‹ Tilbake til podkaster ‹ Interiørrådet

5/27/2026

267. Sigrid Bonde Tusvik åpner for et nytt kapittel

Sigrid Bonde Tusvik omstrukturerer sin generasjonsbolig fra 1905, som står på gul liste. Hun åpner en trapp til underetasjen for å skape mer plass og en ny TV-stue. Utfordringer inkluderer å bevare husets historie, håndtere arvegods, og balansere familiens behov, inkludert foreldrene som bor nede. Hun drømmer om å flytte sammen med kjæresten i fremtiden.

00:06

Tone og Sigrid diskuterer livet i Sigrids generasjonsbolig, oppussingsprosjekter og familiære bånd.

05:27

Det er utfordrende å gjøre endringer i et gammelt hus, spesielt med hensyn til romflyt og møblering.

09:22

Diskusjonen handler om hvordan man kan tilpasse og bruke hjemmet bedre, spesielt med nye rom og aktiv bruk av fellesarealer.

14:45

Talen reflekterer over utfordringer og fordeler ved å bo i et gammelt hus og hvordan generasjonsliv påvirker familieforhold.

19:12

Kvinneperspektivet i hjemmet fokuseres, hvor investering i bolig og generasjonsarv diskuteres med vekt på praktiske løsninger og følelser.

Transkript

Nemnt i episoden

Sigrid Bonde Tusvik

Gjesten i episoden, som oppgraderer og omorganiserer sitt hus.

Tone

En av programlederne i podcasten.

Dikken

En av programlederne i podcasten.

Norsland

Bydel hvor Sigrid Bonde Tusviks hus ligger (sannsynligvis Nordstrand).

Sverre

Sigrid Bonde Tusviks far, bor i underetasjen og hjelper med huset.

Elin

Sigrid Bonde Tusviks mor, bor i underetasjen.

Jenny

Sigrid Bonde Tusviks eldste datter, som skal få et nytt, stort soverom.

Jens

Sigrid Bonde Tusviks barn, nevnt i forbindelse med TV-stuen.

Annar

Sigrid Bonde Tusviks kjæreste, som er handy og drømmer om en bartralle.

Henrik

Sigrid Bonde Tusviks eks-mann, nevnt i forbindelse med en tidligere skilsmisse.

Emil

Sigrid Bonde Tusviks barn, som fikk en lommebok i gave.

Maria Mena

Nevnt som eksempel på en artist som leier lager for showklær.

Odda

Nevnt i forbindelse med viktigheten av et piano i huset.

Interiørrådet

Navnet på podcasten og et råd for interiørdesign.

Generasjonsbolig

En bolig hvor flere generasjoner bor sammen, som Sigrids hus.

Gul liste

Klassifisering av huset som begrenser utvendige endringer.

Skipperhus

Type gammelt hus fra 1905, som Sigrid Bonde Tusvik bor i.

Mahogni-bartralle

Annar drømmer om en, men to arvede traller er blitt kastet.

Sisal

Materiale anbefalt for trappeteppe av programlederne.

IKEA

Møbelkjede som Jenny drømmer om møbler fra.

Dagsavisen

Norsk avis, nevnt i en hypotetisk kronikk om julepynt.

Kompagni Laurits

TV-program som Sigrid og barna ser på sammen.

Dynasty

TV-serie som brukes som en sammenligning for Sigrid i den nye TV-stuen.

Amy Stormen

En storm som forårsaket lekkasjer og problemer i huset.

Oslo City

Kjøpesenter, brukt som referanse for størrelsen på juletreet.

Halloween

Høytid, etterfølges av julepynting i Sigrids hus.

Nyttårsaften

Høytid hvor huset fylles med mange gjester.

Påske

Høytid som Sigrid velger å nedprioritere pyntingen av.

Frelsesarmeen

Organisasjon som Sigrid gir bort klær til.

Las Vegas

By, nevnt i en anekdote om en komiker med et stort kleslager.

Hestehenger

Gjenstand som Annar bygger en badstue av.

Tusenfryd

Et spill/app på iPad som ringer og signaliserer slutten av episoden.

Deltakarar

Programleder

Tone

Programleder

Dikken

Gjest

Sigrid Bonde Tusvik

Poeng

Man må ha interiørrådet litt inn for å få de der kasterne til å roe seg litt kraftig ned.

Et humoristisk råd for å håndtere familiemedlemmer som er for raske til å kvitte seg med gamle gjenstander.

Jeg skal lære dem å se på TV. Sånn har det blitt.

Reflekterer en endring i barns medievaner, der tradisjonell TV-titting nå må læres i møte med digitale enheter.

Dagen etter Halloween, så pynter jeg og barna [juletre].

Sigrids utradisjonelle og tidlige start på julepyntingen, som utnytter november måned.

Det er så koselig med barn, tenker jeg, at man har litt sånn forståelse for at barn vil... Man trenger ikke så veldig store rom. Bare de får sin egen... svære. Bare en liten hjørne, egentlig.

Et perspektiv på barns behov for rom, der et eget hjørne kan være nok, selv om store rom også kan være fint.

Påstandar

Det finnes ikke så gode skuffer i nye kommoder. For aldri den kvaliteten.

En påstand om at kvaliteten på nye kommodeskuffer er dårligere enn i eldre møbler.

Det er den som gjør ting i huset som arver huset.

En uformell familieregel om hvem som typisk arver huset, basert på innsats for vedlikehold og utvikling.

Hvis du gir ti kroner til en kvinne, så bruker du hundet ofte på barn og hjem... mens en fattig mann vil prøve å ... få den tieren til å vokse i å enten gamble eller sette i aksjer...

En generalisering om kjønnsforskjeller i økonomisk prioritering, der kvinner fokuserer på hjem og barn, mens menn søker vekst/risiko.

Dette huset her er ikke så glad i barnebråk dessverre.

En personifisering av huset som antyder at det gamle huset, eller dets beboere, ikke tåler for mye støy og lek.

Lignende

Lastar

I dag, Tone, så er vi nok en gang ute på vift, vil jeg si. Vi er i ditt navbolag. Det er liksom der hvor du har vokst opp, Dikken. Ja. Og det er hjemme hos Sigrid Bonde Tysvik, som bor i en generasjonsbolig. Ja. Du er heldig. Jeg er veldig heldig. Og jeg har jo vært gjest hos dere før. Ja. Så jeg føler meg litt heldig i dag også. Det er flott å være igjen gjest i interiørådet. Ja.

Og jeg kan nesten se ned på huset til deg, Dike. Ja, dette er kult. En av grunnene til at jeg flyttet tilbake til Norsland var jo for å være i nærheten av deg, Sigrid.

Det vises at jeg jobber hele tiden. Du er veldig i nærheten av foreldrene mine. Det er helt riktig. Snakker du mer med mamma og pappa enn med meg? Jeg snakker, vil jeg si, så å si daglig med Sverre og Elin. Nei, er det sant? Ja, fordi alt jeg gjør i min egen hagel lærer jeg Elin og Sverre. Og så går de jo tur med bikkja forbi meg stadig vekk, og henne er jeg veldig opptatt av. Det er veldig mye kontakt. Sigrid derimot...

Se, veldig sjelden. Jeg er på jobb som regel når jeg ikke har barna, så er jeg på jobb og borte, fra ofte onsdag til søndag. Og så er mandag og tirsdag liksom kjærestedag, fordi da må jeg være her inne med han. Det er som en slags helg. Så koselig! Ja, men da kan jeg aldri være sammen med dikken. Nei. Men mindre hun inviterer.

Jeg skal på noe sånn Jeg skal spise noe som du har tatt med Fra reise Det skal jeg ned og gumle I meg Det gleder jeg meg til Det er faktisk to porsjoner med ting fra deg Tone Du har gitt meg en veldig luksus rong Ja, den er så god Den har jeg spart Og har lovt til Sigrid og Anna Og jeg har fortsatt ikke åpnet en sånn Blikkboks med noe lyksig

Da må dere vente på meg Men til dere som hører på Vi er jo sikre av en grunn for andre gang Fordi det skjer mye i den boligen her Det gjør det Aldri noe utenpå boligen Men veldig mye inni

Og grunnen til det med utenpå er jo fordi den står på gul liste. Det er et erverdig gammelt skipperhus på Norsam vi er i. 1905, ikke sant? Så man skal ikke gjøre noe utenpå. Kan ikke bygge hagen, kan ikke gjøre noen ting. Nei, så det som derimot skjer inne er at her har jo du bodd i en annen etasje i 12 år, hvor det ble gjort store endringer for at det skulle fungere. Mens nå skal du...

slik vi har forstått det da, så skal du åpne trappa ned til etasjen hos foreldrene dine som bor i underetasjen, og så har du kjøpt ut en ganske stor TV-stue, og du får et nytt inngangsparti. Jeg får en gang, en hål og en TV-rom på en måte. Yes.

Så det som er greia er at du skal på en måte nå reorganisere hvordan du lever i det du allerede har, pluss det du skal ha. Jenny, eldstedatteren din, hun skal få et nytt sovrom. Som blir kjempesvært for henne. Det er her vi sitter nå. Det gamle TV-rommet. Så her er det mye som foregår. Du har satt fagfolksving i

foreldrene dine ligger og sover, stakkars mitt i skua. Vi har vært og hilst på de, og de er de sprekeste. Hvor gamle er de? 81. Nei, du tuller. Altså, de kunne vært 65. Ja, helt enig. De er så sprekke. Og moderne og kule. Veldig kule. De pusser opp sitt soverom for å få plass til alt

det jeg tar nå i TV-rommet. Jeg sa vi må få høyere skap inn på soverommet sånn at alle skapting fra TV-stua hålen kommer inn i deres soveromm. Og så må de dessverre begynne å se TV i sin stue. Det er store stuer, det er ikke synd på dem, men husk at mamma og pappa har bodd i dette huset nesten helt alene i noen år før jeg kom tilbake. Jeg var ti år unna ute på vift. Kom tilbake igjen til dem

Og da lukket vi jo andre etasjen Sånn som vi gjorde da jeg var liten Da var også andre etasjen lukket For da leide de det ut

Det er fantastisk det livet som skjer inni det huset her, Sigurd. Ja, det er jo det. Så mamma er jo litt sånn, nå mister jeg mer og mer rom, sier hun. Fordi hun er jo også en kvinne, sånn som meg, som elsker dette huset og er veldig knyttet til dette huset. Jeg vet jo at Dicken synes det er litt i grenseland knytt. Ja, men jeg har lært litt av Tone også, egentlig. Altså Tone har jo, det kan du jo...

arrestere meg hvis jeg sier feil, men jeg opplever at du er ganske fri når vi snakker om, selv om du jobber med de greiene her, så er jo du litt sånn, ettersom du har mistet alt du eide i branden, for eksempel, og vet hvordan det er å starte på nytt. Og du har skilt. Og du er ganske usentimentalt på en måte. Jo, jo, jo. Er det hemmelig? Tre ganger skilt. Så du har jo mistet på en måte hus i skilsmisse, for det var jo i

Husker du det? Jeg var her på fotoshooten, jeg var nyskilt fra Henrik, og da måtte Emil være med, jeg var så lei meg, så jeg hadde med meg Emil. Og jeg ga han en liten lomme. Ja, og den har han passet på hvor mange år siden, ti år siden. Han har vært så glad i den, og han synes det var så stolt, så han fikk lommeboka Sigrid Bonde Dusvik. Det er gøy. Og den har han spart på, han mistet den for et år eller to siden, og da var han så lei seg. Han mistet Sigrid lommeboka. Nei, nei, nei.

Men du har jo på en måte, det jeg tenkte kan være litt nytte for de som hører på i dag, er jo det der, du er...

Du bor i et gammelt hus, du gjør store endringer med bruken, fordi dette er et flerebrukshus. Så skal vi snakke litt om hvordan man gjør de endringene og får det til å funke. For det er ikke nødvendigvis sånn at det er bare «Åh, nå skal jeg legge til disse romene, og så bruker vi bare huset akkurat sånn». Sånn som man tror. For det er nemlig veldig vanskelig. For det første, nå har du to etasjer. Plutselig skal du få tre etasjer. Ja.

flyten der nede. Det var litt sånn kråkeslåttaktig, for nå hørtes det jo veldig ut som om jeg fikk tre hele etasjer, men jeg har på en måte loft, og så har jeg en stor andre etasje, og så får jeg tre romm i første etasje. Så det blir jo litt sånn krøkket, en liten sti, på en måte, ser jeg for meg. Ja, det gjør det. Oppover, og jeg kommer ut og får en annen type luft,

Sikkert, tror du ikke det? Jo, det tror jeg. Du kommer til å få en helt annen, mye mer luftig. Det er det? Ja, du kommer til å bli mye mer luftig. Og så, det er derfor man må gå til dere i intervjuet. Man må skjønne

blir det trivsel for eksempel der nede i TV-stua det jeg er redd for er at Jenny og Jens på en måte forsvinner ned der som sånn tenåringer og så blir de der nede jeg tror motsatt jeg tror ikke de kommer til å gjøre det fordi kjøkkenet, hjertet i huset er her oppe så jeg tror flyten for å få til den flyten så tror jeg det rommet der nede for det er en svær villa det er høyt under taket ja

Det er et stykke å gå ned, og jeg tror de vil aller helst være sammen med deg. Så vi kan ikke bruke de rommene i det hele tatt? Nei, jeg tror det er sånn at det blir et aktivt rom, man aktiviserer.

om å velge å bruke. Så vet jeg jo at kjæresten min, Annar, han drømmer om, og dessverre måtte jeg da si til han, det er kastet to ganger i dette huset, han drømmer om en sånn liten bartralle i Mahogany, selvfølgelig, som står der nede, som kan mikses og trikses liksom drinker der nede. Ja, for at dere skal ha litt. Og vi har jo kastet

to Mahogni-bar-traller som vi har arvet, som har vært i dette huset i over 100 år dessverre. Fordi dere er imot å drikke sprit? Nei, fordi pappa kastet jo gamle ting. Ja, du så jo at han hadde tenkt å kaste kommode. Han må vi passe på. Han må vi virkelig passe på. Han har kastet mine to smierensenger som jeg har vokst opp i, som også hadde stått der hele livet. Det har han bare kastet på grønnmål. Det var med ekte

Den blageull Du tuller Bare det han skulle kaste i seg Jeg var bare sånn, nei, nei, nei Og jeg og Tone, vi hårde jo Mens du er egentlig jævlig god til å ikke kaste Nei, jeg kastet ikke Ja, jeg tenker Det gjelder jo å ha tunga rett og slett på Hva som er verdt å beholde Og hva som

må ut, for jeg skjønner på en måte utfordringen til deg, eller den som bor under deg at det er store, tunge møbler som har vært her veldig lenge, og til slutt hvis man ikke på en måte flytter eller ordner med noe, så kan man jo bli litt sånn, det kan bli tungt og mye også eller hva tenker du, Tone?

Jo, jeg skjønner litt følelsen av faren min. Han vil bare bli ferdig med det, og han ser ikke verdien, han ser ikke nostalgien, så han vil bare ha det bort han holder på. Sånn som nå holder de på i en prosess, så så vi midt i stua, og det var en kommode som var i veien, som var helt nydelig, som han ville kvitte seg med, og jeg bare, hallo, nei, liksom. Og da hadde du et veldig godt argument som han godtok, og det var ...

Det finnes ikke så gode skuffer i nye kommoder. For aldri den kvaliteten. Og da var han litt med. Det var deilig at du sa det. Man må liksom hele tiden argumentere. Man må ha interiørrådet litt inn for å få de der kasterne til å roe seg litt kraftig ned. Ja, for det er ikke alltid det som skal til. Men jeg liker Annar. Jeg liker det han sa. Da kan vi ha den lille

var enig i et bra innspill. Jeg tror det er et veldig godt innspill, og det er en av de tingene som man må forberede faktisk for at rommet skal brukes.

Du ser ikke for deg sånn mini-sjøleskap og sånn? Jeg gjør ikke det. Men jeg tenker at for å bruke rommet mye, så må man litt forberede seg noen ganger. Bære ned et brett, eller ha med en kurv som man hele tiden bærer ned. Kanskje en kurv. Godt tips! For nå kan jeg si noe, jeg har tenkt litt på dette med hvem blir sittende når du åpner for en helt annen bruk av boligen din.

så er det som Tone sier, du får et helt nytt rom som ingen har brukt til nå, i denne gjengen. La oss si at du lager en kjellestue, for eksempel. Det blir jo litt kjellestue, faktisk. Så dette kan jo sikkert folk kjenne seg igjen i, at du drømmer om at du skal lage et barnerom ekstra, du åpner en kjellestue. Ja, og jeg tror sånn som...

For det kan sammenlignes litt med jeg som går opp og ser på TV. Det er også litt den samme følelsen av at det er et aktivt valg. Nå skal vi se en serie eller skal vi se en film. Ok, vi gjør det. Vi går opp og så gjør man det. I stedet for at TV-en i mye større grad er en del av den fellesflyten. Jeg liker jo egentlig det at TV-en er en del av fellesflyten. Det er fordeler og ulemper med det. Hva da? Jeg tror fordeler...

Fordelen er at du og Anna faktisk får det, jeg tipper at dere kommer til å kunne bruke det rommet nesten mer enn Jenny og Jens, som antakeligvis, Jenny kommer til å elske det nye rommet sitt. Soverommet sitt, som er så svært. Og når man er 13 år ungdom, så er man jo mye på rommet å pusle med ting, særlig jenter, ikke sant? De sitter lenge og driver på, de rydder i skapet, de rydder ut

gjennom klærne inn og ut og inn og ut. Og så kommer vi jo ikke forbi at de er jo på en måte så mobile. Altså, de er iPad og mobile, liksom. Skal de til for å få dem ned i en sånn, nå gjør vi dette? Men innimellom så vil de jo det også. Men jeg tipper

som Tone liksom er litt inne på at det blir blir det ikke litt sånn at man kanskje må bli aktivt ja jeg tror man aktivt må bruke det rommet og jeg tror også som Dicken sier jeg tror du og Annar kommer til å elske å være der og er ikke det litt fint ungene vil være der når du er der tror jeg da ja for jeg er jo ikke sammen med Annar når jeg er sammen med ungene nei men jeg og ungene ser ofte liksom på sånn kompagni Laurits

litt før vi legger oss. Jeg synes det er så koselig at man lærer barnet å se litt på TV uten at de holder mobilen eller iPaden i hånda. Det er en veldig god øvelse. Det er jo sånn unge har fått sagt i undersøkelser, hørte jeg på en podcast, at unge mennesker sier at de skal prøve å lære seg å se på TV litt mer. Ja.

Tenk på det. Jeg skal lære dem å se på TV. Sånn har det blitt. Vi måtte jo si at jeg skal prøve å skru av TV-en. Men Sigrid, når du har tonen her, hva tenker du? For avgjørelsen er tatt. Trappa skal åpnes opp. Jenny får et nytt rom, dere får en ny TV-stue, og du får et nytt inngangsparti. Hva gjenstår? Hva er det du er usikker på? Hva kan du

har to å gjelde for meg? For det første så er jeg veldig usikker på da det området som er egentlig gangen min der med jakker og alt mulig sånn, der har jeg en dørmatte ned i gulvet, så det blir liksom gang inn. Det er jo litt dumt når man åpner opp med en trapp som skal gå ned, og det blir et

altså der burde jeg egentlig ta bort dørematta for det blir jo litt sånn rart at man har en dørematte midt inne i huset midt inne i huset det gamle trappeløpet fortsetter det gamle trappeløpet fortsetter på den andre siden det blir en slags nødoppgang løsning og så er det jo det at skal jeg såre mamma og ta bort det blå teppet som hun har synd til den trappa

Ja, løperen i trappa. Så mamma sydde deg. Det er et stoff. Det hadde jeg gjort. Det har vært der i så mange år. Men så må du tenke at det er ditt. Du må gjøre det til ditt. Mamma er egentlig et veldig moderne menneske. Hun tåler det. Men de er veldig stolte at hun har syddet teppet. Det skal bare bli noe syet nytt teppet. Jeg ville heller lagt sisala av det hvert.

Ja, vil du det? For det er ikke veldig tradisjonelt, og alle har det. Det synes arkitekten min er, han som bygde dette for 12 år siden, han sa jeg gidder ikke at du har det i sau, for det har alle, sa han. Da hadde jeg nemlig lyst til å ha deg trappet opp

Det varmer og luner, sånn at her vil jeg absolutt gjort det. Jeg synes jo sisal er bedre enn et tjukt teppe, selv om de selgerensene er veldig gode, veldig mange av de nye teppene. Så liker jeg den organiske, naturlige følelsen som et sisal. Og jeg mener det er en klassiker. Det er så klassisk, det blir aldri... Synes du ikke det er litt røft?

Ja, men det liker jeg litt at det er litt røft, det er litt sånn... I en så gammel trapp. Ja, det er det som er fint. Trappa blir jo enda vakrere da. Du får jo frem detaljen i trappa, det rustikket mot...

Veldig finslige. Ja, det er det. Trapper, sånne malte trapper for øvrig, som en del har, de er veldig glatte uten noen ting i, er det ikke? Ja, de er det altså. Det er farlig å skrive. Jeg har jo loftstrappa uten noen ting i, men da vil jeg ta sisal helt opp dit da. Ja, det vil jeg jo. Å, herregud. Jeg skal si litt innspill på sisal, for jeg har sett noen ting som kanskje ikke var sisal, men som var et nydelig vevde, litt tjukke røffe. Det kan også være et alt annet. Ja, det kan også være nydelig. Som ligner litt sisal.

som er i samme lande, men som har et eget mønster. Jeg kan sende noen linker til deg og vise det på YouTube. Det er så mye fint innenfor Sisal. Det har skjedd masse der. Og det som i hvert fall ikke skal skje er at dere...

sklir nedover der i soksene deres. Mine barn, vi er dårlig gym. Hele gjengen. Og Ammar, som er god i gym, han sier den der lovstrammen din, en dag så detter jeg ned her og dør. Jeg er så redd for å dra på. Og jeg som har vært på fest her mange ganger, jeg må alltid ta meg sammen hvis jeg har vært oppe der. Du må konsentrere deg. Jeg får ikke forstått det i år.

Ikke forstyr, jeg går i en trapp. Jeg er jo så dårlig i gym at jeg konsentrerer meg alltid i trappen. Når gode gym som dikken kommer, og til og med må holde meg i jævla høye sko.

Det å ha foreldrene i underetasjen, det å gjøre store endringer på sånne hus, man på en måte litt sånn i syklus, hva er det som er utfordrende med det for folk flest? Blir det dyrere enn man tror, kanskje? Ja, det blir dyrt. Det er kjempedyrt. Så dette er

ikke egentlig å anbefale hvis man skal være veldig praktisk, så er det sånn du er kjempeknyttet til det. Jo, jeg anbefaler det, fordi du bruker huset sånn som huset skal brukes du tenker abstrakt, du tenker at nei, nå er dette mitt behov, nå har Sigrid bodd her i 12 år livet hennes har forandret seg jeg har fått større barn du trenger mer, det blir som å ha en kjellerstue, altså man trenger litt mer rom og luft

Barna trenger litt mer space. De holder seg litt unna deg og trenger deg på en annen måte. Det er veldig rart. Noen ganger kommer Sigrid til å sitte der nede i den kjellerstuen. Det er et nydelig svært vindu. Det er så vakkert. Noen ganger kommer hun til å sitte der nede. Jeg ser for meg nesten litt sånn i Dynasty. Når du sitter der nede og koser deg og ser på TV alene og barnet er her oppe og lever sine liv. Plutselig vet jeg at mamma er her. Ja, og du har venner på TV.

og da får du litt avstand, for jeg kan jo bli litt stresset dessverre av venner på besøk. Og hele dette huset her er ikke så glad i barnebråk dessverre. Er vi dårlige på det der fyllehuset der alle, kanskje vi er litt redde for

tingene våre, vi er litt redde for at det er gamle vinduer og gamle dører, ingenting kan lukkes ingen dører kan låses ingen barnerom kan låses ingen dodører kan låses det er gamle låser, gamle håndtak

Vær litt forsiktig, du får flyse gulvene i foten av å gå her. Man er litt sånn rar når man bor i et gammelt hus. Så fordelen er nå at dere kan, og det betyr jo ikke at man ikke er glad i hverandre, at man kan trekke seg litt tilbake til hvert sitt. Det er jo egentlig en fordel. Jeg elsker måten de bruker huset på. Når du fortalte at en del av din

leilighet i dag i andre etasje, det var tidligere når du var liten, så leide moren og faren din ut den delen. For det er et stort hus, det er dyrt å drifte, man trenger inntekter for å få det til å gå rundt. Det er det. Og det elsker jeg måten man bruker å flytte den trappa. Og det har jo alltid vært gjort i dette huset. Bestforeldre, mamma...

døde her. Altså de som var opprinnende eller de som bygde huset. Så det har jo alltid vært en generasjonsbolig. Og det mener jeg jo er litt bortover i disse store husene. Så ser jeg jo liksom at det bor fire og fire og fire borte i kjempehus. Jeg er nesten litt glad for at mine barn ikke liksom blir sånn veldig

bortsømt i et kjempehus alene, men at du faktisk tåler bestforeldre, du tåler å gå litt opp i hverandre, at dørene åpnes, og det er litt sånn fri flyt, da må man jo tåle hverandre da. Så det er sikkert derfor jeg er skilt, men... Nei, nei, nei!

Det er lurt å tåle generasjoner og tåle hverandre. Og så er jeg litt redd for at det kan bli sårt litt, som jeg snakket om, ta bort teppet, at sånn har vi aldri hatt det for. Jeg vet for eksempel at jeg må ha det piano som mamma og pappa har hos seg nå, det må jeg ta inn i disse tre rommene. Må du det? Ja, for i hvert fall en liten periode må det ikke...

forsvinner. Og det har jeg respekt for. Piano, det skjønner jeg. Det er full forståelse for i dette huset, så må man ha et piano. Og Odda har jo alltid sagt, hvorfor har du ikke et piano? Så har jeg sagt, det går ikke i min etasje her oppe å ha et piano. Da må jeg ta bort malerier, og jeg har skråttak i hele andre etasjen. Så det er veldig vanskelig å ha et stort piano stående noe sted inntil noen vegger. Og jeg har ikke så mange vegger.

Nei, men det synes jeg du skal ha, så det er veldig ja til piano og nei til det blå treppet. Sånne såre ting kan jo være litt vanskelige generasjonsspår, var det som var poenget mitt. Det var det jeg tenkte på litt, fordi det jeg mente med sånn, det er jo på en måte kost

Det du gjør er jo en investering i et hjem du elsker og vil bo i for alltid. Men overordnet som tips til lytterne, så er det jo klart at det å gjøre om så mye og så ofte,

i et hus som involverer håndverker og hivehøy, altså det er jo ikke noe budsjettvennlig løsning. Hadde du vært en praktiker og uten et så emosjonelt forhold til huset, så hadde det vært sånn, ok, det er et stort gammelt hus, vi er to søsken, dette blir veldig krøkkete og styrete. Vi bosetter oss i noe annet. Er ikke det litt nærliggende å tenke i tonen? Det er ikke nødvendigvis en sånn for all del, altså det fordrer jo at man

har råd og tåler foreldrene sine på en måte. Og du har jo alle de inntakt, og dette er et hjem som har gått i generasjoner, i fem generasjoner, og det er bare kvinner som har arbeidet. Det synes jeg er så gøy.

Nå lukter det litt at Jens kanskje arver dette. Det er jo den som gjør ting i huset som arver huset. Men så har det vært veldig kul regel om at det er kvinner som arver, fordi kvinner er de som er opptatt av hjem, og det er jo faktisk kvinner. Hvis du gir ti kroner til en kvinne, så bruker du hundet ofte på barn og hjem, ikke sant? Og sparer vi en fattig, fattig kvinne i...

i utviklingsland vil bruke en tier på hjemmet sitt og barna sine og skole og sånn, mens en fattig mann vil prøve å, har jeg lært da, at han vil prøve å få den tieren til å vokse i å enten gamble eller sette i aksjer eller liksom få det til å vokse. Kvinner er ekstremt på hjem. Ja. Liksom, de kjøper seg heller en kjela som er tett. Som man trenger. Enn at de går og skal få tieren til å vokse. Mhm.

Er det noen ganger du tenker sånn, selv om du overordnet er kjempefornøyd med avgjørelsen om å bli boende her med gjengen din, og ser på en måte nye løsninger og trinn for trinn, så har det blitt større her også. I et mørkt øyeblikk, når er det du liksom angrer, hvis du noen ganger gjør det? Nei, sånn som Amy da, som ikke sant kom da fra...

verdensrommet, holdt jeg på å si. Amy Stormen. Og den bare lekker. Pluss mamma og pappa våkner med å få dusj i ansiktet ned under min veranda. Ja.

Så vi sier at min verandadør er lekk på en eller annen måte, og jeg må da løsne av hele. Altså svær dør, vinduer, alt henger sammen i en fem ganger fem meter digen greie for å finne ut hva er det som lekker. Da hater jeg dette huset. Og det er jo til og med nødvendig.

nye dører og nye vinduer. Liksom som jeg skal egentlig være tett, men da har noe skjedd. På grunn av stormen. Men så har jeg bygd en ny gang nede som har gjort at den muren ned til kjelleren har blitt tett. Den har svettet alltid, altså...

fukt hele tiden inn der. Denne nå blir tett. Da blir jeg lykkelig igjen. Jeg har klart å tette en vegg. Nå lekker det på veranda oppe i omretasjen, men det er tett nede i kjelleren. Man får litt å gi. Men det koster jo penger. Det er jo et dyrt hus når ting skjer. Og så er jeg heldig

Pappa driver med dette huset hele tiden. Det er jo sånn han holder seg ung og ser ut som han er 65. Og han er raus på det. Og vi maler det så er det veldig stygt. Jeg maler enda styrere enn pappa, men vi bare maler på liksom fort. Vi får jo ting gjort fort da. Og hagen ser ut som det er to gartnere som bor her. Ja, det er det jo. De er jo helt rå på hagen. De jobber jo på en måte i hagen.

Ja, sånn ompalumpar så jeg for meg nå. Litt rundt og ompalumpa at de er veldig. De har jo faktisk på seg sånn overallt også. Ja, de har overalt. De ser ompalumpar med en liten kjapp. Og så romper de opp på hodet ned. De ser små ut når de drømmer.

Men Sigrid, du har jo på en måte hatt en veldig sånn åpenbart, du har gode minner fra å ha bodd der et helt liv. Ja. Hva er liksom det beste med å bo i akkurat dette huset, tror du da?

Jeg føler at det er sjel i dette huset, at det er spøkelsene, som jeg egentlig dessverre ikke tror på, men som er litt sånn gøy å tro på. De er liksom glade i at man er, nettopp at det lever, at man har fest. Jeg føler at spøkelsene, eller sjelen, er sånn, yes, nå skal vi ha fest. Og mamma og pappa er jo 16 stykker på nyttsaften nede, og jeg har liksom 22 stykker i andre etasje. Og huset liksom bare...

svinger. Så det synes jeg er kult, fordi det er noen hus som er mørke og aldri lever. Dette huset føler jeg lever ganske mye. Og at man blir driftig selv av et sånt hus. Nå så jeg for meg nyttersfesten din. Vet du hva, nå så jeg for meg, fordi nå får du ny

inngang når gjestene dine kommer neste nyttårsaften, så ser jeg for meg at de kommer inn i hålen, så går de inn i neste hål, og så tar man fordrinken i stua nede. Ja, man skal ikke bare løpe rett opp husk på det når du får gjester. Og da kommer Odda og setter seg ved det piano, så har han blitt så lykkelig av det.

Det skal sies da. Sigrid tar opp, jeg tok et bilde. Nå outet jeg deg litt, men jeg gikk jo ned min egen vei foran ditt hus. Da tror jeg vi var tidlig i november.

Kan vi ha vært nesten i slutten av oktober, eller? Jeg tror... Hvis du vet hva som kommer nå? 1. november snakker vi om nå. Du gikk oppover her, og så synes jeg jeg har spottet fra mitt venstre øye at liksom... Nei, fy flate. Er juletre oppe, eller? Juletre er oppe 1. november. Dagen etter Halloween, så

Så pynter jeg og barna Det var det Da er det rett ned med det stygge oransje greiene Og svarte greiene Og bare boom, opp og pappa rasende For han må jo hente det kunstige juletræ Som ligger oppå garasjen Vi må flytte biler, hente en stige Og det er jo 13 meter høyt Det juletræ er, jeg skjønner ikke Har du kjøpt det i privat sammenheng Det er nesten sånn, det står på Oslo City Så gøy

Hvordan sitter juletid? Det er sånn du må ha stor trapp for å komme? Jeg rekker ikke opp til, og jeg mistet øverste del, så nå er det litt lavere. Pappa tror jeg kastet den ene delen, og det var bare en liten kvast. Men først og fremst var det en liten mill roast av at du setter opp juletid først omtrent i bydel Nordsjøland, hvor det bor greit med folk. Så gøy! Jeg er jo imot de der kronikkene som er sånn, jula kommer for tidlig.

Absolutt ikke. Du kan i hvert fall ikke skrive en sånn... Hvis du mot formoderingen hadde hamret ut en sånn dagsavisen-kronikk, med sånn, hva skjer med kjøpeprisene? Da skulle jeg... Men hvorfor 1. november? Det er lovlig tidlig selv for to masse. Litt fordi jeg med barn...

De er bare, ikke sant, det andre er uke hos meg. Så da blir desember så kort. Og det skjer så mye i desember, så man får ikke ofte helger sammen der man får kosa med jula. Og egentlig er november mindre ting. Så vi er litt lei kanskje av jula når jula begynner. Da begynner vi å bli...

Og så, siden jeg nettopp har 22 stykker på nyttsjaften, så må jeg ta ned juletræ, for ellers har jeg ikke plass til de 22. Så da må det ned i romhjula, må jeg ta ned juletræ, ellers får jeg ikke plass til gjester. Så da blir jo jula enda kortere hvis jeg plutselig hadde hatt en sånn der pyntet til jul. Altså jeg må si, jeg liker det kjempegodt. For november er en litt sånn tung, grå måned, så du har

heire litt og byne litt i forkant, høres helt genialt ut. Og så er det jo sånn at reglene er at barna pynt jo med meg. Jeg er ikke sånn der at de skal bli overrasket, ikke sant? Det skjønner jeg at er hyggelig. Tradisjon, men det har ikke jeg. Og tradisjonen er at du skal få lov til å kunne flytte julepynten rundt hele tiden på treet. Å, så gøy! Jeg har alltid en støgg gardintrapp ved siden av juletreet i fire uker, der de kan klatre opp og flytte, flytte, flytte, flytte. Så det må bort, og det med det, og det.

Det er kjempegøy, for da får de et sånt forhold til treet. Og så får de lov å henge opp alt av stygge ting. Og tenk deg, de løper masseprodusere på skolen, ja. Og de styggeste dorulnister fra barnehagen og sånt, som bare henges på. Jeg får mye julpynt av deg og deg, Tone, og

Vi har samlet mange år. Vi tusker ikke at vi har egne julekuler. Så gøy! Men det der dekorasjonsgene ditt, det er ganske sterkt. Sigrid er jo veldig dekorativ. Du er veldig flink, synes jeg. Jeg elsker hjemmet ditt. Jeg elsker å komme hit hver gang, Sigrid. Det er så...

veldig hyggelig og hjertelig sted å komme. Er du ikke enig, Dike? Jo, veldig. Jeg setter meg rett på kjøkkenbordet og føler meg helt annerledes. Det skal du gjøre. Jeg føler deg veldig hjemme, men jeg vet om du har arvet deg av din mor, Elin, for hun er også veldig glad i blomster, buketter. Vi er veldig glad i mange ting. Vi har mye vaser som vi bytter frem og tilbake. Vi går opp og ned i kjelleren, bare opp og bare ned. Vi skifter

Det er jo stil mye, men det er ikke samme vase hver gang dere kommer. I denne boligen her, så er det liksom, du har...

enorme mengder som vi nå skjønner, pynt og sters, det tar jo plass. Du vet jo hvor mye plass julepynt tar, for eksempel. Jeg har det på toppen av alle skapene mine. Jeg har ikke en bod. Og du i tillegg, du har jo en far som hjelper deg, ikke sant? For bare det å bære fra kjelleren opp, det er jo et damerass da. Jeg har faktisk personlig tenkt at jeg må bare fase ut påske.

Jeg skjønner litt hva du mener. Hvor mange sesonger kan du... Det er påske, og så er det nyttsjoften og jul. Men kjører du full påske? Ja, full påske, men der er det veldig mye pynt som er laget av barna. Så det er egentlig veldig lurt. Jeg kjøper veldig lite påskepynt inn. Kan vi være enige om at det er et slags tips at man må velge hvilken høytid man skal trøkke til? Ja, i hvert fall stilige ting. Der er påske. Ikke ha stil i påske. For meg var det bare... Påsken...

nedprioritere jeg også. Det er akkurat som det bare var for kort, hvis du skjønner. Det er ikke noe forspill til påsken, sånn som det er med jula. Sånn at det blir opp med det, og ned, og så kjente jeg sånn, hvor mye bota skal man ha? Men nå i år synes jeg det var veldig fint å kunne pynte til påske. Det var tidlig påske, det var kald påske, det var veldig mye inne. Da var det koselig. Men ofte hvis jeg ser påske, og alle egentlig bare har lyst til å være ute i hagen, så er det veldig waste å bære opp, ned, henge opp,

Men Jenny er jo veldig sånn som meg som liker å pynte mye sånn. Hun har en flott å bare henge rundt med ting. Men jeg vet at du har litt utfordring med å begrense deg og kvitte deg med ting. Jeg hårder. Jeg vet ikke om du er klar over hvor mye klær Sigrid har. Har du vært oppåsett? Det vet jeg. Ja.

Det er en sykdom faktisk. Ja, og det er litt sånn nå at selv om du utvider boligen din litt nedover nå, så gir den deg egentlig ikke noe særlig mer hjelp med akkurat klesmengden. Nei, det gjør det ikke.

Har du noen råd egentlig til folk som har så mye klær som sikkert? Hun har et heng da, bortover. Du har et åpent heng, så du... Stappende spult. Og så har du enorme mengder med et slags lagringssystem, bare du forstår, denne kjelleren. Ja, men du har også litt lagring der på soverommet ditt. Ja, ja.

Men det jeg tenker da med Sigrid, det er jo at du har jo en datter etter hvert, altså nå kan vel hun også arve mye av klemmerinnet. Hun har vokst seg over meg da, så nå er hun mye høyere enn meg. Så jeg hadde jo håpet på det, at der kan det renne litt ned til henne. For det tenkte jeg kunne vært litt sånn. Men der er alle kjoler for trange for henne, for hun er jo høyere enn meg. Men det du må huske på når det gjelder Sigrid, det er jo egentlig sånn at du har jo veldig mye jobbklær. Veldig mye av din garderobe er jobbklær, og da må du ha litt spesielle ting.

Så jeg vet at Maria Mena for eksempel, hun har leidt seg et lagerlokale til... Åh, vet du hva? Det må jeg skyte inn. Det føler jeg er another level. Det kleddene er sikkert. Jeg har jo kjelleren min som er en slags leide... Det er det digget at Maria har. En liten fjerngarderobe med sånn... Sjovklær. For du må ha mye, altså. Har du sett TV-serien Hex?

Har hun et show? Det er jo da fra Las Vegas med en stand-up-komiker. Det er på en måte deg om 20 år. Hovedpersonen. Amerikansk komiker som har mye show i Las Vegas. Men det er en scene i første sesong hvor hun har hun skal på noe fotoshoot og så har de tatt med seg masse klær til henne og så likte hun den ikke så godt. Så sa hun sånn, jeg kan kanskje bruke noe eget. Jeg skal bare se hva jeg har i skapet. Og så kjører hun ut til sånn

Enorm lagerhall ute i Vegasørken, hvor hun har sånn, det er altså rad på rad på rad med paljetter. Det er sånn, det er 2000 kjoler da, som på en måte er i det segne. Da tenkte jeg sånn, det der er på en måte sikkerhet om det kleskledende dine, i de 20 år til, så må du ha en halv, si. Ja, for det er et eller annet med at du trenger å finne de litt raskt, fordi klærne bruker du annerledes enn de private. Ja.

Og jeg skifter mange ganger om dagen. Hvorfor gjør du det? Nei, jeg elsker det. Og det har jeg alltid gjort i hele livet. Og Jenny har dessverre arvet det her. Jeg skifter fire-fem ganger i løpet av en kveld. Men jeg skifter alltid når jeg kommer hjem. Det er så deilig. Det er så gøy å bruke klærne sine. Og så er det virkelig så gøy. Jeg er ordentlig svak for klær. Det vet jeg. Og så har jeg jo gleden av

min henne, jeg arver jo masse av Jenny og sånn, så det skal ikke stå på du er raus med det, men da kommer det også. Jeg selger ikke klær. Nei, det er du veldig ordentlig. Jeg gir alltid bort til frelsermen og gir bort til Uff, eller gir bort til, det tenker jeg er litt sånn fint å gjøre. Jeg trenger ikke å selge klærne da må jeg slutte å kjøpe klær heller. Sy om gjør jeg jo da, jeg syr om masse ting. Jeg legger opp og ned og

så gøy. Så mot, altså klesinteressen din, den er sterk, sammen med sterset, og ingen skal ta fra deg det altså. Men hvis vi runder om og ser liksom ti år frem i tid, hvordan tror du du bor i? Kommer dere tilbake om ti år og sjekker? Nei, jeg har lyst til å komme tilbake om et år, eller kanskje før også. Ja, det er jeg enig i. For å sjekke hvordan funker det rommet der nede, for å sjekke flyten, for du rakker om på hele nervene i huset.

Så jeg er veldig spent på hvordan det kommer til å bli, om du klarer å bruke deg sånn som du hadde trengt. Du fikk så mye ut av det, det har jeg lyst til at vi kommer tilbake til om et halvt år eller litt mer. Vi skal følge opp. Men gjenstår det noen, er det noen drømmer for deg i fremtiden for boligen? Jeg drømmer om å flytte med Annar til slutt, men han

bor i en annen by med sine barn, så det er jo på en måte 6-7 år til at vi kan gjøre, og da blir det liksom et nytt kapittel i livet. Og det er litt gøy det også. Å få en kjæreste inn, eller samboer, kanskje for å oppleve. Ja, det er gøy det. Og det rommet her, det huset her, det har jo vært med på så utrolig mange konstellasjoner, og så mange levdeliv, at det skal vel ikke bli noe problem. Nei, og han er jo litt sånn handy. Han bygger jo en bastu til meg nå, av en gammel hestehenger. Altså, det hørte jeg. Altså, hvor flink er ikke han, og hvor kul er ikke det?

Så han er jo sånn som liker å drive. Han er huslig, liksom. Så det er jo veldig gøy å være sammen med en som er interessert i å holde ting vi liker, liker å bygge, liker prosjekter, ikke blir sur. Jeg spurte han nå, kan du hjelpe meg med den der epaks-gairoben? Kanskje en kato til dikken? Også må jeg komme opp veien og holde noen vegger, sånn at Jenny får det der store speilskapen drømmen han tar i kveien.

Som er så koselig når barn er sånn, jeg drømmer om IKEA. Ja, det skjønner jeg så godt. Det har jeg lagt merke til med barna dine, at de drømmer faktisk om litt IKEA. De drømmer jo ytterligere. Jeg merket at Jenny var veldig negativ når du begynte med noe sånn antikk-kommode. Hun skal ha det beige, og hun skal ha en ny ting. Kanskje beholde den rosa fargen som dere har. Å, den er fin. Men det var helt i grenseland for henne, for hun er

på vei mot voksenlivet. Så gøy! Han tenkte at hun drømmer om rommet sitt, og det gleder jeg meg også til å se neste gang vi kommer. Så må vi komme innom og se på Jenny's rom. Ja, og det er så koselig med barn, tenker jeg, at man har litt sånn forståelse for at barn vil... Man trenger ikke så veldig store rom. Dette er jo egentlig litt for stort rom til en tenåring. Bare de får sin egen...

svære. Bare en liten hjørne, egentlig. Og barna mine, vi har jo samsovet. Vi sover jo sammen ennå. Oppe på loftet, alle tre. Det skal bli en stor overgang for dere alle. Så det blir en skikkelig overgang, siden vi alle tre sover i samme seng oppi.

Men jeg liker jo det så godt når du sier det, Sigrid. For jeg har også samsov med barna mine til de var ganske store. Så jeg synes det var så koselig. Det var så hyggelig. Vi hadde det så fint om kveldene. Lå og pratet. Plutselig var det en som sov. Ja, det er det. Og det lurer jeg nesten på hvordan jeg skal løse. Det kommer naturlig. Plutselig er de bare sånn ferdige. Ja, det er det. Og da må du la dem slippe en.

Da skal jeg sitte ute i en bastua sammen med Ammar Sigrid, tusen takk for at vi fikk komme på besøk til deg diskutere hvordan ting skal bli her og jeg gleder meg til å komme tilbake Å, det er så koselig Takk for gode råd Jeg gruer meg litt at dette skal bli kjempedyrt og jeg kan ikke til å kaste noen klær

Nei, det vet vi. Men nå vet jeg, nå gleder jeg meg også til nyttårsaften at de skal komme inn i en ny et nytt rom. Jeg synes du skal ha en tralle. En liten bartralle. Du kan kjøpe en moderne da, siden dere har kvittet dere med de, så vet jeg om en veldig kul en jeg vil anbefale for deg.

Nå ringer det noen som heter Tusenfryd på igjen i sin iPad, så det er et tegn på at noe begynner. Det er et tegn på at vi takker for i dag. Ja, vi begynner tenneringslivet inne i det rommet her allerede. Tusen takk for at du hørte på intervjuerådet. Ha det!