Wolfgang Wee Uncut #809 - Torbjørn Røe Isaksen | WOKE, Black Lives Matter +++
Samtale om borgfreden etter Kong Haralds død, mediedekning av kongehuset, ytringsfrihet og dissidenter, Glenn Diesen-debatten, innvandring og kulturkrig, woke, PISA-resultater og norsk skole, samt Isaksens nye bok om MAGA-bevegelsen.
00:00
Diskusjonen om "borgfred" avdekker medienes og politikernes rolle i politisk kommunikasjon etter kongens død.
07:37
Podcasten diskuterer viktigheten av redaksjonell tydelighet og ideologisk ståsted i norske medier og aviser.
10:59
Podcasten diskuterer mediedekningen av kong Haralds død og hvordan pressen håndterer både hyllest og kritikk av kongehuset.
15:40
Kritisk journalistikk rundt kongen avhenger av situasjonen, men kan føre til overskygget viktige nyheter i samfunnsdebatten.
20:17
Taleren reflekterer over lærdommer fra pandemien, viktigheten av debatt, og behovet for dissens i et konformt samfunn.
Transkript
Nemnt i episoden
Kong Harald
Norsk konge som nylig døde; utløste borgfred og massiv mediedekning.
Borgfred
Politisk stillstand etter kongens død; sentralt samtaleemne.
Glenn Diesen
Professor kritisk til Ukraina-støtte; omtalt for russiske narrativ og mediesvarteliste.
Marius Borg Høiby
Dronningens sønn; omtalt i masse reportasjer og kistebæring.
Jonas Gahr Støre
Nevnt angående politiske angrep under borgfreden.
Sylvi Listhaug
FRP-leder; beskrevet som smart som unngår oppslag under borgfred.
Aftenposten
Lederartikkel om EU-valg på Island kritisert som ballespark mot FrP.
VG
Nevnt for kongedekning og redaksjonelle prinsipper.
E24
Gjestens arbeidsgiver; han skrev kritisk artikkel om Diesen der.
NRK
Kritisert for expertbruk og debatt med personangrep.
Ine Marie Sørheim Eriksen
Kritiseres for personangrep mot Diesen i NRK-debatt.
Trygve Hegnar
Finansavisen-redaktør; rost for tydelig avsender.
Donald Trump
MAGA og boktema; diskutert nøytralt analytisk.
MAGA
Emne for Isaksens kommende bok 'Bakmennene'.
Hans Rustad
Dokument-redaktør; ønsket gjest for å utfordre egne syn om MAGA.
Black Lives Matter
Kritiseres som amerikansk kulturimport uten norsk kontekst.
Woke
Diskutert som amerikansk ideologiimport; episodetema.
NATO
Isaksen støtter norsk NATO-medlemskap.
Russland
Analysert som destabiliserende stormakt i Ukraina-debatten.
Ukraina
Isaksen støtter sterk militær støtte til Ukraina.
Sverigedemokraterna
Diskutert som eksempel på nøkternt partianalyse fremfor moralske dommer.
The Wall Street Journal
Rost som forbilde for skille mellom leder og journalistikk.
PISA
Dårlige norske skoleresultater diskutert inngående.
Læreplanverket Fagfornyelse
Isaksen angrer på tverrfaglige temaer innført som kunnskapsminister.
Christopher Nolan
Rost for filmen The Odyssey.
Matt Damon
Rost for rolle i Nolans Odyssey-film.
Breivik
Nevnt som grense for hvem som kan inviteres i debatt.
Partiet FrP
Nevnt i politisk sammenheng om borgfred og anti-woke.
Bakmennene
Isaksens kommende bok om MAGAs intellektuelle.
Folio
Podkastens sponsorbank, nevnt i avslutning.
Deltakarar
host
Wolfgang Wee
guest
Torbjørn Røe Isaksen
Sponsorar
Folio
Poeng
Man kunne egentlig bare stolt på folks normale, sunne folkeskikk.
Om at borgfreden var unødvendig formalisering av noe anstendighet allerede ville håndtere.
Det er en seier på sosiale medier når du kan virkelig rette opp i andre språk.
Om kommapoliti og språkkorrigering som sosial valuta, som med borgfred/eksklave.
Vi må passe på dissidentene våre, sånn at vi ikke blir altfor konforme. Det skader oss alle på sikt.
Tema gjennom hele samtalen – behovet for motstrømsstemmer i et konformt samfunn.
Det vi må slutte med i Norge er å mistenkeliggjøre folks moralske motiver hele tiden.
Om utdefinering fra debatten på moralsk grunnlag.
Det mest avslørende man kan gjøre med mange mennesker er å la dem få snakke ut.
Om debatt som demokratiets kjerne – de beste innvendingene avslører hvem som har noe bak talepunktet.
Dine moralske overbevisninger er ikke en analyse. Du får ingen innsikt av å si Trump er fæl.
Om å legge moralske dommer til side for å skjønne hva som faktisk foregår.
Vi er så amerikaniserte at vi importerer amerikansk politisk debatt og kulturkrig helt uten å ta høyde for norsk kontekst og historie.
Om Black Lives Matter, woke og anti-woke som amerikansk kulturimport.
Man kan ikke tilpasse virkeligheten sin etter fakta. Fakta er at norske skoleresultater blir dårligere.
Tidligere kunnskapsstatsråd om PISA-nedgangen og egne politiske valg.
Det fatale valget norsk skole tok, var at vi faset ut lektortradisjonen.
Om tapet av faglæreren med tung fagkompetanse.
Fakta er at barn er ekstremt forskjellige – vi har fjernet alle de ubehagelige sannhetene.
Om skolen som unngår synlige forskjeller og skammens kø.
Det dummeste politikerne kan gjøre nå er å prøve å fikse skolen med masse halvgjennomtenkt så kvikt som mulig.
Om behovet for langsiktig tenkning i skolen.
Påstandar
Ordet heter «borgfred», ikke «borgerfred».
Språklig korrigering som ble et tema på sosiale medier.
Vedum oppga at Arbeiderpartiet og FrP hadde en e-postutveksling og ringte rundt for å bli enige om borgfreden.
Ifølge deltakeren i samtalen, med kilde til Vedum.
Ved et Island-valg stemte flertallet mot at Island skulle starte forhandlinger med EU.
Om EU-valget på Island nevnt i transcriptet.
På Island er Høyres søsterparti det største nei-partiet til EU, mens venstresiden nesten unisont er for EU.
Påstått av deltakeren.
Aftenposten skrev en lederartikkel som trakk paralleller mellom de som gratulerte Island og Le Pen, Nigel Farage, Putin og Xi Jinping.
Gjengivelse av deltakerens beskrivelse av lederen.
The Wall Street Journal har et separat korps for kommentar- og lederartikler, skilt fra resten av redaksjonen.
Beskrivelse av avisens organisering.
Mange norske aviser har en ideologisk formålsparagraf; Klassekampen er sosialistisk, Dagens Næringsliv markedsliberal, Aftenposten borgerlig liberal.
Deltakerens karakteristikk av norske aviser.
Marius Borg Høiby var med og bar kisten i seremonien inne på slottet etter kong Haralds død.
Påstått i transcriptet; knyttet til en diskusjon i mediene.
Benedikte Bjørnemose-type juristen (Benedikte Moltemyr) stanset ny fullmaktslovgivning under pandemien.
Deltakeren nevner en jurist som stanset fullmaktslovgivningen.
Alle partier på Stortinget fra Rødt til FrP er med på et forsvarsforlik og kjempebred enighet om Ukraina-politikken.
Påstått av deltakeren.
Glenn Diesen stiller ikke lenger opp i norske medier etter debatten med Ine Marie Eriksen Søreide.
Gjengitt som Diesens egen beskjed til programlederen.
Glenn Diesen har et program på YouTube med omtrent to timer hver kveld.
Påstått av programlederen.
Det finnes målinger som viser at ganske mange norske unge menn ville stemt på Trump hvis de var amerikanere.
Påstått av deltakeren.
Sverigedemokraterna har opphav i en radikal ytre høyre, dels nesten nynazistisk miljø fra 80-tallet.
Historisk påstand om partiets opprinnelse.
Det finnes omtrent en million innvandrere i Norge.
Omtrentlig tall gitt av deltakeren.
Irsk-amerikanere, som ble sett på som problematiske da de innvandret på slutten av 1800-tallet, er i dag ikke et stort problem i USA.
Historisk sammenligning brukt i debatten.
USA hadde lovlig raseskille frem til slutten av 1960-tallet.
Historisk påstand om amerikansk politikk.
Det ble arrangert store demonstrasjonstog i Oslo sentrum i forbindelse med Black Lives Matter under koronarestriksjonene.
Påstått av deltakeren.
Siv Jensen gikk i Pocahontas-kostyme uten at det ble en reell diskusjon om kulturell appropriasjon i Norge.
Deltakerens beskrivelse av reaksjonene.
Norske skoleresultater (PISA) har blitt dårligere de siste ti årene, og Norge ligger dårligere an enn mange andre land på lesing.
Sentral påstand i skolediskusjonen i transcriptet.
Det ble innført femårig lærerutdanning i Norge, og søkertallene var gode de første årene.
Tidligere kunnskapsstatsråds fremstilling.
Startlønnen for en lærer i Norge er rundt 650 000 kroner.
Tall nevnt av deltakeren («650-60»).
Det var Kristelig Folkeparti som var opptatt av høyere lærertetthet, og det kom flere lærere inn i skolen under regjeringsperioden.
Påstått av den tidligere statsråden.
Lærerutdanningen har hatt fallende rekruttering de siste årene.
Påstått av deltakeren («har gått i dass»).
En deltaker har skrevet en bok om MAGA og Trump, «Bakmennene», som utkommer i høst.
Om den kommende boka som lanseres i podkasten.
Breivik drepte 77 mennesker.
Antall drept i terrorangrepene 22. juli 2011, som nevnt i samtalen.
Christopher Nolan har laget en filmatisering av Odysséen med Matt Damon i hovedrollen.
Om filmen deltakerne diskuterer mot slutten.
Norge har en desentralisert skolestruktur med mange små bygdeskoler, noe som koster mer.
Forklaring gitt på hvorfor Norge bruker mye penger på skolen.
Norske tamiler og vietnamesere har høy sysselsettingsrate ifølge statistikk.
Påstått av deltakerne i diskusjonen om innvandrergrupper.
Lastar
Skal vi ha en liten ekstra dert kaffe, eller er det good? Nei, det går bra. Deilig å drikke kaffe når borgfreden er over. Ikke sant? Det er et fint sted å starte. Folk er ferdige med borgfreden. Jeg er ikke ferdig med borgfreden. Nei, men vi holder den. Men det har jo vært en drømmesituasjon for alle synsere, for nå har de, uten politikere, så må de ha en aviskommentator på poliskvarteret, dagstaten og sånn, hver dag. Ja. Det er gøy.
Jeg var helt ærlig, jeg hadde aldri hørt ordet borgfred før det dukket opp nå de siste ukene. Aldri hørt det. Jeg har hørt ordet, men jeg trodde jo som alle andre at det het borgerfred. Ja, ikke sant? Og nå har jo alle, og det er så typisk sånn, når det kommer noen sånne ting,
så plutselig er det en av smartingsynene, det heter faktisk borgfred, og så er det noen som plukker opp det, og så begynner alle som for to dager siden trodde det het borgfred, å korrigere alle andre. Så nå vet jo nesten alle at det heter borgfred. Det var en tilsvarende greie for, hvis du husker, for et par, jo, den suta saken, altså den ulykkesforskningen
ulovlig innvandrerinvasjon til den der eksklaven. Enklaven? Ja, men ikke sant? Det var der. Ja, for da kom det. For det er en gammel enklave? Nei, altså, ikke spør meg, men da ble det en sånn svær greie hvor det var noen som hadde skrevet enklave, og så var det egentlig en eksklave. Ja.
Og så var det plutselig mange som da lærte dette og ble veldig stolte av det. Det er en seier. Det er en seier på sosiale medier når du kan virkelig rette opp i andre språk. Kommentere en sånn kommapoliti. Ja, det er deilig. Den borgfreden, den... Jeg har ikke noe sterke mening med det, jeg er bare så overrasket at det plutselig er en tilstand hvor...
nesten som det mynte meg veldig om karantene og det her husreglene tidlig koronareglene hvor man passer litt på hverandre, men bare at det her var det ikke befolkningen som var helt up to date jeg tror ikke befolkningen gikk ut og passet på hverandre på borgfreden, det var mediene og politikerne som liksom hadde sin egen lille covid-karantene Ja, og til og med, det var vel egentlig bare politikerne altså, for at
Jeg tror egentlig ikke det var noe sånn, det var ikke noen i mediene som var sånn, vi må slutte å diskutere politikk. Det var bare, særlig de første dagene etter kongens død, så var det sånn at det alle, så er det sånn at VG har saker ute, og det er en million som vil lese om kongen. Kanskje ikke massiv appetitt på et eller annet EU-greier eller noe sånt, men så var det politikerne som bestemte dette, og det, jeg synes det var litt rart.
Jeg synes det var apropos, vi møttes jo sist på Askehaus Hagefest og snakket litt om hvor rart det var at det var en sånn Askehaus Hagefest. Det var den torsdagen hvor kongen lå for døden. Og så dro jeg dit fordi det kom en sånn beskjed sånn, ok, det er stabilt men alvorlig da.
Og så hadde de sagt sånn, Asger hadde sagt, nei, vi avlyser ikke festen, men den skal være i verdige former. Og så kom jeg dit, og det hørte sånn dunk-dunk, litt sånn teknomusikk, og så jo alle de samme godt beruset, det var ganske sent i hagefesten, godt beruset trydende som pleier å være der, og så jeg at det er jo ingenting spesielt verdig med denne rammen, og det var akkurat som jeg følte med borgfreden, at her sier man sånn,
kongen er død, dette berører oss alle sammen, det er en type fellesskap i det, og vi politikere, nå skal vi være verdige, og vi skal ha en borgfred. Og så tok det to dager, så brøt ut krangel om hva denne borgfreden egentlig var. Og den diskusjonen har jo egentlig gått inn,
under hele denne borgfreden, det ble jo ikke noe verdig. Så man kunne jo egentlig bare stolt på folks normale, sunne folkeskikk. Ofte godt tips i mange sammenhenger. Vedum satt jo her for veldig kort tid siden og sa at denne borgfreden, han var ikke up to date på det helt tatt. Det var visst nok ifølge han da, Arbeiderpartiet og FAPS, som hadde en e-postutveksling, og så ringte de litt rundt. Ikke sant? Det har jeg altså hørt at det var de to store nå som ble enige om dette.
Og så måtte de andre følge litt med da, og så hadde de hatt et møte og sånn.
Men det er jo helt greit at jeg tror Sylvie Listhau er smart nok til at, eller jeg vet at Sylvie Listhau er smart nok til at dagen etter, eller to eller tre dager etter, kong Harald, en kjær folkekonge, er død, så prøver ikke hun å få svært oppslag i VG om dieselavgifter og et hardt angrepp på Jonas Garstøre?
Så jeg tror jo her kunne politikerne basert seg på at de også er noenlunde anstendige folk. Jeg tror alle har tatt rennafart nå og lagd nesten sånn der, du vet, sånn som jeg holder på da, på Instagram og på Facebook og på TikTok og alt mulig, når jeg skal være på ferie, så skedulerer jeg opp for to-tre uker, da ligger videoklippene bare nedover. Så nå har partiene hatt, nå ringer vi rundt og alt mulig journalister, og i dag er det torsdag,
Det har vært jævlig mye politisk stoff i mediet. Vi døpte med E24-redaksjonen vi jobber til uverdig torsdag. Så nå kommer all den fightclub-energi. Her er det masse mennesker som har ekstremt mye oppdemmet politisk aggresjon som bare nå skal velte utover Federlandet. Ja.
Men du fikk jo også, det rant jo litt over for din egen del at du tok til tastaturet da det gikk i aftenposten så rødt. Da følte jeg det var plass å si fra. Jo, men jeg har jo ikke hatt noen politisk borgfred. Så jeg har ikke vært en del av den, det er ingen som har snakket med meg. Men jeg har jo normal folkeskikk, så jeg skjønner at du fyrer jo liksom ikke løst de tyngste angrepene på...
Jonas Gahr Støhle, de mest hatske, pleier jeg ikke å gjøre uansett, men de mest kritiske kommentarene fire dager etter at en kong er død. Men det var jo da Aftenposten hadde skrevet en lederartikkel etter dette EU-valget på Island. Hva
hvor jo flertallet på Island stemte mot at Island skulle starte forhandling med EU. Og på Island er det til og med litt artig, for der er Høyre søsterpartiet det største nei-partiet. Hele venstre siden er nesten unisont for EU, men store deler av næringslivet er veldig mot. Og så hadde Aftenposten skrevet en lederartikkel hvor de tok utgangspunkt i at
Det var tre stykker som gratulerte Island med seieren. Det var Le Pen i Frankrike, det var Nigel Farage i Storbritannia, og det var Trygg for slagsholdet i VDU. Og så dro de inn Vladimir Putin og Xi Jinping også. Og jeg synes bare det var analytisk svagt ballespark mot VDU.
Også veldig dårlig strategisk taktisk hvis du er for EU, som jo Aftenposten er. Men er det Aftenposten dette, eller er det han Kjetil Alstheim som skrev det, eller var det en slags skjult leder? Det var en lederartikkel i Aftenposten, og lederartiklen er jo av visas mening. Så vi vet ikke hvem som skriver de meningene. Det kan også være...
kjenner folk i redaksjoner som skriver lederartikler om ting de egentlig er helt mot. Fordi da har man blitt enige om at dette er det avisa våre står for, og du får skrive den selv om du er... Men jeg vet ikke hvem som skrev den.
Men hva synes du er litt pussig? Finansavisen Trygve Hegnar leder, da vet vi jo at Trygve Hegnar mener om saken. Avisen går seg en gang, og det synes jeg er veldig redelig og tydelig, og jeg liker jo at det er en avsender der. Hvorfor er det en sånn... For all del, man håper jo også at et mediehus og en redaksjon har ganske
forskjellige typer politiske stappunkter, og at det da kanskje ikke er noen konsensus om hva Aftenposten mener med hva redaktøren eller lederen mener, det er jo i og for seg interessant. Jo, men jeg synes faktisk det er litt fint det her med lederartiklene. Det kommer jo fra gammelt da, så dette kommer jo av at veldig mange aviser i Norge har en ideologisk formålsparagraf også.
Så åpenbart eksempel, Klassekampen er venstresidas avis, sosialistisk avis, Dagens Næringsliv er en liberal, markedsliberal avis, Aftenposten er en sånn borgerlig liberal avis,
Og så er det tanken at ut fra det grunnsynet så skal også aviser mene noe sånn offisielt på lederplass. Og så kan du ha kommentatorer og stemmer som mener alt mulig mellom himmel og jord. Så du mener jo det er usignerte... Ja, jeg liker egentlig det. For jeg synes det er en fin tradisjon at aviser skal stå for noe. Og at du sier at Aftenposten eller VG eller hvem det nå skal være da,
er åpen for alle stemmer, i hvert fall skal man være det i teorien, men som avis er vi VG. VG er for NATO, for kongehuset, alt imot yttre høyre og yttre venstre. Det er VGs redaksjonelle prinsipp. Jeg liker det litt. Men så er det politiske redaktører som er ansvarlige. Vi i E24, hvor jeg jobber, er politiske redaktører, så har vi ikke ledere.
Men det er likevel sånn at i Aftenposten, helt uavhengig om Kjetil Alstaheim har skrevet den lederen eller ikke, så er det han som må svare for den. Ja, riktig. Men jeg synes det er forfriskende. Det synes jeg du burde gjøre mer av om du så bare spill for galleriet. Det driter jeg litt i. Jeg synes det bare er deilig å se at Aftenposten og VG under samme paraply og eier kan ha litt skittkasting. Helt enig. Det tenker jeg det vil jeg dyrka mer hvis jeg var der. Vet du hva? Jeg er helt enig. Det er samme konsern, og så er det...
Og så tror jeg også det er en sånn, det er en dyper grunn til det også, ved siden av at det er gøy, og man selvfølgelig skal ikke det at man samme eier han å si for om man kan debattere, men
som vi har snakket om før da jeg har vært gjest her, så er det jo dette bildet av Oslo-bobla, at det er noen noen eliter som har ekstra tilgang til de etablerte mediene, og de etablerte mediene går for mye i takt, de får mange spørsmål. Det er ikke sånn at det er 100% riktig, men det er i hvert fall ikke 100% feil. Det er noe riktig i det da. Jeg mener at det treffer et eller annet. Og
en av tingene man må gjøre da, er jo nettopp at mediene og folk som mener ting i mediene diskuterer mer med hverandre. Fyrer mer løs mot hverandre. Jeg synes det er kjempebra. Det burde være mye, mye mer av det. Og så må det bare ikke bli sånn at det viktigste for en avis kan jo ikke være å diskutere med en annen som jobber i avis. Det er jo klart, det er jo en
Det er jo en diskusjon innenfor en viss boble, men jeg kjenner meg. Men jeg synes det er for friskende, for det du ser med NRK er jo at de henter inn sine egne eksperter når de går tomt for det, eller ikke gidder å
kjøre noen taxer og hente opp noen andre utenfor huset. Kanskje vi holder det litt ned nå. Det er mye innsparing på gang der. Men til kongehuset, for det er interessant. Jeg har ikke satt VG opp i mitt hodet som den og den og den, men det er jo sikkert, når du sier det, så gir det jo mening det. Men er det jo litt sånn, man er for kongehuset samtidig, er det jo ingen som...
kjører så hardt på alt av kongehus detaljbyrket. Kan du si her nå at som E24-mann at det er litt rart å se hvor hardt på gasspedalen VG og NRK siden de er de to største. De greier...
Ja, så tenker jeg på dekningen etter kongens død. Dekningen av spesielt disse to-tre ukene vi har hatt nå. Jeg greier ikke å definere noe annet som at pressen har fått en dopaminsjokk, akkurat som du og jeg sitter og scroller halv 11 på kvelden og får ikke nok, vi bare må en til og en til. Så er det litt sånn journalistene og redaktørene bare sånn, vi har en sak til. Nå dukket den opp. Nei, den sa det, han har på seg det, nå var den der. Men hva synes du? Det var en som skrev i Subjekt.
aviser og subjekt, så var det en som kalte det for fjorkorea. Og så er det visst nok et sånt, altså fjorkorea, så visst nok er det opphavet litt sånn dodgy, antibarnemernskritiske barnemernskritse, men er likevel begrepet. Det han mente var at
Han er jo ikke den eneste som sier at det er litt sånn nordkoreansk over det. Er det det du tenker på? Kanskje ikke den fjordkorea. Det er både det at man står og hyller og vil ha monarkiet, men samtidig dyrker alt som er feil med det til et nivå som til og med jeg synes er flaut. Hvor mange Marussaker greier man å presse ut? Men samtidig det vanskelige som jeg som helt...
helt objektivt hva gjelder monarki eller republikk, jeg har ikke noen sterke meninger om det, men alle de ting som er problematiske med kongehuset, med hele dette Epstein og dronning, med etter Marek og disse skjulte pengene, kongenformen, de tingene blir aldri rørt, og jeg vet ikke om det er for at det krever en ny oppdagelse, en ny
en ny tystere, eller et nytt vittne, eller en ny historie for å skrive noe, jeg vet ikke, men det er ofte sånn, det er de lavest hengende frukten hvor de tar egentlig hele segmentet til å se og høre, og spiller det for fulle da. Det er det jeg synes er så dektig. Ja, jeg skjønner hva du mener, men så synes jeg likevel, for å ta en liten omvei da, en av de beste avisene i verden, mener jeg, er The Wall Street Journal. Det er svære næringslivsaviser i USA,
Og de har, hvis nok, så har de sånn at de som skriver kommentarartikler og lederartikler og mener noe i avisa, de sitter liksom helt separat fra resten av redaksjonen. For tanken er at det er en veldig tydelig høyreavis på lederplass og kommentarplass og sånn,
Men det skal ikke påvirke hva journalistene skriver om. Så jeg synes jo at det er helt greit, eller viktig, at en avis kan si at vi er for Konghuset på ledeplass. Vi mener at Norge skal være et monarki. Det er en klar mening om det. Men vi må kunne drive vanlig journalistikk, kritisk journalistikk om Konghuset. Så synes jeg at det som har vært rart nå i den borgfreden, eller det jeg tror har vært vanskelig for mediene, det er at
Denne følelsen som jeg også kjenner på, jeg er en sånn ivrig monarkist, at det er ikke bare at Kong Harald var en god monark, men at vi løfter blikket litt, ser på hvor har vi vært den som la de lange linjene i norsk historie, og en reell sånn sorg og følelse av fellesskap. Triste varianten av ro fra i sommer.
Men så samtidig så tror jeg det er vanskelig, er det rom da for kritiske spørsmål oppi det? Det tror jeg har vært vanskelig for pressen, ikke sant? Så hvis du ser sånn, når man har tatt bilder av, det var en diskusjon om Marius Borg Høyby, han var med, han var med og bar kisten i denne seremonien inne på slottet, det var, det tror jeg er vanskelig for mediene å sånn
Er det passende nå å løfte den diskusjonen? Hvordan skal vi håndtere dette? Jeg skjønner ikke, er det en problemstilling som går under kritisk journalistikk? For meg blir hele den kongedekningen... Du mener at det blir for... For meg blir alt liksom Alice Femme i gata til hele ekspertveldet som skal bare føle og si noe. Det blir en serie med reportasjer. Det er jo ikke noe kritisk
hva slags kritisk journalistikk kan du gjøre når kongen ligger for døden eller har dødd? Nei, kanskje akkurat da kan du ikke gjøre noe. Nei, jeg er enig i det. Akkurat da kan du ikke gjøre noe. Det tror jeg er bare for at sånn er vi i Norge. Vi snakker ikke dårlig om de døde, og nå er det veldig få som vil ha hatt noe dårlig å si i Norge om kong Harald uansett.
Men det tror jeg er helt riktig. Men vi er ikke som brittene, de brittiske nekrologer, det kan jo være karakterdraping, at de er sånn syrlig og sarkastisk og spydig, det driver ikke vi med. Men jeg er jo enig at... Du synes ikke det var mer reportasje enn journalistikk? Jo, jo. Og jeg er også enig med de som sier at det blir...
Så ta Marius Borg Høyby-saken, det har jo vært veldig ekstremt massivt. Så kan man spørre seg, er det åpenbart at man må skrive om det, men er det så viktig at det skal være så massivt? Ja.
Det liksom karver til seg foto av han og gjør det til liksom, for det er dette dopaminrushet, for jeg tror ikke som med NRK så handler det ikke om klikk og penger, altså det tjener vi ikke noe mer ved å holde på, men det er sånn det går en kulevarn med de seertallene jeg har, og jeg tror det er så lett å lage disse reportasjene Men tror du ikke at dette, for jeg vil ja, altså jeg tror alltid det er et element av det, altså jeg tror alle som har jobbet i en redaksjon vet at det er en far for at det kan gå en kulevarn, men jeg vil også tenke på det vi har sett nå med kongen da
denne voldsomme følelsen av en slags kollektiv fellessorg, og at det var ikke bare mann som gikk bort, men det var en slags symbol på nasjonen. Og det betyr at kongehuset har jo en veldig reell, sterk posisjon, som Marius Borg Høyby, som da dronningens sønn, vil jo kunne påvirke den posisjonen.
På samme måte som Epstein-sakene var ekstremt vanskelig for daværende kronprinsparre. Så jeg mener det ligger noe reelt her i bånd, ikke bare grafse for å grafse.
Jeg synes ikke det. Det er jo ikke noe nytt som har kommet til noen saker. Det er ikke noe sånt jeg synes det er godt å oppholde. Det er bare en uendelig strøm av inntettssigende reportasjer som ikke gir noe nytt. Og så tenker vi bare sånn, greit, skips det for å holde med sine ting, og de skal tjene penger. Men all den tid en journalist sitter og skriver om hva de forskjellige har på seg i en av disse tolv sørgerundene med kiste...
og hva alt det her heter, så er det en annen sak som blir negligert. Det er jo et par med dagsverk hvor hele hovedsiden og alt av nyheter som skjer i Norge bare drukner. Ja, og det har vært 12 dager med ekstremt... Jeg tror de alle... Det er ikke mange deler av Kong Haralds virke vi ikke har fått høre om og se flere ganger. Og så...
Så tror jeg likevel at dette er noe vi kommer til å huske. Kom til å huske at det var for mye. Det er den viktigste følelsen. Føles ut som en evighet. Jeg kan ikke huske, men jeg var veldig ung da, jeg var ni år da Kong Olav døde. Da var det noen lærere som gråt i gymsalen i ti minutter, og jeg kan ikke huske at det var så mye
Jeg husker det veldig godt. Jeg husker det veldig godt. Det er mulig vi kommer til å huske at det var mye også, men jeg tror for de som er 10-20 i dag, så tror jeg de skjalter ut det som er på byen.
De har kanskje ikke sittet og doomscrollet på skippstedaviser, sånn som du har gjort. Jeg har ikke trykket på godta alle enda på det skippsted. Jeg har ikke vært inne der siden det besatt opp. Jeg har holdt meg unna. Du vet at alle aviser gjør egentlig det samme, det er bare at man tar ikke...
Man tar ikke penger for det. Ja, riktig. Alle aviser har personaliserte annonser. Men du kan trykke godta kun nødvendig
Ja, men så er det noen... Altså, dette kan jeg ikke. Det kan jeg ikke så mye om. Tenk at dette skal bli en kukisbok. Nei, la oss ikke... Da blir jeg plutselig en skippstedtalsmann. Det har jeg ikke lyst til å være. Nei, for du er 24-mann. Du er 24-talsmann. Jeg skal være... Jeg har ikke pengemakten for å holde på for seg. Jeg skal være en fri, uavhengig stemme. Ja.
Men det er nok om borgfreden til neste gang. Plutselig sånn, ja, den kommer tilbake ut. Akkurat som det kommer en pandemi, og det kommer en borgfred til. Men er ikke dette lærdom, lærdomen også etter pandemien? Jeg satt i regjering da, og dette var selvfølgelig ekstremt alvorlig, og vi visste ikke hva som kom til å skje. Jeg husker jeg gikk ut den første dagen Norge var stengt ned og tenkte sånn,
Kan dette være slutten på livet som jeg kjenner det? Jeg tenkte virkelig det. Jeg tenkte at dette var her i ti år. Men er det en ting jeg tror nesten alle er enige om, så er det at vi burde ha hatt mer debatt underveis. Ja.
Det er veldig bra at folk i Norge er ordentlige og vasker hendene og fulter reglene, men selvfølgelig når staten innfører så drakoniske tiltak, så må ikke, det fine med Norge er at vi er ganske like og vi er ganske egalitære, som det heter fint, og vi er ikke veldig mange som svømmer mot strøm, men nettopp derfor så må vi i et samfunn som vårt
passe litt på i de situasjonene hvor noen svømmer motstrøms. Du vet ikke at jeg trenger å applaudere charter-svein som brenner munnbindet sitt. Det er ikke det jeg mener. Jeg mener at reell diskusjon om tiltak ...
Og dette er mange eksempler på. Du har jo hatt en, Benedikte Moltemyr, som er juristen som stansa nye fullmakslovgivningen, som er bare et eksempel. Vi trenger disidenter og urokråker i et land som er så konformt som vi tross alt er. Akkurat den siste der er jo, den er ikke så vanskelig å betente. Du får ikke...
Det gir ikke noe vare i men på CV-en din, eller sosialt, eller du står veldig... Det er ikke farlig med å bryte akkurat konsensuset i alt den der...
Nye fullmaktslover var det vel i praksis? Ja. Greia var, i en ekstrem krisesituasjon, hvor stor myndighet skal regjeringen få, og hvilken kontrollfunksjon skal Stortinget få? Det er ikke noe kjempe-backlash å gå inn i det materiet, men jeg spurte jo vedum om dette her, blir du litt sånn
nervøs, fordi altså, hva gjorde du under covid-pandemien, og var du i opposisjon? Nei, var jo ikke det, ikke sant? Og da trakk jeg frem sånn tre eksempler, sånn, spesielt eksempel Ukraina-støtte, det å liksom stå opp mot covid-politikken og linja, det er jævlig røft, bare for menigmann så var det, og da skulle det være noe annerledes for politikere, og han sa rett ut bare sånn, jeg er litt nervøs for å trå feil innimellom.
Så det er i nå, og jeg vet ikke, følte du det samme alle de årene du sa på Stortinget at det var, der var du nervøs for å tråkke over streken og si sånn, her er jeg helt dundradens uenig med alle. Nei, egentlig ikke, men det tror jeg egentlig ikke jeg har tenkt på så mye. Hva tenkte du? Kanskje ta covid da? Ja, men ta covid. Helt konkret under covid, det jeg var redd for egentlig, det var at
det var at tiltakene skulle være for svake, og at dette skulle grunnleggende svekke tilliten til staten og det norske, altså at staten kunne levere. Så jeg var redd for sånn, og det tror jeg mange var da, jeg var redd for milelange køer på norske sykehus, folk som døde på parkeringsplasser, at mange mennesker skulle tenke, politikerne har
en jobb, og det er å sørge for at når kriser inntreffer, så får jeg hvertfall, så slipper bestemoren min å dø på en uverdig måte i gangene. Jeg var egentlig i det fall tiltakene ikke skulle være sterke nok. Men det du sier, det er jo ikke... Ta Ukrainas støtte som et eksempel. Jeg er varm, sterk, veldig tydelig i tillinger av at vi skal gjøre masse for Ukraina. Det kan vi snakke om etterpå.
Men likevel så mener jeg at i et politisk landskap nå har alle partier på Stortinget fra Rødt til FRP er med på et forsvarsforlik. Det er kjempebred enhet om ukrainapolitikken. Jeg mener at det er bra politikk.
Men nettopp i sånne situasjoner så trenger du også, vi trenger folk som sier, nei, jeg mener ikke det er bra. Men det er ingen som har lyst til å ta den råd, det er ingen som har lyst til å være der. Men da må vi, da må de som sier det, kan jo ikke forvente at alle det er sånn, tusen takk for at du melder deg på med en interessant synsbak, da må du forvente at du får reell motbør og reell debatt, men det vi må slutte med i Norge er
er å mistenkeliggjøre folks moralske motiver hele tiden. Det er et problem, ikke sant? Hvis vi skal utdefinere folk av debatten fordi vi sier at hvis du mener det så er det en dårlig person eller en ond person eller noe sånt. Og så er det lite forbehold. Jeg synes jo at hvis det er mye som tyder på at talepunktene dine er
via omveier sendt direkte fra Kreml omtrent, så blir jeg skeptisk. Da mener jeg kanskje ikke du har så... Er ikke jeg så interessert i å høre på deg for å si det sånn. Men jeg mener at folk som reelt sett sier, vet du hva? Norge burde ut av NATO. USA er en imperialistisk verdensmakt. Det er også Russland, men Ukraina er ikke vår krig. Vi kunne brukt disse pengene bedre hjemme. Vi trenger sånne ting. Og på en eller annen måte så betyr det at også sånne folk som meg må passe...
av og til må vi passe litt på dissidentene våre, sånn at vi ikke blir, og de som er fritenkere, sånn at vi ikke blir altfor konforme. For det skader oss alle på sikt. Men da var det jo da Inemarie Sørhøyde Eriksen avskilta i denne debatten med Glenn Disen og hun der...
det partiet ikke husker navnet på. Marielle Leran i forr. I forr, ja. Da var det jo et ekstremt, altså bare sånn fullstendig personlig avskilting av, altså spesielt kanskje hovedsakelig Glendisen. For der var det en slags bare, skal vi ha en åpen debatt om på en måte Ukraina og hele situasjonen, altså er det greit å diskutere dette her, men det er jo sånn dette her, det var som
feil på alle punkter da. Du har jo hatt han som gjest, så jeg mener at du må jo forvente reell motbør, og du må jo forvente at folk spør deg om hva er analysen din, og jeg har selv skrevet om Glenn Deason, jeg har brukt noe tid i hvert fall på å gå gjennom, og mener at han har
De eksempler jeg brukte, hvertfall det jeg skrev i E24, så mener jeg at han hadde lurvet til kildebruk, vridde og ventet på standpunktene på det han hadde funnet, og lå veldig tett opp til det som er en typisk russisk narrativ. Jeg mener jo heller ikke at bare fordi du sier noe som er kontrært, så skal vi andre klappe deg frem med laver og debattere mot deg. Det er ikke det jeg mener, men jeg mener at
også et parti som for den motstanden som er mot Ukraina-støttet, de har også en plass i demokratiet og de kan ikke bli utdefinert på moralsk grunnlag da.
Den grensen går et eller annet sted. Jeg er ikke interessert i å slippe inn en høngammel ultranasist bare fordi det er spennende å få utfordre tankegangen sin. Det skjønner alle. Men vi må passe på at vi klarer å ha også rom for den type diskusjoner uten at vi alltid skal ende med at du er moralsk utdefinert.
Men Glenn Disen er veldig kritisk til det. Og all ære for at du gikk nettopp inn i det som er det gjennomgående, det problematiske, at det er veldig få som er interessert i å gå inn i materien rent faglig og historisk og politisk, mens sånn som Ine-Marie da i debatten går for et personangrep. Det er veldig reinspikket tøv. Man tar bare hele
argumentasjon og hele diskusjonen bare inn i en sekk, og dette er tøv, dette er avfeivig, og det er helt sykt at NRK bruker tid på dette. Det er det hun står og sier i beste sett. Ja, altså jeg synes jo...
litt voldsom kost fra... Jo, men altså jeg, nå husker ikke jeg detaljen i denne debatten, for vi har ikke laget en liste på forhånd, husk å oppdatere deg på dette før vi spørs om det. Men jeg synes det er helt på sin plass å kjøre hardt og forsøke å
diskreditere deisens argumenter. Men jeg mener at... Nå har ikke jeg brukt ekstremt mye tid på å gå inn i alle ansvarsmålene. Jeg skrev en artikkel om det, og jeg gikk inn i en del av det. Og det mener jeg helt på sin plass. Men jeg synes kanskje covid er et bedre eksempel, eller i og for seg kanskje partiet for det, uten at jeg vet helt hva de holder på med for tiden. Altså at
Hvis du har legitime stemmer som er kritiske til det 99% mener, eller 95% mener, så trenger vi også det. Men så merker jeg jo, når du pirker, så merker jeg at jeg har jo en grense jeg også. Så jeg synes jo ikke at... Du lever jo av å invitere dissidenter inn.
Er ikke det litt av ditt? Nei, kanskje ikke. Du oppfatter ikke det sånn? Jeg lever ikke så veldig av disidentene. Nei, men er ikke det litt av din sånn grunnefilosofi da? Nei, trenger ikke være. Det får bli mer klaps om andre får det sånn sette på. Jeg går jo inn for en rett og slett
intuitiv invitasjon, bare sånn, er dette en person du har lyst til å snakke med? Kan du noe, eller vet du noe som er interessant? Står du for noe som er interessant, som jeg har tenkt sånn, hmm, dette vil jeg vite mer om. Eller gradvis, yes, kjør på. Det er så enkelt som det er. Her er topp 10 i dissidentlisten. Nei, nei, jeg skjønte det. Nå skal vi ha Steigang, Kari Jokksson, nå skal vi ha hele, nå skal vi ha Chartersveien, nå skal vi virkelig være topplaget her. Nei, det er jo aldri det, det er jo aldri, ellers hadde du hatt hele den lista der på besøk, men det er jo
Nei, det er jo ikke det som er inngangen min. Men det kan jo sikkert se sånn ut fra utstillingen. Det var poenget, for jeg synes det er spennende å snakke om, for jeg er ikke 100% sikker på om jeg klarer å være helt konsekvent her heller.
fordi at, jeg tar et eksempel, jeg har en podcast og hadde Silje Skjevig, psykolog, som driver en podcast som heter Snakk med Silje, som gjest. Og det, jeg mener at det er
veldig riktig å ha, ikke sant? Hun har en tydelig stemme i samfunnsdebatten. Mener at det er veldig riktig å ha henne som gjest, men da vil jeg også gjerne si hva jeg mener. Det er ikke sånn at jeg bare inviterer henne og tenker sånn, her er en time. Jeg vil gjerne spørre henne om ting, jeg vil borre litt i ting, jeg vil påpeke sånn, det skjønner jeg ikke helt, eller hvorfor mener du det, eller noe sånt.
Så er problemet bare å vende tilbake til poenget at hvis det ytringsrommet blir for trangt, som det har en tendens til å være i mange skandinaviske land, tenk på innvandringsdebatten i Sverige i 15-20 år, så taper vi på det. Åsiktskorridoren blir for smal.
Og så vet jeg ikke akkurat, betyr det at alle skal være med overalt, uansett hva du mener? Nei, det mener vel heller ingen da. Jeg synes jo det, Glynne Disen er et super eksempel. Har du prøvd å invitere han til din podd? Nei, det har jeg ikke gjort faktisk. Kunne du tenkt deg å gjøre det?
Jeg hadde ikke hatt noe mot det, men da i utgangspunktet så hadde jeg ikke hatt noe mot det. Legitimerer du han da? Nei, jeg er veldig skeptisk til å legitimere argumentet. Så det kommer an på, altså med å legitimere da må det være et eller annet som er helt, altså ta den gamle nazisten da, men
Det kunne vært interessant å snakke med en gammel nazist også. Jeg mener ikke at det er vanskelig å finne noen grenser der. Tenk en tretimer spesial med Breivik og manifestet, gå ned i ideen og diskutere litt multikultur. Det ville jeg vært skeptisk til. Eller ikke bare skeptisk til, det ville jeg ikke gjort. Rett og slett, det er fordi han er en mann som har utdefinert seg selv. Hvis du mørder 77 mennesker, så er du ikke en del av den normale samtalen i et...
i demokrati. Men ta Glenn Diesen da. Nei, det kunne jeg gjort, men da ville jeg nok tenkt at eller da ville jeg tenkt at han må også møte
Altså, jeg skal gi han mine beste motargumenter, og jeg vil ha forberedt meg også godt. Og så har ikke jeg en stil hvor jeg tenker at jeg skal arrestere deg, men jeg vil gjerne, folk skal få snakke ut, men jeg vil liksom møte folk med de beste, de må få svare på de beste innvendingene jeg har da. Og de beste også faktaene som viser noe annet enn det de eventuelt mener.
En jeg har kunnet veldig gjerne som jeg har lyst til å invitere på podcast, det er Hans Rustad i Dokument. Hva er det som gjør det så nysgjerrig på han? Jeg har skrevet en bok om MAGA og Trump og sånn, som kommer nå om uke to eller noe sånn. Og jeg merker at det jeg ser når jeg ser på MAGA, er noe veldig annet enn det han ser.
Samtidig som jeg er jo en konservativ mann som liksom soknet til høyresiden, så det er mye av det, mange sånne enkelting, sånn streng innvandringspolitikk, eller en bekymring for hva som skjer med, er vi i ferd med å liksom rote bort vestlige sivilisasjon på en eller annen måte, hvis jeg går an å si det, som har en slags gjenklang igjen med, men da er det for at jeg...
Vi spør han. Vi spørre. Hva er inntrykket av? Inntrykk, undersøker det. At han ikke mener for eksempel at de
at Trump prøvde å bli sittende selv om han hadde tapt valget. Jeg mener at det er veldig godt dokumentert, og det er ikke noe tvil om det. Det er 100% riktig. Sånn sånt, det hadde vært interessant. Men er du genuint interessert i Hans Rustas meninger og stemme, eller er det det at han er i en redaktørposisjon i dokument som fremadstormer med alternative medier?
Jeg er jo interessert i folk som har reell makt og innflytelse. Er det polariteten at han står så utrolig langt fra hva du mener om utenrikspolitikk, at det er interessant i seg selv? Jo, men jeg synes det er interessant fordi han har en maktopposisjon. Han er ikke en fyr i kommentarfeltet. Så det er det ene, men jeg synes også at det er et problem hvis...
Et av de store problemene er å legitimere, ikke legitimere. Det er at en del av det som skal skje i samfunnsdebatten, det som pleide å være ytringsfrihetsforkjempernes store, viktige argument, det var at når du går inn i den offentlige debatten, så skal du bli møtt med motargumenter. Du skal krangle, diskutere det beste argumentet, du skal slenge frem det beste du har, ta på deg den fineste rustningen din,
Og hvis det du sier ikke holder, eller hvis det bare er en personlig mening, så vil det bli veldig tydelig og avslørt. Og da kan man ikke ha veldig strenge rammer for hvem som skal få lov til å være innenfor eller utenfor. Så jeg ser på det å debattere folk som en kjerne i demokrati. Det er det vi holder på med. Hvorfor skulle det vært illegitimt å
ha diskusjoner eller kritisk søkelys eller normale debatter med folk som bare fordi de mener noe veldig annerledes. Så for eksempel Rød Ungdom, Rød Ungdom er en ganske radikal organisasjon,
veldig interessant å høre hva det egentlig betyr å være kommunist i Norge i 2026. Ja, men det er kanskje ikke alle, kanskje Torbjørn Isaksen synes det er interessant, for jeg synes jo ikke det er interessant. Skal det være ungdom holdt på det? Nei, for meg er det sånn, ok, men hva angår det meg? Det er så langt unna mine interessefelt. Ja, men det er jo lov, ikke sant? Det er jo bare en sånn
Alt man lager er jo preget av hva man synes er spennende og interessant. Men det er gjerne også personen må ha et eller annet må være et sånt et eller annet form for talent eller et eller annet slags aura som jeg blir tiltrukket av, eller at de har utrettet noe som tilsier at ok, det du snakker om nå er
forteller meg at du vet hva du prater om, at du har i det minste satt deg inn i det, eller kanskje vært en del av det, eller jobbet med det hele livet. Et eller annet sånt. Så det å ta politikere, for eksempel kommunepolitikere, eller noen som kanskje er kjent for å skravle mye og mene og rante og kjøre på og er veldig eksponert, så er det sånn at
Jeg ser ikke helt på hva du har oppnådd utover disse meningene og disse rantene. Hva er det som gjør deg interessant annet enn at du er veldig lett å sitere i mediene? Så det er sånn...
Det gir ikke meg så mye. Det skjønner jeg. Det er for øvrigt det mest avslørende man kan gjøre med mange mennesker. Det er ikke å stille dem masse kritiske spørsmål som de knapt får tid til å svare på. Det er å la folk få snakke ut. Ja, det funker veldig bra. Det er også fordi at hvis du bare har et talepunkt,
men ikke noen bak, så klarer du jo ikke å snakke mer enn et minutt. Ja, det er helt riktig, og derfor har sikkert 150 av stortingspolitikerne aldri vært i en podcast. Men jeg tenkte på, med Glenn Deeson, jeg bare spurte, for hvis du hadde sagt ja og fått nei, så kunne jeg kjørt videre min med at du ikke hadde spurt han, men likevel er det interessant at Glenn Deeson stiller ikke opp i noen norske medier. Det bestemte han seg for, røffelig etter den debatten, tror jeg, da var han helt ferdig. Ja.
Så jeg måtte gå mange runder med han for å få han tilbake hit for eksempel og snakke sånne ting om, men han sier bare sånn «Jeg er ferdig med norske medier». Han synes også det er litt såpass ille, og det er bare sånn uten å gå inn på hva han har sagt til meg, så er det sånn «Det er utenfor familielivet, det er yrkeslivet, profesjonstillingen». Hvordan kom du til å flytte fra Norge?
Av flere årsaker, men først og fremst at det er veldig vanskelig å være Glendisen i Norge. Bare det at han ikke stiller opp i den offentlige debatten
av erfaringer han har gjort seg det er ikke sånn at han bøyer på det offentlige bottene sikkert ikke den eneste som har den der fri kanalen eller hva det heter de gangene jeg ser på linjært TV så har jo Glenn Deason et program to timer hver kveld eller et eller annet sånt han har masse å se på YouTube så det er jo ikke at han ikke stiller opp noen steder jeg vil jo si, ja men hvorfor gjør man ikke det?
Hvorfor stiller man ikke opp hvis man har et synspunkt, man mener at det er det riktige, man mener at man har en riktig analyse, hvorfor skal man ikke da stille opp og få...
Ta de spørsmålene, kritikken og spørsmålene som kommer. Vi har satt opp flere debatter her hvor den har sagt ja til motdebattant. Så har det dukket opp ting da uten å gå i detalj som gjør det helt slett at han må holde lav profil. Og jeg tror han på det.
Jeg tror ikke det er en slags undervikling. Det er bare sånn... For meg er det interessant at det kjenner jeg ikke til. Så det vet jeg ikke. Ja, det er bare litt til kostnaden av tilbake til å være stortingspolitiker også, bare det er faktisk under pandemien å bare...
Vent litt her nå. For det som er så komplisert med pandemien for å ta det veldig fort, det er jo at jeg er helt enig i alle høyres vurderinger helt til starten av 2020, hvor man egentlig trykker litt på panikknappen, og jeg er veldig fan av at hvis man skal få panikk, så få det tidlig.
Men så er det jo det at denne panikken og angsten intensiveres jo mer vi får vite om virusnatur og statistikk og alt mulig sånn. Ting sakte med sikkerhet bare sånn, her er det ikke noe som ikke stemmer. Ting strammes til og disse nullvisjonene, og da
Jeg beskyller ingen politiker for at informasjonskaos og dette folkets frykt og alt dette her tar de avhelser man gjør, men når man kommer ut i høsten 2020, og spesielt høsten 2021, så er det der er de virkelig kritikkverdige tingene, og der er det ingen opposisjon på tingene som tør å ta noe. Nei, det er lite, og det er der jeg mener at en ting er at det er gjort feil, og det kom en granskingsrapport og sånn, men igjen tilbake til å være...
Jeg merker at jeg klarer ikke å, jeg er jo ikke helt konsekvent her, for jeg mener jo to ting samtidig, det ene jeg mener er at vi trenger disidenter, og det må vi av og til også passe litt på, samtidig som du skjønner jo at jeg ikke er noen fan av Glenn Deasen,
for å si det forsiktig. Glendisens saker, ikke personen? Nei, altså personen, jeg tror ikke jeg har møtt ham, så han er helt sikkert en veldig, han fremstår som en veldig hyggelig og fin fyr, altså. Så det er hans profesjonelle virke, som jeg ikke er noe fan av. Jeg er grunnleggende uenig i og alt det der. Men...
Jeg tar et annet eksempel. Da Trump ble valgt nå sist i 2025, så prøvde jeg veldig lenge å finne en norsk Trump-supporter. Og så var det en jeg kontaktet, som jeg hadde grunn til å tro var disponert den veien, som sa sånn,
Takk for tilbudet, men jeg har ikke lyst til å miste venner og familie, og bli upopulær i nabelaget, og uglesett på jobben. Og så fant man til slutt noen unge menn som sa sånn, jeg vil stemme på Trump hvis jeg var amerikaner. Og så kom det noen målinger som visste at det er det ganske mange norske unge menn som vil gjort. Og der får jeg det. At jeg tenker at vi...
Det store vi, mediene og alle andre, vi må, hvis du først skal ha noen i Norge til å snakke om en mann som vinner flertallet ved valget i USA, og skjønne det bedre,
så kan vi ikke både imitere dem inn, og så bare piske dem etterpå. Det er et eksempel på at da må du passe litt, da må du respektere den meningen, selv om du er grunnleggende uenig, rett og slett for at hvis ingen snakker om det, hvis ingen forteller hvorfor er Trump attraktiv, kul, han appellerer til meg, jeg liker sakene hans, så skjønner vi jo mindre av verden sånn den faktisk er. Vi skjønner mindre av veldig mange mennesker, både i Norge og USA.
For din egen del, og alle rundt, så blir du ikke litt over, litt forbauset over hvor mange som har et standpunkt og en faktisk sikker mening om nesten alle saker som måtte være her ute til enhver tid, gjerne på kontinenter og land. Hva gjelder innre politikk til og med i Russland, eller om det er i Kina, eller til valg i USA, så er det
så er man mer eller mindre skråsikker på sin egen analyse der. Det synes jeg, og det belønnes med paneldebatter og kronikker og alt mulig sånt, men det å bare si sånn, du,
Jeg vet ikke helt. Jeg er veldig ideelt i spørsmålet. Jeg synes Biden virker ubrukelig, og jeg synes Trump virker ganske ubrukelig. Så for meg er det sånn, jeg har ikke noe sterk mening annet. Det er en ganske absurd situasjon, og her er det oppsider og nedsider på begge serier. Men kan det tenkes at faktisk de som stemte på Trump, synes Alternative var så ravet at de heller stemte på Trump? Det var helt åpenbart. Kamala Harris, altså Joe Biden, det var en skandal i seg selv at han...
Han ble sittende og skjult tilstanden hans. Og Kamala Harris var en kjempedårlig kandidat. Men jeg tror... Heller den dype staten. Nå har du gitt meg en serve her. På den ene siden er jeg litt delt her. En av de tingene jeg liker veldig godt på å være middelalder enn en mann,
Det er nettopp det at, vet du hva, gi meg et eller annet. Jeg kan mene noe mye, og det er et eller annet med selvtilliten som kommer med å være godt voksen og ha tre barn og erfaringer i livet og sånn.
Men så er det jo, på en måte liker jeg det litt, men så er jeg også enig, altså jeg synes det er veldig mye sånn skråsikkerhet, men igjen sånn, du kan gjerne være, altså dine moralske overbevisninger er ikke en analyse. Så jeg synes alt for mange, også i USA, så er det alt for mange som starter, hvis du skal snakke om amerikansk politikk, så er det alt for mange som starter med Trump er fæl. Men hvis vi skal skjønne hva som foregår,
Så er ikke det noen nøkkel, du får ikke noen innsikt av å si Trump er feil. Det er bare en moralsk dom. Så for å skjønne ting, og for å komme på innsiden, så er du nødt til å legge vekk den moralske dommen, i hvert fall ganske mye. Du kan ikke starte med det, og så kan du begynne å prøve å skjønne hva er det som faktisk foregår. Jeg synes alt for mange blander rett og slett sine personlige forhold
antipatier inn i det som egentlig burde være først en litt nøkteren analyse. Nå er det valg snart i Sverige. Sverigedemokraterne, hvis det blir borgerlig flertall, kan Sverigedemokraterne komme i regjering?
Og da er det mange som har veldig mange meninger om Sverige. Man liker ikke politikken deres. De har jo, i motsetning til FRP, deres opphav er jo helt... Dette sier Sverigedemokraten også. Jeg hadde en av dem på podcasten nå nylig. Deres opphav er jo i en veldig radikal yttre høyre, til dels nesten neonazistisk greie fra 80-tallet.
Og så er spørsmålet, har de forandret seg? Det er et analytisk spørsmål. Helt uavhengig av hva du mener om Sverigedemokraterne, så går det an å si noe om, er de fortsatt et nynazistisk, er de koblinger til det her?
Nei, egentlig ikke. Det er noen enkelt bråkmakere som står igjen, kanskje. Er de et høyere ekstremparti? Nei, jeg vil ikke si det. Det er ikke en moralsk dom. Jeg synes ikke de er antidemokratiske, sånn jeg ser det. De lefler ikke med vold på en åpen og skamløs måte.
Men hvis du bare starter med at Sverigedemokraterne er det vil være dårlig for Sverige, jeg liker dem ikke, jeg hater dem, de er uakseptable, så sperrer det, du blinner deg selv for en god analyse. Det er jo en skråsikkerhet, det er jo bare på et veldig lavt plan. Det er ikke det problemet også at det er veldig mange som lever, og det gjør vi for så vidt også, du lever veldig av å være sikker i saker og skråsikker. Nei, for det er jeg ikke enig med deg, for at jeg lever...
Jeg skriver jo typisk ikke veldig sånn... Det er sjeldent jeg skriver sånne veldig skråsikre ting. Så jeg mener at det jeg lever av, det som er mest interessant, det er ikke hva jeg mener i en enkelt sak, det er å prøve å skjønne hva er det som faktisk skjer. Du er veldig skråsikker i Ukraina-saken vi snakket om i stedet med støtte og sånt. Der er du skråsikker. Ja, det mener jeg veldig stert da. Men det er jo ikke sånn at hvis jeg skulle...
For å henge meg på den, hvis jeg skulle analysere, men at et av de potensielle problemene i Norge, det er at fordi støtten til Ukraina er stor og massiv, så risikerer vi at vi underslår problematiske sider ved Ukraina, eller dårlige militære resultater for Ukraina. Det blir litt sånn, vi vil gjerne at Ukraina skal vinne, dermed så ser vi etter suksess for Ukraina.
Det er en potensiell fare. Typisk eksempel av det du mener selv kan ødelegge for en god analyse. Så helt uavhengig, mitt poeng er at helt uavhengig av hva jeg måtte mene om Ukraina, nå følger ikke jeg militære krigen dag for dag, så hvis Russland er på offensiven og lykkes, og hvis Zelenski sliter på hjemmebane, som han gjør nå, han har store politiske problemer,
Så kan vi ikke la være å analysere det, eller påpeke det, eller skrive om det, bare fordi vi egentlig vil at Ukraina skal vinne. Det er dårlig tenking, da. Blokkerer man litt hverandre i denne Ukraina-støttedebatten? For det er jo veldig mange, det begynner å bli veldig mange forskjellige typer debatter. Det er en opphavsdebatt, det er en NATO-debatt, det er...
folkerettsdebatt og så videre, og det er jo bare med Ukraina, og korrupsjon i seg selv er jo en egen debatt, men det er jo også flere som påpeker dette her, at jo nesten linært, jo mer støtte man gir, jo mer blir det en slags selvforsterkende eskalering av krigen, hvor russerne blir nødt til å se til å kompensere, nå har de
økt våpenkapasitet, de har økt mer økonomiske muskler, mer hydroner, da må vi øke vår egen kapasitet, og sånn trappes det her oppover også, men det virker
Det virker for meg at vi er kanskje bedre nå enn det var i fjor, men at det er fortsatt en sånn ekstremt skråsikkerhet i dette her med Ukraina støtte, med krigen og det type ting. Men jeg tror den skråsikkerheten kommer jo fra at man mener det.
Og så er det jo helt riktig, det mener jeg helt åpenbart, det er sånn stating the bloody obvious, at hvis vi ikke hadde støttet Ukraina militært,
så ville denne krigen vært over. Det var veldig mye kortere. Det ville vært fred fordi at Russland hadde vunnet. Kanskje en av de grillige greiene. Så det er helt åpenbart at vi... Snakker du Vesten eller Norge? Ja, snakker jeg Vesten. Så vi forlenger krigen fordi vi gjør Ukraina i stand til å kjempe. Men så er det viktig, det er jo et resonemang bak her, det er jo ikke bare at man liker Ukraina eller synes det er fint, så tanken, den hovedanalysen bak det er jo at
En analyse er at dette er Russland, det er type Glenn Deisen, men også flere andre, bare for å si det, det er etablerte miljøer i USA som har denne analysen, at dette er en slags, ikke defensiv krig akkurat, men at Russland har en type gammel interessesfære, den interessesfæren er de bekymret for at skal komme under vestlig kontroll, bli for vestvendt, og derfor må de få den på plass igjen, ergo invadere Ukraina.
Og så er tanken bak det at det låner seg lett til en idé om at hvis etter Ukraina, så vil Russland, da er de på en måte fornøyd kanskje med sitt nærområde, eller vi burde få lov til å la dem ha interessesfærer. Andre tanken, som er kanskje det de fleste russlandseksperter i Norge mener, er at Russland kan ikke leses på den måten. Russland må forstås som et land som driver en slags ...
aggressiv ekspansjonspolitikk. Ikke i den forstand de har lyst til å okkupere Norge med det første, men de har lyst til å destabilisere Vesten. De har lyst til å svekke NATO, fordi Russland er en stormakt på hell, men for at de skal opprettholde sin makt, så er de avhengig av å gjøre hva de kan for at USA trekker seg tilbake, Europa blir stående mer fragmentert og alene igjen, og de klarer å holde et eller annet arbeidsforhold på gang med Kina.
Og med et sånt perspektiv så betyr det at hvis du gir opp Ukraina, så er ikke den russiske trusselen ferdig. Da har du bare sjøvet trusselen enda lenger frem i tid. Så det er egentlig to forskjellige analyser som gir to litt forskjellige resultater, hvor det ene er, ok, hvis vi ikke hadde søtt Ukraina så mye, så kanskje det da ville vært ferdig, riktig nok med Ukraina som et tapt land for demokrati og Vesten. Men det andre er, nei, det er bare begynnelsen.
Da mater du bjørnen. Hva tror du selv da? Mitt standpunkt er jo basert på den siste analysen. Her er det reelle diskusjoner, forskningsmiljøer og eksperter imellom. Men mitt standpunkt er basert på at jeg...
tror ikke, altså jeg tror Ukraina vil være begynnelsen, og det er også i en sånn 50-års perspektiv, så er det også en kamp for vår frihet. Det er ikke bare et slagord, det er rent materielt faktisk, så betyr det at Norges frihet og selvbestemmelse vil bli begrenset hvis Russland får det som de vil, med makt, og i større grad kan destabilisere, styre politikken.
påvirke vår politikk og vestlige politikk. Men likevel betyr ikke det at hvis det kommer en analytiker som for eksempel, det er noe som heter CSIS i USA, Tenketankforskningsinstitutt, som har en analyse som lener seg litt mer kanskje mot det første bildet,
Det er en faglig analyse. Det er helt relevant. Det finnes norske eksperter som mener mer som heller i den retningen. Jeg synes det er så mange vanskelige å orientere seg i hele sakskomplekset. Det å få begge disse leirene, alle teoriene til å bli
likestilt informasjonsmessig er jo også en sånn skjevhet hvor jeg tror veldig mange av lærdommene av informasjonsskjevhet gjør at man automatisk også, når man oppdager det for eksempel i Ukraina og Russland, så blir man litt dratt inn i at jeg ble ikke fortalt sannheten sist, bare med at jeg ikke har fått sannheten nå heller. Jeg tror det er mye sånn som driver mange av de store spørsmålene nå, at det er
mange av disse informasjonsskjevighetene rundt for eksempel covid og tidligere kriger hvor det ikke var noe internett og alt sånt, så kommer det opp bare sånn og sier, jeg har holdt på med dette, og Norge har holdt på med dette, og slik, hvor bøter vi Libya? Men helvete, så hvorfor skulle ikke dette være et sånt tilfelle? Så det er en...
Er det ikke en sånn, igjen da, altså... Er skepsisen bra? Jo, jeg synes jo det, ikke sant? Jeg synes at sunn skepsis er bra, men igjen så klarer jeg ikke å være helt konsekvent, for det betyr jo ikke at enhver skepsis i enhver sammenheng er fornuftig eller legitim eller bra. Mange har sikkert sett den der Jura er flat-dokumentaren. Nå skal jeg, morsomt, ikke sant? Det vil jeg si er...
en gjeng som tror og mener at jord er flatt, bokstavlig talt. Det er ikke en sunnskepsis. Hvis noen sier, ja, men kan det være at jødene egentlig står bak og styrer en slags global verdenselite?
og passe på at det kommer masse innvandrere inn for å beholde sin ideologiske pengemakt. Så det har gått ned det kaninoblet der, altså. Ja, ja, altså jeg har vært i magahullet, jeg har skrevet bok om maga nå, som kommer i høst, fikk jeg sagt det en gang til, men det er ikke for meg en sunnskepsis. Så det finnes jo grenser for sunnskepsis også. Men hva måtte jødene heie alle de store selskapene da?
Det er et faktum, men hva skal man bruke den informasjonen til? Hva skal man bruke det til? Men jeg synes for eksempel det å diskutere nå i kjølvannet av Gaza-krigen, så er det en svær diskusjon i USA om Israels rolle i amerikansk politikk. Og også amerikanske i jøders rolle i amerikansk politikk. Hvilke interesseorganisasjoner har de? Pengefinansiering, støttekandidater, etc. Det
Det mener jeg er helt legitimt diskusjon det. Men så går det jo på et eller annet punkt, så blir jo dette lett over i en type antisemitisk konspirasjonsteori. Og det er, ta en annen eksempel på det samme som har preget litt de siste dagene, det har vært en sånn liten debatt om «The Great Replacement Theory».
som jo i sin rene form ikke er en teori, men en konspirasjonsteori, for det den egentlig opprinnelig sa var, som jeg sa i sted, jødene, jødene står bak, eller eventuelt forkler man, sier man sånn, en globalistisk elite står bak, de slipper inn masse innvandrere med vilje for å holde befolkningen under kuet og bytte ut trøblete hvite velgere med andre velgere. Det er en konspirasjonsteori.
Det betyr jo ikke at vi ikke kan diskutere, eller ikke bare diskutere, at høy innvandring over tid får veldig reelle konsekvenser. At innvandringspolitikken i Sverige har, til min mening, vært helt overalt støvleskaft. Det betaler landet for nå.
at å ha den samme innvandringstakten i Norge de neste 40 årene som vi har hatt de foregående 40 årene er en veldig, veldig, veldig dårlig idé, etter min mening. Hvorfor det? Jo, av flere grunner, men en av grunnene er jo fordi at det kommer, det fører til raske endringer av samfunnet, befolkning, kultur, normer, konflikter knyttet til det,
Så er det noen annen sak også, at veldig mye innvandring kommer fra fattige land, så det er en økonomisk side ved dette også. Å passe dårlig inn i en sånn høy innvandring over tid, det er vanskelig å forene med en norsk velferdsstat, rett og slett. Det er mange som sammenligner med en trojansk hest, at det er bare spørsmålet om tid,
så vil befolkningens, skal vi si, den innvandrede befolkningen med alle sine generasjoner komme i flertall over den etniske. Ja, altså, problemet er at, og det finnes noen fremskrivinger på det, nå er det jo en slik innvandringbefolkning i Norge, det er jo da, det er cirka en million innvandrere, men det er jo også da, det er amerikanere, det er polakker, det er norsk somalier, det er norsk pakistanere, sånn.
Min innvending mot det regnstykket, det er jo at etter fem generasjoner så er det ikke sikkert det betyr så mye. Det er som å si at irrene som innvandret til USA på slutten av 1800-tallet, de var bare kødd med bråk og helvete, og de sloss og de drakk, og de var til og med katolikker, til stedet for protestanter som de gamle, solide amerikanerne var.
I dag er jo ikke isk-amerikaner et stort problem. Så det er jo greia da, at det
hvis dette fungerer. Men det kan ikke fungere hvis du har stadig påfyll med stadig nye mennesker som kommer til Norge, så er det mye vanskeligere å få til. Men islam og kristendom har vel litt større verdidiskrepans enn det katolske og det protestantiske da, kanskje? Ja, altså i dag så har du det, men hvis du ser på vestlig historie, så er jo ikke det riktig. Den dype
konflikten mellom katolikker og protestanter, dette har jo vært utallige kriger knyttet til dette, så drar jeg inn til Nordirland og sier at det er ikke så farlig med katolikk-protestant-greiene der egentlig islam smiler, så tror jeg kanskje i dag, men for 30 år siden sier jeg altid ikke det.
Men uansett, det viser jo at kultur har noe å si. Selvfølgelig har kultur noe å si. Så det er en av grunnene til at høy innvandring over tid er vanskelig, er også fordi det kommer mennesker med en helt annen kultur og levemåte enn vår. Og det betyr ikke, man behøver ikke engang å si at den måten er gal. Altså det er ikke noe galt å være en konservativ muslim i Katar.
Det er bare at det jeg, og jeg tror veldig mange vil ha i Norge, det er at vi vil ha, vi vil at det skal være naturlig at gutter og jenter kan svømme sammen, for eksempel. Et overnattingsbesøk skal være naturlig. Vi vil at det skal være en slags norsk felleskultur som står der, sånn at jul er viktig i Norge. Hvis det kommer inn noen innvandrere,
så går det helt fint. Hvis det kommer inn veldig mange, så blir det mye vanskeligere. Det er ikke noe mer problematisk enn det. Det må være ganske, som innvandrer som har integrert seg, er i full jobb, betaler skatt, er en del av det norske samfunnet, så må det være helt forjævlig å se...
den delen av innvandrer demografien som svikter og føkler opp og det kanskje da ikke gjøres noe med, og der er jo den store re-immigrasjonsdebatten hvor man tar utgangspunkt til å bare rive ned hverandre før debatten er begynt der, for der er det null og en den som enten kaster ut alle, eller så skal alle bli mens den minste som jeg tipper vel...
svært lite motstand mot at hvis du har ikke har statsborgerskap og begår kriminalitet i Norge, rett ut. Har du to statsborgerskap, er det ting som bør gjøres der. Men de absolutt verste kriminelle, at de også bare, vi ser de kommer tilbake for rettssakene i Norge, at vi blir spist opp av vårt eget toleranssystem, ikke sant? Men jeg vil ikke kalle det remigrasjon. Nei.
Eller det kan jo være situasjoner hvor det er emigrasjon, og utgangspunktet er jo, begår det kriminaliteten i Norge, så skal det jo ikke sendes hjem til et annet hjemland for en usikker straffesak i det landet. Og så da må du jo ta din straff i Norge. Jeg synes det hadde vært ganske skandaløst hvis det var
dømt voldtektsmann, og i stedet for å zone straffen din i Norge, så blir du liksom sendt ut til et eller annet annet juridisk system. Men det er ikke remigrasjon. Det som var mest frustrerende, tror jeg, det er at jeg vet at mange nordmenn med innvandrerbakken synes det er
De føler at debatten blir aldri ferdig. Og det skjønner jeg er vanskelig. Vi har hele tiden diskusjonen om hva er det å være norsk da? Hva er det å være norsk, og er du norsk nok? Og så får du i tillegg sånne altererte folk som da, hvis du først er en nordmann med innvandrerbake og noen annen hudfarge, men du gjør noe sånn rotnorsk som å kjøpe deg bunad.
som jeg vil si, dette er jo det vi vil. Det er mitt mål, er jo at folk skal føle seg 100% norske
Du må ta aner fra Pakistan og ta vare på de tradisjonene også, men du skal føle deg 100% norsk. Og så er det alltid ti skrotnisser i det jævla kommentarfeltet som skal si sånn, å nei, du er svart, så du kan ikke ha bunad. Og da er det jo, hva skal du gjøre da? Men så er det denne remigrasjonsdebatten. Problemet med denne debatten er jo ikke at det er bare amerikanerne som synes det er vanskelig å kaste ut illegale innvandrere.
Apropos Joe Biden, Joe Biden hadde en ekstremt liberal innvandringspolitikk. USA har et helt annet system for illegal immigrasjon enn det i hvert fall Norge og Nordisk land har. Vi kaster ut illegale innvandrere. Har du ikke rett til å være i landet, så blir du kastet ut sånn. Det er vanskelig med dette remigrasjonsgreiene. Det er jo at
På et eller annet punkt så blir spørsmålet sånn, ok, men din oldefar kom til Norge fra Pakistan. Du er norsk, men skal du kastes hus, er du en slags benorman? Og det synes jeg er helt uholdbart. Du kan ikke ha et samfunn hvor ikke du sier at hvis du har blitt en del av Norge med norsk statsborgerskap, så er du norsk.
Det går ikke an. Den sorteringen der er ikke mulig å se for seg på en måte som jeg mener er moralsk akseptabel. Men det med klestrakter, og så...
Jeg synes det er pusse i hele den klesdrakk-debatten også, for du og jeg i Japan ville ikke gått der rundt og bodde der i fem år og begynte å ta på oss de nasjonale draktene og førte oss som japanere, ville vi det? Har du ikke vært på backpacking i Indonesia og blitt prakket på indonesiske folkedrakter? Dette argumentet dukker opp overalt hele tiden, og jeg synes det er et argument verdt å ta med seg i debatten her. Hvis nordmenn hadde reist ut i verden og bodde der i 10-15 år,
ville de tilhørt skal vi si kulturen og den nasjonale folkedrakten jeg tror ikke det ville vært tilfelle jeg tror det er veldig mange som kobler det mot hvis du bor der i 10-15 år da men jeg tror det problemet viser eller det problemstillingen illustrerer da det er at hvis du
Jeg mener ikke at du må kjøpe den bunad, bare slik jeg har sagt. Du sa det var målet. Jo, men målet er at alle innvandrere skal gå bunad. Du skal føle deg så norsk at det er naturlig for deg også. Oldefaren din kom fra Somalia. Jeg er vokst opp i Nordfjord. Da kjøper jeg Nordfjord bunad. Det mener jeg er fint. Du og jeg i Japan blir tenkt sånn at vi har hatt norsk opphav. Vi har lyst til å gå bunad i Japan, vi.
jo, men dette er jo dine barnebarn men der peker du også på litt av problemet for at jeg tror, eller jeg vet at mange føler at den skvisen er uansett hva jeg gjør, så blir det ikke bra nok for det, hvis jeg går med sari på 17. mai, som er det fineste jeg har og som er en del av min tradisjon og min familie og min kultur så er det liksom det er jo ikke det norsk på den måten at jeg ikke røtter 200-300 år tilbake
Men hvis du går med bunad, så skal du heller ikke det, for da skulle du egentlig gått med sari. Det er en sånn skylla og karibdis i disse Odysseus-Odysseen-tider. Between a rock and a hard place mellom barken og veien. Bare for det jeg har sagt, her er jeg ganske kjedelig. Jeg har ingen sterke mening rundt det, men det er så interessant å se rundt dette med folketrak. Altså, jeg har...
Altså, jeg driter så langt i fane, hva folk går med å gjøre, ikke gjør da, ikke å bli kriminelle og bryte lover og sånt, men bare det å se på reaksjonen og argumentene, og hvordan det ville utspeset et annet sted, jeg synes det er interessant da. Jo, altså, men dette er jo ikke så lett å pakke opp lenger da, for da jeg var ung da,
Så var det en typisk SV-raddis, var dame, 43, gjerne med litt farget hår, pappegøye ørdobber, og en kjole hun hadde kjøpt i et afrikansk land på et eller annet solidaritetsprosjekt, og som skulle lære barna, for eksempel, dette tror jeg mange har opplevd i min generasjon, skulle lære barna for eksempel å danse etter afrikanske trommer.
Det var en gang i tiden det fremste uttrykket for solidaritet med verdens undertrykte. I dag er jo det kulturelle opprøp...
appropriasjon. Så i dag er det akkurat det du ikke skal gjøre. Hvis du var nordmann og bodde i Japan i ti år, og begynte å gå med senegalesisk folketrakt, så ville det vært kulturell appropriasjon. Det er jo nesten ikke lov å... Det er mange som ikke liker at du har rastet fletter, for det skal man ikke gjøre, for det er rastet av arianernes. Så det er jo en sånn kobbel...
å røre dette her. Men jeg vil jo likevel mene at hvis jeg hadde flyttet til Japan om veldig, veldig streng innholdningspolitikk, og har et eget begrep for utlendinger, goiji tror jeg det er. Det er liksom utlending, og det er ikke bra. Eller?
Jeg likte at du sa det under politikk. Jeg tenker at du bare kan ikke bare si at japanere og koreanere er de mest rasistiske menneskene på planet. Jo, men de har et begrep, og dette er ikke bare sånn... De er suverene. Ja, de har et veldig sterkt begrep for utlendinger som ikke er nødvendigvis positivt. Men hvis vi hadde bodd der i tre generasjoner, håper jeg at vi hadde kanskje hatt en bunad, men også hatt en kimono, da. Ja.
Det hadde vært rart hvis vi hadde hatt kjøttkaker til middag hver torsdag etter tre generasjoner i Japan. Nei, det har vi ikke tenkt. Ikke det som er integreringen da. Ikke det de holder på med i Minnesota å spise poteter og kjøttkaker ennå. Ja, men de er jo mer norske enn nordmenn. Det var jeg kommet til å tenke på. Ja, det er det faktisk sant. Det jeg kom til å tenke på med Japan. Hva faen var det vi snakket om der? Det var...
Nå mistet jeg det for deg. Altså at japanerne har en tradisjon for ikke å være så glad i utlendinger? Ja. Hva faen, hvor ble jeg skuld igjen der da? Nå står det helt sånn... Du dro med koreanerne til dette også? Det jeg ser av min feed er at dette her med
japanernes innvandringspolitikk, og at de er så utrolig, at de er veldig hyggelige mot turister, hvis nok, jeg har aldri vært der. Så nå bare refererer jeg til alt jeg har hørt av klokkordene som har vært der. Veldig snille og høflige mot turister, slipper de ikke inn på utsteder og sine egne steder, og ekstremt streng innvandringspolitikk. Og jeg ser at høyresiden
på Facebook, elsker dette her. De elsker det. Og så tenkte jeg, faen, dette her er en nasjon med ryggrad. Det der ser jeg går igjen. Ja, det kan, ja, men det tviler jeg. Altså, Japan har jo veldig, jeg har en kamerat som gifta seg med en japansk dame, så jeg har vært der borte. Så det gjør meg til japaneksperten i dette rommet, da. Oi, oi, oi, oi. Men jeg har aldri opplevd det at de ikke kommer inn på ulike steder og så, men det er jo, det er jo,
Jeg tror de har skilter utenfor hvor det står kun japanere. Ja, det har jeg ikke hørt om. Det vet jeg ikke, det har jeg ikke hørt. Men at de har, at Japan har, at asylpolitikken deres speiler også en generell skeptisk til utlendinger, og også en viss sånn
Hva skal man si da? Ikke bare stolthet over en kultur, men tanken om at japansk kultur er en veldig bestemt kultur, den må vi beskytte, det tror jeg kan være noe i. Men jeg er jo ikke helt... Hvis du husker Norge på 80-tallet da,
Du har mange unge lyttere som ikke husker det helt at det var et utrolig homogen samfunn. Det var en TV-kanal, og hvis du skulle være stas på søndag, så kunne du gå et sted og spise rosebiff eller karbonadesmørbrød. Og det var kanskje to utesteder i Oslo, et i Bergen og Trondheim, som hadde noe som lignet på litt sånn internasjonal vib da. Ja.
Det er ikke et samfunn jeg har lyst til å leve i, det, eller? Jeg synes det hadde vært veldig kjedelig. Skjønner du hva jeg mener? Nå er ikke Japan et veldig uniformt samfunn. Det er masse kulturer og masse... Vi er veldig internasjonale på en måte også. Er ikke det mottaket mitt at vi har faktisk blitt så over-amerikanisert-
spesielt kulturelle, både hva slags musikk er det vi hører på, hva slags klær er det vi går med, hvem er det som dikterer alle trendene våre. Kanskje det er på helg, jeg vet ikke. Nå kommer jo koreanerne, og japanerne har jo vært her en stund. Men der har jeg en liten rant, apropos skråsikre meninger fra middelalderen og menn. For vi...
Vi er så amerikaniserte at vi importerer amerikansk politisk debatt og amerikansk kulturkrig helt uten å ta høyde for norsk kontekst og historie. Her er det masse eksempler. Black Lives Matter kom til Norge. Det ble ikke oversatt til norsk,
Det ble ikke tatt noe høyde for at politiutdanningen i Norge er mye lengre, at tilfeller av den type, altså av eventuell rasistisk politivål, finnes noen eksempler i norsk historie som har blitt kalte, men det er ikke noe som vi jevnlig møter overalt, men vi bare importerer det inn. På samme måte så later vi som om
Norsk akademia er like crazy som deler av amerikansk akademia. Det er det ikke. Med tanke på det med... Hele våk og interseksjonell og hvithetsstudier og sånn. På samme måte, hvis du spør norsk venstreside, i hvert fall rødt og sånn, hvis noen sier våk, så løper jo rødt motsatt vei.
For de vil jo snakke om tryggd og diesel og lommeboka til folk og klassespørsmål, ikke om sånne vage kulturting. Men vi bare tar inn amerikansk kulturkrig som om vi også var et land som hadde apartheid frem til 60-tallet.
helt meningsløst. Så med Black Lives Matter, var det da vi også kjørte, var det da demonstrasjonstog i Oslo sentrum? Svært demonstrasjonstog, ja. Da var det også koronarestriksjoner for øvrige, så da er det mange som... Det var litt sånn ambivalent av koronakritiker, hvis du er sånn. De som var på litt sånn hare høyresida, sånn, jeg er fristet til å bryte koronarestriksjonene, men det er jo Black Lives Matter som er veldig woke, som jeg ikke liker. Jeg synes det var et herlig demonstrasjon om moralsk hierarki, at rasisme det tromfer frem med alt, til og med virus, til og med døden. Ja.
Men burde vi ikke hatt denne demonstrasjonen og det voldsomme oppstyret? For det angik ikke oss mer at vi kan behandle det som en nyhetssak der borte. Det er en nyhetssak fra USA. Man må gjerne ha en demonstrasjon for noe som skjer i USA, men du kan ikke ta den amerikanske virkeligheten og importere den til Norge og si at...
Min forståelse av rasisme er formet i USA, altså et land som hadde jo raseskille lovlig i en befolkning som hadde mange svarte amerikanere frem til slutten av 60-tallet, og så bare tar du den analysen og putter den inn i et land som Norge som har vært
ganske homogent, riktig nok en samisk befolkning, og hatt innvandring de siste 40, 50, 60 årene, men det går ikke. Men hvordan debattklima hadde vi på det tidspunktet der da? Kunne man si det bare sånn, det er bare det vi holder på med nå. Vi har ikke et black lab som er et problem i Norge. Kom dere på jobb? Det var vel kanskje noen som sa det, nå var det vel ingen som fikk lov å gå på jobb, for jeg tror det var sånn koronarestriksjoner. Kom dere på hjemmekontor?
Nei, det var vel et debattklima. Det er jo helt lov å diskutere. Det er jo ikke at jeg mener at vi ikke kan si også i Norge kan vi ha problemer med rasisme. Det finnes jo rasister i Norge, det er jeg ikke noe tvil om. Men da skal man overføre hele greia. Det er en institusjonalisert rasisme. Det er hverdagsrasisme som er...
et veldig upresist begrep. Enten så er noe rasistisk, eller så er det ikke rasistisk. Det er veldig vanskelig for meg å skjønne hva er, finnes det en mer hverdagslig variant av denne hverdagsrasismen? Alt dette er begrepsapparater som kommer fra USA, og det gjelder også for øvrig på motsatt side. Alle som er anti-woke er jo også involvert i en kulturkrig som er USA-amerikansk kulturimport.
Kan vi ikke ha vår egen kulturkrig om våre egne saker da, i hvert fall? I stedet for å diskutere videnskapskutt i amerikanerne. Men Voke-biten, den vokste vel også frem i Norge på det leste måttet. Fikk kanskje kosttilskudd fra USA, eller?
Jo, den kommer jo litt for det at vi har jo hatt en... Litt så kommer det jo for det at norske medier ser at her er det en stor internasjonal debatt. Er det noen norske stemmer i dette? Men hvis du går litt tilbake, så vokser jo woke...
ideologi, eller den tanken kommer jo fra en kritisk teori, som det heter. Det er liksom uropphavet. Og så ligger dette og syder og koker i amerikanske både aktivist og deler av venstresidig miljøer i USA. Og så slår det ut virkelig i full blomst med Donald Trump. Voke er på mange måter en reaksjon på Donald Trump, mener jeg.
Og så er det i USA en diskusjon som vi har en statua av Robert E. Lee, den store sørstatsgeneralen. Burde vi ha det? I Norge er det en eller annen fyr i grønn ungdom som sier at vi ikke burde ha en statua av Churchill. Det er en eller annen fyr i grønn ungdom som sier at Churchill egentlig var litt dum. Fordi han var en mann av sin tid og hadde en del ting som vi i dag vil ha sagt.
Dette er i hvert fall ikke ikke rasistisk, det er de tingene han mente. Det er to helt forskjellige ting. Men vi later sånn, og så var det en eller annen fyr som mente at vi kunne ikke ha en benk som var oppkalt etter Linné, den svenske naturforskeren, fordi han også hadde noe sånn rasebiologiske. Alt dette var jo, jeg føler til en viss grad at det var sånn,
litt en variant av sånn, oi, nå har det kommet en ny spennende musikkform borte i USA. Den må vi ta tilbake til Norge. Vi må liksom importere dette sånn at vi også er med på den store spennende diskusjonen.
Men det handler jo ikke om norske ting i stor grad, og så finner du selvfølgelig noen sånn altererte, jeg mener åpenbart altererte eksempler i Norge, men så får du da en sak om Siv Jensen gikk i Pocahontas kostyme, og var det noen som mente at det var kulturell appropriasjon? Ingen egentlig i Norge som syns det er en reell diskusjon. Vi har ikke...
Og så var det ikke sånn en unik late som hun var, en eller annen sånn der parodisk full same, liksom. Ja. Men kan du huske om det, var det mediene som fyrte opp den Siv Jensen-biten, eller var det sosiale mediene? Nei, men jeg tror det er en blanding, for jeg tror at her er det masse, bare så det jeg har sagt, jeg mener Vogue er, det er en reell diskusjon der i bånd, også kritisk, altså,
kritikken av Vogue som kan være relevant i Norge også. Men jeg tror det er litt sånn at vi følger jo alle mye med på mange som er opptatt av politikk og samfunnsliv og sånn, leser mye brittisk-amerikansk. De føles veldig interessante og spennende, de diskusjonene de har der borte i det store Amerika. Og så er det veldig fristende å prøve å ta det hjem igjen og finne noen norske varianter av det.
Det er bare en mindre tilbud av våke saker i Norge, synes jeg. Heldigvis, for jeg mener at det finnes mye våk ideologi på deler av den norske venstresiden, men det er ikke det som dominerer den norske venstresiden. Det er en grunn til at Sylvie Listhau
ikke har gjort anti-woke til en kjempesak for FRP som er en sånn, først og fremst er vi anti-woke-partiet. Hvorfor det? For syv liste vet at det er ikke det folk sitter og snakker om rundt lunsjspårene. Det er ikke sånn at på Sundmøre, hvor hun kommer fra, så sitter arbeiderne på fabrikken og diskuterer kritiske hvithetsstudier fordi de føler det er skikkelig teit. De diskuterer dieselpriser, kostnader, rente, skatt. Innvandring. Ja, det tror jeg du er helt rett i.
Og jeg tror at hvis du går rundt på gata, kan du forklare meg hva woke er for noe? Vi har ikke et norsk ord for det engang. Nei. Årevåken. Årevåkenhet. Det er jo en veldig bra ting. Ja, men det sier jo litt da. Vi har jo oversett det en gang, Black Lives Matter. Ja, alt blir bare grelt når du oversetter det. Svarte livet betyr noe. Det blir utrolig. Det blir en dårlig mening. Og så blir det...
Det finnes jo, vi har jo svarte nordmenn som kunne fortalt om dette uten at vi behøvde gjøre det, og late som vi var en 51. delstat i USA. Ja.
Vi skal smette inn litt noen ord om boka di etterpå. Vi må ta en ting som jo bare er falt rett ned i fanget på oss. Hvor heldig er vi ikke at vi har en gammel kunnskapsminister i studio når PISA-tallene renner inn. Folk gjør det vi er best på. Dette er litt gøy, for i Vesten er vi veldig gode på å finne eksterne årsaker. Vi peker på «Det er disse feil, det er disse feil, det er disse feil».
Sannsynligvis er det en kombinasjon av mange ting, tror jeg. Men hva var dine første tanker med at vi nå er et uland når det gjelder lesing og regning? At de siste ti årene har åpenbart ikke fungert hvis målet var å snu norsk skole.
Det er egentlig det korte oppsummeringen. Jeg er så lite, altså jeg var kunnskapsjournalister i fire år, var opptatt av dette og satt i gang ting, og så tror jeg bare noen ganger så må man bare si rett og slett at det er ikke sånn at jeg mener alt jeg satt i gang var feil, på å mene at mye av det var smart og riktig og sånn, men
Man kan ikke tilpasse virkeligheten sin etter fakta. Fakta er at norske skoleresultater blir dårligere. Så blir det det også i andre land, men de blir også enda dårligere. Det gir for seg irrelevant for oss. Jeg mener at det er ekstremt alvorlig. Jeg mener at det er
en av de store klasseskillene i Norge er mellom de som går ut av skolen, kan lese og skrive, føler at de har fått en god utdanning, går ut med en rak rygg, og de som ikke gjør det. Og de som har foreldre som kan kompensere. Så er det mange forklaringer på dette, men jeg merker jo bare nå som jeg har vært ute av politikken i snart fem år, så merker jeg at det er en
Det er noe sånn syklisk, det er de samme debattene som går om og om igjen, og de samme løsningene som prøves om og om igjen, og mange av de løsningene har ikke funket da.
Så synes jeg, ja. Jeg skal bare si at du og jeg har jo barn på barneskole og ungdomsskole. Du ser jo ditt i Oslo, jeg ser mitt her ute i Bærum, og det er jo ikke akkurat, skal vi si, det er jo helt spinnvild oppfølging hva kommer til det sosiale nivået av roteringen på klasser, vennskap, null visjoner på mobbing, ubehageligheter, og stort sett alle sånne elevsamtaler, hva det heter for noe,
Det handler jo om trives du? Har du noen venner? Blir du mobba? Har du sett noen som blir mobba? Man bruker gjerne kvarter på det. Og så er det sånn, regningen går ganske bra, og lesingen er kjempefin. Det ligger sånn godt an i klassen. Så det kommer som en slags tilleggspakke på slutten av møtet. Og der er det...
Der virker det for meg å være en veldig, veldig stor dreining at vi hele dette puggeaspektet, dette puggeuniverset som du og jeg vokste opp i, er totalt forvittret, og at det er en mye mer flytende skole enn det kanskje har vært noen gang før. Ja.
Jeg tror kanskje du har rett i det. Jeg tror det er noe... Nå er jeg ganske heldig, har en barn... Mange har jo pekt på skjerm og sånn, så jeg har barnet i en skole, vanlig offentlig skole i Oslo, men som har hatt veldig lite skjerm. Veldig glad for det. Jeg synes det er bra. Der er jeg helt enig i de som sier at det ble for mye av dette. For tankeløst i norsk skole. Og så er jo jeg... Altså, jeg mener...
Jeg er jo enig med deg, ikke sant? Jeg er jo en sånn skrudd sammen, sånn at jeg...
mener at det er læring, man må stille krav, man må bidra til å dytte og dra de som ikke får det til. Det hjelper ikke at du sier til en som sliter med å lese, du må bare få det til, tære sammen. Men du må ha en klar ambisjon om det, du må bidra til å dytte og dra dem fram, ikke gi opp noen.
Alle de tingene der, og at det er viktig at barnet er det bra, men...
Du er på skolen for å lære. Det er det aller viktigste. Du skal lære noe, og du skal ha noe kunnskap som ikke bare er kunnskap om et eller annet flytende, hvordan samarbeider du. Du skal lære konkrete ting. Og det blir ikke, alle trodde da internett kom at det var ikke viktig å kunne konkrete ting lenger. Nå tror alle når kunstig intelligens kommer at det er ikke viktig å kunne konkrete ting lenger. Og det er feil. For hvis du skal kunne stille gode spørsmål, ha gode analyser, så må du også ha noe konkret selv. Du må kunne noe først, og
Og så kan du lære å sette sammen de tingene. Men jeg vet ikke helt hvordan man skal gjøre... Jeg tror det er jo bare en takt med... Jeg synes min kjære hadde en ganske bra historie på det fra sin egen barneskole, når jeg lærer selv. Jeg kan ikke huske at vi hadde denne leken her, men jeg tror vi kunne hatt noe av hvert av det. Vi snakket om det, og jeg begynte med at vi hadde noe som heter diksjon, eller at du måtte lese høyt foran...
Altså sånne type ting hvor du måtte prestere. Å lese høyfølgen klassen, det sa jeg bare, da koblet jeg hjernen min ut, da bare leser jeg, prøver å få ordene ut uten å drite meg ut, og fikk ikke med meg å lese det. Men det var liksom, det var sånn skikkelig, det var presse. Men hun hadde hatt en sånn der, en glosetest som de hadde,
Der var det sånn at alle elevene bestilt opp på rad og rekke, fikk du gleder å oversette den glosen riktig, så kunne du gå og sette deg. Hvis du ikke gjorde det, var du tilbake igjen. Og da var det sånn, faen, nei, jeg har ikke blitt på at de glosene, de alle visker og sånn. Så det var en slags sånn skammens kø. De som da ender til slutt, som da er antitesen av dagens skole, er at taperne skal jo få alle like eksponeres og henges ut, ikke sant? Ja, ja.
og det hele tatt at noen henger etter at noen ligger bak, og det blir synlig, det skal vi også på en måte fjerne etter beste evne.
Det er litt interessant hvordan vi har fjernet alle de ubehagelige sannhetene at barn er ekstremt forskjellige. Du har en atletisk gutt som er stokkdom i nioårene, kanskje kommer seg litt når han blir eldre, men henger langt etter de andre, og så har du det motsatte, noen som bare er fysisk helt ubrukelig, men har et skarpt sinn og trenger kanskje kjappe progresjon på disse tingene. Alt blir puttet i samme gryta, og der er vel mye av denne
Så lenge det ikke er noen ubehageligheter, vi holder mobbingen og det sosiale fint, så blir læringen best mulig. Men tror du ikke den smarte læreren som kanskje er kjæresten din, hun vil jo også se forskjell på de som står igjen. I det eksempelet, hvis du
Hvis du står igjen fordi du egentlig har et ordentlig hodet, men det bare er litt vondt i viljen, er litt lat og ingen stiller noen krav til deg, får ikke noen konsekvens hvis du ikke gjør det, så tror jeg på den skamfølelsen. Hvis du er en av de som bare, du har ikke knekt den koden, du får det ikke til, du får ikke hodet ditt rundt det, så hjelper det deg jo ikke at du blir stående i en sånn skammens krok.
Og den smarte læreren må jo se det. Hun må vite det. Men jeg generelt da, så synes jeg jo alltid det der ...
Rette opp i ryggen, gå ordentlig, hils på læreren, holde orden, det får konsekvenser hvis man gjør noe galt. Det er veldig sjelden feil. Fordi alle mennesker, uavhengig av om du er den sterke menn dumme, eller dumme menn svake, eller smarte menn svake, så kan du oppføre deg, følge normal folkeskikk, lære å bli et gangens menneske. Ja.
Men jeg vet ikke lenger. Jeg bare vet at veldig mye av det man har prøvd i norsk skole har ikke fungert. Jeg har sånne mine tanker fra gammelt da om hvorfor dette problemet har vokst frem og sånn. Men jeg tror ikke det finnes noe quick fix på det. Kanskje det er det eneste lærdomen da, at det dummeste tror jeg politikerne kan gjøre nå, det er å prøve å gjøre masse halvgjennomtenkt for å prøve å fikse det så kvikt som mulig. Mhm.
Man må heller tenke det i lange linjer. Man må tenke at i skolen så går ting sakte. Barn går på skolen i 15-20 år, og det kommer til å ta tid å snu denne skutta. Ja, definitivt. Jeg kan ramse opp tre ting her, så kan du kaste deg på det.
Det første vi snakket litt om her nå, dette med pugging, tilbake til litt mer noe vi kaller reaksjonært, jeg kaller det god gammeldags tradisjonell skole, med at du må få stoffet til å sitte, og så er det jo det som jeg har skjønt på visse lærere jeg har hatt i podcasten her, at det er noe annet at læreplaner nå kan man velge selv fremgangspunkt på hvordan man skal, i stedet for at det er et visst pensum man skal gjennom, så er det noe at du kan fylle pensumet, så du kan definere hva 2. verdenskrig skal handle om. Sånn har det vært i 20 år, ja.
cirka da. Det er vel ikke akkurat sånn for meg høres det jo helt merkelig ut at lærerne selv, da har du priset av den læreren da faktisk tar tak i, og i dag skal vi snakke om Tysklands mars mot Moskva, eller skal vi ta for oss et lite perifert stykke norsk krigshistorie her som har en eller annen slags... Men hvor sånn, det spørs litt sånn hvor langt inn i materien vi skal snakke om det her, for at jeg er nok enig, altså jeg...
Tror det er riktig at læreplanen i dag har kanskje blitt for vage, og så har det vært noen forsøk på å gjøre noe med det, og det har blitt for mye overordnet ting der
fagoppgripende temaer som jeg ble innført da jeg var statsråd. Hele Stortinget stemte for det. Jeg var egentlig veldig mot det, for å være helt ærlig. Og så sa du ikke noe! Jo, jo, jo, jeg sa det, men jeg skjønte at dette var politikkens kjernelav. Hvis du skjønner at du blir nedstemt, så holder du kjøtt. Nei, da må du enten være med på å forme det, men det var kanskje et dårlig valg, har jeg tenkt i ettergang.
Men... Kan du si på... Sorry, Atabem, hva var det du gikk inn for? Hva var sånn konkret? Nei, altså, det er noe som jeg ser som fagovergripende kompetanser, som er sånn... Jeg tror demokratiforståelse er en av dem. Og så handler det veldig om...
grunnen til at jeg var skeptisk til det, og er skeptisk til det, det er fordi det flyter... Jeg mener at skolen skal gi deg demokratiforskjellelse, men hvis du har det på læreplanen, så flyter det veldig ut, veldig lett sånn at det slår igjel innholdet i fagene. Så jeg var veldig redd for at det skulle...
bli veldig utflytende og gjøre fagene svakere, rett og slett. Det tror jeg kanskje har skjedd i skolen. Jeg var statsråd, så jeg har jo mindre ansvar for det. Det tror jeg var et dårlig valg. Jeg tror det var dumt å gjøre. Og så mener jeg også, jeg vil gjerne ha, så nå er det en veldig stor diskusjon, en av de tingene som er mest populært nå, det er noe mer leken i skolen.
Jeg er litt skeptisk til det. Nå har jeg en datter som er ferdig med første klasse. Da mitt eldste barn på 12 år startet på skolen, så var det sånn, vårt mål er at alle skal knekke leseskoden før jul. Med den yngste nå, hvor det har kommet back for leken i skolen, så er det sånn, vårt mål er at alle skal ha gjort det innen andre klasse eller noe sånt.
Og det, jeg mener at man skal lære å lese i førsteklasse, og jeg mener at man kan gjøre det på en måte som ikke dreper alle lærerlyst hos barna også, det er mange som får til det, og det er i hvert fall ikke noe gøy, i hvert fall ikke noe bra for de som sliter med å lære seg å lese, at det blir enda senere i skoleløpet før du knekker den lesekoden. Så...
Det tar meg til punkt to. Dette her skikker jeg da. Det var et tips fra Sindrevig Nordby. Kan jeg bare si? Jeg tror kanskje alt for utflytende, ikke noe bra. Men jeg synes også heller ikke at det trenger, hvis det blir veldig detaljert. Du så sånn, nå kom det en liste fra direktoratet på hva som kunne være mer konkrete, detaljerte ting i læreplanen.
Det blir ofte veldig rigid. Har null tiltråd til at læreren faktisk
Hvis du skal lære barn om 2. verdenskrig, så skal du lære barn om 2. verdenskrig, ikke om en eller annen perifer. Hvis du bare kan mann-king-massakeren, så har du ikke lært om 2. verdenskrig. Så det er vel et eller annet sted midt i mellom der, kanskje. Eller at det var ganske likestilt kamp og maktapparat som holdt på med rundt blykjør, for eksempel, at man bruker tid på den biten der. Men det er
Ja, det pensumgreiene tror jeg det er et eller annet som skurrer der, og så er det til et godt poeng som kom fra forfatter Bjørn Vattne, hvor han la ut en liten sånn humor rant, og som all god humor så er det en viss sannhet i bunn som biter litt, og det var jo rett og slett bare sånn, ja, vi skylder ikke sånn noe på politikerne på skolen, barna kan jo faen ikke lese.
Han sa liksom bare sånn, men hvor mye leser vi egentlig for barna våre selv kontra før, ikke sant? Nå er det sånn at du skynder deg å lese ferdig boka for ungene, sånn at du leser kanskje et par ligner og håper de skal sovne, så du kan gå og se på TV, eller gå og scrolle. Ungene sitter også og scroller, sånn at du skal få fri. Det er ekstremt høy skjermtid på iPad og mobiler langt ned i andre tredjeklasse på overalt.
Det er et ganske spredt ansvarsområde for hvorfor ungene ikke leser noe. Det har jo åpenbart en sammenheng med at voksne heller ikke leser bøker, eller har bøker hjemme, eller leser for ungene. Selvfølgelig. En helt åpenbar sammenheng. Og så har det noe med at det er
Jeg elsker å lese. Du også liker å lese. Slapper av mer i hodet når jeg leser enn når jeg scroller, må jeg si. Men det er jo som veldig mye annet i verden, det krever litt mer å komme dit enn å bare scrolle. Så en av grunnene til at man ikke leser så mye er jo at det er litt kjedeligere med en gang å lese enn det er å scrolle. Det er ikke så umiddelbar stimuli. Og
Det har helt åpenbart noe med det å gjøre, men så er det også sånn at det har skjedd i alle land. Kanskje til og med mer i andre land enn Norge, så det kan ikke forklare hvorfor Norge ikke bare gjør det dårlig, mens alle andre gjør det dårligere. Norge gjør det enda litt dårligere, enda mer dårligere. Ja.
Ja, nei, det er helt klart det er lettere å gå og spise sjokoladen og kose seg med noe kefir og kjøtt, sånn som vi gjør. Du må komme dit. Ja, men, eller ta trening da. Det er jo samme trening. Alle vet jo at hvis du skal begynne å trene, det er jo et halvår der som er dritkjedelig før du når en sånn flytsone, før du kan gå ut og løpe sånn. Nå skal jeg gå ut og løpe, det føles godt. Ja.
Og så kan du etter halvåret tenke, ja, men vet du hva, jeg vil faktisk heller løpe enn å sitte på sofaen og spise sjokolade. Det gir meg mer. Men som veldig mange ting i livet, så er det sånn at for å få den litt dypere gleden, så må du anstrenge deg litt først. Jeg mener trening og oppskryt, ja.
Jeg synes treningen faktisk er litt oppskrytt. Ja, ok, jeg får høre. Vi har ikke tid. Jeg skal berette litt ut om det. Det er en fyr som trener og har trent ikke masse, men litt i hele livet. Man snakker alltid om kosthold versus trening, og jeg ser på at treningsbyten er utrolig mye mindre enn kostholdsbyten.
Det er min hypotese. Er dette en pitch for en kommende ... Du har ikke skrevet om dette allerede? Det kommer vel bok, og du skal tilbake og snakke om dette. Kanskje jeg skal komme til 24 og snakke om dette temaet. Et siste punkt. To siste punkter. Det er jo en no-brainer, så vi nesten ikke trenger å bruke tid på det. Få inn litt mer disiplin, holdninger i lærerne litt mer ...
et alternativt spansk rør og litt mer høflighet inn i skolen. Helt enig. Men da må også foreldrene godta at lærerne gjør det. Da kan ikke foreldrene være sånn overbeskyttende. Men Pia kan ikke ha gjort noe fælt. Eller Preben kan ikke ha gjort noe. Vi må sette opp skolene sånn at disse advokatforeldrene på vestkanten blir litt handlingslamma.
Du må mote advokater. Du må ansette hundre advokater på vegne av norsk skole. Det er litt pottebyråkratisk. Lawyer up! Alle sitter med hver sin klåd og bare hamrer løs på hverandre.
Men det siste punktet, som er jo en ting som bare herjer på spesielt Facebook nå, du ser det kanskje i mediene samme grad, det er jo denne her matematikken med vi har, fordi alle lesekvaliteten blant barn i hele Europa erva. Og da bakes jo hva som er den store endringen i Europa de siste 10-20 årene, jo veldig stor økt innvandring, mye større mikst demografi, akkurat at det ikke nødvendigvis blir dårligere lesnivå
blant den enkelte, men den totale gruppa, volymet av barn, er nivået blitt totalt dratt ned av at man har så mange innvandrere. Og der har jeg sett veldig mange argumenter til og fra da, som avkrefter og begrefter og så videre. Ja.
Jo, men dette, altså nå, med forhold til at jeg har ikke gått inn i disse PISA-avtalen og sånn, men Norge har veldig mange som får fritak, men det sier seg egentlig selv, og dette ser du på veldig mange statistikker, så det er et godt argument, eller i hvert fall en viktig observasjon da, inn i diskusjonen vi hadde i stad om innvandring, og det er at
Kommer du til Norge med foreldre som ikke har norsk kultur, ikke har norsk språk, har lite utdanning også fra hjemlandet, altså en ressurssvak familie, så er sjansen mye større for at du sliter med å lese på skolen, sliter med å komme deg inn i jobb, sliter med alle disse tingene. Derfor er normen med innvandrerbakgrunn overrepresentert på veldig mange dårlige statistikker.
Det er ingen tvil om, og det er ikke noe hemmelighet. Heldigvis også er det noe som skrives om og problematiseres og sånn.
Men så er det jo igjen, så forklarer ikke dette hvis premisset er at alle land går tilbake, men Norge går enda litt mer tilbake, så er det jo ikke sånn at vi har enda flere, altså vi har ikke, tror ikke vi har flere høyere andeler med innvandrer bakgrunnen enn... Sverige brukes som eksempel for det, de har jo flere innvandrere enn Norge, prosentvis, og der er det ikke så ille tall. Det har gått mer ned i Norge med mindre innvandring, så innvandrings...
Får liksom tillegget kanskje et par poeng, men ikke en veldig, kanskje ti prosent av tallet. Vet ikke. Men selvfølgelig, det kan han noe å si, og særlig nye, ikke sant? Det er jo ikke nødvendigvis da, olde barna etter noen som kom for 70 år siden. Men så er det jo også sånn, jeg tror også det er sånn i statistikken, at det er veldig stor forskjell, i hvert fall av andre statistikker, på ulike, ulike innvandrergrupper da.
Det ser du på sysselsetting for eksempel, så er et klassisk eksempel norsk tamiler kjempehøy sysselsettingsrate og veldig godt tror, så vidt jeg husker, de gode statistikken. Vietnameser også, tror jeg. Vietnameser også, det samme. Men jeg tror ikke du kan si, hvis du forsøker å si at grunnen til at dette skjer er på grunn av innvandringen, så tror jeg ikke du har rett, fordi at det skulle ikke forklare hvorfor Norge går ut.
gjør det enda mer dårlig, dårligere enn mange andre land. Det som er så interessant, da var det Ola Bortenmo som dro fram dette her i en eller annen sak eller en eller annen sitat som han kom med til en avis, og da var det jo at han mente vel at det er vel ingen andre hos det land som bruker så mye penger på skolen som vi. Så det blir veldig interessant å se hvilke partier som nå bare... Men du vet, en av grunnene til det er
Eller delvis da. En av grunnene er også at vi har veldig desentralisert skolestruktur. Det er liksom en av driverne. En av driverne. Ikke den eneste, men en av tingene er at vi har mange små bygdeskoler og sånn. Så det kan du konfrontere...
Ola Borten Mome. Det er vel ikke det som er problemet, det som er interessant med det er hvilke politiske stemmer og partier som kommer nå og sier at vi skal ha mer penger inn i skolen for å løse problemet. Hans poeng var jo at det er ikke penger som kommer til å løse dette problemet her.
Nei, og der er jo, hvis alle, her er det mer enn nok skyld å fordele rundt i det politiske systemet. Så nå tok jeg en delvis på min kappe i stad. Jeg sa i hvert fall at det tror jeg var et dårlig valg, som jeg var statsredd. Noe annet som skjedde da jeg var statsredd, var at det kom flere lærere inn i skolen. Det var Kristelig Folkeparti som var veldig opptatt av at det skulle høyere lærertettet. Det var veldig mange som mente at det er løsningen. Mer penger, flere lærere inn. Det har vi også gjort.
Det har ikke fungert. Viss mål er at elevene skal lære mer, sånn som det måles på PISA. Det er en lærekompis av meg som har et direkte sinnespørsmål til deg. Han mente at dette var ditt verk, at det ble fem års utdanning for å bli lærer i Norge. Det er veldig for. Det er et av de valgene jeg står for. Når jeg antyder at jeg mener at det er
Det fatale valget norsk skole tok, var at vi faset ut det som heter lektortradisjonen. Lektorene har universitetsutdanning, høyere utdanning, fordypning i fag, og så har de pedagogikk på toppen av det. Så lagde vi noe som heter allmennlæreren, som var en lærer som kunne undervise i alt utdanning.
Vi knertet faglæreren. Faglæreren med tung fagkompetanse. Det å ha fem år i lærerutdanning, poenget er ikke at det er fem år, poenget er at du må fagfordype deg. Du får tilbake lektortradisjonen i norsk skole. Det er varm og sterk tilgjengelig. Kommer jeg til å være til my dying day? Oi, såpass ja, men er det ingen nedside med så lang utdanningsløp for en lærer? Det koster mer for at de skal ha høyere...
høyere lønn. Men de har jo ikke i gårpenslusset veldig høy lønn da. De har ganske høy lønn. Startlønnen for en lærer er vel 650-60, tror jeg nå da, hvis det er fem år. Men rekrutteringen har vist nok, vet ikke om du gjør det, har gått av rett i dass, fordi det er veldig mange som velger et annet karriereløp enn lærerutdanning nå. Jeg tror det har gått i dass de siste årene. Den går jo litt sånn da.
Men det har neppe noe med lønnen til lærere å gjøre, for lærerlønningen, startlønnen for en lærer er ikke dårlig lenger. Men det må jo være utdanningsløpet da, fem år versus tre, hvor mange er det som kanskje bare dropper utdanningsløpet da, fordi at det tar fem år før det kommer igjen. Da det kom, så var søkertallene veldig gode. Så jeg kjøper ikke det argumentet, så du får sende han kompisen din videre, så vi kan ta det...
Ta det på Facebook eller noe sånt, men jeg kjøper ikke det argumentet. Så det er ikke sånn at fordi det ble fem år, så sank tallene som en stein. Nei, tallene var veldig bra i noen år. Så jeg tror, for å være helt ærlig, så tror jeg rekrutteringen til lærerutdanningen har noe med andre ting. Altså, hva er det folk tiltrekker seg? Hva tror de? Er de trygghetssøkende? Eller føler man at man er i tide med å velge litt mer eksperimentelt? Altså, den type ting.
Jeg tror femårig lærerutdanning er smart. Lektorutdanning er smart. Gjenreise faglæreren i skolen. Ha lærere som kan. Det har jo vært sånn i skolen at du trengte ikke å ha matematikk ute ved videregående skole. Så kunne du gå inn og undervise barn i matematikk. Det er dårlig, tror jeg. Men barneskole kan vel det? Det er jo planen til kjøring. Men det er for at du tror...
Får du meg inn i min gamle rolle igjen? Det er for at du tenker at det å undervise nøkkelen til å undervise en førsteklassing i matematikk det er å kunne 1 pluss 1 er 2. Det er det ikke!
Da kan hvem som helst gå inn i klasserommet og si «En pluss en er to, gå hjem og pugg det». Det du skal skjønne, du skal legge grunnlaget for at du skal skjønne matematikk. Så grunnen til at du trenger fordypning er jo for at du fordyper deg i hvordan du knekker mattekoden og lesekoden for første- til fjerdeklassinger.
Det er ikke for at du trenger å være professor i avansert matematikk, men du blir ekspert på å undervise matematikk til barn. Det tror jeg er veldig smart, men så kan det hende at jeg må komme tilbake om ti år. Hvis du har påkastet fortsatt, så sier jeg at det heller ikke funker. Jeg spurte han, han sa at du sannsynligvis kommer til å svare at du står for det. Hva skal jeg spørre Torbjørn om da, hvis han svarer det? Hva spør jeg han etterpå?
De som vil bli lærere er en helt annen gruppe enn de som vil ta fem års utdanning. Det er ikke de samme menneskene. Hvorfor bli lærer på fem år når du på samme tid kan bli jurist, arkitekt, spesialsykepleier, lektor, kjemiker, og så videre, og så videre, og så videre. Lærer når ikke opp i konkurransen om fem års studiene, er argumentet hans. Men det er jo det det må gjøres.
Så bare ta situasjonen igjen, en lang periode var det sånn at lærerutdanning var en av de letteste tingene å komme på.
Du trengte ikke fagfordypning i det du skulle ut og undervise i skolen. Det var veldig lave inntakskrav for å komme inn. Hva er signalet da? Det er, hei, har du litt dårlige karakterer fra videregående skole? Du kan alltid bli lærer. Det er et elendig signal å sende. Så du vil liksom høye pris på det, litt sånn som butikken, at Apple-produktene er dyrere enn Samsung? Ja, jeg mener det. Det er Apple-
all the way, eller du må få da må du få andre folk til å ville bli lærere hvis det kameraten din sier er riktig, som jeg er nok ikke helt enig i det men er det idealistisk tenkt det at vi må få læreren opp på nivå med arkitekt og jurister eller er det noe realisme i dette her? Jo, men jeg mener at det er realisme i det også
Fordi hvis alle skulle velge det de trodde de kunne bare tjene mest penger på, så ville jo ingen jobbet i offentlig sektor. Så det er en grunn til at folk har lyst til å bli spesialsykepleier eller lærerlektor, eller jurist i staten, for den som saksbehandler, jobber i finansdepartementet, vet du hva jeg sier, Søren?
Så jeg mener at det å bygge opp læreryrket til noe som er attraktivt, relativt sett, i hvert fall ikke dårlig betalt, er kjempeviktig. Så den står jeg for. Den står vi for. Ok, men den er bra. Da har jeg noe å grille an med neste gang. Skal spille av svaret ditt. Du, vi må begynne å gå inn for landing her dessverre. Vi kunne jo holdt på i to timer til, men det er vel ting som skal gjøres på kontoret i dag. Nå som borgfreden er over. Nå som borgfreden er over.
Hva du skal gjøre nå? Promotere boka di nå. Jeg skal promotere boka mi. Få den opp. Jeg må holde den opp, ja. Vis den frem. Yes. Skal bare si at den har ikke kommet enda, så dette er Dag og Hessen liv inni. Men du får ikke Dag og Hessens liv hvis du kjøper boka. Den er like tjukk, ser vi, og like pen. Hva heter den? Den heter Bakmennene. Kort fortalt er det en bok om...
Intelligent, altså de smarte folkene i MAGA. Hvem er de? Det er de som visker Trump i øret. Det er de som gjør at MAGA er den viktigste politiske bevegelsen i vår tid. Er de også pro-Israel-venner, eller er det den delen av dem som ikke er så begeistret? De er i begge leire, rett og slett.
Byggeleire. Så har du vært i staten og researchet? Ikke for den boka konkret. Men jeg kan bekrefte at jeg har vært i Amerika. Og du har vært på Wikipedia. Ikke minst. Ikke sant. Nei, det er ikke en Wikipedia-koi-bok. Jeg har jo skrevet og lest og
vært på høyresiden i 25 år. Så det er jo ikke sånn at når jeg skal se bak Trump og finne tenkerne i magen og hvordan de former denne viktige politiske bevegelsen, så er det jo ikke sånn at jeg starter på scratch. Dette har jeg vært interessert i 25 år. Er du mer Trump-positiv enn norske stortingspolitikere? Nei.
Det tror jeg ikke, men jeg tror jeg er negativ på en annen måte. Apropos det, målene med denne boka er å ikke starte med, som vi har snakket om, Trump er dårlig, og her er argumentene for hvorfor han er dårlig. Det jeg skal starte med i denne boka er at
MAGA er viktigste politisk bevegelsen i vår tid. Det er en grunn til at mange er enige med MAGA i mange standpunkter. De er en smart bevegelse. Og så kommer jeg til hvorfor jeg mener at det også er farlige deler av bevegelsen. Men det er ikke 250 sider om hvorfor Trump er dum. For det tror jeg ikke er så interessant å lese. Det er et forsøk på å...
La de beste stemmene i maga få lov til å komme frem. Hva er det du vil få fram med dette til norske lesere, som de ikke får av å lese medier eller av andre USA-eksperter?
Det er jo nettopp den helhetlige fortellingen om analysen. Hvorfor er MAGA en bevegelse som har dype ideologiske intellektuelle røtter? Hvorfor er det en bevegelse som ikke bare handler om hva Trump gjør fra en uke til en annen, men som...
Som diskuterer grunnleggende ting som hva skjer med Vesten som sivilisasjon? Hvorfor er innvandring et dypt kulturelt problem? Står vi på kanten av stupet? Alle disse tingene som går igjennom på den amerikanske høyresiden. Og så er det jo viktig for oss bare for at, altså det er jo spennende, interessant, men så er det viktig for at det som skjer i USA påvirker oss også.
For min egen del, make Hollywood great again. Det er jo en våt drøm. Nå skal Trump gi skattesubsidier til Hollywood, så kanskje det blir bra igjen da. Hva var den siste bra Hollywood-filmen du så da?
Jeg vil gå litt i sur på hva som er en Hollywood-film. Christopher Nolan må vel sies... Ja, det er vel Hollywood. Er ikke det en Hollywood-studio? Jeg synes det var så jævlig bra. Ja, det var veldig bra. Jeg koster meg. Jeg koster meg så... Jeg koster meg hva du skulle si før du brakom. Det er sjeldent jeg har kost meg så mye i en kinosal og ikke visst
Dette er jo ikke sånn konvensjonell samtidsfilm, hvor du vet storyplotten, du kjenner strukturen. Her er det mytisk gamle historier gjort inn i Christopher Nolan. Jeg kan ikke så mye om de gamle Iliaden og Odysseen og den type ting. Så for meg var det bare sånn, fy faen, det er for å
og i tillegg da ligge og i senga i to-tre dager etterpå, ligge og tenke på de forskjellige aspektene med karakteren, historien, hvorfor har dette her, hvorfor har dette historiet vi fortsatt forteller, mannen. Og hvorfor er det sånn arkehistorier også, ikke sant? Det er historien som påvirker alle historier etterpå. Det var bra da. Hva synes du? Jeg likte den veldig godt. Jeg synes den var kjempebra. Sås den i Spiderman-filmen. Synes den var kul, ja.
Åja, hva da? Jeg er folk ut av Marvel, men kanskje det her filmen bare kan hive seg inn i, eller? Ja, altså faktisk, men jeg er, som jeg ser, jeg prøver å liksom følge med på Marvel og mener at, ja da, ikke sant, de har rotet seg bort og tapt seg og
Ja, men nå føler jeg at de kanskje er tilbake. Så skal vi gå og se Avengers Doomsday da? Selvfølgelig. Jeg synes det var morsomt med at de brakte inn, jeg likte det veldig godt at de brakte inn samvittighet inn i Odysseen, for å hoppe tilbake til den. Jeg synes det var sånn, det der med at alle gamle historier om menn og krig,
og voldtekter og kjøtt og blod og makt ikke omfatter samvittighetsspørsmålet som man da prøver å pålegge at man gjennom alle tider har vært samvittighetsløs og gjort dette her. Så jeg synes det var bare å tilføre historien noe nytt. Jeg likte det også veldig godt, men det er ikke sånn at ikke det er der i
i Iliaden og Odysseen heller. Jeg tror en av tingene mange vil bli overrasket over, hvis man kjøper og prøver å lese det, det er at det er ikke disse...
krigsmaskinmenneskene. I Iliaden er det for eksempel en scene som er utrolig rørende der. Iliaden er Trojanekrigen. Hector er prinsen i Troja, en av hovedmotstanderne til Odysseus og Achilles. Det er en utrolig rørende scene hvor han
Han skal ut i krig, og så står han med kona si og barnet sitt, og barnet leker med krigshjelmen hans. Og dette er jo nettopp fordi, og Hector ender jo opp død, det er ikke noen spoiler til det. Og det er så dypt menneskelig. Når Achilles dør,
så er det jo, det er sorg, dette er menn som gråter. Sånn er det tanken om at antikkens menn er bare en slags steinansikter. Det er ikke riktig, de er dypt menneskelige, men de er også veldig menn da. Det var veldig fint for øvrig å se Matt Damon i en rolle hvor
Mitt syn på Matt Damon har blitt veldig preget av å være South Park. I'm Matt Damon! I'm Matt Damon! Så det var veldig fint å se han i en ikke så pretensiøs, litt sånn kul, bra rolle. Jeg synes Matt Damon var helt fenomenal der. Jeg synes han var rå i Interstellar og masse andre. Han har vært med i Nolan-filmer før, han.
Hvis du på en eller annen grunn ikke har sett den enda, så er det sånn, det er, altså, og jeg har hørt også, jeg vet jo aldri hva damer syns om sånne type filmer, men visst nok så syns jenter også det er sinnssykt spennende og veldig bra. Og det er ikke en slags...
pølsefest dette her, over hodet. Da ender det med en håndsrekning til den utsatte sultne regissøren Christopher Nolan. Han skal lage skrekkfilm neste gang. Han er rokteleire i Hollywood. Han skal lage skrekkfilm neste gang, sier han. Han har veldig lyst til å gjøre det. Han lager nesten alt det er bra. Vi må begynne med litt mens her hjemme i Norge så er vel denne enasjon i sjakk, det er det som vi har å by på nå denne høsten. Den har jeg ikke sett enda.
Spørs om Isaksen skal se det nå. Ok, men det var veldig hyggelig å prate med deg en annen gang på hagefest. Lige måde. Jeg synes dette var, i motsetning til Askehøys hagefest, dette var verdig. Dette var absolutt verdig, og vi kom oss gjennom en rikfoldig meny, så lykke til med boka. Takk skal du ha. Bakmennene, når du hører denne podden her, så er den sannsynligvis rett rundt hjørnet. Kan du forhåndsbestille kanskje? Ja, jeg kan forhåndsbestille. Ja, ja.
Du er veldig low key på promoteringen. Ja, det er jeg for dårlig på. Du kan få den signert og greier og alt med det sånn. Jeg har lagt den ut på Facebook, så ligger den der lenken til forhåndssigneringen. Sånn skal det gjøres. Du minner meg litt om den hit for hit karakteren til de der gutta som laget på NRK. Så var det indieartisten som nekta å selvpromotere seg selv, sånn.
gjemte kassetten bak liksom de andre, for han ville ikke være sell-out. Jeg vil gjerne selge bøker, ja. Gi noen forhold med bestillfolkens. Takk for praten, og så skal du få med deg, det er to timers prat, det er to boksere. Det er en ny husregel, så det er en time, en bokser per time. Og så må vi nevne Folio, som også er vår sponsorbank, som jeg bruker masse. Takk for praten, Torbjørn. Takk skal du ha.