Skal vi begynne da eller? Er det med skips ned og hele pakka der? Jeg var jo gjest på Voss Morten Ram, og da var jeg inne i VG, nede på Akersgata der, VG-lokalen, og tenkte sånn: "Fy faen så jævlig fresht det er her, i forhold til NRK." Det var litt sånn overfladisk greie, men det er jo noe med at når du kommer inn her så er det
det er noen nyer og litt friskere, og her er det nytt i. Det er jo lett å bli forført av private næringsliv når man har vært i NRK noen år. Det er litt urettferdig, fordi NRK kan jo ikke bruke så mye penger på å lage fete lokaler som næringslivet kan.
Fordi det er jo fellesskapets penger, så de må være litt mer forsiktige med det. Og sitte med dette gamle bygget da. Helt til de kongelige kom på besøk da. Husker du da? Pusset de opp kantina på rekordtid. Ja, nettopp da. Og dronningen eller kongen skulle på besøk, så pusset de opp hele skitten i romhjula. Ja, tenk deg det er litt sånn demotiverende at de viser at de kan hvis de vil. Folk er høyt nok på strået. Så var det en uke også hvor de hadde sånn ekstremt god mat i kantina, hvor de leide inn kokker. Ja.
Det har aldri vært så mye folk i kantina noen gang. Men jeg har jo også lest at det som gjør at folk trives på jobben er jo ikke sånne ting som lokaler og fet kantin og sånn. Det er at du får de ressursene du skal for å lage det du skal, og at alle vet hva du skal gjøre og sånn. Så der kan NRK matche næringslivet da. Men den logikken så burde du jo blitt i NRK i livet da. Ja, men jeg...
Jeg har jo mange styrker, men jeg har det svakete som arbeidstager, og jeg er veldig sånn som liker å bestemme selv hva jeg skal gjøre. Så jeg har nok litt liten tålmodighet med, og sånn er det jo alltid i bransjen generelt, at du må jo...
Du får en idé, og så må du legge fram en pitch, og så må du diskutere den pitchen, og så må du diskutere målgrupper, og så må du definere en kjerneser, og hele den prosessen der, som øker lengden mellom idé og lage ting. Alt det der er jeg ikke noe god på. Jeg tror at liksom, jeg har sånn følelse at alle som har lyst
Å komme inn til NRK går inn av den grunnen at der kan de faktisk lage de tingene de har lyst til å lage. Mens der ute må de lage ting som selger, altså svare til kommersielt oppdrag, som kommersielle mål. Så i NRK skal man lage det man vil. For det er sånn pusset at flere og flere stikker fra NRK, sånn sett. Ja,
NRK er blitt på en måte mer proffe. Det var nok tidligere litt mer lag det du er interessert i, fordi det var sånn folk ble motivert til å yte sitt beste. Men etter hvert skjønner man at siden fellesskapet betaler, så det var Einar Følge som først formulerte det for meg at
Vi har noen idealer her og vi har et kringkastingsoppdrag, men hvis folk flest ikke lytter og ser på NRK, så vil en eller annen politiker, kanskje fra høyresiden, si: "Hvorfor skal vanlige folk betale noe de ikke ser på?" Derfor er det viktig å nå mange for å opprettholde legitimiteten som et fellesskapsprosjekt. Sånn sett har man måttet skjerpe greia litt og prøve å treffe flere.
For eksempel, jeg pitchet inn en idé, en humorserie, lagde en pilot, og ble ok med det, men det var ganske hardt. Jeg hadde blant annet en dialog med en dame som var muslim, og jeg roper at hun sier at jeg er islamofob, så sier hun at jeg ikke er redd for islam, jeg bare synes det er teit, eller noe sånt. Den type type var jeg. Skjønner du? Er det seriøst?
- Det var radio eller TV? - Nei, TV. Men da var det sånn at NRK, de når jo ganske godt folk som liker kynisk kald humor allerede. Og det er jo litt sånn folk som bor i byer og sånn i snitt. Men de de nådde litt mindre grad, det er folk med lav utdanning på landet. Så da er det første prioriteten for å lage humor, og da skal humor ha litt mer hjerte.
og varme, litt sånn side om side-aktig, som ikke var det jeg hadde foreslått, og som ikke jeg helt brenner for heller. Og da sa de at det har vi nok av, takk for tilbudet, men det er det vi trenger, nettopp fordi vi skal nå alle. På en måte er det jo veldig sympatisk og profesjonelt
å jobbe på den måten. Men jeg er ikke proff nok til å kunne skreddersy min komedie sånn at jeg treffer akkurat en eller annen målgruppe. Jeg må nesten jobbe med det jeg synes er interessant og spennende da.
Det er jo min fordom at når du først blir en stjerne i NRK, så kan du basically pitche inn hva du vil og gjøre det laget i uka etter. Du måtte gjennom slusene og filterene. Ja, alle må det. Det var lettere før, da sa vi bare, da vi holdt på på 90-tallet, så sa vi bare,
til Charlie Halvorsen, som var vår sjef, og noen over der igjen. Vi skal lage noen greier. Hva da? Det blir gøy. Og grunnen til at det var sånn, var ikke bare fordi man var ikke helt sånn proffe den gangen med målgruppetenkning og sånt, men også fordi det var en periode i humor og mediehistorien hvor TV 2 hadde kommet på banen
med nye stemmer og nye måter å gjøre ting på, som gjorde at NRK følte, vi vet ikke helt hva som fungerer lenger, vi har kanskje ikke så peiling, vi må slippe til noen nye stemmer, og de vet sikkert best. Sånne vinduer åpner seg og lukker seg igjen. Det åpner seg litt igjen nå, tenker jeg, blant unge folk. Det er veldig malet på jakt etter unge nye stemmer, og da er det sånn, dere vet hva som er morsomt, dere vet hva som fungerer. Litt sånn som Henrik Mestad-karakteren i Reprise, hvis du husker han, han snakker med... Hva er det som heter Reprise?
Da sier han: "Gutter, dere er ny generasjon. Dere vet hva som..." "Jeg er gammel. Jeg har ikke peiling." Litt sånn holdning var det da vi holdt på. Og litt sånn er det nå for de unge. Så det er jo på sånn sett... Skal vi si at du, Charlo, kom vel også? Var ikke han med i det der helt sinnssyke The Show som gikk på NRK 2? Jo. Jeg tok jo opp det greiene på VHS-kassettet da jeg var liten. Det var liksom...
Det var så drøyt. Det fylt opp en pappkartong med rødvin. En masse kubikk med rødvin. Så hoppet de og badet opp. Det virker som at når du gifter Charlotte, så gir du mening at vi skal lage et eller annet fett. Så hadde han full forståelse for det. Han var litt sammen mot Jespersen, den som innførte punken i humoren. Det programmet det showet var en slags etterligning av italienske show som gikk på satellitt.
kanaler som var sånn tidlig og det ikke var noen orden på sakre ting i satellitt eller TV-universet som gikk midt på natta. Det var da flere hadde sånne heppedamer. Damer som gikk rundt og bare var deilige i The Show. Flere har de italienske TV-programmer. Det har jeg glemt. Ja, og i dag ville ikke det gått. Hva faen er det? Jeg kan ikke behandle damer sånn. Men det var liksom en tid hvor man anså seg vi så trygge
trykt plassert og innenfor, man var en del av likestillingsprosjektet, så det å tulle med det å gjøre damer til seks subjekter, det var bare moro, for alle vet jo at det synet har ikke vi på saker og ting likevel. Så sånn sett var det en veldig sånn herlig tid da. Ja, fy faen, det må det ha vært. Jeg snakket litt med Thomas Gjertsen da han var der om
Det er kanskje den lette hypotesen for meg å si, å romantisere den tiden. Alt er best når du er i 10-årige 20-årene. Så du ser tilbake på alt bra, musikken, humor og alt mulig. Var humoren vassere på 90- og 2000-tallet? Var det mer lov til å gjøre ting? Var det mindre kanseleringer og
Mindre krenk? Det er så vanskelig å si det. Jeg er fornøyd nå med hvordan situasjonen er, men jeg vet at det forteller Bård også, at når unge folk er
gjester det nytt på nytt, la oss si leder for politiske ungdomspartier, så er de ganske nervøse etterpå. Kan ikke du klippe ut det? Det som ble sagt her ble feil. Ta bort det. Jeg kommer til å få så mye pepp i. De synes ikke det er noe gøy, de andre i ungdomsorganisasjonen. Så det finnes en uro rundt det, at det er mer å bråke og få. Så sånn sett har det skjedd noe. Ja, definitivt. Det har det. Mens idealet da vi holdt på var liksom
Det må du tåle. Da får du skru av TV-en da, hvis du blir irritert. Det som du iblant ser folk gi på sosiale medier nå, det var på en måte et allement refreng da, ikke jo grenser da selvfølgelig. Men det var mer en sånn spirit at humoren skal være sprø. Det er ikke for alle dette her, det var noe alle var enige om. Og det gjorde at man, iblant så gikk vi jo overstreken åpenbart, det gikk alt for langt. Vi var hele tiden følelsebordet at snart noen kommer å arrestere oss.
Hva kan han holde på med sånn? Han var mer redd for å bli arrestert enn å miste jobben. Ja, egentlig. Jeg snakket med Tore om det, fordi da vi begynte, og delvis da Tore og Sagen begynte, så var det sånn, å komme i kringkastingsrådet, det var noe av det feteste du kunne gjøre. Da hadde du vært i tregene i rådet, og KRF-folk, og who cares, liksom. Så fikk kjeft der, det var liksom klapp på skulderen, og stas. Men i dag er det ikke sånn.
I dag er det ikke noe pluss å få forsiden av VG eller komme i kring av tingstrådet. Da blir det bedt om å dempe det litt. Jeg tror 5080 og den norske grønnsaker som hadde den jøde... Jeg husker ikke om det var et eller annet vits om det. Ja, stemmer det. Ja, jødesvin tror jeg. Som du trakk eller skidde. Ja, og etter det var det sånn... Ja, nå demper vi den der knallharde satiregreia. Ja.
Og det kan jo liksom le litt NRK at de er feige og sånn, men husk at de forholder seg, jeg prøver å si det stort på det, akkurat som at banden aldri skjønner plattselskapets vurderinger. De skal jo tjene penger, ikke sant? Og derfor er det jo at plattselskapet er duster og sånn, og NRK er duster. Men jeg tenker ikke sånn, de forholder seg til en eller annen realitet. Kanskje det er lurt å være litt redd, fordi da får de ikke miste denne legitimiteten i det politiske miljøet
Hvorfor skal de være så fæle og holde på med den type humor? Det skal lage noe for alle. Skal vi se på neste runde med bevilgninger her, kanskje? Det er vel det. Men det er vel også noe med å omdømme. Jeg føler at det er litt sånn der...
at det har blitt så ekstremt mye viktigere for store bedrifter spesielt, liksom å ha et godt omdømme er liksom prima jeg vet ikke om det var det samme før du har hatt godt omdømme, var det ikke noenvis kanskje litt negativt til meg? Nei, jeg vet ikke det er vel en profesjonalisering da, på en måte plutselig er det kommet noen folk som har tatt noe utdanning og merkevariebygging og kan liksom mer om det, og så kan man diskutere om de tar feil eller ikke, men de har i hvert fall fått mer innflytelse på det er mer en nervositet, ja
rundt hva man kan si, det merker jeg også. Det er ikke bare NRK og offentlige institusjoner, men private selskaper også er veldig nervøse for negative omtale. Det er derfor du ser liksom... Før da var jo banker reaksjonære, konservative gubber, ikke sant? Nå er de veldig prideflagg overalt, og det er full rulle på det. Så det er jo på en måte veldig flott, men det er jo...
Det blir selvfølgelig gøy, er det ikke da akkurat? Hvis det er det som er målstokken for hva som burde være mer og mindre. Men det blir så utrolig skinnerlig når alle er så jævlig opptatt av omdømmet. Det er nettopp sånn, det har jo sagt flere ganger, sånn at det er
når de store bedriftene plutselig er jævlig opptatt av Pride. Hvis jeg hadde vært i Pride-bevegelsene med veldig aktivitet, hvorfor er Nordea så fryktelig interessert i dette her nå? Jeg tror faktisk homobevegelsene ikke er så glad for det heller. Jeg har sett det, at det er noen kritiske stemmer der. Men...
Jeg vet ikke, på en måte er det jo... alle savner friske stemmer. Hvis du spør folk hvem som er kul i Norge, så synes mange Trygve Hegnar er fett. Fordi han snakker rett fra leveret. Det interessante med det er at det oppstår en slags vakuum hvor folk føler behov for at noen må si det litt mer sånn som det er, i stedet for at de sier det sånn som det burde være.
Så jeg synes, derfor er det ikke så veldig urolig når det gjelder sånn woke eller politisk korrekthet. Jeg føler nå for eksempel, nå føler jeg igjen at det dras i retning av, kan vi ikke kalle en spade for en spade litt nå da? Et par år. Nei, jeg føler det langt igjen. Sier du det? Ja, det er sånn, både med meg selv også, at jeg tar meg selv og blir feig ut innimellom. Og gjester også som ikke tør å si disse belastede ordene, så jeg må si det for dem innimellom da. Ja, sånn. Hvilke ord er det da?
Ja, det er jo som en egerarbeid. Det var en gjest jeg hadde der som hadde ordet som ble tatt opp i en jobb som jeg måtte si det. De som hadde fått med seg saken, det var jo den greia som rullet opp. Og det er litt sånne ting at det kan man ikke bare si ordet hvis man snakker om å diskutere det. Hvis man skal omtale det ordet som har blitt brukt, er det det du mener? At vi ikke engang tør det? Ja, det er litt på det nivået der også. At man gjør det bare... Men du kan jo være enig i...
i at det ikke er noe gæren til å slutte å bruke enn-ordet. Selvfølgelig. Men man må ikke være redd for å bruke det hvis man snakker om det. Man trenger jo ikke å...
Jeg bruker det ikke selv. Man må ikke være redd for å si det, hvis det er i kontekst eller i sammenheng med å snakke om det. Nei, ikke sant? For det har vært noen tilfeller i USA hvor folk har brukt sånn retard som et eksempel på et ord vi ikke kunne bruke, og så mistet man jobb i Netflix. En eller annen sånn historie, er det ikke det? Jo, jo. I Norge har det vel ikke kommet hit, men det er en menneskelig psykologi, fordi hvis du først føler at disse ordene er stenket,
og er skitten ut og tabu belagt, så vil du ikke ta i dem selv med gåseøyne ildtang da? - Jeg tror det er helt organisk at ord forsvinner ut av språket av seg selv. Altså uten at vi trenger på en måte, i det det blir brukt at man skal sende folk ut av jobben sin eller kanslere dem. Jeg tror språket er en sånn egen, lever sitt eget liv, tilpasser seg selv på en rar måte. Jeg tenker sånn, snart sier alle når, da kommer det til å gå ut av språket, det er jeg helt sikker på, så alle kommer til å si når etter hvert for den perla.
Ja, nettopp. Det er ikke så grovt da, men det er jo... Nei, men en liten fotnote der, for jeg var borte med noen linguister, de sier at den gang det er hver gang når, det har egentlig ikke noe sånn vitenskapelig grunnlag, det er noen nærmest funnet opp av norsklærere. Er det det?
Så når folk sier feil, så sier de egentlig ikke feil. Så dette er bare noe vi disiplinerte skolegutter og skolejenter har lært oss. - Jævlig irriterende å både påpeke det og bli tatt på det. - Ja, for det finnes tre nivåer. De som bruker det feil uten å vite om det. De flinke som også, men det heter ikke det. Det er så kan man si da, ikke når. Og så de over der igjen som sier at det egentlig ikke er noe forskjell.
- Det er litt som når jeg bruker "no" med "å", så var det en kompis av meg som syntes jeg var jævla jordete, og brukte det som en gammel, for nå kan du bruke "enda" på begge deler, både adjektiv og som adverb. - Ikke som sammenligning. Jeg er ikke ferdig enda, kan man si, men du kan ikke si "jeg er enda større enn deg".
Nei, for enda kan du bruke på begge deler. Og NO kan du bare bruke på tid. Ja, det er riktig. Så alle bruker bare enda, føler jeg. Men NO blir nesten Odd Nærdrøm i duksjonen. Ja, jeg vet det. Man må passe seg for det. Det er jo veldig vanskelig å bli eldre, fordi man vil jo følge med tiden. Og så må man passe på ikke å høre ut som man snakker ungdomsspråk. Så den balansen der er en utfordring. Men det er noe av det. Så jeg...
Jeg er ikke sånn noe reell humor og politisk korrekthet og sånn, så tenker jeg litt sånn som en språk da, at humoren finner en vei å gå,
Også kan det godt si at for en del av oss som liker at ting er litt frekt og litt drøyt og sånn, så blir det litt sånn: "Æh, nå skjer ikke så veldig mye spennende." Men så vil det komme, tenker jeg, en ny generasjon som prøver å finne sin nisje og sin plass. Hva slags ting er det vi kan gjøre som forrige generasjon ikke gjorde det? Og de som kom etter oss, de utforsket litt mer sånn crazy ting, også kom litt mer sånn søte ting. Veldig mye av det som lages i P3 er ganske søtt, koselig liksom.
Og så ser jeg nå de yngre der igjen, de er litt mer sånn badass. Det er vonde ting. Så det er liksom den dansen som gjør at jeg ikke er så bekymret. Jeg tenker, er det mindre samfunnskritisk humor nå? For det jeg snakket med Gjertsen om, er humoren like fri som den var før? Man kan så bytte ut humor med komikeren, for det er de andre ting som står på spill. Altså typen,
Før kunne man ikke miste en jobb, og komikeren var kanskje ikke under de kontraktene jeg er i dag heller. Hvis du fucker opp nå, så kan du ytterst konsekvensvis miste jobben, kontrakten, enda verre eventjobben. Det er døden og hulskerik på smelten sin. Nå er det mister TV-jobb, mister eventjobber. Det er jo inntektskilden. Ja.
- Det var ikke humorsomhengen at han... - Ut fra det jeg har sett og hørt, så er det jo det at han på en måte har brutt norsk lov med at han har vært litt ufin.
Da tenker jeg kanskje i det tilfellet, mens tidligere lot man Alfa han å få lov til å holde på, også NRK med å tafse på damer og helt overstreken, nå fikk vi lov til å holde på, så han trenger litt hjelp der rett og slett. Men for å snakke om det med NRK og de kommersielle aktørene, det fordeler meg de kommersielle aktørene synes jeg.
Det har jeg alltid likt. Jeg har jo spilt teatersport mye, men da spiller vi for døra. Det er en veldig ærlig greie. Det er ikke Kulturrådet som har noen punkter og mangfold du skal krysse opp for å sette på en forestilling. Det er en ting som gjelder, selger du billetter eller ikke? Det er en veldig greie ting med kommersielle aktører. Hvis det er mange som kjøper Podmy-abonnement på grunn av deg, eller ser på programmet ditt, og du går over strekene og er en FRP, de bryr seg ikke om det.
K-frektene FRP. Ja, du vet, jeg bare snakker litt slurvete. Du skjønner at det første du tenker når du hører flyktninger er utgift, hvis det er første viben du får. Det er refleksen din.
Hvis det liksom, hver gang du ser kultur, så holder du på lommeboka di, fordi du tenker at nå er det noen statsøttegreier som tar noen penger her, ikke sant? Når du hører at det er krise på sykehusene, sånn som nå med for få jordmødre, så tenker du, hallo, det er flere jordmødre enn noen gang. Det er noe som ikke stemmer her. Dette er profesjonskamp. Intensivsykepleieplasser er ikke at vi er så ymmere å få intensivsykepleie, det er at vi har så strenge krav. Du vet, du ser litt på en annen måte enn mainstream media, da. Mm.
og du lykkes med det og får til det, og lager noen gøy rute i kommersielle medier, så mister du ikke jobben. Akkurat. Det er poenget. Jeg tenkte litt sånn, min idé, eller det jeg hører også av venner og kollegaer som er ute fra det kommersielle, det er ikke nødvendigvis, det er jo de her stedene hvor det kommer en kontrakt, en klassisk kontrakt med TV-kanaler, det virker som at komikeren blir brukt i alle mulige sammenhenger om å være med i disse programmene, at det går på rotasjon. Men også det er en følelse som NRK var før, at
hva er det du har lyst til å lage? Vi har lyst til å ha deg her, men vi har lyst til å vite hva er det du har lyst til å lage, og hvordan kan vi sørge for at du kan lage det? Den biten der lurer jeg på om NRK misser litt på i forhold til kanskje de kommersielle som er kanskje mer oppsatt på «vi liker deg, vi liker det du har gjort, hva har du lyst til å lage nå?»
Kan det stemme? Kanskje. Når jeg skryter av det kommersielle opplegget her, så er det fordi dette gjelder jo ikke så veldig mange som får lov til å du er immer i fet, bare gjør greia di, for det liker folk. De fleste av oss har ikke så heldig at det vi synes er immer gøy å gjøre er det alle andre vil betale for. Så i realiteten er det ofte en slags konflikt, og det må NRK forholde seg litt mer til, fordi de betaler jo litt dårligere, og da må de basere seg mer på idealisme da.
Mens de kommersielle kan i større grad gi frie hender til de som er dritflinke. Og så betaler de godt de som gjør møkka-jobben rundt. Litt sånn grovt sett. Så det er et dilemma for NRK at de på en måte er blitt mer proffe i den forstand de skal treffe mange og samtidig må motivere folk.
Og de som lider under det, særlig de som lager kulturprogrammer, NRK, fordi de får en immarig knall av reality-check når de ser at det ikke er noe slaget poesiprogrammer, men da skal det være liksom... Da skal det være...
da skal det være omtrent nasjonalsangen som de leser opp. Du må ikke tåle så indelig vel denne urett som ikke ramler deg selv. Det er sånne kjente kjære dikter. Det er ikke det de folk som jobber med dikten NRK har lyst til å snakke om. De har lyst til å snakke om mye smalere ting. De har lyst til å snakke om den rumenske Nobelprisvinnerne poesi. Men det kan de folk ikke lov til å gjøre lenger. Og er det en dårlig ting
Hva tenker du? Jeg tenker jo at det som er felles med for de store kommersielle og store statlige som NRK, det er jo at de største profilene er de aller viktigste som på en måte drar lass. Klassiske fredag og lørdag kveld på TV, P1 på radio, P3s morgenflat og så videre. Og det er jo, hvis vi ser tilbake på de tingene jeg så på da jeg var liten, så var det veldig sånn...
personlighetsdrev det virker som at jeg kunne se for meg at både Dan Børge, Tande P, Tore på Sporet, alle de her lagde et program de hadde lyst til å lage. Det er ikke tredd ned på en mal eller en drakt, men mye av programmet var dem. Og at de store profilene er så tungt veiene for resten av kanalens suksess, at du...
at det er kampen om de som definerer, og jeg tror også de store gjør at de yngre kreftene trekker inn der de er, vil være der hvor det skjer. Jeg tror hvis NRK lar for mange av de store profilene bare fyke, og jeg tenker sånn,
det er tabu med det med lønn og honorar i NRK, for det er jo snakk om i ryktet om at det var sånn RR-million, det var noen av de første faste ansatte som hadde en million, jeg vet ikke, det var radiosensjonen. Og det er noen ledere som skal ikke over det, en lønna, en doansatt skal ikke over det, og
Det er litt sånn som med politikerne våre, det som her er lønnstaket. Er det et spørsmål sånn at noen har en høyere markedsverdi? Ja, det er liksom det er lisensbetalerne som spytter inn her, men noen folk er mer verdt enn andre, og skulle man kanskje strukke seg lenger for å få noen profiler til NRK for å bli der da? Ja, men dette er jo problemet til offentlig sektor. Det er jo, vi vil jo ikke at markedet skal ta helt over, fordi
Men NRK-stortinget er jo litt særskilt her, for i offentlig sektor er det jo jævla god lønning i mange steder. Ja, det er det. De har presset opp fordi de konkurrerer. NRK har da også presset opp, det skal sies. De konkurrerer om de samme folka, ikke sant? Offentlig og privat sektor konkurrerer om de samme toppskikta mennesker. Så da må de konkurrere med privatet, for da presses lønningen opp med sånn personlig tillegg og sånn. Og samme skjer i NRK. Men likevel, så da må NRK friste med andre ting.
Og da, hva er det de har å friste med? Det er jo at du gjør en viktig samfunnsjobb da, hvis du er litt idealist, ikke sant? Du skal skape et bedre samfunn. Det er jo ikke noe mål for Skipstedt, der vi jobber. Har aldri gjort noe i hvert fall. Kan du si hva inngangen på den podcasten du har med Tore nå, fikk dere basically spørsmålet, hva har dere lyst til å gjøre hver for dere sammen? Er det?
Dette har vi lyst til å gjøre. Jeg har lyst til å gjøre noe sammen med Tore. Jeg mener at det mangler... Vi to har mye på hjertet, og vi skal ikke sitte og skravle. Vi har en ting vi skal diskutere med den andre. Så det er ikke bare god stemning og sånt. Det er viktige ting i samfunnet vi tar opp som alltid toucher noe personlig. Det var basically det jeg sa. Og det konseptet er jo null og niks verdt. Det høres jo ikke ut som noe. Så det er jo bare...
og stod på toppen da, hvor de kan. Og så lager vi to piloter. Vi gjør jo det, vi må jo det. Vi er ikke fornøyde med første og andre er nærmere målet, og så kjører vi i gang da. Og det var veldig deilig, det gikk veldig fort, og det er veldig få mennesker involvert, og det er jo en bieffekt av at det er kommersielt, det er færre ting å tegne seg til enn bare å...
nå mange NRK tar mer ansvar fordi det er fellesskapets penger. Men paradokset er jo at NRK kan jo ta de sjansene. Det kommersielle kan jo ikke det. De vil jo ikke tape penger. Det synes jeg er så rart. Er det noen som kan virkelig ta sjanser, så er det det offentlige. Du sier det.
Ja, det kan det, og det er alltid klages for de offentlige sektorer at folk har blitt så redde, for eksempel utdanningsdirektoratet burde prøvet flere undervisningsmetoder og sånt. Borgerlønn prøvet det, men det tør de ikke, for de får da kritikk i pressen. Så det er jo dumt. NRK har jo prøvd ut veldig mye, men
Husk at da vi holdt på også, det har vært masse programmer som har kostet millioner av kroner som nesten ingen har sett på. Humorsatsing, jeg vil ikke nevne navn for å henge ut noen. Men opp igjennom så kom det folk inn, fikk lage sketches, 7-8 programmer ingen så på. Altså det prøver du å kutte ned på da. Så jeg vet ikke om vi to på toppen av NRK hadde gjort noe bedre jobb enn de som sitter her på toppen, selv om det er lett når vi sitter i vår posisjon, irriterer oss gule og grønne. Og jeg tror meg, jeg har gjort det selv da, men jeg prøver å zoome litt ut da.
Akkurat som jeg liksom, når jeg var 17 og 12 år, jeg er moden nok til å kjøpe øl, hvorfor skal det være 18-årsgrense? Det må jo være et slags system her, hvor 18 år så setter vi noen grenser der, eller så måtte vi ha individuelle bedømmelseskommenter på hvert enkelt menneske til jævla bruker av tid, det skjønner jeg også. Det hjelper noen ganger å zoome litt ut, og det er i hvert fall bra for folk
å få et riktig bilde av det, men også for sjelfreden min. Man blir idiot av å være i kamp mot sånne systemer som NRK. Ja, men det er det folk blir bitter av, og så ender det opp å sitte i, jeg skal ikke si en eller annen avdeling, men det er sånn, ja, og på en måte, ja, jobber du her inne også? Ja, og er så sur og bitter, og du har sikkert sett mange av de, og jeg vil ikke være det mennesket, og jeg er ikke noe sur på NRK, jeg er fornøyd med dem, og jeg har lyst til å jobbe mer med dem og sånn. Ja, for det er jo sånn interessant at det er jo sjelden...
ikke dritslenge kritikk. Jeg tror veldig mange bruker det som en slags garderingsgatt. Det er fint å ha relasjonen i orden med NRK. I sånn tilfelle jeg har lyst til å lage det der geografireisplanet mitt, så kan jeg gå og snakke med kultur eller underholdning, så får jeg kanskje lage det da.
Min gamle idé, hvordan fikk norske fylker sin form? Akkurat følge grenser. Hvorfor går det derfra til dit og ikke der? Sånne ting. Det er riktig. Det er noen som har smelt i døra, som det heter, i Arbeiderpartiet. Når du går, så smeler du døra og sier at Arbeiderpartiet er et jævla møkkasteg og det er en toksisk struktur. Det er ikke noe lurt. Det er det samme med NRK. Du bør ikke smelte i døra når du går. Det er et par som har gjort det, og det husker det systemet.
Ja, det er så rart. Men det jeg har tenkt på på følgegangen, at vi bruker også, vi lager NRK til en sånn entitet, som et sånt monster. Ja, men det er jo det. Et snilt monster. Ja, men det er mange av oss som, ikke sant? Jeg holder masse foredrag for eksempel, om norske samfunn, og det kan jo jeg gjøre, fordi jeg har slaget sånn er Norge på NRK, som alle har sett. Så jeg har jo sånn sett, alle mulige grunner til å holde seg inne med det. Jeg tenker at det kommersielle, altså det strategiske og elementet ved å være hyggelig når du egentlig er sur,
Det er en veldig sånn siviliserende prosess. Det er derfor ofte man snakker om at handel er en siviliserende prosess. Kjøper man på hjørnet, som egentlig kanskje er en reaksjonær kødd, og som synes at du er helt jævlig, og du er godt, du ser ikke ut, og ringer og du er transseksuell, men han behandler deg med respekt, for du er en kunde.
Og det samme synes jeg, så jeg liker litt den der siviliserende, i stedet for å være han der som gir fingeren og har masse integritet. Det er liksom der, er du 12 år eller? Du er jo kjærlig på en stasjon som smelter døren. Kom igjen, du vet jo noe som har smelt i dørene. Er det ikke bittere folk som har gått over til noen noldus radiokanal som ingen ser og hører på?
Og de tenkte jeg på en annen, som jeg har vært med i. Jeg prøvde å invitere han hit. Du er jo så tøff og sier alle disse ordene som ingen andre tør å si. Kan du ikke si navnene da? Skal vi si egen navn? Det er ikke helt vanlige ord da. Det er sant det. Det er jo ikke sant tidligere. Det kan jo være sånn at jeg har blitt uvennlig med noen på mail. Bare invitasjon til programmet her. Hvor dialogen surner på mail. Jeg tenker at det her kan du.
Du kan slutte å maile meg til hele å ringe. Jeg tenker sånn, ok, men kanskje vi greier å reparere en relasjon, så kanskje det blir en gjest i fremtiden, så tenker jeg det er ikke noe vits. Jeg tenker sånn, jeg gjør det slutt med damer og sånn, kan jeg. Hun blir bedre og menneske etter hvert, og finere og alt mulig, det kan bli sammen igjen. Det er ikke vits å si, og forresten, du er en jævla bitch.
Jeg håper det kommer til å ende opp som ensom. Det sier du ikke, det er ikke noe lurt. Nå føler jeg at det er en liten vibe av deg og Tore-podden. For det går alltid inn på kjønn og damer og menn på et eller annet vis. Det liker jeg veldig godt. Til det tenker jeg at hvor stor andel er det av folk som går tilbake til partneren sin etter å ha slått opp? Det var et interessant stykke. Det kan ikke være høy.
- Nei, jeg har aldri vært en sånn. Det er jo fordelen med det. Det var en ekse jeg holdt på med litt ekstra, men det var akkurat fordi vi hadde en veldig fin seksuell greie. Vi visste akkurat hvordan det skulle gå. - Tror du at de visste hva dere hadde? - Ja, som funket fint for oss. Det var hyggelig og sånn, men som selvfølgelig ikke var bærekraftig allikevel. Jeg forstår aldri noe med å være gift for tredje gang med hverandre. Mange ganger. Folk forandrer seg ikke så mye heller.
Det har jeg aldri forstått. Det er ferdig. Det er nesten en sånn sorg i livet. Er det en avstand som blir med det menneske du har ligget så tett inntil, hatt ditt eget språk med? Det er jo trist. Jeg har sett det naken. Er det ikke noen unge fra eller noe som bare dukker opp i høyre nå? Ja. Det er på en måte at man har vært så intime, og så er det...
ja, men hva er det som går seg ut? Jeg tenker at det går for å være så intim, her har du hele kroppen min og meg og alt, og så to dager etterpå, nei, nå har du ikke tilgang til hverken...
intellektet mitt eller kroppen min. Det er helt riktig. Det er veldig rart. Jeg har en egen sånn typ, jeg har ikke noen ord for det, men det er en egen slags skam eller sorg i møtet med hvor du i øynene sier vi kjenner hverandre egentlig. Var du fin på det? Ja, ja. Jeg begynte ny jobb. Å, det er så hyggelig. Så tenker jeg, vi snakker om noen sånne to naboer. Vi har jo delt alt. Vi har jo grått sammen og vi har delt kroppsvesker. Altså, hva faen. Så det er jo, jeg synes det. Det tror jeg er bemerkelsesvære i lite
åpen for disse rare vare sidene ved disse tingene. Han er som en sånn som
Mange damer tror menn er. Sånn er han. Veldig lite reflekterende i etterkant. Så det er bare on to the next one. Ja, mens jeg er den følsomme unge elskeren. Det er to typer her. Det er en som ser bakover og prøver å gi fornuft og mening av fortiden, mens den andre er sånn, hvordan kan jeg bruke fortiden til å forbedre fremtiden? Ja, jeg forstår meg ikke på han. Jeg tror han...
- Det er et arbeid, det er pågående arbeid med Thor å få han til å åpne seg, for det er noe som ikke stemmer med han. - Det er liksom egentlig pitchen til den serien der, sånn "Jeg skal bare knekke i Thor-sagen, i sesong 4 så har jeg en plan". Det er en sånn ekstremt lang ark da. Det hadde vært ganske rått hvis det hadde vært en planlagt det. - Det vokste på meg i forbindelse med første sesong at det er faen han der der, den nutten der, man skal knekke. - Ja, men jeg kan skjønne at det er en fristende nutte å slå høl på.
For han er en fascinerende type, så man blir gala noen ganger, fordi han har så mye å komme med, og når han går inn på klingen, så er det så lite. Husker du, når du oppdaget den kjappe replikken hans i radio-obsersjonen, tok du den ganske tidlig, her er det et eller annet. Jeg hørte at han var en jævla smart fyr som ser verden på en litt annen måte enn alle andre hele tiden, da.
Så det likte jeg veldig, veldig godt. Han skulle egentlig være tekniker. Han var jo tekniker for Kyrre på Petre. Jeg husker han spurte meg om musikken til programmene sine. Og så ble vel Steinar og Bjarte fra Petremålen til samme Tore. Og så skulle de lage et eller annet sammen. Jeg tror det var litt sånn, vi har lyst til å lage et eller annet. Da har du et godt eksempel på, kan ikke vi bare lage noe, det blir bra. Ja, det er riktig.
Det som er litt den hemmeligheten i den trioen der, at det er Bjarte som er den ambisiøse, det er han som pusher på, det er han som lanserer ting, det er han som vil at det skal gå videre med nye ting. Han virker liksom som en sånn
litt sånn nervøs stakkar som er kjempeheldig å få lov til å være de to morsomme guttene, men han har en mye sterkere motor under panser enn det man ser da. Jeg hopper tilbake til relasjonsgreiene, for det har poppet opp så jævla mye, jeg har liksom et brudd i livet, og da bruker man mye energi på det ene forholdsbruddet da. Og det jeg har tenkt på flere ganger er sånn der, den
et brudd er de parene du hører som går fra hverandre er helt enige, tenk sånn, det høres jo nesten helt utrolig ut, og da er det sånn, ok, kanskje noen er så bare latt å gå, vannet seg ut at begge ser på hverandre, ja, det er ferdig kanskje noen får, men jeg tenker altid at det er en sånn asymmetri der at
Det er alltid en som har en opsjon til å gå tilbake til forholdet. For det er en som vil litt mer ut, og så videre. Og jeg tror det er en sånn... Kan det være nesten kampen om opsjon? Hvem har opsjonen å upper hand til å klippe i prøver igjen? Jeg skjønner hva du mener. Ja, jeg tror det. Det er jo...
Det er et ganske komplisert psykologisk spill som foregår der, og ikke minst er det at man bedrar seg selv også. Fordi alle vet at for å bløffe om hvor attraktiv du er, så må du tro på at du er attraktiv, ikke sant? Så selvbedraget er liksom vevd inn, så det er immer vanskelig å få oversikt, men det er helt riktig. Jeg tror at
Det er veldig få som tør å si at hun ville ha gjort det slutt, jeg vil gjerne fortsette å være sammen, så jeg er veldig kjærlighetssorg. Du hører mye ofte at folk sier at vi har skjønt enige om dette her. Begge to kommer ut av det, med verdigheten i behold. Ingen kan si at den ene er noe mer attraktiv enn den andre, at den andre er en luser og en taper, for ingen har lyst til å bli sammen med en luser og en taper. I hvert fall ikke, eller en annen luser og en taper, vi er jo det da. Så det er et veldig, og det at du spiller inn at du,
Jeg har egentlig lyst til å fortsette. Da gjør det deg ganske sårbar, ikke bare å få partneren din som da, hva skjer med deg hvis du sier det? Da trekker vedkommende seg veldig ut, men det er vel også en sånn der bekymringer at du får et stempel på deg som en mindre attraktiv type enn den du var sammen med. Men jeg synes ikke det var noe godt svar, men det er kompliserte ting som foregår. Luser du ta på deg? Det er interessant fordi
Har du vært borte noen gang i en dame, har du hørt noen omtale en dame som en taper eller en luser? Det er egentlig bare knyttet eller festet på det mannlige kjønn. Fordi det er den konkurranseaspekten. Ja, dette er riktig. At menn tenker mer på den måten også. At det er et nullsumspill med taper og vinner. Damer er jo mer sånn, hun lukter kriselang vei, husker jeg vi sa. At det er et eller annet sånn der...
Fy faen, skjønner du ikke? Her er det noe greier, her er det noe issues, her er det noe spisforstyrrelser, her er det noe dritt som du får med deg inn. Ser du ikke det? Er du helt rar liksom? Hun er egentlig kjempesøt, og så blir hun dum på han fyren der, som er rar. Så her må det være noe gærent, her ugler hun mosen, men du bruker aldri ordet luserne, det er riktig. Det du sa nå, antonyme til konemateriale, så er det sånn der, ordet finnes ikke andre veien. Mannemateriale. Nei, hva er det...
Jeg tror samtidig menn, i hvert fall jeg kjenner, hvis jeg bruker ordet konemateriale, så skjønner de i et finknips hva det er jeg snakker om. Ja, men good man. På engelsk har man kanskje mer sånn, hva er det man sier om menn som er litt sånn dependable, er ikke det? En bra mann liksom. Steady. Ja, det er noe sånt, det er noen sånne kvaliteter. Men på norsk så sier vi ikke det, men generelt så synes jeg, apropos det med å mangle et språk,
Alle skjønner jo at menn setter jo damepapir i stallet og hyller dem og skryter om hvor fantastisk det er, og uten kvinner ville det ikke vært noen ting, og så er det litt sånn dobbelt på hverandre, for på andre siden så er det menn, kvinneinntrykkene og sånn. Men kvinner, det hører du veldig tydelig nok på fest, det er sånn herrenes tale, hvertfall som jeg husker fra ungdommen, så kommer først en gutt opp og holder damenes tale, og fysørene er så flotte, er så vakre og sånn. Vi elsker dere damer! Ja! Ikke sant? Selv de mest dustete menn kommer med den.
Mens når damene skal holde tallet, da er det bare utritting. Og vi byr på det, fordi vi er menn, og det skal ikke bli sur. Det er en av våre kvaliteter som vi vet damer liker, og vi ikke blir sur. Men allikevel, det er færre kjærlighetssanger om menn enn det er om kvinner. Enda kvinner er like opptatt av menn som det gjør av damer. Så det er noe som foregår der, at det finnes et fattigere repertoar av betegnelser for bra og dårlige og fantastiske menn.
Det som jeg synes er rart, at vi får, jeg vet ikke om det forandrer seg hos kvinner, men jeg er ganske sikker på at det forandrer seg. Den reality-checken du får i 10-årene, kanskje så sent som i 20-årene, at alt det kvinner vil ha, eller sier de vil ha, er ikke det de vil ha. Hvorfor er det rasshøle, hvorfor er det en kjipe, hvorfor er det han som behandler deg dårlig som ender opp med gevinsten hver gang da?
Ja, det der har vi diskutert veldig, veldig mye. Jeg har i min gjeng overalt og tenkt veldig mye på. Og det rasseriet sånne inselgutter, det ender jo opp i den posisjonen der til evig tid. De sier du er en snill fyr, men jeg ender jo vennefella hele tiden, og de vil heller ha en drittsekk og noe sånt.
Men damer er jo flinkere på relasjoner å snakke om det enn det menn er, og har egentlig mer nyanserte analyser. Men jeg har tenkt at det handler om at kvinner i likhet med menn har to dimensjoner, du har korttids- og langtidsrelasjoner.
I en kort tidsrelasjon er kvinner interessert i ganske kjekke, gjerne baddasser, som er spennende og morsomme, som er kommet utenfor verden. Vi hører så mye som skjer og kanskje lever på kanten av det som er sunt og lov. Det er fett da. Og gjerne morsomme også. Det er jo en kjempe... Ja, morsomme og fete. Og
Og så er jo selvfølgelig, de guttene er ikke helt langtidsmateriale alltid. De er utro, de ljuger og sånn. Og så innhenter fornuftene dem, og så blir de sammen litt mer sånn gråmus da. Der kommer en del av oss andre inn og forskyner oss av de liksom brukte, de skuffede damene da. Så det er vel der, det er et skille mellom hva du synes er seksuelt interessant, og hva som er på en måte den du vil ha barn med, som er litt mer fornuftig. Så
Så du må, i stedet for å si at damer er skissofrene, så tenker jeg at de har to spor. Det har i hvert fall hjulpet meg som ung mann å sortere de to tingene. At jeg måtte opplagt, selv om jeg var morsom og sånn, så var det med krydde på, eller pynt på kaka, jeg måtte satse på det å være en grei type egentlig. Som lytta og var morsom å være sammen, eller grei å være sammen til daglig god venn. Det vil de også ha.
den alltid homofile personen som er på shopping med jentene. Ja. Det er jo klisjé. Ja, det er jo... Men du må få den seksuelle biten av det, det er det som er vanskelig for de inselguttene. Det inselgreiene er det...
er det en tagg som jeg klister av jeg burde kanskje snakke om jeg har jo egentlig hatt en incel-episode men det er så jævlig lenge siden men det er det se incel på seg selv som incels noen gjør det jeg er en incel jeg sier det rett ut jeg har en bøg, de tar skjeldsord og jeg er det
Det er vel forskjellen fra tidligere, det er vel ikke at det er flere enn før, eller kanskje det er litt flere enn som ender opp single, men at de vet om hverandre. Så nå satt de på hver sin tue og var bittere, men nå har de klart å koordinere det litt. - Ultimatet sviket er å stikke ut fra innstillemiljøet og faktisk få det til. - Ja, det har det svikt av, vet du. Jeg må bekjenne en ting.
lederen for innskildemiljøet har skikkelig problemer, for han blir litt attraktiv, for han er jo leder og gjør det skarpt. Ja, for noen damer og sånn. Så blir avslørt av nest-sjefen, jeg har sett at du gikk, liksom, forsvant med en dame inn. Nei, det er ikke sant, det var en psykolog som skulle hjelpe meg med problemene mine. Men hva er det med dette med kjønnsteorier, kjønnstebatt? Dette er jo noe som måtte ha, for det er jo en ting som du ikke har snakket om i de podcastene jeg har hørt på fryktemangelstiden i går, da.
så glemmer de flest å snakke om hjernevask.
Men de gjestene jeg har her snakker jo ikke om tingene du har gjort de siste årene. Alle snakker om hjernevask. For det er jo sånn det der evolusjonspsykologiske og kjønnsforskningsaspektet, det er jo som mange av de sånne her alfa-professor-type forskere, samfunnsdeputanter, husker du ikke det vi snakket om hjernevask og så videre, og den hjernevask-serien som en referanse står jo fortsatt tydeligvis utrolig stert. Ja, jeg har også lagt merke til det, at det er brukt som en sånn
snarvei til å identifisere en viss posisjon og en viss type debatt og sånn, alle skjønner, aha det er det du mener arv og miljø og medfødt og samfunnspåvirket ikke sant?
Så ja, det er veldig gøy det, selv om den er fjernet fra NRKs nettspiller. Og da har vi allerede sagt at det er ikke noe konspiratorisk, det er fordi det er noen rettigheter til musikk. Men det er ikke derfor den er fjernet. Det er ikke musikk? Det er ikke noe musikkerettighetsspørsmål det handler om egentlig. Det handler om at... Jeg kan ikke nevne noen navn her, men det handler om at noen av de som var med der sa at det var en såpass stor personlig påkjenning å være med at... I intervjuebøkene? Ja.
at jeg vil ikke anbefale for liv og helse. Åja, såpass ja. Men de står jo på Wikipedia, disse personene her. Men det er noen hvor de sklistret ut på skjermen igjen, og hadde mulighet for å se det igjen, for de fikk så mye etterhverd, pepper og sånt, fra folk som var rasende på dem. Så det er jo grunnen, men det finnes jo fortsatt på YouTube, og selv om NRK har forsøkt å fjerne det, så er det på Vimeo og rundt omkring, så man kan fortsatt se det. Så det er veldig gøy at det fortsatt er...
litt sånn levende? Det var egentlig noe vi hoppet over i stedet, dette er jo ikke en avpublisering, men det her med, i hvert fall hvis det er NRK i regi, hvis det er lisenspenger, det er noen som finansierer det, det er noen som på en måte er av allmenn interesse, så må det for faen være tilgjengelig her ute, selv om man har tråkket over en strek, gjort noe feil, altså,
Men bare fjerne det. Hva fjerner de ikke så mye? Det var jo to sketsjer. Det var jo den her Nikolai Ram, var den ene, den japanske gameshowet, og så var det den her grønnsaksketsjen du nevnte i sted. Og så jernvask. Ja da, men der var de faktisk ikke av PK-hensyn, men av menneskelig hensyn. Men ja, de fjerner virkelig, men veldig mye handler om, grunnen til at de ikke fjerner, er at de ikke har ressurser til å ha noen gå igjen, alt det kan bli rælt. Så det er ikke bare sånn prinsipielle standpunkter. Men...
Så den debatten, jeg synes det er interessant, det har jo på en måte så har det stått litt sånn, eller det har hatt en effekt, jeg snakket med kjønnsforskere etterpå som er nygenerasjoner, som var det som mente at
Det ble en slik skytte- og kravskrig, at det var på vei å få inn mer sånne biologiske, psykologiske perspektiver med at det finnes noen nedfødte gjennomsnittsforskjeller, var på vei inn. Men nå ble det stemplet som høyre vridd, og da skyer jo hele kjønnsforskemiljøet selvfølgelig. Så nå er jeg en sakte, men sikkert, men jeg ser på de kjønnsforskningssidene, så alle de funnene som
Jeg samlet ganske fint opp Google-memo som laget IT-fyren i Google som skulle forklare hvorfor det var færre damer som var kjempegode programmerere, IT-folk.
og hvorfor vi ikke fikk opp dameprosenten, så refererte han til all den forskningen, en sånn fin samlet sammen. - Trondby oppfordret deg til å gjøre det også faktisk? - Ja, han gjorde det vel. Han var jo på autisminspektor, så han skjønte ikke, apropos det å smelle i døra når du forlater NRK, han skjønte ikke hvor dumt det var å trekke det fra. Alle andre var litt smart, jeg skal ikke drive å referere til den forskningen, som viser at, ikke sant,
Kvinner i mer likestilte land er mindre interessert i å lære seg tekniske fag, datafag og matte og sånn, enn kvinner i mindre likestilte land som jo er helt kontraintuitivt. All den tiden må man tro at kvinneutrykking gjorde at kvinner...
ikke oppsøkte tradisjonelle mannsyrker. Og så er det en motsatt, akkurat i det tilfellet. Men det har ikke vært tilfelle på sånne som advokater, leger, der kommer jo damene. Fordi de er like interesserte som alle andre, men akkurat i tech-greiene så virker det som om det er noe medfødt her. Og det har Arne ikke fortsatt ikke blitt helt tatt inn i mainstream kjøntforskning. Så sånn sett har det ikke vært noen utvikling der, men
Akkurat som resten av samfunnet begynner å skjønne at det må jo være noe sånt. Men det er ganske interessant at jeg ser en fra 2010, som
- Når Jordan Peterson begynte å snakke om de tingene, begynte å nå mainstreamen, det var kanskje rundt 2018-2019,
- Basicaly gjentok mange av poengene fra serien din. - Han refererte, han twitteret han da. - Han gjorde det, ja. - Han viste klipp, han var på en debattprogram, hvor han trakk fram, og det ble vist klipp fra jernvask i det. Så jeg ble oppmerksom på Jordan Peterson første gang, at jeg så at det er noen som twitterer om jernvask. - Det visste jeg ikke. - Nei. - Men hva er det, hva før det igjen på...
på hjernevask-biten. - Har vi snakket om den? - Ja. Jeg hadde et eller annet på tunga, det skjer jo alltid. - Ja, ja. - Det er jo din interesse for det da. Du kan gå inn på inngangen til serien. Du gjorde det samme med han Ole Martin Ile. Så det er et samarbeidsprosjekt, det har vært å nevne. Var det noe som på inngangen til hvert prosjekt, at det var en genuin kjærlighet, at her er det noen som skurrer, eller som ikke er fortalt, eller så på en måte, her vil jeg vite mer, og jeg vil bruke prosjektet til å finne ut av det?
Ja, det var at jeg er utdannet sosiolog, og så var
Da var jeg ferdig utdannet, og så begynte jeg å jobbe med komedie, men jeg fortsatte å lese sosiologi, og etter hvert kom jeg opp med biologiske perspektiver. Og så var det en bok skrevet av Steven Pinker som heter The Blank Slate, Blanka Ark, som handler om at i samfunnsvitenskap så finnes det en idé, ofte ikke helt uttalt, men allikevel implicit, om at vi er født som Blanka Ark, og at alle forskjeller i intelligens, alle kjønnsforskjeller, personlighetsforskjeller, handler om at miljøet har påvirket oss.
Han viste selvfølgelig at nå er det så mye studier som tyder på at her er jo genetikk og sånne ting spiller en veldig viktig rolle, mye viktigere enn man har vært klar over. Så var det Darwins 200 års jubileum tror jeg, 200 år siden Darwin ble født eller noe sånt, så tenkte jeg det hadde vært fint å formidle noen av disse innsiktene. Men da tenkte jeg det å lage en såpass konfronterende program, det kom ganske sent.
i prosessen. Vi hadde egentlig tenkt å være mer sånn Peter Skjerven. Visste du at, det er ikke alle som vet det, men i stedet for, ok, jeg har jo studert, jeg har jo jobbet som forskningsassistent, jeg vet jo om at disse ideene som Steven Pinker beskriver, finnes i akademia, og blant folk høyt oppe i departementene og overalt, så her har vi en viktig jobb å gjøre, og da
Da sa jeg det til NRK, at det er veien vi har lyst til å gå, og da stolte liksom Charlotte på meg, at det var noe her. Han sa, ja, det høres ut som høyre vridd ut og sånn. Nei, jeg vet ikke at... Sa han det? Ja, instinkten hans sa jo det. Han har jo rett til det. Det har jo et stempel som høyre vridd. Å mene at
genetiske forskjeller avgjør bare en sånn ting som å si genetikk bestemmer mye om intelligensen vår intelligensen vår sier mye om hva slags lønn det får så klassesamfunnet tegner seg langs genetiske skildelinjer den setningen der den liker ikke folk på venstre siden særlig så veldig godt alt er ikke genetikk men en del er det
Så det er derfor skolen reproduserer forskjeller. Akademikerbarn gjør det bedre på skolen. Er det fordi de har blitt instablert til alle bøkene der hjemme? Eller kanskje fordi de har arvet ut noen gener som gjør at de er mer skoleflinke enn barna til de som ikke har høyere utdanning. Men han var såpass åpen at hvis det er noe her, så hørte han om en gang at dette er interessant. Og så fikk vi lov å...
Jeg bar Martin Lese og han sendte meg en SMS per side. Herregud, dette er fantastisk. Dette var jeg ikke klar over. Dette snur vi opp ned på alt, for han liket meg og utdannet samfunnsvitter. Antropolog. Så da var vi veldig begeistret for det prosjektet og tenkte vi, fy faen, her sitter vi på noen greier. Her sitter vi på springstoff. Hvordan skal vi gjøre det? Jeg hadde lest Robert McKee, som har laget en bok av story, som er en dramaturgibok. Elskjæren. Ja.
Så jeg modellerte prameteret tre akter. Og jeg er da en slags detektiv.
- Å finne morderen, altså morderen er årsaken til kjønnsforskjeller. - Egentlig, ok. - Hvem står bak? Er det miljø eller er det samfunnet? Og så først snakker jeg med noen vittner da, som sier jo jo, det var miljøet som gjorde det. Det er miljøets feil, vi driver fortsatt og påvirker. Ubevisst så sier vi til jenten du bare er omsorgsfull, og ubevisst så sier vi til gutten du bare er tøff og opptatt av biler. Ja, ja, det er sikkert det som er forklaringen, ikke sant? Og så kommer jeg bort til et nytt miljø med noen nye vittner. Noen kriminelle nede ved havna.
som har helt andre opplysninger. Jeg vet ikke hva, jeg skulle kanskje tro det, men det rare er, ikke sant, allerede babyer. Guttebabyer er mer interessert i amerikanske ting enn ansikter. Det er jentebabyer her. Over hele verden finner du det samme. I mer likestilte land er tendensen at kvinner er mer interessert i mennesker enn ting, sammenlignet med mindre likestilte land. Å, jeg må tilbake. Det var det som var morderen. Nature, ikke nurture, tyder det på her, ikke sant? Så må jeg gå tilbake til første vittne, du.
Jørgen Lundsson og resten av gjengen. Se hva de sier da. Og her er bevisene. Hva kan dere si? Nei, det er feil. Hva er feil? Vet ikke. Hvorfor mener dere det dere mener? Nei, vi bare mener det. Det er litt inntil det motsatte er bevist. Og dette er dårlig forskning. Åh, det var synd. Så det var sånn vi tenkte. Men det er et feil vurdering vi gjorde da.
det var at vi holdt Korta for tett i brysten når vi konfronterte de norske forskerne med disse andre funnene. Fordi jeg trodde at jeg hadde sett på sånn, hva heter det siste dokumentaren, avskjønt dokumentaren på NRK, Brennpunkt. Ja, med direktør i DNB. Her har jeg noen papirer fra Cayman Island. Hva sier du til det? Å nei, dette ødelegger jo alt. Nei, det er ikke sånn folk reagerer. De blir sånn mutte. Ja, jeg vet det.
Nei, ja, hva så? Så det var den store, og det førte folk seg dårlig behandlet, og faen, nå kommer jeg til intervju, og så får jeg alt det i trynet, det var ikke det jeg sa inn opp før, og da begynte vi etter hvert, og tok flere opptak om igjen, hvor vi la alt frem på forhånd, dette er det vi skal si til deg.
Så vi lærte noe, men det var jo litt hardt. Det var jo litt hardt. Det hadde ingen som så det komme, for jeg hadde lagt meg til en vane med å være litt sånn søt. Jeg var liksom den karakteren i Marquis-historien som i akte 1 ikke visste om hvem morderen egentlig var. Ja, nettopp ja. Det kan være sånn. Jeg visste jo selvfølgelig at dette er bare tull. Eller at de kunne ikke, ikke bare tull, men de hadde ikke noen gode empiriske grunner for å si det de sa egentlig. Det var mest ideologi.
Men jeg var jo denne, på det tidspunktet var ikke jeg opplyst som disse nye funnene, så det opplevde jeg også som en litt svik. Fy faen, du visste hele tiden du. Du hadde bestemt allerede for at genetikk betydde mer.
Ja, på en måte hadde jeg det. Ville du gjort det annerledes med den alderen du har nå? Ja, og da hadde det kanskje ikke blitt så bra, eller? Det er litt spennende hvor både prosjekter som former seg underveis også. Det var kjempegøy. Det var helt vilt. Det var helt vilt tid. Har du snakket med Andreas Wahl? Han lager jo litt samme type, har på flere temaer, har diskutert samme... Ja, de var nok veldig påvirket også. De gjør det enda bedre de...
De er enda flinkere, de bygger det opp på en annen måte. Dette er veldig teknisk, men de har fem akter i stedet for tre. Jeg får ikke til det, men det er veldig mye mer slikt gjort. Vi har mye mer røffere uttrykk. Men den konfrontasjonen har de også. Det er et jævla spennende TV-øyeblikk. Nå skal jeg fortelle. Jeg får alltid litt vondt av...
Jeg er sånn der at jeg får alltid litt sånn som et fotballag som blir rundspilt. Stakkars det lager, det er ikke noe gøy å være på det. Nesten selv om jeg er uenig med personen, så får jeg sånn der at nå sitter de faen meg i saksa på nasjonal TV med en iskalkulert ferdig research av programleder. Jeg hadde svettet og ståtteret og så på en måte...
og har slitt så faen i samme posisjon, så jeg får veldig medlidenhet i forsettingen, for jeg føler ofte at det kan bli litt sånn der, er dette den absolutt beste måten å gjøre på? Og jeg føler ofte kanskje at det ender ut med utrytting. Ja, det er helt riktig, og jeg tror Andreas Wall har veldig problemer der. Jeg har snakket med de som har regi, at de har pushet han veldig, for impulsen er, jeg har funnet ut noe, det er sikkert du får se hva du tenker, altså sånn, så det blir ikke noe bra TV av. Så du må gjøre deg litt sånn kald og hard i hjertet,
for å få det til. Jeg hadde gjort ganske mange sånn etter hvert. Etter hvert håpet jeg at noe, kan du ikke snart si, ah, det var interessant. Ja.
Ja, nettopp, det forandrer. Kan ikke noen si det, eller kan ikke noen si, ja, du skulle kanskje tro at adopterte, at det er rart at de ligner på sine biologiske foreldre mer enn adoptivforeldre. Men du skjønner at problemet det er, jeg skulle bare, jeg drømte om bare for en variasjon, kan ikke noen for en gang skyld komme opp med noe, så gjorde de liksom ikke det. Det var ikke sånn at jeg personlig ønsket at de skulle bli ydmykket hver jævla gang. Alle mine impulser var sånn som dine. Ja.
også, så det var en veldig puss i, noen ganger så satt jeg og spurte lydmannen, nei, lyddama, som jo er litt sånn, nei, lydmann, unnskyld, for vi hadde flere forskjeller, men akkurat i tilfelle var det en mann, som er i gammel blitser og gått ut på venstre sida, så sa jeg, du,
Du har hørt på det han sier, jeg forstår det ikke. Jeg forstår ikke hva som er innvendingen mot det disse amerikanske forskerne sier. Skjønner du det? Jeg skjønner ikke det. Egentlig er jeg enig med han, men jeg forstår ikke hva han sier. Ok, vi gjør det en gang til. Hva er det du synes mangler her? Det var ikke sånn at vi klippet det til for å få dem til å se vrange ut. Det var et fullstopp. Med sånn erkjennelsesmessig bussing.
- Det er jo teknisk å sette deg på andre siden der også, at du blir utfordret på kjernen av hele din identitet og virke, og så blir det bare sånn at du sliter å komme. Det er jo ... Det må være jævlig vondt. - Ja, det er det. Det er noen tilfeller oppe i historien hvor noen har fått hele livsarkivet trevet med i løpet av en forelesning for eksempel. Det er noen fysikere som har abonnert på feil teori,
Har det gått opp da, dette er sånn berømt i historien for fysikk miljø, har det gått opp, takk for at du viste at jeg tok feil. Og så er det full applaus da, ikke sant? Og i medisin så skjer det hele tiden, vi har fjernet magesekken, eller hva nå, som en slank operasjon i 20 år, kommer det en evalueringsviserak. Nei vel, det var feil. Ok, vi går videre. Det er jo en jævla vanskelig prosess, men du må øve på det. Og en del av disse samfunnsforskene har ikke øvd nok på det.
Jeg som komiker er ganske godt trent, for det har gått på så mye smeller hvor det har laget ravating. Latteren er jo fasit, ikke sant? Nei, det er morsomt, men ingen lo. Nei, det gjorde det ikke. Jeg tok feil. Så det er en veldig nyttig og smertefull prosess. Så det farligste å møte er komikeren, egentlig, for å ha livserfaring? Komikere er ganske gode på å ta feil, da. Ja.
Det er jo en myndig trening da. Nå skal vi se den første komikeren som går inn i politikken. Vi har jo sånn ref Ukraina da. Ja, de fleste er vel enige om at Szelevski ikke var verdens beste president før krigen. Jeg så en fyr som sa at han komikere, TV-personligheter, er dårlige politikere når det er fred. Kjempebra når det er krig.
Så jeg tror det er et dårlig tegn i samfunnet at underholdningsartister går inn. Det er nok tegn på at de andre politikerne er jævla udugelige, akkurat som Trump liksom. Ja, altså et mettningsnivå på formaterte politikere som sier det akkurat det du forventer de skal si. Rett og slett trygg ved Hegner da. Hvor blir det han eller henne som sier det som det er da? Hvor kan vi få litt flere av de da?
Ja, jeg var i Arbeiderpartiets podcast i høst, partipressa, og da spurte jeg dem det. Hvorfor det er så kjedelig å høre på Arbeiderpartipolitikere? Hvorfor alle sier det samme? Da sa de at det handler om at det er så store interessemotsetninger.
i Arbeiderpartiet, som er så stort parti, så de kan ikke snakke fritt. Det kan du i Venstre, for der er det bare masse raringer. De må ikke forene noen interesser eller noe sånt, men det må Arbeiderpartiet, og derfor blir det kjedelig. Sånn sett er det jo det å være voksen, ordentlig voksen og ansvarlig, innebærer å være litt kjedelig dessverre.
- Ja, det er for baska. - For du stemmer jo fortsatt Arbeiderpartiet. - Ja. - Så det er vanskelig å gå over til litt venstre, litt høyre? - Nei, jeg... - På proteststemmer liksom? - Nei, jeg får meg ikke. Akkurat når det gjelder sånne ting, så vil jeg at ting skal være ordentlig. Jeg kjører på E18, jeg tar ikke noe sånn snarvær utenom... Det er lunsj å kjøre over...
Hva heter det når du skal kjøre via skjeen der? Vasilian, som Bård alltid gjør. Kjører du på Vasilian da? Nei, jeg føler det er opplegget i staten. Det er der vi skal kjøre. Grunnen til at jeg stemmer Arbeiderpartiet er rett og slett at jeg mener at de er bra på å både få til verdiskapning og fordele de verdiene som skapes godt. Så det er rikdom og likhet sammen.
Mens jeg synes Høyre er for opptatt av å skape at næringslivet skal gå som ressurser, som er jævla gøy, men for lite opptatt av likhet. Mens SV og den gjengen der, de bryr seg ikke så mye om næringsvirksomhet, sånn som jeg ser det da. Jeg fikk følelse av at det var en blaff av vinn av partiprogrammet fra 90- og 2000-tallet. Jeg har sagt at SV er konsistent. Jeg er jo sånn, skal vi si...
Jeg sier jo til meg selv, men jeg vet jo innerstidig, jeg innbilder meg, eller sier det her i podcasten, jeg er apolitisk, og prøver liksom, apolitisk inngang til det meste, men jeg vet jo liksom at jeg sogner mot Høyre. Ja, du har driftet mot Høyre, har du ikke det? Ja, men jeg er jo en av de som er bare sånn, desto mer skuffet av hva Høyre har blitt. Så jeg føler jo Høyre er på en måte...
skal vi si konservativ siden av Arbeiderpartiet før? Så på en måte at det er liksom ikke noe reell høyre parti, et konservativt parti i Norge lenger. Nei, konservativt, jeg kan ikke nok om det, men de tviholder på den der tanken om at private aktører skal drive gamle hjem og sånn.
- Åpne opp mer for det. - Ja, men utenom det så er det jo sånn at de er opptatt av å motarbeide ulikhet.
Det var det ikke for 20-30 år siden. De er opptatt av å motarbeide ulikhet. Ja, jobbe for likhet, eller motarbeide ulikhet, er to negasjoner. Det er litt mentalt komplisert, det er jeg enig i. De sier i hvert fall ikke det. De sier ikke at litt ulikhet, sånn som konservativ USA sier, får du et samfunn med store forskjeller, folk blir motivert til å jobbe, vet du. Fordi førstepremien er så stor, mens de på bond blir late.
hvis du har for lite ulikhet. For da er jeg sammen med deg, jeg kan henge, jeg kan være slapp og tjene OK likevel. Det er det klassiske konservative argumentet for ulikhet. Det er det ingen på høyresiden i Norge som sier. Men det er den klassiske nyansen, hvor skal du sette det på en måte, det er ikke noe vits i å ta risikoen for å satse og få til noe til på en måte at den payoffen blir?
Hvor stor skal den payoffen være? Det virker som den er stor nok i Norge. Det er ganske stor payoff. Du kan bli skikkelig rik i Norge. Det er flere rike per capita som er kjent i Norge enn i Storbritannia. Men lettest måten å bli rik i Norge... Du har jo hatt både en TED-talk...
og sikkert masse foredrag i lyset av det, og sikkert masse sånn, nesten som på stand-up, at du har bygget opp til det foredraget med masse foredrag. Det er riktig jeg gjorde TED-foredraget for å overbevise NRK om at den type spørsmål var populært, fordi de trodde at det var for smalt. Hva var det jeg skulle si for noe? Jeg glemte det før du sa det, men hva var det? Vi snakket om at førstepremien er høy, og tjener mye penger, at ulikhet er bra, sånn at jeg har laget TED-talk og masse for å, og jeg har sagt det.
Ja, bare dra det videre, det kommer sikkert på det. Ja, så det er jo ikke noe problem at gulleroten er for liten i Norge. Men så folk, for eksempel leger i Norge tjener ganske dårlig, senioringeniører i Norge tjener ganske dårlig, men det er ganske mange som blir det likevel, fordi...
Det er bra nok. Det er bra nok gullrot. Jo, noe på det. Er det ikke? Det er gøy å si noe bare som en venteting. Jeg brukte deg litt der. Ja, det er greit. Men er det ikke? Hvis vi skulle by på nytt igjen nå, og prøvde å bli rike, bare sånn hypotetsprosjekt. Hypotetsprosjekt, det var en sånn tenkt idé da.
- Vil det ikke vært lettere å bli kjapt rik via å utdanne seg og få seg en jobb med høy lønn, enn å prøve å satse på noe med risiko og feile x antall ganger før du får det til? Det er ganske mulig å bli rik i Norge ved å være ansatt uten å nødvendigvis skape noe, men liksom heve... - Nei, men lønnen er ikke veien å gå.
Ikke veien å gå. Nei, altså inntekt er jo lønn pluss alt mulig annet du får inn, ikke sant? Lønn, ikke sant? Det er jo noen i Norge som har lønn på sånn 5-6 millioner. Det er dritfå. Altså, jeg skal lede for Hydro og Statoil i de folka der, ikke sant? Og sikkert for de største norske selskapene som private. Nei, veien å gå er jo å være kapitalist.
drive et selskap, eie et selskap. Så hvis du skulle spole tilbake, hvis du nå kunne reise tilbake med en tidsmaskin og du ville bli rik, så er det ikke noe tvil om hva du vil satse på, det å starte et eiendomsselskap. Det å bli rik på, men ingen visste at eiendomsprisene kom til å gå så veldig mye opp, men utenom det så er de fleste høyteknologiske bedrifter i Norge veldig lønnsomme da.
Så det er mye rikinger der som er leder sånn der, jeg finner man ikke har hørt om, som har startet et eller annet IT-greier og så selger de det, så er det dritrike. Eller...
Så har dagligvarerbransjen, som vi vet, vi har mye rike kjøpmenn. Ikke lokale, men store kjøpmenn. Og det er fordi norsk dagligvarerbransje var så jævlig ineffektivt drevet på 80-tallet. Så det var så mange effektiviseringsgevinster å hente ut ved å slå sammen og sånn. Så det er de tre tingene jeg vil satse på. Men overser man ikke da litt den gravlunnen med alle de ni tiendelene som ikke fikk det til? Refte risikoaspekter. Altså så på en måte det er jo...
Jeg tenker at hvis du har en lønn på over 800 000-900 000 i Norge, så har du potensielt kunnet spare deg, eller spare deg rik, eller få sett av midler og betalende lån mye raskere, og bli rik på den måten. Det du måtte ha gjort hvis du hadde lønn på 800 000 for 30 år siden, var å kjøpe leiligheter og selge og kjøpe. Da ville du vært rik, ikke hvis du bare spadet.
sparte 100 000 i året, vi er blikknut av det. Med aksjer og fond så kunne de også, men en aksjer og fond har jo kicka å bli bedre, men det er jo... Så det er ikke lønnen folk blir rike av?
- Jeg tenkte kanskje på den tryggeste veien, for hvis vi hadde laget et selskap og levd av det, så hadde vi jo måttet tryne et par ganger statistisk sett før vi fikk det til. Så jeg tenker bare sånn, hva er den tryggeste veien og letteste veien for å bli rik? Jeg tenker det er vel godt for en 89-emiljoners kroners jobb, et sivilingeniør eller advokat eller noe sånt. - Ja, partner, da får du god råd selvfølgelig. Men Calle Mona, han økonomen, professorøktomi, sa til meg:
Det er flere som har sagt det. Det er ikke så jævla vanskelig å bli rik i Norge, men det som de har, de som er rike, er at de er så sinnssykt opptatt av penger. Hvem er det som er det? Jeg er ikke så opptatt av penger. Jeg vil ha det, men jeg er ikke besatt av å tjene mest mulig. Dette minner meg på en måte de som ofte har en trent kropp, som tenker sånn, de er
tenker jeg ofte hvis de er 40 oppover, ikke skal på stranda og ikke er på seksmarkedet, så trener de for å være sterke, og for de som trener mye for å holde seg i gang, og at en flott kropp er et biprodukt av all den treningen. Så på en måte det jeg tenkte som analogi nå er at
De er mer opptatt av å bare jobbe, jobbe, jobbe. De er ikke så opptatt av familie, sosiale, alt det som kanskje folk flest er opptatt av, kultur og samhold, sosiale, lokale. Det er bare jobbe, jobbe, jobbe, skap verdier, og klatre opp over et slags, ikke karrierehierarki eller stigespill, men på en måte bare flytte...
thresholden eller tersken på en måte hvor høyt opp i samfunnet du kommer, jo mer du jobber jo mer får du belønning og jo mer kan du investere og bli enda større eller kjøpe opp ting eller skape ting da. At det heller den pengebiten blir en slags biprodukt av den harde jobbingen. Ja, det kan godt hende. Det er helt klart det er noen rikinger som har fått de pengene som en bieffekt. Men veldig mange rike er besatt av penger da, på en måte som ikke vi er. Og derfor sier du ofte at
Hvis du ser på, generelt er det jo sånn at jo mer høyere inntekt og penger du har, jo mer fornøyd er du med livet. Og til et visst punkt, et brekkpunkt rundt 1,2 milliarder eller noe, så er de som har enda mer inntekt enn de i året litt mer ulykkelig, og det
Det handler ikke om at penger fører til mye bekymringer, at du eier mye for eksempel, som er stressende og sånt. Men det handler om at dette er mennesker som er notorisk misfornøyde med det nivået de ligger på. For de vil ha enda mer penger. Så ser de i dagens egnelse at noen har tjent ti ganger, så blir de dritfrustrerte. Sånn er vel underholdningsbransjen nå, er det ikke da? Så bare, hva for han den kontrakten der, og den lønnen der, og det showet der. Ja, ja.
Ja, men igjen, som komiker har man lært seg det, det er sånn, faen Tommy Steine, det materialet han sa, ja, men faen, folk digger det liksom. Fasiten er latteren. Du kan ikke argue med det. Det er ikke noen andre folk som har løftet den frem, og det er urettferdig og alt mulig sånn. Så det er ærlig og fine med det kommersielle, at den missunnelsen der, den er ikke bærekraftig.
- Det er det sikkert i alle bransjer. - Nei, kunstbransjene kan jo være, de liker henne, hun har retteverdien og holdningen. Det er mye mer sånn at det korrumperende effekten av statsstøtte for eksempel, der er det jævla mye misunnelse. Kanskje berettiget. - Det er interessant, for nå kommer vi på to ting. Er det noe du har diskutert enten i Sondheim Norge eller et eller annet? Jeg er sikker på at du har snakket om urettferdighet i hvert fall. Har du ikke det? - Jo.
Jeg har notert det som et punkt med urettferdighet, at det er den interne urettferdigheten at disse får midler og disse ikke får midler. Interne urettferdighet blant kunstnere som er møringer at det blir kanskje mye utjevning og at man spør om mer midler og så videre. Men jeg tror også som på en måte helt i lyset av sløseriombudsmannen og den biten der, at det rare med
Men offentlig sløsing er jo at kunstmidlene er så utrolig mye lavere enn samferdsprosjektene som taper milliarder. Men klikker vi faen meg i vinkel og deler og godter oss over de sykeste kunstprosjektene som kanskje har fått 4-500 000 kroner og bare ser på det her, det er driting, og har levd på kunstøtter. Vi opplever det som en enorm urettferdighet at noen får...
litt midler til å slippe å jobbe et år eller to. Men det er jo en logikk i det, fordi et samferdsprosjekt, det skjønner jo alle, det skal komme oss nesten alle til gode. Ja vel, så bomma de på hvor mye det kostet, det var jo elendig og dritirriterende, men dette var et prosjekt vi alle stod bak, vi fleste av oss kjører bil, ikke sant? Mens kunstprosjekt, så akkurat nå sløser jobben, så hadde noen fått noen penger for å utforske hvordan å være troll.
- Nei, hva var det for noe? - Det var kunstneren som skal finne ut av å leve som troll. - Som troll? - Ja, troll. Trollen i naturen. Det var noe med miljøet og sånt. Jeg leser ikke hele greia, men jeg skjønte en gang at dette er mat for Sluis Rionismannen. Da tenker jeg at det ikke er så mye penger, men hva faen skal det være til nytte for? Sånn sett er det en riktig reaksjon.
Kunstmiljøet har jo dritet helt i samfunnsoppdraget sitt. Det har det jo virkelig. Hva er det det er til for? Det skjønner jeg, det blir for smått for dem, og derfor blir folk rasende. Men har du vært like skarp i ton der mot statsøttet, kunstner og kulturråd og hele den pakka derfor? Du vanker jo også litt i kulturkretser, hvor det på en måte må bli noen gnistinger eller noen møter der som blir litt interessante. Ja, jeg hadde jo en krangel en gang med Torbjørn Harr, som er skuespiller og en god kompis. Ja.
Det har vært mye vikings og sånn, og han er jo, og da hadde jeg en sånn fanesak som var sånn, de kaller eksperimentelt teater med et eksperiment. Sånn som ikke alle kjenner til det, er jo, la oss finne ut, få mest hullig tenn av cola eller saft, så tar man hundre stykker og forsker på dette her, gjør et eksperiment, og så finner man ut, ja, det viser at cola var faktisk mindre farlig for tennene enn saft.
Åja, takk for den kunnskapen, da skal jeg jogge med å drikke mindre saft, ikke sant? Mens eksperimenter som får på Black Box teater, eller hvordan er det noen gang sånn, åja, dere fant ut at det lønner seg at hovedpersonen kommer ut med en rar par rekurs, jeg vet ikke hva de skulle finne ut av, de finner ikke ut noe. Det er sånn poeng at eksperimentelle kunstnere finner ikke ut noe som er til nytte for andre. Og derfor, det har jeg vært sånn, den krangeren står jeg gjerne i. Men da jeg var yngre ung mann, så turte jeg ikke det.
Da ville jeg lyst til at de damene skulle ligge med meg. Ja, for det er veldig mye pene damer i kultursektoren. Veldig, veldig. Det er jo sånn det bare i bokbransjen, det er fryktelig mye pene damer der. Ja, sånn it-cell-folk, det er der de er. De er litt smart, og det er sånn der, jeg tror kulturmenn, når de møter kulturkvinner, så er det sånn der, du kan møte jævlig mye finnene på byen i Oslo, så det er jo...
eller hvor som helst på et storbyr i Norge. Og bygdene, selvfølgelig. Må ikke ikke nevne bygdene. Nei, ikke ganske. Men det å møte disse kulturdamene som da er unge, pene og i 20-årene og opp og til ganske smarte, og du kan diskutere de, jeg tror det var sånn, da går det kulevarmt, altså. Ja, det er veldig sant det, og det er jo... Derfor er det ekstra disgusting når det er sånne MeToo-saker i...
I forlagsbransjen og sånt, fordi disse mennene på min alder som jo ikke har trent og ikke ser ut, som de råd og tafser, det er jo tatt kast opp av, vet du. Fordi det er jo disse, ja, det blir ekstra ille, synes jeg. Men for eksempel, mye tusen takker i advokatbransjen, det er liksom masse sexy menn og kvinner som driver og holder på hverandre, og det er stygt, og det er rått,
og det er kokain og det er exit og sånn. Men her kommer de der tusseladene som ikke har vasket seg på en uke, og disse skjønne, unge, smarte damene, det er jo ikke til å holde ut. Det du sier at advokatbransjen, kan vi i hvert fall si at det er et par alfahander som matcher på en måte, jakter ned objektet sitt, mens i kulturverdenen så er det sånn,
Jeg er sykt. Det første er savannen, ikke sant? Sånn er livet, liksom. Men det andre er, hva faen holder du på med dette her? Jeg er for kvaklet. Hva er det så store i mitt hus, saker? Har vi hatt litt på kultursiden, da?
Det var disse kvinnelige skuespillerne som hadde et opprop. Det var litt komplisert å vise seg, fordi når du driver med prøver, jeg har vært gift med en skuespiller, så er man jo veldig fysisk. Så tenkte jeg at hvis du har en kvinnelig skuespiller, og dere skal spille at dere elsker hverandre, og dere er tett inn til hverandre, så begynner kroppene etter hvert å reagere, det blir en tiltrekning der. Da blir det mye fysisk med hverandre, skuespillere tar hverandre på hverandre, de holder på sånn. Takler du det bra? Nei, jeg husker det var veldig forvirrende.
Jeg husker Henrik Mesa drev alltid å løfte ut på Anne Rygg som var gift med henne. Han hadde alltid løftet noe, og jeg var sånn: "Hva er det for en gutt den her?" Jeg vil ikke være en sjalufer, men hvorfor har de løftet sånn? Det var en sånn ting de hadde fra teaterhøyskolen. Derfor var det for en del av de kvinnelige skuespilleren jeg snakket med, og de ville aldri gå ut offentlig med, så sa de: "Dette er en del av gamet." Det er noen som ikke tåler det, og selvfølgelig noen som går over streken. Den gråsonen virket sånn at den var så enorm, og var ikke enige engang om hva som var svart og hvitt og grått.
Men jeg tror det har vært jævla mye tafsing bak sceneteppet på norske teater. - Ja, det tror jeg definitivt. - Og bokbransjen også har det kommet fram etter hvert. Var det ikke noen som sa at det eneste som ikke har gjort det er Jan Kjerstad? Han har hyggelig... Han har ingenting på liksom.
Man har jo sett det opp i Malmø, men skal jeg ikke si at det var mer akseptert før? Det var en del av livet, det var ingen som likte det eller omfavnet det, men det var sånn, han holder unna han, passer for han, i stedet for at man sa til han, det kutter ut.
Så, og når det blir ekstra rotet, det er jo sånn som det kommer fra med den giskesaken, at en dame tenkte i det Trond Giske skulle til å begynne å prøve seg, at hun tenkte,
Er det lurt av meg kanskje å gå med på dette her? Og da når den tanken sniker seg inn, kanskje jeg er lurt, kanskje jeg får en rolle, kanskje jeg får gitt ut boka mi, kanskje jeg får støtte til den ellendige kortfilmen min. Da er det jo ekstra sjukt da, og leit. Det er veldig leit. Det jeg ikke skjønner, om det er da en blanding av liksom på en måte...
den naive tanken at du ikke skjønner at det er litt horett, at du selger jo på en måte sjel og moral for å kanskje få et litt teknisk utbytte av det. Og så tror jeg også det kompliseres med at man synes det er
Utvilsomt må det være nok data eller statistikk eller anekdotes bevis på at kvinner tiltrikes makt. Det er spennende med menn med power. Det er sexy. Det vi snakket om i stad, de to løpene på en måte, det er seksuelt spennende og interessant med flinke menn. Det er ikke så rart at man har den smaken. Er det ikke vi har lent med vår tiltrekkelse av fruktbarhet? At det bare er sånn...
- Ja, det er jo veldig mange som synes det er så banalt med en sånn evolusjonsteori. Men hva er dette livet her? Vi er jo da, ifølge Richard Dawkins, så er vi jo bare en slags redsskapet til genene våre. Vi er jo sånne containere som inneholder en DNA-molekyl som skal bringes videre.
Da har det vist seg at de mennene som klarer å tiltrekke seg, og de damene som er fruktbare, vi etterkommer etter dem. Vi etterkommer ikke etter de som synes at damer på 65 var de mest sexy. De fikk ikke noe avkommende.
Mens damene, og det handler jo ikke bare om å få et barn til verden, men å få et barn som overlever. Som dame, hvis du får barn med en litt sånn udugelig type, så får barn litt færre ressurser i hundre tusenvis av år, så har det vært sånn. Så derfor har de damene som brydde seg litt mer om hvem som var høyt på strå, kunne ting, flinke liksom, som fikk til noe.
De har fått flere overlevende barn, og det er de damene som vi etterkommer etter. Så det er logikken. Men dette er jo svake motorer i rumpa som dytter oss her, og det blir mer komplisert enn sånn sånn når du tar, for eksempel som kvinne, så må du etter hvert skjønne at du kan ikke få alfahannen.
Jeg må nøye meg med en som er litt lavere enn en som ikke er. Så forelsker du han litt rarere. Gjerne for å få barn, ikke sant? Ja, det er akkurat det. Du kan ikke drive og lete etter...
Jon Almås hele livet. Da står du med skjegget i postkassa. Er det på en måte en av ideale mennene? Har vi noe tall på det? Eller tok du bare fra toppen av hodet? Jeg tenker han scorer ganske høyt. Nå har jeg han, når du kjenner han, så er han jo et mer kompleks type. Så kanskje man har fått inntrykk av det. Han er litt sånn bestseviser og sånn. Han er jævla morsom. Han er jo pen som faen. Flink. Og veldig ordentlig liksom.
Så jeg tror han var blant annet Norges mest attraktive menn. - Når vi er inne på dette, så er det interessant å se, når var det, jeg følte kanskje mest populærkulturen på 90-tallet, at når eldre menn fant seg yngre damer, så var det gjerne på en måte en sånn millionær milliardær, som på en måte var helt lattelig, fordi at du så hva hun unge dama så i det, og du så hva han og mannen så i det, ferdig som dette var en slags...
hva heter det da? Ikke forståelse, men en slags... Byttehandler? Ja, på en måte en sånn gjensidig trade. Men det har jo blitt ekstremt mye med tapet, bare å se på de sakene som har rullet opp i siste nå, at hvis da...
Det som er store misforståelse med MeToo, synes jeg, er jo det her maktskjevheten, at en sjef tafser på en yngre i en maktskjevhet som gjør at den her kan utnytte av det. Vi bruker det også nå til hvis man er på linje, hvis vi sier at man driver med to helt forskjellige ting, så er det fortsatt en MeToo-aktig greie at en 60 år gammel mann dater en som er 19 eller 20 år da.
Ja, det opplever vi som litt ekkelt. For det første så er det jo, alle må jo enige at det er en ærlig sak at en fyr som er flink og har makt og penger er attraktiv og bruker det. Og det er en ærlig sak at du er tiltrukket av det. Der det ikke er så ærlig sak er når det er elementet av at
Så vi snakket om en sted, det lønner seg for meg å gjøre dette her for at jeg skal oppnå noen fordeler karrieremessig. Da er det makt inne i bildet, eller hvis jeg ikke gjør det så får jeg ikke støtte til greiene mine. Det er ikke greit, det er jeg enig om.
Så det er det ene, og det andre er at i et samfunn som vårt, som er mer og mer likestilt, hvor kvinner har tilgang på ressurser uten å gå via en mann, så vil aksepten for den type relasjoner du beskriver der, en rik, støk mann og en ung, seksy dame, den vil bli litt mindre, folk vil heve på øynbrynet. Fordi samfunnet er
er ikke sånn lenger. Du trenger ikke som ung kvinne å satse alt på en gammel støgg riking. Så det er vel noe der da, tenker jeg da. I Østeuropa så er det mer akseptert. Jeg husker jeg leste en sånn der The Game nettside, som om sjekke damer, der var spørsmålet, where...
Where are women most feminine and sexy in the world? Det er typisk sånn. Men uten rammer og motvekt driver å spørre seg om det. Og da var svaret, du må gå til de landene hvor det er mest mulig ulikhet, hvor det er vanskeligst og minst mulig likestilling. Der blir damene jævla opptatt. Og ser bra ut. Og gjør seg lekkere for menn. Og det samfunnet vil jo ikke vi være.
Og det tror jeg er logikken bak at, i hvert fall har det vært sånn tradisjonelt, at feministene ikke har akkurat likt silikon i brystene, forstørre leppene, alt dette som kvinner gjør for å tiltekke seg menn. For det trenger man ikke gjøre i vårt samfunn, det skal man ikke gjøre det heller, og det er en pervertert logikk som vi ikke omfavner lenger. Så kan man synes at det er, la folk gjøre hva de vil og sånt, men det tenker jeg er forklaringen på at det er uglesett av det du beskriver. De der groteske relasjonene med kvinner,
ung, pen, støggrig. Jeg tenker at de groteske aspektene de forandrer seg egentlig fra, jeg føler at tiårene har vært sin silkonpuppe på 90-tallet. Kanskje Baywatch var såpass effektiv, altså så stort at det dro en hel generasjon der, men det var som
Det var jævlig viktig på en tid av det, og så var det en slags operererumpe, og nå er det vel tydeligvis lepper som er en veldig seksuell attributt som vi fleste menn forstår veldig lite av. Det er veldig interessant, akkurat sånn at det frigjør seg fra det det er ment å skulle. Jeg så Linnie Meister bli intervjuet og sa at jeg opererte en silikon for meg selv. Så
Så det er vel noe sånt da. Det er litt å glemme det at man tenker alltid at alt er signaler man sender til andre, men mye er signaler man sender til seg selv også. Jeg har alltid følt at små bryster, nå føler jeg meg mye bedre, jeg går med hevet hod. Det er noe sånn typologikk, men det er veldig fascinerende. Silikon er så mye. Det er ikke bare å få menn på kroken. Det puste jeg er jo, som jeg kjenner menn, og som jeg kjenner min krets, er jo at
men vil ha en mellomting av det ekstreme til det ekstreme
jeg snakker med menn, og kanskje mine egne preferanser, kvinner som ikke gjør noe for å ta vare på seg selv eller utseende, også på en måte negativt. Så man vil ha noen kvinner som, der tror jeg egentlig det er en likestilt greie, at jeg definitivt sikker på at kvinner liker menn som tar vare på seg selv. Klær, hygiene, hår, på en måte ta vare på seg selv. Samme er det med trøppe menn også, at det er sånn,
Kvinner som gjør en liten effort for klær, holdning, trening, det er positivt. Absolutt. Det viser at jeg gjør en innsats for at du skal synes at jeg er digg.
Det må jo begge kjønn holde på med. Det synes jeg ofte menn forsømmer enda mer av. Det handler ikke om selvrespekt da. Kanskje bieffekten er at jeg ser digg ut. Men du tar vare på deg selv, for du respekterer deg selv faktisk. Ja, det kan godt si. Det er mange dimensjoner ved det. Det er en side ved det, helt klart. Du viser deg selv litt selvrespektlig. Det er sant. Jeg husker jeg sa det til...
Else Kåst Furstedt, han drev og hadde kledd seg naken hele tiden for å gjøre noe av kroppen sin, da er det sånn, vis deg selv litt selvrespekt. Kom igjen liksom, du har en kul lame, hold opp. Ja, han tok det innover seg. Han gjorde det? Ja da.
Ja, for det er sånn at det kleser naken. Jeg var ønskelig å vise frem at hun ikke hadde idealkroppen der, ikke sant? Ja. Og til slutt var det sånn, faen, du er kul du vel? Hvorfor skal du piske deg selv på den måten? Men ja, jeg tror det er riktig det, og det er jo noe i det, for i det øyeblikk folk får depresjoner eller ting går gærent, så ser du at de forfaller noe veldig også. Så om du er well groomed, det er jo et tegn på psykisk og fysisk helse. Mm.
Det er kanskje en slags sirkelespiral, at det er kroppen eller selvrespekten, det er bare selvforsterkende effekt, kanskje. Men det kommer jo over en grense det, at du bare blir så jævlig høy på deg selv, får hybris og bare sånn, ta nå! Det er noe av det verste damene vet, det tok meg litt tid å skjønne, forfengelige menn. Jeg husker det var en dame som snakket med en fyr du faktisk har vært
hatt i podcasten, jeg kan ikke holde til han, som hadde sett at han gikk forbi et bilvindu og så i det bilvinduet for å speile seg, og dro inn kinnene litt sånn, og da fikk hun helt sånn og den sterke reaksjonen der på menns forfengelighet er veldig interessant. Kan du si det etterpå? Jeg kan si det etterpå. Han er forfengelig. En sånn type, men han er litt søt også fordi han er det på en måte. Men
For meg midtvedkommende, da jeg var ung mann, så var jeg litt sånn uflytt på håret, var det ganske lenge egentlig, fordi det var en slags interessant kontrast i min unge, litt sånn unge søte fjes, men så kom jeg over en grense hvor jeg plutselig så meg spørre, så sa jeg, du er en sånn
Fyr som har mistet jobben. Du ser helt jævlig ut. Begynner å få rynker og mistet hår. Du må skjerpe deg. Du må stryke skjortet ditt. Du kan ikke ha mer rynker i riggen din nå. Så det er også en ting man må tenke på som man, den litt sånn rufset til stilen, kler den unge bedre enn voksen. Ja, den gjør det. Men var det du mistet hvilken jobb du mistet da? Nei, jeg hadde ikke mistet. Jeg bare så et fyr som hadde mistet jobb. Sånn, ja. Men jeg husker jo en tid du begynte å trene noe jævlig. Ja.
Fordi jeg var jo ganske mye på NRK treningsrom. Jeg lurer på om du også var en del der? Ja da, jeg var det. Det handler om at jeg...
I familien vår har vi alltid filmet med amatørkamera, og så har vi sett på det, og så har vi hatt en sånn sport med at jeg legger på lyden, for lyden er alt så dårlig, så bare skruer jeg lyden, så sitter jeg og kommenterer, og så døtter det min i loma, så her kommer jeg inn her, du vet sånn, legger på lyder, og så var det filmet en fyr, og så var den filmet bare opp til halsen, og så er jeg, ja her er Per, kom på besøk, jeg har som du ser en Per-formet kropp, og så var det panna opp, og så var det meg gitt.
Og det var jo fordi jeg var snart 40, og da går ikke ting av seg selv lenger, jeg hadde ikke trent fotball på lenge og sånt, da måtte jeg ta tak, dette går ikke, jeg vil ikke bli han. Jeg har smale skuldre og litt sånn bred hofter, jeg må ta meg sammen. Så det var en 40-årskrise, men jeg mener at det var en fin spark i ræva, ja. Ja, ja, men hadde du trent noe før da, så fikk du sånn... Bare fotball og sånt. Jeg får fort muskler, altså det var veldig bra. Det er jo rart hvordan...
Selv om vi er kompliserte, så er vi også enkle på at det er
Det er jævlig gøy å se resultater på fysisk... Altså det er helt utrolig "rewarding". - Ja, du er også veltrent, er du ikke det? - Jeg er sånn passe. - Jeg synes jeg ser på varmene dine, at de fyller ut t-skjorta bra. - Ja, det er hyggelig. Veldig flott kompliment. Du har en litt løsere skjort på i dag, så jeg vet ikke helt stå under her. - Idealet er å... Du skjuler deg. Det går ikke med Jan Bøhler ettersittende t-skjorter. Det er det. Muskelet er det. Du flasher ikke muskelen, du flasher ikke penger. - Jan Bøhler er faen meg en råstjesen. - Er han det? - Faen for en fet type. - Ja, han er kjempekul.
- Var det et tap for å bære partiet, tenker du, da han stakk? - Jeg ville tro det, da. - Hva følte du selv da, på sånn: "Han skulle vi hatt. Han er en bra spiller." - Ja, absolutt. Jeg tenkte at det er noe jeg ikke får vite om. Jeg er forvirksom på om det er noen i partiet som ikke syns han gjør en bra jobb. Jeg tror ikke det handler bare om usunnelse. Jeg har ikke kommentert i bunnsiden. Det er noe i å miste fornøyd med han med. Han klarte seg aldri så bra i debatter.
Han reiste rundt og snakket med folk, men jeg tror det var en rykte varm, at han bare snakket og snakket og snakket med folk. Det var mye sånn at han ikke fikk gjort så mye. Jeg vet ikke. Men at det var en tap, ja, utvilsomt. Jeg tenkte han opererte kanskje litt utenfor systemet også. Vi snakket om at det er så stort parti med så mange, men han var en av de som på en måte sånn, jeg gidder ikke å følge partilinja hele tiden. Han var for friskende. Men Arbeiderpartiet, jeg spør dem om sånne ting, så svarer de veldig vagt.
Nå er det jo fordi han er et typisk eksempel på at han smelter inn døren når han går. Kjefter og smelter på Arbeiderpartiet. Og det gjør at da blir han litt sånn han blir litt tabubelagt hele fyren. Ja, jeg skjønner. Men det var jo morsomt når han dro herfra, så var det sånn
- Ja, han gikk i bussen før om en halvtime. Hvor var det en treningspark i Loven, sa du? - Er det sant? Så kult da. - Så han gikk og tok en full pull-ups-treningskjøpsel. Det er en tøftepark overalt på Fornebø her. - Er det det? For jeg har lyst å gå innom etterpå, så jeg har ikke tatt pull-ups opp av mine i dag. - Ikke heller. - Nei, vi gjør det etterpå. De er kjempegjerne. - Vi er på vei til parkeringen der faktisk. Hvis du parkerer på Kiwin, så er det en flott park der borte. - Ja, så kult da. Da får jeg mine fire ganger ti. Det er perfekt. - Du tar ti pull-ups? - Ja, jeg gjør det. Jeg endte opp der. Therese Joachim sier at skal du gjøre én ting hver dag, så er det pull-ups.
Den er jeg med på, men ti pullups tror jeg aldri har vært på selv. Gjør det økt på litt hver dag, så i løpet av to måneder tar du ti litt som ingenting. Jeg tror jeg gjør det for lite.
- Du er så velbygd. - Vi får se, du får ta en teknikk-spotting av meg etterpå. - Ja, gjerne. Men Jan Bøller, Bård fortalte at han ble med på Nytt på Nytt, og da satt han på med Bård i Teslaen etterpå, og da var det akkurat som han, eller han hadde ikke sittet på Teslaen før han var så begrenset. Å fy faen! Fy faen, så gult! Jeg må gjelde dette! Å, kjøl på en aksesjon! Han var liksom helt sånn, tolvårig i bilde. Så en drit søt fyr da. Må like han. - Jeg tror ikke han har lappen. - Nei, det er kanskje derfor da. - Ja.
- Ja, så får du hakelappen, det er bussen som er hans venn. - Og tro ikke på det som Margaret Thatcher angivelig sa, hvis du er en 28 år gammel mann og befinner deg på en buss, kan du anse deg selv som misslykket. - Det har jeg også sagt i podcasten, men den har vi spilt debunk av at det kom fra henne. - Det var en annerledes... - Det blir gøyere hvis det kommer fra henne. - Du hørte jeg sa, angivelig. - Angivelig, ja. Det som er fakta med henne er jo at hun fikk Alzheimer.
Alle de politikerne, vi snakket mye om søvn her i podcast, og det er jo sånn alle politikere som sier, det er litt interessant, for alle som skryter at de sover lite, jobber jævlig hardt, jævla mye, sover nesten ingenting. Vi ser på de som er supermennesker, sånn Ellen for eksempel er jo kjent for å sove jævlig lite og ha en stram tidsplan, bare faen for en sånn supermenneske. Men det som viser seg er jo at de som sover mindre enn seks timer, og bare seks timer, og ikke helt opp til åtte timer,
- De ender jo opp med demens og alzheimer. - Det er akkurat det. - Hele pokkersjengen. - De brenner krutte. Er du gæren? Jeg er kjempeopplattet. Å sove er mye, det er høyt prioritert. - Og det er forbundt på litt latskap da, å sove mer enn 20-80 timer. - Ja, jeg har fått masse av meg til soverommet på jobben. - Har du det? - Jeg sitter og skriver, og så går det tregere og tregere, og jeg får lyst til å sjekke internett hele tiden, og da er tegn på at hodet ikke jobber noe godt. Gå inn der, få seg en dupp da, halvtime. - Skipsted har sånn sovekuppé, eller?
Ja, det er et stillerommet. Det er det. Her har vi nok å lære oss hvor mange gamle røykeromm har de ikke kunnet gjort om til sånne her nepperomm? Ja, de hadde det før nede i kostymen, så hadde de hvileromm. Hadde de det? Ja da.
Det er vært masse. Det er ganske mye rom som ikke folk vet om på NRK. Hvor det skjer mye av de samme tingene. Hvis du først, Janne Sandstad viste meg rundt på NRK Marienlyst da jeg begynte der i 2009.
Ja, vi må ned i musikkvideoarkivet. Vi må sjekke ut musikkvideoarkivet. Det er ikke sånn, her er det, der er alle hasje. Ja, det er masse hase her. Det er kjent for en skikkelig pulikrok da. Ja, visst. Og så en enkel etasje som heter Kabeletasjen, hvor flere har blitt unnfanget, vet jeg. Unnfanget? Ja, unnfanget. Så det var rykter om at...
Nils Brennard bodde to uker på NRK uten å ha ut av huset. Han spiste alle måltider, gjorde det, trente, sov, alt. Jeg tenkte alt som ikke har deg, det eneste som mangler er tannlege, tror jeg. Ja, det er riktig. Skytebane har de også. Ja, det trenger vi noen langt. Skyt litt, ja. Jeg har oppfattet at du er litt opptatt av, kanskje jeg tar feil her, men at jeg har tenkt litt at du er opptatt av
eller en del av gjestene dine som er her, er opptatt av hva er det på en måte de store mediene ikke tar for seg? Hva er liksom blindsonen? Det er jo noen ganger fokus på at norske journalister er venstervridde og sånt, ikke sant? Og hvilken effekt har det på? Jeg har prøvd i det siste å bare plukke ut de sakene som jeg føler at her er det noen som ikke følger opp en del perspektiver som er borte. Og det er for eksempel sånne saker nå,
som jeg er veldig nysgjerrig på, og jeg vil at noen skal gå litt nærmere inn i, det er en sånn barselopprør nå. Det å føde i Norge var ikke lenge bra, det er hårreisende tilstand, det er for få jordmødre, som er litt noe av det samme som var med vi har for få intensivsykepleier og sånn. Og så kom det opp det med intensivsykepleier at
Ja, vi har jo flere intensivsykepleiere enn nesten noen andre land. Men problemet er at vi har så strenge regler bestemt av disse profesjonene, disse yrkesgruppene, om hvordan disse intensivplassene skal organiseres. I andre land så tar de en vanlig sykepleier og en annen type overlege, så har vi den plassen. Men hvis du stiller så jævla høye krav, da får vi få plasser. Og nå er det samme, tror jeg, holder på å skje i...
når det gjelder sånne barselsspørsmål, da kan det være en sånn lang sak på NRK som bare gir plass til det barselopprøres perspektiver. Og det, sånne ting, da blir jeg urolig av. Når vi liksom må
for Jon Hustad gjør en kjempejobb, han er jo en perifer stemme på en måte, han skriver jo Dag og Tid og et par andre steder, og de folkene som står for de andre perspektivet, de er så mye nerva nett, de er litt sånn langt ut på siden i, og det bekymrer meg litt at ikke den der vanlige regelen om å få alle perspektiver inn virker ikke som følges lenger, det er ingen som
De får ikke inn noen av de som sitter i administrasjon på sykehuset for eksempel, som kan forklare hvorfor er det sånn. Og er det faktisk sånn at norske kvinner er misfornøyde med fødetilbudet? Bare en sånn liten ting som det? Er det blitt dårligere? Det synes jeg ser en sånn tendens til da. Ja.
Jeg er helt enig. Akkurat på den saken her, det hadde jeg tenkt å diskutere med en som heter Line Vareholm her inne, og så kokte det vekk i mye annet, selvfølgelig, sånn som det ofte gjør i podcasten her. Men jeg tenkte også sånn type, jeg får alle de spørsmålene med en gang som var sånn,
Den banale delen av hjernen min blir sånn: "Er det ikke bare dagens kvinner som er litt klage ut og syte ut av?" "Er det verre å føde nå enn det var for 100 år siden, eller for 1000 år siden?" "Hva hadde de til hjemmefødseler?" "Jeg har hørt om private amatører, aborter og alt mulig som er helt jævlig." "Hva er det som er så fryktelig nå i forhold til før?" Det er den banale delen av det. Når jeg ser den saken, tenker jeg sånn:
Da har du til og med godtatt at de er misfornøyde. Det er ikke sikkert at de engang er det. Ja, det er jo et annet spørsmål. Jeg kjenner ingen som er misfornøyde. Alt det jeg har opplevd er dødsbra. Ja, det er jævla ... Har du barn selv? Ja, ja, ja. Du vet jo hvordan det er når man får det første barnet. Man er jo helt lost. Man gråter, man skjønner ingenting. Ammingen, alt er vanskelig. Og søvndeprivert er man. Men det jævla syke, så jeg får ikke noe hjelp.
Hvis du skulle fått enda mer hjelp enn du får nå, så ville vi ikke hatt råd til den leveroperasjonen i det andre bygget. Du kunne godt prioritere det enda mer. Er det nødvendig? Livet er ikke så lett. Er det noen sånne ting? Hvem er det som har bestemt at det må være så mange jordmødre overalt? Er det nødvendig? De spørsmålene der. Kanskje det ikke er noe der, men det ikke engang tar opp det perspektivet, så blir jeg litt bekymret. Jeg tenkte jo ...
Jeg trøster meg. Vi hadde ganske vanskelig med førstebarnet, med amming og hele pakka der, og vekt og du, ikke sant? Jeg fikk den akkurat samme følelsen da som jeg hadde i militæret etter et par uker, bare sånn
hvorfor har han og han fått AG3 med ammunition nå? Altså, er vi skikket til det her? Og da står vi sånn med familien vår, ingen skal passe på liksom. Det sier jo egentlig på en måte hvor skrudd huet mitt er, eller vårt huet er til at vi hele tiden i samfunnet blir passet på hva enn vi gjør, om vi er på fylla og slår oss helse, eller så kommer det en syke, vil hente oss og kjøre av gårde, og hvis du går konkurs så blir det
- Det er sikkerhetsnett og ting for overalt, men når du får barn, så er du hjemme etter et par dager og sånn bare, så er det full tillit til at dette her fikser du.
Det er det, vet du. Du kan dette, du får til dette her, og barn er mye mer robuste enn man tror. Men er det tøft? Ja, det er dritøft. Jeg tror det er riktig. Jeg snakket med en dame som jobber i UD, hun sier at norske folk får trøbbel i utlandet. Går du til ambassaden? Jeg må flyse hjem. Har du noen penger? Nei, jeg er syk, jeg må betale sykehusregninga. Nei, men det gjør ikke vi. Du venter, du bare legger det ned. Så det er jo, jeg skriver til og med, som klager gikk på fjellet. Hvorfor er det ikke et gjære her, dette supet? Ja.
Jeg skjønner jo på en måte hvor det kanskje kommer fra i det kaos man står i, men jeg skjønner ikke at man faktisk da jeg så en annen mann som på en måte hadde gledet seg til pappapermen.
Han skulle ha så fint i pappa-permen, og skulle trille rundt og bare nyte dagen og solskinn, men det ble ikke som han trodde. En ting er å gå ut i avisen med ansikt og navn, og tenke at det hadde ikke jeg turt om, selv om jeg hadde følt det en gang. Da hadde jeg bare tatt meg sammen. Men den forventningen vi har til den vanskeligste oppgaven i livet, å få et barn, et spebarn,
skal oppdra det, gi det mat og alt mulig, så forventer du et fantastisk reise inni oppgivet. Her er det bare de syke forventningene vi har til livets vanskelige oppgaver. Det må jo være et eller annet der. Det er jo ... Det var en ting jeg tenkte jeg skulle vise til deg, for apropos dette med å kreve hvordan ting er. Det var i forbindelse med Spellemannsprisen. Ja, var det årets? Ja, så var det en ...
En dame som hadde vært på Spelmannprisen og som hadde gått derfra. - Yes, hun er samisk artisten? - Det er riktig. Folotfesten tar oppgjør, var overskriften. Hun er vel akkurat det at hun er samisk artist. Vet ikke hvor viktig jeg er, men hva heter hun for noen? Hun heter Hetta Isaksen. - Ja. - Hetta Isaksen.
Så hun forlot denne festen, og hvorfor forlot hun festen? Jo, her kommer sitatet. Inni få igjen kommer jeg å snakke med kjent folk, men hver gang jeg åpner munnen, så begynner de å se rundt i lokalet. Det er alltid noen der som er viktigere enn deg, alltid noen man heller burde snakket med, skriver hun. Og da gikk hun fra fest. Hei, velkommen til sånn artist- og kjendisfest, hvor alle kikker og er ikke til stede i samtalen. Dette er... Det er for vondt, ja. Ja, men faen. Det er jo dritt selvfølgelig å oppleve det, men du går ikke ut...
Jeg har laget en sak, jeg har vist han det! For det er livet! Det var ingen som spurte om jeg ville danse. Nei, sorry liksom! Det er ikke alltid det er sånn. Det er jo urettferdig, folk burde ikke være sånn. Og da er det dette. Da synes jeg det er litt leit at mediene sier at det er for å ta med morra det. Altså, for eksempel...
Ja, det er både den forventningen, men sånn er det jo på alle sånne type fester. Ja, ja, det er dritt. Og det burde man i hvert fall skjønne i etterkant også, at sånn er det bare. Men også den forventningen at, eller jeg har jo analysert mange ganger på at noen mennesker jeg snakker med begynner å gjesp
når jeg prater, og jeg tenker, hva i alle dager? Hva er det jeg sa nå? Jeg tar det inne på meg selv med en gang. Hva var det jeg sa nå som var så fryktelig kjedelig? Gikk jeg i monoton, og så er det stemmer der i mitt. Hva var det jeg sa? Jeg kritiserer meg selv. Jeg kritiserer jo ikke noen andre som sitter på en side og sier, jeg ble interessert med denne personen her. Hvorfor gjesper du? Det er en ærlig ting å si det. Da vil de flest si, jeg var oppe med omgangssyke barn i natt, eller hva nå, ikke sant? Men da
Det verste er at de ofte prøver å skjule det akkurat sånn. Og da tror de at jeg er så vaksint værd for noe. Men poenget er jo at jeg tar i hvert fall det over meg selv. Det er noe jeg gjør i måten jeg bruker stemmen, det jeg sier som er kjedelig her. Som om andre begynner å gjespe.
De fleste som frem til ikke er narsisist, de tenker at "hva er det for et menneske som ikke skjønner hvor interessant jeg er, du er rar". Så tenker man det, så derfor må man unngå å gjesp i det lengste. Men noen går vel ikke til avisen og snakker jo om det. Det var noen som gjespet mens jeg snakket på Sveldmannprisen. Så får du det. Så det er en side av det, men
Men jeg tenker noen ganger at den første hypotesen du snakker om der, at det er et slags psykologisk forfall, at vi har blitt late, skjøre, snøfnugg, alt dette her, asperløv. Veldig ofte så handler disse tingene om litt andre ting, på barselopprøret, og der synes jeg du skal prøve å forfølge litt, hvis du gidder. Så tenker jeg at det handler om det er noen profesjoner, altså blant annet jordmødene, som jo er en super yrkesgruppe, men som har sine ønsker om å bli flere og formidlere makt, som driver og drar litt i tråden her. Det skal jeg gjerne sette noen seg litt nøyre på.
Ok, så din hypotese er at... Det er ikke syte til norske kvinner. Det er nekte, nei. Det er yrkesgrupper som prøver å karrette seg i flytelse og makt. Akkurat, ja. Og bedre arbeidstid, mindre på jobb, mindre... Ja, vi trengs mer, vi må ha høyere lønn, ikke sant? Sånne ting.
- Jeg har for god erfaring med jordmødre. - Jeg også elsker jordmødre. - Jeg må forbi det nivået, alle de hyggelige jordmødrene som hadde nesten utenfor bildet av fødselen vår. - Ja, men de er supermennesker. - Det er ikke noe kritikk av jordmødre, men kanskje noen i organisasjonene. Jeg lanserer det som hypotese, men kanskje den er feil. - Det er verdt et forsøk å sjekke opp i. Dere som hører på, har noen tips her nå? Ute i kommentarfeltet, spør det på meg. - Sykehuset er en arena for skikkelig mye skittende triks.
Jeg har så god historie etterpå her nå, men det er så inkriminert for, jeg skal si til deg etterpå, men det bare sier noe om sykehus, ikke sykehus Øst, men helse Øst. Har noen toppledere der som er noen helse? Den historien fortjener å komme ut, for det er noe av det mest grelle, og hvis jeg får høre en tiendel av sannheten, så tenker jeg at det er en ny tiendel av lignende historier ute. Det må jeg ta etterpå, for det går rett tilbake på operasjonen, men det er en ting vi må høre på før vi runder av.
som er da Jon Hustad, som var her. Hørte du hva han snakket om deg og Bård på en av førte? Så nå må du bare høre, og så må du verifisere. Vi kan jo avslutte med en måte å gjøre at mine barn ikke kan høre på det, men Lille Lørdag, dette er første sendingen, og da var jo både Harald Eier og Bård Tøftjiansen gifte, men Harald Eier ble skilt etter tid, det er ikke Bård da.
Og gift på nytt og barnløp. Men da kommer vi til første sendingen, så kommer han gående inn på, inn til leilagen etterpå da. Einar Førde og Krikastensjef. Nå, Kara. Nå er det fitte. Stemmer det? Ja.
Omtrent. Jeg husker ikke om det var akkurat det OF-hordet han brukte. Og det var ikke til første sending, men det var litt ute der. Så var det et eller annet med horder og NOF og greier. Det var det.
- Det er fælt en bakstakkelse om de døde, men det er jo... - Nei, men han... Vi var jo bisettelsen der. Og da drev alle sammen en og førte at han var en ironiker, men bak all ironien var det et varmt hjerte og sånn. Det var budskap til alle. Og så kom broren opp: "Jeg hører folk til å si at han var ironiker med varmt hjerte." Han var en ironiker, punktum.
Så han var gjerne morsom. Og den gamle skolen da. Jeg tror til og med Marit Åslein, vi var jo en trio egentlig som laget det programmet, hun må sitte og høre på det greia. Og Marit, du skal få masse pikk da, kanskje er det du har lyst på liksom. Så nei, det var koselig. Kan vi dra sånn at det var tidligere da?
Sett fra vårt perspektiv, så var det tidligere sett fra Marit Åsens perspektiv, så er det bra at tiden er over. Det er veldig gøy å le av de historiene, av alle de drøyetidene som blir sagt. Jeg føler alt det drøye skjedde
Men du vet ikke om det drøye tingene som skjer nå, er det som kommer til å bli snakket om om 15 år igjen, som er det drøye da? Jeg vet ikke. Jeg vet ikke, men jeg sitter sammen med de unge folkene på jobben, de som lager hvite gutter og sånn, og vi forteller røvehistorier fra back in the days, så sitter jeg helt sånn stummel, er det mulig liksom, å koble et brøk til noe en gang?
Så det er noe med det. Forskjellen tror jeg er jo at det er veldig mye som noen type grenser for sex og dop, føler jeg er veldig flyttet på de unge, at det er mye mer sånn ha seg rundt at de
at de grenser seg Tinder. Ja, kanskje, men det er litt mer skryt. Det er P3 som vil inntrykke at det med seksuell debutt er senere nå enn før. Folk har færre samleier enn før. Er det sant? Færre samleier? Ja, i hver uke. Hva faen har de regnet på det? Ja da. Det er derfor det egentlig er så mye...
Hvem hadde brukt for sexprogrammet før? Vi hadde sex hele tiden alle sammen. Nå er det mest sex på spillerne i NRK. Hvem var det? Var det Jordan Peterson? Eller var det han der godeste Ben Shapiro eller en av de gutta der da? Som sa at det er så mye sex på TV nå at vi har mistet lysten på sex for at vi blir så fore at nysgjerrigheten vår bare...
dør ut da, at det er ingenting som er drøyter og spennende lenger, jeg husker ikke hvem som sa det. Ja, nei, jeg vet ikke, men det er vel jeg tror ikke jeg tror ikke langs noen parametre så kan vi kalle de som er unge, i hvert fall de som er unge for ti år siden, for drøye typer. Hahaha
Ok, men vi tar fredag. Jeg må si tusen takk for besøket. Gøy, nå skal vi ut og ta pull-ups. Nå skal vi ut og ta pull-ups. Hvor mange tror du du klarer? Jeg spår sju på første forsøk. Ja, det er bra. Og så spår jeg fire på rep. Ja, melkesyret har hentet deg ned. Og så kanskje to og en halv på siste. Skjelvinga der. Og da blir det masse vrikking med beina og jukset pull-ups. Ja, du må se på beina, for jeg har stive bein pekt litt forover.
Ja, det er fint. Ja, det er sånn det skal være. Fy faen, dette blir spennende. Litt av teaser for dine fans der ute. Hva skjer etter sommeren? Da kommer Tori tilbake i slutten av august med ny sesong. Gleder vi oss veldig til. Da er han ferdig med å spille inn side om side. Da kjører vi i gang igjen, og da skal vi bare mer inn i denne lukkede lille valnøtten som Tore-sagen er blitt. Ja, den forventet jeg jo. Men er det noe annet, Svende? Åja.
Ja, jeg jobber med noen greier, kanskje et show vi får se. - Et sceneshow? - Kanskje, det må jo til det etter hvert. Det er et par ting på checklista mi som jeg burde gjøre før jeg kaster inn håndklær. - Inspirert av Bård? - Ja, inspirert av Bård og tusen andre. - Ja, Simmons han er den første som har hatt sceneshow. - Ja, Bård har imponert meg altså.
Ok, men det var en fin litt av cliffhanger-teaser igjen da. God helg, og god tjenestøkt med meg hvert øyeblikk her da. Hjertelig takk, det var veldig gøy å være med.