5/1/2022
5/1/2022
Jeg kunne si at jeg bor her ute på Fornebu, litt lenger ut her, og holder en sirkel rundt her. Det har vært veldig mye skriverier om Fornebu siste. Jeg vet ikke om du... Jeg kan alt om Forløp. Kan alt om Forløp? Ja. Jeg har vært her, jeg har bodd på Snarøy i 15 år. Du har bodd på Snarøy i 15 år? Hvordan har det gått med husforbi da? Men du bor på Snarøy fortsatt? Ja, du gjør det? Så vi er nesten da naboer da? Ja. Ok, så da er du veldig godt opp til der. Det er jo et veldig bra sted å starte med Forløp-banen da. Ja, ja, ja. Det som du er der... I dag er det 25. april, og folk visker meg i øret at dette kommer til å bli mye dyrere enn det som har kommet opp i media til nå. Aksel Fridstrøm har kanskje vært veldig på ballen av flere, men kanskje spesielt han. Hva tenker du? Jo, du kan jo måtte hende det. Jeg tror det er mer symptomatisk på... problem vi har i norsk samferdsel, hvor det er veldig vanskelig å lave en ren god idé uten å ta masse mellomliggende hensyn som fordyrer for vanskelig i prosjektet, og til slutt er du riktig uheldig så står du fast i kvikler i Moss sentrum og sånn. Det er fordi en gammel arbeidsparti generelt vil ha noe der. Det er samme Formybanen. Det er veldig morsomt, den var på det folkemøtet i mai 2019. Nei, det var ikke det. Det var rett før Karl hadde jobbet med plan- og bygningschefen i Aksjøs, at da han holdt på med dette i 20 år, kranget han fram og tilbake, og kanskje planene er ikke det beste, og de er egentlig helt idiotiske. Men han sa det sånn at det er nå eller aldri, fordi neste år skal du begynne opp til gul og krangle med folk om å få veta at mens det enda er et aksjus, så fra med 20 så blir det jo weekend. og nå skulle du både ha akseptet ned i halden og på gol for å bruke 20 milliarder på forberedelser. Antagelig var det det som drev fra den beslutningen der. Nå orker vi ikke mer, og dette er siste sjans, og planene er elendige, men vi bare gønner på. Hva er planene elendige? Er det gamle modeller, uttreninger og sånt? Nei, jeg har en kamera som driver med jernbaneutvikling, da. Han påpekte på 90-tallet at det mest fornuftige, da skulle du bygge en der borte på Høyvik. Poenget er at det er så stort det jernbaneområdet er fordi toget skal snu. Så de brukte etter hvert halvannen på to milliarder på det Høyvik-området. - De gjorde det. - Men han hadde en ide. For det var vedtatt at fornebubanen skulle bli lagt ned og så videre. Bare ta toget i stedet for å snu, og så må du jo rundt sånn og surre inn noen tunnelgreier, og så er det noen maskiner som snur disse vognene, og så hviter du ut av øyet. Bare ta en bane, og la toget gå i ring rundt Fornebu, og inn til byen igjen på NSP-spor. Billig, enkel løsning. Ja, det høres jo smart ut, det. Helt utenkelig, ja. - At NSB skulle få det. Det hadde vært helt utenkelig. Vi var ikke stakk opp, vi hadde ikke poeng i utredningen. - De skulle få det? Altså få prosjektet? - Ja, de skulle få ansvar for det prosjektet. Alle kniva om det, alle disse halvstatlige statlige greiene, de ville jo gjerne ha den gibbet der. - Det er statlig prestisje på toppen av det hele, det er mye som Spillvik ikke ser. - Ja, og det verste jeg hørte var på ene siden av bordet, jeg husker ikke om det var jernbaneverk eller noe annet, det var i veivesene, så var det to gamle menn som hadde i sin ungdom slåss som den samme dama. Det var bare en som vant, men nå var det omkamp. Det var på Folkebybanen. Og hvis du dropper det, en spør ut av bildet, skal bare lave en felles stor Oslo trafikløsning og så videre, Hadde du tenkt virkelig fornuftig, langsiktig, så hadde du bygd så her ute da. Så hadde du tatt et rør over til lysaker, ikke sant? Og så hadde du tatt hele tomtearealet ned mot skøyen. Og det er jo, ikke sant, det er jo... Vi brukte noen av Norges flotteste tomter, som vi bruker til å lagre plank. Ikke bare et sted, men to steder, både Maxpo og Haugland. Det er en av verdens største plankehaver på Norges styrelsesdomter. Da kunne det være fullt på, slik som Salie Selvvåg sa, å lage et rør langs franserandet, Slippe opp grave så mye og så videre. Enkel rømningsvei og så videre, bare lage noen greier i havna der. Og så ville den kommet opp på et eller annet sted rundt Oslo S, det der røret. Og så kunne det vært forlenget helt til Aksjøs, Fylkes sykehus. For da hadde det løst opp litt den der kranglingen om Ullevål sykehus, og det er så langt unna, det er så usentralt og så videre. Og den løsningen hadde du frigjort enorme landområder av topp kvalitet til boligbygging og næringsutvikling, og du hadde gjort noe grunnleggende. Det vi nå gjør, det er å kjøre et rør til majorstua. I all verden her, når du skal på jobb, trenger du å swippe innom majorstua. Det er helt okko. Og så i tillegg, så fikk vi klart at Det som virkelig koster mye penger, det er det der tilknytningspunktet. Hvordan knytter du på resten av transportsystemet, NSB, buss og så videre. Så du må trykke dem på et trafikalknutepunkt. Og så var det diskusjon om enten skønere lysaker, og antagelig så ble de ikke enige. Så det ble begge deler. Men dette er jo helt unødvendig. Det er to stasjoner ved siden av hverandre, og så skal du bygge om begge stedene for milliardbeløp. Fordi du ikke klarte å bli enig om hvilket som det skulle legges til. Og hele greia ligger jo under bakken, 37 meter under bakken. Det er jo ikke... Det er jo enorme landmasser som må flyttes på. Naturskaden er enorme. Rør i Oslofjorden, lite naturskader, masse frigiving av materiale, langsiktig god by- og regionutvikling, at du får koblet på nytt rør helt opp til A-hus. Det er Så det er veldig trist. Det er veldig få steder i verden du klarer å bruke bortimot 30 milliarder på en drøy mil. Men er det likt andre steder i verden at det skjer på samme måte med at ... Det er veldig lite konsekvenser, det er veldig pulverisert ansvar, og hvorfor sprekker det ene prosjektet det andre, og det her sprekker rekordsummer, og så er det likt annerledes. Er det spesielt for Norge at vi er så dårlige på statlige byggeprosjekter? Jeg vet ikke, men min kone er finsk, og jeg husker jeg traff hennes bestefar her, Mens han da var i livet. Siste gang han var i Norge på 50-tallet. Når han flyttet til Norge, så advarte han henne mot de dårlige norske veier. Det er liksom fortsatt vårt buemerke. 70 år etter. Siste gang han var her var på 50-tallet. Jeg har oftest tenkt på det. Hvorfor er norsk samferdsskild sånn type... Telekom er jo helt verdensledende. Hvorfor er vi så dårlige på veier og jernbane og sånn? Det er veldig rart. - Hva er det så enkelt at det er statlig eller halvstatlig, og folk som har jobbet der i ti år, det er de samme folk nå, ferdighetsnivået er rett og slett for lavt, eller det er for lite tilsig av nye tanker, nye krefter. Det er et veldig låst system. Jeg vet ikke. Så sitter jeg faktisk i noe som heter Norsk Bane, så jeg jobber for Høyhastighetstog. Det er så mange sånne statlige... Dette er et privat aksjeselskap. Med en budsjett på 2-3 millioner kroner. 2-3? Ja, og vi sitter bare og utreder og har meninger og sånn. Men det er veldig artig da. Vi lærer masse om tog da. Ja. Men tog er så ærlig. Er fremtiden tog? Er ikke tog ganske dårlig business? Det er veldig mange som sier... Jeg kan ikke huske at jeg tok tog heller, faktisk. Men det er noe med... Og så utover det så sitter jeg i en tredje gruppe. Ok. Og de skal jobbe for Oslo-Stockholm på tre timer. Tre timer, ja. Ja. Og det heter Oslo-Stockholm 2.55 da. To timer og 55 minutter for å høre liksom... Typisk sånn... Varen kostet ca 100 kroner, den kostet 99 kroner. Hun måtte få det litt sånn at det ble litt sånn sexy. Gameet der er jo at det er jo virkelig en no-brainer. Det går hundrevis av fly i uka mellom Oslo og Stockholm. Og hadde du smelt opp en høyassistbane mellom Oslo og Stockholm, som også går igjennom Bonoland, så det er jo egentlig ikke noe du kan ha over bakken det meste av det og så videre. Så hadde jo folk brukt det. Det hadde vært like fort og mye fortere. Mye politlig og bedre behagelig å jobbe med å slipper alle inn og ut, passekontroll, og Gud vet hva du holder på å gjøre med disse flyplassene. Mye enklere teknisk løsning, og mye mer miljøvennlig, og det trenger ikke en krone i offentlige finanser. For det vil ha tjent så mye penger at det ville ha gått av seg selv. - Det er så lønnsomt at ... Jeg kunne bare sett i gang da. - Det er helt utenkelig. Det er i Norge, vet du. Det er helt utenkelig. Ikke med norsk transportplan og ikke tillatelsegitt. Det lobber vi for da, bare å gi tillatelse. Skal vi ordne resten. Det er helt merkelig hvorfor det der ... Det er veldig merkelig de tingene der. Hønefossbanen, du har forskjellige grader av vanskelighetsgrad for å bygge. Det høyeste nivået er sånn type byggetog gjennom et atomkraftverk. Og så har man påpekt disse her naturgeologene at et lite område mellom - Hønefoss og Oslo, det er nesten på den nivåen så vanskelig det er å bygge der. Det eneste kravet politikerne hadde var at der skal det bygges. Alt det andre var løsningsbart, men akkurat der må du bygge. For å ikke snakke om det der sumpa nede i Moss, er grunnen til at du skal komme seg ut av det. - Men hva tenker du om her ute? Trenger man egentlig en T-bane ut til Forlbu? i 2-3 stopp. Er det virkelig behov for det, og er det forsvarlig til den prislappen? Vi hadde jo et båttransitsystem her, som jeg vet ikke hvor populært det var, men det forsvant, og det virker som om busskrene fungerer sånn tålig bra. Her er det ene som tar det andre. Når du først startet her, så startet du helt koko. Det var jo at du satte de kontorerne på de fineste utsikts tomtene og boliger bak. Hadde du sagt boligen i front, så ville de ha dobblet seg i verdi. Hadde du sagt kontorene bak, så ville de ikke ha falt i verdi, for folk betaler ikke husleier i kontorer for sjøutsikt. Det er jeg lurt på, hvorfor ble det sånn? Hvordan blir det sånn? Det var Kjell Oppset og Carli Hagen som bestemte seg for å ha det sånn. Det er også noe som Bokart har som poeng, at hadde bare politikerne tenkt seg litt om før de gikk i debatten, hadde politikerne bare tenkt seg litt om før de gikk i debatten, og når de da er på TV og tar et standpunkt, så er de følelse av låst til det. De kan ikke gå tilbake. For da blir du vinglet. Ja, vinglet og usikker og sånn. Men stedet å slå i bordet og si sånn og sånn skal jeg ha det, det er det veldig imponerende på stor del av velgemassen. Nesten uansett resultat, fordi det er så mange velgere som rett og slett ønsker en sterk leder, en tydelig leder. Så jeg tenker at det der greiene der er veldig ... bane for disse prestigetunge samferdselsprosjektene da. Og politikerne går litt for rast ut og låser seg til løsninger som ikke er gode da. Men er det ikke litt rolig at vi har veldig få sterke ledere i Norge og Europa, har vi ikke det? Det er kanskje derfor det er sånn sug etter dem, og hvorfor de kommer fram på tross av at de ikke har så store kunnskaper. Kanskje det er veldig sterke kommunepolitikere og der er alle de sterke knyttnevne samlet der. Jeg så jo sånn program om han Iver Henriksen, eller han Vandbergsjefen. Det er klart han var populær. Nå var det problem, og politikere bare klanglet sånn, og hadde ikke penger og sånn, så hostet han opp på en eller annen løsning. Han føltes jo som kongen av romeriket. Jeg tror det der er veldig... Norske politikere må liksom... Det er vanskelig jobb da, jeg skal ikke kritisere noen. Men det er veldig merkelig hvordan disse samfunnsspørsmålene har blitt så uheldige. Jeg hadde en kamerat der som solgte støvsugere, supereffektive støvsugere. Så var det en kjekk ass som gikk inn til den gamle damen min og spurte om hun kunne vise hvor effektiv den er. Søvsugret 20 000 kroner. - Jeg lurer på om han var hjemme hos oss da jeg var yngre. - Og så hadde han en taktikk, sånn persilst teppe. Så lager han en ring midt i teppet, hvor det blir helt rent, og da ser damen hvor støvete resten av teppet er. Og at hvis du ikke kan kjøpe den der støvsugeren, så blir du aldri kvitt den der ringen i midten der, ikke sant? Det er litt sånn jeg tenkte på det, først etter at de gigantiske hullene på Forneby er ferdige, når de er sprengt bort i millioner av tonn av stein, Da kommer tilleggsregningene. Vil dere stoppe nå, folkens, eller vil dere fortsette? Det er en ulykkelig sektor, og det er kjempevanskelig, men det lover ikke godt nei. - Det ser ikke sånn ut, og det blir jo ikke ferdig før jeg ... Nå har jeg blitt 40 år. Det er kanskje godt mulig at det fort blir 50 også før jeg tar min første T-banetur. - Jeg sa til Daniels Reif for mange år siden i OBOS: Det ble ferdig etter min tid. Jeg er 58 år, så det tror jeg faktisk det holder. - Ellers på Fornebu her, det blir jo litt lokalt for dere som bor aldri vært på Fornebu, i forhold til det gamle Fornebu flypasset og sånt, men det var jo litt artig at vi har en Snarøer og en Fornebuer, det var sikkert. To feil betegnelser bare der, men hvordan synes dere det har blitt her ute? Vi har jo hatt litt å prate med podcast tidligere, at det er ikke direkte vakkert det meste som har blitt satt opp på Fornebu her, i likhet med alt det arkitekturopprøret har prøvd å påpeke og stått for i et par års tid nå. La oss starte med utgangspunktet. Det er en halvøy på vestsiden av Oslo, med spektakulær natur. Når jeg flyttet ut hit, vi hadde torsk under brygga, det var masse dyr, det var rev, det var rådyr overalt, og så videre. Og så tok veldig mye av de første boligprosjektene, man skulle bygge ganske beskjedent og begrenset, de gikk jo over endene. så kommer Oboz inn og kommunen inn, og det ene tar det andre, så er det mangel på boliger i Bærum, og så tenker du at vi skulle bygge opprinnelig 8000 tror jeg det var, og så reduserte man det til 6, Bærum liker ikke høyblokker, Og så økte man igjen til 8 og 11. Og da måtte man ha den der IT-banen, ikke sant? Det svarte på spørsmålet om en båt eller buss kunne vært godt nok. Men ikke sant, dette blir en by på størrelse med lilla min. Og så, da er jeg veldig, må jeg si at jeg har en sterk kjærlighet til området. Men jeg har skrevet et bok om boligmarkedet, og jeg har vært overalt i verden, og jeg har kjøpt masse boliger og kjøpt masse boliger. Jeg synes... Fornebu snarere er verdens beste boligområde. Kan ikke se noe bedre. Nå er jeg veldig glad i Norge da. Det er det beste Norge har å by på av alt, og du får lov å være en del av den fantastiske norske samfunnet, alle de norske matvarene, norsk kultur, skole, og bo så flott. Så jeg har veldig tro på området. Men når det er sagt, i min alder å flytte ut nå, på en terass hvor du ser ut som en grop, som ikke blir ferdigstilt før du er dev. Det har sine sider. Så det bør folk tenke på når de flytter ut hit. hva skal bygges og hvor, og det er store modeller i rådhuset, du kan finne det på nettet, og så videre. Vi må tenke veldig nøye på om området er ferdigutviklet, eller om det skal bygges nye blokker av ulike slag. De har jo snakket om at de skal ta vekk det problemet med å sette opp næring på de fineste tomtene rundt kysten, og så har de snakket om at de skal ta den til nord, kanskje de skal gjøre noe til ... rive hele skiten og at det ikke er nok. - Det hadde revet for lenge siden hvis ikke det var så grotesk å se flott marmor, stål, glass bare bli knust og kjørt på dynga for å bygge bord. Det hadde aldri hatt noe verdi egentlig. Det hadde ikke noe verdi når det ble satt opp engang. Så det er bare en typisk politikk tragedie. Du har også skrevet i bloggen din flere ganger at dette er hvor du sørget for at du skulle bli uvenn med alle norske partiene. Det var veldig viktig for at noen hadde hele de kure og svin på skogen og sånt, men alle disse her milliardprosjektene som da bare eser ut for det første, og som popper opp overalt i form av samferdsel eller for eksempel regjeringskvartal og sånne ting, hvor politikerne virker som nesten nullsperre og stortingsgarasjen og alle disse prosjektene som vi hører om, og så er det så lite å gi tilbake igjen på de tingene hvor faktisk nå som vi ser i disse dager, hva som er faktisk på hodene, altså hva folk sier i lommebok, kjøpekraft, disse tingene her, og så er det en slags dissonans der, eller? Jeg har vært litt redd for en utvikling vi egentlig har hatt, knyttet til Kalle Krigen, tror jeg. At det er en del tabuer i norsk politikk som alle skal være enige om. Så har vi hatt noen dissenser av type rabiolister på universiteten som stemte AKP, ML og Norsk Kommunistparti. Litt kjent, men kanskje det største norske samfunnsøkonomen til krigen, han var medlem av NKP. Og når han skrev om økonomi, så kunne du tro at han skrev om en høyre mann. Men når han gikk på scenen og snakket om politikk, så var det liksom som om et barn som snakket. Han hadde en eller annen barnetro han holdt fast ved, uansett hvor stor vitenskapsmann han var. - Når det gjelder... Og så kommer, ta det Anders Bering Breivik-regn også, vi blir alle enige om den nasjonale narrativ for hvorfor dette monsteret var i og over vårt midte. Så kom flyktingekrisen i 2015, og nå har vi kanskje vært litt for innbydende til flyktinger når det kom horder over den russiske grensa. Men på en eller annen måte ga man en versjon av standet til publikum, og en annen versjon som man jobbet med bak lystene. Og nå er det litt det samme regjeringskvartalet, det er ingen grunn til å ha noe regjeringskvartal. Midt i byen, det er faktisk veldig farlig å ha Stortinget der. Vi prøvde å tvinge den israeliske ambassaden, men vi tfanget den amerikanske ambassaden ut av sentrum, for det er så farlig der. Det er få parlamentsbygninger som er så innbydende for terrorister som Stortingssalen, sal som vender ut mot gata. Men det tviholder vi på, og ikke bare det, så er lokaliseringsspørsmålene for regjeringskvartalet, ikke byggingen av det. bare at det skulle ligge der det ligger gir en ekstra kostnad på over 30 milliarder kroner. Det er nesten et prosent av BNP. Kan tenke deg hvis USA hadde brukt 200 milliarder dollar på å plassere et bygg. Ikke sant? Og dette er det alle partier er enige om. Så det er nesten en trussel for demokratiet at det ikke er mulig å diskutere sånt. Selvfølgelig burde det vært sendt ut av byen, hele pakka. Det hadde vært lettere å vokte Det hadde vært mer miljøvennlig, for å bygge helt nytt og moderne. Og det hadde vært mye billigere. Mye billigere å bygge og mye billigere drift enn å ha det midt i sentrum. - Samtidig også sånn at det blir satt voldsomt langt ut på distriktene, men du trenger ikke dra mange mil utenfor Oslo, så det kunne fått opp en region som kanskje hadde trengt det. Det tenker jeg også på som en type statlige jobber, hvorfor må man sentralisere statlige jobber for en verd pris? Er ikke det bare helt utrolig gunstig å få det ut av storebyen? Jo, så jeg vil ikke trukke det distriktskortet eller noe sånt egentlig. Jeg tenker bare drift, få ned kostnadene. Eika-gruppen, vi har veldig fått velfungerende kundesenter på Gjøvik. Vi har 50 banker overalt i Norge. Et profesjonellt kundesenter kan ringe inn til veldig bra arbeidskraft, folk på Hedmarken er litt stoiske, tåler en trøkk over telefonen, uten å hisse seg for mye opp. Helt topp, Vi la ikke dette til å gjøre noe av distriktspolitisk hensyn, effektivitetshensyn. Det samme jeg bare ber politikerne gjøre. Så trenger vi ikke si, å nei, nå offrer vi oss, vi flytter 13 kilometer ut av Oslo sentrum, se hvor jeg gråter mine modige tårer. Det er Norge, og så er det noe med hele, jeg kommer heller ikke til lenger i disse boligdebattene, for jeg bare påpeker helt absurdet, Vi har 380 000 kvm. Det bebyggelige arealet av Oslo er 150. Og det er opplest også vedtatt av alle politiske partier at det er der vi skal satse. Så hvis vi smatter litt på det, og dette er de samme folkene som akkurat stønner over høye boligpriser og så videre, vi må gjøre noe med renta, eller gud vet hva vi må gjøre noe med. Men liksom, det er jo helt koko. Altså, hvorfor skal vi ha... sentralisere på 150 kvadratkilometer når vi har 380 000 å ta. Jeg skjønner jo Singapore, de har ikke så mye å ta. Jeg skjønner Manhattan. Men vi har 380 000 kvadratkilometer, vi har masse velfungerende byer, vi har velfungerende universiteter. Hvorfor? Og det er ingen politiske parti som egentlig tar den der debatten. Hva kommer det av da? Ta det og regjeringsfortallet, er det bare... Er det bare at det er få nyttes å ta tak i det fordi det er bestemt, det er i gang, og at man bruker hele energien sin på andre ting, eller at det er en partilinje som sier at vi skal ikke bruke energi på dette. Hvor mange stemmesankinger greier du å gjøre? Gå hardt inn i regjeringskvartalsspørsmålet. Det er kanskje ikke der man legger inn tyngden da. Jeg ville sagt det motsatt. Det tror jeg er distriktenes bane, at de har blitt veldig knyttet opp mot vareproduserende næringer, mens veksten er i sysselsettingsforstand i de tjenesteproduserende. Hvem er det som er de store anker i tjenesteprodusentene? Det er jo type offentlig forvaltning. Jeg husker jeg var litt med på Vulkan-prosjekten. Det ligger litt øst i Oslo med en mathall og sånn. Den helt kritiske nøkkelinvestoren der, det var Stortinget. For der fikk de 35 leiligheter som de kunne bruke som pendelboliger, betalte topp dollar for topp kvalitet, topp sikkerhet og så videre. Når de hadde blitt solgt inn der, og alle skjønte at det var masse stortingspolitiker der, så er det bra sikkerhet, så gikk de andre leilighetene unna. Så det er veldig mange ringvirkninger av å gjøre sånne grep. Og jeg har for øvrig sagt litt som at ta Norges Bank, da kunne vi flyttet til en annen by. Britisk Arbeiderparti har jo programfestet at den britske sentralbanken skal flytte til Birmingham. Så dette her er, men det er ingen partier, ikke fra Fremskrittspartiet til Rødt. Det synes jeg er veldig gøy å krangle om. Jeg har merket til Sofie Marhaugen Rødt kritiserte høyden på bakkene eller fjellene i Oslo-marka. Det var det mange politikere som engasjerte seg i. Sånn skal vi snakke om her på Stortinget. Altså det var bare kjempesak som gikk i Aftenposten at Sofie Marehug fra Bergen kunne si noe sånt. Det er litt sånn et spørsmål om man gir... Gjør demokratien bjørnekjenst ved å utelate og diskutere de virkelig store, viktige spørsmålene? Og så gjør det dette litt sånn små, helt uvesenligheter. Men vet man at det er... Hva kan vi gå ut fra til politikerne vet om det, men ikke prioriterer det? Eller at det er litt sånn... et viktig poeng å sentralisere mye mot Oslo og gjøre Oslo til en enda mer kraftfull by både privat og statlig. Jeg vet ikke, jeg tror det er noe med Arbeiderpartiet har begynt å snakke mer og mer om det gamle by og land, han i han. Og så prøver jeg å fortelle dem at det er ikke by og land, han i han, det er by versus land. Fordi om noen år, altså få år, så er yrkesbefolkningen ganske stabil. 2020 var jo det første året det var nedgang i norske befolkningen under 65 år. Vi har en vekst i befolkningen, pluss 4200 mennesker, men alt var i kohorten eller aldersgruppen over 65 år. Så vi har ganske stabil yrkesbefolkning. Og da blir det sånn, hvis du flytter, da må du spørre hvor er det folk skal jobbe? Det er et nullsumspill. Men det er mer, tror jeg, den der tankegangen, særlig Arbeiderpartiet og SV og Senterpartiet, sånn at hvis vi laver et praktfullt bygg i Oslo sentrum, så vil folk på bygdene kunne sole seg glansen av det, og der er by og land og han i han-tankegangen. Men det er jo heller tvert imot at jo mer du bygger i Oslo sentrum, jo mer drenerer du av livskraft ut av distriktene. Det er liksom en ære... Bare se på den visuelle stormannskalskapen av å lage hypermoderne, hva heter den barcode, hva kaller man det? Skyline. Ja, og at det er ekstremt med imagebygging av Oslo på rare premisser som en veldig supermoderne by, mens vi ikke dyrker noe av det gamle. Jeg har jo skrevet en veldig ondsinnig blogg, det er mye dumt på denne bloggen. Jeg hadde bilder av en sjefs byplanlegger i regjeringskvartalet, som var arkitektsjef, som i unge år hadde vært på reise i London, og når han satt ved et middagsbord og Besiden av en arkitekt fra London og en fra Manhattan og en fra Berlin. Og så er han nyekstaminert, 22 år gammel, og så sitter han med skjelvende øl og blir spurt: "Hvor kommer du fra da?" "Jeg kommer fra det lille Oslo." Og så håndler de av han, og så setter de sånne spor i han, og han får så sterke mindreverdighetskomplekser, og han tenker at "Nei, nå skal jeg ta innersvingen på ham. Jeg skal bygge masse prestisebygg." Så det kommer ikke bort fra, i hvert fall jeg får litt sånn utslag av norsk mindreveidighetskomplekser og alle disse her praktbyggene som skal stables opp på hverandre nesten uten mål og mening i Bjørnvika. Definitivt, og jeg synes det er så synd å se på alle sånne andre boligprosjekter som følger etter bare sånn der ekvinorebygge ut på Fornebu her, hvor mange kopier finnes det i KD'en, og hvor mange er det sånne røkkevarianter av Fornebuporten her, det er ikke sikkert det var første gang heller, men det er så... sinnssykt gjentagende likt, og det er noe sånn utrolig mindreverdigvis kompleks med det, jeg er helt enig i det. Og det der, hva er det folkevilja helt åpenbart savner, det er jo tradisjonelle, eller skal vi si klassiske bygd, som også er fine å se på, som gir en slags... Nei, der er jeg ikke, men jeg har en annen idé da, og det tror jeg tynger seg frem, og jeg håper det tynger seg frem, og det er jo, vi har også omgitt det store praktikknummer, hvor det bor en eller annen gammel tusetemiljardær, Ja, eksempler. Nei, det skal jeg ikke si, men det er jo egentlig bare å ekspropriere, og gjøre om til folkeparker. Så jeg er veldig glad i Oslofjorden, Indre Oslofjorden, jeg surrer rundt med båten min. Er det så lett? Hva gjør du? Det er bare å kjøpe dem ut. Og jeg husker Stoltenberg, han fikk så mye kritikk for å betale 35 millioner for en bolig med strandlinje inntil Huk. Vilataket var plenen og strandlinjen, så kunne vi utvide huk. Helt genialt. Boligen er jo, jeg tipper at den er solgt da, men den er jo, jeg hadde holdt den i dag, den hadde vært 100 millioner, så hadde du kjent penger på den også. Og jeg tenker, øyer ute i indre Oslo, for det burde jo blitt omgjort til mer sånn der Liseberg-type tusenfridområde, så folk tok... Veldig ofte er jeg på fjorden, spesielt på en årstid, hvor jeg har hele fjorden for meg selv. - Og det er en millionby. - Men Snarøya ville jo vært et bra sted å lage til en park over, ikke det? - Nei, nå må du ta det sammen. Men det er jo noe i det da. Og så trenger du ikke være gjerrig. Du kan betale en eller annen vild taks eller dobbelta markedsverdi eller noe sånt. Du trenger liksom ikke gjøre Det trenger ikke være sånn Josef Stalin på tur. Men folk må skjønne, hvis vi skal bygge en by, det er 150 beboelige kvadratkilometer i Oslo, og der kommer etter hvert en million innbyggere. Da må vi begynne å tenke på skogområdene, på øyene og så videre, om vi kan lage store folkeparker. Og da får vi bruke noen milliarder. Det er jo en pølserslaktetid. Det er jo knappt noen kilometer på forbebanen. Vi må bruke litt penger på det også. Når vi er inne på det som bolig og boligmarked, så tror jeg tre siste postene på bloggen din, nå er det veldig hardt boligfokus med penne din, og det er jo en av de siste du skrev, er boligmarkedets dilemma. Da ser du opp et par ting sånn, og du Hva mener du? Hva er stået på boligmarkedet? For du har også spått at prisen skulle gå ned, eller at markedet skulle kjøre litt, men nå er det virkelig som det heter det noen gang. Jeg har også endret litt oppfatning på det. Det som virkelig har skjedd nå i en senere tid er at, la oss gå litt tilbake. Jeg skrev en boligbok i 2018, Da brukte vi ca. 6% av BNP på boliginvesteringer, og USA brukte 3%. Så så vi den demografiske endringen skulle komme, at vi ble eldre og mer forgubbet befolk. Da sa jeg med forhold til om sentraliseringen fortsatte med uforminsket tempo, at dette kommer til å bli svake boligmarkeder. Så kom korona i 2020, og da spratt det opp. fordi nå er det tydeligvis, ikke alle, men i gjennomsnitt skal folk ha flere kvadratmeter enn før. Det er veldig vanskelig å få til over natta, så det som skjer er at folk byr opp eksisterende boligmasse. Jeg synes også at jeg kanskje tok feil på det, så ideen var at når vi lå på 6% av BNP og USA lå på 3% i 2015, så var det vi som lå høyt, men det har gjort en eksplosiv boligprisvekst i USA, som tyder på at de lå alt for lavt. og at folk, jo rikere de blir, jo mer ønsker de å bruke på bolig, hvis du forstår. Så kom vi da inn i 2021, og da tenker jeg at nå flater det ut og så videre. Men den høsten så vant Norge i lotto. Så vi har ikke hatt noen strømkriser som står i avisene. Krisen er hva jeg kaller en ekspedisjonskrise, at vi ikke har klart å skuffe pengene like rast ut av finansdepartementet som de renner inn. Fordi det faktum som skjedde i fjor høst, da man oppdaget at Europa har gått alt for rast frem med det grønne skiftet i forhold til underliggende energibehov, er jo at ... Vi har oppdaget at vi kommer til å ha energibrist i flere år. Også kommer jo Ukrainekrigen på toppen av det hele. Og vi har ikke sett det verste enda. I Tyskland har man noe man kaller Dag X. Dag X er den dagen da Tyskland forbyr import av russisk gass. Og da får vi energibrister i Europa. Vi har ikke kommet helt dit, men det er det alle tyske fornuftige risikoplanleggere i bedrifter og husholdninger tenker på. Er dag X, hva gjør vi når halvparten av gassen må bli borte? Tror du den dagen kommer i løpet av 2022? Det er vanskelig å vite, men det som er viktig her er ikke hva spotprisen er i dag. Det viktige er at vi har tenkt litt feil om energipriser, De kommer til å være mye høyere på 2020-tallet enn vi trodde. Jeg trodde litt feil om boligbyggingen. Det må også bli høyere enn den var, fordi jeg har undervert behovet for bolig. Derfor tror ikke jeg egentlig at boligprisen skal falle i tiden fremover. Kanskje noen boliger faller og noen stiger, men over tid blir Norge rikere. Så jeg har jo det problemet med denne ekspedisjonsluka i finansdepartementet å bli kvitt seg med penger, men over tid så kommer de penger ut til befolkningen, og da gir de rom for stigende boligpriser overalt. Så det er de tre endringene, eller to endringene egentlig, som har kommet nå i løpet av siste, jeg håper ikke det er i halvåret, og det er en forståelse av at vi har hele 2020-tallet, vi blir preget av vesentlig høyere inntekter for det norske samfunnet før, og at kanskje som en effekt av korona og sånn, på en eller annen måte så ser det ut som vi skal ha høyere bolighetespørseler enn vi hadde trodd Begge deler trekker i retning av at alle disse problemer med rente, jeg så i dagens næringsliv at det var noen forskjeller, boligpriser kjøles ned og sånn. Alt det er bare forbigående sak, fordi vi skal løfte oss enda en etasje i tiden fremover. - Du sa at pengene kommer tilbake igjen til folk og samfunnet, bare at det tar litt lang tid fra Finansierdepartementet. Hvordan kommer det tilbake igjen? De er jo så veldig glad i meg i Finansdepartementet når jeg sier sånn, men i praksis nå så er jo på nivå at du kan fjerne inntektsskatten for arbeidsfolk. Så mye penger det er. Fordi husk at i fjor brukte du sånn 300-400 milliarder opp imot 400 milliarder oljepenger. Det vil si at statsbudsjettet x overførsel fra dette her fondet vårt i utlandet, men statsbudsjettet x de pengene da. hadde underskudd på 370 noe, og så ble det underskuddet dekket av overførsler fra vår store pott i utlandet. Og det synes vi var helt greit, for det var cirka 3%, så litt mer enn det, 3,5. I år er det så mye inntekter, at vi ikke trenger å ta en krone fra denne utlånsfondet vårt. Vi bruker oljepenger i den forstand at vi Vi bruker disse inntektene vi får fra Nordsjøen, men vi trenger ikke å bruke en krone fra den potten vi har i utlandet, som vi kaller oljefondet. Så handlingsreglene har gått fra å være i taket på rundt 3%, til å gå i null, og kanskje til og med negativt, at vi kommer til å sette inn penger, litt avhengig av om det er en spotpris på olje, men nå er det 900 kroner i dag. Det var forventet å være 550 statsbudsjett i høsten i fjor, Så det er litt sånn at kanskje til og med vi skal legge til denne potten utenlandet, vi skal ikke gjøre sånn som i fjor hvor vi trakk 370 milliarder, oddet 370 milliarder ut. Og skal vi tilbake til å bruke 3% av oljefondet, da kan vi bare fjerne inntektsskatten for folk flest. Det kommer jo aldri til å skje, tror du det? Altså sånn rent... Hva vil skje med skattemoralen hvis innbyggerne ikke betaler, eller så vendersetter til at det ikke er noe skatt på inntekt? Det er vel et eller annet slags... psykologisk mekanisme der også, at du yter skatte. - Du er en veldig norsk mann. Jeg er i Italien, det er ingen som tenker sånn. - Du elsker å tenke makro, så jeg prøver å tenke på hva som vil skje med skatteviljen hvis man da hadde vent folk til at, og da senere måtte innføre det på et eller annet vis igjen, hvis det skulle behov for det, så er det en tøffere innføring enn å fjerne den opp vårt. Nei, jeg vet ikke, jeg spår ikke at det skjer, og jeg vil ikke anbefale det, men det er bare å prøve å si at det er denne typen størrelse av penger vi snakker om. Men det er jo en sånn der sak jeg tror man burde ta på et høyere, mer abstrakt nivå mot hvor samfunnet går igjen. Skal vi lave sånn vuggetegrav samfunn hvor det ikke spiller noen rolle hva du gjør? Du betaler halvpart i en inntektsskatt. og går galt med det, så får du det du trenger av staten allikevel, pluss en Porsche. Det er menneske... Alle disse amerikanske filmene dreier seg egentlig om sånne fyre eller damer som opplever voldsom motgang tidlig i livet, og så er de happy igjen, for de klarer å overvinne motgangen. Men i Norge er du nesten trygget av fra du blir født, ikke sant? Og det spiller egentlig ikke noen rolle hvor mye penger du tjener, for de har mest blitt skattet bort da likevel. Så dette er jo en litt mer interessant diskusjon som på en eller annen høyere nivå, mer ideologisk nivå, folk burde ta. Men når det er sagt da, jeg er veldig glad i den norske sosialdemokratiet og hvordan vi har betalt med skatt med glede. Men det er jo litt sånn puss i samfunnet da, at hvis velferdsordningen skal bli reist, det har vi gjort råd til. og så skal vi holde høyt skattnivå, og det har jo folk råd til, de som kjenner mye. Og da blir det veldig lite viktig egentlig hva du gjør med fortid i livet. Og i flere generasjoner må man spørre seg hvor du egentlig bærer den. - Det er det med poenget der du sa i sted, det har jeg også tenkt på å snakke om her før tror jeg. Den dramaturgiske, du skal prøve å skrive et sånn dramatisk manus med norsk bakgrunn, norsk virkelighet, så er det den der, hva er det verste som kan skje med deg hvis du ikke lykkes, og det er derfor mange av de her amerikanske historier rundt omkring hele tiden i verden, hvor du på en måte er all in, og du har ingen form for sikkerhet, det er bare elendighet og fattigdom i den ene enden, og så er det kjempe asymmetrisk gevinst i andre enden. I Norge er det litt sånn at det er fryktelig vanskelig, om ikke veldig mange hindrer, men det er ikke akkurat noen stor entreprenør-ånd, eller bygge heia fram som grunner på samme type som de gjør i andre typer land. Men akkurat sånn vil, så er det den norske modellen og at vi skal komme oss gjennom den folkelige kanalen, og vi skal ikke trenge å gjøre de store tankene og prosjektene, bare lev og bruk sikkerhetsnettet, og hvis du på Guds skyld skal prøve å skape noe stort, så skal du i hvert fall... Det er ganske fint. Jeg tror ikke jeg har kommet helt dit. Jeg jobber i EIKA-gruppen, og vi er sånne små sparebanker rundt omkring i Norge. Hvis du går inn i sparebanken med halvveis god idé, og har lyst til å prøve deg på noe, så prøver sparebankene stekse seg ganske langt for å få det til. Jeg har lyst til en veldig artig eksempel, og det er fra Grång Sparebank. Der var det jo han ... En kar som reiste fra Namsos ned til Oslo for mange år siden, og så falt inn i en sånn der, han var ung snekker, og falt inn i en snekkerfirma som ble tatt av økokrim for noen greier. Og han kom jo hjem med halve mellom beina, ikke sant? og sa at han kunne tenkt meg en mekkelig bil, og så fikk han noen penger til det. Så vokste han videre. Nå er han, hvertfall da jeg hørte denne historien for 2-3 år siden, var han Norges største mobilforhandler. Det er en typisk suksesshistorie, hvor du var helt avhengig. Du falt utenom alle A4-kreditprosesser, men du kjente banksjefen, og banksjefen kunne hjelpe deg. Det var for øvrig veldig morsomt. Han var langt ned i kjelleren når korona kom. Når Norge stengte ned, så trodde han det skulle gå kunk å miste hele lysverket sitt. Gikk inn til banksjefen og sa at han måtte ha kassekredit, ekstra kassekredit. Så fikk han den, og etter noen uker kom han tilbake. Han sa at han måtte ha flere hundre millioner, for han var helt utsoffet på bobiler. Omsetningen hadde gått helt i taket. Det var veldig puss i koronatiden. Under korona har mange merket at det var OK å ha en sparebank som de kjente og hadde noen å prate med. Korona var helt utenfor alle A4-skjemaene. Og det er det jeg tror egentlig at vi har noe å fare med i årene som kommer, at vi kan bli lokal og kan hoppe utenfor av fire arke etter behov. Men skolesystemet og sånt, med tanke på entreprenørskap og dyrke fra folk som er villige til å ta høy risiko, ikke bare gå inn i yrkeslivet og bare ta en jobb, altså... Tenker du at vi utdanner arbeidere som vi har gjort, som mange mener at utdanningssystemet er veldig gammelt og det ligner veldig på hvordan det har vært gjennom mange, mange ti år. At vi fortsatt utdanner arbeidere, men ikke folk som nødvendigvis er skaper eller visionære og sånne ting? - De der skaperne og visionærene har aldri hatt noe behov for disse skolene. De er ordentlig grunnerne. Jeg husker jeg hørte en historie for lenge siden om Kjell Inge Røkke, hvor læreren sa til ham på ungdomsskolen, ja, Kjell Inge, du skal være glad om du helt klart klarer å ta lappen en dag. Nå tror ikke han har tatt lappen enda, men det har gått bra med ham. Og det er jo litt sånn der med veldig mye sånne grunner. De klarer seg selv. Jeg tenker de sterke klarer seg selv. Og så er det jo sånn, nå kan du leie inn ekstra mattelærer, musikklærer, personlig trener. Vi bor jo her ute med Kasper Rud, ikke sant? Det er helt utrolig hvor han har kommet opp. Og det i sosialdemokratiske Norge. Spiller du tennis ut på, eller? Jeg spilte før, nå er jeg så dårlig. Jeg får traumer av hvor dårlig jeg er, så jeg orker ikke. I mitt sinn er jeg fortsatt ung. Når jeg tar inn tennisrekket, så merker jeg alderens tann, så det er så deprimerende at det gjør jeg ikke lenger. Det kan trøste meg til, det kjenner jeg jo når det kommer til fotball og den type ting, at de hoftene blir ikke mykere med årene. Nei, det er noe med det. - Men jeg er veldig glad i å gå turer, det er flotte turområder her, og jeg er også veldig glad i båtlivet, og jeg prøver å bade hver dag også gjennom vinteren. - Du gjør det, ja. - Og det er veldig, veldig bra, synes jeg. Jeg synes det er merkebart hjelpe på nattesøvn og sånn. - Du er på isbader, du hakker deg et høl i isen og så ... - Akkurat når det er isen og herre på. - Har du direkte tilgang til, du har brygge rett ned til vannet og sånt, det er ikke noe kjempe, det er ikke lang vei. Har du baste og sånn da? Nei, vi har ikke det. Vi har fin skone, men vi har ikke bastu. Men det er en forskjømmelse. Det må du ordne deg. Da har du full set-up. Da kommer du ikke å få besøk av meg. Det er poenget jeg har tenkt på. I Finland kombinerer du ikke isbading og bastu. Nordmenn gjør det, men det er veldig tøft for hjertet. En ting er at du går ned og ut i vanlig klopstemperatur, og så kommer det opp her nede i noen dager, noen sekunder, midtvinters. Jeg er ikke sånn at jeg svømmer rundt omkring og plasker. Men det å være overoppetet, og så hoppe uti, det er virkelig sjokk for systemet. Og spesielt med alkohol, det bør du virkelig være forsiktig med. Jeg tenker ikke nødvendigvis en kombinasjon der, men begge de tingene hver for seg er jo... - Du merker fenomenologien i deg. - Og det passer også veldig bra for huden. Du svetter ting ut, og kvitter med gifstoffer fra hele kroppen. - Det merker jeg spesielt når jeg har drukket mye alkohol, eller hatt en lang helg på fjellet. - Det er noen myter her. Finner blander ikke så mye alkohol inn i det greiene, piske hverandre, heller ikke med det bjerkeriset, det legger du opp på saunaen for å få god lukt. Det er ikke sånn at du pisker hverandre til blodsmøsset drita full i 80 varmegrader. Det har ikke vært min fordom heller, jeg har aldri tenkt så mye på det ris faktisk. Det er veldig nice hvis du har en bjerkesak, og så dupper du i vann, og så legger du noen sekunder på steinene, og så får du kjempe deilig naturlig lukt i saunaen. Det er masse flotte eksterne sauner. Nå har jeg sett at du bare setter opp det sånn. utenfor, hvis du har en liten flekk på gressplenen, et eller annet sånt, da kan det jo komme litt hardere å bare sette opp en svei og la tønne ut i hagen der, men det er jævlig gode muligheter jeg har gjort litt research, men jeg har jo en veldig liten platting der jeg bor da, ut på Minobosle, litt ut på Storia her, tenker meg at det burde være med å fylle hele plattingen med en bastu - Kanskje å starte en liten business her ute med Fonabo. - Da blir du populær. - Jeg må drømme litt, men jeg må komme i gang med isbaddingen. Jeg har litt for mange meter å gå ned til vannet. Det er 300 meter. Det er for hardt. Halting er alltid en god unnskyldning. - Men det er noen andre brygger hvor du kan gå med. Det er badelag som går ned og bader midtvinters, det har jeg sett. - Rolfstangen også. - Det der er det helseeffektene har vi snakket om i podcasten flere ganger. Vi skal ikke fordype oss i det nå. Vi kan hoppe tilbake til noe som er veldig relatert til det vi snakket om i stedet, boligmarkedet. Noe du skriver veldig mye om for tiden er det med renta. - Eller hvordan du vil gjøre det? - Det er denne boliglånsforskriften, å stenge folk ute. - Hva innebærer den? - Poenget er at før kunne folk kjøpe bolig. Jeg kom fra Oslo, jeg ville aldri ha kommet meg inn hvis jeg ikke hadde hatt hjelp på det. Jeg hadde ikke noe særlig inntekt til å komme inn på boligmarkedet på. Når det går en kul vare til økonomien, Fremfor å øke skattene, det er veldig upopulært. Eller å kutte utgiftene, for eksempel et regjeringskvartal, det er også veldig upopulært. Det er i hvert fall noe vi ikke har lyst til å gjøre, disse politikerne. Nei, så strammer inn på boliglånsforskriften, og rammer da egentlig unge i etableringsfasen og fattige folk. At det er blitt aksept i Norge, om vi har et økonomisk problem, så skal vi klemme gøra ut av de fattige og de unge i etableringsfasen, fremfor å ta ned unødvendige offentlige statsinger, fremfor å øke skattene. Det synes jeg er veldig, veldig usynt. Jeg tror noe av de svake fødselstallene vi har i senere år, det er veldig dyrt å etablere seg med familie nå. Du får ikke tak i boliglån. Skal du sitte i leiemarked med to unger, Og det er heller ingen politiker som tar tak i. - Et eksempel på det er at du må ha så mange prosent cash for å kunne få lån, eller ha en sikkerhet. Det er for eksempel en sånn ting de strammer inn. - Ja, og fem ganger inntekt, og du må tåle så mye renteoppgang og så videre. - Jeg tror ikke det er bra, større politikk, det er ikke bra familiepolitikk, det er ikke bra for inntektsfordelingen, det kommer til å gjøre at forskjellige former går i arv. Barna av alle som bor her ute får lett bolig. Kommer de fra bygden inn til byen så er det helt umulig. Kommer de fra utlandet som flyktning er det helt umulig. Da blir det også barna dine leietagere, for du har ikke klart å bygge opp noe enkapital opp gjennom livet, så barna vinner og andre kommer heller ikke inn i boligmarkedet, og så videre. Så det er masse sånn der, og dette her synes jeg er litt unødvendig. Snakker vi da også ... også om de helt innrefylige leilighetene i Oslo og Ring 1? Eller tenker du større, er det sånn med tanke på andre storebyer at det er jo ... Når unge skal kjøpe seg noe super sentralt og forvente at de skal kunne gjøre det? - Jo, men det er jo litt sånn at ... Så måten jeg tenker på dette her på, det er jo at du ... for å få sirkulasjon her. Og de unge vil jo gjerne være i byen med det blinking lights og spennende kulturtilbud og sånn. Men i hvert fall på min alder er jeg godt god på bygda, ikke sant? Og har det fint landlig rundt meg og sånn. Da har jeg sagt også, og det er også sånne ting som politikerne jamrer seg over hele tiden. Åh, det er helt umulig å snu flyttestrømmen, og stakkars distriktene dør, og det er ikke måte på. Så det er bare tull. Det er veldig enkelt. Betaler folk for å bo? Ta Østfinnmark. Arbeidspartiet åkker og stønner, og hvor ille det er, og Østfinnmark dør. Ja, gjør noe med det da. Alle som bor i Østfinnmark kan få 100 000 kroner i året. Veldig lavere skatter. Det er bare å gi cash på hånden. Det er helt utenkelig. Nå kommer det, hva da? Jeg tror det er jo egentlig bare et gammelt tankesett. Det er et gammelt tankegods. Og så er alle organisasjoner mot det, fordi da omgår du alle organisasjoner. Penge går rett i lomma på mottager. Da kan det ha noe interesse av å være medlem av bondelag, eller LO, NH, eller noe som helst. Så det er veldig... Det ser du i alle land at borgerlønnsordninger eller bostøtteordninger som bare går rett ut til folk, det er alle interesseorganisasjoner mot. Og veldig mange politiske partier også. Jeg tror man føler at da blir det irrelevant det de holder på med. Det er liksom et eller annet sånn... et eller annet stridig med det å få penger rett inn i forhold til det å senke skattetrykk og gi andre insentiver? Er det et eller annet med det aspektet om at det kommer penger inn på konto som folk ikke, altså er det det store hindret som er en slags moralsk greie her? Ja, nå har vi vært gjennom en del sånne pussigheter i Norge. Det skal gjøre veldig vanskelig å bygge en vei eller en bane Og som du har sagt, det er helt umoralisk å ikke betale 40% av sin inntektsskatt. Det må vi gjøre, selv om vi ikke har behov for det. Og så er det eneste fornuftig, det er å betale folk for å bo i Finnmark, så inntil du har nok folk der, og da slutter du å betale for at folk skal bo der. Og det er også helt utenkelig. Så det er noe med... Kommer tilbake til de to virkelig store kristne greiene, det er for det første at det er synd på de fattige, og det at vi må avstå fra glede. Og det er liksom sånn, da er du edel. Og det er veldig fine, noble ting da. Men man må ikke ta overhånd da. Har du problematisert denne bistandsdelen av de, hvor mye er det som går ut her da? 30-40 milliarder i året? Jeg er veldig usikker på om det har noen nytteverdier av det, men for å være helt ærlig, dette har vi råd til, bare la pengene gå. La oss ikke blande det greiene der. Det ligger vel i saks natur at Det er vanskelig å tenke seg at det blir noe suksess over tid. Men hva skal man gjøre? Folk sulter og har vondt og så videre. Så gir vi en skjær så vi kan spise julemat med god samvittighet. - Vi snakker om et regjeringsfortal, dette er 1% av vår inntekt. La oss heller diskutere, så vi ikke får i gang alle de her emosjonelle tingene, at vi gjør det, og så lukker øynene, og så prøver å omdisponere de siste 99%-ene til mer fornuftige formål. - Det virker som om bistandsbiten er i hvert fall et politisk selvmord å tørse borti. Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror det er mer sånn at det du ser er at Norges rolle, vi er mindre enn en promille av verdens befolkning, er blitt mye mindre enn før. Og fremtiden går i samme retning. I år 2100 kommer Nigeria alene til å ta en milliard mennesker. I 2000 også? 100. Med den utviklingen som er nå. Ja. Og Europa kommer til å ha 600 millioner. Hele Europa. Ja. Så det er ingen afrikanske byer som ikke kommer til å blomstre i år 2100 med problemer med... egentlig for mange boliger, for mange fabrikker, for mange hoteller, for mange skoler og så videre, og all det trengselproblematikken og så videre, og de kommer til å låne hundrevis, ikke tusen, så mye av kroner hvert år for å utvikle dette samfunnet sitt, skal bo tre milliarder mennesker, sånn som nå ligger han i Afrika, mot en milliard i dag. Og så i Europa, her hjemme, hvor politikere faktisk kan gjøre noe, hvor de kan make a difference. så vil man jo reise vekk for å prøve å hjelpe Afrika liksom. Men det er jo helt koko, år 2100 er det 100 millioner akademikere i Afrika som kan hjelpe til. Så vi må jo tenke litt på hva er det vi driver med, og hvorfor driver vi med det, og Og hvis du skulle hatt noe fornuftig i bistandspolitikken, så hadde du ansatt en nigeriansk økonomiprofessor, en nigeriansk sosiologiprofessor, en nigeriansk overingeniør, til å sitte i regjeringskvartalen og prøve å gi noe ordentlig vettugeråd for hvordan man utvikler Afrika. Så veldig mye av dette drives liksom at vi har veldig mange menighetshus, at det er liksom sånn, det er det type store hvite mann som skal hjelpe disse folkene. Du vet, uansett hvor godt utdannet vi penger har, de trenger vår hjelp. Og det er veldig, så jeg tenker, dette er jo litt sånn, altså, På så mangt og meget har vi prøvd å finne vår plass i verden. Det er en veldig spennende reise. Er det en vestens frykt at kineserne skal få for mye flytelse med alle de her investeringene de gjør i Afrika? Kanskje mest i Øst-Afrika. - Jeg tror det tåget har gått. Nå er det over en million kinesere som har bosatt seg i Afrika. De fleste afrikanske regjeringer synes det er helt topp å jobbe med kineserne, for det er bare å pølse av pengene og så ferdig med det. Ikke noe snakk om menneskerettigheter eller noen betingelser eller noen krav eller noe sånt. Det er bare smak, smak, og så kommer en jernbane. Jeg tenker jo sånn at... Men uansett, dette her er jo... Skjebne greier. Kina har for lite råstoffer, men for mye penger. Afrika har masse råstoffer, men for lite penger, og de finner hverandre på en eller annen måte. Hva vi gjør nedi der er mer sånn pussy. Det er liksom hvorfor i all verden er vi der, liksom. Men la det ligge da, la oss bare være der. Jeg tror det spiller råd på den større diskusjonen, liksom. Hva er liksom den selvstendige rollen norsk utenrikspolitikk og norsk skal ha i norsk alle samfunnet da, i årene som kommer. Og det er liksom to be continued. Men tror du liksom det... Bare på den korte tiden med krigen i Ukraina, tror du vi kommer til å se en veldig stor mental nasjonal endring, ikke bare i Norge, men hele Europa, at vi tenker plutselig mye mer på alt vi har forsømt, eller hva vi burde ha gjort de siste ti årene med vårt eget land, kontra hvor mye fokus vi har på å bygge broer og allianser og unioner og handle i utlandet med at vi må sørge for at Norge er godt rustet til det som kommer. Jeg var i Finland nå faktisk på en fagseminar hvor jeg hadde folk både fra ambassade, finansdepartementet, Bank of Finland, og til slutt hadde vi en gammel professor, og han sa noe veldig spennende. Han sa at det viktigste argumentet for Finland nå å gå inn i NATO, det er at De har innsett at de ikke kan stole på russerne. Så russerne vil ofte snakke sant, og ofte overholde avtaler de inngår. Men de kan ikke stole på at så skjer. Så helt uavhengig nå av hvordan denne krigen avsluttes, så har denne krigen vist at man ikke kan stole på russerne. Det er finnes oppsummering. Den har enda ikke kommet inn i regjeringen vår. At vet du hva, det endrer på alt det vi har i forhold til Russland. Hvis vi tenker som finne, og det begrenser veldig hva vi kan gjøre bilateralt med den gjengen. Hvis det er sånn at når virkelig det... så bryter vi bare alle avtaler og gjør som vi vil allikevel. Så tror jeg svenskene dilter etter finnene, går inn, og da er det jo mang til meget som endres, ikke kanskje umiddelbart nå i år, så Finland går garantert inn i NATO, og jeg er ganske sikker på at Sverige gjør det samme før sommeren. Da tenker jeg høsten blir litt annerledes på veldig mange utenrikspolitiske spørsmål. Det som skjer i Barentshav og Norsk Hav, det er jo superinteressant på hvordan vi skal forholde oss til russerne, både under dette og etter dette, med tanke på det samme som kan vi stole på til disse avtalen vi har nå som har fungert nok så bra de siste ti årene, men vi ser også at - Vi ser jo antydning til at det kan ha vært russisk sabotasje av infrastruktur og rør. Det ser veldig rart ut. - Jeg tror faktisk at det er noen ... Jeg er litt sånn type at man skal ikke ri samme dag som man sadler. Nå blir det en sånn eye-opener for nordmenn, hvordan finne tenker. Sanna Marin, Finlands statsminister, verdens vakreste statsminister, spør hun meg. Og den svenske statsministeren, begge er sosialdemokrater. Og så kommer de inn på besøk, eller kommer de prater med Jonas, og han er jo toppdiplomat i rang, ikke sant? Det er jo hans egentlige forskjell, han skjønner jo at det er. Og over tid vil det prege samfunnsdebatten. Kanskje ikke denne stortingsperioden, men neste stortingsperiode. Da tror jeg faktisk EU-spørsmålet kommer opp igjen og alt det der. Ja, for det har du skrevet at du fortsatt ikke har noen tilgjenger at Norge skal inn i EU, men du tror at det nesten er unngåelig. Det er veldig mye tiden som jobber for det. Alle våre klimautfordringer er jo helt avhengig av EU. Det visse smittegreiene også er veldig avhengig av om vi følger noenlunde med på europeiske regelverket. Vaksinen vår kommer derfra. Nå skal vi være det eneste nabolandet til Russland her oppe som ikke er medlem av EU. Er det noe mer jeg har tenkt på, og det er ... Når Russland invaderte Ukraina, så gikk de andre landene til helt nye sanksjoner av type å fryse valutareservene til Russland. Og at det i hele tatt er mulig. Til og med Schweiz fryser russiske valutareservene. Og det er ganske dramatisk at ingen penger lenger er trygge i krig og krise. Vi er jo start 2% av nær sagt alle verdens børsnoterte selskaper, og vi har enorme eiersandeler ute. Hvis dette skaper presidens på når land er virkelig under press, og krise og uår og sult truer at sånne grep kan gjøres, det er en litt ny ballgame. Og så vil jeg faktisk til slutt si at hvis Norges Bank nå kåler det til med disse rentehevingene, så spør jo folk seg hvorfor i all verden er vi ikke bare med i EU og så har vi en stabil og lav rente? Hvorfor driver vi med dette greiene her? Og enn så lenge så er det the jury still out om hvor forluftig det er å heve renta, men hvis vi drar det for langt og det ender opp med at det ødelegger for boligegere og næringsliv og så videre, så tenker folk at hvis vi ble medlemmer i EU så slapp vi hele denne problematikken, denne selvstendige virrende sentralbank. Men hvorfor skal renta opp nå? Hva er målet med det? Er det høyst nødvendig? Nei, det er bare tull. Sånn som meg, og folk flest også, å sette seg i hvorfor renta skal bli der den er, eller hvorfor den skal opp, det er litt vanskelig å forstå til hvert tid. Hva er argumentene for å sette opp renter nå? Jeg har jo kalt det sånn at sentralbanken har for mye virketrang. Det er litt det samme når du sitter i UD og ingenting skjer, så kommer du på sånne ideer som «Skal vi ikke fly inn Taliban for å ha lunsj med dem?» Det er jo tusen mann som sitter der og lurer på hva de skal finne på. «Må vi finne på noe?» - Vi har en kreditvekst på rundt 4% og det er ingen fare for boligmarkedet, Tara i hvert fall, hvis du skal tro avgiftene. Nå tror ikke jeg boligpriset vil falle. Jeg tror det vil være en naturlig vekst i boligpriset i lag med at folks inntekter stiger, men heller ikke noe mer enn det. Det er veldig lav kreditvekst, veldig høy innskuddsvekst, folk sparer mye. Så kviteveksten er rundt 5% i Norge, og innskuddsveksten er 6,5%. Det er mange banker som har bortomått 100% innskuddstekning. Jeg hørte et veldig artig eksempel nå i helgen fra etableringen av Voss sparebank. De startet jo sparebanker for å sope til seg overskuddslikviditet i bygda, så de ikke gikk til å fylle og spetakel disse penger. Men de hadde et kjempeproblem, og det var ingen som ville låne dem. Hahaha. Og det er jo litt den der greia der du må passe på at det er nok utlån av aktivitet og sånne type ting. Første kvartal i år er BNP-vekst i Norge negativ. Hvorfor i all verden vi er så veldig hissige på å heve renter, - Så kan man være religiøs på det, kanskje sette opp hvis det viser seg dere har behov for det. Men som jeg sier, det er ikke i hjem, ikke ri samme dag som du sadler, ta det med ro. Hvis Norges Bank har valgt å være i forkant, forkant av eventuelle problemer og sette på renta, sånn at vi unngår problemer. Det kan bli litt for mye tran, Til slutt blir du syk av det. - Det er jo sånn spådd flere, og sånn type suksessivt ut, det er nesten sånn, det kommer 5-6, er det fordi de sender ut signaler da? - Nei, jeg tror det er en politiktabbe, og jeg tror også det er litt sånn old school, og man tror samfunnet fungerer sånn som det gjorde før og sånn. At det er sunt med litt høyere rente enn det vi har nå? Ja, ikke sant? Det er usynt, det er unormalt alt det der. 100%? Det er litt sånn som deg, du betaler masse i skatt, og så vil du ha høyere renter og gud vet hva. Du må ikke tenke sånn. Eller få 100 000 i lomma fra staten, det er bare koselig det. Du tar ikke skade av sånt. Skal vi gå inn med den boka du skrev? Jeg skrev to bøker, det ene er om boligmarkedet, og den synes jeg fikk en viss aktualitet nå. Fordi alle sier det er en sjokk når Oslo tar opp den småhusplanen sin. Men dette var veldig kjent stoff tilbake i 2017-18 da jeg skrev boka. Men da med Tåsen som utgangspunkt, for der utvikler man trafikalknutepunkt. Da tok utbyggerne og ville kjøpe opp hele villaområdet for å bygge blokker. Da satte jeg meg på gata i en aksjon, «Ikke kjøp boligen min», med visekonsert i gata, stoppet trafikken og så videre. Jeg vet ikke om du tror det er fremdeles, sånn type hvite skilt med stort skrift på svære skilt, «Ikke kjøp, ikke selv boligen». Problemet er at et nabolag er ikke bare et hus eller en gate, det er nabotrær, det er utformingen av hele saken. Det er det som gjør det så dyrt å bo på Ullevål Hageby, for det er så fint å gå rundt der. Hvis det er noe av det som gjør det så dyrt å bo på Snare og bygde, for du får ikke bygge noen blokker der. Du tar vare på de gamle tingene. Du laver et bomiljø. Disse bomiljene ødelegges ofte av at du tar en idyllisk gammel villa, harver over plenen, bygger opp tre meter, og så smelter du opp blokker, lavblokker eller rekkehus som står tett i tett. Gjerne alt er glass, stål og betong i en gammel trehusmiljø. Det ser jo ikke ut. Den konflikten var der allerede i 2017, og nå har det tydeligvis kommune tatt grep, da har det sagt at nå er det stopp. Nå skal vi ikke ødelegge flere idylliske nabolag i Oslo. Men igjen må politikerne forstå at du kan ikke drive når alt skal være i Oslo sentrum på de 150 kvadratkilometerne, når du tillegg har satt bråstopp for utviklingen av eplehavutbygging. Da blir det enda høyere boligpriser og enda vanskeligere å få til noe som helst. Så jeg svarer sånn at du får velge småhus eller Hong Kong. Hva du velger. Nå har jeg havnet på småhus, men det burde ha konsekvenser for hvor du putter storting og regjeringskortal og sånne type ting. Du har jo valgt småhusmodellen. Når du flytter ting ut, så får du ta et større areal i bruk. Gjort om barcode til social code, gjort barom til boliger, hele rekka der, så hadde du jo blitt interessant. Da har du fått en del nye, ganske frisje boliger på kort tid. Ja, det er for mange boliger der nede. Men det jeg tenker på er at det er mange steder som er like dyliske og vakre som Fornebulandet, som Bjørvika. Kan du ikke putte offentlig bygge der? Og hvis man da lærer seg å bruke Teams og Zoom og ikke reise så mye. Ikke også mange møter. Så kan det bli mer effektivt og det er billigere og bedre for alle. Ja. Jeg tenker på at dette er en diskusjon om hvor Norge går inn. Og så sier man at vi har ikke noe. Jeg var i Arndalsuka, så det var ingen som kom opp med at dette er vår regionsplan for Norge. Ikke MDG, ikke Rødt, ikke Arbeiderpartiet, ikke Høyre. Men ingen tar det overordnende, sånn ønsker vi at Norge skal se ut. befolkningen er ganske stabil, de kommer til å toppe på rundt 6 millioner mennesker, og da er det en stadig økende antall av dem kommer til å være eldre. Hvordan er det de skal bo og leve, og hva skal de leve av? Og liksom bare vi ikke fortar den der totale topp-ideen, og late som det er litt sånn tilfeldig hvordan Norge utvikler seg, men det er jo ikke det da. Når du satser liksom, ikke sant, nå... Vi har økt på åtte nye milliarder av bare tilleggsutgifter på Fornebybanen på de 11 kilometerne. Det er jo inntekter for Osloområdet. Jeg vet ikke, det er ikke så lett det der, men det er den type spørsmål man burde på en eller annen overordnende måte stille. Mye signalbygg og signalprosjekter, er det kanskje litt mer stas å fronte og jobbe for en helhetlig ting man ikke får så mye kreddighet for? Når jeg jobbet med denne boka om boligområder og boligutvikling, så merket jeg at den baserte meg mye på utenlandske litteratur. Så jeg tror det er litt lite av det. Det er noen som skriver at Kristiansand har bedre boligpolitikk enn Oslo har, men det løfter opp blikket. Hallo? Vi skal tross alt putte press inn en million mennesker inne i lille Oslo. Og det er egentlig det som er den store politikkavgjørelsen. Ikke småhusutvikling eller renter eller noe sånt. Det er liksom... Og det må man spørre seg, hvorfor er dette smart? Når du har 380 000 kvadratkilometer å ta, hvor skal du presse inn så mye folk akkurat her? Og da gir det seg selv at da må det bli trangt og høyt og mørkt og så videre, det må jo bli det. Men hvordan er det med områden sørover mot son, østover, nordøstover? Er det ikke mulig å tenke seg Oslo den veien der? Hva er det som står i veien for det? Jeg tror det er mer fantasien. Og så er det i tillegg verdt å merke noe vi merker med Forby 1, at vi ville ha spart masse penger. Vi ville ha vært en god butikk for staten å flytte ut. Som i hvert fall Eika har flyttet til Gjøvik. - Den podcasten må kanskje komme seg ut på bygdene snart. Det blir desentralisert. Det er litt desentralisert. - Jeg tror det er mange tilhører på bygda. Hvorfor kan du være populær? - Kanskje det? - Jeg skal ikke være redd for det. - Jeg vil kanskje heller satse på turnéet der. Det er lureret. Men du hadde en bok til. Det var den jeg tenkte på. - Renteboka. - Renteboka, den store rentebølgen. Er det en bok du vil gå veldig langt tilbake i tid og fortelle litt om rentenes historie? Ja, så jeg har vært litt hobbyøkonomisk historiker for å prøve å få litt mer, hvor er det egentlig startet til, og så ender det opp med at jeg startet etter krigen. Ja, men de løsningene vi fant på etter krigen hadde sammenheng med mellomkrigsårene, og med det vi hadde med mellomkrigsårene hadde vi sammenheng med hvordan det var før Første verdenskrig, og så går det mer og mer tilbake. Så jeg kan jo starte med Adam og Eva- som et tag i stor kassa på stikka eller noe sånt, men så kom det hele visset forskningsarbeid mens jeg skrev boka i januar-februar 2020 som bare påpekte en ting hva har rentene vært de siste 700 år Da tok han tak i alle typer papirer som ble omsatt, som man kjenner inn i kirkebøker, låneavtaler og så videre. Så la han noen tidsserier på det, og så viste det seg at når du justerer for inflasjonen, fordi da får du frem den reelle kostnaden med å låne penger, så har det egentlig vært fallende i 700 år. Det er litt kult, for den faller med 1,6%. som er et Fibonacci-tall. Det er Fibonacci's vakre snitt. Kvirkortet er for øvrig det. Langen er 1,6 ganger kortenden. Det er derfor kvirkortet er så vakker. Og realrentene faller med 1,6 basispunkt per år, og det har det gjort i 700 år. Og så var det jo en litt kul artikkel, for han sa at jeg vil ikke gå inn på forklaringene av hvorfor det skjer. Bare konstaterer at så har skjedd. Fordi i forkant leste også masse annet rart i 18 og 19, som hadde ulike teser, demografi, fred og så videre, hvorfor rentene faller og sånn, og så var det ingen som stemte helt på data. Så derfor ga han opp hele forklaringen og la den en ren deskriptiv artikkel, den ligger ute på Bank of England, bare google 700 year interest rates, så får han opp, den er lettlest. Og de som tror at realrentene vil stige nå, tror på noen brudd på 700 år i trenden. Den kom i 2020, og i 2021 var realrentene på ny historisk bunn, og det gjør også realrentene er ny historisk bunn i år. For selv om rentene har kommet litt opp, så har inflasjonen gått opp mye mer. Så hvis du tar Europa, så er det nå 7,5 prosent inflasjon. Mens sentralbankrent er minus 0,5, så det er minus 8 prosent i realrente. Og det har jeg veldig viktig i dag, mens vi sitter og as we speak, så kollapser børsen. Og husk at aksjer og eiendom er realobjekter. Og det som ofte gjør at de faller, er når realrenten er veldig positiv, og det mangler på penger. Nå er realrenten veldig, veldig negativ. Det er gratis å låne penger for bedriftene, i inflasjonsjusterte termer. Så da er min sikre konklusjon at disse børsfallene er midlertidig, og egnomsprisene kommer til å holde seg godt og stige. Var det sånn at det er et aksjekrash i dag? Ja, det faller en 2-3, det er ikke crash, det faller en 2-3-4%. Åja. - Jeg har sett at du ikke er spesielt opptatt av kryptoverden, eller du er kanskje litt opptatt av kryptoverden, men kanskje ikke på den bølgelengden som veldig mange av, skal vi si den litt yngre finans-krypto gjengen er veldig giret på krypto. Du er veldig skeptisk til det, ikke jeg? - Jo, og dette er sånn jeg mener det. Dette med ny sentralbanksjef, ventetaki og så videre, det er kanskje litt sent. For det står i avisen at 400 000 nordmenn, stort sett unge menn, har kryptoplaceringer. - Det er generasjonsskifter, tror du? - Ja, og veldig kjønnsfordelt. Stort sett unge menn, unge jenteblikk, er ikke interessert. Jeg var på høyskole i Sogndal, som er kryptomekka. Jeg sier det jeg alltid sier. Dette er grensen til ren svindel. Kryptobar må ikke drive med. Det er også miljøskadelig, og det er også den primære oppgjørsvaluta for tom organisert kriminalitet, for det er så vanskelig å spore og jo mer vi banker er blitt flinkere på sånn antivitvask og prøver å holde mafiepenger ute og passe på hvor penger kommer fra, når vi får innskudd, jo mer er det avhengig av å bruke krypto. Så det er veldig mange gode argumenter for å forby hele greia. - Du skiller ikke mellom bitcoin og de andre type alternative kryptovalutaene som det er veldig mange av. Du ser ikke noe forskjellig på de på noe vis? - Jo, det er forskjell på det, men gjør det enkelt, keep it simple, bare forbi hele greia. Det er faktisk bitcoin som er en av de som er vanskeligst å spore hvor penger kommer fra. Det er noe av poenget, at du skal kunne skjule det. Så jeg tror det der er veldig lite. Og det er også interessant, Russland forbøde, men med en gang det blir krig... For å få tak i penger og for å kunne betale betalingstransaksjoner utenom sanksjoner, så åpnet de for kryptohandel igjen. Så dette her er liksom den foretrukne veien for kriminellaktige betalinger. Men ser du ingen positive ting med krypto whatsoever i de debatter du har hatt med folk på Twitter og sånt? Jeg har sett også at det er den usual suspects dere som driver krangelig på Twitter frem og tilbake. Er det ikke noen poenger de har der? Jeg synes det er mange sånne motargument, strømargument, energiforbrukargument, det er desentraliserte aspekter, det er teknologi. Er det ingenting der som gir litt mening, eller som du tenker du er litt agnostisk på det, eller? Jo, jo. Det er veldig mye bra, ikke sant? Jeg håper å si at dette med hver finanskrise, det startet jo med i 1636 med tulipaner. Det her var jo veldig fint. Hele familiens form i en løk. Det gikk jo gærent. Så fikk vi franskmenn, de var veldig tidlige med å prøve å innføre papirpenger. Det var en stor suksess å begynne med. Så sa disse Hoff i franske staten at dette var kjempegøy, vi bare pumper ut uten mål og mening, før til slutt hele systemet brød sammen. Og i moderne tid så ser du det i form av før finanskrisen var vi veldig glad i disse CDO-ene. Og en ny teknologisk innovasjon har mye bra for seg, risikoidversifisering og så videre, før saken bryter sammen. Så det at nye teknologier kommer, og det er noe fornuftig med dem, og det er noe positivt for attributter, men de er bare små i forhold til den der, og spesielt i forhold til risken vi nå tar. Det sier jo ikke det at krypto kommer til å føre til at finansieringssystemet kollapser, men det Risken er at en kollaps i bitcoin og andre kryptovalutter kommer til å økonomisk forkrøple 100 000 unge menn i Norge. Det er helt unødvendig risiko å ta. Jeg synes ikke hverken politikere, Norges Bank og Finansesyn har vært opps nok på den risken. Det er jo en forskjell på krypto og bitcoin før 2019-2018. et eller annet sted der, hvor i senere tid så har det kommet veldig store institusjoner og folk som, bare en, norske aktører har jo ingenting å si der, men det var jo litt sånn at Røkkehospitalen også kastet seg inn på et tidspunkt der i fjor eller forfjor, og så bare sånn Det norske er jo irrelevant, men er det ikke flere og flere signaler på at det er noe der, men vil man gardere seg på en måte, at det blir sturent, etablert? Fordi det virker som om det både blir mer og mer akseptert. Ja, men jeg synes det var veldig interessant. Jeg hørte en av de største fondsforvalterne i London på en sånn podcast, og han sa at vi driver med bitcoin, og handler det opp og ned i mente, for det er så mange lettlurte unge menn der. Så poenget er, hvorfor går de proffen inn? Det er jo fordi det er så mange amatører der. Og det er jo bare å plukke penger på gata for dem. Og de blir blaft i hvordan det går med de der unge mennene. Men det bør ikke den finansutstyrende våre politikere eller Norges Bank gjøre. Det er deres ansvar å få stoppet dette her. Men hovedargumentet for at en stor og tung og profesjonell aktør går inn i krypto, det er å loppe amatørene. Og det klarer de. Klarer det. Hva tenker du, å forby det, hvordan skulle det bli gjort, og er det riktig i demokratisk sammenheng å forby noe sånt? Jeg mener ikke at jeg skal kaste folk i fengsel og drive på med det, men da har jeg i hvert fall fått et klart signal om at dette her er litt sånn, det er ikke legitim foretningsvirksomhet, så vil jeg si at det kan hende at det utvikler seg på en eller annen måte hvor det er mer regulert innvisningsforstand. Du hører jo om at, ok, ja, men Jan, Hvis jeg skulle handle med Venezuela, så kunne jeg jo trenge litt bitcoin. Men herregud, hvor mange er det som trenger å handle med Venezuela i 2022? Det er selvfølgelig alltid noen argumenter for at det skal være sånn. Jeg synes ikke utelukket det utvikler seg at det blir noe fornuftig. Når det gjelder teknologien bak, sånn det er blokksjedeteknologi, så er det mye mer spennende ting som skjer. Og det er også mulig at vi en gang kommer dit at vi får sentralbank digitale penger. Selv om jeg håper det er etter min tid, fordi i praksis da så får du noen deres med all din finansielle informasjon og en direkte link til Norges Bank. Og da er det ikke behov for banker og sånn. Men er du ikke en smule skeptisk til noe sånt at, sånn som vi så i Kanada, at myndigheten kan få en mulighet til å fryse konton din hvis du driver med noe som går på akkord med noe myndigheten ikke vil at du skal gjøre, for eksempel en protestaksjon og så videre. Ja. så er det veldig prisgitt hvem som sitter med makten. Hvis man begynner i en digital pengeordning, hvor kontanter er ut av bildet og sånt, så er det full transparans på hva du bruker penger på, privatliv og så videre. Jo, det er også et veldig godt argument mot da. Men jeg vil jo ikke utelukke det, at det kommer inn en gang. Men det du ser, det er et eller annet som har prøvd å få dette til. Det er jo sånne digitale sentralbankpenger, hvor du slipper å tenke på øvrige kontor, og tenker ikke an på bank eller noe sånt. Og det er jo Kina. Men det vegrer naturlig nok kineserne for. De skjønner jo at det er kommunistpartiet de bor i som styrer. Så det er heller ikke tatt av i Kina. Folk ønsker mer i bankene sine og bankkontoene sine og penger under madrassen. Det siste er sånn inflasjonsaspektet som er krypto-tilhengerne som er en stor sak også. Er det mulighet til å beskytte seg mot det mange mener er en inflasjon som er i fell med å gå løpsk og at det er i en spiral på at ting kan bli verre og verre? Det skjønner jeg ikke, fordi i papirpenger og dollar og noe, og på bankkontoer, så får de noen renter. Så det er jo problemet mitt, jeg prøver å definere krypto som et ikke finansielt aktiva, fordi det er helt utenkelig, det er umulig å få noe kontantstrøm ut av det. Så hvis du tenker at det er kontantstrøm som en sånn trut som går ut av en tank som vrir om og så får du litt ut og i aksjer så får du i form av utbytte på bank eller i obligasjoner så får du fram av noen renter i en leilighet så får du drypp i postkassa hver måned fra din leietager Men i krypto er det jo helt umulig. Det er akkurat som et maleri, eller en sølvtøy, eller en tulipan. Og han der kameraten jeg snakket om, som er bare inne i krypto for å loppe unge gutter, han sammenligner bitcoin med tulipan. Det eneste verdiene bitcoin mynt tar er hva noen har villet betalt for dem i morgen. Så hans oppgave da er å og får folk til å kjøpe dyrt, og så gruser han prisen, og så må de selge billig når de får panikk, og det står i aviser at bitcoin skal kollapse og sånn. Og så kjøper han det, og så kjører han prisen opp, og så får han til å kjøpe dyrt igjen, og så kjører han ned igjen. Så det er litt det samme Robin Hood-opplegget. Alle tror det er en demokratisering i aksjemarkedet, men det er egentlig bare en måte å stjæle penger fra folk på. Ja, den har jeg hørt om. Men er du bekymret for den inflasjonen som vi ser i USA? Du er ikke bekymret helt tatt? Pengetrykking i sentralbankene, den type ting? Nei. Men at sentralbanken og... økonomene har full kontroll, versus det som på en måte er motstemmende. Hvorfor? Jeg synes at vi ser i Europa nå, for det første er inflasjonen i Norge 2,1%. Etter å ligge under lenge, så endelig er vi kommet på målet, hurra, og så setter vi opp hentene for å prøve å ødelegge det. Men er det ikke hvert høyere inflasjon? Nei, det er 2,1% nå i Norge, kjerneinflasjonen. I Europa er den ca. 7,5. Og da, ifølge SB, så er ca. 5-6% av det energi og mat. Så hvis du tar ut ekstra denne effekten av energi og matpriser som følger Ukraina, så er det inflasjon rundt halvannen. Når det gjelder USA, så er det litt spesielt. Og det er også Storbritannia, det synes jeg er litt fascinert av. For du vet, det er en sånn der... - Myte som alle har, når syrerne kom til Europa så ble det masse voldtekter og kriminalitet og alt gikk gærent og sosialbudsjettet eksploderte. Og da var det sånne land som Storbritannia sa nei takk, og Brexit, og USA satt opp en mun mot meksikaner og sånn, og får inn kriminaliteten og sånn. Hva har skjedd da? Jo, i Storbritannia og USA har kriminaliteten gått opp ganske kraftig. Og i Tyskland tok vi mot alle syrer, den har gått ned. Og så viser det seg at når det kommer, så er det litt sånn at det innligger litt på utkanten av arbeidsmarkedet, sprokeproblemer og sånn. Det er jo ikke sånn at alle arbeidsfører mennesker ... Så når korona kommer, svarer de klare til å ta et tak. De kan kjøre busser, de kan kjøre biler, de kan levere pizza på kvelden, de kan sitte på gamlehjem og vaske en rumpe. Alt det der. Og det faktum er, også i Frankrike, at Emmanuel Macron satte i gang noen arbeidsmarkedsreformer tidlig, full pott under covid-19. Italia fånet ungdomsfriheten kraftig. Den inflasjonen, husk land som Italia, holdt på å gå kunk, fordi de hadde liksom, Jella gikk dit og BNP gikk dit. Nå takket være inflasjonen, så er det jo en situasjon hvor verdiveksten i økonomien er veldig sterk. Jelsutviklingen er ganske svak. Da løser de langsiktige kreditverdighetsproblemene i periferilandene seg. Så kommer det hvorfor jeg ikke tror at europeisk rente kommer tilbake til null, som alle tror. Det er allerede nå med den uroen vi har sett i markedene, så setter italienske og spanske banker bremsene på. Vi får børs en gang, og bortfall av russiske oligarker og deres kusiner. Så nå blir det dårlige tider på Riviera, og de mest hotte stedene i Italia. Så det er veldig mye avkjøling dette her, i et Europa hvor, si, 5-7,5 prosent av pristringen skyldes energi. Så oppgangen i dag er gitt av at at energiprisen på strøm og energi kommer tilbake til normalt nivå, at matvareprisen ikke kommer til å gå i skyene som man snakker om, så vil da inflasjonen ikke være så høy, men mye tyder vel på at disse tingene her kommer jo ikke til å, kanskje kommer til å vedvare høye priser på ganske lenge, så vil jo det gi en signifikant ganske høyere inflasjon, vil ikke det som jeg da vil gjøre at kjøpekraften til folk... Ikke hvis bare pristingen stopper. Sosialprisen stopper på 100 dollar, og har 100 dollar nå og 100 dollar om et år, så er prisveksten på det null. Så jeg har sagt det, men løpet Norges Bank kjører nå, og de lønnsoppgjøret vi har nå på rundt 4%, og neste år er det null vekst i energipriser, null vekst i matpriser, for de kommer opp nå og kanskje blir der, men de går ikke høyere. så skal vi få negative pristall i Norge neste år. Alt avhengig av hvor sterk krona blir. Jeg tror krona går 7-8% til, rett og slett fordi når vi har så mye penger, så ser folk det etter hvert, og så byr det opp verdien av krona. En tredjedel av det vi konsumerer er import, og alt det du lar falle, prioratisk, liker mye som krona stiger. Så importvarer neste år kommer til å ha negativ prisvekst, forutsatt at oljeprisen får bli på rundt 100 dollar, og matvaruprisen stabiliseres. Var det vi importerer så mye av der i korene først og fremst, eller? Mat? Nei, jeg tror vi importerer egentlig veldig mye. Vi har faktisk med reduserte kvoter, så har vi importert til og med melk, og mye oster, og... - Men det som slår er typisk bil, båt, klær og sånn som vi ikke produserer i det hele tatt. Alt det faller i pris med takt med hva krona stykker seg. - Så på tompa der, hvis man sitter på litt penger, det var et spørsmål jeg har stilt til andre økonomer og finansfolker, Hvor bør man plassere pengene sine nå? Bør man betale dem i gjeld? Bør man putte dem inn i langsiktige fond? Bør man putte dem i krypto? Jeg tror du skrev en sak om at noe av det viktigste vi gjør er å diversifisere det man har i best mulig grad for det er så veldig usikkert i tider i vente. Ja, ikke sant? Så vi vet ikke helt når Putin får en kule i panna og det er fred, og da kan ting kollapse så Så jeg er jo veldig glad i denne ski og Equinor og Elkem og Hydro og sånne type ting, men det er klart at det er veldig risiko når vi kjøper det på priser som plutselig blir borte. På den andre siden er det mange usikre tech-ting som plutselig kan stige etter at de har falt med 70-80%, eller grønne investeringer og sånn. Og så får jeg hele tiden råd om enkeltaksjer. Det gjelder forholdet mellom ESG, energi og tech, forholdet mellom enkeltaksjer, så sier jeg, jeg har ikke perling. Det jeg ber alle tenke på, det er noe Johan Galtung sa, virkeligheten avhenger av hvor ofte du ser på den. Det er egentlig et veldig banalt poeng som har gjort stor suksess med internasjonalt på midten av 70-tallet. Så hvis du lar deg sove nytårsaften i 99-20 og våkner opp nytårsaften i 2024-25, så har du kanskje tenkt deg å gjøre Dette var jo akkurat som en år i går. Og så har du gått litt på det verste nedtur noensinne, det største opptur noensinne, de mest negative realerentene noensinne, med de største oppgangen og sånn frem og tilbake. Så det er noe med, selvfølgelig er du trader og du sitter der og handler med tekst-TV, TV2 og andre aksjer, så har jeg ikke heller noe råd til deg. Men er du langsiktig, så ber jeg huske om at krypto, det er for topper, bankens kund, det har negative realrenter, så kjøpekraften spiser opp verdien din. Og det er ingenting du kan gjøre med det. Aksjer og egnom derimot har en viss beskyttelse fordi bedriftenes inntjening og husleiene i egnommene stiger i takt med inflasjonen. Så de er hva vi kaller realaktive. De er beskyttet mot høy inflasjon, så fremtidig fordel og glede av denne inflasjonen. Dette har vært sånn lenge, men enda mer utrert i år, at du bør ha penger inn i aksjer og egnom. Hvis du er villig til å drikke deg sanseløst og våkne opp 1. januar 2025, da vil du se at du har tjent penger. - Det er mange som lurer på, hvis man har 2-4 millioner i boligjeld, bør man bare sakte med sikkert betale det, eller speede det opp litt med å betale ned, eller bør man ta hvis man har noe ekstra, putte det i aksje i stedet? og diversifisere sånn sett? Nei, det er det samme. Det betalende gjelder å ha rentebetalinger. Nei, å ha sparing på lønnskontoen. Når det er sagt, så er folk i veldig forskjellige individuelle stillinger. Når det gjelder den type råd, så tror jeg at alle bør snakke med en finansiell rådgiver. Jeg tror det er veldig mange som sitter i en sånn situasjon, og derfor for øvrigt tror jeg det kommer til å være veldig gode tider for sparebankene fremover, fordi vi har et rådgiverapparat der de andre har sparkarem. Hvis du er i en av disse digitale bankene og du blir skilt, og det er en litt oppridende skilsmisse, så er det knapt noe du har å gjøre på talefot med kona, så får du ikke noen råd i de digitale bankene. Du må gå til en sparebank for å få ryddet opp etter, og få to nye boliglån på hver sin side, og få ryddet litt i fellesutgifter og sånn. Så jeg tror vi har en veldig strålende fremtid i sparebankverdenen å prøve å gi råd. Men jeg skal ikke gi individuelle råd på en podcast eller på bloggen min eller i media generelt. Jeg må bare henvise til at alle har litt spesielle utfordringer. Alle har litt sånn personlig touch på hva de driver på med. ta kontakt med en investeringsrådgiver i en bank. En autorisert investeringsrådgivere, for vi har bare en autorisert investeringsrådgivere. - Jeg må si på tappet der, du virket veldig optimistisk når du hørte på Stavrum og Eiklandet podcasten, så var du stempelig den store pessimisten og den som skulle ødelegge festen litt med litt dårlige nyheter, men jeg synes du fremst var veldig optimistisk på mange aspekter som vi har snakket om her nå i dag. Du må huske på i forhold til hvilken verden våre forfedre levde i. Vi levde i trussel om atomkrig, vi var veldig utfattige. Folk hadde ofte veldig dårlig helse, for de bodde dårlig. Nå har man mange muligheter. Jeg tror noe av det der med å må slippe litt tak i det gamle forestillingen, vi trenger å være mastodont av et Oslo, og det er så fint å vise utlendingen og utlendingen, av de mindre verdighetskompleksene vi legger av oss. Vi trenger egentlig ikke å drive med denne uhjelpegreiene. Det blir ikke sporet etter oss i Afrika, uansett hvor mye penger vi putter inn der. Men ok, det er ikke så farlig å gi bort en prosent av BNP i året. Jeg gir jo penger til Redd Barna hvert år, selv om jeg aner ikke hvor de pengene går, om det er noe hjelp i, men da spiser jeg julestekka med glede. Nei, og det der med hvor folk vil bo, det er bare å betale folk for å bo hvor de vil. Og så tror jeg at Norge kommer til å bli mer og mer komfortabel med å ha en mindre rolle i verdenssamfunnet. Som også hører seg bør hvis du tror at verdenssamfunnet blir mer og mer demokratisk, at et land med mindre enn en promille av verdensbefolkningen skal ha lite å skulle sagt. Og det blir vi komfortable med, og det koser oss her på Berge. Det er ikke det politikerne gjerne vil ha den foten innenfor i de forskjellige råd internasjonale posisjoner, bygge litt karriere, at vi får oss innflytelse i globalismens verden? - Jo, og jeg tror vi må ta behovet for selvrealisering og politisk behov for selvoppholdelse. Jeg har jo tatt ordet for å bygge ned disse internasjonale greiene. Og det ble jo ramaskrik, antar jeg, i politiske organisasjoner, fordi mange ser jo mot et opphold i utlandet til den håndingkropka som skal redde personøkonomien. Og jeg har lenge tatt ordet for at man bør egentlig ha mye høyere lønninger på politikerne, gjerne doble stortingslønne. Da får vi bedre drift av norske samfunnet, vi får mer proffefolk inn, vi får mindre husleieskandaler og boligkriser. PL-tull. Ta et land som er Singapore, som har veldig proffdrevet. Der tjener politikerne 7-8 millioner i året. Og særlig hvis du, så stemmer jeg bare på det, jeg ønsker å ha en sterk stat med mye statlig engasjement i virksomheter. Jeg ønsker at staten skal ta et tak i formuemannen. Men det er klart at hvis du pay peanuts, you get monkeys, så blir det liksom 8 millioner ekstra bare på å bygge 10 kilometer med jernbanen. Det blir bare tull. Så hvis staten skal drive og eie stort i DNB og Equinor og eie 2% av verdens aksjer og drive med finans på høyt plan, så må det ha folk som er høyt utdannet. Og da er ikke to millioner enn ublivlønn også. Men er det et insentiv for å få flere folk fra yrkeslivet inn i politikken? Litt det Sissner utspiller. Han vil jo at vi skal fjerne stortingslønnen og heller se på hva slags... lønn de har hatt, gjerne hvis de har vært i privat sektor, at den skal gjenspeiles sånn sett, og vi kommer litt til livs med at vi får disse yrkespolitikerne som går skolen. Jeg liker ikke den tankegangen i det hele tatt. Det er ingen annen sektor som er sånn. Det er ikke sånn at hvis du er bondesøn og du begynner i finans, så sier de at du skal få en tinedel av han der kameraten som er skipsredesøn, fordi du kommer fra bondeland. Nei, det her blir så smått, og det er så typisk norsk. Det er helt uvesent om de kjenner 1 eller 10 millioner kroner. Det er jo småpenger uansett i stor sammenheng. Men lønnen er rimelig fornuftig. Hvis vi parantes på merket, så hadde du flyttet av Stortinget, hadde du klart å leve mye bedre på den lønnen de har, enn når du må bo på Karljohan og være en del av fiffen i Oslo. Men når det er sagt, da... Nei, jeg... Helt ærlig bare, jeg vet bare om et parti som driver så ordentlig HR-arbeid, og det er Høyre. Vi andre er veldig tilfellige venner som kommer opp og er sterke mann. Har du begynt å gjøre mer HR-arbeid? Nei, jeg tenker karriere og planlegging og sånn. Høyre har masse flinke folk i ung alder som de slipper frem. Jeg tror en av fadese med denne giskegreien, også har Arbeiderpartiet Trøndelag masse flinke unge folk som har vært holdt nede av et sånt der, rett og slett har Arbeiderpartiet Trøndelag gjort det så bra i alle år. Men å få opp folk og motivere folk til å ta litt ekstra utdanning og så videre, de burde jo... Ok, sett du er bonde da, Så kommer vi på Stortinget. Selvfølgelig burde du få et tre- eller seksmålerskurs i statsforvaltning, gå på Forsvarets høyeskole og så videre, gå på Solstrandkurs, Gud eit hva. For å lære tricks of the trade. Ikke bare kaste deg direkte inn i tulvene. Alt det der å profesjonalisere politikerne har vært veldig bra for norsk samfunn, og alle som ønsker at staten skal ha en finger med nesten hver eneste lille klokke av Norge, må se at vi har behov for veldig profesjonell politikk. Høyt utdannet politikere. Den høye utdanningen i seg selv er jo ikke nødvendigvis, burde man ikke ha noe praktisk erfaring? Det har vi snakket med flere om, at hvis du er i en statsrådsposisjon eller sitter etter departementene, burde du ikke ha et visst minimum av yrkeserfaring? Nei, du kan godt få det i jobben. Det kan godt være helt ufaglært å gå inn på Stortinget, men da bør det være et set-up hvor du går litt kveldskurs, og du har en mentor, og du har en coach, og du tar noen kurs, og du blir sendt til Harvard på en sommerskole, og sånn INSEAD eller hva det er. Så du kommer litt inn i hva det går i, så slipper du å gjøre masse unedefeil. Det er jo ikke meningen at de skal sitte med teknisk utstyr og beregne vinklene på denne reformbebanen. De skal bare vite hvordan man driver litt prosjektstyring av ingeniører, og vite hvordan man driver frem sånne prosjekter og lære tricks of the trade fra de erfarne. Derfor er det også veldig mange politikere som ikke har så mye utdanning, som gjør det veldig bra, men de har fagfolk rundt seg og velger å høre på dem. Jeg har lest en politikkerbiografi fra Storbritannia, og han sier at det er noen politikere som Donald Trump og Reagan, de er jo direkte late, men de er ganske effektive, for de overlåter mye til ekspertene, og så satser de mye på budskap og så videre, og passer på å alltid være utvilt. Jeg har ofte tenkt på å se disse politikerne på, de er veldig slitne, på debatten eller noe sånt. Hvorfor i all verden går du i TV-studio når du er veldig sliten og har akkurat stoppet å være de siste tre ukene og jobbe dag og natt? Hvorfor går du da på TV? Du ser jo ut som en brak. Jeg synes jo at de er overraskende gode på å håndtere det stresset. Jeg tror bare den Alzheimeren kikker inn litt før for den typen som sov lite. Han er den britiske biografen. Han sa sånn at Det en politiker skal ha, det er å kunne vise litt godt skjønn, og kunne takle en krise. Og det kan godt være at da er det en bonde som kan takle en krise bedre, for han har antagelig opplevd masse kriser i livet sitt, opp og ned i mentet med uår og flom og skade på dyr og gud eit fa. Og så er det den der kritiske faktoren, det er å vise litt godt skjønn og kunne ta der og da på å sparke - Jeg tenkte å legge til at også kunne evne å snakke uten å følge manus. Jeg så på debatten i går hvor de hadde samlet bare ungdomspolitikere. Jeg var litt usikker på hva tematikken var, men da var det et fra hvert av partiene som da var leder i ungdomspartiet, men det var Jeg synes de var forbausende like på måten de snakket og fremstod og håndterte materien. De var som en slags... De har vært på den samme unisone skolen med hvordan de... Jeg bare synes sånn, er det ikke noen... Jeg tror... Man savner å se ofte politikere som bare mangler bedre ord for å si klisjene, og som bare snakker fra leveret. Det er jo litt det som er suksessen til sånne som Trump. Det er jo at han Han var ekte, han hadde ikke noe medierådgivere, han hadde ikke noe bruk for, han bare sa hva han mente. Han prøvde ofte å provosere ved å snakke. Det går enda lenger tilbake i tid. Det mest berømte talen i USA er The Gettysburg Address av Abraham Lincoln. Poenget er at The Gettysburg Address av Abraham Lincoln er ikke The Gettysburg Address. Det var en annen kar i USA. som har sett på å være så mye flinkere enn Abraham Lincoln, som skulle holde The Gettysburg Address, og det var til to timer. Og så skulle presidenten ha en liten kommentar på to minutter. Men det er det vi ettertid husker som The Gettysburg Address, er den kommentaren til Abraham Lincoln. Og ingen gang vet at det var en Gettysburg Address på to timer i forkant. Yes. Og det viser fortellingen at, og jeg har alltid sagt, jeg sa det med en gang da Trump kom, jeg så heggen i halen, for vi er jo mye på Twitter, og han er utrolig flink på Twitter. Veldig flink til å kommunisere. Veldig uanstrengt og veldig ekte, og han sitter på DAS klokka tre om natta og twitterer, ikke sant? Og det er jo sånn det skal være, ikke sant? Og... Men når det jeg har sagt til alle norske politikere som tenker på det, la oss glemme medierådgivere, det er ikke anbefale. Trump er et durktrevet TV-personlighet, har holdt på med TV og manipulering av mennesker gjennom sosiale kanaler i en manns alder. Så jeg er ikke på det kjøret at politikere bør droppe sine medierådgivere, men jeg er veldig enig med deg, det er veldig uheldigvis om ungdommen tror at det er det det går i. Det er egentlig mest for å unngå de største feilene, at du blammer deg unødvendig, at du er rotete, sånn som jeg ofte er. Jeg har ingen medierådgiver, jeg har ikke lyst på å ha det heller. Jeg får surre å gå mine siste år i bransjen. Men det bør du ikke gjøre som politiker. Hvis du er politiker, og du sier noe gærent, skikkelig gærent, En eneste gang, så kan det ofte være overhutt. Så det er veldig viktig at de bruker medier og driver. Det tror jeg også. Sånn som mediene og pressene har spist seg til, til det kyniske og spekulative, at politikerne, og jeg tror det er mye av pressens feil, at man kan stå i en sånn type revolversituasjon, at man skal bli inn til UA i to minutter, og så får man det samme spørsmålet kanskje fem-seks ganger i håp om at politikeren skal svare noe litt med vektdug, men så har de jo lært at det er bare de 15-20 sekunder som kommer på dagsfrihjønet på, det er ikke noe vits i å fordype seg og forklare enda nøyere, for de vet akkurat hvordan det spillet fungerer, og de har mange som har brent seg nok gang på det før. Og det tror jeg er sånn å få politikere inn i podcastformatet hvor de må snakke en time eller to da. gjør at de kan kvitte seg litt fra manus, og at det er mye vanskeligere. Jeg tror både journalister er for late til å gå inn i podcastverden og plukke ut ting, sånn som de gjør kanskje i andre type debattsammenhenger og sånt, at de tar ut ting ut fra... Men jeg tror det er fordi en podcast er så populær, og andre sånne type valbrokk og stormkast, eller hva det heter, og E24-potten og... og så videre, mener jeg, Boligbobla og Finans-Norge har en podd, Stovie og så videre. Alt dette høres på mye større grann før. Hvorfor gjør det det? Hvorfor folk ønsker å høre at man snakker ut i Blåfjell om det er noen der i Sleivspark her og sånn, man får liksom den generelle, mer større, lengre tankekjeden av resten av mange. Og Så her gjør du en god samfunnsgjerning, Olofgang. Takk, takk, takk. Det er veldig hyggelig å høre fra en på Halløya. Lokal, skal vi si, lokal, hva heter det da? Original. Bygdeoriginal. Lokalt komplement, vei mye tyngre enn et nasjonalt. Det er veldig hyggelig å høre det. Det er jo veldig mange som tror at det er et sånt, skal vi si... Jeg tror mange misforstår hva podcasten er, men jeg skal ikke gå inn på det. Det er ikke noe veldig interessant. Det er noe det det gang i den gangen, men jeg sitter jo egentlig bare her og prøver å ha interessante samtaler for meg selv, og da virker det som at andre folk finner det interessant selv. Sikkert derfor den er så populær, eller er det bare hva den er? Ja, det er kanskje det, jeg vet ikke. Det er jo mer du skal prøve å svare på det. Det gir liksom ikke noen mening å analysere. Jeg tror bare ... En kombinasjon av man liker den som holder i det, man liker spesielt gjestene. Det er jo veldig svingninger i episodene fra episode til episode hvor interessant gjesten er, hvor god jeg greier å gjøre gjestene har jo så kjempe mye å si. Og at tematikken treffer litt om point på at det er dette folk er interessert i å høre mer om og lære mer om akkurat nå. Jeg tror ikke det er så mye mer komplisert enn det altså. - Var ikke det en fin avrunding? - Det var en nydelig avrunding. - Da rundet vi nesten også to timer, hvis ikke jeg må sleise bort litt i starten her på klokka. Det må være en ny podcast rekord for deg, håper jeg. Det er helt psycho. Jeg regner med at folk har skuddet for lengst før de kommer så langt. Det er ferdig som holder ut i hele veien. Men når det er sagt, det er veldig mange som har det på i bilen. Så det er jo, er det kø, så er det håp. Ja, det er håp. Det er radioen som plutselig er bit nummer to.
8/22/2021
Wolfgang Wee Uncut
#samfunn #politikk #valget2021 #valg2021 #olje #havvind #miljøvern #klima #energi #co2 Wolfgang Wee Uncut #173: Jon Hustad er journalist i Dag og Tid, forfatter og skribent. 03:50 Ser ikke...
Sjå mer
3/1/2021
Wolfgang Wee Uncut
#politikk #rusreformen #bolig #Oslo #narkotika #liberalistene Wolfgang Wee Uncut #106 - Arnt Rune Flekstad er politiker og forhenværende partileder for Liberalistene. Link til deres Youtube-kanal...
Sjå mer
3/8/2021
Wolfgang Wee Uncut
#politikk #økonomi #wolfgangweeuncut #menn #kvinner #klima Wolfgang Wee Uncut #108: Ole Asbjørn Ness er forfatter, journalist og komiker. 8:50 Jan Tore Sanner 17:32 Lave fødselstall...
Sjå mer
11/19/2023
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut #439: Jan Christian Vestre (født 9. oktober 1986 i Haugesund) er en norsk jurist og politiker (Ap) som er næringsminister i Jonas Gahr Støres regjering siden 14. oktober...
Sjå mer