Are Søberg | Årets 24 Beste Saker Fra Sløseriombudsmannen (Samt: Morten Traavik, Fredrik Græsvik)

Skal vi se. Smek, smek, smek. Vi er i gang. Da er vi i gang. Vi er i gang. Endelig. Endelig. Lenge siden du var her nå. Det føles bare som en par utskjeder. Ja, ja, ja. Men det er stammest. Det er flott å være det, altså. Du skrev jo til meg at du synes Morten Traavik tok litt for mye plass i den forrige podcasten vi gjorde, så du tenkte, kan ikke jeg komme alene en tur? Ja, han tok jo sjefstolen her. Han dominerte studioet her. Hahaha. Jeg skrev vel egentlig ikke det, gjorde jeg det? Jeg vet ikke, det er så mye melding som kommer inn, så det er litt cloudy mind for tida. Men jeg kan se for meg at du har skrevet det. Så går du bort nå, har du snakket med en siste eller? Ja, vi har mye kontakt. Nå kan det hende det her allerede har skjedd når denne kommer ut, men vi planlegger jo slusseridagene i Kristiansand, som skal være fra 19. til 27. november. - Det blir spennende. Det er del tre av sløserikommisjonen. - Til de som hører på nå, de aller fleste kommer til å høre dette i ettertid. Til dere som hører på nå, da gikk dere glipp av det. Så nå er jeg da naiv og uviten om alle krisekatastrofene som kommer til å skje i Kristiansand. Så stille før stormen akkurat nå. Det som skjedde jo etter at han var her, var jo at han mistet jo støtten sin. Ja, og det ble jo både snakket om i dokumentaren som vi var med på, på NRK. Og vi var jo her litt for å snakke om den dokumentaren. Veldig morsom scene i denne filmen, hvor... fra et styremøte i stiftelsen, hvor styret sier at det kan jo hende at vi, det verste som kan skje her, det kan jo hende at vi mister støtten på grunn av dette her. Og det var jo det som skjedde. Og så kan man jo alltid krangle om hvorfor var det, for det er jo kulturrådet, det trenger vi ikke å begrunne sine vedtak. Og da kan de jo alltid si at det var faglig vurdering og sånn. Men samtidig kan man jo på den andre siden si at det var Det var en liten hevn for at han ikke hadde vært helt lojal mot staten, mot kulturrådet. - For de som måtte lure, Morten Traavik, norsk kunstner, har vært her i episode, var det påkke med 300 da? - 300. - Var det blank? - Ja, var det. - Det er ganske kort tid siden. Og han har jo da vært statsstøtten av kunstene ganske lenge, vært liksom i varmen, og så gikk han inn da med sløserikommisjonen og allierte seg litt med deg, og da var det rett ut. Rett ut. Jeg tror han sa han ikke hadde fått avslag på noen som økte med alt det siden 1998, som da er jo et kunststykke i seg selv. Ja, det er et kunststykke, ja. Men der skjedde det nå akkurat akkurat når man akkurat var bekymret for det. - Interessant timing. - Men jeg tror Morten klarer seg uansett, han legger seg ikke ned for å dø han. Men det kan jo være litt skummelt for den neste mannen som har lyst til å lage noe kontroversielt. - Definitivt, definitivt. For de som driver og kødde med makten. Det avslaget og de prosessene de gjør på Kammersø har jo vært en del i sånne portvokterunder i NRK, hvor du sitter og velger og raker og siler og holder på med artister og musikk. Man har ingen plikt til å begrunne de valgene man gjør. Man vet knappt hva slags valg man egentlig gjør. I alle fall, min erfaring er at når man velger musikk, så er det veldig mye på slump og dagsform, og hvem er til stede på møtene. Hvem er det som har mest lyst til å få gjennom sin mening? Hvem er like eller hvem er indifferent? Det er veldig mye dynamikk i rom som er hvordan beslutninger tas. Men det som er litt undelig, er at det ikke dokumenteres. og eventuelt at de få tittalsmenneskene som har lyst til å høre på det, eller som har blitt purdert, kan få høre hva som har blitt sagt. Det er jo sånn, det jeg tenkte på mest da jeg gikk ut NRK, det er jo sånn at når du er inne i bobla der, så synes du det er veldig komfortabelt å ikke bli tatt opp og publisert og bli kritisert utenfra, det er jævlig ubehagelig. som statlig ansatt er du ikke sånn spesielt glad at du uttaler heller, du liker bare å gjemme deg i arbeidet der, og komme på jobb 9-4 og bare gjøre det du skal gjøre og ikke få mye kritikk. Men etter det sluttet jeg med, tenkte jeg sånn, det burde jo i alle sånne portvokterprosesser som vi kaller det, så burde det dokumenteres, burde det komme ut for de interessentene som vil høre hva som har blitt lagt til grunn for diverse avslag og godkjenninger da. Ja, absolutt. Og det har vært en sånn debatt rundt det, spesielt med kulturrollen nå. Og de sier at de deler ut masse småstipender på 10 000 kroner her og der. Det ville være enormt krevende å skrive en skriftlig begrunnelse for hvert eneste vedtak, og tenke på alle som får avslag. Og det skjønner jeg, det vil jo da du måtte ansatte en stor gjeng til. Men akkurat den ordningen som Morten er på, der deles jo tross alt ut 10-15 millioner kroner per vedtak. Og at det ikke skal en gang begrunnes ved en liten avsnitt med tekst, det er jo veldig spesielt. Det synes jeg er veldig rart hvis det gjøres på samme måte andre steder i staten. Hva en privat stiftelse måtte finne på å gjøre av begrunnet og støtte, det får være deres business, det kan de forholde å hemmeligholde eller offentliggjøre etter eget ønske, men alt av offentlige støtteordninger bør være, man etterspør sånn transparans overalt i samfunnet, men når det kommer til støtteordninger og sånn hva man tar på kammerset. Det er litt underlig, for når jeg står på utsida av staten, så synes jeg det er fryktelig underlig at det ikke blir kjørt harde på å være mer transparent. Ja, men samtidig så ville jeg på en måte ikke hatt helt den jobben med å prøve å skrive en skriftlig begrunnelse, for når du ser de tingene som jeg har delt av scenekunst i min julekalender, Det er litt vanskelig å finne det faglige grunnlaget når du ser folk ligger og bare skriker. Det å skrive en skriftlig begrunnelse vil jo være forferdelig vanskelig også. Så jeg vil ikke ha hatt den jobben. Nei, men de sitter som oftest. Det er jo ikke solo-beslutninger heller. Det er kanskje en viss sileprosess. Kan jeg tro veldig mange steder hvor man har med artister mot byråkrater, så tror jeg at det er veldig mye sileprosesser i bunnen. At du har noen på gulvet som bare siler vekk det aller mest verste, dårligste, det som ikke er aktuelt, og så er det alltid møter. Er det noe man elsker i det offentlige, så er det møter. Møter som prater om, diskuterer og går frem og tilbake, og så legitimerer og validerer den jobben man gjør. Jo flere møter man har, jo mer tryggere blir prosessen riktig, og man har gode diskusjoner. Alt dette skjer på det nivået der, men de summene, og viktige avlyser NRK, etter min erfaring, alt det foregår i møter. Det er veldig lite av det som foregår på mail eller skriftlig. Ja, det her gjør seg jo hovedsakelig av noen utvalg i Kulturrådet, som ikke er ansatt i Kulturrådet, men det kan være kunstnere som kommer inn fra forskjellige steder i landet og har sånne utvalgsmøter, hvor det er sikkert en sekretær eller referent som noterer. Ja, så hva skal man gjøre? Er det politikeren som bare sier at her skal vi ha... publiserer eller offentliggjør samtalen deres. Et eller annet sånt. Jeg kan ikke skjønne hvem andre skal komme fra. Hvis ikke politikerne kommer med noen krav, så er ingenting som kommer til å endre seg. - Nei, jeg har ikke noen løsning. Løsningen min er bare å legge ned hele greia. - Selvfølgelig. Men løsningen er å lage ting som ikke gjør at du er avhengig av staten for å lykkes. Det er også en fin huskregel. Hvis du virkelig har lyst å gjøre deg selv så vondt og bli en kunstner eller artist som lever av det kreative, som er det vanskeligste yrket i hele jævla verden, om du skriver, synger, maler eller whatever, så prøv å ikke gjøre det avhengig av staten hvis det er mulig, og da vil du få et mye, mye bedre liv den dagen du lykkes. Absolutt, det er et råd. Ja, så derfor vi er bare deltidskunstnere begge to. Du er vel litt kunstner på siden av du også? - Ja, det er ikke noe beskyttet av tittel, men ja, det kan kalle meg det. - Facebookpoet? - Facebookpoet, ja. Jeg kom litt for sent til en avtale, jeg kommer for så vidt for sent til vår avtale her, men jeg kom for sent til en avtale her for en uke siden, og da ble jeg avfeil med at dere kunstnere har jo ikke noe begrep om tid. - Ja. - Nei, men det hadde jeg ikke forventet at det skulle bli, men ja. - Nå nærmer det seg 100 000 følgere på Facebook-siden til Slusseriombudsmannen. Ja, så dere som hører på, som fortsatt ikke er med, melder inn der. Og vi satser på nå 100 000 før nyttår. Ja, trengte 20 hver dag, sa du her i sted. 20 nye folk som går inn der hver dag. Dette greier vi å løpe av den podcasten her, tenker jeg. Ja, det tror jeg når den her kommer ut på nettet, så da skaper det voldsomt. Ja, det blir noen sinnssykke flåbølger her i dag. Det kommer til å bli 105 000 etter denne podcasten. Hvis alle nå setter denne podcasten på pause, går inn på Facebook og følger Sløs Rynbøtsmann der inne. Når vi ble kjent, jeg tror du skrev din første melding til det, jeg husker ikke hvor stor siden var da, var det 20-30 000 kanskje? Eller var det enda mindre? - Ja, det var nok såpass, ja. Så du har stort sett vokst med kanskje 10 000 i året, så er det litt mer i Litt mer i de siste par årene da. Det er noe som har gjort mer utslag enn andre ting, har det? Ja, ja. Plutselig var vi på NRK. Ja, det var jo, som vi snakket om, den der dokumentaren. Det tok jo litt av da det kom på NRK. Jeg hadde jo trodd at den kom til å gå midt på natta på NRK 3. Og så var det den der 20.00 på NRK 1. Så det var jo en del som fikk med seg det. Begynner folk å vite hvem du er? At du er sløsrummet som kommer, eller liksom ... gutter og jenter borte? - Hvis det er en gjeng som drikker alkohol, så er det veldig ofte. - Da skjer det hver gang. - Ja, det gjør det. Men ute på gata helt i vanlig, så er det ganske sjeldent. Og hjemme, så ... Det er jo mange som snakker om det, men det har bare vært morsomt. - Når du ikke er hjemme, hva mener du? - Jeg bor i elverummet litt utenfor snakkeklassens krets. - Hva er lokalavisen der ute? - Østlendingen. - Østlendingen, ja. Du skal ikke skippe inn noen saker der. lokalsløsning? - Jeg har ikke helt klart å komme til bunns i kommunen jeg bor i, for vi er lilleproer til Hamar, nabokommunen. På Hamar de spyler ut penger og likevel, det er stupetårn og masse sånne småsaker. Men likevel, ting fungerer ganske greit, mens vi her i Ældrerum har alltid så dårlig råd og ting skal legges ned. Så jeg har ikke helt skjønt hva som gjør det, så kanskje lokalavisen kunne jobba litt mer med det. Men jeg synes aviser er så generelt dårlige til å følge opp tips. Jeg har jo litt sånn stolthet til å svare alle som sender en melding. Du gjør det, ja. På Facebook. Hvor får du inn meldingene? Er det stort sett bare på Facebook eller mail også? - Ja, mest på Facebook-inboxen. Så jeg prøver å svare alle det henne går noen dager. Men hvis jeg skal sende et tips, jeg får ofte tips som jeg ikke har ressurser til å følge opp selv, så sender jeg ofte til den lokale avisen det gjelder. Jeg vil jo si kanskje 9 av 10 ganger får ikke svar i dag. Så jeg synes det er litt merkelig. Ja, det har jeg merket når jeg tipser journalister om ting jeg tenker, jeg har sluttet med det, for det er så lav svarprosent, og så skriver de, hvis jeg har skrevet saken for dem, så kan de finne på å publisere veldig fort svar. Det må være noe eksplosivt de skal gidde å ta i det, eller på en måte grave i det, eller virkelig gjøre et dagsverk. Så må det ikke være for mye jobb. Ja, og det er stort sett sånne saker jeg viderestender, hvor det er noen som trenger å be om innsyn et eller annet sted, eller spørre en politiker om en kommentar, som ikke jeg har tid til å gjøre. - For en gavepakke, du er journalist, sitter på desken din og så bare popper det mails innfor sløseriombudsmannen eller noe annet som gode ting du bare sånn, Det er jo en slags gapakke, så kan du grave det, så kan det være at du finner noe mer. Ja, og det journalister burde tenke på, som det er noen som skjønner, det er at hvis du får noen tips fra meg, så vil jeg gjerne poste den artikken når det blir noe av. Så de kommer til å sanke inn klikk på den saken, hvis det er en aviser av Nordland. Jeg vet ikke hvor mange klikk de får på en vanlig sak, men hvis jeg poster det, så blir det jo... sikkert tiddoblet av det vanlige. - Og ikke komme og si at de ikke vil ha de klikkene, for å si det sånn. Nettavisen Norge er altså på en måte ikke, bortsett fra sivilisasjon.no, det er vel de eneste ikke-klikkordene som finnes der ute. Det kan vi jo si med hånd på hjertet. Kjære til nærdrumgjengen. - Ja. Og Øde hadde også, tilbake til det der med at Morten mistet støtten, Øde hadde en veldig morsom artikkel om det fenomenet, for han sa han hadde sett filmen og sett den scenen, og styret til Tråvik Info, sitter i en Månsan igjen og bekymrer seg for at nå kommer Kulturrådet til å kutte støtten vår. Og Øde, han skrev noe sånt, han hadde jo ledd da han så det. Og han sa til meg, ja... Ikke ordrett, men kulturrådet er jo tross alt onde, men så dumme er de da vel ikke. Men der tok jeg feil. Du har vært ganske aktiv på sosiale medier og skrevet mye på Sivilsasjonssystem, virker som det er slaget nå. Ja, og det er jo helt gul, fantastisk også. Jeg vet ikke hvordan den har vist seg går, ja. Nei, det vet jeg ikke. Jeg tror de er en av få som går da. Det er ikke noe bak betalingsmur. Litt for friskende. Det er jo typisk Facebook. En av de aktuelle som har lyst til å lese, så er det alltid betalingsmur. Nesten alltid. Jeg tror sivilisasjonen går kun for donasjoner. Litt som Wikipedia-modell. Så det er en oppfordring hvis du har lyst til å støtte nærmere og sivilisasjonen. Stikk inn der og gi dem noen kroner, og så sjekk ut hva de skriver. Mye fint der. - Jeg setter veldig pris på det. Det er ordentlig krutt noen ganger. Jeg har ikke merket at jeg har tigget om donasjoner heller. - Jeg tenkte det var en smart ting å gjøre, at de differensierer seg fra de andre. Vi har ikke ting bak mur, men vi kjører heller en sånn her modell, og så støtt oss med penger hvis du vil det. Det synes jeg er en veldig fair ting. Det får jeg gå inn og gjøre etter. Det er så mange kontakter, venner og bekjente jeg begynner å få i små nisjaviser og småaviser og tidsskrifter. Hver gang de sender meg en sak, så abonnerer ikke jeg på det tidsskriftet, så blir alt litt sånn Jeg greier ikke å få meg til å si at jeg kan sende meg pdf. Hvis jeg skulle abonnert på det, så hadde jeg hatt 15 abonnementer med nisjetidsskrifter jeg ikke får tid til å lese. Men jeg får meg ikke helt til å si at jeg ikke er abonnent heller. Nei, men de fleste lokale aviser rundt i landet går det an å få en krones abonnement ofte. Så jeg har jo hatt en million abonnementer på et eller annet samisk avis eller noe i sångende tiden. Skjønner jo at de vil ha det inn på månedsbetaling. Det er jo der kronene begynner å rulle og folk glemmer abonnementene sine. Litt sånn treningsstudio-light-opplegg, ikke sant? Men det jeg savner er jo nå som betalingstjenestene går så himla fort, og det er så mange gode, det er Paypal og Vips, og hva faen helst bygget finnes nå. Kan vi ikke bare få en sånn artikkel on demand da? Hvis det hadde vært ti kroner for å lese den saken, hadde jeg lest denne. Ten kroner, herregud, det er jo... en tredjedels iskrem liksom. Det er jo, det er ikke noe som shopper de sakene vi har lest liksom on demand da, liksom der og da. Ok, ja men det er bare smakk, Paypal, Vips, et eller annet, les saken, ferdig med det. Ja, men jeg har sett det har vært kjempe mye debatt om sånne ting. Så hvorfor det ikke blir noe av det, jeg vet ikke helt. Men for eksempel, Norske aviser er jo preget av noen sånne store koalisjoner. A-media har et superabonnement som dekker de fleste lokalavisene innenfor A-media-konsernet. Nå er det også, hva heter det for noe, er det Skipstedt som har en del aviser. Nå kommer det også et superabonnement hvor du får med VG+, Oftenposten, Bergenstiden og en sånn 8-10 andre sånne mellomstore aviser, som er jo fint for sånn som meg da, som liker å lese en artikkel her og der. Ikke sant? VG+, det får du vel også som podd med også. Jeg tror det er sånn, de bøndler ganske mye greier inn i, og nå har A-media også på podcast kjøret, de har jo også erhvervet litt av det moderne media, så det er sånn... - Men A-media, det er nettavisen og alle disse ukebladene og sånt? Og masse lokale, altså sånne regionalaviser? - Ja, A-media har jo på en måte ikke, ja det er nettavisen som er den rikstektene avisen deres. - Akkurat. - Og så er det masse småviser over hele landet. - Så nå kommer de også på podcast-kjør etter hvert, ikke sant? Det er en ordentlig rush nå. - Ja, jeg ser at Olaz Bjørn Nes har fått sin egen podcast der. - Ja, den har han hatt i ett år, tror jeg. Men sånn også hadde en ordentlig runde med Steinfeldt på litteraturen som rusler og noe annet. - Ja, jeg kom ikke dit. Jeg hadde lyst å dra dit. Men jeg var på et annet foredrag med han Steinfeldt for et par år siden. Han overstyrte ordstyreren komplett. Men han og Ola Asbjørn har ganske sterk stemme han også, han lar seg kanskje ikke overstyre like stor. - Jeg tror jeg skjønte på han at det var bare å gi han en øl og så la han kjøre på. Det er noen slugggurter som også fort kan bli høvlet over ordstyreren eller intervjueren, eller skal nesten pisse på dem. Det er jo noe sånn, jeg vet ikke om det er noen tradisjon for det i Norge, men det kan fort bli litt voldsomt. Ikke at steinfølgende mennesker er det, men det kan være tilfelle av det, hvis det er en for stor all-school-journalist-hjerne. Prikk, prikk, prikk. Ja, tilbake til Morten da. Morten tror vi kan, han er jo veldig opptatt av internett og sosiale medier, og sier at ja, når man møter folk i det virkelige liv, er folk alltid mye, alltid hyggeligere. Det er bare et unntak. Han svelger med Steinfeld. Ja. - Jeg har kranglet med en på mail, så vi får se hvor dette ender. Det er ikke så mange av den typen igjen, det er litt artig. - Fargerik personlighet, så det er flott å finne sånne. - De konsponentene vi har nå er litt mer uten å nevne navn, men visse andre store kanaler kan begynne å gå litt bananas på Twitter og sånn. mot sivilet. Ja, det kan hende at jeg vet hvem du sikter til, som jeg møtte på Mega her forrige uke. Kan vi ikke bare si det? Fredrik Gressvik? Ja, den var jo herlig den saken med han Eirik Fureseth, han heter. Og han Eirik Fureseth er jo en veldig moderat fin fyr. Det er jo ikke den personen du går etter hvis du skal prøve å prøve å kansulere folk i det hele tatt, og samtidig ganske ressurssterke fyr som ikke bare gir seg, og som hadde en arbeidsgiver som var like oppegående. Så det var jo en veldig dårlig match for Grisvik da. Fikk det ditt i konsekvenser? Er det bare et sånn halvslappet unnskyld? Og jeg er helt enig med Fredrik, at hvis man har lagt seg for lagt og sagt unnskyld, så gjør man ikke det flere ganger. Men at det er vel noe intensiteten og den skal vi si kvaliteten i beklagelsene var vel ikke helt oppå nikka der? - Nei, jeg skjønte det. Erik pushet på der for å prøve å få en litt bedre beklagelse. Da det roet seg, så ble jo han, Fredrik skulle snakke ut om den vonde tida i TV 2. Hvordan var det? Han skulle snakket med en eks-kollega som hadde begynt i Dagbladet, tror jeg. Ja, hadde begynt i Dagbladet, så det viste seg at den journalisten hadde nettopp sluttet i TV2 og vært hans kollega. Det blir ikke tryggere enn det. Men det statuerte et veldig godt eksempel. Nå tror jeg det er litt høyre terskel neste gang for at noen i media skal prøve å prøve å henge ut vanlige folk på den måten. Den terskeren går jo nesten sånn, det er så mange sånne der, de få gangene jeg sitter på, enten at jeg sitter på Facebook sånn 12-1-draget, Eller at jeg står opp veldig tidlig, sånn 5-6 tider, og så får jeg liksom nattens tråder opp først, og ser bare sånn, her er det noen som har vært og skrevet på Facebook for to timer siden, sånn 3-4 tiden. Ok, her er det noen som har en sinnssyk debatt som aldri blir slutt, eller så er det noen som har vært ut på byen, plukket opp laptopen og bare virkelig bare latt det stå til. Det har jo ofte vært et par case med den der, altså på sånne mindre medier, og så de store mediene med skikkelig sånn, pinlige sjanser hvor de som har sånn dette her kommer ikke å slette når de våkner om et par timer nå. Det er sånn... Jeg har jo også gjort det, men jeg har ikke trykket på den blå knappen. Jeg har bare skrevet ting, og så bare sånn, dette ser jo helt genialt ut, det kommer jo folk til å elske og le av, dette er kommet liksom delt i hu og ræva, men la oss bare vente en halv dag med å publisere det. Så var det egentlig sånn, jeg angrer jo så jævlig fort, så plutselig var det sånn, nei, hvorfor la jeg ut av det? Hva var pointet med det? Sånn selv... på ofte. Så jeg har lært å vente halvtime-time, smak på hvis du synes det ser like bra ut da, eller i hvert fall at du er edru, så legger du ut. Det er vel litt sånn alkoholen funker. Det kan jo faktisk hende at du skriver ting som er enda morsommere i fylla, men så glemmer du kanskje å tenke litt defensivt, og hva kan jeg ta feil med nå? Det glemmer du kanskje å tenke. Det er fett hvis du bare sa, nei, det var ikke noe kohol her, det var bare kokain. Kjørte på med kokain, det var helt sinnssykt. Det var knallsakk. - Det har jeg ikke testet, og det vet jeg ikke akkurat hvordan det påvirker Twitter-formen, men nei. - Er du på Twitter da? - Jeg bruker det veldig lite. - Nå er det nye tider på Twitter, nå slutter folk å hive seg ut og akke seg. Nå kan du betale for blå og blått emblem, og nå er det nye tider på Twitter med masken. - Ja, kanskje skal betale for det nå, bare for moroskyld. - Det er litt cringe å se folk som ... Folk som har brukt masse tid på å snakke om at det er USA, det er et dårlig debattmiljø i USA, og man ikke kan snakke med hverandre. Når det dukker opp et sosialt medie som er eid av en fyr som delvis anerkjenner det 50 prosent av folk i USA stemmer på, da kan du ikke være der i helt tatt. Det er flere sider av hvem som er skyldig dårlig debattmiljø i USA. Ikke sant? Men jeg tenkte litt på invitasjonen til deg, og hit, var jo at jeg fikk en briljant idé. Vi tror vi har snakket om det andre år også. Jeg vet ikke om vi aldri fikk helt fingeren ut på det, men nå tenkte jeg, nå er tiden inne til å gjøre en ordentlig sånn VVU-møtesløserienvotsmann til en heidundrendes julekalender. Ja, det sendte jeg veldig på, den ideen. Det var jo litt sånn det... startet for meg også da. - Det begynte med i forfjor, eller var det sånn? - Det var allerede i 2016, min første julekalender. For da fant jeg en database til forskningsrådet og bare begynte å se hva som var av saken. Og jeg synes jeg fant veldig mye morsomt, så så ble det en julekalender ut av det, 24. tåpeligste forskningsprosjekter, som jeg satt der og finiste flere av og syntes var veldig morsomt. Også året etter var det oppdaget, det tilsvarende hos Kulturrådet. Og da tok du virkelig av, da jeg fant 24 videoklipp. Og det var på en måte det som har eskalert videre, fram til alt som har skjedd de siste årene med kunstnerne. - Jeg har skjønt på deg og diverse komikere som har laget en julekalender, sosiale medier, en post hver dag. Alle som har gjort det, sier at det er helt sinnssykt mye arbeid. Det er videoklipp, det er tekst, det er skedulering. Og hver eneste dag må du catche opp med morgenhagens luke, og det er jævla mye jobb med det. - Ja, derfor er det fint å komme hit, du gjør den jobben. - Nå må jeg gjøre det, skal få smake på dette. Ja, så det var jo mye mer jobb enn andre ting. Jeg postet jo stort sett på Facebook andres artikler. Artikler som andre folk har skrivet, så kan jeg bare føye til en setning eller to. Men det var klart det er mye mer jobb å prøve å finne 24 morsomme videoklipp. Du må se gjennom veldig mye dritt og bare faktisk klippe det ut og og rippe det ned fra seg, og klippe til en passende snutt, og få det ut igjen. Så det var jo mye mer jobb det, enn alt annet jeg har gjort. Tenkte vi måtte ha et litt mer ressursrelativt, så skulle vi ha et jingle med lyden av penger, i stedet for en blanding, penger og julebjelle. Ja, det er ikke sikkert det krever så ekstremt mye ressurser, en sånn der 5-dollars lydklipp eller noe sånt, så vi kan prøve å få til det. Ja, det får vi til. Vi burde hatt inn masse props her, 24 forskjellige nisselurer og sånt. Vi har faktisk nisselurer bak her. Oi? Jeg har det. Sånn skikkelig lange, så vi kan jo dra det på oss faktisk når vi... Skal vi ta det på litt? Vi kan ta det når vi nærmer oss case 24 da. Så kan vi heller ta siste halvdelen da. Det blir jo jævla varmt her. Men det er hyggelig med litt nissehure. Jeg fikk det av han der Smeestru, han ultraløperen. Han kommer jo med nissehure her, så det ligger bakreise. Ja, riktig. Ja, nei, men... Nå er det ikke så enormt mye jobb. Vi har kanskje delt ut 200-300 artikler gjennom året. Ja, det er såpass, ja. Ja, det prøver jeg å få nesten hver dag. Jeg får ikke helt til, men... Men nå har jeg da tittet gjennom og prøvd å finne 24 morsomme saker. Det var ikke så vanskelig, eller? Nei. Men... Det er ikke nødvendigvis de 24 sakene hvor det er brukt mest penger, men jeg prøver å finne de 24 sakene hvor det er brukt de morsomste pengene. Morsomme intensjoner og formål og ideer som jo gjerne kommer fra ... Hvem er verst der? Byen eller bygda? Sånn jevnt over du sier det, er det like ille? Jeg tror det er godt smurt utover alt. Dette er ikke sånn at det resulterer i en dom over hvem som er verst. Vi får bare snakke om det, så får vi folk selv føle på hvor det er verdt å rydde opp. - Jeg har prøvd å se minst mulig inn i den nydelige julersløse Google-dokken din her, for å holde det litt impulsivt. La oss begynne med første case. Hva er det vi har med å gjøre her? - Så nå tenkte jeg, det går mye utover Oslo kommune på ting en del ut, men de er jo en skattekiste til mye morsomt. Og de siste årene har de snakket mye om treplanting. Trær er jo bra, trær er grønt. Og så i mars, det her, Det er på saknummer på linje 6 i mitt flotte regner. - Ja, jeg ser det. - I mars kom jeg over en stillingsannonse hvor du kunne søke jobb som å snakke om treplanting i sosiale medier. Jobben var altså ikke å plante trær, det var å snakke om planting av trær. Og det her føler jeg er litt sånn symptomatisk, med at det ofte er viktigere å snakke om ting enn å gjøre det man faktisk snakker om. Fordi jeg prøvde å sjekke hvor mange trær er det de egentlig har plantet. Og på det tidspunktet da den annonsen lå ute, så hadde det vært snakk om den treplantingen i flere år, men da nettavisen så to år tilbake, fant de ut at de siste to årene hadde de klart å plante 696 trær. - 100 % av de er plantet av Thor Gotthaus på fylkesgrensa til Hedmark. - Antagelig. Da har du et tempo som er ca. ett tre om dagen. Hvis du antar at det tempo fortsetter, og denne treplantings PR-ansvarlige, som faktisk ble tilbudt en lønn på 660 000 kroner i året. - 660 000? - Ja. - Nice. - Det er ikke det at det er en gedigen årslønn, det er litt over gjennomsnittsårslønnen i Norge, men hvis du da tar det, fordeler det på hvert tre, så er det snakk om ca. 2 000 kroner per tre. - Så Oslo kommune planter et tre, og da bruker du 2 000 kroner på å snakke om det ene treet i sosiale medier. Du skal lage noen kule greier på Facebook og Instagram og TikTok og kanskje danse rundt det treet litt på TikTok og sånne ting. Men hvor mye koster det å plante et tre, vet du det? - Nei. - Jeg prøvde å undersøke det, og så plutselig dukket det opp en i kommentarfeltet. Han sa at han fikk fem kroner for et tre for å plante det. Så det å plante tre, fem kroner, snakke om det tre som har blitt plantet, 2 000 kroner. Det er håp for å finne sånne type jobber. Hvem er det som får... en sånn type jobb? Hva for en bakgrunn er det man søker da? Er det kommunikasjonsfolk, PR-folk som er lei av å være i byråer og har lyst til å chille litt i staten et år? Hvem er det som havner i disse greiene her? Jeg har ikke sjekket akkurat hvem som fikk den jobben, men jeg ser veldig for meg at det kuleste er jo en middels, en fyr på 22 år som prøver å slå seg opp som influencer og har noen følgere på TikTok og er litt inne i gamen, men ikke blitt kjempesor. så kan du da ha den her stillingen som en base, og så kan du fortsette med dine TikTok side hustles. - Da shouter jeg til den personen som fikk den jobben her. - Ja, send meg en melding med noen kule TikTok danser, så skal jeg få poste det videre. - En litt arbeidserfaring og hvordan det har gått. Det er jo tross alt, nå bor ikke jeg i Oslo kommune, men det er jo mange i Oslo kommune som gjerne vil vite hva, for å se de resultatene, vil jeg tro. - Det var kjempebra. - Det var treplanting i hovedstaden. Vi har mer moro her, har vi ikke det? - Jeg tenkte vi for eksempel kunne gå ned til, hvis du ser på punkt 14 her. Det er veldig mye snakk om akkurat nå for tiden med fylkeskommunene. - Nå skal vi til min kommune, Viken. Ja, det er jo... De fylkene skal jo limes sammen og rives fra hverandre stadigvæk. Jeg har jo ikke noe sterk mening om hva som er de riktige fylkesgrensene, men det å lime de sammen og ta de fra hverandre og bruke penger på det, da er det jo like langt, og det er jo i hvert fall bare tull. Så kan man diskutere om man burde hatt viken fylkeskommune, eller bare latt de være som det er. Men i forbindelse med det så har det vært veldig mye morsomt hvor NRK har fulgt opp møtegottgjørelse i Viken, fylkeskommune. For det blir jo noen ekstra møter for å avtale hvordan man skal gjøre det med å rive det her fra hverandre. Og da hadde NRK i mars en veldig morsom sak hvor det var avtalt at fylkespolitikerne kunne få 3384 kroner i honorar per møte. - Som var det i et par minutter da? - Det viste seg at de møtene kunne være så kort som fem minutter. - Så det var et flatt møte godtgjørelse-tillegg for folk som allerede jobbet innenfor dette området her, som egentlig bare gjorde jobben sin? Ja, og du kunne ha flere slike møter per dag. Det kunne være et planlagt møte hvor du fikk 3300 kroner. For en hack. Ja, og så fikk du også godtgjørelse for tapt arbeidsfortjeneste hvis du har en annen jobb og møter opp her som politiker. Men hvis du var litt sånn uheldig og følte at det var visse ting som måtte diskuteres før hovedmøtet, så kunne jeg noe at du måtte legge inn ekstra lite møter på forhånd. Og sånne ting baller på seg. Det blir ganske lukrativt etter hvert. Så det har vært masse sånne møter i forbindelse med å rive fra hverandre i viken igjen. - Er det ikke et annet problem også at det er veldig mange av de som at sammenslåingen av både fylker og kanskje også kommuner for alt jeg vet, så skulle man få færre ledere, altså noen fikk slutt på akkurat å gå og sånt, men så endte man opp med at alle lederne beholdt posisjoner og bare ble snurret på i en slags toppledelse. Det ble jo ikke noe færre toppbyråkrater av å slå sammen ting. - Nei, og det var jo vanlig at alle de gamle ansatene fikk en garanti om at de skulle beholde jobben sin. For det første forstod jeg ikke hvorfor, hva skulle gevinsten være med å slå sammen de frukostkommunene, hvis du bevisst sier at vi skal ikke spare på noen ting. Alle som har jobbet fra før skal beholde de. - Nummer to, hvorfor skal det koste så mye å rive de fra hverandre igjen? For alle de som hadde de gamle stillingene, de er jo der fortsatt. Akkurat regnstikkene her, hvorfor det skal koste milliarder å rive fra hverandre i hvilken fylkeskommune, det går over hodet mitt. - Hvor mange skilt er det man må bytte ut egentlig? Men de gamle skiltene burde de jo bare satt på et lager i noen år. Men jeg tror det er sånn akkurat som, husker du når de fjernet FM-nettet her i Norge? Så var det bare for Guds skyld, bare bekvitte FM-nettet så fort som faen, så det ikke kunne reverseres på noen måte. Så de solgte vel det til Hva faen var det da? Afrika eller et eller annet Malawi? De såkte hele FN-utstyret til et eller annet fjernt land. Det var bortover. Smart å brenne broer med en gang, så man ikke kan snu. Ikke sant? Ok, men fin liten møtegått gjørelse der. Liten statlig lifehack. Liten mini-arbitrasje innenfor fylkeskommunale sektoren. Det er snasent. Ja. Ja. Sak 3. Sak 3. Jeg tenkte vi skulle se på punkt 34 her, som også er tilbake til mars. Det skjedde veldig mye i mars. Mars var en het sløsemondt. Det var en het sløsemondt, ja. Da må jeg jo på Kulturrådet, vi må jo pirke litt på de nå også. Da var jeg veldig fascinert over en utsendelse tysk-sjilensk kunstner som fikk 400 000 skattekroner for å lage et kunstprosjekt hvor hun skulle knytte relasjoner til laks. Norsk laks. Og da... Og på hvilken måte gjorde man det? Dette var jo under pandemien. Men hun hadde jo videosamtale med laksen. Det var laks som svømte rundt i en tank hos Havforskningsinstituttet utenfor Bergen. Det var et kamera som filmet den tanken, men også en videoskjerm, slik at fisken kunne se henne som satt nede i Berlin. Så snakket hun med laksen, danset for laksen, Hun fikk seg et par turer til Bergen for å svømme med laksen. Hun fortalte at det var veldig sensuelt å svømme naken med laksen og kjenne deres hud mot hennes hud. Er hun fin, denne kunstneren? Du får gå inn og se på mitt innlegg 22. mars. Det tror ikke jeg skal begynne meg ut på akkurat det. Men jeg har ikke finnet film av den nakenbadingen. Det har jeg ikke. Den går sikkert hot inn på en intern hub inne i ... i en eller annen offentlig instans, tror du ikke det? Her er det noen beslutningstakere som bare skal vi få over en ung... Jeg vet ikke om det er unge, vi var litt oppe i årene. Jeg synes det er litt vesentlig hvis det er en ung, stram, kilensk, tysk, 20-åring med høy Instagram-faktor som skal svømme naken blant laks. Hvis jeg hadde vært i nærområdet, hadde vel kanskje tatt en tur jeg også. For helt ærlig. Kan du skjønne på en måte at noen har tenkt at dette her var... en god idé på to plan. - Ja, men så er det sånn at hvis du har lyst til å se nakne damer, så trenger man ikke betale 400 000 kroner. Det finnes på internett fra før. - Slumme med laks, det er jo nisje som kanskje ikke selv som pornhub, du ville betalt gode penger for. Ja, du er inn på noe der. Jeg har ikke gjort research for å se om det har havnet på Pornhub, men det kunne vært noe. Ja, definitivt. Jeg tror i hvert fall at sånne stønn som det der tror jeg har betalt godt for, uten at jeg kan satsene innfor pornebransjen, men jeg vil bare gjette meg til at dette er noe OnlyFans-nivåer. Ja, men kanskje vi burde trikke denne episoden, at det var god pengebruk likevel. Vi sier sånn at dette her er vi litt agnostiske, rett og slett. Bare sånn Du sa hvor mye du fikk? 400 000 kroner. 400 000 kroner, ja. Jeg forstår ikke helt hvorfor det er en norsk oppgave heller at en tysk-sjelensk kunstner skal få norske penger, men det var jo ikke nok norsk laks. Hvis vi ser bort fra det estetiske her, og alt som ligger mellom der av gode og dårlige beslutninger, hva kommer igjennom? Er det et kunstprosjekt dette her som ikke har blitt offentliggjort? Det er ikke sånn at laksen fikk noe ut av dette, vil bedre laks? - Om laksen fikk noe ut av dette, det var også kunstneren interessert i å finne ut av. Det finnes ekte forskere på Havforskningsinstituttet, så hun spurte om de kunne analysere laksens adferd for å se om laksen hadde knyttet bånd til henne, og da hadde hun fått svar, vi har bedre ting å gjøre. - Jeg synes de burde tatt den ansken dere. - Ja, så du kommer ikke til mål med akkurat den forskningen. - Tenk på Avis, en kjellensk tysk kunstner som også gjør... Her igjen til alle sånne ting vi har snakket om, og jeg har sagt til Kjedd Sommerly før. Hun gjør sin greie. Hun har vel en eller annen kommunikasjonsevne med laks som vi enten ikke forstår, eller som hun bare innbiller seg, eller som hun bare er en ren kane-woman, hvem vet? Uansett, så er det noen som har sagt, kom til Norge og gjør dette prosjektet her. Det er der alltid problemet ligger. Hvem er det som inviterer folk til 400 000 kroner til å svømme med laks? Hun gjør et ærlig kunstprosjekt som hun mener sikkert har en verdi. Det burde vært samkjørt med forskerne på Havforskningsinstituttet, at de støtter opp under det her. Det er kanskje de som burde ta seg her. - De tok imot videoen, men holdt den for seg selv. - Yes. - Ok, nok om det. Fin sak. Nå har jeg faen meg nesten kommet ut av tellingen allerede. Var det sak nummer tre? - Det var vel sak nummer tre. - Eller luke nummer tre, om du vil. - Luke nummer tre. - La oss hoppe til luke nummer fire, hvis vi tør å kalle det en luke. - Jeg tenkte kanskje vi skulle gå til punkt fem her. For i april ... Leste jeg om Valen Valdimir, har du hørt om han? Selvfølgelig. En av mine favorittvaler dette året her. Valen Valdimir var jo mistenkt for å være en russisk angrepsval. Han kom hvertfall svømmende fra Murmansk område oppe i Finnmark og hadde på seg noen seletøy. med noe russisk skrift på. Full Austin Powers-style. Ja, det har jo lenge vært mistenkt at russerne har trent opp valer til, kanskje det er noen russiske valer som har kødda med gassledningen ute i Østersjøen, for eksempel. Iranerne har vel noen sånne morderdelfiner. Men Anne Valdimir, han var en avhopper fra det russiske regimeet. og har svømt rundt i Tromsø og Finnmark. Men så viste det seg at det var hovedsakelig en amerikansk B-skuespiller som oppdaget Valdimir. Hun hadde flyttet til Finnmark og blitt en forkjemper for at Hammefest kommune skal fange Valdimir og gjære han inne. for å holde ham trygg. Fordi det er jo faktisk ganske farlig å være en val ut i naturen. - Ja, det er sant. - Det kan skje ting ut i naturen, og derfor må man passe på valgdymer. Og du skulle kanskje tro at det er en litt sånn tåpelig greie hos en amerikansk skuespiller, men de har faktisk fått med seg Hammefest kommune på den der leken her. Så Hammefest kommune har gitt 50 000 skattekroner til et sånn prosjekt om hvordan de skal planlegge å fange Valdimir og plassere han i et reservat. Det blir bare ondere og ondere etter det. Ja, Ja. Hva setter man i de skjemaene? En kommune er en formål med disse pengene. Det var faktisk et turistformål for det her, var det ikke det? Ja, det var jo tanken om å lage en slags SeaWorld oppe i SeaWorld oppe i Finnmark, SeaWorld i Florida og San Diego har jo vært publikumsfavoritt. Selv om de har faktisk trappet ned og har spekkhågere der av dyrevernhensyn. Så akkurat hva som er bra for dyra, det kan vi være enige om, tror jeg, alle mann. Bortsett fra henne da. Bortsett fra Hammefest kommune, men det var faktisk en kar fra fiskeridirektoratet som var fornuftens stemme i det her. Ja. Han sa at for alle dyr utgjør det en risiko å leve fritt i naturen, som han opplyste om. - Hvordan våger han? - Fiskeridirektoratets syn er at han bør få være i fred. Det er den beste sjansen han har for å klare seg selv. Men det var det Havnefest kommune ikke med på, så de står på for det her. Så fremtiden får vise om vi får reise opp til Havnefest for å... Vi har de fanget da? Har de liksom i en stampe der oppe da? Ikke enda, men det blir jobbet med. Herregud, fy faen. Valdimir? Valdimir, ja. Det kan jo hende at når folk hører på det her at han har skiftet navn, for det har også vært litt kontroversielt. Han har vært delvis oppkalt etter Valdimir påtinn. Åja, som ikke er... Skiftet kjønn, jeg tror det er noe med å ta det her fullstendig av. Valen har skiftet kjønn. - Jeg vet ikke om alle er i stand til det, eller kanskje ikke i stand til å forklare hvordan man identifiserer seg. - Det er nok penger i Hammerfiske kommune til å finne ut av det og virke seg sånn. - Tydeligvis. - Det var en fin luke, luke nummer fire. La oss hoppe til luke nummer fem. - Skal vi se. Jeg har litt lyst til å reise til Trondheim. - Der har jeg bodd fire år. - Ja. Har du syklet? Yes, masse. Jeg bodde da på noe som heter Øya, som er ikke så langt unna studentersamfunnet, og så bodde jeg i sentrum en periode, og da jobbet jeg på NRK Tyholt i fire år. NRK Tyholt er det tyholt tårnet som du ser på øverste punktet i Trondheim, med dette roterende pizza-restauranten til Egon, som har holdt det der. Jeg vet ikke om det har fått noen nye eier, men i hvert fall roterende pizzarestaurant skal liksom være turistattraksjonen på toppen der, og da, det er ganske brått opp dit, det er en jævlig fin sykkelrute så når jeg var i min fysiske prime, så syklet jeg opp sittende hele veien uten å prøve å bli svett Og det var en ganske god trening. Så da må man ha hatt en bra rev- og lårmuskulatur på den tiden der. Så jeg har syklet Trondheim, det kan overfalles. Men er det der de har en sånn sykkelheis? Sånn krok du skal hekte deg på? På baklandet, og det er liksom ikke en av de aller bratteste bakkene heller. Det er en gang det er forholdsvis bratt, men det er mer sånn slags ekstremt latskapsgreie. Den er ikke sånn fryktelig lang heller, det er ikke som en skieheis liksom. Jeg husker ikke hvor lang den var, men jeg tror jeg aldri så noen bruke den. Men i hvert fall det som har skjedd her nå, i mai kom jeg over en sak hvor det var åpnet en ny sykkelsti med sånn type rød asfalt som typisk har vært trendig de siste årene. Men da den sykkelstien var klar, så ville Trondheim kommune ha en åpningsfest for den sykkelstien så klart. - Selvfølgelig. - Og så viste det seg at den åpningsfesten kostet 400 000 kroner. Nidaros skrev om det er en veldig fin avis som har blitt sånn nummer to avis i Trondheim etter adressavisen. Der er det enkelte som reagerer på pengebruken til åpningsfesten. Hvordan klarer man å bruke 400 000 kroner på en fest for en liten stubb med stykkelstid? Og det morsomste med den saken, føler jeg, det var begrunnelsen til kommunen. Og de mente da følgende. Hadde vi hatt en åpningsfest til bare 50 000 kroner, hadde kanskje folk spurt hvorfor kommunen ikke bruker mer penger på å gjøre det ordentlig? Jeg bare prøver å innbilde meg et univers. Hvorfor? hva er sjansen for at noen ville sagt det? Finnes det en person i universet som ville reagert på den måten? Det er liksom... Se på hvordan det bare... Hvorfor har de ikke brukt mer penger på denne festen her? Storleiksefesten, ja. Jeg tror... Jeg har vel sykkelstyr, så det er faen ikke noe feiring på det. Det avhengig av hvilken krets du henger i, da. Den der byråkraten her har tydeligvis en veldig spesiell vennerkrets når han snakker på den måten. Hvorfor brukte du ikke mer enn 50 000 kroner på den åpningsfesten? Men... - Jeg slet litt med å sette meg inn i, prøver å ha empati for alle akkurat her, slet jeg litt med det. Journalisten som skrev den saken prøvde også å summere opp det faktiske svarene på pengebruken. Den første kommentaren som journalistene fikk, I kommentarfeltet var det makant til sløseri. Det andre var, skal vi virkelig ta felleskassa til dette? Som var litt mer i tråd med hva jeg forventet. Ja, nettopp. Ikke så overraskende heller. Problemet er jo litt den her med at om et par dager og uker er den saken ut av verden, og så fortsetter byråkraten sitt opplegg og ser seg ikke tilbake. Det gjør mye vondere å bli sånn driter ut som sivil eller privat aktør, mens det offentlige er sånn, det var preller av. Det er ingen inkomstsukkeres på jobben, eller ingenting som helst. Det er kanskje bunnklangen i mye av sløsesaker. Ja, og denne saken passer veldig inn i det temaet Det å snakke om det man har gjort er enda viktigere enn å faktisk lage noe. Så det å lage en sykkelsti uten å løfte det opp i sosiale medier, det er ikke så veldig viktig. Sånn var det. Ja, veldig fint det der. Da skal vi hoppe til luke 6. Luke 6. Da tenker jeg hvis du bare ser rett under i det flotte regnearkivet vårt. Ja, visst. Skal vi dra til Rogaland? Ja, visst. Dette er jo egentlig en gammel sak, men jeg tar det med her i år fordi at lokale journalister i Aftenbladet har vært veldig flinke til å følge opp tidligere sløsesaker. Fordi da det var sola lufthavn utvidet av en flystripe og begynte å touche bortom strandsonen der, da var det noen som fant ut at det var et litt sjelden type gress i strandsonen. De hadde riktig nok finnet det rundt hele Oslofjorden og absolutt overalt i Danmark, men det var regnet som litt sjeldent. Da måtte man ta vare på det gresset. Det de fant ut var at de skulle flytte det gresset til en annen strand i området. - Fin tanke så langt. Forholdsvis fin. Ja, fin tanke. - Det er et visst poeng å ta vare på trua planter. - La oss gjøre det. - Så viste det seg at da de skulle begynne å flytte det gresset, da fant de ikke det gresset. - De fant ikke gresset? - Nei. Det var visst. Men de antok at det var frø i jordsmåndene. Så de ville likevel flytte jordsmåndene fra A til B. - Ikke sant? Det ble en litt større jobb enn tenkt, så de flyttet 40 000 kubikkmeter med masse. Da er det litt vanskelig å ha et perspektiv for hvor mye det er, men jeg fant ut at det er ca. 3000 lastebiler. - Å, fy faen. - Det var opprinnelig en miljøtanke, men det prosjektet innebærer at du skal kjøre 3000 lastebillast fra A til B. Da kan du begynne å tenke på det miljøregnskapet for det. Så hadde de dumpa massene på det nye strandet, men de følte seg likevel ikke helt trygge på at dette skulle vokse opp og bli bra. Faren er at bølger fra havet kunne slå inn på den nye plenen. Så de hadde faktisk fått det til å vokse opp. Det var frø i jorda. De var redde for at bølger skulle slå inn, skille masse salt inn på det gresset og ødelegge det igjen. Så da bestemte de seg. De skulle bygge en kunstig øy utenfor stranda. - Dette bare eskalerer? - For å dempe bølgene som kommer rundt fra det åpne havet. Nå skal du også bygge en kunstig øy Dubai-style for å ta vare på noe gress. Dette endte opp med å koste 50 millioner skattekroner for noen år siden. - Helt sinnssykt. - Så var det en journalist i Aftenbladet som hadde lyst til å sjekke status. Hvordan går det med gresset som vi investerte 50 millioner kroner i? Da i mai fant jeg ut, abortet. Da endte eventyret der. Jeg har ikke sett noe mer å forsøke på å prøve å vekke det gresset til liv igjen. Men her var det et gress som var litt sjeldent i Norge, finnes overalt i Danmark, brukte 50 millioner kroner, nå har det også forsvunnet. Det må være forlåtet å mene i hvert fall at det gresset skal bevares, eller bør bevares, og det finnes der, og så videre, men igjen, hvem er det som greier å sette i gang denne karusellen her, og ikke stoppe det? At det er Det er ikke en beslutningstagere heller. Det er så rart, hvordan ting kan spinne ut av kontroll, og til slutt koste 15 millioner kroner, at det ikke er noen som går sånn, her stopper vi. 3000 lastebilast, er du helt syk i huet? Altså, vi skal ikke ha det. Vi blir oppe i 5 millioner kroner nå, glem det. Så ender det på at det er ingen... Det er vel den her psykologien, gruppesykologien, sikkert i en kommune også, konformiteten i en gruppe. At skal en ene begynne å ødelegge festen på en måte, noe som er i gang, eller stå litt imot gruppens mening, hvor vanskelig det er. Så kan du se for deg at du er den ene som er sånn, ok, hva er det som foregår her egentlig, men det er egentlig ikke mitt bord, og kanskje jeg skal holde kjeft og konsentrere meg av mitt type psykologi, som kanskje ser kommunen som alle andre steder. - Ja, og akkurat her så er kanskje problemet at den som tar avgjørelsen om at gresset må vernes, det kan jo være for eksempel en byråkrat i fylkeskommunens miljøavdeling, mens kostnaden, det kan jo være noen andre som må ta det, for eksempel Avinor på flyplassen, som blir pålagt å gjøre det her. Så fylkeskommunen vil jo ikke bry seg noen ting om Avinor får en gigaregning. De kan jo bare øke prisen på på vodka på tax-free for å ta det igjen. Så regningen er da, regningen og hvem som tar avgjørelsen, det er to helt forskjellige parter, og da kan det i hvert fall bli dyrt. Men hvis det er fylkesmann, skriver du her, som bestemte at Gress skal flyttes, så kan vi faktisk legge ansvaret på faktisk en person her, nemlig fylkesmann. - Jeg har lagt merke til, spesielt i Rogeland har det vært mange slike saker. Da SR Bank skulle bygge nytt lokale, så var det et tre som sto der det nye banklokalet var ment å bli bygd. Så var det noen som tittet veldig nye på det treet og fant en litt sjelden type mose på det treet også. Der var det også et vedtak om at det treet kunne ikke hogges. Så først var det snakk om at de måtte bygge hele banklokalet helt annet sted på grunn av det ene treet. Men da gjorde de en kjempejobb med å prøve å grave et kjempestort grop rundt det treet, få med seg røttene og sette det ned til et annet sted. Og det tror jeg de fikk til. Men regningen for det, det var nok noen millioner det også, men der er jeg ikke helt av sur. Et lite utrop til fylkesmannen som dundret på med 50 millioner kroner for å bevare dvergålegress og lage en Rytten Dubai-øy. Jeg vet ikke om det var hans beslutning, men det var i hvert fall bala på seg der, ute i havgapet. Ja, det var fint. Det var litt morsomt for oss. Skal vi kanskje gå til... Nummer syv? - På lista. - Da tenkte jeg litt på linje 17 her. Da er vi tilbake i Trondheim. - Akkurat. - Hvor Trøndelag fylkeskommune følte et behov for å ha et journalsystem for å samkjøre journaler til pasienter som er i Helse Midt-Norge, slik at folk i kommunen kunne få lese journalen og folk i fylkeskommunen. - På en måte litt spesielt at en fylkeskommune skulle starte et sånt prosjekt. Hvorfor er det ikke mer naturlig at kanskje det kommer fra staten, så kan det også samkjøres mellom fylkeskommuner og forskjellige helseforetak. Men det var noe sånn at det var Trøndelag fylkeskommune som startet det her. Og sånne mega IT-prosjekter har jo en tendens til å gå gærent. Hvorfor skal IT-prosjekter koste så inn i helvete? Er det den konsulentbruken som bare går over stokk og stein? Ingen helt vet hvor mye det koster med et IT-prosjekt. Det er jo helt absurd disse summene som er i milliardstørrelse nesten hver eneste gang. En ting som ofte er problemet er at politikere har veldig lyst til å lage noe helt skreddersydd. En politiker som lager et kravspekt eller et system, det er ikke alltid det er så veldig god idé. Det er noen som synes det er en god idé. Det er veldig spennende å være med på å peke på ting og diktere hvordan ting skal være. Jeg tenkte på de som skal lage det, de synes også det er en god idé. - Det blir flere timer ut av det. Men denne saken skilte seg litt ut fra sånne andre saker, for her kjøpte de faktisk hyllevare fra en amerikansk produsent. Her er det hyllevare, noe som har blitt testet og har blitt brukt andre steder. - Ferdig software, altså. - Ja. Men problemet var at alle som har brukt det, mener at det er noe dritt. Danskene har innført dette systemet, flere helseforetak i Danmark, som har ført til en kjempesnakkes i Danmark om hvor forferdelig det systemet er, at det er helt ubrukelig, og til og med utenfor tenkte jeg at du har fått en jobb som kirurg i København, men så viser det at du blir så irritert av datasystemet du bruker, at du sier opp jobben din. Du har jobbet mange år for å bli spesialist, og du sier opp jobben din på grunn av datasystemet, da må det være ganske dårlig. Det viser seg at de norske legene har nøyaktig samme erfaring som de danske, for det er jo bare det samme systemet. Nå så jeg i juni at man hadde brukt 500 millioner kroner bare på konsulenter her i Norge. Det er langt utover det som egentlig var planlagt. Det var satt en ramme hvor man bare skal bruke 90 millioner. Nå har Helse Norge også hyret inn flere konsulenter for å vurdere om pengebruken på de første konsulentene var lovbrudd. - Det systemet er egentlig ment å koste 3-4 milliarder skattekroner. Det er ganske mye for et datasystem som kun gjelder for Trøndelag. Det har blitt satt i gang for Trondheim kommunes del, altså for legevakten, mens legene ved St. Olavs i største sykehuset i Trøndelag, de er ekstremt imot det her. Det er noen intensivsykepleiere som sier at hvis du skal gi pasienten en pose blod, da haster du vanligvis. Da må du ha 36 klikk i systemet bare for å kvittere ut den posen med blod. Så det blir spennende hvordan dette går. Antagelig blir det ikke innført, og man har allerede brukt 500 millioner på konsulenter. Hvor mye som allerede er tatt av den 3-4 milliarders regningen, det vet man ikke. - Fy faen. Det der det kommer opp i de summene der, så er det litt rart på min egen respons også, du bare rister på hodet. og fnyser bare sånn herregud. Og det er så trist at det bare går litt, det er noen oljepenger som bare går inn og dekker dette her, sannsynligvis. Ja, og igjen veldig sånn ovenfra ned, - Det var jo noen på toppen i ledelsen i helseforetaket som følte at dette var en veldig god idé, mens legene, kirurgene og sykepleierne var ganske happy med det systemet de hadde fra før. Mente de hadde et bra journalsystem som fungerte helt fint, og det er jo virkelig noe å klappe seg på skuldra for, det er ikke alltid det er sånn. Likevel er det noen som har en storslagen idé om å investere i noe nytt og flott, og da blir det sånn. - Ja. - Jeg har hørt mye dritt om de her helsetoppene, både i forskjellige regioner og sånt, med mye sløsing. Jeg tror jeg løftet en historie for deg om noen ordentlig lugubre greier, men det lovte jeg ikke å fortelle videre, så den får jeg ikke løfte her. Det var noen helsetopper som var jævlig keen på å møte en viss president på en meet and greet, og betalte da liksom fakturerte da med liksom og ba om da om du kunne liksom på fakturaen sette det på et visst sånn prodnummer, produksjonsnummer sånn at det ble så som det bare forsvant inn i en sånn administrasjon og sånt. Det er mye dørt, ja. Ok, men det får vi ta en annen gang når jeg har fått grønt lys på den historien der. Vi har nok å ta av her, så vi tenker å bytte noen løfter her. Luke nummer åtte da. - Da tenkte jeg litt på linje 27 i oversikten vår her. Da skal vi til utlandet, da skal vi til Libanon. - Oi, spennende. - Libanon har sine problemer å få ganske mye bistand fra Norge. Et problem med bistand er at det kan være noe korrupsjon inne i bildet, men Libanon de har virkelig - Jeg har gjort en veldig morsom vri på deg. For når penger skal brukes inni landet i Libanon, de har jo sin egen valuta. Så når vi kommer med våre kroner eller våre dollar, må det veksles over i lokalvaluta. Da var det noen finansakrobater i den libanesiske staten som fant på at når vi skal veksle våre penger inn, så må vi gjøre det i en helt annen valutakurs. - Du har veldig smarte lyttere, så jeg regner med at lytterne følger med nå og tenker seg litt om, fordi la oss si at det har vært tilfelle her i Norge at vi trengte desperat bistand fra USA. Akkurat nå koster en dollar cirka ti kroner, men hvis den norske staten finner på at hvis amerikaner skal veksle til se kroner, så må de veksle dollaren en til en i norske kroner, får de inn en milliard dollar, og amerikanerne får en milliard kroner som de kan bruke her. Da kan jo de i finansdepartementet som har ansvar for den veklingsregimen, da kan de snu seg og selge den ene milliarden dollar og få ti ganger så mye tilbake. Så det er et fantastisk system som en del bananrepublikker har for å bare tyne utlendinger for penger. Du kan sette hvilken valutakurs som helst som gjør at du kan ta 50% av pengene, du kan ta 90% av pengene. Nordkorea har det sånn, Venezuela har det sånn, og tydeligvis Libanon også. Vi kommer her til Libanon for å være snille og greie mot dem, men det at vi godtar at halvparten av pengene skal bare forsvinne, til byråkratiet i Finansdepartementet som lurer oss med en tulleverlutakurs. Det er ganske spesielt at vi godtar det, at vi ikke setter ned foten for det. Men det er noe de tydeligvis spekulerer i. VG fant ut at bare i løpet av 2020 ga den norske staten ca. 531 millioner skattekroner til Libanon. og valutakursen var satt opp sånn at staten stakk av med cirka halvparten. Så da er det noen som har tjent cirka 260 millioner kroner på finansakrobotikken her. Og det er jo klart at på den halvparten som er igjen, som egentlig skal gå til flyktningeleiere og sånne ting, der er det jo fortsatt syrere som er flyktningeleiere i Libanon. Det kan jo være masse korrupasjon ut av den summen også. Det her er så klart noe norske ambassaden skjønte og så problemer med, men tror du de prøvde å kjempe for å få en rettferdig valutakurs for å hjelpe folk i Libanon? Nei, det de var mest bekymret for, at dette kunne gi et omdømmetap for den norske bistanden. Hvis noen fikk høre om dette, kunne noen tro at den norske bistanden ikke hjalp. - At den ikke er effektiv, for det har vi erfart at den er 100 % effektiv. - Selv om de kjente til problemet, og selv om de skjønte at minst halvparten forsvant i korrupsjon, Så var det omdømmetapet. Det var ikke bekymring for at folk i flyktningeleiren ikke fikk mat og pledd. Det var omdømmetapet for Norge sin del. Det er jo helt avsindig. Bare å få seg til å si det. Jeg vet ikke hvor det omdømmetap-sitatet dukker opp, men det er VG som bruker det, eller? Ja, VG har fått det ut på et eller annet vis her. Skal vi se hvor det egentlig... - Shoutout til VG for den der. - Det var et internt UD-dokument, som de VG-journalistene var smarte nok til å be om innsyn i å få ut. Heldigvis, norske system er ganske bra med det å få informasjon ut. Det var hyggelig av UD å ikke emakulere det dokumentet i siste liten. - Da vet vi at bistandsmidlene våre er i de tryggeste hendene verden over, så vi trenger ikke gjøre noe med den steinen i skoen der når det kommer til statsbudsjettet. - Nei, det øker år for året. Jeg så jo at det var fryktelig oppstandelse med at vi hadde sviktet nå. Sviktet verdensbefolkningen i en vanskelig tid. For vi hadde jo bare økt bistandsbudsjettet med 6% det siste året. Det var jo hele det rasseri blant sånne kommentatorer. Fordi at man et eller annet sted hadde snakket om at 1% av BNP skulle gå til bistand. og som man ikke har holdt, for nå har jo BNP økt kraftig fra i fjor etter pandemien, og med ganske mye inflasjon også som øker BNP. Så statsprosjektet økte med 10% siste året, mens bistanden økte bare med 6%, og det ble da regnet som et voldsomt svik. Det er bare to måter, enten journalisten og mediene bare arresterer dette her når det oppstår, hver gang man kommer med sånne her... hva kaller man det? Sånne type skinnheldige argumenter, liksom å bruke bistand til å sverte motstanderen. Vi mangler bedre ord der, men det er jo mediene og journalistene, men også oppegående politikere som har satt seg inn i det her. Vi har jo hatt nok historier og fortelling og forklaringer på hvor vanskelig det er å bare få brukt opp bistandsbudsjettet og gitt vekk alle pengene til forskjellige steder, sånn at det ikke står noe igjen. Det er bare helt utrolig hvordan det systemet der fungerer. At ikke det liksom ... komme fram når en av politikere bare trekker etter denne kortet og bare, ja, men bistand er noe som identifiserer oss. Er du hvert parti eller person som mener at vi ikke skal hjelpe verdens fattigste? Og så er det på en måte den diskusjonen lagt død. Ja, det der er jo, ja, emokratiet. Men man hører det hele tiden fra, med en gang en sånn gammel ambassadør eller en... bistandstopp har pensjonert seg, så skriver han det. Da kommer det en kronikk i bistandsaktuelt, hvor han sier at det her var jo bare tull, sorry ass. Men det kan du ikke si når det er 40 år og har lyst til å jobbe, reise rundt 20 år til i utenriksstjenesten. Vi har for mye penger altså. Vi har så jævlig mye for mye penger. - Ok, nok om det. - Her var det faktisk snakk om ganske store beløp som kunne hjelpt folk i nød, men nå skal vi tilbake til det nære og banale igjen. Jeg tenkte hvis vi ser på... - Luke 9. - Ja, Luke 9. Hvis vi ser på linje 26 i regnearkivet vårt, Så tilbake til Oslo. Oslo og kunst, det er en bra kombinasjon. Oslo kommune hadde et kunstverk som fikk litt oppmerksomhet her i juni, som bestod av på Grynløka, hvis du gikk over Grynløka, så hadde Oslo kommune brukt 150 000 skattekroner på rettighetene til et kunstverk som handler om at 18 personer skal stå stille som en gjeng og stirre rett frem. Hvis du da gikk forbi den gjengen og stilte deg foran de, så ville de stirre på deg. Ganske interessant. Det var en fransk kunstner, Carole Doyard, Det ble nesten slett en forferdelig dårlig uttale. Men ble dokumentet fotografert etter dette, eller filmet på noe vis? Ja, det ble ikke sånn filmet som at det skal vises. Kunstverket var der og da, og hvis du ikke gikk forbi de på Grønløk, så er kunstverket over. Kunstneren forteller om kunstverket at Dette viser at vi er koblet til den samme situasjonen med våre egne følelser. Det handler om eksistensialisme. En av deltakerne forteller at verket utgjør en fin maktbalanse mellom kunst og tilskur. - Hva skal man si til det? Hva skal være uenig i det? - For man er på likt nivå, du står der og stirrer på hverandre, møter hverandre nede på gata, på Grynløkka så klart. Journalisten til Aviset i Oslo snakket med en av de forbi passerede som sa at jeg lurer på om jeg hadde skjønt om dette var kunst, om man ikke så det skiltet som var satt opp her. Men var det 150 000 kroner for rettighetene til kunstverket, hva var det de betalte for der da? Jo, og det er så morsomt, fordi Rettighetene, det her er jo denne franske kunstneren som har finnet på dette konseptet, stirrekonseptet, og det følte Oslo kommune at det måtte betale penger til henne for intellektuelle rettighetene til dette. Jeg lurer på om kanskje Oslo kommune bare kunne finne de her 18 frivillige og stirre. Jeg lurer litt på om det hadde holdt i retten hvis en fransk kunstner kom og krevde rettighetene til konseptet. Jeg tror det er litt vanskelig å patentere eierskapet til stirring, så akkurat de pengene her kunne de nok ha spart seg for, 150 000 skattekroner. Det var en fin igjen. - Luke nummer ni, Oslo kommune. Kommer det kanskje noe mer også fra Oslo kommune her etterhvert? - Skal ikke se bort fra det altså. - Ok, da kaster vi oss over luke nummer ti. - Ja, hva skal vi gå til da? - Trenger litt betenkningstid. - Skal vi holde oss til Kulturrådet kanskje? Hvis vi ser på linjetre de to her. Under pandemien var det mye snakk om støtteordninger til arrangører. - Den er fin. - Jeg har fått litt kritikk for å henge ut enkeltkunstnere, mens de store arrangørene er de som får mye penger, og det er et poeng. Under pandemien var det satt opp støtteordninger som skulle kompensere de som arrangerte konserter, fordi det var restriksjoner på antall billetter. Da jeg hørte om det, tenkte jeg her håper jeg noen journalister som markerer kalenderen sin når pandemien er over og neste årsregnskapet er gått, for å prøve å sette her må det bli mange morsomme eksempler. Det var det noen journalister i VG som gjorde, som fant en helt fantastisk liste med saker her i juni. Fant blant annet et firma som aldri før hadde arrangert konserter, Bukka Oslo Spektrum. - Såpass jo. - Det er ganske bålsig. - Ja, det skal det være for. - Vanligvis er det en... - Vil du ikke bare hete firma? - Fortsett å skreta. - Det burde jeg ha klart det. - Skreta og lese gratis? Logg meg inn. Hadde jeg ikke abonnementet der heller gitt. Abid Rajasjah brukte store ord da han i september 2021 beskrev krisestøtten for kultursektoren. Kolon, så får jeg ikke se mer av saken. - Saken nevner firma PS Event. - PS Event? - PS Event, og de hadde konserter i Oslo Spektrum med blant annet Tone Damli og Xave. På hver av konsertene er det 20 personer i publikum i Oslo Spektrum. Skulle gjerne vært der og sett. Det var mye flere lydteknikere enn publikum. Jeg ser at de spesialiserer seg psevent.no, hvis det her er riktig. PSEvent AS. Spesialiserer seg på grillkurs for grupper og firmaarrangementer. Så står det altså at selskapet får 8,8 millioner i støtte. 8,8 millioner, ja. Det kan du fordeles per... Per bilett på det showet. 8,8 millioner. Ganske heftig. Det er også noe som heter, nå bare googler jeg rundt her, men det er PS Event Group. De ser ut som de driver med litt mer sånn entertainment, spesialiserer seg management, entertainment, experience enhancement, event management. Det ser ut som å være et britisk greie, så kanskje det er noe sånn, en litt sånn multinasjonal... arrangør det her, at det kanskje ikke var de grillerne jeg kikket på i sted. Du sa. Så fant jeg også en veldig annen, en annen veldig morsom sak med en DJ nede i Tønsberg, DJ Arktik. Han satt opp 27 konserter. Ikke bare en, ikke to, men 27 konserter. Det firmaet her fikk 5,4 millioner kroner i stimuleringsmidler for den turnéen. - Helst ikke. Kjørte en full karpe på 27 konserter. - Ja, så tenker jeg at i 27 konserter var det at de 26 første ble utsolgt. Men i snitt kom det da to betalende tilskuere på hver konsert. To betalende. Det fikk han 5,4 millioner kroner for, og leverte rapport tilbake til Kulturrådet om at han hadde fått fantastiske tilbakemeldinger på det skjoldet. Så det var en del sånne morsomme saker. Det var jo noen artister som var hyggelige og på en måte ga sånne støttepenger tilbake også. Men også noen som var litt lure her og giret systemet litt. Det tror jeg definitivt. Det er artister som liker penger, ja. Det er å jobbe minst mulig. Det er ikke så gøy å holde konserter rundt omkring i Norge. Jeg hørte noen i området her som drev også, som har konsertlokaler. Så ble kontaktet av diverse mennesker og arrangører, og bare sånn, kan vi bare få opp noen konserter hos dere i løpet av neste måned? For da var det lockdown, og på en måte var det litt som tydde på at det kom til å bli åpnet opp, så sa han sånn, det kommer jo ikke til å bli noen konserter her. Nei, det springer aldri, bare bygge og få inn konserter. Jeg bruker inn en konsert, og hvis det blir avlyst, så får vi støtte på det. De snakker om det på den måten der. Det er så drøyt, hvordan folk misbrukte de her støtteordningene. Det er sånn, Det er helt gitt i alle bransjer når du setter opp sånne reise støtteordninger med vage kriterier og smøtt hull på veldig kort varsel og kort sikt. Det blir masse, masse folk som kommer uten utsystemet. Det er helt unngåelig. Og det var jo noen festivaler som fikk penger ut fra et vanlig budsjett. Men når du vet at det kommer maks 20 personer, du trenger ikke å hyre inn 50 stykker til å stå og jobbe i barn, du trenger ikke å få inn 20 vakter. Så hvis du da får inn inntekter på topplinjen av det som er vanlig, og du kan jo kutte kostnadene til beinet. Du trenger jo ikke å markedsføre det greiene her, for du vet at du trenger jo ikke å selge noen billetter. Så da sitter det, det du får på topplinjen fra Kulturrådet, kan du jo sitte igjen med til slutt. Og når de tillegg var amerikanske aksjeselskaper som eier noen store festivaler her i Norge. Det var de som var store vinnerne. Definitivt, og de får du ikke gjort noe med, men all den svindelen begåtten av norske aktører, burde virkelig blitt tatt hånd om. Hvor langt har vi kommet nå? Vi er kommet til sak nummer 11. Sak nummer 11. Da har jeg gledet meg litt til, hvis vi ser på linje 2 her. Ok. Stortinget. Vi skal torslo. Ja. Og det her er jo en som har vært gjest her hos deg, han Henning Ekerhold, som er skyldig i å... Han er jo skyldig i å... gjøre noe med syken til en del stortingspolitikere. Han har jo noen aksjoner her med å forfølge de som har litt sånn kreative reiseregninger. Og så er han en del ansvarer for å nøste opp i stortingsleilighetssaken her. Og etter dette kjøret med stortingsleilighetene som var her tidligere i år, så var var det noen av politikerne som fikk en regning fra skatteetaten. De måtte betale ekstra skatt for fordelen med å ha stortingsleiligheten. Da viste det seg at stortingspolitikerne ble tilbudt privat psykolog på skattebetalernes regning for å håndtere stresset rundt det å få en regning fra skatteetaten. - Det var så morsomt på så mange nivåer. For det første trenger man å gå til psykolog for å betale det som er den rettmessige skatteregningen. Nummer to, får vanlige folk egentlig det? Tenk på alle de som nav-skandalen. Fikk de egentlig tilbudt psykologbistand? Det ble jo trua med rettsaker. Jeg føler på at det var så mange av de som ble tilbudt psykolog. Nummer tre, er ikke det offentlige helsesystemet bra nok? Skal du komme til en privat psykolog, komme deg rundt systemet, og det gjøres av stortingspolitikere. Det var en sånn herlig sak på så mange måter. Nå må det jo sies at til slutt så ble det så mye press fra media på det her, at det ble avlyst. Administrasjonen i Stortinget fant ut at de kunne bare ikke tilby det her, for det ble for dumt. De måtte... De måtte ta hånd om syken sin selv. - Det ble rett og slett et omdømeproblem. - Ja, og det var omdømme det handlet om. Hvis ikke Aftenposten og Henning og Co hadde finnet ut av dette, da hadde de fylt opp psykologkontorene rundt på Frogner. - Det ble nok dokumentert for å høre hvordan man tenker og snakker rundt stresset med å måtte betale en skatteregning man egentlig har snekket seg unna. Hvordan utløper en sånn samtale seg? - Jeg ville veldig gjerne sett den samtalen, men jeg tror ikke det var så veldig lett å få noe til å stille opp for å forsvare det. - Jeg er så stresset hver tid, det er så mye press på meg, skatteregningen, faen altså. Stortingspolitikken har nok å tenke på. Jeg har ikke helt sett det fra de fiskemiljøene der, men jeg hadde flyttet heller til Schweiz. Kanskje det er noen psykologer i Schweiz. Psykologer må ha sånn, kanskje du skal bare betale den regningen, så bare ser vi hvordan det går. Hvis det kommer ut sett på. Jeg vet ikke, jeg bare venter litt med det. Kjenner litt på det først. - Ja. - Men det var fin en. - Ja. - Henning kommer jo her snart på besøk igjen, så det blir mye juice å renne med. - Ja. - Han er jo en old school gjest på Wolfgang Jørgen Kjøtt, han var en av de på første året tror jeg. - Ja. - Ganske tidlig ute. - Nei, men han har knekket en kode med å følge opp gamle saker og finne noen skattekister som man kan åpne, eller en database som man kan be om innsyn i. Han har spart oss for mye penger. - Jeg håper Aftenposten betaler han godt. Ja, han skrev jo en bok Skattepengene som forsvant. Åja, ja. Har skrevet eller skriver? Har skrevet, ja. Ja, men jeg tror vi snakket om det han var her. Ja, som jeg har nevnt så vidt i den boka der. Jeg tror det var den til tider morsomme Facebook-siden Sleserianusmann. Så jeg fikk en sånn kopi av boka som jeg omtalte på Facebook for noen år siden. Men... - Noen burde jo skrive et bind 2 av den. Om ikke han gjør det, du får spørre opp for å dra han til å gjøre det. - Du kan gjøre det? - Ja, så er det en jobb for meg også. - 100 beste sløsesaker, det hadde blitt en julefavoritt, litt sent nå, men for til neste år. - Det er bare å sette seg ned egentlig for min del med å overkomme latskapene her. - Okei, luke 12. - Luke 12, hvor skal vi? - Har vi noen gode saker her da? Jeg lurte litt på, kanskje vi skal reise ut der på linje 20 her, om vi skal til Kongo? - Det høres ut som en god ide. Har vi sørt vekk noen skattepenger i Kongo annet enn med de to leiesoldatene som vi prøvde å få hjem der? - De to hemmelige agentene våre? Opps, det skulle vi ikke sagt. - De hemmelige agentene, ja. - Jeg tenkte faktisk å nevne de i den forbindelse her. Fordi... I august 2018, så nå går vi først noen år tilbake, da så jeg at vi hadde gitt 1,5 milliard skattekroner til Kongo for å bevare regnskogen der. Det har jo alltid vært et sånn stort mål for Kongo, for Norge å bevare regnskog. Problemet er at regnskogen er ofte i land som kanskje ikke er helt til å stole på. Men vi har i hvert fall gitt til 1,5 milliard skattekroner, og han som var klimaminister på den tiden, Ola Elvestuen, han hadde veldig trua på at dette kom til å gå kjempefint. Saklig å si. Og Så spoler det fire år frem i tid, kommer nyheten om at kanskje på grunn av høye olje- og gasspriser, så fant Kongos myndighet på at nå skal de åpne opp for storstilt olje- og gassutvinning i regnskogen. Det hadde ikke nok lovt Norge å ikke gjøre det her, men hva skal vi da gjøre med det? Så de milliardene som vi har brukt i Kongo, de har gått til å bevare regnskog som nå og da kan hogges for å hente olje og gass. - Ja, ikke sant? - Og de var ganske sikre på at dette kommer til å gå bra, men Men det gjorde visst nok ikke det, det viste seg at myndighetene i Kongo ikke var helt til å stole på. Hva for en overraskelse. - Hva er det med den, har vi såpass mange gode erfaringer med å bare pøse, penger i den størrelsesorden der, i god tro at det vi ønsker å få utført der blir faktisk gjort. Har vi så mange gode erfaringer med 1,5 milliard, vi har masse folk vi kjenner der inne, det går fint. - Ja, absolutt ikke det. Spesielt med regnskogen så går det alltid feil. Og jeg fant ut at i 2018 så hadde vi brukt 1,5 milliard og fortsetter å poste penger i året etterpå. Så nå, så vidt jeg kan se, så har vi brukt ca 3 milliarder på å redde den regnskogen. Og da tenker jeg at du nevnte våre Molan French. Et av de høydepunktene med rettssaken der nede, det var jo de fantastiske kravene som de hadde, som vi måtte erstatte. Hva var det da? Det var jo blant annet at dommeren, eller det var i hvert fall en del av tiltalen om at det norske stat måtte betale 4 milliarder kroner For erstatte skal alle, Molan og French. Full Austin Power style der også. Ja, og vi holdt jo på å le oss ihjel over hvor dumt det var, ikke sant? Nå skal vi betale 4 milliarder. Det var jo en sånn standing joke i nytt på nytt i ukesvis... hvor latterlig det var. Nå har vi faktisk gitt de tre milliardene for ingenting. Kanskje hvis vi bare hadde gitt dette med en gang, så hadde vi kanskje fått begge de gutta ut helt fra starten av. Så virkeligheten endte opp med å være cirka likt å oppleve som fantasien vi lo av den gangen. - Luke 13. - Ja, ulykkes-Luka. Skal vi reise til Fredrikstad en tur? - Ja, der har vi ikke vært i dag ennå. - Nei. Jeg har jo forståelse for, jeg følger jo litt ned på arkitekturopprøret. - Ja, samme her. - Jeg har absolutt forståelse for at vi skal ha det vakkert rundt oss og tenker noen ganger skal man kunne utsmykke bygg, ikke bare sette opp noe med en bølgeblikk. Men i Fredrikstad reagerte jeg litt på at Kloak-renseanlegget skulle styles ganske til det ekstreme. De brukte 1,8 milliarder skattekroner på det renseanlegget. Og administrasjonsbygget på Kloak-renseanlegget skulle da ha en spesiell type malmefuru som koster tre ganger så mye som standardløsninger. og det vil over 10 kroner til en flott sølvparti. - Akkurat. - Folk varslet at dette kommer til å bli mye ved likehold. - For åtte også. - Mens arkitekten mener at det var viktig å bygge opp et veldig kult konsept, og det er masse kule lyskastere her, og dette skulle gi bygget et ekstra moment. Trenger vi, må absolutt alt være arkitekttegnet og designet og gjennomstylet. Det er tross alt et renseanlegg for pokker. Hvor ligger det så tilgjengelig for folk som far går på turer. - Jeg forstår ikke at det er noe praktbygg som alle kjører forbi. Det er bare for at det skal oppleves som flott og vakkert. - Hvor mye kostet pyntingen da? - Hele anlegget kostet 1,8 milliarder. Det er litt vanskelig å skille alt fra hverandre her. - Man får ikke øremerket den pyntingen. - Jeg tror det ble litt vanskelig. Men folk i Fredrikstad var veldig opptatt av å sette dette opp mot andre prosjekter, for eksempel En barneskole i kommunen hvor barna satt i 22 år gamle brakker som hadde lukta ganske kraftig av mugg i mange år. Det var det helt umulig å skrape sammen penger til. Men det at brensanlegget skulle ha et flott moment, det var en prioritering som gikk gjennom. Så det er noen rare prioriteringer rundt i distriktene der. - Jeg tenkte, her ute på Fornebø, så er det noe som heter Oksnøa skole, som er 2. eller 3. største barneskolen i Norge nå. Helt enormt svært bygg. Masse rom og funksjoner. muligheter for unge og kjempebra, sånn sett. Samtidig som jeg har gått inn der, det er noe av det mest menneskefintlige, styggeste bygget jeg har sett bygd noen gang. Det er ikke å offre en kalori på å få noe til å være sånn erverdig, hyggelig, stilig. Alt er sånn det der grå betong med noen maling utenpå, noen svart gitter. Det er så sturslig, og så kaldt, og så jævlig å gå inn i der. Man har ikke vært så på til det der sikkert står opp på alle disse kravene om miljø, fremkommelighet, og funksjonene er ingenting å si på, det er jo toppmoderne og alt som er der, sånne muligheter, men det er bare sånn at det er så liten vilje til å få til å se bittelitt hyggelig ut, og erverdig ut, og noe som faktisk kommer til å se bra ut om 10, 20, 50 år. Det slår meg hvor enormt stygt det er innevendig. Og det er sånn, av alle ting vi bruker penger på, at ungene skal gå der, at folk som skal jobbe der skal ha det hyggelig. Du tenker det er sånn når du begynner med et nytt bygg, at du har alle muligheter, eller bare lage en fantastisk... hovedfaget, eller på en måte lobby, som ønsker deg velkommen, og som ser litt fint ut, som er noe spesielt. Men det er du må gå inn og se der. Det er liksom, i tillegg også, jeg må bare si, nå rantet jeg litt her, men det er også en sånn ekstremt sånn miljø aspekt på en sånn grønn skole, så det er umulig å parkere bil i nærheten av skolen. Det er ikke mulig å droppe av ungen omtrent utenfor skolen, for da gjør du det midt på veien. Da må du stoppe på veien hvor det er busser og trafikk begge veier. Så det er umulig hvis noen skal foreldremøte noen sånn. Det er ikke parkering. Så alle må sykle. Ja, det siste fenomenet kjenner jeg igjen fra en skole i Elvrum der jeg bor. Den er for så vidt fin, jeg får hele inntrykk av at det er vanskelig å sette i gang et prosjekt, men når du først får godkjenning for at her skal det bygges noe, da er det bare å åpne slusene og bruke vanvittig mye penger. Der skal absolutt alt bygges i tre, siden det er lokalt riktig å gjøre i et skogfylke, som kanskje er litt av tanken, Bol, med at Alle bruer skulle bygges i tre her en stund også. Det var veldig bærekraftig. Det var veldig bærekraftig det at materialene skulle være i tre. Det var det ordet jeg lette til i sted. Bærekraftig, så om det ikke nødvendigvis var kraftig til å bære trailer som kjørte over brua. Det ordet der er blitt så voldtatt i hud og rebb av de siste årene at det er bærekraftige skoler. Skolen her ute var veldig bærekraftig. Det er mulig å komme seg inn der med noe som har... Minner om noe som helst med eksos. Det var kanskje bærekraftig i forhold til andre materialer å bygge med noen murstein, men hvis det mursteinbygget hadde holdt i 300 år, mens det bærekraftige bygget må pusses opp etter 20, så blir det ikke nødvendigvis bærekraftig på lang sikt. Der har vi jo en sløsesak litt senere i kalenderen, apropos det med bygg, men det kommer kanskje til etter hvert da. - La oss heller ta den nå. - Hvilken var det vi tok nå? Var det nummer 12? - Nå var det nummer 1. - Dette er luket 13, nå er vi på 13. desember. - Ja, nå er vi på 13. Nei, var vi ikke på 13? Dette var 13. Ja, og nå skal vi på 14. - Som lytterne kanskje skjønner, så er det ikke sånn at vi møtes én gang om dagen her. - Det skriver de fullstendig ut, vi burde hatt forskjellige plagg. - Nå er det snart på tide å finne ut om juleluene her holder. - Det er kanskje vi ble hatt 24 julelure og 24 skjorter med oss. Men ja, vi sitter her i november og prøver å spille inn alt. - Vi må være såpass ærlige. - Men apropos skoler, kanskje denne hadde jo... La oss gå til Lillehammer. Lillehammer, der har jeg vært innom litt. Det er høyskolen i Lillehammer som er i et bygg som er bygget delvis på slutten av 90-tallet, delvis på tidlig 2000-tall. Det mener man nå er helt utdatert. Det at de bygningene er ca. 25 år gamle, da må du virkelig røstskapet bygge noe helt nytt. Nå diskuterer man om man skal bygge en glass betongkloss i Lillehammer sentrum i stedet for det bygget man har nå. Da synes jeg det er interessant å tenke tilbake på de gamle universitetene i andre land. Jeg sjekket litt for eksempel Oxford i England. De har bygg fra 1400-tallet som fortsatt brukes i undervisningen. - Det hadde kanskje ikke så mye godt utdannet arkitekter på den tiden, men likevel klarte de å bygge bygg som varer i 600 år. Harvard utenfor Boston i USA, har det også studenthybler som er eldre enn USA er som land. Det var flere av the founding fathers som bodde på de studenttypene som unge på 1700-tallet. De står fortsatt, de brukes fortsatt som studenttyp, med det det innebærer av hard bruk. Det var kanskje hvis man gjorde det miljøregnstykke akkurat der og da, så hadde kanskje ikke det sett bærekraftig ut å lage noe robuste greier i stein, men nå står det flere hundre år etterpå. i motsetning til høyskolen på Lillehammer, hvor man nå snakker om å bytte ut det som er 25 år og noe annet. Altså bare er det... Er det sånn... Denne avveiningen, å ikke bruke for mye midler til å bygge bygget, at man bygger for billige ting som heller ikke varer, så man kan slå i bord med, her har vi brukt skikkelig lite offentlige midler på å bygge noe som går til å holde i 15 år. Jeg vet ikke om dette sier mest om sløsingen, eller om arkitekturen, men det er kanskje begge deler. Jeg vet ikke. Jeg tar noe på meg julelua her i hvert fall. Nå er det juletid. - Nå er vi på luke... - Luke 14 nå? Når er lusiadagen? Har vi allerede spist lussekattene her nå eller? - Hvis det er lusiadagen, skal vi sjekke lusiadagen. Jeg er trettende, så det var på forrige uke da. Så da spiste vi masse i går, og vi sitter fortsatt og faster etter det. Ja, noen legger kanskje ikke inn fastingen før etter nyttår, renner jeg med. Da er det alle som skal sette i gang med de ordentlige fasteprosjektene sine. Jeg prøver å få den her nisseluet til å sitte litt fint, men det var faen lettere vanskelig. Det var liksom anbefalt. Nissekotyme. Nisseluekotyme. Skal du over ørene, eller? Jeg har en sånn delbesvarende. Jeg tror jeg kom til ganske varm i pappen etterhvert. Ja, ja. Du sitter og speiler deg i det skjermet som jeg ikke ser. Her ser du... Det blir herlig å legge det her ut på Facebook etterhvert. Ja, mamma blir stolt nå. Det er altså to... - Meget, hva heter det da? Når man ikke er så opptatt av sitt eget selvbilde, holdt jeg på å si. - Motsatt av forfengelig. - Ja, meget lite forfengelig, men. Skal vi se, vi er på luke 15 nå. - Nå er vi 15. desember. Nå har vi snakket litt om bærekraft. Skal vi ta det som en rød tråd over til dagens luke? - Høres riktig ut. Hvis du ser på linje 19 her, så var det en veldig morsom sak med Øygarden kommune. Det var sikkert flere også, men det var de som ble trekt fram i en artikkel i Klassekampen, hvor de har hatt en litt vanskelig tid. De måtte stenge svømmebasseng og innførte innkjøpstopp i kommunen på grunn av dårlig økonomi. Men de sendte ordføreren til Japan for å lære om bærekraft. Det kostet 60 000 skattegråner den ene turen. Her er det ganske mye også. En av oss bruker 60 000 kroner på en tur når du har innført innkjøpsstopp i skolen. Akkurat hva det innebærer, er ikke helt sikker. Jeg forstår som at de kunne kjøpe ark til printeren og gulepenner, men ikke noe særlig mer ambisjøse ting enn det. Og barna får ikke svømme, men ordføreren blir sendt til Japan. Ja. Så er det det her med reising. Har vi ikke ventet oss til videokonferanse nå? Kunne ikke du snakke med japanerne her på video call? Og så trodde jeg dessuten at vi i Norge var ledende på det her med bærekraft. Så det her var en sånn kindrig av en morsom sak. Så er det jo veldig fint. Det er jo veldig mange som drar til Japan. Jeg snakket med kona om vi skal dra til Tokyo. Og det var dyrt. Så det er jo veldig hyggelig å få seg en tur til sannsynligvis Tokyo. Det er ikke sånn nødvendigvis. Hvis det er en jobbtur, så slipper han kanskje å ta med kona også, så det blir en ordentlig solo-tur. Ja, veldig smart. Kanskje han får med seg en kollega eller to, eller ... Man kan virkelig bare ta den helt ut, for ordfører drar vel ikke alene på tur. Det må jo være noen som holder veska og holder litt med selskap. Det var et kurs som hadde blitt markedsført rundt omkring i norske kommuner, så jeg regner med at han fikk med seg noen bekjente der. Jeg har surret rundt i Tokyo tidligere, etter noen glass sake og sånn. Det er veldig hyggelig det. Men det som var litt rart var at det som egentlig var formålet med turen der var å seile med båten Staserod Lemkul. For de skulle seile fra hovedøya i Japan ned til Okinawa. Så det er også en norsk båt som har seilt jorda rundt som det var ombord på båten at det kurset skulle foregå. Hahaha. - Hvis man først skulle hatt det kurset på båten, så kunne man kanskje tatt det her på en Oslofjordkurs, men nei, man var fløy til Japan. Du fikk også surra litt rundt i Tokyo, så det var det som var bonusen og motivasjonen til å reise. - Dette er et godt eksempel på at det er ikke nødvendigvis summen man henger seg oppi her, men bare hva er det de tenker med? På en øyeblikk å kommunisere dette, Det er på et budsjett. Dette er det budsjettet her er tomt, men dette reisebudsjettet, her har vi fortsatt litt penger igjen. Ja, og det er ikke mulig å flytte det der argumentet. Det er et annet budsjett. Det har jeg hørt så mange ganger. Selv om jeg på min egen bankkonto, jeg har flere konter, og det er ikke så veldig vanskelig å trykke på overfør, flytte mellom konti. Jeg er ganske sikker på at politikerne hadde fått til det også, altså. Det er ikke så vanskelig å flytte penger mellom budsjetter. De klarer hele tiden å flytte penger inn på budsjetter. Så antagelig er det mulig å ta det ut også. Jeg tror det. Og så er det så klart, grunnen til at jeg tenker det er en morsom sak, er at sløsing pluss hykleri er jo hundre ganger morsommere enn sløsing alene. Det er veldig godt sagt. Da ble klossetekampens journalist snakket med en som heter Gabriel Flyflett, sier jeg sikkert navnet feil, som er leder i Naturvernforbundet, som sier at alle skjønner at dette ikke henger på greip. Det var en bra oppsummering av den saken. Ok, det var post, holdt på å si, luke nummer 15. Da er vi etter min beregning på luke nummer 16, så får vi håpe at det har telt riktig. Vi blir vant til Nisterlua er allerede merket. Ja, det kan være den ryker snart. Du må bare gjøre som du vil. Du må ikke føle noe nissepress her. Jeg kjører fullt nissekjøl her nå. Dette her... Dette blir sånn desembergreie for podcasten. Ja. Fordi du har lyst til å bli med på det. Ok, luke 16. Luke 16. Den her ligner jo litt på noe vi har snakket om tidligere, men jeg synes den her er så morsom likevel, så la oss gå til linje 18 i regnverket vårt her. Tilbake på bistand. Bistand. Det var noen i utenriksstjenesten som mente å finne ut en måte å spare 800 millioner skattekroner på norsk bistand, uten at det gjorde noe med tilbudet som man ga til de trengende. Det å spare penger uten å tape noen ting, det er jo skuttruet var en vinn-vinn-situasjon. Hva er problemet med det? Men det er jo faktisk et problem med det. For hvis det da viser seg at den norske staten har brukt mindre penger enn planlagt, da kan det ta seg ganske dårlig ut for bistandsbyråkratene når man reiser til Bryssel eller hvor det er, og møter kollegaer fra andre land. Fordi da ser det ut som Norge ikke har satsa så hardt på bistand som tenkt. - Ikke sant? - Og det her vil jo gjøre noe med å omdømme til den norske staten. - Helt urolig. Det belyser de forferdelige insentivene, så kanskje dette forklarer veldig mye av sløsing egentlig. I vår økonomi, hvis vi kan spare 800 millioner kroner uten at det rammer noen, så klart man skal gjøre det. Det er 800 millioner kroner som du kan spare og enten gi tilbake til skattebetalerne eller bruke på noe annet senere. Hvis man virkelig er så flink til å løse verdensproblemer, så har man 800 millioner kroner ekstra til å løse andre problemer neste år. Men det her var jo da en sånn sak som viser at omdømme, det går jo foran alt. Tydeligvis, og det gjør det i næringslivet også, så det er helt utrolig hvor viktig omdømme er, som en kapital. Omdømmekapitalen, den tromfer så utrolig mye. Og man er villig til å... sette både moral og etikk langt under, bare fordi det er et omdømme spørsmål. Det er også NRK som jeg jobbet med, man er ekstremt opptatt av omdømme, at NRK er et godt omdømme. Det ligger veldig høyt. - Da føler jeg veldig for at når noen skal bruke andre folks penger til å bedre sitt omdømme, da burde noen være en kraft imot det, og prøve å legge det omdømmet til de som gjør det. Så det er da litt min misjon å prøve å gjøre litt nær av det greiene her. - Alright, det var en god en. Var det noe mer der? - Nei, det var greit det. - Da er vi på luke 17, vi nærmer oss julaften bare en uke unna. Kjenner jeg gleder meg. Sparer vi den beste til 24? Vi tar det litt vilkårlig her. Skal vi være så pass ære at vi tar det litt sånn? Det er ikke rangert rekkefølge her. At vi har det mest juicy klart på 24. Vi tar det litt sånn på listen her. Nei, nå har vi gått litt sånn kronologisk... innenfor der da. Og så man burde kanskje spart en sånn guldsak til julaften, men da sitter folk og spiser mat, det er kanskje ikke den... Det er jo det som blir sett minst. Ja, antagelig. Men du vet, julenissen han kommer jo med regnstyr. Og du og jeg, vi har jo en sånn forhistorie med kjærlighet for regnstyr, som vi har snakket om tidligere. Ja, det er helt kjempe. Så har du... Jeg lytter deg på å høre på noen tidligere episoder for å få med seg det. Men i september var det en veldig morsom sak med regnstyrtelling. Du husker geitikillingen som skulle... tellet til ti. Det var jo en kontroversiell telepisode, men her er det da en enda mer kontroversiell dyretelling. Hva er det de skal telle her? De skal telle regnstyr i et regnbeitdistrikt i Finnmark. Hva Det er jo satt opp grenser for de forskjellige distriktene, og staten ønsker nå å vite hvor mange regn som befant seg innenfor det distriktet her. - Hva kan gå galt? - Hva kan gå galt, ja. Vil du prøve å gjette - I følge offisielle tall var det ca. 10-12 000 venster. Hvor mye penger kan man bruke på å telle de dyrene? Vil du gjette? - Vi lar de som hører på få ti sekunder å tenke over hvor mange millioner kroner det kan ha kostet. Jeg ser tallet foran meg her, så nå kan du si det. Det viser seg at for å telle de dyrene, og det var 15 000 dyr, så det var litt flere enn det som var oppgitt, og det kostet 18,2 millioner skattekroner. Helvete. Telle de dyrene. 1 200 skattekroner per dyr. Er det 18 millioner i helikopter da, eller droner? Ja, det var blant annet det da. Det var litt leie helikopter, da det kostet penger. Ja. Men så kan man tenke, hvorfor fløy det ikke bare helikopter? Tok noen flyfoto eller et annet bilde? Dra hjem og telle prikker på det bildet. Og det kunne man ikke. Man måtte ha folk på bakken også. Og da må du tenke, hvorfor skulle du egentlig telle det her? Det var jo på grunn av en mistanke om at forskjellige regneiere hadde de juger om hvor mange regner man har. Så man måtte også sjekke merke hvordan de var merket. Og Men hvorfor skulle da være regneier juge over hvor mye regn man har? Det går også tilbake til at staten bruker ganske mange millioner i året på å erstatte døde regnstyr. Noen vil mistenke at, og det hevdes jo at Kongeøren og Gaupet tar masse regnstyr. Jeg har prøvd å regne på det. og kommet frem til at konghjørn kan ikke gjøre noe annet enn å plukke regnstyr hvis det er oppgilt i tallene sanne. Det er nesten ikke mulig at det kan være så mange døde regn som blir oppgitt når man krever støtte for rovdyrtap. Det er vel også det man fant ut med den regnstyrtellingen her. at det er alt for mye regn på vidda, og de dør jo egentlig av at det er overbeite, det er ikke noe mer mat for dem å spise. Nå kom jeg litt ut av det. - Vi bruker mye penger på både erstatning og å telle disse regnene. Det er jo utgifter i begge ender her. - Jeg tror det ble varm i toppen av denne. - Den må du bare ta nå. - Det er manglende tillit til regnstyreeierne gjør at staten måtte bruke 18 millioner skattekroner på å telle regn. Hvis dette skal bli gjenganger i alle distrikter, så kommer dette å bli ganske dyrt etter hvert. - Ikke sant? En av grunnene til at det kostet så mye var at en reinteller kunne få opp til 12 000 kroner dagen for arbeidet. Så ja... Nå skal vi lukre at vi har... Hvor kan man melde seg til tjeneste der da? Så får både få et sånt finmarkssvidde eventyr og 12 000 kroner dagen. Da kunne du spilt mye på en videopodcast inne og hatt med kamera, Tim, 12 000 kroner dagen! 12 kroner, ja, ja. Det kunne hatt kamera-krut, bare gått rundt der og trasket og kostet oss. Kjørt rundt i snøskuter og hatt det gult. Herje og tulling. Nei, så jeg er gjerne med på det neste år, hvis det fortsetter. Ja, ja. Ta med Ingers, Rumko og Tor godt også, så drar vi en hel gjeng oppover. Hahaha. Ok, da hopper vi til luke nummer 18. Har vi noen gode saker der da? Skal vi se. Skal vi holde oss i Finnmark da? Ta saken på linje 10 her. Skal vi se her. Det dreier seg om en båt som ble kjøpt i Finnmark. I Finnmark? Vet vi hvor i Finnmark? Finnmark er jo jævla svart. Ja, det skal vi se. et eller annet sted i Finnmark. - Den skulle gå i Måsøy kommune. - Akkurat, ja. - Der ble det kjøpt en båt til 86 millioner skattekroner. Men i etterkant var det noen journalister som ville prøve å granske litt den prosessen med hva som hadde skjedd. Og så visste det at det er ingen som klarer å finne et politisk vedtak på det. Antagelig er det noen i fylkeskommunen som bare trykket på bestillknappen uten å ha noe backing for noe som helst. Åpningssermonien for å døpe båten kostet 430 000 skattegrunner. - Det kan jo gi mening på at når det er så dyr båt å bruke 400 000 på Jeg tenkte på den der sykkelstien i Trondheim som vi snakket om. Det brukte de også 400 000 på feiringen. Kanskje de hadde samme argumentasjon, at hvis vi hadde brukt 50 000, så hadde folk lurt på hvorfor de ikke brukte mer. - Ja, hvis de hadde brukt en billig kava til å døpe båten med i stedet for ekte champagne og sånne ting, da hadde folk virkelig reagert. - Ja, det hadde blitt oppstandelse. - Men det var mye rart med den prosessen, og da båten ble levert, så viste det seg at Ingen hadde helt planlagt at det skulle være et mannskap som skulle kjøre den båten. Så båten ble plassert på havna, og så begynte man å tenke at hvor skal den båten her gå, hvem skal kjøre den båten, så da måtte det starte en slags anbudsprosess med å prøve å få et selskap til å drifte det her. Så det ble en lang forsinkelse, så der lå jo den båten brakk et halvt år. Men så var det sånn at denne fakturaen, slik jeg forstår det, den hadde ikke blitt betalt før båten var levert. Og så var det en kort periode der hvor vi hadde en fylkeskommune som het Troms og Finnmark, som nå er blitt splitt opp igjen. Nå er det ingen som helt vet hvem som skal betale. Var det Finnmark som betalte, eller var det Troms og Finnmark? Da er det en sånn veldig morsom krangel hvor folk sitter nede i Tromsø, har ikke lyst til å betale for det, mens de som bestilte den oppe i Finnmark, de mener at de bestilte den på vegne av Tromsø og Finnmark. Nå krangles det om regningen for den 86 millioner kroners båten som ingen helt hadde noen plan for å bestille, som ble bare gjort i hyrten og styrten av en liten byråkrat. Man må kunne spørre på hvem det byråkraten var. Hvor vanskelig kan det være? - Ja, og så aviser i Finnmark har jo funnet noen navn. Det står at de som var med i fylkesmøtene husker ikke hva som skjedde, eller vil ikke uttale seg. Og noen referat som dokumenterer det her ble jo ikke skrevet, så da står man fast da. - Jesus Christ. Det med håndverket, det husker jeg ikke helt. Jeg husker ikke, har vi kjøpt en båt? Nei. - 22 mil, jeg er litt usikker på om jeg har vært med i det møtet. Jeg kan ikke helt huske det. Det er så mange lignende møter. Med dyre innkjøp. - Men jeg regner med at de som stemte eller ikke stemte for den 86 millioner kroners båten, jeg regner med at de husker når de har kjøpt seg en ny TV til et par tusen kroner selv. Så det har noe å si med den ansvarsfølelsen for andres penger der. - Indeed, indeed. Hvis de ikke husker. Ja, ja, ja. Det var fin, enn. Ja. Luke nummer 19. Skal vi gå til linje 9 her, som er tilbake i Oslo. Yes. Jeg bor ikke lenger i Oslo, men jeg bodde i nærheten av Tøyen før. - Ja, gjorde du. - Jeg vet ikke om du drister deg så langt øst noen ganger. - Det er sjeldent nå, det. Jeg skal si at jeg er invitert til en perifer bursdag eller et gammelt jobbopplegg med NRK ofte. Jeg holdt meg på Sandshavn for det meste. Jeg bodde på Sandshavn og likte meg best på Bislett. Men da jeg flyttet til området, så var jo Tøyen-Torg litt sånn skjebb i området, og så ble det veldig flott etter hvert. Det ble veldig fint. Men rundt Tøyen-Torg er det en boligblokk, og den er på en måte flaggskipet for Oslo kommunes boligsatsing. Og i hver valgkamp har jo politikerne i Oslo hatt det som en kjempesårsak at de skal ha en sosial boligpolitikk. Det er jo veldig dyrt å leie og bo i Oslo. Og politikerne i Arbeiderpartiet, SV, MDG, de skal redde folk som har dårlig råd. Men det flaggeskipet her, den blokka som står i Hagegata på Tøyen, den skal på et eller annet vis brukes til det her, men den har stått tom i åtte år. Ja, det er helt utrolig. Jeg husker du postet og leste at dette er en helt utrolig historie. Ja, og de... For åtte år siden bodde det folk der. Det var kommunale leiligheter, men så kastet de ut alle de folka. Fordi det skulle brukes på et eller annet vis i en sosial boligpolitikk. Hvis man skal hjelpe folk, så kunne kanskje de trengende som faktisk bodde der, kunne bare fortsatt ha bodd der. - Men var det, åtte år siden var det et år før flyktningkrisen, hadde ikke noe med flyktninger og asyl greier å gjøre? - Kanskje det var det, jeg vet ikke. De kastet ut de som beboerne, men de hadde ingen plan for akkurat hva den sosiale boligpolitikken skulle være. Det har de fortsatt ikke. Dette er en sak som Nettavisen holder i. De har en kalender på det en gang i året, og så sjekker de status, og det blir like morsomme artikler hvert år. Status nå i 2022, etter at folk ble kastet ut i 2014, det er at de går nå inn i en forprosjektfase i kommunen. - Forprosjektfase. - Ja, og da neste år i 2023, så håper de på å få en plan for hva som skal gjøres på blokka. Så det håper på å få en plan neste år. At de får seg til å si det. Det er helt utrolig. At de har maget til å si det, høyt. Men la oss si at den der hadde blitt solgt i en av de der, hva er det han heter, 12F som har tusenvis av leiligheter i Oslo. Hvis han hadde fått den blokka i dag, hvor lang tid tror du det hadde gått før folk hadde kommet med flyttelag sin der? Et par timer. Ja. - Han hadde sendt en gjeng som hadde pusset opp den blokka på to uker, og om en måned hadde det flyttet inn folk der. Det er sikkert folk han ville tatt en skyhøy husleie av. Men uansett, det at en blokk står tom er enda verre enn at den blir utleid dyrt. Det skaper voldsom press på områdene rundt. - Jeg tenkte på det, la oss si at jeg hadde vært en sånn boligkakse som hadde masse leiligheter i Oslo. Hvis jeg kunne startet en konspirasjon og infiltrert politikerne, jeg kunne ikke gjort det på noen bedre måte enn enn det å bare legge store områder død, og sagt at her er det ingen som kan bo, det skaper jo kjempepress på området rundt. Det har en av grunnene til at for ti år siden jeg kanskje måtte betale 10 000 kroner i måneden for å leie en leilighet som du nå må betale 20 for. Og i tillegg så var det jo nylig en sak med hvor lang tid Oslo kommune bruker på å gi klar signal for at en utbygger kan bygge noe som helst nytt. politikerne gir ofte skylder på markedet. Markedet klarer ikke å skape rimelig bolig i Oslo. Men når en markedsaktør kommer med en plan, ble det nå kjent at Oslo kommune bruker 2000 dager på å bare si ja til de planene. Helt sinnssykt. Og det skaper jo en enorm flaskehals med det kunne vært masse flere rimelige leiligheter nå, som har blitt forsinket i 5-6 år. Ja. Og den jobben med at en utbygger må sitte og skrive brev fram tilbake til kommunen i fem år, det er jo også en kostnad som da må dumpes. Det øker jo kostprisen på de leilighetene, så ... - Ja, så Oslo kommune kunne ikke gjort en bedre jobb for å øke verdien på boligene til Ivar Tollefsen og gjengen der altså? - Det er helt sprøtt, altså så jev lokalisjon og prate om boligmangel og Det er et underlig opplegg, hvordan ansvarsfra skriver det, så man må dytte det greiene videre. Det er en sånn minne om de minst prestigefyllte prosjektene i NRK som ingen ville ha, så alle må dytte videre til en prosjektleder som var inne om det her et år, eller en trainee, så kan ikke du bare se litt på det her. Veldig viktig opplegg, men det er ikke noe hastestrikk i det. - Det er litt sånn småfrekt å likevel heve fram det i neste valgkamp. I neste valgkamp kommer vi sikkert å snakke om de samme sakene. Dere må stemme på oss for at vi gir dere en sosial boligpolitikk som består av ingenting annet enn den blokka her som står tom. - Helt utrolig. Men en veldig god sak, det husker jeg leste og passet fint inn i luke 19, hvis jeg har telt riktig her. - Jeg er ute av tellingen her, så store utsvarer på deg. - La oss bevege oss på luke 20. - Ska vi holde oss inne i den utskjelt Oslo kommune kanskje? - Høres riktig ut her. - På linje 11 er en veldig morsom sak. Igen Aftenposten som har en gravejobb som finner en skattekiste. Skattekisten den gangen er at noen antagelig har spurt og bedt om innsyn i, kan vi få se alle deres hotell og restaurant regninger det siste året? Da prøvde de å nøste opp i hva er det greien her? Og nå i september fikk de et gullekorn av en artikkel om velferdsetaten i Oslo kommune. Ja, hva er det de driver med? Vet vi da. Velferdsetaten skal jeg sjekke da. Velferd? Jeg vet ikke akkurat hva det skal innebære. Velferdsetaten. Ja, hvorfor skal jeg ta og... Det er en fagetat som utvikler og tilbyr byomfattende tjenester som bidrar til gode levekår for innbyggerne i Oslo. Det er nesten 1300 ansatte! 1300 ansatte? Fordelt på 50 tjenestesteder i tillegg til administrasjonen vår. Våre ansvarsområder, sosiale og økonomiske boligvirkemidler, tiltak for rusmissbrukere, boliger for grupper med særlig behov, tiltak for å skape trykkmiljø i Oslo sentrum. Faglig sekretariat for klagenemnden for transportsaker, for forflyttingshemmede og klagenemnd. - Det er de som avviser alle søknader om handicapparkeringspass. - Garantert. - De fikk en rapport som slakta økonomistyringen i sin egen etat. som da er gjort av en ekstern konsulent, privatkonsulenter alltid som skal gjøre sånne ting. Rett etter at de fikk en rapport som slakta sin egen økonomistyring, dro de på spa-hotell. - Oi, så hyggelig. OL eller? - Hva sa du? - The Well, Farisbad, utlandet. Fyri oppe i Hemsedal kan jeg anbefale. - Akkurat den saken her, det var Engegård på Kjømme. - Der er det jævlig dyrt. Det er så dyrt der. Fy faen. - Jeg har sett at det er noen hoteller her i Oslo også, men det er en slags uskreven regel, man må alltid ut av kommunen hvis man skal snakke om noe som helst. De reiste på tur der. Den turen kostet 10 000 kroner per person. Du kan si at det ikke var så mye per person, men er det nødvendig? Det er også litt morsomt at det kommer rett etter den rapporten med dårlig økonomistyring. Og regningen for vin var 2 000 kroner per pers. Per pers? Altså hvis du og jeg skulle dratt ut og spist i dag, og vi ikke hadde greid å få bord på Maiemo, altså vi hadde slitt med å bruke opp, altså drikke oss fulle og spise oss metter for 10 000 kroner, jeg tror vi da måtte vi ha lett veldig godt og vært heldige med en sånn reservasjon et eller annet sted hvor det kostet litt. Altså for det lettere sagt enn gjort. Ja, det er det. Litt morsom historie kanskje for de som hører på, at vi møttes jo en gang for å drikke litt vin. Men vi klarte jo ikke å bruke så veldig mye penger på det, fordi servisøren hadde hørt på podcasten og skjenka oss alt for fulle mer enn det vi betalte for. Han var både fernesløs rymvodsmann og Wolfgang J. Køtz. Det var jo gratis prøvesmaking av edle saker fra 80- og 90-tallet. Så det var veldig flott. Det er ikke sikkert at de der i velferdstidsaten hadde samme... Samme standingen. Vi får ikke nevne hvor vi var for å utsette han for fare der, men det var veldig hyggelig. Han vet hvem han er. Ja. Veldig hyggelig. Litt av problemet her, som har blitt nøstet oppi nå, det var at frem til nå har alle de 70 lederne i etaten hatt blanko full makt til å bestille sånne hotelturer. 70 ledere som kan ha med sin lille gjeng ut på et spahotell på Kjømme eller The Well sikkert. Det har nå vist nok blitt strammet inn på. Men det får Henning be om innsyn i om et par år. - Jeg glemmer at Henning skal kaste seg over NRK og bare revkjøre de reiserengene inn i deg. Der er det mye snacks altså. hvis de er litt lågført. Det er mye der som blir borte. Jeg skal ikke snakke om min tidligere arbeidsliv mer enn det, det har bare vært spennende å se. Det var jo en ganske bra sak med noen taxi-tur i NRK. Det var jo alle kollegaene mine som fikk kjørt seg grunnig der. Ja, der tror jeg kanskje jeg... Var litt fremme på også. Det var på sin plass, det altså. Det var på sin plass, om jeg skal si det. Noen som tok flere hundre taxi-turer om dagen. Jeg har jo vært et par turer innom NRK. Det er jo relativt sentralt. Det går an å gå ned til Majorstua for å ta til en bane der. Man kan gå fra Majorstua til Marienlyst. Man kan det. Men det er ikke alle som gidder det. - Var vi ferdige med etaten? - Det var mange andre liknende spa-hotel-saker, men vi kan legge den for nå. - Vi kan ta en spa-hotel-spesial en dag. Det er mye å hente der. - Iblant er det noen av mine lesere som blir litt deppa, for det er mye negativitet på siden min. Det er jo sant. formålet er å snakke om sløsing, og det blir jo mye negativt, men jeg vil gjerne prøve å trikke fram noen positive saker også. Og noen glasaker her. Ja, noen glasaker. Er vi på lukke 21 nå med en glasak, er det du sier? Ja. Det er en liten shoutout til Norad-sjef Bård Vegard Solgjell, som var tidligere - Hva var han da? Nestleder i SV? - Ja. Jeg ga han DJ-kurs i NRK en gang. Det var interessant. Han er en skap-DJ, men det var en avsporing. - Han har en viktig rolle i norsk bistandspolitikk nå, men jeg føler han er et litt friskt pust. Jeg har snakket med noen om hvordan klarer du å drive bistand uten å skape kjipe insentiver? for det er veldig synd hvis vi gir milliarder til andre land, mens eliten og de smarteste i de landene får et veldig sterkt insentiv til å bruke sin tankekraft for å tyne penger ut av systemet. Men en måte å komme rundt derpå er å bare gi folk penger i lomma. Presidenten i India har innført sånn system der, i stedet for å gi folk penger via prosjekter og mellommen, penger rett inn på konto, og det prøver han Bård Vegard å fronte nå. La oss si du finner en mekanisme hvor du har lyst til å hjelpe folk i Tansania, i stedet for å sende noen sosionomer som skal snakke om et eller annet likestilling og bla bla bla. Finn en mekanisme hvor alle de trengende i Tansania kan få en 100 lapp inn på konto i måneden. Det trenger ikke å være noe dyrere enn det man gjør nå, og det når ut til folk, og så Gi jo det litt tillit til mottakerne, folk vet jo kanskje best selv hva de trenger. Hvis du er sulten så setter du kanskje ikke pris på et foredrag om et eller annet kvinnekamp eller transseksuelles rettigheter, så har du ikke ris. Så gi folk litt tillit til det, at de kan styre sin egen økonomi. Det ønsker i hvert fall han å rulle ut i fremtiden. - Spennende. - Det tror jeg kan bli kjempebra. Hvis vi får med oss andre land på dette også, kanskje det kan løse fattigdomsproblemet. Så må du prøve å gjøre det på en måte som gjør at folk kan fortsette med sitt eget liv oppi dette. La oss si at du får en sum inn på konto som er en slags, det blir nesten som borgerlønn dette. Du får litt penger inn på konto som kanskje hjelper deg til å ikke sulte gjerd, men som ikke er nok til at du skal pensjonere deg. Og om du begynner å flørte med en politiker, du får ikke noe mer penger. Takk til... - En interessant løsning. - Så kan du fortsette med din daglige jobb og har du kanskje en mulighet til å ta litt mer risiko og være grynder og sånne ting. Så det her har jeg veldig tro på. - Så er det veldig fin måte å røyke ut mellommenn som kommer pekefyr ned og er veldig skeptiske til dette her. Dette er absurd, dette kan vi ikke gjøre. Direkte i lommet av folk, nei vet du hva det er. Det er det som kan vi ikke gjøre. Hvor rett til å ha narkotika. Men det jeg er veldig spent på rundt det her, det er hva synes egentlig bistandsbyråkratiet rundt om det her? For det her innebærer jo at ganske mange som er, alle de mellommennene vil jo da bli overfløde. Hva synes alle de der lokale ansatte som har mulighet til å reise verden rundt og snakke om Norges byråkrati? Norges hjertesaker. Hva synes de om det? Jeg ser og får meg en liten konspirasjonsteori her nå, om at de kommer til å motarbeide dette ganske kraftig, fordi de føler det som en trussel. Så det blir jo noe å følge med på. Det er ganske kjedelig å være bistandsarbeider også, så må du reise rundt til masse kjipe fattige land og snakke med vanlige folk for å evaluere om dette funker. Så du må ut på bygd og snakke med en gjeng der som har fått 100 kroner inn på konto, i stedet for å bo på et deiligere sorts og diskutere store makroløsninger, så må du ut i felten og snakke med folk. Det er for å komme til å bli til helvete. Folk kommer til å trekke seg fra de stillingene med en gang. Det er helt supert. - Vi finner stort sett ganske flotte hoteller i hovedsteden i alle landene i Afrika og i Kambodsja og Vietnam. Stort sett så tror jeg de har et veldig komfortabelt liv. - Jo, men hvis de må ut på bygdene der og få evaluere hvordan dette funker med de som faktisk mottar pengene, så blir det kanskje ikke så mye titere enn sorten. Det har det vel lokalsendene og lokale... Det kan delegere det videre, selvfølgelig. Det er kanskje en vinn-vinn-løsning for alle her. Nei, men i hvert fall en mulig gladsak. Bra initiativ fra han Soliel. Yes, veldig bra. Det var luke 21. Da danser vi oss videre til luke 22. Nå er det tre luker igjen til julaften. Tre saker igjen. To luker igjen til julaften. Med ordentlig norsk her. Mm. Ja, hva har vi å bjude på? Hva er det to eller tre saker vi trenger nå? Dette er 22. desember. 22. desember, ja. Din hektiske fødelsedag. Ja, så nå hører dere på det mens dere gjør den desperate juleshoppingen. Hva skal vi snakke om da? Har du noe gull? Ja, men vi tar en sånn Oslo kommune-fylletur igjen. Ja, herlig. Som er på linje 24. Ja. Denne var veldig morsom. Som vanlig når noe skal feires, eller så må man ut av kommunen. Skal vi se, her har du litt dårlig internett her, men det var da utdanningsetaten i Oslo kommune som skulle på et kurs under pandemien. Det skulle da være på Lossby gods. i Lørenskog, rett utenfor Oslo. Også ganske fjongt flott sted. Men på grunn av en smittebølge ble kurset egentlig avløst, så det skulle holdes elektronisk. Jeg tror Jumme har vært der også. Herregud. Det virker å ha vært ute. Spart du det på reiseregningen din? Jeg vet ikke, var det NRK-turet her også? Jeg begynner å lure. Jeg vet ikke, sorry. Kurset skulle fortsatt holdes over internett, men de ansatte fikk fortsatt tilbud om å dra på hotellet. å ha de overnattingene sine. Da fant Aftenposten igjen, som følger det flotte sporet her, Aftenposten fant regningen til to ansatte som klarte å bruke 18 000 kroner på to døgn, For å være på et digitalt seminar. 18 000 kroner! Hvor da klarer du å bruke 18 000 kroner? Ja, det... Helst ikke. Igjen da, hadde vi greide i løpet av den kvelden. Så vi måtte ha stått på. Noe var jo hotellrommene. Men så er det også klart at hvis du skal sitte og se på en skjerm på et sånt digitalt seminar... så trenger du spise noe kamskjell, noe indrefilet, og ta ganske mange glass vin og noe vodka. - Og noe ordentlig sjampansj. - Det summerte seg opp til 18 000 skattekroner, to personer, for et digitalt seminar. - Gratulerer til dem, må vi si. - Ja. Journalisten i Aftenposten prøvde å komme i kontakt med de aktuelle ansatte, men de ble... værnet av sine ledere. Det var et fantastisk opphold. Jeg vil anbefale på det varmeste, fem stjerner, og så bare gå på en full review, bare sånn at dette her er noe P3 har sett inn for gods. Du får sjekke TripAdvisor, anmeldelser av Lospi gods fra den perioden. Deilig, kanskje, indrefyllig, fint digitalt seminar. Prisnivå, helt ok. Ja. Merker ikke det på lommeboka mine. - Strålende fra Låsby gods- og fylletur. Med nettkurs skal vi til luke 23. - Luke 23, ja. Skal vi se her. Nå må vi velge sakene våre med omhverd, nå nærmer vi oss jordsluten. - Ikke sant? - Kanskje vi skal ut på landet til Ullensevang. Ullensevang på Vestlandet, linje 23. origamidassen. Tidenes prosjekt. Jeg hadde en periode hvor jeg prøvde å holde følge med pengebruk på offentlige dasser. Det var en morsom sak. Bare på Øya Senja hadde de først milliondassen, så kom gulddassen til 3,5 millioner, så kom neustassen til 12 millioner, tror jeg. Det er noen som driver konkurrerer her. Ja, og ja, milliondassen kostet jo en million. Det var jo da en stor nyhet at det kostet en million for en utedass. Gulddassen kostet tre og en halv million. Så var det et problem at begge de to dassene var stengt hele vinteren, for de funket ikke. Det var rør og det var litt vanskelig rundt der. Så da bygde de Nøst-dassen. Men det her eskalerte. Jeg klarte ikke å følge med kostnadsnivået på utedassene, men så tok jeg en dypp inn i denne verdenen her i år. I juni kom det den saken hos hos NRK om en dass i Ullensevang kommune, Hardanger. Folk klager litt over veistandardet, fryktelig hullete vei, men den ene dassen som er bygd der, den kostet... 41 millioner skattegråner. Ja, intet mindre. Og det navnet origami-dassen, det var det jeg som fant på. Jeg tenkte at den stakkars dassen hadde ikke fått sånn kult navn på samme måte som gulddassen og neustassen. Den her ser ut som en sånn der japansk-kinesisk bretta- - Figur, origami, med veldig langt og stilig tak hvor man kan sitte og raste. Men det er jo kjekt med do langs veien, 41 millioner. Bare for å ha noe å sammenligne med så gikk jeg på Finn, Finn.no egnomsmarkedet i den aktuelle kommunen. Så sjekket jeg, la oss bare leke oss litt og se for oss at vi skulle kjøpe alle boligene i kommunen. Da jeg sjekket var det 18 boliger til salgs. Om du hadde kjøpt alle de boligene som var til salgs, brukte de kun for dassen sin del, så hadde det likevel blitt billigere enn origamidassen. Men sånn er verden. Dette har blitt kalt den nye nasjonalromantikken. - Det at man... - Av kritikerne reddeme. - Av kritikerne, ja. - Av kritikerne faktisk. - Ja. - Altså kunstkritikere. - Ja, det var en kunstkritiker som skrev ganske omfattende om det prosjektet her, for det er en del av det som heter Nasjonale turistveier. Det handler om, i hvert fall litt sånn karikert, at på de flotte stedene hvor man på 1800-tallet hadde de originale nasjonale romantikene, som malte landskapsbilder, der skal du nå sette opp en glass betongkloss, byggendass, og så kan du da sitte på do og se utover de samme landskapene. Det er det den nye nasjonale romantikken består av. Tenker du at vi skal komme dit at vi bare sitter og og bygger ut nasjonalromantikk via driting, med avføring. Det er litt så perverst. Det er ikke snakk om å lage en flott benk, hvor du kan sitte bakover i en velformet skulptur, eller en stol hvor du kan slappe av, og ligge med venner ved siden av deg, ta bilder i dele. Det er en dass hvor du kan drite. Jeg har også sett mye kule Instagram-videoer fra de dassene her, at folk faktisk sitter på do og filmer ut, og filmer det på. på en flott foss eller ned for et stup når du sitter på do. Det er jo veldig kule glimt, men den naturen hadde vært der uansett. Det kunne man nyte uten å sette opp den der glassbetongklossen på en do. Det er to syke jævle rutter som har greid å få i gang disse kunstdassene rundt omkring og få med kommuner og sånt. Det er noen personer her ute som vi ikke ser, ute i periferen, som driver og hiler kommunerpolitikerne på ballene og lurer ut penger av det til å bygge nydelige romantiske dasser. Min hønsj. Det var luke 23. Hva skal få æren å bli luke 24 i VVU, Årsløser i Umbudsmanns legendariske julekalender 2022? Jeg føler vi har et lite gullkorn helt til slutt her. Det var en sak jeg omtalte ganske nylig. - Med Brønnøysunderegisterne? Kan det begynne å le litt, for vi har vært så vidt inne på det. Men det er jo, la oss si du har en litt kjedelig jobb. Brønnøysunderegisterne, det er de som håndterer registrering av foretak. Det er nyttig jobb, man trenger det. Men nå har altså brønnhysunderegisterne, de også tenker på omdømmet sitt. De tenker at de må være der kidsa er for å snakke med den yngre generasjonen. Og der de mener at kidsa er, det er the central land. Det er en sånn verden hvor du går rundt, og de har etablert et virtuelt kontor, en slags spillverden. De Central Land, hvor du da kan gå rundt virtuelt. - Er det norsk virtuel verden her? Det er ikke metaverse det her? - Det er et metaverse, ja. Det er flere parallelle universer i metaverse, så det er et av de metaverse satsningene. hvor da Brønnøysudden-registeren har brukt skattepenger på, og så klart vi har konsulenter i Ernst & Young som har satt opp et kontor der. - Shout out to de. - Ja. Så det var jo faktisk et par av følgerene mine som mente at de bør jo være der kidset er og henge med i tiden og sånn. Jeg var litt sånn umodern. Men nå er jeg 38 år, jeg prøver å tenke litt tilbake til jeg var 10-15 år da. Jeg kan ikke si at det brydde meg så veldig mye om brønnøysunderegisterne. Jeg tenkte ikke så veldig mye på brønnøysunderegisterne. Hvor skal jeg registrere foretaket mitt? Skal jeg gå til Kypros eller Cayman Islands? Å nei, skittelig, hvorfor fikk jeg snakket med brønnøysunderegisterne? De fikk overbevist meg. Jeg blir her i Norge. Skal jeg opprette en stiftelse eller et AS, enkeltmannsforetak? Ja, snakke med brønnestunderegisterne som 10-15-åring. Det er helt nydelig, tenkte jeg, bare for Kidsa kan få det der inn med TSC. Hvor er de aller vanskelige spørsmålene de lurer på rundt registrering av businessene sine? Ja, men jeg prøver å ha empati for Kidsa som har lyst til å game. Jeg klarer ikke helt å se for meg at de er så veldig opptatt av å snakke med jævla brønnestunderegister inne i Metaverse. Ja. - Det høres særs ambisjøst ut. - Forlokka. - Ungene dine og spillere dine, nå er de bare inne i det sentraland og driver og henger litt, synes de henger litt mye på Brønnøysund-registeret og skatteetaten der. Jeg vet ikke hva som skjer der, men det er noen utdeling av noen Pokémon-kort der det har gått, og jeg liker ikke helt de folkene som jobber der. Det er noe ekkelt med det. Unger skal ikke henge. Brønnøysunderegistret, The Central Land. Hvis jeg titter over skuldra på unga mine og ser at de henger med Brønnøysunderegistret i spillverden, da hadde jeg blitt jævlig bekymret. Det er noe pedo-vipes over det. Ikke noe mistanke-sentiment. Det er mye finere folk i Brønnøysunderegistret. Vipesene er det mange ganger det der. Men på toppen av det, så kan du spørre deg, la oss si at Kids are faktisk er det. Men er det tilfellig da? Det er noe som har finnet ut at det høyeste antall aktive brukere som noensinne har vært i metaverset er 650. - Oi, jeg var mer enn jeg trodde egentlig. - Men dette er jo på verdensbasis. - Akkurat ja, 650 mennesker. - Det regner man at de fleste er i USA, kanskje ikke så veldig relevant å snakke, at amerikanere og kinesere skal snakke med brønnøysunderegistrene. Men på toppen av det var det en studie hvor det var en person, jeg vet ikke helt hvordan han gjennomførte den studien, men han hadde prøvd å huke tak i alle brukerne som han kunne snakke med på ett tidspunkt, prøvde å finne ut hvem de er, og det viste seg at han hadde finnet 35 brukere, og 32 av de 35 brukerne var andre systemutviklere som jobbet med å sette opp virtuelle kontor. For eksempel har han brukerne i Øresund & Young. Da blir det kundegrunnlaget ganske tynt. Jeg ville jo, kanskje Brønnøysunderegistret skal ha en konto på Facebook. Skal det komme ut på TikTok, så synes jeg det begynner å bli litt hardt. Men i Metaverse, hvor det er kanskje to andre nordmenn, så tenker jeg, det er ikke nødvendig. De pengene kunne vi ha spart. De pengene tror vi også kunne spart, men nå har vi jo gitt litt boost til The Central Land her. Kanskje det kommer en liten bølge med nysgjerrige unge tenåringer som bare sånn, faen dette her, jeg må ikke på å henge litt i brunnesøregister. Det hadde vært litt funnig hvis det faktisk var en gjeng etter en podden her nå, går inn og bare sånn henger litt i brunnesøregister og skatteetaten i The Central Land, bare sånn hva som foregår. Sånn hundre mennesker hjemme og hjem, trashet hele stedet. Hvis det går an da. Jeg vet ikke hvilke friheter har man i The Central Land til å trasje sånne ting. Det har jo vært en del saker med seksuelle overgrep inni metaverse også. Jeg anbefaler ingen å gjøre noen seksuelle overgrep mot folk i brønnsynregister. registret i Metaverse. Hvis du ser noe, så si fra til oss først. Eller meld fra til politiet som sikkert også har stand inne i Metaverse. De har sikkert kortere vei til politiet. Kanskje politiet skal flytte seg nærmere. Politiet bør flytte seg nærmere Brønnøysunderegistret, for det er der potensielt det kanskje er verste ting, tror jeg. Ja, men det var fine mørke 24. luke i kalenderen vår. Da er vi jo gjennom faktisk dette ganske ambisjøse opplegget her da, nesten tre timer lang episode også. Nå starter den store klippejobben. Ja, det blir litt mer jobb enn vanlig. Det blir stas. Jeg skal jo gjerne prate mer med deg, men jeg skal i en pizzalunch rett ved siden av her, med en fellow podcaster. Hun er legen Annette. Hun er ganske god på det. Hva heter den podcasten? Det ble hvite, det var de fleste å si, men vi skal ikke høre den delen her uansett. Annette, sympatikastet jo selvfølgelig da. Leger. Nei, faen da. Der ja. Faen ta podtoppen, skal du se der. Leger om livet. Leger om livet. Selvfølgelig. Annette Dragland. som har en liten pizza-date med her. Så kan ikke komme for sent til legedates, da blir man jo belastet i hu og revva, som man vet. Så her er det bare å møte opp. - Ja, men lykke til med det, kos deg på lunsj. - Jeg skal gjøre det. Og så skal jeg si tusen takk for å besøke igjen. Har du vært her tre ganger i år, eller noe? - Fjerde turen, da. - Fjerde? Nei, er det sant? - Jo, jo, jo. - Fjerde gang i år, det tror jeg du har rekorden i år, altså. Ikke fjerde gang i år, kanskje? Det var vel i fjor? Jeg tror det er tre ganger i år, kanskje. Kanskje i år. Respektabel tall. Så er det spørsmålet, har du 24 Comfy Balls-bokser her nå? Ja, det er sant det. Det var bra du mynte meg på, for nå holdt jeg på å glemme det. 24? Det har vi faktisk akkurat. Man har jo tatt med deg noen dametrusere og litt sånt, men det er det kanskje man liker, eller liker å gi bort, eller bruke. Vi må selvfølgelig ta med sponsoren. Det er bra at du passer på at jeg må huske å dra fra sponsoren her. Skilte bokser skiltår, eller? Ja, gjør du det? Ja, ja. Det er veldig bra, altså. En bokser. For en ordentlig størrelse nettopp, da. Comfyballs-bokser til Arje Søberg, nummer to. Du har sikkert slitt ut den forrige. Nei, det har du ikke, fordi det er veldig god kvalitet. Det er veldig god kvalitet. Så takk for besøket. Takk for at jeg fikk komme, veldig morsomt. Vær så god, og så ses vi fort på nyhøret regnet med, i Tumeres løsesaker. Det stopper aldri. Ja, vi snakkes.