‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

5/7/2026

Wolfgang Wee Uncut #774 - Asle Toje | Stormaktspolitikk: Ukraina, Russland, USA, Iran, Kina

Asle Toje og Wolfgang Wee diskuterer krigen i Ukraina, Russlands strategi, og Ukrainas utfordringer, inkludert rekruttering og vestlig støtte. De analyserer globale stormaktsspill mellom USA og Kina, Trumps svekkede posisjon etter Iran-krigen, og kritiserer skarpt norsk mediedekning for ensidighet og kanselleringskultur.

01:17

Ukraina møter utfordringer i krigen mot Russland, med kommunikasjon med vestlige allierte og soldatenes vanskelige forhold som bekymringer.

05:53

Russerne kan ha strategiske nyvinninger som vil utfordre Ukraina, mens konflikten kan utvikle seg til en utmattelseskrig.

18:58

Det diskuteres om USAs manglende evne til å håndtere konflikten i Iran vil påvirke Trumps politiske framtid.

27:44

Podkasten diskuterer kritikken av norsk utenrikspolitisk diskrus og medienes ensidighet i samfunnsdebatten.

Transkript

Ok, jeg følger opp lovnaden fra forrige episode. Du ser forbausene. Nei, det er feil adjektiv. Vi begynner på nytt igjen i denne podcasten. Velkommen til Asle Tøye. Han har reist i utlandet, fått seg sol, fått spist noe ordentlig medium rare. Er det kanskje nede på rare kvalitet kjøtt? Ja, vi har vært nede på rare. Livskraften er tilbake, spiser mye kjøtt. Og bluler?

Ja, selvfølgelig. Det ble en røff vinter. Vi gidder ikke å bruke noe tid på det her og nå. Jeg tror vi skal holde oss i nåtid, og kanskje til og med bevege oss litt i fremtiden. Nå har vi snakket mye popkulturelt og mye moro.

der hvor virkeligheten ikke eksisterer. Det er jo det du og jeg liker å prate om, men det får jo ikke de store seriertallene. Nei, vi må gjøre litt av begge deler. Men det er litt morsomt at vi går fra et sted hvor virkeligheten nesten ikke eksisterer, til der hvor virkeligheten virkelig eksisterer i høyeste grad. Og en ting som vi nesten alltid må innom, er jo noe som egentlig bare negligeres og kanskje drukner litt.

i det store nyhetsbildet, er jo hva som skjer i Ukraina mot russerne. Og russerne som blir angrepet fra, visst nok, NATO fra flere hold, mener jo noen. Og at russerne begynner å kikke litt vestover mot Baltikum, Finland. Hvor er vi?

Ja, eller der russerne er mest svettet av inntrykk av er Transnistria, der Moskva har sendt ut ganske sterke advarsler om forsøk å herta det utbrytte provinsen i Moldova, som jo ligger som et sugrør klint opp mellom Moldova og Ukraina. Så russerne har nok litt høyere puls der. Ukrainerne har hatt noen...

Ganske effektive motoffensiver der de har redusert russisk framgang til et ganske lite antall kvadratmeter i måneden, lavere enn på lenge egentlig. Dette har vært også kombinert med en lang rekte med strategiske angrep mot oljeinfrastruktur over hele Russland.

og høyprofilerte attentater og forsøk på attentater inne i Russland. Så Ukraina kjemper, og for Ukraina var det nok en glede at Orbán tappte valget i Ungarn på grunn av at der fjernet man flaskehalsen for de 80 milliardene med euro som skulle gå til Ukraina og deres krigsinsats.

Men samtidig så ser det ut til at relasjonen mellom Kiev og Washington er dårligere enn det den har vært på lenge.

Kiev har kritisert Washington, noe som de fleste europeiske land unngår i det aller lengste, og har gått langt i å hevde at de mener at Washington ikke er en god megler i denne konflikten, og ville heller at deres beste venner i Europa skulle gjøre det. Jeg vet ikke hvor sannsynlig det er.

Men nå går vi inn i en skjebne time for å ikke regne konflikten. Nå forteller jeg hvordan vi ser det i Vesten, og hvordan man ser det i Russland. I Russland har man en forståelse av at man ikke har forstøkt så mye i det siste, at man har kraftsamlet for en offensiv som enda ikke har startet, så de har ikke vært så mye på offensiven. Men nå smelter det snart at sommeroffensiven, da kommer man til å se endringer på kartet.

For Russland så har jo Russland hatt sine krigsmål intakt gjennom hele konflikten, altså at de skal ha hele Donbass. Og da handler det om så vi anskår krammer tusk da, til de to store byene som er igjen. Konstantinivka er vel nå rundt en tredjedel okkupert av russerne. Russerne har enda ikke klart å ta hele Chassiviar. Så de har blitt stående fast i urbane zone mye lengre enn det de selv nok hadde ventet. Og

Og spørsmålet er, og det vet ingen, er det slik at russerne er ferdige med å gå tomt for køl og begynne å se seg etter en minnelig løsning?

Eller er det slik at russerne venter ut ukrainerne i trygg forvisning om at ukrainerne kommer til å gå tom for penger snart, på grunn av at de 80 milliardene euro er sannsynligvis en av de siste store overføringene fra Vesten til Ukrainas krigsinnsats. Og det er på grunn av at amerikanerne kommer ikke til å gjøre det, jeg tror relasjonen er for dårlig, og på grunn av at europæerne ikke har penger til å gjøre det. Og det er egentlig ingen som står bak i køen og sier ta meg, ta meg, når det gjelder å betale så store summer.

Og det kommer vi sannsynligvis til å få se i løpet av sommeren. Er det slik at den heroiske ukrainske forsvarskampen nå er ferdig med å nå et punkt at de ikke klarer det mer? Seljenski har jo gått ut nå og tilbytt veldig store pengeinsats for de som ellers er frivillige på grunn av at de har ikke nok soldater. Og det har vært en del historier i Kiev Independent-kampen

om soldater som har blitt veldig dårlig behandlet av sine egne ukrainer, ikke har fått vann, ikke har fått evakuering når de har blitt såret, ikke har fått tilstrekkelig med mat. En del av soldatene som kommer tilbake fra fronten ser ut som at de har sittet i KZ-leir. Og dette har blitt kritisert, så ukrainerne hiver seg rundt og vil være mer som russerne. Det har vært en trikk i denne krigen er at

for å bruke et bilde, at når en part gjør noe som fungerer, så trykker den andre i kontroll C, kontroll V, at man bare kopierer det. Og nå ser det ut som at ukrainerne forsøker å kopiere litt av rekrutteringsmetodene til russerne. Russerne har kopiert ukrainsk dronekrigføring. Vi er allerede i terminatorland, der droner kjemper mot droner hver eneste dag på slagmarken. Det er ikke så mange mennesker der lenger.

Men hva har russerne lært? Er det noe de har forstått som de nå kommer til å slippe fri i en, sånn som du vet, 1917 da britene for første gang introdusere stridsvognet tanks på slagmarken? Er det kraftsamler de noen ting som er nytt og som ukrainerne vil slite med å håndtere, som de vil slitte med å løse i stor skala?

Eller er vi i den fortsatte gnurefasen der kommer man på perspektiv altså at russerne er for svake til å nå oppnå sine egne mål og som en idiot står og stanger hodet mot en murvegg? Eller er det slik at de egentlig aldri hadde tenkt

å kjempe dette som en fullskalig krig, at de har en interesse av å holde det gående så lenge at de gnurer det ukrainske samfunnet i filler til de ikke klarer mer, at de på den måten vinner den totale seier gjennom å utmatte dem. Vi vet ikke helt.

Du nevnte rekrutteringen i det der. Er det reelt det? Jeg får opp på Telegram og Twitter, TwitterX heter det nå, hvor du ser ukrainske menn bli tvangsrekrutteret, bli slept ut av hjemmet sitt, inn i varebiler og den type ting. Det har sprøtt oss med AI på toppen av det hele i denne krigen. Det blir bare mer og mer vanlig. Man vet ikke hva man skal tro på lenger, men er det et sånt tvangsrekruttering av menn

blitt vanlig å være et problem i Ukraina? Ja, det er sånn ja takk begge deler greier, at den type filmer er en av favorittnerativene til russerne. Altså at våre motstandere må pines og trues i kamp.

Samtidig er dette en av de mest omdiskuterte tingene innenfor Ukraina, på grunn av at det ikke bare er fra trollfabrikken at dette kommer. Dette dekkes og filmene tas opp av sivile ukrainere, som kanskje kan tyde på at det er en viss krigstretthet i befolkningen, og en oppfatning blant menn om at å trekke uniform er en enveisbillett.

Og det er noen ting som vi ikke diskuterer så mye, kanskje fordi det er så ubekvemt, at når staten reiser seg full høyde og krever livet til mennene, ikke kvinnene, til mennene, så kan det kanskje oppleves som litt ugreit da, når det gjelder deg, når det er ditt liv. Altså at man kan jo være enig i prinsippet, men når det er ditt liv som kreves, så oppleves det som litt mer nært.

Tror du noe samme kunne skjedd i Norge? Ja, selvfølgelig. Sånn som krigsfølgemaktene til den norske staten er vittgående. Og jeg kan love deg at hvis Norge kom i krig, så ville staten kreve livene våre også. Dette er jo sånn Karl Schmitt-staten. At staten vil ikke gi seg i en eksistensiell strid

Men ting går til de ikke går lenge, og det er jo det hvordan verdenskrigene endte og hvordan mange krigene endte. Det ender jo med at en av partene utmattes og ikke klarer å fortsette lenge. Den nye trenden fra 1912 er jo den totale seie. Tidligere ga man seg før. Provincer skiftet eierskap, evig fred ble etablert.

Konger skålte, og så gjorde man det hele gjennom 15 år. Mens den totale krig, der det totale nederlag er målet, det er en 1900-talls oppfatning, en 1900-talls fenomen, og vi får nå se om kommer det årene vi er inne i til å minne om mer om 1900-tallet, eller mer om 1800-tallet. Kommer det til å være et sted hvor man har lokaliserte, dynastiske delvis, kriger som tar slutt gjennom forhandlinger, og så gjør man det hele igjen ved neste vannpost.

Ellers får de kataklysmiske, ideologiske krigene fra 1900-tallet, der kun den totale seier er godt nok. Dan Carling snakker mye om dette her, hvordan opp mot Første verdenskrig, spesielt bruker han Napoleonskriger som eksempel, og føler at det er nesten en slags brettspill, at dette er mine soldater, du tar dine soldater, og så møtes vi på slagmarken, og så avgjør du dette her, og jeg får dette, og du får dette. Det var utrolig sånn...

et mye mer kynisk, ryddig og kortvarig kamp om territoriet og makt? Ja, også utfordringen er på den siden, du vet Odd Arne Vestad, min foreninger som forskjellig sjef for Nobelinstitutt og professor ved Princeton, har skrevet en bok som heter The Coming Storm, som jeg beanbefaler for å lese. Han skisserer en verden som er nå pre-1919, preget av...

multipolar ustabilitet, altså at stormaktene har kastet av seg lenkene og agerer som stormakter, men den multipolariteten er ubalansert på grunn av at de er ikke like mektige, kombinert med en rivalisering mellom Kina og USA som synes å gå mot vepnet krig.

Det må avgjøres på slagmarken på en eller annen måte. Samtidig som at en teknologisk revolusjon gjør det hele mer usikker om hvem er egentlig den sterke i dette. Er det den som har det beste dronene? Eller er det den som har engasjepene? Er det den som har flest atomvåpen? Eller er det den som kan stenge ned internett? Ikke sant? Alle disse tingene petker i retning av en stor kataklysme som er under oppseiling.

Og så samtidig som du har et Europa som desperat forsøker å finne veien tilbake til verden av i går,

Den ideen om at hvis vi bare står ut i seks måneder til, så vil det gamle Europa vende tilbake, selv om det er åpenbart at det gamle Europa vil ikke vende tilbake. Amerikanerne trekker nå 5 000 mann ut av Tyskland. Det er sannsynligvis bare forposten. USA kommer sannsynligvis til å evakuere. Europa trekker seg tilbake fra den gamle verden i månedene og årene som kommer, uavhengig av hvilken president det er.

Og hvilken fremtid er det for oss i en verden som ikke lenger danser etter den låta vi spiller? Og det er en utfordring for Europa, som forelsker seg i en verden som nok lønte seg en del for oss, som vi installerte med godhet, som vi mente var den best tenkelige av alle verdensordene, som nå er i full kollaps.

Skal vi forsøke å verne om resten av den, eller skal vi forsøke å bli med på denne reisen? USA har tydeligvis bestemt seg for å bli med på denne reisen. Det hadde undast med normer og regler. Vi styrer etter nasjonens interesse. Mens europeerne forsøker å heve faren som den siste bærer av det gamle budskap, det gamle testament, FN-pakten. Men som man også...

bryter jo med jevne og ujevne mellomrommet, men bruker mer tid på å få det til å funke i teorien, selv om det åpenbart er brudd i praksis. Jeg følger litt med på YouTube-kanalen til Glenn Deeson innimellom og hans gjester, og der går det mye i at det nærmer seg tredje verdenskrig, og Vesten, ikke overraskende, er alt for aggressiv. Nå viser det seg at det er dronangrep som skjer via Baltikum, som russerne mener kommer fra

som ikke er nødvendigvis fra Ukraina, at NATO og Vestens tilstedeværelse er mye, mye tyngre militært innad i Ukraina enn det sies i vestlige medier, og at alle disse her vellykkede aksjonene eller bombeaksjonene langt inn i Russland også åpenbart må være amerikanerne som orkestrerer. Hvor mye hold er det i disse tingene her?

Det jeg vil si er at det er en veldig lang russisk tradisjon for å skylle på egne fuck-ups, på fremmede agenter og utrotjernere og det evige ondsinnede vesten.

Så du kan ikke ta det som prima fasis, som sant at alt dette stemmer, men vi vet jo at det er ganske mange vestlige soldater som har dødd i Ukraina, militære rådgiver og den type ting, uten at det er ingen her som er i felt i Ukraina. Men at Vesten nå svarer på russiske provokasjoner, og Russland også har sendt droner inn i Vesten, det er ikke så lenge siden de sendte inn haug med droner og ubevepnet inn i Polen.

Så dette er jo en del av affektningene i skyggelandet, men main eventen er fremdeles kampen om Ukraina, som for både Russland og EU-tro er en kamp om spillereglene i vår verdensdel fremover. Skal det være makten oppstår?

og det er spesielt makten som kommer ut av en kanonmønning, som skal være styrende, eller skal det være normene og reglene som springer ut av Bryssel. De kaller det et skopiske, endeløse reguleringstrangen fra Bryssel, som skal være det som alle vil forholde seg til.

Nå settes du på spissen, for det er det Zelenski presset på som tusen for å få et EU-medlemskap som visst ikke passer overens med de formelle reglene for EU-medlemskap, for det er åpenbart at Ukraina ikke oppfyller, og sannsynligvis ikke vil oppfylle på lang sikt.

men at han forsøker å tvinge det frem, og der ser du at der har det plutselig oppstått, det er en ganske risikabel strategi for Ukraina, vil jeg si, at Zelensky legger seg ut med Trump, kritiserer han som om han var med, og samtidig forsøker å tvinge Europa til å gjøre noen ting som vil være ganske drøyt og ikke vil være i alle medlemslandenes interesse.

Og der tror jeg at han kanskje kan ha bitt over mer enn det han klarer å tygge. Det blir kanskje også det NATO-medlemskapet som var irreversibelt helt til det ikke var irreversibelt lenger. Det som virker sånn litt spesielt, hvis man må nesten gå tilbake til 2. verdenskrig, da slåss man med det man har til man har den totale krigen til man har en vinner. Men det som er så unnelig er at hvis man skulle pushe seg for eksempel langt inn i Kina, eller langt inn i Russland, eller langt inn i en supermaksterritorie, så er det alltid denne siste skansen med atomvåpen

som virker sånn at all krig før det er nesten litt absurd, med tanke på at hvis det går lengre nå, så kommer det atomvåpen som en endelig trussel på at vi kanskje aldri kommer til å se en sånn bakkekrig som i andre verdenskrig igjen, på grunn av atomvåpnet. Jeg tror at du har rett i hovedresonemanget, men at du tar feil når det gjelder hvordan dette eventuelt skulle skje, på grunn av at

Det er ikke egentlig atomvåpnene som er det som dimensjonerer konflikt mellom stormaktene. Det er veldig få land i verden som har en evne til å sette tropper i felt veldig langt borte fra sine egne hjemmeområder.

Og spørsmålet er, har USA evnen til å sette en million mann i felt i Taiwan eller i Sør-Kina for å utkjempe en krig med kineserne? Eller har kineserne kapasiteter til å, logistisk til å kunne kjempe en krig på det amerikanske kontinentet? Svaret på det er nei.

Det er faktisk en av de største forsvarene av freden som finnes nå, er det mangel på kapasitet. Hverken Russland eller Europa har en evne rent logistisk til å utkjempe en stor krig med hverandre. Man klarer ikke å få soldaten og maten og allting som skal til. Det er de gamle utsagene om at herrer vinner slag, logistikk vinner kriger. Ikke?

Ikke sant? Og vi har ikke liksom bare ta et tåpelig eksempel lille Norge, ikke sant? At vi har en jernbane som ikke kan transportere panservognene våre. Nei. Ikke sant? At man tenkte aldri på det, det ville man tenkt på tidligere. At man ville sørge for jernbanevognene og en jernbane som klarte å ta tyngden av en Leo. Men det har vi ikke. De må på båter og kommer til å bli torpedert utenfor Ystadvika, ikke sant? Og det virker alene om dette finnes...

tusener av eksempler for hvorfor vi ikke har logistikk. Så vi har, ja, vi kan lobbe droner på deg, ja, vi kan skyte interkontinentale missiler på deg, men hva er det vi har sett fra Iran og Ukraina, er at den type high-end-våpen går man tom for ganske raskt. Så

Da ender vi opp i den der, det var et essay som ble skrevet i 1967 eller noe sånt, av en militærnekte som heter «What if they gave a war and nobody came?» Altså, hva slags krig vil det være hvis ingen møter opp

Og jeg tror at vi så kanskje en forpostfektning i forhold til det når det gjelder USAs inngripen i Iran, der de startet med å bruke massehøyende våpen og ta ut 15 000 angrep på alt mulig som kan brukes til krig.

Men så gir jo ikke Iranerne sånn. Det var en strek i regningen. Det var liksom pointet var at de skulle gi seg, så ga de seg ikke. Og så begynner man å transportere soldater, og det har jo tidligere vært sånn at du pleier å sette herren din i felt før du er klær i krig, men det har ikke amerikanerne gjort, så det er liksom...

I slutten av april kom noen marineinfanterier fra Okinawa, og så har du to andre båter som er på vei fra San Diego, en båt som er på vei fra Norfolk, og gradvis skal alle disse komme på plass slik at man eventuelt kan gjøre noe på bakken, men antallet ville jo være et spett i havet i forhold til hva vi så i 2. verdenskrig.

Man kan kanskje sette 10 000 mann i felt, men 10 000 mann i felt var noe man drev på i vikingetiden. Det er et stort vikingslag av så mange mann. Mens andre verdenskrig hadde tre millmann i slaget. Kursk er liksom tre millioner mann. Nå gjør vi det. Og det har vi ikke logistikk til, ganske enkelt. Vi har ikke tenkt i den skalaen. Og der ligger det jo et lønnelig håp om at selv om verdensledere er uansvarlig og flørter med Armageddon,

så får vi sett vår lit til at de mangler evnen til å gjennomføre det.

Hvor er det skoen trykker mest nå, synes du, av vi har vært gjennom Ukraina, du og Toye, nei, du og Toye, si, du og Borten, er jo jevnlig inne om Iran, har gjort, så jeg vil anbefale alle som hører på dette her nå, hvis dere vil ha en ordentlig, dypt pløyende politisk prat, og ikke oppdager Toye og Borten på den ene, søk den opp, legge på Spotify, Apple Podcast, YouTube, hele pakka, kommer du cirka en episode i uka. Så har vi fått plugget det

Takk skal du ha. Ja, så er det jo, hva annet er det, vi har jo litt kortere tid enn vanlig her i dag, så kanskje vi skal bare sånn...

å knype alt sammen. Hva er det viktigste tingene vi må få med i episoden i dag? Jeg tror at en ting som... Vi startet Trumps presidentskap med at jeg sa at jeg tror ikke det kommer til å være noen ting midt i mellom Trump. Enten kommer han til å være på Mount Rushmore som en av de største amerikanske presidentene, eller så kommer han til å gå inn som en av de verste presidentene.

Og lenge var det litt sånn, kommer på hvem du spør, men Irankrigen har skadet Trump, og sannsynligvis overraskende mye for han selv også.

Da han la ut en meme der han fremstilte seg selv som Jesus Kristus, så kom det en motreaksjon fra hans eget oppland som var sterkere enn det han noen ganger har opplevd, tror jeg. Og du ser at det begynner å skala Tucker Carlson og Megyn Kelly, og du ser også på internett at det er stadig færre talking heads til magebevegelsen som understøtter

ønsker å forsvare denne krigen. Alle har blitt litt sånn på gjæret. David Hansen, professoren, har fremdeles troen at Trump på en eller annen måte har forstått dette bedre enn alle andre, mens det har sneket seg inn en uro over en krig som ble lovet å være skarpt på kortvarig,

og som nå synes å bli lang og utmattende på et tidspunkt der amerikanerne egentlig ikke trengte det. Det kommer til å påvirke mellomvalgene. Spørsmålet er, klarer de å få avsluttet denne krigen før sommeren? For det jeg minns på ådom er at hvis de ikke klarer å få avsluttet denne krigen innen utgangen av juni,

så er mellomvalgene tapt for republikanerne. Vi hadde et attentatforsøk. Mye spiller dette her inn i disse dager, og det er jo, er det en ting som konspir, skal vi si, aktører elsker og frotser i disse dager, og folk kommer bort til meg, og det er gjerne sånn to spørsmål. Når kommer Glenn Disen på igjen? Og har du sett hvor mye de driver, hvor sett hvor feik dette siste attentatforsøket er? Det er jo helt sinnssykt.

Ja, nå er det jo sånn at også norske mainstream-aviser har hevet seg på den konspibølgen og forsøker å fremstille det forrige attentatsforsøket i Battle Penalty, Sylvania, som en fake månelanding, så man vet ikke helt hva man skal tro på lenger, men jeg tror at Trump-bevegelsen, og nå må ikke de republikanere-vennene bli styrt med, de melka det første attentatet for

for alt det det var verdt. Det ble memes, det ble kunstverk ut av det, det ble religiøse seremonier, det var det hele.

Og det kunne de ikke gjøre igjen. Man hadde en gjennomføring med Charlie Kirk, det ble også en sånn stor popkulturell event, mens denne Correspondence Dinner-greia har jeg inntrykk av at kokte bort i kålen i løpet av 36 timer, at det blaffet opp og så forsvant det. Og jeg tror at det er også på grunn av at, du vet sånn som man synger på når du er på fotballkamp i England, you're not singing anymore, er jo det du synger når ditt lag har skåret. At

at Trump-gjengen synger ikke lenger. Så selv om de er femdeles lynet forbanna og sikre på at demokraterne skylder for allting som er gærent i verden, så er det nok en uro som har sneket seg inn om store leders gangsyn. Fordi veldig mange konservative som svarer ja tungt og tenkte ok,

I det minste så er han en fredsmann. I det minste starter han ikke nye kriger, og det er sagtens ingen liten sak. Jeg tenkte mange mainstream-konservative som hadde problemer veldig mye med Trump, men det var det siste hamstret at man klammet seg til freden, og det rykket jo Trump opp med bravur.

Hans offentlige kommunikasjon rundt dette har nok ikke vært sånn tillitsgivende, hverken for USAs vennerallierte eller for noen andre. Det har virket som

at man ikke har helt kontroll over noen ting som helst, og at løgnene har blitt så mange at i det ene øyeblikket er Hormuz åpent, og seks timer senere er det lukket igjen, og så har ikke Iranerne tygget om å få fred, og i neste øyeblikk så har republikanegardene mine lagt Hormuz. Det blir så stor kognitiv dissonans for Høyresiden, som jo lever i sin egen silo på samme måte som demokraterne,

Men jeg har inntrykk av at demokratene har hatt bedre uker enn det republikanerne har hatt siden invasjonen av Iran, og for amerikanerne, jeg ser ikke hvordan de skal komme seg ut av dette, for at Iran har egentlig ingen institutiv for å kompromisse med vilje med mindre amerikanerne, gir dem noen ting som de ikke har tenkt å gi dem. Altså, det de kan gi dem er at de gir dem retten til å drive bompengetrafikk i Hormuz. Da ødelegger USA sin rolle som forsvarer av havretten. Ja.

og det er en veldig viktig rolle USA spiller. Hvordan kan de drive med freedom of navigation i Sør-Kina-havet hvis de gir bort Hormuz til iranerne på grunn av at de ikke klarte å besære dem? Det er utenkelig. De kan fjerne alle sanksjoner mot Iran, men det vil jo se helt annerledes ut at de belønner Irans motvilje mot å knele med å gi dem sanksjonslette. Men det er de to eneste måtene jeg kan se at de får iranerne til å gi seg.

Så det virker også som at i Washington at det er et tilløp til svarte perspill, der J.D. Vance virket nesten litt fornøyd med at det gikk så til helvete da han dro til Islamabad, og at han er mer enn fornøyd med å la Kellogg og Kushner ta over Trumps favorittmeglere, la de to ta over dette. Det kan kanskje være en indikasjon på at han tror at dette her kommer til å være en tapsak, at dette ikke kommer til å gå bra. Ja.

Er det dette her noe J.D. Vance kommer til å spille videre på? Han skal jo bli en presidentkandidat om ikke så lenge, kanskje? Nei, men det man snakker om i Washington er at

at Trump spiller opp til et team of rivals greie der mediene skal spekulere hvem er arvingen? Er det J.D. Vance eller er det Marco Rubio? Det er svart mot hvitt og kremnologi og hva viskes i SIV og er de venner eller uvenner? Mens insiderne sier at Trump sannsynligvis

har tenkt å la de to blamere seg og spille seg selv ut, fordi at det å stå i en sånn lang valgkamp, det er garantert at du blir revet i filler, og at du mister nyhetens interesse og alle greiene der. Og så kommer han til å introdusere Ivanka som sin sanne arving ved siste målpassering. Don Jr. er for problematisk, og de har for mye på vann.

Erik er ikke karismatisk nok, sier du, og mangler vel en del av interessen også. Han er ikke en veldig karismatisk type, mens Ivanka har både glamfaktoren og hjernen, og Trump har vist veldig interesse for hennes intellekt. Det er tenkelig. For meg virker det litt søkt, hele resten av mange, men det er det jeg hører fra Washington. Det er et paranoid sted. Hvor mange i Norge av analysene synes du

er inne på når du treffer det helt tatt, og hva er det basert på de norske analysene og dette utenriksstoffet vi snakker om nå? Nå får du mye pushback fra disse miljøene, personene.

Du, det vet jeg ikke. Jeg følger ikke så veldig mye med på norske medier, og det kan jo være en velsignelse av og til. Så jeg vet ikke så mye om disse miljøene som du kaller dem refererer i forhold til mine analyser, men realismen står ikke veldig høyt i norsk utenrikspolitisk diskurs. Og jeg vil vel si at veldig mye av kommentarvirksomheten er narrativdreven. Og

Og vi ender da opp i en sånn veldig merkelig guttsposisjon, der det norske analysen fremstilles som et sånt guttsperspektiv, der vi har rett fordi vi forsvarer det gode. Vi forstår hvordan verden egentlig er, det gjør ikke resten av verden. Altså vi er liksom den sansigende gutten i hjørnet. Mens på den andre siden så

lever vi da, hvis vi ser på norske kommentatorer, i en ekstremt fintlig verden omkringgitt av fascister på alle kanter. Trump er fascist. Farage, fascist. Le Pen, fascist. AfD, fascist. Orbán, fascist. Putin, fascist. Xi Jinping, fascist.

Må de? Fasist. Fasist, fasist, fasist. De er overalt, ikke sant? De er i veggene. Og de av oss som har en analyse som sier at dette er den nye normaliteten, at dette ikke er at ondskapen har våknet til livet og vandret jorden, og at den må beseires i en så kataklysmisk d-dagslanding, som mange norske kommentatorer synes er

å ligge i forlengelsen av. Den type realisme er veldig interessant, synes jeg, fordi at nordmenn flest er ganske realistiske. Og det er en sånn greie som Hans Magnus Ensensberger påpekte det, og jeg har sitert det før, den tyske intellektuelle som påpekte at han

Han hadde ikke kommet på et land som har mer stupide medier enn Norge, og på samme tid, han hadde aldri vært i et land hvor man møter en mer opplyst befolkning. Hvordan var basert han det på, sin tid her i Norge? Hans Magnus Jensenberg snakket jo norsk. Han var jo en av de store radioverdiene til Willy Brandt, og skrev en bok som jeg skulle ønske jeg hadde skrevet, som heter «Ach Europa», som kom ut i 1984. En fantastisk essay-samling, skrevet som en gud.

Men for der vi er nå, så tror jeg at jeg kan appellere og si at en ensidig mediedøtt vil gi intellektuelle mangelsykdommer, mener jeg. Og det tror jeg mange vil være enige. Og det vet jeg at mange er enige på grunn av at du ser fremveksten av sånne forum som Wolfgang W. Jeg tror det er veldig mange som både ser debatten, leser Aftenposten og ser Wolfgang W. for å triangulere

for å kunne hente informasjon til å kunne danne sitt eget ståsted. Og det er jo kjempesynt. Det er ingen patent på sannheten her. Mens jeg tror at mainstream-mediene fremdeles er låst i en nedlagsdømt strid om narrativet. Hvem er det som bestemmer?

Derfor er kansuleringstrangen veldig sterk akkurat nå. Det går ikke en uke uten at noen nye skal støttes ut. Tidligere forsiktighetsregler, sånn Tore Tønne-regler, har blitt brutt. Dessverre døde Edvard Jule Larsen. Han vik selvmordsønnen til Terje Larsen.

som det er vel naturlig i alle fall når man leser kronikken fra de to advokatene, å se sammenheng mellom det helt vanvittige mediekjøret som har blitt rettet mot hans familie. Og dette var det man svor etter Tore Tønne at man ikke skulle drive noe særlig mer med, men det ble glemt.

Og det er liksom sånn jeg må også si at uten å gå tilbake til slaget ved Stalingrad, så er det hvordan jeg selv ble kjørt, var ikke veldig mye bare om hjertelighet eller rimelighetstenkning fra medienes side, spesielt Aftenposten, var fintlig og forfølgende. Der fakta som kommer tiltalte til gode, ble ikke trykket. Leserinnlegg som støttet den tiltalte, ble ikke trykket.

Det er nok ikke et tegn på styrke i mediene. De hadde ikke trengt å være så ensidige før. Og det tror jeg er en generell trend om at mainstream-mediene, catch-all-mediene, mister agendamakt. Vi brukte det her bildet da vi snakket om populærkulturen, om denne Avengers Doomsday, som er den måten man klarer å lage en film ut av, at man må sette ulike multiverses

på ett sted for å få de riktige folkene på valgplassen, sånn er det offentlige ordskiftet litt av det også, at det er veldig mange som drikker fra visse kilder, om det er dokumentet NO og i nyheter og sånne ting, og som ikke tangerer mainstream-mediene lenger, og så er det enkelte som bare lever i mainstream-mediene og ikke får med seg mange andre debatter. Så det er jo en spennende tid å være i lever.

Men har Asle Tøye blitt kanselert i Norge nå? Nei, det vil jeg ikke si. Jeg har ikke brydd meg så veldig mye om mitt offentlige omdømme, men jeg tror det må være helt å fortvile meg at jeg har fått meg noen ordentlige riper, og det har vært med vilje også. Omdømme og ødeleggelse har jo vært en av hovedmålene til Jonas Bals og Eivind Tredal. Det er jo den bransjen de er i. De kommer til å finne seg nye offere. Men er jeg kanselert? Nei, det vil jeg ikke si.

Du føler deg ikke kanslert? Nei, jeg føler meg ikke kanslert. Jeg sitter jo her og snakker med deg. Men du nevnte to navn her nå, så hva var det... Vil du si noe mer om det? Går de aktivt etter deg, mener du? Jeg vet ikke, en av de tingene som har vært litt sånn kjipt er at noen, hvis jeg stopper på noen, har

har brukt en lista som jeg måtte oppgi deg med alle mine engasjementer for Nobelkomiteen, og har sittet og ringt rundt til alle mine oppdragsgivere med det mål å få dem til å droppe meg. Og dessverre har mange oppdragsgiver også droppet meg på grunn av at det funker å true.

Så da kommer de oppdragsgiverne til deg? De blir jo vettet skremte når en eller annen venstre radikale ringer med truende røst og sier, Jassus og dransetter og høyere ekstreme, hvordan er det med det? Hvem er ansvarlig for dette? Jeg vil ha navnet. Folk blir jo redde. Er det det de sier til deg, de oppdragsgiverne? Folk ringer jo meg etterpå, jeg er jo helt fra seg, hva er det som skjer? Så det er jo skyggesiden av ordskiftet, og det er den biten Aftenposten aldri kommer til å lage en sak om.

For dette passer ikke deres narrativ. Deres narrativ er at de alltid har på seg den hvite hatten, uansett. Det er en sånn fantastisk øyeblikk i The Wire, der han, fyren som driver havna, tror sønnen hans er ferdig med å dø, og så er det en sånn siste samtale, og så sier han at «Men pappa, du var jo aldri hjemme», og så sier faren «It was always work».

Even when it wasn't. Og det er liksom at jeg var alltid på jobb selv når jeg ikke var på jobb, og det er der mediene er at de tilgir seg selv veldig lett sin egen overtramp, mens de oppfører seg som om de skulle være moralens vokter når de ettergår andre. Det har jo ikke alltid vært sånn. Du nevnte jo tidligere, det var kanskje i forrige episode, men Aftenposten var ikke sånn før, mente du?

Aftenposten var ikke sånn før, men jeg tror at det går vel tilbake til det du sa, at de bærer avhengig av å selge seg selv og klikk, og så slakter de gåser og spiser gåsestek i den troen at de kommer til å gullegge i morgen, og så kommer de ikke der, ikke sant? Vi har jo litt sånn, i mitt stillesinn, tenkt flere ganger, er det litt sånn one man for himself i hele mediebransjen, og det gjelder også inni de store mediehusene at journalisten

meler egentlig bare sin egen kake, sin egen karriere, det samme gjør redaktøren. Det er ikke lenger det store å bygge den store, altså man jobber ikke lenger kanskje for, jeg vet ikke, mediehuset, avisen, tradisjonen, verdigheten. Samfunnsnytten, den der ideen om det store vi, hva vil vi, ikke sant? Er det et stort ja om å komme seg videre fra det stedet man er? Er det en sånn individualisme, utalt individualisme i mediebransjen, hvor det egentlig bare er sånn,

Du ser et transfervindu hvor journalister flyr frem og tilbake, og redaktører bytter plass mellom nettavisen og Dagbladet. Det er nesten med en slags...

business arena, hvor det gjelder å klatre i et system. Ja og nei, liksom som jeg tror, bare for å følge ditt premiss, så tror jeg det kanskje er litt annerledes, og det er at dette er love diminishing returns, altså at du er i en, det er veldig mange aspirerende journalister, og stadig færre journalistjobber. Så hvordan skal du stikke deg ut

I en verden der du ser at folk blir økset hele tiden, liksom. Og at det å få seg en fast jobb har blitt stadig vanskeligere. Du får engasjement i hist og her, og går som en flipper med spillball mellom mediehusene. Og da tror jeg at det å være en noen som leverer baconene, da.

at det blir viktigere, og hvis det er nødvendig å være at du oppsøker en politisk rådgiver i FRP og venter til han drikker seg full før du skriver, du skriver på opptakeren uten å fortelle andre at det er en intervjusituasjon, og deretter alter han, så bit, selv om det er et tillitsbrudd og et bredt brudd på de implisite spillereglene og hverasjonsplakaten og sånne ting, så driter de litt i det, og det gjør redaktøren også, og det peker kanskje i din retning. Aksjekurs, det handler om annons til kroner.

Men her på Uncut så handler det om den gode samtalen. Nei, så hvis ikke med mindre du begynner å dele disse Comfyballs-miljonene dine, så... Fana, bare vent til de venstre radikale ringer Comfyballs, bare vet dere hva slags fasistisk profil dere egentlig sponser her? Så sier Comfyballs, ja! Ja, men det er jo enkelt å opprette oppdragsgivere som hadde nok grad til å bare si, dra til helvete. Ja.

Men der har du problemer med at helt vanlige folk som har holdt et foredrag for mållaget på Kosterøyene, de er jo ikke profesjonelle medier, så når de da blir overfalt av en eller annen aggressiv stemme på andre siden av telefonen, så blir de jo livredde for at de har gjort noe gærlig, ikke sant? Ja.

Jeg kan si at det funket jo ganske godt. Jeg hadde en annonsør til en potensiell verdi rundt en halv mil. Det skulle være et langtidssamarbeid som egentlig var signert og skulle på lufta. Og så trakte de seg, fordi det var kontroverse rundt podcasten, som da var rundt kreftdebatten, hvor jeg hadde en gjest her som... Ja, for da ble du... Og da ble jeg beskyldt for å platforme, og han ble beskyldt for å desinformere. Altså...

Ja, altså rundt hele... Kreftforeningen ble litt sur for den. Kreftforeningen kjørte all in med det de hadde av midler på, og det medietrykket da, hvor vi da fikk et one-side show uten sidestykke, med alle de ressursene som Kreftforeningen hadde, og som hele...

Hele opposisjonen trøkket på der, som overbløfte mediene. Det var ofre som sto frem i artikler, og det var sosiale medier som var dekt. Det eneste stedet du kunne få det motsatte var i min podcast. Det var veldig urimelig asymmetrisk, og det resulterte for at en annonsør bare sånn, her er det litt for mye bråk, vi er i en oppstartsfase, og jeg bare sånn snakket med min mann i annonsselskapet, han bare sånn, hvis vi hadde vært hjemme,

så skjønner man jo litt liksom du har et nyetablert startup mange millioner står på spil skal vi investere i denne her litt sånn kontroversielle ting her nå det kan backlashe vi tar ikke sjansen det er jo kjipt men jeg synes det burde hatt baller til å stå i det men man kan forstå også at ok, de valgte noe annet jeg tok og spurte 3DP før sending om hvorfor gang vi har vært opptatt i 2026 der ser du hvor mye jeg har vært ute og reise jeg har jo ikke fulgt med på alle poddene dine og sånne ting

Men det TachyDP påpekte var at Wolfgang V. har økt i relevans i 2026, dels gjennom sine kontroversielle gjester og takes som man ikke fikk andre steder. Så det er en del av merkevaren det at du får de intervjuene som andre ikke får, i alle fall ikke på den måten.

Kanskje det. Jeg gjør bare min samme greie som i 2019, jeg sier. Jeg gjør faktisk det. Det er ingenting som er annerledes enn første gang du var her i 2022 eller 2021. Det er litt annerledes bord da. Ja, selvfølgelig. Det er det som skal være mangelig. NRK-møblerne har blitt kastet ut, men bortsett fra valnøttbord og litt fete kameraer, så er det ikke så veldig mye annerledes.

Og jeg ser jo at, Wolfgang V, du konkurrerer jo med de store gutta i den norske podcast-hakkebakkeskogen, gjør du ikke det? Dette høres litt sånn flåsete ut, men jeg konkurrerer ikke med noen. Jeg sjekker så godt jeg kan ikke tall. Jeg er veldig talljunk. Talljunker. Elsker tabeller og

topplister og scores, men sjekker ikke tall og konkurrerer ikke med noen egentlig. Så det, om man ligger nummer en eller

eller som nummer 20, det spiller ingen rolle. Jeg tror det er veldig sunt det. Man må stole på prosessen, og saken er at hvis du forsøker å gå etter topplasten gjennom å kopiere, så blir det veldig fort kortvarig suksess. På grunn av at det er jo den gamle, hva heter den britiske barrierten? No bird soars too high if he soars with his own wings. Mhm.

Altså at så lenge du flyr med dine egne vinger, så kan du fly så høyt som bare det. Og det tror jeg nok at er, hvorfor kan vi ha en plags store styrke, er jo det at, jeg har inntrykk av at det er ganske lojale lyttere og seere, at det blir stadig flere. Har du begynt å få kvinner også til å lytte, eller? Jeg ble helt sjokka av å se YouTube-tallet min her om dagen. Da var det

en sinnssyk andel 60- og 78-åringer som ser på på YouTube nå. Demografien er nesten helt flat. Det er helt vilt. Jeg vet ikke om det var på spesielle videoer, men det er et eller annet som at 60- og 78-åringer i Norge har våknet opp og begynt å høre veldig mye på podcast, og er det noen som har tid og penger, så er det jo den demografien der. Så det er veldig interessant. Det tror jeg faktisk er det nyeste jeg har sett av trender de siste to årene nå, er at de eldre hører mer på.

Ja, men da må du jo begynne å reklamere for rullatorer og kontinenspleier, må du ikke det? Ja, men det er jo skummelt for NRK, ikke sant? Det er jo de som ser på linært TV nå, og som bruker disse etablerte mediestreaming-tjenestene, det er jo de eldre, og de blir færre og færre, og de trekker tydeligvis ut i podcast-medier. Det tror jeg var grunnen til at de hevde seg rundt på debatten, for jeg tror at

NRKs modus operandi ville være å fortsette med to ankerier som ikke funket på grunn av at det var deres tur. I hvert fall et par år.

Mens nå øksa de etter mindre enn seks måneder. Ja, nye tider. Nye tider, det virker som at det er noen av dem som kjenner dampen, og det gjelder jo om det er Aftenposten, VG, Dagblad eller NRK, så er det nok en del forsøk på å finne seerne og leserne igjen.

Og Offenpost har gjort det gjennom å bli tydeligere, skru opp volym og være mer dømmende. Det virker som at det har funket i noen grad for dem. Jeg tror at det er en boom and bust greie at de spiser opp gåsa i stedet for å legge flere gullegg, men hva vet jeg. Mens NRK synes det går litt mer i den retningen som The Guardian, å være mindre belærende.

og liksom forsøke å være mer vanilje, mindre slagside i noen retning. Altså få litt av en panikk for ikke å ende opp i noen leir, og det tror jeg liksom Steinar Suvat, nei, jeg tror jeg kan være, så vidt jeg har forstått, så har han ingen slagside med sånn tradisjonalist følgersaken der den er. Det er spennende, han har jo skrevet en bok om alt uroen og ryktene mot Arbeiderpartiet, så det kan bli spennende å se hvordan det

Spiller ut. Ja, han ble jo drømt tre ganger i PFU for den boka. Men hvorfor ikke? Jeg synes det var spennstig. Jeg kan ikke bare trashe mediene hele tiden. Jeg synes det var et spennstig valg. Ønsker Steinar alle lykke til. Jeg tror det kan bli kjempebra. Og det er jo sånn med Aftenposten, Will Aftenposten. Det er helt greit.

Det er helt greit. Det er her i sitt eget hus. I mellomtiden, nå skal du crank opp volumet til 11 selv du nå. For nå gikk alarmen her. Du skal på litteraturhuset som Nils Rune Langeland og snakke om den nye storboken Diktatoren. Du fikk et eksemplar av den nå. Den er så god at jeg vil anbefale deg å lese den.

Kult, og det er også en helt egen episode, en ordentlig dybdeprat, jeg har ikke hørt den enda, for det er spilt inn i dag. Den vil jeg advare mot, for det er litt sånn abandon, give all faith, all hope, for den som vandrer inn i den podcasten,

Det har masse snørt på seg skoene, for der snakker vi om Carl Schmitt, Max Weber. Vi snakker om alle de store tenkerne fra 1800-tallet, og deres syn på demokrati og diktatur. Og hvem er egentlig trusselen mot demokrati? Er det venstresidens folk? Eller er det den fremadstormende høyresiden? Er de fascister i det? Dette her er veldig, veldig spennende, og dette var fryktelig intellektuelt, så dette her får folk mer vekthold, tror jeg.

Herlig. Jeg har noen vekttall i prosjektledelse på BEI, så jeg blir med. Vi cranker opp til volum 11 på Toy & Borten-podcasten, og på litteraturhuset i kveld. Det er vel ingen som får med seg det, bortsett fra de som vet om det, skal det selvfølgelig. Men den praten som dere skal gjøre i kveld, på litteraturhuset kan du også høre som podcast på Toy & Borten, episode nummer 14, tror jeg det blir. Minus Borten, selvfølgelig.

Du skal få lov til å løpe og gjøre det, og så må vi jo runde av med at du skal få med deg en konfibål, og så må vi også nevne at Folio er Norges beste bank. Ferdig med det. Det er den jeg bruker. Det er Norges beste bank? Ja, jeg synes det. Absolutt. Men det er for bedrifter da. Og start-ups. Folk som driver egne selskaper. Har de bra nettløsning? Det er akkurat det de har. Hvis du likte S-banken? Jeg gjorde det. Ja, den her er bedre.

Ja, fremdeles er Spanken så godt lik den. Åja, finnes det da? Yes! Ja, det er en sånn der deliver to you by DNB, men jeg synes det funker for en hel del. Men hva var det denne banken du het? Folio. Folio? Ja, det er en banktjeneste på toppen av Sparebanken Norge.

Men du kan ikke få den som vanlig? Det er en app, det er en nettside, du scanner kvitteringer rett inn, smakk, superenkelt, altså det er så deilig. Så det er ikke noe, hvis du er lei av en viss majoritetsbank i Norge som høbler over privatakademin din, så bytte folie opp. Er det der man ikke skal si DNB? Det kan være en av de. Ok, men jeg er sikker, det var godt å se deg igjen.

I like måte, nytt sola, spis kjøtt, fortsett med det du gjør, kom tilbake. Vi ses.

Nemnt i episoden

Asle Toje

Gjest i podcasten, statsviter og forfatter, diskuterer geopolitikk, Ukraina-krigen og medielandskapet.

Wolfgang Wee

Vert for podcasten Wolfgang Wee Uncut, intervjuer Asle Toje om aktuelle geopolitiske temaer.

Ukraina

Sentralt tema, landet kjemper mot russisk invasjon, med utfordringer i rekruttering og vestlig støtte.

Russland

Hovedaktør i krigen mot Ukraina, med intakte krigsmål og planer for sommeroffensiv.

USA

Viktig støttespiller for Ukraina, men med anstrengt relasjon til Kiev og en 'Iran-krig' som skaper uro.

Kina

Stormakt som rivaliserer med USA, bidrar til global multipolar ustabilitet.

NATO

Militærallianse som russerne hevder angriper fra flere hold i Ukraina-konflikten.

Donald Trump

Tidligere amerikansk president, hvis omdømme og politiske fremtid diskuteres i lys av Iran-krigen.

Iran-krigen

Pågående militær konflikt som har skadet Trumps rykte og skapt uro i USA.

Transnistria

Utbryterprovins i Moldova, hvor Moskva har sendt ut sterke advarsler, noe som øker russisk puls.

Moldova

Naboland til Ukraina, med den spente utbryterprovinsen Transnistria, klemt mellom seg og Ukraina.

Kiev

Ukrainas hovedstad, som har kritisert Washingtons rolle som megler og står overfor rekrutteringsutfordringer.

Washington

USAs hovedstad, hvis relasjon til Kiev er anstrengt, og kritiseres for sin meglerrolle i Ukraina-konflikten.

Orbán

Ungarns statsminister, hvis valgtap fjernet en flaskehals for 80 milliarder euro i EU-støtte til Ukraina.

Donbass

Region i Ukraina som er Russlands primære krigsmål, inkludert byene Konstantinivka og Chassiviar.

Zelenskyj

Ukrainas president, som tilbyr store penger for frivillige og presser Europa for et raskt EU-medlemskap.

Karl Schmitt

Tysk jurist og politisk tenker, nevnt i sammenheng med statens krav på livene til menn i krig.

Odd Arne Vestad

Professor og historiker, forfatter av 'The Coming Storm', som beskriver dagens multipolare ustabilitet.

The Coming Storm

Boktittel av Odd Arne Vestad, anbefales for å forstå dagens geopolitiske landskap av ustabilitet.

Glenn Deeson

YouTube-kanalvert som diskuterer teorier om Tredje verdenskrig og vestlig aggresjon.

Aftenposten

Norsk avis som kritiseres for ensidig, narrativdreven journalistikk og en sterk kanselleringskultur.

NRK

Norsk statskanal som tilpasser seg endringer i medievaner, spesielt blant eldre lyttere som trekker mot podcaster.

Litteraturhuset

Kulturinstitusjon i Oslo, der Asle Toje skal holde foredrag om boken 'Diktatoren' med Nils Rune Langeland.

Diktatoren

Ny bok som Asle Toje og Nils Rune Langeland diskuterer, om demokrati, diktatur og trusler mot demokratiet.

Jonas Bals

Politisk rådgiver/debattant, beskyldes for å aktivt forsøke å skade Asle Tojes offentlige omdømme.

Eivind Tredal

Journalist/debattant, beskyldes for å aktivt forsøke å skade Asle Tojes offentlige omdømme.

Tore Tønne

Norsk politiker, referansepunkt for etikk i mediedekning etter hans selvmord, knyttet til mediekjør.

Edvard Jule Larsen

Sønn av Terje Larsen, hvis tragiske bortgang nevnes som en konsekvens av mediekjør mot hans familie.

J.D. Vance

Amerikansk politiker, spekuleres i å være en potensiell arving til Trump og fremtidig presidentkandidat.

Ivanka Trump

Forretningskvinne og datter av Donald Trump, spekuleres i å være hans foretrukne politiske arving.

Deltakarar

Vert

Wolfgang Wee

Gjest

Asle Toje

Sponsorar

Comfyballs

Folio

Poeng

Vi går fra et sted hvor virkeligheten nesten ikke eksisterer, til der hvor virkeligheten virkelig eksisterer i høyeste grad.

En observasjon om skiftet i podcastens tema fra populærkultur til alvorlige geopolitiske spørsmål.

Herrer vinner slag, logistikk vinner kriger.

Et velkjent militært aforisme som understreker betydningen av forsyningslinjer.

Hva slags krig vil det være hvis ingen møter opp?

Referanse til essayet 'What if they gave a war and nobody came?', som stiller spørsmål ved gjennomføringen av en krig uten tilstrekkelig mannskap og kapasitet.

En ensidig mediedøtt vil gi intellektuelle mangelsykdommer.

En kritisk kommentar om farene ved kun å konsumere informasjon fra én kilde eller ett perspektiv.

No bird soars too high if he soars with his own wings.

Et britisk ordtak som fremhever viktigheten av originalitet og selvstendighet for å oppnå varig suksess.

Mediene tilgir seg selv veldig lett sin egen overtramp, mens de oppfører seg som om de skulle være moralens vokter når de ettergår andre.

En kritikk av medienes selvmotsigende etiske standarder.

Påstandar

Relasjonen mellom Kiev og Washington er dårligere enn det den har vært på lenge.

Dette underbygges med at Kiev har kritisert Washingtons rolle som megler.

De 80 milliardene euro er sannsynligvis en av de siste store overføringene fra Vesten til Ukrainas krigsinnsats.

Dette begrunnes med dårligere relasjon med USA og Europas manglende evne til å finansiere videre store overføringer.

Det er en viss krigstretthet i befolkningen [i Ukraina], og en oppfatning blant menn om at å trekke uniform er en enveisbillett.

Basert på rapporter om tvangsrekruttering og dårlig behandling av soldater, som også dekkes av sivile ukrainere.

Verden er nå pre-1919, preget av multipolar ustabilitet, kombinert med en rivalisering mellom Kina og USA som synes å gå mot væpnet krig.

Refererer til Odd Arne Vestads analyse i boken 'The Coming Storm'.

USA kommer sannsynligvis til å evakuere Europa [militært] i månedene og årene som kommer, uavhengig av hvilken president det er.

Støttes av USAs tilbaketrekking av tropper fra Tyskland og en generell trend.

NATO og Vestens tilstedeværelse er mye, mye tyngre militært innad i Ukraina enn det sies i vestlige medier, og alle disse vellykkede aksjonene langt inn i Russland også åpenbart må være amerikanerne som orkestrerer.

Dette er en påstand som refereres fra Glenn Deeson og hans gjester, og som programlederen stiller spørsmål ved hvor mye hold det er i.

Det er faktisk en av de største forsvarene av freden som finnes nå, er det mangel på kapasitet [til å føre stor krig].

Logistiske utfordringer for stormakter begrenser deres evne til å utkjempe store konvensjonelle kriger langt hjemmefra.

Irankrigen har skadet Trump, og sannsynligvis overraskende mye for han selv også.

Refererer til den opplevde 'krig' eller spenning med Iran under Trump, og hvordan det har påvirket hans politiske ståsted og tilhengerskare.

Hvis de [republikanerne] ikke klarer å få avsluttet denne krigen [med Iran] innen utgangen av juni, så er mellomvalgene tapt for republikanerne.

En tidsbegrenset prediksjon om konsekvensene av den pågående Iran-konflikten for amerikansk innenrikspolitikk.

Trump sannsynligvis har tenkt å la [J.D. Vance og Marco Rubio] blamere seg og spille seg selv ut... Og så kommer han til å introdusere Ivanka som sin sanne arving ved siste målpassering.

En spekulasjon om Trumps langsiktige planer for arverekkefølgen i det republikanske partiet, basert på 'insider'-informasjon fra Washington.

Realismen står ikke veldig høyt i norsk utenrikspolitisk diskurs.

En kritikk av hvordan norsk utenrikspolitikk og mediedekning ofte er drevet av narrativer fremfor realistiske analyser.

Hans Magnus Enzensberger ... hadde ikke kommet på et land som har mer stupide medier enn Norge, og på samme tid, han hadde aldri vært i et land hvor man møter en mer opplyst befolkning.

Et sitat fra den tyske intellektuelle om et paradoksalt forhold mellom norske medier og befolkningen.

Motstandere har ringt rundt til [Asle Tøyes] oppdragsgivere med mål om å få dem til å droppe ham, og det funker å true.

Asle Tøyes personlige erfaring med 'kanselleringskultur' og hvordan dette har påvirket hans profesjonelle virke.

Lignende

2/18/2026

Wolfgang Wee Uncut

Wolfgang Wee Uncut #745 - Sturla Ellingvåg | Korrupte Lobby-Norge, Epstein, Oslo-avtalen, WEF

Wolfgang Wee Uncut #745 - Sturla Ellingvåg er historiker og forfatter. Han har i mange år vært involvert i DNA-prosjekter ved DNA-labene Geogenetics Centre i Danmark og Max Planck Institute...

Sjå mer

12/27/2024

Wolfgang Wee Uncut

Wolfgang Wee Uncut #583 - Asle Toje | Hva Kommer i 2025?

Wolfgang Wee Uncut #583: Asle Toje er statsviter som jobber innenfor internasjonal politikk. Han har doktorgrad i internasjonale relasjoner fra University of Cambridge, og er tidligere forskningsdi...

Sjå mer

Wolfgang Wee Uncut

Wolfgang Wee Uncut #615 - Erlend Mørch

Wolfgang Wee Uncut #615 - Erlend Mørch er serieskaper og podcaster i NRK. ► Bli Blodfan og få tidlig tilgang til de nyeste episodene! • Bli med her: https://www.youtube.com/channel/UCUy3Qp2...

Sjå mer

3/13/2026

Wolfgang Wee Uncut

Wolfgang Wee Uncut #754: Asle Toje | Krigen i IRAN Spesial (Og Hva Gjør Russland og Kina?)

Wolfgang Wee Uncut #754: Asle Toje er statsviter som jobber innenfor internasjonal politikk. ► Tips meg: wolfgangweetips@gmail.com ► For annonsering og samarbeid: wolfgangweetips@gmail.com...

Sjå mer

2/11/2026

Wolfgang Wee Uncut

Wolfgang Wee Uncut #742 | Kjell Erik Eilertsen | Epstein & Terje Rød-Larsen, Norsk Godhet

Wolfgang Wee Uncut #742: Kjell Erik Eilertsen er utdannet sivilingeniør i petroleumsteknologi og økonomi og har tidligere jobbet i oljebransjen. meglerbransjen og Finansavisen. Klippet...

Sjå mer

Wolfgang Wee Uncut

Wolfgang Wee Uncut #611 - Cecilie Hellestveit | USA vs EU, Ukraina vs Russland

Wolfgang Wee Uncut #611: Cecilie Hellestveit er jurist, folkerettsekspert, konfliktforsker og utenrikspolitisk kommentator. ► Bli Blodfan og få tidlig tilgang til de nyeste episodene! •...

Sjå mer

Wolfgang Wee Uncut

Wolfgang Wee Uncut #632 - Torbjørn Røe Isaksen

Wolfgang Wee Uncut #632: Torbjørn Røe Isaksen er redaktør i E24 og tidligere politiker i Høyre. ► BLI BLODFAN og få tidlig tilgang til de nyeste episodene! ➡ https://www.youtube.com/chan...

Sjå mer

Wolfgang Wee Uncut

Wolfgang Wee Uncut #628: Asle Toje | Vestens Undergang

Wolfgang Wee Uncut #628: Asle Toje er statsviter som jobber innenfor internasjonal politikk. Han har doktorgrad i internasjonale relasjoner fra University of Cambridge, og er tidligere forskningsdi...

Sjå mer

Lastar