10/10/2025

202. Fredag! Covergirls, jungelliv og fotogene hjem

00:00

Podcasten diskuterer stoltheten over å være på forsiden av Kåka og viktigheten av selvbilde og interiørdesign.

13:27

Interiørarkitekten blander vintage og tidløse stiler, samtidig som de diskuterer NRKs realityprogram og moralens utfordringer i jungelen.

17:46

Tone Kroken deler morsomme og utfordrende opplevelser fra livet sitt, fra jungelturer til spennende matlagingsprosjekter.

Transkript

Velkommen til fredagsepisoden! Hallo! Hei! Her er jeg! Som vanlig, det er kjedelig å si partner in crime, men vi er jo partner i det. Vi er det, Dicken! Du er min partner in crime. Ja, helt det. Elsker det. Du kunne ikke vært en bedre partner. Nei, ditt også. Og hvis dere lurer på det, vi er så glad i hverandre, Dicken. Ja, vi er det. Og nå...

Før vi skrudde på poddutstyret, så snakket vi kjapt om at vi må jo ikke glemme å fortelle at i dag er selveste dagen hvor du og jeg står i butikk. Vi står i butikkhylla og prydir forsiden av Kåka. Vi er på forsida. Selveste. Altså, vi er så stolte, vi er så glade, vi har gledet oss så masse. Vi var i Paris-stikken på fotoskytt. Vi var det.

og resultatet ser dere på kokke nummer 20 altså, som er i salg forhåpentligvis når du får oss rett til å gjøre det kan du kikke etter oss i butikken dette er ublu egenreklame fordi vi er litt gira, det er lov å være det vi er skikkelig gira, vi er så stolte interiøret og delivering har aldri vært finere enn denne, altså det blir jo finere hvert eneste nummer blir bare finere og finere, synes jeg ja, og det er veldig koselig og kult med deg Tone, for du er veldig tydelig på det hver gang vi planlegger en ny utgave så er du sånn

For du er alltid veldig fornøyd med det som har vært, men så er det sånn, nei, nå må vi videre. Vi må gjøre noe videre. Da kan noen føle seg sånn, jeg likte det ikke noe forrige, men det er jo sånn man må ha det. Hvis ikke, så blir det ikke noe bra. Og det må alltid skje noe nytt, det må være noe ekstra i neste utgave. Men for å komme til det viktigste, er du fornøyd med bildene dine? Ja!

Yvonne er fotografen, hun er verdens fineste. Vi har støylet og sminket og ordnet håret, gjort alt selv. Jeg er så stolt av oss. Det må kunne sies at vi fikk smake litt på... Det var råvarmt i Paris. Ja, 37 grader. Vi gikk rundt i høstjakker og karsmiddegensere og gjorde så godt vi kunne. Men det ser kjempefint ut. Jeg føler jo alltid at Yvonne, vår partner in crime, er

Jeg tenker faktisk at hver gang hun tar bilder av meg, så blir jeg sånn, det blir fint. Ja, vi vet det. Vi stoler på henne. Og det er litt sånn som jeg synes er deilig å jobbe med deg og med Yvonne og sånn. Greit, så er vi på en måte opptatt av å ha på oss noe fint og Yvonne og sånt, men vi er ganske ujordet også. Vi er jo det. Og det synes jeg er så deilig. Det er ikke noe sånn, vi er ikke opptatt av

at ting skal være helt korrekt, eller det må være det merket, eller det må være sånn. Det er sånn når jeg som har jobbet i bladbransjen i så mange år, og nå er jeg litt utenfor og sånn, men det der å jobbe med folk som, for det erfarer man, Tone, at man av og til jobber med intervjuobjekter som skal tas bilder av,

Og så er det altså så vanskelig. De liker ingen bilder av seg. Nei, nei. Du kjenner typen. Jeg har jo vært på masse fotoshoot og tatt bilder av folk, og de er ikke fornøyde. Og de er så fine, de bildene. Og så er de misfornøyde kanskje med antrekk. Og så er jeg sånn, ja, men hvorfor har du på deg det? Da har jeg sagt til for å ta på deg noe du er komfortabel med og liker. Men så ser man seg selv på bildet, og så er mange så strenge med seg selv. Ja.

Tror du det er det? Og det er hverken du eller jeg. Jeg elsker når du sier sånn «Jeg er kjempefin!»

Ja, men det er en herlig holdning, og det kunne jeg ønske at flere hadde. La det bli en liten vei inn i fredagen, fordi det er så lite livsbegjane å bruke opp tiden sin på å være misfornøyd på bilder. Ja, og så er det noe med det, altså mitt beste råd til alle som skal bli tatt bilder, se inn i kamera og smil, vær glad inni deg. Du må være ordentlig glad, du kan ikke late som du er glad. Nei, og ikke være altfor opptatt av å tenke på om det blir fint eller ikke, fordi det er...

Det blir fint hvis du bare leker med kameraet. Hvis du bare tenker at nå ser jeg smashing ut. Jeg har noen helt konkrete tips også. Gjennom mange år med litt instruksjon fra baksida. Det er noe med å rette seg opp mer enn man tror. Skuldrene bittelitt bak, puppene fram. Noen ganger er det sånn, i hvert fall hvis man tar sittebilder, så er det noe med å på en måte... Du skal virkelig...

Tenk på holdningen din. Det er det beste tipset vi kan gi. Ja, mer enn man tror så skal man det, for det ser ikke unaturlig ut. Og så er det jo fotografer som Yvonne og Astrid Waller og sånn, de er jo veldig søte med å gi litt instruksjon. Opp med haka litt. Opp med haka og litt ut med haka, det er det beste tipset jeg har til alle. Når vi tar selfie, så sier jeg, da prøver jeg. Hvis det er noen som er veldig misfornøyde med bildene, så sier jeg, ok, rett og slett.

deg opp, frem med haka, kan love deg at du ser smashing ut. Og det er lov med litt gode tips i ærmet, og så er det det med å jobbe med at man ikke alltid skal være så inni satans selvkritisk på hva resultatet er. Og jeg tror kanskje noen blir litt formet av at de tar mye selvfør av seg selv, da får du jo et annet utsnitt, og så at du legger på alt for mange filtre. Da kan man bli litt forventet med at, oi, er det sånn jeg ser ut i et

ekte foto på en måte, når du ikke har på deg musører og forstørrer øynene. Ja, men helt på ekte, det er noen greier der altså. Men vi var hjemme hos Claudia i Paris, et hjem som, for det her er et lite tema for episoden som vi skal sveise innom, jeg har nemlig fått med meg at det er en liten sånn debatt på Instagram, der jeg lever mitt liv, men som handler om, jeg så både en artikkel

om, jeg husker ikke akkurat hvor det var, men det var i hvert fall tema liksom, how Instagram changed interior design. Ja, og det er litt interessant, for det er klart at det har påvirket hvordan vi innreder hjemmene, at så mye av det legges ut i det formatet det er på Instagram. Instagram har jo påvirket bildekulturen vår veldig gjennom de årene det har vært, og

Og så fikk jeg med meg en morsom leder i et av de svenske interiørmagasinene, hvor hun som redaktør der skrev på en måte om det, og også hva et fotogent hjem egentlig er. Fordi som redaktør så sa hun at jeg får inn veldig mange meld med bilder og tips om andre hjem som er så fine og alt sånt.

Jeg for også. Jeg lover deg. Det var nettopp det. Og for det her skal jeg koble deg på. Fordi det hun sa var at det er masse hyggelige hjem, og det er fine ting og alt sånt. Men det er ikke nødvendigvis et fotogent hjem. Og hva er et fotogent hjem, Tone? Ja, for det er veldig fint du sier. For det er mange som har fantastiske hjem som sender meg bilder. Og det er så fint, og alt er så riktig i gåsøynene. Det er bare helt nydelig, og jeg ser at de koser seg og har det så fint der. Men det kan ikke komme på trykk. Nei.

Det er fordi det rett og slett ikke er fotovennlig. Det kan være for store vinduesflater, det kan være lavt under tak og et kjempestor stue, men da blir det så mye tak på det bildet, det blir så mye tak og gulv, at selve interiøret nesten ikke kommer med. Du klarer ikke å fange hvor fint det er på bildet. Mett opp.

Så det er rett og slett det at for at et hjem skal være fotogent, så er det veldig mange ting, akkurat som en fotomodell. Det er ikke så mange av de. Det er ikke så mange veldig fotogene hjem.

Så man må bare nyte det man har, selv om man ikke kommer på trykk. Fordi rett og slett, det er mye finere i virkeligheten å bare nyte, men det er ikke alt som er like fint på trykk. Og så sa hun, for så vidt hun skrev også følgende, at det var en myte

For det vil hun litt til livs, hun redaktøren sa. Det er ikke sånn at når vi lager hjemme hos reportasjer, så kommer stylisten med en lastebil full av styling. Nei, nei, nei. Og setter igjen alt sammen. Noen tror at de får alt sammen. Nei, nei. Det er jo ikke sånn. Og det vet jeg jo av erfaringen, at sånn jobber jo ikke du heller. Men du sa at de som jobber med sånn som deg, Tone, de har en evne til å komme inn i rommet

flytte på ting, sette ting i en ny kontekst og de har kanskje med seg noen friske blomster et par planter, det er ganske lite men det er den der touchen som gjør ref-stylisten til en supermodell det skal til noen ting må jeg tilføre som regel alltid men det behøver ikke være så mye men jeg flytter mest rundt på ting allerede folk har, ikke som hjemme hos deg nei, jeg styler hjemme hos deg jeg husker når du er inne og må flytte på ting og prøver å sveisre fast der du har satt det

Jeg synes det var et gøy tema. I utgaven av Koko som vi har nå, er det absolutt et fotogent hjemme hos Claudia. Claudia Rambo, hun har det helt fantastisk. Jeg elsker hennes Paris hjem. Hun er jo...

veldig sånn stylist hun er jo kjempeinteressert imot oss og har jobbet som modell så hun er jo på en måte verdt å nikke opp mot hun er en modell selv og har et fotomodellaktig hjem i den forstand hun jobber veldig sånn jeg ser at hun har veldig mange settinger hun tenker i bilder akkurat sånn som jeg gjør jeg lager interiøret etter bilder og det er bare sånn hovedmål

tror jeg, og det er sånn da ser alt fint ut uansett hvilken vinkel du snur deg. Og du har mange spennende tablårer. Her er et fint bilde, der er et fint bilde. Og det er jo for så vidt, er det noen forskjeller på det? Fordi jeg tenker at et godt bilde vil jo også være

noe som er litt godt å se på også, er det ikke det? Ja, ja, ja. Selvfølgelig. Å hvile øyet sitt på ting. Og det å lage disse fokuspunktene, det vet jeg at du er opptatt av. Det at man liksom, når jeg kommer inn i et rom, så skal jeg se på det, og så ser man kanskje på det. Ja. Det funker jo. Og så til slutt så ser man på TV-en som helst, det er litt sånn veldig diskret, helt. Det er det siste du ser i rommet. Ikke sant? Det bør det være. Med mindre du er afraid. Nettopp. Men fotogene hjemme, kan man bli for opptatt av? Altså, øh,

For folk flest er det litt andre ting vi skal tenke på. Ja, man skal kose seg. Jeg har det som stylist gjennom så mange år, så er det innebygd i meg hvordan ting skal være. Men likevel er det ikke hver dag det er fotogent hjemme hos meg. Jeg lover, jeg rydder opp det her. Jeg kjøper friske blomster til helgen. Jeg pynter med lys og sånn. Men jeg koser meg også når det er litt smårotete. Jeg lever ikke i å anske det.

Og det er jo litt gøy det der med deg som også har gjort en del boligstyling nå med TV-programmet. Ja, beligg ned, beligg ned, beligg ned. Det er gøy altså. Ikke glem det, det er tonen der veldig god. Husk å se på det HBO. Og det som er morsomt der, der styler du jo

først og fremst for visning, ikke sant? Ja. Og det er litt annerledes. Men når jeg støyler for visning, så vil jeg gi de som kommer på visning gode interiørarkitekttips. Så jeg gjør det samtidig. Jeg støyler ikke bare for salg, jeg tenker også hvordan kan man bruke dette rommet best mulig. Riktig.

Sånn som hos Unn den første episoden, så var det et gjesterom som var helt takret, så alt var plassert i lengderetning. Da puttet jeg plutselig i senga og lager en sofa, en daybed-sofa foran vinduet for å vie ut rommet, for å vise de som kommer «Her kan du både ha et kontor og en gjesteseng eller en ekstra liten stue».

Er det noen ulemper? Man ser jo på en måte sånn, det finnes jo veldig mange rundt om i det ganske land og over hele verden og sånn, som er veldig opptatt av interiør og har lyst til å legge ut bilder av hjemmet sitt og sånn. Kan man bli litt sånn

er det nødvendigvis god interiørarkitektur hvis du skjønner hva jeg mener, gode løsninger hvis det ser bra ut på bildet, eller kan man bli forledet av bare sånn? Som regel så er det veldig bra når det funker, altså som regel så sitter det da, da har du kjøpt møbler fordi for at et bilde skal være bra så handler det om at sofaen tar rommet sofaen er stor nok

tyngden på møblene, alt du har, er proporsjonen riktig, da blir bildet fint. Har du en liten... Nei, du kan ikke jukse for mye. Er sofaen for liten i rommet ditt, så syns det på det bildet også. Så det handler om at formene er riktige, proporsjonene er riktige, det Instagram-vennlige bildet, men mindre du tar veldig tett utsnitt, da klarer du å jukse. Ja, ikke sant? Hvis du tar bilder av en close-up. Ja, ikke sant? Det kan mye skje.

Men generelt så er det jo kanskje, det har jo blitt et begrep også, det der med sånn Instagram-vennlig hjem og sånn. Jeg vet jo noen ganger at

Vi som jobber med det her, så mye som vi gjør, kan jo noen ganger få litt sånn Åh, har du noen insta? Jeg har ikke noen insta hjemme jeg da, eller at folk får prestasjonsangst av det. Nei, jeg merker bare stemningen når jeg kommer hjem til noen. Jeg merker kun, jeg tenker aldri er dette et Instagram hjem, jeg lover deg. Jeg tenker, åh, her er det

koselig, de har gledet seg til jeg kommer, de har tent lys, å så koselig det er her. Det kan være så rotete, hvis folk har det rotete, jeg klarer å slappe av og kose meg så godt i det rotet, for det er ikke mitt rot. Ja, ikke sant? Jeg nyter at de liksom tar meg imot og er velkomne og er generøse, det er jo det som betyr noe. Ja,

Det skal man ha med seg. Og i bilaget vårt, tilbake til det, og den veldig fotogene boligen til Claudia, som selv også er samla fin på bilder. Ja, hun er jo så flott. Og Claudia er norsk, men hun bor i Paris. Rå type. Hun er helt vild. Man gleder dere til å se saken. Den er så spennende. Og det som jeg tenkte, hva gjør hennes...

bolig både unik og veldig fotogen, det er jo nettopp hennes tilnærming til innredning som er veldig sånn

Hun jobber veldig veid. Hun er en kjempe stor interiørarkitekt. Hun har jo helt egne blandinger av ting. Masse vintage, masse av det. Det er ikke noe motehjem. Det er ikke noe som går på bare trendy akkurat nå. Og likevel føles det bare helt sånn spot on selvfølgelig. I år, som for fem år siden, og sikkert 15 år frem i tid. Det er deilig. Musikk

Det er fredag, Tone. Jeg må innom, før vi runder deg, så må jeg spørre, ser du på den vilde fristelsen? Nei, men jeg skal begynne, for du har fått meg gira, så nå har jeg sett på traileren, og nå er jeg helt gira. Jeg har jo bodd i junglen selv, Dicken. Ja, det er det, for det er derfor jeg har spurt deg. Ja, det er det, for det er derfor jeg har spurt deg.

Det er ikke noe spoiler, men mange av de som hører på podden vår ser selvfølgelig på det. Det er en NRK-produksjon, en reality. Det har de fått litt kritikk for, at skal NRK drive med det da? Selvfølgelig skal de det, det er 2025. Her er det meninger om litt av hvert, men konseptet er at NRK

En røkkel med folk dras gjennom junglen. Programmet spilles inn i Malaysia. Det er veldig varmt. Det er helt åpenbart. Det er høy luftfuktighet. Veldig varmt. Og bratt og slitsomt. Og så blir de presentert for diverse prestelser. Som da koster en cheeseburger fra Maccaren 4,5 tusen. Så er det en fellespott.

To og en halv million? Ja, men det er helt vilt. Men den krymper og krymper, for å si det sånn. Men der er det jo da, ikke sant, hele dilemmaen som vi som serer blir engasjert i er sånn, hvem vil jeg ha vært? Vil jeg ha tatt en dusj til 10 000 kroner? Eller vil jeg ha stått i det og tenkt at vi må ha med oss så mye penger som mulig hjem? Men det som får bli helt sånn uklart for meg er, de går jo inn med veldig ulike holdninger, alle deltakerne, for noen har veldig lyst

å vinne penger. Hvis du sier nei takk til fristelser, så er det mye mer penger igjen. Ja, obviously. Selvfølgelig. Noen har nok gått inn og tenkt sånn, hvis det kommer... Jeg er på eventyr. Kommer det noe deilig rekke, så tar vi vel det. Og det tenker jeg, alt det er jo på en måte innenfor, men det at det er en sånn fellesskap, er jo det som skaper all intrigge. Men det at du har hatt en sånn jungelliv, Tone, hva...

Jeg lurer på, du hadde passet veldig godt inn i kasten, for du er en livsbygd type. Ville du vært en som takket mye ja, eller ville du stått i svetten og spist ris og bønner? Jeg har jo klart å leve et sånt liv og spise ris og bønner til frokost, lunsj og middag i ukesvis. Uten å bli filmet? Uten å bli filmet. Jeg var helt frivillig. Jeg var solidaritetsbrigadist

i Nicaragua det var helt fantastisk, vi var 12 norske som dro og vi også hadde det samme fellesskapet og vi kranglet så mye du aner ikke og det er junglen og det er varmt og det er hett men vi klarte vel stort sett alltid å bli enige og det gjør det ikke i denne filmen og det er det som er så vondt fordi vi klarte det selv om vi var veldig uenige vi hadde jo veldig mange forskjellige politiske ståsteder og vi var utrolig forskjellige

Men vi klarte det liksom. Mens her så er det jo noen som går og tar en dusj, og det hadde vært ekstremt demotiverende for meg. Å stå igjen hvis moralen min ville sunket etter hvert. Men jeg hadde klart det hvis vi hadde stått sammen som en gruppe. Det er jeg helt sikker på, det vet jeg at jeg hadde klart. Men jeg er usikker på moralen min, og jeg er usikker på personligheten min. Jeg tror jeg kunne blitt en veldig dårlig person altså. Ja.

Og spesielt så var det en dame der som bare, hun gir helt plaffen, hun er på sin egen ferie, så hun gjør akkurat hva hun vil. Vi har noen av dem der. Og jeg synes jo det er veldig gøy å tjene, men jeg tror ikke jeg hadde blitt så charmerende etter hvert, altså. Og så er det jo liksom at det er en sånn god, nå har jeg liksom kuttet ned på reality-tolen de siste årene, for det er så mye, så jeg må velge litt med omhud, men det er jo noe med sånn,

tropisk kranging, altså nordmenn på tropeferie. Vi er så på bærtur. Det er jo godt tilbakeblikk til Robbinsmann og de originale formatene. Og så er det jo

er det noe med å være så svett og så ufresh og enda opp i sånn krangle-scener i sånn sports-bø og g-streng. Åh, Gud! Jeg gleder meg sånn, jeg, da! Men det tenker jeg sånn, i den verden vi lever i nå, så er det sånn, yes, ja, det gjør folk plutselig. Du vet sånn, ting som jeg tenker er sånn, dette er folk som er på en måte opptatt av appearance og alt sånt, men på tur og svetten renner og man mister oppførselen man pleier å ha, og man ser helt sånn

Helt på bergtid. Helt tusset ut, ja. Og man er så sliten, og hele det der greiene der, og så er det liksom rett tilbake der, eiendomsmeglere og liksom prosjektledere og alt sånt, tenker der, sånn, kålen sånn, hei, hei, da er jeg tilbake, og du har liksom, du har kledd på meg og skjerpet meg, men

Men du, jeg må få Ja, jeg hadde elsket deg Men jeg tror personligheten For min egen del burde jeg si nei For jeg hadde blitt så sur på de som hadde tatt Men kan du nevne Jeg hadde gått for den manipulerende siden av meg selv At jeg virkelig hadde prøvd å manipulere dem Men når jeg var i unglen Vet du hva jeg gjorde? Nei, vi måtte jo ha boots Med slangebitt og alt det der Så måtte vi jo gå med skikkelig boots

Men jeg kan love deg, jeg pinntet meg. Jeg hadde med gasskrølltang og masse gasspatroner. Så jeg, før jeg skulle få jobb i Ungelen, det var den første uka før jeg skjønte at i det klimaet så datte alle krøllene bort i løpet av et par minutter. Jeg brukte gasskrølltang, jeg hadde rød lebestift. Jeg var så fin når jeg gikk på jobben, og så så jeg ut som en takress. Ja.

Og når du bor i Ungelen, jeg bodde hos en familie, og familien min var så flau når jeg traff andre folk på vei hjem fra jobben, for da så jeg så stygg ut. For de ville jo bare at jeg skulle se ren og pen ut hele tiden. Nettopp.

Da hadde jeg trynet å gjøre meg. Klærne mine var helt ødelagte. De var helt fra seg. De prøvde å gå foran meg. Hun blomnet prøvde de å gjemme litt. For de var så stolte av meg. De ville jo bare jeg skulle se pen ut. Og med regnet klær. Det røyk. Det røyk i løpet av en time ute i junglen. Hvor mye var du der egentlig? Jeg var der i fire måneder.

Herlighet for et liv du har levd, Tone. Det var ekstremt. Fire måneder i sånn egentlig hardcore. Og det du gjorde der var? Solidaritetsarbeid. Vi jobbet på kaffeplantasjer, og jeg jobbet med jorderosjon. Fordi å terassere trær, og plante trær i terasser. Fordi når for mye regnskog ble hogd, så binder ikke jorda trærne, så du må terassere dem. Ja.

Så det var utrolig gøy, og jeg kom rett fra corporate, hadde kontor på Akebrygge, dro fra reklamebransjen rett inn i bursen, så meg aldri tilbake. Jeg elsket det, altså. Så kult. For et liv du har levd, Tone Kroken, og fortsatt lever. Jeg må le litt av, vi skal runde av hvert øyeblikk, men vi har snakket mye om forekål, Tone, og det stopper jo fader ikke. For nå må lytterne le seg gjerd, men nå har du invitert til forekål, da. Ja.

På søndag. Jeg gleder meg så mye. Nå er det snart. Jeg kommer til å lage gryta på lørdag. Jeg kommer til å koke den veldig sakte. Jeg skal lage en skikkelig pors. Og jeg skal lage en ny variant. Litt mer spicy enn den vanlige. Det synes jeg er så spennende. Og hva er det du gjør da? Da skal jeg ha langpepper. Jeg går på Marshmallows og kjøper langpepper.

Er det litt sånn chiliaktig nesten? Litt sterkere pepper bare. Den kommer jo fra et afrikansk land, så jeg må bare kjøpe en fersken for den langpepperen jeg hadde. Den var litt for gammel. Så jeg skal kjøpe en ny langpepper. Så skjedde spisen opp litt? Litt mer spicy pepper, rett og slett. Kan jeg skyte inn? Siden sist ble jeg spontaninvitert til en av Lasse, produsenten vårs bestevenner, Vinit.

Og han hadde også forkollag, og han lagde en variant. Han hadde to grutter, men den som gjorde mest inntrykk var

en ganske oppspiced med ingefær, chili litt ekstra pepper og noe hvitløk Oi! Fortsatt en veldig tydelig forekål hvis du skjønner, var det som jeg synes var så kult for den ser like ut når den har en mer gyllen kraft og så er det jo mer syre i kraften og selvfølgelig at du blir litt sett i panna fordi den er litt varm men det er så deilig! Er det sant? Så jeg har tenkt at jeg som nå kanskje kommer til å runde av forekål som kanskje fire forekål middager

Jeg tåler i hvert fall en runde med en som er litt sånn spiser opp. Og da får du midt i mellom hos meg med langpepper på søndag. Jeg gleder meg. Tusen takk for at du hørte på fredagsepisoden. Ikke glem at vi har en KK-bilage. Du ser oss på cover av KK, og vi har vårt eget interiør av The Living som et eget bilag. Blå i blå. Så det må dere få med dere, og så håper vi at vi høres på onsdag. Ha det!

Lignende

4/10/2026

Interiørrådet

254. Fredag! Boka vi har jobbet med i hemmelighet

Det er endelig vår, og vi er klare for lansering av egen bok! I denne episoden snakker vi om boka vi har jobbet med hele vinteren. Vi forteller om prosessen, hva vi ville at boka skulle være, og hva den til slutt har blitt.Produsent: Lasse EngelandKjøp Interiørhåndboka herFølg oss på Instagram for å se hva vi snakker om: @interior_raadetAbonner gjerne på Interiørrådet hos Spotify og Apple Podcast.Følg spillelista vår Interiørrådet FREDAG 💥på Spotify! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

2/27/2026

Interiørrådet

242. Fredag! Gåsehud og Top Model-sjokk!

Vi må snakke om Tyra Banks og America’s Next Top Model-dokumentaren, for dette er mye mer intenst enn vi husker. Tone har fordypet seg i kama muta (du har garantert kjent på det selv), og er klar for en helg i sydligere strøk.Produsent: Lasse EngelandFølg oss på Instagram for å se hva vi snakker om: @interior_raadetAbonner gjerne på Interiørrådet hos Spotify og Apple Podcast.Følg spillelista vår Interiørrådet FREDAG 💥på Spotify! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

4/17/2026

Interiørrådet

256. Fredag! Maria Mena: Nytt hus, fulle garderober og drømmen om hagebryllup

Hva gjør du når kåken er full av blomstrete kjoler, livet har tatt en ny retning, og du skal finne plass til to nye medlemmer i familien? Maria Mena snakker om nytt hus, drømmen om hagebryllup og hvordan det egentlig er å ha Tone Kroken som interiørkonsulent.Produsent: Lasse EngelandKjøp Interiørhåndboka herFølg oss på Instagram for å se hva vi snakker om: @interior_raadetAbonner gjerne på Interiørrådet hos Spotify og Apple Podcast.Følg spillelista vår Interiørrådet FREDAG 💥på Spotify! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lastar

202. Fredag! Covergirls, jungelliv og fotogene hjem

Transkript

Lignende

254. Fredag! Boka vi har jobbet med i hemmelighet

242. Fredag! Gåsehud og Top Model-sjokk!

256. Fredag! Maria Mena: Nytt hus, fulle garderober og drømmen om hagebryllup

254. Fredag! Boka vi har jobbet med i hemmelighet

242. Fredag! Gåsehud og Top Model-sjokk!

256. Fredag! Maria Mena: Nytt hus, fulle garderober og drømmen om hagebryllup

258. Fredag! Feiring, glød og brasiliansk voksing

198. Fredag! Når hjemmet spøker – og tar hovedrollen!

206. Fredag! Kjendislopper, luksusgjenbruk og vår guide til å se bra ut på bilder

222. Fredag! Vertinne-spesial: Fest uten stress!

186. Fredag! Tone blir TV-stjerne og slik styler hun boliger for salg!