det. Men veldig kort solspørsmål, for det synes jeg gir veldig mening.
Kan man med lamper, UV, emulere nok sol på vinteren med teknologi? Enda måtte reise til syden hele tiden. Mellom oktober og mars da. Det kommer...
Det er sikkert vanskelig å gi et helt eksakt svar på det, og så kommer det litt an på hva du er ute etter å få ut av det. Men hvis du snakker, bare la oss si vi tok det mange søker for eksempel, øker vitamin D-nivåene, hvis det var det om å gjøre, og du har et riktig solarium som har den riktige type stråling, for det har jo vært veldig mye, altså det var jo UVA og UVB-stråling, sånn at hvis du går ut en varm sommerdag, i hvert fall mellom mai og august,
så er det jo når sola står høyest på himmelen, det er da de UVB-strålene, det er da de når frem og kan faktisk produsere vitamin D i huden. Så alt mellom klokka halv, elve, elve og tre, da produserer du vitamin D. Alt utenfor der, da er sola for lavt på himmelen, så da blir distansen fra sola til huden for lang, så de UVB-strålene blir slukt, produserer ikke noe vitamin D. Er det ikke sånn at det er sånn at
Er det bare i Norge, eller i alle land? Nei, det er rett og slett i alle steder hvor sola ikke kommer høyt nok. Sånn som grunnen til at det ikke er noen vitamin D-produksjon nå på vinteren. Du kan jo gå ut i sola nå, men sola står ikke høyt nok på himmelen, og det gjør at distansen fra sola til deg og meg, fordi den er skrått på det, den er for lang, så de UVB-strålene blir slukt. Men når den kommer høyt nok på himmelen, så blir det et kortere distanse til sola
og huden, og da produserer du vitamin D, for da kommer de UVB-strålene ned til deg. Men det vil jo da for eksempel si at jeg nå som var i Egypt, da er jo sola, selv om det da er, holdt jeg på å si vinter der også, er jo sola mer enn høyt nok på himmelen, så der nede vil det jo bli et annet tilfelle. Så nei, noen steder har du jo selvfølgelig sol hele året, høyt nok på himmelen, produserer det hele året, men her i Norge, hvor sola da faktisk er for lav, egentlig
kun fra mai og fram til slutten av august når den egentlig er i en høyde hvor du produserer vitamin D. Men hvis du da går i et solarium som da etterligner de naturlige strålene som vi typisk har ute i naturen, og da må du ha UVB, noe som ikke vanligvis har vært typisk i mange solarium, i hvert fall ikke i typiske konsentrasjoner, da hadde du ikke produsert noe vitamin D. Men hvis du har det, så er det faktisk mer effektivt
per tidsenhet, å produsere vitamin D i et solarium, enn det er
å gå ut i sola da så du skal ikke sitte lenge men så er det jo mange andre effekter av å gå i sola også, du har jo mange andre effekter av UVA-strålingen også sånn at det kommer litt an på hva man er ute etter og klarer man å etterligne den strålingsdosen som er fra sola så er jeg fristet til å tro at man i hvert fall kan komme et stykke på vei men om det kan fullt erstatte alt om sola vet vi alt om alt stråling og om alle prosesser som skjer til at vi faktisk klarer å gjenskape det
Det er jeg usikker på. Det blir som morsmelkerstatning, bare med sol i stedet. Ja, egentlig. Akkurat morsmelkerstatning med sol. Bra måte å si det på. Men når det kommer til vitamin D, som jo det er kronisk manglet nesten både på sommer og vinter, i hvert fall på vinter, så i Norge, og ja, herregud, og de referanseverdiene fra...
helsedirektorat eller fra myndighetene er jo det er jo ikke nok vitamin D til lille to en gang. Oi. Altså de rådene som går ut at det er for lite råd om å ta vitamin D? Hvis du går til legen og måler, det finnes jo flere vitamin D typer du kan måle da, eller hvor de er i metabolismen sin men det er typisk å måle som vitamin D-lagere
Da har du sikkert noen sett at det står vitamin D3, og så står det 25OH. Det er det såkalte vitamin D-lagringsformen. Hvis du da tar mot sol og du spiser, så blir begge de to vitamin D-kildene konvertert til den typen. Det reflekterer vitamin D-lagring i kroppen. Referanseverdien der ...
referanseverdien er et kapittel for seg selv, by the way, men den er satt til da 50 nanomål per liter, og den går opp til 150. Så det vil si at hvis du hadde gått til legen nå og fått målt over 50, så hadde de sagt det var ok. Da er det ingen som hadde på en måte kikket på deg, eller nevnt at du burde øke det. Men hva vi setter som referanseverdier, som egentlig bare er hva er gjennomsnittet i befolkningen, hva er spennende der, det har jo ingenting med hva som er fysiologisk optimalt å gjøre,
Der ser du at de verdiene ligger minimum over 75, men det ser aller helst ut til at de ligger et sted mellom 100 og 150. Så du må i hvert fall ha dobbelt så høyt. De fleste i Norge, når man da har vitamin D-mangel, de ligger jo da ekstremt lavt. Nærmer du deg 35, da begynner du å nærme deg rakitt, som er den vitamin D-spesifikke sykdommen, hvor du har sett noen skikkelig julbeinte.
Ja. Rakitt er rett og slett at du har så lite vitamin D som stimulerer til opptak av spesielt kalsium i tarmen. Men hvis du har så lite vitamin D, så klarer du ikke å ta opp noe kalsium av tarmen, så beina dine blir så myke at de bøyer seg under sin egen vekt.
Og da får du en veldig julbeint da. Så hvis du for eksempel har mødre som har veldig lite vitamin D, når de på en måte er den viktigste kilden til vitamin D for barnet, enten gjennom morsmelke, eller at de ikke gir et tilskudd for å erstatte det, da kan du se at de veldig lett blir julbeint, og det heter rakitta. Og det er sånn at du får så mykt skjelett at du bøyer ditt eget skjelett under din egen vekt da.
Kan man kjøpe noen UVB-ting å ha hjemme og kombinere med kostelskudd, altså D-vitamintabletter? Vil det funke? Ja, så er det ikke nødvendigvis at du må kombinere det. Da kunne det enda blitt for mye. Selv vitamin D som er bra kan jo bli for mye, og du skal faktisk ikke sitte mye sol. Du skal ikke ha mye UVB-stråling før du har sinnssykt mye vitamin D.
Som for referanse, så er det jo helsedirektoratet anbefaler å spise 10 mikrogram om dagen. Det er ingenting. 10 mikrogram. Hvis du er eldre, så har de klart å strekke seg til 20 mikrogram. Men hvis du går ut en dag på Sørenga i juli, fra 12 til 4 i badeskjorts, da produserer du et stemme mellom 300-500 mikrogram.
med vitamin D, og så anbefaler de 10 per dag. Så det vil si at når man tar et tilskudd, som jeg for eksempel tar 125 mikrogram, og så tenker jeg, herregud, det er 10 ganger mer enn anbefalingen. Så er det sånn, ja, men det er likevel en tredjedel til nesten en femtedel av det jeg ville hatt hvis jeg bare gikk ut i badeskjort på sommeren. Så lenge man har et forhold til dosene, så er det ikke så mye, men det ser ut til at det er det som trengs for å opprettholde
vitamin D-nivå du ville hatt på sommertid hvis du på en måte var naturlig til sola da, uten solkre. Har det hudfarge nå å si? Er det hvite nordmenn burde ta D-vitamin på vinteren?
Ja, hvis vi skal følge hva, jeg evaluerer hvor mye vitamin D man vil ha på to ting egentlig. Hva er det studiet sier? Hvor er det de viser at terskeren for de optimale fordelene kommer? En ting er at du skal holde skelettet ditt stert nok, og det ser ut til å være der vi har satt terskeren. Så hvis du har 50, så ser det ut til å være nok til å kunne opprettholde
skelettet ditt, men vitamin D er jo så sinnssykt viktig for så mange andre ting, spesielt immunsystemet ditt, og hvor er det på en måte funksjonen til immunsystemet ditt er optimalisert da. Og hvor er det for eksempel, et av de beste eksemplene, når kvinner ammer kidsa sine,
hvor mye vitamin D må de spise hver dag ha i seg for at vitamin D skal overføres inn i brystmelka over til barnet. Det ser ut til at det ligger på rundt 120 nanomål per liter, som er over dobbelt så høyt som det laveste.
Det er veldig påfallende for meg at hvis du har for lite vitamin D, det er det andre argumentet. Som med mange andre ting i kroppen, så er kroppen en kompensasjonsmekanisme. Den sier at nå er det lite vitamin D her. For å korrigere eller kompensere for det, så må vi sette i gang et tiltak. Da skiller den ut et hormon som heter PTH-mikrofonen.
som på en måte skal korrigere, eller på en måte prøve å veie opp for at du har lite vitamin D. Og når er det du på en måte har lagt det hormonet til sovende verdier, når er det på en måte det er den kompensasjonsmekanismen er skrudda. Og det ser ut til å ligge akkurat på samme sted som de optimale effektene som dokumenteres i studier her, over 100 nanomål per liter. Og da holder du ikke å spise 10 mikrogram, da må du antagelig spise et eller annet sted mellom
80 til 160. Litt avhengig av... Litt avhengig av...
individuelle variasjoner, men et eller annet sted i gata der da. Er dette noe man burde ta i seg daglig? Ja, da er det daglig, men det er et tilfelle hvor, altså, om du glemmer en dag eller to, det er noe en ting, men akkurat når det kommer til for eksempel kvinner som ammer, da er det ekstra viktig at man tar det daglig. Og her kommer det da enda en nyans, jeg laget en post på det på Instagram en gang, og det er
Så enkelt som at du har noe som heter previtamin, det er sånn at når du går ut i sola og tar et tilskudd, da får du på en måte det som heter previtamin, det er det som du har før kroppen har konvertert det til den lagringsformen som du måler hos legen, så det er på en måte et ledd i forkant. Og så skal den lagringsformen konverteres til noe igjen, som er da den aktive formen, det er da det virker i kroppen da.
problemet, eller som da kan bli kamuflert, sånn at jeg sier at det skal være en viss verdi i kroppen, så hvis du går til legen nå og ser at, oi, eller som kona di eller dama di har, ja, jeg har 120 nanomål per liter, det er jo kjempefint, så betyr ikke det, det er ikke noe sikkerhet for at barnet ditt som ammes får det da, og det er fordi at halveringstiden på det du måler hos legen er på to til tre uker, mens halveringstiden på det som jeg kalte for
previtamin D, altså når du da får det direkte fra sola og fra maten før det konverteres, det er en halveringstid på bare noen timer. Så selv om jeg tar en megadose nå i dag, 48 timer senere, så er omtrent alt ut av systemet. Mens de nivåene du måler oss lege inn, som har en mye lengre halveringstid, de er jo nå for høya. Men det er veldig viktig, for det er kun den første previtamin D, det er kun den som havner i brystmelka. Så hvis du nå ikke har et konstant supply av
enten et tilskudd eller asol, så vil du sulte ungen din for vitamin D-bristmulka. Dette er litt sprøtt, kanskje bare sier høyt til å anbefale, men er det faktisk helt optimalt å gå gravid fra mars?
og så sommermåndene og våremåndene. Er det beste for kvinner i Norge å være gravid på vår og sommer? Det har vært morsomt å se. Nå har jeg ikke noe studie i hodet på akkurat om de har sett på årstida, men hvis du ser på vitamin D-nivåer, som jo i veldig mange tilfeller er en refleksjon av hvor mye sol man får, så er det ikke noe tvil om at både helsa til barnet, både i
etter det er født, men også komplikasjoner knyttet til selve, altså til mødrene som faktisk bærer fram barnet. Både helsa og til barnet etterpå ser ut til å være vesentlig bedre desto mer optimalisert vitamin D-nivå du har. Så ja, hvis
Hvis det viser seg, altså, vitamin D, nå er det jo blitt sånn at selv på sommeren er mange mange, og hvorfor det jo? Fordi de fleste er kjemperedd for sola, og på det tidspunktet på dagen hvor du faktisk får vitamin D, som er et sted mellom 11-3 for å være helt sikre, da er folk gjerne inne på jobb, og når de først er ute i sola, hva gjør de da?
Da tar du på seg solkrem, går med solhatt, UV-drakter, hva er det folk driver med? Solkrem blokkerer 95% av all vitamin D-produksjon, så du tar jo striggler av deg for absolutt alt som heter vitamin D. Heldsike.
Ungene mine har ikke solkrem, for å si det sånn. Der er det full D-vitaminopptak. Ja, det er også en forenkling som er tatt opp. Jeg har laget en greie til at sol er farlig, som om ikke alt på planeten her er helt avhengig av sol, inkludert oss. Hvis ikke du tar denne til 2500 kroner i literen, den kan redde deg bare smør på den ofte nok, så kommer du til å forhindre å få hudkreft
Og det er jo det alle tror, at hvis du går ut i sola og eksponerer deg uten solkrem, så får du hudkreft som selvfølgelig bare er sprøyt. Men er det ikke en viss logikk og fornuftig at den solkulturen vi har, i og med at vi er så sultefora på varme og sol, at oss sånn som vi er liksom,
vi møter og bleike, og når vi først drar på strandene, logistikkmessig, familier og hel pakka, så er det sånn, det kan ikke være deg en halvtime time, for faen du har satt deg hele dagen, og det er lørdag, det er en søndag, sånn som livene våre er innordnet, så da er du ute i solen i 8-9 timer, gønne på, blir kjempesolbrent. Det er vel også...
Ja, solbrent er en annen ting. Jeg liker det eksempelet. Du kan ikke, hvis du skulle gått med på treningsstudio, og du ikke hadde trent før, så kan du ikke forvente å gå og ta 200 kilo kneby og bare smøre inn låra med tigerbalsam. Det er samme logikken der som å gå ut i. Nei, jeg har ikke vært i sola på åtte måneder. La oss dra ned til Middelhavet, hvor det er UV-stråling på 11, og det ligger her i åtte timer. Og så tror folk da, helt ignorant, at bare de smører seg med den
svindyr i kremen, men ingredienset du ikke har peiling på, du kan ikke uttale halvparten av det som er der en gang, det skal nå beskytte deg fra hudkreft, bare fordi du ikke merker at du blir brent, så betyr det ikke at ikke sola har en effekt, og skal jeg være helt ærlig,
Den krefttypen som føflekkreft, eller malingt melanom som det heter, det er den føflekkrefttypen som man i hovedsak er redd for. Den krefttypen, hudkrefttypen, basalcellekreft, den er så vanlig at kreftregisteren ikke registrerer den engang.
Det er så mange tilfeller av det, at vi har bare tatt imot noen data fra Sverige og bare sagt, ja, vi antar at det er så og så mange tilfeller av det her. Det er liksom mer enn noen annen de gudkere registrerer. Det er så vanlig, det er på en måte helt ufarlig. Men den som heter malingt melanom, som da er den følelsekreften, ja, det er på en måte den dødelige varianten. Det er få som får den. Men det som er interessant, er at jeg er ikke sikker på om det en gang er sola.
som forårsaker det. Mm.
Der går jeg veldig off-road, men en av grunnene til det er fordi hvis argumentet da er at hvis du har et dårlig grunnlag, og du ikke har noe pigmentering, ikke noe evnetopprød eller dårlig lag med melaninpigmenteringen, og du da går ut i sterk sol, da burde du på en måte selvfølgelig ha overeksponert huden for et solstress du ikke kan håndtere, bli brent, og ergo så vil du ha økt sannsynlighet for hudkreft. Nei, hudkreft, unnskyld.
Ville du ikke da tenkt at hvis du bodde på ekvator, og du var albino, hvor du da har en genetisk feil, en defekt som gjør at du ikke evner å produsere melanin eller en pigmentering med melanin, og du er på det varmeste stedet på kloden med sterkest UV-stråling, burde ikke de da bare vasse i hudkreft? De gjør ikke det, vet du. Du kan knapt finne det. Nei.
Da blir jeg litt sånn, samme som kolesterolet, den hypotesen vi har om at mer sol, sterkere sol, dårligere beskyttelse er lik følelsekreft. Hvordan kan det da ha seg at albinoer på ekvator som da går med lite klær, de har masse solskader, og de har basal cellekreft, og de har veldig mye problemer med huden generelt. Det er ikke noe tvil om at sola har skadet dem, men de har ikke følelsekreft.
interessant for meg, da må vi stille noen spørsmål og det er ikke noe sånn at hvis sola er det store problemet hvorfor er det sånn at desto lenger unna du reiser i ekvator, desto mer hudkreft er det, hvorfor er det sånn? ja, for det er ganske mye hudkreft her i Norge ja, vi er på verdenstoppen vi
Jeg må verden stoppe med kreft på alt snart. Tyko, endetarmskreft, prostatakreft, er vi jo suverene, og brystkreft ligger vi sinnssykt høyd. Vi er kreftnasjonen per innbygger. Når det kommer til den hudkreften, tenker du at solkremen er en bidragstyter til...
å snu på det, at det er ikke sola, det er faktisk solkremen som... Jeg tror solkremen, altså igjen, det er noen veldig interessante studier som tyder på at huden på samme måte som, la oss si du spiste noe, da skjønner du at du tar det opp når du kommer til tarmen, men alt du putter på huden nå, det er bare å spørre noen som går på en hormonsalve eller noe sånt, og så smører de litt på huden, og så merker de ganske fort effekt av det, så huden suger jo opp
alt mulig, inklusiv det som er i solkremer, hvor det da selvfølgelig er veldig mye skadelige stoffer. Og de er det jo satt trygge grenser for, men en av de tingene, noen av de stoffene som det da er i solkremer, som da i hvert fall angivelig skal beskytte deg, de øker altså sånn to til femhundre ganger satt den trygge grensa i blodet. Så man kan jo da være med å spekulere i om
solkremen i seg selv kan være med og på en måte gjøre det værekreftfremkallende. Men det andre er jo som jeg synes er et viktig, kanskje det aller viktigste argumentet da, det er at du blir sittende kunstig lenge i sola. Fordi det er mange som tror at fordi jeg sier at man skal være veldig skeptisk til solkrem, så tror de at jeg går ut, drar til Egypt, finner meg et kors, binder meg til Masta, så står jeg der til jeg er rød i huden.
Og det er jo ikke tilfelle. De er sånn, ja, hva gjør du da? Så jeg er sånn, nei, jeg går i skyggen, og så tar jeg på meg en genstel, og da kjenner jeg at jeg har fått nok da. Så jeg har jo faktisk en veldig respekt for sola, det er bare det at i stedet for at jeg nå går ut i sola, og kjenner at nå har jeg egentlig fått nok, så spør jeg på meg en sånn ultrakunstig salve,
Og så sitter jeg nå kunstig, for lenge tid jeg kan sitte i sola, kunstig lenge. Jeg kunne jo aldri sitte i de kanskje fire timene ekstra i sola hvis jeg ikke hadde hatt på den solkremen. Og hvis sola er problemet, da gir det jo ingen mening å forlenge tida i sola. Men det jeg gjør da er å si at nå har jeg fått nok, nå må jeg trekke meg tilbake, la kroppen til hele, så kan jeg komme tilbake dagen etter, to dager, alt etter hva som da. Og det er da alternativet. Så jeg mener da at både at du overeksponerer deg, litt som å gå og løpe med et maraton. La oss si du har litt vondt i ankeren.
så tar du ibuks. Da kjenner du ikke den ankerne når du løper, men når den ibuksen går ut, da begynner det å få jævlig vondt etter hvert. Du fjerner ikke problemet. Det er ikke noe sånn at alle trampene du tar i det maratonet ikke har noe skadelig effekt, bare fordi du har tatt en pillesmiddel at ikke du merker det. Sånn ser jeg på det med solkrem også. Foreldrene mine, jeg, broren min og ingen av oss bruker solkrem. Nei.
Jeg skal like å se noen på en måte har hverken finere, friskere, bedre hud enn det. Ja, det er ulik soltoleranse, men det er jo det man må ta hensyn til. Men du kan ikke korrigere en dårlig soltoleranse ved å smøre på solkrem og dra til Middelhavet og råsole deg 8 timer om dagen. Etter at jeg begynte å snakke om disse tingene her, og nettopp dranglene ...
Marit, Pimp, også vi har snakket om solcremegrene, og så mange sånne der kompiser og venner jeg har snakket om, bare sånn, men jeg smører meg ikke, bare sånn, er du sykkehulig, så smører jeg ikke, hva er det du gjør for noe? Så jeg setter meg skyggen, jeg praktiserer akkurat samme som deg, jeg grønner på i 20-30 minutter, og så kler jeg på meg på stranda, og da tar jeg på kaps, jeg tar på langarma, dekker meg til, det er nok soleksperiment, men det er deilig å være ute i sol og fortsette å være ute i sol da.
Og det er sånn, det alternativet er ikke i sinnet til folk. Altså det er sånn at du, nå setter jeg skyggen, ja selvfølgelig, men hvorfor skal du gidde det? Det er ikke noen argumenter mot det, men det er bare sånn, det er ikke et alternativ. Igjen da, man har den soldagen, det er et eller annet med kulturen at man skal bare ut i solen i mange timer da. Du blir jo primet med det, og særlig fra mange, hver eneste sommer, det slår virkelig aldri feil. Så det er bare å sitte og vente på, plukke ut den ene uheldige,
selv om det er miljømessige faktorer, men de finner en ungen som finner ut at du har fått malinkt melanom eller føflekreft, setter deg på første siden av visa, og de roper varsku om hvor sinnssykt glad det er å bli oppdaget tidlig, og hadde det vært opp til dem, så skulle de sprayet an i hele Oslo med solkrem, og alle må gå, altså skjønner du, får et sånt oppslag, skremmer de, som gjør at alle har lyst til å
gå og teste seg, det er solkremer på enten det er i butikken, det er på apoteket, og så har du alltid to-tre hudleger som går ut og sier at nå er det så viktig å smøre seg med solkrem, bla bla bla. Og det som er forbausende for meg da, det er at som jeg sa, disse to ulike strålingstypene UVA og UVB
den UV-strålen som faktisk ser ut til å beskytte deg mot hudkreft. For det er jo veldig interessant hvis du ser på vitamin D-nivå, så er det veldig beskyttende mot blant annet kreft. Og den får du jo da selvfølgelig hvis du bare får den UV-B-strålingen.
Men den har vi jo nå ikke eksponert oss for, fordi vi er på jobb på dagen, og når vi først er ute i sola, så har vi på solkrem, så du får ingenting av den. Og hva er det det gjør? Jo, det gjør at vi er overeksponert for all annen type stråling fra det som heter UVA, som vi ellers i løpet av døgnene er supereksponert for. Og forskjellen på UVA og UVB, jeg så for eksempel en som sa at jeg har kjørt lastebil i alle år, og på ruta min så er det
så får jeg sola i trynet liksom to tredjedeler av ruta, så er det sånn ja, men UVB penetrerer ikke glass, men det gjør UVA, så vanligvis akkurat som du har omega 3 og omega 6, så må det eksistere en balanse. Du må ha UVA og UVB, det må eksistere en balanse, men også når du har blokka
utelukkende fjernet nesten absolutt alt stimuli fra UVB, som er det som for det første, en, gir deg brunnfarge, UVA gir deg ingen økning i melanin. Du får ingen økt produksjon av brunnfarge ved å sitte i sola og motta UVA. Og da fjernet vitamin D de to tingene som skal beskytte deg mot utkreften i utgangspunktet. Men for all del smørre med solkrem også er greit. Men...
Hva vil du si til foreldre? Her blir man bakpunnet, og den verden kommer sikkert du inn i til hvert også, fordi i barnehager, de aller fleste norske barnehager, så praktiserer de å ta med solkrev. Du skal ha med alt utstyrt til ungene dine, så er det solrike dager. Og ungene er også ute kanskje alt fra 6 til 10 timer, for å dra på litt om dagen, i sola.
å få med seg sånn som Pimp Løstre var det samme som meg også jeg smørte ikke de mange som smører på målingen så blir det smørt i barnehagen sånn at jeg får ikke styrt det med barnehagen og skolen men jeg smører ikke da får de bare ett lag da i barnehagen men
Hva gjør man hvis barnet skal være ute i 6-7-8 timer i barnehagen, og det eneste alternativet fra barnehagen, for de vil holde barnet trygt, de vil smøre barnet med solkrem. Hva faen gjør man som foreldre der? Ja, og der har det sikkert mange som synes det har vært lett å angripe meg litt, for ja, du er jo ikke unger og det er slett for deg. Men nå skal jeg jo på et tidspunkt i løpet av bli far, så nå kommer jeg til å dukke, og jeg tror det kommer til å bli jækla mange problemstillinger, fordi kona mi er akkurat lik og enda mer rigid enn meg. Ja.
og jeg skjønner veldig godt at litt sånn som Pimp, ok, bare de får den ene det må gå, det er en del praktiske ting man må forholde seg til her jeg sitter nå så ønsker ikke jeg personlig hadde ikke ønsket at ikke en gang det skulle skje, om det viser seg at det bare må bli sånn, det er noe annet men veldig lyst til å jobbe for at det ikke skal skje
Så mitt alternativ da, hadde vært her jeg sitter nå i hvert fall, det hadde vært å finne hva er the next best thing da? Og det er jo det minste velget riktig type sol. For det første så hadde jeg ikke vært så hysterisk for sola i utgangspunktet. Jeg tror ikke det er sånn at...
Det utelukkende bare er et problem. Jeg hadde kledd dem riktig, men hvis jeg måtte bruke solkrem, da hadde jeg brukt, for det første, kanskje smørt inn med kokosolje. Ser ut til å ha en solfaktor på rundt 7-8. Den hvite størkna, holdt jeg på å si. Ser ut til å ha det fulle av metafett, som er det eneste du har lyst til å ha på huden din når du har lyst til å være i sola, uansett hva man har hørt.
Men det er det å smøre seg med det. Ser ut til å ha en faktor på 7-8, men så får man også kjøpt alternativer. For eksempel talg, hvor det er blandet med noe som heter sinkoksid.
Ja, og for dere som hører på, så har du egentlig to måter solkremer fungerer på. Du har en kjemisk beskyttelse, som er at solstrålene treffer, og så har du den syke ingredienslista som er i solkrem. Den på en måte kjemisk bryter ned solstrålene og på en måte eliminerer det. Det er en veldig pen måte å si det på, men det er liksom konseptet da.
Og så har du en fysisk beskyttelse, og det er sånn som sinkoksid, sånn mineralbasert solkreme, hvor du rett og slett smører på et lag, og den vil du da merke at selvfølgelig
De fleste vil jo ikke se at det er et sånt lite lag på huden, men det er da en fysisk beskyttelse. Den fungerer som et speil nesten, hvor du da får sola, solstrålene treffer, og så reflekteres det ut igjen. Hvis du da tar talg, som ser også ut til å ha en solfaktor på 7-8, ta med sinkoksid, som da gir deg den fysiske beskyttelsen, og da ønsker man ikke mikromineraler, for du får sånn sink-solfaktor,
solkremer som mange da har, hvis du kjøper solkrem, full beskyttelse, UVA og UVB, så er det laget med
laget med nanopartikler, som gjør at de selvfølgelig ikke syns på huden, men nå kan jo de trekke inn i huden og skape masse DNA-skade, you name it. Hvis du kjøper vanlig sinkoksid, som på en måte ligger som det lille laget der, og det finnes kremer som har talg og det, det ville vært mitt next best alternativ, og det er et alternativ jeg har kjøpt selv. For det er det et sted jeg har en tendens, før noe annet sted på kroppen, å kunne bli rød, så er det akkurat oppi her,
Fordi jeg har jo da akkurat liksom i hårfeste hvor håret mitt ligger litt over, så jeg kan da...
Alt på kroppen min, spesielt beina, kan man ha lava på de for å kjenne at jeg blir brent, men det kan på en måte tåle mindre. Nå trengte jeg ikke den jeg var i Egypt, men da kunne jeg vært fristet til, for eksempel på Kypros på sommeren med UV-stråling på 12, bare ta et bittelite lag med talg og sinkoksid, kunne lage det selv, kan kjøpe sinkoksid, kan kjøpe talg, blande det sammen, smørte på det i stedet. Det ser ut til at jeg skulle ha en solfaktorbeskyttelse på rundt 20-30%.
Og da vil jeg tvunge de i barnehagen, om jeg måtte betale dem for å smøre det på, da hadde jeg sagt det er dette som skal være på. Jeg tror ikke de er imot nødvendigvis det at hvis du har med egen solkrem, eller så lenge det på en måte er noe, jeg tror det er kanskje det. De vil...
De vil beskytte seg og sin rygg da. Og det skjønner jeg. Og det er jo det som gjør mye av dette så vanskelig, og der har jeg egentlig full forståelse. Fordi jeg har jo, nå har jeg enda ikke fått barn selv, men jeg har jo andre i familien som har det, og det er jo, jeg synes det er veldig interessant å se hvor er det jeg har tenkt at
det kommer til å bli et slags problem, enten det har vært med hva de får å spise i barnehagen, eller solkrem, hvor er det jeg tenker at her kommer ikke jeg bare til å blindt kunne akseptere og bare gjøre som dere pleier. Et av de stedene er selvfølgelig knyttet til maten, og det andre er jo knyttet til blant annet solkrem. Så der må man jo se hvor mye sol man tåler. Jeg oppe i min oppvekst, mor og faren min har aldri vært veldig på
solkrem. Det har jeg også tenkt på i forbindelse med dette med epigenetikk, å slå på gener avhengig av hva du eksponeres for i miljøet som er epigenetikk. Du har ulike gener som blir slått på avhengig av hva du eksponerer deg for, eller hva du gjør. Jeg har vanskelig for å tro at
at ikke evne til å tolerere sol er en del av de tingene. Og så vet man jo også hva du spiser, hva cellene dine er fylt med av maten, og så veldig mye å si for soltoleranse. Spiser du det? Det er en av de typiske tingene som mange sier hvis de spiser carnivore, mye kjøtt. Og det merker jeg jo selv da. Helt ekssepsjonell soltoleranse. Ja, det har jeg også merket. Altså helt vanvittig. Og ikke bare er det det at du tåler mye der og da, men...
evnen til å på en måte restaurere og tilhele seg til dagen etterpå, sånn som det var i Egypten og gikk rett ut i sola, var jo liksom åtte timer rett på
Og når du kommer på kvelden da, da har jeg på en måte følt at jeg har strekt limiten min, hvor jeg kjenner at ok, når jeg får litt varmt vann på, så kjenner jeg at det er litt sårt. Og hadde ikke jeg kjent til dagen etterpå at dette hadde kjent seg greit ut, da hadde jeg sittet i en dag i skyggen. Men til dagen etterpå da, det er bare helt bra, da kan man gå rett ut igjen. Og jeg som da alltid har heldig hatt god soltoleranse fra foreldrene mine sin side da,
Den er blitt markant bedre når du på en måte har spist riktig i tillegg. Når du sier kornenbård, er det storfe, kyllingsvin, den rekkefølgen der? Ja, eller mitt kosthold er veldig enkelt. Jeg spiser det samme to ganger om dagen. Bare for the record må jeg si at jeg er av de super autoimmune som ...
så må det være veldig strikt i kosten for å ikke få symptomer og bli dårlig, og det for meg har vist seg å være langt ut på det animalske spektret, så jeg spiser drøvtyggekjøtt, rød gressfora, rød gressfora kjøtt er alt jeg har på å si, fra gård, spiser 450-500 gram av det to ganger om dagen, bytter litt dadler, part 3 dadler om dagen, stort sett to, spiser et rødt eple. Hvorfor rødt eple?
Rett og slett fordi at jeg ikke tåler de grønne. Da har vi igjen tilbake til disse antinæringsstoffene, og de grønne har en annen komposisjon av de enn de røde. De røde depplene tåler jeg, men hvis jeg skal spise grønne, for eksempel sånne granny smittdeppler, de litt sånn duse grønne med sånne prikker, eller spesielt de sure,
Ikke sjans altså. Men spiser du eple fordi det er ting du trenger i eple, eller bare for velvære? Det er rett og slett en guilty pleasure. Ja, ok, ja. Og så er det ikke at det ikke er noe i det også, men i hovedsak for meg så er det min lille guilty pleasure med litt kanel. Og jeg har nok en gang da, jeg har vært på vegansk, jeg har vært keto war, sånn 50-50 green shakes og kjøtt, og så har jeg vært helt oppe på
bare kjøtt, og jeg har finnet ut at ligger på tallerkenen min består da 500 gram kjøttet og kanskje innimellom en kokt gullerot jeg har faktisk finnet ut at jeg tåler litt søtpaprika innimellom denne varianten, men fant ut på ferien noen grønn paprika, for han går to minutter så ble jeg dårlig så veldig sånn individuelt der da, men da har jeg det og så avokado ja
Og det spiser jeg to ganger om dagen, hver eneste dag, hele tiden. Og da fungerer jeg absolutt best, hender innimellom, at jeg spiser, tar med litt kylling. Som snakksakken på ferien nå, så var jeg nødt til å spise litt det, for det var det de hadde i buffeten innimellom. Jeg kan ikke spise for mye av
Det kan fungere som snacks, men å spise det er alt for magert. Hva med ting, det er jo ikke så veldig langt unna det jeg spiser selv, men hva med bacon, hva med spekesjenke, hva med oster? Jeg spiser ingen meieriprodukter. Absolutt ingen, kunne ikke. Det er kryptonittet mitt, virkelig. Svin er det litt blandet. Utgangspunktet har ikke jeg noe mot svin. Det er veldig mye bra i svin.
næringsstoffer i svin, men det er ofte problematisk for folk å spise svin. Det er en av alle kjøtttypene, så det er ofte den som kan være problematisk. Men det kan være ulike steder på dyret til og med som er problematisk. Sånn som personlig da.
som også reflekterer en del av mine kunder. Jeg kan for eksempel ikke spise ribbe uten at jeg får en reaksjon, og når jeg mener reaksjon, så mener jeg at samme kveld da, så vil jeg ha blitt litt løser i magen. Mange ville sikkert tenkt at det tolererer jeg for å spise det samme som de andre. Jeg har lagt lista på perfection, så jeg har bare hoppet over det, men hvis jeg spiser indre filet av svinn,
Det kunne jeg spist, og så ville antageligvis ikke merket noe. Så det er litt sånn variasjoner der. Så i utgangspunktet spiser jeg nesten aldri svin. Nesten aldri, og unngår det helst. Så det er rødt drøvtygerkjøtt. Jeg synes kjøttet er det beste, men alt fra drøvtyger, elg, lam, ku, okse, bison. Alt av vilt.
Alt er vilt, egentlig. Nå kjøper jeg stort sett på lokalgård. Jeg synes at kjøttdegkonsistensen er det beste. Det er det letteste å fordøye. Det er å finne min baseline-diet, sånn at når man er på ferie nå, hvor du blir tvunget til å spise litt av disse flere-metalliene
som jeg kjenner gir en liten effekt, og de antageligvis stekte på steder hvor det antageligvis kan ha vært. Opplevelsen min er ikke at de bruker mye smør i Egypt, men det kan hende det har vært noe melk eller andre ting der. Steker du det i kokosfett, eller? Jeg steker det i kjøttets eget fett, men hvis jeg skulle brukt fett, så hadde jeg brukt kaldpresset kokosolje, eller talg. Nei, jeg lar det bare stekes i sitt eget fett. Ja, ikke sant?
Det var en interessant ... Er dette en generell tendensverden over at løsning ... Hvordan skal jeg formulere dette spørsmålet her? Om et par år, ti år, så vil bare bevisene for at et drøvtyggerkosthold, et drøvtyggerdominert kosthold, være en løsning for veldig mange mennesker.
Jeg synes jo det er det nå. Altså, virkelig. Det er jo all...
Det er jo litt sånn som du sa i stedet hvor jeg er bevisbyrden, det er å avvike fra ... Sannheten er ofte ikke så jævla komplisert, men det å gå rundt sannheten og omgå den, det pleier ofte å bli veldig komplisert, og jeg synes det er veldig mye av det vi driver med. Og så er jeg 100% enig i at det finnes viktige genetiske variasjoner og toleranse for ting. Uten tvil, det er så interessant og viktig med å jobbe med kunder på individnivå, at man ser ...
Man ser at det er individuelle variasjoner, men som du sier, tendensen er den samme. Sånn som du og jeg er jo anatomisk og fysiologisk mer eller mindre like. Vi er mye mer like enn vi er ulike, men det betyr jo ikke at de individuelle genetiske forskjellene som kan være der spiller en veldig viktig rolle. Men da er spørsmålet, hvordan er det ...
Hvordan er det fordøyelsesystemet vårt er designet? Vi har et veldig spesifikt fordøyelsesystem. Vi har en syrebasert fordøyelse med en veldig lav pH i magesekken. Magesekken er et utelukkende karnivålorgan. Det er bare for å bryte ned kjøtt og proteiner. Så kommer vi over til tarmene våre, som i motsatt til planteetere. Vi har veldig lang tyntarm, designet for å plukke opp veldig biotilgjengelige næringsstoffer,
Også har vi kort og liten tyktarm, hvor du da kan prosessere plantemateriale og fiber. Det har vi liten kapasitet for. Hvis du går til en planteter, så er det det som er ut på huet. De har mye høyere PO, gjerne dobbelt så høy. De har veldig kort tyntarm, ekstremt lang tyktarm, for
Fordi det er der plantemateriale kan prosesseres, omgjøres det energi, korte fettsyrer. Så det vi egentlig gjør med drøvtyggerne, som jeg liker å si, det er at fordi vi mangler fordøyelsesystemet, vi har ikke et fordøyelsesystem designet til å prosessere alle disse råplantene, men det kan drøvtyggerne, de har jo nettopp denne unike fordøyelsen sin med disse fire magene sine, så de på en måte prepper maten, de prepper, de kan gjøre om alle
til biotilgjengelige næringsstoffer for oss, og så kan vi spise dem. Men de har fordøyelsessystemet til å gjøre det. Hvis du har sett fordøyelsessystemet, en drøvtyger, og du ser på vårt, så skjønner du jo at vi skal spise ulikt. Ja.
Men nå er det jo blitt presset på at vi også skal spise alle disse plantene. Så det mener jeg da at det er null tvil om at vi er designet for å spise et animalsk basert kosthold, og at det er i retning av det går. Hvor mye noen må spise, altså sånn som jeg da, som er langt ut på spektret, tolererer lite planter, så er det noen som tolererer mer, men at det er i den retningen det går.
eller den retningen vi har designet for å spise, er 100%. Jeg har aldri sett noen som er veldig på det vegetarianske, veganske kostholdet, og så gjerne skolemedisinen, som påpeker nettopp dette her. Jeg tror alle kan være enige, virkelig alle sider av debatten er enige med at
Yes, for enkelte er egg et problem. Tar du vekk egg, løser masse problemer. Tar du vekk korn, løser masse problemer. Melk, alle disse tingene vi har snakket om nå. Men hvor mange tilfeller finnes det egentlig at hvis du bare fjerner drøvtygger, kjøtt fra dieten din, så blir du frisk? Der er det vel null. Null tilfeller, eller? Ja, jeg kjenner ingenting. Det er en ting som har blitt veldig forbausende for meg. Jeg liker alltid når jeg har noen som er uenige med meg, som du forstår at det er en del av.
så liker jeg å høre hvor langt på vei går vi i samme løypa, hvor er det vi på en måte avviker fra hverandre. Og jeg tror alle er enige om at det finnes essensielle næringsstoffer. Det er næringsstoffer vi må få tilført via kosten, enten fordi vi ikke produserer noe av de selv, eller fordi vi ikke produserer de i det hele tatt. Det er alle enige om. Vi er også enige om hvem det er, og det er også...
i hvert fall tydeligere og tydeligere blitt klart over hvor mye man må ha i seg av de. Der tror jeg ikke det er noen, uansett hvilke ernæringsfysiologer, leger, professorer du finner, som er uenige av at menneskekroppen har et visst sett med næringsstoffer. Så det er et prinsipp da. Det er en regel som tyngder i kraft. Det er every time. Alle trenger det her. Men så er det akkurat som at i neste ledd da, da blir det oppfølgingsspørsmålet da. Hvor får du dette her fra? Hvor får du alle de essensielle næringsstoffene fra? Og her er det akkurat som at da er det bare
de er så bombesikre på at, nei, planter, grønnsaker, fruktbær, det liksom bare er der med en gang, mens når du går inn og faktisk går deg opp i sømmen og ser hvor er det du får tak i disse tingene her, ikke bare mengden, men også i de biotilgjengelige kildene, og da skal du ha
Du skal ha ni essensielle aminosyrer, hvor enda seks til kan du måtte trenge under visse kontekster for å bli essensielle. Du skal ha omega-3 og omega-6-fettsyrer, og du skal ha selvfølgelig vitaminer og mineraler. Hvilken matvare er det som kan konkurrere med noe annet enn rødt kjøtt som inneholder absolutt alle? Jeg vet ikke om noen. Nei.
Da blir jeg litt sånn, hvordan kan du si at du på den ene siden er enig i at vi trenger essensielle næringsstoffer, vi har et fordøyelsesystem som skal plukke opp biotillgjengelige næringsstoffer, og så er du bare totalt blind for matvaren som inneholder absolutt alle på den andre siden, og den er på en måte farlig, fordi du er så ingrained med at mettafett og kolesterol i det kjøttstykket på en eller annen måte hopper inn i blodårene dine og gir deg et hjerteinfarkt.
Det er jo der vi ligger. Det er så fordommen enkelt. Det er som saltet, solkremen, det mettet fettet. Det er sånn forenklet historier. Vi elsker ting som høres så enkelt ut. Vi er ikke interessert i å høre på at det finnes noen nyanser, eller at verden er litt mer komplisert. Hvordan har vi havnet der at salt, mettet fett, rødt kjøtt, er dette her...
Ideen om at vi er en del av planter, ikke at vi skal spise planter, at det er et eller annet noe med det grønne, at det er ideologisk sånn sett, og eller hvor mye har egentlig matvarieindustrien fucka med forskere, eksperter, policymaker, politikere og hele utdanningssystemet da.
Det er vanskelig å sikkert svare helt ærlig på det uten at noen tenker at du har et verv i konspirasjonsklubben. Men jeg mener det er fullstendig naivt å ikke tro at både legemiddelindustrien og matvareindustrien har en
enorme interesser i å påvirke hva vi blir anbefalt å spise. Jeg kan ikke fatte at noen tror at det ikke engang eksisterer. Det var jo nylig nå fra NHO, hvor det var lekka et skriv, hvor alle som da ikke støttet kostnadsrådet, prøvde å gjemme seg bak at det på en måte skulle være dissafer noe.
De prøvde å gjemme det bak at det skulle være underlagt de samme reglene som matvarieindustrien, eller det skulle være like trafikkregler for alle. Det var et slags ytringsfrihetsnotat, fordi det var jo sånn som deg selv som er mye aktiv i
på sosiale medier og i podcaster og så videre. Mark Holby og lista er god å fylle underkommet flere til av mange på bedre ord, fristemmer der ute som påpeker problemer med kostnadsrådene, med helsemyndighetenes anbefalinger, skolemedicinen og så videre at det vi har trådt på og tenkt er fakta kanskje ikke stemmer. Ja.
Disse tingene her, når det blir problematisert at disse menneskene her begynner å få mer og mer oppmerksomhet, folk synes det gir veldig mening, det gir praktisk mening, det gir teoretisk mening, og bøker selges, det er interessene øker, så ser man også at, tror jeg da, at matindustrien
på et eller annet vis konspiratorisk formet, vært med å forme på hva som er ok å spise, og så blir det laget kostholdsråd som de da kan lage produkter rundt, og har legitimitet i sine produkter rundt kostholdsrådene, som da er laget av forskere, det er
Så der er det den begrensningen av disse fristemmene. Det var munnkurv? Ja, det er munnkurv. De ville at alle som utfordret kostnadsrådet skulle være underlagt i en eller annen faktasjekkerinstans som trent, og det skulle på en måte, ja, rett og slett legge munnkurv på det. Og greia var det som det var...
snakket om var jo ultraprosessert mat, for selvfølgelig, jeg har ingenting imot, det må jeg si, jeg har ingenting imot at matselskaper, hverken legemiddelselskaper eller matvarieindustrien, selger produkter, jeg vet det, eller selger søppel for den slags skyld. Jeg synes at folk må få lov å
Jeg synes at folk må få lov å selge det de vil, jeg synes de må få lov å kjøpe det de vil, folk må få leve sine liv, og så kan vi jo snakke om det å bare kjøpe drit og skulle forvente at alle tar regninger i den andre enden, det er på en måte en annen issue da. Men allikevel, jeg mener at jeg er ikke imot at de skal få lov å selge produktene, selv om noen mener at det da kan gå til den der, det er godt ment hvertfall at det burde vært noen restriksjoner på markedsføring til barn og alt mulig sånn, og det er også en annen sak da, men jeg mener de kan få selge det, men de kan ikke...
De kan ikke få legge munnkurv på alle som er imot, fordi selvfølgelig hvis jeg hadde vært Orkla eller Norgesgruppen eller hva enn det måtte være, så ønsker jeg selvfølgelig å ha størst mulig resultat på bunnlinja. Og hvordan gjør jeg det? Jo, det er selvfølgelig å selge masseprosesserte produkter som inneholder alle de billige ingrediensene som du kan selge dyrt. Så fra dem sin side så forstår jeg at de prøver å dra det i den retningen. Og hvis de kan få med seg mye
å stå og få med ekokamere på folkehelsinstituttet og stå og rope det ut til befolkningen, og de har økonomisk power til å gjøre det. Jeg skjønner jo på en måte det fra dem side, men det viser jo bare, poengen min er at det viser jo at når det jeg skriver blir lekket, så viser det av at
det holdes møter på skattebetalernes regning for å diskutere om sånne som meg og andre, sånn som Marit Kolby da, skal få lov å i det hele tatt ytre sin mening. Og i stedet for, fra helsedirektoratets siden da, så tenker jeg sånn, i stedet for å bare, ja, vi er jo under angrep liksom. Kunne dere ikke spørt dere, hvorfor er dere under angrep? Hvorfor sitter dere godt utenfor folk og lurer og på en måte...
og følger det dere sier. Dere må slutte å bare si at dette er store kunnskapsoppsummeringer, som en sånn bare leser av teleprompteren hele tiden. Kan det ikke komme et argument? Kan det ikke komme noe verdig tilbake? Adressere casen som blir sagt? Men da er det lettere selvfølgelig med munnkurv. Så det mener jeg at de som tror at det ikke finnes, de som mener at det er konspiratorisk at matindustrien
eller legemiddelindustrien påvirker kostholdsråd, da tenker jeg sånn, ok... Det er sjukt, det notatet, at det kommer ut, at de tar sjansen på å skrive det, og det er helt tatt, og det er bare, det sier noe om...
om hva vi ikke har sett til nå da. Jeg føler det der er en sånn lekkasje, jeg føler notatet skulle ikke vi lese. Det der var ikke ment for å komme ut, og så er det, det sier seg utrolig mye om hva som foregår. Ja, det er liksom for hver åtte du ser, så er det femti du ikke ser, og den der er en sånn typisk eksempel da. Hva skal de gjøre? Skal de sensurere deg? Eller skal de legge på en sånn der...
korrekt informasjon om kosthold og ernæring oppsøk helsedirektoratets sider akkurat som med covid hver gang du og Marit legger ut nå så skal det komme en advarsel her er fakta det er det det på en måte etterlyses ja, de skal ha et sånt der fakta
diktatur, skal ha monopol på sannheten, og virkelig med den track recorden myndigheter og sånn har på så mye greier, så burde de jo, og jeg skjønner ikke hvordan folk kan ha tillit til det en gang, jeg skjønner ikke hvordan det er vår jobb som borger å stille spørsmål til myndigheter, de har gjort så mange ting i navnet om å hjelpe befolkningen at det skal være til det beste, bare for å vise det motsatte, og jeg synes at noe av det farligste man kan gjøre da, nå er jeg nesten over på politikken her, det er å
legge masse sinnssykt store beslutninger om livet vårt i hånda på noen som ikke betaler noen pris for å ta feil. Og det er det politikere er. Hvis de bare, å nei, tankesmia til tankesmia til hva heter han der som driver og kjøper solbriller, rapper solbriller. Åja, til rødt. Til rødt, ja. Mm.
Er han etterfor noe igjen da? Moksnes? Jeg har ikke lyst til å gi hevevis av 100 millioner til tankesmia til Moksnes, bare for å vise at han tok feil. Da skjer det ingenting. Det burde vært så enkelt som at hvis du fremmer en politikk, og det viser seg ikke være riktig,
Da åker du. Ja, det må ha noen nedtsider. Det må være noen downsides, men nå er det ikke noen downsides. Men det var jo en liten rant der. Men nei, jeg synes at det er helt åpenbart at industrien er inne og påvirker, som ikke er rart. Jeg klandrer ikke de for å gjøre det. Hvem ville ikke gjort det hvis de kunne fått muligheten til at myndighetene, hvis jeg hadde
Litt som myndighetene under covid som skrøyta at de fikk overskudd på pole. For det første har de tatt monopol på et marked, og så har de stengt ned alle andre butikker, og så skryter de overskudd etterpå. Det er solidt. Det synes jeg er stødig. Men for å ta det fra legemanns perspektiv, så er det jo når du omringes av
Det som på en måte alle er enige om, at det er ekstremt mange krefttilfeller i landet, spesielt i Norden. Vi har aldri hatt så mye kreft som nå. Det er sånn at folk er syke. Man må gjøre endringer med kostholdet sitt. Og så ser folk på det og sier, ok, jeg vet jo hva som er gærent. Jeg spiser litt mye sjokolade, jeg spiser litt mye potetkull, drikker en del cola, burde kanskje ikke spise så mye fastfood. De tingene skal jeg kutte på. Så er det jo...
Ideen om landbruk, ideen om korn, oljer, se for deg...
hellas og kaldpress av olivenolje og sunne grekere, så middelhav og varm og velstand. Så jeg sa, ja, plantåler er jo faen meg bra, smør, det er jo galt. Så hele disse tingene her, hva som virker sunt, og at man har disse her åpenbare synderne, grandiosa potetgull, sjokolade, smågodt, man skjønner at de tingene er ikke sunne, men så kommer det til den store posten som er veldig stor bidragsyter, sannsynligvis
som man tenker, hvis jeg spiser mer av dette, så blir vi kvitt alle de problemene som alle er enige om, som er kreft, sykdom, sykfravær, eksklusivt sett. Så fra folks perspektiv så må jeg jo tenke ...
At det er der jeg tror tilliten ligger, i og med så kan man også diskutere i et tillitssamfunn at vi er et tillitsfullt folk, og alltid tenkt at myndighetene vil oss best mulig, men jeg skjønner den logiske tankegangen fra det enorme veksten av fedme og sykdom, at det er noe som er gærent her. Ja, godt trip, sjokolade. Disse Jursjolsøs-vekstene.
Ja, og der er vi jo inne på et annet segment da, dette med kalorier inn, kalorier ut, som er på en måte den teorien som får lov å leve fritt, at bare du har kontroll på kaloribudsjettet, så er alt annet greit. Det er nok en gang en forenklet virkelighet, og så sier jeg ikke at det ikke er noen som ... Kalorier er viktig, men ...
Det er ikke det eneste som er viktig. Dette har jeg snakket om i noen ... Vet ikke om du har kjent meg, men det er hormonteorien. Har du vært borte i det? Jeg hørte du og Pimp snakke om det. Det var en jævlig høyt nivå på den podden der. Jeg skal bare si mye av researchen i dag. Skal Pimp Lorsen ha creds for? For de episoden dere har gjort? Faen, det er ...
jævlig høyt nivå. Jeg tenker sånn for å være litt sånn motstrøm, at de epistodene står for seg selv, for de som er veldig interessert i dette, så tenker jeg sånn, la oss gå litt motsatt vei og prøve å få med oss alle her til å skjønne the basics. Så tar vi egentlig bare fra bunnen og bygger opp. Ja, ja.
Kjør til jury. Kjør til jury. Ja, kort versjon da. Det eksisterende bildet er jo at vi har et kaloriregnskap. Hvis du spiser mer kalorier enn det du forbrenner, så legger det resten seg som fett, og du blir overvektig. Og that's it. Og så spiller det egentlig ingen rolle hva du fyller de kaloriene med, bare la oss si det er 2000. Ja.
Hva enn du fyller de med, om det er sjokolade, eller om det er salatblad, eller brokkoli, eller kjøtt, hva enn det er for noe, spiller ingen rolle. Bare hold deg innenfor det budsjettet, så kommer du ikke til å legge på deg. Det er liksom teorien.
Men så er det jo noe som også, det er igjen bare en teori, og faktisk fram til, den fikk faktisk ikke fotfeste før rundt 1950, og hvis det går 100 år tilbake i tid, så var det faktisk hormonteorien, som jeg skal forklare hva er, som hadde det dominerende fotfeste. Det var det som var standarden før.
Så vi skal ikke lenger tilbake da. Men hormonteorien, det den gjør, det er at den sier ikke at kalorier ikke er viktig. Den sier bare at de kaloriene må bli fortalt litt hva de skal gjøre, på samme måte som vi da har en
Vi har en temperaturmåler i kroppen som er 37 grader, og det er regulert. Hormonseorien kan ta for seg at energilagerne våre er regulerte. For å prøve å gjøre det enkelt, når du var i bastua i stad, Volkang, du skal ha utgangspunktet av 37 grader. Hva skjer når du setter deg inn i bastua? Hva er det kroppen gjør for å prøve å holde deg på 37 grader? Svette. Hvis du hadde gjort motsatt, hvis du hadde gått ut, hva er det kroppen gjør da hvis du hadde vært lenge nok ute i kulla for å prøve å holde på temperaturen?
Hvis du går ut i bare...
Ja, det er som det trekker blodet seg tilbake. Hva er det du begynner å gjøre hvis du ... Skjelver. Skjelver, ja. Poenget mitt er bare at hvis du har en temperatur i kroppen som skal holde seg konstant, det er kjempeviktig for kroppen å holde den der, den har på en måte en temperaturmåler, og hvis den beveger seg langt over, så svetter du, enten du sitter i bastu eller trener, for da øker temperaturen. Og hvis det går i den andre retningen, så må kroppen da begynne å gjekke opp temperaturen, for da blir den for lav, da begynner du å skjelve. Så poenget er at dette er et regulert system.
Det er også det hormonteorien sier, det er at fettlagerne våre, eller energilagerne våre, også regulert er ikke sånn at vi bare må stå hjemme på kjøkkenet og regne ut hvor mye vi skal ta inn og ut enhver tid. Dette er systemer som regulerer seg selv. Sånn at hvis du nå spiser for eksempel en vetebolle, hva kan skje med de kaloriene?
De kan jo ta flere veier. De kan jo en bli omgjort til noe annet, de kan bli lagret som fett, eller de kan bli forbrent. Men de må på en måte bli fortalt hva de skal gjøre. Skal jeg forbrenne det her? Skal jeg lagre det her? Skal jeg gjøre noe annet? Og det er her hormoner kommer inn i bildet. Hormoner forteller kaloriene hva de skal gjøre. Og så lenge du har et normalt hormonnivå, og da er jeg snektet til hormoner her, så sikter jeg hovedsakelig til insulin. For insulin er det hormonet som får deg til å lagre fett, eller lagre energi in general. Ja.
Men hvis du har unormalt høye nivåer av det, sånn som veldig mange har, det som heter insulinresistens, eller hyperinsulinemi, jeg vet ikke om du har hørt om det, som er markøren for diabetes type 2, det du ender med da er at i stedet for at kroppen sier at
Nå skal du forbrenne denne mengden, og du skal lagre denne mengden, så snur du på det forholdet, og sier at du skal lagre mye mer enn du skal forbrenne. Så selv om du putter inn de samme mengden kalorier, så dirigerer du nå mye mer av det til lagring. Her kommer det viktige poenget med den teorien, det som de kaller for fat trapping. Hvis du spiser noe nå, har ekstra høy insulinnivå, hva skjer da? Jo, du suger opp ekstra mye fett og ekstra mye sukker fra blodet.
og siden da sensoren for energi sitter i blodet, så merker kroppen at «Faen, her er jo ikke noe energi, jeg mangler jo». Du har rett og slett fanget all energien inni fettet ditt, både sukker og fett,
slik at det ikke er i blodet, så kroppen oppfatter nå feilaktig at det er jo lite energi i blodet, så hva gjør den? Skruer ned forbrenningen og forteller deg at du er sulten som pokker. Til tross for at det egentlig er mer enn nok energi der, så hva gjør du da selvfølgelig når du skruer ned forbrenningen og er sulten? Jo, du begynner jo å spise mer. Så du rett og slett fanger, litt som når du da er syk, hvor du da egentlig har en kroppstemperatur på 37 grader, så går den opp til 40, og så holder du på å fryse i hjernen, du har økt temperatur med 3 grader, og så er det kaldt om å ta deg en dusj,
Så du tar litt sånn irrelevante valg, og det er akkurat det som kan skje, bare at her er det fetttermostaten, det er ikke temperaturtermostaten, det er fetttermostaten. Så i stedet for at kroppen har lagt den på, si, en BMI på 23, så er det en BMI på 23,
Nå er for eksempel den lagt på sti 30, så nå prøver kroppen hele tiden å sørge for at du skal opprettholde 30 i BMI, og ikke 23. Så hver gang du spiser noe nå, så i stedet for å få brennet, så bare dirigerer den det rette fettlagret ditt. Det poenget er da, det du må ordne er termostaten, du må få skrudd ned termostaten igjen til normalt, og det gjør du ved å senke insulinnivåene dine til normalt. Du må ikke være insulinresistent, du må ikke da
Du må unngå å gjøre noe som gjør deg insulinresistent, som gjør at du får mye insulinutskillelse. Og hva er det som gjør det? Sukker. Særlig prosessert sukker. Betennelse. Det kan selvfølgelig være luftforurensning, stress. Alle disse tingene her. Karbohydrater. Prosesserte karbohydrater.
Da får du høyt insulinnivå. Da får du høyt insulinnivå, for insulin trigges av når du skiller ut karbohydrater, for de fleste har hørt om insulin, det er at det hormonet skilles ut fordi blodsukkeret ditt øker, og så må du ha insulin for å på en måte plukke det opp fra blodet. Men det er jo greit når det fungerer normalt, men hvis du har overdrevent mye insulin, så plukker du nå opp overdrevent mye sukker, og du får et overdrevent stort stimuli til å lagre det i tillegg.
Kommer dette også inn til punktet her, som jeg husker Birgit Svihus fortalte meg, at når du spiser sukker, som da insulinet sier her, vi lager det til sukker eller karbohydratene, om det er fra korn eller sjokolade eller banan, så er det mye dårligere fett enn hvis jeg spiser fettet på en biff eller bacon. Så vil den lagringen av det fettet
energien være et mye høyere kvalitet? Ja, det er kanskje litt velforenklet, men det mange tror at hvis du spiser fett, så blir det til fett i blodet. Fett i kosten blir til fett i blodet, det er jo liksom hele teorien også kolesterol-metafett-teorien er bygd på, men det som er hovedkilden til fett i blodet er sukker. For når du spiser sukker, så konverterer kroppen det veldig raskt over til fett.
Og det kan du selvfølgelig lagre. Så hvis du går og tar en blodprøve, sånn som jeg har på kundene mine, tar en blodprøve og ser at du har høye fettstoffer i blodet, sånn triglyceryter som det heter, antar jeg at jeg har spist mye fett eller mye sukker. Sukker, for det fett i blodet kommer hovedsakelig fra sukker.
Og hvis du ser at desto mer fett du spiser, gitt at du selvfølgelig ikke er hardcore insulinresistent, da endrer ikke fettenivåen i blodet seg noe særlig. Du bare forbrenner det. Men for å sette den teorien på spissen, for det er noen som har angrepet meg litt for den teorien, og jeg synes det er et godt eksempel for å illustrere at jeg sier ikke at kalorier ikke er viktig. Kalorier er kjempeviktig. Du kan ikke legge på deg uten det. Men du må ha hormoner og insulin der i tillegg. Det er det som er stimuli. La oss sette det på spissen.
La oss si at du får med 5000 kalorier, som i alle tilfeller har vært nok til å gjøre meg overvektig, men jeg har ikke insulin, jeg mangler insulin. Den sykdommen har vi, det er diabetes type 1. Ubehandlet diabetes type 1, de mangler insulin. De klarer ikke å legge på seg et gram med energi, ikke fett, ikke karbohydrater, og de mister også proteiner. De evner ikke lagre energi.
De klarer ikke å legge på seg. I det sekundet du gir dem insulin, så begynner du å lagre fett. Det vil si at du kan fore de så mye kalorier du vil, men hvis du bare tar bort den ene variablen, insulinet, det er det eneste du fjerner fra ligningen, så kommer det ikke til å lagre noe fett. Snudd på andre veien. Du har masse insulin, men du har ingen kalorier. Hva skjer da? Da går blodsukkeret ditt i bånd, og du kommer til å få føling, hypoglykemi, og til slutt får du ikke noe. Du kommer i koma, diabeteskoma, og så dør du.
Så du må ha stimuli som er insulin for å lagre fettet, men du må også ha noen kalorier å lagre som kan nære og lagre fettet. Så du må ha begge deler, men kaloriteorien sier at det bare trenger kalorier, og det er egentlig i en praktisk sammenheng, det betyr at hvis du er veldig insulinresistent, har ekstra høy insulinnivå, så kan du spise normalt med kalorier, og likevel legge på deg fett.
Så du kan spise den samme mengden. Du kan egentlig spise noe som i utgangspunktet er tilpasset forbrenning av det, etter hvor mye du forbrenner, men likevel vil alle de ekstra kaloriene lagre seg som fett.
Dette er ikke noe konspirasjon fra min side. Det eksisterer blant annet to ganger i livet for kvinner. Når kvinner, hvis du finner en gravid kvinne på gata, alt jeg har på å si, hvis du finner en gravid kvinne, de skal legge på seg 3-8 kilo med fett i løpet av svangerskapet. Hvordan er det kroppen legger på seg den ekstra fettet? Hva er
hvilken mekanisme gjør det rent jo? Det gjør det litt sånn prediabeteske. Og det er derfor mange kvinner får svangerskapsdiabetes, for nå er kroppen dratt til et punkt hvor du må øke insulinnivåene for at du skal lagre alt det ekstra fettet. Så når de da lever på kanten kostnadsmessig fra før, så blir de dyttet over kanten og så har de svangerskapsdiabetes.
sammen med puberteten. Kvinner, så fort de blir introdusert hormoner i puberteten, så bare får de sånn dramatisk økning i fett. Det er ikke fordi at kvinner som raser plutselig ved 11-årsalder bare dytter i seg fett og bare øker fettmassen sin. Det er fordi at kroppen dirigerer det til å lagre det som fett, kontra tidligere.
Og det er poenget mitt med hormontiorin, at ja, du må ha kalorier, men du må ha noe som forteller hva kaloriene skal gjøre, og det er det insulin som gjør. Men du kan gjøre det, kroppen gjør det fysiologisk når du skal øke fettmassen din i puberteten, og
og det gjør det også når du skal bli gravid, men så har du også det som heter patologisk, som er da du får diabetes. Det er et måte sykdoms, der kommer du ut av sykdom da. Men har du noe å si om du er i aktivitet eller ligger stille hvis du tar inn masse karbohydrater? Ja, ja, det har det. Og det vil jo være, hva skal jeg si, jeg liker å kalle det for en
Beskyttende helsevest er inkludert for diabetes, og det er fordi at når du trener, vanligvis hvis du satt her nå, nå sitter vi og bor stille da, hvis du tok en vetebolle her nå, bare for å ta eksempelet, da hadde du måtte skille ut masse insulin for å plukke opp det sukkeret fra blodet. Men hvis du trente, hvis du spiste en vetebolle og gjorde noe trening, begynte å løfte noen vekter her, eller tok en tur på mølla, da kunne du tatt opp sukker uten insulin.
Det er insulin-uavhengig glukoseopptak, og det er det som gjør at trening er en så bra regulator av blodsukkeret, og også det som gjør at for eksempel de med diabetes type 1 som skyter insulin, altså de har den autoimmune varianten, angriper insulinproduserende celler, så de må skyte insulin resten av livet da.
og det de kan da ende opp med jeg vet ikke om du har sett noen av de går med sånn armbånd som det står diabetes type 1 og det er jo ikke for å blagge det er jo rett og slett fordi at hvis de ligger pesa på bakken så er det fordi at de har på en måte fått føling eller rett og slett besvimt hva skal man høre da?
Da må du enten gi dem, de har jo ofte noe sukker i bagen sin, eller enten så har de adrenalin, eller en sprøyte med glukagon, eller de må få opp blodsukkernivåen, litt avhengig av hva som gjør at de har passet, men mest sannsynlig er det fordi de har blitt for lavt, blodsukker har blitt alt for lavt,
og det som situasjoner hvor det ofte kan skje, det er nettopp av hensyn til det jeg sa nå, det er at hvis jeg nå har diabetes type 1 og skal på en løpetur, så må jo jeg nå den mekanismen som du i utgangspunktet da har naturlig, at du trenger ikke tenke på, åh, hvor mye sukker spiste jeg nå, hvor mye skal jeg skille ut, det er jo vanlig regulert. De regulerer det ikke, nei, de mangler den evnen, så de må jo nå regne på, jeg spiste så mye sukker, da trenger jeg så mye insulin. De må på en måte gjøre den kalkuleringen selv,
Men hvis de nå da setter for mye insulin og bestemmer seg at «Nei, jeg skal ikke ta en rolig løptur på en halvtime, jeg skal løpe intervaller i en halvtime», så de på en måte skruer opp energiforbruk og sukkerforbruk mye,
Så nå får de både plukket opp sukker fra blodet uten insulin fra treninga, og alt det de satt med sprøyta si på forhånd, så det blir på en måte dobbelt effekt, og det kan gjøre at blodsukkeret blir unormalt og farlig lavt, og da kan de passe. I tillegg stimulerer det jo
insulin, nei, jo insulinreceptoren da, så den receptoren som insulinet setter seg på skal virke, den blir på en måte den blir mer sensitiv da, så det vil si at du trenger mindre insulin for, og ikke nok for at du plukker opp sukker fra blodet uten insulin, men
hvis du spiser mat også nå, så blir den reseptoren mer sensitiv, så du trenger mindre insulin til enhver tid for å plukke opp den samme mengden sukker. Denne kalori-inn-kalori-ut-greiene, det merker jeg enorm pushback på i sosiale medier, gjør det sikkert samme også hos spesielt treningsfolket, altså satsfolket. Ja, men det er fordi de er ignorante, og de har antageligvis ikke sett nok... Hvis du spiser mindre, så kommer du til å...
kommer du til, eller vet du hva, det er faktisk ikke helt sant, for det er noen som rett og slett ikke klarer å miste vekt, hvis insulinnivåen deres er kjempehøy. Jeg har noen kunder, altså, det er helt utrolig, jeg skjønner at folk kan tenke at ja, men da er det bare fordi du spiser på natta når ingen kikker på deg, eller det er lett å dra den da, men det er rett og slett bare fordi de har så enormt høye insulinnivåer, sånn at hva enn de spiser, så bare er det den termostaten. Kroppen jobber intenst med å prøve å opprettholde
hvis vi sa at temperaturen i rommet er nå til 30 grader, vi kan sette opp vinduer og vi kan blåse på hverandre og sette på vifter og hålba, men fordi at termostaten er satt så jækla høyt, så kommer alltid den til å jobbe hardt for å prøve å være der, og det er det som skjer inni kroppen hvis du har høyt insulinnivå.
Så du må sørge for å korrigere termostaten først. Hva gjør du da? Er det kostholdsendringer som er nøkkelen? Ja, du må få ned insulinnivåen. Hvordan er det du gjør det? En av de smarte tingene, trening er selvfølgelig veldig lurt av...
ting vi akkurat nevnte nå på, og ikke minst kuttige karbohydrater. Og noen, akkurat som noen har ulik toleranse for sol, så har noen ulik toleranse for karbohydrater. Det er noen som på en måte kan tolerere mye, både av genetiske årsaker, men også av livsstilen sin. Og i tillegg så har du jo fasting.
Hvis du begynner å trene, spiser mindre karbohydrater og faster. Jeg har til og med noen kunder som har så mye lagret fett på kroppen sin at det som skjer når insulinnivået er høyt, det er hvordan sørger vi for at kroppen begynner å gripe fattig det for å leve kontra det du putter inn.
Men det er jo det som er problemet hvis insulinnivåen din er for høye. Da kommer den aldri til å gripe fatt i ditt eget fett. Insulinnivåene må være superlave for at den skal gripe fatt i det. Så der er det noen tilfeller hvor jeg har sagt du må spise en gang om dagen, og du må spise lite. Og det er ingen problemer. Du har jo liksom 200 000 kalorier lagret på kroppen. Du skal ikke spise på åtte måneder, det er ikke noe problem det. Det høres litt ekstremt ut, men det er ikke noe problem hvis du lenger har vann og elektrolytter, og
du har nok energi på kroppen, så kan du faste et år. Det har jeg lest også, rekordene på å ikke spise over et år, det høres jo helt vanvittig ut. Det er en case-studie i litteraturen som, han veide 207 kilo, og han
Han spiste ikke på 382 dager. Så det var liksom å si, nå tar jeg neste måltid om neste år. 2026? 2026. Men han gikk ned fra 207 til 86 kilo, og han så ut som en helt annen person. Og det gikk jo helt fint. Fikk bare vann og elektrolytter, og så fikk han et multivitamintilskudd. Mhm.
Ja, for det er det som må til akkurat de tingene du sa, for det var mitt neste spørsmål. Det var jo det du gjorde der, og det ville vært min anbefaling også, for du er jo veldig mangel på næringsstoffer, så det ville jeg tenkt at var det absolutt tryggeste. Men igjen, det er egentlig så enkelt. Hva er det som gjør at vi lager fett? Jo, det er insulin, og så lenge insulinnivået er høyt, så kommer du til å dirigere mer fett
til å lagres enn at det skal forbrennes. Og det er jo også problemet med å spise ofte, ikke sant? Sånn at hvis du vet at insulinnivåen må ned for at du skal kunne forbrenne ditt eget fett, ok, la oss si du spiser frokost klokka åtte da, og så spiser du igjen klokka ti, og insulinnivåen, bare si du er en 100% frisk person, det går opp,
Det piker sånn etter 45 minutter til en time, og så går det rolig ned og er gjerne helt ut av sirkulasjon, absolutt alt forhøyninga etter cirka tre timer. Men hvis du nå er litt insulinresist igjen, så kan det være der i både fire og fem og seks timer, og de fleste spiser et nytt karbomåltid innen det tidspunktet, så de har en sånn konstant forhøyet insulintilstand, som gjør at de aldri på noen måte begynner å gripe fattig og forbrenne sitt eget føtt da.
Men så er det også dette med den kaloriteorien, er at hvis vi bare later som at hormonteorien ikke eksisterer, det finnes ikke hormoner, vi holder oss bare til kalorier, så er det også mange problemer med den teorien bare på bakgrunn av kaloritellinga i seg selv, og det er at ...
Det har jo vært en tanke om at hvis du nå sier at forbrenningen av deg er 2000 for å bare holde deg i gang, ligge i senga og alle funksjoner, og så går du på trening og så forbrenner du 1000, eller du har gått på tredjemølla og skrevet at du skal forbrenne 1000 kalorier til, da skal du trene ganske mye for å forbrenne 1000 kalorier. Da skal du være lenge.
Og så er det jo da tenkt at du forbrenner de kaloriene med hvileforbrenninga di. Det er tenkt at du forbrenner mens du er på trening, og så er det også tenkt at du øker hvileforbrenninga di etterpå, så den forbrenningen bare vokser inn i himmelen. Det gjør den jo ikke. Ikke i det hele tatt, fordi kroppen er energieffektiv, og dette er supergodt dokumentert nå, virkelig godt dokumentert, og det er at det kroppen gjør når du skruer opp forbrenninga di på trening og andre steder,
så skulle kroppen nedvile forbrenningen av det, slik at den totale forbrenningen av det
for å bli akkurat lik. De har gjort studier på det her på vanlig befolkning også, men et sted hvor de demonstrerte det best, synes jeg var når de gikk ned til den Hadza-stammen på Tanzania der. Mennene der var i aktivitet. De gikk rundt 11-12 kilometer om dagen og hentet vann og mat. Ingen burde da hatt høyere energiforbruk, totalt energiforbruk enn de da, når de er så aktive hver dag.
De hadde ikke en kalori høyere energiforbruk enn noen andre noe sted. Og det er fordi de bruker så mye på aktivitet, så skulle kroppen ned energiforbruket, hvileforbrenningen deres, sånn at den totale forbruket blir det samme. Kroppen har ikke lyst til å kaste bort noe energi, og det er jo da dokumentert også at hvis du er ekstra overvektig, så er den effekten ekstra stor forbruk.
De som har tenkt seg å gå på tredjemølle er veldig overvektige og skal gå og trene. Trening er veldig bra. Vekt er egentlig et søpplemål på helse, bare sånn by the way. Du kommer aldri til å klare å regne eksakt på kaloriene dine. Fordi at spiser du mindre kalorier, så forbrenner kroppen mindre kalorier. Trener du mer, så vil kroppen bruke mindre. Hva er de to tingene du får beskjed om å gjøre for å gå ned i vekt?
Spis mindre, tren mer. Og hvis du trener mer, så går forbrenningen din ned, og hvis du spiser mindre, så går også forbrenningen din ned.
Hvis du har sett på den hormonelle endringen som skjer, og alle de hormonene, sult-hormonene, som nå kjenner at det setter i gang at du skal spise. Du er tvunget til å vinne på willpower. Det er deg mot din egen syke så vanvittig, og den kommer du til å tape til slutt. Ja, garantert. Jeg tenkte på et spørsmål. Når den senke hvileforbrenningen kikker inn,
Hva skjer psykisk? Hvis den der hvileforbrenningen din blir veldig lav,
Er det da man blir veldig rolig, søvnig, slapp på kvelden, at man slapper mer av? Og så har man mindre energi til å tenke kreativt, at det er bare litt restitusjonsmodus, eller? Godt spørsmål. Det kan jeg faktisk ikke gi deg et skikkelig godt svar på. Utifra de studiene jeg har sett på, eller der de har gjort det, så er det ikke spesifisert hvordan det vil ende opp i en praktisk sammenheng.
De har rett og slett bare målt det totale energiforbruket, aktivitetsnivået, alle de beste måtene tilgjengelige, metodene tilgjengelige, og har jo da rett og slett bare sett at over et døgn eller over en gitt tidsperiode, så ender da det totale energiforbruket bare med å bli det samme, men akkurat hvordan det da ender opp med å kjennes på din kropp, det er liksom ikke spesifisert. Men et veldig godt spørsmål.
Tenk hvor sykt dette var, det var noe som Pim Florsen sa i episoden med deg, bare sånn, alle i hermetegn i samfunnet er opptatt av vekt, å holde vekten nede, enten skal de slanke seg, komme i bedre form, holde vekten. Selv har jeg på en måte, sikkert av ulike årsaker, aldri hatt noen sånn svingninger på det, det er veldig stabilt, og de fleste jeg forholder meg til som er bevisst på trening, kosthold, og heller ikke det, men
befolkningen jevnt over er veldig vektig, er en indikator på alt, lykke, hvordan ting går bra, og at det er målsettinger hele tiden du skal ned. Men også er det bare med det levesettet vi har, og det spiseregime vi har, og de rådene, og alt som bare... Hvorfor er det... Hvorfor hamrer man inn det samme budskapet, alt fra skolemedisiner, eksperter, medier,
Det er jo alle sliter med det. Alle sliter med å vekte. Det er jo med alt det vi vet nå som er sannheten, så burde jo alle vært jævla fine og friske og fine og slanke i formen. Men alt går i feil retning. Ja, det er jo...
Altså, om det ikke er kommet klart fram til nå, så jeg er jo på lage til de som er overvektige, for å si det sånn. Jeg ser mye mer på det som en sykdom, mye mer enn at det bare er mangel på. Jeg tror ikke det har vært en... I og med at overvektsproblemet har bare skytt i fart de siste 30 årene. Jeg tror ikke det er sånn kollektiv kollaps i befolkningen som skjedde på 1980. Jeg tror det er noe med hva vi er eksponert for. Og vi er eksponert nå selvfølgelig for forbannet dårlig kostråd, og også matvarer som...
veldig mye prosessert mat som muliggjør et sånt potensiale. Altså hvis du spiser hel mat, det skal godt gjøres på hel mat, så kommer det aldri...
av for eksempel sukker eller miksen mellom proteiner og karbohydrater som har en sånn helt dramatisk høyere insulinrespons enn det de ville hatt hver for seg. Vi har på en måte fått all den prosesserte maten nå som gir en sånn unaturlig og kunstig forhøyning av blant annet insulinnivå, og det er stimuli, det er det som er stimuli for å lagre fettet og karbohydrater oversovet, og hvis det
er for høye over tid, så blir du insulinresistent, som da vil gjøre at du må sende ut mer insulin, som gjør at du legger på deg mer, mer insulin, så du skaper en sånn ond syklus da.
Så den prosesserte maten, den er på en måte med å muliggjøre et potensial for å bli overvektig som aldri har vært det før. Og det er derfor jeg tror at en av grunnen til at vi har blitt overvektige er det. Selvfølgelig sammen med andre faktorer, som igjen, uansett hvordan du ser på overvekt, så må det virke gjennom insulin. Det må virke gjennom den mekanismen, for det er sånn du blir feit. Du kan putte seriøst
Du kan putte celler i en, holdt jeg på å si, hva heter det på norska, en sånn petri dish, en liten skål. De kan svømme i kalorier.
Det skjer ingenting med dem før du tilsetter insulin, så det stimuli må være der. Og selvfølgelig karbohydrater og kostholdet er selvfølgelig en veldig viktig faktor for at du blir overvektig. Men det samme er stress, det samme er luftforurensning, det samme er inflammasjon. Det er mange andre faktorer som kan være med å bidra til at du blir litt sånn insulinresistent, du må pumpe ut mer hele tiden. Og hvor mange i dag føler kostholdet i hvert fall og tenker at
Karbohydrater er ikke et problem, de trener ikke spesielt mye, de koser seg litt ekstra i helgen, de opplever veldig stort stress, og de spiser et kosthold som gjør at de har mye betennelse. De har en sånn cocktail av faktorer som gjør at de har et perfekt miljø for å lagre ekstra med fett. Når de da hører på rådet om å prøve å komme seg ned igjen, som da i
i 99% av tilfeller feiler, så er det jo fordi at rådet er dårlig, rådet er feil. Å si at noen skal spise mindre kalorier er som å si at en alkoholiker må bare drikke mindre alkohol. Det er litt denne jo-jo-effekten som mange snakker om, at det er sånn der, som du skal se på disse vektprogrammene på TV, reality-greiene, så er det sånn at ved å begrense spisingen og jobbe, da har det her psykologiske krigen med seg selv, så kommer du ned i vekt, men du smeller opp igjen med en gang, fordi på grunn av den termostaten, eller?
Hovedsakelig, ja, altså den, la meg se på den måten her da, se om jeg klarer å bring home the point, det er at hvis du nå har, altså, hvis du nå har tjener en million, så kan du ha et forbruk på en million. Er du med? Så du er enig da at forbruket ditt er styrt av inntekten din. Så hvor mye du får inn, styrer hvor mye du kan bruke.
La oss si at du nå går ned 500 000 i lønn, så nå har du bare inntekt på 500 000. Kan du fortsatt bruke en million da?
Det blir mye gjeld. Ja, og kroppen har ikke et system med gjeld, for å si det pent. Det eksisterer ikke gjeld i kroppen. Det er ikke noe kredit her. Det er ikke noe kredit i kroppen. Så hvis du da har en million, kan du bruke en million. Så det jeg prøver å si er at mengden kalorier du spiser er proportional med mengden du forbrenner. Så kalorier inn er det samme som hvor mye. De styrer hverandre.
Inntekt styrer forbruk. Men hvis du nå reduserer inntekten din, så kan du ikke opprettholde forbruket, men hele kalorimodellen er jo tufta på at du kan redusere inntekten din, redusere inntaket, og så vil forbruket ditt holde seg på akkurat samme nivå
Hvis ikke så er det jo ikke noe vits å endre kalorinivået ditt, hvis ikke det holder seg på samme nivå. Og for en kortere periode, ja, så gjør det det, det holder seg der. Men kroppen da, nettopp denne hvileforbrenningen av termostaten, om du vil, den går jo da nedover og nedover, så du må hele tiden bare pushe lavere og lavere og lavere kalorimengder hele tiden for å klare å på en måte, altså kroppen begynner å løpe etter deg da, med den forbrenningen, og det som ender opp med da, når du selvfølgelig har gått opp for willpower til slutt,
så sitter du jo da selvfølgelig, ja, du har gått ned i vekt, men forbrenningen din er dratt ned så sinnssykt lavt
fordi at du har spist så lite kalorier, fordi hvor mye du putter inn er med å avgjøre hvor mye du forbrenner. Så når du da anbefaler at nå skal jeg begynne å spise vanlig igjen, ja, men da er forbrenningen din fortsatt sinnssykt lav, så nå har du jo da plutselig skapt et sånt enormt gap. Er du med? Og da legger du da på deg veldig, veldig kjapt igjen. Og det er hva det er folk begynner å spise når de skal begynne å spise igjen. Jo, de begynner jo da gjerne å følge
spise karbohydrat rik kost og det er det som er så morsomt med de som spiser mer sånn animalsk basert jeg har mitt største problem med kunder og jeg tuller ikke nå, jeg sier ikke det for å på en måte høre seg ekstremt det er at det er vanskelig å få de til å unngå å gå ned i vekt de spør hvordan kan jeg unngå å gå ned i vekt jeg snakker aldri om kalorier jeg ber de aldri telle eller gjøre noen ting det er mer at jeg må minne dem på at du kommer til å gå ned i vekt uansett hva du prøver på
Men det er ikke farlig, og det kommer til å stoppe. Så du må oppfordre dem til at det kommer til å skje. Og jeg har hatt så mange som ikke bare har vært kunder, men som snakker til meg på Instagram også, som sier at, hei, når jeg begynte å følge de rådene her, så har jeg gått ned i vekt uten at jeg engang har tenkt over det. Og det samme skjedde med meg. Jeg veide 100 kilo når jeg spiste vegansk. Gjorde du det? 100 kilo. Hvor mye veier du nå? Nei.
Jeg ligger på sånn, nå er det rundt 82-83. Jeg var jo nesten 90 litt sånn Hercules en periode, men da spiste jeg sinnssykt. Men da måtte jeg spise veldig mye, da var det mer mustler, men jeg var vegansk, så mye mer fett. Og jeg spiste seriøst alt jeg kunne når jeg gikk ned i vekt. Jeg hadde ikke noen mål om å gå ned i vekt, men det bare flippet uten å tenke. Og det er tilfelle for så mange. Og for noen så virker...
Alt er avhengig nesten av karbohydratintoleransen. For noen kan de klare det med å spise 150 karbohydrater om dagen, men for noen skjer ikke det vektinggangen, for det tipper under 20, og for noen må de ned på null. Men det er den mekanismen det skjer igjennom. Så igjen til disse kalorieentusiastene, kalorier er fortsatt viktig. Ja, du kan gå ned i vekt, men du kan ikke ignorere
Du kan ikke ignorere hormoner, og den er tøftet på at du må veie, tenke, alle disse valgene du skal ta, og så er det alle de coachene som anbefaler disse kaloritingene også. Du kan kose deg når du vil i jula, og du trenger ikke å være så lett. Jeg kan love deg, det er ingen som er mer opptatt av å finne ut av hva de skal spise, og være nøye med kosten sin enn dem altså.
De er så sinnssykt nøye med kosten sin. Mange av de som legger ut det, de er jo supertrent selv. Jeg kan love deg at de er dritnøye med kosten sin. Det er ingen av de som bare koser seg helt vilt i jula og bare blåser i det. De er så nøye. Og så anbefaler de noe helt annet. Ja, eller de får det til å høres lett ut, og det er det som gjør at mange som kommer til meg, er jo happy over at det er noen som har et annet syn på det. Nettopp fordi at ...
Jeg kan skjønne hvor du kommer fra, for jeg har vært en ignorant idiot en gang i tiden, jeg også, som også har tenkt at da åpner du kjøleskapet på kvelden og noen ser på, så undervurderer du treninga di, og så undervurderer du desseren din og overvurderer treninga. Jeg har også vært der, så jeg skjønner hvor de kommer fra. Men på et eller annet tidspunkt, når det dukker opp mange ganger, så var jeg sånn, faen,
I hvert fall når det dukket opp folk som jeg visste gjorde det de sa de gjorde, for jeg var så tett på dem. Og så var jeg sånn, det må jo være noe her. Det må jo være noe jeg ikke skjønner. Det stemmer jo ikke. Og da når den eneste teorien jeg har funnet å være hjelpsom til å kunne forklare hvorfor ting er som de er, det er når du har hormonteorien som både tar hensyn til kalorier og tar med hormonene. Fordi hormonene spiller syk, eller et annet eksempel med anaboliske steroider,
Ingen har problemer med å skjønne at du kan få hypertrofi av musklene dine, eller større muskelvekst hvis du tar steroider. Det er akseptert, men når det kommer til hypertrofi av fettselene dine, som kan øke med 10-20 ganger, mens en muskel kan kanskje doble seg, det er helt umulig å forstå når det kommer til hormoner. Så det er bare mangel på kunnskap, mener jeg. Har du vært i mange debatter om
rundt disse tingene her, eller hva er motargumentene du som regel får i så fall? Skal jeg være helt ærlig, før så møtte jeg litt motpør på alt, gjerne litt mer personangrep, og hva er du titlet til det her? Det er veldig sjeldent jeg blir møtt med et argument på
på sakens kjerne, men det blir veldig ofte, tidligere jeg må innrømme nå, så er det nesten ingen som utfordrer meg på noen ting, skal jeg være helt ærlig, som egentlig er litt marit, som jeg snakker mye med, og pimp, som virkelig er ute etter å forstå, og skjønne, og utfordre. Men hvis ikke ellers bortsett fra det, så opplever jeg rett og slett at kunnskapsnivået er
De opplever på en eller annen måte at kunnskapsnivået er ikke høyt nok til at de vet hva de skal spørre om, og så har du selvfølgelig de som er litt ignorante, som kommer med en så forenklet tilbakemelding
og bare bli sånn oppgitt. Du kan ikke ha diskusjon i gang, men det opplever jeg nesten aldri. Jeg ser kanskje noe av det på sosiale medier, men jeg engasjerer meg nesten ikke noe i det, så jeg er nesten veldig glad jeg har møtt sånn som både Pimp og Marit og
så har vi flere som er i den gjengen, både Maja og Susanne Stave og den gjengen der som på en måte stiller gode spørsmål tilbake. Selv så gøy det er at folk lytter til deg, så vil jeg ikke at folk bare skal blinte og lytte. Du må prøve å finne ut hvor jeg sier feil. Har du og Marit et sted hvor dere er uenige innenfor dette segmentet og temaet her, for eksempel?
Åh, det vil jeg tro vi, ja, nå skal vi ikke, jeg snakker for Marit da, men jeg opplever at vi egentlig er veldig samstemt på veldig mye, men det er kanskje litt farlig å si med at jeg opplever at mange tror at det eneste jeg sier er å spise kjøtt, og så anbefaler Marit at man skal spise råvarer, men jeg opplever at begge to blir, altså råvarer er for så vidt sant,
Og det er riktig at jeg synes at justismordet på rødt kjøtt er feil, men det blir veldig lett satt til det ekstreme. Men jeg tror vel kanskje, hvis jeg skulle si om det var noe uenighet, selv om jeg opplever at vi er veldig on board på det samme, og jeg har full tillit til Marit, så er det at jeg er nok litt farget av mine kunder med autoimmune sykdommer som i veldig stor grad reagerer på planter.
De reagerer på planter, sånn at jeg har nok ... Er det en spesifikk gruppe med planter, eller er det alle typer planter? Nei, egentlig alle planter, noen mer enn andre, men selve konseptet med planter, det høres banalt ut, men når du hører det, så gir det mening på hvorfor alle planter i utgangspunktet er litt problematiske. Det er jo selvfølgelig at hvis planter vil formere seg, dyr vil formere seg.
Planter kan ikke løpe, forsvare seg, rømme unna. De må da forsvare seg på en annen måte. De gjør det gjennom kjemisk krigføring ved å sende giftstoffer ut i plantene, ut i stilken, ut i bladene sine, slik at når vi spiser dem, så blir vi så dårlige. Noen ting hadde vi dø av, og andre ting blir det bare dårlig av. Og
Og dette eksisterer da ikke for eksempel i dyr, i drøvtygerne. De på en måte prosesserer og eliminerer disse tingene, så det blir veldig trygt å spise. Mens disse antinæringsstoffene, som man kaller for eksempel gluten, er det mest kjente. Vi vet at det øker tarmpermeabiliteten. Det er så godt dokumentert, både hos friske og selvfølgelig de med sveliaki, så øker åpningen av tarmen, så ting kan lettere lekke gjennom, aktiverer immunsystemet, og så er...
ballen i gang da. Men det finnes jo mye mer enn bare gluten, og disse stoffene her er det ekstremt mange som er sensitive til å reagere på, og de finnes i ulik grad i frukt, grønnsaker, planter, men generelt så er det derfor alle planter da, men noen spesielt utvalgte som mange reagerer på, er
Det som kommer fra søtevir-familien heter det. Noen kaller det nattskygge, nightshades. Hvilke grønnstøkker er det? Der har du paprika, tomat, hvit potet og versin.
De digger tingene. De digger tingene. Veldig mange som... Løkfamilien, alt løk. Charlotteløk, hvitløk, rødløk, gressløk. Veldig mange som reagerer på løk. Men jeg har jo også noen som reagerer på... Det er også noe som det gresskar-familien. Jeg ser på det på den måten her, at du kan...
ulike matvarer, eller de er plassert i ulike botaniske familier, sånn som for eksempel noe som typisk familie mange reagerer på, hører så jævlig ut når jeg sier det sånn, men rosefamilien,
Der er det litt overraskende hva som kanskje er, men mandler tilhører noe som heter rosefamilien. Det er veldig mange som reagerer på mandler. De tester jo antistoffer for det hele tiden, og be folk selv om de reagerer på antistoffer, prøve å spise det, se hvordan de opplever det, og det stemmer hver eneste gang. Reagere på mandler. Men i den samme botaniske familien som mandler, så har du også eple, pannkål,
pære, bringebær, jordbær. Det er mange der, og det er så mange som reagerer på bringebær og jordbær og eple. De ville aldri tenkt på det fra før, men hvis du reagerer på mandel, poenget er at hvis du reagerer på en ting i familien, så er det veldig sannsynlig at du reagerer på andre ting i familien. En av måtene jeg selv fant ut av det på, det gjorde jeg faktisk i fjor,
Og det var fra noe som heter Gresskar-familien. Der finner du blant annet alle melonene og agurk og squash. Og det var at kona mi, hun kjøpte en økologisk agurken da. Bare var ute og fartet litt i byen, og så tok han meg det fra en sånn
jeg husker ikke hva slags trappe det var, men det var økologisk agurk. Jeg la det maten bare plutselig, og tenkte, ja, det er greit, jeg har prøvd litt av før, jeg har ikke merket noe sånn voldsomt, men nå opplever jeg at formen min, den er så perfection, det er alltid på topp, det skal så lite til før det merker at det avviker.
Og når jeg spiste det da, så følte jeg bare, fader, jeg er så stinn i magen, hva er det her? Jeg kunne ikke liksom fatte, men så blir man jo alltid sånn som man tenker, er det, begynner jeg å bli dårlig, begynner jeg å bli litt dårlig, har jeg spist noe annet, er jeg stresset, kan du liksom begynne å tenke på andre ting? Men så tenkte jeg, og så gikk det jo over til dagen etterpå, det var ikke noe mer voldsomt enn det, det er ikke sikkert mange hadde tenkt over det en gang, men jeg fra min opprinnelige liksom innsikt om min egen kropp, kjente at her er det noe uvanlig. Ja.
Og så gjorde vi det samme neste dag, og så kom det akkurat tilbake en gang til, så bare sånn, faen heller, hva er det denne agurken er? Og da var jeg bare sånn, prøvde jeg å spise hele driten neste dag da. Bare for å på en måte statuere poenget. Og da ble det jo skikkelig ille, så da var jeg sånn, ok, dette er agurken da.
Men så gikk det en uke eller to, og så var vi i Sankt Hanshaugenparken hos Ola, og så hadde kona mi kjøpt med seg kantar lopemelon. Og så spiste vi det, og så ble jeg akkurat lik. Og så var jeg sånn, Jesus Christ, hva er det her? Og da ble jeg litt sånn, det må jo være noe som henger sammen her, og da var jeg sånn, ah,
De er i samme botaniske familie. Da ble jeg oppmerksom på det, og så har jeg begynt å tracke dette her, og se på det med kunder og så videre. Jeg ser at det stemmer så ofte. Reagerer du på en ting i den ene familien, så reagerer du på så mye i de andre familiene nå. Det er et interessant spørsmål, når du er såpass inne i det, og ser det så mye, og spesielt med deg selv,
Er dette her skade? Er det arv, eller er det miljø? Tenker du at det er gener? Er vi sånn som dette her? Er vi mennesker født med dette her? Eller er det noe som blir påført til oss gjennom, hva tror du, sånn fra toppen av øya? Jeg tror det er en kombinasjon, men jeg tror i aller høyeste grad det er, eller jeg tror jeg kan argumentere for at det er en klar kombinasjon, men hvor
miljøet er desidert viktigst, uten tvil. Og grunnen til at jeg sier det er jo fordi at for eksempel hvis du har søljarki, det er jo klar autoimmunsykdom hvor tarmtåtene selvfølgelig blir angrepet eller inflammerte, og gluten er på en måte sett som den store klare triggeren. Og du må, eller hvert
i hvert fall i over 95% av tilfellene, så må du ha et par spesifikke gener. Det heter HLA-DQ2 og HLA-DQ8. Det er de to. Enten har du en av de, eller begge to. Hvis de er til stede, da har du den genetiske disposisjonen. Hvis du nå inviterer gluten inn i ligningen, så har du triggeren i tillegg. De to sammen gjør at du er disponert for å få celiaki. Men hvis du ikke...
har de genene, da kan du ikke få sykdommer. De må være til stede sammen. Så det betyr at noen kan ha en genetisk disposisjon, sånn at de har større sannsynlighet for å få sykdommen. Men de må ikke få det. Men de har større sannsynlighet. Det er nesten akkurat de samme genene som er triggende for diabetes type 1 og. Så ja, gener spiller definitivt en rolle. Det var bare et par eksempler.
Men det man ser i dag, det som gjerne skaper disse autoimmunesymptomene, det er det som heter lektarm. Det er det som omtrent var en konspirasjonsteori for 10-15 år tilbake. Har du hørt om det? Nei. Det er like gøtt. Ikke hørt om det heller? Jo, altså, jeg kjenner jo... Minner? Jeg kunne aldri forklart det. Nei.
Det er egentlig ganske enkelt, eller vi kan gjøre det i hvert fall ganske enkelt. Det er rett og slett at hvis du spiser noe nå, nede i tarmen din, der er det en barriere som holder. Du kan tenke at hele tarmsystemet ditt er et rør som går gjennom kroppen. Så alt du har puttet ned i røret, det er teknisk sett ikke, det er inni deg, men det er på en måte ikke på innsida av kroppen. Så du har egentlig bare et rør som går gjennom deg. Det er først når kroppen plukker det opp fra tarmen og inn, det er da det er på innsida av deg.
Det er derfor man for eksempel sier at bakteriene i tarmen, de er teknisk sett ikke inne i det. De er inne i det, men de er på utsted, de ligger inne i røret som er inne i det. Men poenget er at der har man en barriere i tyntarmen, hvor du da på en måte kan næringsstoffer krysse.
Og vanligvis er dette supertett regulert, hva som får komme forbi den barrieren. Det går vanligvis igjennom. Det er litt som grensekontrollen, det er dritstrengt hva som får komme inn og ut. Men så er det veldig mange faktorer som kan være med å påvirke eller øke risikoen for at denne borgen eller barrieren begynner å slå lekk. Så den barrieren som på en måte holder...
innsida av tarmen og innsida av kroppen, holder borgen eller avgrensninga mellom dem, den begynner å lekke opp. Så nå er det ikke lenger noen god grensekontroll for hva som kommer igjen, nå lekker det ting imellom. Så det blir litt som om Trump skal bygge denne muren til Meksiko, og så er det superstrenge kontrollposter til vanlig, alt går greit, og så plutselig for hver kilometer er det en tunnel som dukker opp, så nå kommer det masse ting igjennom. Det er egentlig lektarm.
Og det betyr at nå kan det nå lekke over masse fra tarmen inn i kroppen som vanligvis ellers aldri ville kommet dit. Inklusiv noe som heter lipopolysaccharid, som er en kåpa på bakterier, sånn at hvis det kommer inn i kroppen, så får du en enorm immunrestoms. Det kan være fragmenter av matproteiner, det kan være virus, det kan være bakterier. Det er mange ting som nå kan lekke over som aldri ellers ville kommet over i kroppen, som kroppen da oppfatter som en immunrestoms.
en fremmed inntrenger, og da går kikker immunsystemet i gang. Dette her ser ut til å være en av de underliggende årsakene, kjernen i så mange autoimmune tilstander. Nettopp fordi maten er en åpenbar trigger, sånn at hvis gluten øker
Gluten lager flere høler i borgen. Det vet vi, det gjør oss friske, det gjør oss spesielt de som har celiaki. Men det er ikke det eneste. Overdreven trening gjør det samme. Dehydrering kan gjøre det samme. Lavt vitamin D kan gjøre det samme. Antibiotika, ikke minst alkohol, smertestillende. Og hvor mange av oss dårlig søvn
Høyt stressnivå, det er mange av disse faktorene her som kan være med å skape det samme problemet. Hvor mange av oss er det ikke i dag som kjenner på litt dårlig søvn, krangling med dama, stress på jobb, spiser noe vi ikke tåler. Det kan gjerne lage en sånn cocktail, og det som typisk velter det, er gjerne en virusinfeksjon. Spør hvor mange som har fått en eller annen utmattelsessykdom, en eller annen autoimmun tilstand eller noe sånt,
Veldig mange, nesten alle vil jeg si, kommer til å forklare deg at alt gikk fint helt til
Jeg fikk det viruset. Og veldig mange start med kystesyken. Og det er på en måte da, du har på en måte laget en sånn cocktail av eksponeringsforhold, som på en måte gjør at alle kalde beskyttelsesmekanismene holder de i sjakk, og så kommer det der viruset fra siden, eller en bakterieinfeksjon, og nå bikker det over kanten. Og da er det ikke bare, det reparerer seg ikke bare av seg selv da. Og det er også med, og da trigger veldig mye matintoleranser. Så mange ting, jeg har jo flere kunder da som
La oss si de bare reagerer på melk, eller gluten. Det kan gå til en del av det. Det kan gå til en del av det å skape problemer. Men fordi at den tarmen nå lekker, så begynner de plutselig å reagere på masse andre ting i tillegg, slik at de blir tatt med ned i dragsuget, og det er tilfelle. På den måten mener jeg at du har genetiske triggerer som kan gjøre at det blir verre, eller disponerer deg for å kunne få problemer i mye større grad.
Men så har du jo, som jeg aldri sa de tingene nå, hvordan du sover, hvor mye smertestillende du tar, hvor mye du trener, hvilke virus kan man jo ikke nødvendigvis velge, men virus, bakterier, maten du spiser, som da er forhold du blir eksponert for i miljøet, som kan på en måte gjøre at den tarmen her slår veldig lekk. Her vil jeg jo da si kontra tidligere, i og med at vi har hatt en eksplosjon av autoimmune sykdommer nå kontra tidligere, så tror jeg jo rett og slett at mye av det vi
Mye av livsstilen vår i dag, summen av mange av de tingene jeg sa nå, er blitt så voldsom, sånn at det blir mye lettere havnrensituasjon, hvor du da blir disponert for disse autoimmune sykdommene. Og det er her jeg da ser at
Hvordan er det man tetter igjen tarmen, og hva er det som ikke er med å rive av skorpa? Hva er det som ikke er med å gjøre at den hele tiden blir åpen? En av de mest åpenbare triggerene er selvfølgelig hva du putter i deg og spiser. Det er jo der det røde kjøttet, drøvtyggekjøttet kommer inn, som virker å være veldig safe and sound, ikke noe triggende, ikke noe full av næringsstoffer.
Jeg har en mistanke til alt dette her, for man ser på barna sine, når er det som matintoleransene oppstår, når er det man oppdager det, og da blir det litt sånn, jeg tenker sånn, babyen er jo født perfekt, ikke sant, eller sånn, perfekt, at den skal kunne håndtere alt, så da blir det, husker jeg tenkte mye på det der, hvor mange av disse tingene har oppstått etter fødsel, fordi vi har gjort ting som er av moderne karakterer, og det er sånn,
klær, smuk, sengetøy, eksos, solkrem, musjing, mikroplast, til kanskje det som virkelig bare fortsetter å vrenge seg litt inni meg, er hvor mye ferdig mat, hvor mye industrimat, hvor mye klemmeposer, dritt. Som barnemat, jeg hadde ikke det til bikkja min engang. Det er jo helt sjukt, det er jo den
Du har jo en fantastisk reise foran deg på den måten her. Jeg oppdaget jo, skal vi si, ernæringsverden lenge etter at barna mine var tre år, fire år, og var liksom en sånn, visste ikke at det er noen forskjell på amming, morsmørk, erstatning, nivå på en måte, og ferdig mat på glass, det er vel like mye greit som annen type mat. Så jeg har jo tenkt så mange av de små matintoleransene vi oppdager underveis nå, at man gir det bikke og litt pollen, så er det bare sånn,
Får jeg en veldig sterk følelse av at alle disse tingene, de tingene som dukker opp med barna, er ting som de har blitt eksponert for i veldig tidlig livsfase, som er ikke bra for dem. Og så har det blitt en permanent greie i systemet. I don't know. Det er min sånn...
mitt inntrykk og feeling av disse her, og den eksplosjonen av matintoleranser blant på kaféer, restauranter, alt mulig hvor folk, alle har liksom sin greie. Ja, også er det jo det er jo blitt sagt at det er jo noen som nesten finner på at de har finner på at de har nå har alle glutenallergi, skal ikke ha gluten
Men det er også full ignoranse, og så tenker jeg så hva om ikke du kan spise? Hva blir det deg om ikke noen kan spise noe annet? Men det er mange som blir sånn, alle sølger ki, og så kan de da finne en studie som sier at når de da tester gluten i et blinde forsøk, så ser de at det er så mange som de fleste har det jo ikke.
Og så er det sånn, nei, ikke nødvendigvis at de fleste har søliaki, men det er nok en gang bare ignoranse, fordi det er noe som heter ikke-søliakisk glutensensitivitet, har dere sikkert ikke hørt om. Og det er veldig synd at mange ikke har hørt om det, fordi det er veldig mange som blant annet har kommet til meg, som har fått til og med dokumentert at de har vært og testet for gene for søliaki, men de har på en måte ikke, de er ikke dårlige nok, de har ikke slått ut i en blomst som gjør at de på en måte får diagnosen, men de føler at de reagerer på gluten.
Og for det første så er jo gluten bare en av veldig mange stoffer. Jeg har ingen, jeg, hvor det holder å kutte gluten i kosten. Altså det er jo bare en, selv ikke de som har søliarki. Og jeg kjenner mange med søliarki og har kunder. Det holder ikke bare å kutte gluten. Jeg er vel enig i at det tar det verste. Men det er så mange andre ting som har den samme effekten som gluten. Og et konsept å introdusere der, som jeg tror veldig få har hørt om, men som er kjernen og nøkken i alt sammen her da,
Og det kan du tenke på med dine barn også. Kanskje du har hørt om det? Det heter molekylær miming. Molecular mimicry. Hørte du om det? Du er pimp, jeg var inne på det i episoden der. Uten at jeg skjønte helt, for jeg trodde dere var så jævlig i det sege zone der. Så gjerne gjekk det ned et nivå, og så ta med oss hele veien inn der. Ok, ja, men da skal vi prøve på det. Er du enig at hvis det kommer et...
Vi kan begynne med covid, og så kan vi koke det ned. Når vi fikk covid-viruset, det kom inn i kroppen, da har det en strekkode på seg, eller vi kaller det for et antigen. Den strekkoden scanner immunsystemet. Når covid-viruset kommer inn i kroppen din for første gang, så leser immunsystemet ditt av den koden og ser at der kjenner jeg ikke en, du har ikke vært her før, du skal ikke være her. Da går det til angrep, du får en virusinfeksjon.
Og det ønsket de da til å begynne med å lage en vaksine på, som da visste at når denne strekkoden dukker opp, så vet immunsystemet allerede hva de skal gjøre da. Og husker du da det var snakk om disse variantene?
Ja, ja, ja. Og greia er da at den første strekkoden som kom, alfa-varianten, den har en strekkode. Men så kommer det plutselig en ny variant. Den har nå en ny strekkode. Så det vil si at det gjør det utfordrende å lage en vaksine egentlig, fordi at den var laget for den første strekkoden. Så det betyr at kroppen den leser av strekkoden på fremmede inntrengere. Men den leser også av strekkoden på egne celler. Så det vil si at
nyrer, tarmtotter, blodårer, alle de har en strekkode på seg, slik at når immunsystemet kjører rundt og scanner, litt som at politiet, militæret kjører rundt til gaten her og sjekker passet ditt da. Så må du sjekke at det faktisk hører hjemme her. Og
det betyr at hva hvis noen har et pass som er falskt, eller som ligner så mye på et annet pass, eller strekkode, at du forvirrer systemet. Så la oss si du for eksempel nå, når det kommer til mat, det er dette som heter kryssreaksjoner. Har du hørt om det? Nei.
Og kryssreaksjoner, det er det mange som for eksempel tror at det betyr at la oss si du ikke tåler gluten, og du ikke tåler melk. Og så spiser du de to samtidig, så kryssreagerer de, og så blir det nesten en cocktail-effekt av de sammen. Det kan godt være at det skjer, men det er ikke det de refererer til. Det de refererer til er at strekkoden på gluten, som da er skinnstrekkodet,
og strekkoden på melk, eller la oss ta kassin, som er protein i melk, den er så lik, sånn at hvis du ikke tårter gluten, men beholdt melka i kosten din, så klarer ikke nødvendigvis kroppen å skille på strekkoden på melka og på gluten. Den er så lik de kryssreagerer, den oppfatter det som det samme. Så det det betyr da, det er at hvis du ikke tåler gluten, men beholder melka som kryssreagerer, den har nesten akkurat den samme strekkoden som gluten,
så begynner kroppen fortsatt å iverksette den samme immunresponsen som om det var gluten der. Den klarer ikke å skille på det. Så kommer det neste konseptet. Hva om strekkoden på noen av matvarene du spiste lignet på dine egne celler?
Sånn at du spiser gluten, og så bare, oi faen, den strekkoden der, den ligner jo på det enzymet som lager myelin til nervesystemet, ja, MS. Og det er akkurat det som skjer, det er en av de primære mekanismene, det er at ting du spiser eller putter i deg, kan ha så lik strekkode at kroppen begynner å angripe muskler.
ikke bare den strekkoden de oppfatter som feil, men den angriper den strekkoden som kan være dine egne celler, fordi den er så lik. Og det er autoimmunsykdom. Autoimmunsykdom er at kroppen går til angrep på dine egne celler. Men hvorfor gjør den det? Jo, den gjør du ikke bare helt tilfeldig. Det er fordi, sånn jeg leser litteraturen, en særdeles viktig kjern i det, er at du nå inviterer inn enten et virus, en bakterie, en matvare,
Nå har du ikke så mye kontroll på bakterier og virus, men det er samme konseptet der. Veldig mange, eller vaksinefragment, det er veldig mange som får autoimmuneproblemer etter de har tatt en vaksine, eller de har fått et virus, særlig kystsykeviruse, men det gjelder også for matvarer.
Når du spiser en matfare som har den samme strekkoden som noen av dine celler, da går du til angrep på dine egne celler. Dette er hele kjernen i hvorfor man kan kurere autoimmune sykdommer, eller i hvert fall ta det ekstremt langt på vei. Hvis du nå fjerner den strekkoden fra maten som nå forvirrer immunsystemet, så fjerner du også angrepet på dine egne celler.
Og dette gjør jo da at hva noen reagerer på, det er jo da veldig ulikt. Og jeg har jo, som sagt, testet 44 matvarer, og man tester lektarm på
Kundene mine, og man tester peptider i urin, som jeg sa, disse morfinliggende stoffene, tester alle disse tingene, og den gir jo en veldig god indikasjon på hva er det det slår ut på, og hvor kraftig slår det ut. Dette her er på en måte det underliggende prinsippet. Kan du formatere denne strekkodeharddisken, slik at strekkodeleseren glemmer
for eksempel hvis du spiser eple og melk, så er det en kryssgreie her, og så går det lang nok tid til at du formaterer en strekeholde greie, så er det sånn, å faen, dette eple, så er jo dette ikke sett før, det var jo nytt spennende. Ja, bra poeng. Igjen, der er jeg tilbake til det jeg sa med graviditeten i sted, og disse hormonene, det ser ut til at veldig høye nivåer av hormoner, eller i hvert fall en kraftig endring i hormoner som graviditet, det ser ut til å på en måte bare oppdatere hele softwaren til
til strekkodesystemet, sånn at nå angriper den ikke lenger, og så plutselig begynner håret å vokse ut igjen. Men det andre er at så lenge den tarmen er lekt, for at det skal lekke noe over som ikke skal være der, så må den tarmen være lekt. Det er på en måte kjernen i problemet her. Så lenge
du ikke får tett av den så lenge den ikke på en måte får limt seg sammen da kommer de andre problemene til å vedvare. Så det som gjerne ofte skjer med flere av mine kunder, og det er jo
litt av min vurdering da, det er jo å se på hva er det som ser ut til å være en primær årsak, altså hva ser ut til å på en måte være det som er med å gjøre at tarmen blir lekk, og hva er det som ser ut til å ha blitt med som ikke nødvendigvis er et årsaksproblem, men det har blitt et problem i kraft av at den lekker. Og det kan for eksempel være da at noen sier at de tåler ikke dadler, de tåler ikke epler på det tidspunktet hvor på en måte
det lekker som pok i skaden er der, så akkurat nå er det et problem. Men når det har fått hela seg, immunsystemet har på en måte fått lagt et varmt pledd over seg, da har det roa seg, og så prøver de å reintrodusere det senere, så ser de at nå går det bra. Så det er ikke nødvendigvis at det du må spise for å reparere et problem, er ikke nødvendigvis så restriktivt som når problemet er reparert.
Da kan du på en måte invitere ting inn igjen, sånn som du sa, hvor teknisk sett at strekkoden er nulla ut på det her. Det epplet du reagerte på sist, det kan du spise nå. Den reagerer ikke på det lenger. Men akkurat hvor lang tid det tar, og akkurat hvilke matvarer det gjelder for, det er veldig ulikt. Men jeg kan si generelt, så virker det å være en klar tendens om at veldig mange planter ofte er problematiske. Og grønnsaker mye mer enn frukt. Fana, assen.
Jeg hadde tenkt å ta med datteren min på sånn bondegård, i sånn økologisk andelsbruk. Tenkte sånn, faen skal jeg få henne litt i gang det. Men det er sånn mer eller mindre sånn der, til det grønnsaksbiten, sånn mer var sånn hvor mye skal jeg pushe. Samtidig kjøper jeg grønnsaker i butikken, det må være bedre å hente grønnsaker der, men hvor stor andel, for jeg tror jo mer og mer på disse argumentene her, og dette drøvtygger-aspektet.
Så det er en innre konflikt der at jeg har lyst til å involvere en i skjønnheten i landbruk og det fysiske arbeidet, men samtidig så er det jo...
Det er jo kjøttet som er på en måte en sånn hjørnestein her, og så nesten har grønnsakene en slags guilty pleasure på toppen. Ja, men hvis du kan snu det til det da, selv om jeg har endt opp med å spise det jeg har, og er tydelig i dette justismordet på det røde kjøttet, og nesten alle kommer til meg, og når vi kommer til deg skal du bare be meg fortelle at du skal spise rødt kjøtt, og så er det sånn, nei,
Jeg skal ikke det, selv om jeg synes at det er kjempeviktig. Men for noen så gjør jeg det, og noen så sier jeg oppriktig at du trenger ikke følge noe av det jeg sier, men jeg tror at hvis dette skal bli bra, så er det nødt til å gå så strikt. Det hører til sjeldent at jeg ber deg gå så strikt i det, og noen må kanskje touche innom det bare for å være helt sikker.
Men i de fleste tilfeller, målet mitt er ikke å fjerne matvarer for å fjerne matvarer. Jeg gjør det utelukkende basert på prøver, helsehistorie, symptomer, hva de forteller meg. Men målet er at vi også skal kunne få tilbake så mye som mulig, og i det minste at de skal være...
Gjør hva du vil, men nå ønsket mitt er at du skal forlate meg og mine tjenester med innsikt om hva og hvilke matvarer som kan gjøre hva. Sånn at når du nå spiser noe, så vet du at i stedet for å fumle i blinde og bare kjenne at kroppen fungerer ikke, jeg oppdager det her, jeg kjenner på det symptomet her, nå hjelper jeg deg å adressere hvor det kan komme fra og eventuelt hvorfor. Og så kan du selv ta vurderinger etterpå. Og hvis din datter har det bra,
og ikke har noen problemer å spise grønnsaker, ikke endre på det. Ikke endre på det bare fordi at du hører at det, hvis du tenker at dette var et godt argument, ikke endre på det hvis det fungerer, for det er ulik toleranse. Jeg vil jo anbefale å koke grønnsakene, det vil jeg absolutt, men igjen,
Alle som spiser noe de føler fungerer. Det skal si seg at jeg har mange kunder som sier at noe fungerer, og så skal de svare på et ganske langt kartleggingsskjema. Så tenker jeg at hvis dette kvaliserer til å fungere, er det bare fordi du har mistet referansepunktet over hvordan det skal være. Det skal være perfekt enn hver tid. Men uansett, hvis man er fornøyd, det er et fritt land, gjør hva du vil. Noen tenker at jeg skal konvertere, jeg er ikke interessert i å konvertere noen. Jeg er interessert i å hjelpe folk som ikke finner
å hjelpe folk som ikke finner løsninger andre steder, og de har basically prøvd alt, eller ønsker å optimalisere, og for noen så er det å spise mye mer animalsk. Jeg har noen som sier at de bare vil spise, jeg vil over på carnivore- eller løvedietten, men da sier jeg, er du sikker på det? Jeg vet ikke om det er det jeg anbefaler, så jeg har ikke noen mål om at de skal komme dit, men jeg har kalt det for Håkenstads kostholdspekter, veldig utmykt. Og det er jo...
Det er rett og slett bare ulike nivåer, hvor jeg har satt at det er level 1 til 6, og level 1 inneholder egentlig alle grønnsaker, nøtter, frukt, alt liksom. Men på toppen av den tabellen så står det da lav autoimmunitet. Så hvis du er lite sensitiv, reagerer på lite, sannsynligheten for at du kan ha mye mer innhold i kostholdet, den er veldig stor. Men desto mer sensitiv eller autoimmune tendenser du har da, desto større er sannsynligheten for at du måtte kutte ut matvarer da. Ja.
Men igjen, alle de som har vært hos meg vet jo at det er det de får beskjed om, og det er det som står. Men de som hører at jeg avarterer for at rødt kjøtt er kjempesynt og ikke i åreforkalkning eller timecraft, de tror at spis det, hele kadaveret omtrent, rødt, rått. Jeg er jævlig fysen på å hoppe over på kolesterol, ja. Er det en bra overgang fra dette? Ja. Så må jeg tømme tanken først. Ja, tøm.
Ok, back in business, tøm tanken. Skal du ha noe salt, eller?
Oi, helvete! Faderante salt utover hele bordet her. Det er ikke så mye igjen her nå. Dette her er fått av Pimp, faktisk. Har du det? Holdt i ett og et halvt år nå. Det er noe Celtic-solt, tror jeg. Så jeg driver og døttrymmer underveis her. Så det er fritt form. Du har jo fargisten her også, så det er masse salt der også. Det er noe som til og med har anbefalt, eller anbefalt sagt at det er så mye salt i fargisten at hvis du har høyt blodtrykk, bør du roe ned på inntaket. Jesus Christ, ja. Oi, det er feil.
Ja, det er jo ikke mye salt i faris. Det er ikke det? Nei, det er mer enn i andre vann med kulsyre, men det er jo kjempelite. Generelt, jeg tror hele denne her er det ikke et gram engang. Et dryss på en biff? Ja, det er opp mot et halvt gram i en liter. Ja, halvt gram hva er det for noe? En kvart t-skje?
Hvis du tenker at det gjennom sweetspotten for hvor mye man skal ha i seg, helsterektratet anbefaler under fem gram per dag, som er jo disaster, men sweetspotten, og der det ser ut som de fleste spiser, hvis du lar folk få leve fritt, og hvis de spiser en saltmengde som kroppen føler den trenger selv, så er det et eller annet sted mellom 7,5 og 12,5. Og vi spiser sånn ish tea, og da kan du tenke at den har en halv. Hvis du drikker en liter...
Du drikker ti sånne, så er du fortsatt ikke oppe på høyt nivå. Nei, du må drikke 20. Og hvis du sitter i bastua, så svetter du jo ut lattelig mye, og hvis du da i tillegg trener litt, så det er jo ikke akkurat noe... Og hvis du i tillegg...
Nyrinene dine har så crazy overkapasitet. De har gjort noen veldig kule studier på det. Hvor mye salt kunne du spist? Du skiller ut 90% av saltet du spiser i urinen. Hvor mye salt må du innta før den evnen stopper? Det høyeste jeg har sett noen av testene er 90 gram. Ok.
Og de skiller ut alt sammen. Men måten de fikk det til på, for hvordan får du noen til å spise 90 gram? Jo, da får du dem til å salte maten sin i jern, og så får du dem til å drikke bouillon, og når du skal bikke over 30 gram om dagen, da må du sprøyte dem, altså ingesere natrium i årene på dem, mens de ligger og sover. Og likevel klarer de å gjøre akkurat den samme jobben, når de er vanlig friske. Du kan ikke ha et for saltkastet, rett og slett?
Nei, hvis du ser på en nyrenes event og filtrerer det ut, så nei. Og det ser ikke ut til at det er noe sammenheng med, hvis du har et høyere saltinntak, og det gir deg litt høyere blodtrykk på grunn av høyere blodvolum, så ser ikke det ut til i det hele tatt å gjøre noe med risikoen din for hjertesykdom. Men det som er et problem, det er når det blir for lavt.
Da er vi tilbake på disse kompenseringsmekanismene, for kroppen selvfølgelig, når den får for lite salt, begynner å kompensere med å sende ut et hormon som heter aldosteron, og det alene er et stresshormon som er et kjempeproblem, og veldig associert med økt risiko for hjertekarsykdom. Så hvis du ser den grafen på hva skjer, hvor har du sweetspotten, hvor det liksom det
som er utgangspunktet eller baseline, hvor det er det laveste risiko, og hvor mye øker den etter hvert som du øker saltinntaket. Den er nesten flat, desto mer du øker saltinntaket over et eller annet sted mellom 7,5 og 12. Men hvis du tar den under 7,5, så ser du at den går nesten rett opp. Så hver gang du begynner å spise veldig lite salt, som også gjør deg insulinresistent, som er forbannet ironisk.
Men hvordan i all verden dukker dette saltrådet opp i kosterådene og sånt da, hvis dette her er helt feil? Du kan bli deprimert av å lese dokumentasjonen som ligger for det, men det er rett og slett akkurat som med kolesterol, det er en serie av hendelser som underveis, hvis du går alt fra
Du kunne sikkert tracket det tilbake hvis du skulle ta med absolutt alt fra Salt omtrent på deg oppdaga, men de siste 100 årene er en serie av hendelser, publikasjoner og innflytelsesrike personer, og særlig noen spesifikke studier som har fått overdrevent mye oppmerksomhet uten å på en måte bli møtt med motstand som noen andre har sett, som har bare fått leve i beste velgående. Som med kolesterolhypotesen og metafett, så blir jo da et verdt
Et verdt bevis som kan hinte til at det de har sagt hele tiden er sant, blir brukt som på en måte verdens beste argument, eller på en måte blir det bare videreført av det vi har visst hele tiden er sant. Og en hver studie som bare demonstrativt viser at det som er sagt er feil, det er usannt, det stemmer ikke, det blir bare sagt at vi vet ikke nok, vi trenger mer forskning, dette er en dårlig studie. Da bruker de alle argumenter imot det.
og nei, for meg er det bare en salig vits, men særlig en som heter Hans A. Dahl, studier på 70-tallet, som klarte å gi råttene sine sånn helt lattelig mye salt, som aldri evvel kunne gjort som menneske da, og de økte jo selvfølgelig det høye blodtrykket sitt, og så fant han en observasjonstudie, hvor han klarte å liksom trekke en korrelasjon mellom dem, og så har det
gjorde de også noe som heter en intersold study, en veldig stor salgstudie, hvor de på en måte skulle slå dette helt fast over flere samfunn og land og alt sånt, og der kokte de dataen til ingen ende, og fant selvfølgelig en sammenheng som i utgangspunktet de ikke hadde studiene til hensikt til å finne, og de viste egentlig akkurat det motsatte av det de skulle, men de liksom... Du må lese studiene nøye og ofte, og når det kommer fra organisasjoner som har da
Den luksusen av å være en organisasjon som har masse tillit til utgangspunktet og som har leger bak seg, så er det ingen som stiller spørsmålstegn. Og det er det som overrasker meg. For når folk sier til meg, hvorfor skal du vite dette og ingen andre? Så er det sånn, opplevelsen er at de leser det ikke, de sjekker det ikke. De tar det for god fisk. De tar og følger retningslinjer. Det gir mening for det. Mer salt, mer blodvolum, større trykk mot årene. Og de blodtryksmedisiner vi gir, de er jo med å redusere det. Ja, men det gir mening. Altså de...
Det er så enkelt for dem. De har aldri tatt seg tida og sett stemmer det? Hva er det det er basert på? Hvordan har de faktisk gjort det? Det skjer aldri. Det er nesten ingen som har gjort det. De møter nesten ingen. Så da får du bare leve. Hva kommer det av? At man bare stoler på systemet? Eller stoler på at ... Det å stille spørsmålstegn er litt sånn ... En tror jeg at mange av dem har ikke tid. Ja.
To, det forbauser meg at de ikke har interessen for det da. Når de først dukker opp at de på en måte tenker at da bør de, og nummer tre, dessverre for mange leger, bare la oss si at de, for det finnes jo noen som faktisk er utforskende. Jeg kan love deg at den lisensen deres hadde blitt trekt så fort, eller de hadde fått helvod på nakken, hvis du kommer inn til legen da, og får høre at du har høyt blodtrykk eller høyt kolesterol, det er en forventning om hva de skal gjøre, og hvis de da ikke følger det, og det viser seg at det skjer noe med deg etterkant, det
Det trenger ikke ha noe å gjøre med rådet de ga, men bare la oss si at da er de ferdige. Sånn at systemet opprettholder seg selv. Det er veldig godt poeng det siste der. Jeg tror også interessebiten er ganske... Det synes jeg er litt lovende at det er veldig mange leger, som det popper opp ganske mange frittalende leger rundt omkring når podcaster, bøker...
som tør å snakke og som ikke er redd for konsekvenser eller denne lisensen. Men det er nok veldig mange sånne type, nettopp den forventningen at de må si det de skal si, og så kanskje de legene som på en måte litt bare synes det er noe som skurrer med grunnlaget her, så kanskje de pakker det inn på en litt annen type måte, eller formulerer seg for at de er nettopp bekymret for, som alle andre også, er bekymret for jobben sin. Jobben er blitt så jævlig viktig for å overleve noe, for du har
så mye lån, du har så mye gjeld, du har så mye forpliktelser. Så høyskatt. Ja, ikke sant? Men det er ingen som har råd til å miste jobben sine i et par måneder, fordi du blir fucka da. Det er en helt sinnssyk boble. Ja, dessverre er det blitt sånn. Så på den ene siden har jeg faktisk en del sympati med mange leger, så selv om de ville gjøre bedre, så kunne de ikke gjort bedre. Det er jo dumt for både legen og for pasienten. Nummer to, mange pasienter som sier at de skulle ønske at de kunne få noen livstilstilstak, det er
opplevelsen min der er at jeg er ikke helt sikker på om de egentlig hadde ønsket det. Fordi det høres veldig fint ut å si at alle leger burde ha mye mer livsstil på blå resept, men det fordrer jo at de gjør noe. Det fordrer jo at det er de som gjennomfører. Og det er jo selvfølgelig lettere å
å gi en medisin da men det er jo det er drug dealers som dealer med symptomer, det er det det er og legene er på en måte gatekeepers til alle tjenester eller undersøkelser du får i systemet, og som jeg sa, selv om det er noen som
definitivt er nysgjerrige og årvåkne, og uansett hvor mye de har lyst til å vite eller kan, så er det som sier redd for jobben sin, lisensen sin. Men det er jo ikke mange som bare er ignorante, de driter i det, de sjekker ikke, de er ikke interessert i å løse forskning, de vet best, de har titlene sine, ingen stiller spørsmål, og desto høyere titel de har, og desto høyere oppsystemet det er, og desto flere stjerner på skuldra, desto mindre kan de altså. Ja, det er sprutt. De får på en måte bare, det er ingen...
Jeg var ikke den, jeg begynte på NTNU, det var jo på det medisinske fakultetet, og tok jo en studie som heter Exercise Physiology, så jeg er utgangspunkt i treningsfysiolog, men det var jo på det medisinske fakultetet, så vi satt jo på en måte i samme åpningssal som legene,
og vi andre var liksom, husker jeg opplevde det litt sånn at det var liksom, ja, du skal dit snakk med den, snakk med den, mens legene da var det nesten sånn, dekanen nesten sånn, reis dere, dere er de smarteste hodene i dette landet her, og nå skal dere liksom innvise, så det var nesten, det var en pinlig affære synes jeg da
de ble løftet på gullstol fra dag en, fikk den hvite frakken, hadde eget leserom, og hvis du da stiller, hvor mange av de tror du med den behandlingen har tenkt å stille spørsmålstegn ved det de gjør der, da mister du muligheter, da mister du evnen til å på en måte få komme deg opp i systemet, sånn at igjen så
og det er liksom rigget på den måten. Jeg vet jo det selv. Jeg var jo med på kreftforskning der, og stilte jo masse spørsmål ved blant annet selvgift, som er jo jævlig populært. Ja, ikke sant? Og, fy faen, ja, det vi kan ikke begynne en gang med kreftbehandling, det er liksom den hellige kua sammen med vaksiner, altså. Men det er ikke... Hvis du trodde at universiteter og...
sykehus var de stedene hvor man liksom skal være åpne for spørsmål og forskning og ta det videre. Det er det mest rigget gutteklubben grei opplegger som eksisterer på kloden, hvor alt handler om å få tak i penger, og de som gir deg penger, de har en klar forventning om hva den studien skal finne, og du er ikke lenger ute etter å finne ut av ting, du er i veldig stor grad ute etter å
konklusjonen er gitt, og så skal du gjennomføre studien. Det er veldig mye sånn, jeg var egentlig en som ville ha P og D, doktorgrad, var så inn i det, jobbet med, så jeg har karakterer og muligheten til å på en måte få gjennomføre det, men jeg bare trakk meg fullstendig vekk fra det.
Jeg har ikke lyst til å være med på det. Det er ingen som er interessert i å finne ut det nyeste i forskning. Det er et rigget system, og la oss si at det var noen kjeler der som utfordret det, da er du under guillotine med en gang. Bare tenk på den posisjonen, hva slags posisjon legen har i samfunnet med den hvite frakken, en sånn symbolsk engelsk.
Det er den vandre engelen som balanserer, som kan redde deg fra død og fra fordervelse. Og det er også mitt poeng som jeg har sagt alt for mange ganger, men leger har fått en sånn posisjon og en sånn tillit hos menigmann at det er ingen andre enn legen som kan få deg til å forandre mening eller et syn på deg selv. I det legen sier noe, så er det sånn, oi,
Og dit har vi kommet til at vi har satt legen så høyt i samfunnet, både som utdanningsmessig, karaktermessig, statusmessig. Det er toppjobben. Det er sterke krefter som rår der, og man så det senest nå, jeg vet ikke om det var det som heter blodsjekk? Nei.
De har jo da tilbytt, det er en lege som har startet det, kjenner hun veldig flink og har jo samarbeidet med de tidligere. Der kunne du da gå på nett, gå inn på BlodSjekk som hadde avtalt med ulike laboratorier, blant annet med Fysht og med Unilabs.
og bestille da ulike pakker med blodprøver. Du hadde ikke trengt å på en måte gå til fastlegen din, du kunne få betalt her er det 1500 kroner, 2300, 800 var en pakke du kjøpte. Og så kunne du på en digital flate få det bestilt, gå og ta det, og så få tilbakemelding der. Men
Men det ble det masse ståhei om plutselig, at det skulle ikke være lov å få lov å selge blodprøver på digitale flater. Da var legeforeninger innom igjen, så da trakk jo fyrst seg fra at det i det hele tatt var lov. Det er jo fordi at de ønsker å verne om at de skal ha monopol, det skal være sånn det har vært før, du skal måtte dra til legen. Det ville jo vært ...
Jeg benytter meg av at først har muligheten til å, eller de har droppinntime, så hvis du har lyst til å ta blodprøver nå, så kan du dukke opp der på de stedene hvor de har den muligheten, i hvert fall her i Oslo, og komme med listene med blodprøver og si at hei, jeg vil ta disse, jeg vil betale for alt selv. Den synes jeg er den muligheten du skal ha. Du burde jo få lov, altså jeg skjønner at ikke legen kan rekurrere det, eller bare at noen skal, de må se på deg, ta på indikasjoner, fælt nok, helt greit. Men at du ikke skal få lov til selv å komme og ta blodprøver,
blodprøver, får egen regning og sjekker egen helse. Nå har du jo heldigvis lov til det enda. Det kan du gjøre, og det er jo det jeg benytter meg av for mine kunder, sånn at de kan gjøre det. Selv om innen mellom samarbeidet med fastlegen. Men det var på en måte, hvorfor skulle du ikke få lov å gjøre det bare fordi det var på en digital flate? Det var jo tillegg en lege som skulle vurdere prøvene. Så det er en sånn motstand mottatt på en måte, det etablerte ikke skal få lov å videre. Det er også innpakket i dette her gjør vi for ditt eget beste.
Ja, det er akkurat det. Det går ikke an. Det er håpløst. Og den helligste Q av alle, som vi sikkert kommer inn på, det er jo dette med kolesterol. Nå har jeg fått noen som har sett på det. Det heter det 16 ukers helvete eller noe sånt. Der har det vist noen som hadde
filmet en annen konsultasjon eller noe sånt hvor noen hadde tatt blodprøver og så hadde de vært på kolesterol og var på 3,4 på LDL-kolesterol og av det måtte de liksom se litt på og kanskje vurdere medisinene og liksom bare, det er så klules om hva kolesterol er jeg klarer ikke å si det på noe mer ydmyg måte enn det, det er så klules
Ja, det er altså kunnskapsløst. Ja, rett og slett. De har ikke peiling på hva kolesterol er. Det er den helligste kua vi har. Alle kostholdsråd og alt er tufta på det ene enkle prinsippet om at kolesterol, såkalt dårlig kolesterol, LDL-kolesterol, som ikke er kolesterol, desto høyere nivå du har av det, desto høyere risiko har du for hjertesykdom. Og kolesterol i kosten er ignorant nok, og angivelig det som øker kolesterolet i blodet ditt,
Snart når du da har et kolesterol i et kjøttstykke, så bare går det rett i blodet ditt og rett i blodårene. Og desto høyere det er, desto verre er det. That's it. Og det er det 650 000 nordmenn som står på kolesterolsenkende medisiner for å
For å gjøre noe med. Og de tror på det. De er så følt baglyset at jeg har ikke ord, altså. La oss ta det her helt fra bunnen. Jeg har sikkert, for tidlig da, før jeg satt meg inn i dette her, kan ikke så mye om det enda, nå høres det ut som om jeg var jævla god på det. Men kolesterol, det er sånn klassisk, man tenker man får det fra egg, man får det fra reker. Spiser man for mye av det, så får man høyt kolesterol. Det er vel kanskje det folk
har som forhold til kolesterol. La oss begynne helt fra skjerts. Hva er kolesterol, og hva er ikke kolesterol? Da tror jeg den viktigste tingen for å forstå andre ting vi kommer til å komme inn på, det er at vi må dele det spørsmålet der i tre. Vi må plassere de tre båser eller bolker. Det ene er at, og grunnen til at jeg sier det er fordi mye av det vi omtaler som kolesterol,
Da omtaler vi om ting som er nærliggende til kolesterolet selv, og prosesser som på en måte hører til, men hvor vi bare omtaler alt som kolesterol når det ikke er det samme. Og hver av de er kjempeviktige forskjeller. Nummer en er at nesten alle celler i kroppen har et kolesterolproducerende maskineri. Så kolesterol er noe vi produserer på egenhånd. Det er et lipid, et voksakt.
De lignende stoffene er ikke noe vi bruker til energi, men vi produserer det selv. Nesten alle celler kan gjøre det. Det er produsert på et samlebånd, en sånn langt samlebånd, hvor endeproduktet er kolesterol. Endeproduktet av det samlebåndet begynner med hydrogen, oksygen og...
og karbon settes sammen, og endeproduktet ender opp med å være kolesterol. Så den første tingene vi må vite om da, det er selve det samlebåndet, for det samlebåndet i seg selv, det produserer ikke bare kolesterol, selv om det er sluttproduktet på samlebåndet, så produserer det også veldig mange andre viktige stoffer underveis.
Så det er det ene. Sluttproduktet, som er da det andre vi må komme til, det er selve kolesterolet. Det er det vi burde ha omtalt som kolesterol. Så når samlebåndet har satt sammen alle delene, så lager det da selve produktet kolesterol. Og det 75% av kroppens kolesterol lager vi selv.
Ok, og 25 får vi inn med mat? Inn med kosten, og det kan være litt variasjoner avhengig av, det er regulert så litt avhengig av hvor mye vi spiser, men det ser ut til å være tålig det samme uansett. Så rundt 75% er laget av kroppen selv. Må vi ha 25% inntak? Nei, nei, nei. Kroppen lager alt den trenger selv. Du trenger ikke ha noe kolesterolinntak? Ingenting. Ok.
Men da har vi først det, vi har samlebåndet som produserer det. Der produseres det mye mer enn bare kolesterol, det kan vi komme tilbake til, men veldig viktig. Og så har vi nummer to, det er sluttprodukter av det samlebåndet, det er kolesterol. Det er kolesterolmolekylet, det er hverken bra eller dårlig, det er bare kolesterol er kolesterol.
Det er det vi bruker til å lage, blant annet det som lages vitamin D, testosteron, østrogen, stresshormoner, kortisol, salt- og veskebalansehormoner, aldosteron, det er det vi bruker det til. Det siste er fordi at når det kolesterolet, som er et fettstoff, skal transporteres i blodet, hva er det som skaper en utfordring der? Jo, blodet vårt forvirrer
for utenom å være 35-50% røde blodceller, er i hovedsak plasma eller vann. Fett og vann går ikke bra sammen, så det vil si at fra kroppens ståsted skaper det en utfordring når du skal transportere kolesterol rundt i kroppen. Da må det transporteres med et protein. Det er det vi kaller for et lipoprotein.
Da har vi maskineriet som lager kolesterol, endeprodukter av maskineriet er kolesterol, det er det som reelt er kolesterol, selve produktet. Så har vi transportproteinet, eller bussen om du vil, som frakter endeproduktet eller kolesterolet. Det er de tre tingene. Når du for eksempel går på en blodprøve hos legen, så har du sikkert sett at det står LDL-kolesterol og HDL-kolesterol.
Stemmer det? Jeg har jo aldri tatt blodprøve. Du har aldri tatt blodprøve? Nei. Jeg får ikke sånn til å sjekke, da kan vi huske verdiene av det. Nei, men i hvert fall hvis du går til legen og de tar en standard blodprøve, så vil du se at det gjerne står totalt kolesterol, HDL-kolesterol og LDL-kolesterol. Og der LDL-kolesterol er omtalt som det såkalt dårlige kolesterolet, det er det farlige kolesterolet. Mens HDL-kolesterol er omtalt som det gode kolesterolet. Mhm.
Men grunnen til at jeg delte opp sånn jeg gjorde det på starten, det er fordi at hva står dette LDL og HDL for? Og det er sinnssykt viktig. LDL, det står for Low Density Lipoprotein. Det kan du se på som en transportbuss. For som jeg sa, kolesterol, det er en passasjer på den bussen. Kolesterol kan ikke sirkulere rundt i blodet bare fritt for lytten der, fordi det er fett, så det trenger hjelp til å transporteres. Det er det et såkalt lipoprotein gjør.
Det er denne bussen. Den som heter LDL står for Low Density Lipoprotein. Det betyr at det har lav tetthet av fettsyrer, men det har ganske mye kolesterol der. Poenget er bare at når du ser hos legen at det står LDL-kolesterol, det du egentlig måler er hvor mye kolesterol er det som er på alle
på alle LDL-bussene i blodet. Så de bruker blodet eller blodårene som motorvei, og så er LDL-bussen. HDL-bussen er også en type buss. Den har bare en litt annen transporterute. Den inneholder også mye kolesterol, men mindre enn i den andre bussen. Men
Det er her forvirringen har kommet i forhold til godt og dårlig kolesterol, for det er kolesterolet på HDL-bussen, det er akkurat det samme kolesterolet som på LDL-bussen, men det er bare hvilken buss det sitter på og hvilken bussrute disse bussene kjører som avgjør om det er godt eller dårlig. Fordi LDL-bussen transporterer kolesterol
ut til kroppens celler. Det vil si at hvis du faster nå, ikke spiser noe kolesterol, så tar kroppen din av seg selv, produserer det, sender det ut i bussen fra bussentralen som er leveren, og så sender det ut til kroppens celler. Mens den andre, HDL, den plukker opp kolesterolpassasjerer og frakter det tilbake til bussentralen. Det er derfor den har fått sitt gode rykte.
Både fordi den er vist og associert med bedre utfall på hjertekarhelsestudier, men også fordi den driver med såkalt reversert kolesteroltransport. Den plukker på en måte opp overstøttskolesterolet, tar det med tilbake da.
Og det er egentlig en veldig viktig fordeling å vite, sånn at når man sier da at LDL-kolesterol, eller godt og dårlig kolesterol, det finnes ikke noe som heter godt eller dårlig kolesterol. Kolesterol er kolesterol, det er bare hvilken buss det sitter på når det fraktes, som har fått navnet som godt eller dårlig. For det teorien er da at dette LDL-kolesterolet, som du nå vet er bussen som frakter det, hvor kolesterol er en av passasjerene, desto høyere nivået
av det det er i blodet, desto høyere er risikoen for hjertekarsykdom. That's it. Det er hele teorien. Ok. Og det har man kommet frem til hvordan? Det er en serie av hendelser, men det enkleste forklaringen er at hvis du skjærer opp et plakk
eller en blodåre fylt av fett, av åreforkalkning, så ser man at en del av det fett eller plakke som er der, det er jo naturligvis da kolesterol, eller LDL-busser med kolesterol. Så det gjør jo da selvfølgelig at fordi LDL-bussen med dette kolesterolet befinner seg på åstedet, hvor på en måte skaden har skjedd, så er det jo da naturlig å tenke at det må ha noe med det å gjøre. Men det er samme logikk som å si at brandmenn alltid er der det brenner.
Hvis du på en måte, ja faen, jeg brenner her igjen, er dere her nok en gang? Det er liksom teorien da. Eller det er samme analogi, blir riktig å si. At du kan ikke skylle på brandmennene bare fordi at de tilfeldigvis alltid befinner seg der det brenner, så betyr det ikke at det er de som gjør at det brenner. De er der for å slokke.
Det er en opphopning av LDL-proteiner i blodårene, eller blodet, der man sager opp litt plakk og sjekker. Teorien er at desto høyere nivåer du har av LDL-kolesterol, hvis du går til legen og måler, det er jo da hvor mye kolesterol er det på disse, det er flere busser i bussparken, en av de bussene er LDL, på den sitter det kolesterol,
kolesterol, fettløse vitaminer og triglycerider hovedsakelig. Det sitter flere passasjerer på, men det sitter flest kolesterolpassasjerer på den bussen. LDL-målet hos legen sier at hvis det er høyt, så har du veldig mange busser og kolesterolpassasjerer som sirkulerer rundt i blodet, og desto flere du har, desto høyere risiko er det for at de krasjer, kjører i åreveggen, og at det da begynner å aktivisere.
skumulere seg med fett, som til slutt kan tette seg og gi deg et hjerteinfarkt. Det er hele teorien. Så derfor er da løsningen på det, på den forenklet teorien, er å senke kolesterolet. Hva enn som senker nivåene av dette LDL-kolesterolet. Men hva er årsak til at man får plakk og åre for kalkning og sånt da? Er det ikke kolesterolet? Hvem var det som gjorde det?
Jeg tror alle ville sagt de kunne vært enige om det. Det er mange ting jeg tror mange ikke har lyst til å stille spørsmålstegn ved, men i utgangspunktet er det at det er betennelse, det er inflammasjon, det skjer en skade i blodåreveggen. Teorien sier at desto høyere kolesterolnivå du har, bare i kraft av at det er der, bare i kraft av at et molekyl som kroppen lager 75% av selv,
bare i kraft av at det er der, så hvis det er høyt, så kommer du til å få det i blodåreveggen. Det er ikke noe imellom der, det eksisterer, det er høyt, det kommer til å være i blodåreveggen. Men hva er det som gjør at det kommer i blodåreveggen? Det skjer jo ikke bare av seg selv, selv om det er jo teorien. Det er litt sånn, ok, la oss ikke stille det spørsmålet. Men det som gjør det er at det er en skade i blodåreveggen, akkurat som du får et sår,
som et sår som må repareres, et sår som må heles, det må skje en immunrespons, en betennelsesprosess, som gjør at det begynner å akkumulere seg med fett der, og som til syvende og sist kan bli så voldsomt at det kan tette blodåra fullstendig.
Og alt er tufta på, hele helsevesenet er tufta på at det er teorien, så alt man gjør da er å jobbe etter at kolesterolet skal senkes, LDL-kolesterolet. Så lenge den er senket i blodet, så er legene fornøyde. De vil aller helst at den skal være under 3 millimol per liter. Det er det de vil ha. Plakke og årforkakning, det fører til hjerteinfarkt? Det kan gjøre det. Det kan gjøre det. Hvis det blir...
La oss si du begynner å få litt avleiring i en blodåre nå, så blir jo den tynnere, den snevrer seg jo innover. Og på et tidligere tidspunkt, hvis du da får lite, det skjer jo spesielt i hjertemuskleren, hjertet har et eget blodårenettverk, så blir en av blodårene der tettere.
så kan du for eksempel, hvis den blir tettere og tettere, så vil du da få dårligere blodleveranse til hjertet, og da kan du kjenne på det som heter angina, som er brystsmerter. Du får mindre oksygen til hjertet, fordi at røret eller blodåret som skal gå dit, den er tettere, så blir det dårligere leveranse. Men hvis den blir helt pottetett, da får du et infarkt. Har du da funnet en sammenhengende korrelasjon på at hvis de går ned på LDL-situasjonen,
hvis det er mindre kolesterol, så er det mye færre tilfelle av hjerteinfarkt. Er det der sannheten ligger? Det er det de sier, men det er ikke tilfelle. Nei. Ikke i det hele tatt. Og grunnen til det er at du kan... Ok, la oss si hvis det var tilfelle da. Hvis det er sånn at LDL i en konsentrasjonsavhengig fashion...
og over tid, så desto høyere nivået er, og desto lenger tid du er eksponert, desto mer plakk burde du ha til blodårene, hvis det var tilfelle. Men det er ikke tilfelle i det hele tatt. Du kan finne fram folk med det høyeste kolesterolet på planeten. Du kan da for eksempel ta de som har en genetisk defekt, eller to eller tre, som heter familiær hyperkolesterolemi. Det er da en feil i den LDL-reseptoren, som det ofte er den vanligste i hvert fall, som gjør at de får sånn astronomisk høyt kolesterol.
Legene vil helst ta det under 3, men referanseverdien spriker kanskje fra 1,4 til 4,2, litt avhengig av alder, men det ligger sånn isj der da, 4,3. Mens hvis du har familiær hyperkolesterolemi, så kan du jo ha alt mellom 8 til 15. Så det er liksom markant mye høyere. Og hvis det var sånn at
Det var kolesterol i seg selv som gjorde at du fikk mer åreforkalkning, så burde jo den gruppa her, utelukkende alle sammen, burde jo hatt helt dramatisk åreforkalkning. Men det har de ikke. Her kan du finne at opp til halvparten, de har det reineste blodåren, de har null plakk. Hvordan forklarer man dette da? Det er ikke et spørsmål som er lov å stille, tror jeg. Det er bare, la oss ikke ha noe fokus på det.
Det er bare, LDL er antallet, det er liksom ikke et spørsmål, det er liksom et spørsmål vi kan hoppe videre fra, det er at LDL forårsaker hjertekarsykdom, sånn at det er egentlig ikke et spørsmål å stille, det er oppå vedtatt. Ok, så du skal være med i diskusjonen og debatten og være med i samtalene, eller i vitenskapens navn, så er det litt sånn, det er nesten som evolusjon nesten, at hvis du ikke er med på premisset, så er det ikke...
Så er du ikke med på hele tankhangen her? Nei, det blir sett på som en konspirasjonsteoretiker. Det er så godt dokumentert, og det er derfor 650 000 nordmenn går på statiner, fordi de tror at hvis de senker kolesterolet sitt LDL, da kommer de til å redusere risikoen sin for hjertesykdom, som de da mener er supergodt dokumentert. Dette er altså hele grunnen til at metafett og kolesterol i kosten er ansett som fattig.
et problem. 650 000 nordmenn? 650 000 nordmenn, ja. Det er sikkert en god tjeneste enda høyere nå. Men hva gjør disse medisinerne? Det er litt ulike. Alle sammen har til felles at de senker kolesterolet, men de gjør det gjennom litt ulike mekanismer. Du har de vanligste, som er det som vi kaller for statiner.
Det de gjør, det er at, husker du det samlebåndet jeg snakket om på starten, hvor du produserer kolesterol? Det går inn der, og så blokkerer det samlebåndet, det stopper opp samlebåndet helt i starten. Og det kan du si at, ja, da ender du jo opp med mindre kolesterol i enden, fordi du har stoppet det i starten. Du ender riktig nok opp med jævlig mange av de andre tingene som blir produsert imellom også, men jeg kan komme tilbake til hva er. Men da pemmer du kolesterolproduksjon der, og det kroppen ender opp med å gjøre da, spesielt i leveren da, som er den største kolesterolprodusenten.
Det det ender med da når den har mindre kolesterol, det er at den oppregulerer antall kolesterolreceptorer, eller fangarmer om du vil, sånn at det betyr at leveren strekker ut flere armer i blodet for å plukke det opp,
Så når bussen har kjørt ut fra bussentralen for å levere fra seg fettsyrer, kolesterol, fettløse vitaminer til cellene, så kommer det tilbake og skal parkere på bussentralen igjen. Da må det inn gjennom en bom, LDL-reseptoren skal på en måte plukke det opp igjen. Men hvis du da tar statiner, som da senker kolesterolnivåene, så bytter
begynner kroppen eller leveren å ville ha tak i mer av det. Da begynner den å plukke det opp fra blodet. Den øker antall bommer som er åpne, den øker antall reseptorer, som gjør at nivåene i blodet blir senket. Så er det en annen gruppe som har kommet nå, som kan senke kolesterolet med opp til 70%, som er en injeksjon du får hver andre uke. Noe som heter PCSK-nyhemmere. Er det noen farlige bivirkninger, og hva er konsekvensen av at vi senker kolesterolet så mye da?
Det må jo være noen nedsider her. Ja, jeg vet ikke hva jeg skal begynne en gang. Når du skjønner hvor mye viktig kolesterol er, for å svare på det, for jeg går over på de andre medisiner som tas, som er da PCSK9-hemmere, som også gjør noe med antall reseptorer eller fangarmer som kan plukke det opp, og så er det også noe som kan redusere opptak av kolesterol i tarmen. Men
Hvis du skjønner hva kolesterol gjør, så kan du begynne å lure på, har jeg egentlig så lyst til å senke det her, når jeg hører alt det gjør i kroppen? Hvis vi da tar selve kolesterolet først, den endeproduktet på samlebåndet, hva er det det gjør?
Testosteron, hva er ryggraden i det hormonet? Det er kolesterol. Vitamin D, ryggraden i det er kolesterol. Samme er progesteron, østrogen, stresshormoner, kortisol, aldosteron. Alt det er laget av kolesterol. Jesus. Ja, og så i tillegg, kolesterol er jo da i alle cellemembraner, som liksom en viktig bestanddel der. Alt det som omslutter nervecellene dine, sånn fettlag som gjør at nervesignalene kan gå skikkelig, det er jo om...
en sånn fetterikåpe, myelin heter den, den er også laget av kolesterol. Og i tillegg så er kolesterol mye å påvirke reseptorfunksjoner, som at insulinfunksjonen når insulinet fester seg skal ta blodsukker, den er sinnssykt viktig. Og dette her er jo bare selve kolesterolmolekylet, men så kommer det kanskje en ting som er mye mer ukjent for folk, det er jo da samlebåndet.
For det som jeg sa, når du blokker samlebåndet på starten, selv om du ender da opp med at du ikke får mindre kolesterol på slutten, det er produsert så mange ting imellom her. En av de er kanskje noe du har hørt om, Coenzym Q10. Nei. Det kan du se på som tennpluggen til motoren, eller bensinpumpa til motoren.
Superviktig. Hvis du går på hvilken som helst kosttilskuddbutikk, så kan du se at du kan kjøpe Coen Zimcuti, men det er noe vi produserer selv. Det er dramatisk viktig for hjertehelsa. Ekstremt viktig. Du har ikke lyst til å ta ut tennpluggen av bilen din. Nei. Den blokkerer du da at produseres, og det er jo ironisk, siden den er så viktig for hjertehelsa. Det andre du stopper opp, det er noe som heter...
Kanskje litt teknisk, men det heter Dolly Cool. Det er et verktøy som kroppen bruker for å lage noe som heter glykoproteiner, glykolipider,
Så det er blant annet antistoffer som gjør at immunsystemet ditt fungerer, det er å lage blant annet hormoner, sånn som EPO, som gjør at du får nokre blodceller, det er med å lage taxin for jern, så det er veldig vanlig at de som går på statiner får jernmangel for eksempel. Det er det som er med å produsere noen hormoner, eller hormonene som regulerer menstruasjonssyklusen, eller setkvaliteten,
Det er jo bare, det er jo enorme nedsider her med disse medisiner virker sånn da. Ja, og dette er bare noen av de tingene jeg har nevnt. Det morsomste er jo at det du har lyst til å unngå i blodårene dine, det er jo at du har lyst til å unngå åreforkalkning. For det første, du vet ikke hva det skal være fett der, men etter hvert som de utvikler seg, så begynner det også å danne seg kalk der, kalsium. Så de blir liksom forkalket.
En av de tingene som du produserer på det samlebåndet, en fansignal som heter isoprenoider, og det det gjør, det er at det aktiverer vitamin K2, og K2 er akkurat det vitaminet som bidrar til å håndtere kalsium, som gjør at du ikke får kalsium for eksempel i blodårene. Det er faktisk veldig godt dokumentert nå, at hvis du går på statiner, så har du økt progresjon av kalsium i blodårene dine. Du forverrer det plakket. Det eneste tingen du prøver å forhindre,
Det høres, altså, bæsj og god lukt, look it up. Er dette her, tror du, en sammenheng mellom dette og det vi bare hører om testosteronnivåer til menn og så videre? Jeg er ikke i tvil om at det her henger sammen. Det er jo blitt et kjempeproblem. Er det synderen, eller er det på en måte en bidragsyter? I hvert fall en klar bidragsyter. Jeg har jo hatt så mange som har gått på statiner, og de... Får den ikke opp?
Nei. Og down-siden er så undervurdert fra studier for måten de legger opp studiene på. Det er så underkommunisert, det er akkurat som om det bare er helt harmløst
Nå har jeg bare nevnt et par ting som bare er på dette samlebåndet. Det er mange flere ting på toppen av alt. For eksempel noe som heter isopentanyladenin, kjempefancy. Det det egentlig gjør, er at når du har aminosyre som du skal lage over til et protein, det er et kjempeviktig prosess i kroppen.
Da trenger du noe som skal frakte de aminosyrene til proteinfabrikken. Og for at det skal gå et rolig forslag, så trenger du en kjørelærer som sørger for at den bilen kjører riktig. Det produseres også i det samlebåndet. Det høres ut som det er helt sinnssykt mye essensielle ting som blir produsert på dette samlebåndet, som blir...
Men det er en type fagfolk som mener at den LDL-teorien er ledende og viktig og er sosial for helsa vår. Er de enige at medisiner og senking av kolesterolet har disse bieffektene som du nevner nå? Er de enige da? Jeg tror ikke de vet om det. Jeg tror ikke de kjenner til den tredelingen jeg snakker om. Jeg tror ikke de vet at det går å blokkere det. Jeg tror ikke de har sett på den enzymatiske prosessen. Det er egentlig faktisk helt sinnssykt. Det heter ...
Hvis det er noen leger som hører på, de vet det sikkert. Akkurat denne, Mevalonatveien heter det. Hvis du da setter på toppen og ser hva er startpunktet på samlebåndet, og så følger du det nedover, og så ser du bare de greinene på en måte formerer seg utover, og alt det lager, så tenker du bare, ok, det her kan jeg jo ikke endre på. Det hemmer også produksjonen, noe som heter HMA, som er ventilen på motoren.
En av de vanligste tingene som de på statiner klager på med rette, det er at de har lite energi, mister initiativ, orker ikke. Og det er jo ikke så rart det når du har tatt bort bensinpumpa i Coenzym QT og du tar bort ventilen som skal sleppe inn oksygen i tillegg, som heter HMA,
Når du fjerner det fra ligningen, og du i tillegg har tatt bort ryggraden til testosteron, østrogen, progesteron, kortisol, aldosteron, og så kommer det siste, det er enda verre. Nå har vi jo bare snakket om hva de gjør med samlebåndet, og hva de gjør når du produserer mindre kolesterol. Men den siste, lipoproteinet, det som frakter det, det er så viktig for immunsystemet.
Det er jo ingen som har lyst til å snakke høyt om det, men det er gjort flere studier nå, som over enhver tvil viser at de som hadde lavt kolesterol, eller gikk på statiner under covid, de ble mye dårligere. Eller døde. Oi.
Fordi er det en ting som denne LDL-bussen som de har så lyst til å høgge hua, som de mener er så skadelig, er det noe den gjør, så er det at den neutraliserer så å si alle skadelige eller toksiske produkter som kommer fra virus og bakterier. For hvis du får en virus eller bakterier i deg nå,
så for at det skal blomstre, om jeg kan si det sånn, så må de på en måte sende ut et lite radiosignal til gutta sine og tilkalle, sånn at de liksom, her kan vi slå oss ned, her kan vi blomstre. Men det den LDL-bussen gjør da, som er...
den tar og forstyrrer radiosignalene, den hindrer dem, den nøytraliserer radiosignalene, så det får ikke blomstra. Så er det en ting som man ser med de som har lavt kolesterol, de har mye større risiko for å få infeksjoner, og for ikke snakke om kreft, som i veldig mange tilfeller kommer av infeksjoner, og alt sammen for å senke det forbanna LDL-kolesterolet til et nivå som ikke har noen ting med hjertesykdom å gjøre.
Men er det i hele vestens medisin skrinet dette? Dette her er USA, Europa, Asia? Alle. Over hele verden. Det kan forklare også ... Dette er den helligste kua. Statiner har generert 150 milliarder dollar i revenue siden 90-tallet.
Og hele poenget er at man sitter ikke og sier at LDL ikke er involvert. LDL, det er 100%. Åpner du et plakk, det er kolesterol der, det er ikke noe tvil om det. Spørsmålet er bare hvorfor havna det der? La oss ikke spørre det spørsmålet. Nummer to, hvor kommer det fra? Hvordan vet vi at det kommer fra LDL? Hele konseptet er at hvis du tar et vanlig LDL, disse bussene, og
og den bare eksisterer som den er, så er den ikke farlig. Den er helt ufarlig, den gjør ingenting. Men hvis den blir modifisert, altså hvis den blir utsatt for friradikaler fra omega-6-plantåler, eller spesielt sukker, så blir den det som heter glykert og oksydert, den blir på en måte skadet, den blir endret fra den sin opprinnelse, da er den attraktiv for blodåreveggen.
Men kun når det skjer, det må på en måte skje noe først. Dette bringer oss over i fettdebatten rundt LDL, hvor det er en av disse avstikkerne som vi snakket om vi skulle ta. Kommer vi inn på noe av planteolje versus animalsk fett? Så du kan forklare sammenhengene med kolesterol her nå?
Ja, vi er jo oppfordret til å bytte ut animalsk fett, spesielt mettafett, med plantåler. Eller det er spesielt tre mettafettsyrer. Det står jo for den menige mann, hvis du går inn og ser på helsedirektoratet, så står det at vi blir kuttet mettafett til under 10 energiprosent, under 10 prosent av kaloriene dine per dag, blir kommet fra mettafett. Hvis du går inn i det ekstra skrivet, ekstra rapporten, så er det spesifiserte
at det er spesielt noe som heter laurinsyre, myristinsyre og palmitinsyre. Det er de ulike navnene på. De type metafettsyrene mener øker kolesterolet betydelig.
Og den motsatte effekten, det som senker det, eller reduserer det, i hvert fall til en viss grad, det er jo da flerumettet fettsyrer, sånn som omega-6-fettsyrer, typisk ting du finner i saflorolje, solsikkeolje, sojaolje, mateolje, også en del rapsolje. Mm.
Og alt er jo da tufta på ideen om at det senker LDL-kolesterolet, fordi at alt det er på en måte gitt av det er lurt, det er gitt av det er bra. Samme hvilke andre problemer som måtte være med den flerumete olja. Det spiller egentlig ingen rolle, fordi det senker kolesterolet, for det er det som er problemet. Og det er jo ikke så rart man kanskje tror det. Jeg vet ikke om du har kjent med at ...
De testet dette i randomiserte kontrollerte studier på 60-70-tallet. Det er igjen analyser gjort i dag på tilgjengelig data på tidspunktet. De hoppet jo bare bok over data den gangen også. Men det er analysert data i dag som sier at hvis du hadde tatt med alle analysene den gangen du kom ut med disse kostholdsrådene og den matpyramiden som da hele verden fulgte etter og begrenste metafett,
Var det evidens på tidspunktet til å faktisk komme ut med det? Og det viser jo seg nei, overhodet ikke. Ikke fra kontrollerte studier, ikke fra observasjonstudier. Men det morsomste er at nå i ettertid, og det er ikke mer enn bare rundt ti år siden, så var det jo gjort de kontrollerte studiene, både enkeltblindene og dobbeltblindene, bare gullstandarden av forskning, hvor de da sa til, de hadde dem til og med på institusjoner, som de sa at
kutte ut mettafett fra kjøtt og melk og meiri, og bytte ut med spesielt noe som heter saflorolje, som da er 75% omega-6-fettsyre, bare flere mettafett.
Det morsomme der er at de aldri publiserte de resultatene. De er blitt finnet i kjelleren til noen gamle forskere som er døde og som er gravet opp der, og de har klart å hente ut dataen der igjen. Det var ikke så rart de ikke viste de, for det hadde antakeligvis endret hele retningen på kosthold, sånn vi ser det i dag. For det de fant, det var at når du faktisk bytta ut
metafett med flere metafett, så er vi enige om at ja, det senker kolesterolet. Bytte ut metafett med flere metafett, det senker kolesterolet. Greit, fair nok. Men neste da, hadde det noe effekt på hjertesykdom? Ja, de som byttet det ut med metafett med flere metafett, de hadde jo...
høyere risiko for å dø og høyere risiko for hjertesykdom 60-70% i den ene studien både av død tidligere og av død av hjertekværsykdom og spesifikt fra hjertesykdom spesielt men selvfølgelig, det er jo hoppet bok over og det er jo 50 år siden sånn at å prøve å komme med det nå nå sitter det så inne i margen at det er liksom ingen bryr seg
Og plantolje, bare for å ha sagt det, du finner jo ikke noe animalsk fett, altså jeg finner jo ikke noe animalsk fett i butikkhylden i hvert fall, det er mye du får kjøpt, det må du kjøpe også en kjøttforhandler. Du får ikke talg i butikken. Nei, nei, nei, du får kanskje smult hvis du leter litt. Kokos og fett, det er vel det eneste mettefettet du nesten får tak i der, men... Ja, og det er jo også en morsom ting, fordi den arbeidsgruppen her som har satt sammen og sagt at mettefett er, det er ikke bare dyrefett, de sier jo at kokosfett er litt smitts... Altså kokosfett, det er en hvite...
Den er 94% fett. Den er bare fett, og den er nesten bare metta. Og det som er gøy, det er at nesten alt er metta, og den er nesten bare bestående av de metta fettsyrene som er sagt at det er ekstra farlig. Og når de da gir folk det her i studier, gir de 450 kalorier om dagen med det her. De gir dem olivenolje, de ga en studie, ga de olivenolje, 450 kalorier, smør, 450 kals, og kalkpresset...
kokosnøttolje, og så så de hvilken effekt det hadde på kolesterolet. Det økte ingenting! Det eneste som økte var det såkalt gode kolesterolet. Men la oss ikke snakke om det. Fordi det er jo de planteoljene som da finnes i prosessert mat, er jo også de billigste planteoljene, som er helt åpenbart, det er jo mer lukrativt å putte inn solsikker olje, sojaolje,
canola oil og disse tingene her enn å putte masse animalsk fett inn i. Prismessig er det jo ekstremt mye penger å tjene, og så har de også greid å skru at dette her er sunt for oss.
Får det å høres ut som planteholder er presset ut av brokkoli oppe i fjellene i Brasil, det er jo litt sånn det kan høres ut en gang, men det er jo frøholder, de må gjennom den helt mest sinnssyke prosessen for å bli kvitt både lukt og farge, det er jo aldri noe som vi ever... For å si hvor mye, det sies at det er mye mettet fett i for eksempel kjøtt, det har du sikkert sagt da, bare for å sette det i perspektiv her. Det er liksom, jeg kan ikke spise kjøtt for det er mye mettet fett.
vet du hva hovedfettsyren i for eksempel et biffstykke er? Det er ikke metafett. Det er oljesyre. Og oljesyre, det er den dominerende fettsyra i olivenolje. Sånn at olivenolje, det har du sikkert hørt, det sier jo alle er sunt. Ja, og
Det er sunt. Vi holder det der nå. Men det er ingen som ville sagt at det ikke var sunt. Det må du få i deg ekstra mye av. Det er jo middelavsted. Dette er bra. Og det er den dominerende fettsyra i et stykke biff. Det er den som er mest av mer enn noen annen. Og kontra den metta fettsyra de synes er absolutt verst, myristinsyre som det heter, så er det ti ganger mer oljesyre som er i olivenolje. Det er
ti ganger mer av det i et kjøttstykke enn det er av det verste metafettet. Men det blir jo ikke promotert på den måten, fordi det passer jo ikke inn i historien, ikke sant? Nei.
Så det er bare sånne ting. Du kan gå inn på matvaretabellen og se det opp med en gang, slå opp et stykke biff, så ser du at det står rett over 50 milligram kolesterol, så ser du at det står, er det 3,7 gram oljesyre, og så 0,3 gram myristinsyre. Det er ikke noen konspirasjon, selv om matvaretabellen til helsedirektoratet er en vits, da er det mye feil. Men du gikk så grunnig gjennom dette. Følgte du dette?
prosessen, NNR-komiteen og prosessen hvor du var involvert i arbeidet? Det var kanskje ikke det. I utarbeidelsen av det her? Ja. Jeg fulgte det jo litt sånn fra utsida. Ja, og så var og da var det jo nye runder visst nok med alle disse studiene, kunnskapsgrunnlaget og alt sånt som helst. Ja.
Var det vår bullshit det? Vet du hva? Nå tar jeg med meg dette inn i en halveis rant her, men jeg sa det til foreldrene mine
når de holdt på med det greiene her, sa det til kona mi, og sa bare vent nå, nå kommer de til å si at nei, vi trenger mer tid, de kommer til å strekke i det, dra i det, det skal ut på høring, de kommer til å gjøre alle de riktige tingene, alt som på en måte gir dem, får det til å virke som dette er seriøst, det er riktig, det er bra, de gjør alle de riktige stega som gir dem tillit, og så kommer de til å publisere det i ferien.
Fordi da er folk på ferie, de glemmer det, de kan få på en måte det verste til å passe. Det var akkurat det de gjorde. De tok det på det tidspunktet hvor det var mest gunstig å publisere råda. For der kom de jo med helt sånn crazy påstander, sånn at du skal redusere rødt kjøttinntak til under 350 gram. Altså, de har jo ingen...
Jeg kan nesten ikke få sagt hvor håpløst hele det der rødt kjøtt, kolesterol, metafett-debatten er. De bruker jo selvfølgelig familiær hyperkolesterolemi som et prakteksempel. Jeg vet ikke om du har hørt om den studien de gjorde her i Norge på familiær hyperkolesterolemi. Nei. De ville jo tenke at de med høyest kolesterol på kloden, de burde jo da dø mye tidligere enn oss andre, i og med at de har så mye høyere kolesterol hvis det er så forbannet dårlig. Det de fant i den studien, det var at ...
desto lenger de hadde hatt familiær hyperkolesterolemi, desto lavere ble dødeligheten. Og generelt var det lavere dødelighet blant de med familiær hyperkolesterolemi enn resten av befolkningen. Så ja...
Det er fra Norges register på familiær hyperkolesterolemi. Men det de bruker da, det de sier er jo at de med familiær hyperkolesterolemi, de har mye høyere risiko for hjertesykdom. Og noen få individer, ja, de har høyere risiko for å få hjerte. Det er ingen som benekter det, noen få individer. Men generelt, som en gruppe, over livstid, så ser man at de har lavere risiko
for å dø tidlig. De lever like lenge som alle andre, og om noen når de blir eldre, da lønner det seg faktisk å ha familiær hypokolesterolemi. Det er så beskyttende. Men det de ikke stiller seg spørsmål om, og som de akkurat ikke har sett på forskningen, det er så godt dokumentert. Det bobler i blodet mitt når jeg tenker på det. Og det er at ...
det er at hvis LDL er den avgjørende faktoren, da burde alle med familiær hyperkolesterol fått åreforkalkning. Akkurat som hvis du gir tusen stykker 15 millimoll i blodsukker, alle får diabetes, det er ikke noe unntak fra den regelen. Så det betyr at sukker er på en måte en drivende faktor for sykdommen. Men hvis du gir tusen stykker kolesterol på 15, så får jo ikke alle sammen aterosklerose, det er ikke alle som får åreforkalkning da.
Så hvordan i all verden kan du si at det er driveren til sykdommen når du kan finne at opp til halvparten av de som har høyst på kloden har de reineste blodårene du har sett? Og det kan måles med noe som heter en calcium score, og for de som synes at det tar ikke det mykeplakket, da kan du måle en CT-angiogram, eller angiografi, hvor du da måler det mykeplakket. Du finner akkurat det samme der. Og det er...
Så problemet med familiær hyperkolesterolemi, det er at du kan ikke skille på hvem som blir syk og ikke av kolesterol. Du kan ikke si at de som får hjertesjukdom har høyt kolesterol, og de som ikke får det har lavt. Du kan ikke skille på det. Men det du kan skille deg på, som jeg aldri snakket høyt om, det er at de har andre genetiske mutasjoner som er kjempeproblematiske. Så ja, vi er enige om at de har en genetisk mutasjon på LDL som gjør at det er høyt,
Men de andre ting som er problematiske, som gjør de veldig disponert for hjertesykdom, og det går på å danne blodklotter. Det som gjør at blodet klumper seg sammen og kan tette i blodåret. Der er det kjempestor...
for at de får hjertesykdom. Det er mye tettere associert med hjertesykdom hos den gjengen her. Men det er det aldri noen som snakker om. De sier bare at de har høyt kolesterol, så derfor må det være sånn. Men du kan ikke skille på hvem som blir syk og ikke med familiær hyperkolesterolemi. Hvis du ser på LDL-kolesterolet, det er ikke noe forskjell på de som får hjertesykdom og de som ikke får det. Alle har høyt kolesterol. Og hvis du tar og gjør kadaverstudier, som de har gjort fra 50- og 60-tallet, hvor du rett og slett får lov å skjære opp folk,
Du ser ikke hva på blodnivåene, eller tar en skann. De er døde. Du får skjære dem opp skikke i blodårene deres, og så måler du verdien på blodet mot plakk i blodårene. Det er ingen sammenheng mellom nivåen i blodet og plakk i blodårene.
Det høres helt sprøtt ut. Det er så godt dokumentert. Det er helt sånn vilt. Hvordan dodger dette her i det arbeidet med NNR-komiteen? Disse studiene her må jo være... De har bare ikke tatt de med. De har bare hoppet bok over det. Er de nevnt? Kan man gå inn i NNR, i kostrådene og prosessene, kan man gå inn og se hva slags studier og meta-analyser de har brukt? Ja, ja.
Ja, ja, den gruppa på Universitetet i Oslo, de er så heldig og bevisst om at det kolesterolet er den viktige faktoren. De har publisert noen nye studier nå også som liksom skal nok en gang bidra til å understreke poenget, som er så dårlig at det, altså...
De drar så lange konklusjoner basert på helt elendig data, som de bare liksom forer opp under det de allerede tror og er fortalt, enda det er så dårlig. De sier liksom at det er en gruppe her som har 25% høyere risiko for hjertesjukdom. De spiste tilfeldigvis litt mer mettafett. Og du, by the way, så glemte vi å si at de røyka og drakk og ikke trente og liksom sånn i tillegg. Og så kan du bare plukke ut mettafett
som den avgjørende faktoren der. Det er ingenting som backer det opp. Det er bare blitt en sånn ... Det eneste som holder den kolesterolhypotesen i livet, det er bare et enormt maskineri tuffet på at den skal leve. Det er ingenting som på en måte ... Jeg har kundere, jeg har en hel familie som har familiær hyperkolesterol i ulike aldre. De har null plakk. De har ikke plakk. Hvordan er det mulig? De har de høyeste kolesterolene på kloden,
høyere enn noen annen, ulike aldre. Hvis da det kolesterolet deres er så farlig, hvordan kan de ikke ha noe plakk da, hvis det er det som er den avgjørende faktoren? Det går jo ikke. Diskusjonen burde jo stoppe der. Hvordan er det mulig at akademier med forskere, høyt utdannet folk, smarte folk, sier flinke folk også, som bare overser dette faktumet her i studiet? De har jo en viss...
en ære i arbeidet de gjør, eller er det bare ren og skjær autopilot, eller er det, altså, får de lagt bånd på seg, eller hvordan? Det er et veldig relevant spørsmål, og for meg, jeg tror bare det er nesten som en religion. For meg så handler det jo litt om, hvis det virkelig var sånn at, hvis det virkelig var sånn at,
LDL var den avgjørende faktoren. Jeg har ikke noe mot om det er det riktige. Jeg har ikke noe mål om å være imot bare for å være imot. Skal jeg være helt ærlig, så er det mye mer slitsomt å være imot hele tiden. I hvert fall sånne ting. Ja, ja.
Så jeg har ikke noen følelser investert i det, men det er bare så åpenbart at det er feil, og hvis du virkelig går litteraturen opp i sømmene, så henger det bare ikke på greip. Samme med studier som er gjort på statiner og alt, det er jo ikke noe sånn at det er noe sammenheng mellom hvor mye du senker kolesterolet og hvor mye du om det reduserer hjertesykdom. For eksempel gjorde de en studie i 2009 hvor de tok 140 000 stykker, grei sample size, som da akkurat hadde fått sendt inn på sykehuset med et hjerteinfarkt. Du skulle
Du skulle jo anta da at denne konsentrerte gruppa her med hjerteinfarkt hadde mye høyere kolesterol enn de fleste andre, i og med at de nå er lagt inn for et hjerteinfarkt. Det det viste seg var at 80% av dem hadde jo, ikke bare normalt, de hadde jo lavt kolesterol, og 50% hadde langt nedre referanseverdi. Det var faktisk trippelt, altså tre ganger så mange hjerteinfarkt i de med lavest kolesterol som de med skikkelig høyt kolesterol.
Og sånne argumenter som det er, det burde jo stoppe hele hypotesen. Den er ikke riktig. Du kan ikke si at den er riktig når du finner de med lavest kolesterol har mer hjerteinfarkt, og de med høyeste pokloden kan ha ingenting. Da må du kikke et annet sted. Men det er så ingrained at det går ikke an. Samme som en annen ting de heller ikke har ...
Det høres sikkert maksarogant ut, men de har jo det som heter lipoprotein liten a, har du hørt om det? Det er jo så mange som begynner å få litt mer kunnskap, eller litt mer, jeg vil nesten kalle det hysteri, litt av legene. Det er enda en av disse bussene i blodet, du har mange busser i blodet. Du har jo, som jeg sa, vi har denne LDL-bussen, HDL-bussen, og de bussene du aldri har hørt om, som de ikke forteller deg om, det er VLDL-bussen, IDL-bussen og LP liten a-bussen.
Den LP-liten er super genetisk avgjort. Den er associert med høyere risiko for hjertesykdom, så noen har fått fortalt at hvis de har målt den, som de i den andre øyeblikket får beskjed om at de ikke kan gjøre noe med, så har du mye høyere risiko for hjertesykdom. Problemet med den, som skremmer mange, for jeg har flere kunder som har kontaktet meg nettopp på grunn av den, det er at
distribusjonen der er ikke normal. Så det vi da sier at vanligvis så har du en stor mengde på midten som har tål i det samme nivået, og så har du noen ekstreme og noen høye og noen ekstremt lave. Men på akkurat det målet her så er det sånn enten så har du lavt, eller så er det drithøyt. Det er skikkelig høyere forsøvet. Og hvis du da får høre at dette er noe du ikke kan gjøre noe med, men det er kjempeassosiert med hjertesykdom, så får du jo litt hjerte i halsen da. Og det er det jo mange som gjør. Og jeg vet det er ganske godt, fordi
Jeg har to foreldre som har astronomisk høye verdier av det målet her. Over 1000 milligram per liter. Og
Det er jo nok en gang et naturlig molekyl i kroppen, og det er kjempelett, selv om legene sier at du ikke kan endre det, du kan endre det sinnssykt mye. Jeg har gjort det på min egen mor. Vi reduserte det med 80%. Det er kjempelett å gjøre noe med. Spørsmålet er ikke om du kan endre det, spørsmålet er har du lyst? Burde du? Skal du? Er det lurt å endre det? Hvorfor ha kroppene der i utgangspunktet? Skal vi endre det bare for det vi kan? Det er spørsmålet. Jeg er ikke så sikker på det. Jeg tror at det har en helt betydelig rolle. Det er laget et hysteri rundt det der også. Ja.
Men hvorfor gjorde du det med moren din da? Fordi hun, som alle andre, ble jo da veldig redd når det dukket opp. Det er jo vanligvis ikke noen legen måler, rett og slett fordi det er veldig genetisk betinget. Eller det er i hvert fall det som er antatt, så de tenker at det er ikke noe vits i målen, for du får ikke gjort noe med det.
Men hun målte den fordi jeg gjør det jeg gjør, så ville hun måle det, og så dukket det opp da. Den var jo sky high selvfølgelig. Alle som hører på nå, som går og kikker på verdien og hører over 1100 milligram per liter, kommer til å skjønne at det er jækla høyt. I hvert fall når legen vil den skal være helst under 150 og aller helst under 75. Ok.
Så hun ble stresset av det, og da sa jeg at vi kan senke den. Hun har jo høyt kolesterol på andre måter også. Det andre kolesterolet henne sa også ut, så fikk hun beskjed om å begynne på statiner og hele den vanlige mølla selvfølgelig. Men så sa jeg at kan du ikke i hvert fall gi meg tre måneder, så skal jeg vise deg at vi kan endre på det, og vi kan endre den markøren ned til ikke nå. Så jeg vet ikke om du skal gå på det, men jeg kan vise deg at vi kan gjøre noe med det, bare sånn at du ser at det er mulig. Så gjorde vi det. Hva gjorde du da?
For det første så satt hun på det motsatte, sikkert det alle vil ha gjort med høyt kolesterol, satt hun på en helt animalsk diet. Hun spiste mest rødt rød trygg i kjøtt og fisk, litt avokado.
Det var spesielt lipoprotein A vi ville ha ned, og den viser seg å reduseres ganske mye når du spiser ketogent eller lite karbohydrater. Den går opp og ned med mye karbohydrater, så det var hovedmålet. Det andre kolesterolet, could not care less, så lenge du har lave triglycerider, og det hadde hun. Men da var det å spise lavkarbo, og så var det å gi noen spesifikke tilskudd, som er uhyre effektivt,
Og det er spesielt noe som heter niacinsyre. Det er vitamin B3. Det må du gi i hestedoser. Det er sånn du får enorm fløsja. Har du prøvd det? Nei. Nei.
Nei, hvis du tar feil, hvis du kjøper vitamin B3, så har du en type som heter niacinamid, som bare er den vanlige typen. Du merker ikke noe av det, men så har du en sånn syreversjon, som bare får blodårene dine til å åpne seg, så du får sånn flush av en annen verden. Ja, du kan prøve det en gang. Ufarlig for så vidt, men det er merkbart da. Og der må du bygge deg opp en toleranse, for det ser ut til at du må ganske høyt opp i doser for at den skal ha den effekten da. Men da er det helt crazy effekt da. Ja.
på lipoprotein-liten, så ga det opp til 2000 milligram, og så ga vi vitamin C hvis det hadde den effekten, og i tillegg noe som heter Coenzym Q10, og i tillegg ga jeg noe som heter karnitin.
alle de tilskudda. Det er ganske stor og voldsom pakke du kan ta, men da fikk vi senket dem over 80 prosent. En markør som ikke kan senkes. Men da sa jeg at nå har du sett at det går an, men jeg vet ikke om det er nødvendig. Det er alt for misforstått, det er alt for lite forskning som tyder på at det er et hysteri rundt det. Så jeg har jo sagt at hun ikke skal det, så hun lever i det beste velgående. Hun har da fått beskjed om å gå på statiner, øh,
spise den hjertevennlige kosten som hun da ikke gjør selvfølgelig. Men har flere gått på statiner? Nei, de har fått tilbud om det. Det er det første du får tilbud om. Så fort de ser kolesterolet er over totalkolesterol over fem, så begynner de å banke litt på døra. Men hvis LDL-kolesterolet ditt er fem
Da er det liksom bare... Men da må de også rapportere det, og det var jo tilfellet her. Så når moren min sa hun ikke ville ha det, så måtte legen, og det skjønner jeg fra legens side, da måtte legen si, jeg må uansett skrive at dette er det som er anbefalt, men at du motsier det og tar det imot. Ja, ja, ja. For de må på en måte dokumentere det. Men nei, det er det som er liksom...
Det er det som er tilfellet. De trodde hun hadde familiær hyperkolesterolemi, og ble jo sjekket for det. For det finnes nemlig også en gruppe som ikke har familiær hyperkolesterolemi, men har sånn astronomisk høyt kolesterol. Vet du om du har hørt om noe som heter lean mass hyper responders? Jo, det hører du kjent ut. Det må være noe Pimpa snakket om. Ja, det er garantert noe han har snakket om. Ja, og det det er, det er rett og slett at det finnes en
Det er litt usikkert akkurat hvor mange det er enda, men så vidt jeg har klart å bite meg fast i, så ser det ut til å være rundt en tredjedel. Det det egentlig er, det er en gruppe som spiser veldig lite karbohydrater, som har lean mass, de har mye muskelmasse,
og er liksom metabolisk sunne, de er slanke, og så spiser de lite karbohydrater, og så er de da hyper-responders, så når de da spiser lite fett, så får de sånn astronomisk høy økning i det såkalt dårlig kolesterolet. Så det de har, de er kjennetegnet av tre ting. De har lave triglycerider, som er kjempebra, det er akkurat det vi har, er det noe vi har lavt av, så er det det.
De har høyt HDL, som er kjempebra så lenge det kommer på den måten. Og så har de astronomisk høyt LDL-kolesterol. Altså sånn at du uten å blunke kan tenke at de har en genetisk feil. Kan glatt gå opp til 12, 13, 14. Og hun kan kanskje være en sånn som har en sånn respons da.
Da blir man selvfølgelig satt på statiner, så det kan eksistere. Men det morsomme her, det er at selv for den gruppa her, så er det gjort studier på, er det noe sammenheng for den gruppa her som har så astronomisk høyt kolesterol? Har det noe sammenheng med hvor mye plakt de har i blodårene? De finner jo ingenting, ikke en dritt.
Altså absolutt ingenting, og det er målt med både en såkalt kalsiumscore, og det er målt med CT-ankografi som måler både det hare og det myke plakket. Og de finner ingen sammenheng, det er absolutt ingen sammenheng. Her har folk med høyest kolesterol på planeten eksponert for de årevis, og det er ikke det at de bare har mindre plakke enn andre, det er null, de har ikke plakke, det er som om det har vært et vaskefirma, det er konstant. Så regner de blåårene. Sssst.
Har du hatt folk inn hos deg som har gått på statiner og så har du fått dem til å slutte å sette utviklingen? Jeg har flere hos meg som har gått på statiner, 100%. Og som, man må nesten si, er approachen min til det. For jeg har ikke noe mot at folk går på statiner. Jeg gir dem heller informasjonen, sitter med dem på PC-en, siden jeg alltid gjør det online. Viser dem studier, viser dem på en måte, dette er det eksisterende bildet, dette er mitt standpunkt, dette er bakgrunnen for det, viser dem studier,
her sånn og sånn, og så kan de være med å velge å stille spørsmål underveis. Jeg vet de skal ta et informert valg, om de ender opp med å gå på statyner, så ok, da har jeg ikke noe problemer med det. Men da har jeg i hvert fall fått vist dem hva som er vanlig, hva som er det kallet alternative syn om du vil, og hvorfor, og vist hardcore retta studier, og vist bieffektene av det, og så la jeg de ta valget. Men jeg må innrømme at det er ingen som har valgt å fortsette
Det må jeg ærlig innrømme. Og det er det som er hele poenget mitt. Jeg tror at hvis noen fikk se og forstå hele den litteraturen her, og forstå hva de gjorde, det er ingen som hadde tatt det da. Det er en fake trygghet. Det gir ingen... Altså, om noe så gjør det det bare...
Det beskytter deg ikke for hjertesykdom, ferdig snakket. Det gir deg heller masse bieffekter, og heller gjør deg mer disponibel for å få både diabetes, kreft og virusinfeksjoner. Det begynner å komme veldig tydelig frem nå at de har mye høyere risiko for å få diabetes, de som går på statiner.
som er jo ekstremt ironisk i og med at diabetes er jo den sterkeste risikofaktoren omtrent for hjertesykdom. Så det er jo bare en smørje av en annen verden. Men igjen, ikke til spørsmål. Dette er jo så godt dokumentert. Dette vet vi jo alle. Det er jo bare sånn det er.
Men for meg så er det, jeg tror ikke noen av dem kan overbevises eller vil overbevises, så jeg har ikke noen intensjon om å overbevise dem heller. Men hvordan får vi flette en rødt kjøtt opp i alt dette her? Rødt kjøtt er jo en og alene, eller nå er det kommet hekta på et problem her da.
og det er at rødt kjøtt er jo blitt demonisert. Det begynte å bli demonisert, fordi hva er det det inneholder? Metafett, kolesterol. Nå fortalte jeg jo i sted at det er jo ikke så jækla mye av det oppi der, men det inneholder det jo. Og i og med at det da er tiltenkt at kolesterol i kosten
blir det kolesterol i blodet, så er jo da rødt kjøtt en dårlig kilde, både fordi at det inneholder kolesterol selv, og at det inneholder metafett, så det er på en måte, du brenner litt lys i begge ender da, hvis vi skal tro de tradisjonelle folkene. I tillegg til at det gjerne inneholder salt, eller at man salter det, så da har du på en måte alle de verste tingene da. Og det er jo derfor rødt kjøtt blir på en måte demonisert i utgangspunktet, og så har det jo i senere tid pløvd å koke kål på at det også gir tarmkreft. Ja.
Før vi går inn på tarmkreften, er det også sånn for matvareindustrien så er jo det røde kjøttet i filer rett fra bondene, rett fra slakteriet er jo en veldig hard konkurrent næringsmessig, mettighetsmessig, smaksmessig. Og der...
Det er en røff konkurrent å ha med å gjøre når du lager produkter. Ja, og de har jo til og med gjort en studie på det, det er på kostnaden. Når man ser på kostnaden, noen sier at det er så dyrt å spise kjøtt, og så er det litt annerledes på hvordan du ser på det. Hvis du ser på kostnad per næringsstoff, da er det jo billigere å kjøpe kjøtt. Men hvis du ser på kostnaden av volymet av mat eller kalorier,
da endrer det seg jo til å kunne være bedre på planter, men hvis det er næringsstoffene du er ute etter, som er det maskineriet vårt trenger, da er det jo ikke noe tvil om hva du bør kjøpe, men igjen, det passer ikke inn i diskusjonen, det er jo litt sånn, det er umulig å diskutere med de som har kastet rødt kjøtt under bussen, fordi hvis du kommer med alle helseargumenter på hvorfor du bør spise det, så flytter de bare goldposten, ja, men det er ikke bra for miljøet da.
Og så kommer det opp med 20 argumenter der som viser at det er ikke riktig det du tror det er heller. Ja, men det er ikke etisk da. De bare flytter den der hele tiden. Og det gjør det nesten litt, det gjør det nesten, ja, det gjør det nesten umulig, men det er der problemet kommer fra. Rett og slett for det det inneholder, så jeg tror også for det det inneholder minsta, så er det metafett der, og det er kolesterol, og det gir visst nok hjertesykdom, skjønner jeg.
Du sendte meg en bilderekke i går. Skal vi gå inn på bildene og lese deg fra, eller tekstene som du sendte meg i går, eller vil du bare ta det muntlig her nå? Hvis du skal ta denne sammenhengen mellom rødt kjøtt og tykk og endetarmskreft. Ja, det er ganske mange som er bekymret for det nå, i og med at vi har veldig høy forekomst av tykk og endetarmskreft. Og jeg sendte noe til Volskeng i går som på en måte...
Det går jo aldri an å forklare eller slå ihjel kanskje et argument på fem minutter på en podcast. Man må liksom se hele litteraturen. Nå må jeg ønske bare at noen hadde sett alt bare for å se hvor skruppeløst det er. Men jeg tenkte at hvis det er noe som på en måte beviser hvor håpløst det er, eller hvor lattelig det er,
så sendte jeg Volfgang en liten rekke gård, og det er at hvis vi forholder oss til myndighetenes egen data, som viser hvor mismatch det er mellom hva de sier, hva de gjør, og at det kan ikke være noen som har kikket nøye på det,
så er det at hvis du går inn på kreftregistret, på tykk og endetarmskreft, så står det jo der selvfølgelig litt om forekomsten, hvor mange som blir diagnostisert, menn og kvinner, hvor mange som dør av det, etc. Og så står det jo i bånd der risikofaktorer for at du kan få det, både hva som reduserer risikoen, og hva som øker risikoen. Og øverst på den lista, så står det jo da det som øker risikoen, det er at du spiser mye rødt kjøtt. Ja.
Og heldigvis da, heldigvis for oss forbrukere, men kanskje ikke så heldig for de, med det jeg skal si nå, så er det jo at de har lagt fram, lagt ved rapporten som de bruker som backing for det rådet. Det er da fra World American Cancer Institute, og
World Research Cancer Fund, som da skriver denne rapporten her, som hvis nok skal bli oppdatert hele tiden av den nyeste forskningen og alt det beste. Og her har de jobbet hardt for å prøve å få til en sammenheng mellom rødt kjøtt og kreft. Men den har de delt, og når du blar inn i denne rapporten, som er selvfølgelig kjempelang og kanskje litt vanskelig for de fleste, så går du ned til rødt kjøtt. Og det første du leser i linja der er at de har inkludert 13 studier,
Av de 13 studiene viser 12 av dem ingen sammenheng mellom inntak av rødt kjøtt og tykk og endetarmskreft. Den siste studien viser at det lønte seg å spise rødt kjøtt. Så prøver de videre å gjøre en ekstra analyse, hvor de ser på en doserespons, hvor de statistisk sett kan si at for hver 100 gram ekstra rødt kjøtt du spiser, kan man se noe sammenheng med rødt.
eller økning i risiko for tyk- og endetermskreft da. Og der finner de jo heller ingenting. Og så har de på en måte en tredje variant, hvor de da snakker om ulike meta-analyser, som for dere da som hører på, det er liksom studier på studier. Du tar eksisterende studier, eksisterende data, og så legger du alle de i samme kurv, og så gjør du nye analyser på det ene da.
For det vil på en måte være, i stedet for at du plukker ut en studie som kan vise noe helt crazy, så vil det være sikrere, og du kan stole mer på resultatet, hvis du har puttet alle studiene i samme kurve når de trekker i samme retninger. Det er på en måte ikke en studie som får lov å være domineret. Ja.
Når de gjør det i tillegg, så skriver de bare rett ut i teksten at ja, vi har også sett på både to og tre andre samlet meta-analyser, og vi finner heller ingen sammenheng fra de nevnte to ulike kohorter eller studier, og de finner ingen sammenheng der heller. Så uansett hvordan de har prøvd å vri og vende på det røde kjøttet i de analysene de har i sine egne kilder, så kan de bare ikke, de bare evner ikke finne en sammenheng. Det morsomme er at konklusjonen i det avsnittet
er jo at rødt kjøtt foreslager antakelig kreft. Ja, det er det.
Det henger bare på greip da. Men dette her er det jo selvfølgelig ingen veldig få som går inn og kikker på, men det er virkelig sånn, gå inn på krefteregisteret sine, finn fram rapporten hvis du går etter det. De sier dette er dems, altså jeg har så mye data som kunne back up det her fra alle andre vinkler som viser at det bare er sprøyt alt sammen. Et argument som jeg har tenkt ut på, jeg skal ikke si jeg er fornøyd med det, men det er et tankekors hvertfall,
Det er at hvis du har autoimmun tarmsykdom i form av ulcerøs kolitt eller krons, det er to autoimmune sykdommer som gir deg enorm inflammasjon i tarmen. Masse problemer med fordelelse, you name it.
så er det jo at de har dramatisk høyere risiko for tarmkreft. Mye, mye høyere enn vanlig. Det gir jo for så vidt mening om at den er full av betennelse. Og da er spørsmålet, eller tankekorset mitt, er at jeg har jo flere kunder her med ulcerøs kolit, eller også nå er det heldigvis dokumentert godt i litteratur nå, det er at de med ulcerøs kolit eller Crohn's,
som da går på en 100% carnivore-gjet, fortrinsvis drøvtyggerkjøtt. De spiser bare, de kutter alle plantene, null fiber. En av de viktige poengene er null fiber, som er det absolutt verste du kan spise på fordøyelsen din. Det høres jo motsatt ut, men fiber er håpløst. De blir helt bra. Det er 100% remisjon. De blir helt bra av kromsen sin. Så da er spørsmålet, er det bedre å spise en anbefalt diett
medisinere seg for Crohn's og ulcerøskolit, og ha både fire, fem og seks ganger høyere risiko for i hvert fall minimum en dobling for økt risiko for tykk og endtermskreft ved å spise tradisjonelt norsk kosthold, men ha ulcerøskolit? Eller er det bedre å spise et 100% carnivore kosthold med rødt kjøtt som de ikke finner noen sammenheng fra?
og eliminere den risikoen fordi du ikke har det lenger. Det tror jeg de sliter litt med. Det der er sånne tanker som jeg tror det passer bare ikke å komme med det. Det passer ikke med logikken. Jeg ville jo da sagt at er det farlig med det røde kjøttet, men du blir kvitt en overdobling og opp til fem og seks ganger risikoen for tarmkreft, er det verdt å offre for at det er 0,3%
mye stinsyr i biffen liksom. Eller skal du fortsette som før og ha en 5-6 ganger høyere risiko med medisiner og følge kostnadsrådet?
Og du skrev også at det er jo nesten ingen sterke sammenheng på prosessert kjøtt heller. De fant ikke noe der heller, noe særlig... Nei, i den samme rapporten så er det ikke noe sånn, det er ikke noe sånn der, nei, alt prosessert kjøtt er, det er liksom klar sammenheng. De fant ikke det i det hele tatt, de sleit virkelig der om å finne noe klar. Nå anbefaler ikke jeg å spise prosessert kjøtt, på ingen måte. Men selv i den rapporten de legger ved, det er ikke noe sånn åpenbare...
åpenbart at det var bare alle analyser viser at her er det en åpenbar sammenheng mellom rødt kjøtt og prosessert kjøtt og tarmkreft. De sleit må finne en sammenheng. Men igjen, det passer ikke inn å si det. Det passer ikke inn. Det sparker jo bein under det man har blitt enige om.
Ja, og dette her er jo liksom, en ting var hvis jeg kokte opp en historie og bare sa det, men dette her er det jeg noen ganger ofte gjør. Dette er dems egne data. De kan velge ut sine beste studier, sine beste rapporter, og dette er det de klarer å hoste opp. Du kan gå inn og kikke selv. Samme som når noen sier til meg at
sier til meg, jeg lagde en post en gang på dette med den olivenolja og den biffen. Og så er det bare sånn, herregud, hvor har du det herfra? Det er sånn, vet du hva, ikke hør på det jeg sier. Gå inn på matvaretabellen, bare kikk, gjør utredningen selv, bare skjønner. Og så er det liksom sånn, det er liksom demonstrativt
sant da. Og det samme gjelder her. Men jeg opplever ikke at kolesterolet sitter sterkere i folk enn tarmkreften, men det er jo veldig mange som selvfølgelig hopper på den bandwagon der. Og så er det en viktig ting å si her da. I og med at tarmkreften har økt, og hvis du går, jeg vet ikke hvorfor de har gjort det sånn, men på FOI, når de ser på studiene deres,
Når du ser på innsamling av data på rødt kjøtt, så sier de at det har økt masse de siste årene. Da kan man gjerne tenke at det er sikkert en sammenheng med å ta økning i tarmkreft, selv om det selvfølgelig er et stort hopp å gjøre. Men
Av en eller annen grunn har de inkludert svinekjøtt inn med rødt kjøtt. Når jeg mener rødt kjøtt, da mener jeg rødt drøvtyggerkjøtt. Det er veldig forskjellig fra svin. Og det du ser de siste ti årene, så ser du at det har nesten ikke vært noen økning i inntak av rødt kjøtt de siste ti årene, men det har vært en veldig stor økning av svin. Men selvfølgelig, hvis du ikke går inn og kikker på det i dataen som er samlet inn, så ser det ut som vi bare spiser mer og mer rødt kjøtt. Men vi spiser ikke noe særlig mer rødt kjøtt, vi spiser mye mer svin. Oi.
Så der kan det være en... Ja, nok en gang så er det bare sånn der, skal vi ikke ta det inn i betraktning, skal vi bare si at det er mer tarmkreft og vi spiser mer rødt kjøtt, og that's it liksom? Så du tenker at svin kan være en eller annen sånn... Jeg tror ikke kjøtt har noe med tarmkreften å gjøre. Om noe, jeg har flere studier som
flere studier, og særlig en som viser at du kan få sånne små polypper, sånne utposninger i tarmen, som på en måte er en forløper for å kunne få tarmkreft. Og
Og hva er det som gjør at det blir verre? Det man finner er at hvis du spiser mye fiber, korn og karbohydrater, det er med å øke risikoen for at du får det, og ekstra antall dobesøk og så videre. Det som ikke finner deg en samling er rødt kjøtt. Det er en myte om at fiber for fordøyelsen er så utrolig viktig. Det har du sikkert hørt masse om. Ja, skal vi ikke spise fiber? Nei.
Fiber er... Nei, jeg vet nesten hvor jeg skal begynne. Det er jo så mange ting. Det høres ut som om jeg bare har levd under en stein de siste ti årene. Men nei, fiber er... Fiber er... Hvis du sliter med fordøyelsen, det første du burde ha ut av dieten din da, er fiber. Virkelig. Hva er det fiber er da? Vet du hva fiber er? Om jeg tenker tilbake på Birgisvius, lekser jeg meg litt opp her. Fiber er jo...
Den delen av karbohydratene som ikke er fordelt systemet greier å bryte ned? Helt riktig, og da gir det mening å spise det. Er det ikke det med at argumentet med fiber, at det følger en del med en sånn type bakterier som skal gjøre floran bedre? Du er helt inne på det. Det er...
Fiber i seg selv, det er en, er jo sagt at det skal gi litt sånn bulkt avføringer, og det gjør det 100%. Desto mer fiber du spiser, desto mer avføring får du. Som ikke gir veldig mening når du skal presse alt det ut i et lite hull etterpå, men det er noe så. Det kan jo også forresten hindre opptak av blant annet proteiner, bare sånn kan skyte inn. Men det er også sagt at det skal gjøre avføringen mer fuktig. At det skal på en måte gjøre en glattere som skal skli gjennom tarmen. Og det gjør den absolutt ikke.
Du kan gå tilbake til studier fra 1970-tallet som helt uten tvil dokumenterer at det er ikke mer fuktighet i avføring som kommer fra personer som spiser mye fiber og ikke. Men som du sier, argumentet som er at fordi vi ikke kan fordøyelsesystemet vårt kan prosessere det, snakket vi om tidligere med
stor tyngdarm, liten tyngdarm, det er jo at fiberet blir prosessert i tyngdarmen. For der finner vi jo da hovedsakelig...
de ulike bakteriestamene som kan nyttiggjøre seg av fiber. Og hva er det de gjør med fiber? Jo, de tar jo og lager såkalt korte fettsyrer. Så de bryter de da ned, omdanner det til korte fettsyrer, sånn at det er faktisk kalorier i fiber også. De tar rundt to kalorier per gram, så bakteriene bryter det ned til korte fettsyrer, som da tarmcellene blant annet kan bruke som energi, og så regulerer de også en haug med andre funksjoner i bakteriene.
enn hev med andre funksjoner i kroppen. Men da er det man tenkte at hvis man ikke har fiber, så får man ikke denne funksjonen, og det med disse korte fettsyrene er så viktig. Men det er jo fordi at man ikke har tatt høyde for at tarmbakteriene kan lage korte fettsyrer av andre ting,
og tarmcellene trenger ikke nødvendigvis bare korte fettsyrer fra tarmen. For det første, du kan bruke aminosyrer, og dette er også godt dokumentert fra tidligere. Tarmen har en helt enorm evne til å tilpasse seg ulike kosthold, og det skjer fort. De samme korte fettsyrene som du produserer fra fiber, de kan du også produsere fra aminosyrer. Men det som er interessant er at alle disse korte fettsyrene, de må bli konvertert til ketoner for å virke.
Så hvis du er i ketose da, så det du for eksempel gjør når du spiser rødt kjøtt, det er at en, du får de samme fordelene fordi du danner de samme
endeproduktene, for de som lurer, isovalerat og isobutterat kan søke det opp. Men så fort du da skal bruke disse korte fettsyrene, for at du skal på en måte kunne gjøre noe med de bruker disse med energi, så må de konverteres til ketoner. Da må det jo være mye finere å få fordelen fra det røde kjøttet, som ikke irriterer tarmen. Du får disse
Korte fettsyrene, og samtidig så er det jo et stadie av ketose som du uansett kan da invitere en ekstra energikilde inn til tarmcellene fra et annet sted. Og så får du da selvfølgelig ikke all den gassproduksjonen, for hva er selvfølgelig endeprodukta av fermentere fiber? Jo, det er jo selvfølgelig metan og CO2, og alle som spiser mye fiber, de ligger jo med dyna to centimeter under taket. Ja, det er sant.
å dra det for langt at helsedirektoratet og NNR-komiteen, altså lyver de til den norske folk? Er det for drøyt å si? At de helt bevisst gir råd og faktaopplysninger som er misvisende? Skal jeg være helt ærlig, så tror jeg det er en blanding av at det kan gå til at det er noen få der som ikke tenker det er riktig, men kanskje er redd for jobben sin, eller sier imot, eller ikke er trygge nok på det de tror, fordi de er i et miljø som er så overbevist.
Og det andre er at jeg tror at de er lykkelig uvitne. Virkelig. Det er mange som sier til meg, eller har prøvd å komme til meg med at jeg tror nesten folk står og gnir seg hendene på bakrommet med bløttkake, og nå fikk vi lurt en faen enda en runde med statiner. Det tror ikke jeg skjer i det hele tatt. Jeg tror folk oppriktig tror det hjelper, men de har lært akkurat nok til å kunne mer enn
mener man, men de har lært akkurat for lite til å stille spørsmålstegn ved det de har blitt fortalt. Så de i god tro gir jo ut statiner og blodtryksmedisiner og hva enn de tror hjelper. De stiller ikke spørsmålstegn hva det er det hjelper. De bare antar at dette er godt testet i randomiserte studier når de hører sånne
Teleprompter og opplesninger som dette er de faglige kunnskapsoppsummeringene, og her har det vært en forskergruppe, og alt vi har hatt her har vært på høring, og vi brukte ekstra lang tid, og alle de tingene som skal virke troverdig, og så har vi en enorm tillit til helsepersonell, leger, organisasjoner her i landet. Så når du på en måte har den luksusen av å ha alt det bak deg, så er det ikke bare...
Så fortsetter de organisasjonene å si det, men de får jo også med seg folket. Det er jo så mange som ser jo det kommentarfeltet på Facebook, hvis Pimp, eller jeg har nok ikke sett så mye på meg ennå, sikkert fordi jeg er ikke stor nok i size, eller nå du ser nok, men folk henger jo ut på det, Marit Kolby og Pimp, og holder på så fort de mener noe annet. Det har blitt mye moralpoliti på Instagram, som bare liksom ...
her beklager jeg at dere ble eksponert for dette her kommer heldigvis sannheten helt objektivt det er en joke selvfølgelig jeg tror rett og slett det er du kan rett og slett ikke si noe hvis du er uenig selv om jeg tror det er mer uenigheter enn det man tror men det kommer aldri fram og gjennom og nummer to, jeg tror rett og slett mange av de er rett og slett lykkelig uvitende mange av de så tenker jeg sånn du har betalt en så høy lønn at lønnen av de er avhengig av at ikke du skjønner det
Det er en morsom poeng det siste der. Men du var inne på noe som snakker veldig dypt, som jeg tror er en sannhet i det. For det er jo den her åpenbare, det er ikke en direkte frykt for å miste jobben sin, men du blir veldig lojal til et system hvor for eksempel, for å ta helsedirektoratet da, så er jo alt der blir referert til studier, fakta, eksperter, forskere, professorer, ikke sant? Vi lener oss på dette. Og så er det
Jeg merker, jeg har jo møtt nok både praktikere og teoretikere, akademikere, leger, policymaker, sånn som helsedirektoratet. Det som slår meg, som stikker dypere enn alle disse tingene her, og du var inne på det tidligere, er det er ingen andre enn de mest interesserte som står utenfor akademia, står utenfor de fleste forskermiljøene, som står utenfor der hvor beslutningene tas og der hvor makt det er.
Det er de menneskene som står utenfor som er by far mest interessert, investert og bruker hele livet sitt. Jeg får en gosel på å tenke på at de bruker fritiden sin, arbeidstiden sin, bruker hele livet sitt og dypdykker ned i dette her i de
særeste, hareste, vanskeligste temaene og finner ut ting som er sånn at dette stemmer jo ikke. Og vice versa, disse menneskene som jeg kjenner så mange av nå, som er igjen da, helsedirektoratet, akademia, helsesektoren og leger, er jevnt over, men noen får unntak
er ikke interessert i det de driver. De er ikke interessert i faget. De refererer til skolemedicinen, til utdanningen sin, og til helt åpenbare sannheter. That's it. Når du har det utgangspunktet, så har du egentlig ikke så veldig mye annet valg enn å bare avvise, avfeie andre ideer, andre ...
også type kritikk, andre type meninger som typ, dette her er uvitenskapelig, dette her er konspirasjon, dette her er folk som på en måte ikke er jobbe... Er ikke profesjonelle. Det er... Det er alt for lett å sette folk i den konspirasjonsbåsen nå. Mm.
For meg er det mer sånn, hvis noen kaller meg konspirasjonssøretiker, det er som et komplement. Jeg tenkte på det. Det er flere ting som du gjør. Sannhetssøkende, kritisk tenkende. Det er flere ting som dukker opp. Jeg har sett at under pandemien nå, ikke at jeg nødvendigvis er noen nå, men det er flere som er med nå enn tidligere. Men under pandemien nå ble jeg hudflettet av disse moralpolitiet på Instagram. For da sa jeg,
bare igjen opplysning, målet mitt er å drive folkeopplysning og på en måte gi de informasjon som jeg tror de ellers, som jeg tror de ville ønske av å få høre, og så kan jo de ta valget selv. Om du har lyst til å høre på informasjon og tenker at dette er noe skrap, jeg har lyst til å høre på han her, gå med denne løsningen, fint. Men det samme gjorde jeg når denne pandemien kom, og da postet jeg om vaksinene, covid-vaksinene, og jeg tok meg bry i da, og da var det publisert ti gigastudier på vaksinene, spesielt for
spesielt for Pfizer-vaksinen, og det var publisert i New England Journal, og The Lancet er liksom det to hotteste, største medisinske journalen i verden. Det var ikke en cherrypicking fra min side. Og det jeg viste da, var bare, her er hvordan de kommer frem til at vaksinene er 95% effektive, som jeg håper alle i ettertid har fått med seg, at det var i hvert fall bare, alle som var konspirasjonsteoretikere på den tiden, viste seg jo å ha rett. Det stemte jo ikke i det hele tatt.
Men da delte jeg data på det, la av alle kildene, og så bare pekte jeg ut
og viste dette er hvordan de kommer frem til 95% for det fikk jo til å høres ut som at når de hadde 20.000 i hver gruppe så hørtes det ut som 95% av de 20.000 var på en måte 100% beskyttet og så pekte jeg det ut viste hva de gjorde hvordan de kom frem til det og da ble det bare sånn fy faen skal du være tatt av Instagram og hvordan kunne du nå midt i en pandemi veldig upassende og så tenker jeg sånn kunne det vært mer passende her blir vi liksom faen meg kastet på en guilt trip og nesten straffet
og mobba inn til å ta en vaksine som hadde så mange merkelige argumenter for å ta, som ikke har noe hold i forskningen. Jeg sa, jeg tar den hvis du kan vise meg at den hjelper meg. Jeg klarer ikke å se det her. Og da ble det liksom, nei, det var bare en... Det var en superfascinerende periode. For eksempel, det var...
gjennom denne totalitære måten å gjøre det på, synes jeg, så var det greier å lage en sånn utålmodig utmatta befolkning som bare vil bli ferdig med det. La oss bare spille, her er gameplanen, la oss bare alle følge med på gameplanen nå. Det er masker, vaksiner, og vi bare, alle vaksinerer seg, så alle følger gameplanen, så åpner vi opp samfunnet, all good, alt er trygt. Kan vi ikke bare gjøre det da? Må du liksom drømme av seg selv på Instagram eller podcasten din, eller noe sånt?
Og da, ikke sant, når du ikke er med på, ja, basically egentlig dugnaden da, så er det sånn, da kommer du til bare, hvor lenge skal vi være nedstengt? Og jeg fikk jo høre liksom, så lenge du ikke vaksinerer deg, så utsetter du åpningen av samfunnet. Og det er jo liksom bare...
Jeg voksnerte dem aldri, jeg vet ikke, jeg regner med at du ikke gjorde det heller. Nei, det er jo gæren. Det var bare en helt fascinerende tid. Kjipt ikke jeg visste om deg under denne perioden, da skulle du faen ha fått boltre deg med fri airtime her. Jeg var faktisk på en podcast med en kompis sammen, da snakket han PCR-testene, og hvordan egentlig
Hvordan egentlig de, ved at vi belaga oss på de folk, eller som vi fikk hos hjemmetestene, og alle var enige om at jeg er ikke sikker på hvor bra det er, og folk tok to-tre stykker fra jeg er sikker, men så hadde jo alle en drøm om disse PCR-testene. Det var banker som var 98% bra, og 98% spesifisitet, og sånn, og da forklarte jeg litt i en podcast, hvorfor så vi det også en gang på...
Instagram. Hva er det egentlig det betyr? Det de egentlig endte opp med, i korte trekk, det var jo at om det reelt sett var null covid i samfunnet, så kunne aldri det blitt plukket opp så lenge vi brukte PCR-tester som grunnlag. Fordi de har, selv med en 1-2% feilmargin, desto færre som faktisk er smittet, desto høyere er feilmargin, desto flere på en måte...
desto flere falske positive får man, desto flere er det på en måte som får beskjed om at de har sykdommen uten at de har det. Men det høres jo bra ut når noe er sånn 98-99%, men det gjør jo da at hvis du tester i den skalaen vi gjorde da, tester 1000 stykker da, ja da har de jo alltid 1-2% av det. De vil jo da, bare fordi at feilmarginen er på det, det vil jo alltid da se ut som det alltid er covid i samfunnet, og nå må det hvertfall på en måte å
utrydde det da, så kan vi ikke utrydde det, fordi at feilmargin på testen gjør at det alltid ser ut som det sirkulerer her, og det gjorde liksom og dette belaga vi oss på og det var bare helt sånn her jeg synes også med tanke på vaksina for det ble sagt at du må hva du gjør om jeg tar vaksina det avgjør om din virker, og jeg bare skjønte ikke det argumentet, så det ble litt sånn at hvis jeg tar en hodetablett nå så må du ta din for at min skal virke
- Var det ikke før den der hvor hvis du vaksinerer deg så smitter du ikke andre? - Det det begynte med, jeg tok masse, grunnen til at jeg holdt litt smella med vaksinen, for det var da jeg mistet Instagram-kontoen min sist. - Gjorde du det? Mista du Instagram-kontoen din? Stengte de deg ned? - Jeg var borte i seks måneder. Jeg mistet alt følger, alt jeg hadde laget, absolutt alt. Hele kontoen ble tatt ned. Så kan man jo si at jeg ble jo hacket, men det var påfallende at det var i forbindelse med det.
Og grunnen til at det ble sånn, det var fordi at nå hadde jo da FOI kommet med en sponset studie derfra, hvor de da skulle teste munnbind, og de skulle se om det hadde noen ting for seg. Og det de innrømte da egentlig i intro-teksten sin, det var at det er usikkert om munnbind egentlig har noen effekt på spredning. Ja.
Og det jeg poengterte da var at, jeg håper alle ser her at de innrømmer nå at under pandemien så påla de oss en sånn, hva skal jeg si, moralpreken av en annen verden. Og så sitter de nå og skal gjøre en studie for å se om det egentlig virker. Jeg håper dere ser at det var helt udokumentert tiltak vi gjorde den gangen. Og så pekte jeg også på hvordan de hadde gjennomført studien på de resultatene de kom frem til. For de kom frem til at det var en bitteliten forskjell. Ja.
Men de påpekte ikke så nøye at jo, forresten, de andre som var i den gruppa hvor det var litt mer smitte, de gikk forresten mer på restaurant og fritidsaktiviteter og litt sånn, ja, perfekt. Så den mikroprosenten dere fant i forskjell, kanskje vi bare skal, kanskje ikke det var noe da. Så da påpekte jeg det da, og etter det ble jeg hacket.
Jeg synes det er noe sånn uavhengig av resultatet der, og sånn der, så er det sånn, det var noen mennesker som bare finner tryggheten i maska, og noen som nekter å ta den på seg. Det er også sånn der, grunnleggende verdiene, at noen bare sånn, bare ta den på seg. Hvis alle bare går maske, så føler, om det så er noen marginal forskjell, så er det ikke bare bedre at vi gjør det. Ja, og de liksom synes det er greit å bare bli diktert hva de skal gjøre, og det verste er at
hvis det hadde en effekt da, hvis det virkelig hadde en effekt, greit, men det var jo ingenting som tilsa at det hadde det, annet enn at de sa vi skulle gjøre det, og det er et spurkeland som stod på NRK, som de bruker som en eller annen ekspert,
Det begynte med at alle må ta vaksiner for det hindrer spredning. Det var det det begynte med. Og så kom det jo frem at det hindrer kanskje ikke spredning, og så ble det liksom, det hindrer alvorlig sykdom, det er det det gjør. Det hindrer alvorlig sykdom, de liksom flytta det der hele tiden. Og hvis du leste de ukesrapportene til FOI også, hvordan de endret på fullvaksinert og grunnvaksinert
Det var en fase av en annen verden. Det de teknisk sett sa en periode der, det var at noen i familien min da,
som ikke nødvendigvis hadde samme respekt for disse vaksinene, bare tok alt, men veldig gammel. De synes da at teknisk sett, jeg med min kondisjon, min helse, mine blodprøver, levesett, alle ting, alder, jeg var ansett som en større helserisiko uvaksinert enn en overvektig diabetiker som drakk og røyka og hadde tatt det skudd i armen altså. Ja, ja.
Ja, det er helt rødt. Pole var oppe som et helsetiltak. Folk var liksom sånn, ja, ja.
Det er det jeg synes er synd, at i motsetning til Sverige for eksempel, så var det virkelig sånn at FOI med de smarte hodene, og de visst nok, som jeg hørte de motkreftene som var der, turte ikke å prate, turte ikke å stå opp for helsedirektoratet, turte ikke å stå opp for helseministeren, og bare bøyde seg rundt og ga data og holdt møtene utenfor offentligheten. Det var ingen der som...
som hevet stemmen, og jeg vet navn på mange som hadde en viss skepsis til de mange forskjellige fasene av hele pandemien. De hadde ikke et kronikk, ikke et innlegg, ingenting. De blandet seg inn i offentligpaten, for de er redde for respekt for miljøet sitt, redde for konsekvensene, redde for stillingen sin, og hele det her
Det er det det er, og et perfekt eksempel på det, som faktisk ikke kom meg for å gjøre, søkte på for en liten tid tilbake, eller leste boka, og det var når det kom til vaksiner, for som sagt, skal vi på et tidspunkt bli far her, og da hadde jeg veldig lyst til, jeg sa til meg selv en gang i livet, før jeg skal bli det, da vil jeg vite...
Hvis det er så mye crap i alt mulig annet knyttet til alt fra legemidler og helseinformasjon, så vil i hvert fall jeg føle at jeg kan ta et informert valg når vi skal ta vaksinene på kidden, og det er nok noe stemme her, så det er en jobb jeg må gjøre da. Så da kjøpte jeg egentlig litt sånn både bøker, fant forskningsartikler på egentlig alle sider av argumentet, sånn at jeg på en måte var klar over hva er det de etablerte sier, hva er det opposisjonen sier, sånn at jeg kunne danne meg et bilde da. Ja.
Og det sykeste av de bøkene, det var egentlig en bok som heter Turtles All The Way Down. Man skal jo skjønne at det var en bok om vaksiner, men det var helt crazy. Det var ingen forfattere som hadde skrevet den, og de åpnet bokaen hos CD, og der plukket de alle vaksinestudiene som er basert på de vaksinene vi tar i dag. De plukket de fra hverandre en etter en og forklarte. For placebo har fått et nytt inntrykk. Placebo er ikke placebo lenger. Det er ikke bare en sukkerpille, det er noe helt annet i vaksinestudier.
Men de ville da, begynte boka med å si at de ville ikke stå frem, de ville på en måte få frem informasjon, men de ville ikke stå frem hvem de var, hvor de var fra, hva de var gjort, men de ville skrive boka, nettopp i frykt for at de hadde blitt hengt ut og mistet jobben, lisensen, alle sånne ting. Og det viser jo bare, her sitter du og
Skal skrive en bok om studier som de har basert det på, men du bare hjelper menigmannen å plukke det fra hverandre og forstå de hvordan de har gjort det, og så tør de ikke stå frem fordi de vet at de mister jobben. Det viser jo bare trykket. Vaksiner, det må kanskje være det aller helligste. Ja, men er det en egen episode, eller? Vaksiner? Ja.
Bare for å bli kanslert en gang for alle. Bare for å bli kanslert en gang for alle. Ja, men virkelig, det er, jeg kan si, i korte trekk da, og dette her er jo sånn de opererer i veldig mange studier, eller sånn finulige løsninger, enten på statistikken, eller enten det er studier på statiner, jeg vet ikke om du for eksempel har hørt om noe som heter en run-in-periode,
Nei, de fleste tror jo da at rapportene på statiner bivirkning er kjempelave. Det er jo veldig lite bivirkninger av det. Så jeg er sånn, ja, det er jo ikke så rart at ikke de bivirkningene fra studiene er så store når de har gjennomgått en run-in-periode som da kan være alt mellom to til seks uker, hvor de gir de som skal være med i studien, eller håper skal være med i studien, da gir de de enten et placebo og gjerne også
selve drugget de skal få før på en måte studien virkelig begynner. Så alle de som ikke tåler, de som da ikke tåler legemidler, eller de får de side-effektene, de hopper jo da ut av studien før virkestudien begynner. Så run-in-periode, hvem faen bryr seg om run-in-periode? De bruker det nesten hele tiden, og det samme med vaksinestudier. Da ønsker man jo å se på hvordan fungerer denne vaksinen kontra de som da ikke tar noe vaksine. Hva er liksom...
effekten der. Men selvfølgelig, når du bare gir de andre en vaksine som eksisterte fra før, når det er placeboen, selvfølgelig finner du ikke kjempestor forskjell, for de måler jo bare endringer fra den ene gruppa til den andre. Men det er jo forutsatt at du tror at den gruppa som er kontroll ikke får vaksine. Men når du bare gir de en annen, så blir jo ikke selvfølgelig bieffektene fra det nye så jævlig lett å plukke opp når bakgrunnsstøyen også er vaksine. Og sånn har det gjort med alle. Yes.
Det må vi snakke mer om Jeg må faktisk gå inn for landing her Fordi jeg er hjemme og lager pizza til ungene Dytt i de noen kaibehydrater Jeg har jo vært så jævla synd med det en uke her Blir økologisk Bruk noe økologisk mel Dette her var en blast Helt kanon Fire timer Faktisk fire og en halv time Men det forsvinner vel litt i en dopause her Men fy faen, dette her var imponerende
Det var gøy da, å bli kjent med deg og høre liksom, altså det er jo fy faen, det er jo maskin på høyde med Pimpleårsen her, altså det er jo jeg som har rundet her. Jo takk for det, jeg synes det var perfekt det, rundet nå. Det er to ting da, det er hvor skal folk følge deg, få mer av deg, Instagram,
Ja, det er jo egentlig der jeg deler litt forskningsbasert informasjon. Så har jeg jo nettsiden min, så hvis folk vil ha min hjelp eller bistand eller for sin egen helse, så kan de kontakte meg via nettsiden min. Ta stemme av de linkene,
Etter podden, så skal jeg legge det i episodebiskevelsen, så kan folk finne det der. Og så skal du få med deg Folio, vi snakket jo litt om sponsorer i sted her. Her er sponsor til podden da. Du skal få med deg en Femi, hva heter disse kopperne? Thermokopp heter de igjen da. Det er en bank som gir ut termokopper. Veldig sterk synergi der. Tusen hjertelig takk. Og så er det jo selvfølgelig sånn komfiboss på lur her. Det er jo essensielt for alle gjester.
Det er mye mørts her nå. Jeg må inn i dette, jeg skjønner. Ja, du må det. Tusen takk for praten. Dette har vært jævlig lærerikt. Det er ikke ofte jeg gjør det, men jeg tror jeg skal høre denne episoden her selv. Fra start til slutt, så jeg får med meg alt her. Fantastikk. Takk for at jeg fikk komme. Takk for meg. Vi snakkes igjen.