Linnea Myhre - Wolfgang Wee Uncut #12

Transkript

Du reiser jo ganske mye over damen

rett sammen der, for det er litt sånn som en båtsjuke

at du blir litt bedre og bedre for hver gang

Nei, jeg føler alltid at jeg har vært god på det,

men det er bare kanskje

fordi at jeg alltid

hater liksom når dere klager

over jetlag, eller snakker om det eller

skryter av det, eller alt det ettersom

Det er sånn at du fyller sjukkelig da

Ja, men derfor så bare

så late som at det ikke finnes

heller, og det har funket veldig godt for meg

dårligere på å fylle sjukke

den sitter der psykisk

uansett på en måte,

uansett om jeg ikke er

dårlig, så er jeg psykisk fyller sjuk

på en måte Det er aldri negativt å si at man er fyller sjuk

nesten sånn er det mindre et jobbintervju da

men det tenker du litt sånn,

det har jeg aldri tenkt på

for det er en sånn sosialt sett,

hvis du sier fyller sjuk

så bare, oi, du hadde hatt det gøy i går ja

det er nesten automatikk i det

Jo, men det er også litt sånn disrespect

hvis du kommer på jobb og så har du vært

på blodfylla liksom, og sier du fyller sjuk

da leverer du jo halvveis

Jeg kommer an på hvilken jobb du har da

hvis du liksom skal se kunder rett i øynene

jobbe på et kjøpsenter eller butikk eller noe

da er det jo for arbeidsgiver og kunder

ganske ubehagelig at du står med blanke øyne og lukter litt jævlig liksom,

men hvis du er mer sånn

kreativt yrke eller medier

eller finans og sånn,

så tror jeg det er litt bakfølg

bare er kult da

Jeg vet jo det at hvis jeg går på fylla en dag

så funker ikke skrive masse

i dagen etterpå, og jeg kunne aldri

ha drukket og skrevet,

men det er jo fordi

jeg aldri drikker alkohol for å kose meg

eller det gjør jeg jo,

men ikke sånn nipp i kittet glade rødhvit

om kvelden for å kose meg liksom,

jeg drikker jo for å kjenne på

rusen

det er så unge jeg fortsatt holder på å si

men selvfølgelig dem som er den eldre generasjonen

har jo kanskje gjort så opp

eller fått nok en vane, litt sånn alkoholiker,

det sa jeg ikke

alkoholtendans

eller tendansa da til å være veldig glad i alkohol

bare liksom, kjenner du til Thomas Aspedal?

Ja, jeg tenker han strikte på han akkurat til seg han skriver

til han stuper Ja,

men han tror jeg har

liksom en dag av og en dag på

type

det synes jeg er veldig

ja, det

ser romantisk ut på papiret,

men det kan jo ikke være noe godt liv

Litt øyeblikk her dette her ute, dette er som er der på

Litt sånn russiske tendenser over det studio her

sånn er det nå i hjemmelaget studio

jo, Thomas Aspedal en

av de beste bokpådene jeg har hørt noen gang

kjenner du den bokpåd-podcast-serien?

Ja, den er fantastisk dritbra, og jeg tror hver gang jeg bytter dekk

så har jeg fått sånn tradisjon nå

at da hører jeg på Thomas Aspedal-påden og

den er like bra hver gang

jo, men jeg har hørt den mange ganger også

den er veldig inspirerende

men han er jo en plagasjel

så jeg får vondt av han også

men han lager jo veldig god litteratur

på den andre siden så

men

det er jo da det typiske romantiske

sånn er det å være forfatter,

og sånn må det være

og du skal sitte alene og kjenne på ensomheten

og drikke det dritings

og våkne i elendighet

men hele den konteksten

hvorfor han gjør det

det der hans forhold til kvinner

og de som har forlatt han

og dødsfall en som forlot han,

døtrene flyttet ut hele pakka der, det inviterer til selvtrøst

og så

å teste seg selv,

hvor mye han tåler

og alkoholen er en slags

klassisk døver oppi det hele da

ja, men det er bare litt

men det er jo det,

altså man kan tillate seg å gjøre veldig mye mer

sånn en kvinne, kanskje også

tror du det?

ja, jeg har en følelse av det

at det blir liksom,

hvis en kvinne gjør det

så blir det mer patetisk,

eller da gidder man ikke

å høre på det,

mens med en gang en vann

så er det liksom

da kommer det dyp i takken

og så føler jeg også at det er en sånn

jeg har aldri kjent meg igjen i de kretsene

eller jeg har aldri hatt lyst til

å være en del av det forfattermiljøet

det der på litteraturhuset i Bergen

og på andre kjennelser

av de store fordi det er ikke det jeg har lyst

til å drive med,

jeg ser ikke på meg som en del

av gjengen på en måte jeg kjører min egen stil

jeg hadde en idé en gang

om at jeg skulle begynne på forfatterstudiet

eller på skrivekunst i Bergen men da tenkte jeg også

ja, men da kommer

jeg sikkert til å bli

i sånn forma ja,

blir man ikke det?

man lærer jo det samme da

jeg føler liksom at det blir litt samme produkt

selvfølgelig det er jo unikt

fordi alle er forskjellige

men det er jo liksom

man får den samme inspirasjonen fra

de samme bøkene og man blir fortalt at sånn skal det være

ja,

det blir mye

mye av det samme

ja, så kanskje både det at man hyller

det samme gamle og sverget litt i de samme strukturerne da

ja, og dette er bra

og dette er dårlig

at man er enig om at

den slags type litteratur er dårlig for eksempel

og ser ned på en viss type litteratur

og derfor aldri kan

at det er ikke cred nok å skrive på den måten

som man kanskje egentlig hadde hatt lyst til å gjøre det

eller hadde vært god på det da

men

Og det synes jeg jo er litt ødeleggende.

Men har du vært bevisst på at jeg skal bare lære feil å lære?

Liksom fra første bok,

du var helt rookie,

til liksom når det er fjerde bok,

er den ute nå?

Ja, den har kommet.

Ja, eller altså jeg har jo bare egentlig kanskje vært litt for lat

til å sette meg inn i hvordan man egentlig skal skrive.

Men det er jo det jeg alltid har vært veldig lite opptatt av, også av å

gjøre det korrekt, gjøre det riktig og være flink.

Jeg husker at det var det kjedeligste jeg visste på skolen,

også var liksom å følge reglene i norsken,

at nå må du skrive i dette formatet,

og så må du ha den introen,

og så må du ha den.

Altså liksom, det er forutsigbare da.

Men samtidig så har man jo gått av å få noen triks og knep,

og det har jeg jo måttet lære,

da kanskje jeg har brukt mer tid.

Jeg har drevet meg ut med å ha gjort maksimum...

Bare for eksempel det å

begynne på begynnelsen når man skal skrive en bok,

er jo veldig smart

å ha en plan før du begynner å skrive,

i stedet for å bare skrive litt her og litt der,

og så sitter du med tusen puslespillbrikker

som du ikke vet hvordan du skal plassere.

Da er det veldig lett å bli motløs,

og at også resultatet blir litt sånn halvveis, da.

Men hvis du har en struktur om planen på forhånd,

så er det jo veldig mye lettere,

og ikke minst veldig mye morsommere.

Mm.

Jeg tok med jo fire bøker før jeg skjønte det.

Mm.

Har du hørt en bok på den med Jon Esbø?

Ja, det har jeg jo sikkert.

Han har jo en sånn veldig distinkt, veldig enkel,

men planen som han gjør foran hver eneste bok,

han skriver først et synopsis eller treatment,

hva han kaller det,

på først en side,

og så utvider han det til ti sider,

så skriver han femti og så hundre.

Og så har han sånn kontroll på storyen,

sånn sett, da.

Ja, og alle persongalleri og ja,

ikke sant?

Jo, men det er jo...

Men det han har jo skrevet så mye,

at da blir det jo helt, ja...

Ja, det er jo en teknikk.

Og så er det jo Pixar,

for eksempel, det er jo et av sånne kjerneregler,

alltid vite slutten,

begynn med slutten først.

Mens jeg har hørt på Joe Rogan,

han som skrev Fight Club,

og du har sånne ganske

litt andre type historier og bøker.

Han sa til seg selv at,

spesielt med Fight Club er et godt eksempel da,

han skriver, han vet hva han skal gjøre fram til slutten av andre akt,

når krisen kommer, men hva som skjer etter det,

hvordan helten liksom skal løses,

etter krisen, det vet han ikke.

Han må bli overrasket av sin egen slutt da,

ellers så blir ikke leseren det samme.

Men jeg tror ikke at det finnes noe fasit på det,

og det ble jeg litt lett av over også,

når jeg hørte på alle de ulike episoderne av bokpå,

du som jo bare er norske forfatter da, men som at

alle har sin unike måte å skrive på da,

om man begynner på begynnelsen eller på slutten,

eller ikke har en plan,

og det er jo litt sånn tilfeldighet da,

noen ganger så blir det en jævlig god historie,

selv om du ikke hadde,

hadde en plan, og noen ganger så kan det bli en ravvei historie,

selv om du visste alt som skulle skje, liksom.

Så det er jo bare...

Jeg synes det er utrolig interessant

å høre hvordan de forskjellige jobber da,

og bare liksom dra ut de tingene man liker

med de forskjellige metodene.

De har jo mange,

de som har holdt på i mange,

mange år, har jo metoder hvor de har prøvd å feile mye,

så det er kult å synes jeg,

bare plukke ut de tingene som jeg synes høres spennende ut

og riktig for egen tankegang da.

Ja, det er akkurat det,

men jeg har noen ganger kunnet tenkt,

at de har fått noen sånn dårlig,

som ikke er det dårlig selvslitt,

fordi at de da ikke jobber like lenge

som Knusgaard gjør på et døgn,

på en måte, som bare setter seg ned og skriver til klokka to om natta.

Ja.

Og at man alltid sammenligner seg da.

Ja, ja.

Men så hører noen andre som sier,

ja, nei, vi skriver bare tre timer mange ganger ned,

og så er det ferdig for dagen.

Altså det er at man liksom, man trenger ikke,

må ikke være,

det må ikke være liksom en fulltidsjobb,

noen ganger visst da.

Nei.

Det kan være noe man gjør for å,

fordi man synes det er gøy, eller,

og ikke minst at det er

tre timer løpt over, eller,

det er tre timer.

Det er din modell?

Tre timer hardt hver dag,

eller?

Ja, i hvert fall, jeg har følt meg litt sånn tom etter det.

Enten så kan man selvfølgelig ta to økter da,

men det er liksom sånn,

når man skal finne,

når man skal være kreativ, og liksom,

og særlig når,

jeg har brukt meg selv veldig mye,

og det er grenser for hvor mye du kan tyne,

og skvise ut liksom,

av eget følelsesliv da,

i løpet av en dag.

Hvis du ser for deg,

hvis du skulle skrive,

og ikke at de har skrevet dagbøker,

men det er jo gjerne det man begynner med,

for å liksom få essensen av noe,

og så skriver man det ut til noe mer fiksjonelt da.

Hvis man skal skrive dagbok i

ti timer hver dag,

på en måte, så er det ganske,

du blir jo veldig utmattet av det.

Så da er det bedre å skrive tre timer effektivt og godt,

og så ha god samvittighet for det,

enn å skrive, skrive tre timer, og så resten av dagen,

så blir det bare sånn halvveis,

Umotivert greier Og så innemellom så får man som skriver opp

Du sa at det bare

Plutselig bare kan holde på et timesvis

Det går litt opp og ned

Og plutselig så har man ingen motivasjon

Og så må man ha en uke uten

Og det er jo også lov

Har du mange øyeblikk hvor du hater deg selv

Når du sitter og bare,

hvorfor får jeg ikke det her til

Ja, ja,

det går Og sånn skal det jo være også

Det må man jo bare vite at

Den smellen kommer

Du får plutselig rive stykker i dritten Hele dritten

Ja, og da kommer Det

er jo en sånn

Det tror jeg er veldig kjent for alle som driver og skriver

Selv i bøker At du skal innom den kneika

Hvor du kjenner at dette her

Eller først så kommer du inn og,

fy faen, dette er så jævlig bra

Dette kommer til å,

alle kommer til å elske det

Og en suksess liksom

Og så kan det gå to dager og så bare

Ty faen

At dette her, altså jeg skammer meg

På vegne av alle

Og meg selv og alt

Og jeg vil aldri

Skrive igjen, basically Men det er jo bare å vite om at

Den dagen kommer Og så

Så er det sånn

Hopper du ofte tilbake for å se

Hvor var det slapp sist

For å sjekke kvaliteten i det du skrev før

Det er jo mye trøbbel

Og så kikker jeg tilbake i kortene

Ja, jeg vet liksom, Alan Lowe for eksempel

Han bare skriver Han må jo selvfølgelig gå gjennom den siste gang

For å se at ting henger sammen

Men jeg har såpass dårlig Eller dårlig

Hukommelser at de rett og slett må gå tilbake

Men det er også det at

Noen ganger så skriver man og så ser man at Shit,

eller så

Senere på dagen, eller når man våkner dagen etterpå

Så kjenner man, å herregud så flaut at de skrev det

Da må du gå tilbake og endre det Og

du går jo gjennom din egen tekst

Tusen ganger også, så du

Kommer jo til hele tiden og har lyst til å

Endre på det, i hvert fall når du bruker

To år på en tekst da

Så vil du ha behov for å

Endre ting, for det er at du vokser

I hodet i hverdagen

Så det er jo en del av det

Det du skrev sikkert selv For to

år siden

Kan man jo sette tilbake på og tenke Å herregud,

at de tenkte At det var bra nok på en måte

Hva var det

Føler du, eller har du

Noen ganger med de manusene du har levert inn

Har du liksom fått sånn der

Er du veldig sta i forhold til redaktøren din

Når det kommer til endringer

Eller forslag, eller er det liksom

Først et liksom

Ikke innrømme at På en måte her kan det være noe bedre

Hvis du selv mener det

Er du veldig tilbøyelig til å endre

På det du har gjort

Ja, det er jeg i grunn

For jeg vet at han vet bedre

Men noen ganger når jeg er helt,

helt uenig Da står jeg på mitt

Du stoler veldig på han da

Men så har jeg jo som regel

Når jeg har stått på mitt Og han

foreslår på nytt og på nytt Å stryke

Hva er det for eksempel på det da?

Da er det bare en passasje

Eller en spesiell scene

Som jeg har tenkt at var viktig

Men som bare blir

Å trekke det ut

Og så har han fjernet den

For eksempel i en gjennomgang

Og så blir jeg rasende for at

Jeg brukte så lang tid på den

Og den er viktig

For den har jeg tenkt at jeg måtte være med

Og så

Ok, men vi kan beholde den hvis du vil

Og så går det et år

Og så skal man da

Begynne å stryke litt hardt

Og så er det jeg som stryker til slutt

For jeg ser at han hadde rett

For sånn Killio Darlings

Det er jo sånn klassisk redaktør-argument

Er det ikke det?

Ja, men noen ganger er det greit

Å bare liksom ikke se

Hva han har stryket Og bare

Ikke få vite det

Og så er det bare

Og så heller Bare lete den teksten

Hvor alt er borte

Og så ser man om det flyter Fordi hvis du

Hvis du merker For det er ikke alltid at de merker

Hva som er borte

Nei, det er godt ennå

Ikke sant?

Og da

Da er det jo greit Mm

Men du må Altså akkurat nå Jeg tenkte at du må være sånn

Når du har gjort det

Dette er fjerde gangen

På en måte du er ute med en ny bok

Og

Er det Kommer det litt sånn boble-greie

At du prøver å

Høre minst med hva som skjer rundt deg

Med sånne type anmeldelser og sånn da

For det er vel midt i smørret der nå

At de begynner å poppe inn

En etter en Og

Ignorerer Prøver du å ignorere det?

Det har vært Det har vært litt sånn opp og ned

Fordi Jeg tror det handler litt om Hvilken

Hvilken syke jeg har

På det tidspunktet Jeg husker med forrige Forrige bok

Da tror jeg jeg var så lei

Av boka At de bare liksom til slutt

Sante det frem Men det var ikke jeg som leste

De siste versjonene en gang

For å dobbeltsjekke For jeg var så

Det var en den der konstante

Dette er så dårlig

Dette er så dårlig

Dette er så dårlig

Og da er det ikke heller noe gøy

Å sitte og Å lese anmelding Da er man så var da På alt Og

det var en litt sånn

Kjip opplevelse For da er det ikke noe gøy

Å ha gitt ut boken en gang

Fordi at du føler at

Hvorfor skal jeg gå rundt og

Presentere dette Og skryte av det

Og vise det fra

Når jeg synes det er dårlig

Men så er jo det en del av greia også

Det har man allerede lovt

Et halvt år i farveien

At da skal man stille opp her og der Og

sånne ting Og da Da prøver man Da leser de Ingen

Du greide det Da holder du deg bare borte

Fra VG og Dag

Ja, jeg ser dem kanskje

Og så kan jeg liksom si til redaktøren min

Si fra Hvis det er noe du vil at de skal lese Som er positivt

Men alt det annet

Så kan du på en måte bare oppsummere

Den formen For jeg underskjærer selvfølgelig

Men nå har jeg på en måte

Dette er første gang jeg føler at

Nå er jeg virkelig tilfreds med noe

Jeg skrev i her

Jeg har gjort alt jeg kan

For at det skal bli så bra

Jeg har ikke gitt opp halvveis

Som jeg har Litt en dag Og derfor er det mye gøyere

Å glede seg til anmeldelsen

Men jeg kjenner jo det

De første dagene Når jeg gikk og ventet på

At noen er i bokhandelen

Og folk har lov

Å komme med anmeldelsen

Så var jeg jo helt sånn

nedbrutt liksom, for at jeg var så nervøs

for å tenke om jeg tar feil

tenke om det ikke er så bra

som jeg tror det er

og når du har den tanken der

er det liksom for at publikum ikke skal like det

eller for at anmelderne skal liksom slakte

hele skitten og bare

få deg ned liksom på den måten

nei, det handler jo mye om

jeg vil jo at publikum skal like det

men publikum blir jo

dessverre påvirket av et enkeltmenneske som er

en anmelders mening da

og da kan man være veldig uheldig

hvis du da får

ja,

ikke sant, hvis du får av kunne

det er jo ikke,

det er jo veldig få

midler eller ressurser til å

altså alle bøker kan ikke bli anmeldt av alle

medier, og nå har jeg jo vært

veldig heldig at folk er interessert i

det jeg har lyst til,

eller det jeg skriver da

men det har ikke kommet

særlig mange anmeldelser enda uansett, så det er jo liksom

likevel en sånn usikkerhet

om hva den enigheten om boka er

men

det er jo da,

hvis du ser en anmeldelse og noe du ser at det er en

toer, så går det ikke å kjøpe

for å bli motbevist liksom

men hvis du får en fammer

tror du det er riktig hvis noen er fan av deg og

leste for bøkene dine

tror du ikke de driter litt i

jeg kjenner jo det på en måte med de få

favorittforfatterne jeg har og når jeg leser skjønnheter så driter jeg

i på en måte om de har fått en fire

eller en sekser, jeg prøver å unngå det

ja, ikke sant, men hvis du sitter litt på gjæret

så er det på en måte den

gode karakteren som gjør at du har lyst

til å, for selv om jeg er fan av mange forfatter, så

på en måte

er det lettere og da hvis det står fire bøker

jeg har lyst til å velge mellom,

så tar jeg den som har fått

best liksom generell omtale da,

bare fordi at hvis jeg skal velge en bok

denne måneden, så vil jeg gå for det som er

best

så man har jo ikke all tid i verden til å lese

alle bøker heller, i hvert fall ikke i

så det er sånn mitt hodet fungerer,

men det viktigste er jo at dem som er glad i

bøkene mine synes det er bra, men

man vil jo også at

føle at det at

man føler at det som man

selv synes er bra

er også bra nok for dem som sitter på

makten da, på en eller annen måte det

er jo helt heldigvis da

i noen kanskje publik grunnskjel

så er jo ikke den makten så

tilspisset som den har vært da

spesielt kanskje mest på

musikkfronten har det skjedd en endring der

at musikkanmelderi er jo

jeg tror det at

musikkanmelderi er jo egentlig blitt veldig ubetydelig

i og med at den investeringen man gjorde

for å få tak i musikk før var ganske dyr da

200 kroner for å få tak i en CD

og du måtte gå et sted for å få tak i det

ganske langt prosjekt, men det er jo samme med film

nå, så er det jo

du må jo sette kanskje

fire timer av livet ditt for å se en to timer

lang film, du skal velge ut den filmen du skal se

på kino liksom, og det er liksom

det er et kostbart helgeprosjekt da,

så da vil du vite

at den filmen du skal se er faktisk decent da

så det er derfor jeg tror filmanmeldelsen

og altså bokanmeldelser også lever

i beste velgående, er liksom på en måte,

er det verdt tiden min, det er jo det liksom

anmeldelsen kanskje hjelper folk

med aller mest da.

Ja, det er akkurat det

musikk kan du bli motbevist

eller du...

Koster ingenting å sjekke ut lenger ikke sant,

og det er

kortere tid også ikke minst,

men jeg må innleve meg akkurat med filmanmeldelser

det er drit i litt i det,

for jeg vil få med

alle filmer på kino uansett

om de, så lenge de er i min interesse

så kan spillingen rolleblått og få den toer

for jeg kan kose meg med en toerfilm også

Ja, jeg ser den

der er det jo også litt annerledes at IMDB og

Rotten Tomato og sånt er jo liksom godt

blitt kanskje veldig så gode barometre på kvalitet da.

Ja, men de ser nesten egentlig aldri på.

Ja, det ser jeg på

hele tiden.

Ja, ok.

Spesielt på filmer jeg liksom

på en måte er litt usikker på

så har jeg sånn threshold da,

sånn terskel på dette her, jeg gidder ikke bruke tid på

filmer som er uden å lente terskelen da.

Ja, ikke sant og man bør jo egentlig lytte mer etter folket

det er der de stemmer i stedet for en enkelt person

på NRK eller VG liksom du har jo helt rett i det,

men jeg har vel kanskje liksom

satt anmelderen på en pidestål da, og det det er jo ikke nødvendigvis

riktig Man kan jo finne sånn favorittanmelder

og sånt da, men jeg tror jo det er et eller annet på en måte

det er masse konsensus når du skal kalle det

det tror jeg ofte er en bedre pekepinn

hvor liksom det produktet ligger da

og så er jo,

altså anmeldere er jo biased,

så de holder i alle mulige retninger liksom, på sjanger

om de liker forfatteren fra før

er de tilbøyelige for like tematikken

Ikke sant, riktig målgruppe ikke minst, skjønner man det altså det er jo, man kan

slå i alle retninger.

Ja, i hvert fall du som har så, så liksom

tydelig distinkt bakgrunn, man har gjort det og det

også kan de anmelderen som har sett deg

liksom, gjort seg en mening om deg tidligere

også fargestøv, ikke sant, det er jo bare

tusen...

Ja, ja, og jeg har jo et dårlig utgangspunkt

jeg har jo satt i en så

ja...

en type bås og det

kan spille veldig negativt inn, ja

er det noen spesielle båser?

tenker du bloggebåsen?

ja, den blir nok ikke

å komme ut av med det første

er det en ille bås?

nei, men du blir jo

liksom

det er vanskelig å bli

tatt seriøst på lik linje

med andre forfattere da

bare for eksempel det med at de da

om man så

snakker i

reklamesammenheng hvis man skal legge ut

bilder av sin egen bok på Instagram, så

må jeg merke det

etter liksom disse

nye reglene da, at man må merke alle

innlegg med reklame først i teksten

men det må ikke en annen forfatter

det er bare noe helt sånn

absurd, men hvor går grensa?

men jo min hovedinntekt

er jo bøker, ikke blogging liksom, det har det aldri vært

men likevel så blir det liksom satt i

bås med dem om å forholde meg til demmers

regler da, og det finner de egentlig ikke i

for at de synes det er for dårlig løsning ja,

men det er jo en straff

for at du har så utrolig

fortiden promovessig da, altså du har en plattform, det publikum, og det er sånn der

noen sier ikke noen som

mener det er ureferdig, eller

kaller det med sunnelse,

hva du vil, at du

trenger

ikke å bruke, altså du har et helt annet

utgangspunkt for å komme ut med det du vil si da

materialet ditt, enn det på en måte kanskje en forfatter

må gå den der tunge veien opp fra

liksom ingenting, og avhengig av

kulturrådet, for liksom helt tatt få boka

seg på trykk, mens du er ikke avhengig av det, du er

mye, mye mer uavhengig, og står egentlig mye friere egentlig til å så

sånn sett faktisk, ikke være avhengig av på en måte

støtteordninger for å kunne skrive

så du egentlig burde være et stort pluss da

ja, og kulturrådet, ikke minst kulturrådet da, har jo ikke tatt opp de to siste

bøkene mine en gang,

for de synes ikke

for det er sikkert mye på grunn av

at de da er i deres bok

en blogger, og bloggere kanskje skriver og

derfor kanskje vi støtter dette

Hva vil det innebære for de to forrige bøkene dine

sånn, for de som hører på liksom, for

du selger jo bøker så ganske

bra av alle de tre til nå, ikke sant?

Og for andre forfattere som ikke

har på en måte et

navn, eller som ikke er kjent,

eller kanskje debuterer de er ofte avhengig av at forelaget

for det første liker mannesket ditt

og at forelaget også kan tro at

kulturrådet er villig til å

støtte utgivelsen, som da vil si at

forelaget får en summe penger

som gjør at bøkene blir kjøpt inn på bibliotek

og sånt, ikke sant?

Ja,

så da

tjener man jo da pengene dine

men det er det, jeg

tjener fortsatt mine royalties

som er jo egentlig ganske,

du får ikke veldig mye

penger per bok som forfatter

det er jo det meste godt til alle andre

men jeg taper ikke

penger på det, men forelaget tapper jo ganske mye

penger, fordi de ikke får til

tilbake da, den penger de har brukt på

å trykke opp bøker for å sende til biblioteket

så,

men alle bøkene mine er jo i biblioteket

fordi at bibliotekene vil ha dem men bare

forelaget får ikke da tilbake de pengene

men det er det som vi også, fordi jeg skriver

skjønnlitteratur

sammenlignet med da for eksempel andre

bloggforfatter som skriver sakprosa de har ikke den samme

ordning, så de melder ikke opp på den måten

så det er liksom i

avslag eventuelt,

fordi at jeg er den

kanskje eneste fra min

bakgrunn da som skriver

skjønnlitteratur

så derfor blir det også veldig tydelig at

det er skille

irriterer det deg, eller

gir du faen i det?

Nei, første gang synes jeg det var litt flaut

fordi at man får ikke vite på hvilket grunnlag det er

og det har de ikke lov til å uttale seg så om heller

men det er jo liksom enten

litterært, eller at det ikke er plass

det er hele sånn masse forskjellige ting

men jeg regner jo med at de da liksom

har lest en har lest, og så sier de at dette er ikke bra nok

vi underskjønner det liksom

og da er det jo

de sitter jo på høyst på

toppen og bestemmer da hva som er bra og ikke bra

samtidig som det har solgt

tiotusenvis av bøker liksom

og fått gode anmeldelser så da

og når da det blir en nyhetssak

og da de sier liksom

og antar at det

ikke blir kjøpt opp fordi at det er for dårlig

så synes jeg jo det er flaut

Det kan du bruke til din fordel maks da

Ja, på hvilken måte tenker du da?

Nei, sånn på en måte det er jo

du vil jo ikke selge færre bøker av

for eksempel hvis du drar opp det da

nok en gang avslaget som bare

å gjøre et nummer ut av det

så vil det på en måte umulig kunne skade

ditt boksalg på noen som helst måte da

Jo, men det blir litt det samme som hvis du får en dårlig anmeldelse

så går det å si

du tar helt feil,

du skal aldri svare på det liksom

så hvis man da,

man er jo rådet til

å ikke bry seg om det

Jeg kan ikke si

ja nei, dette er jo helt uenig

for da blir du

det er veldig sett ned på i bransjen tror jeg

at man liksom går rundt og forsvarer seg mot

hvis en anmeldelig ikke har forstått

eller ikke sett det du har prøvd å si

Nei, da hoser du og biter etter hele verden

men det er mer enn det,

kanskje være kritisk du kan sette spørsmål med ordninga da

og på en måte traspare seg inn i det

Men det passer ikke akkurat i det du har blitt underkjent på en måte

Vent et halvt år da

Ja, eller i andre sammenheng jeg vet ikke

sånn er det jo i alle bransjer det

er noe man glemmer av

eller ikke føler at det passer inn

Det er jo ganske absurd at

forelag kan like et manus

men så er de usikre på om de skal gi det ut

fordi de er usikre på

om kulturrådet vil komme til å støtte det

Men du må ikke

melde det opp til kulturrådet

Nei, men det er på en måte

hvis de skal helt tatt

tjene penger på det

Med mine bøker kunne de jo ha tjent penger på det

uten å gjøre det også

Så det er jo en risiko å ta

og sende ut masse

bøker gratis til

bibliotek for eksempel

hvis man blir

avslått Men det sender jo også et signal

hvis man ikke melder det opp

så vinner jo dem

Jeg har jo lyst til

å bevise at det er bra nok

Og det første ble jo

kjøpt opp så det vet jeg ikke

Men det er en ordning

som er veldig mye diskutert

og bokbransjen er jo gammel nok

gammeldags

på mange måter

Men jeg synes jo det er litt koselig å gjøre Det

er jo det som er sikkert sånn

absurd og plagsomt med det at

det kommer an på hvem som sitter

i rådet den hver tid

hvor mange bøker som kommer inn hvor høy

kvaliteten gjennomsnittet er Jeg tror det er fire stykker som sitter her

som skal lese gjennom alle bøkene

Jeg tenker kvaliteten for din bok

nummer to og tre setter opp mot en

men det er jo sikkert den av høyere nivå

på skrivingen etter hvert

Jeg vet ikke hvordan det er

når du ser på de bøkene opp mot hverandre

men det er ikke sikkert noe

åpenbare overgang fra bok en til bok tre

som ikke skal tas inn

Hvis det hadde blitt boykottet hele veien

så hadde det jo på en måte vært en liten sånn

Jo, men jeg er jo fortsatt enig med deg

Jeg synes jo den første boka er best

og så to og tre

er ikke like bra

Men jeg synes

selv om det er en sånn språklig sett

så har jeg ikke vært like opptatt av å være

Jeg husker det med første bok

så var jeg litt sånn

hadde lest mye tung litteratur

og liksom skulle gjøre det med litt

var veldig inspirert av hverandre

Lånte du mye setninger fra kjentforfatteren?

Nei, låne ikke setninger

Det kan han ha gjort det

men det er aldri bevisst i hvert fall

men man blir jo veldig inspirert

Jeg husker liksom jeg leste American Psycho

mens jeg skrev Evesønda

og da den perioden jeg gjorde det

så så jeg når jeg gikk tilbake i boka

så så jeg shit

her er jo blitt brøtt i søndag

liksom Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja I går og liksom prøver å

ja ta

bort alt rett og slett

Så man må være veldig bevisst på det

Men

Men

det var men det var helt egen fase

og en stil og alt mulig

Nå er jeg ikke så opptatt av

av liksom å gjøre det med det

Nå har jeg lyst til å være meg selv

og hvis det ikke er godt nok

så er jo det så vidt greit

Men Men jeg Jeg

har jo fått en

eller jeg har oppfatning av at

de jeg skriver til

som er min egen generasjon

stort sett

liker det sånn da

at det ikke er tungt

og vanskelig ord og gjør dette og

ting du ikke forstår liksom

og ikke minst jeg er ikke smart nok til å skrive

på den måten liksom

og jeg synes ikke det er noe gøy

å lese når andre gjør det heller

så hvorfor skal jeg liksom

gjøre meg til Nei det er jo

Helt enig Ja Det

er jo Altså det er jo

Han

Kristoffer Hitchens

Kjenner du til han?

Nei

Det er jo Øh Han er en gammel artist

som døde han var en sånn veldig frittalende

ganske rå fyr da og han

han var jo kjent på en måte for sin sånn

veldig skarpe skriving men han før han liksom ble ordentlig kjent

gjennom det han skrev da

mye religionskritikk og sånt da

så var det en redaktør som sa til han

bare sånn jeg synes du skriver bra alt mulig sånn

men jeg synes du bør prøve å skrive litt mer sånn

sånn som du snakker

for jeg elsker når du snakker

og liksom får liksom

fyr og flamme over

når du debatterer noen eller argumenterer

så låter det så bra

men når du skriver

så kommer det ikke

skinter ikke det helt gjennom da

så han fikk beskjed om å

prøve å skrive litt mer

som han uttalte seg

i det offentlige da og

det ble som hans

på en måte pekepinn

og alt sånn huskeregel at

han skal alltid prøve å skrive

sånn som han ytter av seg da

sånn som for å bli mest mulig

sann til seg selv da

ja da men litt sånn som egentlig du

også sier her nå da

altså prøve å skrive litt sånn

som på en måte man

prater og tenker

ja jeg har alltid likt å skrive

mer enn å uttale meg

jeg har veldig dårlig uttale

og mangler veldig mange ord

og kommer ikke på

bare rett og slett av ja

dårlig oppkommelse

og ordforråd kanskje jeg vet ikke men altså det er bare veldig dårlig

jeg har dårlig selvslitt på det også

og har liksom søkt på kurs

for hvordan jeg kan bli bedre på

å snakke og være trygg

greier jeg ikke å tenke

før jeg snakker da

det blir bare veldig mye sånn

stopp og fram og tilbake

og så skyter jeg

men jeg fullfører ikke setninger rett og slett

og jeg

ja så derfor har jeg likt bedre å skrive også

men men jeg prøver å få det til å være

litt sånn hengslengt liksom

det skal ikke være liksom

poesi

jeg skjønner akkurat, men jeg er litt enig med deg

for jeg føler jo

jeg var alltid sånn,

i 20-årene mine så var jeg sånn,

alltid først mann til å snakke, og

jeg snakket bare på autopilot

kanskje om det skulle være en diskusjon

eller hva faen da,

men så liksom i senere

i senere år nå,

så er det mye mer sånn

nå vegrer jeg meg veldig for liksom

å gå inn i en sånn

skal vi si, en samtale hvor

man ikke rekker å tenke gjennomfør

hva man skal si da,

jeg er mye mer komfortabel med

å egentlig bare komme med

gjennomtenkt resonemang, enn å måtte liksom

gå inn i en slags revolver

diskusjon, og så gå inn i en sånn politisk

debatt i NRK E klokka 21.00

det er på en måte litt sånn,

det kunne jeg umulig gjort

jo, men du må huske på at alle dem som gjør det

har øvd seg timesvis

først, de vet hva de skal svare

på alle spørsmål, så de har et helt annet

utgangspunkt ingen hadde greid å gjort det,

til og med ikke dem

det kan du stelle på noen gamle

politiske debatter, det er faktisk veldig

kult å se på,

for der er det virkelig

virkelig dyktige

politikere og folk som faktisk

snakker for seg uten

dette manuset da, jeg føler det er jo litt problemet i dagens debatter, at alle

politikerne er så drillet i at

det er ikke noe gøy å høre,

for det er det de vet

hva de skal unngå å svare på,

liksom de har fire punkter de skal forholde seg til,

og så bare repeterer

de punktene, og hvis de blir tatt på noe,

så er det liksom bare

prøve liksom å dodge

det der skuddet, og så bare komme

med budskapet, da bare stikk til budskapet

så kommer det her til å gå bra,

liksom, ikke fuck opp og si noe, det

er det som er det gøye

faktisk det eneste, hvis en politiker banner under debatten så er det liksom,

wow, shit, det skjedde noe forfriskende her liksom, wow, det var liksom noe som gikk ut

av for manus, på en måte

ja, jo, men det er

sant, men selvfølgelig, det finnes jo folk som

bare er jævlig gode på

å komme med kjappe

svar, og som har bedre utgangspunkt

enn andre, og det har jo vi

alltid ønsket med, men det fikk ikke så

da må vi bare

ta det i fikk.

Jeg tror det er mulig å trene på det.

Hvis du hadde tvunget deg

til å stå på en stand-up-scene i tre år

så tror jeg du hadde blitt ganske krik i

muskleren.

Jo, men jeg tror jeg er for lav til det

jeg tror ikke jeg er villig til å utsette meg for det

Hva er det som tar Einar Førde når han var

politiker før han ble kringkastingssjef

og ser på de videoene som ligger Einar Førde ut på

eller ser på sitatene hans på Wikipedia og sånn og

det er jo sånn tider hvor de satt og røyka

under debatter, og det var bare sånn

fritaler slengte i dritt til hverandre,

og de sitatene er så legendariske da,

og det er liksom,

du merker at det er en helt annen tone, og debattene

er mye mer interessante, for de er

altså vil jeg si,

det er voksne mennesker som diskuterer

uten å liksom ha en sånn forhånds

programmert agenda, eller ikke er drillet

av en sånn PR-rådgiver eller noe,

det er mye mer ekte samtaler da, og

det er liksom mitt problem å liksom

se en sånn politisk debatt nå,

det er liksom helt

for meg liksom, det

er bare

ordkrig da, det er liksom ikke noe, det er ikke en sunn diskusjon,

jeg ble heller hørt på

de som sitter rundt et bord på en kafé og diskuterer.

Ja, helt enig ja, jeg synes ikke jeg får ingenting ut av det uansett

så jeg vet hva jeg skal stå med,

så I'm good Og så er det jo litt for mye å ta på

igjen, og var du med

i en sånn diskusjon,

jeg bare leste meg kjapt gjennom i sted,

det var det der et

par bloggere som var i debatten hos Fredrik Solvang

var du med i den runden der?

Ja I studio?

Ja.

Ja, ok.

Og hvordan gikk det da?

Nei, det var jo en diskusjon om

ja, hva en blogger hadde kalt

den andre Norges farligste

forbilde, og så var det liksom da

bloggdebatt om hva vi kunne si

og ikke si, og hva det ville si

å være et godt

forbilde.

Og

der ville jo jeg egentlig bare være med for å spre

mitt budskap, for det hadde

blitt så veldig detaljefokusert

det var liksom, du sa det, og du sa det

og derfor er du sånn og sånn

og jeg hadde lyst til å være

den som kunne kanskje være med og bidra til

å løfte det litt

ja, videre da, og høyere

Hvis det er liksom på et sånn

nøytralt ståsted, eller?

Ja, selv om jeg har mine meninger på en måte,

men jeg føler jo også,

som er jo en av mine

sykdommer, er at jeg føler at jeg har rett,

og det vet jeg jo

at jeg har på veldig mange av de punktene,

for det er at

jeg vet hva som påvirker

negativt, og har opplevd det selv,

kjente på kroppen, erfart det, visst eller

sett hva som har gått gart, og

hva jeg har blitt påvirket av selv, da.

Og derfor hadde jeg

lyst til å liksom

få ut det og da laget jeg meg en liste på forhånd

liksom, dette er jeg lyst til å si i løpet av debatten,

men jeg tror at det blir jo

veldig sånn, det

kommer jo ting du ikke er forberedt på

som gjør at man

da, debatten tar en annen retning

og så får man ikke sagt det man vil si

og så har man noe

man ikke er forberedt på,

og ikke vet hva man skal svare på,

ikke sant?

Så det er liksom

det er jo en

kjip situasjon for alle,

for det at det er du

du kommer ikke dit du vil,

og så får du

etterpå når du går av, så alle sier

og ja, men dere sa jo ikke dette og dette

bare sånn, ja, men det var det vi skulle si

men vi kommer jo ikke dit,

for alle har lyst

å si forskjellige ting

og komme best mulig ut av det

så det var litt sånn antiklimatisk

både for oss og for dem som så på

men ja, God knows we tried

og det er jo gøy å bli tatt på alvor av

av debatten også NRK, for de hadde jo nest mest

sett debatten

det året det er jo tegn på at det kanskje burde vært flere små debatter

på mindre arener før den da

altså sånn at man både det at de som er der

er trent på, liksom er ikke trent

men på en måte vant med å

holde samtalen til tema da,

for det er fort gjort at du kan

skli over i noe annet

og så blir det så highst det ikke oppnår

med en gang det er på NRK1,

så mistenker jeg at

bare se spesielt de som du kanskje

ikke har sett på TV før,

de ansiktene eller personen

som jobber i press eller som politikere

det er så stressende da

du er i liksom det mest sangdomsuste

studio i hele Norge med

hundre tusen i stasere,

og så sier du noe feil,

så blir det liksom plukket opp

rantet i Twitter, og så blir det skrevet

om, og det er så mye som står på spill da

så det er kanskje liksom

samtalen bør være skjedd på liksom

litt hyggeligere arener før det kommer opp på det

nivået der da.

Ja, men det er jo det

i hvert fall i den verden vi kommer fra

at da har man helst bare lyst til å sitte på sin egen

plattform og ha rett

og kaste stein på

hverandre, og når man liksom

prøver å møtes, jeg er jo veldig

har lyst til å være

på talfot med alle

men er jo også uenig med veldig mange

og kan da prøve å

liksom, eller si fra da

som gjør jo at man blir litt upopulær

men jeg har også lyst til å være ryddig på det sånn at man

kan møtes og snakke ordentlig om det

og kanskje bli enig om å

være uenig eller hva det skulle være

men det er ikke

så lett, fordi man har så stor ego, og man har så lyst

å være den som er mest likt og

anerkjent, og liksom så det er en litt vanskelig

et vanskelig treng som aktørene nå som deg selv, og de yngre som

kommer opp den

firepoweren de har da, med sin kanal og plattform

det er helt avsinnig da

ja, ja, gud og det er jo der alle

ungdommene er og ser hva som skjer

liksom, og det er jo det de elsker

seg, og det er bare om det er på jordel

eller på facebook eller twitter, så når det skjer noe

sånn som er liksom

dramatisk,

så sitter jo folk oppe på popcorn,

for de synes det er en ny underholdning

for det er faktisk ekte

det er kjendiser eller influensere

som krangler som er uenige og så skal man være på det siden og den siden

og så snur de like fort som de vinner

liksom, å nei, nå sa hun det,

da er vi på

hennes side, å sa hun det,

da er vi på

hennes side, så de er jo veldig

ikke så mange egne meninger

liksom, det er sånn lett å bli manipuleret

av influensere om dagen ja,

ja, ja, men er du liksom

det er et veldig teit ord da

men skjønner hva jeg mener,

altså kanskje er du, for du er litt eldre enn de bloggerne som

eller er du blant de eldre

en av de første bølgene av bloggere

ja, det var, jeg var en av de første som hadde blogg,

da jeg var 16-17, og da var jeg det 2006-7

ikke sant, og er det sånn at de som kommer opp

nå ser de liksom opp til deg litt sånn

er du gudmoren innen

blogging, litt sånn nei,

jeg tror nok ikke

det, jeg tror nok at de som

liksom er 20 år nå,

de aner jo ikke hvem jeg er,

det gjør de ikke det?

nei, det tror jeg ikke,

nei, nei, nei de har vært

åtte år når de leste bloggen min,

liksom det går ikke, altså kanskje noen for dem så er du en forfatter

og meningsbærer, ja, de husker i hvert fall ikke

blogg i Norge på det

tidspunktet som jo var en gal,

morsom verden for så vidt, men

det er jo klart at de som er bare

sånn typ femåringer enn meg

nå er jo jeg blitt 30 neste år

og det er mange som er eldre enn meg

for så vidt, og som har holdt på i

fortsatt ti år, men jeg liker å være

tidligere uten dem da

så nei, jeg føler meg litt sånn midt i mellom

og så er det

men jeg føler meg jo alltid

mer erfaren enn dem som er fem år yngre enn meg

det vil jeg jo bare av alder også

men fordi at de

også særlig at de tingene som jeg engasjerer meg i

som er om det er påvirkning da

så har jeg kjent det så innmari på kroppen

fordi jeg har med psykiske lidelser og mat og kropp

og internett ikke minst

og jeg har brukt så mye tid på

å forske på det og jobbe med det

og holdt foredrag om det at jeg liksom

føler at når jeg snakker om det

så vet jeg at jeg er rett

og derfor kan

jeg føle meg litt ovenpå noen ganger

og så tar jeg jo feil på mange andre områder

men jeg tror nok at

for dem som er yngre enn meg

så tenker de at

for de er jo på toppen nå

og har alle serene

og leserene og all

oppmerksomheten ikke sant

så hvis en av dem gir ut en bok

så kommer den til å selge ti ganger så mye som min

for det er jo yngre publikum

som priser dem uansett hva de gjør ikke sant

og da tenker man at det er det som er viktigst

men det er jo det som er farlig

at det fort kan gå

hvis det bare er det man er ute etter

hvis man bare er ute etter å ha flest mulig øyne på seg så

mister du på et eller annet tidspunkt

integriteten for da er du villig til å gjøre hva som helst

for å beholde den statusen

og da går du fort over

i stedet for å bygge seg opp noe som kanskje ikke er

populært 100% av tiden

men som er i hvert fall

trygt at du vet at du kan stole på dette mennesket

mens her har du noe som

ja det er gøy å se på

for det er litt sånn bilcrash

og opp og ned og alt mulig men

da er det en større fare for at

hvis du driter litt for mye ut

så er du ute

måten du reflekterer på alt det her nå

det er jo veldig mye mer voksent

enn det de andre yngre bloggerne sikkert

reflekterer på og kanskje ikke har vært igjennom de tingene

og gjort seg opp de tankene som du har gjort opp gjennom årene så

du er jo helt åpenbart

veldig opptatt av det her

skille mellom å være barn og voksen

og når voksenlivet begynner

for meg fremstår det som veldig voksen

i den blogsfæren at du kanskje er en sånn go-to-person som med

tanke på hva er etiske

gode linjer du har jo også vært involvert

i den der plakaten

jeg har sluttet for nytt plakaten

ja, innenfor blogging

hva tenker du om det da?

jo, altså

jeg kan jo være voksenere,

men det er jo selvfølgelig

fordi jeg er eldre enn dem,

jeg har vært flere år i det

og jeg har sett det fra starten av

hvordan det har utviklet seg og forstått

jeg har vært på høyden og jeg har vært langt nede

jeg har vært i alle ledda

men alle er jo forskjellige

og man må respektere det

og nå er det jo en helt annen

ting å være på toppen nå enn det var da jeg var det

da jeg var 20 liksom

så jeg kan jo ikke sammenligne det heller

nødvendigvis men jeg tror nok at veldig mange bare tenker at

jeg er ho voksen som kommer

å ødelegge for mora på en måte

at jeg er ho som er streng og sur

og det er jo ofte det jeg blir oppfattet som

også fordi at når de først kommer og åpner kjeften

så er det fordi at noen gidder ikke å høre på

men det er en rolle du vil ha også, eller?

ja

altså det lager meg ikke

men den er ikke sånn veldig takknemlig

nei

fordi jeg bare kjenner at

at da vi gidder ikke folk å høre

for de tror vi bare er sur

men det er jo fordi at de er dårlige på å vise dem siden hvor jeg

ikke

jeg tror da eller hva jeg skal si

at de kommer ikke ut og si

hei ja, dette er veldig bra

ikke sant de kommer jo bare ut og si

nå er det faen meg nok

ja føler du at du har markedsført seg selv som den strenge sura

ja, ja men det dreit jo meg ut på liksom

i første forsøk hold på å si

så det er jo en rolle jeg må leve med

men jeg prøver jo å vise at jeg har andre sider også da

men for meg er det ikke så viktig at folk tror at jeg er sur

det er liksom så lenge jeg vet selv at jeg er

en bli-fyr også er det greit

ja, ja for du sier alltid bli-fyr

er det fyr å bli kjønnsneutralt nå

eller er det mer at du identifiserer deg litt som en fyr

nei, jeg synes ikke at det er kjønnsbasert

eller at det liksom er en kategori-type kjønn men

nei, det har bare jeg tror det har bare blitt en saying

at noen ganger også på privaten

så kan de si at de er en

sliten mann eller trist mann det er jo bare en humor et

forsøk på humor på en måte

ja og så har det blitt en vanlig greie

men nå ser jeg at det er veldig mange som har begynt å kalle seg selv fyr

så det er veldig positivt

er det liksom amerikanske guy eller er det

ja, kanskje som gjør kjønnsneutralt jo, men jeg vet ikke hvor det kom fra

jeg tror det var bare

ja, et eller annet man dukker opp ja

hmm

men det var jeg som håndte på i hvert fall

ja, det skulle fa meg krediten for liksom

det skulle fa meg krediten for

hvis noen prøver å liksom ta fyrene

så bare det skal reflekteres tilbake

nei, jeg vil at alle skal kunne kalle seg fyr

ja, og huske hvor det kom fra ja

men hva var det jeg skulle si

jo, for vi, før vi begynte

podden her så nevnte du at du

TV-serien Bloggerne hmm og der var det sånn du gikk inn i det

hva var det du sa at du gikk inn i det

for å være litt annerledes

nei, ikke være annerledes men fordi du ville

jeg husker ikke hva du sa

men det hadde litt med det du sa nå nettopp

ja, altså at

det er jo det

det har bloggverdenen og det var mye grunn til at de liksom

hoppet litt ut av det også

det var jo at det ble en ting

og det var rosa blogging

ja og det var ikke jeg så komfortabel med å være assosiert med

for jeg synes jeg var

jeg har alltid hatt problemer med den siden av meg selv

jeg liker jo klær og sminke og alt mulig også

men jeg har ikke vært den der

er det rosa blogging?

altså klær og sminke

ja, det er litt overfladiske da kan man si

det er ikke så mye

ja

politisk engasjement det kan jo være det også

det har jo blitt mer og mer av nå

og det er jo kjempepositivt

men det er jo liksom

mest det der annonsekjøret og

litt overfladiske å sitte hjemme på Mac'en og

skrive med lange

negler

på hva du har gjort i dag

og så kjenner du penger på det på en måte

det er litt det rosa blogging

i mine øyne har blitt og det

har jeg aldri identifisert meg med

og derfor synes jeg det også alltid

er så flaut hvis folk sier

hva du driver med i blogger

så var det jo det folk tenkte

det var alene grunnen til

at jeg sluttet også fordi jeg var veldig lat og skjønte ikke

hvordan folk hadde å skrive tre blogging-legg

om dagen, og det var det du måtte gjøre for å

bli interessant Var det pes, synes du?

Du måtte liksom presse ut Ja,

det føltes ut som at jeg hadde

en ny stil som jeg skulle være

inn hver dag på skolen

at det var heilig sånn

og da er det jo ikke noe vits

man må gjøre det fordi man har overskudd til det

men tilbake til bloggerne

det var jo egentlig at de bare kjente

at nå er jeg jo kos med bloggerne i alle årene

fordi at de synes det er

jeg synes det er utrolig

Hva er det for noe for de som ikke har sett på det?

Det er jo en

dokumentarserie hvor man følger ulike blogger av sitt liv

de er liksom separate fra hverandre

som har ingenting med hverandre å gjøre

men da er det jo veldig gøy å se kontrastene

i det ene livet og det andre livet

og hvis da fotballfru er i den ene

episoden eller den ene klippet

og så er de med i det andre

så er vi jo to veldig forskjellige mennesker

det er jo gøy å se kontrastene i et liv

men det har jo vært veldig mye av det samme

fordi det har vært veldig mye samme type blogger og

derfor kan jo og jeg vet jo at jeg alltid har blitt

omtatt som det om det er frisk pust eller

motstykke eller motparten til på andre siden av det som folk ser på som blogger så

er jo det positivt

for å bryte opp litt

og det kan jeg jo by på

og så har jeg jo syntes det har vært gøy

å gjøre det og da er det jo bra

jeg gjør ikke for å redde verden

fordi jeg synes også det er en gøy ting

og det er fortsatt god eksponering i det

for det er jo som du sa

det å være med noe på

det farger jo over på både

det du skriver og den podcasten du driver

på siden av så det er på en måte

alt benefit av hverandre på en måte

ja, men sånn er det jo alltid

uansett hva du er med på som har

lytteret eller seret da blir man jo mer

hvis man kan kalle det populær

så det er jo

fordeler og ulemper men det er jo også

det er jo ikke

alle i bloggene som er godt likt

og som nesten kan komme dårlig ut av det

for at de drits ut

eller ok, så snakker man mer om dem, men det man sier om dem

for eksempel på en sladdere kanal

som Jodel så er det noen som får kjørt seg

veldig hardt du er liksom 100% enighet om at

dette er et jævlig menneske

da føles det kanskje ikke verdt det

og Jodel er jo den der

det er et sted hvor alle er helt anonyme

anonyme og kan bare mene

og da finnes det jo egne kanaler

hvor du skal bare diskutere blogger

er det hvor svært det er da?

jeg tror det har liksom 10-11 000

følgere på en måte

så det er ikke sånn super mange

men man føler jo at hvis da

hele Jodel sitter og

rotter seg mot det så er det ikke

en veldig god følelse

det er en sånn geografisk avsperring

det skjer liksom i den i

lokale områder

var det ikke noe sånn

det er mye mobbing

og inne på den kanalen også

med den fulle navn og full pakke ja,

hvis du er offentlig person

da er det lov å mobbe dem det er

drøyt da ja, det er ganske drøyt

har du sett deg selv inne i det mange ganger da?

ja, jeg ser jo jeg blir meint om og det

tåler jo det når det er

positivt og når jeg er enig

men når det er noe som

som er for det første feil

jo det er dritt kjipt

eller at man veier noe

eller jeg har sett noe som jeg trodde ingen så

det er jo for å spre sladder

liksom og så ser man jo plutselig at det er feike ting

men det verste er jo

eller det er jo verst for meg når jeg sitter og ser ting som er

feik om meg selv

men jeg ser jo hele tiden,

jeg kjenner jo veldig mange

av dem som skrives om der

og skrives det jo veldig mange ting som ikke stemmer

og du får jo ikke gjort noe med det

på en måte, og det er det som er litt trist

så det er jo bare

et sted hvor ting

sprer seg veldig fort

hvis det er et nakenbilde som er spredt da

så vet jo hele Norge det

via den kanalen med en gang,

ikke sant?

det er der det skjer altså

nå skal du hjem og la sånn jordel

jeg spurte litt for

for den som hører på

jeg har faktisk vært inne og sjekket på en måte

jeg har spilt noen dumme spørsmål der for å se

angående skrivprosjekter og sånt

for du får jo veldig mye sånn interessante svar ja,

det kan jo være veldig mange positive ting

noen snakker jo bare om den kanalen

hvor det foregår den slags type ting

men i hovedfiden så er det jo bare alt mulig

det slår meg på trivielt der

det var bare sånn helt sånn der

hva skal jeg ha til middag i dag

føler meg ensom

mye sånt liksom

middagstips eller se på dette bildet

ekstremt trivielle ting men

det må jo spise sykt

mye tid jeg skjønner ikke det

det er så jævlig mange arener som

tar kastevekt mye tid jo,

men man får tid til å gå

når man er ung

uten noen grunnlag for å si det er det helt tatt

men jeg følte man kastet vekk ting på en ting før

om det var et tv-spill

eller en datamaskin uten internett

eller hva faen man drev med

men nå er det så mange plattformer

med aksjon, alt fra

selvrealisering på Instagram til

hele verden på Facebook, jodel med

lokalsladder, og så er det

jeg var inne og sjekket at det er TikTok-greie

nå, det heter det har du vært inne og sett det?

ja,

men der føler jeg at jeg er allerede

15 år for gammel

det er blitt større enn YouTube og

Facebook det nå

jeg tok meg selv utrolig mye morsomt

det var der da

det er bare utrolig kreativt

men er det ikke bare barn?

nei, jeg synes det var mest tenåringer

og det er på en måte sånn

jentene mimer og danser,

mens gutta gjør morsomme ting da og det klippes veldig fort

jeg merket jo på en måte at det var veldig

underholdende å bare skumme gjennom ting

så jeg skjønner jo at

folk blir hektet på det

men det er jo et brillant opplegg

sånn business-messig sett

at det er jo brukerne

virkelig lager jo alt innholdet

jo, men det er samme som wine det eksisterte ja,

det er nesten det samme som det

bare at det er musikk oppå i stedet

det ble ikke musikk som var fanen

hvis nok det er jo

ting blir jo dritstort igjennom det TikTok-greiene

jeg så Alan Walker

var ganske aktiv der

yes

jeg trodde han var litt anonymfyrer

men kanskje det er feil

nei, han er jo veldig stor på de plassene

jeg tror det er veldig svært i Asia

det greiene der og sånt da

men han som person

er han aktiv med sitt ansikt eller

musikken hans?

nei, han som profil kommer han opp liksom

med å skumme gjennom ting

så det funker da

tydeligvis både med internasjonale og norske acts

så det er ja, det er noe som er veldig aktivt

jeg tenker, fy faen, det er jo

så mye men alt det her fellesnevner

for alle de tingene som er ramsatt nå

er jo at du er alene

med mobilen din

ja, det er sant

du får verden inn igjennom telefonen

men du sitter fortsatt alene med den

og det kjenner jeg jo på også selv

men jeg synes jo det er deilig

det er alltid sånn jeg har likt å se verden

jeg liker jo sosiale settinger også

men der slipper man i hvert fall

å lure på hva alle andre gjør på

det er sånn jeg tenker på

når jeg skruller på innsiktet

jeg blir ikke sånn misunnelig

jeg bare hadde kjent sånn,

ja, det dreier dere med

men det hadde jeg ikke lyst til i dag

og det er digg

det er jo en ting jeg plukker på jobben

jeg tror det var Kristin Danke som gjorde meg oppmerksom på

at det er utrolig mange som

får slapp av og koblet, så går de på finn.no

og bare skommer gjennom

ting som ligger til salgs,

spesielt boliger og sånt, bare sitter går gjennom, ser på bilder av hus

og bare får koblet

ja, nei, jeg spiller Candy Crush

Candy Crush, ja var det en det er

en Tetris-aktig greie,

eller?

ja, aktig, spilte i sju år nå sju år?

altså, er det noe endemiddel, eller?

nei, nei, nei, det er bare en sånn

det er ingenting på 10 eller noe sånt

det er bare å knuse godteri til

jeg får noen sånn highscore nei,

du kommer bare videre,

liksom men så tar du aldri slutt, da

jeg har rundet det noen ganger,

men så kommer det nye verdener

når det kommer oppdateringer

hva gjør Candy Crushen for deg?

nei, det får meg til å slappe av gjør det?

ja, og det får meg til å lytte mye

jeg er jo veldig dårlig på å konsentrere meg

så hvis jeg for eksempel sitter og hører på en podcast

eller om jeg så

og har sett på et foredrag

og satt på bakerste rad

så

så du får med deg det som skjer mens du spiller?

ja, jeg lytter mye bedre når jeg spiller

for det er liksom,

det er ingenting å konsentrere seg om

på skjermen, en ting, selvfølgelig hvis jeg tar opp

Instagram, liksom, da hører jeg jo ingenting

av det som blir sagt,

men hvis jeg bare sitter og spiller, da

da får jeg meg

absolutt alt det med Candy Crush

det er litt sånn der

jeg vet jo tilbake til den der

voksen-barn-problematikken, for jeg ser på deg som

jeg så første gang jeg møtte deg så

jobbet du i P3,

eller fikk du du hadde sånn halvt ett år i P3 eller noe

da var du, hvor gammel var du da egentlig?

20?

ja, 21 og 20 kanskje

da var du mye yngre,

åpenbart men nå føler jeg at du er mye mer vokst

du er et voksent menneske nå,

men som fortsatt driver

med litt sånn gøy alle barnslig ting

altså du er ikke

du er ikke en ungdom lenger

nei, ungdom er jeg ikke

det føler jeg, det er jeg veldig glad for også

at jeg ikke er 20 år lenger,

for det vil jeg aldri tilbake til,

men jeg føler meg jo fortsatt veldig

det er veldig mange ting jeg liksom føler at jeg gjør

som er barnslig og at jeg fortsatt er i den

atmosfæren da, og føler at jeg har mange yngre venner, og er

interessert i den atmosfæren som kanskje folk har

vokst litt fra, når man

nærmer seg 30, eller har bygget 30

men

jeg føler meg jo voksen og tryggere

fordi jeg har blitt aldri og lært mye

mer liksom, men det er jo det

og det er jo det jeg har basert hele boka

på også liksom, eller det som er tematikken

den siste boka og

prøvde å forske litt i det

fordi jeg synes det har vært interessant

og det er jo noe som veldig mange

skriver bøker om og lurer på og kjenner på

at man er ung lenger man

venter lenger med å få barn

man føler at man ikke er klar

fordi det er så mange ting som er forventet

av det, fordi vi er så flinke

og alt skal være lagt til rette

og perfekt før man i det hele tatt

kan tørre å kalle seg voksen

eller ta et ansvar

som for eksempel et barn og

det er jo det som jeg kjenner

at i hvert fall jeg har kjent mye på

også, at det er liksom

noe man kjenner på daglig

at i dag er voksen,

og dagen etterpå føler man seg ikke voksen og så

blir man litt usikker

men det tror jeg nok at jeg kommer til å kjenne på

veldig mye lenger det er en sånn problematikk jeg tror at

storleksøsteren min hun er over 40 år

og hun tenker hele tiden

hun sier til meg sånn

jeg er så redd for å bli voksen

det er så voksen stemning på den jobben

eller den settingen der

jeg følte at det var så mange gamle folk

bare som hennes med sånne anekdotiske eksempler

det er jo bare at

selv en mann oppi der

føler litt på den der

at man fortsatt ikke er helt voksen

og har store barn

det er nesten sånn evigvarende

fordi man ser oppover hele tiden

hva de voksne driver med

man sier jo alltid

nå må du komme inn og voksne her

eller noe sånt jo,

men det tror jeg liksom

mamma også som er noe av 50

føler fortsatt at hun er

jeg tror ikke hun ser på seg selv som voksen

eller gammel enda hun er veldig ung til sin

og det tror jeg man vil ha i seg

og særlig så lenge man i hvert fall har en forelder enda

noen som er voksenere enn det

så det tror jeg ikke kommer til å forsvinne med det første selvfølgelig

det er ting man kan tilegne seg

for å kjenne mer på de voksne tingene

om det er et hus

eller en bil eller ansvar eller barn ting som gjør at man gjør voksne ting men det

er jo ikke nødvendig

at man blir voksen av det

jeg kjente litt sånn suge etter å bli voksen

i slutten av 20-årene

for jeg følte liksom jeg hadde vært så 20-åring så lenge at

nå er man liksom bare sånn

faen jeg må snart lære meg noe og bli

smartere og liksom faktisk kunne si smarte ting

eller bare kunne noe

jeg følte det var sånn der

jeg begynte å se tilbake til hva det egentlig er

å bruke tid på de siste årene

og gjøre sånn total refleksjon

har du greide da?

føler du deg voksen nå?

jeg husker når jeg ble 30

så er det alltid sånn der

oi shit wow det er 30 nå

oi nå begynner det å forvirre

nå er det voksenliv

jeg synes det var veldig deilig å bli 30

det var liksom det nå kan

jeg

kose meg med kaffe

nå kan jeg bli voksen med god samvittighet

du blir jo 30 neste år du mm

er det sånn

du har ikke noe sånn

har du noe sånn gruele

irrasjonelle greier rundt deg?

nei for jeg er veldig god på å bare

forberede meg mentalt jeg sier aldri noe de 30

det har alltid gjort at jeg sier liksom at

jeg er så aldri enig

aldri en bartall?

ja men selvfølgelig man kjenner jo på at ting forandrer seg

og kroppen forandrer seg

og alt mulig at det er sikkert en angst der og

og

det kjenner jo jeg mer og mer på

så jeg husker jo liksom bare

da jeg var 20

så kunne jeg jo si at

jeg skal aldri gjøre noe

skal man utse en

eller ta botox eller det er litt tungt

og så plutselig er man 40 og så

ser man at

kroppen er skjev liksom

så så er det jo ikke sikkert

at man føler det lenger

ja så det så ting forandrer seg jo

på alle mulige områder

og det kan man jo være litt engstelig for

og det har jo kvinner vært det alltid liksom mm

så det vil jeg nok komme til

å kjenne på de neste årene

og det kommer til å føles

mer trykkende enn det er nå

nå er jeg egentlig ganske

tilfreds

ja jeg føler jeg er mye mer tilfreds

med det her i livet nå enn i 20-årene

men det var jo

jeg er jo enig med deg

jeg tenker jo så mye mer på det der

eller sånn der

begynner å bli tynn i håret

for eksempel og så begynner sånn

folk har tøst skal du plugge noe hår da

skal du legge på noe mer hår oppi der

sånn der tenker jeg

da går jeg inn i sånn der

sånn spiraltanke hvis jeg først begynner å fikse

et eller annet på kroppen

hva ender der da er det liksom da er det

da åpner jeg en sluse

som jeg ikke har lyst til å

kikke inn eller på en måte

by meg ut på da

så skjønner jeg meg

ja ikke sant men så kanskje det med menn også da

at dere har ikke like mye

hvis du hadde gjort det liksom

så hadde det vært mye verre

enn hvis hvis du var kvinne

og hadde bare tatt botox

eller tatt extensions liksom

det er jo mer skam der også

men samtidig på andre siden så er jo menn

veldig mye heldere med

dere blir jo da

etter boka kjekkere og kjekkere jo eldre dere blir

mens kvinner blir bare

mer og mer hengete og dissete liksom

og og uattraktive uattraktive

ikke mine ord men det er jo det som er

liksom fordommene da ja ja så det vi har jo alle

vårt å strime liksom men

man må bare stå stå i det og så må man jobbe med

jobbe mot det man har lyst til liksom

beholde da og ha lyst til å beholde

barndommen også fordi at det er mulig rett og slett og det hadde man jo

før så var det jo ikke noen mulighet

å sette på hår

eller sprøyte inn ting liksom

og det nå er det jo det den der dilemmaen

jo, men jeg har jo muligheten til å få bli ung

ti år til, liksom.

Hvorfor skal jeg ikke gripe den muligheten

hvis det er det jeg har lyst til?

Men det er ikke noe rivgærent med hele

denne tankegangen, det er fordi den er så utrolig overfladisk basert.

Det er jo en ting,

og det å holde seg i form

er jo noe helt annet.

Ja.

Men også å være innenfor samme paraply

eller det å holde seg ung

er jo liksom å holde seg i god form.

Det er jo bestemåten på å holde seg ung for så vidt.

Ja, det er jo det,

men samtidig så er jo alt

det er jo genetisk også,

det er jo noen

som blir eldre tidligere enn andre

eller får flere rykker.

Ja, overgangsalder og så videre.

Så man kan jo ikke styre alt det heller.

Men selvfølgelig, det er jo

anbefalt å spise sunt

og holde seg i form, liksom.

Men likevel så kan man være uheldig eller uheldig, men

du kan jo få livsstilssykdommer selv

om du har levd et veldig sunt liv

for eksempel, da.

Det er ikke alltid at det liksom

det holder å være

og, ja, vil det beste for seg selv.

Kjenner du det sånn sniken

at du tilbøyelighet for å liksom

leke med tankene og gjøre de tingene du snakket om

på en måte fordi

du blir eldre?

Eller er det mer sånn typen at

det skjer i hodet,

men du vet at du ikke kommer til å gjøre det?

Jeg tror det at det er

noe av de aller aller fleste

i hvert fall i min brand,

har vært innom

og enten har gjort noe med

fordi man ikke har hatt

trolmodighet til å prøve å jobbe med det

eller

drive og tenke på og vente på at

det skal bli ille nok til at man får lov å ta det

eller bli gammel nok til å få lov å ta det.

Det er en problemstilling man hele tiden er borte i, da.

Eller i det man ser seg i speilet.

Men det er jo litt sånn

på samme måte, kan jeg i hvert fall sammenligne med meg selv da jeg var

12-13 år og noen

sa at, å Linnea, du har så lang panne.

Nå ser du på panna mi.

Nå er det.

Men da var det noe jeg hang med oppi

som jeg egentlig, ok det kan gå

det er en lang panne,

men jeg visste ikke at det var

et problem, ikke sant?

Men det jeg da så i speilet,

fremtiden var 21, var den lange panna,

for det ble et kompleks.

Nå får vi jo komplekser av andre hele tiden

fordi vi hele tiden driver og snakker om

å dette er mitt kompleks og her er

mitt kompleks, og det var noe av det denne debatten handlet om også.

Ja nei, jeg har lyst til å fikse på

dette, for det synes jeg er stygt.

Så nå får du

hele tiden liksom, forslag til hva du også kan endre på da.

Hvis noen da sier,

å nei, jeg har dette, så det har jeg lyst til å fikse på.

Ja faen, men det har jo vi også.

Om det er

Linnea, eller om det er de pips

eller hva det er for noe liksom,

så er det hele tiden du får

nye ideer til hva

som bør fikses på,

fordi at dette er ideale da.

Og jo mer vi snakker om det,

jo mer liksom trykkene blir alt da,

får du lyst til å fikse på alt også.

Og normalisert?

Ja, ikke minst det liksom.

Hvis du sitter i en vennig gjeng

og snakker om botox, eller å nei, du har jo fått dette her,

eller nå er det jo

sånn og sånn, og kanskje du skal ta botox der også.

Det er veldig mange av mine venner

eller i mine vennige gjenger,

så plutselig er det liksom

fem av åtte som har tatt

botox, ikke sant?

Og så er det en helt

vanlig diskusjon.

Da føler du liksom nesten liksom

unormal som ikke har tatt det.

Ja, ja, ja.

Og synes dere da at jeg ser

stygg ut fordi jeg ikke har det, ikke sant?

At det er en hel tid av sånn,

hvis man hele tiden minner på hverandre

at det er mulig,

eller, altså det er sånn jeg

skulle ønske at man bare

fikk liksom ha dem,

om det er kompleksene,

eller tankene, eller prosessene for seg selv da,

i stedet for å hele tiden liksom kjenne press uten

ifra, eller normalisering av den slags type ting.

At man liksom fikk lov å lære

seg å leve med,

på samme måte som jeg da fikk lov å lære meg

at jeg hadde kanskje en lang panne

av sånne i, liksom.

Og vende meg til det

psykisk,

i stedet for å begynne å tenke

løsning, hvordan kan jeg fikse det?

Hvordan kan jeg operere inn lavere hårfeste, liksom?

Fordi det er det som

vi får ikke nok tid

til å la det på en måte, la oss bli

trygge på det da,

før vi liksom har blitt

forelagt en løsning på det.

Men det er altså, du

tar det eksempelet da, altså fordi

du, da du var ung da,

du gjorde det til en slags faktaopplysning også,

at sånn at den er,

altså du gjorde det til en sannhet da.

Kan man gå inn

på så tidlig sted og si sånn,

bare sånn, men det er alt liksom på en måte det du hører eller ser,

altså ikke lage det til en sannhet som du da

tar stilling til, bare sånn, hvordan skal jeg gjøre det her?

Er nesa meg litt stor,

liksom?

For da har du gjort det sånn at det er noe gærent med nesa di.

Så det er jo på en måte,

allerede der ser du en eller annen sånn på en måte

ting da, at man erkjenner at

åja faen, jeg har litt stygg hake.

Eller den er liksom,

den er trekløyd, eller altså.

Ja, og jeg er ikke sånn.

Og så tar man det derfra da.

Ja, ikke sant, men jeg er ikke sånn, jeg er ikke

imot at folk skal få lov

å fikse på store komplekser

eller problemer, eller at det er

medisinske årsaker heller, liksom.

Folk må få lov å fikse på det de vil,

men jeg er bare litt imot

at man skal hele tiden

vise hverandre løsninger ja, jeg hadde en stygg nese,

derfor gjorde jeg dette

jeg hadde sånn, derfor gjorde jeg dette

og særlig hvis du da

tilbake til forbildet igjen

hvis du da sitter og

tar med deg alle følgerene dine

som er 13 år gamle,

og som kanskje akkurat

har fått vite at de har stygg nese

eller kanskje ikke har fått vite det en gang

men de har fått lese på den bloggen

det går jo sånn at jeg speiler

ja, ikke sant, og faen da, jeg har jo sånn nese

som hun har lyst til å forandre

den, ikke sant, og da går man jo bare

og sparer på den pengene,

sånn at man kan ta det

når man blir gammel nok ikke sant,

og gammel nok det vil si liksom,

ja, 16 eller 18 eller hva det er for noe,

og da har man jo

ikke utviklet hjernen nok til å

tenke konsekvenser heller, ikke sant så det er jo bare en jævlig ond sirkel da

og jeg synes det skulle vært ulovlig å

uttale seg om sånn når du har en så stor plattform

ja, som kan som kan være så ødeleggende ja, det

er kjempeinteressant jeg har to døtre som

er tre og seks år,

og det er jo det

er jo nok av bekymring

og tanker oppi hodet der,

liksom på en måte det

kommer jo sånn bølge og fasevis

liksom bare først litt av det med

med klær sikkert på barneskolen og så

utseendebasert jeg vet ikke, jeg tror jeg

husker så første gang når jentene begynte å sminke seg

tror jeg var andre trinn

på ungdomsskolen, og nå tipper jeg de begynner mye

mye før, nå er det jo hull i ørene

jeg er små så tenker jeg bare det der greiene der

om det liksom bare kommer tidligere og tidligere at det er,

og så

føler jeg liksom at det er så lett

når du ser casene med blogger

og diskusjoner, det er så

for meg som utforstående,

det her er jo kjempeenkelt

og så skal jeg plutselig sette det

i livet min og egne døtre når de

kanskje en gang i fremtiden

får diplomatikken

og jeg med foreldre må ta stilling til det da det er

dritvanskelig men det må man jo bare forberedes på

det kommer til å skje,

og du kan jo ikke nekte

barna å lese blogg

eller å følge med på populærkultur

og med en gang du går i klasserommet

med andre venninner så vil du jo også bli eksponert for

at man snakker mye om kropp

og utseende, og du kommer til å sammenligne

det og føle deg ræva liksom

men det er jo da det er viktig at

det er hjemme, at det skjer positive ting da,

at man ikke har

det fokuset på slanking eller at

mor eller far snakker stygt om egen kropp,

eller ja-mat og nei-mat

for det er jo det som er de ekte forbildene

og det er det som skaper liksom

hvis du har et positivt forhold til kropp og trening

og at det er noe som er fint

for å leve lenge liksom

og matglede og treningsglede i stedet for

trim og

slanking så har du et veldig mye bedre utgangspunkt

for å takle da

de utfordringene som kommer til å komme da

når man blir eldre

og

den kunnskapen har vi nå

den hadde vi ikke før

så nå har vi jo alle vokst opp med mødre

som har gått på dieta

og ikke sant, og bare blitt helt sånn

koko av det og blitt veldig selvbevisst på egen kropp

og usikker og alt mulig

så det har vært veldig viktig for meg

å prøve å liksom bare

banke inn da, i dem som

oppdrar barn nå at alt vi sier liksom påvirker

barn da

barnet synes du det er enklere?

og så tar du den veien

og snakker om på generelt grunnlag, andre som har barn da

du har sikkert gjort deg tusen takker

om den dagen, om du skulle få barn selv

ville du greid liksom

ville du greid å

hva skal vi si

forkynne den tankegangen til dine egne barn

og har du liksom en

klar plan på hvordan du ville opptatt dine egne barn på da?

det som er vanskelig da og det er

det er det er jeg er ikke sikker på om jeg har lyst på barn

i det hele tatt

det bunner jo mye i

frykten for å liksom feile da

og det tror jeg nok veldig mange kjenner på

det jeg også har prøvd å skrive om

i boka at den karakteren er jo veldig

frykt for å bli voksen,

frykt for å få barn

ja, frykt for å liksom gjøre feil

eller å skade barnet,

ikke minst og ikke vite en ting

å liksom si ja,

sånn og sånn og sånn vil jeg gjøre det

men sånn blir det jo aldri,

for det er mye vanskeligere

enn man har trodd

også skjer livet, også

du har ikke garanti for at det går bra ikke sant

og det

jeg synes jo i

eller det tror jeg hindrer veldig mange i å få

tørre å sette barn til verden da

og det er jo for så vidt positivt,

spør du meg for det er jo veldig mange som får barn å

tippe at, ja, men det går sikkert bra,

herregud folk har jo

altså det er sånn,

hvis jeg har sagt

tingene før og så,

at ja, nei, men jeg er redd for å gjøre feil

så kommer folk og sier liksom

jo, jo, men herregud alle er litt engstelige for det

og det går bra, oi, ja, dunka

barnet mitt i sitt hode

i dørkarmen, og det gikk bra

jo, men det handler jo ikke om,

det er ikke det liksom

det handler jo om at

man plutselig hvis man ikke er psykisk frisk nok eller

plutselig blir alene eller hvis man ikke føler at

dette er for meg, ikke sant og

så da gjør man bare litt sånn halvveis innsats da

og det unner jo ikke

og veldig sikkert veldig mange andre

også, ikke et barn man har ikke lyst til å

oppdra et barn som ikke får det noe bra

fordi at man ikke var klar

for å få barn selv da

jeg tror, jeg snakker ikke fullt og helt

å holde den fra eget ståsted

så er det noe med den der

det aller viktigste tenker jeg er at

du er villig og forberedt på

å bruke all din tid

til å offre deg

for barnet og at barnet kommer først

i alle sammenhenger det der med å

være forberedt på det

det er jo en litt interessant diskusjon

du ser jo foreldre som

forbereder seg maksimalt med bøker

fødekurs alt som på en måte gir sånn moderne

oppfinnelser eller konsepter som skal forberede deg på mamma-rollen eller foreldre-rollen

som jeg tenker er sånn der

ok, hvis det hjelper noen til å roe seg ned

før dramatisk endring i livet, så er det kult

men da tenker jeg tilbake

hvor mange tusenvis av år

vi har drevet med det

det var min trøst oppi det jeg

har ikke peiling, jeg har ikke snøring

på hva skal vi gjøre

i det barnet kommer til hvis

man har fått det her i tusenvis av år så

må jo faen meg jeg greie å få til det

det var min selvtrøst oppi det

men jeg husker jo enda den dagen

jeg kom tilbake fra sykehuset med to

-tre dager gammel spebarn

med ammeproblemer hele den pakka der

shit, har de sendt oss fra sykehuset hit

nå er det bare

oss tre her hvorfor er det ingen som skal sjekke på oss

eller kontrollere at vi gjør det riktig

det var en helt absurd følelse

at dette her er bare sånn ok,

vær så god, her er ansvaret

sånn er det jo for absolutt alle

så alle har jo kjent på den følelsen

at dette kan ikke fordi

rett og slett du har ikke gjort det før

selvfølgelig finnes det jo unntak for alle reglene men

det er jo noe helt nytt

og du vet jo ikke hvordan du reagerer på det

men nå tror jeg at vi da vokser opp

i en litt annen generasjon

hvor man er så redd for å gjøre feil

eller å misslykkes jo, men da vil jeg ikke sette det ut i livs heller

for å tenke om det ikke går bra

overbeskyttelse eller at man da ikke tør

rett og slett at man ikke

kjenner at jo,

men da lar jeg heller være

at man ikke skal strekke til fordi

da hvis jeg gjør feil

så vil jeg ikke takle det igjen

og det er jo både positivt og negativt selvfølgelig

selv innsikten i det

hvis du ser at

dette får ikke til

så er det bra

at da kan noen andre få barn i stedet

men hvis det hindrer deg

i å ta valg

som du kanskje egentlig ville tatt

hvis du ikke var

rammet av den usikkerheten

og den skjørheten som den kanskje generasjonen som

som i

blant annet kommer fra

så er jo det dumt

det er jo han der han godeste

Jordan Peterson mener jo at det er jo spesielt barn av

foreldre som er født på 60-tallet

at 60 altså den generasjonen ikke 40-50 ja, foreldre fra 50-tallet

jeg vet ikke om det er en forskjell

eller om det er bare

løs teori sikkert fra hans side også men

at at at, de foreldrene som er født

som er foreldre nå

som ble født på 60-tallet

var en helt gikk for en helt ny type linje

liksom oppdragelse og ekstremt beskyttelse av barn da som man ikke hadde sett før altså

begrenset ting det var mye sånn frykt

betinga og

ja, rett og slett kan jo liksom vært med å liksom

farge over på en

ny generasjon under dem igjen som også

kan ha sammenheng med at

liksom det fødes færre barn enn før at

,

rett og slett det er noe veldig negativt forbundt med å få barn da

at det er liksom

det å få barn

har liksom det sånn dårlig rykte

altså hvis du tenker det var sånn

i

populærkultur også hvis du så

Hollywoodfilmer og bøker det å få barn

det er noe stressfullt

å liksom snu livet ditt opp

ned og barn er slitsomme

og

barn kan være noe jævelskap

og liksom du setter karrieren

inn på hold alt liksom bare er liksom nesten sånn

negativt betinget fordi liksom det får

historier til å drive da

mens de tingene som

er helt sinnssykt

fint og vakkert og

utrolig med barn er liksom vanskelig å kanskje

gjøre interessant og skildre og kanskje det er liksom

det er liksom ingen naturlige steder

en annen en kaffeautomat

og en veldig tålmodig

person i andre enden som du kan

snakke med sånne ting om da

ja men det er vanskelig

å sette seg inn i

også tror jeg fordi at

sånn

hører jo det alle som blir foreldre

sier jo at det er fantastisk

og nydelig og sånn

men vi hører jo samtidig at de

klager og når vi møter barna

så er det skriking

og bare det å liksom

være en halv dag

sammen med nivøene er jo utmattende så man blir liksom også

i tillegg så er det da

mer akseptert kanskje å vente lenger og og man skal realisere seg selv man er mer opptatt av seg selv

og fått til ting bare liksom

i dag ved oss for 20 år siden da

at nå venter jo folk typ

10 år lenger med å få barn liksom ja

så det så så må man rekke

å bli voksen og

å tenke også

jeg tror det er lurt

selv om det er biologiske fortid

som de sier at det er jo for barn veldig tidlig

det er den biologiske

styrken av fortid men det er jo sånn psykologisk sett og

livserfaring vel pakket så det er jo helt klart mye bedre å få barn

når de er 18-19 år

ja, jeg har klart det, men jeg husker

at

mamma var veldig ung da hun fikk med

og vi hadde en stor bror

også som var andre yngre da

men jeg husker når hun kom og hantet meg på seksårsskolen og

alle synes, de eldre guttene synes hun var så hot,

for hun var så ungen

hun var bare noen av 20 år

og da husker jeg alltid

jeg tenkte, fy faen jeg skal

jo,

det var det jeg tenkte

jeg var så stolt over at

jeg var så stolt over at jeg hadde en så ung mamma

for da var jeg den yngste mammaen

og det var så viktig da

for meg, men samtidig så tenker jeg

jo, men det er jo

ikke minst sett hvor vanskelig det er

for hun, og så for en alene mamma

å oppdra to barn

også fra tidligere av

det er jo nesten helt umulig

liksom så det er jo ikke vristende

og man har jo aldri

garanti av det for at

man

er to stykker og må oppdra barn

apropos Jordan Peterson du vet hva han sier om det han

er jo veldig pro

jeg mener

han tror jo veldig på familien

og bygger mye rundt familien

kjernefamilien og det kan jo gå veldig bra

med enskelige foreldre ikke minst, men jeg tror nok på den tryggheten

jo tryggere jo bedre

for barn, og jo flere foreldre

jo tryggere vil jeg tro

men det er jo ikke trygt å vokse opp

med to foreldre som krangler

hver dag heller så det er jo

helt klart men det er jo for foreldre

også å være to stykker

vi merker jo det

alle som det hardeste perioden er jo

når barn er fra 0 til 3 år

da er det veldig lite vanskelig å kommunisere med

de har så ekstremt de

har behov for konstant oppfølging

det er jo bas på at de ikke tar liv av seg

hele tiden og får i seg mat

og ikke blir syke

og det er jo den harde perioden

og det er jo

akkurat disse tingene her

som gjør det å få barn har dårlig rykte

det er dårlig rykte

det er dårlig merkevare det er jo

småbarnsforeldre som har så små barn

som snakker mest og snakker høyst om

å ha barn mens du hører jo faktisk

hvis man snakker med foreldre som har barn

som går på skolen,

ungdomsskolen der er det andre ting

i på en måte

problemsfæren enn på en måte den

stressfaktoren det er litt interessant

jeg føler at det er liksom

hundre stykker av de siste årene

som har gått ut og sagt

det er ingen som har sagt at det er så vanskelig å få barn

jo, det har folk sagt i hundre år

du dør jo hvis du ikke har et moderne stykke

du må bare følge med

det er som at

men sånn er det jo med alle

det kan jo gi oss sikkert i mine

oppvekst i den perioden så har jeg lært det

og da føler jeg at det er den første som har oppfunnet det

og da vil jeg skrive om det og snakke om det

og det er nok ikke den første

som snakker om det å være barn ved å bli voksen heller

det er jo bare en ny måte

å fortelle det på

men det er sikkert dem som har levd i 80-90 år

det er sikkert dritleie på å se alle generasjonene som

hele tiden skal gjenta seg selv

det

er jo tilbake til det der med

at det er jo

det som er så vanskelig

å liksom å proklamere som er så fint med barn

det er jo et utrolig selskap

det er jo sånn der

gjennom hele livet og det er sånn

på det minste spør du meg da

så er det sånn

det er jo de små som kvarter med glede

et smil eller et sånn hyggelig stund

liksom tromfer jo nesten en helt dårlig dag

men det er gjerne de dårlige dagene

som på en måte blir snakket om og fortalt om

og har selv hjelp med

og som gjør at liksom

alle sånne der

når det er snakk om å få flere barn også

nei nei nei nei nei

jeg skal ikke gjennom det der engang

det høres ut som liksom en sånn

familiær konsentrasjonsleir ikke sant det er sånn og

det er nettopp det der

som setter liksom så tydelig

også jeg tror altså veldig mange

jeg tror det er sånn blandet

kanskje det er noe

jeg er jo en mann

jeg kan ikke sette meg i hodene

til liksom unge kvinner

og hva de på en måte

men jeg kan jo se for meg at

det er liksom den frykten for liksom den

overveldende opplevelsen av liksom å føde som jo man

har så utrolig man vet eller har så mange visuelle inntrykk

har jeg inntrykk av da sånn der

i noen film

historier og ting altså hvor voldsomt det er

og liksom hvor mye blod og mye og

alle filmer og alle dramaer man setter opp i

men så er det sånn store

sentrale greier i livet

som gjør vondt og skriking og

at det gjør at man har så mange

inntrykk av det å føde en for eksempel for hundre år siden da

så hadde man bare kanskje

en historie om at

visste du at mor din hadde født

liksom 13 barn og sånn åja

13 barn ok, da er det jo

da må ikke han være så ille

siden han har gjort det 13 ganger nei,

nå snakker vi mye mer om det

og legge opp til at dette er så jævlig

men jeg tenker på det hver gang jeg kjenner på

noen form for smerte

så liksom tenker jeg

så ganger du det med

ja, men da liksom bare for å

kanskje psykisk syke meg opp til,

ikke syke meg opp til fødsel

men at jeg syke meg opp til at dette kunne jeg aldri

jeg kunne aldri ha det noe vondere enn dette

på samme måte som at

hvis jeg går opp

på fjelltur og er sliten

så tenker jeg alltid jeg kan

aldri være med på suteen for dette

jeg kan ikke gjøre noe mer enn dette

her går grensa du tenker ikke at hvis du hadde gått til den samme fjellturen

hver dag i et halvt år så hadde du nailet det

som en geit da

nei, jeg tenker at dette er det verste jeg vet

og smerte byr meg imot

og derfor har jeg ikke lyst til å utsette meg for det

har du ikke noe sånn trenings

jo, jeg trener veldig mye

men på et behagelig måte

det er jo på en måte litt sånn

rive seg selv 5

% ned og så bygges det opp igjen da

ja, men bare 5%

jeg har ikke 100% i puls

men jeg går ikke på makspuls

hva er det du liker å trene?

jeg hopper veldig mye tau

sånne bokser du gjør på gamle filmer

jeg kan krysse, ja men jeg kan ikke hoppe

med et bein

nei,

jeg hopper ganske enkelt

men også styrketrening så jeg bruker det styrket

å hoppe til og om hverandre

men da kan jeg heller jobbe litt sånn

kosetrening flere ganger i uka

og i stedet for å kjøre meg helt ut

for da gleder jeg meg ikke til å gå på trening

så du kjører mange korte økter

har du opplegg og sånt da?

er det bare noe du har forsket deg frem til selv?

ja, eller jeg tar det på feelingen hver gang

jeg tar det jeg vil

for hvis jeg hadde vært sånn

ja, i dag skal jeg ha bein økt

liksom, og jeg hater beinøkteret

så er det jo ikke noe gøy å gå på trening

så tar jeg heller en

beinøvelse hver gang slik at jeg slipper å grue meg veldig mye til det

så det er jo bare det jeg har lært med

etter mange år med litt

trøblete forhold til trening og kropp og sånn

at man må gjøre det som er lystbetont

og som er gøy,

og ikke det som

er riktig

eller brenner mest kalorier

men var du vel åpen med treninga da?

er det noe som er langt der borte?

eller er det noe du merker på daglig?

at du får mer energi av det og hele pakka der

at jeg føler meg bedre psykisk av det

det handler veldig litt om kropp

selvfølgelig liker jeg jo å se at

jeg blir sterkere og sånn liksom

men jeg har jo ingen sånn ambisjoner

om å løfte så så mye

du tåler mer da,

altså psykisk når det er liksom

ja, og hvis jeg er på ferie og sånn

så liker jeg jo å få trening inn her og der

for å bare kjenne meg

føle at kroppen fungerer da

for å bare ha

jeg føler meg rett og slett

jeg blir litt sånn headspace

for meg det er litt vanskelig å finne balansen

noen ganger, noen ganger kan jeg bli litt sånn

å nei, jeg får ikke gått på trening i dag

og da faller jeg av

verden sammen liksom og da må man jo ta et steg tilbake og kjenne på

hvorfor jeg gjør dette egentlig

men stort sett så gjør jeg det

fordi jeg har lyst til det

hva er styrketrening?

er det, trener du da

noen sånn apparater eller bruker du vektstenger?

nei, jeg bruker

veldig lite apparat

jeg bruker fri vekt da og stenger

og hva er det som rygg og sånn da?

er du disponert for å få dårlig rygg når du blir gammel?

ja, så jeg må jeg må vel likeholde

ja, forebygge for det er at alle på morsiden

har fått dårlig rygg

og er syke med alt det på en måte

så det kommer til å skje

jeg kan ikke jobbe med sånne ryggyrker

faen,

jeg ble lurt takk på å ta akupunktur

jeg var nyforelsket så jeg sa bare, ja ja

jeg får prøve det

jeg hadde jævlig prolaps

sleit skikkelig med det

hadde det et helt år

så jeg stod og gjorde alt egentlig

stod og jobbet stod og lagde mat

ja, det gjør vi alle

stod og lagde mat

stod og liksom skrei på kvelden

stod og lagde musikk

altså alt mulig da

så jeg var sånn,

fuck it jeg bare stikk på akupunktur

jeg hørte at noen liksom har fått noe positivt ut av det

så lå jeg der for ikke noen år i meg

og før jeg øys meg gjennom nøkter

og betalt masse hundrevis av kroner

men da var det sånn

plutselig en dag da

den dagen jeg hadde bestemt meg

var at det her gidder jeg ikke mer

for da hadde han ene glemt meg

i en sånn katakombe-aktig rom

iskaldt lå frøyst der

og så bare, faen

hørte på en sånn en ja

og liksom da tenkte jeg

nå har de glemt meg liksom

det her gidder jeg ikke mer

og det funker jo ikke

så da ble jeg liksom kalt inn på kontoret

av han som hadde satt nåle på meg

den dagen der da

så ble jeg nødt til å stille meg opp

foran han altså jeg skjønte ikke helt

det var helt uanmeldt da

og så måtte jeg ta hendene mine fram

det er ikke kjøtt jeg

så gjør jeg sånn her da

og så tok han tak i håndleden min

litt foran den andre da

så sa han bare

jeg ser du er litt skjev

er skjev hva mener du?

nei jeg ser en og armen din

stikker mye lengre fram enn den andre

så jeg bare, ja faen

og før jeg rakk å tenke noe over det

så tok han og taket øreflippen min

og dro alt han kunne

og det gjør jævlig vondt

og i tillegg blir man ganske sint

det er liksom for å få et slag i nesa

du blir jævlig forbannet

og så tok han opp armen igjen

og da fikk han til å stå på linja

og så var det sånn,

ja, der var du rett så

han dro øreflippen min for å rette opp skjevheten min

og så sa han fullført

den hele preachen med

når du blir rett over 40 så kommer du til å få et veldig skjevt

skjelett og få veldig problemer i ryggen

så fikk jeg sukkerpille på ut

det er min

akupunkturhistorie ja, men det var siste timen også

det var siste timen også nei,

da

foreslår jeg heller tøye fremsiden

fremsiden hofte og trene regelmessig styrke

det er veldig mye bedre

og mye billigere enn akupunktur

det er det, og så er det mye hyggeligere

å gå på sats eller hvordan man trener den

og så slipper du å bli dratt i øreflippen

av de som har PT eller noe

og får noen råd ja,

men det jeg likte med akupunkturer

var jo at de fikk ganske gode massasjer først

og gjorde det, ja det fikk ikke jeg

jo, jeg fikk noen sånne her

varme steiner på ryggen

det er så mye bullshit ut av her

og sånn sugekopper det var jo helt sykt

dette høres veldig alternativt ut

jeg er glad for at du slutta med det

det var et sted litt utenfor Trondheim

på vei til flyplassen der

det var ganske drøye greier,

så jeg tror de prøvde ut alt på meg

det var en prøvekanin

betalte faen på de sukkerpillene

det var sånn der

skal vi si det er sånn typisk,

du kan se for deg sånn beger

så høyt, og så bare helt sånn generisk

så jeg kjøpte inn 10.000 stykker på Alibaba

og så bare hadde printet et etikett

med sånn kjemisk formel

så jeg bare legget opp masse

sånne i bakgrunnen av kassa

visste du at det var sukkerpiller?

eller sa de at det var noe annet?

nei, de sa jo at det her

det gikk jo ikke inn på meg som dette her

passer veldig godt til behandlingen

herregud

så ta to av de her hver dag

det må jo navnes

det finnes jo veldig mange gode akupunktører

der ute som folk har faktisk effekt av

men det er mye hymbugg

det høres ut som kanskje du var

det er jo bare å gå og google den kjemiske

komposisjonen det var make no sense

da tenker du bare sånn

hvem er det de lurer inn der?

andre enn meg da

det er jo

samme debatt med

kjøropraktor

og sånt men det er kanskje

det er jo en evig runddans

hva som funker og ikke funker

jeg synes jo styrketrening funker veldig bra på

alt

jeg vet ikke hvordan det hadde gått uten nei

nei, hvor var vi?

jeg vet ikke vi har sluttet cirka

vi har sluttet cirka

hvor lenge har vi holdt på her da?

nei, det går en og en halv time

nå er klokka ti over halv fire

faen, for en deilig søndag

det er jo veldig hyggelig det her,

Linnea ja, det er det jeg tenkte jo siste gang vi møtte

det var jo ikke snakket en dritt om de

tingene vi egentlig skulle møtes for å snakke om

Britney Spears

intelen din men det står jo sikkert veldig mye om det i boka di

så det er kanskje ikke

nei,

det står ikke mye om det som er

du fant ut noen ganske syke ting om henne

men det er faren og det greiene

men skal du klippe ned dette her?

nei, da tror jeg folk har sovnet

nå er det

16-17 vektere som hører på her

shoutout til dere 16-17 vektere

nei da, folk skal slappe å høre Britney-historien

nei, veldig større er Britney-historien

ta en liten komprimert utgave ja, ok

historien er som folker

alle vet jo hvem Britney Spears er

hun ble berømt da hun var veldig, veldig ung

i 2000 og hadde veldig stor suksess og i 2007

rundt da begynte ting å skjære seg

da hadde hun fått to barn hun

hadde mistet tydeligvis

både mann og

litt hodetry og hadde da blitt lagt inn på rehab

men hun hadde rømt for rehab

for å da møte barna sine

for å sovne dem sånn

ble nekta å møte barna sine

når hun dro hjem til eksmannen

for å treffe dem

og da skjedde da det

berømte breakdown henne som endte med å to skjeve hodet sitt

og holdt på å slå gjerdet en meksikaner med paraplyen sin

som jo en veldig sånn logisk reaksjon egentlig på

i hennes sko da

vil jeg si uten at jeg har stått i dem selv

så er det et rand av meg å kjenne at du

at hele verden har snudd seg mot det

og du er barnestjerne

og hva gjør man nå liksom

og etter det da

så fikk jo en sånn

en verge altså som man på engelsk kaller

conservator conservator som er da hennes far

som egentlig da er i

besittelse av alle hennes

avgjørelser, rettigheter altså liksom han bestemmer alt

i hennes liv så han må skrive under alle kontrakter

for hun må bestemme

han har alt å si når hun skal

kjøpe den minste ting

alle utgifter alle alle

alle

ja, hva er det godt å ha her basically

og veldig mange har jo tenkt at

det er liksom sikkert tok slutt etter det

og nå har hun jo turnert verden rundt

og hatt oppvisninger i Lovegas i mange,

mange år og alt mulig men

11 år etter så er faren fortsatt hennes verge

og det er det veldig få som vet

fordi at det og dette har jo blitt en veldig stor konspirasjon

det siste året da,

som har endt med

en hashtag som heter FreeBritney

hvor det da er en teori om at

hun har blitt holdt liksom

i fengsel de siste årene

med barna som gissel og

det finnes tusenvis av eksempler på dette

men det liksom begynte

hele den konspirasjonen begynte da

etter at

den siste Vegas-announcementen som var at hun skulle ha en ny

et nytt show i Vegas

skulle opp og begynte å trene

men plutselig ble den

kanslert på grunn av at da

faren angivelig var sjuk

men det

var avvist da fordi at Britney hadde nekta

å ta medisinerne sine

og da hadde faren trua med at

hvis ikke du tar medisinerne

så avlyser vi turnéen og

så har hun da tydeligvis blitt

tvangsinlagt fordi at hun ikke har hatt lyst til å ta medisinerne sine

og ingen har jo lov

egentlig å tvangsinlegge henne

i forhold, eller liksom i følge

rettighetene hennes liksom hun skal alltid ha en saying i det

for hun er jo ikke

tilbakestående men

at hun er under vergemål

betyr jo egentlig at hun

er fortsatt et barn

eller at hun ikke

er i stand til å ta sin egen avgjørelse

og det skulle man jo tro at en voksen kvinne

med to barn som har turnert verden over

og gitt ut x antall album

siden hun ble under vergemål

er i stand til å ta sin egen avgjørelse

hvis hun kan gjøre så mange turnéer

og reklame og alt mulig

så hun har jo tjent shitloads av penger

men likevel så er hun ikke i stand til

å da ta egen avgjørelse tydeligvis da,

ifølge faren

men så blir jo alt dette her hysjet ned

og ingen hører noe fra hun

hun blir tatt fra mobilen

og det har hun sagt også i tidligere intervjuer

eller hun har liksom sagt til paparazzi at de

tar frem med telefonen

og gjør slem så hun har ikke lov å kjøre bil selv

hun har ikke lov å

ha smartphone

fordi at internett er giftig ifølge foreldrene liksom

og hun har ikke lov å

ha overnattingsbesøk av kjæresten sin

uten at faren sier at det er ok

hun har ikke lov å snakke med

folk uten å ha

noen fra Team Britney i rommet

eller rett ved siden av

og det er liksom tusenvis av eksempel

fra regissører for eksempel

som har spurt Britney

hva vil du at vi skal gjøre

så ser hun bare

på alle rundt seg for det er

forventet at hun skal si det som er planlagt

så i alle intervjuer

for eksempel så sitter det alltid folk som har

klarert alle spørsmål på forhånd

og hvis du stiller spørsmål som ikke er

klarert så blir du kastet ut

så hun har jo ikke sagt noe

hun har ikke kunnet sagt noe

til noen så lenge

på 11 år basically

og nå er det liksom masse eksempel på at

for nå har fansen begynt

å finne ut dette da

og ha masse eksempel fra folk som har jobbet med

og som kom før med det

og si at det

er noe som ikke stemmer der

og jeg vet, jeg kjenner en som kjenner en

som satt i det møtet

hvor faren sa at

det var bare en dekk historie

fordi dette har skjedd

og at alt er ganske

koken etter penger da og

at han har lyst til å beholde makten over sin egen datter

fordi han kjenner ganske mye penger på det

og alle de rundt kjenner mye penger på det

og nå da når folk har oppdaget det

så drar de jo å skrive kommentarfelt

og lage denne hashtaggen

og legge ut bilder på Instagram og sånn og

da har blant annet faren

til Britney som da sitter på makten

liksom, både blant han har anmeldt mange av liksom fansene til Britney

for å liksom, ja,

hetse han

men også sitter det å

kommenteres fortløpende nei, å slettes kommentarer fortløpende

i Britney sitt kommentarfelt

om disse tingene da

eller om det har vært også positive ting

hvis noen liksom, hvis det er et innlegg

Britney har lagt ut for å få det til mobilen sin og

hvis det er et

et bilde hun har lagt ut

som er litt sånn morsomt

i veldig Britney-ånd

så

kommer det da

folk å si

ja, så søte du er Britney

dette er morsomt, nå er du tilbake

til det gamle jeg

nei, de kommentarene blir slettet

mens dem som sier å,

du er syk Britney, du trenger hjelp

de får lov å stå og

når man går inn på den profilen som har skrevet

de kommentarene så er det sånne profiler som har nullfølgere

som akkurat har blitt opprørt så

det er ganske

gjennomsiktig at det er folk fra

Team Britney som sitter og

prøver å skape en viss

sannhet om Britney, at Britney fortsatt er gæren

at hun trenger hjelp og

de driver også for alle

TMC, Paris Hilton

type nettsted med negative ting da, ja Britney har det ikke bra

hun er veldig, veldig syk hun trenger fortsatt å være i konservativeship så

det siden vi har det fra veldig sikre

kilder at sånn og sånn er det

så liksom den sannheten

omfører Britney blir liksom

undertrykt da og det kan man jo gjøre i USA

for alt handler jo om penger

så du kan jo bestikke

dommeren og nå har Britney vært i rettsak

for å prøve å komme seg ut av denne konservativeshipet

men det er jo også

blakk lukket døra ingen får lov å se hva de sier

men da har det jo også gått rykte derfra om at

hun sier også at hun

jeg vil ha min egen mobiltelefon

jeg har lyst til å se barna mine

jeg vil ikke bli trua med barna

og miste barna mine hver gang

jeg har lyst til å gjøre noe eget

jeg har lyst til å kunne kjøre min egen bil

jeg har lyst til å gjøre det jeg vil men

selvfølgelig skjønner hun det at hun

er jo sikkert ikke den hun var da hun var

17 år men hun er jo

et oppegående menneske og jeg skjønner ikke hvordan du skal på en måte forsvare

at du skal være i et vergemål

når du samtidig da kan

reise verden rundt på turné

og gi ut alle de platene som du har gjort

og tjene så mye penger da for

det er at hvis du greier det

så greier du å betale egne valg

du kan jo selvfølgelig ha en rådgiver

men det er jo også fordi at det er sikkert

det er faren som er

vanskelig å si

kom du ut av livet ditt

familien som er nettopp

ja, pappa, ja og mor er jo like gæren,

søstre er like gæren

så det er jo liksom

men må jeg få tak i en advokat og komme til det steget og faktisk

prøve å bryte opp eller bryte ut

hun har jo det,

hun har fått sin egen advokat

men alt er jo

eller ikke alt, men det er veldig mye

korrupte ting der også

så det er ting liksom

det stikkes jo kjapp av hjula der også og

folk har jo ikke noe

mot å lyge der heller

så du greier å bevise det

du greier å bevise det,

hun er jo nå egentlig

og jeg vet at

det finnes veldig mange

stjerner som er i samme posisjon

eller har vært i samme posisjon som er liksom

rett og slett

uten

mulighet til å si det de vil si

finnes det dokumentarer om det her?

det finnes en som heter off the record

som kom litt etter hun var inne i konservativeship

og da sier jo et eller annet med at

at det liksom there is no excitement

at livet er liksom trist da

og siktet til det på en måte

at det hele takket for å være med i filmen er jo ganske

ganske oppsiktsvekkende men det er det liksom siste hun har sagt om det

og så vet de også at det er liksom

det er real, men at hun var med på et intervju

hvor det var noen som hadde satt i salen

og så hadde hun

sagt noe om

konservativeshipet da i det intervjuet

som på en måte var ganske sånn oppsiktsvekkende

som sa noe om hvordan det var

og så hadde hun sagt noe om konservativeshipet da

og når det ble

kom på lufta så var det selvfølgelig klippt bort

så det er jo liksom

de sitter jo på kontroll med alt som kommer ut

og det er jo helt

åpenbart at det er en grunn til at Britney har fått skrudd av

den mikrofonen på turnéen sin

også, hun synger jo ikke et ord selv

liksom, hun har ikke lov til å gjøre noe utenom

den kontrollen

hva tror du da?

at det er et spørsmålstegn liksom

om tid før et

eller annet sånn typ selvmord eller et eller annet sånn drastisk selvmord?

jeg tror ikke, jeg tror ikke det

for hun er altfor liksom glad kristen

happy og hun har jo ikke tatt alkohol

hun drikker ikke eller liksom det er ingenting

så barna liksom ligger der som en slags

ja, det tror jeg hun er altfor liksom glad i livet

og alt med det,

men jeg tror hun bare ønsker seg fri

men at hun da

av det dilemmaet at da hvis hun skal komme seg ut av det

så må hun på en måte kvitte seg

til min egen far da

da vil jo det bli et brudd i sånn måte

så jeg skjønner jo det at det er vanskelig

men jeg tror nok at det

hvis hun faktisk da etter disse rettssakene

nå kan komme seg ut av det

og bli fri og

kan

snakke åpent i et intervju

så kan det bli et veldig interessant intervju

om hvordan det har vært da

for det er jo det alle bare har lyst til å vite

for nå vet jo ingen noe om hvem Brittany er nei

og hvordan kobler du alt dette her

inn i din egen bok da

inn i historien og personen der?

nei, altså det det har jo egentlig

kommet litt etter hvert som jeg har holdt på å skreve

mens jeg begynte eller grunnen til at jeg begynte å skrive om Brittany

i utgangspunktet var fordi at

forlaget mitt spurte

hva er det du er interessert i?

og da er det veldig få ting

jeg er interessert i

psykisk helse og spiseforstyrrelser

har jeg snakket mye om

fordi jeg er interessert i det

også er det Britney Spears

og da ble det ideen om

hva jeg skulle skrive om neste gang

og da ble jeg veldig engasjert

for jeg tror hun har fulgt meg gjennom hele livet

og da hadde jeg lyst til å bruke

å jakte på henne

som en slags rød tråd

så det ble historien

det handler om en jente som reiser til LA for å liksom

vet ikke helt hva hun skal

kanskje egentlig

er hun på leiting etter seg selv

men finner ut da at

nå skal hun finne Britney Spears for å liksom

hun skal bare være borte jo liksom

men det blir jo da en jakt på

sin egen barndom og hvem hun er

og hvem hun ikke er liksom

mens underveis som jeg har suttet og gjort da

timesvis med research på Britney så oppstår jo dette også

som gjør det jo bare

om de er sånn

midt og det er bare sånn

ja men nå skal alle snakke om Britney plutselig

for hun har jo vært liksom litt sånn

ut av fokus veldig lenge da

har ikke noen vært på verdensstudiet

og sånn så har jo folk bare tatt hun litt sånn litt for gitt

så det har vært veldig spennende

å følge med på det

og det som var litt gøy også

tidlig i boka så var det på en måte

prøvde å skrive det inn som at

karakteren var liksom veldig bekymret for Britney

at hun skulle passe på at hun hadde det bra og sånn

og så kommer dette

og så er det jo

som en liksom men så tok de det bort

for de følte at

ja men hvorfor skulle hun føle det liksom

det er jo ikke noe logikk i det

Britney har det jo bra

selvfølgelig har hun det bra

men så kommer jo da

denne historien opp liksom

men så måske gjør det litt vanskelig å da skrive

noe som for hva hvis plutselig

det var å vise seg da

at hun satt i fengsel liksom

og det er en annen ting apropos fengsel

alle sånne directions til

folk hun har jobbet med

i musikkvideoer så sier hun liksom

jeg vil at det skal være et bur der

det liksom finnes så mange musikkvideoer

av Britney hvor hun er i et bur

så jeg liksom jeg tror jeg er litt smart på liksom symbolisere

ting også da i den musikken og musikkvideoene og sånt

Salomo eller Slave for you ja

ikke sant er det liksom en referanse det også

jo det kan godt være det og

overprotected ikke minst

det høres jo litt ut

sånn din reise med Britney Spears

høres jo ut som en veldig typ

sånn vanlig reise da

for min generasjon og kanskje de føler jeg nå

med Michael Jackson da ja

litt det her med

oppsest med den amerikanske store største stjernen

ikke er du føler du at liksom

det har vært der

for jeg tror jeg gikk inn med video

i stedet for Instagram

men du gikk i den der

oppsett i det gen trakta

som du har fått tak i

så danser du den videoen

foran TV'en eller noe sånt

ja den har jeg kjøpt på Ebay men det

jeg har jo masse

Britney effekter liksom som er det er en eller annen

det er jo

barndomsidol liksom og jeg tror nok at

det er veldig mange

i min generasjon og den generasjonen jeg på en måte så

prøver å også liksom beskrive det

eller sette ord på

har jo vokst opp

også med Britney det er derfor jeg liksom

synes at det for du var åtte år nei sju

sju år sju-åtte år da hun slo gjennom

så hun er jo veldig sånn

en

betimelig karakter for meg å bruke

og det er sånn

hvis man leser romaner

så bruker man jo veldig ofte

så virkemiddel

nordrøn en nordrøn fortelling som rød tråd liksom og sånn

men så her men

det det her var det veldig naturlig

for meg å bruke Britney Spears liksom

og det jeg synes jeg jeg

synes det funket egentlig ganske bra og da har det gjort det ganske

interessant for meg også så har jeg brukt masse

Britney quotes ut igjennom og sammenlignet

karakteren sitt

liv og sine forhold med Britney sine og lagt dem opp

mot hverandre da for det at man

det er jo det man gjør

man sammenligner seg med

forbilder liksom og

og shit

da

og særlig hvis han er litt eldre

og så nå går man inn

i den fasen som Britney var i dag

ikke sant at det er liksom

det er litt interessant å se at

Britney selv om hun er liksom

øverst på på rangstigen i veldig mange unges

jentas

øyne så er jo bare et vanlig

menneske også som går an noen av samme ting

bare at hun gjør det

veldig offentlig da og

det er jo litt

interessant å se eller å tenke på

jeg synes musikken holdt seg egentlig ganske relevant helt frem til eller til og med den der Jimmy

hva heter det Jimmy Moore Jimmy Moore albumet nei det er jo det

jeg synes det synes jeg faktisk er et par jævlig bra låter altså

ja ja

og Blackout det er jo det beste albumet

er det Blackout jeg tenker på med Break the Ice

og hele pakka der

ja det er den

ja der er det jævlig mye fett

og det var jo ikke sånn undersåkt album

var det ikke ja men det da

det var da plutselig hun

liksom med det begynte å rive hun ned

for det var jo

det var jo året etter

tenk deg det også

hele det 2007 året

da hun barberte altså hun hodet håret og liksom gikk gjennom

alle de greiene der og var

så på

toppen av

krise da og så går det, hva da

åtte måneder, og så kommer det om en nytt album

ja, det er ikke jævlig fullt, og det floppa

nei, for det var Blackout

det var Blackout, ja men da skulle jo hun opptre på

nei, det var Circus, kanskje ok,

ja

men da skulle hun opptre på

den MTV-awarden som var

helt krise, og så helt ruset ut

og alt mulig, det var jo at ingen

sa for deg, og en

ja,

det er alt vilt å tenke på

men det sier jo bare

noe om også at,

jeg tror ikke at

Britney selv hadde valgt at

åtte måneder etter at du har

psykisk sammenbrudd, så skal du gi ut plate

jeg tror nok at det er noen som sitter

der på toppen og har lyst til å tjene penger

og det ser vi jo at skjer,

bare liksom Ref, Avicii liksom, det er jo noen

som sitter der og mener hva som er best for

karrieren din, og ikke hva som er best for din

psykiske helse da det er Avicii altså,

du har veldig interessant eksempel

og der er det jo

du har sett dokumentaren eller?

ja, ja

spesielt når du vet

jeg får så frysninger

sluttene, når han sier sånn

nå er alt fint igjen,

eller nå er alt bra

nå skal jeg bare ta det rolig jeg

har det veldig godt

og så vet du da liksom

det er bare ikke så lenge

men det er jo det,

hvis du da har feil folk

rundt deg som

ikke ser ser det, men som kun ser

hva du kan eventuelt tjene da så

jeg har ikke med hands on på sin egen karriere

å kunne nok si nei til mer ting

enn det sikkert Britney er i stand til fordi han jeg

typer at han var mye mer samvittighetsfull person kanskje sånn som,

at han skjønte at han var liksom i et

enormt

skal vi si, ikke pyramid men nettverk, at hvis han

slikta der, så kom det til liksom

konkurser for hele den

industrien der, og liksom

alt det han gjorde av type han

som han hadde sagt han skulle gjøre

eller som ble pushet til å gjøre,

var det en del av industrien da

sånn at hvis det ble stor konsekvenser

så han hoppet ut av lupen

og at det til slutt bare ble sånn

ja, men da tror jeg på en måte

da er man involvert i det,

men i Britney sitt tilfelle så tror ikke jeg nødvendigvis at

hun får vite om at hun skal på verdens turné

en gang, det er bare sånn at det gjør det for hun får

ikke ta det valget

det er noen som velger for det,

så da må du bare stille opp,

men også har hun jo

Britney gjort det fordi at hun elsker å

stå på scenen liksom

hun er jo et barn,

på alle mulige måter enda, og det er ref

Michael Jackson også liksom, det er jo

du får bli jo den alderen

du blir berømt i

kommer inn i showbiz

du får kanskje Justin Timberlake inn og

redde de

burde gjøre en låt sammen da

ja, det er jo veldig mange som har ønsket seg det da

men det er jo gøy å tenke på at

Britney sin verdens turné nå

som gikk samtidig som

Justin Timberlake sin den solgte jo ut Britney sin altså det gjorde ikke

men i the woods

fy faen, det var begregelig jeg fikk vondt da

jeg så det her til Nord Arena

han får gammelt å drive og gå rundt og gjøre det greiene

og synge som baby

og så synge baby som han gjorde da

det er 40-årskriset tror jeg

det var litt vondt,

men det er så jævlig mye penger i der

ja, klart man må bare stå i det

og man har jo ikke lyst til å slutte med det heller

bare for at noen synes du er for gammel

bare tenk på Madonna

det synes jeg er dritkulturer

og man kan tenke sånn

ok, du skal gjøre alle det som

kidsene gjør du er for gammel kjæring

men samtidig det er jo en grunn til at du ble popstjerne

det er fordi du elsker å synge og danse

da kan du ikke bare gi det på toppen

og så skal du gå og gjøre kada

du kan jo ingenting annet

du har jo lyst til å gi ut musikk

spesielt hvis du er sånn entertainer ja,

da får du faen med bare

slutt å høre på musikken da

ikke la deg irritere av det liksom

nei

det høres ut som vi begynner på en ny podd nå

ja, nå er vi musikkpodden igjen

musikkpodden neste uke her på YouTube

ja, men det passer rundt av det med Britney

for den har jo blitt så engasjert også

ja, men det er helt nydelig

det var en veldig god

det var egentlig det du fortalte meg

også tror jeg vi møtte sist

og tenkte sånn, faen det der er jo jævlig spennende

er det ansett som en konspirasjonsteori?

eller er det liksom sånn her?

nei, det er mange sannheter i det her

men selvfølgelig vet du aldri alt hva som er sant

så lenge man ikke har fått høre

fått høre Britney sin versjon

og det er jo fikk sikkert flere versjoner også

fra alt at det er sånn kan du spørre

men jeg har sett de brevene

og liksom bevisene på

at Britney prøver å komme seg ut men blir avslått

hva hun har sagt og ikke sagt

og meldinger fans har fått

som liksom truer til taushet og litt sånne ting da

kan vi ikke slå på tråden

når det skjer noe utvikling i saken

så hopper vi inn her en gang

jeg må greie å

jeg må greie å forfatte noe sånn

at alle får vite dette

du må skrive oppfølger på boka din første oppfølger

ja, vi får se men

du, tusen takk for å prate med deg

takk for meg og at du tok veien helt ut til vakre Fornebø

nå skal du vel gå deg en god tur i solskinnet her

ja, det ser veldig lovende ut der

jeg får deg en liten solskinsbål ut på hundsøn her

ut på kaféen der

typisk med det er veldig typisk der

ja, men god tur da

og takk for at du kom takk

så snakkes vi på

you
Lignende

Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut #619 - Helena Brodtkorb & Nadina Bouhlou

Wolfgang Wee Uncut #619: Helena Brodtkorb jobber som kommunikasjonssjef i Folio, er spaltist i Dagens Næringsliv, og har master i kulturhistorie og museologi fra Universitetet i Oslo. Nadina...
Sjå mer
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut #613 - Snorre Klanderud | Fastet i 21 Dager

Wolfgang Wee Uncut #613 - Snorre Klanderud er influencer, komiker og programleder. ► Bli Blodfan og få tidlig tilgang til de nyeste episodene! • Bli med her: https://www.youtube.com/channel/U...
Sjå mer
4/2/2019
Wolfgang Wee Uncut
Anders McAuley - Wolfgang Wee Uncut #2

Sjå mer
8/17/2019
Wolfgang Wee Uncut
Daniel Nordgård - Wolfgang Wee Uncut #10

Sjå mer
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut #642 - Christine Dancke

Wolfgang Wee Uncut #642: Christine Dancke er programleder, produsent og DJ, og driver produksjonsselskapet Vrang Produksjon. ► BLI BLODFAN og få tidlig tilgang til de nyeste episodene!...
Sjå mer
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut #621 - Live Nelvik

Wolfgang Wee Uncut #621: Live Johnsrud Nelvik er programleder og journalist, og har vært tilknyttet NRK siden 2005. ► Bli Blodfan og få tidlig tilgang til de nyeste episodene! • Bli...
Sjå mer
1/20/2025
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut #593 - Øde Nerdrum & Einar Duenger Bøhn

Wolfgang Wee Uncut #593: Öde Nerdrum er kunstner. Einar Duenger Bøhn er forfatter og filosofiprofessor. ► STØTT WOLFGANG WEE UNCUT! ► DONASJONER: ➡ Vippsnummer: #810608 ➡ Paypal:...
Sjå mer
5/12/2019
Wolfgang Wee Uncut
Mathias Nylenna - Wolfgang Wee Uncut #7

Sjå mer
Lastar