‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

1/23/2022

Elin Ørjasæter | Selvopptatte Kvinner, Kroppspress, Markedsverdi, Drapstrusler, Feminisme, Interiør

Elin Ørjasæter, dosent, forfatter og foredragsholder, diskuterer ulike temaer med Wolfgang Wee, blant annet kroppspress, kvinners markedsverdi, humor, selvopptatthet, feminisme og abortdebatten. De drøfter også samfunnsdebatten, arbeidsliv, og hvordan folk reagerer på kritikk, og ser på temaet fra et evolusjonært perspektiv. De deler personlige erfaringer og meninger, og diskuterer også temaet om hvordan man skal takle negative kommentarer og trusler på nett.

Transkript

Da har vi det på plass, nødutsgangene, og de tingene jeg ikke skal spørre deg om. Ja, det er veldig bra. Det er farlig å si sånn ... ting jeg ikke skal snakke om. Du blir shoppet også av det. Jeg er ikke en sånn gravende type, men det glipper ut av meg. Vi nevnte det med den fyren som røyka. Han sa ikke snakke røyking, og det tok fem minutter og røyking kom. Nå skal jeg virkelig beholde meg. Nei, jeg skal ikke holde meg til manus her. Da går vi helt ut av formatet her. Men veldig hyggelig å ha deg på Formbyhverd. Takk skal du ha. Ja, vi har jo hatt en god prat, og vi har nesten hatt en liten podcast her allerede om arbeidsledd. Ja, men er det ikke alltid sånn da? At man sier de mest interessante tingene før man skrur på mikrofonen. Har du skrudd på nå, eller? Nå er vi på, vet du. Ja, nå er vi til hele Norges befolkning. Wow! Ja, og Norden og hele pakka. Vi var jo inne på hvor mange som hørte på her nå, og jeg liker ikke å forholde meg til det, for det er sånn det... det blir litt sånn, det er mye hyggeligere å ta private bilder og legge de i fotoalbumet for seg selv, enn å legge det på Instagram hvor alle skal ta en del av det. Det er jo som å tenke verdien litt, men jeg liker å tenke på at dette bare er en prat med oss, og så er det noen få der ute som skrur inn og hører på og synes det er rare greiene her da. Men det er jo veldig, jeg ble veldig sånn bæret når du spurte om jeg ville være med på dette, fordi ungene mine, eller i hvert fall et av dem, hører jo på den podcasten, og plutselig gjorde jeg noe som var av verdi, i motsetning til alt det andre jeg gjør. Så det var litt gøy å kunne fortelle at jeg skulle hit. Men Men jeg hører jo litt, nei, dette blir bare tull, nå skal jeg begynne sånn, å, jeg hører masse på podcastene. Nei, det gjør jeg ikke, men jeg har hørt noen. Ja, du har hørt noen, ja. Gjort noen grunnarbeid. Ja, jeg synes jo den morsomste var han karen som bare fortalte om livet sitt, som hadde sånn kalde navn. Dr. Botox? Ja. Den er jo helt spinnvill. Den var så morsom. Og så er det ikke så gøy med sånn rikssynsø som sitter og mener, og det blir jo jeg da. Jeg er jo en sånn rikssynsø som sitter og mener. Men herregud, det er ditt ansvar. Det er mitt ansvar. Det er jeg som må heve gjesten som jeg har valgt å hive inn her. Det dukket jo opp i kommentarfeltet, det var noen sånne her tagginger frem og tilbake og og jeg tenkte sånn, ja, men altså Elin, hun må jo være perfekt gjest. Og så tenkte jeg da, gider hun å stille opp på det her? Og da tenkte jeg, tok jeg den runden, så var hun plutselig i kommentarfeltet på Facebook-siden. Ja, ja. Men hvorfor var jeg det? Det var vel noen som hadde tagget meg da. Var det ikke snakk om den markedsverdig-greiene med Tedder Kjøs? Jo, det var noen som hadde skrevet den saken, det der om kvinner som mistet markedsverdien etter 50. Det var jo noen som jamret seg over det i høsten 2021. så var det flere damer som skrev i avisene om at de syntes det var ille at de hadde fallende merkelseverdi, eller at noen påstod det. Og det svarte jo jeg på, for jeg syntes det hadde jo vært merkelig Hvis vi ikke hadde hatt fallende seksuelle markedsverdi etter fylte 50, altså evolusjonen av år, det er jo en grunn til at man er pen og man er ond. Det er jo for at det skal bli flere av oss. Var det slett det ordene han valgte som var feil? Ja, og jeg ble så overrasket over den debatten, for jeg husker jeg leste Erik Fromm om kjærlighet da jeg var 13 år, og da ble jeg helt sjokkert. Hva var noe av det da? Det handlet om akkurat det samme. Nemlig at man har en viss markedsverdi, og så velger man partene ut fra forventningen om en viss gjensidig markedsverdi. Og det var jo sjokkerende for en 13-åring. Men at det skulle være sjokkerende for offentligheten 2021 og for godt voksne damer, ja, det synes jeg var sjokkerende da. Ukangspunktet for det der var jo at det var han, hva heter han, Frode Thuen? Frode Thuen, og han... Og at Peder Kjøs hadde en sånn spalte eller et eller annet, hvor de skulle svare og hjelpe en 48-årig gammel kvinne som sykdommer, menn som var veldig egoistiske, som ikke ville være særst med henne. Men hun ville gjerne ha denne typen mann, så hadde hun ganske ramme kriterier der. Høy, intellektuell, kreativ. Det var de tingene jeg tenkte. Det var jo bare helt åttelig, men det var jo ikke bare det som var utgangspunktet. En ting var hun kravstore dama, som syntes at verden var slem, så den ikke høye, kjekke mørke menn var interessert i henne. Ja. Og så var det Åsa Lindeborg, som jo er en veldig profilert svensk dame på venstre siden, som skrev i NRK.no om at hun sa nei til å være på TV, for hun synes hun ble så deppa å se at hun hadde blitt så gammel og stygg. Det morsomme med det er jo at Åsa Lindeborg er jo en av de peneste rikssynsene i Nordkorea. Jeg skulle gjerne bytte av med henne, men hun orker ikke være på TV. Og det synes jeg var litt komisk, for jeg orker jo, ikke sant? Til tross for at jeg da både er styggere og fetere enn Åsa Lindeborg. Og så var det en som het Eva Tryte, som hadde skrevet noe lignende i «Klasskampen». Og så var det en fjerde sak, og det var også, du blander sammen hun kravstore i Aftenposten, og Peder Kjøse Frode Thuen, det var at de svarte på et avisenlegg, en anonym kvinne. Akkurat, ja. Var det det, men var det ikke det som gjorde at det eksploderte? Jo, da eksploderte det totalt, og det var at de kunne bruke ordet «markedsverdi». Men vi blander jo litt sånn epler og pærer og bananer her, for når det gjelder markedsverdi på sjekkemarkedet, Så synes jeg det er helt sånn komisk at folk skal bli overrasket over at den verdien faller morgenen. Og så sier folk, ja, men gjør jo ikke det for menn. For det første gjør den jo det for mange menn. Og for det andre så er det litt sånn, ja vel, get used to it, verden er urettferdig. Men det er noe igjen debatt. Men så var det jo dette med Eva Tryti hevdet jo i klassekampen at hun ikke lenger blir ringt til av mannlige journalister bare kvinnelige at hennes alder gjør at hun er mindre populær i mediene og at det sånn sett er en diskriminering av godt voksne kvinner og da heiste jeg flagget og sa at vet du hva, det der er faktisk ikke tilfelle jeg har levd i offentligheten fra den gangen jeg var pen til nå hvor jeg fyller 60 år og det er ikke hvordan jeg ser ut men det er faktisk hva jeg sier som gjør og det at det bare ringer kvinnelige journalister til henne det kan jo hende at det er fordi hun tar opp typiske ting som kvinnelige journalister er interessert i Mens jeg tar opp ting som typisk mannlig journalister er interessert i, for det er fortsatt litt forskjell der. Hva er det med det her, du kaller det syting, hva er det med dette selvopptat? Det villigste eksempelet i den rekka der var jo på en måte, jeg orker ikke å være på TV mer, for jeg orker ikke å se meg selv. Det er ganske normalt å høre seg selv, å se seg selv på TV, jeg synes det er helt jævlig. Ja, det er helt jævlig. Hører dere? Det er noe jævlig TV. Helt enig. Alle synes det, også Botto det. Og det er sånn, det handler om teori, vi snakket om det i en eller annen podcast, at de som... Så hvis krasjer hardest, er det de som har vært veldig pene og populære, og det kan være gutter og jenter, kanskje spesielt jenter som da får den hardeste krasjen når de blir 40, og er vant med en slags oppvartning, oppmerksomhet, og en selvsikkerhet som på toppen er borte, og en kropp som er i full forvandling, er de som tryner hardest og ikke vil påstå det. Ja, jeg tror jo det, ja. Og mannen min, jeg snakket litt om det, hva handler dette om? Og jeg fikk også noen smarte kommentarer på Facebook-sida mi, at hvis du er vant til at du får oppmerksomheten når du går inn i rommet, Jeg har jo også merket noe av det. Jeg husker når jeg jobbet i Sparebanken Nord på 90-tallet, og var rundt 30. Jeg kom jo rett inn i ledergruppa, og jeg trodde det var fordi de syntes jeg var salsomissmart. I etterkant nå tenkte jeg at det var kanskje fordi de syntes det var hyggelig å ha en søt jente der. Og jeg tenker at hvis du har hatt veldig mye av det der, så blir jo krasje veldig hardt. Men for oss som har hatt litt av det, så er jo ikke forskjellen så innmari stor da. Men hva er det med disse her... Du var så inne på det med kroppspresset også. Det er det jeg har lurt på, fordi... jeg har jo min egen mistanke der, jeg vet ikke om du hører hva du mener, hvor er det dette kroppspresset kommer fra? Du ser på alle sånne billbordslange veien, du ser på filmer og blader overalt, vi blir foran med tynne og barby og sånt, men er det ikke, jeg skal ikke gå med min idé først, men hva er det med dette kroppspresset, hvor kommer det fra, hva er det for noe egentlig? Nei, altså det eneste som har uttalt seg negativt om mitt utseende, det er jo andre kvinner. Og det er gjerne andre kvinner som skal selge meg nå. Jeg fikk jo da jeg var i luksusfølgen, så fikk jeg jo en stylist som skulle hjelpe meg med utsendet. Det synes jeg var veldig fair og veldig ok. Hun var veldig flink, men jeg bet meg å merke at etter at hun hadde lært meg å sminke meg selv, og jeg traff henne uka etter, så sa hun «Ja, er liksom problemene over nå?» Så jeg «Hvilke problemer?» «Jo, de røde flekkene du har i ansiktet». Jeg har alltid tenkt at jeg har hatt fersken hud. Og så plutselig tenker jeg at disse røde flekkene i ansiktet, de fleste av oss har noen felter i ansiktet som er litt røde enn andre, men alle disse kommentarene er jo på en måte fra... Andre kvinner da, menn snakker jo ikke ordentlig, menn snakker aldri nedsettende om andre kvinners utseende. Så har jeg truffet menn som gjør det. Jeg husker faktisk en mann i ledegruppa i den banken, hvor vi var på tur til London, og han drev og kommenterte kroppen til alle damer som gikk forbi, både de han syntes var fine og de han ikke syntes var fine. Og jeg opplevde jo det rett og slett at fy faen det for en dust. Der lærte jeg det. Han er en dust. Og sånn i ettertid, MeToo og sånn, det er jo ting som har vært bra med MeToo også. Definitivt. Ja, så tenkte jeg at hadde det vært i dag, så hadde jeg sagt til ham, «Du, hvordan er det du prater?» Er du helt idiot? Men jeg har alltid tolket den type kommentarer inn i på en måte boksen uoppdragenhet. Jeg har ikke puttet det inn i boksen patriarkat. Nei, jeg er enig med deg. For jeg har også vært veldig uoppdragen i mine 20 år. Definitivt. Ja. det er jo en oppdragsgreie, og det finnes jo også en modenhetsgreie også. Du ser tilbake på sånn der, det er jo sånn, 20-årene er en underlig tid hvor du også som gutt oppdager at det å faktisk være litt rassøl og si sånne ting også kan gi en viss effekt. Ja, og det er jo morsomt, men det er et helt annet tema. Nå må jeg bare si at han karen i banken, han var vel mellom 50 og 60. Han var ikke gjørt det. Nei, det er noe helt annet. Det er noe gammelt som henger igjen. Og det er jo hvor mye for det er jo noe med at humor er en eller annen form for mannlighet. Altså, humor er penetrasjon. Det er rett og slett å kjøre neven gjennom noe som man egentlig ikke skal kjøre neven gjennom, og det er da det blir så umar morsomt. For det er en viss sannhet i humor også. Og det er jo det, og jeg synes det er veldig sjelden at kvinner er morsomme. Og det Og det tror jeg rett og slett, herregud, det er vel nesten sånn man får sparken for å si, men jeg lurer på om det er litt biologi, altså at menn er bedre på humor. Men er det ikke sånn evolusjonært da? Jeg har hørt at det gir menn som på en måte ikke er i utgangspunkt visuelle eller fysiske alfahanner, som da kan kompensere ekstremt. Det kjenner så mange på en måte sånn, gutter som du aldri tenkt at de har kans på å tive til damene dem som har denne humor-greia. Og humor er noe som er mest effektiv for å lage en god kjemi med damer da. Altså, du kan virkelig få en dame til å le seg selv på ryggen. Det er jo ingen... Jo, men det er, vet du hva? Det er ingenting som er så vanvittig deilig som å le. Og... Jeg synes jo kvinner ofte er veldig charmerende når de ler, mens en mann som holder på å le seg gjerd, han virker jo litt ut som en gal hest. Du har ikke lyst til å være sammen med han. Du har lyst til å være sammen med han som får deg til å le. Det ene ting som gjør meg sjalu, er hvis andre menn er morsommere enn meg. Ja, det skjønner jeg godt. I en sånn setting som på en måte, hvis du charmerer min kjære person. Ja, faen, hvorfor er ikke jeg så morsom? Hvorfor ler han meg? Det blir en konkurransegreie. Det var liksom... Jeg liker å være litt tørrvittig, og når det kommer en som er mer morsom enn meg, da er jeg enten sånn at jeg aksepterer det, eller så må jeg ta på konkurransen. Ja, og det skjønner jeg. Vet du hva? Jo, men dette er kjempegøy. Nå skulle vi hatt en evolusjonspsykolog her. En som virkelig kunne fortelle hvorfor det er sånn at ... morsomme menn er uimotståelige. Og særlig hvis de da klarer å holde seg alvorlig selv. De bør ikke få krampe latter av sine egne vitser. Det er ikke skjermende. Jeg tror Peder Kjøsa og Frode Thun er på ballen her allerede. De har svarene her. Jeg tror ikke det. Ja, de er sikkert. Det er orakler, de som er litt gule. Jo, men de er litt komiske med dem. Jeg synes jo det de skriver er ganske banalt og egentlig litt kjedelig. Men jeg lurer på om de fikk litt sånn... at de ble litt såre av de reaksjonene de fikk. Det var noe i det de svarte som fikk meg til å tro at de kanskje ikke er så vant til å få kjeft. Nei. Jeg tenkte at det ikke er de spaltene jeg oppsøker for å få meg en god lesning. Det er veldig seifert for å si bort. Det er litt sånn som jeg krangler om at man har produsenten i lørdagsrådet. Der gjør de selvfølgelig humor, da får de masse problemer. Men jeg mener at alle problemer har en veldig kort løsning. Ofte kanskje en eller to setninger som er det kjedelige, men ofte ganske provoserende, synes jeg. Men det er ofte de ærlige, korte svarene som er de mest effektive. Så veldig underholdende på radio, men det er jo nettopp de der der Det er som om du ikke får de etablerte psykologene som har en stor kundeportefølge og skal svare til. Og de skriver jo også for print, så de skal jo ha en viss dosetekst. Men jeg synes de tekstene, de gangene jeg har prøvd å tvinge meg gjennom det, er usigelig kjedelig. Og så lurer jeg også på hvordan er det å svare folk når du bare har fått den ene siden av saken? Hvordan kan det sånn, kjære Peder Kjøs, min mann er en stor egoist, fordi han svarer ikke når jeg snakker til han. Ja, men du har jo ikke hørt hans versjon. Det er meningsløst. Ja, det er et godt poeng. Vi får høre med Peder Kjøst her nå, og forrode om de kanskje tar turen her, og gjør en skikkelig trippel-episode. Kanskje de får det litt ut på glattisen. Jo, men da må vi ha noen spalter, da må vi ha lest oss opp, slik at vi virkelig har notert banalitetene, og bare syreløst. Du, det var en god idé. Ja, det var en podcast-serie, det har du ikke det? Ja, nemlig podcast-serien er her. Forrige ukes Peder Kjøst, nå skal han svare for seg, Hva er det du egentlig mener, Peder? Ja, hva er det du egentlig mener? Å frode. Nei, men altså, det der er jo en annen idé. Nå kommer jeg på en annen sånn program i det. Ja, for det. Og det er jo rett og slett morgenen etter å få seg gårdstagens dokserve. Ja. Da må man jo, hvis det skal bli interessant, så må man jo knytte til seg fagfolk på alle de temaene du har hatt reportasje på. Og sånn, hvor dust var ikke den reportasjen? Men da må du jo jobbe hele natten selvfølgelig. Ja, det der høres jo ut som en ganske slitsom, god narspill i det. Når du skal sette ut i praksis, og jobbe nesten hele uka, og skal opp 07 og sitt og diskutere det her. Det tror jeg er gøy en uke, og så blir det knallart arbeid også. Hvordan vi kom inn på det der? Jo, det var jo humor, ja. For jeg så sånn, jeg leste hva ennå, jeg husker ikke, det var ikke det seriøste, men jeg likte forklaringen at det var liksom evolusjonære fordeler av menn som kunne få dam til å le, men det var ikke noen veldig store evolusjonære fordeler for kvinner å få menn til å le. Det var ikke liksom noe å hente der. Og det er vel, ja, Jeg har aldri møtt en mann som skal ha en morsom, eller kanskje kan ha en livlig og gøy all, en dame som liker humor, men aldri en som får deg til å lete. Det tror jeg aldri har vært det sånn. Nei, dette er jo kjempeinteressant. Du må jo invitere en psykolog. Du kan jo ikke være psykolog i dag, nå er du min psykolog. Jo, men jeg har tenkt mye på det med humor, skjønner du. Ja. For jeg tror jeg kunne vært ganske morsom hvis jeg på en måte hadde fått noe igjen for det. Men som kvinne, du får jo ikke så mye igjen. Og så er det jo noe med igjen det der med at humor er penetrasjon. Den barnslikste humoren, altså sett fire 14-årige gutter inne i samme rom, og det går liksom bare ett minutt før de begynner å sette fyr på prompensene. Det er helt utenkelig. At fire jenter ville gjort det samme, at det ville vært morsomt. Det er bare noe helt annet. Jeg synes jo Anne-Kath Herland var morsom. Nytt på nytt er han det. Ja, i Nytt på nytt er han. Jeg synes hun var morsom, og jeg synes Linn Skåber var morsom. Men ellers, det er veldig sjelden Så synes jeg Else Kås furusett kan være veldig god, men kanskje best når hun ikke er morsom. Når hun er noe annet. Ja, masse komiker. Ikke masse, men det har ofte slått meg at de morsomste stundene jeg har med folk som er profesjonelle komikere, er morsomt på privaten. Ja. Og du ikke er i karakter, eller bare dunder ut salver. Det har jeg gjerne tatt noen flasker av, da er det på en måte S. Ja, ja, ja. Men det var jo en ting med humor også, det er en viktig funksjon med humor, det er jo en samfunnsindikator på verste ting. Jeg mener at alle, jeg tror alle, du skal være trygg på overfor en arbeidsmiljø, eller noe som skal sammenføres med, at de ikke tar seg selv selvutidlig. Og det er humor, det er en måte å sjekke det på. Det jeg merker på kollegaer, kanskje mest venner av venner, og sånne type nye bekjentere, som er høysensitive, politisk korrekte, eller ganske hare nyfeminister, og sånne type som ikke har noen form for selvironi. Og den der, jeg tenker... hvilke mennesker historisk sett som ikke har selvironi. Det er jo sånn diktator og konge og sånne folk som dreper deg hvis du gjør noe av det. Det er en jævlig viktig funksjonsanfattelse både det å ta seg selv lite utydelig å ha selvmord i, men også kunne bli gjort narr av. Her er en viktig greie mellom, jeg tror gutter er veldig flinke på det, kunne gjøre narr av hverandre. Vi kan godt snakke om på en måte nyhikkerne som gutter som er litt pinglite. Jeg skal snakke om her som du pischer deg i sted, men jeg tror gutter er kanskje sånn, gjøre narr av hverandre på et, skal vi si, grunnlag som man er, eller skal vi si noen rammer som man forstår da. To ting å si om det. Det ene er at det er laget til en FAFO-rapport. FAFO er et stort forskningsmiljø innenfor arbeidsliv. Om hva som er viktig når man ansetter folk. Og i Norge så er det den, altså alle som blir kalt inn til intervju er jo kvalifisert til jobben, men den som får jobben, det er den som har samme humor som den som intervjuer. Og dette er seriøs forskning altså. Så hvis du får den som intervjuer deg til å le, Da får du jobben. Fordi da vil vedkommende føle seg trygg på at dette vil funke i arbeidsmiljøet. Og det handler jo ikke om å vise seg best kvalifisert. Det handler om å gi arbeidsgiveren trygghet for at dette vil funke i arbeidsmiljøet. Så humor er jo sånn sett dokumentert superviktig, men jeg følte veldig på det selv når jeg begynte på høyskolen Kristiania. Det var 1.1.2013, og jeg hadde et visst rykt som å være innvandringskritiker, heftig reaksjonær, slags mannsjovinist i kvinneklær, ikke sant? Alt som var galt. Og var litt stresset når jeg begynte der. Og da var det... Det er mulig det skjedde noe senere, men jeg husker i hvert fall Ketil Roknes, som er min kollega i dag, kom jeg gående bortover gangen, og så sier han et eller annet jævlig morsomt. Hvor det er et eller annet sånn, «Å, der kommer husnazisten vår!» Et eller annet sånn. Litt sånn råhundre, og jeg knakk sammen i latter. Og så tenkte jeg liksom, ja, dette gir meg trygghet. Altså, jeg er ok for dem. Og det føler jeg vel alltid på, at måten å bli trygg på, det er jo at folk spøker med deg på en litt ro måte. Så kan man le sammen. Det er sånn at de personene jeg ikke er spøk med, er jeg virkelig ikke trygg på. Det er fordi jeg vet ikke hvordan de kommer til å reagere. Så synes vi at det kommer til å ende opp med en større oppside. Ja, ikke sant? Jobbintervjuet er noe sånt der sier at jobbsøknaden viser om du er kvalifisert, og jobbintervjuet er om du liker trynet ditt. Ja, og det er helt riktig. Og dette er dokumentert. Hva er intervjuet nummer tre og fire og fem da? Ja, det er et godt spørsmål. For jeg synes ofte de er litt unødvendige. Og det er klart, jeg kommer jo fra en bransje. Jeg var jo headhunter noen år. Ja. Så jeg kommer jo fra en bransje hvor vi på en måte snakker opp disse tunge prosessene, og sier at det er å være seriøs, det er å ha mange intervjuer, og så kaller man det gjerne dybdeintervjuer, det er siste, og det varer da liksom et par timer, og er tilbakelesing av personlighetstest, og tralala, og jeg må jo si at skulle jeg begynt å omgjenne den bransjen i dag, så ville jeg ikke drevet på den måten. Ja. Jeg har vel fått mye mer sansen for at det er visse ting du bør undersøke, og så går det an å teste ut folk. Prøvetid er til for å brukes, det er bare at norske arbeidsgivere tør ikke bruke prøvetiden. Er det komplisert å si at prøvetiden funker ikke? Nei, det er ikke komplisert i det hele tatt, men du må jo kunne bruksanvisningen. Ja. Du må jo vite hvordan du skal følge opp, at det skal dokumenteres, og innenfor hvilke frister. Og særlig det siste er det veldig mange som bommer på. Det er noe man sier folk akkurat en dag for sent. Det går ikke. Men Jeg tror at noe av det som er best i det norske arbeidslivet er stillingsvernet. I stillingsvernet ligger det en mulighet for, det er en balanse. Stillingsvernet er ikke sånn at du har rett til å beholde jobben uansett. Stillingsvernet er krav til arbeidsgiver om å ha en fornuftig prosess før en oppsegelse. Og når det gjelder prøvetiden er det jo helt overraskende hvor få som blir sagt opp i prøvetiden. Og det er jo fordi norske arbeidsgivere kan ikke bruksanvisningen, og de husker ikke, og de glemmer, og de vet ikke. Og kanskje prøvetiden er for kort. Men hva er det på igjen? Er det 30 dager? Nei, 60 dager. Nei, nei. Det er maks 6 måneder. Det skal da stå i kontrakten din. Men i prøvetiden er da oppsiddelstiden gjerne 14 dager. Ja, ikke sant? Akkurat. Ja, for det skulle jo trolig som at med nådeløst arbeidsmarked så ville jo det der bli praktisert hele tiden. Neida, det gjør ikke det. Det er ikke nådeløst arbeidsmarked kanskje i Norge. Nei, og så er det jo noe med at noen arbeidsgivere ønsker jo en slags try and hire, og så gjør de det ved i stedet for å bruke en midlertidig ansettelse og hasere av midlertidige ansettelser. Og det er jo virkelig å feige ut Nå er det jo krav i loven til nordmann har lov til å ansette midlertidig, men de omgås over en lav sko. Så jeg er veldig tilhengelig av at arbeidsgivere må bli flinkere til å si opp folk. De bør både gjøre det litt oftere, men de bør framfor alt gjøre det på en ordentlig måte. Men kan du bare si at dette her funker ikke? Nei. Kjartan, vi skiller lag. Nei. Du må forklare hvorfor det ikke funker, og hva slags konsekvenser det har. Eksempel? Ja. Ja. Jeg kan gi et eksempel fra noe som er mer dramatisk enn en tomsigelse, nemlig en avsked at du må gå på dagen. Se for deg en gutt som jobber i kassa på en butikk. Han kom for sent. To timer, kanskje. Og da må han få høre det. Første gangen tar du det kanskje muntlig. Men så gjør han det dag nummer to, og da bør han få en skriftlig advarsel. Og så fortsetter det. I en dag lukter han kanskje mye alkohol på jobben. Han gjør kanskje noe feil, snakker feil til en kunde, fortsetter med masse for sentkomming. Da kaller du han inn til et møte, et drøftingsmøte, etter arbeidsmiljøloven. Og så lager du et referat, og da sier du ikke at dette funker ikke. Du sier, den datoren kom du så så mye for sent. Den datoren kom du så så mye for sent. Det betyr at Eva fikk ikke ta matpausen sin, og det var lange køer, og Even måtte jobbe to timer overtid den dagen. Det var konsekvensene. Og så skjedde ditt, og så skjedde datt. Og så ga vi deg en advarsel, og i den sto det at hvis du ikke skjerper deg, så kan du få konsekvens for arbeidsforholdet ditt. Og nå vurderer jeg å ta den konsekvensen. Hvordan vil det være for deg? Jo og nei, huff av meg, sier guttungen. Og så kommer han like mye for sent dagen etter, og så tar du beslutningen. Og så sier du at nå er det slutt. Da får ikke du som arbeidsgiver noe problem med det i etterkant. Nei. Akkurat, ja. Det gjørs jo en veldig ryddig metode, men det er sikkert en blanding av konfliktskyhet og det der med at du har lyst til å ha god stemning med nyansatte og få de inn, og at det er motstriden at man skal invitere inn og være gode med nyansatte og være snill i meg. Det var en myk start å få de inn i butikken, og at det er en motstriden interesse. Ja, jeg tror nok mange sjefer synes dette er veldig vanskelig, og de er jo opplært til at de skal motivere Og hva er vel mer demotiverende enn å få beskjed om at du ikke gjør jobben bra nok, gjør det bedre? Så i den boka Line Eldreng og jeg skrev som et løsarbeidersamfunnet, så foreslo jo vi som en mulig lovendring at prøvetiden kan være opp til et år. Fordi jeg vil nok gjøre det enklere. Da kan arbeidsgiverne bare drive på å være superhyggelige de første 4-5 månedene, og så vil de fortsatt ha tid til å si opp i prøvetid. Men det ligger jo så innmari dypt i oss, det at vi skal være hyggelige. Men det... Du kan jo ikke tenke deg noe som er mindre hyggelig enn å drive rundt og være superhyggelig før plutselig, bang, du er oppsatt. Det er jo ikke god ledelse. Jeg har sett så mange dårlige ansettelser som på en måte, jeg hadde en følelse av at dette her er en dårlig ansettelse, men så på en måte spiller den seg ut også. Alt bekreftes sagt og sikkert, for det er noe med det jobbintervjuet, det er mange bias i jobbintervjuet, det er mange som forsker på hva som er best metoden, men det er er det god stemning på et duo, det er litt latter og humor, og den måten den skal ha jobben, greier kanskje å sette i gang skuespill, overdrive sine positive sider, og bruke den humorfordelen og sånn. Og så plutselig er det på plass i jobben, og så kommer det sanne jeget fram en tirsdagsmorgen, en gretten med merkning og sånt, og det greiene der er å bære med seg dårlige ansettelser inn i evigheten når du ikke får gjort noe med det. Ja. Det er ofte de personene som forlater bedriften sist, fordi de blir bare støkt der, og ingen fungerer med ingen. Det er så forsurende og dårlige langtidseffekter. Nå vil jeg si det er veldig forskjell på bransjer, for når du sier de tingene du sier der, så tenker jeg at du bare er veldig preget og har vokst opp i mediebransjen. Vi har jobbet to år på bensinstasjon nå. Det må vi jo si. Nei, fordi det finnes jo bransjer som er proffere på dette. Ja. og det finnes bransjer hvor den nesten gir seg selv, typen å jobbe med salg, da vil jo folk med dårlige resultater slutte av seg selv, fordi at de tjener så dårlig, hvis det er provosjonsbasert, ikke sant? Men i... Hvis du sier til offentlig og sånt, er det kanskje mer tilfeller? Nei, offentlig er jo litt forskjellig, altså staten, der er reglene annerledes. Så i staten er det veldig vanskelig for sakte folk Glem alt det jeg sa i stad, for da tenkte jeg på privatsektor og kommunene. - Prøv å gi det offentlig sektor, så spiller ikke det på samme måte som privat? - Jo, men staten har noen egne regler, men kommunene er helt likt som privatsektor. Men det virker det som kommunene ikke har skjønt. For de bruker jo ikke mulighetene i arbeidsmiljøloven. Det er uhyre sjelden at folk blir sagt opp i en norsk kommune. Men de har full anledning til det. Men så er det klart at der hvor jeg av og til får lyst til å slå meg selv litt på munnen, det er jo at det jeg sier er jo i en ideell verden hvor sjefene faktisk har en god vurderingsevne. Det er jo ikke alltid de har. Så som sjef kan det hende at du rett og slett gjør helt urimelige vurderinger. Så jeg vet hva, jo eldre jeg blir, jo mindre tror jeg på noe som helst egentlig. Verden får bare gå seg en skjevegang. Det er jo godt aldri i sted, det. Ja, innenfor arbeidslivet. Jeg har jo snakket om dette med å bli bedre til å si opp folk. Det har jeg snakket om i 20 år. Og så tenker jeg, ja, men halvparten av norske sjefer er jo idioter, så det er jo egentlig bare greit at jeg ikke sier opp folk. Halvparten, hvor kom du fram til akkurat halvparten? Nei. Det var jo litt tilfellene det da. I store bedrifter så er det jo ofte et terningsspill på hvem som også gjør ansettelsene. Det kan være noen som er på en måte midlertidig, innefor en seg ut i permisjon, og hvem som hjelper tiden til u og det er jo ekstremt tidkrevende greier. Det er ikke noe sånn at leder kaster seg over og så har du kanskje seks ansettelsesprosesser i løpet av halvåret. Ja, og så setter du jo en del ut da, til headhunter og rekrutteringsbimmer og sånn. Det er jo ikke alltid de er så gode heller. Og så er jo, altså mennesker er jo et litt sånn mannslungent vesen da. For jeg har jo sett eksempler på at den absolutt dårligste i et firma viser seg etter ti år å være jævlig god. Altså noen trenger bare ekstremt lang tid på seg. Mens du har liksom, jeg håper å si, sånn som meg da, som gjerne gjør det veldig bra med en gang, og som bare mister interessen etter et år eller to. Jeg har skiftet jobb veldig ofte. Du har det, ja. Så du har liksom alle varianter, men jeg tenker hvis jeg skulle starte opp med rekruttering i dag, så ville jeg kjørt en evnetest. En evnetest? Ikke IQ-test? Ja, det er overlappende, det er omtrent det samme. En politisk korrekt IQ-test? Ja, det kan du si. Det er Ja, det er derfor vi kaller det evnetest, for det er jo en IQ-test. Men jeg ville kjørt en evnetest, og så ville jeg tatt en prat. Kanskje personlighetstest, hvis jeg hadde gått. Det synes jeg er helt ... Det personlighetstest-greiene, det skyer som pesten, altså. Hvorfor det? Fordi som i testen, så merker jeg at jeg blir taktisk med en gang. Etter hva den andre vil måtte lete etter å ha, og ... Jeg tror ikke man er ærlig i sånne tester. Jeg tror ærlighet kommer fram under press, ikke i en situasjon hvor det står veldig mye på spill for deg som i en personløst test, hvor du åpenbart har ingen instintiv for å svare 100% ærlig, men at du prøver å kalle i billede svarene på en klok måte. Det er jo tester av forskjellig kvalitet, og de gode testene er det vanskelig å lure. Det er kanskje vanskeligere enn du tror. Du dukker opp følgefeil, at du svarer inkonsekvent og sånt. Jeg vet ikke helt, men det er ofte noen pensjonshøstester, det er ingenting som er feil. Det er en misforståelse. Når rekruttereren sier at det er ingenting som er feil, for det er faktisk feil å være veldig dårlig på det tallet gir, dersom du skal bli regnskapsfører. For eksempel, det er feil. Og det er også feil å ha et ekstremt angstnivå hvis du for eksempel skal bli spesialsoldat. Så du kan godt være høy på bekymring hvis du skal være spesialsoldat. For da ser du alle problemene som kan komme. Men å være veldig høy på angst, sånn som jeg er, det går ikke. Det blir bare kaos. Så det er jo den første misforståelsen, den der at man sier at dette er bare et samtaleverktøy. Men det har vært veldig vanlig. Men av de som er sertifisert og klarert, Veritas har jo en sånn sertifisering av dette, som liksom har vært regnet som sånn bra å ha i bransjen, der vil ikke folk si at dette er et samtaleverktøy. Så du har kanskje vært borte i litt sånn slappe rekrutterer. Nei, da faen jeg bare litt hjemme over det. Men jeg er i tvil om jeg ville giddet, fordi det er jo en annen feilkilde der, og det er jo at folk kan svare ærlig, men de opplever seg selv på en annen måte enn andre opplever dem. Og for eksempel, for å ta et veldig banalt eksempel, hvis alle vennene dine er jævlig innadvente, og du selv også er ganske innadvent, men ikke fullt så innadvent som dem, så vil du jo score som utadvent på en sånn test. Og jeg har jo blitt testet 18 ganger, fordi jeg på en måte har vært i bransjen, og også blitt testet for TV-programmer, Hvem er du? og podcasten til Harald Eie og alt mulig sånn, og Nils Brenna. Men jeg kommer ut ganske forskjellig. Hva var det sånn da du kom da? Hva endte det med der? Nei, jeg husker ikke. Det var vel det vanlige, tenker jeg, at jeg var høy på nevrotisisme og middels på utadventhet og lav på omgjengelighet og midt på treet på planmessighet. Da har vi vel vært innom alle. Så ikke noen overraskelser der? Nei, ingen overraskelser. Men på fasettene, for hver av disse fem faktorene har jo fasetter, Jeg synes det har variert mye, men på en måte har det jo stemt. Fordi da jeg var yngre og tok disse her, så kom jeg jo så høyt ut på nevrotisismeet. Jeg husker det var en gang jeg gikk på kurs i noe som heter 16PF, den brukes ikke så mye nå, hvor jeg hadde, du scorer fra 1 til 9, tror jeg, på 16 forskjellige faktorer. Og jeg hadde toppskår på den ene og bunnskår på den andre, så sier, av disse 16, så sier kursholdeieren at hvis du har topp på den og bunn på den, så er du antagelig på psykiatrisk sykehus. Jeg var sånn, jeg ble helt, men det var jo noe i det han sa, fordi hadde noen sagt det til meg i dag, så hadde jeg liksom bare sånn, haha. Men jeg ble jo helt fortvilt. Jeg orket ikke å komme på dag nummer to. Du tok det personlig? Ja. Jeg tok det personlig. Jeg tok jo alt personlig. Gjorde du det i veldig stor grad da du var 20 år nå? Ja, ja. Jeg liker det liksom i 20-årene at vi tar ting personlig. Ja, ja. Det er jo en forferdelig tid. Rett og slett. Det er jo en nydelig tid også. Det var ikke svartmålet het her. Det er jo en vakker tid også. Hvordan da? Navid, du er verdensmester, du er naiv, du kan alt, du vet. Jeg opplever det som min egen 20-år og venner seg, så bekymringen er på en livsløps-low. Du har aldri så lite bekymringer i 20-årene som du har senere i livet. Ja, men da hadde vi veldig forskjellige 20-år. Ja, kanskje det. Fordi jeg er veldig trådt på av... I hvert fall gutter da, det er jo sånn statistisk, de tar jo mest sjanser når de er i 20-årene, bekymrer seg veldig lite over fremtiden, og den type ting før når det kan komme familie og ting, når du får ting i livet som står på spill da, familie, jobb, økonomi. Jo, men det stemmer nok for veldig mange det der, og det finnes jo masse forskning på psykometriske greier med hvordan disse personløse strekkene utvikler seg gjennom et livsløp, Og det kan godt tenkes at det stemmer også statistisk det du sier der, men hvor var vi enn? Jo, disse personlighetstestene. Nei, nå har jeg glemt det. Ja, det er sånn det skjer i podcaster hele tiden, og det er uten alkohol også. Jeg tenkte på Daniel Kahnemann, Han har jo en egen råd om gjensettelser, for han likte ikke de tradisjonelle metodene. Han jobbet for islæske forsvar, eller hva for noe. Jeg vet ikke om du har prøvd den metoden, men han satt opp fem kjerneverdier i kriterier han ville at arbeidssøkeren skulle ha, og det måtte være... For eksempel optimist, godt trent, stabil syke, har mye empati, og så ga han poengskår på bare de kriteriene, og så summerte opp og prøvde å lete kandidater etter den summen han endte opp med, enn å la seg farge av skjerm, humor og de greiene som vi snakker om i sted, som vi er veldig tilbøyelige for. Jeg husker ikke akkurat denne, så det er ikke så lett å kommentere det, men skjerm er jo den største feilkilden ever i rekruttering. Det er det jo ikke noe å tvile om. og det er også godt dokumentert. Utsene er en stor feilkilde, så det er derfor jeg sier at jeg tror jeg hadde evnetestet folk, og så tatt en prat med dem, Er det kjønnsneutralt med utseende, at pene gutter og jenter drar fordel av å få jobber som ... Ja. Er det spesielt yrker? Nei, selvfølgelig. Det er noen yrker hvor det objektivt sett betyr noe. Men det er jo få yrker, tror jeg. Man kan jo si kanskje veldig mye butikk, type skjønnhet, klær ... men hvor arbeidsgiver rett og slett ønsker pene folk. Men det har vært mye diskutert og undersøkt det der med kjønn, og hadde jeg forberedt meg til denne samtalen, skulle jeg sett om jeg fant noen morsomme resultater. Men det er ikke veldig stor forskjell på kjønn der. Et godt utseende er bra, men det skal ikke være så godt at det er distraherende. Ja. Jeg skrev en bok i 2007, som heter Ledeboka, og der slang jeg med et kapittel om kvinner og utseende. Det var synd, for all pressedekningen handlet om det kapittelet, når det egentlig var en bok om arbeidsrett. Men der sa jeg at på en skala fra 1 til 10, så bør du helst være en 7-er. Og da gikk jo Dagbladet helt banana, så jeg gikk fra talkshow til talkshow. Og var en tjuve liksom. Ja, og hva mener jeg egentlig? Nørjaseter er en tjuve liksom. En gale tjuve kanskje. Men poenget mitt fikk fant jeg all forskningsmessig dekning for mye senere. når jeg hadde noen flinke studenter som var interessert i temaet og fant masse forskning på det. Og det er jo to poenger her. Det ene er at det finnes faktisk en objektiv skala på hvem som er styrk og pen. For det var jo det som gjorde folk så rasende på meg i 2007, at jeg kunne påstå at noen var penere enn andre, fordi alle vil synes at noen er penere, ta-ta-ta-ta, ikke sant? Men hvis du legger bilder av folk framfor store befolkningsgrupper, så reiter de da overraskende likt, og det gjør de også på tvers av land og regioner. Øhm... Så det er det ene som det er en liksom overveldende dokumentasjon på at sånn er det faktisk, urettferdig, men sant. Det andre er jo det at pene folk har det lettere på jobben. Om de også fant dekning for akkurat den der sjuren, det er jeg litt mer usikker på. Men jeg tror dette kan vi jo kjenne igjen alle sammen. At vi ... noen utseende finner du på en måte tiltalende, og jeg tror fortsatt at skal du være kvinnelig leder i næringsliv eller offentlig sektor eller hvor som helst, så er det veldig greit å se ut som en sjuer. Nassim Thaler sa at hvis du skal bli operert av en kirurg, så finn den styggeste, minst attraktive og med dårligst helse, som har kommet så langt forbi alle filterne. Da må han være utrolig flink! Morsom poeng. Jeg er litt usikker på om du vil holde en pirisk, men det er jo en bra tanke. Så kan du si, hva gjør du da? Hvis du ser ut som en treer, Eller sammentider, og det skrev jeg også noe om i kapittelet, for det var veldig nyttig. Det var litt strikke opp skriftkapittel. Det var sånn, ser du ut som en treer, så gå i butikker med litt høyere prisnivå enn vanlig, og be ekspertisen hjelpe deg med klær. Og gå gjerne til en skjønnhetssalong og be om å få opplæring i sminke. Dette koster penger og tar tid, men det er smart. og ser ut som en tirslav vær og smink deg før du skal på jobbintervju og bruk flate sko folk ble så sinte og dette er før sosiale medier da? ja, det var jo 2007 det er helt vilt folk var så rasende Og jeg treffer jo folk til og med i dag. Men hvem er folk? Når du sier folk, hvem endrer deg folk? Kvinner, kvinner selvfølgelig. Som sier, ja det er du som mener at kvinner kan kategoriseres på en skala fra 1 til 10. Jeg mente bare å være greie og øsa min erfaring og vise det. Hahaha. Jeg husker Trude teier, så ga jeg noe råd på klær også. Hvis du er overvektig, så er det lurt, og da går du til en skredder, og så får du noe veldig behagelig buks med strikk i livet, og så har du noe som går over der, og så ser du alltid bra ut. Og Trude teier TV 2 sa, «Ja, Elin, det hørtes jo veldig kjedelig ut.» Og da klarte jeg å være litt munner opp og sa, det kan du si, Trude Teige. Du er jo slank. Jeg er litt feit. Jeg vet at dette her er faktisk ganske nytteråd. Men det provoserte. Men er det en... to dobbelte standarder der, at det er mye lettere, skal vi si, å kunne le av for eksempel skall av menn, overvektig menn og alt mulig sånt, men med en gang vi ymter frem på noe med kvinner og kropp, så skal vi holde helt totalt kjeft. Jeg synes jo det er ganske provocerende, for jeg synes uansett kjønn, så synes jeg man skal... ikke kommentere folks utseende på en, altså jeg synes det er uoppdraget, jeg synes det er stygt. Mener du både negativt og positivt da? At det ikke kommer sånn, har du tatt av noen kilo og har kjørt av den? Nei, jeg er ikke der, men man skal være, det er noe med jobbhygiene, det kommer han på, men særlig på jobb, men jeg må si, jeg synes noe av den der vitsingen rundt menn er stygg. Jeg husker når Kristin Halvorsen gikk på talerstolen, han Ahet, han er venstrelederen. Sponheim? Ja, Sponheim. Nå holdt jeg på å si han svære feit. Hahaha! Du må være god på å synonyme deg, for det er lov å si sånn, kraftig. Det er bamse. Det er sånn positivt. Han hadde sagt noe veldig ueldig. Han hadde sagt at Sylvia Brustad, som den gangen var næringsminister, prøver å gjemme seg foran et fikenblad og se for seg henne bak et fikenblad. Det er ikke et særlig vakkert syn. Ja. Og han fortjente jo pepper for det. Jeg tror han på at det ble tolket verre enn det han hadde tenkt. Men så går Kristin Holvorsen, som da var finansminister, på talerstolen, og så sier hun at et eller annet hun gjør nøye av penestørrelsen hans. Altså på en helt sånn eksplisitt måte. Går rett på den, ja. Og jeg var sånn, er det mulig? Dette er jo bare liksom... Jeg synes det var stygt, fordi han kan ha sagt noe dumt i et ubetenksomt øyeblikk. Hennes bøk var meget planlagt. Og det virker som det er lov å si hva som helst, men... Penis er det siste... last resort innenfor å komme med spydigheter eller offensiv ting. Det er jo mest urettferdig, for det er den som selvfølgelig treffer en viss andel menn. Og de blir lei seg. Det er jo den tingen man ikke får gjort noe med. Ved siden av påsiktsutseende og sånt. Jeg er jo enig, man skal jo ikke bare unngå hele greia, men det er jo en viss differensiering og skal vi si, å gå fra penis til vekt, eller hva skal vi si? Det er jo en grad forskjell. Og alle synes hun var så tøff og barsk, men jeg synes kvinner virker som de kan tillate seg hva som helst av mobbing uten å bli tatt for det. Ja, det er jo det første jeg tenker på, det er jo en Sara Larsson hos Gavland også, som var jo en sånn... Hva var det for noe? Det var ikke på kroppen, det var jo bare at hun var så... Hun var så drittlei i menn, eller på en måte at hun var lei av ... Det var hun som hatet menn generelt? Ja, det var noe i den duren der, som på en måte var en sånn der ... Så frigjørende var det å høre det noen gjenstasjoner som hadde. Men det er jo bare å ta den der omvendtesten, bare hvis motsatt enda spekter hadde satt det samme. Det er jo så enkelt som det. Det er så stygt, og jeg synes det er så rart Og det er jo en av mange ting som gjør at jeg føler meg veldig fremmed overfor mye som regnes som feminisme. Anser du det som sånn gammel feminist? Ja, det vil jeg absolutt si. Du kan si en del av det som kom når kvinner kom inn i politikken i mye større grad på 70-tallet, og typer som for eksempel Helga Hernes, da gjorde en en vanvittig bra jobb med å få velferdsordninger som da først og fremst traff kvinner. Det er jo noe å være så takknemlig for, og så stolt over, når det gjelder Norge som land. Og for meg er det bare noe helt annet enn mye av det jeg det sykeste bildet for meg på sånne moderne feminister, det er jo de som kledde seg ut som den filmen, hva heter den? Og sto på slottsplassen med bøyde hoder og sånne hettig. Det var hun Bonnetusvik, Handmaid's Tale. Handmaid's Tale. Ja, det var i forbindelse med... Abortloven. Ja, en liten endring der nå. Den var bitter, bitter. det handlet om hvorvidt du skulle, så vidt jeg husker, forbeholdet om hukommelsen, så handlet det om hvorvidt kvinner skulle da møte i en nemd, og nemd hører så fælt ut, men det er jo bare et utfolket av veldig kompetente leger, som du får en time hos, hvorvidt de, dersom de ønsket å ta bort det ene fostret av tvillinger. Og det er noe som litt spesielt at det er lov i Norge å gjøre, men det har da vært lov. Og disse nevndene hadde vel til da ikke gitt noen avslag. Så det er jo egentlig bare som en sånn gratis rådgivningstime med eksperter. Og dermed klær de seg ut som, altså Handmaid's Tale er jo en fortelling om et slaveri for kvinner, et diktatur, et umennesk... Ja, noen kjønnsaffarteider og sånne slaverier. Ja, det er jo på en måte en utrolig skremmende fortelling om et totalitært samfunn hvor kvinner er slaver. Så jeg blir bare helt sånn, nei, jeg må bare prøve å lese om noe annet enn de gamle der. Jeg blir mest sjokkert at her er det faktisk lov til å ta vekk ett. Hele abortdebatten, selvfølgelig skal man kunne gjennomføre aborter i et moderne samfunn, disse tingene, men gå da inn. Jeg vil nesten si at det er sånn hypomoderne hva kler mor og far eller bare mor, sin livsstil og sine personlige ønsker aller best, og går da inn i det biologiske og bare fjerner et foster. Jeg aner ikke hva risikoen er for hva skal skje med andre, men det er det ene på en måte at du skreddersyr din egen fram, dine egne personlige ønsker overfor biologien, og at du blir en dronning over naturen. Og så er det også det her med det barnet som blir født også faktisk potensielt kunne hatt en sjelvenn en tvilling, eller trilling for den slags skyld som jo på en måte, noen sier jo at det er jo noe i tvillinger som er nok av en sprø historier og sånne der sånne uforklarlige evner at liksom tvillinger har en viss tiltrykk til hverandre og de vet at det er noe som mangler i livet hvis den ene er borte og så videre. Det er noe der med tvillinger som er helt helt spesielt fra naturens side da. Altså du også som barn eller voksne senere at du får vite at du hadde faktisk en søster og bror som faktisk bare ble trikset bort fordi det passet ikke helt familiestrukturen. Det synes jeg også er ganske puss i aspekten. Det er mye når det gjelder abort og teknologi knyttet til til det å få barn, så er det veldig mange dilemmaer. Altså, du er jo der nå at du på det ene rommet kan gjøre alt du kan for å redde et barn. På det andre rommet så kverker du et barn i sambevisst et barn med samme alder på... Altså, disse grensene tangerer hverandre. Og det... Jeg synes det er vanskelig å mene noe om både abort og senabort og utvelgelse på grunnlag av det ene med det andre. Men jeg synes det er ufattelig at folk kan mene svarene er enkle. Det synes jeg er helt ufattelig. Sånn absolutisme. Ja, og at den påstanden om at dette handler om kvinnens kropp, Akkurat nå er det det ikke handler om kvinnens kropp, men om fosters liv. Det kan du jo ikke svare på. Fordi dersom et barn blir født alt for alt for tidlig, og man gjør alt man kan for å redde, noen av disse barna blir jo multifunksjonshemmede. Legene setter seg til herre over liv og død, og foreldrene har kanskje ikke hele oversikten over hva de sier ja til og nei til i en sånn kritisk situasjon. Men At disse spørsmålene er vanskelig, det synes jeg er veldig rart at folk ikke er med på. Jeg er helt enig. Jeg savner den mye mindre skråsikkerheten blant aktørene der. Det var de agnostiske overfor alt fra forskning til filosofi. Det er de første menneskene jeg... eller stemmer kvitt til, eller tviler til, er jo folk som har løsningen og er veldig lite mottagelige for motparten, og er i den aktivistiske opptreden. Da er det noe som ikke stemmer. Og hvor det er mye dogmer, og det er jo det her jeg opplever at innenfor mye sånn moderne feminisme, så synes jeg det er mye dogmer. Og en dogma er jo en sannhet som det ikke er lov å stille spørsmål til uten å bli på en måte moralsk forkastet som menneske. Og hvor de heller ikke klarer å svare på, ja, men hva skal til for at du mener du tar feil? Din reise gjennom for å være, skal vi se, i mange grad bedre ord, all school feminist, eller se en ny generasjon feminister, går på helt andre saker. Er det litt sånn det her syndromet som jeg aldri husker navnet på, som Espen Goffing alltid bruker, at det er en sånn drag... som gikk tom for drager og dreper, og da begynte han å drepe sauer i stedet, fordi han måtte fortsatt være en helt. At man finner og hele tiden leter etter nye kamper å ta når de store kampene er vunnet, er det litt noe i det samme duren der? Jeg vet ikke. For å være ærlig så er jo ikke akkurat feminisme det jeg er mest opptatt av til daglig. Så ja, jeg tror jeg kjøper denne. Det er spennende å få en. Og det jeg i hvert fall tenker det må være lov å si, som liksom latterliggjøres, det er nettopp det. At ja, men vi har vunnet de store kampene. Og nå er jeg for min del faktisk ganske fornøyd. Og det blir jo sett på som litt sånn lattelig. Og så blir vi også veldig litt sånn lattelig gjort hvis vi sier sånn type som FRP-jenter kan si at jeg er feminist når jeg ser hvordan kvinner har det i Afrika og Asia. Og så ler man av det, men det må jo være fair å si. Altså jeg for min del, jeg blir feminist bare jeg lander på Kastrup. Jeg synes Norge er et himmelrike for kvinner. Og Jeg var i Australia en tur for en del år tilbake, og bodde i australske arbeideklasse, eller kanskje enda litt fattigere folk enn det. Og reiste rundt med dem, og det var jo sjokkerende. Det var helt sjokkerende hvordan patriarkatet levde i beste velgående. Hvordan da? Nei, det var jo litt sånn å banke opp kona hver fredag, og hvis hun ikke protesterte, så var det fordi hun var rødstrømpelig lesbisk. Og at kvinner ikke i en del... Dette var jo et samfunn med mye løsarbeid. Det var ikke industriarbeidet klasse, det var mer... fattigere folk enn det, og hvor det var mange jobber kvinner rett og slett ikke fikk i de miljøene. Fordi de ikke ble regnet, for det skulle liksom være forboldt menn. Og kvinner som jobbet utrolig hardt med de jobbene de kunne få, og oppdra unger og taser og alt, mens mannen ligger på sofaen og drikker øl. Så det må være lov å si at «Jeg synes vi har det utrolig bra i Norge». Det burde jo vært sånn, om det er noen kamper eller noen ting i runde man må ta, så er det jo nettopp det her med den her selvopptattheten og det her utseende fokuset som på en måte man legger også eksterneriserer da, i stedet for å si hvor er det egentlig kommer fra? Som mann da, så er det på en måte, jeg aner ikke hva som foregår i kvinnekroppen og hva som skjer i kvinnes hodene under 40-50 og at ting blir annerledes. Jeg tviler ikke at kropp og sekslyst og alt forandrer seg, det gjør det jo hos menn i stor grad også, men jeg ser på den der Et innblikk som jeg tror alle menn kan relater til, som på en måte vi, jeg tror alle fleste menn ser på som direkte selvskading, er denne her, de for eksempel bør ta ukeblader. Er det noe som går bra ennå? Utrolig, alle blader, alle mandelblader, alt er jo bare godt til helvete. Det er jo ingen som kjøper blader, kanskje noen motor, noen sånne sære greier som går bra, vi menn kanskje da med uttak. Men kvinneblader, ukeblader, Og dameblader, jeg vet ikke hva alle de bladene heter for, men det er jo fortsatt så mye av det. Og jeg ser liksom, hva er det disse bladene her byr på? Annet enn på en måte selvfølgelig 50% med helt sinst mye reklame. Men det er jo bare... helt innholdsløst, substansløst pjatt om historier, om fødsler, om tiden etter fødsel, nedturen, skilsmissen, bare emosjonelle ting som på en måte bygger null karakter, null kjøtt på bein, men som bare er sosialpornografi, og hvor det også er bare de peneste kjendisene, eller ekstremt kjent, som får dukke opp, og som på en måte har ekstremt lekkere kropper til å være 40-50 år, er det mulig å være så deprimert og så veltrent? Det er bra. Er det mulig å være så deprimert? Man sitter jo og ser på bladene og sånn, er det mulig å være så lekkert og være så leise og neffår og stirre ut av de regntunge vinduene? Men akkurat nå er du en... Eller bare for å runde av det med de bladene. Ja. Mannen min sto foran en sånn tidskreft hylle en gang med dameblader. Og så så han på meg og så sa han, du, er du sikker på at det var bra at kvinner fikk stemmerett? Og det synes jeg var så utrolig, morsomt sagt. For For da hadde du et par sånne mannblader som faktisk handlet om ting. Om konkrete ting. Og så hadde du alle disse dameplanene som handlet om shape-up, eller enten sånne emo-greier, eller utseende. Så vi har jo forsvaret dameplanene på ett punkt da. Strikking? Nei, interiør. Interiør, ja. Vet du hva? Jeg er helt sånn her. En hund som kjenner lukten av levpås deg, når jeg ser et interiørblad. Men du var inne på et annet tema. Ja, syv interiører her, ja. psykisk helse folk som snakker om den tunge tiden og hvor deprimerte de er det der bekymrer meg veldig for jeg er redd at det begynner å bli nødvendig å ha psykiske problemer for å merkevarebygge seg i visse miljøer og da får folk det Friskenteret, som er et av de mest anerkjente forskningssenterene på samfunnsforskning, som gjør det veldig bra internasjonalt, De hadde jo en rapport som tydet på at for mye fokus på psykisk helse, det gir uføre karrierer for unge. Altså hvis de for raskt definerer seg som psykisk syke, og hvis kommunene tror til med alt det de skal med kommunesykologer og lavterskeltilbud og sånn, så kan det raskt faktisk bli skadelig. Og så synes jeg det er utrolig opprørende hvordan vi fordeler ressurser i vårt samfunn, hvor vi struer hjelpetiltakene jevnt utover land og folk, mens de som er i psykose, og familiene som skal leve med tenåringer i psykose, de får ikke institusjonsplass. Er det noe jeg virkelig er villig til å sette fyr på bygninger for å få mer? Nei, da hadde jeg gjort det. Men der gikk jeg for langt. Hens og Maurits plakater langs veien kan du ta fyr på. Da blir alle glad. Nei, men er det noe jeg kunne gått i protest for, så er det mangel på institusjonsplasser for de sykeste. Det er så opprørende at det knuser familier. Det ødelegger folk. Men det gjør vi ikke. Fordi systemet er så fortreikt at det er for mye papir til. Nei, det er ideologi, vet du. Ideologi? Ja, det er ideologi. På 70-80-tallet så blåste det en vind over hele den vestlige verden med at sentrale institusjoner skulle legges ned. Og det var nok mye bra i det, ikke sant? Du hadde jo institusjoner som ikke var særlig gode. Det var innenfor psykiatri. Det var innenfor rettspsykiatri, reitjæret, har du kanskje hørt om. Og det var innenfor det som da het HVPU, altså helsevern for psykisk utviklingsemde. Så sentrale institusjonene ble lagt ned, men man bygde ikke opp noe i stedet, for det var da kommunene Idealet var jo at alle skulle bo i sitt lokalmiljø og få hjelpetiltak av kommunen. For det første ble det jo sinnssykt dyrt der hvor de hjelpetiltakene ble satt inn. Blant utviklingshemmede har du for eksempel noen som krever to på en eller tre på en døgn rundt, fordi de er farlige for seg selv og andre. Så det ble veldig, veldig dyrt. Og så fikk man noe man liksom... Jeg har inntrykk av at det som har skjedd er at noen kommuner gjør det de skal, men mange klarer ikke det. Og det er ingen sentrale institusjoner lenger. Sånn at du får ikke institusjonsplass for de som trenger det mest. Samtidig har vi bygd opp en masse psykologer, kommunesykologer, skolesykologer, tjenester for de som er litt deprimert. Du skiller meg med softbehandling og hardbehandling på sett og vis. Det er veldig mye... flere tilbud der hvor man kan oppsøke rask verbal kommunikasjonshjelp, men på de tyngre tingene så er det både spørsmål om ressurser og system. Ja, da er det ofte ikke noe hjelp å få. Den som har pekt på dette innenfor rettspsykiatrien er jo Randi Rosenqvist. Hun har skrevet mange kronikker om dette, og At det de gjør er at de som har dommer, putter dem ned i kjelleren på ILA, hvor det er helt umenneskelig forhold. Det du gjør innenfor psykiatrien er ofte at det er familiene som tar støyten. Og det du gjør når det gjelder utviklingshemmede er jo at kommunene gir tilbud, og de blir veldig overrasket over hvor dyrt dette er, fordi ideologien er at alle utviklingshemmede skal bo i sin egen bolig. Man har altså tatt den mest uensartede gruppen tenkes kan. Utviklingshemmede er alt fra de du ser på tangrubakken, hyggelige og godslige folk, til folk som er livsfarlige. Du har hele spektra. Utviklingshemmede er så forskjellige at det er ikke til å tro. De er både ulike. ulike funksjonshemninger, og ulike personligheter selvfølgelig, som alle andre. Så det som skjer når det gjelder barn og ungdom, er jo at familier ikke får institusjonsplass når de trenger det. Og familie kan gå helt i grunnen. Dette her brenner jeg virkelig for. Det er at vi får gode institusjoner, Hvordan får vi godhet til institusjoner? Nei, det må jo bare være at folk bråker, men når det gjelder rettspsykiatrien så har du jo en som Randi Rosenquist som liksom tar deg i ballen. For øvrig så er jo feltet preget av veldig sterke brukerepresentanter eller pårørende representanter med ulik ideologi. Og innenfor utviklingshemmedefeltet så har jo hele den, altså Norsk Forbund for Utviklingshemmede har jo vært preget av de som har ganske høyt fungerende barn. Jeg skrev en kronikk om dette en gang, og da han Gittlesen, som var leder der da, Han sa jo bare at jeg var en hatpredikant som hatet utviklingshemmene. Så du blir slått veldig hardt ned. Så har du jo sånn som Olav Nilsen, som er forfatter, som har skrevet om sin sønn i flere bøker, som har en utrolig viktig stemme. som tør, men dette er et miljø hvor det er veldig, ikke sant? Klientene er veldig, veldig forskjellige, og dermed blir også de pårørende veldig forskjellige, og så er det veldig ideologisk styrt hele feltet. Jeg får kjeft fordi jeg sier utviklingshemmede, og jeg sier artist, mens det heter noe helt annet. Hva heter det nå? Nei, det er ikke lett å følge meg, du. Det er endringer hele tiden. Det er vel et eller annet persmennesker med kognitiv et eller annet funksjonsblablabla. Dette er jo helt komisk, fordi at dette er jo mennesker som skifter benevnelse hvert tiende år for å forstå ting. Og autist, man skal jo ikke si autist, man skal si personer med innenfor autismespektret. Men for en dessverre avdød venninne som jobbet i dette feltet, som sa litt sarkastisk at hun sa autist, så sa hun jeg trodde jo du skjønte det. at det var et menneske jeg snakket om. Man skal si menneske med autisme. Så alt det der, folk holder på med disse ordene, og ved å kjefte på hvilke ord man bruker, så ekskluderer man jo også folk fra samtalen. Altså jeg får ikke lov å si noe om utviklingshemmet, fordi jeg sier utviklingshemmet, og det er feil, og da kan jeg bare holde kjeft. Det er jo hele ideologien til disse såkalte fagfolkene, og de pårørende som har på en måte... Det er jo underlig påmeldingskriterier for å være med i en samfunnsdebatt. At du må følge det ene side har skapt nye spilleregler. Og de skifter spilleregler hele tiden, vet du. Jeg tenkte også på den der personen med pupper, eller personen med magiene. Det er ikke lov å si, hva var det hun der, J.K. Rowling sa, eller kvinne, som det også heter. Da var jeg helveteløs. Hva har hun da fått kjørt seg? Det der er jo bare helt vanvittig, hvordan hun har fått kjørt seg. Og vet du hva, av og til får jeg bare lyst til å lukke øynene, så jeg tenker at, Jeg skal slutte å lese aviser, nå skal jeg bare gå i skogen, plukkes opp, se på blomster. Det er en ting jeg lurer på da, hvis dette hadde vært sett på den mannlige siden. Jeg kan se på at det hadde vært veldig amper høylytt stemning. Jeg tror det hadde vært mye med diskusjon, jeg vet ikke, men hvorfor er det ikke det i samme grad, eller nå dikter vi opp en diskusjon som ikke finnes, men det er veldig sjelden du ser personer som deg selv, eller som sterke kvinnestemmer som går mot disse tingene her. Ta for eksempel transpersoner i kvinneidrett. Da har jeg bare tenkt sånn i min stille siden, hvis det skal skje noe med det her, så er det ikke noe vits om at det sitter noen kommentatorer i Bergenstiden eller VG og skal påpeke at kanskje vi skal konkurrere på ordentlige dritreder. Det må jo komme for de kvinnelige utoverne selv, at vi finner oss ikke det, vi har ikke lyst til å konkurrere med at du er fysisk urettferdig og så videre. At det Det virker som det er veldig lite, veldig skjevfordelt hvem som er i den offentlige samtalen. Jeg titler at det er en ganske stor taus majoritet av kvinner som både veger og ikke er interessert i å bli med i samfunnsdebatten, og at det er sånne som deg som da blir stadig ringt opp fordi du ikke greier å holde kjeft. Ja, det er helt riktig. Jeg har jo alltid undret meg over dette. Hvorfor folk holder kjeft? Noen ganger blir jeg veldig sint på folk som holder kjeft. Jeg husker da jeg var mer opptatt av innvandring enn det her nå, så spurte jeg jo professorer innfor alt fra økonomi til antropologi, for de sa jo til meg at det er så bra det du skriver, og dette er jo et veldig viktig... Så jeg sier, men hvorfor sier ikke du noe om det? Du har jo mye høyere faglig kredd enn det jeg har. Ja, men Elin, du må skjønne det. Ja, det var det de sa. De sa, ja, men Elin, du må skjønne at det er karrieren min over. Og da fikk jeg lyst til å slå dem i trønda og si, hva med karrieren min? Altså, du mener jeg skal ta jobben? Du er rik. Jeg har masse gjeld. Så jeg husker særlig en... Jeg tøkker ikke si noen av hans, men han var rik og hadde veldig høy faglig kredd. Han er en professor i økonomi. Og han sa det der at du har jo rett i alt du sier, men du vet jeg kan jo ikke si det. Hvorfor ikke? Nei, for da ødelegger jeg karrieren min. Han var over 60. De hadde ikke tur til å sparke han en gang. Ikke sant? Men når det gjelder de kvinnelige idrettsutøverne, det er jo en litt annen greie å... Hvis jeg skulle spekulere litt da, det blir gjort et berømt sosialpsykologisk forsøk på 50- og 60-tallet i USA, hvor man prøvde å utforske, hvorfor tør ikke folk si det de ser, eller gjør de det? Man satte sammen team rundt et bord med, var det syv eller åtte skuespillere og en forsøksperson. Forsøkspersonen fikk beskjed om at alle var deltagere på like linje, og at man skulle gjøre et forsøk innenfor optikk, syn, så sendte de rundt en plakat med tre stenger av helt ulik lengde, og en annen plakat med en stang som var helt lik en av de tre første. Den ble laget slik at man regnet med at enhver fireåring ville se hva som var riktig svar. Hvilken stang er mest lik den ene? Så satte man forsøkspersonen, Neste sist. Alle skuespillerne svarte da feil, og forsøkspersonen svarte da også feil. Det mest interessante var jo når man intervjuet dem etterpå, og sa at dette var ikke en studie i optikk, det var en sosialpsykologisk studie. Hva tenkte du? Og det var en overveldende majoritet som svarte feil, og halvparten av de som svarte feil sa at de orket ikke bråke. Den kan vi alle kjenne oss igjen. Det skumle var den andre halvparten. De sa at de regnet med at de selv tok feil. De hadde umiddelbart tenkt riktig svar, men når alle de andre sa noe annet, så tenkte jeg at da tar vel jeg feil da. Ja, ikke sant? Så da svarer jeg det jeg nå tror er riktig, etter å ha hørt på de andre. Og det synes jeg er så skummelt. Og samtidig så tenker jeg jo at en en, for det var jo noen kranglefanter da, som sto på sitt og kom med riktig svar med en gang. Mhm. Jeg har lurt på veldig i samfunnsdebatten de få som tør å si hvordan ting egentlig er. Er de bra mennesker, eller er de på en måte kranglefantene? Jeg synes det blir veldig ensidig når du snakker om varsling i bedrifter. Fordi alle snakker som om varslerne alltid er helter. Det er jo ofte kranglefantene. Men så er jo verden sånn at kranglefanten av og til har rett. Men ikke alltid. Og hvordan skiller ut når kranglefanten bare er kranglefant? Hvordan skiller det fra situasjonen hvor takk og pris for at du er en kranglefant? For du sa det som faktisk er riktig. Det der har jeg fundert mye på. Hadde jeg vært milliardær så kunne jeg satt en masse forskere i sving med å lage noen moderne varianter av akkurat det eksperimentet da. Det er veldig interessant du nevnte milliardær, for jeg gjorde en liten tankerekke mens du nevnte han der veldig rike, som var høyt opp i profesjonen sin, som på en måte åpenbart var økonomisk uavhengig, og kunne også tilatte seg på en måte å gå mot normen, fordi han er respektert, han har en CVR noe med, hvis ikke han har mulighet til å ta sjansene, hvem har det da? Og det lurer jeg på, Det er en ting jeg har fanget opp. Er det en veldig, veldig liten gruppe mennesker som faktisk blir likt av nesten alle, bortsett fra de som stemmer rødt, så er det milliardærer, tror jeg. Jeg tror både menn og kvinner, jeg tror kvinner... der ligger det noe med noen som analyserte romaner og karakterer at det er kvinner som tiltrekkes visse arketyper, og det var noe sånn, hva var det da? Det var noe sånn vampyr, milliardær, det var artisten og sånne type, milliardærene var en av de typene der, og så er det også sånn, men ser også opp til, jeg skal si yngre, men ser også opp til milliardære til de som har fått det til, som på en måte har gått mot all odds, de har droppet utdanning, de baner seg vei og er økonomisk fri og sånt. Men i samfunnsdebatten så er milliardære litt interessant, for det er sånn, hvem er det som har friheten, økonomiske friheten, og ingen å svare til, og ingen på en måte, skal vi si, struktur og forholdelse til arbeidsgiver. De er ikke redde for noen, og snakker helt fritt. Det er milliardærene som nesten har blitt de eneste menneskene vi har igjen. Kanskje forfattere, men de kan jo... Nei, ikke forfattere. Noen forfattere, men kanskje ytterst milliardærer som ytter seg i samfunnsdebatten. og som snakker så klokkerent og ufiltrert, og så folk elsker det i alle ender av politiske skala. For her er noens mening ubesuddlet. Men er det så mange av dem som snakker så veldig rett fra leveren? Tenker du på Haudemann Andersen? Jeg tenker kanskje på Sissner. Jeg tenker kanskje på Spetalen. Jo, det er helt riktig. To fremste eksemplene er Spetalen er kanskje det mest interessante eksempelet, for han er jo smart. Han sier jo ting som er virkelig interessant å høre på. Fordi Jeg vet ikke om jeg ville gidde å høre på en måte Petter Stordalen analysere samfunnet. Han virker jo mer... Ja, det er godt. Jeg kan jo si at det er cherrypicka veldig på... Du kan sikkert gjøre samme type med amerikanske også, at det er jo mange livsfarlige milliardære der ute, i hvert fall i amerikansk sammenheng. Men Stordalen er jo... Han uttaler seg stadig, men det han sier er jo utrolig banalt. Ja, han er jo på en måte kanskje litt mer... Ja, rett og slett selvopptatt da. Han er jo en mannlig kvinne over 60. Ja, det kan du si. Men betalen er jo kjempeinteressant, og et eksempel på en som sier, men jeg tror han har en personlighetstype som gjør at han hadde gjort det uansett. Bare at da hadde han på en måte endt som fattig, når han er så smart at han klarer å på en måte gjøre penger av... Han gjør gode investeringer, men egentlig er det jo en gruppe til, og det er jo en fjerdedel av befolkningen. Skjønner du hvem jeg snakker om? En fjerdedel av befolkningen? Som fritt kan uttale seg uten noen risiko. Pensionister? Ja. trygde deg generelt. Enten det er alderstrygde deg eller uføretrygde deg. Uføretrygde har jo ikke lov å tjene noe særlig penger. Og de er jo mange, og så har du alderspensjonistene, hvor mange er veldig unge. Var det noe som overrasket meg, så er det at vi ikke hører mer Fra de folkene. Vi har til en viss grad gjort det innenfor koronatiden, for da har det vært en del pensjonerte leger som har kommet med litt sånn kontrære synspunkter. Men jeg skrev en sak i 24, var det i 2009 eller noe sånt, da var det en karsom som satt langt nede i systemet DNB, som var blitt flyttet på fordi han hadde brukt uttrykket «jævla bønner». i et sosialt medium. Og det ble et skikkelig bråk. Og da skrev jeg at heretter er det bare kommentatorer, betalte kommentatorer og trygdøde pensjonister som kan si hva de mener. For hvis det er saklig å omplassere ham i en DNB, så er det saklig for oss alle. Men hvor blir det av pensjonistene? Ja, godt spørsmål. Det er for godt. Kommer man i en slags sånn der... euforisk del av livet, at man bare lar hummel av suset. Ja, men det er på en måte sånn der, hva skal jeg bry meg med samfunnsdebatten og sånt, men det er noen av de mest interessante gjestene, jeg hører også Joe Rogan, Joe Rogan, han er podcasteren i USA, han er jo som mye av det her er inspirert på, så det er ofte gamle, skal vi si pensjonerte leger og som er frittalende, som er innenfor sitt yrke teknolog, som på en måte ikke har noen å svare til. Du får det der ubesuddlet, at de kan ikke si noe feil som rammer dem etterpå. Det er det som er det jeg søker gjester i showet her, at jeg har fått mange spørsmål fra folk som er høyt opp i en konsern, eller i en organisasjon, eller noe sånt. Hvis vi skal snakke om det de driver med der, så er de på en måte på jobb også. De er på jobb hele tiden. Og det er så kroende. De aller fleste er jo på jobb. Og det bør det også være. Jeg mener det er mange posisjoner hvor folk bør være på jobb hele tiden. Men tross alt er det et lite fåtal av oss som har en jobb. Men ettersom du nevnte konsernsjefer, så har jeg veldig på en måte, jeg har jo jobbet med informasjon i et bankkonsern. Mm. Og jeg ville ikke være spesielt happy hvis konsernsjefen flagret rundt og mente ditt og datt. Jeg synes det er uproft av oljefondsjefen å mene så mye rart som det han mener offentlig. Hvorfor det? Jo, for det er en type stilling hvor jeg mener det blir feil i den rollen. Men la oss si at mange sånne jobber er det i Norge da. Det er ikke veldig mange sånne jobber her. Alle vi andre dødelige bør kunne uttale oss uten å frykte for jobben. Jo, jeg mener at når du forvalter, det er liksom noen jobber, statsminister, sjefen for de største bankene, oljefondsjefen, sjefen for Norges Bank, du er på jobb hele tiden. Ja. Ja, helt klart. Det var ikke det jeg tenkte på som de som er interessante å høre på, synes jeg er jo de som på en måte ikke har den bindingen. Ofte som på en måte det som er et godt eksempel er de som for eksempel har gått ut av forsvaret, har historier derfra som ikke har noen bindinger tilbake igjen. Det er da du får de ordentlige dybdesamtalen, og så må ikke du få noen substans og essens ut av samtalen. Det er vel ikke mer det jeg tenkte. Jeg er helt enig i at Er man i et lønnsforhold, så skal du levere timer til en bedrift. Det er noen typer jobber hvor du ikke bør mene forarige ting offentlig, men det er et mindre tall av jobbene. Og har gått alt for langt. Kanskje særlig i norske kommuner. Vi har jo eksempelet på en bibliotekschef som ble kalt inn på teppet og fikk en reprimande fordi hun hadde vært med i en lokal aksjon mot utbygging av jordelen og sånt. Dette hadde da vært godtatt av kommunestyret, så da burde hun liksom holde kjeft. Veldig mange arbeidsgivere misforstår ytringsfrihetsbegrepet. De tror at de kan stoppe kjeften på folk i mye større grad enn det de faktisk kan i forhold til lovverket. Lovverket beskytter ytringsfriheten. Men så har du noen stillinger hvor jeg tenker at det er oljefondsjefen når han driver og prater om arveavgift og sånn, så tenker jeg, herregud, kan du ikke holde kjeft? Nei, om arv. Han snakket jo ikke om arveavgift, unnskyld. Han snakket om arv. Han var mot arv. Ok, så du mener at det som ikke er relatert til jobben, synes du det er, vil du ikke høre Tangen snakke om? Hvis han snakker om inflasjon da, vil du synes det er... Riktig at han snakker om det? Det kommer helt an på hva han sier. Jeg mener han skal uttale seg som om han er på jobben til enhver tid. Og om det er innenfor hans mandat å snakke om inflasjon, det kan jeg ikke nok om. Men jeg tenker at når du forvalter et så stort ansvar på vegne av det norske folk, så skal du tenke at du er... Du skal ikke forstyrre det bildet med uttalser som er helt sånn irrelevante i forhold til oppdraget. Han må jo skjønne at når han sier at han er mot all arv, all arv bør egentlig bare konfiskeres, liksom. Så må han skjønne at det er en ganske oppsiktsvekkende uttalser, at han får presse på det. Mm. Hva synes du om arvet? Nei, det er et delskle spørsmål det. Jeg kan gå så stor av synspunktet med at ingenting bør arves, og samtidig er det jo hele grunnlaget for private eiendom. Nei, det synes jeg er skikkelig vanskelig. Ja, det er vrient. Det er en makreperspektiv at du bygger opp verdier som du har lyst til at familien din skal få valgt eller få glede av i generasjoner videre. Samtidig også det sosiale aspektet. Det er den største frykten at du har ikke lyst på en... 16 år gammel sønn som kjører rundt i sportsbil og har bare rundet livet før han blir 20 og bare blir sånn ufordragelig drittunge som sørver vekk alt. Det er også sånn skrekscenario, men det er jo... Svaret er nok midt i midten av et eller annet sted. Jo, men den problematiske midten er jo det at hvis staten skulle beslaglegge store deler av arven da, altså hvis du ser for deg en veldig, veldig høy arveavgift, så vil du jo kunne komme deg rundt hvis du er rik nok og kan betale gode advokater til å hjelpe deg å komme rundt det. Dette er skikkelig vanskelig spørsmål. Det burde differensieres mer i størrelsesordenen, at det er jo sikkert 95% av alle arbeidssaker er innenfor samme segment og størrelse. Og så har du 5 prosentene. Det er en haug med arveoppgjør som er mellom 0 og 10 millioner kroner, og så er det en haug, det er veldig få som er 10-100 og enda færre fra 100 og over. Jeg vet ikke hvordan man skal løse det der, men jeg synes det er et brennhett politisk spørsmål, eller det kommer til å bli. Også fordi med den enorme verdistegningen av eiendom som vi har hatt de siste 50 årene. Ja, ja. Alle arver jo koker nå. Så gjør det en vanvittig forskjell på folk. Om det er de som arver noe av høyverdi og de som ikke gjør det. Om foreldrene dine har eid egen bolig, eventuelt eid en bolig i et strøk hvor du ikke får omsatt boliger. eller om de tilfeldigvis hadde en bestemor på Røa som bodde i en svært hus med store eplehage. Det avgjør jo hele, hadde nær sagt, sliktens, eller i hvert fall familiens økonomiske fremtid, og Det er jo ikke rettferdig. Det er jo også sånn at hvis du sitter på et gods eller et familieminne eller noe som har vært over generasjoner, så har du ikke råd til å ta det opp grunnen av arveavgift nå. Det er jo også et stort dilemma. Ja, hvis det kommer en arveavgift, ja. Ja, det er masse dilemmaer her. Men hvis du tenker på de som er virkelig rike, det er jo da det virkelig problemet kommer. Det er masse diskusjoner om dette. Har ulikheten økt, og hvordan måler vi det? Men jeg tror de fleste er enige om at ulikheten har faktisk økt. Vi har alle fått det bedre, men ulikheten har økt. Hvordan skal du få has på det? Jeg har ikke noe god svar. Nei, ikke heller. Det må få inn tangene her. Få inn tangene? Ja, ja, ja. Ja, men kan du ikke spørre han? Jeg har spurt han en gang, men da fikk jeg et veldig hyggelig høflig nei. Jeg hadde ikke tid, men jeg får prøve en gang til. Prøver vi igjen? Ja, i mål. Han er jo tydeligvis en som liker å prate. Ja, ja, ja. Jeg er kanskje en sånn gammeldags, for jeg vil ikke ha en oljefondssjef som liker å prate. Du liker den stille... Mitt forbilde i en ledelse, det er den stille, litt tilknappede personen som er god til å tenke. Jeg var ganske begeistret for Ingrid Slingstad. Jeg er litt mer usikker nå, men... jeg tenkte at han var liksom riktig type da, for jobben. Ja, han var minst mulig eksfaktor. Ja, ja. Men jeg går for langt, vet du. Fordi jeg vet så innmari godt at skjerm er den største grunnen til feilhåndsettelser. Og derfor så kortslutter jeg, altså tenker jeg at alle som er litt sånn innadvente, ute denne skjermfaktoren, de er veldig flinke, men de er jo ikke det. Hva oppover til her? Har du brent deg på skjerm tidlig i livet her? Nei, jeg har ikke det. Men Men det, jeg kjenner igjen det fra jeg var tenåring. Men du må jo ha spilt mye på skjerm du også. Du har jo skjerm du også. Ja, kanskje jeg er sånn selvhat. Jeg vet ikke. Er det skjerm? Nei. Nei, men jeg har jo vært opp... Jeg vet ikke hvorfor jeg er oppsatt av dette. Nå ble du veldig psykoanalytisk her. Men poenget mitt... Når jeg da prøvde meg på kjærester i tenårene, sånn som han gjør, så gjorde jeg ofte denne tabben at jeg trodde at alle de tause guttene var utrolig kloke. Så jeg ble veldig forelsket i han som ikke sa et ord på en hel fest. Men så hentet jo da, hvis jeg var litt uheldig, Og dette hadde gått ganske langt, og så begynte han å åpne munnen. Helt katastrofe. Ja, helt. Da la du strategien for alltid. Ja. Nei, men mannen min er litt sånn taust type. Men han var jo, der kom jo interessante ting ut da, når han på en måte åpnet munnen. Jeg tror aldri jeg ville falt for den skravlebutte mannen. Nei. Men blir han taustere sånn som, jeg mister ikke om menn generelt blir taustere og taustere med året, altså kanskje kvinner omvendt. Ja. Uffa meg, vi var på en fest her forleden, hvor det var jeg sa et eller annet om at det var en jeg mente hadde pratet litt mye på den festen, og så smeller det fra mannen min, og det ser du, du tok 8% av tiden, og jeg skammet meg sånn. Og gjorde det at du ble arrestert, altså? Ja, ja. Åja, jøss. Ja, det der skravle-aspektet, ja, et... Jeg ser jo det at menn blir mindre og mindre skravlete jo eldre de blir, men det er kanskje helt til alkoholen at de har noe å melde eller fortelle. Ja. De fleste eldre som jeg kjenner som 70-årige er stille, i hvert fall de som er sosiale sammen, veldig stille i starten, helt til du løsner, og da er det ikke noe stopp. Det er kanskje en kran der. Jo, men hvis du ser på målinger av dette, så er det ikke så stor forskjell på kvinner og menn. Nei. Det er personlighetstyper. Har du sett Nysnebingen? Jeg har ikke sett det nye. Jeg elsker Espen Ekpo. Det er så sykt morsomt. Hvordan er den i forhold til de to forrige runderne? Ehm. Ikke spør meg, for jeg elsker alt han gjør. Kanskje litt mer virvar. Den første sesongen var vel kanskje den helt udødele. Men det var en figur der som jeg synes på den siste, som var så morsom, og det var han som solgte varmepumper, hvor Hvor bare kjeften gikk hele tiden Og alt han sa var Helt uinteressant Og jeg synes det var så morsomt Fordi alle har møtt Den personen Som prater og prater Og prater Og det er helt flott Og veldig godt humør Og veldig vanskelig å mislike personen Ja, han var mer sånn Han var egentlig helt skjarmløs også Ja, jeg synes det var Så treffende Apropos Espen Ekpo, også en utrolig mann med knappe av ord. Jeg kjenner ikke han. Jeg satt på et fly en gang fra Oslo til Bergen. Så sier jeg, herregud, Espen Ekpo sitter ved siden av meg. Så jeg kastet meg over han. Han pratet med meg på hele turen. Han virket helt normalt brådsom, vil jeg si. Sånn på snittet liksom. Akkurat, ja. Så... Helt på merke. Ja, men da blir jeg skikkelig starstruck. Åja, du kan bli det. Hvem er den andre typen du kan bli starstruck av? Nei, det er jo folk man ser opp til, det gjelder vel alle. Og han ser jeg opp til, altså jeg skulle virkelig ønske jeg var morsom, men nå vet jeg ikke, altså jeg er kvinne, det er ikke så mange morsomme kvinner, og er det lurt og sånn, men... Det er det jeg tar med å si, at det ikke er det morsomme kvinner jeg ser, altså spurt liksom, hva skjer på stand-up-fronten med damer og sånt, og da er det veldig sånn, altså alle stand-up-koppmikker, det er masse morsomme damer. Ja, selvfølgelig sier du det. Det er veldig, veldig lojal, og veldig sånn, det holder godt sammen det miljøet der, men det er, ja. Jeg er jo ikke redd for å si at det er sånn, jeg kan ikke huske jeg så på en kvinnelig komiker sist på en stand-up-scene, eller i komisk sammenheng. Nå ler jeg jo veldig lite av komikere også i disse dager. Det er veldig dårlig tide, føler jeg. Det er sånn, David Chappelle, det var det siste jeg så, det er Loe, det er Humre. Hvem? David Chappelle, som hadde den der drøye... Åja, nei, jeg er sånn heimføing, jeg. Jeg ser bare på norske mener. De amerikanske referansene, de forholder deg ikke til? Nei. Nei, du holder noe snart? Nei, altså, det er noen ting man bare velger bort. Og det jeg har valgt bort i livet, det er noen ting jeg aldri mener noe om. Fordi jeg orker ikke sette meg inn i det. Klima er en av de. Det er bra du svarer for den, det. Og så er det noen ting jeg på en måte bare må innse at det slaget har jeg litt tapt. Jeg har alltid jobbet i miljøer hvor man har snakket norsk. Aldri bodd i utlandet. Jeg har skrevet et par saker om amerikansk politikk, og de sakene burde jeg ikke skrevet. Det er... Fordi jeg har bare vært helt tunga ut av vinduet, rett og slett. Du fikk beskjed om å skrive noe, så bare tok du ... Ja, en Obama fikk fredsprisen. Åja, så det ligger ute nå. Vær så snill å ikke søke opp Obama, fredsprisen og Ørjalsetter. Det er så pinlig. Det er bare helt grusomt. Det er en ting med ukebladet vi glemte. Ja. Interiør. Ja. Hva skjer med interiør? Er ikke det også en kvinnegreie? Jo, altså vet du hva? Det der. Hva er det med interiør og kvinner? Nei, jeg vet ikke. Jeg bare blir helt sånn. Jeg blir bare helt lykkelig av det. Jeg fortaper meg helt. Jeg er aldri så lykkelig som når jeg driver og tegner hvordan jeg skal ommeblere stua, surfe rundt hos leverandører, se på farger, og jeg kan jo ikke drive å kjøpe nye hus hele tiden, selv om jeg har kanskje gjort det litt for mye, men det jeg kan kjøpe, jeg kan jo kjøpe bøker, sånn at etter tre glas rødvin, Så sitter jeg og surfer, og så kjøper jeg fargesammensetning i gamle hus, fagbok for arkitekter. Den dumper da ned i postkassen en uke etterpå. 500 kroner, jeg får ikke brukt den til noe som helst, men jeg leser den faktisk. Så jeg er veldig opptatt av intervjuer. Og det tror jeg er min indre steinalderkvinne. Jeg vil gjerne ha en bra hule. Steinalder skal vi snakke om, men det er jo... Er du enig i det? Det er jo mange menn som mener at kvinner er veldig dårlige på å hobbyre. Og det er jo en kompis som sa til meg at hva er det eneste hobbyen en dame har? Det er meg. Er det sånn, har kvinner hobbyer? Ja, det tror jeg ikke stemmer rett og slett. Jeg har jobbet i forlag en gang, og også snakket med noen som jobbet i ukebladforlag. Ingenting selger så mye som håndarbeid. Hekling, strikkoppskrifter. Fin hobby. Jeg har aldri drevet med håndarbeid, men det er jo en kvinnedominert hobby, og det tar jo tid, og det er jo en hobby. Og strikking og sying på skolen, ikke sløyd. Mannen min fikk S i håndarbeiden. Han gjorde det? Jeg tror jeg faktisk fikk noe sånn i samme duren, så det var jo under at jeg ble heterofilt. Nei, jeg var så dårlig i håndarbeid, at jeg var den eneste som ble fritatt for... hva heter sånn, ja, sånn søm og nærmere. Men jeg skulle sitte og skrive dikt og lese opp for de andre, sånn at jeg liksom gjorde en innsats i undervisningen, ja. Men jeg er antagelig dårlig på finmotorikk og sånn. Men... Nei, jeg tenker kvinner har nok like mye hobbyer som menn, bare litt andre hobbyer, og så er det jo noen mennesker som ikke har noen hobbyer i det helt tatt. Men det kan kjenne en, du sa, han kameraten din som sa at kona mi har ikke noen andre hobbyer enn meg. Mm. De har gjort det slutt for øvrigt. Ja, men der synes nok jeg at mange kvinner er veldig possessive når det gjelder mannens tid. Hvordan da? Jo, at mannen får aldri lov å være alene eller sammen med kamerater. Jeg har jo bekjente på min alder hvor de er alt til sammen. Alt til sammen. Og så tenker jeg, men hvordan orker det det? Jeg tror, og det er nok noe av grunnen til at Nils og jeg fortsatt holder sammen, vi har mye behov for alene til begge to. Men jeg ser litt på andre par, så tenker jeg, får han aldri lov å være alene? Og man kan ikke dra et sted uten at man drar sammen, man kan ikke dra på ferie uten at man drar sammen. Jeg husker jo det fra 20-30-årene, ofte i gode stunder, var det man ikke hadde sett hverandre på en uke eller to, og så kom tilbake, og da catche opp litt. Det er jo veldig bra på alle måter, med en reset-knapp. Vi har jo alltid hatt det sånn at vi har vært mye fra hverandre, og nå er vi jo gamle nok til at vi eier... hytter, ikke sant? Akkurat nå har vi to, hvert siste. Og så er vi fra hverandre og jobber som bare begge to, fordi vi jobber med ting vi synes er gøy. Og så er det full fest når vi møtes. Det er jo en stor forskjell, for jeg tror alle fleste frykter jo ensomhet, men det er noe veldig forskjellig å være alene og komme tilbake til det trygge eller til basen, enn å være ensom. Det å være så ensom er kanskje en av de tingene jeg frykter aller mest. Jeg skal ende opp ensom, men å være alene er noe av det beste stundene jeg har. Jeg sitter og lager litt musikk, flikker på noen podcast, leser en bok. De tingene der, det trener. Det er høykvalitetstid. Det er vel mer enn 50 prosent av Oslos befolkning som bor alene og ikke er et forhold. Jeg beundrer jo den disiplinen Jeg hadde en tante, eller faren min hadde en tante, som jeg ofte tenker på, som jeg bare beundrer. Dette var på midten av 1920-tallet, tenker jeg. Hun har giftet seg med en annen bygd ganske langt unna, og hun er gift med han, de får et barn, barnet dør, han dør. Hun kom tilbake til bygda, hvor hennes brødre sørgte for å få bygd et hus til henne. Så ganske ung etablerer hun seg alene, og sikkert tenkte at sånn skulle det være resten av livet, og hun bodde resten av livet alene. Stod opp hver dag, hadde ikke jobb, men hadde grønnsakhage, stelte hagen, gjorde husarbeid. Og jeg beundrer sånn, Den evnen til både disiplin og også det «life goes on». Det å miste både mann og barn i rask rekkefølge, når du er ganske ung, og i en verden som er på en måte mye trangere enn vår verden er i dag. Og så dra tilbake til hjembygda, etabler deg og ha et bra liv. Jeg bare beundrer henne sånn. Det greiene der har gått noen runder på i hodet, hvordan reise seg etter det verste utenkelige som har vært det der på en måte, at du har familien din revet bort da, barn. Ja, og i hennes situasjon, hun ville ikke få noen ny familie, fordi at du giftet deg en gang liksom. Ja, ikke sant? Hun skulle ikke bli mor, hun, hun hadde mistet sitt eneste barn. Ja. Så når jeg liksom våkner om morgenen og syns synd på meg selv av en eller annen grunn, så tenker jeg på henne, så tenker jeg ta deg sammen. Akkurat samme ting, jeg har skadet meg mye med sånn dårlig fotballspilling og sånt, og da tenker jeg at det er sånne mikro ting som jeg tenker at det kunne vært jævlig mye verre. Jeg har faktisk to ormer og to bein, og hele tiden det kunne vært så jævlig mye verre. Og det hjelper, jeg synes det på en måte gjør livet så ekstremt fint ofte. Å tenke på at du skal sette så ekstremt pris på de tingene du har, som du tar så utrolig for gitt. Bare ta vekk en av de, og prøv å kjøre det scenarioet der i hodet, og se hvor det vender opp. Jeg tror vi har mistet helt den evnen til takknemlighet, apropos det med disse damene som syter over at de ikke er like pene som de var når jeg var 25. Jeg synes faktisk at man bør skamme seg over å syte over det når man har god helse, er frisk, har en ordnet økonomi, Altså, nå må vi ta oss sammen. Og så være fornøyd med... For alle de damene vi har snakket om, de ser bra ut, de har god helse. De er over femte. Friske barn, kanskje? Trolig, friske barn. Jeg mener, jeg fyller 60. Jeg lever. Jeg har jo vært kjempeheldig. Så det er jo en sånn... så du den filmen «Mitt liv som hund»? Det var en fantastisk nydelig film om to gutter som mistet moren sin i tuberkulosa, Sverige på 20-30-tallet, tror jeg. Og de hadde ikke noe pappa, og de ble da skilt, de ble sendt til hver sin gård, og yngstemann hadde ganske jævlig, jeg kan tenke meg han var sånn 8-10 år, kanskje. Og så sammenlignet han seg, nei dette kunne jo ikke vært 20-30-tallet, for han sammenlignet seg med hunden Laika, som da var i nyhetene. Han begynte å gråte. Tringer du papir? Nei, han beskriver liksom hvordan det er å være hunden Laika. Ja. så ensom ute i verdensrommet. Og så sier han, jeg har det ganske fint. Og så sier han det som er blitt en sånn saying etter den filmen, man måtte gjennomføre, man må sammenligne. Og det virker jo som vi har glemt, helt. Vi sammenligner på feil måter, tror jeg. Vi sammenligner på sosiale medier, vi sammenligner gasgrillene til naboen, biler, materielle ting, og andre sine... Jeg tror man sammenligner seg på et helt annet verdiplan, hva som er et godt liv, og det er å kikke inn i andre sine highlights. Det er vel den store synden nå, og den samlingen man bør gjøre er kanskje i motsatt retning. Det var en forsker som jeg driver mye på, han har forsket på alt mulig, og han har vært inne på takknemlighet også, Jeg husker ikke helt innholdet i episoden der, for jeg har ikke kommet så langt inn enda, men der var det også at det var, vet jeg han, vitenskapelige, fysiologiske, målbare ting med takknemlighet, kan måles i de som helst ikke vinst. Og det er jo hvis du tenker over det sånn, hvis du ser på... ritualer, tradisjoner, trening, kampsport, spesielt. Elgammelige ting som har vært i århundre, årtusener, og ble overlevd og overlevd. Fellesnevnet på alle tingene her handler om takknemlighet. Jeg gjør sånn en pilatestrening, der så avsluttes alle treningene, alle som pilatiske har vært på, at du skal være takknemlig for den hare, gode økta, og at du har en kropp og et sinn, Og den takknemlighetsbiten er noe som er ekstremt undervurdert, for du ser ikke noe direkte produkt, du ser ikke noen direkte gevinst av det. Hvis ikke vi ser noen direkte oppsiddelige gevinst av det som ligger rett foran oss nå, en sånn instant gratifikasjon, så tror jeg ikke det eksisterer. Vi har vokst opp med noen som sosialmedier, du får den gratifikasjonen av dopaminet med en gang, det gjør du ikke med en takknemlighetsbit som bygger en mye mer langsiktig greie av det. Bygger karakter. Ja, nettopp det. Så der tror jeg det er ganske mye spennende å se på. Jeg har ikke sett akkurat det, men det er en fascinerende tanke at det faktisk er en slags målbar effekt av det. Vet du hva, jeg må en tur på gangen. Jeg skulle ut og foreslå det, for jeg må også det. Så da plukker vi opp tråden der. Du tenkte på når blir han ferdig med det resten av Magnus' etter? Ja. Skikkelig tummen av Wolf. Jeg trynet på skjøyteisen, jeg. Jeg mistet jo hele min sånn flotte styrketreningsprogresjon. Brakte du noe? Nei, jeg bristet hånda. Sånn utrolig pinlig, komisk Charlie Chaplin-øyeblikk. Men var det noen som filmet deg? Nei, nei, nei. Nei, da var du jo også helt bortkastet. Ja, da var jeg faktisk helt bortkastet. Så jeg stod der nettopp, første gang jeg stod på skjøyteisen, jeg var 14-15 år og spilte bandy, og så... rett Men var dette ikke edretilstand? Jo, jo, jo, det var ungene på gisten som hadde pakka. Hvor gamle barna har du? Måtte jeg tenke på, for spørsmålet er det 6 og 8. Så pappa gjorde comeback på skjøytisten og rett på hånda. Det faller ikke som man gjorde i gamle dager. Man falt så fint før. Det var ikke vondt. Jeg mistet hele denne treningsopplegget jeg hadde i julen. Jeg liker å trene bittelitt hver dag. Ikke så store mengder, men byttelig hver dag. Og så fant jeg liksom ikke den der, når du har litt vondt, så sier du ikke, nei, det er dritvid trening. Da dropper du det, og så får du bare vente til det blir bra igjen. Så jeg har ikke gjort jobben min i jula, ja. Jeg har ikke gått på skjøyter siden jeg var barn. Det jeg husker med skøyter er at man får veldig vondt i anklene under foten. Man kjører på gamle skøyter, det er ikke så nye tider nå. Du hadde jo pitchet en trening som et samtale. Men jeg vet ikke om jeg har så mye bra å si. Har du ikke det? Vi kan prøve. Da var det lyst til å snakke om trening da. Men har vi skrudd på telefonen? Ja, vi er på her nå. Er vi på? Ja, vi er på. Ja. Jo, jeg ble spurt om å være med Skal vi danse? I fjor, i mai 2021. Og så sa jeg ja, og spurte om jeg burde trene. Så sier de, ja, du bør trene på kondisjon. Det er lurt. Så oppsøkte jeg helt tilfeldig nærmeste treningsstudio, og det var jo en kjempeklaff, for da ble jeg kjent med Ina og Kim, som driver Lille helsehuset i Larvik, for det var der nede. Og det har vært en åpenbaring. Jeg har en app med biologisk alder, startet på 64, nå er jeg nede på 50. Oi, det er flere. Ja, og de er NTNU-utdannet, begge to. innenfor trening og fysiologi og neurovidenskap. Og de har gått veldig systematisk til verks. Det handler om beinhard trening på fire minutter, få pulsen og så tre minutter aktive hvile, fire minutter på. Det er det systemet der, ikke sant? Så for første gang i mitt liv, og da mener jeg i mitt liv, for jeg var i dårlig form da jeg var barn og ungdom. Jeg er i god form nå. Og det gjør jo at jeg lurer veldig på hva, altså jeg oppfatter det, jeg får så store gevinster av det, mentalt. Ja, orker mer, tenker klarere, mer kreativ. Bedre humør. Bedre humør, ja. Mindre hysterisk, mer balansert, altså... Ikke så gæren, rett og slett. Var du så gæren før da? Ja, men dette er en lang historie. Jeg har jo vært på en måte gjennom hele rekka av mange ting knyttet til psykiske problemer. Så tenker jeg kanskje alt bare har vært fordi jeg ikke har trent. Jeg er veldig opptatt av sammenhengen mellom humør og trening. Det er veldig interessant. Jeg tror den er veldig undervurdert. jeg tenker når jeg får tid og overskudd så kanskje jeg skal prøve å finne litt mer ut av det eventuelt samarbeide med Inna og Kim om å skrive noe om det så jeg synes det er kjempeinteressant og for meg et helt nytt område det er jo å slå inn en åpen dør og si at vi medisinerer for mye og driver for lite med emosjon og sånn, men Men fra det å på en måte skjønne det intellektuelt til faktisk å gjøre noe med det, er det jo et langt stykke for veldig mange. Og hvis vi kunne klare å å få folk til å begynne å trene, så tror jeg rett og slett at veldig mange kunne fått det veldig mye bedre. Og tilbake til steinalderen. Jeg elsker jo eldre steinalder. Jeg setter alt innenfor rammen til eldre steinalder. Så tenker jeg at hvorfor ... Tror vi at det går an å være mentalt på stell når du sitter i sofaen uke etter uke? Vi er jo ikke bygd for det. Vi er bygd for å gå mye, sitte mye rundt bålet, hvile mye og av og til løpe så fort vi kan. Fordi av og til kommer det et dyr, eller en annen stamme, eller enten et dyr som vi enten skal løpe etter for å få tak i det, eller løpe fra fordi det skal få tak i oss. Altså vi er bygd for å av og til ta oss helt ut. Og når folk slutter med det, så skjer det kanskje noe hormonellt, fysiologisk, kjemisk, som rett og slett er ødeleggende for oss. Jeg tror du er helt klart inn på noe der. Og det er betrening i yngre alder, tror jeg også er ganske viktig. For jeg ser jo sånne folk som har drevet med idrett hele livet, om det er på lavt nivå eller ikke, så er det en ganske undervurderte greie. Man tror ofte gjerne at man tøyser med at menn stimer ut og får en aggressjon på trening for det skal erstatte noe, men jeg tror det gjelder for begge kjøtt like mye og det er det der, og hvis du ikke får den der det er en gratis utstimer det er på en måte en slags rasseriutbrudd bare på en annen arena hvor det er faktisk mer naturlig og mer mye mer dynamisk og riktig å gjøre det, og du sparer sinnehaget ditt til de tingene der, enn å bryte ut de sånne i ukontrollert sinne og sånne ting. Eller i hysteri. Ja, i hysteri. Og det tror jeg er viktig med idretten, å få barn inn i idrett og lære seg et idrettsmønster tidlig. At du vil merke mye mer i 20-30 år når du slutter å trene med idrett, at du plutselig er mer sint tidlig. eller har et annet type temperament, og et annet humør, fordi du vet at det er kanskje fordi jeg ikke trener å gjøre som idrett lenger, for du vet forskjellen på det, enn når du oppdager det senere. Jeg var jo ikke fysisk aktiv som barn i det hele tatt, og var jo av de, jeg tror det er under 10% av barn som aldri er i organisert idrett, og har alltid vært i dårlig form, og den som ble valgt sist på gymlag og alt det der. Og når jeg da begynner å trene skikkelig seriøst i en alder av nesten 60, så oppdager jeg to ting. Det ene er at dette her burde jeg gjort hele livet. Det er en fantastisk ting. Men det jeg også oppdager, og det er kanskje ikke så åpenbart for deg, det er at dette er noe som må læres. Mhm. Det må læres, fordi det å få en bedre kondisjon, det gjør at du må lære kroppen og sinnet til å tåle anstrengelsen. Hvis du aldri har anstrengt deg, så må du... Du må være en terskel på en måte, en smerteterskel. Ja. Jeg vet ikke hva det er. Inak inn på Lille helsehuset i Larvik kunne jo forklart dette i faglige termer. Det kan ikke jeg. Men det her med treningstoleransen for å tåle ubehaget. Det må læres, og jeg hadde aldri klart å komme i form hvis ikke de hadde stått ved siden av meg og vært helt systematiske på akkurat hva jeg skulle gjøre og ikke gjøre. Og jeg merker nå, nå i vinter, så har jeg begynt å gå på ski. Jeg har kunnet gå på ski, ja, men jeg har typisk vært den dårligste tenkelige nordmann på ski. Jeg kan gå på ski, men jeg taper et verdt på en måte... konkurranser enn? ja, jeg husker for noen år siden så var det en mann som hadde sett meg ned på slettag og gå på ski og så sa han, å det er så hyggelig å se folk som bare tar det med ro se på naturen, det han ikke visste var at det hadde gått så fort jeg kunne skjønner du? Altså jeg er skikkelig dårlig til å være norsk på ski, så jeg har begynt å ta noen skitimer nå, og så har jeg begynt å gå, altså trenings, få pulsen, sånne ting, og det også skal læres. Altså du skal lære helt banale ting, som hva du skal ha på deg, hva du skal ha utstyr, hvordan du legger trøkke på det ene benet, og du skal gli, ikke sant? Så når jeg leser alle disse byene og treene, og det er så fantastisk, de som ikke står der, er at du må faktisk ha hjelp hvis du aldri har trent før. Og der har jo barn som har drevet seg med idrett har jo en fantastisk fordel. Fordi de har vært gjennom disse tingene. Så jeg kjenner jeg brenner litt for det der, fordi jeg tror også at man kan spare masse penger på det, samfunnsøkonomisk. Altså sykehusene er fylt opp av folk som er i dårlig form. Ja, helt klart. Det er veldig interessant å komme inn i trening på et sånt sent stadig liv. Det er jo en evne å gjøre. Det er jo to typer mennesker, tenker jeg alltid. Det er de som snakker om at de skal begynne å trene, og så er det de som trener, som ikke snakker om det. Og det er forskjell, og det er den der... Hva er det du tror det er med å komme i gang med treningen? Det tror jeg alle kan redde til, selv de som er topptrent atleter, og som har vært litt ut av det, komme tilbake inn i det sigel, den flyt man vil være. Den kraften som jobber mot oss der er så utrolig sterk. Det er veldig ... Hva heter det sånn? Skal vi si ... kontraintuitiv. At vi skulle tro at kroppen har lyst å komme inn og få trent og brukt noe. Nei, vi tar hele TV-serien. Du gruer deg alltid. Vi tar et utsetter en dag, og det er litt sånn... Uttrykket dørstokkmila er et veldig godt uttrykk. Altså at den dørstokken... Moderne mennesker vet jo ikke hva en dørstokk er, men det er en terskel... under døren fra et rom til et annet at det er virkelig en mil å gå ut den døra for å få trent og det går ikke over det er jo interessant at du sier det som har trent i mange, mange år Så der er det jo bare på en eller annen måte viljen, eller at man har en avtale, og det er jo det geniale med konseptet personlig trening, du har en avtale. Men nå lister jeg et eller annet sted at disse PT-ene opplever at folk avlyser hele tiden. Og da er man jo like langt. Jeg streber jo etter at jeg får dårlig samvittighet hvis det går en dag eller to jeg ikke trener. At jeg kjenner at det er noe gærent med kroppen. Jeg liker å komme i en sånn stim at det er noe som mangler med dagen min, rett og slett. At jeg føler meg uvel hvis jeg ikke gjør det, og ikke andre veien. Mannen min har det sånn. Han føler seg uvel hvis han ikke får trent. Jeg er jo ikke der ennå. Jeg tenker at kroppen min må nok i mange år vende seg til trening. Men jeg har jo andre ting jeg gjør. Jeg sender sånn screenshot i Inna og Kimna hver gang jeg har trent. Og det er litt sånn, mennesket er et sosialt dyr, vet du. Ja. Det hjelper så innmari, sånn se, jeg har trent, og av og til sender jeg sånne screenshotter til mannen min også, så får jeg liksom ros. Men det er helt sjokkerende hvor bra det er for humøret. Og som sagt, jeg ble sendt veldig tidlig til psykolog da jeg var ung, fordi jeg var som typisk alle jenter, Der er jeg typisk ente, vet du. Et av de få områdene er jeg typisk ente. Jeg hadde masse psykiske problemer når jeg var denne åring. Og jeg har virkelig lurt på om jeg hadde sluppet hvis jeg hadde trent. Og jeg tror 20-årene hadde vært så mye bedre 30-årene, 40-årene, alt hadde vært mye bedre, men jeg hadde ikke klart å komme i gang. Jeg kunne ikke gjort det på egen hånd. Det var det at jeg nå hadde flaks og kom til noen som var flinke til å på en måte sette opp et akkurat sånt program, som fikk sånne som meg til å klare dette. Det er jo noe av det der med ... Jeg mistenker at man må ha innerst lyst til det selv. Jeg tror ikke det er mulig å lære folk, eller åbevise folk at de skal trene eller snakke det inne. Hvis de kan tro på det selv, det tror jeg nok er riktig. Det merker jeg på at uansett hva, så prøver jeg å åbevise andre om nye ting, som prøver pilates, eller prøver fotball, prøver ditt og datt, eller fasting og alt mulig sånt. Hvis ikke den andre parten er nysgjerrig på det, så kan jeg si hva jeg vil. Jeg kan lukke inn penger også, men det må komme innenfor at du er nysgjerrig, du har lyst, og det er noe med den Men den personlige inngangen der, så er jeg helt essensiell for å lykkes med et prosjekt. Ja, men der har nok jeg vært påvirket av at jeg har en mann og to sønner som er spreke og som liksom driver med dette. I min familie var trening bare helt fremmed. Faren min var jo født topptrent, fordi han vokste opp i en bygd hvor han sto på ski ned til elva, og det var langt og det var bratt, og så gikk han opp hele veien. Så bodde han i en annen bygd hvor han startet dagen med å gå på ski opp på fjellet for å tømme snarene sine, ned i bygda for å selge fuglene, opp midtveisen for å gå på skolen. Så at han aldri trente, det kan jeg forstå. For han var født opptrent, og han bevegde seg hele livet. Men så var jo vi en del av et miljø hvor idrett nesten ble sett litt ned på, for vi var sånn kulturmennesker. Ja, det har du sett, og du har skrevet. Du er vokst opp i Bærum. Ja, vokst opp i Bærum. Nei, hvor i Bærum var du fra? Jeg er vokst opp på Høvik. Nei, hvor på Høvik da? Øhm... eller vokste først etter et kort to år i Oslo, og så var det Gjettum, hvor vi faktisk da, moren og faren min, bodde i tjenerboligen, eller skal vi si en slags... Hva heter det? Portnobolen? Ja. Ikke si det, til Fred Olsen? Yes. Du tuller! Til, altså her, ikke til hun, Henriette Olsen. Er det hun som bor der nå? Nei, hun bodde der da. Jeg tror hun er der nå. Ja, ved Fløskum, altså der de var. Ja, oppe i huset i skogen, så vi hele tiden hadde et gult hus der. Og da var da, pappa var sjåføren til Henriette Olsen, og så var... Mamma vasket vel, jeg husker ikke, jeg har aldri snakket om det, jeg snakker bare fra en åpen komst, men da bodde vi på Gjettum der i et par år. Det var en Jeg tror vi bodde helt øde. Det var bare meg og foreldrene mine. Jeg hadde nemlig en gutt i min klasse. Hans foreldre bodde i den porten og boligen. I det gule huset? Ja, ja, ja. På 70-tallet? Nei, 70-tallet. Jeg er født i 62-tallet. Han gikk i første klasse, så da var vi 68. Da likte jeg Hagen Din. Yes! Som skulle da bli Hagen Din mange år senere. Det er jo helt utrolig. Jeg har masse video derfra. Jeg har aldri vært der siden jeg var barn. Men det var jo omringet av skog. Ja, det er en svær øy. Det er et ganske øde sted. Ja, der vokste jeg opp ganske godt. Der hadde jeg ingen venner. Det var kanskje noen som kom opp med sånt, men det var meg og foreldrene mine og fotballen og fløy der oppe, og så flyttet jeg til Høvik etter det. Nei, men det som er kjedelig med å vokse opp i Bærum er jo at det er et veldig kjedelig sted, mener jeg nå. Mens barna mine blir veldig sånn, de synes jo ikke det var kjedelig, for vi flyttet jo tilbake til Bærum da vi fikk barn. Tilbake til Bærum, ja. Ja, altså først bodde jeg i Bærum, og så flyttet jeg til Oslo ganske tidlig, og så flyttet vi tilbake til Bærum når vi fikk barn. Ja. Og jeg blir jo helt myk når jeg ser, og sånn som, når man gjør narra sånne bærumsgutter, Herman Flesvik, hva heter han der med? Han som har praktikanten Hong i første gangstjenesten, Preben. Herregud, det er jo akkurat som å si Gi alle vennene til sønnen min. Jeg ble helt sånn, åh, de er så søte. Det er Bærum på kolen i det der. Det er en misforståelse med Bærum der ute i bygdene, for det har vært farlig å si at du er fra Bærum når du har vært ute, skal ikke lenge til Trondheim eller ut på bygdefest. Du sier jo ikke at du er fra Bærum. Du sier du er fra Oslo. Ja, du sa fra Oslo. Den kjenner vi alle sammen. Nå sier vi jeg er fra Oslo. Det er en misforståelse med Bærum at det er så utrolig... Det er jo en svær kommune med høy inntekt og så videre og hele pakka der, og rike folk, men den andelen veldig rike folk er det jo ikke veldig, veldig mange av. De aller fleste har jo helt vanlige jobber, og ungdommen jobber på assistasjoner og butikker, og har helt vanlig økonomi. Og det var jo sånn, ni av ti av vennene mine var jo nettopp det, så du er en som var litt mer... velstående i andre da? Jeg vet ikke. Jeg synes ungene mine hadde mye rikevennere. Det er litt sånn plagsomt, Rikke. På den måten at... Ufordragelige rike? Nei, ikke at de var ufordragelige, men det at jeg tenker at vi hadde jo hva jeg vil oppfatte som en økonomi man burde være veldig fornøyd med. Men at... når vennene til barna dine får cabin cruiser i 16 års present, så kan du jo litt småere match. Da blir hun evmagnet da. Da blir man jo liksom fattig. Vi kan hoppe tilbake til du nevnte steinalder i sted jeg tenkte bare før jeg glemmer det du snakket om at er det en reality tv-idé siden du er så fascinert av steinalder, få kroppen i gang trening, sitter i sofaen forfaller og ser på dritt. Jo, jeg har veldig lyst til å herve pitchet inn til alle som lager tv, så måtte du høre på den podcasten hvis du jobber i produksjonsselskap eller NRK eller noe sånt. det er at man tar en gjeng personer, og så legger man dem inn på et rimelig komfortabelt sted langt fra folk, altså en sånn DNT-hytte, noe i den stil. Og de får helt greie toalettforhold og sengetøy og alt sånt der på stell, men det er ikke noe mat. Det bør ligge i nærheten av et vann, for det skal heller ikke være vann. Og så skal de rett og slett... Overleve? Jeg ser på deg, du synes dette er litt kjedelig, men det er ikke kjedelig. Har du noen uttrykk for det? Jo, nei, men jeg tenker at det er et program som ikke skal ha veldig mye vekt på sånne intriger og sånn, for det er kjedelig, men skal ha vekt på den enkeltes evne til å finne mat, løse, lage mat og overleve hvis de ikke finner mat det er ikke farlig å faste og alle disse må jo lege undersøkes og jeg ser også få mat i og med at jeg sier det er en tehytte jeg ser på meg ringer ikke idrøst eller en sånn grei skog det er kort til lege sånn at kruet kan få tak i en lege hvis noen skulle bli skikkelig syke men de må jo være innstilt på at de kanskje må sulte en ukes tid skal de samarbeide og sånt da? ja, akkurat det har jeg ikke tenkt så mye på det der med om de skal samarbeide eller konkurrere men jeg tenker fokuset skal være på mat ja med sånn preppefokus, og veldig gjerne med et element av folkeopplysning, ved at man for eksempel får lov, jeg ser for meg at disse menneskene får lov å være på nett, sånn at de kan prøve å finne ut hvilke planter det er de finner, og at kanskje man også skulle få en gjester som er soppeksperter, botanikere, kanskje forgiftningseksperter, det er jo gøy. Hva skjer hvis du spiser den planten? Og gjerne kokker også, altså her har jeg en død trost, kan jeg spise den? Hvordan tilprøver jeg den? Nå har jeg ikke fått proteiner på tre uker, jeg vil etter spise trost. De får mat av produksjonen også. Nei, jeg ser at de må fange den selv, men kanskje de kan få en haggel av produksjonen, så det kan bli noe tross. Jeg vet ikke. Men de må ha noen basiskunnskaper om, for jeg tror ikke det, hvordan skal en som aldri har fisket greie å få fisk, og hvordan skal en som jakter greie å finne noe som helst i skogen og plassle det ned og ta det med hjem? Ja, det må jo være opptrykk. Jo, men der tenker jeg, jeg bare pitcher i det, dette med manusforfatter og produsenter som finner ut av hvordan du skal legge dette på et riktig vanskelighetsnivå, og hvor mye hjelp det skal få. Men kluet er jo at man skal snakke til folks indre prepper, Dette kan faktisk skje. Og at man lærer folk noe. Det jeg ikke kan bli enig med meg selv om, det er om de skal ha salt. Salt, ja. Ja, for det er jo ganske viktig. Som en konserveringsmiddel? Nei, jeg tenker mer hvis du skal spise en trost. Nei, jeg drir deg. Det er ikke det spiser jeg tenker konservering, ja. Det er jo en veldig spennende prosess å kunne konservere mat med salt. Det er jo en... norske tradisjoner. Ja, der har du et godt poeng. Fordi at hvis du da skulle være heldig å faktisk skyte en rev, hvordan smaker rev, tror du? Jeg tenker på noe større, at hvis du får veldig mye fisk, eller elg, så er det jo en fordel å kunne salte det og konservere til vinteren og sånt. Men fisk, det er... Nei, man må jo tenke veldig nøye sted. Ja. og hva som finnes av dyr og planter på det stedet. Og så tenker jeg at det er august, begynnelsen av september. Det er liksom en ideell... Vi begynner ikke med dette her i februar. Hahaha! Da blir det vårt. Kan vi lage en kjendisversjon av dette? Ja, men jeg vil være med. Du vil være med? Ja, poenget er at for å pitche inn dette, jeg tror ikke jeg får noe for i det, men jeg tror det er veldig vanskelig å bli rik på rettigheter når man... Kan du bli stelt av dette? Ja, men jeg vil at jeg skal bli stelt. Men mitt eneste krav... At du får delt av. At jeg får delt av. Vi skal se. Skal de bo hulerål? Nei, nei, de skal bo, det er noe av poenget. Og det er at de skal bo helt normalt, fordi fokus skal være på mat. Og det er derfor jeg sier det er en tehytte eller noe sånt. Altså de trenger ikke bo på et luksushotell, men de skal ikke bruke krefte på at i natt har jeg ikke sovet fordi det regnet ned i nakken min. Det er på en måte feil fokus. Mat, mat, mat. Folk er interessert i matlaging. De er interessert i slanking, de er interessert i fasting, de er interessert i prepping, altså hvor det blir fokus. Jeg liker det. Jeg synes dette er en fantastisk idé, og den beste med idéen er jo at den er billig, fordi disse produksjonsselskapene er jo veldig opptatt av budsjett, Dette er billig. Du må ha mye folk ute i skaven der. Jeg tror det er folk som koster det. Det er ikke utstyr og den type ting. Det er jo folk antall døgn ute i skaven. Jo, men det er jo kort kjøravstand fra Oslo. Du slipper å ha hotell for krue. Hvis du klarer å ha noe i... Du kan jo sove i telt. I Indre Østfold. Det er jo en blanding av farmen og anno her, er det ikke det? Med bare sånn mye råere perspektiv. Ja, et råere og renere perspektiv. Fordi det som jeg synes er litt sånn håpløst med anno og farmen, det er liksom så mye føst, det er så mye sånn tull, lekepenger og leke ditt og poenger og storbonner og liksom sånne ting. Dette er mye mer klint. Jeg våkner, jeg er sulten. Men det å skaffe seg kjøtt, det er vel nesten for... Hvis du og jeg skulle gått ut der, jeg tror ikke vi hadde funnet noe som helst. Det er på ukesvis, om vi hadde hatt våpen eller hva som helst. Vi hadde ikke greid å finne og spore ned en elg eller en hjort. Enda mindre plaffere ned på, skal vi si, lovligvis. Uten å skade det stakkars jævla dyrt. Men bare det, hadde ikke det vært morsomt å bare filme diskusjonene om kvelden da? På hytta? Med folk som liksom, hvordan skal vi få tak i et rådyr? Det er jo høyst sannsynligvis rådyr. Kan du google på hytta sånn? Ja, ja. Alle skal google. Og så kanskje de rett og slett kan bestille skytevåpen av produksjonen at det er lov å si at vi trenger en hagle. Og så er det klart at HMS hele HMS perspektivet må jo komme tungt inn her. Hvis du skal forsyne sultne Elin og sultne Wolfgang med hver sin hagle, og de har aldri skutt før. Det ser jeg. Hva med dyrevernene? Hvordan skal du takle de? Det har jeg skjønt er et problem i sånn som formen. Men må alle bli likt av alle? Altså, Du må jo bare forholde deg til at dyrevernet kom til å dukke opp på et eller annet tidspunkt og gjøre livet ditt surt. Jo, men produksjonsselskapene er ganske gode på alt dette her. Med både HMS og... Og distrahere aktivister. Hva? Og distrahere aktivister. Og distrahere aktivister. Det der løser de. Og det er klart at hvis vi skamskyter et rådør, hva heter det? Skamskyter? Skadeskyter? Ja. Så det er jo et kru rundt der. Noen av dem kan vel betjene et våpen? Det kan vi klippe vekk fra episoden. Vi ser jo ikke helt bra ut til rådyr som halter rundt der. Det tok jo bare seks timer på å finne det inn i skjeven her, og da fant vi barna også, og knærta de også. Måtte ta de også. Hvorfor blir det humor å se det her? Å, det er en ny rådyrkast! Alt det der, det blir det en ordning på. Hvis det er en profesjonell produksjon. Her er det bare å rydde timeplanen og finne fram budsjetter. Jeg prøvde å lage ut noe lignende. Det har jo vært mer kjendiser for å være med. Overlevelses... eksperter ute i naturen, hvordan de overlever 14 dager i vildmarken i Alaska og sånt. Jo, men kanskje det er løsningen? Ja. Altså at du rett og slett får med, nei, at denne gruppen har en guide som er veldig flink. Eller kanskje to, en som er god til å jakte og en som er god på å finne naturen. Men det må jo ligge, det må være en del amatørskap her for at det skal bli gøy, og folk må sulte. For det er gøy å... Se folk sulte. Hahaha! Nei, men altså, du sitter jo der på kamera, er det synkte heter, når du skal prate på kamera og fortelle oss noe av det. Altså, vi må jo høre hvordan folk har det når de ikke har spist på fem dager. Ja, det er en sånn blanding av... Nå er det farmen, anno og en slags natur big brother. Ja, fokus er jo veldig mye av disse realte greiene handler om spill og intriger og hva folk synes om hverandre. Det appellerer veldig til unge mennesker. Det tror jeg er en sånn genetisk steinaldegreie at når du er ung så er det utrolig viktig å å skjønne hvem du er i flokken, og hvem de andre er, det er veldig viktig kunnskap. Men når du er på min alder, og vi er jo TV-publikum, vi også, så er ikke det så interessant. Men derimot, hvordan overlever vi når tredje verdenskrig kommer? Det synes jeg er kjempeinteressant. Ja, det er det. Hva med å kidnappe en kjendis og sende det ut i skjeven? litt sånn som de gjorde med Lars Månsen-serien, og så må de bare overleve etter beste evne, så er det kamera ut i skogen nå. Ja, ja. Nei, men det er også en god idé. Men det problematiske er jo, det bør jo være en overraskelse, og du må jo på en måte ha signet en kontrakt på forhånd, ellers så blir det jo en ordentlig kidnapping, og det er ikke så bra. Du kan jo ta for deg arbeidsrett og justere denne prosjekten også. Ja, og apropos det, jeg har faktisk skrevet en forskningsartikkel med Jarle Bastelsen og Torstein Esheim, kolleger, om organisering av TV-produksjon. Og det er jo gøy. Jeg kan litt om arbeidsretten i TV-produksjon. Men er det som vi snakket om før vi gikk på her, så er det liksom helt Texas i norsk TV-bransje og innholdningsbransje? Det er mye mindre Texas her enn det er internasjonalt. Og igjen så ser vi jo at det du kaller den nordiske modellen i arbeidslivet, den modererer den Texasen vi på en måte importerer. Det gjelder både app-arbeidere, og det gjelder TV-bransjen. Men i forhold til resten av arbeidslivet, så er det Texas. I forhold til resten av det norske arbeidslivet. Og det er jo fordi det finnes nesten ikke fast ansatte. Alle er midlertidig ansatte eller næringsdrivende. Og det er jo veldig annerledes enn det øvre arbeidslivet er. Og så kan du si at det er jo ikke bare film og TV som er prosjektbasert. Byggebransjen er prosjektbasert. IT-bransjen er også veldig mye prosjektbasert. Men de organiserer seg på andre måter. For å komme unna det. Mens i TV-bransjen så er det rett og slett bare veldig, veldig få som har fast ansettelse. Og folk går i 10, 20, 30 år på midlertidige kontrakter og som selvstendig næringsdrivende. Hvor de lever han en helt ekstrem grad av økonomisk usikkerhet. Vi beundrer at de klarer det. Ja, det er jo en egen mentalitet og en egen livsstil. Men det var jo veldig komisk når jeg var med på Skal vi danse? For jeg hadde jo veldig lyst til å bare gå rundt og spørre alle sånn, har du enkelmannsforetak eller har du AS? Har du ordnet deg sånn eller sånn? Og hvor lang kontrakt var det første jeg spurte Tore Sagen om når jeg var med TV-programmet han? Mm. Det var det Tore-sagen eller Steina-sagen. Det er veldig pinlig. Jeg blander sammen de to. Det er det helt like. Men det første jeg spurte han om, hvor lang kontrakt har du nå? Etter de slutter NRK? Ja. Er det Discovery han har med deg? Hvor lang kontrakt har du med dem? Skipsted, vel? Ja, Skipsted er det. Og det er typisk sånn... litt sånn yrkeskade, både fra å være headhunter, men også å være interessert i arbeidsrettet. Det var det første jeg spurte deg om da. Ja, ja. Bare at da var vi ikke på mikrofonen da. Ikke sant? Hva fikk du til svar da? Eller var det sånn Blir de bekymret i det de svarer deg? Nei, de svarer litt sånn, oi, hvor kom hun fra? Men det er litt forskjellig da. For du er bare nysgjerrig, det er ikke sånn at du kommer og møter et konkret råd. Nei, nei, nei, jeg er bare nysgjerrig. Det er jo så mye kjedelig small talk rundt omkring. Jeg har jo lyst til å snakke om noe jeg synes er gøy. Ja, kontrakter. Ja, kontrakter. Så derfor begynner jeg med det. Og skal vi danse var kjempeinteressant. interessant som organisasjon. Og der har jeg faktisk lyst til å lage et foredrag basert på Skal vi danse? Om organisering av TV og kanskje illustrere litt mer generelle arbeidspsykologiske ting da. Med scener fra Skal vi danse? Ja, det er vel liksom ikke det samme... Mye av den kultursektoren, underholdningssektoren, som også har fått lide mest under pandemien og sånn. Herregud, ja. Ikke TV så mye, for de kom relativt raskt på beina med å ha smittevern i produksjonene, og da ble jo de produksjonene selvfølgelig veldig, veldig kjedelige for oss som deltok. Ja, men de fikk jo til det, men det er jo andre deler av underholdningsbransjen som rett og slett bare er drept. Ikke la oss snakke om pandemien. Nei, vi skal ikke sende inn på det nå. Er det noe fra notatene våre vi har glemt å borre oss gjennom her? Nei. Jeg har fortsatt tre ganger at vi skal snakke om hunden min, men jeg har ingenting intelligent å si om hunden min. Jeg synes bare han er fantastisk. Så nå har jeg vel egentlig sagt det som bør sies, tror jeg. Ja, du pinste jo inn noe med hunden med den svenske historien, Stjert. Du sa vel, hva heter den filmen? Mitt liv som hund. Mitt liv som hund, som er en film som kanskje man får på YouTube eller noe? Nei, den var veldig, veldig kjent i sin tid, men det er 30 år siden. Mitt liv som hunden. Hvis du googler nå, så får du den opp. 1985? Ja. Og huden er 7,6 på IMDB. Er du opptatt av sånt? Nei, hva er det for noe? Det er veldig bra. Det er en internasjonal rating om filmer. Det går fra 0 til 10. Jeg har jo sånn at jeg gidder ikke å se filmer som ligger under 7. Å, yes! Hahaha! Dette var jo helt midt i blinken, 7,6. Men hvor ser jeg den ratingen? Hvor skal jeg gå? Du bare googler det, så kommer det bare. Sånn score, IMDB og Rotten Tomato, som er en anerkjent sted for filmrating. 100% der, det er jo et veldig godt tegn. Det må du kanskje sjekke ut med kona en dag. Det er en så nydelig film. Det kan nok være noe at barn kan ha glede av. Nei, det er en voksenfilm. Og så er den jo så trist. Ja. at ok, ikke spår du noe her nå det er, ja men det var et bra filmpuss, men jeg tror den ender sånn rimelig bra hvis jeg ikke husker helt feil ja, det var det vi egentlig var inne på der nå Ja, bare jeg som begynte å tulle med bykja mi. Jeg glemte det. Jo, men sånn steinholdeperspektivet. La oss, mannen min begynner å skrike når jeg sier steinholder, og jeg er så lei av å høre meg snakke om steinholder. Men jeg skulle veldig gjerne lest evolusjonshistorien til forholdet mellom menneske og hund. Så hvis det er noen lyttere som har noen gode tips om en bra bok om det. En bra podcast, som kanskje vi har hatt her. Det var veldig gøy å snakke om. Hun Berglad Børhusen, lever hun? Det var en dame som visste veldig mye om menneskets forhold til dyr. Hun var veterinær. Jeg mener hun het det. Men... Men det var på 70-tallet. Du kan jo prøve Bergljot og Børresen. Men etter hva jeg har forstått, så er hundens forhold til mennesket 40 000 år gammelt. Mens hesten, som er nummer to, kommer for 10 000 år siden. Og så kommer jo småfeet. Vet du hva småfeet er? Småfeet? Ja, morsomt ord. Småfeet? Så er vi da ikke storfeet? Sau og geit. Det er småfe. Småfe og hesten og sånn, de kom mye senere. Altså hunden har en veldig lang historie med mennesket. Og det er veldig gøy å tenke på hva slags egenskaper har hunden på en måte finslipt for å bli menneskets beste venn. Og det sies jo om hunder at vi er flokken for dem. og at de har et sterkere forhold til mennesker enn til hverandre. Hvis man for eksempel har to hunder som er alene hjemme, så er det ikke sånn at de har selskap av hverandre. Nei, det er to ensomme hunder ved siden av hverandre som venter på eieren sin jeg må jo si når jeg ser på bykja mi så ser jeg på det fjeset hans og så tenker jeg ok du har brukt 40 000 år på fjeset Det pinsliper det å være så charmerende at jeg bare kjenner endorfinene storme på. Han har et forsprang på 30 000 år foran hesten og på den der charmfaktoren. Det er superinteressant. Også den prosessen med hvordan vi får ideen at vi skal gå fra ull til hund. Hvordan vi har temmet disse ulvene. Har du sett den gøy alle på Facebook? Nei. Nei, og det er sånn, hva heter det med bildet? Ja, sånn der på en måte, evolusjon. Du ser først en ulv som stikker snuten fra ham, og så ser han litt sånn sultent på noen sånn steinaldemennesker med noen bål og tenker, «What could possibly...» Jeg tror ikke jeg snakker engelsk på direkten. «Hva kunne gått gærent her da? Det er vel uvel ikke noe å prøve seg?» Og så ser du neste bilde, som pekking nes med skaut og solbriller. Det var det som gikk bra. Det var jo fatalt at den ulfen nærmet seg. All verdighet forsvant på 40 000 år. Ja, og så sett sammenligningen som måtte... naturens håndverk versus menneskets håndverk. Så har du denne lille sjauauaen helt hjelpesløs til den store, sterke ulven. Her var det naturen har greid å lage mer evolusjon, og her er det menneskelig engineering som bare har fått til helt ubrukelige hunderaser. Det er mange av de som har blitt forbudt, som har store åndretsproblemer, som er designet i stykker da. Det burde jo kanskje dyrevernere være mer opptatt av enn om du og jeg skadeskyter rådyr under en filminnspilling, akkurat på. Jeg føler jo vi har nesten en avtale. Hvis jeg skal bli kanselert på noe nå, så er det tydeligvis fra dyreaktivister som bare snakker om å skadeskyte rådyr og hjort. Jeg ble drapstruet, jeg. av en dyrevernær. Det sier jeg ikke på. Ja, og jeg, det rare vet du, er at jeg har fått ofte sånn drapsrusler og sånt på sms. Har du det? Ja, men det er ikke på de temaene folk tror. Det er ikke på innvandring for eksempel. Nei, det er på Jeg har jo forsvart pelsdyrfarmerne. Da kom det mye rart. Blant annet var det en fyr som sa at han gledet seg til å snekre et bur i skogen. Et trangt bur hvor jeg skulle få lov å sulte langsomt i el. Det er da folkfantasien. Herregud. Men har du fått mange av de, eller? Nei, ikke mange, men det rusler inn en gang iblant. Men er det ubehagelig, eller er det bare sånn, ja, ja, dette var... Jeg tror jeg hadde veldig, veldig hjelp av å ha den familien jeg har. Jeg husker en gang da jeg jobbet i E24, så ringte sønnen min, han var 15-16 år kanskje, og så sa han, du må sjekke kommentarfeltet, det er skikkelig lett. Lettis, det er så lettis. Det er en fyr som sier han skal snekre en golge på Kalleån og henge deg i. Jeg hører jo meg selv nå at truslene jeg får er jo veldig sånn, det er jo handy menn da, som drar til. Som skal snekre ting. Som skal snekre litt. Og så tenker jeg at hvis jeg hadde sittet alene en kveld og lest dette om meg selv i kommentarfeltet, så hadde jeg blitt dypt fortvilt, kjemperedd, Men når du får vite om det ved en begeistret sønn som holder på å lese eiel, så blir det jo bare gøy. Jeg synes jo ofte at hele debatten vi har om nettroll og hets, jeg synes den har gått helt av sporet. Fordi at du hele tiden snakker om hvor grusomt fælt det er å bli trakassert. Det er ikke det. Hvis du har en sammenheng, en kontekst rundt deg, som gjør at du ufarliggjør det, og heller driter ut de som kommer med det. Og senest nå så jeg en sånn unge høyre lokalpolitiker som skulle gå av, så ville han liksom si til den norske folk som var på NRK, at nettrollene skulle liksom bare vite hvor forferdelig dette var for unge debattanter som blir jaget ut av politikken. Så tenkte jeg, du har ikke gjort jobben din. Det er deg. Det er du som leder av det lokallaget som skulle ufarliggjort dette for disse debattantene. Og jeg gikk jo en fantastisk skole der i E24. Vi satt i åpen landskap, og jeg hadde en kollega. Verste er at akkurat nå husker jeg ikke hva hun heter, men hun og jeg delte pult. Hun var helt ung, helt nyutdannet, men oppvokst på nett. Og hun lagde konteksten for meg, at dette er idioter. Elin, hvorfor ler du ikke av dette? Og så klippet hun ut de gangene folk skrev noe positivt, og limte sånn på pulten min. Altså hun var helt fantastisk, hun var min beste coach inni en ny verden. Og det lurer jeg på når disse her unge debattantene, eller politikerne snakker om å gruse om denne nettesten. Her er det noen som ikke gjør jobben sin. Og det er de som er rundt disse folkene. Men av og til så lurer jeg på om de ønsker å få hjelp. Det var en debatt i klasskampen med unge innvandrerjenter som snakket om hvor mye de ble trakassert og sånn. Og så gikk jo jeg inn for at man... Jeg var med på en politisk aksjon for å droppe den paragrafen i straffeloven som gjør det straffbart å komme rasistiske uttrynger. Jeg synes ikke det er en god paragraf. Og så ble jeg trukket inn i det på en eller annen måte, så sa jeg at jeg stiller gjerne gratis som PR-rådgiver for de jentene som blir utsatt for dette. For de fortjener å få noen til å hjelpe dem. Og da hadde jo jeg akkurat vært i børsen med avstiller og hatt på en måte, jeg hadde jo faktisk hatt en jobb som PR-rådgiver med høyt timpris, selv om jeg ikke ble der så lenge. Så jeg synes ikke det forslaget var helt sånn lattelig. Men det ble så lattelig gjort at liksom Elin Riasetter tror hun har noe å lære oss. Jeg er klar til å ha det. Jeg har stått i offentligheten i masse bråk i veldig mange år. Men det ble bare avfeilt sånn lattelig. Så nå er tilbudet trukket tilbake. Men... Jeg mener virkelig at dette er jenter som fortjener hjelp, og gutter og, og en annen type hjelp enn at det er så grusomt og at det er så synd på dem. De må lære seg blant annet til å ligge unna de delene av nettet hvor du trenger ikke oppsøke steder hvor folk hater deg. Det er veldig interessant det der. Sånn Ja, det er såpass giftig at jeg har veldig anstrengt forhold til sosiale mener når det kommer til å gi det til ungene og gi de tilgang til det. Jeg kommer så syns ikke til å gjøre det, og ta hele kostnaden for det, til de kan velge selv og lage sitt digitale liv, sånn sett. Men det er jo en sånn der, å ikke tåle noen ting på nettet også, at du blir en sånn utrolig høysensitiv svamp som tar deg nær av alt mulig. Det handler mye om den oppdragelsen man får også, er det ikke det at man blir Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si det til mine egne barn, men den verden man vokser opp med, den bobla som er veldig fin hjemme, med god familie og gode forhold. Jeg prøver å si så ofte at den bobla her er veldig spesiell. Der ute er det mye mer brutalt. Folk sier stygge ting til det. Du må regne med at når du kommer ut av dette universet her, så ser du på skolen. Jeg tror jeg er sunt til å gå gjennom de kjipsingene, for de kommer til å komme i arbeidslivet, på skoler, utdanning, jobb. overalt, idretten, du må regne med det, og så får du heller bli flinkere til å håndtere det, så kan man jo ønske seg en bedre verden hvor de tingene ikke skjer, men du får deg i hvert fall en virkelig smell hvis du går naivt ut der og tenker at vi skal dette her med sånn null-visjon. Ja, det er så skremmende, det er null-visjon mot mobbing. Nei, vi tenkte jo grunnig over det, når barna var små, jeg husker liksom åtteåringen som kom og gråt ned fra skolen, fordi liksom Nils har mobbet Nils, eller Anders har mobbet meg. Hadde mannen min og jeg veldig ulike reaksjoner. Jeg hadde da den kvinnelige reaksjonen, ringe til mammaen til Anders, og liksom bare lekse opp, og så skal Anders be om unnskyldning, og så skal ikke dette forekomme mer. Og mannen min, Nils, han bare stoppet meg. Så sa han, det gjør du ikke. Og så lærte vel ungen den ettermiddagen at her har han to muligheter. Det ene er å sette i gang et helvetespetakel og holde på å drive på med dette for å få Anders til å slutte med dette og aldri mer gjøre det. Det andre er å blåse vannballong leke med et eller annet man synes er gøy, lage noe god mat, oppsøke noen kamerater han liker. Altså gjøre alt mulig annet. Glemme anners, gjøre alt mulig annet. Og det siste lærer jo ikke barn noe lenger, inntrykket. Nei. Og det er denne nullversjonen, at vi skal gjøre alt, liksom. For at mobbing ikke skal forekomme. Tilbake til eldre steinalder, er det realistisk? Det er ikke det, vet du. Ja, det er den nullversjonen, og skåner for ubehageligheter. Du går i et sånt spill der som er umulig å vinne, og du bare... Kom bort og by på nedtur til nedtur. Det er mye mer fruktbart hvordan håndterer når det faktisk skjer. Robuste mennesker som ikke tar ting personlig, som står i sånne situasjoner som kan dukke opp hele livet. Ikke sant? Og kjærlighetsliv også. Det er sånn å bare tåle. Og arbeidslivet. Arbeidslivet. Hvis du har en sjef som du opplever mobbe deg, det er jo så forfeilet når det gjelder mobbing i arbeidslivet, så har man jo lært folk at da skal de ta kampen opp, og da skal de kontakte tilsvalgte arbeidssynd og verneombud og sånn. Men hvis du bor sammen med en mann som slår deg, øh, og søker råd hos sin bestevenn inne, vil hun da si, ja da må han gå i terapi, ja da må dere snakke om det, da må du liksom, nei, hun vil jo si, ja men forlat han fyren. Og norsk arbeidsliv er jo for de fleste sånn at det er absolutt mulig å få seg en ny jobb. Har du en sjef som mobber deg, ja men så finner han jobb da. Det er jo så mye bedre råd. Stikk for den fannskapen, det er veldig mye mer effektivt. Sikkert litt for oss som sitter her, det er mange eksempler ute hvor det ikke er så lett selvfølgelig, men når du har en oppsjon på noe som ikke trenger å forfølge deg i livet, og du bare forlater og erstatter med noe annet, så er det sånn, gjør det, og hold liksom ... hvor stor er den seieren å ta den kampen der? Ja, og den er jo også den illusionen når det gjelder mobbing i arbeidslivet. Jeg tror jeg har lest i hvert fall 20 dommer om mobbing i arbeidslivet, for jeg skrev en artikkel om det en gang. Jeg synes jo fenomenet var interessant. Og det som er gjengangeren i alle de sakene, er jo at den som blir anklaget for mobbing, mener seg også mobbet. Og du har folk som er sykemeldt på begge sider. Så det er ingen strimmel du kan tisse på, og så blir den blå hvis det er mobbing, og så blir den gul hvis det ikke er mobbing. Sånn er ikke verden. Her er det flere parter, så å si, alltid som mener seg virkelig trakassert. Og er det noen gang vold er en god utgang, eller? Nei, ikke i arbeidslivet. Nei, ikke i arbeidslivet. Jeg kommer jo litt an på det. Kan du sette deg respekt med vold da? Men da er det som regel på film og tv-serier da, så er det da en rettferdig harme. Det er en kvinne som slår en ufordragelig mann, og da er det greit. Eller en nerd som vinner over Alfa-handen, da er det også lov til med litt vold. Ja, det er sant. En nerd som vinner over Alfa-handen, da med innrømmet, da jubler jeg jo. Da kan han våkne helt. Åh, det var modig. Ja. Det er vold andre å ære, fy faen. Nei. Det er en av de sånne grunnleggende dramaturgiske sånne der... Du sa det, nerden som vinner over alfaen. Det er... Jeg synes det er utrolig sprekt nå, du ser det ikke ofte, men når en mann og det kan være uberettiget og berettiget, men når du ser en mann fike til en kvinne eller noe sånt, så er det som om, wow, dette føles som noe annet. Det er et drama som på en måte vil noe som står utenfor dogmene. Det er helt umulig eller ulovlig å skildre en mann som slår en kvinne, med mindre det er en Alkoholisert far da, som slår kona si, men altså, mann-kvinnevold, det er det største tabu du kan gjøre i dramaverdenen, hvis ikke det er total ondskap. Jeg kan ikke huske å ha sett det, det er helt tatt det. Nei. Kanskje superheltefilmer, det er kanskje det eneste hvor det er lov til å denge litt til oss. Men der er jo kvinneheltene så sterke at de får jo ikke juling. Jo, men det er som, jeg har jo sett reklame for noen av disse her, du vet sånne svenske kriminalromaner hvor hovedpersonen er en kvinne og ekstremt voldelig og tar hevn, og så er det sånn ekstrem vold og alle jubler og synes det er kjempekvinnefrigjørende. Lisbeth Salander for eksempel. Ja, men så jeg bare tenker, stopp verden. Nå er vi av, altså. Nå er vi virkelig av. Ja, du må passe på at du ikke går for langt overåret, for da blir det liksom som du nevnte i sted her, var det ungdomspolitikeren av troppen eller leder i Sognefjordene, Unge Høyre? Det han sa var at det var så forferdelig med disse unge som ble mobbet ut av politikken. Jo, det var kanskje et av eksemplene hans, jeg husker ikke lenger. Men apropos det, jeg så jo en kvinnelig stoltingspolitiker, hvor en debattant hadde skrevet på Twitter, få deg en annen jobb. Du bør ikke, ikke sant? Domme kjæring, få deg en annen jobb. Og hun lagde en stor sak om at hun mente at han drev med trakassering og trusler. Var det en kvinnelig stortingspolitiker, få deg en ny jobb? Vil du si hvem det var? Er det noen høyere? Ja, det hører jeg, men jeg vil ikke si hvem det er. Men motdebattanten var Kjell Erik Eilertsen, som er veldig hard. Og så skrev jeg til henne på Twitter, og så sa jeg, kjære deg, det var jo ikke noe trussel. Han sa få deg en annen jobb, og så ble det en lang diskusjon på Twitter om at det å si til folk at de ikke kan ha den jobben de har, det er en trussel, fordi det er å blande inn arbeidsforhold og hennes økonomiske sikkerhet. Da sa jeg, du, dame er stortingsrepresentant. Det er ikke sånn at han har sagt du jobber i posten, det burde du ikke gjøre, din dumme mer. Det er rett og slett det at det er veldig naturlig hun har et verv. Og den debatten der, den synes jeg var litt sånn uhyggelig, for jeg tenkte at når en stortingsrepresentant kan kalle det trusler og trakassering og bli snakket litt hardt til en politisk diskusjon, Da skjønner jeg bare ikke hvordan folk er blitt. Det er en helt annen terskel på hva som var kallet hets-trakassering. I det man kalte i gamle dager en ganske hard, ubehagelig debatt. Nå foregår det ofte i tillegg digitalt, hvor du kan føles mye verre fordi du får ikke kroppsspråk, og høfligheten forsvinner totalt. Høfligheten forsvinner jo gjerne på digitale medier. Men likevel, det er jo... Jeg vil alltid si at hvis du oppsøker offentligheten, og vil ytre deg eller si noe i offentligheten, så må du også regne med den motbøren som kommer til å komme, om det er å legge et bilde av deg selv på Instagram, si noe, lage en kronikk, skrive en bok, whatever. Du må regne med motbør, og på toppen av offentlig eksponering, jeg må nesten gå og være stortingsrepresentant, skal representere folket, og stå og snakke i diskusjoner i mediet, og da mener jeg at du må ha så tykk hud at du faktisk ikke kan gå på en sånn smelt som den der. Ja. Jeg synes det var veldig tankevekkende Men reagerte mest på at hun brukte ordet trusler. For det synes jeg også er et voldsomt misbruk av språket. Men det virker som det kom til en ny standard for hva som er trussel, og at det kanskje er med en ny generasjon som bruker de ordene her litt annerledes enn før. At det er mye mindre et stilskål å være en trussel enn tidligere, jeg vet ikke. Er det tilfelle at det er ... Ja, det er noen rare greier, for med sosiale medier så er det jo det at det du først har rundt kjøkkenbordet, det sier du nå offentlig. Og da kan det se veldig voldsomt ut. Men hvis du leser noe om deg selv på Facebook, og så mener du at det går ikke an å skrive det, da er det jo litt som å dundre inn på folks private kjøkken, og si «Du får ikke lov å snakke sånn om meg!» Men Facebook er den nye kjøkkenet. Det er litt forskjell på hva du skriver i en aviskronikk og hva du skriver på din egen Facebook-dra. Jeg mener at det folk skriver på sin egen Facebook-dra, det må de få lov å skrive, så er det noen ting som kan være problematiske, og det er hvis de gjengir feil faktum om andre mennesker. Og det synes jeg vi snakker for lite om. For det har jo faktisk et skadepotensialet. Hvis noen skriver på Facebook at Ørjasetter er en jævlig stygg kjerring og en merr, så har jo ikke det noe skadepotensial for meg. Men hvis de skriver at hun sa på en konferanse ditt og datt, og det er jo faglig helt feil, og det opplevde jeg at en på sin Facebook-tråd, en kvinnelig sjefredaktør, sjefredaktoren for en av våre største aviser, gjenga meg på en faktumfeil måte, Det hadde skadepotensialet. Definitivt, for det ble stående der. Det ble stående, og hun ga seg ikke. Og det jeg møtte med henne sa at jeg har aldri sagt noe sånt. Du går rett på faget mitt. Jeg driver med personalnedelse og arbeidsrett. Selvfølgelig har jeg aldri... Jeg husker ikke akkurat hva det... Men det var noe som var helt sånn... Og så sa hun ja, men det hadde hun liksom hørt, og hun slettet ikke, og hennes konto ble jo lest av 500 Oslo-journalister. Det er vel en av de få gangene hvor jeg har følt meg angrepet til offentligheten på en måte hvor jeg ikke kan ta igjen. Og jeg er jo blitt skjelt ut herfra til måned, som sagt, motatt trusler og rare mennesker, og det har ikke hatt skadepotensialet. Og så er det jo disse her journalistene, Det er jo de som skader. I dette tilfellet en redaktør. At ikke repressalene blir tilsvarende som den skaden man kan gi motparten, så vil det også være at det må være en saksjon andre veien. Hvis man tror feil, altså fakta feil, representerer folk feil, slurper med sitater og forvringer på ting, så burde det være en En tilsvarende straff for mediene eller for journalister i form av oppstramning, PFU, jeg vet ikke. Ja, det er jo en helt ny diskusjon egentlig, og jeg har vel egentlig, jeg vet ikke, jeg har jo ikke noe overdriven tillit til PFU, men... men det er jo bedre enn ikke nå i hvert fall. Men i dette tilfellet var det jo på en Facebook, tror jeg. Jeg lurte faktisk litt på om jeg skulle få fulgt det, for jeg synes det var veldig spesielt. Men jeg har jo sett tilsvarende, hvor jeg synes regjeringen hadde en hel konferanse, tror jeg, om hatretorikk. Det var noe opptak på Dagsryven fra statsminister Bo Lena. Det er så rart at de kan prate om hatretorikken hele dag, men de snakker ikke om feil gjengivelse av faktum. som jo er mye farligere for folk. Apropos det, så ser jeg jo nå dokument, er jo nå for entegang, så ønsker folk at de skal kastes hos redaktørforeningen, og nå er jeg faktisk enig. Og det er fordi det i en kronikk var en feil gjennomgjørelse av faktum, med en åpenbart... Skadepotensialet er vel ikke så stort, fordi det sto der det sto. Men det var en navngitt journalist, hvor han som skrev kronikken i dokument, sier at han fikk sparken fra en annen jobb, fordi han hadde prøvd å vise frem kjønnsorganet sitt til kolleger. Det er bare sludder av oss. Og når de da publiserer det, da tenker jeg, ja... Da er løpet kjort for dem. Pressetisk. Og da er det ikke sånn med tanke på at hvis man trekker det i kort tid etterkant eller kommer med... Jo, men det har gått en stund nå. Selvfølgelig, alle kan gjøre tabber. Alle redaktører bør ha en slakk på at retter opp og gjør, men det har de ikke gjort i dette tilfellet. Fordi den teksten var jo full av skikane som jeg egentlig synes var helt grei, for jeg har en høy terskel for hva man skal tillate. Men akkurat det å komme med noe som gir seg ut for å være en faktaopplysning som er feil, og som er åpenbart skadelig for den det handler om, det synes jeg er helt utilgivelig. Det har vært en enveikjøring på det, når politikere har kommet i hardt vær, eller... at da har det de egentlig har sagt eller gjort, og som er selve diskusjonen og saken, kommet helt i skyggen av at man kjører et helsike hets, presseoppslag på at det har kommet sikkert noen ubehageligheter i inboxene, som det skal gjøre, ikke det skal gjøre, men som det faktisk gjør. Folk er folk. Folk er folk, og det kommer til å komme igjen. Er du med i offentligheten, så må du være med på leken mot alle stekene. Og så blir det at denne hetskampanjen, hvis det har kommet av fem ubehagelige meldinger inn, eller to drapslusser, så oversikrer det på en måte, den idiotien overstyr jo alt det som på en måte var interessant med det som var kontroversielt med, og da er det ikke lov til å diskutere det som er sagt eller gjort, da er saken på en lagt død, da har vi fokus på hetskampanjen. Kan man ikke snakke om dette her uten å få masse drapslusser, eller rasisme, og det er sånn. Det beste eksempelet på det, det var jo NRK. Jeg satt i kringkastingsrådet, og så hadde jeg en programleder som skulle snakke om valget, eller en slags gjennomgangsfigur da, som hadde hijab. Og det ble det jo masse klager på, så skulle kringkastingsrådet behandle de klagene. Før vi hadde så mye som fått lese klagene, så lagde Dagsrevyen og NRK.no flere saker sammen, som handlet om disse forferdelige rasistiske klagene. Tor Jermen Eriksen gikk på Dagsreien og snakket om hvor sjokkert han var over det rasistiske norske folk, og hvor grusomt dette var. De brukte klagebunken til det som skal være et uavhengig organ, kringkastingsrådet, for å lage nyhetssak for å vinkle saken på sin måte før behandlingen hadde skjedd. Jeg ble så forbannet at jeg trakk meg protest på akkurat den saken. Og det var jo selvfølgelig det etterlatte inntrykk er jo blitt at jeg trakk meg fordi jeg ikke likte hijab på TV, hvilket da ikke har noe med saken å gjøre. Men... Men det synes jeg var et eksempel på at NRK misbrukte makten sin i faktisk en klagemunke som ikke var deres engang. Den var vår, og vi hadde ikke fått lese den. Var du da i kringkjøksrådet som en fast medlem? Ja. Da trakte du deg fra hele rådet. Hva var konsekvensen av det? Når var det her? Det var... Jeg er så dårlig på årstall. Det er et par år siden vel. Tre år siden kanskje. Jeg kunne jo kanskje sitt i to perioder hvis jeg hadde blitt oppnådd for en periode til, men jeg trakk meg på slutten av siste periodet. Så jeg satt der i fire år. Men det var en lignende sak. Det var jo med disse britiske straffeskytterne, eller engelske straffeskytterne som bommet i EM-finalen 2021. England og Italia, og da var det to fargeidsspillere som bomma, og da var det pressoppslaget på at de hadde fått ekstremt mye rasistisk hets. Og så gikk man jo gjennom disse meldingene, og de flere kom fra utlandet, og det var ikke snakk om et volym som man beforesper at det var tusenvis av en hatpøl. Og så faller saken helt fra hverandre, men det kommer jo aldri fram at man kaster seg på det forholdet Det kjører deg hele tiden, og da gjør man sånn, jeg vet ikke om andre som samfunnsdepartement har vært inne på det, at befolkningen skal stadig bli påminnet hvor rasistiske hele Norge er, eller på en måte, sånn her er faktisk Norge. Vi kan ikke ignorere det her mer, vi sier at det er et litt problem, men det her foregår over hele Norge over stor skala, vi er et rasistisk land, her må vi gjøre noe. Og så er det hvor, kanskje Norge og Norden, som er blant de aller, aller minst rasistiske landene i hele verden, Så der er det utrolig mange eksempler på det. Det er mange eksempler, og et eksempel som fikk meg til å gå litt i dørken, var jo NRK igjen, hvor det er en veldig folkekjær programleder, som egentlig bare driver med tull og moro, jeg husker ikke hva han heter, men veldig kjent, og en veldig god radio, flink radioman. etterhåper dialekter blant annet på en eller annen morsom måte. Og så sa han, nå skal jeg snakke alvor for en gang skyld. Rune Hilsson? Ja. Nå, det er, ja, jeg tror det er ganske, ikke vei fyr, kjempegod på dialekter. Ja, han er god på dialekter. Og så sa han at nå skal jeg snakke alvor, og det handler om at jeg er skammet over å være norsk, for folk setter fyr på asylmottak, og det var veldig sentralt at folk setter fyr på asylmottak fordi de er så rasister. Og så skrev jeg en sak om det i Journalisten, tror jeg den stod, hvor jeg gikk gjennom hvem som har satt fyr på asylmottak, og hva som er grunnen til at vi har hatt så mange asylbranner. Hovedårsaken er feil bruk av dårlig elektrisk anlegg. Grunn nummer to er at asylsøkerne selv setter fyr på ting innenfra. Så har du hatt noen få tilfeller av at det har vært påsatt utenfra, og det tilfelle som jeg kom over da, det var to østeuropere. Jeg mener at de ble dømt, men de var i hvert fall ikke etniske nordmenn. Da skrev jeg det da. Da ble det en storm om hvor ... Det var en som skrev på Facebook, og da kom jeg over det, for det var så mange av mine venner som var venner med han, om at jeg ville se små barn dø i asylmottak. Da ble jeg faktisk utrolig lei meg, ikke på grunn av de tusen som liket det, men fordi to av de tusen var mine venner. Det ble jeg skikkelig, skikkelig lei meg for. Og, nei, det var tre. Fordi jeg kontaktet dem alle tre, og sa, hvordan kan du? Da var jeg, hvordan kan du gjøre dette mot meg? Og da var det en som beklaget det, og sa, det burde jeg ikke gjort. De to andre ga en type begragelse som jeg på en måte ikke kjøpte, så jeg har ikke giddet å ha noe mer kontakt med dem. Men det var veldig, hele saken synes jeg var så deprimerende. Fordi folk tror altså at nordmenn flyr rundt og setter fyr på massivt mottak. Vi gjør ikke det. Asylmottak brenner av helt andre grunner. Hovedgrunnen er gamle elektriske anlegg som ikke er dimensjonert for den bruken som de blir utsatt for. Ikke sant? Det er for kjedelig. Det blir ikke noe nyhet om. Men for de som bor der, så er det faktisk utrolig viktig at de bygningene ikke skal brenne. Så hvis disse folkene hadde ført noe for disse asylsøkerne, så hadde de jo skrevet til avisen og krevd at det ble bedre elektriske anlegg, og at det er mer brannøvelser, og at storsamfunnet faktisk bryr seg om disse bygningene. Det er det jo ingen som gjør. Men hva bunner det ned i? At vi søker etter de her rasistiske motivene som ofte vi ikke kan vite om de er der. Det er ikke bevist, men det er jo den samme tabben som mange gjør når det er terroraksjoner. Dette her er muslims. Man går ut fra at man søker det motivet og narrativet som som ligger liksom helt i topplokket. Ja, det er fordi vi er enkle. Tror du ikke det? La vi ikke? Nei, jeg vet ikke. Vi ser jo overalt. Vi er til med å lete etter det rasistiske motivet at vi er at at vi må innse at vi er at vi har en mørk forhistorie eller mørk mentalitet det er et eller annet der som jo men er ikke det noe religiøst? skrev ikke Asle Tøye? eller hvem var det som skrev noe veldig bra om den protestantiske selvpisker altså Vi er jo en nasjon av litt sånn åndelige selvpiskere, altså det er jo hele den kristne verden, det ligger jo i. Så det tolker jeg litt, men så mener jeg også at folk er enkle, de vil ha enkle løsninger, og det ser du på helt andre områder også. Nå er det jo ikke grenser for hva folk spyr ut av hat mot de som ikke har vaksinert seg. Jeg tenker, ja, det er jo en enkel... Det er en... til hånds, liksom. Jeg tenker at det er veldig dumt at vi oppfører oss sånn, for det vil i hvert fall ikke få de som ikke vaksinerer seg til oss nå. Og vi får heller ikke prøvd våre egne standpunkter når vi skremmer fornuftige folk ut av enhver debatt. Jeg har jo et par venner som ikke har vaksinert seg. Jeg har ikke gått inn i noen diskusjoner med det, men det er kanskje fordi jeg ikke er interessert nok akkurat i vaksine. Men det er jo meget oppegående fornuftige folk. Er det smart av oss som samfunn å idioterklare eller konspirasjonsteori erklære alle sammen? Det er jo ikke det. Det er også litt sånn ... konspirasjonsteoriet som var en fjern... aktivitet før som gjerne var 9-11 og virkelig sånn store, globale. Nå kaller man alt man ikke liker. Hvis man stiller spørsmålstegn med alt fra hva regjeringen har som motiver, til den gode strømprisen innvandring til WHO, FN, EU. Med en gang du stiller spørsmålstegn med de skal vi si enorme aktørene som gjerne skal være forvalter av sannhet, så er det da, nå høres det ut som en konspirasjonsteoretiker, fordi det har liksom ymtet frem på, men hva vet vi om dette her? Har de vist oss noe data eller beviser på dette her? Skal vi bare ta det for god fisk at dette her er det beste for befolkningen globalt? Det slippes ganske mye rundt nå, det er jo Og det er mange av de triggerordene der som er sånn instant diskvalifisert fra samtalen type. Jeg synes det blir flere og flere ord. Kjell Erik Eilertsjøen har jo så blitt det der klimafornekter begrepet, som på en måte forhindrer enhver diskusjon rundt klimapolitikk. Og da er partene så uanskillige langt fra hverandre at det går ikke an å gjøre noe der, og det er liksom De nøkkeloene der dukker jo bare flere og flere opp, føler jeg, som parkerer diskusjoner og gjør ting helt håpløst på sosiale medier og så videre. Jeg tenker bare lav IQ. Når jeg ser folk kalle alt mulig for konspirasjonsteorier, så tenker jeg, vet du hva, jeg gidder ikke bry meg om det en gang. Men har du favoritt konspirasjonsteori? Nei. Den tør jeg ikke si på lufta. Jeg skal si det etter at du har skrudda. For jeg har en. Du må vel bruke den her, for den er sånn... Bruk den her, det er sånn den beste konspirasjonsserien som alle kan si i et offenslån, uten at noen folk vil pusse den. La meg si det sånn, det har noe med demografi å gjøre, og da ikke innvandring, men alter. Jeg har jo noen tanker om fordelingen av byrder mellom generasjonene. Jeg synes vi gamle forsyner oss godt. Så... Akkurat, ja. Er det en konspirasjonstid? Nei, men... Det er som en teori. Ja, og så lurer jeg på om noen har blitt enige. Noen har blitt enige om at folk skal slutte å dø. Er ikke det innmari skummelt? Jeg så en veldig bra dansk sak på Facebook i dag, og det var en overlege som bare sånn... Hvor redd vi har blitt for å akseptere døden, og se døden... Vi unngår døden til... til det helt ekstreme nå. Ja, og helt ekstremt i ressursbruk. Hvor lenge, ok, gjennomsnittsalderen stiger år for år. Hvor høy vil vi egentlig at den skal bli? Og til hvilken pris? Ja, det synes jeg er pussing, for det er sånn, vi... Det er en sånn aldersdebatte også, når du hører folk som har lyst til å leve 150-200 år, og tenker at man har lyst til å være gammel fra 80-200 år. Har du lyst til å være dement i 70 år? Nei, du har ikke det. Men det har jeg forstått på medisinske forskere, at akkurat det spørsmålet har de ikke helt svaret på. Om vi ved stigende alder bare får flere år i elendighet, eller om vi faktisk får det bra utenfor. Men jeg synes uansett at folk skal oppføre seg ordentlig og dø i tida. Oppfølelse ordentlig og dø i tide. Er det noe vi skal utvide, så er det jo 10-årene og 20-årene og 30-årene. Det er den strikken som må bli lengre. Det er ikke sånn utsette døden fra 80-90. Belaste alt mulig av offentlige systemer. Men husker du da Erna sto fram i slutten av mars eller når det var, 2020? Flere må dø. Nei, det var et høysa. Flere må dø. Ja. Nei, hun kondolerte høytidlig de pårørende til Norges første koronaoffer. Det var en mann på over 90. Dette er galskap. Og akkurat hva som er galskap vet jeg ikke, for jeg vet ikke helt hva jeg mener om. Jeg aner ikke hvordan ting kunne blitt hvis vi ikke hadde stengt ned, så det skal jeg ikke mene så mye om. Men hvis perspektivet at det mest tragiske dødsfallet i Norge 2020 var en mann på over 90, da ble jeg rasende. Ja, helt klart. Det var nok mye symbolhandling i det der, tror du ikke det? Ja, og jeg synes det var helt forferdelig, fordi i det hun gjorde, så mistet jeg på en måte tillit, så mye tillit. Og da hadde jeg akkurat vært i en begravelse til en gutt på, hadde han fylt 30 eller var han 29 som tok livet sitt to uker ute i nedstengningen og jeg blir jo ikke kvitt tanken kunne han levd hvis ikke samfunnet hadde stengt meg det vet jeg ikke men da å se Erna stå og kontrollere de pårørende til en over 90 hva er det vi har gjort mot unge utsatte barn, studenter i denne perioden. Og jeg må jo si det menneske som gjør at jeg fortsatt har en slik stripe av tillit til henne, det er jo Camilla Stoltenberg. For hun har jo vært åpen på at dette er problemstilling vi ikke har svaret på. Hun er jo egentlig den eneste av de helsetoppene jeg fortsatt liker. Naks og Gullvåg, de har jo svarene, mens de som sitter på forskningen og kunnskapen, de prøver å si at vi vet ikke så mye, vi må finne ut mer, vi må ta noen førevarprinsipper og så videre, men helsedirektratet er bare, nei, dette her. Naks er jo skikkelig attritert, og det er derfor folk elsker han. Det. Det er underlig, det tenker jeg på. Jo, og folk elsker å underkaste seg. Han snakker til steinaldegenene våre. Sterk mann, ja! Jeg tenkte, det gikk ikke lange tiden før han ble utpekt årets navn i VNK. Det var fullstendig sånn det var. Folk fikk helt overtenning på å underkaste seg Naksna. Jeg har gått to år tilbake og tenkt, skal vi ta med assisterende helsedirektør i Norge som er en sånn årets navn? Hvorfor skal vi det? Nei, men han holdt jo noen gode... Han hadde talt så vel til folk og ble en sånn... Jeg ble jo den nasjonale guren som alle sugde til seg informasjon fra i små drypp, og holdt seg så rolig og balansert. Helt klart han har... Han gjorde jobben sin. Han gjorde jobben sin. Han gjorde jobben sin. Nei, det der synes jeg er veldig, veldig rart. Vi kommer til å se tilbake på det her som er ganske spesielt, tror jeg. Jeg håper det. Det tror jeg definitivt når vi kommer til å... Men jeg vet ikke, mitt mørke sinn tilsier jo at kanskje dette bare er starten på noe. At vi stenger det stadig vekk, for vi er så utrolig redde for at 90-åringene skal dø. Så hele samfunnet går til helvete, fordi at vi glemmer å ta vare på unge og unge voksne. Og det er faktisk de vi skal leve av. Dette minner meg litt om da vi hadde svininfluensa, var det vel? Eller var det en annen pandemi, hvor... Jeg ville veldig gjerne at en av ungene mine skulle få vaksine, for han skulle inn i russetid og hadde nettopp at kyssesyken. Jeg var kjemperedd for at han skulle bli syk, men det kunne han ikke, for det var det ikke vaksiner nok til. Men derimot så min da meget gamle tante på 94, og broren min som er... betydelig eldre enn meg og utviklingshemmatetist, de fikk satt vaksin med en gang. Og så tenkte jeg, men hvem skal ta vare på dem da? Hvis alle vi andre stryker med i pandemien? Det ble stursle for broren min der ute, hvis alle vi andre dør. Og Jeg fikk en sånn déjà vu på det når dette etiske rådet la fram vaksinestrategien da vaksinene kom. Alle på sykehjem skulle vaksineres først. Alle andre land vaksinerte de ansatte på sykehjemmene først. Hadde jeg vært gammeldement på sykehjem, jeg ville mye heller hatt folk på jobb som faktisk kunne stelle meg, enn selv leve i elendige tre måneder ekstra. Jeg tror vi kommer til å se tilbake på det her. Jeg tror vi trenger sikkert fire-fem, om ikke ti år, å se tilbake på de kritiske tingene man ikke spurte om, eller ikke gjorde. Men også om alle de tragiske. Hva er alle de tragiske historiene som ikke handler om på en måte det første dødsfallet til Nytteringen og så videre, men også rett og slett bare de som ikke fikk komme inn til sine døde. Jeg tenkte absolutt, når du ser tilbake på det allerede nå, en døde person får ikke se sin familie fordi han eller hun er døde. Og kan bli smittet av korona eller andre veien. Det er sånn, prøv å vri hodet rundt det. Er det noe? Er ikke det det eneste viktige? Er ikke det det eneste viktige vi har i livene våre, er å si farvel til familie og de vi er glad i? Er det noe som er viktigere enn det? Personlig, familiært plan? Det er jo ingenting som er mer essensielt enn det. Nei. Det er jo et eksempel på noen av de absurde tingene som vi lærte at det ikke gjelder lenger. Og at barn har rett til å gå på skolen, det gjaldt plutselig ikke lenger. Så det skjedde jo flere ting, og jeg husker jo også veldig godt det med de slektingene som ikke fikk... Og da, når jeg da får inntrykk av da, på Erna, at alt dette er fordi det er så utrolig tragisk at han 90-åringen dør, så blir jeg usikker. Med ting som ikke stemmer her. Ja, jeg skjønner de hva de driver med. Mm. Nå snakker vi om pandemien likevel i dag. Ja, ja. Vi skler inn i det. Ja. Du vet at vi har snakket over tre timer nå. Ja, vet du hva? Nå begynner jeg å bli sliten. Er det noen som hører den podcasten helt til slutt? Nei, sikkert ingen. Så hei til deg som hører på nå. Det er bare en som sitter igjen her nå. Det er en guttelig jente. Hei til deg. Veldig hyggelig at du hører på. Sikkert ingen. Jeg vet ikke hva det er faktisk. Mellom 10 kommer vi an på lengde og gjest. Men mellom 10 og 20 prosent. gå gjennom hele skitten. På tre timer så tripper jeg ned på ti prosent, og så det er sånn hvor mange jeg skal høre på hver episode. Men jeg må bare sende en varm takk til de som fortsatt hører på. Ja, nei, jeg tror det er vel sånn omtrent ti, det er 20 000 som får med seg hver episode, og da er det vel hvis det er ti, fem prosent, så kan vi si at det er kanskje tusen mennesker som sitter og har tråkket seg inn og det, og i begynnelsen så så skjønte jeg, eller regnet meg at det var mye vektere, så jeg gav alltid en liten shoutout til alle vektere der ute som hørte på her til slutten, og nå er det alle. Nå er det ikke bare vektere, nei, jeg er ikke vektere, men jeg hører på hele veien ut, hyggelig at du hilser, og jeg kjører biltur til et eller annet sted, og da er det jo tre timers... Hvis du kjører tur til Bergen og sånt, så kan jeg skjønne. Ja, det er helt perfekt, og de velger hver episode etter hvor lang kjørelse er. Hvis du går til Trondheim, så har jeg et par seks timers episoder også, så du kan sette på. Det er litt herlig at du setter på en podcast, kjører Norge på tvers, og så er ikke episoden ferdig i det du kommer fra. Nå begynner jeg å bli sliten. Nå er stemmebåndet for kjørt seg, og skallen og lufta her inne er dårlig, og nå trenger vi å... komme oss tilbake til våre kjære. Men jeg ble veldig sånn arbeidet, jeg må bare si tusen, tusen takk til dere som hører. Herre Elin, herre, jeg skal si takk. Nei, er det du som sier takk? Jeg trengte å takke de som fortsatt hører. Du skulle takke meg igjen. Å nei, nei, nei. Nei da altså, takk. Kjør takk til de som hører på, det er lov. Tusen takk for besøket, og så må vi si takk til de som også pitchet i kommentarfeltet på Facebook-siden. Det var jo litt deres fortjeneste her også. Ja, takk til dem. Og jeg ble utrolig, jeg ble veldig glad over å bli spurt, fordi jeg føler det gir meg litt mer status i familien. Det var det jeg skulle si. Vi må jo sende hilsen til ungen din også, som er veldig stolt av å høre mor på, ikke på radioen. Og de vil ikke ha navnene sine på lufta, men du vet hvem du er. Du som hører denne podcasten, du og mine sønner. Jeg er veldig spent på om du hører den helt til slutt. Jeg vil gjerne ha en kommentar når du har hørt den. Takk. Det synes jeg er på sin plass. Det ble jo en årets lengste episode her. Du tuller. Det er den eneste episoden jeg har spilt i år. Ja, all day. Så om tre timer, det er bondstorlyd. Det skal du ha respekt av. Jeg tror ikke du kommer til å tangere den før neste gang du kommer tilbake hit. Nei, jeg gjør ikke det, vet du. Du kommer ikke til å tangere eller komme tilbake hit? Nei! Jeg kommer ikke til å tangere den, jeg kommer gjerne tilbake. Jeg synes det var kjempeugelig. Men neste gang må vi bestille middag, for man blir jo sulten av disse lange øktene. Neste gang blir du kjørt inn her, og da blir det museerne og tapas. Ja, ja, ja. Men det er norske ordene, vet du. Det er pdkjøs på vengene her, som kan styre oss litt. Jeg vil stråle. Takk for praten.

Mentioned in the episode

Wolfgang Wee Uncut

Podcastens tittel, som Elin Ørjasæter er gjest i

Elin Ørjasæter

Gjest i Wolfgang Wee Uncut podcast

Wolfgang Wee

Programleder for podcasten

Formbyhverd

En podcast hvor Elin Ørjasæter er gjest

Dr. Botox

En podcast som Elin Ørjasæter nevner

Tedder Kjøs

En person som skrev om kvinners fallende markedsverdi

Erik Fromm

En forfatter som skrev om kjærlighet og markedsverdi

Frode Thuen

En person som var involvert i debatten om kvinners markedsverdi

Peder Kjøs

En person som var involvert i debatten om kvinners markedsverdi

Åsa Lindeborg

En svensk kvinne som skrev om å bli deprimert av å se seg selv på TV

Eva Tryte

En person som skrev om å bli mindre populær i mediene på grunn av alderen

Klasskampen

En avis hvor Eva Tryte skrev

Aftenposten

En avis hvor Elin Ørjasæter nevner en artikkel

MeToo

En bevegelse som Elin Ørjasæter nevner

FAFO

Et forskningsmiljø som har utført en rapport om arbeidsliv

Høyskolen Kristiania

En høyskole hvor Elin Ørjasæter jobber

Ketil Roknes

En kollega av Elin Ørjasæter

Sparebanken Nord

En bank hvor Elin Ørjasæter jobbet

Luksusfølgen

En TV-serie hvor Elin Ørjasæter var med

Lille helsehuset

Et treningssenter i Larvik

Ina og Kim

Eiere av Lille helsehuset

NTNU

En universitet hvor Ina og Kim er utdannet

Skal vi danse

En TV-serie hvor Elin Ørjasæter deltok

Line Eldreng

En forfatter som har skrevet bok med Elin Ørjasæter

Løsarbeidersamfunnet

En bok som Elin Ørjasæter har skrevet

David Chappelle

En stand-up komiker som Elin Ørjasæter nevner

Loe

En komiker som Elin Ørjasæter nevner

Humre

En komiker som Elin Ørjasæter nevner

Obama

En tidligere president i USA

Trude Teige

En journalist som Elin Ørjasæter nevner

Kristin Halvorsen

En tidligere politiker

Sponheim

En tidligere politiker

Sylvia Brustad

En tidligere politiker

Sara Larsson hos Gavland

En person som Elin Ørjasæter nevner

Helga Hernes

En tidligere politiker

Handmaid's Tale

En film som Elin Ørjasæter nevner

Bonnetusvik

En person som Elin Ørjasæter nevner

Friskenteret

Et forskningssenter som har utført en rapport

Randi Rosenqvist

En person som har skrevet om rettspsykiatri

ILA

En institusjon for rettspsykiatri

Norsk Forbund for Utviklingshemmede

En organisasjon for utviklingshemmede

Gittlesen

En leder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede

Olav Nilsen

En forfatter som har skrevet om sin sønn

J.K. Rowling

En forfatter som har fått kritikk for uttalelser om transpersoner

Bergens Tidende

En avis som Elin Ørjasæter nevner

Espen Goffing

En person som Elin Ørjasæter nevner

FRP

Et politisk parti

Kastrup

En flyplass i Danmark

Joe Rogan

En podcaster

Daniel Kahnemann

En forsker som Elin Ørjasæter nevner

Petter Stordalen

En norsk forretningsmann

Sissner

En person som Elin Ørjasæter nevner

Spetalen

En norsk forretningsmann

DNB

En bank

Ingrid Slingstad

En person som Elin Ørjasæter nevner

Tore Sagen

En programleder

Steina Sagen

En programleder

NRK

En norsk kringkasting

Discovery

En TV-kanal

Skipsted

En TV-kanal

Jarle Bastelsen

En kollega av Elin Ørjasæter

Torstein Esheim

En kollega av Elin Ørjasæter

E24

En norsk nettavis

Kalleån

En elv som Elin Ørjasæter nevner

Anders

En person som Elin Ørjasæter nevner

Nils

Mannen til Elin Ørjasæter

Herman Flesvik

En person som Elin Ørjasæter nevner

Preben

En person som Elin Ørjasæter nevner

Hagen Din

Et sted hvor Elin Ørjasæter bodde

Henriette Olsen

En person som Elin Ørjasæter nevner

Fred Olsen

En person som Elin Ørjasæter nevner

Fløskum

Et sted hvor Elin Ørjasæter nevner

Røa

Et sted i Oslo

Hong

En person som Elin Ørjasæter nevner

DNT-hytte

En hytte som Elin Ørjasæter nevner

Farmen

En TV-serie

Anno

En TV-serie

Lars Månsen

En person som Elin Ørjasæter nevner

Camilla Stoltenberg

En person som Elin Ørjasæter nevner

Naks

En person som Elin Ørjasæter nevner

Gullvåg

En person som Elin Ørjasæter nevner

Erna Solberg

En tidligere statsminister

Rune Hilsson

En programleder

Asle Tøye

En forfatter som Elin Ørjasæter nevner

Kjell Erik Eilertsen

En person som Elin Ørjasæter nevner

WHO

Verdens helseorganisasjon

De forente nasjoner

Den europeiske union

Dokument

En norsk avis

Lisbeth Salander

En fiktiv karakter

PFU

Pressens Faglige Utvalg

Dagsrevyen

Et nyhetsprogram på NRK

Tor Jermen Eriksen

En person som Elin Ørjasæter nevner

Journalisten

En norsk avis

Bergljot Børresen

En person som Elin Ørjasæter nevner

IMDB

En database med filmratinger

Rotten Tomatoes

En database med filmratinger

Mitt liv som hund

En film som Elin Ørjasæter nevner

Kringkastingsrådet

Et norsk råd

Et mesterskap i fotball

England

Et land

Italia

Et land

VNK

En organisasjon som velger årets navn

Svininfluensa

En type influensa

Helsedirektoratet

En norsk etat

Asylmottak

En institusjon for asylsøkere

Participants

Host

Wolfgang Wee

Guest

Elin Ørjasæter

Lignende

5/15/2022

Wolfgang Wee Uncut

Harald Eia | NRK vs De Kommersielle, Hjernevask, Kjønnsforskjeller, Kunststøtte, Metoo Møter Biologi

Wolfgang Wee Uncut #262: Harald Eia er sosiolog, komiker, skuespiller, programleder og podcaster. 0:00 Start 1:44 NRK 4:45 Når man er stjernen i NRK 6:08 "The Show" på NRK2 7:45 Var humoren...

Sjå mer

4/4/2024

Wolfgang Wee Uncut

Nils Rune Langeland | Krig i Norge, NRK-ideologien, Hyttekultur, Nye Russland, Ukraina, Patriotisme

Wolfgang Wee Uncut #480: Nils Rune Langeland er forfatter og historiker, og var professor ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger. 0:00 Jon Hustad 6:00 Amerikani...

Sjå mer

2/21/2024

Wolfgang Wee Uncut

Helena Brodtkorb | Kvinner Som Pusher 40, Skilsmisserater, Fødselsrater, Utseende, Menn & Makro

Wolfgang Wee Uncut #470: Helena Brodtkorb jobber som kommunikasjonssjef i Folio, er spaltist i Dagens Næringsliv, og har master i kulturhistorie og museologi fra Universitetet i Oslo. 0:00...

Sjå mer

8/14/2023

730.no

Morten Hegseth

Ukens gjest er journalist, forfatter, programleder, influencer, TV-personlighet og podcaster. Han gikk fra å skrive overskriftene til å skape de selv. Og selv etter 400 episoder med «Harm og Hegseth» har programleder, Mathilde Ullum, en haug med spørsmål vi SKAL få svar på nå. Morten Hegseth kjenner alle kjendisene i Norge, har alltid mange spennende prosjekter på gang og elsker å prate, med andre ord en selvskreven gjest ♡ I denne episoden snakker vi om Siv Jensen, Sophie Elise og da han farget håret på doen på Coop som 10-åring lille julaften.Programleder: Mathilde UllumProdusent: Mathilde UllumMusikk: Tommy TeeKommersiell leder: Yasmine MassfihAnsvarlig utgiver: Gisle G. Stokland Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

Lastar

Elin Ørjasæter | Selvopptatte Kvinner, Kroppspress, Markedsverdi, Drapstrusler, Feminisme, Interiør

Transkript

Mentioned in the episode

Participants

Sponsors

Lignende

Harald Eia | NRK vs De Kommersielle, Hjernevask, Kjønnsforskjeller, Kunststøtte, Metoo Møter Biologi

Nils Rune Langeland | Krig i Norge, NRK-ideologien, Hyttekultur, Nye Russland, Ukraina, Patriotisme

Helena Brodtkorb | Kvinner Som Pusher 40, Skilsmisserater, Fødselsrater, Utseende, Menn & Makro

Morten Hegseth

Harald Eia | NRK vs De Kommersielle, Hjernevask, Kjønnsforskjeller, Kunststøtte, Metoo Møter Biologi

Nils Rune Langeland | Krig i Norge, NRK-ideologien, Hyttekultur, Nye Russland, Ukraina, Patriotisme

Helena Brodtkorb | Kvinner Som Pusher 40, Skilsmisserater, Fødselsrater, Utseende, Menn & Makro

Morten Hegseth