- Det var digg med kaffe nå. - Åh, det var deilig altså. Det manifesterte seg. - Kaffe manifesterte seg i systemet. Den observante lytter tenker sånn: "Hei, Wolfgang, har ikke du sluttet å drikke kaffe da? Hva er det du driver med?"
Ja, jeg har sluttet å drikke kaffe, men som jeg også har sagt flere ganger, det er utnyttet, og nå da koffeinets store fordeler, så når jeg trenger det lille ekstra kikket, så tar jeg en kaffekopp. Ja, du gjorde det nå? Var det ekte kaffe da? Ja, altså nå får jeg en ordentlig boost, enn å være sånn koffeindrukken hele dagen. Så dette her funker veldig bra. Du utnytter koffein maks ut. Det er deilig. Ja, det er veldig deilig. Og god smak også. Takk.
Starbucks-kapsel. Er det den Pike Rose, eller? Godt spørsmål. Jeg kjøpte den på Kiwi. Men ingen kjøpte den på. Jeg tror det er den. Jeg har drakt den i dag til og. Jeg elsker at kaffe smaker forskjellig hver eneste gang, ja.
- Ja, varer litt på bønnen og sånn da? - Ja, når jeg er på kaffebrenneriet så sånn, be de velge hvilken dagens kaffe jeg skal ha og sånt. De blir helt forfjamset hver gang, så bare sånn, vil du ikke velge selv? Bare sånn, ta din favoritt, si ja. Den du liker best. - Hva tar du da, svart kaffe?
I dagens? Jeg gidder ikke ta amerikaner, for det blir litt for likt. Men jeg kan jo bytte bønner der og sånt. Men bare ta forskjellig dagens kaffe hver dag, så blir det helt fullstendig randomness. Jeg tenker ikke så mye over det. Jeg gjorde et sosialantropologisk studie på kaffebrenneri, hva slags type kaffe folk drikker, av kompleksiteten i bestillingen. Og så fant jeg ut at det var omvendt proportionalt med personlighet. Akkurat. Så ...
De minst kompliserte, de mest, skal jeg si, grunne menneskene, det er veldig uvitenskapelig gjort da, men bestiller veldig, jeg skal ha en kvadruppel latte med soj og geitemelk. Det er veldig komplekst. Hvem av disse menneskene her var det? De mest komplekse folka. De bestiller veldig enkle drikker. De skal bare ha svart kaffe. Blant annet, dette var på 90-tallet med søsterpsykologi, så er det jo litt sånn,
Blant annet var det Jon Skålmund der, som jeg er veldig fan av, som gikk bort og spurte: "Hva var det han kjøpte?" Jeg ble litt kjent med de på kafferunnen, for jeg hang der og leste pensler med han. "Han kjøpte svart kaffe." Jeg bare: "Yes, det stemmer med teorien min." Han er en fet fyr, kompleks fyr, men han trenger ikke å kompensere med noe sånn eller veldig... Og så kom Arne Næss, han er filosofiprofessor. "Hva var det han kjøpte?" "Dagens svart kaffe." Jeg bare: "Yes, ok, stemmer." Så kommer det også sånne frognerdamer med chihuahua hund, som tydeligvis er fyr midt på dagen og sånn. "Hva var det du bestilte?"
- Det var så komplisert, vi hadde ikke alle grensene. Så jeg har en sånn omvendt proporsjonal kaffeteori på det med personlighet. - Jeg tror jeg går, jeg er også en forhåpentligvis kompleks person med enkle bestillinger da. På kaffebestilling. Jeg kompliserer aldri. Jeg synes det blir nesten for løkka på serien for meg å drive og ha lange kaffebestillinger. Jeg synes det er litt flaut.
Ja, det er bra å synne med det. Kaffesnobb. Men kan det korrelere med menn som er veldig opptatt av gadgets? En fet kaffetraktor, eller en fet grill, eller har ordentlige greier for å lage? Jeg misleser dette. De folkene på jobben som hadde sånne ...
håndbrygg kaffe. Hvor de først hadde med seg eget filter, egne knuste bønner og egen vann, så de kokte opp og så sirkulerte de den dritten over filtret, og så skulle de lage seg. Stod ved kaffeautomaten og bare så på alle som drokk kaffeautomat kaffe, og så stod de og lagde seg en elite kaffe ved siden av der. Det kan jo være en del av den større bildet at de har også Ferrari, og de har kompensert på mange andre måter også. Det kan være at de bare elsker kaffe. Jeg hadde jo kontor med en psykolog
som startet Java, den kaffebutikken på Sun7, og drev en kaffebutikk for spesiemaskiner. Han lærte meg, du må ha så mange trykk, behart, veldig sånn PhD i kaffelagring. Litt mer om å møte fyren. Hva heter han? Torskjell.
- Fy faen har jeg møtt han, jeg har ikke møtt en sånn fyr i en begravelse engang. - Gjorde du det? - Av alle steder. - Ja, veldig hyggelig type. - Kan være han altså. - Kanonfyr. Men da kom jeg og når jeg delte hele til kontoret med han, så lagde jeg en helt sinnssvak espresso til pasientene, så de ble så glad, de syntes at jeg lagde så god espresso til pasientene, så de kom inn og satte seg ned, og så: "Jeg fikk ikke så god kaffe forrige gang." "Ja, ja, ja, så klart, jeg går og lager kaffe for deg."
Så jeg skjønner litt greia med å feinsmekere litt på det da. Jeg kan skjønne feinsmekeri på metodikken, men hvis man elsker kaffe, så vil man jo ha random kaffe hver gang. Man vil jo smake på mest mulig forskjellige typer kaffe, for å få mest mulig forskjellige opplevelser, vil jeg tro. Og han kaffe-fingerspissen-gefyl-typen her, han mener jo svart traktekaffe er det beste, med gode bønner.
Ikke noe fascismessig greier. Fra manifestering av kaffe og magisk, nå skal vi til manifestering versus magisk tenkning. Ja, eller er det det samme?
Eller er det ikke det? Vet folk hva manifestering er? Det er en ganske ny trend. Det har blitt veldig populært de siste par årene. Kanskje det har blitt veldig mainstream nå, så det er ikke mange som har drevet med det her i ti år. Det har vært det, det var en stund. Oprah Winfrey har drevet med det, så var det en bok av The Secret som kom for 10-15 år siden. Det er en bok av The Secret. På backhovers står det vel at det lover leserne at du får 100 millioner hvis du leser den boka og gjør rappeligninger.
Garanteret for 100 millioner. Det er rimelig konkret. I stedet for å si du kommer til å få et bedre liv, eller du kommer til å kognitivt funke bedre, eller bli bedre innom mennesker. Noe litt vagt og faktisk sannsynlig. 100 millioner. Så er det et litt nyere bok. Roxy Nafusi, som heter Manifest. Det er Seven Steps to Living Your Best Life. Det er ganske like de bøkene, for alle de baserer seg på noe som kalles The Law of Attraction.
Det er en slags type karmatenkning. Det er litt lik det man finner i buddhisme og hinduisme. Hvis du tenker på noe, så øker det sannsynligheten for at du tiltrekker deg de tingene i kosmos på en måte. Hvis du tenker mye på å bli rik, så er det en slags underliggende mekanisme der at du da vil tiltrekke deg rikdom. Det baserer seg litt på kvantefysikk. Jeg vil si kvas i kvantefysikk.
litt sånn «what goes around comes around», liksom. Og så er det spørsmålet «er det sant?».
Vi kan jo ta definisjonen på ordet manifest, for det er litt sånn halvvoldtatt ordet nå, føler jeg. Fordi et manifest er jo, ifølge ordboka, programerklæring til offentligheten. Litt sånn som at, på et helt enkelt nivå kan jeg si at nå skal jeg gå ned ti kilo og bli veltrent før sommeren. Det er jo en programerklæring hvor jeg har lagt opp et program, og jeg er offentlig til å gjøre det, så jeg legger press på meg selv. Dette skal jeg gjennomføre, og dere skal få lov til å bivåne hele dritten. Så det er jo en sånn manifestering
av noe jeg vil oppnå, tenker jeg. Ja, nettopp typisk mål. Ja, så har jo noen som skriver politiske manifester og går helt per skjerk, så det er også et aspekt av det hele. Men manifesteringsordet har kanskje gått mye mer inn i den, skal vi si, hinsidige eller alternative verden, hvor du da kan manifestere et ønske om å få til noe
en slags visjon, og hvis du da manifesterer og tenker og jobber parallelt hardt nok med det her, så kommer dette å skje. Det er uungåelig. - Ja, for noe av kritikken mot manifestering er det å tenke på det i seg selv er nok. - Ok, og ikke involvere den fysiske verden? - Ikke involvere den fysiske verden, og det faller litt på sin egen urimelighet, for hvis jeg og du tenker noen siste tid på Hotel Nord Arena,
Skal vi tenke sinnssykt hardt på at det står en rød Ferrari til hver av oss når vi kommer ut etterpå? Med nøkkelene i til Wolfgang og Lars. Skal vi tenke steinhardt på det nå? Kommer det til å manifestere seg? De fleste vil jo være enige. Nei, det tror jeg ikke. Da tror jeg ikke på det. Hvis du tenker veldig mye på noe annet, å bli rik for eksempel, da tror jeg litt mer på det. Eller en dame? Eller en dame. Tenker hardt nok på denne damen her? På Scarlett Johansson?
Så kom jeg til å møte henne når jeg skal til Cannes nå i... Og jeg får det skar i det. Ja, ja. Og er du på filmfestivalen du skal? Jeg lurer på. Ja, jeg skal det. Så jeg lurer på om det skal litt... I hvert fall Leonardo DiCaprio skal nedover der. Vi sier jo at Cannesfestivalen er jo ikke det det en gang var ute. Før så var Cannesfestivalen parallelt med en sånn pornofilmfestival. Ja, stemmer det? Ja, det husker jeg. Og da var det helt galehus nede i Cannes der med...
Og nå er det vel, som de fleste ting, blek skygge av fortiden. Det er veldig kommersialisert. Filmbransjen er nede på knærne. Kosmetikk- og motebransjen har tatt over hele filmbransjen. Med tanke på finanser og makt. Jeg kjenner noen som er til de, så det er veldig fett da.
Jeg er på fest og litt på fylle med Quentin Tarantino, eller sånn baseng med utsikt over min. Er dere litt glad med hvordan du fortalte det? Det er det sikkert, men det er det jeg tenker det er historien til meg, at du har stått på samme fest som Quentin Tarantino. Jeg finner ikke den store gleden i å ha vært i samme rom som en berømt person, fordi det eneste gleden jeg har,
tenkt av en berømt person er å kunne prate med en person som har lyst til å prate med meg i dette studiet her for eksempel at det er en gjensidig interesse der eller at jeg står og tørrprater med en filmskuespiller på en fest jeg vet ikke, det er noe så størselig over at den personen kommer ikke til å huske meg men jeg kommer til å huske dette her fryktelig godt resten av livet
Men det er mye som folk får historie ta med seg hjem, og så er det blanding av sikkert jævla mye kokain og hod. Ja, du kommer til å huske det, men den personen kommer nok ikke til å huske det. Men er det noe verdi for deg da? Det er det. Eller er det ikke det? Det blir sånn litt sånn...
sosial egenpornografi liksom. Det er ikke brukende situanter, som dra det opp i et middagsselskap for å imponere litt. Det er ikke nytteverdi det. - Nei, det er det ikke. Men du skal litt for å drive, hva skal du i Kana? - Jeg skal selge ny filmen min. - Filmen din? - Ja, nei da. Psykologifilmen min, jeg har kommet på en jævlig god film, jeg har hatt den lenge nå. Det kan vi ta etterpå.
- Men i teorien her, for å ta det tilbake til temaet, hvis jeg manifesterer ideene mine for Cannopole, at jeg skal møte Leonardo DiCaprio og selge min grande film i det, så må jeg begynne arbeidet nå en måned før, ca.
Ja, så er det spørsmålet, holder du bare tanken i seg selv, eller er det bare litt sånn magisk tenkning? Men det driver jo ganske menneske mye med da. Ja. Bankebordet. Bankebordet er for at noe fælt ikke skal skje. Det er jo sånn, vi har jo også noen sånn anekdotiske bevis på alt fra popstjerner til idrettsutøvere som har fått det til med tankegangen. Ja. Og da er det noe annet igjen som kikker inn i mitt hod, i hvert fall som heter survivorship bias, men ...
Vi driver så veldig fram at det er noe som er gjennomgående for også kanskje de aller rikeste som har tråkket gjennom over lik for å bli milliardærer og velike og sånt. Så er det gjennomgående at de har hatt veldig tro på seg selv, trodd at de skal få det til, og manifestert seg til suksess. Så det må ha handling også? Det må man vel. Ellers så ...
For eksempel, nå driver jeg med en del med klatring da, så klatrer jeg med noen kompiser, de er psykologer, og så skal han igjen gå en rute, vi driver med buldring, gul rute, altså ganske langt flytt, og så kommer han opp dit, jeg skal ikke si hva han heter da, men, og så tar han en sats, og så ser han på kroppen hans, nei, du tok ikke ordentlig, du trodde ikke på det, og så nådde han heller ikke opp da, og så kommer han ned, og så sier han til en kompis min som er psykolog, så sier han, fy faen, det er en sånn self-efficacy error,
Og så ler alle, psykologkummer da. Selvfølgelig fikk jeg se her over, for vi vet hva det er da. Selvfølgelig fikk jeg se, jeg har mestringstro da. Hvis de ikke har mestringstro, så synker sjansen til foretetting. Han er ganske lang. Jeg tror hvis han hadde satt seg 100% på det flyttet, og hatt tro på det, så hadde han greide. Men han greide det ikke. Akkurat som folk drar på jobbintervju, har ikke noe tro på at de får jobben, er litt sånn selvsaboterende, så får de kanskje ikke jobben heller. Det har jeg opplevd jeg også. Har du det? Ja, ja, ja.
Jeg har nesten gått veien i alle jobbintervjuer jeg har hatt, jeg har hatt så veldig mange i livet, men en som jeg bare sånn, jeg visste at, og det var sånn ...
- Det var en sånn Fettår-Anton øyeblikk, at jeg hadde oddsene litt for mye med meg. At jeg følte at denne jobben er duka for at jeg skal få. Det er helt gitt min historie at det er min tur. Jeg har alt å tape på å ikke få jobben, jeg har nesten ingenting å vinne, for jeg var midlertidig inne i det.
Så det ble sånn dårligste jobb i intervjuene. Og du fikk den ikke? Nei, nei, nei, fikk den ikke. Nei, så er det nok litt sånn selvoppfyllende profetier ute og går på sånne ting. Men basically, jeg vet ikke om du kjenner at Jon Nesbø tok seg helt fri i to år for å bare drive klatring. Leste du om det? Nei. Han var på Lindemå og sånt. Nei. Han begynte å klatre ganske sent, han var vel i slutten av 40-årene. Ja. Ble veldig observert i det, og sa til og med først, jeg tror det var seks plusser uten han gikk, det er sånne ulike grader,
så ble han gladere enn da han hadde solgt 20 millioner bøker og vant en pris på sånne Frankfurt-bøker. Han blir glad av det. Han får mer mestring og mer glede av å klatre. - Ja, men det kan jeg... - Så får man mye glede av å skrive også. Men det er større i livet hans. Så tok seg to år fri, for nå skal han klatre 8a. Det skal gjennom syste 9 min, 8a. Det er en sånn barriere. Han klatrer 8a, da er det råklatrer.
Da har du brytt lydmuren. Så går han ut, og så sier han at han skal sette av to år, for jeg skal klatre åtte av. Han er 60 da, han er fullt 60. Holder det i seg selv at han tenker det? Nimi er ganske vanskelig da. Kan han sitte og tenke det veldig mye, og så plutselig skjer det? Nei, det vil jo ikke gå. Jeg tror det er ganske oppflattet at folk skjønner. Jeg tror ikke de som driver og manifesterer nødvendigvis tenker at de skal bli sånn selvoppfyllende personer.
i den fysiske verdenen, at det dukker opp en Ferrari, eller at du kommer opp fjelltoppen uten å jobbe. Jeg tenker ofte på det litt mer abstrakt. Jeg tror vi må mer inn i sånn
psykisk alternativ underverden med ting som vitenskapen ikke kan si helt for sikkert eksisterer eller ikke. - Jeg har en bekjent som driver med kunst, akkurat hva han driver med, men produserer noe. Han tenkte, jeg bare åpner butikk i bokstavene.
Da vil suksessen komme til meg. Det vil manifesteres da. Så da tror han litt på den teorien da. Law of attraction. Man må bare gjøre det, og så se. Åpner han butikk? Han har ikke skapt seg noen navn, han har ikke gått inn i de vanlige stegene, man blir stilt ut i galleri, og folk blir kjent. Så det gikk jo veldig dårlig. Og han gikk jo kunk. Så det funker jo ikke. Alene holder ikke på å tenke at noe skal gå bra. Jon Espe gikk jo akkurat nå åtta for første gang.
Etter å ha trent i to år, knallhardt, ofte to ganger om dagen, seks ganger i uka. Han leide til og med inn Stian Kristoffersen, landslagstreneren i klatring, for å coache han spesifikt. Så det var jo bare manifestering. Du må jo ha en visjon for at noe skal skje, ellers skjer jo ingenting. Men så må du akkordinglig legge inn ekstremt mye innsats. Det er kanskje noe som underkommuniseres i de bøkene. Det underkommuniseres handlingen ditt,
Og så overkommuniseres at bare det jeg tenker på nå, på magisk vis, skal gi deg det du vil ha. Jeg tror det ligger litt mer i en trend på YouTube, som ekskribiserer etter survivorship bias godt, hvis du kjenner til det. Hva er det for noe?
Den trenden er at du skal kunne få en hvilken som helst person som du har på telefonen din for eksempel, til å kunne sende deg en melding eller ringe deg i løpet av 24 timer. Så du sitter og egentlig bare tenker, manifesterer, tenker på personen,
og gjør en del sånn type instrukser, og så skal du legge vekk mobilen, og så skal du bare vente, ikke gjøre noe mer. Og så skal den, og så skal du gå i kommentarfeltet, her er poenget, du skal gå i kommentarfeltet, og så skal du si hvis det faktisk skjer. Så hvis du tenker, jeg har blitt hardt på ex-kjæresten din, eller på en gammel, det kan være en perifervenn som du ikke hørte fra på et år,
så skal du få en melding eller et tegn på at du faktisk... Ja, dette er jo 100% manifestering. Det er 100% manifestering. Love attraction. Kommentarfeltet bonger av folk som bare, dette er helt sjukt, dette er det villeste. Og historien kommer da. Jeg har ikke snakket med en person på tre år, hun bare inviterte meg på trening eller en kaffe, eller spurte om det gikk bra, dette her funker som faen, folkens. Og det er jo...
interessant det, men dette er jo noe som heter survivorship bias, og det er jo da at hvis du skal for eksempel forske på noen som har vellykket mennesker da, for eksempel du forsker på forfattere som har gitt ut bøker, og hva er liksom fellestrekkene, hva er det som gjør en god forfatter god da? Eller
eller hvordan oppnå suksess, så tar du bare utvalget av de som faktisk har fått suksessen.
mens du glemmer den gravelunnen med alle de forfatterne som ikke fikk det til. De har kanskje gjort akkurat det samme som disse suksessfulle forfatterne. De har jobbet hardt, de har trun på seg selv, de har gjort mange forsøk, de har gitt det tid, men de har ikke hatt flaksen, de har ikke hatt kontakt med nettverket, den gode ideen, og så videre. Så det er sånn at du får et utvalg av de som har overlevd.
Ja, så dette blir litt sånn da kan man confirmation bias egentlig? Ja, nesten. Fordi hvis jeg sitter, hvis vi tenker på at det skal stå en rød Ferrari utenfor her, eller når innspringen er ferdig, det blir det samme egentlig psykologiske mekanismen som at en kompis av meg som ikke har sagt noe mer på det, skal sende meg en melding. Vi kan jo teste ut det. Men confirmation bias blir jo veldig ofte, jeg sitter hjemme og tenker på en kompis, og så ringer han meg, og så vil jeg si, fy faen!
"Wow, dette er farlig at du ringer meg." Jeg tenkte på den fjelleturen. Så ringer du meg. Wow, litt magisk da. Men veldig ofte har jeg tenkt på han uten at han har ringt meg. Men det husker jeg ikke. - Det her er jo poenget til "Full by randomness". Det er en av de første bøkene hans. Det er den jakte poenget der. - Ja, så blir det lurt. Så begynner du med magisk tenkning. "Jeg kan bare tenke på ting, og så skjer det." Folk sender meg meldinger. Jeg får rød Ferrari. Jeg blir rik. Jeg kommer opp på en klatrerute.
Dessverre er det ikke sånn. Men man må nyansere litt. Hvis man ikke har en visjon eller en idé om noe, så vil man jo aldri få det til. Jeg tror du... Jeg leste Knut Hamsun hvor mange avslag han fikk på sult. Ja.
Var det 14? Det var haumange avslag. Det kan ha vært 14 forlag i Oslo på den tiden. Og J.K. Rowling også fikk mye avslag. Helt vilt mange. La oss si at det var 14 med sulte. Jeg husker ikke helt. Noen kan sikkert være penere. Du har sendt en bok. Fikk avslag fra Gyllendal. Ja, det var kjipt. Men jeg sender til Askehav. Eller jeg er på Askehav. Jeg ville valgt Askehav først. Sorry.
Jeg talte på ikke. Hvis forlagsredaktoren min er her på. Og så fikk jeg avslag, sendte jeg kappelen av, fikk avslag, og så hadde jeg gjort det sju ganger. Da tror jeg ganske mange hadde gitt opp. Men Hamsun, han ga aldri opp. Så jeg tror den persistansen, det har ikke noe med lov og attraction å gjøre, det er bare å være veldig drevet da.
Jeg vet ikke hvor mange episoder du hadde før den podcasten slået, men du sa et tall på det, men det er cirka første gang jeg var her. Ja, det tok veldig lang tid, og det var aldri et definitivt tidspunkt som var sånn, nå funker det, nå funker det ikke. Det er en sånn glidende...
glidende overgang, aldri manifestert at en dag skal jeg sitte her og da er det ti tusen som hører på og da får jeg en disses det er mer sånn jeg er veldig lite målorientert så det er bare sånn det er vinne hver eneste episode i hermetegn
Gjør hver eneste episode knallbra, og så ha det gøy og nyte det. - Og være ekstremt utholdende da. Litt sånn som Magnus Nitteberg, jeg så jo på videoene hans for way back liksom, av klatrerinteresse, men det var ingen som så på det. Det var ikke en kjeft som så på det. - Det er kontinuitet som er... - Han gjorde 50 videoer, og fortsatt var det ingen som så på det. - Nettopp, ja han sa jo fullt av ikke. - Han drev med å klatre masse, jeg synes det var gøy da.
- Se, det handler jo om å få teknikktips og sånn. Men plutselig, da har man brukt, tenk 50 videre, så mange folk hadde gitt opp til 20 eller 30 videre. - Det er vane og kontinuitet som er noe av det vanskeligste å få til i livet. - Ja, og det har ikke noe med manifestering å gjøre. - Men man kan også si, man kan med god vilje til, at du kan manifestere det at
programmerklære for deg selv, at nettopp som jeg egentlig gjorde, du kan jo vri litt på det her også, si at det eneste jeg manifesterte over for meg selv var at jeg skal i hvert fall gi det tre år. Jeg skal ikke fokusere så mye på tall,
viktigste er vaner kontinuitet. Ikke, så jeg lærte jo fort at hvis du har en high da, med en episode som går dritbra, Magnus Carlsen, bare sånn, shit, nå har du tatt det. Da gjør jeg et sånt logisk beregning at når jeg ser, du ser grafene peker opp på Magnus Carlsen-episoden, den slår jo alle andre episoder. Akkumulert så øker volymet. For den er på engelsk også? Nei, den er på norsk. Men du har tekstet teksten på engelsk? Teksten. Og da ser jeg så bare at alt bare, alle
Alle tall bare booster som helvete, og inntekter, alt går opp. Da legger jeg mitt nye normalnivå på Magnus Karlsen-nivå, men det er jo bare en ganske stor oppgang fra middelverdien. Så du kommer jo alltid tilbake til middelverdien på et eller annet tidspunkt, selv om du har en nedtur eller en opptur, så kommer du tilbake til et middelnivå hvor du ligger, ferdighetsmessig, inntektsmessig, popularitet, alt mulig.
De leksene tok veldig mye tid å lære at jeg må ikke henge meg opp i enkelt suksess, fordi du kommer ned på jorda igjen etterpå, til der du egentlig hører hjemme. Var det ikke litt vanskelig å predikere hva som slår av nå?
- Jo, jeg synes det også er kjempeflaske. Men hvis du har Magnus Carlsen, så vet du at den kommer til å toppe det du har gjort tidligere. - Var den ultimate gjesten i Norge? Ja, det er kanskje Magnus Carlsen. - Jeg tror ingenting ville slått hvis jeg hadde fått med Spetalen på en episode. Jeg tror Spetalen hadde slått Gar Støre og Jens Stoltenberg, og kanskje bare kongen, eller Krumpis Håkon, så kanskje jeg hadde tromfa det.
Jeg vet ikke. Durek? Durek, ja. Durek hadde tatt flest stemning av. Men jeg synes ofte at hvis man tenker over confirmation bias, det er når ting skjer og du har tenkt på det, så tillegger det videre mye vekt. Ja, men i alle fall det av confirmation, altså bekreftelses bias, det er ideen min av det, er at hvis du har en hypotese, så oppsøker du informasjon for å bekrefte hypotesen i stedet for å, altså hvis du tror på
Gud, så oppsøker du bare informasjon som bekrefter at Gud sannsynligvis finnes. Så da er det veldig sånn at du søker informasjon som bekrefter det du tror. Det er vel confirmation bias, tror jeg. Men jeg har haft opplevd kanskje litt sånn antimanifesteringer. Jeg har skrevet artikler og sånn. Kan jeg skrive en artikel, tenker jeg.
Den her kommer til å slå an. Jeg skrev artikkel om disjostasjon for eksempel. Jeg har brukt kjempe mye tid, masse kjeldøy. Og så publiserer jeg denne artikkelen. Ingen tilbakemelding. Er det ingen som vil at jeg skal holde for? Nei, det var ingenting. Og så en annen artikkel som jeg skrev litt "by the way" sammen med en pasient om en behandlingsform.
Bare på gøy, holdt jeg på å si. Slo henne helt sinnssykt, fikk bokdeal, alt mulig. What the hell? Den har jobbet med en kjønedel av den andre vertikeren. Så bare å tenke at noe skal bli suksess, det holder ikke. Ray Charles hadde jo et sitat om at ingen vet hva den neste hitten blir. Nei? Ingen. Det er ofte folk sier at det som var hits, satisfaction med Rolling Stones, som er et kjent eksempel, ble nesten ikke med på plata. Det er topp.
Beyoncé sin "Irreplaceable", som Espen Lind var med på å skrive, er en av hennes største hits. Den var inn og ut av albumet ti ganger før den omsider kom med, for den var ikke bra nok. Det er mye tilfelligheter. - Når man er helt løseslupen og tenker at det ikke skal bli en hit, stygger man ryggen på en klippé, så vidt den kommer inn på platta, for den heter kanskje litt heit.
- Men survivorship bias, det synes jeg at noen, både journalister, forskere, det er gull informasjon og å vite om det og kjenne til det. - Vi trenger en norsk taleb, for det finnes jo ikke. Malcolm Gladwell, den gata der finnes jo ikke i Norge. - Jeg ser sikkert noen der ute som er på samme, men det blir kanskje å kopiere hans ideer og litt sånt.
Jeg fant et norsk, kanskje dette forklarer litt enklere å klare enn jeg sa i sted, hvis det ble litt uklart. Survivors advice, eller på norsk, så har det blitt oversatt til overlevelseskjevhet. Jeg synes ikke det var så gæren oversettelse. Det er betegnelse på en logisk feilslutning, der man en og alene fokuserer på de organisasjoner som fikk suksess, i stedet for å se på alle organisasjonene. Ja, riktig. I forskningen hadde det vært et elendig studie da.
Det er ikke med en kontrollgruppe. Det er jo liksom helt... - Vi liker å fokusere på de som har fått det til, og tar ikke hensyn til, og da de som den gravlønne med alle de andre misliggede menneskene. - Warren Buffett spiser på McDonalds. Jeg må jo spise McDonalds. Så tenker man på alle de som spiser McDonalds som ikke er milliardærer. Det er ganske mange da. - Fy faen, tenk hva han kunne fått til hvis han ikke spiste McDonalds.
Han har jo levd lenge da. Han har det som sånn der belønning. Hvis han har gjort en veldig bra investering, så får han kort på andre. Hvis han har gjort det veldig bra, hvis bydd den kinesiske elbilen hans,
Da får han McFeast, som har sånn belønningssystem for seg selv. Men hvor usunn er burgeren i seg selv egentlig? Det er jo en sidspørsmål. Jeg tror det er bare hamburgerbrød som er veldig usunn. Kjøtt er noe kjøtt, og hvis det er noe laget ... Du har ikke sponset McDonalds. Nei, er du gæren? Har du blitt spurt om det? Nei.
Alex og Sigge, hører du på den podcasten? Nei. What the hell, gjør du ikke det? Norsk? Svensk? Ja, nei. Det er så funnig. Det er den største podcasten i Sverige. Er det det? Det er sponset av McDonalds. Men de er helt cool med det. Ikke ironisk spons. Du hører det når de leser inn reklamen, ikke sant? Denne podcasten er sponset av, og så har de noen som jeg skjønner at de står innenfor,
Finn.no på svenskt. Det er kjempekjekt. Jeg var på påskferdene hos en av dem, og da kjøpte vi inn alt av skiutstyr og ting og ting der.
Veldig smart da, du føler deg lur liksom, og du er bærekraftig. Og de har den tonen min da. Og så kommer segmentet, ja denne podcasten er også sponset av McDonalds. Nå prøver jeg å ha en stemme der jeg går god for dette. Så er jeg helt obvislig, de er ganske sånn kulturelit, de som har den. Du skjønner at ikke de spiser McDonalds.
- Så McDonalds godtar det altså? Det er ikke så ofte i annonseverdenen at... - Det er for eksempel ikke noe personlig anekdote når du snakker om McDonalds. - Så McDonalds godtar da den rene eksponeringen? - Ja, fordi McDonalds har noen av de beste organisasjonen sosialpsykologene i verden, så de vet akkurat hva som funker. De vet at det kommer til å selge. - Ironi kan ikke ta livet av en billig burger.
- Jeg spiser McDonalds selv altså. - Det har ikke jeg gjort på ti år, tror jeg. - Jeg spiser ikke fries da. - Nei, ikke sant? - Jeg tar en Big Mac og en sjokolade milkshake. - Det er jo ærlig godt. Det er jo den Big Macen, jeg husker jo smaken av den. Det er en type mat, spiser jeg fryktelig sjeldent, blir veldig god. Cola har jeg ikke drukket på tre-fire år. Men det er veldig godt til taco når den ene gangen du drikker det. Grandiosa en gang i året kanskje. - Glass Cola hvis det er litt hangover eller noe sånt.
medisiner det er litt julebokke å kjøre glass jeg har en sånn assosiasjon bare hangover så drikker jeg glasskolda
Jeg står oppe på drive thruen på Ullevål, når jeg har vært på Kolstås og klatret oppe og sånn. Det har jeg veldig bra minne med, sitte på parkeringsplassen der og spise Big Bang og ta en sjokolade med kjeng. Men nå prater jeg meg helt sinnssykt bort. Men jeg har et litt viktig poeng som jeg må passe på å få med. Baksiden av at tankegangen føler til suksess, det vil jo si...
implicit at tankene også fører til, hvis det fører til suksess, så vil det også kunne føre til folks ulykke. Så det betyr jo at du implicit anklager folk for ikke å ha tenkt positivt nok. Folk som får kreft, da burde de bare ha tenkt litt positivt. Hvis du opplevde holocaust, ja det var dumt, for da kunne du ha tenkt, da er det din egen lykkes med, da er det også din egen ulykkes med. Så det er litt farlig med den manifesterings-
At det gir folk skylden for å havne i en dårlig situasjon. Jeg liker hvort du er den yngre lykkes med. Ikke i manifesteringskontekst, men generelt da. I nåtid. Alt som skjer fremover nå, det begynner ut som at selv om du er i den verste situasjonen, så du har...
Så frem til du lever et fritt liv og har valg, hvis du er lenket og sperret fast i et fengsel i et fjernt, riggende land, så er det ikke så mange muligheter til å snu sin egen lykke akkurat. Men for folk flest så er det fullt mulig å skape sin egen lykke. Ja, det er formel kanskje mellom personlighet, visjoner, sosioekonomiske forhold, muligheter om mestringstro,
Sånn som Arne Ness, han filosofiprofessoren, han driver mye med økofilosofi, men han driver også en del med en retning som blir kalt positiv probabilisme. Probability. Mulighetsrom. Hvis du satser på noe og ser muligheter, så vil det, sjansen for at det skjer, også være større.
være visionær. Og så, det tror jeg er sant. Sånn som han klatret av den ruta som jeg så flott om, så jeg ikke kom seg opp. Nei, hadde han hatt litt mer mestringstro, alltid mer positiv probabilisme, så hadde han nok kanskje gått. Akkurat som han sier, veldig skjevt utsang, men det er nok litt sant. I jobbintervjuet,
gjør mennesket 50% bedre enn det egentlig er. Mens kvinner gjør seg 50% dårligere enn det det egentlig er. Så det blir jo litt sant. Hvis du ikke forhandler om lønn som kvinner ikke gjør, så får du heller ikke økt land. Så det er et probabilisme der. Men Arnes ble litt kritisert, eller det var Karl Popper, fordi de var på Berkeley samtidig, at det er lett for deg å si som er dødsrik skipsredersønn,
at livet er fullt av muligheter. Hvis du bor i en veldig kommelig sosioekonomisk kår, og bare sliter med å få dekket strømregninger, så kan du ikke tenke på at du skal bestige den og den feltloppen. Skal jeg ta den feltloppen, eller skal jeg ta en annen feltlopp? Du har ikke samme probabilistiske halvingsrommet. Jeg empatiserer litt med arvinger på et annet plan. Det å være misslykka arving.
Jeg tror det er sånn, det er så morsomt, for man ser alltid på arvinger og milliardærer som et annet type menneske, et annet type overmenneske som lever et helt annet type liv, og ikke har de samme reaksjonsmønster, og samme emosjonelle oppreisen som vi har i livet, så har de akkurat det samme, så de sliter med akkurat de samme tingene, bare at det kanskje er multiplisert angst, fordi det er så mye som står på spill. Og det du arvinger til i går, bare den der følelsen av
å forvalte masse penger og ansvar som du aldri har løft en finger for å få fortjent. Det er litt sånn som å spise mat som du ikke har betalt for. Det er ikke like snass.
- Nei, det er ikke også litt sånn, jeg vet ikke om det er myt eller ikke, men at sånn som i Succession for eksempel, generasjon under, du har en veldig, veldig driftig fyr, Logan Roy, skaper et empire. - Imperium, ja. - Han er en titan. Han har enorm pågangsdrift.
Og så barnet hans får det stikk motsatte, for de har fått alt opp i hendene, så de har aldri tatt til å jobbe for noen ting. Så de greier ikke å ta et valg, de er jo helt udugelige liksom. At det er en generasjon under som skal forvalte all rikedom, men er det tafatte? Så med en slags omvendt, proporsjonal effekt av hvor pågangs mot den faren hadde. Jeg synes noen jeg kjenner som, blant annet det jeg snakket med her om dagen, han skjønner kanskje hvem han er da, kommer til å arve veldig mye penger i.
Og så vil folk tenke, oi, du arver en, jeg vet ikke, kanskje en milliard eller sånn da. Fantastisk tenk hvis jeg hadde hatt det liksom. Så det er jo en stor frihet i det, og veldig mye sånn materielle goder og ting og ting. Men det er også en veldig snevet korridor av livet, for han må ta over familiebedriften. Så han kunne kanskje tenkt seg å være sosialantiblog eller
- Podcast, eller jeg vet ikke om han synes det er spennende da. Han kan ikke det. Så det er både veldig mye frihet og materielle godere, men også veldig trang livskorridor, tenker jeg da. - Det er jo mye av det som driver også kreativt, også det hvor mange milliardærer er som vil forsøke å bli forfatter. Eller mange av dem blir kanskje til halvveis billedkunstner og styrer litt på det her, men altså
- Du vil med et sånt utgangspunkt med uten økonomiske bekymringer, så vil du også oppsøke helt andre type utfordringer i livet enn et vanlig menneske. Du blir frarøv av veldig mange vanlige opplevelser som vanlige folk
opplever som et studieliv, det å ikke ha noen ting, men ha så mye glede av å bo på et kollektiv med fem-seks stykker. Hva er verneplikten gjør med oss gutter, bare sånn, hvor vi har på oss uniformer, vi møter mennesker vi aldri ville møtt ellers. Det å leve et normalt liv uten disse pengene, gir jo en helt annen livserfaring enn
enn hvis du har en milliard og må forholde deg til milliarden. Hvordan skal du forvalte det, ta vare på det, hvilke mennesker du omgår deg med. Du kommer til å se sikkert hele verden og masse muligheter, men samtidig også er det et liv hvor du snever inn til at det handler veldig om penger.
Uansett hvor du snur og vender på. Det blir det. Og det er sånn at jeg har et forbruk. Hvis du har et lavt forbruk, så ser folk på deg som en snobber, sånn ok, du er god for en milliard. Du kan bare bruke, altså skal du gå og ta handleposer med i butikken og kjøpe ting på Finn.no, du kan bare gjøre det du vil. Og hvis de virkelig tar det helt ut på luksusvaret og alt mulig sånn, så er det bare sånn, ja, klassisk tanketom. Det er som bare leve livet og ikke ta noe ansvar for seg selv. Ja. Fått alt igjen da. Men du vet jo at de,
penger og lykke henger jo ganske mye sammen ja
Så de har nok ikke helt nitrist, altså. Penger er jo, hvis du tenker, det er jo bare ressurser, da. I stedet for å ha bjørneskinne og litt kjøtt og fersk vann liggende, så har vi jo bare byttet inn disse tingene her mot penger. Så det er jo, åpenbart blir vi jo vært veldig lykkelig hvis vi hadde disse ressursene tilgjengelige. Så det er jo basically det det handler om. Det er vel 800, eller jeg husker ikke helt hva tallet er i Norge akkurat nå, men
- Jeg har også referert til denne Kahneman-boka, at penger og lykke henger sammen, men ikke så veldig mye over et visst beløp. - Nei. - Så hvis du har penger til, jeg kan fikse bilen min, jeg trenger ikke bekymre meg for det. Jeg kan ikke på sommerferie med barna, du har hørt.
Hvis man dekker alle de behovene, så slutter lykke og penger å henge sammen. Hvis du tjener 300 000 kroner, det er vanskelig å få, man kan ikke dra på greier for å arrangere ordentlig bursdag for barna. Det går veldig utover subjektiv velvære. Men nye studier har vist at det slutter ikke å henge sammen etter 800 000 heller. Hvis du har 2 millioner, så er det mer her på hjemmene enn 800 000. Så det henger faktisk sammen. Men det flater litt ut, den kurven. Har du vært borte i dette, eller...
Hvem av disse heltene mine har skrevet om at hva vil du helst gjort, eller hva gjør deg mest lykkelig? Å ha en million i lønn og bo øverst i blokka di på den beste leiligheten, så de under deg tjener 900 000, 800 000, 700 000, 600 000, og så videre. Eller at du bor i blokk nummer to, hvor du bor i den minst prestisjefyllte etasjen, første etasjen, der tjener du
1,1 millioner, mer enn du gjør i den andre blokka, men du er i nederste hierarki da. Så det er over deg så er det 1,2, 1,3, 1,4. Du er den fattigste fyren, men du er rikere enn i scenario A, men du er den fattigste i scenario B da. Og det er jo sånn lykkefølelsen hos scenario A og selvbildet er mye høyere hos de som er på tappen av, selv om du har mer rikdom på nummer to da. Ja.
I de blinde strikene er det alltid mann som sammenligner seg, alltid med det som er relativt, som er rundt en. Kunstene krever ikke sammenligne seg med omgivelsene, men er det faktisk mulig?
- Fy faen, det var selvsagt flere lyttetaler enn meg. - Sånn var min tankegang i starten. Jeg sammenlignet meg med andre podcaster som startet omtrent samtidig med meg, og så at de gikk fortere. De ble større på Instagram, de hadde flere lyttere, og jeg satt sånn: "Hva er det de gjør som jeg ikke gjør?" Og hang meg veldig oppe i det. Da lette jeg etter Snarvei til suksess. - Hvordan gikk det? - Jeg gikk jævlig redd av det. Ingenting funket.
For nå jobber du bare steinhardt. Jeg ser jo at du pøster ut Instagram-ting hele tiden. Kontinuitet er en insta. Kjører hamsun liksom. Full hamsun. Bortsett uten nasiaspekter. Men du har, jeg synes selvoppfyllende profeti er veldig spennende. Ja. Et klassisk studie.
Man kommer til en førsteklasse på barneskole, og så kommer det psykologer, og så gjør de IQ-test til alle barna. Og så gir de tilbakemelding til læreren. Noen av barna skolte ikke så veldig høyt, men vi har identifisert dem å være noe vi kaller late bloomers. De har ikke lært å lese og skrive før de kom på skolen, men fra første til andre klasse har de ofte fått veldig kvantesprang. Det er tull. Den testen er bare tull. Men de får den beskjeden av lærerne.
Og så kommer de tilbake år etter, tar en ny IQ-test, og så ser man, oi, de barna som ble identifisert som late bloomers, som egentlig ikke var noe sant i det hele tatt, man må ha tatt noen random barn, de har faktisk fått ganske signifikant mye høyere IQ enn de andre i utvikling. Så hva er det som har skjedd? Jo, læreren får liksom, han her er late bloomer, jeg må følge opp han mer, gi han mer oppmerksomhet, sjekke om det har gjort leksene, så blir det sant.
Så selveoppfyllende profeti er jo en ting. Det er som placebo. Hvis folk tror de får smertestillende medisin, så får de faktisk smertestillende effekt. Det kan du se helt sånn neurobiologisk. Hvis du har hodepinne, og sier at jeg er en parallellking forte, og kjører en fMRI-skanner, så ser jeg på hjernen din, og da når medisin blir satt opp i blodet, så begynner å skille ut enkefaliner, sånn naturlige opioider i hjernen, og så
Mens du ser at det blir skilt ut i hjernen, så sier du at nå fikk jeg mindre hodepille. Så får du en placebo-pille, det er ingenting, bytt inn i en hjerneskenner, det samme stoffene skilles ut i hjernen. Det blir sant da. Det er det jeg synes på, at vi har gjort placebo på hvert fall et sånt underlig...
sidefenomen som vi måtte bare la sånn, ok, placebo ligger der, men det var en av gjesterne som sa til meg, som jeg synes var litt tankeverkende, og hodet ikke inne i forskningsverdenen, men at placebo er bevis på vår faktiske evne til å ordne opp i våre egne problemer. Absolutt, jeg har en egen episode om placebo faktisk, på den psykologipodcasten som jeg driver. Kan jeg drive reklamen for den? Selvfølgelig. Synapsen. Synapsen.
- Der har du en placeboepisode. - Hele episode bare om placebo. Jeg synes det er et spennende felt. - Kan vi ikke dykke litt ned her da? - Jo, jo, jo. Hva har vi snakket om da? - Nei, hvor skal vi begynne? Bare faktum at undervurderer vi at det helt tatt anerkjennes at det er noe som heter placebo, at vi kan fikse på våre egne problemer. Betyr det at det faktisk er noe glemt, tapt kunnskap fra menneskets historie som ... - Absolutt. 100%.
Jeg synes det er litt synd at på psykologi, på profesjonsstudiet, så er placebo en kapittel i en teoretisk bok, og så bruker man det ikke i behandling. Det er to forskjellige ting. Det som vi hadde om Piagets barneteori, det var på utviklingspsykologi, og så er terapi to år senere, det er to forskjellige ting. Man relaterer ikke det. Da mister man veldig mye effekt, for placebo ble først
mest oppdaget på 50-tallet, da man begynte å teste ut i stor grad medisiner, og så må du ha en kontrollgruppe, la oss sette deg hodpinden, som ikke får noe, så skal man sjekke effekt mellom de to gruppene. Og så oppdager man, ja, de som får rektemedisin, de får bedring, og så ser man, hæ, de som trodde fikk medisin, de fikk også bedring. Så er det en terapautisk effekt-
- Tenk på, hva skal jeg tenke på? - Prøv å nyse. - Skal se på et lyse? Er det ikke det? - Ja, jeg skal prøve å se på lyskastene. - Gjør litt sånn. - Den viste han. 25% orgasme rett i vasken. - Er det 25? - Jeg vet da faen jeg. Jeg pleier å nyse 4-5 ganger. - Er det ikke en video i en annen film med Bode, nei. - Bode Miller? - Nei, nå rotte jeg. Er det Bode Miller? - Bode Miller er jo alpintutøv. - Bode Miller er det da, helt sant.
Er det ikke noe med den filmen der han, hvis du nyser syv ganger så får du orgasme? Er det noe? Ja, jeg har nå i hvert fall nyset syv ganger mange ganger. Parad? Ja, det har gått fint det. Jeg har ikke kommet liksom, jeg vil ikke si at det er ekvivalent. Det er en god følelse. Det er 25% orgasme? Nysing? Nei, jeg vil ikke si at den er linær den kurven der. Jeg vil si nys 4, 5 og 6 er bare slitsomme. De tre første er ganske gode. Ja, ja, ja.
Nei, jeg er helt enig. Det kan godt ta 25%. Det kan godt ta det. Jeg har ikke noen data på det.
Da måtte man jo tatt hjerneskanner av folk som får orgasme, og så hjerneskanner av folk som nyser, og så sjekka. Det er nok en del sammenfallende reaksjoner der. Jeg vet om kvinner som... Forløsende, katarsis. Ja, sorry. Vi er inne på manifestering, før jeg glemmer det. Det er kvinner som kan tenke seg til orgasmer. Hvilket betyr at kanskje det er noen menn der ute som kan tenke seg til orgasmer, bare...
Ja, for man kan jo få utløsning om natta uten at du har berørt deg selv. Ja, ja. Det tenker jeg er mer sånn, det kaller jeg for sadtømming. Det at du ikke har fått tømt pungen på 14-20 dager. Da har du spart opp så mye overskudd, så er det at det bare renner ut av penis mens du sover. Det er helt elektrisk. Men det er noen mennesker som sier at de kan gjøre det, man tenker seg til utløsning.
Ja, med utløsning av orgasme, det er kanskje to forskjellige ting. Det henger ofte sammen, men man kan tenke seg til orgasme. Det er noe tantrisk skitt. Det er noe tantrisk skitt. Du har fort noen tantriske greier hørt. Hvor har du hørt den? Via deg. Via meg? Du sa det vel i en episode her, et eller annet. Du sa det kanskje off mic. Det snakket jeg ikke om det på den podcasten min. Jeg tror ikke vi gikk inn på det sånn på personprivått, men tantrikreier har du
- Jo, jo, stemmer det. - Du har duppet tåd i den. - Men har du prøvd det, eller? - Tantrisk greier? Nei, jeg har hatt det lenge på liksom... - Kegel-greiene? - Du faen, det var det jeg skulle! - Det har jeg glemt. Kegel? - Ja, vi hadde jo kurs i tantrisk. - Ja, men jeg glemte navnene. Jeg endte opp i en annen hamsterhjul-greie på Instagram, så... Vi burde sitte og se på yoga-instruktører i stedet, tror jeg. Nei, Kegel, den skal jeg sjekke ut.
Det er hjemmeleks neste gang jeg skal skrive. Da må du gi rapport om det. Det er for de som ikke husker denne episoden vi snakket om, kegel-teknikken er da ... Det er sånn tension release, stramming av muskulaturen under pungen. Det bør gå inn på nettet. Kegel med K, søk på det, så finner du instruksjoner. 1, 2, 3. Veldig enkelt. Da kan du styre når du skal komme under samleie. Ja, ja. Alle menn bør kunne det. Kan man øve på det mens man ronker opp?
- Ja, det er litt mer advanced. Ja, det er det. For det blir mer advanced på kegel. Det er sånn ett sekund på, ett sekund av, ett sekund på, ett sekund av. Og når du har gjort det noen uker, så skal det bli sånn ti sekunder på, ti sekunder av. Da begynner du å få det svartbeltet. - Å, satan. - Det er full topplegging. Dette burde alle menn lære seg. - Dette kommer vi tilbake til, når jeg har øvd meg litt.
- Du avlegger rapporten, men i alle fall... - Jo, tenke seg til orgasmer, det er veldig interessant. - Det er ikke noe med anfestering, men det er i alle fall noe i den verden der. - Det med placebo som er litt spennende, er at hvis du får en placebo-pille, så får du ikke effekten av paragrafen for det.
Du får ikke hele effekten, for da har du skyttet med ekte medisin, for det er ikke noen bygjørkninger på plasemen. Hvis du tror du får paraginforte, så får du mer smertelignende effekt enn hvis du tror du får parasett. I byggetilfellene har du fått ingenting. Hvis du tror du får morfin, du må ha fått morfin før, så du vet hva effekten er, så får du større enn effekt hvis du tror du får paraginforte. Så det er en forventningseffekt da.
Hvis du får en placebo, en pille med ingenting, så får du mindre effekt enn hvis du får to piller med ingenting. For forventningen med to piller er sterkere enn en. Hvis du får en dyr ingenting, du har hodepinnepasient, og så sier jeg til deg, du har veldig heldig oppkomst. Det er helt utrolig faktisk, for jeg har fått noe ny medisin som er på utbrødingsdalen nå fra Harvard. Det koster 30 000 for en pille. Siden du er med i forskningsprojektet, så får du prøve den mot hodepinne.
Da får du mer effekt enn hvis du får ingenting, og jeg bare gir deg beskjed. Dette er en veldig virksom hulpinnemessing. Så det er forventningsdrevet da. Men jeg tror det gjelder andre veien også det der. Nosebo? Du kan jo høre på eksempelet mitt her. Når du får bedøvelse hos tannlegen, så har ikke den bedøvelsen sittet helt bra. Hvis jeg mister tilliten til at ...
du gir meg en bedøvelsesmiddel av et slag, og så bare forventer jeg at den skal være veldig høy, den effekten av det, og det er morfin, ja. Ok, shit, ja, dette blir bra. Men hvis den forventningen brytes, så tror jeg neste runde, så vil jeg kanskje da faktisk få motsatt effekt, at bedøvelsen er bare sånn, at jeg kan innbilde meg smerte for at bedøvelsen ikke funket sist, så kanskje den bedøvelsen funker nå, eller at jeg er mye mer på vakt og mye mer stress over det. Du kan få forventning om negativ effekt. For eksempel ...
Naltreksjon eller noen medisiner gir økt smertefølelse. Det høres jo litt rart ut da. Men det er opioidantagonister som man bruker for eksempel når folk har sett overdose med heroin. Så gir man sånn narkotikaprogrammer
- Hva heter det igjen? - Metadon? - Det er langvarig behandling, en slags antabus. Men hvis folk er i overdose, gir den altereksjonen. Så gir du folk den medisinen, og så skal du holde vanlig svart smertestudie.
holde hånda i isvann, det er veldig ubehagelig, med ispitter. Har du prøvd det? - Ja, ja, ja. - Jeg har prøvd det, etter 15 sekunder gjør det ekstremt vondt. Men du får ikke noen skader, så du kan bruke det i studier, folk blir ikke noe skadet, du får ikke noe vevskade eller noe. Og så har folk fått den medisinen, prøv å holde hånda i isvann, det gjør det mye kortere. Fy faen, det gjør det kjempevondt. Og så tror de at de har fått den medisinen,
Det har fått ingenting, men da får du nocebo-effekt. Da får du faktisk negativ effekt. Akkurat som det er ganske utbredt når folk leser pakningsvedlegg på medisiner. Svimelighet, vondt i magen. Ja, fader, hold da han, hei! Så får du nocebo-effekt. Du får en negativ effekt. Akkurat. Kanskje litt som han som klatret seg og prøvde å flytte, trodde ikke på det, fikk litt nocebo-effekt. Det ble litt sant. Akkurat som når folk tror de får...
Det er ikke alle studier som er etisk. Jeg er helt 100% enig, men når folk tror de får selvgift, de får ingenting, så mister de håret og blir kvalme. Nosebo-effekt da. Forventningen om en negativ effekt. Tenke seg til å miste håret. Ja, det blir en nosebo-effekt egentlig. Så ser vi også folk som er optimistiske i livet, ser muligheter og faktisk forfølger det.
De har jo bedre liv enn folk som er pessimister. - Ja, det har jeg også lest. - Pessimister. - Optimister lever lengre, var det det du sa nå? - De både lever lengre og har det bedre. - Livet blir også lettere og gøyere og enklere. Jeg har jo alltid vært en positiv pessimist. - Ok, det tenker jeg til.
Det er utadvent positiv pessimist, men jeg har alltid vært pessimistisk på om Liverpool kommer til å greie å ta seieren, og kommer det her til å gå vei? - Er du på Liverpool? - Ja, jeg gjorde det før. - Var det det slåtte ut nå? - Jeg følger ikke med. Jeg snakket med en fyr, jeg tror ikke jeg hadde greid å si navnet på ti,
elitiseriespiller i Norge en gang, tror jeg. Jeg er helt utenfor. - Det greier ikke jævlig med å ha lag, jeg har jo AC da. - Jeg ser på Premier League høydepunkter og oppsummeringer og sånt, men jeg følger ikke med. - Det var veldig spennende i går da, AC mot Napoli. - Ja, det var det. - Så det en eller? - Nei, jeg har ikke sett et fotballkamp på to år. - Vi mistet jo han, Donnar Romma, han superkeeperen på AC. - Vi, så du er AC Milan-fan du også? - Ja, jeg har ikke så andre lag, jeg har jo på det.
- Jeg vet ikke hvorfor det ble sånn. - Milan er i semifinalen i Champions League. - De slår ut Napoli i går. Så nå blir det enten Inter eller Benfica. Sannsynligvis Inter, for de leder 2-0. - Går rett til finalen, blir City, altså Milan i finalen. - Fy faen, de har alt rått. - Drømmemotstander for City. - De stiger og slår Madrid, og så er det da... - Hva har du sett av New Keeperen til AS? Men ja, fy faen, forslip ikke inn noe.
- Men i hvert fall optimister, pessimister. Et av de mest kjente studiene i psykologi som folk ikke kjenner til, som alle burde kjenne til, er et utført av Martin Seligman. Jeg tror det er det viktigste eksperimentet som er gjort. Kanskje ved siden av dette med milligrammet, hvor vi gir folk elektrisk støt. Men han har en hund, dette kunne ikke blitt gjort i vår lager, men relevansen er den samme, den ble gjort på 60-tallet.
Du har en hund, du har et bur av stål. Det består av to deler. Og så setter han elektrisk strøm i den ene delen av buret. Hunden er i den delen av buret. Det er et veldig lite gjære over den andre delen av buret. Der er det ikke strøm. Han setter på strøm. Det er jo forferdelig vondt for hunden. Hva tror du den gjør?
- Går hun opp av nærheten sin? - Hopper over. Ikke så mye mystisk magisk det, tar hunden tilbake igjen, setter på strøm, hva gjør den da? Hopper over enda litt fortere. Den har lært seg det. Og så bygger han opp, det er litt forferdelig med studiet, bygger opp i æret sånn at det er umulig å hoppe over. Og så gir hun hundens strøm. Og den prøver, greier ikke. Veldig fort legger hunden seg ned i hjørnet og klinker i buret der det er strøm.
Ok, det er helt ikke så rart. Og så kommer det faktisk i studiet, så bygger han ned i æren, det er like høyt som det var første gangen, setter på strøm, hva gjør hunden da? Åpner i gavlen. Det ligger seg i hjørnet. Sett utenfra så er det jo
Det kan du bare håpe over. Det han kaller learned helplessness, lært hjelpesløshet, som jeg tenker ofte er en underliggende psykologisk mekanisme når folk er deprimerte. Sett utenfor så er det sånn, hvorfor gjør du ikke bare det eller det, eller hvorfor begår du det? Sett utenfor så er ikke løsningen veldig klar. Hvorfor håper du ikke bare over at vi er der?
Nei, den personen har lært hjelpesløshet. Hva jeg gjør, så er det ikke noe vits i. Jeg søker ikke på den jobben. Jeg prøver ikke å få meg kjæreste. Jeg prøver ikke å forhandle om den. Sett utenfra. Jo, så klart, objektivt sett kunne jeg gjort det. Men innen personen, med den psykologiske bagasjen en person har hatt, så går det om at man legger seg gjør noe, prøver ikke. Så det er en slags nocebo-effekt. Er det forsøket å gjenta flere ganger? Masse. Du ser det på kvinner som blir...
Det blir i forhold som vi har vært innom i en annen episode, med menn som er misshandlene, de bare finner seg i det. Du så jo under 2. verdenskrig, så trengte jo etter hvert tyskerne veldig mye soldater til Østfronten, og så hadde de svære konsentrasjonsleierkompleksene sine, så de trengte soldater derfra, og så fant du ut at de som var i konsentrasjonsleier, de fangene, de var stua sammen som krøtter på togvogner, skippet ned til Polen og sånn,
De hadde så stor grad lært hjelpesløshet at de trengte en vokter per 500 fanger, fant ut. Så de var ute, ofte hvis de jobbet ute på en, jeg vet ikke om det var åker eller hva det var for noe, så fant ut, ja vi trenger bare en vokter per 500 fanger, for de rømmer ikke. Så kanskje hvis du ser det med helikopterperspektiv, 500 mennesker, og så en tysker med, of course kan de ta han, men de inni seg hadde lært hjelpesløshet, blitt underkua,
Nei, vi prøver ikke. Så det tror jeg er nok en veldig sterk faktor i livet til folk, og derfor mange også blir liksom forført av det med manifestering, for det er jo litt det motsatte, hvis du tenker ting, eller liksom Arne Nesbro-realisme, og det er jo sant. Du må jo tenke at ting kan gå bra før at det skal gå bra, men uten handling så går det ikke. At det står en rød porsje utenfor her, at jeg skal bli rik innen jeg er 50, at...
En kompis jeg ikke har hørt fra på et år skal sende meg en tekstmelding i løpet av dagen. Det er typen magisk tenkning. Det er noe annet. Helt klart. Det er til å møte for eksempel noen du er på reise i utlandet, og så kommer du på hotellet, så er det et vennepar der som er fra Norge som du ikke har sett på utlandet.
eller kanskje det er noen du kjenner veldig godt, så er det bare sånn, hva er sjansen? Hva er sjansen for at vi skal møte hverandre her? Helt utrolig. Eller du har tenkt på den personen et par dager i forveien. Det er jo spesial når sånne ting skjer. Det er det vi gjør så utrolig mye mening av ting som egentlig er i utgangspunktet meningsløst. Ja, men mennesker har en veldig hang til magisk tenkning. Sette inn mening der det ikke er mening.
Veldig mange folk med tvangstanker for eksempel, driver jo med det. For eksempel, man ser litt kjapt i hodet. Hvis folk tenker på noe negativt, så blir de redde for at det kan skje. For eksempel hadde jeg en dame nå, hun står og lager sushi eller noe med sin kjæreste, og så tenker hun på, tenker om jeg bare tar kniven og stikker den i halsen. Random tanke. Ja, ja.
Å shit, fordi jeg tenker det, så tenker hun, da øker sannsynligheten for at det kan skje. Legger fra seg kniven, sier at vi må gå ut en tur, og så begynner hun å bli veldig opps på de tankene. Litt sånn at attraction, hvis jeg tenker det, så øker sannsynligheten for at det kan skje. Legger vekk knivene, så blir hun redd for, tenker meg å stå opp om natta, og er i halvår, skal jeg hente meg en kniv, og stikker han da? Nei, men låse den knivene, så begynner han å reagere litt på det, hva er det du driver med? En slags magisk tenkning da. Ellers hadde en pasient, hver gang han kom til Oslo,
tok toget, så han krysset fylkesgrensen inn til Oslo, så måtte han tenke på noe positivt, for da ble det et bra opphold. Mens man vet jo hvis sånn paradoxal effekt med tanker og sånn, prøver ikke å tenke på nisperen eller rostelefant, det går litt dårlig, så han kjørte over fylkesgrensen og bare kreft. Nei, faen!
Det er sånn karma. Det er slags karma, men det er lov og attraction, eller underliggende kvaser, kvantifysikk som egentlig ikke... Da må han ta tog ut igjen av Oslo, og så inn igjen, og så må han tenke på noe positivt. Og så kjørte han igjennom, hiv, faen, nei, ta tog ut igjen. Så det ble litt enklere når han fikk seg bil da. Men han måtte også kjøre mye, han fikk veldig mye sånn ringbom-penge. Han kjørte inn og ut. Yes, da kan han tenke på noe positivt.
bare personer, noen kjendiser, noen positive. Hvis jeg tenker bare på Obama, da blir det bra på det. Så mennesker er helt klart, nesten de fleste folk, driver med et eller annet form for magisk tenkning. Jeg tenker, hva er det som gjør at sånne ting har overlevd? Er det sånn som bank i bordet? Hvorfor har det overlevd? Jeg tenker, hvis fortsatt ting eksisterer den dag i dag, så er det en grunn for det. Det er ikke bare det at det er ...
Jeg er helt åpen for at det er et eller annet å lære av astrologi, for eksempel. Jeg er helt åpen for at det er et eller annet. Det er bare sånne ting som varer og ikke dør ut. Jeg er åpen for det. Tror du HIV også er en ...
Det er ikke noe sykt opp. Nei, nei, nei. Mer sånn type ting som ... Psykologiske ting? Ja, fenomener, ideer, rare ting vi gjør, som har overlevd gjennom hundrevis av år. Jeg får alltid sånn ting overlever for en grunn. Det er mulig å fatte det, eller bevise det, eller forske på det. I don't know. Det er bare sånn bank i bordet. Hvis vi skal prøve å sette sånn, er det en bank i bordet, kan det være at
før vi skal ut på fiske, så er det sånn, hvis vi banker i bordet, så minner vi oss selv på alle de store farene som er der ute. At vi ikke blir, at hovmodet ikke tar oss, for eksempel. Det er jo sånn, største tabum til sjøs er jo at du ikke respekterer naturen og tar forhåndsregler, så kanskje banke i bordet er en sånn, ja, dette blir bra og spennende, men la oss gjekke oss litt ned og ikke ha for store forhåpninger.
- Jeg tror ting overlever, men det kan være enten at det er en funksjonell årsak som er litt bakom for det som presenteres, eller at det har en annen årsak. For eksempel, hvorfor er det så mange folk som har fobier og angst? Det er jo bare en pest og plage å ha det. Hvorfor skulle det overleve? Nei, det har en funksjon. De folkene som var hypofobiske, det vil si for lite redde, de overlever du ikke.
De gikk jo ut en klipp og så liksom, oi, her var det, oi, oi, så trynet de, da var de. Vi er jo ikke etterkommere av de. Det er lurt å være litt for redd, en litt for lite redd. Hvis du tenker på magisk tenkning, gjøre, analysere, se mønstre i folk, hvordan folk reagerer, hvis han gjør det, så blir han sint. Hvis vi planter korn her, så går det seks måneder, da kommer det opp planter vi kan lage på te. Se mønstre i...
i tilværelsen, har gitt et fortred. Så det er bedre å se litt for mye mønster enn litt for lite. Derfor driver vi med en bankebord og ting og tang, og kaster for kaffe og bier. Så når jeg drar på astrologi, så humrer vi litt, og så tenker vi sånn, ja faen, det er jo helt sykehus. Jeg humrer mye, men jeg humrer ikke litt av det. Og kvinner er jo, elsker jo horoskoper og det type ting, med sånn
Altså, hvorfor har det overlevd da? Og hva er det med det mystiske rundt astrologi og stjerner og det her er tolkningen og det er sånn, det er jo ikke bra. Det virker jo helt lattelig, men kan det liksom være at det har en bieffekt som for oss er helt usynlig at for eksempel folk som er veldig opptatt av stjernebilder og horoskop har, for eksempel
kanskje de har lavere selvmordsrate, med 0,01 prosentpoeng, hva vet vi da? Ikke at astrologien i seg selv har noe for seg som et virkelig aspekt, eller noe som faktisk stemmer, men at det kanskje er en bieffekt av å bare være opptatt av horoskop, kanskje du blir, det er litt sånn som å være optimist, er det noen positive bieffekter som gjør at astrologi har overlevd dette forholdet?
Hvem vet da? Hvis du skjønner hvor jeg vil igjen. Astrologien er verdiløs, men bieffektene og oppsiden av å være interessert i astrologi og horoskoper har kanskje en effekt som vi ikke kan måle eller se. Men hva skulle den effekten være da? Det er det jeg sier, vi vet jo ikke. Kanskje det er det. Jo, men jeg er jo ikke religiøs da. Er det ikke sånn at de fleste mennesker i verden er religiøse? Ateister er det verste de vet om. Ja.
Det er bedre å være kristen enn atist hvis du for eksempel lærer islamisk djihad eller noe sånt. - Å være atist, nå er jeg faktisk litt ute igjen da. Det er forsepativet. - Og jeg vet jo at ting er relativt, alt er litt arbitrært. Hvis jeg hadde vært født i 1975 i Saudi-Arabia, hatt islamsk, muslimsk oppvekst, hadde jeg tålt på det. Så jeg må uttale meg som den jeg er med min bakgrunn, men jeg tenker jo at religion bare egentlig er magisk ting. Det er bare tullball.
Det er ikke sant. Det er ikke noe Gud, det er ikke noe fyr med hvit, det er ikke noe helg, det er tull. Så svinvis.
- Kan vi ikke utelukke det? - Nei, jeg er ikke agnostiker. - Du er ikke agnostiker. - Jeg er sånn, juleløgnissen, det er ikke litt sant. Du kan ikke helt utelukke juleløgnissen. Du kan ikke helt utelukke troll og gnomer, men du må være litt overfor det. Et eller annet sted, i langt fanehold, i Finnmark, finnskogene, der kan det være troll. Du kan ikke utelukke det. Det er ikke noe juleløgnisse, det er ikke noe troll, det er ikke noe gud, det er tulibane.
- Men kan vi utelukke at drager har eksistert? Hvordan hundre mennesker kan vi ikke sant, for det er jo et sånn ganske mytologisk dyr. - På komodo er det jo drager. - Ja, som spyrer i. - Komodo er en i nesa, eller det spyrer ikke i ild, men det er drager. - Er det det da? - Har dere ikke sett det? Komododragene? Å det helvete, det er blant guggelige. Men det fyller en funksjon, religion. Samhold, ikke slippe å, psykisk smerte, slippe å tenke på at vi bare skal dø og alt er meningsløst, det har en funksjon.
Så kanskje, jeg vet ikke om astrologi har en funksjon, kanskje litt. Men det er ikke nødvendigvis at ting trenger å ha sånn der, folk leser jo Donald Duck liksom. Det er jo ikke sånn at det i seg selv gir en bedre livskvalitet, eller er noe evolusjonært for det. Det bare er underholdning, tidstrøyte. Litt sånn tenker jeg at astrologi er. Det har egentlig ikke så veldig stor funksjon i livet. Det binder ikke folk sammen, eller
Det er et syssel, noe man driver med. Kanskje. Det kan være noe oppsider på et individuelt nivå som vi ikke vet. Det er det som er det unknown, unknown her. Dette er din teori. Ja, ja, ja. Det er jo det vi sier med religion og sånt nå. Det er jo flere og flere som ...
som ikke tar for eksempel Bibelen bokstavelig, men tenker på ideene, verdiene, historiene, og gjør meninger ut av veldig gamle historier som har bare akkumulert seg på opp i morgen. Det blir ikke Donald Rumsfeldt unknown unknowns, men dette blir vel known unknown? Ja. Ja.
- Men hva skal det være? Jeg er ikke så håper for det. Vi kan tenke på det, men det har noe forskjell. Det er gjort masse studier med astrologi, det vet vel kanskje folk om, du tar et stjerntegn. Hvilket stjerntegn har du? - Steinbok. - Steinbok, ja. Du er en typisk Steinbok, er du ikke det? - Hvorfor sånn? - Og damedel, hører vi ikke sant?
- Løve? - Jeg håper det. Jeg bare tuller. Jeg bare kjasser. - Er det makk? - Sjekker du, ser du hvor lett folk blir engasjert? Jeg prater bare tull. Fordi folk kjenner seg enn, det ringer en bjelde, og så snakker de om kjærlighet, arbeid, ting som folk er opptatt av. Hvis du tar det nøyaktig samme horoskopet, gir til folk, løve, steinbok, jeg er vekt, og så leser folk det, ja, dette kjenner meg ennå. Jeg står og forstår noe, og så nå går du inn, for det blir litt følelsesmessig, David. Og så kjenner alle seg ennå det. Alle har fått det samme. Det er helt arbitrært, det er bare tull i bånd.
Men det spiller jo på strenger som gjør at, som er litt med å være menneske, og jeg vil jo, hvordan blir kjærligheten min neste året? Jeg er jo hyppet å vite det. Jeg er interessert i det, og du blir veldig interessert nå. Du vil ha beviser, ikke sant? Du vil jo vite hva faseten er, hva steinboken egentlig passer sammen best sammen med. Det er tyren, jomfrun, krepsen, skorpion og fiskene. Det er ganske mange, det er nesten halve året, så det er 50-50 sjanse for å møte en du passer sammen med. Men når jeg har kjærestemmer, så? Jeg kanskje ikke skal gå inn i det. Skal vi se, ja.
- Nå søkte jeg på hendene, skal vi se. - Du vet, jeg driver med å bare tulle på tak nå, jeg blir så nær. - Si ikke det! Du blir helt sjokket over meg her. - Nei, jeg synes det er interessant. Jeg liker veldig godt å prate med folk som har andre ideer enn meg, selv om jeg virker litt, at jeg stenger ned litt fort. Men akkurat astrologi har jeg lest mye forskning på. Det trenger jeg ikke å debattere så mye i hodet, for jeg har litt opplest og vedtatt syn på. - Det var jævlig dårlig vers.
Nei, det stemte ikke. Men jeg driver jo for eksempel MyBrigs Type Indicator til noen kaller det litt astrologi. Fordi steinboken er den som høyest av en ønskelig stabil forhold passer bokene godt sammen med både tyren og jomfruen, og kan ha et sexy... Nei, dette var morsomt. Gerard, dette er jo morsomt. Man blir jo reivet med her. Det var noen fine malerier, var det ikke det? Hva var det for noe der?
- Hva er det jeg har borte her nå? - Det var en liten nippelslipp. - Hva skjer nå? - Slipp løs løvinnen i deg. - Løvinnen, det var det jeg sa? - Se folk det du søker på nå, eller legger du ut det? - Nei, dette her er ikke synlig for de.
Stahemboken passer. Jeg ønsker et stabilt forhold. Passer boken sammen både tyren og jomfruen, og kan ha et sexy og langvarig forhold til væren, krepsen og skorpionen. Men må vi kåre en vinner, er det nok den stødige, sensuelle tyren som går av med seieren. Ja, ja. Ikke rart folk blir henført av de greiene, da. Ikke sant? Ja, hvor var vi? Øh...
i denne vitenskapelige podcasten. Astrologi, det er mange meninger. Jeg tror ikke det er klart å klatre åtte are for hundre millioner gjennom astrologi, eller for en kjæreste eller noe. Det er vel som du sa, noen ganger en paradoksal effekt av manifestering. Man tenker for mye på noe, og så går det andre veien. Så man blir for anspent, som hvis du skulle lage din podcast. Ja.
Eller jeg er til å skrive en fagbok nå da. Jeg skriver bare fordi jeg digger det faget og hvis jeg tenker at jeg skal bli en veldig bedst selv, så vil jeg skrive mye dårligere. Ville være mye mer ufri. Jeg har en venninne som aldri likte seg kjæreste. Hun var veldig opptatt av å få seg kjæreste. Nå skjønner kanskje hun hvem. Jeg har utledt et par detaljer, men det er litt synd. Fikk du 3% orgasme nå?
- Nei, raping. - Nys er 25% orgasme, rap er 3% orgasme. - Jeg kan backbe de tallene der. - Kan du rape på kommando? - Nei, det kan jeg ikke. - Det er litt ekkelt da. - Du har mange talenter du. Hypnose og raping. - Det er full fest det. - Prøver du å skli unna den historien du begynte på nå? - Jeg må utlatte en ...
Hun er alltid opptatt av å feste kjæreste. Ja, vi skal feste i kollektivet. Er det noen psykologi med spesifikk? Veldig opptatt av det da. Kommer litt. Så får seg aldri kjæreste. Aldri. Og så lærte jeg om det her på psykologi. Det har du hørt om paradoksal effekt. Nei, det var da. Jo, det skjer ofte. Du ligger i senga. Nå må jeg sove. Nei, det er for du ikke sover. Sånn skjer ofte. Så hvis du får kjæreste innen tre måneder, så må du komme en gang i uka og vaske dassen vår i kollektivet vårt.
Og bare fy faen, vi må skrive en kontrakt på det, på ordentlig. Så du må gjøre det hvis du får deg kjæreste innen tre måneder. For hun var så anspent i forhold til menn. Hun var ikke noe fri, hun var ikke seg selv. Hun var ikke på egen feltopp, for å bruke den metaforen. Lo og behold, etter en måned har hun kjæreste. Så når du ikke prøver, er det det universet sier? Hun bare ga faen, og så bare møtte en fyr, og så var hun på fest.
- Det er liksom antimanifestering da. Hvis du er deg selv, er pengene felt opp, vet hva du liker, ikke liker, du har klare verdier, klare flere holdninger i livet, det er nok luren sånne quick fix, seven steps til å få 100 millioner. - Det er interessant alle de tingene i livet du ikke kan gjøre med villig styrke, sånn som for eksempel sove, bli forelsket,
Du må bare falle inn i den tilstanden motstandsløst, eller effortless. Ja, forelskelse og søvn var et veldig gode eksempel. Du kan trene deg i god form med viljestyrke, og du kan komme fysisk ganske, men det der med sove, forelskelse, få gode ideer,
- Bare glem det. Jeg prøvde å komme på en god idé til hva vi skal kalle den serien her. - Ja, hvis du prøver så funker det ikke. - Men jeg tror ikke jeg er så god på det. Jeg kan komme opp med 50 forslag til episoder. Eller 50 artikler eller noe sånt. Men sånn konseptuelle ting, det er ikke min forte liksom. - Syke greier. - Syke greier?
Jeg tenkte på, jeg følger psykologipodcast, min favorittpodcast, så kallet den Sjetl, sjukt bra podcast. Så kallet den Sjetl. - Seiko bra. - Helt sjukhus. De kaller ting deep dives. Deep dive into the depression. Deep dive. Deep dykk i menneskets psyke. Psykoprat, bare kom med dårlig forslag. - Apropos, det er jo folk som også skal reise bort.
Dette gjelder meg også, at du er i en begrenset periode. Folk har sikkert opplevd det på ferie, hvor kjærlighet ikke kunne passe dårligere inn. Du skal kanskje flytte om to måneder, du skal være et sted i tre måneder, du skal være i noen to uker. Så kommer forelskelsen bare sånn, «Hva i helvete?» Etter et år du har søkt kjærlighet over hele verden, så er det bare sånn, «Nå passer det som dårligst da.»
Det har skjedd oss alle. Det er veldig rart. Du smiler veldig når jeg sa det. Men soving, jeg har gitt opp litt. I går var jeg på trening. Jeg trener kravmaga. Fy faen, jeg sparret med en fyr på 67 år i går. Han er så sterk. Fy faen. Jeg tror han banket 99% av alle mennene i 40-årene. Ja.
Han har noe sånn low kicks, heter det. Kjente du hva det er? Nesten i alle slåsskamper, så vil det... Mot leggene? Låret. Selv den største personen, hvis du tar og så dunderer inn, hvis du kan det, så går det bare til bakken. Knekker det, eller forsturer det? Nei, det knekker ikke.
Men du greier ikke å stå på beinet, så er det ganske ubrukelig da. Så du kan høre, Emil Mek gjorde vel det på en av Ylvis brødrene. Han gikk jo på krykker etterpå. Emil Mek? Han UFC-kampsportet. Jolande? Ja, han gruset til han der. Med low kick? Ja, på låret.
Liker det ut eller? Ja, jeg tror det var det jeg skulle si. Ja, men han noterer... Ylvis. Ja, men han har jo helt sikkert syndpsykologisk. Skal du høre lyden? Han lærer så mye. Han lærer veldig mye. Å, fy faen. Han kudder, han gjør det. Å, fy faen.
Og få se den en gang til. Åh fy faen. Å fy faen. Hvordan finner du dette? Jeg søker på Ylvis på Holmen. Grevene og grønt. Emil Mek og Ylvis. De søker massevis det. Hvis du får inn det sparket, så er det helt kjørt. Han fyller på 67. Han hadde noe som... Selv om jeg har svære pads, han sparket så hardt. Det er godt i bakken. Så deluks. Men det er trening fram til ti på kvelden? Ja.
Så jeg har prøvd å komme hjem og tenke jeg prøver å legge meg inn i 11. Men jeg greier det ikke for jeg er så oppspilt i kroppen. Så snakket jeg med en annen på treningen og så sa jeg: "Ja, jeg har gitt opp å sove når jeg kommer hjem fra de treningene." Så tenkte jeg: "Da gir jeg beng, ja!" Faktisk. Så jeg gjorde det i går. Så jeg så på Succession og kosta meg, så gikk jeg og la meg litt for ett. Da så jeg. Så slipper jeg å legge meg halv tolv og ligge fra halv tolv til ett.
For det er trendsetent, så greier det ikke å sove. Bare gir litt effe, liksom. Det er rart hvor deilig og lett det er å sovne i sofaen versus senga. Altså sånn... Du bare faller i søvn. Det er nøkkelen. Du må fall in love, fall in sleep. Riktig. Du må falle inn i det. Du kan ikke tvinge det
Som en manifestering, som jeg sa, det kan noen ganger virke ikke mot sin hensikt. Du må skrive en bra artikkel. Du må gjøre det bra. Du må komme på en lur idé. Og så er det den paradoksale effekten som kommer inn i scenen. Ja.
samtidig som vi skal nå et mål. Jon Espen, er det et bra eksempel? Du legger seg etter to år i livet ditt, du trener hver dag, du forsaker alkohol og masse... Og så når du har målet, det er jo helt rått. Det er jo hendelser og prestasjoner, men det der med de naturlige fenomenene vi vet veldig lite om, vi kan jo ikke forklare dette her. Som astrologi. Ja!
Der kom du litt inn. Som astrologi, søvn og... Og du kommer til å sitte og google det med tyren og sånn. Skal jeg love det? Hvem er det som kjenner som en tyr? Skal jeg kartlegge? Legger folk ut det på...
- Det er litt lenge siden jeg har vært på datingapps. - Sikkert. - Er det noen som la ut det egentlig? - Jeg tipper kvinner er litt restriktive på det, for de har ikke lyst til å fremstå som gjerne heller. Jeg har vært borte i noen som bare: "Hva for et stjerntein er du da?" Når de får litt tillit til deg, så kan de komme med stjerntein. - Men det ligger i personlighetstyper, det liker man ut. Det ser ganske mange som la ut. - Ja, kanskje.
Men hva var det du tenkte på egentlig? Jo, da var det her med den villestyrken, at du må falle, jeg hadde et nytt dette her. Jeg glemte det, nå snakker vi oss bort fra det. Vi kan ta den der Nico Vins, artisten her. Ja.
De var veldig opptatt av å manifestere suksessen sin. De hadde jo gjennombrudshitten sin, Am I Wrong? Som gikk i USA, kanskje en av de største norske hitene noensinne. Og kom jo inn i det hvite huset til slutt og var jo mega popstjerne og jobbet med alle der borte før det gikk til helvete og sparket manageren sin. Men de brukte da en manifesteringssystem eller en bok som var skrevet av 50 Cent. Åja!
Som heter 50th Law, altså 50. lover. Som det er en slags 50 Cent sin The Secret-bok. De fulgte slavisk for å manifestere suksess. De fikk jo suksess. Det er det som er så vanskelig med å legge
Sannheten er jo at det er tusen komponenter som utgjør suksessen din som psykolog, og suksessen til en podcast, og suksessen til Nico Vins. Men så er det kanskje den eneste største komponenten for Nico Vins er jo den gjennombridshitten.
Det er en låt som åpner opp alt. Det blir litt Survivor-bia sånn, da. Artister er det som har vært suksessfulle, ikke? Ja, det gjør det. Kanskje den 50-sent-boka kan jo ha påvirket dem og tatt dratt i en retning som ga dem litt mer suksess, og kanskje de tok det valget, så vi vet jo ikke. Men å attribuere hele suksessen til en selvlepsbok, hadde jeg ikke lest den boka, så hadde det ikke skjedd. Det er...
Det er kanskje litt for vilt enestående bevis for at ting har gått som det hadde gått. - Ja, jeg hadde av litt sånne rare kosmiske grunner, jeg vet ikke hva du tenker om det her da, men... - Nå får jeg meg til å høre, synes du, som sånn... - Jeg er litt spurt på din analys av noe som har skjedd med meg i livet da. Jeg spilte i et band, en seksisk garageband, spilte orgel, og så tenkte jeg at jeg skulle begynne å spille bass. Jeg skulle spille bass.
Kjøpte meg en bass, satte hjemme og spilte. Hadde en kompis som lærte meg bass. Og så var jeg ute på Last Train, Oslo Rockens mecca. Møtte noen jenter jeg kjenner. De hadde startet en rockband. Så spilte jeg hvordan det går. Vi lærte etter bassist. Kan jeg bli med? Trente, øvde på Blitzhuset. Ble med de, spilte. Det var så fett. Skal jeg ha navn? Mensen.
Det var en underground Oslo-band. Spilte der i fem år. Mensen også, familien min er veldig deilig. Det er ofte bestemorene, så satt vi på en langebord med onkel og kristin og sa: "Ja, Lars, hvordan går det med dette?" Hun er veldig søt også.
"Hvordan går det med dette orkestret ditt da?" "Det går fint det. Jeg har vært på turné i Tyskland." "Åja, hva var det det het? Hva var navnet igjen?" "Det er ikke sånn noe det. Det er rockerbandet som prøver å prate bort da." Og så sier moderen: "Det heter Mensen!" Og alle ler da, hele langbordet. "Jeg har spilt der i fem år. Fem julemiddelgjørelser, det er akkurat det samme." "Ja, Lars, hvordan går det med dette orkestret ditt da?"
"Kan du få den platen?" Det var det helt av torket sitt. Jeg tenkte: "Nå trenger vi å snakke om det." Så kommer onkeren min: "Det heter jo Mensen, haha!" Gapskratt til alle som får lyst til det. Så går det fem år. Begynner på profesjonsstudiet psykologi. Da skulle vi på en lengre turné med det bandet i Europa. Jeg kunne ikke det, for det var masse obligatoriske nesting, så jeg måtte slutte. Så sluttet jeg, og så kom jeg på studiet.
Han var litt fordommer av mitt på sykkelige, eller noen hadde stemt at jeg, jeg begynte å streite folk da. Streiten. Og så kommer jeg første gang og så, Halla, er ikke du Frank Gittesny, J.R. Ewing? Husker du den bandet? Ja, ja, ja. Ja, ja, ja. Ja, ja, ja, faen, han har måttet slutte bandet, for det samme hadde skjedd med han. Ja, ikke sant. Ok, og så sa han, ja, men jeg har startet en nytte band nå. Det er helt hobbynivå.
Med noen karer. Vi trenger en bassist. Det var jo fett. Hørte jeg på demoen, lærte meg låten også. Så dro vi på øvingsutkallet. Og så spiller vi gjennom låten også. Så går vi til en Sigurdsson. Så sier de, er du ikke på å være med? Ja, det var drittfett. Det var mer sånn hardrock band. Og så sier jeg, har du noen navn eller? Ja, faktisk. Ja, hva da? Bershedesmens. Kødder du det? Nei, ikke kødd.
Det er ikke kønn. Spol frem julemiddag-familien der de. Bøskeboren min. Ja, Lars, hvordan går det med dette orkestret? Jeg vet ikke hva for en kaller det orkester. Jeg har sagt det hundre ganger til en band. Hvordan går det med dette orkestret mens disse damene? Jeg har poeng med den historien. Og så sier jeg, nei, jeg spiller ikke der lenger. Hæ? Åja, nei.
Ja, og så sier mamma: "Han har et nytt band." "Å ja, hva heter det da?" "Det er ikke Snøye, det er Hard Rock." "Det heter Bershede's Mens." Og de holdt på å lese. Jeg lurer enda mer enn før, vet du. Og jeg har spilt der i fem år. Jeg har spilt der i fem år. Så da tåler jeg ti julemiddager. Først i fem med Mensen. Og så i ti... Jeg spilte Bershede's Mens hele tiden med seks på sykologi da.
Å fy faen, men så sluttet han gitaristen, han dro på verdens turné, også da skulle de andre bandene satse på å bli store. Litt, ikke til forklaringsen for det, så jeg digget det bandet og jeg digget de folkene og sånn, og jeg skjønner det veldig godt da, men øve flere dager i uka og satse på å liksom slå an. Og ikke en manager og sånn, bare jeg er hyppet på hobbynivå, så jeg sluttet. Og så hadde jeg ikke noen band, også var det noen kompiser som skulle svarte band,
Og så Joyner ID, det skal være totalt hobbynivå. Bare tull. Bare sånn punk som jeg liker da. Det er ingen som liker sånn nihilistisk amerikansk 1982 LA punk Poison ID. Er du inn i det eller? Akkurat sånn musikk som jeg liker. Bare nøyaktig sånn musikk. Og det skal bare være helt yalla band. Det høres bra ut. Egentlig laget de bandet bare for å spille på én fest.
En bursdagfest på Leirstrand for en venninne. Skal bare spille én ens konsert. Bare jalla. Og så spiller de inn en single. Går ut til å ha spilt konserten. Det er jall også, skikkelig jall. Den konserten ligger ute på YouTube og sånn. Kommer og fyller bort. Så er han Klaas, han er sjefen for Jonas. Ja, Klaas. Sier, er dere på å spille på øet i sommeren eller? Jeg bare, det køtter. Vi har fem låter.
"Ja, du må lage noen flere låter da." "Hæ? Spille på Øya?" Det var et av målene med den andre bandet. "Ja, dere får... Jeg husker ikke, dere får veldig mye penger da." Jeg husker ikke. "Ja, ok." "Ja vel, ok." Så det var absolutt antimanifestering, det skulle bare være helt galt. Ingen mål om noe som helst. Hva heter bandet?
- The Good, The Bad and The Suggly. - Ja, det kjenner jeg til. - Ja, har jo vunnet Nobelpris. - Stærkt gjort. Nobelpris musikk. Herlig. - Vi var på turné med Kale Taco. For meg tok det for mye av, for det var alt for mye spilling. Jeg hadde små barn og de andre hadde ikke barn. Så jeg sluttet med det.
Jeg vil vinne, ikke gå og vinne, så klart, hvis jeg har visjoner her i en del av pakka, men jeg tror også at man ikke skal undervære det og gi faen også. Og bare gjøre ting for the love of the art, og bare for man har lyst til å gjøre det og har lidenskap og sånt. Men du må så klart ha stå på, Willi, og ha det hamsundt,
Kotet det sjune avslaget på Sylt, så hadde vi aldri visst om han. Han har vært Knut Pedersen og sånt. Det er flere komponenter da. Manifesteringslitteraturen og Brown-Infra og Secret og sånn. Vi forenkler jo noe som egentlig er veldig komplekst. Skal vi gjøre akkurat sånn og sånn, så går det bra.
- Så undervurderer de alle de andre faktorene? - Jeg tror det er en veldig spennende bok som heter "Finite vs Infinite Games". Altså uendelige spill vs endelige spill. Hvis du skal bli idrettsutøver så er du stort sett alltid i endelige spill. Der er det fastsatte regler, det er mønstre, det er en start og en slutt og et visst antall utøver osv. Og du kan bli best.
Reglene er alltid det samme, og det er visse veldig tydelige rammer.
Og innenfor et sånt univers er det jo helt klart masse metodikk. Du kan bli best ved å følge det beste treningsregimet, sette deg konkrete mål for å bli den aller aller beste. Og det må du sannsynligvis også gjøre for å komme i verdensreliten. Så når det kommer til kultur, så er det jo et uendelighetsspill. Det er ingen regler, og det er ingen forutsettbare ting, og det er ingen rammer i det helt tatt.
Der er det et helt annet aspekt at der kan du ikke manifestere eller visualisere deg til suksess på samme måte som
For meg gir det veldig mening at idrettsutøvere visualiserer, alpineutøvere ser for seg løypa, lukker øynene og går innover. Djokovic sier at han ser for seg tennismatchen, kanskje er sliten i det første setet, men så kommer han hardt tilbake. Og det gjør du bedre også. Så blir han sliten. Det er tydelig på det. Ja, helt tydelig. Men sånn manifestere i et uenlighetsspill, hvor spillereglene forandrer seg hele tiden, og det er uenlig antall motspillere og medspillere, så er det veldig vanskelig å visualisere seg, og det kan også være prisen for det, at du...
tar det et veldig tydelig spor, som forhindrer den her magien. Alle som har gjort noe kreativt i sitt liv vet at hvis du begynner på dette prosjektet her, eller en idé, så kan det hende at du bare ditcher det for en annen idé som du ikke har etterpå. Ja, ja, ja, totalt. Og det er jo sånn, hvis du er blitt ny single, går du på byen og så møter du en dame som kanskje virker bra, men så gjennom den damen så møter du andre mennesker, nye mennesker, så får du møte en enda bedre dame. Ja, ja. Og da har du et uendelighetsspill hvor du ikke har
manifestert noen tydelige retninger, fordi når du slipper å putte alle tilfelligheter som kan skje, så leder det deg inn på helt sinnssykt spennende spor som du ikke vil planlegge deg. Så det er en jævlig spennende bok. Det skal jeg sjekke. Ja, Finite Games versus Infinite Games. Emil Mek, Low Kicks. Ja, fin.
- Du så at han sparket ganske snilt på Calle. - Han hadde ikke mye hoft. - På Bård og Calle sparket han ganske rolig, men på Vegard så tror jeg han traff jævlig godt. - Kan du filme det hvis jeg gir deg et low kick her borte? - Jeg er jo ikke hyp på det da. - Du må offre noe, du har fått mange hits på det. - Jeg skal faen meg bli hypnotist. Du kan hypnotisere meg etterpå. - Hypnotisere hva vi gjør herpå? - Hypnotisere meg, så sparker du meg etterpå. Det er en god tanke.
Apropos, jeg tenkte å starte med hvilke bøker man anbefaler. Hvilke fem bøker er det som har forandret livet ditt? Det kunne vi kanskje tatt helt på slutten av serien. Vi kan jo forberede på... Eller bare sånn at man har forandret... Jeg trenger ikke være fagbøker for psykologi, det er kanskje litt tungt å lese, men fem bøker som bare forandrer ditt syn på liv og karrierevalg. Det er litt kult. Tenk på dette siste episodeet. Jeg har kommet på noe allerede. Ok, da.
Hvor er vi på manifestering? Ja, forresten, hvis folk er litt interessert i det, så har jeg skrevet en artikkel om mental trening for klatring. Den ligger ute på klatring.no, hvis du søker på navnet mitt. Mental pump heter den. Pump er et uttrykk i den klatringen.
Der er det visualiseringsøvelser, selvinstruksjoner, og det funker da. Jeg bruker det selv da. Litt sånn Willy Raylo-teknikker. Og det er skrevet sånn, jeg vet ikke om du har lest den der Inner Game of Golf, eller Inner Game of Tennis, jeg skulle skrevet for tennis eller golf, men folk bruker det i rotasjonssyklinger, de bruker de samme prinsippene. Så selv om jeg har skrevet for klatring, så skjønner du jo, hvis du driver med noe annet da, så kan du implementere de teknikkene der også. Så den ligger gratis ute.
Det vet jeg om veldig mange klatrer som bruker de teknikkene. - Det merker man funker av hvis man skal klatre en rute, gå gjennom det først, om igjen og om igjen, visualisere, så øker sjansen for at det greier å gå det faktisk. Det blir motsatt av han som klatrer opp og prøver det ikke helt, og så ville han kanskje fått det til hvis han visualiserte og hadde litt mestringstro. Det blir litt sånn sebolært hjelpsløst i stedet. - Så manifestering,
visualisering sånn, det har noe for seg, men det holder ikke, men visualisering i seg selv, hvis jeg ikke har trent noe klatring, og bare kommer til klatring, og visualiserer at jeg kommer opp i den ruta, det kommer jeg ikke til å gjøre. Det går ikke.
- Det er sånn, innenfor kultur, så i musikkens verden, så tenkte jeg sånn, konsert er et godt eksempel på hvor du faktisk kan manifestere deg til en bedre prestasjon, kan jeg si for meg da. Mer enn du kan manifestere karrieren din, hvor det er så mange, karrieren din er jo et uendelighetsspill, med ingen spilleregler, x antall deltakere som kommer inn og ut, mens scenen er jo et endelig spill, hvor det er en viss ramme, dette skal skje, det er et sluttpunkt, et startpunkt,
Så der er det mulig å manifestere sånn som i idrettsverdenen på en sett og vis. Kanskje det er en bra avslutning på episoden, at manifestering fungerer veldig godt hvis du kan gjøre det i en verden hvor det er spilleregler og klare rammer, så har manifestering kanskje noe for seg, visualisering og alle disse tingene. Programmeklæring til offentligheten kan funke i...
i et endelig spill, mens alle andre livsaspekter med hvor det er uendelighetsaspekter, uendelig liv, nei, uendelig spill, der er man frustrering og visualisering kanskje kan være mer begrensende enn berikende. Ja, men det kan også være berikende der også. Hvis du skal skrive en bok og har tro på det og har pågangsmåte, så er sjansen større for at det skjer enn hvis du ikke har noe.
Jeg har et godt eksempel på det motsatte. Åsne Seierstad satt og skrev på en USA-bok som hun har jobbet dritlenge med. Hun bodde i Alabama, så hun gjorde ikke det? Hun har jobbet på McDonalds? Hun gjorde masse, hun skulle infiltrere miljøet der og litt sånn sånn for å få tillit til det. Hun jobbet mange år med den boka her. Hadde hun manifestert den boka, fulgt ut at dette her, jeg ser for meg når boka skal ut, jeg ser for meg bokdelen, jeg ser for meg punktumet, bare jeg gjør disse tingene og gir det nok tid.
Hadde hun gjort det, manifestert det, så hadde hun gått glipp av den muligheten som kom senere, som gjorde at hun kastet arbeidet der, og dro til Afghanistan og skrev den siste boka hennes, Afghanerne, hvor hun møtte en Taliban-offiser og skrev en jævlig bra bok, som hun da var åpen for at hun hadde ikke manifestert noe som helst. At hun skulle låse seg på den prosjektet, men lever i et...
et uendelig spill da, hvor faktisk det ikke er noen spilleregler, du kan hoppe over på noe annet fordi du er åpen for det. Jeg prøver å liste meg Arne neste da, du må se mulighet til for at du skal kunne høste frukten av det også. Ikke være for fastlåst eller rigid henne. Og eventuelt få kaste ting du har begynt på, det sliter jeg litt med da. Jeg har ikke lyst til at noe ting skal være bortkastet.
- Jeg synes også det er vanskelig å skrive en artikkel, Garra, det er tidsskriftet. Hvis noen er sånn, jeg vil strike den delen her og sånn. Den delen har jeg sittet i hele kvelden og skrevet litt og gifte meg litt med ting. - Jeg er helt enig. Det er kjedelig å forkaste ting du har brukt mye tid på, men det er en kompis som har egentlig bra tomater. Ingenting er bortkastet. - Det er vel noe læring i det, ennåvis. - Så ingenting er bortkastet. - Men hva synes Breivik om boka hennes?
Vi snakket bare om brevvekslingen deres og kommunikasjonen deres. Men hun hadde lest den? Han hadde lest den? Han ville jo være med å skrive boka. Jeg skjønte det, men han hadde lest boka henne så? Det vet jeg ikke. Hun snakket om det, det husker jeg ikke. Det blir drøyt. Jeg tenkte på det her om dagen. Når han kommer ut? Han kommer ikke ut. Tror du det? Vi kommer ikke til å greie beskyttene da.
Han er ikke ekspresident, han får ikke Secret Service resten av livet. Men forvaring, det er jo ikke et slutt. Da er det en teoretisk mulighet for å holde deg i forvaring så lenge det er mulig. Ja, men det er ikke så lett det. For eksempel husker du Greven Varg i Vikernes? Ja. Det var helt sinnssykt, ikke sant? Han drepte jo en fyr med 47 knivstikkel av det var, og brant ned Fantofte Holmenkolden, var helt...
Folk bare, han er et monster. Og så tenkte folk under rett og slett, ja, men husk om 17 år eller noe sånt, så er han ute igjen. Folk bare, nei, han kommer aldri ut igjen. Det går ikke. Han er et monster. Slipper ut, bor i Frankrike. Alle kommer ut, en skal ekstremt mye til for å holde de der. Samme med hva fæltingene må gjøre når man har sondene for de domene. Men han er veldig spesiell. Det er ingen steder i verden hvor han kommer til å leve trygt. Og det er jo sånn...
Tror du ikke det? Statsen som oppgave er å beskytte han som alle andre også. Er det med det aspektet som gjør at man slipper ut eller ikke? Hans sikkerhet? Også på det, så sannsynligvis er det veldig vanskelig for han å kunne utrette noe som helst. Men det er også...
De kan jo sikkert risikovurdere at det kommer til å påvirke og sette i gang bevegelser og organisasjoner som kan utføre de samarbeidene som han, selv om han overvåket 24-7 hvor en av dem måtte befinne seg. Så vil han kunne bruke internett for det sikkert. Instigate og sette i gang. Åpenbart. Det er jo lett at han ikke har internett nå.
- Ja, helt sikkert. - For at jeg ikke kan drive på forum og oppfordre andre. - Ja, helt klart. - Og hause opp. - For det vil jo også være på internet. - Hva faen da, ble det en mørk avslutning på den episoden da? - Ja, ja, men det sånner du deg med. Jeg har vært mye mørkere i nedre podcastene før. Jeg tenkte at jeg skulle bli med for det. Ok, med manifestering da, kan vi si oss fornøyd. Vet du hva jeg skal manifestere nå da? - En kaffe? Lunch? - Nei, det er for sent. Jeg skal programeklære at jeg skal hjemme og øve på kegeleffekten. Teknikken.
Tantrisk seksteknikk da? - Yes. Er det tantrisk seksteknikk det? Kegleffekten? Kegleteknikken? - Hvorfor øver ikke alle på den da? - Ingen som vet om den. Jeg har aldri hørt om den. - Det er veldig bra for å kringkaste dette i alle fall. Jeg lærer jo pasientene mine. Mye veldig bra tilbakemelding på det. - Goodbye Viagra alle sammen. - Tenker jeg det. - Jeg har aldri brukt det. Unge bruker veldig mye det. Har du brukt det? - Jeg vet det. Nei, jeg har ikke det, men jeg vet ikke om jeg kan si det. Nei, jeg tror ikke jeg skal si det. Nei, ikke prøv det.
- Skal jeg si hva da? At du ikke trenger det? Eller har du en tantrisk skill at du bare er oppe på kommando? - Nei, jeg har ikke prøvd Viagra. - Da må du si det. - Jeg hadde klart det interessant, men jeg vet ikke. - Hva du skulle si? - Nei, jeg har ikke lyst til det. - Ta dette vi har skrudd av da. - Ja, det kan jeg gjøre. - Jeg vet ikke om det er kjellefliske som hører på, men ja. - Når vi blir 80 og 85 og sånt, er det ikke sånn det går av?
- Hva da? - At vi er glad for at det finnes. - Jeg skulle ikke si det, så jeg skal ikke presse det. Men, ok. Da runder vi av dette kapittlet her da. - En time og 30? - Ja, en time og 42. - Her ligger vi ikke alltid på det. - Jo, tydeligvis. Vi er sterke her. - Glimmer det da. - Ok. - Takk for nå. - Hjelp, hjelp.