52. Konsentrert rødlysterapi er en revolusjon innen restitusjon. Gjest: Bjørn Ekeberg

Hei, mitt navn er Nette Lønno og velkommen til Helstipspodden. Dette skal være podcasten for deg som ønsker kunnskap om hvordan du kan leve et friskere liv. Jeg ønsker å snakke om alt som kan bidra til at vi kan ha mindre smerter og mindre helseplager gjennom livet. For kanskje 14 år siden så kjøpte jeg to håndholdte laserapparater fra Paramedic i Danmark. De kom hit til Stavanger og ga oss opplæring i hvordan vi kunne bruke det i behandling på ulike plager. Jeg har brukt det på eksem, allergi, bihjulbetennelse, idrettsskader, AR, sår som ikke vil gro, utslett, mageternplager, muskelsmerter, leddplager, slimposebetennelse, fibromyalgi, fertilitet, leddvikt med mer. Jeg har listet det langt. Og tilbake i 2009 tror jeg det var, så husker jeg å lese en artikkel i The Lancet, der det sto at nå måtte medisinbøkene skrives om, for det fantes forskning som viste til at lafrekvent lasterapi hadde effekt. De håndholdte apparatene jeg har brukt på jobb har vært relativt dyre. Så jeg håper på at med stadig mer forskning på dette, at det skulle medføre at etter hvert kom enheter på markedet som var enkle å bruke og i en prisklasse som var overkommelig for flere. Så det var med stor glede mange år senere at jeg nylig oppdaget Flexbeam laget av et norsk firma som satsa på nettopp dette. Jeg tok umiddelbart kontakt med daglig leder i Recharge Health, Bjørn Ekeberg, for å høre med ham om de var interessert i et samarbeid. Og han tilbudde seg å være gjest i helsehjelpspodden for å dele kunnskap om hva rødlysterapi er og hva det kan brukes til. Bjørn Ekeberg er altså daglig leder i Recharge Health AS Norge. Han har en doktorgrad i vitenskapsfilosofi og har skrevet om musikk og kosmologi. Men en uant karrierevei førte til at han i stedet ble med på å bygge et selskap basert på en paradigmeskiftende, nå så utviklet teknologi. Bjørn var tidligere manusforfatter for TV-serier på NRK og Netflix. Han skapte Merkebaren for Recharge og har ledet selskapet fra 2023. Velkommen Bjørn! Takk Anette, veldig hyggelig å bli invitert. Ja, altså det at plutselig nå så dukket det opp i feeden min at her er det et norsk apparat som satser på det jeg har ventet på nå i så mange år. Det måtte jeg jo bare ta kontakt med en gang. Ja, det er veldig kult. Det har jo vært forskning over lengre tid, så jeg er ikke overrasket for at vi har funnet det tilbake så langt tilbake som 2009. Forskning går jo tilbake til 90-80-tallet hvis du går nøyere etter. Jeg tror i 2009 hadde NASA allerede holdt med prototyper på dette for astronauter og den type ting men det har tatt en god stund før dette kan bli allmenn tilgjengelig og det har nok litt med produktteknologi og utvikling og utredelse å gjøre at det har tatt lenger tid enn de håndholdte apparatene som du kjøpte i sin tid ja, og så sa jeg jo nå at det var litt sånn uendt skifte hos deg hva som gjorde at du kom inn i dette her da? Jeg har to tidligere bekjent av meg som gammel venn fra Norge og en nederlender som er elektronisk ingeniør og en slags oppfinner, som har bodd i Asien flere ti år. De kontaktet meg i 2018, for da hadde de nettopp kommet over egentlig de samme studiene som du leste tilbake i 2009, og for dem var det et lite sjokk å se at Hvor mye forskning det faktisk fantes som påviste fysiologisk effekt fra nærinfra et lys var det vi fokuserte først og fremst på. Helt spesifikke bølgelengder som hadde en helt spesifikk respons i kroppen, og dette virket veldig dokumentert. Og utgangspunktet deres var hvorfor i alle dager har vi ikke hørt om det før. Og punkt to var at dette kan vi lage selv, fordi vi var faktisk rige til å kunne gjøre det. Så de tok kontakt med meg, og de hadde nettopp fått med på laget en lege, som heter Dr. Zulia Frost, som har drevet en klinikk i Storbritannia i flere ti år, og har egentlig drevet på dette feltet med denne form for teknologi helt siden 90-tallet, og behandlet tusenvis av pasienter, og hun har hatt en drøm lenge om å lage noe for å gjøre dette allmentingelig. Så det var da jeg møtte dem i 2018 og skjønte hva vi hadde av mulighet til å faktisk lage noe selv og designe noe, og ikke bare gå til en fabrikk i Kina med en idé, men å faktisk designe noe selv som skulle funke optimalt. Så på forskningen, og så også på tidsbildet, for noe har jo skjedd siden 2009, Annette, også i forhold til folks oppfatning av helse. som jeg tror du også er en del av. Det er at folk i stadig større grad blir opptatt av egen helse. De finner informasjon litt utenfor de allmenne eller de tradisjonelle kanalene. Det er ikke lenger sånn at det er apotekene og fastlegene som er de fremste autoritetene på helse lenger. Det har vært et teknologisk skift der det er et større sammensatt bilde, men alt dette gjorde at for min del var dette noe jeg ville være med på, for jeg så som du sa innledningsvis, et mulig paradigmeskifte i forhold til hvordan vi forstår vår egen helse, og hvordan vi kan bruke teknologi til å påvirke vår egen helse veldig positivt. Og det vi kunne skape som vi var først ute med og det vi utvikler nå, er noe som Vi virkelig tror at dette er en no-brainer, som man sier på godt norsk, å ha hjemme når man først har forstått hvor effektivt dette kan være for folk. Så vi vil være med å utbrede denne teknologien og gjøre det til den type ting du har hjemme. Så om det tar fem år, ti år eller hvor lang tid det tar, så er vi helt overbeviste om at vi kommer dit at dette er bare en teknologi som folk kjenner til å ha. Men da må den gjøres tilgjengelig nok. Og det er det litt det handler om, at siden 2009 så har det ikke vært så veldig lett egentlig å ha det hjemme. Nei, og det har vært for dyrt. Og det jeg skjønte fra det firmaet jeg kjøpte i Danmark, var jo det at han måtte bestille ulike deler. Han var ingeniør fra forskjellige land, og så var det koblet sammen. Da skjønner han jo at den produksjonen i seg selv er jo såpass kostbar at det det blir umulig. Det må jo også være at det kan være så enkelt at en kan bruke det hjemme, og så er det som du sier, det har skjedd mye på disse årene med at vi nå får en teknologi som kan være med og styrke helsen vår, påvirke cellene våre til økt tilberedelse og at kanskje det paradigmeskiftet går ut av at det ikke nødvendigvis er medisiner alt disse skal være løsningen. Og her kan vi jo gå inn og behandle konkret på det området som har en skade også. Jeg kjenner mye om det, og så vil jeg tro at mange lytter nå: "Hva er det de snakker om?" Hva er rødlysterapi? Rødlysterapi er en større sekkebetegnelse som på akademisk eller fagspråk kalles fotobiomodulasjon. som er en litt kronglete måte å si lys som påvirker kroppen. For det er den grunnleggende innsikten her, allermest overordnet, som er noe som for meg var en øyeåpner når jeg kom over dette ni år etter at du kom over det, er at lys... er en av de viktigste måtene vi påvirker kroppene våre på. Altså vi responderer til vår pålys. Når man tenker etter, så er det jo egentlig ganske opplagt. Men vi er på en måte ikke opplært til å tenke på den måten, for vi tar solen for gitt, vi tar sollyset vi får for gitt, Men det viser seg at det er deler, forskjellige bølgelengder innenfor det spektrum vi kjenner som lys, og som også er usynlig lys. Det har med infrarødt å gjøre, ultrafiolett. Hele dette spektrumet gir oss energi. Vi er like avhengig av lys som planter er. Men vi er bare så vant til det, så vi tenker ikke mer over det. Vi tenker på solen som vitamin D, kanskje, og liksom passer på så man ikke blir brent. Men hvis vi ikke blir eksponert for solen og ikke blir eksponert for disse forskjellige bølgelengdene, så svekker vi også vår egen helse. Noe av det mest spennende med denne forskningen er noen typer bølgelengder som har helt spesifikk påvirkning. Rødlysterapi er en ofte brukt betegnelse på rødt og nærinnt for rødt lys i kombinasjon. Rødt lys er synlig, det kjenner vi godt til. Solnedgangen eller soloppgangen er ofte mer rødelig. Da flyttes mer av energien som ligger i den delen av spektrumet, som er nærmere rødt. Rødt lys er påvist å ha en veldig positiv effekt på hudoverflate og kan penetrere litt inn under huden. Det kan påvirke spesielt sårlegging, det stimulerer til kollagenproduksjon, elastin osv. Dette er nå et eksplosivt fenomen innenfor kosmetikk. Men det er ikke bare kosmetiske grunner til å bruke rød lys, men rødt lys påvirker huden spesifikt. Nærinførrødt er en usynlig valgelengde. Det innførre starter der hvor rødt slutter, hvis man ser for seg det hele det elektromagnetiske spektrumet. Det trekker seg ganske langt. Så det er veldig mange bølgelengder innenfor det som kalles infrarødt. Det er noe som heter fjerninfrarødt, som brukes i bassstur, som er veldig trendy, for eksempel. Det er en litt annen bølgelengde enn nærinfarødt. Nærinfarødt er rett etter at det røde lyset forsvinner, det blir usynlig. Der er det et spektrum som har evne til å penetrere inn i kroppen, opp til 5-10 cm, avhengig av hva som er i veien. Det gjør at du kan faktisk stimulere dypt under huden og inn i muskler og vev, hvis du har et kraftig nok lys, og du er eksponert på riktig måte, på riktig dosering. Det som alle studiene viser, som er Det mest oppsiktsvekkende med all denne forskningen på hva nærinforrødt lys gjør, det skjer på celleplan. Det handler om noe som kalles for mitokondrene i cellene. Det er ofte betegnet som energigeneratoren i cellene. Det er organeller som er ansvarlige for energiproduksjonen på cellenivå. Hvis vi tenker etter hva cellene våre faktisk gjør, så kan vi si at det de er programmert til å gjøre, og det de er fantastiske til å gjøre, det er å regenerere seg selv og reparere. Det skjer veldig mye når man sover, men også gjennom hele dagen, så er det en legningsprosess, og kroppen er på en måte en legningsmaskin, hvis jeg skal kunne si det på den måten. Når du stimuleres for nærinfarødt lys av en viss dosering, så stimulerer du denne prosessen til å bli mer effektiv, til å gå raskere. Det er rett og slett det som kalles for ATP, som er energivalutaen på cellebladen, som cellene bruker til å gjøre seg selv sterkere til å regenerere. Eksponert for nærinfarødt lys, så produserer de mer ATP. Så dette er direkte, når man snakker om energi, så er det direkte slik at du får mer energi inn i kroppen til å lege deg selv raskere. Det er den grunnleggende innsikten, og noe som har et kjempepotensial, som jeg er helt sikker på du er spesielt klar over, som behandler mange pasienter også. Ja, og det er det som du sier, du starter med å lyse, at vi egentlig ikke opplever til hvor enorm effekt det har for sent humøret, energien, døgnrytmen, søvnen vår. Og nå har vi strukturert samfunnet til at, og jeg har sagt det før i podcasten også, men mange står opp, går ned i garasjen, inn i bilen, kjører til neste garasje, inn i bygget der du jobber i åtte timer, for så går ned i garasjen og inn igjen. Og så har vi faktisk ikke vært ute i dagsvis i det hele tatt i løpet av en dag eller i løpet av et år. Det er spesielt utbredt i land som Norge, hvor vi ligger så langt nord, og man da har vinterstid, så har jeg jo kolleger og venner som har spurt dette sånn anekdotisk, for jeg er litt sånn nysgjerrig på hvordan folk bruker dagen sin, og om de ser solen og sånn. Nei, det har de faktisk ikke vært ute, for det er jo enten for kaldt, eller så er det for mørkt. Ja. Det må vi ta på alvor, det er så viktig dette med lys. Og litt som du sier med det røde lyset, de aller fleste har vel gjerne sett en soloppgang eller solnærgang og bare: "Åh, så vakkert, dette er så fint!" Så det gjør noe med oss visuelt, og jeg tenker at det er gjerne et signal for kroppen om at: "Stopp opp og skikk litt på denne solnærgangen, for nå får du noen bølgelengder som er bra for kroppen din." Ja, og det er jo faktisk sånn at hvis du ser på en soloppgang eller solnedgang, du merker det kanskje hvis du står ved havet for eksempel og ser den gå ned, så har det også en varmeneffekt. Den er fin å se på, men det er en egen type glød man kan få av den solen. Den gløden eller den varmen henger sammen med det innføret, for innføret har å gjøre med varme. Vi kjenner innføret mest som varme og mindre som lys som er synlig av. Så den rødelige effekten, den er fin å se på. Den har en positiv varmende effekt, og det viser seg at dette er en direkte fysisk stimulus for kroppen. Det er faktisk studier i sanskrit som går tilbake igjen til den opprinnelige praksisen til yoga, før det ble populært i den moderne tid med sun salutations og den type ting, som er på en måte en mer modern oppfinnelse. Så var det vanlig praksis å stå opp og gjøre yoga ved soloppgang, fordi det var kjent at solen ved soloppgangstid hadde en spesielt legende effekt. Da var det også mer av, som vi nå kan forstå med vitenskapelige briller i ettertid, at det er mer av de bølgelengdene, det er soloppgang, som er nærinfører og som stimulerer cellene positivt. Ja, og der sa jeg at jeg var i Beijing for mange år siden, og da kjørte vi ut av byen tidlig i morgen med soloppgangen, og hvordan det å se alle i perkene var ude og jord, yoga eller andre typer bevegelser i fellesskap, alt fra små unger til noen som så ut som om de hadde levd i 200 år i et fellesskap i soloppgangen. Så jeg sånn: Hvorfor fikk vi aldri dette med oss? Og så nå har vi kommet til en tid der vi liksom må forske på og ha bevis på for å kunne bruke det som har vært med oss gjennom evolusjonen. Det synes jeg er fascinerende egentlig. Ja, det er litt som at vi har det siste hundre år, eller det siste to-tre generasjonene i hvert fall, har glemt noe som egentlig eldre forfeder og sånn visste godt og kjente intuitivt til, som var vanlig praksis, og vi glemte det, og så har vi gjennom vår egen spesialiserte vitenskap gjenoppdaget det, og så prøver vi å reintrodusere det på en litt annen måte enn før, kanskje. Men dette er gamle prinsipper, gamle og velkjente prinsipper. Så spennende med den moderne verden, for plutselig nå kan vi utvikle teknologi som kan påvirke ATP-produksjonen i cellene. Som vi kan bruke mot det området der det er redusert energi eller skade i en celle for å få tilgang på helbredelse. Hvordan har dere kommet i gang med dette apparatet? Jeg har vært så heldig at jeg får tilsendt apparatet for å teste det ut. Det som er spennende med dette, er ikke at det er en skjerm jeg må være forsiktig med. Hvis jeg kan velte, eller jeg har to små barn hjemme. Først og fremst at det er så praktisk. For det er en form som gjør at det er enkelt å bruke. Og dere har vært veldig gode på å ha med en håndbok som gjør at det er enkelt å forstå. For de apparater jeg har på jobb har jeg med hatt et grundig kurs i bruk. Sånn at det er enkelt å bruke, og det er lett å oppbevare, og det er lett å forstå hvordan jeg skal bruke det. Og jeg vil jo tro at det sikkert har vært mål i dette her også. Men jeg ble litt uskjerrig på hvordan jeg klikker frem i dette her. Vi så på hva som fantes på markedet allerede innenfor denne sektoren, og det har jo vært fordi forskningen går tilbake flere ti år, så har det også særlig siden 2009, egentlig de siste ti årene, så har det dukket opp mange typer lamper og paneler og den type ting for folk som gjør mye research og som er veldig inne i dette, som har kommet over tidligere. på en måte helsegevinstene. Så i sirkler som kalles av og til for biohacking, altså den type praksis rundt å optimalisere kroppen og sånn, dette har blitt mer utbredt de siste årene. Men allerede for fem og ti år siden var dette noe som folk som var ihuget inn i dette og inn i forskningen, de visste om effekten av nærinforrødt lys og rødlysterapi. Så vi så på hva som fantes der ute allerede, og det som er gjengs for det aller meste, kan grov klassifisere de to kategorier. Enten så er det relativt billige lamper med dårlig output, at du kan ha en lyspære som kan ha en slags effekt, men den har alt for lite kraft i seg til å egentlig ha noen særlig virkning. De aller fleste profesjonelle apparatene som finnes er paneler som henger på veggen, Og det er vi så veldig klart, for vi kjenner jo på en måte produksjonsbasen i Asia gjennom to av mine medgrunndere og skjønner på en måte hvordan dette er tilvirket. Slike paneler, de har på en måte ofte riktig bølgelengde og output, men de er jo egentlig designet for planter. Dette er egentlig tatt fra plantoperasjon, såkalt grow-ups. Egentlig så kommer veldig mye av dette fra grunnen. Marihuana-produksjon tilbake på 2000-tallet, det er en helt annen struktur. Men det man fant ut var at hvis man byttet ut lampene, LED-ene i sånne paneler, altså plantene responderte veldig positivt på dette. Og du kunne spesialisere og bytte ut LED-ene i dem, men da kunne du masseprodusere det, og så kunne du selge det til mennesker. Og det funker jo hvis du kan stå oppreist, du kan lage din egen vegg hjemme, og så ta alle klærne og stille deg opp foran den, så kan du få det lyset som funker. Noen av ulempene med det er at du ikke kan gå så veldig nært opp til et panel, fordi det er veldig varmt og det er mye stråling fra det, så du skal gjerne stå et stykke fra. Og hvis du står ti centimeter unna et panel, så har du mistet 80-90% av effekten egentlig. Lyset penetrerer, men det er jo avhengig av at du faktisk har det nært på deg. Så det vi satt oss foran var å designe noe som er designet for kroppen, som er rett og slett lagerslik, og du kan ha det rett på huden. Da mister du ikke noe energi på veien. Da går det rett gjennom huden og inn i cellene, og det kan penetrere lenger inn. Vi ville designe noe som hadde nok kraft i seg, så vi bygde inn vifter og alt sånn dette ble litt sånn custom design. For det fantes ikke noe sånn enkel produksjon å bare ta ned fra hyllene, noe som allerede fantes. Men å lage noe som da har kraftig dosering, det er tre lyspodder i en flexpim, så det er som en beltutforming på den, som gjør at når du har den på og den er på full guffe, så kan du penetrere ganske dypt inn i huden, inn i ledd eller inn i muskler og vev, på en måte som du ikke kan hvis det bare er generelt eksponert for infrarødt lys. Så det er som en veldig konsentrert effekt av den soloppgangen, kan du si. Altså typ 50-100 ganger sterkere enn det du får hvis du bare er ute i solen, og det er direkte på et spesifikt område der du ønsker å ha det. Det gjør at det blir mye mer effektivt. Så det var det viktigste prinsippet for oss. Det var å handle om å gjøre det mest mulig effektivt og kraftig for å få ordentlig de resultatene som forskningen viser er mulig med denne type teknologi. Og den andre siden handlet om å gjøre det så lett som mulig å bruke det. Vi blir ofte spurt om hva er det beste apparatet å bruke for rødlysterapi, og da er jo svaret egentlig så enkelt som at det beste apparatet er det du bruker ofte. Det er en kvalitativ effekt, dette er ikke et sånn magisk device som du bare har den en gang på, og så plutselig er du i superform. Det er noe som du bruker daglig eller nesten daglig og du blir gradvis bedre. Hvis det er noe som er veldig ferskt så kan det virke umiddelbart, for det er noe som du har slitt med over lenger tid så vil det trenge litt flere behandlinger kumulativt. Da er jo ofte utfordringen at hvis du har, la oss si du er litt ihuget og du har laget snekkeboden om til et rødlys laboratorie så skal du opprettholde dette da. hver dag eller hver uke eller hver måned du skal fortsette å bruke det. Det var derfor vi ønsket å lage dette som at det var bærebart, lett å ta med seg. Vi har veldig mange, de fleste kundene våre er i USA. De elsker at de kan bruke det i bilen eller mens de lager middag, sånn multitasking. Men det gjør jo at de ikke nødvendigvis, det er ikke noe unnskyldning for å hoppe over en sesjon med FlexBIM. Fordi det er så lett å integrere det i dagen. Og når du bruker det da ofte, og sammenhengende så får du også bedre resultater. Ja, og det har jeg jo erfart selv også. For utfordringen er jo når jeg har et apparat på klinikken, så er det jo at med noen tilstander så skal en helst behandle det hver dag i to uker for å få makseffekt. Og det blir for kostbart. Og ikke er jeg ledig tid til å ta folk inn så ofte heller. Og jeg har vært så heldig da at jeg har det apparatet, så jeg har jo tatt det med meg hjem og brukt det. Og det der er jo som du sier, det er en ferspare. Det er viktig å ha et godt produkt, men også at det brukes For min del så har jeg et eksempel der jeg hadde overtrokk når jeg spilte håndball ennå. Og vanligvis med et overtrokk så var jeg kanskje på krykker i tre dager etterpå. Og så når jeg fikk laseren, for det er tilbake til den tid, så brukte jeg laseren på kvelden. Og var mye mer rovund og veldig respons dagen etterpå som jeg gråner. Og da var starten av min erfaring med å si at dette er jo fantastisk, men det må jo kunne være tilgjengelig for alle. Så jeg er veldig glad for at dere har fokus på nettopp det at det skal være brukervennlig. Og lett å, som du sier, at man kan til og med streppe det på på ryggen i bilen på vei til Hutt og til Påskefjellet, som eksempel. Nå må vi snakke om hva forskningen sier. Hva har det effekt på? Hvor skal man begynne hen, er vel spørsmålet av Anette. Det er både det mest utrolige potensialet som gjorde at jeg ble med på denne reisen, og samtidig den største utfordringen man har i kommunikasjon og markedsføring om dette, er fordi det er så utrolig mange bruksområder. for det, sånn at det høres helt usannsynlig ut når jeg begynner å liste dem opp så høres man ut som en sånn dårlig amerikansk sånn infomercial med wait, there's more du kan jo ikke gå over dette det høres på en måte for godt ut å være sant Jeg tror hvis man skal fokusere på de viktigste bruksområdene for Flexbim, som vi ser at våre kunder responderer på, det vi har fokusert på, fordi vårt device er den kraftigste på markedet for nærinforret lys, så den er spesielt egnet for muskel- og geletttype plager. Du kan også bruke den for hud, Men det finnes andre ting der ute som hvis du er først og fremst ute etter en estetisk boost og kollagen, så er det ganske mye å velge mellom hvor du ikke trenger noe med det hvis du har så mye kraft. Men smertelindring, betennelsesdemping, muskelreparasjon, det vil si raskere reparasjon av enten muskelstrekk, den type ting, og leddplager er veldig vanlige medisinske tilstander som denne dokumentert hjelper mot. I tillegg er vi rettet mot sport i denne retningen. Vi fikk blant annet med Kasper Rud og Martin Ødegård i fjor på eiersiden i selskapet etter at de hadde prøvd ut produktet, så de bruker det for å komme seg til restitusjon. Det er en generell ytelsesforbedring, og raskere restitusjon er en veldig attraktiv virkning av dette for en del av vår kjernemålgruppe. hvor de opplever idrettsutøvere kommer mye raskere tilbake igjen hvis de har hatt en hard økt. Det må ikke være skadet. Det kan også være at du da kommer raskere tilbake igjen fra en vanlig økt som gjør at du har litt mer å gi på den neste som leder til ytelsesforbedringer i forhold til styrke for eksempel. Utøvende styrke, det finnes det mange studier på som viser at den helt klart har en positiv effekt i den retningen. Så i spektrumet fra sportslig, gi mer, få mer ytelse type ting til lindre smerte og redusere restitusjonstid for mer medisinske type ting, så er det et ganske bredt spektrum av mulige applikasjoner. Det er nok de vanligste som dette brukes for. Og så har vi en ting til før vi kan gå inn i dybden på hver enkelt og eventuelt mot til spørsmål om. Men en ting vi har oppdaget, og som jeg tror også du er veldig opptatt av, mange lytterne dine er opptatt av, har å gjøre med tarmhelse. Og linken mellom magen og hjernen. Tarm-hjerne-aksen, som man sier på norsk. Ja, der er det jo Vagus som forbinder dette her som egenskap. Det er Vagus som forbinder det? Ja. Og dette er noe som vi designet, vi har ikke praten med dette for øye, men vi var jo klare over at en del forskning viste positiv effekt av rødlysterapi eller nærinnsvaret lys i mageregionen, i tarmeregionen, og hvis du kan komme inn der og det penetrerer inn, så er det utrolig mye myotokondrer og lysereseptorer i det området, som også henger sammen med vagusnerven. Så vi gjorde en kundundersøkelse nå før jul, og en av de mer overraskende tingene vi fant, er at det er over 30% av brukerne vi bruker det for å forbedre tarmhelse. Dette er ikke noe vi har markedsført, som at kjøp denne, og så får du og boost magen. Men det virker som dette for det første er mer utbredt forståelse av viktigheten av det, og for det andre at en device som denne som kan legges rett på hud, det vil si du kan legge den rett på magen og som er ganske kraftig, som gjør at du får en dose rett inn, der har en veldig positiv effekt på tarmhelse. Så det er et sånt bruksområde som ikke er knyttet til muskel, sport, eksplosiv type ytelse, eller for den slags skyld til smertelindring. Dette er mer en wellness-type funksjon, at du kan forbedre eller få en positiv helsebringende effekt på hverdagsplan. Så vi sier ofte at hvis ikke du har noe, spesielt hvis ikke du lider av noen spesielle smerter eller skader hvor det er opplagt for deg hvor på kroppen du skal bruke den. Hvorfor skal du skaffe deg en sånn hvis ikke du har vondt et eller annet sted? Så er det vanligste svaret at hvis du kan bruke den daglig ti minutter om dagen på magen, så vil du generelt bare forbedre alt som skjer i tarmflora og med alle de påfølgende virkningene. Jeg så i Heftedakkers på et program som går på søvn, og der skulle hun legge over på nakken, der vagusnerven har en nærebund som går ned. Så det fikk meg til, for der får du jo stimulert mest sannsynlig vagusdirektet da. Ja, det er interessant at du sier for dette er noe vi også har oppdaget etter at vi lagde Flexbeam, at en av applikasjonene som den virker veldig positivt på er søvn. Det hadde vi ikke i tankene da vi lagde den, men så opplevde vi det. Vi hadde første testkunder og brukere som hadde blant annet en aura-ring som målet søvn om natten, og så plutselig så vi en kobling gjennom dataen at folk fikk mer dyp søvn, de som prøvde det ut, når de brukte den om kvelden. Og så har vi testet litt rundt på forskjellige applikasjoner, hvor på kroppen skal man legge den. Mange fikk positive effekter av å legge den over lungene eller brystet, eventuelt over magen. Og så dukket det opp stadig bedre resultater når man la den over nakkeskulder, som du antyder nå. Og vi har ofte lurt litt på koblingen. Legen vår på teamet mener at det har å gjøre akkurat med det du nevner, at det har å gjøre med at der ligger... Vagusnervekoblingen. Vagusnerven har to nervebunter som går ned på utsida hals. Så jeg har brukt mitt apparat mot det for å teste ut om det kunne gi meg de høyere hjerterytmevabiliteten HV. Vil jeg utslage på søvnen og ut fra kun min egen erfaring så ser det sånn ut. Så det stemmer jo. Og det er jo litt sånn for det at vi er jo i en oppdagelsestid. Sånn at dere tenker er det noe som kan være på søvn i det området? Og så er jo plasseringen der og egentlig overhalsen eller utsiden av nakket der det er vage som aktiveres og når den fungerer bedre så kommer vi over i parasympatisk tilstand og får mer tilgang på dyp søvn, bedre kvalitet på søvn bedre lading på natt, økt restitusjon og alt egentlig ja, vages jo midt nerdefelt. Jeg skriver bok om Vagus nå, sånn at det skal ikke bli en episode om det, men jeg synes det er så gøy at i den Dere må finne ut hva dette kan ha effekt på. Har dere på en vis ubevisst i testingen funnet frem til at det går an å stimulere vagus for å få mer søvn? Det gleder meg. - Ja, det er godt å høre at vi må kombinere forskningen, kunnskapen og innsikten som sitter her også. Det er en eller annen eksperimentell fase man går gjennom. Det er en oppdagelse av hva man kan gjøre med det. Dette med søvn og hvordan man påvirker søvn og spesifikke applikasjoner er noe vi nå forstår bedre enn da vi startet, og noe vi jobber med å utvikle i en versjon 2, noe som skal tilrettelegge enda bedre for at folk skal kunne bruke den om kvelden, for eksempel, som en måte å slappe av. Også når man står opp på morgenen, at det er mer del av et rituale for å være med på å forsterke hele døgnrytmen i kroppen, som er jo helt vesentlig. som henger sammen med vagusnerven, men generell helse. Ja, der fikk jeg et spørsmål på om rødlysterapi kan hjelpe i forhold til søvn. Ja, altså rødlys spesifikt har en veldig positiv påvirkning på melatoninproduksjonen i kroppen. Så det er jo en sånn type lys, rødt lys er noe som ikke trigger i samme grad på kveldstid. For eksempel hvis man ser på rødt lys, så kan det være med på å roe nervøssystemet på en motsatt måte av hvis du blir eksponert for hardt blått lys fra et kjøleskap midt på natten for eksempel. Ja. Så kan rødlys være positiv i den forstand. Det hjelper å resette døgnrytmen, for en måte. Kroppen har sin egen rytme som finner i forhold til solen. Jeg tror vi nordmenn er i en litt spesiell tilstand, fordi vi har et veldig rart forhold til solen. Vi har så utrolig lite av det om vinteren, og så utrolig mye av det om sommeren. Men det kan være positivt fremmende på døgnrytmen, og det påvirker ikke negativt. Det er ikke forstyrrende for melatoninproduksjonen. Så er det ganske mye ny forskning på dette som har oppdaget at vi har en annen form for melatonin i kroppen enn den vi vanligvis forbinder med søvn. Det er en hormonproduksjon som skjer på cellenivå, det kalles for subcellular melatonin. Det er noen veldig spennende studier som har kommet opp nylig, og som legen vår som leder forskningen på dette, Og så er jeg veldig opptatt av at vi skal forstå melatonin som ikke bare er et søvnhormon som kikker inn rett før du skal sove, men som er en del av en kontinuerlig produksjon i kroppen. Og den formen for melatonin som utløses på cellenivå, som man nå har oppdaget, den responderer direkte på nærinforrødt og rødt lys på en mye mer direkte måte enn vi kan se på den vanlige formen for melatonin som vi får. Spennende. Vil du dele noe mer om den andre formen for melatonin? Hva vet vi til nå? Ja, det kan jeg gjerne gjøre. Jeg kan linke til noen studier på dette som peker den retningen. Det er helt klart en oppdagelse som jeg tror vi er ganske sikre på vil få en type betydning som kanskje litt av det du oppdaget i 2009. Det er en ny kartlegging av hva som skjer her på selveplanen. At melatonin er mer enn bare det vi forstår. Ja, og det er så viktig at du nevner det med dagslys, for vi er jo litt i en særregjensituasjon med at vi bor oppe her oppe i nord, men det dagslyset som også er på vinteren er med å påvirke oss, så selv om det er oversky eller lite lys, så er vi tilpasset det lyset utenfor det klima vi bor i, og så har jeg veldig lyst til å legge til noe at Det finnes en app som heter Deminder, der du kan legge inn hvor du er her i verden, og så vil den vise deg hvor høyt solen står på himmelen for å få vitamin D fra solexponering. så må sola stå over minst 30 grader på himmelen, helst over 50. Men nå er det fire dager igjen her i Stranger til sola står såpass økt oppe at den er over 30 grader. Og da er det viktig at vi er ute og på dagtid, og har bar hud eksponert, for solkrøm og klær blokkerer det. Nå skal vi selvfølgelig passe på at vi ikke blir solpoent. Men vitamin D er også viktig for godt immunforsvar, energi, humør, skjelettet osv. Mange tror at bare solen er fremme, så får vi vitamin D uavhengig av hvor tid det er på året. Når vi snakker om lys, så synes jeg det er viktig å få den kunnskapen også. Ja, det er jo en grunn til at selv de mest skeptiske til kosttilskudd må innrømme at D-vitamin er noe som man antagelig må supplere vinterstid i Norge. Til og med fastlegen har kommet seg dit. Ja, til og med. Så det er ikke verst bare det. Det ble ikke snakket mye om under pandemien, så jeg savner sterkt fordi at vi... Vi trenger mer vitamin D, og til og med på sommeren hvis vi sitter inne og jobber hele dagen, så kan det være at når vi går hjem fra jobb, så er det faktisk for sent. Selv om vi har en fin yttermiddagsol. Ja. Det er to sider her, for det ene handler om vitamin D-produksjon, som er helt essensielt for kroppen. Men selv i de vintermånedene hvor vi ikke kan få det produsert gjennom soleksponering, så er likevel det å være eksponert for dagslys om vinteren veldig viktig for å opprettholde en riktig døgnrytme. Så selv om du ikke får D-vitaminproduksjon, betyr ikke det at du da bare kan kjøre fra garasje til garasje, som du sa innledningsvis. Det er likevel viktig å få den solen, fordi den er med på å stimulere hele hormonproduksjonen i kroppen. Øynene våre er jo spesielt utviklet for å respondere på sollys, selv om det er overskyet og selv om det er kaldt. Og så er det det som sier at det er jo ikke bare plantene i naturen, vi er jo en del av naturen, og gjennom hele menneskets tid så har vi jo vært avhengig av dagslys for overlevelse. Og vi må ikke miste det, for det at vi nå har Vi har lagt et system som gjør at vi ikke kommer oss ut. Så vi må få ungene ut, de som er i skole og barnehage, og der er det jo mye lagt opp til at de faktisk skal komme seg ut i dagsløs, men hver en arbeidsplass må også tilrettelegge for at de ansatte får lov å komme seg ut i løpet av en dag. Ja, jeg prøver å engasjere mine ansatte til å komme seg ut, men de liker helst å sitte foran datamaskinen. Det er litt kaldt ute. Ja, det er veldig kult. Du inviterer til løter ute. Ja, ikke sant? Ute i boblejakke. Jeg er jo tilgjengelig av det selv, men nå er jo ikke jeg kanskje den vanligste personen som holder seg til for dette. Men vi har jo et sånt fint ordtak som jeg lærte da jeg vokste opp med «Ut på tur aldri sur», som er en veldig sånn norsk mentalitet. og mye utendørskultur som vi har fått med oss innarbet. Jeg tenker at det kanskje henger litt sammen med den eldre visdommen rundt viktigheten av å være ute, selv om det er minus 10 grader eller selv om det er overskyet. Ja. Ja, og så er det jo det der ut på tur, eldre sur, det var mer sånn, ikke lov å klage nå, for nå er vi ute. Ja, ikke sant? Men vi må ta tilbake de grunnverdiene vi vet er så viktige for helse vår. Og det som jeg også lurer på da, er jo, dette her er jo stråling, det er lys, er det noe farlig for oss? I utgangspunktet nei. Det er en av de mest gjennomforskede form for bølgelengder i lysterapi, er nærinfor rødt og rødt lys. Det er veldig, veldig safe. Det er en av grunnene til at dette var det første produktet vi ville lage. For vi har en god del andre ting vi vil utvikle som også vil være helsefremmende, men rødt og nærinfor rødt lys er i utgangspunktet veldig, veldig safe. Det som kan skje negativt hvis du bruker det for mye, er bare at kroppen ikke responderer på det. Dosering er det viktigste å være klar over. Det er også derfor vi har laget apparatet har en 10-minutters innstilling. Den slår seg etter 10 minutter. Du kan godt bruke den en gang til, for eksempel, eller hvis du dekker litt forskjellige steder på kroppen, kanskje opp til en halvtime. Men et gjentagende bruksmønster vi har sett fra folk som blir litt ivrige og ivrige når de merker at det funker, er at de bruker det to, tre, fire ganger så mye sitter og bruker det to timer. Da får de ikke noe effekt. Det er litt merkelig, eller det virker kanskje litt merkelig, men det har å gjøre med hvordan dette stimulerer på celleplan. Det som egentlig skjer er en prosess som kalles for hormesis, som er cellens eget stressrespons. Det er noe tilsvarende som skjer når du er ute og trener eller du dytter deg selv veldig hardt, så stresser du egentlig cellene i kroppen, og det er det som gjør at de blir sterkere. Men på samme måte som at hvis du har gjort en kjempebra treningsøkt, og du har virkelig dystret deg selv, og så går du tilbake igjen og gjør tre ganger til det samme, samme dag, så blir du ikke noe sterkere av det. Det du trenger er etter denne responsen, så trenger du hvile, restitusjon, og så blir du litt sterkere neste dag, og så eksponerer du deg igjen. Så det er ikke noe farlig, men det er veldig viktig at man gjør det på riktig måte, har riktig output og riktig dosering, da får man maksimal effekt. Og det er så viktig at du sier det, for det er det er mange som blir veldig ivrige og tenker, da tar jeg to timer på den vonde ryggen min, men da kan det bli så mye stimuler at det kommer til en mettning, men også tilrettelegget for at den setter i gang ganske heftig respons og det må kroppen få lov å jobbe med videre etterpå. Ja, effekten skjer jo ofte. Ja. Nei, si det du. Nei, altså effekten skjer jo gjerne etterpå og når du sover. Det er jo litt det som er den usynlige virkningen av det, og det samme er det jo med folk som kommer til deg for behandling for veldig mye. Jeg vil jo tro at det er jo, man føler seg jo umiddelbart, for man merker jo at noe skjer, at man har gjort noe, men den egentlige effekten får du gjerne når kroppen har fått restituert seg, hentet seg inn da. Og fortsette de reparasjonsprosessene som man har satt i gang da. Ja, og da er det prinsippet at man stimulerer det som trengs, og så må man stole på kroppen og gjøre det som du har gitt den energi til å gjøre, og at mer da ikke er bedre nødvendigvis. Og så, noe som derfor blir min erfaring da, men de håndholdtapparatene jeg har er såpass konsentrerte at det ikke kan brukes på mørke områder for da å ville generere varme. Gjelder det deres apparater? Altså, dette er jo en av grunnene til at vi har kunnet komme på markedet nå, at vi ikke kunne ha laget dette apparatet tilbake i 2009. Fordi det har skjedd en liten revolusjon i LED-lys. Dette er ikke laser, det er LED. Laserbehandling har vært vanlig lenger i tid, for det var den måten man før kunne... med spesifikke bølgelengder med en viss type kraft. Og da har du effekten med laser, det er en veldig spisset type stråling, så du kan komme inn på et helt spesifikt punkt med en spesifik både bølgelengde og presisjon. Men det gjør også at hvis du gjør litt feil, så kan det være litt farlig. Og at man ofte derfor må gå til klinisk behandling, den type ting, at du gjerne må få en profesjonell behandler til å gjøre det for deg. Så med LED-lys en gang rundt 2015 eller sånn, så klarte man å lage kompakt nok LED-lys til at de kunne være like kraftige som laser. Men måten LED-lys opererer på gjør at de sprer lyset over en litt større et større område. Det er noe som kalles såkalt incoherent light, som gjør at du kan dekke et større område, for det første er det ikke de vanlige faremomentene med en laser hvis man ser rett på den, eller man kan brenne seg hvis man bruker det for lenge. Men den er da like kraftig output som en laser, men dekker et litt større område. Så det er det som gjør at vi har kunnet lage noe som folk kan bruke hjemme uten at de må ha en profesjonell behandler. Veldig bra. Og så er jo det som er med at det skal påvirke cellene og ATP-produksjonen. Hva med kreftceller da? Ja, det er et spørsmål vi ofte får og som vi er veldig opptatt av. Vanskeligheten rundt og kunne påvise noen en eller andre veien har å gjøre med forskning og mangel på forskning. Det er litt det samme som det er med gravide, som vi også må si offisielt at vi anbefaler ikke å få gravide å bruke det, eller hvis du har en sent kreftstadium, anbefaler heller ikke å bruke det. Og det er ikke fordi vi har forskning som viser at dette kan ha en negativ effekt, det er fordi det finnes ikke nok forskning på det. Og grunnen til at det ikke finnes nok forskning på det, er at du får ikke en etisk klarering til å gjøre forskning på gravide eller folk som har kreft. Så det er en litt sånn ond sirkel i forhold til å kunne påvise den ene eller andre veien. Så når du snakker om kreftpasienter, så er det en gruppe som dessverre blir anbefalt å ikke bruke det, og være veldig forsiktig med det, fordi man rett og slett ikke vet noe. Og der mener jeg at, tror det var en studie på mus, der de hadde sett på det med kreft, og at kreftcellene ikke responderte i det hele tatt. At det røde lyset økte energi i vanlig fungerende celler, mens kreftcellene ikke hadde respons. Så det finnes jo noen studier som forelegger at, nettopp at det er helt trygt, men det er jo så utfordringer med at rent etisk kan vi ikke ta sjansen på at vi påvirker noen i en situasjon der de har kreft at det skal medføre forværing. Ja, det er dette man ikke vet nok om og har dokumentert godt nok på et så stort medisinsk plan. Men det er helt klart det som de generelle studiene viser til, og den generelle effekten man har godt demonstrert av nærinfart og rødt lys, er at det stimulerer immunforsvar og den generelle helsen, så Slik sett så er det positivt for generelle helsetilstand som gjør deg mer i stand til å håndtere vanskelige eller store utfordringer fysiologisk. Men akkurat hvordan kreftspillere responderer på det ikke, det må det mer forskning til. Ja, og det håper jeg kommer for. Det jeg husker, for jeg leste i en artikkel, og det var vel i det lønnsett at de også har holdt på, og det er jo så langt tilbake i tid, at de har leidet etter et type lys som kan ta knekken på kreftcellene. Og enda så har ikke det kommet. Og det håper jeg sånn, for da kan vi begynne med veldig spisset behandling. Så jeg håper at det enda er interesse for å prøve å finne ut av, og at det faktisk kan være mulig. Men jeg har ikke funnet noe. Nei, her vet jeg om veldig mye forskning som pågår nå og som jeg tror vi kommer til å se mer av. Og det er jo på det medisinske feltet så er det jo enormt potensial i de forskjellige applikasjonene som finnes. Det krever også en god del mer kartlegging når du kommer inn på type pasientgrupper og ting man kan virkelig hevde med sikkerhet for spesifikke medisinske tilstander, så tar det bare lenger tid fordi man trenger flere studier og sånt. Dette er noe som kommer, men dette er også en av grunnene til at vi jo selger og markedsfører dette som et wellness device, det er et helsebringende device, det er sertifisert som et medisinsk device i alle internasjonale standarder, men det er ikke noe som nødvendigvis du trenger å ha en medisinsk tilstand for å kunne bruke, for å ha en positiv helsebringende effekt. Det er veldig viktig i denne sammenhengen, at de aller fleste av kundene våre som kjøper dette er i den kategorien med enten at man har småvonter noen steder, alle har vondt noen steder, men ikke nødvendigvis sier at nå har jeg så vondt at jeg må gå til profesjonell behandling. Eller at de er i en gruppe som er opptatt av spesielt ytelse, eller på en måte forbedre sine hverdagsresultater hvis de enten løper et maraton eller spiller bedriftsfotball. eller hva man enn er ute etter, at dette kan være en positiv helsebringende effekt. Så de aller fleste som bruker Flexbeam nå er ikke nødvendigvis i en medisinsk kategori, selv om det også finnes veldig mange bruksområder der. Og jeg tror etter hvert så kommer vi til å se mer og mer næringsarbeidstilsyn i medisinsk applikasjon, det er helt åpenbist om. Min drøm er jo på sykehus etter en operasjon for eksempel at det er det som kommer inn og blir lagt på det området for å hele området raskere. Og det vil jo være kostnadsbesparende med at det blir mest sannsynlig da så er det kortere opphold og mindre smertestillende, mindre smerte og den som har hatt en operasjon kanskje raskere tilbake igjen i jobb. Så det er en drøm jeg har hatt lenge. Ja, det var en studie som kom ut nå for bare en måned til halvannen siden. En stor, en omfattende studie av noen av de mest ledende forskerne på fotobiomodulasjon. som hadde gjort en studie i Intensive Care Units sykehus, altså i USA, folk som ligger inne på intensiven, hvor de brukte rødlysterapi, og så hadde en egen gruppe som fikk en sånn jukse-rødlys på et sånt sykkelyset sted for. Stor omfattende og fulgte alle de standardiserte prinsippene for en double blind randomized control study. Og et av funnene der var 30% raskere utskrivning av pasienter på intensiven som fikk rødlysterapi kontra de som ikke hadde det. Å, så bra! Og det var også vesentlige forbedringer på styrkeforbedring, for når de testet var pasientenes evne til å kunne gripe og håndtere og bevege seg raskere og den type ting, så det var positive resultater over hele linja. Men fra et helsevesenstandpunkt, så er det selvfølgelig 30% raskere intensiv innleggelse, eller 30% raskere utskrivning av pasienter. Her ligger det en enorm gevinst. Jeg tror det er opplagt at det kommer til å gå i den retningen, men systemet er relativt tregt. Så det vil nok ta en god del flere år. Det er folk som deg, og folk som følger deg, som oppdager dette før og kan ta det i bruk selv. Det er det som kommer til å skje. Vi jobber med ganske mange fysioterapeuter nå etter hvert i Norge, massasjeterapauter, osteopater, kyropraktorer, alle som fysisk behandler kroppen, de omfamner dette ganske raskt etter å ha prøvd det ut. De forstår både prinsippet, og de ser at det funker. De som ofte er mer skeptiske og som trenger lengre tid, er jo de som er tradisjonelt utdannet leger, som ikke har lært om dette i det hele tatt, og som derfor er kjempeskeptiske. Der ser vi også et skifte. Ja, og heldigvis med det er det nesten, ja, det er litt sånn som jeg sa at det er på en måte paradigmeskiftet på så mange måter nå. Og det som er min uro er jo at vi ender opp med et klasseskilde innen helse for de som klarer å følge med og skjønner at Vi må spise råværbasert kost, vi må ha dagslys, vi skal bevege oss, prioritere gode sosiale relasjoner, bruke teknologien til vår fordel for å få økt tilbredelse og styrke kroppen. Og så er det gjerne de som henger bakpå nå og bare ikke er med på dette her. Og det er jo en av grunnene for at jeg har podcasten nå, for jeg vil at den kunnskapen skal nå ut til enda flere, så gjør at vi kan ta tak i og ta gode valg for oss selv da. Så hvem kan bruke dette her da? Er det noen nedre aldersgrenser? Innen forskning så vil det jo, det er særlig lite forskning på barn dessverre, men finnes det noe her? Nei, alle kan bruke dette, men vi anbefaler ofte for barn og for kjeledyr, som også er veldig populært. Det funker også veldig bra for hunder og katter, hester. Vi har testet masse på dette, og dette er også ganske godt dokumentert at det også funker på dyr på samme måte som for mennesker. Men med små kjeledyr som det er med små barn, så anbefaler vi å starte med en halv dose, så du bare bruker noen minutter først, og ikke gjør for mye med en gang, bare for at kroppen ikke nødvendigvis trenger så mye. Ja, så bra. For det som har vært utfordringen ofte er jo at en del innen helse, så finnes det ikke forskning på barn, og der er frarådets det bare for at vi ikke har informasjonen. Og så tenker jeg det vi kan tilrettelegge for de som vokser opp, da har det bedre der burde vi nesten starte samtidig, ja så er det en del etikk i dette at vi skal ikke pågjøre noe som kan skade ungene våre så derfor er det veldig fint at du sier at det er trygt, vi kan bare redusere dosen og så vet jeg jo i hvert fall i en hest der det er mye penger enn dyr så har de jo brukt rødlys i åretsvis også i Norge så der er det også for de som Pegge dyrleger og innen den bransjen også kunne være et nyttig verktøy. Men da skjønner jeg jo at her kan han kjøpe ett apparat, så skal hele familien bruke det. Ja, det er også det som er litt av vår visjon. Vi holder på å utvikle en versjon 2 som kommer til å bli enda lettere på en måte å bruke og gjøre det mer mer vennlig for forskjellige typer innstillinger avhengig av hva du skal bruke og så at grensesnittet skal bli bedre. Men det handler jo om at vi er sikre på at dette er noe som man vil ha hjemme, altså enhver familie vil ha dette medisinskapet sitt, eller til og med utøver medisin som en vanlig helse helsetypeapparat, fordi du kan bruke det til så mange forskjellige ting. Kiden faller og slår seg, så er det den beste vennen for å trøste, og mor vil slappe av med me-time på kvelden, og far vil løpe litt lenger om kvelden og restituere musklene raskere. Nå var det bare klisjer, men likevel, innenfor en familiebruksområde, så er det utrolig mange bruksområder da. Så det å kunne lage noe som alle kan bruke hjemme, det er vår visjon. Så bra, og det er jo det som er for at jeg har egentlig hatt en sånn prinsipp at det skal ikke være en ren markedsføringsepisode når jeg har podcastene samtidig, så skjønner jeg nå at her kommer det endelig noe på markedet som jeg har lengta etter til bruk for alle, og det er derfor jeg hadde så lyst til å ha deg som gjest for at det De som er tidlig ute nå skal få tak på den informasjonen og vide at nå finnes det produkter på markedet som er tilgjengelige. Og så vet jeg at nå setter dere stort mot USA? Ja, det er jo der vi har siden vi lanserte for noen år siden, har vi hatt den største kundebasen og også mest. mest interesse. Siden vi fikk Martin Ødegård med, så ser vi også i Storbritannia, der han er kjempestor, så er jo også interessen for dette økt der. Vi har sett de siste månedene også i Norge, hvor vi egentlig ikke har gjort så veldig mye aktivitet. Det bobler opp. Folk er veldig opptatt av disse generelle helsefenomenene. Jeg tror stadig flere oppdager denne teknologien forskjellige steder, ikke bare fra på ett punkt. Så jeg tror helt klart det er noe i tiden, og det er jo ønsker jeg hadde om å være med på denne podcasten er jo egentlig det du selv skisserer, er jo å være med og hjelpe og utbreve den generelle kunnskapen som handler om mer enn bare en specific device som du kan få en rabatt på og kjøpe nå, kjøpe nå. Det handler jo egentlig om den generelle forståelsen vår av helse, hvor viktig solen er, lys og alle disse tingene. Der er det mye å sette seg inn i hvis man ønsker å gå i dydden på det, og det er jo ofte det som er problemet i en sånn tre sekunders verden som vi er i at folk har ikke oppmerksomhet lenge nok til å egentlig kunne forstå det raskt, fordi det er en såpass ny ting for oss. Da er jeg veldig takknemlig for at du vil være med og utprøve denne kunnskapen, og at det er veldig mange lyttere som er interessert i å finne ut mer, og vi prøver å tilrettelegge alt vi kan for at man skal kunne lære om dette paradigmet. Jeg skal innrømme at jeg først måtte ta kontakt med de som følger meg, for jeg har lyst til å få dette rapportet rimeligere. Og utnytte den posisjonen jeg er i til fordel for andre. Det var dere så heldige å si ja til, så jeg skal legge det med i episodeteksten. Ja, det skal vi kunne ordne til dine lyttere. Og for alle som vil lære mer, eller forstå mer, eller kikke mer, så kan man gå på recharge.health, som er selskapet vårt heter Recharge Health. Så recharge.health. Eller søke på Flexbeam på nettet, så finner du oss på en eller annen måte. Vi har en omfattende både blogg og studier og linker til hvis man vil fordype seg i dette og forstå mer. Ja, og for noen er dette her kanskje mer enn nok til å skjønne at dette er noe jeg ser på. Og så er det litt sånn som for meg, for jeg gikk jo rett inn på nettsiden og bare, å, her var det forskningsartikler, dette var gøy, oi, der var det noe spennende. Så de som ønsker å forstå mer og lære mer og skjønne bruksområden også, så er det mye god kunnskap tilgjengelig. Så pleier jeg å avslutte med å spørre om du har tre helsetips? Ja, altså for min del så har vi jo kretset rundt tema med sol, og siden dette ble en litt sånn oppvåkning for meg for fem år siden da vi startet selskapet med noe jeg... Jeg har alltid vært glad i å ha en spesiell forkjærlighet for solen, men det kom på en måte inn i en ny type rammeverk for meg, da jeg begynte å forstå mer forskningen bak hvordan dette faktisk funker. Så siden den gangen for det, så har jeg vært mer bevisst enn noen gang før på å få soleksponering om morgenen, selv om det er overskyet. Så jeg kjøper meg et nytt sted å bo, så valgte jeg spesifikt å ha Østvendt i stedet for Vestvendt, fordi jeg hadde tilgang til å ha sollys om morgenen. Og det er ikke fordi jeg er en morgenfugl, men det er ekstra viktig. Jeg ser det fra forskningen, jeg merker det på meg selv. Hvis jeg er utendørs noen nutter om dagen, her finnes det konkrete tips fra helseguruer og sånn, hvor lenge jeg har begynt å overskyte, og jeg fikk sikkert en app for det også. Men generelt da, det å få dagslys-soleksponering om morgenen, Jeg står i boblejakke med hette midt på vinteren likevel og bare for å få det på ansiktet. Selv om jeg vet jeg ikke blir brun av det, så vet jeg at det stimulerer hormonene. Så det er for meg nummer en. Og relatert til det så er det å unngå sterke, kunstige lys på kveldstid og sent og nærmere leggetid. Så begge disse tingene handler jo om døgnrytmen. Jeg hater kjøleskapet mitt som hvis jeg må åpne det om natten, for det har sånn ekstremt sterkt hatt hvitt lys. Det er jo veldig mange ledd lys, kunstig belysning som nå finnes i alle slags hjem. Det har jo også en nedside. Det som ironisk nok er jo leddrevolusjonen som har gjort at vi kunne lage denne type apparat, men den har også medført den samme type teknologi, er også skapt mye forvirring for kroppen rundt forskjellige bølgelengder. De ledelysene som finnes, ofte i kunstig belysning, har avkortet bølgelengder. De ble jo egentlig aldri testet på mennesker. De ble innført av andre grunner. Og det gjør at hvis man er veldig sterkt eksponert for det på de siste timene før man legger seg, så får man også en litt sånn messed up døgnrytme. Så sol om morgenen, være forsiktig med å være veldig bevisst på lysetting om kvelden før man skal gå og legge seg. Det er de to mest konkrete tingene. Og så er det jo Flexbeam som jeg har vært heldig å få bruke i fire år. Jeg har allerede laget prototypen. Hva bruker du den på da? Jeg bruker den mye på korsryggen, for jeg har en gammel skade der fra idrettsdag og løftet noe litt for tungt for mange år siden, så det er det som gjerne er det svake punktet mitt, og som gjør at jeg kan holde den i sjakk. Heldig nok at jeg ikke har hatt en sånn, det er ikke en ordentlig vanskelig skade, men der bruker jeg den mye, og så elsker jeg å bruke den på magen når jeg mediterer. Da legger jeg den vertikalt over langs med, altså fra... Lungen under hjertet og ned langsomt bagen, så bare holder jeg den inntil i ti minutter, mens jeg uansett bare fokuserer på å puste. Godt tips. Fantastisk. Gode tips, og... Det blir spennende å se hva annet dere skaper før vi begynte å snakke. Jeg var sånn: "Hvorfor lager dere et vognsapparat?" Jeg skal pushe dere, siden dere er så godt i gang med gode apparater nå. Så skal jeg i alle fall prøve å lokke dere litt i den retningen også. Ja, men veldig gjerne, Anette, og vi vil gjerne dele kunnskap og innsikt på dette feltet. Jeg tror du har også mye å bidra med, så vi kan gjerne ta en prat om det, på råd til utvikling. Så fint, og så har du jo allerede sagt at dere jobber med, er det en forbedring av produktet, eller blir det et annet type produkt som kommer? Det blir en vesentlig forbedring, også noe som vil kunne tilrettelegge mer formåling av det som skjer i kroppen. Akkurat nå er FlexPling en veldig avansert lampe, kan du si, et lysbelte. Og i toeren vil vi også inkludere mer sensorer og biofeedback, og vi kan fortelle deg mer om hva som skjer, og du kan også se det i real time, det som du tester for deg selv på en på enkelt plan med effekt på HRV og den type variabler, noe vi kan tilrettelegge enda sterkere for i en versjon 2. Men først og fremst gjør den bare enklere å bruke og ha hjemme. Spennende. Jeg gleder meg til å følge med på hva dere klarer å skape fremover. Tusen takk, Bjørn, for at du ville være gjest. Tusen takk for at du ville ha meg her, Annette. Det var veldig hyggelig. Ja, jeg liker så. Og så takker jeg også deg som har lyttet. Og som sagt så legger jeg en rabatt og kampanjekode i episodeteksten hvis du ble interessert i dette. Så ja, takk for at du lyttet. Ha det!