12/18/2020
Hans Kristian Smedsrød | Thor Gotaas, Tim Shieff, Nesepusting, Kalddusjing, Sykkeltur Gjennom Norge

00:00
Verten deler sine erfaringer med nervøsitet før podcast-intervjuer og diskuterer idrettens natur og kjente gjester.
06:08
Idrett har utviklet seg fra krigsøvelser til showbusiness, der fotball eksemplifiserer både avhengighet og økonomisk galskap.
10:26
Podcasten diskuterer hvor viktig historiefortelling og personlige forbindelser er for å skape interesse rundt idrett.
19:35
Deltakerne diskuterer verdien av sportsprestasjoner og personlig tilknytning til utøvere, samt erfaringer med podcasting.
25:03
I denne podcast-segmentet diskuteres utfordringer ved å intervjue en eksentrisk gjest med mangfoldige temaer og uventede sidesprang.
Transcript

Bare rak i ryggen, kanskje? Jeg er veldig rak i ryggen. 1,82. Thor Gortas, han så på meg, så sa han 1,82, 68 kilo. Så han bare til meg. Jeg var bare sånn, hvordan så du det? Så du på knærne? Han satt på golvet med peisen og lest inn noen bøker, og så bare så han opp på meg, og så bare sa han 68 kilo, 1,82.

Det er jo helt sjukt. Se om du får på det headsetet. Men jeg pleide jo å ha sånn sjekketiks, ja. Å gjøre det greia den er. I min prime. Hahaha.

Se på det her, det der er helt konge. Nå ser det ut. Hvor jævlig lang tall dere som hører på. Vi sitter nå med Nisluet. Det er noen props som har kommet inn her med gjesten, Hans Christian, back in the game. Back in the saddle. Back på Fornebu. Jeg fikk ikke det der, det snappet ikke helt når jeg sa det nå. Back in the Fornebu. Nei. Jeg russte på engelsk, jeg hørte det på engelsk i sted. Det var du ganske dyktig altså. Jo takk. Takk. Det er alltid litt sånn...

litt sånn trøblet i hodet og bytte om til engelsk med en gang. Jeg blir alltid sånn, når jeg skal spille en podcast, så er jeg alltid jævlig nervøs i forkant. Hver eneste gang? Ja, hver eneste gang. Har det ikke gitt seg? Nei. For meg er det uten å rose seg ganske. Det kommer jo an på hvem jeg har som gjest, men

Men en gang det er et telefonintervju, eller Skype-greier, eller Zoom, eller whatever, og det er engelsk, så er det virkelig at da må jeg prestere. Fordi da kan det ikke bare være to som sitter i et studio og prater skitt. Da forventer han at du har preppa, og du har en liste med spørsmål, og at det skal gå. For da er det intervju, ikke sant? Det er mer intervju enn samtale. Ja.

Og trykker du på rekke og så bare begynner du å prate med en gang. Ja, intervjuet føler jeg da har jeg lært det startet uka før. At jeg sender dem små meldinger om forventninger. Jeg sier liksom sånn her, bare ta deg en pils. Dette er bare en casual chat. Hvis du vil ta ordet så gjør du det. Har du lyst til å snakke om noe helt annet, så er det også lov.

Bare sett av to timer, så ser vi hva som skjer. Og da har du liksom, det kan godt være at gjesten, uansett hvor kjendis vedkommende er, er også nervøs, ikke sant? Jeg tror aldri jeg har merket på gjestene noen ganger at de er nervøse. Jeg kanskje setter på noen veldig få, men jeg kjenner jo at, for jeg sitter og tenker på at jeg er den mest nervøse i praten, ofte da. Men det har gitt seg litt sånn på episode...

50-60 eller noe så begynte det å gi seg, som sagt, men det er noen gjester som du har lyst til å levere litt ekstra med. Og førstegangsmøter synes jeg også er litt sånn blanding av spennende og litt nervøst. Hvem har du vært mest nervøs for? Åh, bra spørsmål. Elden kanskje var jeg litt nervøs på, men kanskje den første jeg var bare sånn,

ekstremt nervøs på Jakk Hermansson. Fordi han var liksom på en måte så svær gjest. - Så du han forrige helg eller? - Ja. - Fy flate. - Han var mørblanka. - Kan du tenke deg? - Jeg så ikke feil, jeg så bare høydepunktene. - Ja, for jeg så hele fighten og tenkte bare sånn, han der blir ikke samme menneske når han er ferdig. - Du tror ikke det? - Nei. - Men han virker jo som på en måte han er enda mer tent på sosiale medier etterpå da. Men hvorfor tror du ikke han kom styrka ut av det?

Ja, men det var jo ikke en eller annen rekord i antall strikes. Altså, når det er en brawl som er der, så er det jo ikke bra for deg. Nei. Så jeg vet jo, altså selvfølgelig, han er jo ikke et nytt menneske i morgen, eller sånn, rett etterpå, men skal ikke se bort fra at han kuttet ned, jeg vet ikke, et par år av livet sitt. Ja, det tenkte jeg faktisk ikke på. Jeg tenkte jo sånn image-messig at det,

Ja, for det vet jeg ikke hvordan funker i gang, så du følger jo litt mer på det der med meg, vil jeg tro. At man gir seg i fighten hvis man vet man taper litt før, sånn at man ikke går på for mange smeller og ikke kan fortsette. Men han stod, han motstander, han ga jo seg aldri. Det var jo å bli aldri sliten heller, det var jo sikkert ekstrem form. Jeg tror ikke du kan gi opp på den måten, for da får du ikke plass i UFC igjen. Du må hele tiden vise at du gir alt hele tiden. Ja.

Det er jo show. Idrett er jo show. Det tenkte jeg vi kunne prate om i dag, blant annet, er gjort et dyptykk i idrett. Det siste året bare generelt har kommet frem til et par interessante ting

Det er fristende å kaste over det med en gang. Skal vi gjøre det? Vi har mye på stjerna. Det spiller ingen rolle. Det har interessert meg en god del i det siste. Hva er idrett? Hva er idrett? Hvis du sjekker i Wikipedia, jeg har ikke sjekket det en gang. Idrett, men

Jeg møtte en loffer i Sogndal. En virkelig loffer. En som syklet rundt på en... I Torgothås forstand. Ja, virkelig en OG loffer. Fett da. Han var forfatter. Syklet rundt fra by til by med penne og papir. Hadde med seg en presenning og en gammel sykkel med knekt krank. Syklet rundt i sandaler og cut-off jeans. Stinket. Han var fra...

Jeg gjorde en podcast med han da. Men han var også veldig interessert i idrett da. Og han sa til meg, han skrev til meg, idrett det kommer fra i drått. Altså drått betyr kamp. Og du øver deg i drått. Idrett er rett og slett øvelse etter kamp og strid. Og etter å ha intervjuet han Thor Gotas litt i det siste og hørt på din podcast med han så

skjønner jeg det at idrett er jo bare øvelse i krig, og så har det utviklet seg til å være litt sånn for eksempel løping har jo også vært sånn at en løper har vært kanskje ansatt som en forløper til noen som kjørte hest og kjerre springer i forveien for å sjekke om alt var ok, eller bare for å si sånn her er beste vei vi kan kjøre denne kjerra her og så

Har de det folket som er eidhest og kjære som er adelsfolk da de har begynt å konkurrere med sine forløpere så hvis sine forløpere er beste å springe så er det på en måte kudos til dem at de har den beste forløperen og da hest og kjære ble utkonkurrert med andre kjøretøy så var jo plutselig forløperen det var ikke noe vits å ha dem og løpere som yrke også som budbringere det var ikke noe bruk for dem

Og da gikk det mer over til litt sånn juggleraktig, at det ikke bare handler om prestasjon, men også stil og klovneri. Så idrett, det er jo på en måte det samme nå også. Idrett er jo bare showbusiness.

Som fotballet er fremste eksempelet på, eller? Ja, ja. Jeg hørte du hadde en prat med en fyr vi kom til å snakke om i dag, som heter Tim Schiff. Dere snakket om at det var i forbindelse med COVID-19, og vi tenker å råte oss inn i det nå, men det er jo betenkelig at fotball, det dere snakket om der, synes jeg var interessant at det er

det er åpen for folket, men det er en addiction også. Det er ganske addiction det der med å se de kompiserne som sitter oppe og ser fem-seks fotballkampe på lørdag, har sånne Premier League-dager, bare sånn fullstendig slave til, og folk som kjører hjem fra hytta for å se en Premier League-kamp, bare sånn at det er addiction, det er liksom sånn

Jeg vet ikke hvor givende er det egentlig for helse og for sjelen din å være så inne i noe som du egentlig ikke er en del av. For å si det litt sånn hardt, som fotballfan så er du ikke det. Du kjøper billett via kabeltv. Og hvis du ikke er fotballfan, så ser du den galskapen fra utsida. Hvor jævla mye spenn det er i fotballen.

og dem som bestemmer å spytte inn penger til fotballen for eksempel nå da, som vi snakket med han i det intervjuet med han, Tim Schiff det var jo det liksom den galskapen med hvor mye spenn som har blitt kastet inn i fotballen for å holde det i livet for man ser jo nå virkelig hvor mye irrasjonelt mye penger det er i fotball i forhold til andre idretter, det er liksom skiløpere og andre som, ja ikke med da men andre løpere, altså individuelle sportere, de går konkurs de kan ikke drive med idretten sin

- Ja, det er jeg helt enig med. Det er jo ekstremt markedsstyrt, det er sånn der fotballen er nå, det er det den gangen vi er. Jeg vet ikke om fotballen har vært på sin peak. Jeg vet ikke, jeg har ikke noen mening om det annet enn at jeg har tatt meg et prinsipp fra pappa. Vi er begge sånn som heier på lippull. Da legger jeg trykk på ordet heie, på at vi følger med på lippull sammen. Det har vi alltid gjort, han har gjort det når jeg ble interessert i fotball også.

Vi har aldri vært fans, vi har aldri vært på Anfield og sett kamper. Vi har aldri brukt penger på Liverpool. Og vi har aldri brukt penger på fotball, spesielt i forhold til rettigheter, skaffe seg kanaler og sånne ting.

Og i det typekampet forsvant både norsk og engelsk, forsvant fra allmennkringkasterne, sånn som TV2 og NRK først, og så TV2 og sånn. Så var det sånn der, skal du kjøpe de kanalene og få sett? Nei, vet du hva, han gitt jo ikke det. Han tipper jo hver eneste helg, tipper jo opp til flere ganger i uka, jeg vet ikke, for du kan jo tippe bare... Han ser fotball på tekst-TV. Fett.

Så han har jo et ubesiddel av syn på fotballen. Han vet jo ikke hva fotballspilleren heter, hva treneren er, men han vet hva klubben er, bakstoren og alt mulig sånt. Men han har jo sånn klinisk syn på fotball i form av resultater og forandringer, og så høydepunkter på nyheten og sånt. Men han putter ikke noen poeng av det, det er sånn der ...

Jeg har hatt en prinsipp selv at jeg ikke putter penger inn i Premier League-pakker eller for å se fotball, med mindre det er noe som er helt spesielt sosialt. Men jeg er ikke interessert eller villig til å være med å sponse det sirkuset på noe som helst vis. Vet du hva jeg brukte penger på her for en måned siden?

Jeg trodde aldri jeg kom til å gjøre det. Men jeg kjøpte abonnement på Formel 1. Det er kjøtt da. Det sier litt om hvor desperat det har vært til å bare få idrett på tv-skjermen i koronatiden. Hva koster det av?

- Nei, typen er jo Spotify abonnement. - 100 rings? - 100 rings, 150, ja noe sånt. - Men jeg tenkte, hva får du et Spotify abonnement versus et Formel 1 abonnement? Det er ganske absurd da. - Jeg quitta det etter at jeg har sett to live sessions da. - Men er det like deilig å se på som billiard? - Ja, det er skikkelig zen. Og det som er så fett da, det er å komme meg tilbake til hva er idrett.

Idrett er jo historiefortelling. Idrett er når du blir kjent med personligheten bak hjelmen, eller solbrillene, eller trikåene. Og det har jo Formel 1 virkelig klart med Netflix-serien. Fordi Netflix-serien er jo liksom et reality-show nesten. Der de dokumenterer hele sirkuset bak hjelmen,

Hvem er de her personlighetene? Du blir kjent med familien deres. Hele pakka liksom. Og da sitter du hjemme og bare cheerer på den bilen der som hvis du ikke visste noe om idretten så er det jo helt fjernt. Jeg har ikke lappen en gang. Jeg har aldri kjørt en bil

aldri vært motorinteressert, men nå bare sitter der og bare elsker bilsport på grunn av historiefortellingen. Og da jeg så han her Gråsjøen kjørte av banen, og det var eksplosjoner og fyr og flamme og krasj forrige helg.

Så tenkte jeg bare sånn her, faen heller, jeg vet hva du har gått gjennom, at du har crashet ufortjent mange ganger, du har en dårlig rap, og så skjer det her. Faen gråsjen. Da ble du Evo. Ja, men det er noe formel 1. Jeg vet ikke, for meg er idrett fett med en gang du går litt i dybden og du blir kjent med personligheten. Jeg kunne aldri tenkt meg å se på

på kombinert for eksempel med noen som jeg vet hvem han er ribere og har hørt om på en eller annen podcast så synes jeg det er dritfett nå vet jeg hvem han er langrenn er jo mye fetere med nordtug enn uten nordtug

Det er morsomt, for du går helt motsatt retning av meg. De fleste ligger jo et sted imellom, i bare observeringsfølge med på alle resultatene, eller bare til alle turneringene, alle kampene, alle rennene og sånt. Der er det liksom de ser fra start til slutt. Men du går litt inn på personlig del, og det synes jeg er mest interessant. Det jeg synes er mest interessant, er å ta steget ut fra hele sporten, og se på strukturen og økonomistrømmen og makt og politisk spill og sånt. Der er jeg på en måte...

Min fotballinteresse er jo gått basically bare på det. Så for meg er det bare sånn at fotballkampen er blitt litt som et managerspill nå. Du husker når du spilte, eller har du spilt managerspill på PC? Ja. Og da er kampene bare en liten formalitet du må bare gjennom, så du kan begynne å fikse på stadion og kjøpe spillere og trade. Så det er den biten, strukturbiten, som kanskje gjør managerspillene så magisk, i alle fall da jeg var ung og spilte. Det er sikkert folk som koser seg med det greiene ennå.

Men det er sånn der, og det synes jeg, å snakke med mennesker som faktisk, som både idrettspolitikk og struktur i fotballklubbet, hvem er sjefen, hva er eiere, forhold, alt sånt der, synes jeg er super interessant. Og det er på en måte mitt hovedinteresse for fotballen, som på en måte har holdt meg litt inn i fotball. Men jeg ser jo ikke fotballkamp lenger.

Det er tidsspørsmål og pengespørsmål. Hvis jeg skal betale 500 kroner og bruke fire timer på å se det, det er helt uaktuelt. Det er et dobbeltav for meg. Det er ikke verdt tid å se en hel fotballkamp. Det er jo individuelt. Jeg synes det er dritfett å gå på kamp og se på Tromsdal ungdoms- og idrettslag. Fordi det er mitt lag. Jeg vet hvem de som spiller der er.

Men hvis de hadde rykket opp til tippeligaen og importert utlandske spillere, så hadde de vært helt personlighetsløse. Derfor hater jeg sånn type idrett, der det bare handler om penger. Det blir upersonlig. Da vet jeg ikke hvem de er. Skjøyte for eksempel, jeg var jo skjøyteløper. Stemmer det. Jeg har gjort flere podcaster om dette, men jeg gjorde en spesifikk med en 76 år gammel

skjøyteløper som har vært i toppen de siste 20 årene, allerede bestemt. Satt verdensrekordet og vunnet alle løp de siste 20 årene. Han er også forfatter og historiker. Vi hadde en lang diskusjon om hva som skjedde med skjøytidretten som var en folkidrett. Hvis du ser på bildene fra 70-80-tallet, fra Bislett, så er det jo stappfullt. De står på skuldrene til hverandre for å komme over gjæret. Det ser du ikke på Bislett Games nå.

eller på noen som er en slags fotballkamper i Norge. Hva skjedde da? Ja, hva skjedde? Hannes teori var jo at for det første så kom hundredelene, som gjorde at jeg vet ikke om man kunne virkelig avgjøre hvem som var best. Før så var det liksom flere nyanser, det var flere variabler, det var

Alle stilte likt med utstyr. Og det var andre personligheter, personlighetstyper. Jallis for eksempel, han slapp jo til i media. Han var jo litt sånn nordtug. Når jeg syklet i sommer, så stoppet jeg på et sånt her vandrehjem på Jalo. Og så bare satt jeg der, og så så jeg bokhylla i resepsjonen. Så en vitsebok, så tenkte jeg bare sånn her.

vitsebok, det er sjeldent man leser jeg skal lese i vitseboka i kveld, altså bladet oppi den så var det liksom sånn her, vitser av kjendiser, og da var han Jarlis der da, med masse vitser du ser ikke en skjøyteløper nå stå i en vitsebok ja, det hadde jeg tatt seg ut det er jo noe av det idrettsutøvere i hele tatt det er jo ingen, det er jo noen få unntak da, som på en måte er sånn humor

sportstjerner. Ja, men det blir mer klovna da. Ja, det blir det. Rise og sånt da. Men det som skjedde også er trikåen, solbriller, du ser ikke dem som er bak, og dem som er bak har ikke en mulighet til å vise verden hvem de er. Fordi hvis verden hadde visst hvem som var bak trikåen, så hadde de satt hjemme og brukt søndagen sin på å se på og skjøyte. Så mye mindre personlig

- Det er kanskje hovedgrunnen. Hvorfor ellers kunne det skje? Eller var det at andre vinteridretter ble mer interessant, eller at TV-en var med på å endre generet? - Det kan godt være det. Men jeg tror også det handler om historiefortellingen. At historien, den her gnisten ble borte fordi personligheten ble borte. Da orket ikke media å følge lenger. Det er kanskje interessant å se nå på ski også. Hvis vi går litt tørke med

uten en sånn rivalisering med Norge og Sverige. Hva skjer med idretten? Det er jo interessant å se hva skjer med skisporten nå som Norge ikke er med i tordeski. Blir det like fett å se på å ski? - Det gjør ikke det. - Nei, det gjør ikke det. For det handler ikke om resultatene, det handler ikke om tallene, det handler ikke om verdensrekorden. Det handler om hvem som tok verdensrekorden, hvem han tok den fra, hva han har vært igjennom, alle offringene han har gjort, eller hun.

Som han Tor Gotthard sa, nordmenn, vi verdsetter alminnelige folk som gjør noe ualminnelig. Da blir du folkehelt. Så du må på en måte være en av folket som presterer. Tenker du på samme historie som er noe som skjedde nå for et par uker siden?

som vi snakket om her i dag. Jeg tenker meg en gang på nødlandslaget nå. Det ble en case. Jeg er ikke mye ut på Twitter og sosiale medier, men jeg kunne ikke unngå å se at det var sånn. Det var sånn allmenn snakkes overalt, og mediene var, og naboer, og kjente også selv. Dette her er jo, man fikk et ekstra sånn, faen disse gutta her heier vi på. Nå skal de faktisk ned og rappe Norge. De har ikke forberedt seg. De er som underdogs. De er kastet inn i gladiator-arenaen. Det var jo Rocky.

Det var jo Rocky mot Apollo Creed. Og ga alt over evne. Og det er akkurat det du sa nå i sted. Matcher jo ekstremt godt med dette. Nå er ikke de alminnelige fotballspillere, men når du setter en sånn tagg på nødlandslaget, en gjeng som det høres ut som om de ikke har hatt fotballstempel på seg på flere år, bare kaster på seg og drar ned dit og spiller avs i kampen. Den første fotballkampen har jeg sett siden jeg kan huske. Var den? Jeg så hele kampen. Du gjorde det? Ja.

Jeg ordnet meg et sumo-abonnement bare for den kampen. Seriøst liksom. Så du har det nå? Ja, jeg kvittet meg en gang etterpå. Men det var jo en måned, så jeg kan se på. Chill med sumo. Ja. Men altså, det er jo sånn det er. Idrett er ikke bare et tall. Hvis idrett handler om kun prestasjon. Jeg så på hopp eller skiskyting.

noe nylig så sto en nordmann, eller kvinne, jeg husker ikke, sto og gråt med en journalist som spurte, jeg vet ikke, altså etter at vedkommende hadde vunnet. Sto og gråt fordi at de hadde vunnet for første gang i sitt liv. Det var såpass stort da. Klarte ikke å begripe. Sliter du med å få opp flaska, eller? Jeg skal faen meg greie det her.

- Ja, ok, ja. Nei, så... - Faen. - Hva sier du? - Rolf kan prøve å åpne opp en ås uten juleøl her, som jeg har hatt i sekken på vei hit, og det spruter. - Ja, du sa du tok bussen, men nå begynner jeg å lure på om du faktisk har kjørt ultraløp, ja.

Jeg tenkte faktisk når du inviterte meg å løpe hit, men så inviterte du på en mandag. Og mandag er min hviledag. Ja, ikke sant? Det var et dårlig term. Jeg tror Thor og Pimple Ocean, de løper alltid til podcasten her. Ja. Det var mye skum også da. Hvor var det nå? Jeg drar og prater om han som gråt. Og da slo det meg liksom.

Det traff meg ikke, de tårene der da. Jeg ble ikke rørt. Vanligvis så ville jeg blitt rørt av en idrettsprestasjon hvis noen ikke klarer å holde tårene inne på tv-skjermen. Men hvis ikke jeg vet hvem det er, og hva vedkommende har offret for å komme dit. Ja, du kjenner jo ikke historien. Da er det bare en fremmed som står og gråter på tv-skjermen. Og da...

Alkoholfritt, det er spennende. - Det var nice.

Hva diskuterte du mer? Du diskuterte dette litt med Thor. Dette er jo supernedskjær på hvordan den episoden din med Thor, Godt og Sikk og sånt. Hvor vil du fortsette? Nei, jo. Jeg hørte jo... Vi kan jo fortelle om Thor. For en kis. For en mann. Litt av greia med min podcast er at jeg ikke har et sånt studio som du har. Det er jo kjempeproft.

Jeg bruker mye av min tid til å reise rundt og ta studioet mitt til der de er. Ute i felten. Så når jeg hadde hørt dine to podcaster med Tor, og du sendte meg en melding og spurte, og sa at du burde ha han i din podcast. Da var det litt sånn, nå har du nettopp hatt han, og jeg tror jeg kuler han litt. Og så hadde jeg han en gang til, da var du...

Ja, for da tenkte jeg at noe virker som om han tror jeg er kjempegirer på podcasting, og så hørte jeg jo at alle hans gigs var cancela på grunn av korona, og til og med når Nasjonalbiblioteket var stengt, så han fikk gjort research til boka han skrev om skiopper, et eller annet sånt. Ja, han har jo skrevet en bok om skiopper. Jeg satt og bladde i den her om dagen, for mamma har jo gamle kollegaene, så han ga jo alle kollegaene sine

bøkene sine til jul. Det er jo en haug igjen, så mamma har jo 25 Thor Godtås-bøker. Jeg sitter på bladet i det, det ligger alle bøkene hjemme. Ja, nå har jeg jo 15. Jeg måtte jo sykkelig hjem med full sekk og en bærepose med Thor Godtås-bøker. Og så, ja, hvor var jeg?

Jo, så det virket som at han hadde mye tid da. Så du hukket oss opp, og så begynte jo selvfølgelig jeg og han å maile. Vi begynte å snakke om tema, og vi kunne prate om, og han ble jo dritgira. Jeg så på meg at det kom til å bli en veldig bra match. Ja.

Vi var bestevenner fra første sekund. Jeg sa bare, jeg trengte ikke ringe på, han sto i vinduet. Hans, det er det! Og så åpnet han døra, og så måtte jeg skikkelig pisse. Og så bare si, kan jeg bare låne toalettet kjapt før vi starter seansen her? Så sa han, må du pisse eller drite? Hahaha!

og liksom sånn startet våres forhold og da det er jo veldig befriende med folk som er såpass åpne da vet du at den podcasten her blir bra når det er det første du sier til noen må du pisse eller drite så sier jeg jeg må pisse da går det bare rundt hjørnet der der har altså mye kjendiser som har pisset der også

Jeg tviler for deg, Kass. Alle andre skrev biografier om å ha masse kjente Frihetsdøvere, og bare, ja, så sto jeg og pisset der og bare følte meg som en...

At det var en ære å få lov å pisse der. Du gjorde det utendørs? Ja. Tok du med på løpetur da? Nei, jeg pisset utendørs, og så gikk vi inn til han. Så spurte han om lydutstyret mitt tålte fukt og varme. Fordi han vurderte å ta en bastu. Oi! Og da...

Lydestyr, jeg vet ikke hvor mye det var verdt, men kanskje jeg hadde med meg lydestyr til sånn 6000 oppdagen. Og jeg måtte bare si nei. Jeg visste ikke om den Zoom-recorderen tålte ekstreme temperaturer og fukt. Men neste gang skal jeg ta med meg lydestyr som tåler det. Fordi jeg skal tilbake på nyåret, og

Og da skal vi spille inn podcast i Bastu og Tantorgotos. Hele? Ja, hele. Da skal du sitte i en time i Bastu. Ja, så vi får se hva som skjer da. Hva med temperatur blir det nå? Jeg vet ikke. Bastu er jævlig gasset. Er det noe jeg skal gjøre for å ordne meg, så er det en kåk med Bastu og badekar.

- Og et badeværker kunne fylt opp med is og kjørt kulpebadinger. Da tror ikke jeg det er så mye mer livmøte jeg hadde trengt. - Nei, i kjelleren der jeg bor da, på Deesen i Oslo, så er det jo en blokk fra 50-tallet, tror jeg. Der har vi et stort tørkerom i kjelleren til klæsvask. Jævlig effektivt, stor trommel. Folk vet sikkert hva det er.

Jeg har alltid tenkt at hvis jeg skal trene meg opp til et løp som er i varmen, så må jeg bare få kjørt inn i tredjemålet, inn i det tørkerommet. For det blir jo som en bastu. Så en dag. Du setter en ergometer-sykkel? Ja, jeg ordner med det også. Jeg tenker jeg kan bare dra den sykkelen min ned i kjellen. Så da tok dere bastu da? Nei, vi droppet bastu. Han hadde litt sånn dårlig tid. Han skulle...

Han skulle stjele et juletræ i Nordmarka, og så skulle han ta toget hjem til ... Åh, nå glemte jeg hvor han kommer fra. - Brummunddal. - Brummunddal, ja. Men vi rakk en bra podcast,

Vi rakk å prate masse skit etterpå også. Han lagde fersk, organic guldrøttejuice med seleristang til meg. Vi gikk ned i kjelleren hans, hentet masse guldrøtter. Han har sikkert sånn 50 liter med guldrøtter der nede. Uten å vaske den særlig, så juicet han her. Så sa han bare sånn, «Don't panic, it's organic!»

Don't panic, it's organic. Det er så fett med han, Thor. Han er jo bare full av masse sånne her...

Jeg vet ikke hva man skal si, sånn punchlines hele tiden, og sidespor. Ja, sidespor, det er jo helt, altså på en måte jeg sitter og klipper det. Jeg skal prøve å, når jeg skal gå gjennom Thor Gotes episoden for å finne YouTube-uttak, så kan du og jeg sitte her sånn, ok, det er 20 minutter om covid, og så er det kanskje 40 minutter på ultraløping, og sånn veldig sånn bolkvis, men hans er sånn, alle temaene var sånn to minutter, og så plutselig var han på noe helt annet. Det var sånn feite australienere som spiste bolkvis,

bare kjøtt fra det og det stedet, og så plutselig er han på noen amerikaner. Det er helt all overplay selvtiden, men det henger sammen på en rar måte. Det gir mening når du har hørt han, når han er ferdig snakket om det temaet, da gir det mening at han var innom alle de her sidesporene. Det var også litt utfordrende å intervjue han, fordi at du har på en måte, det vet du, når du intervjuer han, så gjør du klart det neste spørsmålet. Du tenker sånn, yes, det er en hukk.

Men med han to så slenger han ut masse hukks hele tiden. Og du vet aldri hvor han stopper, så du vet liksom ikke hvilken hukk du skal gripe tak i til neste spørsmål. Så du må hele tiden være på ballen. Det er jævla fett da. Du må være virkelig til stede. Ja, veldig. Men plutselig så sender han ballen over. Synes du ikke det da? Da ble jeg helt satt der. Forrige personen sa sånn,

"Ja, jeg må bare fortsette å snakke, du. Jeg har ikke noe å bidra med akkurat." Det var på en måte midt mellom i historien hans og på notatarket. Det ble plutselig fikte ordene. En sånn sjelden gang. - Ja, ikke sant? Han satt hjemme på Korsvall i godstolen sin med siden av fasttelefonen sin. Han har ikke mobiltelefon.

Du kunne si at han trivdes med mikrofonen i hånden av å bare prate om det han kan best.

Men det han ikke liker, det er å prate om ting som han ikke kan aller best. Han må være ekspert. Bortsett fra intervjuet han hadde med deg. For da kunne han prate om ting som han innrømte han ikke visste noe om. Ja, det var et par ting fra sånn, jeg hadde nettopp lest på Wikipedia før vi gikk inn i studio, så jeg merket at det var ikke helt precis. Men nå trodde jeg du skulle si det var personlige plan. For der ville han jo ikke...

Du merket det med en gang vi skrudda mikrofonen. Da går det på en måte alt han har gjort opp gjennom livet. Det var bare ikke non-stop. Jeg bare sånn, hvorfor snakker vi ikke om det her? Når jeg prøvde i episode to å få det personlige, han vil jo ikke ditt. Han vil jo bare snakke om spesiefolk og historie og

og på en måte beretninger og levninger, mens man bare sier, ja, men hva med deg? Har du noen opplevelser? Nei, han gir ingenting nesten av seg selv som personlig ting. Jeg tror det er fordi han er forlåst i formatet å holde foredrag, fordi han har vært lærer i 15 år. Ja, han vil ikke. Han vil ikke ha noe fokus på seg selv, og han vet ikke om offentligheten er helt klar for

hans egen historie. Det er så mye drøyt, sier han. Det er for mye drøyt. Jeg har sett for mye drøyt. Det er helt vilt. Du vil ikke tro det. Jeg kan ikke snakke om sånne ting. Han holder igjen rett og slett av de årsakene der, så vidt jeg skjønte. Det vet du også at de beste praterne er jo etter podcasten. Ja.

Ja, det er litt irriterende. Spesielt nede ved døra her nede ved parkeringsplassen til Nore Arena. Det er sånn, plutselig bare, kjenner du han? Kjenner du? Å, for helvete, kan du legge noen godt ord der? Ja, ja, ja, ikke sant? Mye magi som skjer på vei ut, altså. Ja, det var en god prat vi hadde etter den podcasten der. Mm.

Men uansett, han skulle jo skrive en bok om ultraløping, og det var derfor jeg ble supergiret på å ha han som gjest. Ja, for han har skrevet en bok om løping, og nå skriver han, eller skal skrive en bok om ultraløping. Ja, jeg vet ikke om han har startet, men han har startet researchen skikkelig. Så kom jeg til han og tenkte sånn her, yes, nå skal vi geke i ultraløpingens historie. Her sitter jo et orakel foran meg, ikke sant?

Men han var ikke ferdig med boka, så han ville ikke uttale seg. Han ville ikke snakke om noe han ikke hadde skrevet bok om, fordi da anså han ikke seg selv som ekspert. Det er også sånn promoteringsmessig, men jeg skjønner at det er greit å være helt ferdig med prosjektet. Det er litt deilig med kreativ prosess, at du er helt ferdig med det før du begynner å

snakke om det og på en måte lever av det, eller jeg skal si leverer stoffet derfra da. At du er ferdig med den biten, og så kan jeg begynne å presentere det. Skjønner det litt? Ja. Nei, så det blir en nice podcast, eller det ble det. Er du ute nå, eller? Nei. Jeg har det til æven for et tøyt program jeg hadde det siste. I dag er det jo 14. desember, og det her går jo sikkert akkurat rundt julaftentider, så da er den sikkert ute. Ja, den er i hvert fall ute på Patreon. Ja.

og så kommer den vel ut på Spotify, iTunes og alle de andre plattformene etter hvert. Nå er det alvor. Er det ned da, eller nå er det alvor man skal søke på? Jeg tror faktisk i iTunes, eller i Apple Podcast, så må du søke på ned da. Jeg gjorde det om til ned da, fordi jeg begynte å ha litt internasjonale

gjester og lytter og så spør jeg hva heter podcasten, hva jeg skal søke på og når det er liksom to åa inne der og sånt det er umulig så da bare kuttet jeg den etter ned da og så gjorde jeg det også litt som et eksperiment for å se om det egentlig betyr noe hva podcasten heter for det er ingen som bryr seg det er jo innholdet som spiller noen rolle så ned da

Da ligger han ute der, og så kommer han ut som publikk. Eller frier du en time eller noe sånt fra å prate med publikket? Jeg er ikke bestemt med. Fordi noen ganger, jeg gir ut alle podkaster ganske umiddelbart på Patreon. Mm.

Og så poster jeg om det på Instagram. Og så bruker jeg Instagram for å fiske inn kommersielle aktører som har lyst til å låse opp episoder. Så hvis jeg for eksempel gjør en podcast med en veldig kjent idrettsutøver som er sponset av Nike, så vil jeg da flagge det her. Altså først promotere det på Instagram, og så vil jeg følge opp med en e-post til noen i Nike for å høre om de girer på å få det her ut. Fordi podcasting er

jævlig kraftig markedsføringsmateriale. Sånn som jeg snakket om i starten her. Dette med å bli kjent med personene bak. Så jeg tror hvis du hører en løper eller skihopper eller skyteløper snakke i tre timer, så burde du være veldig godt kjent med han. Og

Alle verdier kommer fram, forhåpentligvis gode verdier, som merkevarer kan gå god for, forhåpentligvis. Det blir ikke bedre markedsføring enn det. Så hele historiefortellingen.

Jeg tenker at de som kjører det modellet som du gjør med Patreon, at man må betale et månedsabonnement, eller noen har vel årsabonnement og så videre, det er mange som er litt veldig rauste, synes jeg, på hvor mye de har publikk. Det er sikkert en kjempevanskelig avveining, hvor mye skal du gi publikk for å lure folk inn, eller på en måte lokke, er det kanskje et bedre ord, inn i produktet. Men når det ofte er sånn,

Jeg tror kvart til 20 minutter, det hadde jeg tenkt, det kan jeg vel sikkert høre gratis, og hvis jeg blir sugd i det, så går jeg inn og betaler for det. Men hvis man har mer enn det, så blir det veldig raust, synes jeg. Så må du også tenke på det at det er ikke alltid at jeg får sålt det her. Dette har nesten aldri skjedd, men dette er det jeg skal begynne med, denne type modellen. Hvem har det skjedd med? Det har skjedd med noen klatrer og noen løperer.

- Har du hatt magneosmitt på? - Nei. - Du må prøve å få til det. - Ja, det må jeg prøve å få til. Men Jukka, jeg skulle si at jo, det er en sånn hårfin balansegang. Hvis du skal få et stort navn på podkasten dine, så vil ofte de store navnene som lever av å ha de store navnene, de vil ofte bli eksponert i så mange som mulig.

Det er ikke så veldig bra innsalg å si jo, hvis du kommer på podcasten min så har du 250 hardcore lytter. Det holder ikke. Jeg må kunne lokke med alle de andre som hører på gratisvarianten. Alle de tusen der ute, ikke sant? Det er jo det som frister. Så jeg må på en måte, jeg må selge det inn. Jeg må være flink på innsalget, både til dem jeg skal intervjue til og dem jeg eventuelt skal kjøpe episoden opp. Ja.

- Hva betaler man for noe sånt? Hva håper du får inn? Hva er bra salg? - Det der er så tricky. Fordi det her er så nytt. - Er det mange som gjør det? Dette er nytt opplegg i podcastet verden? - Ja, podcast er nytt. Så selvfølgelig er det her også nytt. Jeg vet at Acast for eksempel, det finnes mange tjenester som legger på, hvis du bare melder deg, du bruker kanskje Acast eller noe sånt.

der de automatisk genererer reklame i podcasten din. Jeg vet ikke om du en gang selv søker sponsorer? - Nei, jeg har ikke gjort det i Acast-systemet. Jeg ser at det er muligheter som Acast Market eller noe annet annonsehjelp der, men jeg har aldri løft av med det. - Men da får de kontroll over lydfilen din.

og du vet aldri hva som er annonsen. Så jeg hørte på Dag Søra og sin podcast her om dagen. Og da drev han å hate på en eller annen TV i podcasten. Ikke sant? Du skjønner hvor jeg skal den. Så da, du har på en måte ikke kontroll da. Nei.

Så kom den seriøst den samme serien, eller? Samme kanal? Jeg husker ikke om det var den TV-en som reklamerte, men det var bare motstridende, det han sa og det som ble annonsert. Men det var en som sa til meg at det er jo, jo, jeg hadde han i konspirasjonspodden her, Bjørn, åh, Bjørn, hva heter han til? Bjørn Henning. Men veldig bra prat for øvrige, og han sa til meg at det er jo det som...

Den automatisk plasserte reklamen fra Acast, som er sånn low effort, de har jobben for det, er jo veldig mye dårlig betalt, følger han, enn den der lese opp. Som du gjør, eller leser opp samarbeidspartner, sånn der, dette lydkortet her kan du produsere trans med, og du kan lage... Jeg har aldri lest noe. Alle jeg har hatt, de har sagt bare, bare gi oss en shoutout, og så får du lov til å være kreativ. Og da har jeg ofte...

bare prate skit om det i et par minutter. Som regel går jeg god for produkt uansett. Jeg vil aldri ha et

merkevarer i podcasten som jeg ikke klarer å associere meg med. Eller som jeg ikke bruker eller ikke kan gå for. Jeg gikk på noe sånt Joe Rogan sexleketøy. Han drev å introdusere til det i starten. Ja, stemmer det. Hva heter det? Flashlight. Ja. Sånn vibrerende analplugger et eller annet. Ofte går jeg etter aktører som har ting som jeg trenger.

Fordi kanskje den kan gi produkter og ikke spenn, for det er jo veldig få i Norge som gir spenn. De fleste som sitter på markedsføringsbudsjett i Norge, de er jo ofte reklamebyråene til de store internasjonale aktørene.

Så det er tricky det her også med å bo i lille Norge. Er det noen der ute som jobber med noe, skal vi si, import eller som driver og forhandler i infrarød bastur som passer inn på en liten platting her på Fornebø? Ta kontakt. Jeg kan være interessert i samarbeid. Det er ikke noe futt i det greiene der. Infrarød bastur, det er liksom halvslappt. Ja, men det skal være litt sunnere. Det skal være sunnere? Jeg har hørt at det skal være det.

Jeg vet ikke. Jeg drev og hørte på en podcast for lenge siden, som var med Ben Greenfield. Han har vært i Rogan mange ganger. Det går ikke an å høre på han. Det går ikke an å høre på han uten å få en eller annen type body dysmorphia, eller dårlig samvittighet for hva du spiser, eller at du føler at du må gjøre mer hele tiden. For han er sånn ekstremt

- Helseopptatt, alt skal hakes i livet.

Jeg mener smoothieen hans, det inneholder ti supplements og bare masse kjæringråd. Det er bare kjæringråd hele tiden, og nesten ingenting er backet opp av forskning. Og du bare, for hver episode er det motsigende også. Det var sånn, ja, men nå har du fått meg til å gjøre det, og så plutselig var det klart. Ja, han hoppet på noe nyttig. Ja, det er jo litt slitsomt da. Det er litt sånn som innenfor økonomi også. Det er jo den talepetaket, du skal ikke gi råd, mindre på en måte du har noe på,

risikerer noe selv da. Så det er litt sånn å gi kostholdsråd og gi faste råd. Det er bare sånn at det må holde seg unna å foreslå

noe som helst for andre mennesker, men du må fortelle om hva din egen på en måte, hvis du kan fortelle om hva du selv gjør, og din egen erfaring og reis i det, det er interessant. Og hvis du kan få med deg mennesker på det, så har du på en måte mye bedre, hvis det ikke funker for deg, så kan ikke de gå tilbake på deg og si hva du anbefalte. Nei, jeg anbefalte ikke en dritt, jeg bare fortalte om hva jeg synes funker for meg, og så kanskje det funker for deg eller ikke, men hvis du går rundt og sier sånn, begynn å faste, så kan du bli kvitt dette her, og hodepin, og kan du få pen dame og alt mulig sånn, så er det sånn, nei, men

da gir du løfter du ikke kan holde, bare fordi at kanskje ting har skjedd i ditt liv. Det er så skummelt å ta en profetrolle. Jeg tror mange faller for fristelsen å gjøre det, når de har faktisk fått til noe som de innbiller, de kan lære bort andre. Ja, eller at de innbiller seg

at de gjorde en eller annen greie som var årsaken til en stor ting de utførte i livet. Og så hengde de seg opp i det. For eksempel Team Chief som jeg hadde på podcasten, som varlig, han ble jo kalt for The Vegan Prince. Hva er han? Er han løper? Nei, han er jo da opprinnelig en parkourutøver. Parkour og freerunner.

fra England. Han ble stor i 2008-2009 da den bølgen kom. - Veganbølgen? - Nei, freerunning og parkour. Jeg tror han ble veganer i 2012. Så begynte han å virkelig preache dette, for han fikk masse følgere på YouTube og masse fans.

Han var på masse matprogram med Jamie Oliver og ble en stor kjendis i UK. Han var jo buff, og han utførte helt ufattelige triks. Han hadde ekstrem kroppskontroll.

Og så ble han liksom en sånn, han ble ansiktet på veganere, veganere som også er store og sterke idrettsutøvere. Jeg tror kanskje han var med på denne Game Changers dokumentaren. Eller jeg tror kanskje de klippte han ut. Fordi han... Ja, fordi han kom jo da ut seks år etterpå og sa på YouTube, det er ganske artig, sjukt klipp der han bare

Kamera bare står og filmer på en seng eller en stol, og så kommer han til og setter seg ned, og så ser han i kamera, og så er han nesten på gråten, og så sier han sånn her, «Jeg har spist et stykke fisk.»

Fy søren. Wild salmon. Og ikke sant, verden var jo helt i hundre. Vegan, de er furious veganer som sitter der ute og bare har han Tim Schiff som virker liksom sin messias. Ja, men det er provoserende, det er klart, det vil jo i hvert fall...

- Hvis noen hadde gått og sagt at han Simmer ikke hadde lagd noen av musikkene, han bare har en annen fyr som har gjort det for seg, det hadde vært største bedrag noensinne. På meg da. - Hele verden rakna jo den dagen. Han fikk så ufattelig mye hat og ufattelig mange sånne reaction videoer på dette, om at Tim Schiff ikke lenger var "strict vegan" og han tillatet seg å spise fisk iblant.

Men det han rapporterte om effektene, det fikk at han spiste fisk og gikk tilbake til et par animalske produkter som for eksempel egg.

Og litt ost iblant. Det er jo helt sjukt at vi sitter her og snakker om hva en eller annen person velger å putte i kjeften. Ja, helt vilt. Og at verden var i harnisk, ikke sant? Og at han spiste fisk. Men det han rapporterte,

Det er ikke meningen å gjøre en arm av Tim Schiff. Han er en flott person, det er bare at akkurat dette er veldig komisk. Han rapporterte om at han hadde den natta som han spiste den fisken, hadde han sin første våte drøm siden han gikk Vigen. - Litt også deg med den første biffen du spiste. - Ja, nesten litt sånn.

Så jeg vet ikke hva det sier folk, men at det fikk hormonene på plass igjen. Det var noe som manglet. Det var akkurat det du sa sist også. Jeg tenkte så flere ganger, det er mange som kaller det religion, bevegelse, sekt. Du burde jo vært ganske lite sårbar, følelsesmessig, hvis en guru plutselig bare bytter side og sier at han bare ...

Jeg har gått over til å spise kjøtt igjen, så bare sånn, fuck it, det blir ingen rolle for meg. Jeg har funnet en greie, du er trygg på ditt eget prosjekt. Men når din guru faller ut av det, og du blir opprørt, da faller hele korthuset sammen, da sier det at det fundamentet du står på er ganske dårlig. Men det sier litt om han da, at han tillater seg, at han liksom,

orket å ta den kampen. Han kunne jo bare spist den fisken og holdt kjeft. Men han gikk ut offentlig og sa at han spiste den fisken, for han ville ikke ha noen følgere som ikke så ham for den han var. Han ville ikke være fake. Så det prater vi en god del om i podcasten, om akkurat det der, og ansvaret man har som en influencer, som man er en påvirker.

For måten han prater på er jo som en profet. Du vil jo følge han timskift når han prater. Så hører du på han. - Ja, jeg har jo merket at han har en overtalelsesevne. - Bastant. - Det er fyra lytter til. - Han har svaret. - Det er folk som eier litt rommet. Hvis du løper på forespillefest, så er det de personene som gjerne styrer samtalene. - Ja, og han holder masse workshops.

movement workshops og sånt, og du kan bare forestille deg han i et stort rom instruerer masse folk samtidig. Det kunne vært sjekking, det kunne vært hva som helst. Det kunne vært en sånn salg da. Det kunne vært sånne der, hva heter det der pyramidespill-greiene, der jeg hører på deg. Du, de holder jo til her. Jeg tok jo bussen. Jeg så jo, de har jo et stort kontor her. Jeg tenkte bare sånn her,

Jeg trodde Herbalife bare var et pyramidespill som hadde et stort headquarter i USA, og så rekrutterte de. Jeg har vært på Herbalife-møter da jeg var 18 år eller noe sånt. 17 år. Det var en barnehagekompis som bare tok kontakt med meg og bare sånn, hei, hvordan går det? Blir vi på et møte eller? Jeg tenkte, å fett, nå blir det headquarter her. Endelig folk som ser kvaliteten min og hva jeg kan bidra med. Det var en svær...

Det var sikkert 300 mennesker der, og et fullstendig baluba-show med levels og rekruttering og hva man kunne få å kjøpe. Da var det siste mobiltelefonen, hvis du greier å rekruttere 16. Det var et sinnssykt show, det ble sugt inn i det. Hvorfor er det ingen som stopper dem? De har prøvd det.

Men jeg vet ikke helt hvor det strander, om det er på justen, eller om det er vanskelig å ansvarliggjøre noen. Jeg vet ikke, men jeg har sett sånn her Herbal Life-såpe som mamma har kjøpt i sympati, fordi et familiemedlem har falt inn i den der

den der Herbalife-sekten, så har hun bare kjøpt litt mer parti bare for å synes synd på njesen sin, nevøen sin, og så kjøper hun pakke med... Hun trenger alltid noe såpe uansett, noe dasspapir, masse basics du trenger. Ja, men da kjøper hun litt. Ikke det er greien med helt fjasko for det. Men er det ikke bare en hoax eller greia? Er det virkelig bra kosttilskudd? For hvis det er det, så er det jo ikke noe...

Jeg har ikke peiling. Da kan man ikke ta dem på noe. Det er sikkert noen overrekte produkter. Hvor avansert er det så på shampoo, basic-messig? Jeg har ikke peiling. Men det er sånn...

Det er jo liksom, det er vel så pyramide som du kan få det til, så vidt jeg har skjønt. Men det er så ønskelig å skjøtte det ned. Eller om du bare kommer opp i Nynavn, jeg vet ikke. Det ble gøy egentlig å få inn Herbalife eller noen som har vært i kjappa der. Det har faktisk vært veldig spennende. Ja, gjør det. Det har vært fett å få hele historien bak Herbalife. For det er et sånn mytomspunnt opplegg. Ja.

Det er spennende. Du så det på innhit? Ja, de har et stort skilt. Har du vært på Lysakker? Nei, mellom Lysakker og Fornebø. Kanskje det er en hemmelig etasje som du kommer ikke inn. Hvis du går i heisen så mangler du et nummer i heisen. Du finner ikke noen kopsøker der.

Jeg vet ikke. Det er noe vi bør ha litt med derfor da. Hvordan kom vi inn på det? Det var veganer og Tim Schiff. Ja, det der med at man er profet og ansvarer som influencer og alt sånt. Det pratet jeg om, jeg gjorde en podcast i går som for øvrig var jeg tror det er den lengste jeg har gjort i hele mitt liv. Seks timer. Du tok seks timer? Med hvem da?

En som heter Amir Goreshi. Mye pause og sånt. Legende, vi hadde en pause. En pause? Det er hardcore. Det er hardcore. Det lengste jeg har hatt er fem timer nå, tror jeg. Jeg er ikke på seks timer nå. Forrige gang han var med så hadde vi fem og en halv. Så det var litt gitt at det skulle ta seks timer? Nei, vi hadde en pause etter tre timer, så måtte jeg pisse, og så sa han bare sånn, «Ja, du, jeg har bare en parting til deg, vil si.»

Han er legendas Hva gjør du med den da?

Hva gjør jeg med den? Du får jo et filproblem. Fordi podcast, det er litt morsomt. Det fant jeg ut når jeg var med første fire eller fem timers episode. Så måtte jeg kode det ned i så lav kvalitet. Fordi jeg ville ha en fil. Jeg gidder ikke å dele opp. Så jeg ville ha det i en fil. Og da måtte jeg ned i så lav lydkvalitet at det nesten ble telefonkvalitet. Fordi det er maks filstørrelse på 150 megabyte. Hvor da? På podcasts filer. På MP3 filer. Det er universell standard.

så på Acast, jeg tror alle tjenestene, iTunes, tar jo ikke inn filer som er større enn 150 megabyte. Så du kan maks, ja, jeg finner alltid bitrate min som ligger så tett opp til 150 som mulig da, så hvis vi gjør en en-times podcast, så kan jeg ha full kvalitet på MP3-filer, og hvis det er fire-fem timer, så må jeg gå helt ned i sånn

hva er det, sånn 64-32 kilobit per sekund. Da snakker du veldig dårlig, da er det radio-stasjonen, da vil du høre liksom. Men med stemme så går det veldig bra. Men du må gi... Det var sånn, når du har seks timer, da må du gjøre langt ned i kvalitet, da. Det har jeg ikke tenkt på, men det har alltid gått greit, altså. Og...

Men jeg vet liksom at det var en heft, jeg sjekket ikke på recorderen da, hvor lang tid som var gått, men jeg visste da han gikk liksom i 11-tiden hjemme hos meg, altså vi spilte tiden hjemme hos meg, og klokka var 11, og han kom til meg klokka 4, så jeg visste at det her var langt. Og så når jeg puttet SD-kortet inn i Mac-en etterpå, det sto liksom 4 gig, da vet du at det har vært en lang podcast. Ja.

Jeg fant med deg videofiler, og de blir jo helt innmålrumme. Det er derfor jeg ikke styrer med video, for jeg har ikke Mac som er bra kvalitet. Jeg kan ikke jobbe med video. Det må du ikke gjøre, da mister du treningstid. Ja, ikke sant? Ja, du må beholde deg på det. Jeg skal ikke si at video er noe dumt, jeg synes det var jo

På dette er det ganske smart for å uttake og vokse litt fortere enn du gjør med bare lyd, men det er helvete mye jobb. Helvete mye jobb. Så jeg har jo multitask jo. Når ungene gjør seg klare på å bade, så går jeg ut og bare gjør klare én video. Jeg gidder ikke. Det må ikke finne på å gjøre. Bare fra sidesporet litt før vi kommer tilbake til det. Amir.

Fantastisk person med veldig mye på hjertet, avgjørelse. Norsk? Ja. Han er andre generasjons, han på en måte, jeg vet ikke om han kom med, jo han kom med familien fra Iran som flyktning. Flyktet til Tromsø på begynnelsen av 90-tallet. Det han har blitt kjent for de siste tre årene,

det å gjøre sånn stunt på høsten, seinsommeren i august måned, der han setter av en hel måned, 31 dager, til å sykle opp og ned en eller annen bakke i Norge, så mange ganger han klarer. Og han startet da det prosjektet i 2018 med å sykle opp og ned til Tryvann. Altså bare helt han døde hver eneste dag, til han ikke klarte mer.

Og bare sprengte strava. Ingen som trodde på han, når han laste opp på strava. Og han sprengte jo egne grenser også. For han er jo ikke en idrettsutøver. I hodet sitt. I hodet sitt er han bare et vanlig menneske. Ok.

Et vanlig menneske som gjør det her for å spre positive vibes og bare vise at alt er mulig. Sånn Thomas Stordholm-type, eller? Ja, men han gjør det på en måte også for på grunn av den bakhistorien som han og familien har fra Iran, så gjør han det også bare fordi han setter pris på livet og demokratiet.

at han har mulighet til å gjøre noe så betydningsløst, derfor gjør han det. Og så har han det som en type mission da, å spre smil.

Så han smiler til absolutt alle han møter. Hver dag uansett, men i hvert fall den måneden der. Fordi han mener at sykkelmiljøet har litt for mange folk som er litt sånn innersluttet og litt sånn oss mot dem stemning. Og når du møter sykkelister i motsatt retning, så er det ikke så veldig mye vinking eller smiling da. Så han sier alltid hei og smiler. Og så får han som regel smil tilbake. Og

Det er jo fett å se hva det her gjør med lokalsamfunnet rundt den bakken her i løpet av den måneden. For han promoterer ikke en dritt på sosiale medier. Han er ikke på sosiale medier. Men han får i gang en folkefest uten å si en dritt. Han sier bare hei. Så det siste han gjorde da, eller i fjor var han på Trollstigen opp og ned. I år tok han Grefsenkollen opp og ned hver dag. Sånn 6000 høydemeter hver dag.

På slutt på tampen av Grefsenkorn-prosjektet så var det folkefest og blomster og spill og sang og rosinboller ble utdelt på toppen. Hvis du drar opp til Grefsenkorn og går opp asfalten, så står det av med de store bokstavene og smil og masse smilefjeser.

Ja, fantastisk person som bare ville få ut det her budskapet som jeg nå snakket bare bittelitt om. Det klarte han å snakke om i seks timer i går. Helt sidssykt. Det er crazy. Ja, det er vilt. Du får en stamme nå på fyren da. Altså bare på alle mulige måter liksom. Var det jo kjent at du var utslitt skjærl da, eller? Etter den podcasten?

Jeg har aldri sovet så godt i hele mitt liv. Det er noen gjester som har vært en lang tid. Jeg kjente at den siste timen var det gjesten som bare dro meg igjennom en time til. Jeg var helt ferdig. Jeg hadde ingenting å komme med. Ikke noen notater å le meg på. Jeg var litt utmatta. Det blir jo det av de studiene her. Spesielt hvis du konser for mye og vil gjøre bra prat, så er du nesten sliten etter to timer eller en og en halv. Men hvis du slapper av, så kan du holde på i time siste.

Og i går var det spesielt fordi jeg hadde vært på en ganske hard løpetur på morgenen. Og jeg vet ikke hva som skjedde, men jeg fikk noen mageproblemer midt i.

Så jeg måtte stoppe i Frognerparken. Kjørte en gærlig liniker, hva er det du sier? Altså, jeg mener det. Takk Gud for det, den ute-dassen i Frognerparken. Fordi jeg ødelagde toalettet der. Nice. Og så kom jeg hjem, og så ødelagde jeg mitt eget toalett veldig lenge. Mhm.

- Så ringte du Tore Gota. - Så skulle egentlig Amir komme, men jeg måtte bare sende en melding og si at vi må utsette noen timer, for jeg er så dårlig. Jeg vet ikke hva som skjedde. Det var ikke som om det var matforgiftning. - En spenning? - Kanskje det er sånn... Jeg springer ikke så veldig mye på asfalt og sånt. Høy intensitet på asfalt,

Det kan godt være at det var bare det. Ellers var det en sånn rar mikstur med honning som jeg hadde spist. Jeg fikk jo honning av han Tore Gotas. Gjorde du det? Organic. Don't panic, it's organic. Jeg tror faren hans er byrøkter, så han hadde masse. Digg da. Fana smakk på honning, Tore. Du er så inne i varmen der du nå er. Ja.

Men jo, så jeg var helt dehydrert, jeg hadde ikke spist en dritt den dagen, så kommer han av meg, og så har vi seks timer på podcast, og når jeg var ferdig der, så var jeg ganske gåen.

Men fy faen, snakket vi om det sist. Kan du sammenligne seierserusen av å fullføre det umulige løpet, eller løpt sinnssykt langt til å neile den podcasten du har gått og tenkt på hele uka? For jeg merker på når jeg har gjester jeg ikke har møtt før, og så kanskje er det litt viktige folk, og så kan det bli en bra drager, som jeg mener, som på en måte drar litt trafikk også. De podcastene ...

Godt eksempel, Kristian Gunnarsen for eksempel, den begynner jeg fem-seks dager før. Da begynner huet mitt å jobbe fram spørsmål, ideer, frykt, alle tingene om hverandre. Skal legge meg til å sove, må opp med notatmobilen, bare få det et par spørsmål. Den greia der begynner jeg også. Når du er ferdig med den podcasten der, som du har tenkt på i fem dager, da går jeg gjennom Dansenparken på Fornebø her, for jeg bor nå på Storia, og det er 10-12 minutters gåtur.

Jeg flyr altså. Det er en av de villeste, det må jo være en slags lykkefølelse, men det er bare en sånn accomplishment-følelse, så jeg vet ikke om jeg greier å sette ord på det. Jeg vet akkurat hva du snakker om. Den podcasten har jeg brukt mest tid på, i forkant og i etterkant. Det er med Killian Jornet. Jeg vet ikke hvem det er.

Han er vel det meste, han er vel, de sier vel at han er vår tids største utholdenhetsutdover. Uansett gren. Han har vunnet, altså jeg mener, you name it, si et fjellløp så har han vunnet det. Uansett ultraløp. Han har vunnet alt. Absolutt alt. Og har rekordet på de fleste store fjell rundt omkring i verden. Og

Ja, bare veldig allsidig da. Han er også en skimoutøver, altså skimountaineer. Og kommer fra Catalonia i Spania, og bor i Åndalsnes i Norge. Så dette var på en måte mitt forbilde, ikke sant? Da jeg startet med idretten. Og er jo fanboy, og ser veldig opp til han, og jeg hadde vært i kommunikasjon med agenten hans i forkant, ikke sant? Byrået som håndterer Killian Jonette. Mm.

Så jeg hadde ikke snakket med han ordentlig i forkant. Jeg bare hadde en dato, og jeg hadde sendt invitasjon til et Zoom-møte, og jeg skulle spille inn video, og det vi skulle prate om da, som jeg tenkte var en veldig bra måte å holde en pratgående på, var at vi skulle kronologisk gå gjennom et dokument som han hadde laget, som tok for seg alle de, det som var i hans øya da,

var de mest signifikante hendelsene i fjellsport opp gjennom årene. Løping og fjellsport. Så tok jeg i forkant og highlightet alle dem som jeg var enig i, og så snakket vi på en måte rundt det her. Hele historien til fjellløping og konkurranse i fjellet. Det var bare dritfett å prate med idolet sitt om

Jeg vil ikke stille masse spørsmål om han. Vi snakket ikke om han i det hele tatt. Vi snakket om han da vi kom til hans accomplishments litt ute i lista, men det var nesten ikke om han i det hele tatt. Så når jeg var ferdig med den, hadde jeg nailet den, og ting gikk dritbra, jeg dreit meg ikke ut. Det var på engelsk, som også er stress. Og det var video.

Så var jeg sikker i bare ... - Det er kveldig. Det er en blessing nå. Nå er vi oppe i 90 episoder og noe annet, det er jeg ikke sikker på.

- Da er det sånn at video-beaten, når du snakker nå, det gjør jo alt med gjestene, jeg vet ikke om du merker at jeg kikker bort på skjermen og sånt, og jeg har noen gang tenkt på sånn, om gjestene tror jeg er ufokusert i samtalen når jeg kikker litt til siden, for jeg er bare sånn, jeg vil ikke se at opptaket stopper da. Men jeg er veldig rolig på den tekniske beaten nå i forhold til jeg var i starten. Nå er det mye lettere å lytte

og se litt på notater uten å stresse meg at alt funker på en måte. - Jeg bruker å se ned på å se om den røde lyset er lyse på min recorder. Og jeg tenker akkurat det samme som du tenker. Jeg håper ikke gjesten min ser at jeg ser ned på den, fordi da virker jeg ukonsentrert. Eller at det jeg ser for å dobbelt sjekke om den røde lampa lyser, om det er et usikkerhetstegn.

- Ja, med en gang du ser bort, så er det sånn, det er jo sånn innebygd også, da er det kanskje andre, hvis du begynner å kikke litt på omgivelsene,

eller på ting som noen roper i bakgrunnen av unger, da er de litt ufokusert. Det er litt ukomfortabelt, for da er de kanskje ikke så investert i akkurat det du sier der og da. Det er et mekanisme der jeg er redd for at jeg skal virke uinteressert. Podcasting er jo en lek, det er jo en sianse. Når vi setter oss ned her, så har vi det gitt i reglene, og alle må følge reglene. Hvis ikke alle følger reglene, så er det ikke artig lenger. Da har vi misset det.

Hvis du begynte å ta opp telefonen, så var vi ferdige. Det hadde ikke vært så veldig her. Det er som en fotballkamp. Hvis du plutselig bare dreit i fotballreglene, så er det jo ikke en fotballkamp.

Ja, det er et av de største turn-offene vi har kunnet ha gjort her, som å begynne å dra opp mobilen, og det prøver vi også å gjøre som minst mulig når du må google et eller annet, men da bruker jeg PC-en i stedet. Men det har jeg kompiser som er, spesielt en som er jævlig, han er en av de første i Norge som fikser iPhone selvfølgelig, er jo en sånn teknologitype da,

og har alltid siste iPhone, og er veldig glad i å vise frem tekniske ting. Jeg er jo interessert, men jeg er ikke så inne som han, men jeg er ikke sånn uinteressert i de tingene han har å vise heller. Vi har vært på en pizzarestaurant en gang, så jeg sa sånn, før du åpner kjeften nå, så setter du mobilen inn i flymodus. Jeg gidder ikke før du gjør det, og så tar jeg vekterfonen, for det er alltid noe som skjer der. Jeg har ingen pushvarsler, han har alle pushvarsler. Og jeg er sånn der ...

Det skjer alltid på mobilen, og så begynner han å vise meg ting, og da er liksom på en måte samtalen litt spolert. For noen ganger du kommer inn på noe gøy med YouTube eller en app eller et eller annet drit, så blir du ufokusert, og så kommer du ikke tilbake i den gode stilen. Det er bare ødelegg alt. Men på date også? Kjefte på damer. Jeg har ikke vært på noen dates i koronatiden. Jo, jeg har det, men jeg synes det er litt sånn at

Det er veldig lite snakk om alle i midtsegment. Folk rundt 30 som bor alene under lockdown. Det er ensomt. Det er tabu å snakke om det. Det er tabu, fordi vi har det så jævla bra ellers. Men det å finne noe nye, eller jeg snakket med en kompis om det her for et par dager siden, at det han savner mest er på en måte bare sjansen til å skape nye relasjoner. Ja.

Det er ikke det at man ikke får møte vennene sine, for det får du jo. Men bare sånn her, det handler ikke om dame eller dating, det handler om nye relasjoner. Det er traumatisk liksom. Skjønner veldig godt hva du mener. Jeg har jo som plommet jeg, jeg trenger jo ikke nye relasjoner. Jeg hadde sikkert hatt godt av det, men det får du gjerne her da, jeg har jo ventilet min her, i podcasten her.

Men ja, det var ganske frustrerende det. Da merker man det også, begrensningen at Tinder, og det er så kult med Tinder, for det er så lett å møte folk, men så på en måte, oi faen, Tinder var kanskje ikke så bra og anvendelig som man tenkte før, når man kunne gjøre både det fysiske og Tinder som en sinnssyk kombo. Men så på en måte, Tinder alene blir bare supersterilt og

Ja, det er bomtur liksom. Du får en match, og så bare... Det var en match. Det skjer ikke. Det kan ikke skje noe. Men hyggelig å bli anerkjent da. At det er folk som synes at bildet av meg der var fint nok til å swipe til høyre. Takk. Kan man ikke inngå sånne karanteneforhold da? Sånn i 12 dager eller noe annet? Man må bare styre med hverandre. Det går ikke...

- Det er spesielle tider for folk i singlet rundt 30. Altså de som er yngre driter jo i det. - Ja, de kjører bare på. - De kjører på. Gamlinger kjører også bare på. Ser du pensjonister som går på kafé, de gir seg faen. - Du får et kick da. - Jeg og du var litt i risikogruppa slutten av 70-årene. Vi var enkemenn eller nyskilt eller whatever. Jeg har tenkt på en film flere ganger, men uansett.

Det er et visst risiko for å dra på seg noe covid når du er ute på kafé, og hvertfall hvis du begynner å sette deg ned med noen andre damer i 70-årene eller noe sånt. Men det er jo et sånt, det er høy risiko og det er høyt sjanse på mye high stakes. Så på en måte er det jævlig mye mer spennende enn det ville vært i det pre-coronatid. For du kan, hvis du blir med en dame hjem, hun setter ringen, så må du også

er på kaféen eller på barna så kan du devve av det, og det er highstake hvordan stand-up-komiker var det som sa at det ikke var så spennende å være homofil lenger fordi at det var så innafør så det var liksom ikke denne staken om at det var alltid en liten sjanse om at du kom til å knuse hjertet til mora di det er ikke det lenger nei, hva sinnssykt

Ja, det er liksom ikke noe, du tok spenningen ut av det? Nei, det er ikke sant, det er ikke noe kontrovers, eller skam, det er bare, jeg liker gutta liksom. Jeg husker jeg så en sinnssyk film om det der, det var sånn der, det er et sånn trekantdrama, det må ha vært sånn humordrama, om det gikk på NRK etter eller to, det er mange, mange, mange, mange år siden, hvor det er sånn to elskere, som prøver å ta livet av kona til han mannen,

så de to kan bli sammen. De prøver på alle mulige måter å ta liv av henne, sånn at det ser ut som en selvmord, at de prøver å miste hårføneren oppe i bassenget, men får ikke tid til å ta liv av henne. Så de to kan bli sammen, men så greier de til slutt å få til det perfekte drap på henne kona av mannen. Helt opp til da har de helt spinnvild sex, det er det vildeste affæren du kan tenke deg. De er helt gale til hverandre, og i det de har drept henne,

Så er hele magien borte. Alt er bare helt daft, og de bare skjønner, å shit, dette her var jo bare... Og det minner meg også med en bok jeg kjøpte en gang, jeg drev å lefle litt med manuskriving, noe som heter Love Story, tilbake til historiefortelling. Og han mente at det er masse gode eksempler, det er en jævlig bra bok forresten, som forteller at mange par sin kjærlighet er basert på det øyeblikket de møtte hverandre. At for eksempel

du var nede etter en økonomisk smell, hun kunne hjelpe deg, hun ble forsørgeren din, det var den kjærligheten dere møttes på, og når den forandrer seg, så blir ikke forholdet sammen lenger, hvis du plutselig blir økonomisk vellykka, og kanskje får overtake på henne igjen, sånn økonomisk, eller på et eller annet vis, så er det en,

inngangsmagien feil. Ja, så historiene er det viktigste. Og mye omsorgshistorie, for eksempel narkoman, eller du er alkoholiker, så kommer det der omsorgstingen inn, eller at du liker en som er voldelig, og så forsvinner voldsaspektet, og så blir det kjedelig, og det er veldig mye sånn at inngangen på forholdet, det som gjør at man forelsker seg hverandre, det er hvis du tar vekk

Den spenningen og den energien som er derfor at de ble sammen, så kommer det til å ryke. Så det er super interessant. Det heter Love is a Story, tror jeg. Flere gode eksempler som jeg selvfølgelig ikke husker i fortet. Jeg så en film som du sikkert husker, Memento fra 2000 i helga. Det er en fra en film. En av mine favorittfilmer. Og mye min Nolan-favoritt, kanskje. Hvis jeg skal være litt...

Ja, drøy. Det er første gang jeg har sett den. Hæ? Nå? Å, så jævlig. Jeg er jo født i 1989, så jeg var jo 11. 10-11 da den kom ut. Helt rått. Men var det ikke en sekvens der det var en som prøvde eller tok selvmord med å spille på at han hadde hukommelsestap? Kort tids hukommelsestap. Den der Matrix-dama? Ja, med insulin-overdose.

Kan du sette sprøyta med igjen? - Å ja, nå er vi tilbake til det samme, det var han som het Sam. For å teste om han var, om han hadde, ja. - Ja, så igjen og igjen og igjen, så bare for å se hvor langt han kunne ta det.

Ja, det var en drøy film, ass. Ja, det er dritbra. Det var en sånn filminstitutt som mente at han hadde alle svarene på den filmen der, og jeg følte det er veldig mange sånne der, er han der, han protagonisten i Memento, er det han som egentlig er han som tok liv av

som han alltid snakker om, han der Sams som tar livet av kona si med de overdosene. Er det egentlig han som ikke husker det selv, og så har han laget seg en historie om at det er masse sånt, men jeg vet ikke. Det er et eller annet med Nolan-filmen at det er liksom ikke noen definitive svar, føler jeg, med Inception og litt sånt. Det er alltid litt rom for tolkning, og så er det kanskje noen teorier som veier litt tyngre enn andre. Og så sa jeg Deer Hunter forrige uke. Ja.

Den der 70-tallsfilmen? Ja. Det er jo en av mine favorittfilmer, jeg har bare ikke sett den på ti år liksom. Så begynte jeg å google litt sånn i etterkant, for jeg ble gjerne nysgjerrig, fordi at denne filmen er jo fra slutten av 70-tallet, og det er jo rett etter Vietnamkrigen, og den handler jo om Vietnamkrigen. Er det der med den der russiske rouletten og sånt? Ja. Og vi sa at han, regissøren da, jeg tror han heter Michael Cimino, han oppfølger filmen hans,

Jeg kåret den dårligste filmen i verdenshistorien. Og tenkte for et fall, fra den beste til den verste. Hvordan tror du det kan skje? Deer Hunter 1. Ja, men oppfølger filmen etter det? Nei, den heter noe helt annet. Det var ikke en oppfølger til det? Nei. Ja, det er jo litt spesst da. Da må du ha, da må du...

Da må du tro at du har lykkes med den filmen på helt feil grunnlag. At du faktisk ikke har skjønt din egen suksess, eller noe sånt. Hva som faktisk funket. Når jeg begynte å lese om hva som ligger bak å lage en film på den skalaen,

Så fikk jeg skikkelig respekt for regissøren. Fy flate for en jobb. Bare det at de spilte inn USA-biten. Det skulle være en liten bygd i Pennsylvania. Og så tror jeg de endte opp med å spille den opp med Mount Baker, for det er jævla fine fjeller der. Og da var det midt på sommeren, og det var sånn 40 grader.

og det skulle liksom være en kald høst. Og hva gjorde du da? Jo, du begynte å spreie gresset brunt, og du begynte å ta av blaren på trærne fysisk, for de ville slippe etterarbeidet. Fy flate.

Men jeg har litt av et sidespor. Ja, hva er sidespor? Fra hvilket sidespor? Jeg vet ikke. Men jeg trodde ikke jeg skulle komme hit og prate om Deer Hunter. Har du sett Tenet da? Nei. Liker du sånne filmer? Kristoffer Nolan, science fiction type filmer? Jeg gjør det. Jeg bare tar meg ikke veldig sjeldent til å oppsøke dem. Jeg er jo helt oppslukt i Tenet. Som ikke er Kristoffer Nolans beste film, men det er den som har fått meg til å tenke

på filmen i veldig mange dager etterpå. Mye mer enn de andre filmene, som de kanskje har litt høyere nivå. Så det er sånn at den filmen og musikken er bare sånn at jeg vet ikke helt hva jeg skal... Og det var lenge siden jeg har sett en bra film, eller hva faen jeg er for noe liksom, men det er... Filmer, de lager liksom ikke sånne filmer lenger.

Så nå har vi hatt en ganske grei harddisk crash her. Igjen. Nå må jeg begynne å finne mitt hardware game her, for dette er for dårlig. Nå må du få noen sponsorer. Nå kan ikke du være gratis podcast. Nå må du bli sponset av Seagate. Det er de harddisken som svikter meg jævla godt. Jeg har prøvd SSD-harddisker og vanlige små wallet-harddisker og alt mulig. Enten er de for trege, eller så blir de fucka. Jeg gjør feil her, altså.

Så nå er vi da tilbake igjen. Vi er litt usikre på, vi falt jo sånn rundt tennet filmprat og sånt, og så er jeg også usikker på om det er videofiler som er tatt opp, om det funker eller ikke. Så kanskje dette her er den første bildene vi får se av oss nå, med Nisper Løfå. Dette er jo din props som du har tatt med. Nå kan vi virkelig vise deg frem her. Det er en ganske stor lue da. Jeg kjøpte den på Flying Tiger på Storosenter i dag. Ja, du kjøpte den for anledningen eller? Ja, jeg gikk ens æren inn. Hahaha

Det er stilig da. Så har vi fått en liten naturlig pause da, med litt adrenalin-spike og en liten dump nå. Det var jo kvarter her hvor bare Windows bare hang seg, og jeg visste jo ikke om videofiler eller lydfiler ikke funket, så jeg får bare krysse fingrene på at jeg får med harddisken hjem, uten at det skjer noen sånne store katastrofer. Ja.

Ja, da er det bare å begynne på han igjen. Ja, da slipper vi å gjenfortelle alt det du sa i sted med Thor Gotthaus. Det hadde jo vært en interessant øvelse. For det hadde jeg ikke klart å gjøre på nytt igjen. Jeg tror vi hadde bare gjort det sånn, det hadde blitt så kunstig. Du har møtt Thor Gotthaus, hvordan var det? Men jeg husker vi var inne og filmer og sånt. Jeg har lyst til å hoppe litt tilbake igjen til...

Hvor skal vi hoppe tilbake nå? Hva har du mest lyst til å snakke om? Det var en ting bare på den filmgreia som jeg tenkte kanskje vi kunne dreie det inn på. Det var det her med influenser og makt til makten som influensere har. Apropos komedie og humor og sånn. Hvis vi spoler tilbake til 90-tallet, da jeg var liten, så var det jo liksom

Lille lørdag og hele oppleggen til Bård og Harald. Det var det som var artig, det var det som var humor på TV. Og så kom jo torsdagsklubben og etter hvert som var kveldsunderholdningen. Det var vel torsdag kveld halv 11 eller noe sånt. Litt for sent for meg egentlig, men det var akkurat sånn at jeg fikk det med meg. Og de folkene som fikk de TV-programmene,

det var jo dem som fikk sette standarden for humor på den tiden. Nå har jo alle mulighet, men da var det bare et knippe med elite komikere der ute som fikk lov. Så hadde du jo selvfølgelig stand-up-komikere, det var jo masse komikere i Norge, men det var akkurat dem som fikk lov til å bare herje. Og det slo meg her om dagen at dem skapte jo påkken med en ganske heftig mobbekultur, egentlig.

Det var veldig mye humor, det handlet om å hersje med andre, nedover og oppover bare sparke rundt og gjøre nar av kjendiser og politikere og alt sånt der. Otto Jespersen også, alle de monologene han hadde på torsdagsklubben.

Det er jo bare sånn i retrospektet, jeg ser det. Der og da var det det feteste. Jeg flirte meg ihjel. Jeg klarte ikke å slutte å se på det. Jeg kjøpte alle DVD-ene. Det var mine store idoler. Men liksom bare sånn her, kulturen det handler om å drite ut andre. Og det irriterer meg litt nå da. For jeg tror det gjorde noe med samfunnet på den tiden. Jeg tror det gjorde noe med liksom

mobbekulturen i skolegården. At det var innenfor, når vi så voksne drite ut andre voksne, så var det innenfor for oss barn å drite ut andre barn. Drite ut kultur var en greie på 90-tallet.

Er du enig eller? Jeg tenker. Bare fortsett røstemanget. Nei, bare sånn her, da han Kjell Monde Bondivik gikk ut og sa, jeg husker ikke helt sånn tydelig hva han sa, men det var et eller annet med at om ett år så skal det ikke være mer mobbing. Det er forbudt, og hvis Kristelig Folkeparti kommer til makten, så skal det ikke være mer mobbing. Og da ble jo han bare lynsja og virkelig mobba offentlig, fordi han sa det. Mhm.

Tror ikke voksne at barn får dette med seg? Det som blir sagt blant de voksne, og det som vises på kvelden på TV, og hva som er definert som humor. Det ødelegger for en hel generasjon. Vi som vokste opp da, det var ganske mye mobbing, i hvert fall da jeg var liten.

Og stor del av det tror jeg har å gjøre med hva som var greit å tulle med. Men for de som så på disse komikerne, det var jo gjerne folk som gikk på ungdomsskolen kanskje nesten videregående. Mens barneskolen, jeg tenker jo, når jeg ser tilbake på sånne der 90-tallsting, så er det mye mer sånn der, skoleserie, så er det mye mer sånn at det var mye mer fysisk

spesielt kanskje de amerikanske tingene med dytting i korridoren og bøkene. Ja, mye nedverdingene greier. Men om det er det nå i samme grad, eller senere, er jeg usikker. Jeg må tenke litt mer over det der. Mobbingen har vel egentlig alltid vært der, i en eller annen form, vil jeg tro. Ja.

Det har jeg diskutert flere andre ganger her også med George Kutting og sånt. Det er noe i oss som ligger i denne rotte seg sammen mentaliteten. Jeg har både blitt mobba og vært med å mobbe. - Ja, jeg også. Men selvfølgelig det er noe i oss. Det er ikke Bård Harald sin feil.

Men det at det var såpass få som fikk lov til å herje, gjør jo at de har ekstremt stor makt. Nå har alle mulighet. Sånn som Indie-podcasten, som min og din. YouTuber og... Men nå er det stort sett det som er interessant nå, nå er det bare...

indie og youtubere som virkelig går til rots og filerister ting, på en måte kritiserer ting og lager ekte humor som faktisk kritiserer samfunnet eller maktpersoner og så videre, mens

Mye TV-underholdning har jo blitt veldig mye mer tøys og parrykt. Mer sånn type, gjennom å rase seg selv, eller sin egen historie og litt sånne ting, mens den ordentlige humoren som kom med samfunnskritikk, og til dels KLM gjorde det mye som tok presteskap og sånt, og litt sånn med norske folkeskjeler, med skik på ski,

i gatene med tørrelagt gate for å vise at vi var skifolk. Jeg husker også at de hadde en jævlig bra ema at røykeloven hadde gått inn i Norge, og da viste de, da tok de liksom de som skulle passe på at vi ikke fikk lov til å røyke lenger innpå. Det var jo skissert som nazister som kom og hentet folk, så de kjørte sånn andre verdenskrig-

kostymedrama for å gjenskape nazitiden, for å vise hvor drøyt det var bytt med røykeloven. Jeg mener det var et eller annet sånn 90-tallet hvor det ble strengere å røyke, og da var alle sånn, hva er det som skjer nå? Det ble en sånn nazist-fasistisk greie hvor det ikke er lov til å ta røyk inne lenger. Det er det kanskje mer av, synes jeg, at det er youtuber som er skarpere på, både på venstre og høyre siden, og spesielt kanskje også indier, og det er noen

dominerende talkshows kanskje igjen i USA, men av komikere og komikere, så er det kanskje bare stand-up igjen også. Jeg vet ikke hvor mye de tør å gjøre lenger. Jeg tror de tør å herje med veldig mye. De kan jo legge ut alt, også indie. Sånn som han der, han heter han som er kjent for å ha Lucy Kay. Jeg husker jo den første nettsiden han lagde, da han la ut sine stand-up specials

for gratis nedlasting og tok imot donasjoner. Det var veldig indi å få ut for sin tid. Det kan jo alle gjøre. Og så er det han der som er Bill Burr. Han har vel sluppet unna den der MeToo-runden hvor det ble mange som ble cancelet. Men har han gjort noe drøyt?

Han har bare sagt veldig mye drøyt. Men jeg tror han aldri har blitt så betatt på noen sånne ting som meg kjent. Han har jo en ekstremt høy stjerne, for han er bare så jævlig ...

Han er en av mine favoritter. Han har lekt, ass. Ja, veldig. Det er så fett å se han i alle typer intervjuer, og hvor kvikka han er i huet. Bare ta idiotiske programledere og dumme spørsmål. Jeg får så lyst til å bli han i intervjusituasjonen. Bare dra over en ignorant, overfladisk programleder, og bare ta det så er det på kornet. Du har to minutter hvor ...

drit ut hvis det er verdt å drite ut. Jeg hørte en av de beste podcastene jeg har hørt på lenge. Det var Jerry Seinfeldt. Han var også en Tim Ferriss. Jævlig bra podcast. Som var mer saklig? Ja, saklig. Der han pratet om skriveprosessen og den kreative håndverket stand-up. Hvordan han

Jerry Seinfeld gikk til verkstad. Og historien hans. Den kom i år? Ja, den kom forrige helg eller noe sånt. Han har hatt jævlig mye bra gjester i år, han Tim Ferriss. Ja, det tar litt av. Og så ser du også en trend om at podcasters i USA blir nye Oprah. Er det en som er aktuell, så er han på Joe Rogan, Tim Ferriss og Rich Roll. Det er en heldig trio.

Joe Rogan tar vel også, det er der han skiller seg, at han tar inn alt mulig, og har kanskje et par som folk som kommer igjen og har litt bredere søk, tror jeg litt mer interessebasert, kanskje litt blanding med det kyniske promo-intervjuene, fordi det er store folk. Ja, det er interessant å se hva som skjer da med Spotify og

og hele den pakka der jeg vet ikke, nå er han eksklusivt på Spotify, ikke sant? bortsett fra Jera Clips det kan du fortsatt se på YouTube tror jeg, og der er det kommentarfelt og sånt også, men fullepisodene det var plutselig bortemerket jeg på podcasten og YouTube og sånt også, men klippene er jo jeg bruker nesten på YouTube så ser jeg bare klippene jeg ser aldri episoder på YouTube det er veldig mange som gjør det, men jeg ser veldig sjelden fullepisodene det hører jeg alltid

de gangene. Ja, det er det altså. Men hva jeg skulle spørre om nå, det var jo... Nei, da kom jeg helt ut av det. Jeg glemte det. Ja, hvor vi skal ta den podcasten her.

Vi var jo på en måte inne på en bra galé. Ja, men vi kan jo gå gjennom drikkevaren du kom med her. Det var jo litt spennstig, for det tok med deg bar-restene dine. Ja, stemmer det. Vi kan snakke litt, for det var innparet i sted, var jo slutt å drikke. Jeg har vært litt inn på tankene her flere ganger, og så kommer du med sprit. Siste rester. Men det her er jo sikkert noe du kan fore gjestene mine. Her er noe kubansk sprit. Ja, ja.

Jeg aner ikke, det var bare for å liksom skyte inn en liten disclaimer at det er

Jeg gir det jo fra meg fordi jeg drikker jo ikke. - Men du har tatt det standpunkt om ikke å drikke det, eller? - Nei, altså jeg kan ta en pil siden hun er, liksom. Men det er bare, det der er jo noe som jeg har fått i gave. Det her er en regift. - Ok. - Ikke sant? Og jeg har ikke rørt det. - Nei, men dette her er rester som er regiftet? - Ja. - Så du vet ikke helt hvor dette har vært enn? - Jeg kjenner han veldig godt. Kjempegodt kompis som har jobbet i bar. - Shoutout til ham. - Så han vet hva han driver med.

Ja, det var jo veldig eksotiske merker da. Shoutout til Tim. Ja, kubansk, hva faen er det for noe? Rom, er det? Ja, så er det en viske, japansk. Japansk viske, Nikka, Pure Malt, så leker den ut. Og så er det noe ordentlig amerikansk, det er Smokehead.

- Tim er en morsom karakter. Han er fra Australia og han drikker som faen. Og hele kroppen hans er tatovert med fargerike tatoveringer av en spesifikk tatovør. Han reiser, han drar dit han befinner seg nå. Så han reiser der tatoveren er, for han reiser også hele tiden.

Nå tror jeg hele kroppen hans er dedikert til denne artisten. Men han Tim bodde i Oslo. Jeg jobbet med han i flere år. Så fikk han seg en dame fra Kina som også var en omreisende tatoverinne. Så ble han med henne til Beijing. Han flyttet med henne til Beijing.

og da måtte han gi fra seg spriten. Og de startet da en tattoo shop i Kina, der det ikke er lov å drive med tatueringer. Så det var sånne baknegardiner på en annen type shoppe som var forkledd for å være noe annet. Så på bakrommet satt hun der da og

- Det var en sensuell massage hvor du kom på happy ending, det var helt greit, men på baksiden er det tatovering. - Jeg vet ikke, så det er en skjedi business. Det er slutt med dem to. Han er i Australia nå, eller jeg tror han bor i Singapore. - Takk for spriten. Det var spennende å se hvilke gjester som biter på det. Hva forhold har du til alkohol for deg selv versus sosiale laga? - Jeg drikker aldri alene. - Nei.

Ikke forkoser deg. Nei, aldri. Hver gang jeg har tatt en pils, så har jeg bare sånn, når jeg er ferdig med pilsen, så tenker jeg bare sånn, det fikk jeg ingen glede av. Det var ikke vits. Det er jo mye bedre å gjøre det sammen med noen. Og det la jeg merke til i en podcast som jeg hørte, en podcast som jeg liker ganske mye. Så tok den seg en pils, og en til, og en til, ute i podcastene.

Da merket jeg at jeg ikke var på bølgelengde, siden jeg ikke drakk. Men jeg hørte på at det var noen som drakk. Så plutselig så misset jeg dem bare. De var i en annen verden, en annen dimensjon enn meg. Da skrudde jeg bare av, for jeg klarte ikke å høre på. Ja.

Det er jo vanskelig å følge der. Det var en idrettspodcast. Så jeg var på en måte i modus for å høre om idrett og løping. Og jeg var på løpetur. Mens hvis jeg skrur på deg, eller Alex Jones og Joe Rogan, så vet jeg hva jeg får. Ikke sant?

Men det var lengst til jeg spilte med Pimp Lotion, som var fem timer og 45 minutter eller noe. Så var det ny rekord i studio her. Da drakk jeg kanskje en eller to øl. Og det var jævlig rart. Det var litt sånn som den sekstimmeren du hadde. Det slo meg bare sånn at det var ikke noe dødtid i episoden. Det gikk bare et par tjukke bolker, og det var aldri sånn at vi dro programmet en halvtime til, eller noe av og til. Jeg drar litt ekstra over bare for å se hva vi kan fylle igjen med. Det var bare sånn.

Når vi var ferdige, så var vi ferdige. Det var ikke mye jeg valgte med. Jeg orket ikke å strekke inn de seks timer bare for å strekke det. Det var jævlig rart, for det føltes ikke ut som fem timer vi hadde holdt på der i det hele tatt. Men var det på grunn av alkoholen? At vi ikke drakk alkohol, ja. Og dere drakk ikke? Jeg drakk kanskje en eller to øl helt i starten. Jeg var godt ut av systemet. Så hadde vi tre pissepauser inn der. Han var på to-dagers faste.

Jeg hadde ikke spist på to dager, og så brøt den faste med vodka. Det er jævlig hardcore. Ja, det er hardcore. Det lengste jeg har gått uten å spise er 24-25 timer. Så du er ikke hyppig på å bli med på 100-timers fasteprosjekt jeg skal ha neste år? Det må passe inn med løpinga. Jeg kan ikke drive og faste. Det funker jo ikke for deg. Jeg tror det blir januar.

Jeg håper det er mange som er overvektige fra jula som blir med og gir seg på en 100 timers faste. Det er ganske hardt altså. - Det er hardt, ja. Hvor mange dager er det? Tre-fire? - Fire. Plus fire timer fra starttidspunktet. Fire døgn. Det blir interessant å se. Jeg skal prøve å få med et par gjester også. Så blir det et par facetimer og litt sånt. - Du kan jo få med deg en team-chief.

- Han som jeg hadde i podcasten min nettopp, han er parkour-kissen. Han fastet i 36 dager. - 36 dager? - På vann. - På destillert vann. - Ja, det stemmer. - Ingen mineraler engang. - Men hvordan fanget han det? - Jeg vet ikke. Alt dette ligger på YouTube, dag for dag.

Han låste seg jo inn på et rom et eller annet sted, Mallorca eller noe sånt her. Så han var inne på et rom i... Ja, eller på et eller annet sted der han bare kunne være i sånn zen-modus på ubestemt tid. Planen tror jeg var 40 dager av en eller annen sånn type bibelsk årsak. Og så tror jeg han ga seg på 36. Men hvordan var helsetilstanden hans da?

- Han begynte å skralte litt da. Men han gjorde jo dette for å kvitte seg med problemer som han fikk av å være veganer. Så dette var siste utvei. - Det snakket han om. - Før han valgte å spise kjøtt.

Så var det her det siste jeg måtte prøve, å faste seg frisk. Ja, det er jo helt sjukt å være veganer, og så skal du faste deg, og så skal du bryte fast med veganemat. Det er jo ikke feil å bryte fast med noen sånne myke ting, men

og så skal spise det ordentlig opp igjen på å være veganer. Fy faen, det må være hardt. Det er jo sjokk å se tilbake på bilder av han, Tim Schiff, to år siden, eller ett år siden. Da ser han ut som ...

Jeg vet ikke, de klassiske bildene av Jesus når han henger på korset, kjempetinn liksom, helt utsultet. Tror du det er mange veganere ute som innerst, innerst, innerst tenker sånn, er jeg, dette her er egentlig litt sånn, vet innerst inne at det er livsløgn? Eller er du så religiøst inne at den tanken aldri slipper til? Det som er tricky med veganer da, eller veganisme eller vegan, er at du har liksom masse vinkler da. Du har...

Enten så gjør du det for det etiske, for dyrene sin skyld, eller så gjør du det for helsa, eller så gjør du det for miljøet. Noen gjør det for alle, men hvis en av dem faller bort, så kan du alltid klinge deg på, eller henge deg på en av de andre. Så hvis helsa begynner å skralte, så kan du si sånn her, jeg offrer meg for miljøet eller for dyrene.

eller hvis, ja du skjønner hva jeg mener. Og det er også sånn det å diskutere med veganere, at de kan alltid bruke de her tre som argumenter. Uansett hvilken vinkel du har, så har de et bedre argument, eller et annet argument.

Men han virker jo som en jævlig interessant fyr. Det må vi jo linke til episoden her for øvrig, i beskrivelsen. Men det som også var så interessant, og det her tror jeg jeg aldri har vært borte i, før du nevnte det for meg, eller sendte meg noen videoer eller screenshots av det, at han driver og øver med tau. Ja, sant det. Sånn reptrening, eller hva er det helt for noe? Tautrening. Dette her virket jo helt sånn... Var det ikke kult? Ja.

Jeg blir sånn, det er dette jeg skal bli hektet på nå. Skal alle stå opp ved vann eller et fjell og stå og sligg? Det ser litt ut som, hva heter det? Nunchako. Ja, nunchako, som Michelangelo har av dørtlene. Ja, det gjør nesten det. Det ser nesten ut som det er to pinner med kjetting mellom, men her var det rene tau, som meterslange tau. Tjukke tau. Nå må du forklare litt.

Dette er en teknikk som er oppfunnet av hans mentor David Weck, som oppfant bosuballen. Du vet sikkert om bosuballen. Denne halve medisinballen, laget av gummi. Den som du ser på gymmen, stekket på et aerobikkrom som blir brukt til å balanse ... Det er ikke en hel ball, men en halv ball. - En halv ball? Ok. Jeg har sikkert sett det. - Blåst opp med luft.

Så dette er en slags movement ekspert, David Weck. Og konseptet med det to er, det er ikke det at dette skal være den nye treningsformen, den nye aerobik, eller den nye spinning-teamen. Det handler mer om, kanskje du gjør dette i ti minutter, kanskje du gjør det i et kvarter, som oppvarming, eller

sånn som du ville brukt yoga eller meditasjon. Det er bare et supplement til treningen din ellers. Men det skal visst nok gi deg en heftig forbedring av propriosepsjon, altså din oppfattelse av deg selv i tid og rom. Fordi det samspillet mellom høyre og venstre hånd og høyre og venstre hjerne all del. Når du holder i et tøy, sånn som du gjør med et hoppetøy, så er jo det tøyet connectet med hendene dine.

Så konseptet med The Way of the Rope av Tim Schiff og David Beck, det er at du skal ikke hoppe tøyet, du skal ikke hoppe gjennom det. Du skal slenge det fra side til side. Det det gjør da er at du må helt til å skape moment med magemusklene dine, med ryggraden din, og du må helt til å ha en sånn fluid motion da.

Og når du på en måte treffer bakken med tauet, så må du svare på millisekundet. Du må treffe på momentet for at dette skal gå sin gang. Hele tiden. Det blir som en rockering, du vet når du treffer. Treffe med hofta, ordentlig. Så tauet skal være at det er stramt eller i sin fulle lengde hele tiden. Det skal være konstant bevegelse. Ja, konstant bevegelse.

Du kan ta det på ene siden, på andre siden, foran, bakover, og du kan variere veldig mange måter. Bare hele tiden holde det i gang. Det er i hvert fall et nytt fett konsept som han er veldig overbevist om at er det ultimate. Ja.

- Man har en veganere greie, så det er sånn man må ta det med ... Jeg må se litt mer innsikt, eller andre folk som kaster seg på først. - Ja, men de videoene ser jo fantastisk ut. Jeg vurderte å kjøpe et tau. - Du kan bare bruke noe du har liggende. - Det sa han også, du kan bruke ditt eget tau. Men hans tau er jo også bra. Men han prøver ikke å bli rik på det her. Han er veldig klar over at man blir ikke rik på å selge tau.

Men han selger timer eller instruksjonsvideoer på nett, som er sikkert kjempebra. Ida Volvik har kjøpt en million tau allerede. Jeg står og klarer det. Men du ser liksom i Instagram bilder og videoer av en team som sitter hjemme i ledeligheten og skjærer tau og legger det i

i postet i esket og signerer. Det er kult. Hvis han er på en måte forbilde ditt, og du kjøper tøy av han, så vet du at han har suttet hjemme og skjert det tøyet. Da har du en mission. Han linker vel også denne flyten og ergonomien i de bevegelsene med løping. Da brukte dere Michael Johnson og Usain Bolt som eksempler. Ja.

- Ja, han sammenligner jo, altså, Usain Bolt er jo den raskeste idrettsutøveren gjennom tidene. Altså, i løping, amerikansk fotball, whatever, han er raskest til å bevege seg. Og det han sa da var at han hadde fått kritikk fordi at hvis han bare hadde... - Av Michael Johnson. - Ja, han hadde fått kritikk av Michael Johnson om at hvis han bare hadde løpt litt mer som amerikaneren, altså mer mekanisk, mer styrke,

På papiret regner det løpsmessig. Ikke wastet så mye kraft til sides og opp og ned. Du ser jo at han beveger seg som en tiger. Det virker litt flyt når han justerer en bålspring. Kritikken gikk på det at han kunne vært raskere

Men da er argumentet om at det er denne fluiditeten som gjør at han sprang så fort som han gjorde. Michael Johnson var i hvert fall best på 200-400 meter. Han hadde en veldig spesiell stil. Han var ekstremt rett i ryggen. Det så likt ut hver eneste gang. Og bare ekstremt perfeksjonert. Ja, du kunne bare se at ... Dette ser du på flinke ...

- Det er raske folk på 100, 200 og 400 meter også, det er veldig lite bouncing. Hodet deres går bare rett fram. Det er ingen energi som blir wastet på å hoppe for mye opp. Når du sparker fra, så sparker du, all energi går til at du skal få framdrift. Du skal ikke waste det oppover liksom.

- Er det noe sånn ikke amerikanske utøvere, fra Jamaika gjør mer av? - De kan vel tillate seg å eksperimentere kanskje litt mer. At det er litt mer dans.

Hvordan er det i forhold til litt lengre løping? Langløping? Ja, det er bare en dans hele veien. Det er en dans hele veien. Er det viktig for at du ikke skal stivne? Det er også i terrenget. Så du kan ikke drive og løpe mekanisk. Men det er så mye variabler. For meg er å løpe i terrenget en dans. Det er en lek. Jeg går veldig fort inn i en transe der jeg bare ...

space, altså distansere meg fra verden generelt, og gå inn i en dans da, og finne en rytme. Bruker veldig mye, jeg vet ikke, samme type hoftebevegelser som jeg, som du ser liksom, jeg vet ikke, som om det skulle vært en dans. Du skulle si sex, jeg mener. Sikkert det også. Danne løps med puler. Men liksom, jeg tror ikke jeg er noe spesiell her, for det er veldig ofte at liksom,

Folk som prater om at en eller annen har funnet sin metode, at de tror at de har svaret. Det er ikke det jeg sier nok, men det er i hvert fall sånn som det føles for meg at det er en dans. Jeg har til og med eksperimentert såpass mye at jeg har prøvd å stille spørsmålstegn med hvordan man skal svinge, altså ta svinga i fjellet.

Hva mer med det? Hvis du ser for deg en 90-graders sving, så er det klassiske å bare vende seg til høyre eller vende seg til venstre og springe den veien. Men hvis du heller vender deg i motsatt retning og tar en liten 180 i en backside, skjønner du hva jeg mener? Skjønner du hva jeg mener? Jeg tror det. Så hvis en sving går til høyre, så vender du mot venstre.

Og så tar du en kjapp 180 med ryggen mot løpsretningen i et millisekund. Så kan du sparke fra med motsatt fot og få en slungeffekt, en rekyleffekt. Så hvis du har en liten helning akkurat i svingen, så kan du på en måte dra nytte av det. Og det her kaller jeg for trail-make-twist-sving.

Ja, det ligger på YouTube jeg har lagt ut. Jeg kødder ikke når jeg snakker om det her. Har du filmet det? Jeg har filmet det. Jeg har til og med filmet to filmer der jeg tar en vanlig sving og en trail-macked twist. Og så tar jeg tid av det. Jeg har slått en timer side om side.

for å bevise at det er mer tidseffektivt å ta en trailmactwist. Og konseptet her er at ikke bare hvis du nailer en trailmactwist, så går det fortere, men du kommer til å skremme alle som du springer med. Ikke bare skremmer du dem,

Men kanskje du får fokus over på noe helt annet, om at løping er ikke så jævla seriøst. Bare bryte opp stemningen litt. Og hvis det hadde vært mindre effektivt, så ville jeg gjort det uansett, bare for å fucke med folk. Det liker jeg med, det aspektet der vinner du på uansett. Men hvis du skal vitenskapelig, burde du ikke heller prøve å falsifisere

gjøre alt du kan for å falsifisere for at det ikke er effektivt nok for å se faktisk heller godemøyen, eller så går du rett i confirmation bias-fella da. Du finner jo, du gir kanskje ikke så mye på den andre konkurrerende bevegelsen som du kunne ha gjort liksom. Jeg skal vise deg trail of my twist etterpå, altså på den videoen. Det er helt genialt. Men det må være litt helning. Akkurat. Og

Jeg kjører jo sånn her. Jeg håper du har rett, men jeg bare får gi delingen litt juling her. Jeg mener det. Jeg prøvde å få folk til å gjøre det her, og det er ikke lett. Besvimmel? Det å bare gi seg hen til naturen i et mikrosekund og vende ryggen til fartsretninga, det er kjempeskummelt. Jeg vet ikke om du har stått på snowboard,

Men din første backside 81, den er kjempeskummelt. Fordi da vender du ryggen i høy fart, og du vet ikke hva som skjer i et halvt sekund. Det er kjempeskummelt. Så det må du gjøre når du tar en trail McTwist. Du snakker med en som er helt rappet på alpint her, som Vitt har stått ned med slaromski. Men navnet, skulle du kanskje gått for noe litt mer latinsk?

Hvorfor det? Jeg vet ikke, hva var det du kalte det for nå? Trail McTwist. Mac? Ja. Det er humor med McTwist, Trail McTwist, ja. Jeg hadde et annet ord på det som jeg døpte det om til Trail McTwist. Jeg startet med... Jeg skal finne det for deg nå. Skal jeg ta latinsk oversettning her? Finns det? Må vi gjøre det? Ja. Latin fra engelsk.

Trail, Mac, Twist. MC Twist. Men vi må kanskje bare ha Trail Twist. Ja, Trail Twist. Ja, det ser pett ut her da. Har du prøvd en Trahentium Torkent noen gang? Ja, der har vi det. Der har vi det.

Trahentium torkent. Det er ikke det verste navnet jeg har hørt på bevegelse. Det er gøy å ha med seg noen sånne latinske oppfinnelser. Ha med en latinsk definisjon i graven sin. Det er jo navnet på sønnen som jeg skal få om et par år. Trahentium. Det er fett. Og så kan andre guttene hete torkent. Ja. Ja.

Nei, men jeg liker å fucke litt med det, for det blir fort ganske monotont å bare springe rundt i skogen dag ut til dagen. Ja. Artig å fucke litt med formatet. Ja, men jeg likte det der altså. Jeg gjorde faktisk dette tre ganger i et løp i Alpene i fjor sommer. Men hva med å få på noe NTNU eller noe et eller annet folk som synes det er gøy å prøve, og se om det faktisk kan være noe i det da? Ja, ikke sant? Nei.

Hvis det er noen studenter eller professorer med NTNU nå, eller NITH, kanskje. Det er garantert noen. Jeg kjenner jo flere som jobber der, så kanskje jeg burde... Du hører opp selv? Engasjert. Ja, det skal du gjøre. Det er jo et bra YouTube-prosjekt også, så mini-dokumentarer til podcast nå. Men jeg tror faktisk det er noe i det her, fordi jeg har sett flere som gjør noe liknende der ute, som er flinke utøvere. Ja.

Kilian Jornet som jeg nevnte i sted, han er

Han har skrevet litt om noe liknende også. Men det har vært mer for å øve på å bli flink til stilløping. Det å sette seg i den rare ... Der ja, der har du videoen. Jeg kan jo fint ta opp den videoen her i podcasten her nå. Da får du bare som copyrightmelding igjen. Ja, det er helt greit. Men skal jeg ta den eller den? Den øverste. Er det lyd på nå, eller? Ja, det er litt. Skal vi se.

Det er litt sånn det er halvveis ute i videoen, så kan du... Når du ser meg på stien. Der var jeg på. Det er på Gran Canaria. Jeg hadde litt mye tid til å overstå. Ser du der? Ja, ja, ja. Hvis du gjør det her på en løptur,

Og så blir jeg mektig imponert om du klarer dette. Det ser enkelt ut, men det er... Helt på tampen av videoen, hvis du spoler til slutten, så setter den tiden om siden. Helt på slutten her skal vi se.

Setter du konkurrenten med det der? Det er nydelig for det som jeg hører på. Det er akkurat som om man går ned, skal vi si et decimeter ned fra bakken, og så er det en krapp høyre, og da tar du den første venstre, og så går du bakover. Jeg vet ikke hvordan du kan sammenligne det med. Det er litt som Monty Python over der, Ministry of Silly Walks.

Det er litt sånn, du må se det for å tro det. Jeg vil få se til alle dere som hører på, det var jo, du får gå inn i linken under oss og sjekke det ut, det var...

- Det så, det føltes riktig ut. Det så ikke kornig ut, det er noe jeg kunne funnet på å gjøre selv tenkte jeg da. Det så ut som en veldig naturlig fin bevegelse, i stedet for å legge alt på venstre kne for å dra til høyre. Du må iallfall ta jævlig mye kortere skritt, bremse opp og så skyte bare fart, så du mister, ja.

Det her må du få noen forskere på, det var spennende der. Og så du går for de latinske navnene nå. Sett i parentes der. Det er mitt, da har jeg gjort et bidrag jeg også. Alt for å bare fuck i med formatet. Det er det som er så fett med stiløping og terrengløping, det er så mange variabler. Det er veldig lite doping i det her også, fordi det er så litt å hente på og ha litt EPO i blodet. Det er så ufattelig mange andre ting du kan...

Du kan hente på bare... Men pusting, snakket vi om det sist? Jeg tror ikke vi snakket så veldig mye om det. Har du vært innom James Nestor-boka? Jeg har hørt flere podcast om han og med han. Og jeg er veldig enig i det. Du er veldig enig? Ja, så det bør bli sagt. Nei, jeg har eksperimentert masse med pusting selv. Jeg har tatt...

dedikerte løpeturer, lange ture, harde ture med kun næsepusting. Og så har jeg rekordet pulsen min under den turen, og så har jeg tatt samme tur med å puste vanlig. Og så ser jeg på pulsen og tiden jeg bruker på turen. Bare for å se hva er forskjellen. Og jeg skulle ønske at jeg hadde en konkret forskningskonklusjon her nå da.

Men jeg brukte, jeg ikke brukte for å få en sånn performance enhancing der og da, for det er jo alt sier seg selv, det sier seg selv at du springer ikke fortere med å lukke munnen. Han er Kim Chogye som prøvde seg på sub-to timer på maratonen.

Han springer veldig ofte med bare næsepustning, men til og med han måtte åpne munnen litt på det verdensrekordet. Så det er ikke optimalt når du skal virkelig pushe kroppen. Men for velvære og hverdagstrening, så er det veldig for å bare bruke næsepustning som et...

Og du gjør det på dødslange distanser også? Ja, ja. Jeg har også ventet meg til det. Jeg har gjort det nå i et par måneder, og nå begynner det å gå veldig naturlig. Det er superdeilig, og jeg føler meg litt sånn... Men jeg løper kort da. Det er tre-fire kilometer maks. Jeg gidder jo aldri å jogge noe lenger enn det, uansett. Uansett, det er veldig effortless. I starten var det veldig sånn...

tenkte mye på det. Klaustrofobisk, kanskje? Ja, litt. Og så er det mye slimproduksjon. Så skal du hoste opp, og så skal du spytte ut, og da blir det sånn, plutselig mister du et nesepust, fordi du skal tømme nesebordet, eller spytte ut det gjennom munnen og sånt. Da blir det litt sånn, må hente deg litt inn igjen og sånt, men litt trening, så funker det jævlig bra. Jeg synes det er veldig befint. Jeg digger det, ass. Jeg digger det. Men det er jo superspennende, da. Men fordelen av sånt også, det er jo...

Det er jo som på natta og sånn, og med nattesøvn, så er det sånn, sier jeg at det er veldig stor fordel med å sove med nesa fra for munnen. Absolutt, jeg har hørt at på den der Ben Greenfield-podcasten så er det også noe med hvordan side vi menn burde ligge på. Hvilke sider? Hvis vi ligger på siden.

så er det en side som er mer fordelaktig for oss. Jeg husker ikke hvilken side det var, men jeg har funnet min side, og jeg er overbevist om at det er den rette for meg. Du sover på ryggen, magen eller siden? På siden. Du sover på siden, ja. Jeg har... Du har ikke sett på ballene da, når jeg sover på siden, for da ligger lårene sammen. Jeg tar et bein frem.

Et bein fremståpig. Litt sånn som i stabilt siderøye. Ja, ok. Så du ligger på siden, beinet litt frem, så du nesten 10% ligger på magen da? Ja. Fordi jeg la merke til at når jeg lå på ryggen, så hadde jeg en arm over hodet. Og det at jeg gjorde det hver eneste natt, det gjorde at det ble sånn skjevhet, biomekanisk, at jeg aldri brukte venstre arm over hodet.

Jeg bruker alltid venstre. Så hvis det blir feil, jeg merker det nå, for jeg har en hangboard som er sånn brett for å trene fingerstyrken over døra. Og når jeg bare henger der, så merker jeg at det er en eller annen type, det er mer fleksibel i høyre skulder. Og det er mest sannsynlig på grunn av at jeg har sovet sånn her i 30 år. Men aldri på magen? Nei.

Aldri på magen. Er det noe som man melder er dårlig, eller? Å sove på magen? Jeg tror ikke jeg har hørt at det er så bra for deg. Det er ikke det? På rygg? Ja, jeg har bare hørt det. Det er litt sånn at hodet ligger litt sånn her. Jeg tenker sånn der var det man hadde komfort i sovestillinger for historiske tider. De satt.

satt og sov? Ja, det var mye sitting og de sov ikke på søvn som kjempeviktig det var mye bare sånn her, en nepp her og en nepp der, fordi du må huske på at de sov ikke for velvære de sov og så måtte de opp klokka tre for å melke kua liksom

- Det er mange 10 000 og 100 000 år før det også. Før du hadde dyr og sånt. Jeg tenker mer på de lange periodene der. Om du satt eller lå på bakken, jeg vil vel tro, dette vet vi vel ingenting om, men jeg vil jo tro at de ville ligget på ryggen eller på siden. På magen, på et hart. Jeg har jo sovd litt på gulvet.

Det går bra hjemme, det gjør det. Men jeg prøvde å sove, og det største problemet da var trekk fra vinduet. Jeg liker å sove med vinduet oppå. Jeg er hyppig å sove mer på gulvet, da sover jeg på teppet, og sov overraskende godt. Det tok litt tid før jeg sovna og ventet meg til det, men det var ikke noe problem. Det var faktisk overraskende lite ubehagelig.

Men det å komme seg opp fra en trekken er trikset. Som man sikkert har skjønt på et tidspunkt i historien, når man løfter opp senger og ikke sover på bakken lenger. For du blir jo syk med én gang. - Ja, jeg vet ikke. Man ser jo veldig tydelig hva som er menneskelig behov når du er vittne til ultraløp. Så ser du hvordan folk

tær seg etter 20 timer løping. Og når de da vil sove, så ser du hvilken stilling som er naturlig. Og det er jo fosterstilling. Så jeg vil tippe at folk lå sånn i gamle dager. Det er spennende å vite hvor monofasisk søvn man hadde i forhistorisk tid. Jeg tror det er defineringen på hvordan vi har blitt. Hvordan vi har vært i de 10.000-100.000 år. Om vi har sovet...

som du sier, mange små korte økter, eller om vi har vært i to økter. Det vil jo tro at det er veldig naturlig å falle i søvn når det er mørkt. For når det er mørkt, så har jo mennesket aldri kunnet operere og gjort en dritt. Det er jo grunnen til at vi blir søvnige. Og redde. Når det blir mørkt. Og redde. Ja, ikke sant? Ja.

Nei, jeg merker stor forskjell på 7-8 timer. Og 6 timer, da er det som at jeg ikke har sovet i det hele tatt. Det er litt samme her altså. Jeg må kanskje gå over på to fasesøvn etter hvert. Jeg tror litt på det. To faser? Ja, så en på dagen og en på kvelden.

Jeg synes også at åtte timer er deilig, men det var en som mente at man skal sove enten sju eller ni, for at man skal treffe på den dypsøvnskurven. Ja, for det går ikke å søvne i en to-timers-syklus. Så hvis du våkner opp på siv og en halv, så er du fucked. Kan du like gjerne holde på til ni. Men det er gjerne rart det der. Vi hørte jo han der søvneksperten jeg hadde her inne, han der...

Herregud. Jeg husker ikke hva han heter. Du står jo helt stille her, Sjærdal. Men dette burde jeg huske, ja. Fana. Ja, du kommer på det. Kjempehyggelig fyr. Thomas Myklebust. Der var det jo også sånn der med når du har drukket alkohol og sånt, og det var egentlig litt det vi skulle prate om i sted. Så snakket vi oss på en nydelig digresjonsbølge her, men det der med å

Vi frarøver søvn nå, prøver noe alkohol. Det gjør meg litt bitter. Fordi han forklarte jo også det at vi kommer jo aldri i dypsøvn. Selv etter bare et par øl og alkohol, så kommer vi liksom ikke inn i den dypsøvnen. Og vi føler oss trøttedagene etterpå, som klassisk fyller syke, sterke like. Så jeg tenkte sånn, er det virkelig verdt å drikke seg gjerd med alkohol for å liksom

måtte hente inn søvn dagen etterpå. Det er jo fullt mulig å hente inn søvn, mente han. At du kan hente inn det tapte, men da drømmer du også helt sinnssykt mye dagen etter du har vært på fylla. Ja, ikke sant? Ja, fordi da kommer du inn i en dyp søvn, det kompenserer noe helt sinnssykt. Men det var litt sånn, jeg var vel inne på et sted, det med å drikke, kommer jeg til å bli ekstremt mye mer selektiv på nå. Sånn er det å drikke i sosiale lag, og da mener jeg pluss tre personer, jeg vet ikke om jeg gidder det mer.

Jeg er veldig usikker på om jeg gidder det mer. Ja, det er ikke vett. Og spesielt bare sånn, tenk på som alltid har vært sånne der avholdsfolk, sånne greier som alltid har bare ledd av sånne her, ja, må du alkohol liksom for å holde samtalen i gang, eller holde festen i gang, ja, hør på han, jeg får en tulling liksom, og sånn, ja, du merker jo på de festene jeg har vært på, noe sånn der hvor det faktisk ikke er noe å snakke om, hvor det er bare sånn, det er noen folk som er helt forskjellige fra deg, eller det er bare sånn, det er bare pisspreik, eller drikkeleker og sånt, det er det som liksom driver hele greia frem da.

så er det faktisk ingenting å snakke om her det må drikke for at det skal funke den kvelden her ikke skal bli en hel fiasko så må man helle i seg det eller bare gå og gå da gå fra festen ja, fra festen kan du gjøre hvis det er middag der i dag men det er liksom en til en drikking, ja men sosialdrikking jeg vet ikke, men jeg gidder å offre meg for det det er ikke verdt det nå er vi voksen

Ja, men det er de konsekvensene og hva er pointet da? Det er deilig å være i god form også. Hvis man trener masse, for eksempel, da merker du alle de små nyansene i kosthold og hva du putter i. Merker det liksom bare ...

Jeg vet ikke. Et eller annet nyttemiddag, så fucker jeg opp med morredagens økt. Men spiser du frokost og sånn, eller? Ja. Du gjør det? Du har ikke endret på noe der? Nei. Jeg er ganske notorisk på det der. Jeg gidder ikke å drive med noe sånt her intermittent fasting eller noe sånt. Jeg har eksperimentert litt med det når jeg har vært skadet og ikke trent så mye. Da kan man tillate seg litt eksperiment. Men når man trener

opp mot 20 timer i uka. Hvorfor skal du drive og faste hver dag? Hvorfor skal du gå rundt og være sulten? Når jeg er sulten, så spiser jeg. Du er på et nivå som er absurd å ta med inn i daglige samtaler, og folk snakker om fordeler og ulemper, og så begynner man å si at toppidrettsutøvere gjør det og det. Det nivået du trener på, og som toppidrettsutøver er på, det er helt irrelevant i forhold til helsesamtalen.

Ja, for det er jo allerede usynt. Så det å bringe helse inn i det er ikke vits. Det er sånn det folk snakker om som fordeler med ditt og datt. Du er ikke på det nivået der, og sånn synes vi så bryter kroppen din mer ned enn du gøyner på det. Ja, det er en artig diskusjon der. Man tror at topper støvra er sunne. Men du ser jo liksom ...

Du får se om hjertet mitt holder til jeg er 70 eller 80 eller bare 50. Hva var det Tor Goto sa? At du har ikke trent hardt nok hvis du ikke har pacemaker. Han har ikke pacemaker da. Nei, men det var snakk om liksom jeg tror det var en dag han snakket om kvalheimbrødrene eller noe sånt der.

som herja på 70-tallet, var det vel. Men tenker du å trappe ned på et visst tidspunkt til litt mer human trening? Jeg må huske på at i år var jeg på nippet til å gi opp, til å gi meg. Med sånn type? Med toppidrett. Så det som skjedde da, jeg var jo her, hva var det, i mars?

Av april? Jeg husker ikke, jeg skulle spørre deg. Det var en typ av april. Ganske kort tid etter. Jeg var jo på det nomadelivet mitt, der jeg hadde sagt opp, eller jeg leide ut ledigheten min, og jeg hadde på en måte ingen plan. Det eneste planen min var at jeg skulle la...

Jeg vet ikke, folk jeg møtte og fjellet jeg hadde lyst til å oppsøke, og folk jeg hadde lyst til å podcaste med, det skulle styre meg til min neste destinasjon. Så var jeg da i Chile, Argentina og Patagonia, herja i fjellene der, og så kom koronaen, og så måtte jeg tilbake til Norge. Om jeg måtte eller ikke, det er jo en annen diskusjon, men jeg dro i hvert fall tilbake til Norge, og så ble jeg skadet.

Og da kom jeg til podcasten her. Da var jeg ferdig med å bli skadet. Jeg vet ikke om jeg sa det. Men jeg hadde i hvert fall plantar for sitt, det husker jeg at jeg sa. At jeg hadde dritondt på morgenen. Brukte sånn time på å varme opp muskulaturen under foten.

Det gikk til helvete. Det ble bare verre og verre. Så fikk jeg problemer med akilles på andre fot fordi jeg avlastet. Det er alltid følgefiler. Når akillesen begynte å bli bra igjen, fikk jeg tilbake problemer på høyre fot. Jeg har fortsatt problemer. Men det som skjedde var at jeg kjøpte meg en sykkel da jeg ikke kunne løpe mer. - Det stemmer. Det så jeg også om.

og tenkte sånn, er det et år jeg skal få lov til å bare dra på en sånn jolo-tur og bare sykle uten en destinasjon og bare lulle meg rundt i Norge, så er det i år. For det er ingen løp, ingen konkurranser, og jeg er skadet. Og det her er perfekt alternativ trening. Og det her gjør at jeg kan generere masse fett innhold til podcasten.

Så jeg gjorde det jeg gjorde året før da, jeg inviterte meg selv, eller jeg stilte sånn åpent spørsmål på Instagram. Har du lyst på å besøke av meg? Jeg kan stille meg, jeg har podcast, vi kan gjøre podcast sammen. Jeg kan lage mat, jeg er kjempeflyktig til å lage mat. Og jeg er en kjempebra treningskompis. Vi kan sykle ture sammen, vi kan klatre, for jeg kunne jo fortsatt gjøre mye fett, selv om jeg ikke kunne løpe så mye.

Og så fikk jeg masse invitasjoner rundt omkring i landet. Og det gjorde at jeg lagde meg i rute, basert på hvem som inviterte meg og hvor jeg hadde lyst til å dra. Og så, jeg kommer til poenget mitt. Ta det tid, det er fascinerende å høre på. Jeg kan jo fortelle om den reisen da, før jeg kommer til det at jeg var på vei til å gi opp. Det kan jo på en måte være det dramatiske som skjer i turen her. Gjør en time, maks en time. Ja.

Ok, så jeg har kjøpt meg en sykkel, en sånn klassisk gravel bike. Det har vært veldig inn de siste årene. Hva er det igjen? Det er jo egentlig bare en terrengsykkel med bokk.

Men for at det skulle ta av i Norge, så måtte det jo få et amerikansk ord, catchy name, gravel. Det gikk ikke for latinsk, det funker ikke med latinsk. Og det funker ikke med grussykkel. Og Cycle Track, det var for DBS 1990. Så gravel bike. Så jeg kjøpte en på Antonsport i bokstav 1.

Billigst i sorten, og så et par pakker som jeg tror hadde plass til totalt 20 liter. Nei, litt mer enn det, 25 kanskje. Og så pakket jeg alle baggene med podcastutstyr, altså en recorder,

to lette mikrofoner, en liten mygg og en trådløs mikrofon. En sånn rød trådløs mygg som jeg egentlig lager for kamera for filming. Men det er jo perfekt for sånn lett rigg. Litt ekstra batterier og så selvfølgelig da ekstra skift. Fordi jeg skulle være ute i tre, fire måneder potensielt. Og telt, løpesko,

og stormkjøkken og alt du trenger for å overleve. Jeg hadde alt jeg trengte for å overleve på den sykkelen. - Har du gjort sånne ting før? Hadde du erfaring med å leve ut i skaven? - Aldri syklet så mye før. Jeg syklet i forbindelse med trening da jeg var skiktløper i gamle dager, men jeg har aldri gjort sånne type multidagersgreier.

Men jeg tenkte det var et fett avventyr. Livet er for kort til å... Når man har mulighet. Jeg har ikke en jobb. Jeg har ikke en arbeidsgiver som venter på meg. Eller som sier, nå Hans Christian får du lov til å ta fri i tre uker. Nå skal du få lov til å gjøre hva du vil mellom 1. juli og 20. juli. Jeg kunne ta ferie før det og holde på etter det. Så...

Så det som driver podcasten mye, det er jo ultraløp, ikke sant? Så jeg bestemte meg for å, og i tillegg da så har jeg en annen gig, og det er at jeg jo trener for fire-fem utøvere. Og jeg ser ikke dem så veldig ofte, for det er remote coaching nå. Så jeg tenkte at nå er det gyldn mulighet at jeg kan møte de her menneskene. Sykle til dem, de holder til på

ikke så langt fra Oslo, noen av dem, og så er det en som holder til oppe i Ålesund. Men de skulle også gjøre løp rundt omkring i landet, så jeg kunne møte dem på løpene. Så jeg lot det bestemme litt av ruta, og jeg visste at jeg ville over til Vestlandet, jeg ville til Midt-Norge, på en måte fra Vestlandet, jeg ville egentlig bare ta en sånn zigzag i Norge, og så ende opp i Tromsø på en eller annen måte. Mhm.

Så planen min var egentlig å sykle til Tromsø. Jeg startet i Oslo, og første ti dager, tror jeg, så bodde jeg i Oslo i telt i Marka. Har du lest Doppler? Nei. Det er jo denne boka til Arne Loh. Crazy Kisen som bor med en elg i skoene og bare drikker skummelk. Der var du. Jeg tenkte, jeg vil prøve Doppler-liv i uke, i uketiden, ti dager. For jeg hadde fortsatt æren i Oslo, og lilligheten min var ledd ut, og jeg

jeg ville bare ta en soft start på hele prosjektet, så jeg bodde i teltet oppe i Lillemarka. Mens jeg gjorde vanlige hverdagslige ting i byen, så jeg syklet liksom ned til byen, og så sov jeg i Lillemarka. Og så... Du lot teltet stå... Ja, det stod der. Og så bad jeg i store gryter av det vannet der oppe, og så...

- Vasket klærne og sånt da? - Ja, vet du hva? Lederheter som jeg leder ut da, som jeg bor i nå, jeg hadde jo nøkkel til kjelleren. Så jeg kunne bruke vaskeriet. Jeg hadde en bod der også. Så jeg dro ned til byen og jeg podcastet, jeg prøvde å lydutstyre. Det var litt sånn en generalprøve på prosjektet.

Spilte i masse podcasts mens jeg bodde der og pushet det her ut da, alt fra telefon. Jeg trengte ikke laptop. Jeg kjøpte en SD-kortleser som jeg kunne lese med lightningporten. Og så kjøpte jeg noe software, en app

som heter, jeg husker ikke hva den heter, men det var i hvert fall multitrack, jævla kraftig. Og så kunne jeg pushe det her opp på en tjeneste som heter Auphonic, hvis du har hørt om det. Som jammer inn flere lydfile fra stereo eller multitrack, inn til en monofil i det formatet du vil ha. Og så eksporterte jeg den der, og så lastet jeg den opp på Patreon. Og det var sånn jeg drev podcasten i sommer.

Og så syklet jeg da ut til verdensende utenfor Kjømme. Jeg syklet og dokumenterte et løp. Så syklet jeg opp til hytta på Valer, bare for å være med foreldrene mine og nesen mine og litt sånt. Og så syklet jeg derfra til Kongsberg og opp til Lampeland for å dokumentere et løp og intervjue noen mennesker. Og så syklet jeg derfra til

til Gjelo og så opp til en kise på Vats oppe i fjellet der. Og så syklet jeg over til Auland

- Det heter Ørlandsvangen, Ørlandsdalen. Fantastisk tur. Bare at det var drittvær. Jeg hadde drittvær 90% av tiden. Jeg syklet i, det var midt på sommeren og det var, hold på å si snøstorm, sludd, motvind, storm. - Oi. - Kratvær. - Du var kledd for det? - Ja, så vidt. Jeg frøs så jævlig.

Og det svarte da, ok, så jeg kom til Ørlandsvangen, og så, jeg husker sånn her, jeg ankom nede i dalen der, og så, det var jo korona, og jeg tenkte sånn her, for det var jævla sent, jeg hadde bare vått tøy, det siste jeg kunne tenke meg var liksom å slå opp teltet og

å krasje der, for det var så mye rigging med utstyret, for alt var så smått. Så jeg tenkte sånn, skal jeg bare ta en på en campingplass eller et eller annet vandrehjem? Men alt var jo tatt, alt var opptatt. Så jeg måtte bare finne meg et sted, så jeg krasja i grøfta et eller annet sted der,

Og det eneste jeg hadde av mat den kvelden, husker jeg, var en liten ferdig pakke med havregrøt og en liten tabasco. Og så tror jeg skiva med ost. Og så fyrte jeg det opp på Primussen. Og så bare lå jeg der og hatet livet. Våkna opp, dritfint vær. Og så syklet jeg fra Ørlandsvangen over Ørlandsfjellet over til Lærdal. Fantastisk tur. Dritbra vær hele veien. Og så skulle jeg til Sogndal.

Men når du kommer til Vestlandet, det er bare masse ferge og det går ikke an å bare sykle til steder. Derfra måtte jeg ta buss og ferge over til Sogndal. Der møtte jeg Jens, vandreren. Men uansett da, så begynte jeg å...

og har lyst til å bo på litt andre steder enn i telt, så jeg bestilte meg Airbnb. Så jeg bodde i Airbnb i Sogndal. Og nå må jeg huske på at jeg podcastet hvert eneste sted jeg var med folk jeg møtte. Folk som jeg inviterte meg til, eller som jeg bare møtte tilfeldigvis. Og min neste destinasjon etter Sogndal, det var Bergen. Og Sogndal er jo innerst i Sognefjorden. Og jeg tenkte sånn her,

Kan jeg rekke å sykle til Bergen på en dag? Så jeg bare på kartet, og så tenkte jeg sånn her, ok, Google Maps forteller meg at det tar 26 timer. Jeg tror ikke helt på det. Jeg er raskere enn den syklisten som de liksom tar høyde for. Men den syklisten har jo ikke 40 kilo på ryggen, eller i peks på sykkelen.

Men jeg bare gjorde litt sport i at jeg skal slå den Google Maps-greia der. Og så bestilte jeg Airbnb. Jeg hadde en økonomisk ... Incentiv. Jeg måtte komme dit før det var for sent for Airbnb-verdenen å holde seg våken. Så jeg bestilte Airbnb i Bergen fra Sogndal. Og så satt jeg i gang ikke så veldig tidlig heller. Klokka åtte på morgenen.

Fordi jeg planla litt med ferge og sånt, og så tok jeg fergen, jeg rakk akkurat fergen, det ble liksom en sprint. Du vet når du ser fergen langt der fremme, og den er på vei inn til fergelighet, og du vet at den der må jeg rekke. Jeg rakk den akkurat over til et eller annet sted, jeg husker ikke hva det heter. Så kom jeg til vik der du vet der

Du har sikkert sett den der gammelosten. Jeg spiser jævla mye gammelost. Og så så jeg bare sånn her, når jeg kom til Vik, så var det sånn stort bygg med sånn Tine-logo og gammelost, at det var her, bare Vik, der den Vik gammelost produseres. Jeg var sånn, shit.

Jeg skulle ønske jeg hadde masse tid. Jeg hadde lyst til å gå inn i det huset der og bare frotse i gammel ost, men jeg måtte videre. Så jeg syklet over da fra Vik til over til Voss, over Vossefjellet. Og jeg husker jeg hørte på en national rap show. Av en eller annen grunn, så bare kom jeg på det. Du måtte ha noen variasjoner. Ja, uansett da. Så syklet jeg over Vossefjellet, og så kom jeg til Voss, og jeg bare dundret meg videre, og så

Så kom jeg da over til Hardanger fra Sognefjorden til Hardangerfjorden. Og så så jeg lyset i tunnelen. Så kom jeg etter hvert til Noreimsund. Og da sjekket jeg kartet. Da var det begynt å bli kveld, klokka var kanskje ni. Men det var fortsatt lyst før det var på seinsommeren. Klokka var kanskje ni, og så ser jeg på kartet, og så står det 17 kilometer.

Og så sykler jeg videre, jeg spiste litt mat der, og så stopper jeg. Det kom liksom bare sånn her, uendelig langt opp og bak i tunneler. Det var masse tunneler. Og så sjekker jeg bare kartet sånn her, faen heller, nå har det jo gått 17 kilometer, da er jeg ikke i Bergen nå. Så ser jeg at det var faen meg 79, så det syv-tallet, det leste jeg som et ett-tall. Hahaha.

Og da så jeg at dette kom til å ta lang tid. Og så når jeg kom ut av tunnelerne og på toppen av det fjellet, så begynte det å regne og hølge ned. Og jeg hadde sendt en melding til Airbnb i verden da jeg var i Nordheimsund om at jeg bare 17 kilometer er der. Jeg er der før 11, sa jeg. Og da...

Jeg trodde så jævlig hardt den natta der. Jeg var fremme klokka to, tror jeg. Jeg cruisa inn i Bergen. Og da satt hun våken og ventet på meg. Yes.

Og hun var sånn der, kult gjort kan man si at hun holdt seg våken, men hun ville jo vært våken uansett seg. Hun satt og så på, hva det var hun så på? Community. Og hun var sånn kattedame, så hun hadde sånn ti katte som gikk rundt og basha en eller annen. Og så hadde hun kokt pasta til meg, stor bolle med pasta. Jævla snilt. Så jeg sov der da.

Og det her begynte jeg like med å treffe folk på Airbnb og bli kjent med hvert. Så det her gjorde jeg da. Jeg bodde i Bergen hos noen kompiser og podkastet, og etter hvert begynte jeg å klare å løpe litt. Det var avlastninger fra å ikke løpe så mye til å sykle mye. Det hadde funket, så jeg begynte å løpe litt. Men jeg måtte videre. Jeg skulle opp mot Ålesund og møte der som jeg trener opp i Ålesund. Og så...

Så tok jeg ferga fra Bergen opp til Selje. Det var en ganske heftig shortcut. Men på ferga bestilte jeg en Airbnb igjen i Ørsta. Jeg tenkte at jeg må klare å sykle fra Selje til Ørsta før han legger seg. Jeg hadde ikke sjekket hvor langt det var, men jeg gjorde litt sport på det igjen.

Problemet var bare at fergene ankom særlig klokka ganske sent på kvelden. Så jeg sa det til han verten at det kan godt være at jeg kommer rundt midnatt. Er det greit liksom? Det sa jeg før jeg bestilte. Han bare ja, det er greit. Og så litt ut, jeg hadde begynt å sykle. Det var helt ok vær. Jeg trodde det var vinst til det. Jævla fint. Dritfint der oppe. Jeg måtte sykle...

Jeg tror jeg har kommet halvveis til fergeleie. Det er fergeleie som går fra, jeg husker ikke hvor det går fra, men det går i hvert fall over til Volda. Jeg var kommet ganske langt, og så sjekket jeg telefonen og hva Google Maps sier. De sier at jeg er 60 kilometer unna fergeleie. Jeg ser at det er to timer til fergen går. Det er siste fergen. Hvis jeg ikke har rett ferge, så går det ikke flere ferger. Da må jeg sove i telt. Og jeg mister masse spenn. Jeg har det økonomiske aspektet.

Og kjapt regnestykke tilsier at da må jeg holde 30 km i to timer. Da er det to timer, det er 60 km. Og det er fort med masse kilo på sykkelen og med terrengdekk. Men jeg tenkte bare sånn, det blir ukas harøkt. Så bare setter jeg meg ned i salen og bare lar det stå til i to timer. Og jeg rekker det akkurat på håret. Så setter jeg meg på ferga,

Og så var jeg helt alene, for det var ingen som tok fergen. Det var jo korona og litt på natta. Og så kommer det, og det er konduktøren borte med, og bare sånn her, du, vi har en ambulanse, er det greit om vi venter litt? Det var ikke noe du skal rekke.

Jeg sa: "Ingenting som er viktigere enn livet til den som trenger hjelp." Sitter der i tre kvarter. Så kommer den og kjører fergen over. Mens fergen kjører over, burde jeg vært i Ørsta. Så må jeg bare sende melding til anverteren og si: "Sorry, kan du bare legge ut noe?" Men long story short, jeg kommer til Ørsta, jeg kommer til Ankisen her.

han er våken. Og dritkultkiss, han var flyktning fra Afghanistan. Og det er det som er så fett å bli kjent med fremmed. Han forteller meg hele storyen sin, mens han står der på kjøkkenet og rører i en stor gryte med melk som han koker opp. Jeg bare, hva er det du styrer med? Jeg gidder ikke spørre om hva han styrte med, jeg bare, han gjør sikkert noe fornuftig. Noe som jeg senere tid skjønte jo at han lagde jo yoghurt.

Fordi prosessen med å lage yoghurt er jo at du koker opp melk, og så tar du det til sides, og så legger du en klikk med vanlig yoghurt oppi det melka, og så rører du rundt, og så lar du det stå over natta. Da har du liksom en ny batch med yoghurt. Så det er noe som er laget som bakteriekultur. Ja, ja. Så han sto der da, rørte yoghurt i melka, og bare fortalte meg om hele hans story fra Afghanistan. Og måten han på en måte hadde skaffet seg utdanning i Norge,

og nå hadde to jobber, pluss Airbnb for å komme seg opp i systemet. Bare jævlig rått. Så er jeg nå i Ørsta, og så begynner jeg å løpe litt i fjellet, trener med Sigrid som hun heter, hun kommer fra Ålesund til Ørsta, og så herjer vi litt i Sundmørsealpene. Og så sykler jeg etter hvert over til Urke,

og da innover til Geiranger, og over til Eik, hva heter det? Eik, vet jeg. Jeg kommer til Valdal, og så over til, innen den dalen der, og så kommer du over, og så opp til Preikestolen, og så ned til Romsdalen og Åndalsnes. Og derfra ...

En tur som jeg og en kompis syklet rundt til, vet ikke hva, nå går det litt sånn tom da, jeg husker ikke helt hvor det var en. Men vi enda i hvert fall opp i Oppdal, og så Foldal i Rondane. Og jeg podcastet meg hele veien rundt. Og Rondane var det sånn legendarisk ultra-løp, 100-miles-løp i fjellet, første gang det arrangeres. Og

Jeg hjelper til å crew noen som springer, og jeg bare har med mikrofonen i hele løypa rundt omkring, og bare dokumenterer hele driten undervis, og lager en reportasje av hele greia. Tidens episode av podcasten, som ligger på Patreon, vil jeg si. Hvilken nummer? Jeg har sluttet å nummerere det på Patreon, der er det bare titel. Og det er også en typisk podcast som kunne vært interessant for noen som sponser for eksempel Relåpet, eller et eller annet, jeg vet ikke. Men det er

Så det ligger ikke på Spotify, vet du. Men etter det sitter jeg på med en som vant løpet. Hun kjører da, etter å ha sprunget i 24 timer. Så kjører hun meg til Trondheim. Og så setter jeg meg på natt-toget der til Bodø. Og så kommer jeg til Bodø, og så tar jeg fergen over til Lofoten. Og så sykler jeg hele Lofoten på to dager inn til Narvik. Og så...

Da podkastet jeg i Narvik, og så tar jeg faktisk bussen til Tromsø derfra. Der avsluttet jeg turen. Tromsø. - Shit altså. Hvor stor tidsspenn var vi igjennom nå? - Det som er så artig med min hjerne er at mitt tidsperspektiv er ødelagt. Jeg klarer ikke å se frem i tid, jeg klarer ikke å se tilbake i tid.

Jeg sliter fortsatt med å huske om det er september eller oktober som kommer først. Eller siste. Jeg tror det er derfor jeg er flink til ultraløping. Det er fordi at når startskuddet går så driter jeg i hvor langt det er igjen. Jeg bare skrur det av og så bare fortsetter. - Det ønsker jeg hadde nevnt deg selv.

Jeg tenker alltid når jeg nærmer meg slutten på en krevende etappe, eller noe jeg har gjort, at jeg tenker: "Fy faen hadde jeg visst dette før jeg begynte, hadde jeg aldri gjort det." Jeg tenker: "Fy faen, jeg skjønte ikke dritt hvor hardt dette ble." - Jeg vet ikke. - Det er forskjellig mindset. To-tre måneder var jeg på lofen, tror jeg. Det er utrolig spesielt det med å bli kjent på det.

mennesker du aldri på noen som helst måte kunne møtt eller snakket med på den måten der under de omstendighetene. Når du får et innblikk i Norge-

historie, kultur, dialekter. Helt klart. Du får en sånn Norges forståelse som på en måte er jo... Ja, det var helt snært. Du blir kjent med de her typerne. Du vet de typerne som blir karikert i medier opp igjennom årene, som du har lest og sett i tulleprogrammer på TV og sånt. De stemmer jo. Det stemmer jo. Alle de her typerne finnes jo rundt omkring i landet. Og så ble jeg kjent med alle de her typerne. Det er dritfett.

Men det fysiske anstrengelsene rundt det her og sånt, for sykling å sitte på et sykkelset hele tiden, du må jo stikke og løpe rett etter det. Det er jo ikke bare å sitte på en sykkel og tråkke heller. Du må jo bli jævlig matt av det. Du blir matt på en annen måte da, enn løping. Løping er jo mer pounding på beina. Men sykling er jo mer litt sånn, du kan kruse deg, du kan kruse lett 150 kilometer om dagen uten at det koster deg så veldig mye. Hvis du bare har hele dagen, så er det ingen problem liksom.

Sykler du deg god av? For du må jo bli litt større i starten og sånt. Jeg har ikke syklet før. Nei, så var det mye teknikk du måtte få inn i det der?

Hvilke gear sykler man opp på bakken? Hvilke gear er optimalt gear i en slak opp på bakken? Jeg syklet noen ritt før i gamle dager, så jeg skjønte, jeg vet liksom the basics, hva som er effektivt og skadeforebyggende og ikke for tungt gear og hvordan setet skal være og hvordan høyde og hvordan kadens som er riktig og sånt da. Og

så har jeg jo grunnleggende treningsforståelse av ernæring og hydrering og hele den pakka der da. Men synes du det var ensomt da? Både og liksom? Både og, ja. Og sånn er jo livet mitt egentlig, eller sånn sett. Det er jo litt sånn låner aktivitet å ikke ha en

en jobb der du møter masse kollegaer. Og når det er korona så er du hjemme og har hjemmekontor og gjør mest av podcasten remotely uansett. Så den der tilværelsen var jævla sosial da. Men det er jo også sånn her, jeg har vært nomade i et par år nå og liksom

Man blir vant til at din tilværelse et sted er midlertidig. Så de venner du skaper, de er veldig gode der og da, men så forsvinner de jo med en gang du stikk. Det er jo kanskje den mest ensomme følelsen. Men jeg er ikke ensom som person, i det hele tatt. Var det en bra måte å møte damer på da? For de som måtte være single og prøve noe nytt? Eller var det...

Kan man liksom møte... Jeg føler meg ikke akkurat så fresh da, når jeg ruller inn der midt på natta i Bergen, klissvåt. Se bort fra dine anekdoter da, bare sånn generelt. Hvis man på en måte tråkker rundt i et single som bare ikke funker, for å gjøre noe helt annet, kan man liksom strike løkke der da, eller...

Hvorfor ikke? Det er sånn at du eksponerer deg mot nye bekjentskaper, og det er jo sånn du møter mennesker. Plutselig er det en klikk der. Det er sant. Men du får ikke noen for livet. Nei. Der, på den måten. Det er noen som tror at jeg swipet meg gjennom Norge. Det er ikke the case. På Tinder? Ja.

Sveipet deg gjennom Norge. Det er det som teller ut. Det er ikke en måte å få... Jeg traff jo eksen min. Hun traff jeg i Nepal. Hun var fra Chile. Hun var også nomade. Hun jobbet som guide i Himalaya. Jævla random. Høyt oppe i fjellet. På en tehytte møtte jeg hun. Det var helt vilt. Hun ble med meg til Oslo etterpå. Og så...

Det var derfor jeg var i Sør-Amerika. - Fader ass. Jeg må jo kalle meg selv en av fire mennesker. Du hadde ikke sett mye forskjell på de dagene mine nå. Bortsett fra å være her oppe. Hjemmekontor, så trener jeg kanskje 15-20 minutter hver dag. Det er veldig mikere og øktere hver dag. Og så spiser jeg nesten yoghurt og frukt på samme tidspunkt hver dag. Biff hver dag.

Jeg må si at jeg liker jo dette litt sånn ensidelivet veldig godt. Hva som produserer, hva som er produktivt. Jeg var så jævlig effektiv med produksjon samtidig. Jeg gjorde intervjuer, syklet,

satt meg på FRG, redigerte, pushet opp på Patreon og syklet videre. - Fant en veldig sånn ... - Kunne lage fire episoder på en uke. - Ikke sant? - Fire gode episoder. Et par dårlige ny og ned, men mesteparten var bra. Der har jeg tenkt litt på når du har laget best of-episoder, og folk som sier sånn: "Faen, Kristian, du må skrive bok." - Best of? Jeg har ikke hatt noen best of-episoder.

Har ikke du laget best of episode? Best of klipp? Nei, altså jeg tar jo klipp ut fra podcasten og så legger det ut på YouTube og sånn. Men ikke noe sånn best of. Nei, det har jeg ikke gjort, tror jeg. Du vet det er Sex and the City, når de liksom lagde Sex and the City, The Movie. Eller alle som har blitt The Movie.

Alle tenker at det blir alt det gode vi husker fra 16 City kommer i en film. Det blir jo aldri tilfelle. Podcasten min og podcasten din, det er masse lange samtaler, der det er masse små guldkorn inni og ned, og 75% av det er bare dritsnakk. Det ligger gjerne på Instagram, kanskje her. De er et-to minutterne, der det er mye dritt. Og TikTok også. Ja.

Men jeg tror ikke man kunne laget en best-of-sending, for det passer bare ikke. Jeg vet ikke hvordan jeg skulle lage det en gang. Jeg vet ikke hvor jeg skulle begynt. Der tror jeg jeg måtte ha hatt noen som var god på å promo videoer, men jeg har ikke sett noe. Det tror ikke jeg hadde funket. Det ble faktisk godt for én ting. Prøv å plukke én ting som bare er det beste klippet, som beskriver hele podcasten på et minutt.

Hva ville det vært? Det må jo måtte ha vært noe... En haiku. Noe morsomt og i noe alvorlig.

Også på en måte, det er sånn der, det beste 15 sekunders Joe Rogan-klippene er jo når han snakker om fasting, MMA og et eller annet dyr som har blitt påkjørt. Jamie puller det opp. Det er sånn alt det i en setning. Og noe sånn der grilling av kjøtt. Du kan bake det inn i en setning. Da har du liksom essensen av podden. Jeg vet ikke hva det skulle vært her, sånn.

Fasting og han simmer og... Ja, fasting det må med. Og carnivore. Det har blitt mye carnivore med PeopleOcean da han var her. Han har gått inn i det der, og så har han avsluttet det etter... Han kjørte med det 60-70 dager, tror jeg. Seriøst? Hvordan gikk det? Man fortsatte bare. Jeg er ikke så dårlig for å gjenfortelle det, men...

Det var slik at han skulle ta kortere tid, og så fortsatte han med det. Og begynte å eksperimentere mye mer sånn at du kan ikke spise antrekott. Du kan spise antrekott hver dag, men du begynner å variere litt med innvoller, begynne å spise fett, finne på nye ting. Ja, for det er ganske lin. Du må ha fettet, ellers klikker kroppen, og så må du ha salt. Ellers så funker det ikke. Du kan ikke spise viltkjøtt for eksempel, som er magert, da klikker kroppen til slutt da.

så sånn dyr som bare har stått i tønne og bare blitt fôret av mais hele livet det er liksom det beste for deg, for det er masse fett og

Det som egentlig er usunt for deg, er kanskje bra på karnevaldigheten. Det var storefisket, og det funket bra på en sånn antrekott, at du kan spise en veldig fettrik del av det. Men det var mer sånn styrte unna kylling og svin. Og det hadde vi ganske bra samtale om, og han hadde jævlig mange gode poenger på hvorfor vi er så glad i svin og kylling, som på en måte er to dyrehold som virkelig ikke ...

bra på noen måter. Det er ikke noe, i hvert fall, fjerkere greiene, og det har jeg tenkt på mye som å få med jevne mellom å få spise fjerker. Hvor gidder jeg å være med på det kyllingkjøret? Det avdekkes med jevne mellom, og bare sånn helt jævlig industriell kyllingproduksjon her, hvor frittgående høner er ikke frittgående høner, og

og svin står i innesperre og blir servert masse drit. Det er ikke noe sånt, mens kyrne går ut på beitene, og ut og beiter og spiser gress, beveger på seg naturlig, er liksom ute i sine elementer. Mens grisene og kyllingene er jo bare sånn totalt industrielle elementer

Ting som på en måte ikke har noen gode liv, og som på en måte ikke gir oss det aller beste kjøttet heller, nødvendigvis. Så jeg synes vi hadde reflektert ganske bra over det der, med tanke på det storfe... Ja, det etiske. Det storfe tabuet. Ja, det er sant, altså.

Jeg er meal preppa masse kjøling i dag. Det var det siste jeg gjorde før jeg dro hit. Du må bare hive. Jeg har hatt noen skikkelig bra runder med noen tørrhengt antrikotter i siste. Det har vært helt sinnssykt bra. Fikk det av en tidligere gjest her.

Så hun kom opp med noe greier. Dry aging. Ja, men det var i grenseland, så jeg måtte kaste fire av dem, men seks av dem var helt strålende. Er ikke det det minst effektive du kan gjøre? Da må du skjære bort 75% av kjøttet for å få det gode inn i der. Det vet jeg ikke, det kan jeg ingenting om.

Men det var... Jeg har ikke peilinger, det var bare jævlig digg. Det var sånn... Jeg synes First Price Antikottene holdt ut ekstremt høyt. Det er bare sånn... Noen ganger må jeg sende meldinger rundt og ta bilder og se til.

For å underskrive, er det mulig å få en så rå biff til 43 kroner? Hva faen det koster da? Enda så bra liksom. Jeg tror aldri jeg har spist den. Det er bingo da. Når du kjøper den biffen der. Men det er så rart at den bingoen går til riktig vei så ofte. Det er bare helt sånn ...

steker den i romtemperatur, er litt tørr, to minutter på hver side, eller to minutter og ti sekunder på hver side, kanskje noe sånn som du liker den da. Det er nesten godt, det er bra hver gang. Så spiser jeg bare biff uten tilbøy. Bare helt clean. Og norsk biff da, norsk first place. Ja.

Jeg kan ikke få anbefalt det nok. Det er så morsomt for hver gang jeg prater om det i podcasten, så legger jeg alt ut i Instagram og tenker å klippe det, og så går det viralt, og så blir han first prize-fyren. Kan du bli spons av first prize? Det kan du jo gjøre. Jeg venter på telefonen, men jeg kjørte en ordentlig dissevideo for å vise at jeg hadde kredibilitet. Disse er Namibia-utgaven av first prize-biffen. Har de importert? Ja, de har fått kritikk for Namibia. Jeg har sett tre nasjonaliteter. Det er Tyskland,

som jeg har spist, jeg tror den var helt grei. Og så er det Norge selvfølgelig, og det er bare de jeg kjøper nå. Og så Namibia. De Namibia jeg har spist, de er greie, men det er et eller annet psykisk som kikker inn også, fordi de har jo vært på en kald kjøl. For at du skulle kunne kalle det fersk kjøtt, så fryser du aldri ned fra Namibia, så det har vært på en ekstremt lang reise da, i temperaturer som jeg vet er helt bra, og jeg vet ikke helt hvordan. Det er jo helt drøyt at det går an. Og så er det liksom...

så vet jeg ikke så... Det er bare et eller annet...

bare tilliten til på en måte produksjonsleder at alt er skjedd i Norge med de reglene her og sånn Amibe hvor er kjøttet fra sikkert veldig kvalitetssikre og alt på alle mulige møter men hvor dyre det er så mye du ikke vet hvorfor Amibe av alle steder hva er den dealen i år da styrte hun og lagde en dårlig video på YouTube og da har jeg ikke sikkert en sponsor men

Nei, men det er til alle biffklader. Det har fått mange meldinger fra folk som har prøvd før Spritebiff og synes det er helt konge. Det er også skeptikere også. Og så er det jo gjør det boker som kanskje har truffet på noe dårlig, og så går det tilbake til Gildebiffen sin eller noe annet. Det var de der tørrehenkte atrakottene jeg fikk. Du merker at det var jo selvfølgelig nivå over. Det tror jeg skal greie å blindteste ganske greit. Men du kan ikke trive å spise det beste hele tiden heller.

Nei, jeg tenkte på det i stedet for å lage mat, at jeg kokte opp ris. Jeg liker jo å lage ting som er spist i utlandet, men jeg liker å lage en fusion med andre ting som er spist i andre land, og klassiske norske ting. Jeg var i Japan i fjor, og da spiste jeg veldig mye av noe som heter onigiri. Jeg vet ikke om du vet hva det er. Det er i hvert fall ...

Det er en portabel riswrap med et fyll, for eksempel tuna mayo, altså tunfisk og mayonaise og litt krydder, som er rappet i en risklump, og så er det et lag med nori seaweed wrap ut på der igjen, for at du skal kunne holde det. Som en takolefse av ris.

- Av alger? Eller var det laget av lefse? - Ja, og ris. - Silvid, er det alger? - Nei, det er jo sjøgress liksom. - Sjøgress, ja. - Jeg tror det. Sånn som du har sushi. Men så tenkte jeg, hvordan skal jeg gjøre det norsk? Og selvfølgelig, man kreier litt tomat. Hvorfor ikke? Det skal jeg lage i morgen.

Nori wrap med makleret mat. - Med sjøgress? Norsk sjøgress? - Jeg vet ikke, jeg må finne noe norsk. - Finne noe stor i åden tang og tare her ute. - Ja, og risen kunne vært havregryn. - Ja, det fikk vann i munnen. - Det er jo dritgott. Noe av det beste jeg vet er onigiri. - Og så en liten first price beef til dessert, så er det der.

- Du er jo glad i å lage mat, sier du. Hva liker du å lage? Eller har du prøvd masse forskjellige ting? - Jeg liker å gjøre dyptykk. - Altså avanserte ting? Det er ikke sånn klassiske elgryter og ... - Ja, det kan være å nerde på en klassiker. Men for eksempel, jeg kan bare bli opphengt i fermentering som konsept. Og begynne å bare fermentere masse greier.

og så bli kjent med kulturer basert på deres nasjonalretter eller sånt. For eksempel i Korea har de jo kimchi. Det vet du sikkert hva det er. Det er jo fermentert kina-kål og masse andre grønnsaker i en litt chili-aktig saus.

Og så lar du ofte det stå opp til et år i kjøleskapet. Jeg hadde en kimchi som var et og et halvt år gammel i kjøleskapet mitt. Det var den beste jeg har smakt. Men da jeg lagde det, så lagde jeg det på store Norges glass. Og det du må gjøre når du fermenterer, er å liksom ha

Når du lager en batch, så kan du aldri fylle den helt opp med det som skal fermenteres, for det danner jo alltid gasser, så det trenger liksom 25% av tomrom på toppen. Og helst ikke tighte det helt til i lokket, for det må få litt luft, det må kunne rape litt. Det er ikke sånn med syltetød, du setter ikke opp ned? Nei.

Nei, det blir ikke sånn. Hvordan finner man ut det? Det er sånn mattradisjon. Man gjør sånn merkelige detaljer. Hvordan faen?

- Randomness er det man finner frem til at hvis du venter 15 minutter for lenge så smaker det sad liksom. - Kanskje det bare er tilfeldig at noen skurper bort det. - Det er jo sikkert masse matlagningsting som bare er tilfeldigheter som har blitt sånn. - I hvert fall fermentering, at noen bare låter noe stå litt for lenge og så bare "hey shit, vi blir full på dette, å det er godt". - Kjøtt og konservering og sånt, salting av ting og alt mulig sånt, det er bare sånn

At man finner ut ting. Det er ikke noe som er gitt der. Her har de funnet ut tusenvis av år. Så det er ikke noe at en person har funnet ut. Det er sikkert mange som har funnet ut rundt omkring på jordkloden. Men det kimchi-greia, da våknet jeg opp på natta, for jeg bor jo i studio-leilighet, så jeg bor jo på kjøkkenet og stua, der jeg sover. Så bare hørte jeg liksom pang på natta. Og da tenkte jeg bare, åh fuck, her er kimchi-greia liksom. Hahaha.

Så står jeg opp, skrur på lyset, og så ser jeg disse glassene her. Så står det fire store glass, bare har æst ut. Det var ikke sånn at det hadde eksplodert, men det hadde bare rent nedover benkene. Og det stinker jo. Kimchis stinker jo. Det er jo kjent for sin stank. Så står jeg opp der, naken, går bort, og så åpner jeg opp glasset.

Og da spruter det. Da eksploderer det. Så hele meg er bare full av kimchi-juice. Hele kjøkkenet er full av kimchi-juice. Hele leiligheten var bare kimchi. Midt på natta.

liten pornhub-video til det der da. Står naken der, kimchi. Må tørke det av skrittet. Må ta meg en dusj etterpå. Kimchi-dusj. Da må du skure deg sikkert et par ganger da, sikkert for å få det bort. Har du prøvd å få vekk spylokk noen gang? Fy faen, det er vrient altså. Jeg hadde en gang da, dette blir veldig på siden samtalen, men det er en vakker mathistorie der nå, om det var en

Jeg tror jeg var i tenårene, begynnelsen av tenårene, og så måtte jeg kaste opp. I stedet for å gjøre det ut av vinduet, soveromsvinduet, så gikk jeg. Vi hadde ett toalett i det huset jeg vokste opp i. Jeg måtte ned en trapp og inn i en lang gang. Så går jeg ned i trappen, og så tenker jeg sånn, jeg burde gå til vinduet. Og så spyrer jeg i det øverste trinnet, ned på føttene mine, og tråkker jo da

denne her spyet helt ut til badet så mamma får jo en helvetes vaskejobb som begynner i gangen å vaske på andre sitt spy og det er jo helt jævlig den der spylukten som var i først, altså jeg hadde jo sokker på den gikk aldri bort fra de sokkene de ble vasket og vasket og vasket men den lå den der spy eimen lå liksom inni det ble aldri bra, det husker jeg og så husker jeg så bare mellom huden og tærne var sånn

Kanskje man innbytte seg da, men det gikk faen ikke bort da. Intens lukt. Jeg hadde en kjemilærer på videregående, skjata til han Holger. Han fortalte meg en historie om at han hadde vært på en buss i Afrika, som hadde vært skikkelig tight og kjempevarm og kronglete veier og folk ble bilsjuke.

og masse spying, og folk spydde av at folk spydde. - Ja, for å få meg viktig, det skjønner jeg ikke. - Men han sa at siden han hadde vært så mye i labben og drev med kjemi, så kunne han relatere til lukten, for det lukta smørsyre. Så for han så gjorde det ingenting. - Avføring lukter faktisk hver enn en sky. Det vet alle småbarnforeldre.

Å fy faen. Ja, nå er vi inne på en merkelig runde. Skal vi hoppe tilbake til maten, eller? Ja, det kan være godt. Jeg er som en grytefyr, jeg da. Jeg har et par spesialiteter som er egentlig bare sånn klassikere. Som er bare å ta litt tid, da. Det er ikke noe feinsmekker i det. Men det er bakalao. Hellstrøms i bakalao, men litt av justeringer. Og elgryte. Og...

Ikke minst oksal og suppe. Den er faen meg råd. Da bruker jeg Marsmann sin oppskrift faktisk. Ganske til bok til å prikke. Det funker jævlig bra. Det feteste med oksaler er at det er så jævla billig. Det er jo sykt billig. Koster 100 kroner i kironen. Det er helt vilt.

Det har jeg aldri laget før. Ikke? Det tar bare litt tid, men det er veldig lavterskel. Veldig enkelt. Men hvis du søker på, tar sånn Google-lek, og søker på hva som har mest kalorier per 100 gram, det er ingenting som slår oksehaler. Oi! Hva er det man skulle hatt på ultraløp? Bare sprunge med en oksehal i handa. Er du gæren? Ja, ja, ja. Oksehaler. Det er så mye fett i det at det er sånn der forgrad og bake, bare glem det. Egg. Det er ingenting som på en måte har... Ikke annen.

Vi fant en ting som var, skal vi si, det var oksehale kalorier. 674 kalorier per 100. Det er drøyt. Ja, det er drøyt. Bacon har 541. Hva med olivenolje? 884. For det er en kompis som begynte å

søker råd når han skulle springe et så kjempelangt løp i Alpene. Så han dro til en alternativ ernæringskar, og han anbefalte han å ha olivenolje med i vannflaska, i stedet for vann. Selvfølgelig hadde han en vannflaske og en olivenoljeflaske, fordi det var så kaloritett. Han endte opp med bare å ha diaré hele veien. Fucka opp for han. Sjokolade, cirka 500 kalorier på en kilogram. Ja.

Hva er det andre ting som er sånn ekstremt kalorierikt da? Det er jo olja da. Kokosolje, alle typer olja er jo kjempe... Bananer, 89. Ja, ikke sant? Men det var Birgit Svihus som sa at det er sånn rart at vi spiser så mye bananer i Norge, som er den mest ubrukelige frukten av alle. Mer ubrukelig enn eple liksom. En eple? For eple er jo bare crap og cyanid. Er det det? Ja, det er digg da.

- Ja, men eple har vel litt mer å by på, eller? - Ja, litt C-vitamin i skallet, tror jeg. - Kanskje. - Ellers er det bare fiber og sukker. - Kanskje jeg skal droppe det fra yoghurtmiksen min. Jeg har jo sånn, lager alltid, jeg har et gresk yoghurt, og kjøper det største begret. Og så bruker jeg ett tredjedel av begret med frukt. Da har jeg apelsin, kiwi,

og eple eller pære. Kiwi med skalle selvfølgelig. - Med skalle? Du er den typen? - Ja, herregud, jeg kan ikke trive å jukke så mye. - Jeg har aldri skjønt meg på det. - Det er så sinnssykt mye næring og vitaminer i det skallet. Helt ekstremt, det er for dumt å hive det. Men det er som folk som har laget kiwi smoothie noen gang, med det skallet. For noen folk river de halsen så inn i helvete at det er helt umulig å drikke nesten.

sammen med korianer, det takler jeg ikke. Det får ikke jeg til. - Det er noen som reagerer på det. Jeg tror i det siste har jeg laget noen jævla nice ferdige vafler til frokost. Jeg har aldri hørt om noen som har gjort det her før. Jeg lager en mikstur som ligner veldig på havregrøt. Som er havre, egg, vann, kanskje noe olivenolje, nøtter,

rosiner, og så lar jeg det stå i kjøleskapet, og så legger jeg det ut på en form, sånn at det blir en flat seriøs med en pizza-day. Og så skjærer jeg det her opp i store firkanter, og så legger jeg det i fryseren i aluminiumsfolie. Og på morgenen når det står opp, så bare slenger jeg en snar der i vaffelhjernet. Ja, ganske genialt. Ja.

Så har jeg liksom en dødsgod vaffel. Havrevaffel, som er egentlig havregrøt med masse proteiner og fett. Som er varm. Som er varm. Og så tar jeg pianøtsmør og brunost oppå der. Pianøtsmør. Fy faen, det beste jeg vet. Det er noe jeg må begynne med. Det var en kompis av meg som kjørte det i yoghurten. Pianøtsmør, skal vi se. Jeg så nøtter også hadde lavere kalorier per 100 gram og kjøtt.

Pianøtsmør er på 588. Det er ganske høyt. Det er ganske høyt. En oksehalle, der har du funnet ut. Hvor knaske på en oksehalle. Det er nesten 700... Hva ser jeg på for grad da? Hvordan faen skriver man det? Jeg har 462 bare. Jeg vet ikke hvor stor en oksehalle er. Hvor mange gram er en oksehalle? Du får de medaljonger da. Men hvis du får tak i en hel oksehalle, så har du potensielt 20 000 kalorier i en pinne. Ja.

- Som du kan suttet på? - Ja. Du må bare langtids... Hva blir det da? Steke det eller bake det kanskje, sånn at kjøttet bare løsner fra beinet. Det høres ut som en bra greie det da. Kanskje det var kult å ha... Det er ikke sånn at okse har det på restauranter og sånt. Det synes jeg nesten aldri. Pig bare, hva har det å... - Kanskje beinmarg. Det er jo bare en fett klump. - Ja, det tror jeg alltid er den som vinner.

Beinmarg kalorier. 786. Nei, faktisk ikke. Det var noe vi fant med tusen, men jeg husker ikke hva det var. Høyeste kalorier. Det er jo interessant da. Hva er det som har mest kalorier? With most calories. Food with most calories. Jeg tror vi har googlet det på jobben en gang. Vi hadde konkurranse.

Nå skal vi se. Avokado har vi ikke søkt enda på. Nei, men det kan det mulig være. Det er jo olje, en eller annen type olje. Avokado 160, altså hva er vi her for å tøys det her? Det er best healthy food, så jeg kom inn på retning på feil. Det er jo sånn sunnets drit. Mest fettende mat, nå er vi inne på noe her.

Det er hyggelig for dere som henger med på podcasten her. Ja, skjønt at det er dem som er med. Det var ikke så lett å finne det her på et bra Google-søk. Jeg vil tippe at kokosolje er ganske heftig. Skal vi ta et søk på det? Ja. Kokosolje, det tror jeg det må være. Palmeolje. Kalorier.

Altså, hold deg fast med kokosolje, det er rett bak oksalder. Nei, for jeg sa oksalder 700 nå, det her er 862, så det er ganske tett opp mot olivenolje. Olivenolje er det høyeste vi har sørt på, tror jeg. Ja, men da sier vi at det er veldig få ting som har nærmere 1000. Smør, 717. Ja, sant. Hva annet er det da? Taggelfett. Taggelfett heter det vel? Ja, 860. Ja.

Han Harald Eia opererte vel ut en fettklump en gang fra kroppen sin. Og spiste den. Jeg tror han stekte den i panna. Var det ikke Kristoffer Skjau som gjorde det? Jeg tror han Harald Eia gjorde det også. Men Kristoffer Skjau, han spiste penis forrudd, tror jeg. Han spiste sin egen forrudd. Stekte eller noe? Der har du humor. Det er humor. Poenget på kostning.

Ja, hvor var vi i løpet av nå da? Jeg vet ikke hva du har på lista deg. Har du noe mer? Jeg har ikke noen briller, for jeg venter på ny levering av briller. Hvordan? Herregud. Dårlig håndskrift. Skal vi si hva er ditt mål, eller? Ja, vi kan si det. Det høres litt sånn ut. Det har vært trivelig. Ja, det har vært det. Vimhoff ser jeg på arket her. Jeg så Vimhoff i dag.

Du så han? På podcasten med Jordan Peterson faktisk. Han var der ja. Det er kjendiser som henger seg sammen nå. Det har jeg gjort en del siden siste av å være. Jeg hadde brukt appen hans. Gjør du det nå? Jeg gjør det ikke nå, men jeg tar kaldedusjer. Jeg har tatt det uavbrutt. Bortsett fra den sykkelturen. Men da har jeg badet i hav og elve og sånt. Ja.

Men siden jeg kom tilbake til Oslo, så har jeg tatt kalde dusjer hver eneste dag. Jeg har vært skikkelig nasig på det, at det er det første jeg gjør når jeg står opp. Da tar du varm dusj først, og så? Nei, rett på kaldt. Hvor lenge står du da? Til jeg får ising i panna. Ok, så du teller ikke noen tid? Nei. Men mer enn et minutt, eller?

- Jeg er sikker rundt et minutt. - Du sier ikke varmt først, det er ganske brutalt. Det er hardcore. Jeg tar alltid varmt først, men jeg har aldri avsluttet en dusj på de siste etter to årene uten å kalle dusjen på slutten. Da teller jeg alltid til 60. Men jeg trodde jeg skulle være så ... Jeg har vært og badet nå, det er 5-6 grader i havet her tror jeg. Jeg vet ikke hva jeg gjettet. Da tenkte jeg at overkroppen min kom til å være ganske ...

Det var der jeg kom til å fryse mest. Kanskje hendene og overkroppen og sånt. Men det var beina mine som svikta når jeg badet her ute nå. Da holdt jeg første gangen 30 sekunder, og da ble det så kaldt at jeg måtte gå opp. Så var det 60 sekunder dagen etterpå. Da var det kanskje 3-4 grader i luften. Det var faen meg vondt. Skikkelig vondt. Da pustet jeg tre pusterunder før jeg gikk uti. Ja.

Å bare gå i sanda på vei ut av vannet, så ble du iskald på føttene dine. Det var så kaldt og hardt på beina. Det var beina og armene som gjorde at jeg må gå opp, for det gjorde så vondt til slutt. Når du fikk pusten under kontroll, så gikk det veldig greit. Så isbadding, så det er respekt. Jeg er litt nysgjerrig på å gjøre mer av det. Jeg følte meg helt sinnssykt bra etterpå. Utrolig ro i kroppen.

Så kroppen ble varm, og alle bekymringene var borte en par timer, bare sånn der ...

Jeg oppdaget Wim Hof-metoden da jeg var liten, før han var greia. Vi hadde Tromsdalselva, det vokste opp rett ved siden. Jeg hadde en kompis som drev å pushe grensene litt. Vi så hvem som holdt ut lengst i elva. Hoppet ut fra en elve, så hadde vi dykkemaske. Det var flere bruer nedover elva. Så jeg sa, du klarte helt til den elva, ikke sant? Ja.

Jeg har personlig rekord til den brua. Så merket jeg at jeg begynte å synes det var skikkelig digg etterpå. Litt sånn perverst. Så jeg husker etter fotballtrening, da jeg var liten, 9-10 år gammel,

På kvelden så gikk jeg ned til elva alene og satt meg i vannet. Det var digg. Jeg satt og hatet det mens jeg var i elva, men jeg visste at jeg gjorde det her fordi etterpå så blir det nice. Jeg gjorde det her veldig ofte. Gikk ned til elva alene, satt meg i iskald elva og bare så hvor lenge jeg kunne være der. Som en liten unge liksom. Det er jo helt fint at du fant ut det så tidlig. Det er jo helt klart noe i det greiene der.

Jeg er hypp å få meg en kulpskjel ut på plattingen med vann som bare står der. Det er noe helt annet å hive seg under vann fra topp til tåg.

enn kalddusjing. Jeg trodde kalddusjing skulle være, kanskje det var verre for å bli piska og sånt, men det er ikke nærheten. Det er ikke nærheten. Og så beina, vannet blir varmt før det treffer beina til og med. Så det er veldig kaldt på nakken, der får du teste deg litt da. Og hodet og sånt, det er kjølig. Men resten av kroppen blir ikke ordentlig nedkjørt, synes jeg da, på kalddusjing. Men det er jo bedre enn ingenting. God jul da, folkens. God jul!

Skål! Veldig fine lurer du tok med deg. Skal de ligge? Nei, den skal være her. Det blir som en plopp. Det gav jeg. Jeg vet ikke om du skal spille noen nye episoder for jul. Det skal jeg gjøre. Det er jo litt skummelt, for jeg vet ikke hvilken rekke før jeg skal publisere ting. Det går til å si gjester noe som ikke har vært på, men jeg skal ha...

kjendisastrologen, han Henning Yang. Han, ja. Fett. Han virker jo heller også. Jeg er så oppriktig interessert på hva astrologi er, og hvor det overlevde i så ekstremt mange år. Så skal jeg få han til å spå, så håper han kan spå meg. Så kan han komme tilbake, så kan jeg se hvor mange han har spått. Du kom til å leve til september. Hva faen skjer det da?

Men han også, håper jeg får til han drifteren, han der Fredrik Åsbø, kanskje. Drifteren, typen tog, altså. Sånn formula drifter, sånn i USA. Men nå jinxer jeg det. Nå jinxer jeg det, så har jeg en superstjerne. Jeg vet ikke hva jeg sier, men jeg jinxer det, for det er sånn TBC greier alt sammen. Ok, ok.

Og så er det et par episoder jeg ikke har sluppet enda. En fyr som har hatt tre kontingenter i Afghanistan, som forteller om hele militærtida, det er veldig bra. Det er vel et par andre luringer også. Så jeg prøver å publisere, det er lurt å publisere mye på jula, mens han har ferie. Få opp volymen litt her.

- Så hva med deg selv? - Det er jo den seks timersen som skal ut i uka. - Porsjonerer du den opp da eller? - Nei. Jeg tror det skal gå greit å få den under 150 megabyte med god kvalitet. Jeg tror ikke på det at... - MP3-filmen blir ganske... - Jeg tror det skal gå bra altså. Så seks timers skal ut, jeg og Tor gott oss episoden. - Det gleder meg til.

Jeg har en ny Tore Gåtars episode etter nyttår i bastua. Det blir jo episk. Han har bastu hjemme hos seg? Hjemme hos seg. Skal vi sitte der naken og kaste vann på steinene? Det er noe som Jorgen har drevet å teste, hvor lenge han kan sitte inne i en bastu

- Dundre på da? - Ja. - Det er også noe av ting jeg er hyppet på å teste ut. - Jeg har gjort det mye. - Har du det? - Ja, jeg har tatt mye Basta. - Til smertetærskernet si. - Jeg har gjort det til jeg passer ut. - Seriøst. - Har du det? - Jeg har besvint på... - Du har ikke tukket deg ut da? Du gjorde det med andre da? - Nei, du går inn i en type heis. Du klarer å krabbe deg ut fra Basta. - Shit. Men hvor lenge er det da?

Jeg vet ikke hvor varm det var heller. Men det var jo en type... Snakker vi en halvtime? 100-110 grader. Jeg tror jeg pushet mot 50 minutter. Fy faen. Du er rå, altså. Men det her tar tid å opparbeide seg. Ja, det tror jeg. Det er sånn at du drar hånda gjennom håret, så brenner det for da væsken i håret er så varm. Shit, det er svetten i håret. Det er jo helt vilt. Men det var jo opptreninger til et varmt lapp.

- Ja, riktig. - Da hadde jeg det som insentiv.

Jeg vil aldri pushe det så langt. Jeg tror ikke det er sunt heller. Overhodet ikke. Hvis du går så langt at du besvimer. Jeg er på velvære. Jeg er 40. Jeg er om ett år og to måneder. Jeg er på mikrotrening og velvære. Du er på alt med moderasjon. Ja, alt med moderasjon. Jeg er på livsoptimalisering. Ikke på pushing. Nei.

- Du hører på en måte at jeg pusher ingenting annet enn denne podcasten? - Jeg er to år igjen med pushing, så gir jeg meg. - Du har satt deg en gresset der. - Jeg tror jeg er med med skikkelig pushing. - Det ser lurt ut da. - Så midten av tredje våren, da gir jeg meg. - Hvor gammel er du nå? - Jeg blir 32 i januar. - Du er så ung! Du er så ung! - Thor Gotas, hvor gammel er han igjen? - 55.

- Han holder seg bra. - Han holder seg jævlig bra. - Han har nailet livet litt. Han har funnet ut et par ting i livet som bare er jævlig. Se på huden og håret og alt for at han har ekstremt sunn kropp. - Går rundt i shorts hele året. - Var her i shorts da han var her sist i, var det ikke så varmt der da? 89 grader. Han er rås. Han har låst opp et par hemmeligheter med livet.

Han sier jo at alt han gjorde på 80-tallet, det er jo det helsefrikan preacher nå. Ja, ikke sant? Så han har gjort dette livet.

Jeg ser for meg at du og Tor Godas kommer til å lage en podcast-serie, som jeg får med nå. Dere kommer til å finne tonen så bra at dere drar på en turné og har Q&As. Kjemikeren jeg hadde på besøk her, han har jo teamet opp med Kristoffer Skau. De har jo dratt på en greie sammen, turné og lage podcast sammen. Så der har du en modell, hvis dere finner kjemi der. Men det er ikke køddingang. Det er ikke mange mennesker man finner den

Det er en spesiell kjemi med, og det burde man kanskje prøve å utnytte i en tid hvor han ikke kan gjøre så mye foredrag. Det må du bare klikke ut. Det jeg tenker å gjøre er å komme han i forkjøp på mye av historien. Og fortelle han fun facts. Sånn at vi kan spare med hverandre om fun facts og historie. Det hadde vært fett.

Så får du shoutout til boka hans og sånt også. Kanskje du blir medforfattere i et eller annet. Nei, men den løpingen, verdenshistorie, den er jo dritbra. Det må alle gå og kjøpe og gi bort i julegave til og med til folk som ikke løper spring. Jeg har jo fortsatt ikke lest den. Jeg er på Asle og Toya nå på gullbrikkespillet. Det er den jeg leser nå. Så får vi se hva som blir neste bok etter det. Men!

God jul. Takk for praten. Takk for nå. Altid like hyggelig. Jeg tror ingen av oss har så mange lange mailtråder med som deg. Vi snakker sånn på Messenger, SMS, Instagram og mail. Det er høyt nivå. Det er høyt nivå. Neste blir TikTok. Ja, og podcast. Snap. Vi må ha noe greier på TikTok også. Vi ordner det. Hør på praten da, og snakkes på. Vi gjør det. Det ble jo...
Similar

5/23/2021
Wolfgang Wee Uncut
Dag-Rune Kristiansen | Eiendomsmegling, Tjuvholmen, Trancemiljøet På 90/00-tallet, Bolig, NRK mP3

#wolfgangweeuncut #tjuvholmen #musikk #DJ #trance #privatmegleren #mP3 Wolfgang Wee Uncut #128: Dag-Rune Kristiansen er eiendomsmegler og daglig leder i Privatmegleren på Tjuvholmen, oh...
4/22/2020
Wolfgang Wee Uncut
Hans Kristian Smedsrød | Ultraløping, maraton, tips og triks, melkesyre, veganisme, Game Changers

Hans Kristian Smedsrød er ultraløper og mannen bak løpepodden: "Nå er det alvor". Blaze Cup 2020: https://blazecup.no/ Dokumentarfilmen “Besatt – Fra Operataket til Galdhøpiggen”:...
1/13/2020
Wolfgang Wee Uncut
Tor-Kristian Karlsen om lederrollen, norsk fotball, sparking av trenere, landslaget og Eliteserien.

Wolfgang Wee Uncut #30 Tor-Kristian Karlsen har vært administrerende og sportslig direktør i AS Monaco, og speider i Watford, Bayer Leverkusen og FK Zenit St. Petersburg. Han er fortiden...
9/9/2021
Wolfgang Wee Uncut
Hans Kristian Smedsrød | Thor Gotaas, Tim Shieff, Nesepusting, Kalddusjing, Sykkeltur Gjennom Norge

Transcript

Similar

Dag-Rune Kristiansen | Eiendomsmegling, Tjuvholmen, Trancemiljøet På 90/00-tallet, Bolig, NRK mP3

Hans Kristian Smedsrød | Ultraløping, maraton, tips og triks, melkesyre, veganisme, Game Changers

Tor-Kristian Karlsen om lederrollen, norsk fotball, sparking av trenere, landslaget og Eliteserien.

Sturla Haugsgjerd | Fra Hasj Til Heroin, Ensomhet, Rusavhengig, Narkotika, Oslo, NRK, Trygdekontoret

Dag-Rune Kristiansen | Eiendomsmegling, Tjuvholmen, Trancemiljøet På 90/00-tallet, Bolig, NRK mP3

Hans Kristian Smedsrød | Ultraløping, maraton, tips og triks, melkesyre, veganisme, Game Changers

Tor-Kristian Karlsen om lederrollen, norsk fotball, sparking av trenere, landslaget og Eliteserien.

Sturla Haugsgjerd | Fra Hasj Til Heroin, Ensomhet, Rusavhengig, Narkotika, Oslo, NRK, Trygdekontoret

Thor Gotaas | Kosthold, Fasting, Carnivore, Antikken, Feite Amerikanere, Ultraløping, Gåing, Wim Hof

Thor Gotaas | Loffere, Tatere og Bygdeliv på 1800-tallet; Fasting; Søvn; Trene Smart og Bærekraftig

Giant & Anders Kvaal | El-sykkelens historie, Fartsgrenser, Trimming, Pris (Sponset Episode)

Ken Wasenius-Nilsen | FIFA 21, 4-stjerners middag, Northug og glorieeffekten , Restylane fillere,
