Mat & Ernæring EP8 | Nøtter | Birger Svihus

Men først og fremst, hvordan går det med streptokokkene der borte? De driver på å herje nede i beinet mitt, men jeg er kjempeimot. Blir det legevakten etterpå her? De har bare spist seg opp til legen forløpig, så dette går bra. Neida, men det går bra med det. Sånn en konstant liten smerte. Og det tenker jeg at det er bra. Den skal jeg ta. Ja, og det er bra at man... Altså, jeg er jo forvelsignet fri for noe som helst plage av noe som helst. Jeg vet ikke hva smerte er for noe. Dette er ikke ubekommelig heller. Men jeg bare tenker at... Jeg er jo helt uforberedt på de smerten som uvegelig vil komme en gang. Så det er bra jeg får litt trening, tenker jeg. Plutselig ligger du der med litt sånn e-books. Ja, fy faen. Det er bra med litt trening. Men nå lever jeg. Nå kjenner du det litt. Det er litt sånn som en fasting. Men du har ikke gjort noe særlig? Jo, jeg har fastet i fem dager. Totalt uten å spise noe i fem dager. For moroskyld. Bare for å kjenne på Kong Sult. Møte Kong Sult, det var en utrolig interessant opplevelse. Veldig. Det var gjort du også? Ja, ja, ja. Hvor lenge da? Vi hadde et faste prosjekt her 2021, da gikk vi vel 110 timer et eller annet sånt, og så har vi vel hatt noen 4-5 trettesamle. Og så har vi på en måte jevnlig prøvd å ha, jevnlig blir det 24 timer, og så er det noen ganger 48, litt 72 timer her og der. Nå er det faktisk en stund siden sist jeg har tenkt sånn Det kommer alltid en fotballtrening eller en podcast hvor jeg har lyst til å være på høyden og ha masse glukosetilgang. Men det er alltid noen unnskyldninger, men jeg trenger meg en 72 timer nå, kjenner jeg. Ja, det er veldig interessant. Jeg jobber jo... Jeg og en kompis gjorde det som eksperiment ihop. Vi var på hyttene og jeg drev på og hoggte ved og feltet trær med matosa og sånt. Vi var jo til å hente molte. Det var en interessant opplevelse. Fire dager uten mat og så hente molte og ikke spise noe. Det var ikke noe problem. Men det var jo utfattelig kjedelig. Det er veldig kjedelig. Det er ikke noe måltid, hva skal vi gjøre nå? Ikke noe alkohol. Det er faktisk veldig dekkende ord for de som ikke har fasta og ikke kan gjenkjenne opplevelsen. Jeg hadde jo med et par kjent folk, kjendiser også med på den faste greiene. Ja. Så vi måtte bare snakke om helt andre ting, for det er bare veldig kjedelig å faste. Det er fanvittig kjedelig. Da man forstår måltidets betydning. En ting er at du ikke sitter og spiser, men en annen ting er at du ikke har tid til å lage, ingenting til å rydde opp. og når man til og med ikke kan drikke det er fascinerende at det er veldig mange ting dette er utrolig interessant fordi det er så mange aspekter som forsvinner jeg var en uke alene og da tror jeg jeg bestemte meg for å faste mye av den perioden der Og da var det oppvaskmaskinen gikk ikke, kjøleskapet ble ikke fylt opp, og det ble ikke spist noe ut av det, jeg var ikke i butikken. Alle de tingene der ble borte. Ja, så når vi reiste opp til den hutten, så hadde vi jo ingenting mer. Det er veldig smart, Egil, som jeg drar på. Jeg har tenkt sånn her flere ganger. Hvis jeg drar til utlandet et sted hvor kanskje det ikke er så god tilgang på restauranter og mat, så bare sånn, Man kan jo dra på fire dager ferie og ikke spise og bare komme hit. Det er ganske sprø i det. Men ok, vi skal jo nå snakke om nøttene. Ja. Det er jo på mange måter det nærmeste man kommer med ren fett i planteverdenen. Det er veldig fettrike matvare. Men la oss nå begynne med å definere hva nøtt er. Vi har gjort en forsøk til å gjøre det på grønnsaker og frukt for eksempel, og korn gjør det enklere. Nøttene kommer man liksom treffer man på det samme problemet som vi har truffet på med frukt og grønnsaker, at vår oppfatning av hva som er nøtte, ikke er 100% i samsvar med det botaniske definisjonen av hva nøtte er. De botaniske er vel sånn enfrø, frukt omgitt av et hartsgall, eller noe sånt. Det er på en måte den botaniske definisjonen. Men i praksis, Så er nøttet, så kan man si at nøttet er ofte et dekket skall som er relativt hardt, tørt, altså det er tørt, og det er et stort frø som er fullt av fett. Klassiske nøtter og sanne nøtter, hasselnøtter er en sann nøtt. Det er en nøtt, det er en sann nøtt. Det er et kroneksempel på en ekte nøtte, en hasselnøtte, som er et av hareskaller, med denne selve nøttene inne i skallet. Hasselnøtten vekser jo vilt i Norge, og den er et av de... etter de få typene nøtter, men vallnøtt er vel så, det er jeg faktisk ikke sikker på, men i alle fall hasselnøtt er en av de få type nøtter som har sin naturlige opprinnelse i Europa. Og som også var en viktig del av norsk hosthold. Før min far fortalte om at folk samler nøtter om høsten. Det var det de gjorde. Og når vi var unge, det var noen hasselnøttetre rundt omkring på gården der jeg vokste opp, og vi var også ute og samlet nøtter, ligeskoffer hver gang. Så nøtter er jo mye mindre på de ville hans nøttene. Og enda verre når du åpner dem, så er virkelig nøttene inne enda mindre. Så du blir litt skuffet når du ser nøttene du plukker fra treene. Og så blir du enda mer skuffet når du knekker nærmere og ser hva så lite selve frue er inne i. Men vi hadde et annet type forhold til, det speiler bare veldig tilbake til min barndom, og at vi alltid, altså pappa hadde alltid et nøttefat hjemme, hvor det var gjerne fiken, valenøtter og hasselnøtter, tror jeg, så lå det nøtteknekker, og det var sånn morsom nøtteknekke med en sånn en svær, det så ut som en troll eller en nisse med en enorm munn som når du åpner nøteknekken så putter du nøtten inn i munnen til han fyren og så knakter det, men så får du en mer sånn classy nøtteknekere som krevde litt mer kontroll. Men for oss barn var det jævlig gøy å bare knuste de nøttene inn i den greia der. Knuste så hardt at det ølet i nøtten også. Men det var lukten av nøtter og smaken av nøtter, husker jeg veldig godt fra barndommen. Nøttefata. Men det forsvant litt fra mamma og pappa- oppå på 90-tallet, tror jeg. Så jeg vet ikke om det var en typ som var vanligere i hjemmene før. Ja, vi hadde bare nøtter på jul. Akkurat på samme måte som vi bare hadde appelsin og eple til jul. Så jeg er nok enda mer tilbake til den gamle tiden, for å si det sånn. Nøtter var jo en luksus... Men samlet er sånn dette før, og så har det jo kommet en haug med ulike frukter, for dette er jo en frukt, altså et frø. Så har det jo kommet en haug med forskjellige arter til etter hvert. Macadamia for eksempel er jo en australsk plante. Ja. Og det som hittet "Brasilnet" på engelsk, og som hadde et unevnlig navn tidligere i sendingen, Nå husker jeg ikke navnet på det på norsk, men det må hjelpe meg. Paranøtter? Paranøtter, ja. Paranøtter fra Brasil. Og mandle rekker man også med nøtt, ikke sant? Til med pinjekjerne kan man noen som definerer som nøtter. Ja. Så det er en haug med forskjellige valnøtter. - Men er det gjennomgående, kanskje jeg er litt tidligere å snakke om det, men at det ikke er så veldig mange nøtter man kan spise i sin naturlige tilstand? At de må gjerne prosesseres eller vaskes eller varmebehandles på et vis, ristes? - Nei, altså, Det vil jeg ikke si, fordi tenk på hasselnøtter, vannnøtter for eksempel, og paranøtter for en som kjenner. Ja, men er ikke det unntakene? Altså for det er så hasselnøtter og vannnøtter, det kan du bare gaffle i deg, men alle de andre, de har vel, i hvert fall de som ligger ute i butikkene, de har jo vært igjennom en slags prosesseringsgrad for å bli spiselige. De har, altså, sånn som mandlåg har jo, har jo, har jo, du har fjernet det skallet som er utenpå, ikke sant? Og for øvrig så må vi jo nevne at P-nøtter også, er det nøtt eller ikke nøtt? Det er den nøtten som er minst nøtt. For å si det sånn, for det er jo faktisk en belgvekst, sånn at det ligner mer på sojabønne. Men det kalles også en nøtt. Altså det er på en måte i vårt dagertall en nøtt, ikke sant? Men Det er ikke mye prosessert, det er vi ikke på sammen. I noen tilfeller må man fjerne det som er rundt Cashewnøtter for eksempel, jeg så noen bilder av cashewnøtter, så er det noen tilfeller med noen fruktlegger rundt. Kokosnøtter må vi heller ikke glemme. Der er det også tjukt, grønt, vannrikt plantemateriale rundt. Så for mange av nøttene er det riktig at det må noe prosessering til. Men tross alt er jo selve nøttene Det er i sin naturlige form. Når du kommer inn og fjerner lagene, så er det i de fleste tilfeller en hel frø. - Men er kokosnøttene eneste som du kan få olje ut av nøtten? - Det som kender seg i nøttene, i tillegg til at vi kaller det nøtt, det er at de er rike på fett. Eller olje, olje er riktig, for det er liket med mange planteoljer, så er det mye umettet fett. Så det er flytende fett. Og minst 50% makadamianøtter er faktisk oppe i nærmere 80% fett. Det er like mye fett i makadamianøtter som det er i smør. Så det illustrerer et veldig viktig poeng. Det er fett pluss en del andre ting. Og den olja, altså det finnes jo... Merkelig nok så finnes det jo noen av de oljefidene som man bruker, valnøttolje malt på treverk og sånn, så det kan jo ikke være noe veldig vanskelig å ekstrahere olje ut av nøtter. Det er generelt lett å ekstrahere fettet ut av plantemateriale. Det er jo kanskje bare sånn produktmessig at det er kanskje kokosolje er det vi eneste, det er kanskje den første og fremste oljen vi får begynne med fra nøtterike. Ja, altså jeg tror at det er kokosolje er den nøtten vi produserer mest av i verden. Og pionøtter kanskje? Ja, pionøtter må jo også være en betydelig produksjon. Og kokosnøtter er en betydelig produksjon. Mange av de andre er veldig små, sånn som paranøtter. Endelig husker jeg det. Paranøttene, de er jo i hvert fall siste jeg sjekker, så dyrkes det ikke. Det er faktisk, det plukker man. Det er en vill nøtt. Da må man ut i junglen i Brasil og finne de paranøttre. Og om man må klatre oppi eller om de detter ned fra bakken, det vet ikke jeg, men iallfall å høste frukten der. Så det er jo produksjonen veldig liten. Men ellers er nok de fleste nøttene nå har blitt kultivert, altså plantene som produserer disse nøttene har blitt kultivert og forbedret med større avlinger og sånt. Stort sett er det jo tre, altså den typiske nøtten er jo et frø fra et tre. Ja, så kastanje er jo også da faktisk en nøtt, men kastanjen passer ikke inn i bildet, for kastanjene de har mye stivelse og ikke fett. Så la oss heldigvis kalle meg ikke kastanjen kastanjenøtt, så la oss legge den vekk. Det står i store norske reksikonserter med det. Ja da, jeg vet det, men det er ingen regel uten unntak, men i hvert fall de fleste utenom kastanjen så er det fettet som dominerer dette frøet. Det er veldig høyt fett. Fun fact er at alt dette er en måte å spre gene sine på. Det er det plantene tenker på hele veien. Eller ja, om de tenker på det vet jeg ikke. Men det som er hele poenget er å spre frøene sine som alle andre levende vesen. Får de langt unna så de kan spre seg vidt, det er jo problemet til plantene. De kan ikke gå. De bruker vind og insekter og for nøttes en del ekkerne kanskje, og andre dyr som samler nøttene for å lage dem til vinterforråd, og dermed så blir de spredd hvis ekkerne glemmer hvor de la den nøttene. Så er det på en måte en slags metode av kokosnødd som flyter, som blir tatt av strømmene i havet og så videre. Ja, så fettrikt er nøtten, men det er noen god kilde til en del vitamin og mineraler. Så i motsettning til sukker, som er bare en energi, så er nøtt ikke bare energi, det er protein. og det er rikt på vitamin og mineraler, jern for eksempel, vitamin E, for å nevne noen. Så er ikke dere dårlig matnøtter altså? Nei. Det er det ikke. Men hvorfor har vi denne serien at det kun er nevenøtter om dagen, ikke mer? Ja, mener du det? Det er jo sånn at... Det er jo sånn at det er mye fett, så det er veldig mye energi. Det er jo sånn at jeg vet at det er mange som som er veldig fokuserte på karbohydraten, at det er synderen når det gjelder feddenproblematikken. Akkurat som man før var sikker på at det var fettet, så var det synderen. Og så mener jeg, her tror jeg på den julende middelvei. Jeg tror begge dele, altså åpenbart begge dele bidrar til fedden, at begge dele er er kildet til energi, og man må passe på å ikke spise for mye av det hvis man ikke blir feit. Så det er grunnen til at man, jeg mener også at det er fornuftig å ha et rasjonelt forhold til nøttekonsumet. Men er det sånn at det er noen fordøyelsesregler problemet ved å spise for mye nøtter? At det er røft for oss å fordøye? Nei, det er klart at du spiser veldig mye fett, og hvis du spiser nøtter så er det jo mer enn 50% fett, stort sett. Så får du jo fort et veldig høyt fettinntak. Og når du Når du spiser mye fettrik mat, så blir det tungt å fordøye, for det fette er krevende å fordøye og transportere ut. Men det vil jo dermed bidra til mettesfølelsen, så det er jo bare positivt. Der er det sånne feedback-mekanismer, kroppen senser sammensetningen av det som ligger i magesekken, og så reguleres passasjehastigheten ut ifra hvor vanskelig det er for tar man å fordøye det som ligger i magesekken, så tømmingen av magesekken styres. Så i seg selv så vil jeg ikke si generelt at det er noe fare med å spise for mye nøtte, med et spektakulært unntak som nettopp er paranøttende. For paranøttene har et usett vanlig høyt seleninnhold. Selen er jo noe som er ikke farlig for å spise mer av. Vi får mye av det når vi spiser fisk. Det gjør vi jo generelt i Norge. Men paranøtten inneholder faktisk så mye selen at det kan oppgi forgiftningssymptomet. Jeg tror, hva var det? NT? 100 gram, jeg har rekket meg det en gang, 100 gram par og nøtte gir like mye selen som fem kilo fisk, eller et eller annet sånt. Selen er faktisk av de mineralene som det er relativt lett å spise du oppnår toksisnivå ganske ganske fort når du spiser mer enn det du trenger det Selene gjør at at det forgiftsystemet og etter forgiftningseffekt så det er et eksempel heldigvis, jeg ser jo parer ikke så vanlige og ganske dyre fordi de ikke kultiveres Jeg har aldri hørt at det har vært noe problem. Gjelder dette nå de andre nøttene? Nei, det er spesielt for paranøtter. Men generelt tror jeg at mange av nøttene er gode kilder til selen. Som de er gode kilder til andre viktige mineraler. Er det et problem med nøttene når det kommer i produkter i butikken at det ofte er for mye salt? Det er åpenbart et problem. la oss kalle det prosesseringsproblem, ikke sant? Altså at nøttene dessverre ofte spises sammen med stor mengde salt. Så det er ikke nøttenes feil. - For å gi masse deilig smak. - Ja da, ikke sant? For at da nøttene inngår i dette fett-salt-konseptet som er veldig vanlig. Sånn sett så, pernette for eksempel, er jo stort sett spises jo bare med salt. Og det går an å kjøpe penhet uten salt også, men jeg tror, hvis man skal være ærlig, så er det liksom ikke helt det samme, er det? Det som er fint med hasselnøtter og valnetkjerner, det er jo aldri salt. Det er greia. Det bruker jeg alltid. Jeg lager jo fast hver dag gresk yoghurt med en appelsin og valnetkjerner, hasselnøtter og litt kanel. Der har hun. Den er jævla god. Nøttene er en god mat. Det er god næringskylde. Men det som man må være klar over når det gjelder nøtter, det er at det er altså et det er stort sett først og fremst et tre- Produkt er en ganske krevende høsting, og mekaniseringen er ikke alltid like lett. Disse tre nå har, jeg vet ikke hvor mye avlingspotensial det er, jeg vet at det snakker om at de bruker veldig mye vann og så videre, så produksjonen av nøtter, er nok mye mer begrenset enn for eksempel produksjonen av andre frø, sånn som bønner eller korn. Så det er jo noen som mener man skal spise veldig mye mer nøtter, og det kan sikkert mer gjøre i Norge, et rikt land, men fra verden så må man nok tenke på produksjonskapasiteten og kostnaden ved å produsere det, både kostnaden ved å høste dette her, og kostnaden for miljøet og aralbruk og den typen ting. Så historisk sett tror du vi har spist nøtter siden tidens morgen? Ja, det er jeg helt sikker på. Altså hasselnøtter for eksempel, Det er åpenbart at dette har... Dette er vår så åpenbare... Tenk på Hasselnøtten. Du ser disse vakre Hasselnøttreene, og disse store nøttene som henger på treene om høsten. Det har man åpenbart... siden tidenes morgen. Fra den tiden vi lever et jakt- og sankerliv. Så for oss noreuropære så må vel kanskje nøttene ha hatt en spesiell rolle i og med at kanskje tropiske strøk sånn historisk sett kanskje har hatt mye mer tilgang på mat hele året, jævnere årstider. Absolutt. Mens her oppe i Kalle Nord så må vel kanskje nøttene ha spilt en nesten essensiell rolle også. Absolutt. For det er jo det som er så flott med en del nøtte i alle fall, altså vannnøtte og hasselnøtte, det er at de er lagingstabile. Det er en veldig viktig egenskap. Og det krester, du trenger ikke bruke noe energi på å tørke de ned, eller noe sånt. Der ligger de, og så ligger de der i prinsippet til evig tid i praksis, men de kan ha en veldig høy lagringstabilitet. Holder hasselnøtter og vannutkjerner i årets vis? Det blir jo en haskning da, fordi at dette er jo veldig lavere holdbarhet på Denne typen fettrike frø, en for eksempel stivensrike frø, for fettet, det er haskene. Alle vet hvordan det smaker, hastfett, Jeg har jo slaktet tre griser i høst på småbruket mitt, spiser på kjøttet enda, og nå begynner det å bli en sånn haskesmak på flesket. Så det er oksidering av fettet som gjør at det endrer kjemisk struktur, og så får det sånn... blir det sånn flyktige stoffer og så smaker det ikke så godt. Så det vil nok også være noe som kan skje i nøttene, men det er mye mindre hasning når frøet er lagersintakt. Ja. Så også er det sånn at kokus da vil ikke hastne så mye, for kokusfette, og der må vi snakke om fetttyper nå, for at generelt så er det sånn at nøttfette er veldig mye umettet, så er det altså en olje, men kokusfette er jo annerledes, det er mettet. Det er faktisk en C12-syre. Kjapt forskjell på umettet og umettet fett? Ja, det er jo... Veldig kjapt bare. Det er rett og slett, for det første, mettet fett er fast ved romtemperatur. Det er ikke flyttende. Kremkjemisk er det fordi det mettet fettet har en rett struktur. Det har ikke dobbeltbindinger mellom karbonene, men det blir vel for kjemisk detaljert. Neida, neida, neida. Fett er jo en lang kjede av karbon med en syregruppe på enden. Det er fettsyren som utgjør 95% av fettet. Når den kjeden er bare en lang rekke av rette bindinger mellom karbonene, så blir det metafett. Og da blir det en målslag som en strek, og der kan du pakke veldig tett opp på hverandre, og derfor er det fast, sånn som kokosfettet er. Mens umøtte fettet, da har det en såkalt dobbeltbinding, som gjør at det ikke er en rette strek av korbon lenger, men det blir en vinkel på den streken akkurat der dobbeltbindingen er. Og da blir det ikke sette pakker, og da er det flytende. Og da er det lettere å emulgere, lettere å løse olje i vann enn å løse... eller er det så tallgivende for å si det sånn. Så alt du kan tenke deg når du går i butikken, så er alt av sånne type olivenoljer, rapsoljer og sånt, det er umettet? Ja, med stor andel er det umettet. Fremt 80-90% av fettet vil være umettet. De fleste planteolje med noen inntak. Så det fettet jeg da steker maten min hjemme, som er da talg eller kokos, det er fem meter? Ja, altså talg, stofefett, vil være ca. 50% mettet og 50% umettet. Så det er fremdeles mye umettet der også. Det er en generell misforståelse at det på en måte Endeles mettet, jeg ser det umettet, men det er alltid en kombinasjon av mettet og umettet fett. Mens kokosfettet vil jeg tro er kanskje 60-70% mettet. Det vil jeg tro. I alle fall også dominert av laurinsyre. Det er ulike fettsyrene som utgjør fettet har ulike navn. Vi snakket om palmitinsyre tidligere, som har 16 karboner i seg. Og så er det andre med 18, og det er noen med 20, det er noen med 14, og det er noen med 12. Og kokosfett har 12 karboner, og det er med en laurinsyre. Jeg tenker kanskje vi burde lage en serie med, jeg tenkte vi burde kanskje ha en fett-olje-episode, men kanskje vi heller skulle lage en egen serie når vi er ferdig med denne matvare-kategoriseringen her, at vi snakker om da på nytt, altså protein, karbohydrater, fett, oljer, altså kanskje delt opp sånn. Absolutt, det er fullt mulig, for dette er jo på en måte grunn Det er på en måte fundamentet for å forstå alle disse tingene. Og disse makronæringsstoffene, fettet etter det, er jo viktig der. Hvorfor snakker vi om om fettet er mettet eller umettet? Det har jo med den antakelsen om at noen type fett gir mer åre for kalkning enn andre type fett. Hovedsakelig. Men det er bare en side ved fettet. Og det er jeg opptatt av hele historien. For det er også sånn at det metafette, for eksempel i kokosfedd, det er tyngre å fordøye. Det kan ha en positiv metthetseffekt, for eksempel. Og i tillegg så er det kjedelengden og Men veldig mye handler om hvor lett fettet er å emulgere. Hvis du tenker på at når man fordøyer fettet, og det mettet fettet er vanskeligere å emulgere, altså løse i vann i fordøyingskanalen, og det er det første som må til før du kan fordøye det, så må leveren skille ut mer margalle Og gallen, viktig komponente i gallen, er kolesterol, som leveren produserer mye av, nettopp for å kunne få det her fett. Sånn at til mer fett du spiser, til mer kolesterol må du sende ut av kroppen. Så da ser man plutselig at, vent litt, den negative effekten av fettet når du skal transportere de blodhårene er knistet til kolesterol. Men ser du en positiv effekt av kolesterol, av mettet fett, fordi du trenger mer av det og skiller mer ut ifra kroppen og inn i tarmkanalen når du spiser mettet fett. Så dette er de tingene som man er opptatt av, og her er det en majoritetsoppfatning som gjør at mettet fett er farlig og umettet fett er bra. Og så er det en minoritetsoppfatning som er at, forløpig minoritet i hvert fall, som er at det er ikke så enkelt. Men dette er vel ganske ferdig med oss nå, og det er vel altså om det er, det er vel dette dogmatisk med at mettet fett er farlig, er vel flere og flere som det er selv, altså som at man er, mye mer åpne og gnostisk på at det er sannsynligvis langt fra så farlig som vi skal ha det til å gjøre. Så er hele spørsmålet om at er det bra for oss, eller er det middelsån et eller annet sted der. Ja, det er nettopp det som er poenget mitt. Det har vært en lei til denne innen humannæring å være generelt for dogmatisk, sånn som sukkerhistorien vi snakket om tidligere illustrerer, ikke sant? At man har blitt for dogmatisk og for Det er ikke sånn verden er. Det er ikke sant eller galt. Det kommer stadig ny kunnskap, og så må man modifisere, man må være åpen for at man har tatt feil. Vi tar feil hele veien. Jeg tar feil hele veien. Og det er helt greit, så lenge man innrømmer det, og kan lære. Men det er dessverre min personlige mening at det er litt for lite av denne er gode vitenskapelige holdninger og litt for mye dogmatikk i humanernæringen. Så åpenbart at vi ikke sannheten, vi har ikke kanskje sett to streker under svaret når det gjelder disse tingene knyttet til fett. Men nøttene generelt da med å gjentage kokosfett er som sagt det å regne blant de mest sunne fettene på grunn av at det er så mye umettet fett. Ja. Og så er det noen fettsyrer som er essensielle, ikke sant? Det er jo som kroppen ikke kan lage selv, og nøtter har også mye av det. Omega 6, omega 3-fettsyre. Jeg er litt usikker på hvor mye omega 3-fettsyre det er i nøtter, men det er nok noe av det også. Det er jo en annen egenskap med fett som er viktig. Spesielt omega-3-fettsyrene. Det er jo grunnen til at fiskefettet rekner for å være så spesielt kunstig. Så nøttene er en veldig homogen gruppe. Det er 50-60% fett i de fleste nøtter. - Det varierer litt med proteininnhold og karbohydrater i de forskjellige nøttene? - Karbohydrater, med inntekt av kastanjen som starter med nøtt, så er det veldig lite karbohydrater i nøttene. - Cashewnøtter er en av de som har blant mer, tror jeg. - Ser du det? - Ja, jeg lurer på, for det var en grunn til at jeg styrte under cashewnøtter. Skal jeg sjekke? - Ja, gjennom. - Har du din egen manual? - Ja, jeg har heldigvis. Cashy-nøtter, ja. Ja, du har pina deg rett altså. 13,5 med en bok fra 2007 som jeg hadde glemt. Hva var femmefaktoren på? Femmefaktoren på cashy-nøttene da var kun 51,6. Ok. Men Hasselnøte 59, Macadamia 69, som er fettig. Jeg fant ut sånn trade-off pris og fettinnhold og litt mindre minst mulig karbohydrate, så fant jeg at hasselnøtter og vanløttskjerner var mine type nøtter. Mens cashe-nøtter hadde også, det ga jo veldig god smak da, i de tingene jeg lagde. Det var helt rett, Stivusen. Takk skal du ha, nå har jeg lert noe i dag også. Ja, ja, ja, det var hyggelig. Som en gang grunnet. Men det er jo viktig. Men ellers er det jo, det er på en måte, det er alltid unntaket, det er det som er poenget. Men ellers er det jo, altså, ellers er det ikke noe særlig... - Carbohydratet i, altså makadamia er 7,8% riktig nøtter. - Ja, her fant jeg en til du. - P-en heter 6,3, pinjekjerne 9,7. Hva fant du? - Jeg fant at det høyeste karbohydratnøtten er pekannøtten. Skal vi ta og undersøke det nå, hva den pekannøtter. - Helt riktig, 50... - Enda mer... - Nei, nei, det stemmer ikke. - Det stemmer jo ikke nei. Hva slags nettside er det? - Jeg har fått en sånn rotefak med at karbohydrater inkluderer jo fiber. Så hvis man ikke skiller på stivelse og andre karbohydrater, så kan man rotere det til. Det er fort gjort, for det er noe som på en måte i deler av humanerinnholdsmiljøet, det er ikke veldig... tydelig å skille på heller. For eksempel når man ser på sånn at karbohydrat, en plass er så fiber på en annen, som forskjellige ting, så glemmer man akademikeren meg steile når jeg ser sånne ting, for stivelse er jo også et karbohydrat, og fiber er også et karbohydrat. Så ja, Det er på eatingwell.com, så det er for å ha meg unnskyld for at jeg kastet den ut der, men de mener også at høyeste proteinnøtter er pianøtter, cashew og pistasje. Er de med høyest protein? Ja, på... Altid driver å lukke boka her. Fedmefaktor-boka, det burde jo være en sånn... Ja, så jeg har den her. Det burde være sånn multiplikasjonstabellen at det bare ligger oppe hele tiden og har noe på veggen. Ja, hvor ble det avnøttende? Men det som jeg vil tippe er at det er ikke så store forskjell i... proteininnholdet mellom nøttene, men det skal vi snart få finne ut. Fedmefaktor ligger på ark for de som ønsker å kjøpe Birgersvius sin klassiker. Ja, den ligger der ennå og hos Ark i hvert fall. Ingen kundevurderinger. Det var ikke sånn at hvis alle som hører på her nå går inn på Ark, gir en femstjerner til denne boka her, så plutselig kommer 100 kundevurderinger inn på denne boka her, og en haug med bestillinger, så kommer den her opp og bare rett ved siden av Marie Kolby sin bok, og så er det bare sånn, jøss, hva skjedde her? Så vet vi at det var det podcastens... Jeg tror det ikke ble trykket opp lenger. Nei, vet du hva? Nei. på oppfordring til alle som hører på nå, la oss tømme dette opplaget her med Fedmefaktor-bøker, og så får vi den inn på listene. Det hadde vært jævlig gøy hvis den 2007-klassikeren her dukket opp. Og det er jo veldig nyttig, for alle som hører på her nå, så vil det jo være en veldig... uten at jeg har lest den selv, men den virker som en veldig bra håndbok. - Den er veldig solid, faglig og med mye kunnskap, det er den altså. Hva jeg ser når jeg nå sier proteinholdet varierer ikke veldig mye, så gir det jo selvsagt, kokosnuttet har jo lavt proteinhold. Og vanlige nivåer er sånn 15 til 25. Men med noen unntak, så er kokosnøttet nede på 6, og makadamienøttene nede på 7,5. Så det er noen variasjoner på protein også. Men det er denne fettet som er den viktigste bestanddelen i nøttene. Hvis man er på utkikket til protein, så er det nok ikke nøttene, den rette kilden til det er. vil jeg si, sånn totalt sett. For grunn av det veldig høye fetteneholdet, og sånn Nei, men det er vel egentlig ikke så mye mer å si om nøttene. Det er at frø i sin naturlige form er i veldig stor grad, når man ikke tilsetter salt, som man ofte hirer, så er det et fint bidrag, så lenge man er i energibalanse i hvert fall, og en god kilde til et fett som jeg regner for å være gunstig i. og der man samtidig får en del andre mikronæringsstoffer sammen med nøttene. Men det er altså fett, rikt. Skal vi ta litt om allergier da? Allergien, ja. Fordi nøtteallergi er jo en veldig alvorlig form for allergi. Det er jo heldigvis ikke veldig utbredt, ikke den mest vanlige allergien, allergiene generelt er jo knyttet til proteiner i matvaren som man reagerer på og Nøtteallergien kan være veldig alvorlig. Folk kan dø av å være i samme kabin når du flyr. Det har jeg opplevd flere ganger. Kanskje flere har opplevd at man får opplyst når man har spent på sikkerhetsbelter før damer kommer og vinker med hendene opp og ned. Det er veldig festlig. Så får man opplyst at det ikke ble servert nøtte under denne flighten, fordi det er noen nøtteskaper allergier ombord. Det er sjeldent man hører sånn tungt sukk i flyet. Åh, herregud! Åh! Det hadde vært litt sånn. Man har gledet seg til å åpne den pianettposten på flyet. Det er sånn kollektivt sukk i flyet. Det hadde vært jævlig morsomt å være. Ja, nei, folk er jo stålse i flyet. Men det illustrerer jo og Jeg tror ikke det er uten grunn. Da kan man bare tenke seg at resten er bare... Altså, disse proteinene som da må komme ut i luften antagelig, bare være i et rom der det er nøtte, kan utløse en allergisk reaksjon. Så sier du litt om hvor kraftig reaksjonen kan være. Det meste akutte allergiene er nesten forbundt med nøtter, for veldig mange kjenner det som for det, og kanskje egg er noe som er helt ekstremt akutt, og at du må rette. med en adrenalinsprøyt. Ganske drøyt. Ja, det er ganske drøyt. Det som er interessant, nå er jeg ikke ekspert på allergier, på ingen som helst måte. Det er jeg. Du er det? Ja, så bra. Du har rekka, kompis. Her kan vi holde på et timesvis. Jeg har ingen allergier, så jeg har overhovedet ikke noen kompetanse på allergifronten. Så barna mine spør, har ikke du noen allergier, pappa? Jeg har faktisk ikke det. Jeg er for velskapt, sier jeg da. Jeg har heller ikke noe allergi. Men det som er fascinerende med allergier, det er at det er knyttet til eksponering. Det er noe som man i dag, muligvis alltid har visst, men i hvert fall som man blir mer bevisst på i dag, Det har en interessant implikasjon knyttet til maten med spise. I dag er det en stor diskusjon gående om når spebarnet skal begynne å få annen føde. Inntil i dag, eller kanskje det fremdeles er sånn, så sier man at det er anbefalingene at spebarnet skal ikke få annen føde før seks måneder. Når denne komiteen, som er professor av forskjellige fagfolk, vurderte dette, så var det dissens i komiteen. En mindretal mente at det skulle stå fire måneder, og ikke seks. Og dette er en stor diskusjon. Hvorfor har dette med allergi å gjøre? For det handler om allergi, faktisk. Og det handler om at allergier ... er knyttet til at man ikke er eksponert for en bestemt type protein. Det handler om at de som mener at barn bør få smake andre matvarer på fire måneder, de mener det for at da vi begynner forsiktig å eksponere barn for masse forskjellige matvarer, inkludert nøtte, så Så er kroppen til et lite barn veldig mottagelig for å lære seg å håndtere alle de stoffene som kommer med denne matvaren. Å lære seg å justere sitt immuneapparat slik at den ikke går bananas. Og det er faktisk sånne vitenskapelige studier som viser at du kan kurere nøtteallergi-temaet. Mikroeksponering. Med gradvis, begynner med... nanogram med dette, og så øker du gradvis, og så vendes kroppen til dette, og så blir du faktisk kvitt allergien. Det er veldig fascinerende. Er det som heter hormesis? Det var et veldig fint ord som jeg ikke vet betyr noe annet i hvert fall, så da betyr det sikkert det. Ja, du må fortsette å skreve til. Nei, altså det som er interessant med dette, det illustrerer noe som jeg synes er veldig viktig, nemlig dine barn, små barn, la dem få smaket på så mye som mulig, så tidlig som mulig. Og det er ikke bare med tanke på allergi, men det er også med tanke på å Og gjerne vasker barnet til å like masse forskjellig mat. Før de blir intelligente nok til å skjønne at det er det de er utsatt for. Og det har jeg skrevet i den andre boken vi spiste i, så var jeg innom dette, for jeg synes det er veldig interessant. Ja. Og da å spise variert, det gjør også at du er eksponert for mange forskjellige ting. Så får du masse næringsstoffer, så får du vanvittig mye matglede, ikke sant? Men du blir mer robust på å tåle mange forskjellige typer mat. Dette er veldig interessant, fordi det der med eksponeringsterapi når det kommer til den type, både med allergier, men også egentlig giftstoffer til kroppen, så er det et uttrykk som heter hormesis. Det første gang jeg leste om det var vel i Black Swan, tror jeg, med Nassim Taleb eller en eller annen av de bøkene hans, eller Antifragile, hvor kort sagt så handler det om å utsette seg for veldig små eksponeringer eller doser av gift for å vende systemet til det. Så det er en slags kurve her. Du kan jo se kurven selv også, at den har I starten har det en veldig stor, små doser har en veldig stor positiv effekt, men at den giften, jo mer du tar den, jo mer dødelig og mer negativ effekt du vil få. Så for eksempel et av hans triks var jo for å få i seg en bakterieflora som var naturlig i det stedet han kom til, så drakk han bittelitt av drikkevannet til dit han kom. Bare en liten fjerders glass. Det som også er hormesis, kan også si at det er for eksempel ikke vaske hendene sine for mye, som gjør at du får en viss bakterieflor i omgivelsen også. Absolutt. Så dette her, og det henger jo også sammen med eksponeringen av... Absolutt, absolutt. Og det vi gjør med sånne sprøyter av de som har gressallergi, pollenallergi og sånn type, så tester de ut mikroeksponeringer for å vende systemet til over lengre tid. Så det er noe veldig undelig med oss, hvordan et sjokk i form av en lav dose med noe som er ganske giftig for oss, som bryter oss ned, kan være sunt for å stresse kroppen. med sjokkeffekt. Dette kan man si er ganske naturlig. Kroppen lever jo i en konstant interaksjon med sitt miljø, der det er en rekke stoffer som ikke er ønskelige, som kan ha negative effekter i kroppen. Hele vårt immunsystem er jo da basert på å kunne håndtere dette her. Og man må lære Hele livet er en prioritering av ulike interesse, så hvis man tenker seg at man som en typisk nordmann er et alt for rent miljø, med alt for lite eksponeringer til mikroflora, ikke matvarer, men i dag der mange barn er så vannet, så har de veldig få matvarer. Og da vil på en måte kroppen senke gaden, kan man si, og vil da nedregulere den forsvarsmekanismen den har. Så hvis man stadig får en liten sånn små angrep, så trener man systemet, og antistoffene har jo nettopp den effekten, ikke sant? Det er på en måte... Altså hukommelsen til kroppen på disse farlige stoffene, eller potensielt farlige stoffene. Så dette er veldig logisk. Det er et stort problem at vi har det alt for rent. Det er heldigvis ikke et problem i mitt hjem, men i mange hjem er det alt for rent. Den effekten der, så trenger vi ikke unnes å være på gift heller, men det kan være ting som egentlig er farlige for oss, som for eksempel veldig høy varme og veldig kalde temperaturer. så vil jo lav eksponering mot sånn som sauna, vil ha en veldig positiv effekt på kroppen, men det er veldig farlig å være i 80 grader i mer enn en halvtime-time for mange. Samme med kulleksponering, at hvis du er for lenge nede i isvann eller ute i kulla og fryser, så vil det ha betydelig negative effekter for deg, og du kan dø da, men i korte doser så har det... signifikant fordel for kroppen da? Det er jo veldig fascinerende. Det er kroppens konstante kroppen forholder seg til miljøet. Altså hun tenker på kulde eksponering, så er det sånn at det er fanfaktor at hvis du går og fryser, Hvis du vil lære deg å tåle kulde, frys. For når du går og fryser, så vil kroppen faktisk øke sin basalmetabolisme. Er ikke det fascinerende? Det er sånn på en måte tomgangstotale på hva du kan si på kroppen. Det vil skrus opp, sånn at du produserer mer varme, og dermed vil du ikke fryse, du vil senke denne terskeltemperaturen for når du begynner å fryse, det at du fryser. Fordi kroppen skruer opp varmen etter slett. - Det er ganske interessant. - Det er fascinerende. Vi hadde noen veldig morsomme eksperimenter som jeg pleier å vise mine studenter med et forsøk, et veldig morsomt forsøk der disse subjektene som det heter i Forsøg, som stod seg det frivillige studenter, meldte seg på til å delta i et eksperiment der de, jeg husker ikke hvor lenge, jeg tror det var en time hver dag i fire uker eller noe sånt, måtte ha på seg en kuldedrakt. For i Forsøg så må man gjøre det vitenskapelig, da må man være nøyaktig hvilken temperatur man eksponerer for. Det var rett og slett en drakt som ble pumpet vann gjennom. og det vannet var nøyaktig 10 grader så de sto og huttret freist og vannvitt i en time en gang per dag i noen uker og så målte man da hvordan temperaturen ble skrutten opp i kroppen og det var veldig tydelig blant deg som hadde denne her og så var det ikke sånn kontrollgruppe og så videre og det er tyksin, det reguleres av hormonen som produseres i kjoldbrukskjersen tyksin produksjonen øker Det stimulerer at vi skruer på varmen. Dette er veldig interessant, fordi en mann som sannsynligvis elevene dine har hørt om, som er veldig populær blant unge mennesker, er jo han Wim Hof, han nedlenderen. Ja, det er riktig at det er noen som har nevnt han. Det vil jeg tro. Iceman, som heter han. Iceman, det stemmer, det er riktig. Han har gjort noen helt utrolige ting med det som er så spesielt, at han mener at alle kan gjøre de samme tingene som han. For eksempel, løpe maraton i sandaler i bare trusa i minus 20. Eller gå de største fjelltoppen i verden i shorts midt på vinteren. Dette her mener han, og han har også fått andre mennesker til å gjøre disse tingene, fordi det er som alle ekspertene har sagt at han Han er gæren, han er spesiell, han har noen ting som de andre menneskene ikke har, så han er en outlier fra forskningen. Det er ikke han interessant, fordi han er ikke forskningsbar. Men det har han fått til. Han mener gjennom, nettopp, du sa jo at det skjer noe nede i halsen her. Ja, det er kjølbruskertelen som produserer et hormon som kalles tyrksyn. Han mener gjennom sine pustemetoder og teknikk at han greier å triggere dette systemet til å sette i gang varmeproduksjonen som er basert på sånn eldgamle teknikker med munker som kan sitte. Det er utrolig fascinerende. Men tenk på det. Nå er vi langt forbi nøtten. Nå må vi forlate med skogen og nøtten, og så går vi opp til Himalaya-plateauet. Fordi det er jo utrolig fascinerende å tenke på at Hvis vi holder på å fryse helt for eksempel, og du kan egentlig bare tenke på at hvis du går i fjellet og det blir vitt og kaldt, det var ikke så merkelig her, så fryser du helt på asikt. Men hvis du blir forbannet, så blir du varm. Men vi klarer ikke, for det kan vi gjøre, og det er folk som har fortalt det, som har reddet kameraten sin med å gjøre en forbanna, rett og slett. For bare tenk på hvor varm du blir når du blir forbannet. Du vil jo svette meg også. Men vi klarer ikke... Rent mentale prosesser bare skruer opp varmen. Men kroppen kan jo gjøre det. For det som skjer, det produserer adrenalin, og hele metabolismen øker, og så produserer det masse varme. Men munkene i Tibet, og jeg har lest mange sånne bøker om det, de sitter jo på en fjelltopp i en måned, en gang per dag kommer de og heller bøttekaldt vann over håret på dem og sånt. og at de rett og slett utvikler en evne til å mentalt kunne ta kontroll over sine parasympatiske mekanismer i kroppen, altså de som ikke er styrt av viljen. Det er superfascinerende. Det er fantastisk fascinerende. Jeg tenker at det mye tyder på at dette er tapt kunnskap, Tror jeg da. Det kan du virkelig løpe av. Bare se rundt deg i naturen. Se på hva gjør kjøttmaisen om vinteren? Den tar ikke på seg lua og jakke og skjerf. Tenk på hvordan disse dyrene som lever i naturen på et eller annet vis klarer å tilpasse seg på en måte som enten har glemt eller har mistet eventuelt. For det er jo ikke så mulig at man mistet noe genetisk. Altså man har på en måte... Vi har brukt klær så lenge at vi har avlet vekk den egenskapen for å si det sånn. Jeg hørte på en episode i går om hår og hårsjekker, og da var det at når vi får gåsehud, så tenker vi ikke på at vi er vant med at huden vår er det den er, men den er jo vanntett. Og at når vi da får gåsehud, eller blir kalde, eller begynner å fryse, så gjør det et eller annet måte at disse porene hvor de hårene stikker opp, de tettes igjen enda mer, sånn at man varmer opp mer på undersiden. Så det er jo litt av den type varmedrakten, så jeg tenker kanskje fugler her, som koser seg og bader i to grader varmt vann. Det er noe sånn at man bare stenger inn disse porene, at det er et vanntettsystem som gjør at man kan varme opp innenfra. Ja, nettopp. Men i tillegg så er det jo sånn at du reiser håret, Så for isolasjon, det som er den viktige isolasjonsprosippen, er å fange lufta. Så å forsøke å få et tjukt lag av stillestående luft, For varme transporteres dårlig gjennom luften. Det gjør at fuglene om natten bruser med fjernet, så det blir et tjukkere luftlag som er fanget, så de blir ikke så kalde. Det er akkurat samme med å reise hår, det er en annen effekt. Men nå er det så lite hår vi har, så det hjelper ikke å reise det håret, for det blir ikke fanget noe mer luft for det. Men det er på en måte noe som er yes i de ender. For den tiden vi hadde pels som skimpansen, ikke sant? Og reiste hår, så ville det kunne øke isolasjonseffekten. Det er også... Jeg kan ikke skjønne noe annet at dette er en sånn tapp kunnskap. Det er så enkelt å bare tappe. Jeg har på meg ullsokker, og så raggsokker, gode sko, en jakke, stilongs, bukse. Så drar jeg ut på sjøen på en båt eller et eller annet slikt, eller opp i fjellet, så tenker jeg sånn, helvete, så jeg fryser nå. Og så bare tenker jeg meg en gang på vikingene bare sånn. Dagesvis, ukesvis, månedsvis. Og jeg har jo lest nok vikingstoffet at de reiser rundt på hele året. Bikkekaldt sikkert. Hvordan greide de? I nærheten så godt isolert som meg. Og så bare hvordan takler de kullet på hendene hvis jeg bare tar hånden ut fra motten mitt litt. Iskaldt. Og det er nettopp den treningssaken og den kunnskapen og de metalene våre til å håndtere kullet. Nei, der er det en fryktelig mye at det tror jeg. Nei, nei, det er helt klart. Det er noe med det. Problemet er at vi ikke biter de også. Streptokokken min. Jeg bør egentlig ikke gå til lege nå. Bare bite av de. Ikke sant? Så er det liksom... Nei, kjempe nok til jeg går til legemarkedet likevel. Ja, men du får lykke til med, vi får få en streptokokk-update ved neste episode her da, da har det jo gått noen dager til neste gang vi skal spille en episode redan med. Forbered vinner. Ja. Vi får ta formål, hvis du stryker med av de streptokokkene. Dette blir den siste, da håper jeg det blir en suksess i de vinstene, ikke sant? Det håper jeg at alle bøkene dine har vært såkt ut. Også har du en fyr som kan steppe inn, eller en dame som kan steppe inn og gjøre i siste episoden i serien hvis du skulle stryke med det, eller er det farlig å spørre om det der, kanskje? Jeg skal tenke på det. Hva er det neste episode vi skal snakke ut nå? Er det Nå går vi ø på fett etter dette her. Etter å gå på fett? Ja, for det var det vi snakket om sist, at vi skulle ø på fett, men det kan vi vurdere med å derre etter ø på. Nå kommer vi endelig til the real thing. Animal skal vi ha til å være. Spennende. Da runder vi av nøttepisoden. Og så hopper vi over på Fett. Tusen takk for at du har hørt på denne episoden av Wolfgang VN Køtt, som alltid er sponset av Comfy Balls, verdens mest komfortable bokseshorts. De holder jo til ute i min egen kommune her i Bærum kommune. Jeg synes det er veldig hyggelig med sånn kortreist samarbeid med vår egen bokserprodusent Comfy Balls, som da ikke springer ut av en idrettsetøver som skal gå solo, eller som har et forretningseventyr og skal selge boksershorts. Dette er et utgangspunkt til at vi ville lage en boksershorts som rett og slett var helt unik, og tok vare på ballene på en helt ny måte som de andre boksershortsene ikke gjorde. Så det er et bittelite norskt industrieventyr her med Comfy Balls. Som jeg er veldig glad for at det sponser den podcasten her. Du kan selvfølgelig gå inn på comfiballs.no og så skriver du Wolfgang15. Så får du da en hyggelig liten rabatt på bokserskjortset dine. Hvis du da går inn på comfiballs.no og skriver Wolfgang15.