I en episode av Interiørrådet diskuterer Tone Krokemor og Dicken en rekke temaer, inkludert Tones skilsmisse, kvinnekraft og planlegging av sosiale arrangementer. De snakker om forskjeller i hvordan menn og kvinner planlegger, og viktigheten av vennskap mellom kvinner. Jernia sponser episoden.
00:12
Tone deler sine tanker om skilsmisse og takker for støtten fra venner, mens de reflekterer over Three Days of Design i København.
03:18
Kvinner planlegger sosiale treff med omsorg og detaljer, men spontane møter gir også en lettelse fra krevende planlegging.
12:59
Talen handler om betydningen av vennskap mellom kvinner og hvordan de støtter og inspirerer hverandre i hverdagen.
Transkript
Nemnt i episoden
Tone Krokemor
Podcast deltaker, deler om sin skilsmisse
Dicken
Podcast deltaker, samtale partner
Three Days of Design
Designmesse i København, besøkt av deltakerne
København
Sted for Three Days of Design
Ola
Tones ektefelle, nevnt i forbindelse med skilsmissen
Jernia
Sponsor av episoden, nevnt i forbindelse med maling
Lady Wonderwall
Maling fra Jotun, nevnt av Jernia
Supreme
Maling fra Jotun, nevnt av Jernia
Balance
Maling fra Jotun, nevnt av Jernia
Jotun
Malingmerke, nevnt i forbindelse med fargevalg
Syding Beers
Farge fra Jotun, anbefalt av Tone
Humble Yellow
Farge fra Jotun, anbefalt av Tone
Facebook
Sosiale medier, tips om bruk for arrangementer
Messenger
Sosiale medier, nevnt i forbindelse med glemt bursdagsinvitasjon
Instagram
Sosiale medier, nevnt i forbindelse med søk etter bursdagsinvitasjon
Mina
Lytter som spør om maling
Ellen
Felles venn, ga tips om Facebook-arrangementer
Karoline
Nevnt i forbindelse med spontan kaffedate
Lasse
Nevnt av Tone som en viktig person i livet hennes
Deltakarar
Guest
Tone Krokemor
Host
Dicken
Sponsorar
Jernia
Poeng
Jeg er så glad for at jeg tørte å satse på kjærligheten.
Tone Krokemors refleksjon om skilsmissen, og viktigheten av å ta sjanser.
Kvinner får ting til å skje.
En understreking av kvinners evne til å organisere og gjennomføre arrangementer og oppgaver.
Vi kvinner er jo veldig sånn, vi er høyt og lavt hele tiden.
En beskrivelse av kvinners evne til å veksle mellom ulike emner og temaer i en samtale.
Vi trenger ting litt innmøter seg. Vi må føle oss opp.
En observasjon om behovet for bekreftelser og påminnelser i dagens digitale verden.
Jeg elsker dere i alle fasetter og i alle varianter
En kjærlighetserklæring til kvinner og deres mangfold.
Påstandar
Facebook-arrangementer er en effektiv måte å kommunisere om arrangementer på.
En påstand om effektiviteten av Facebook-arrangementer, spesielt med tanke på bekreftelser av deltakelse.
Kvinner sliter seg ut på å organisere og gjennomføre arrangementer.
En påstand om at kvinner tar på seg en stor del av planleggingen og organiseringen i sosiale sammenhenger.
Messenger-meldinger er en upålitelig måte å invitere til arrangementer på.
En påstand om at Messenger-meldinger kan bli glemt og at det er viktig med påminnelser og bekreftelser.
Lignende
Lastar
Endelig fredag! Hei, Tone Krokemor! Hahaha!
Hei, Dicken, som jeg har sett hver dag i mange dager nå. Ja, vi har akkurat kommet hjem fra Three Days of Design in Copenhagen, som jeg velger å si. Det er jo et skikkelig rigg som vi var på i fjor. Du har vært der mange ganger, men jeg var med deg i fjor også. Og det er kjempegøy. Det er så gøy! Vi treffer så mange fine folk. Hele byen koker, og man går fra utstilling til utstilling og ser på hva som rører seg. Vi skal lage en egen episode om Three Days, men dette er en fredagsepisode.
I dag må vi nesten kommentere. Du har ligget som toppsak på å si å høre Tone. Ja, tenk på det. Nei, altså, Ola og jeg skal skilles. Og plutselig hadde de fått tips om det. Så da plutselig vet alle det.
Det ble et år med ekteskap, cirka. Hva tenker du rundt vokseliden? Jeg tenker at jeg er så glad for at jeg tørte å satse på kjærligheten. Jeg traff drømmemannen, gifta meg med han, og dessverre så funket det ikke. Nei. Jeg synes det er fint at du...
ser det på den måten jeg vet at en tonekroken uten mot til å satse, det er liksom ikke det er ikke tone det skal sies, det er jo det jeg kjenner best og kjenner og jeg blir glad når du holder motet oppe har fortsatt den gode latteren din
Og at du turte å satse, og så ble det ikke som det ble. Jeg er også veldig glad for at jeg turte å satse. Og så synes jeg det er godt å se at du er deg selv. Og når du først skulle bli en søy og høresaks, så er ikke den verste jeg har lest. Nei, jeg synes det var helt ok. Jeg er egentlig glad, for nå vet alle det. Så faktisk er det en liten lettelse også. Det skjønner jeg.
Har du fått mange... Det koker. Da kokte jeg hver dag i København, og det koker. Det er noe folk får med seg, for å si sånn. Ja. Ja.
Jeg skjønner at veldig mange leser skjehører. Fortsatt gjør de det. Men det er godt å se at du er godt mot. Det er jeg, Dicken. For alle som lurer på. Ikke sant, nå har det vært mye greie med deg, Tone. Det er først blir du nesten blind. Og så skal du skilles. Jammen, altså, den våren her. Det skjer mye. Men nå gleder jeg meg til sommeren. Snart feriedikken. Og jeg er så glad for at jeg har deg og Lasse i livet mitt. Tusen takk, altså. Og så har du en haug med lyttere som jeg bare kjenner heier på deg.
Ja, det er jeg så glad for.
Vi må videre i fredagsepisoden. Jeg har tenkt på følgende til denne fredagsepisoden, for jeg tror jeg snakker for flere enn meg selv, at jeg føler meg så utrolig som en kvinne, og da mener jeg ordets mest karikerte, opp mot sommeren. For da blir det så store forskjell på meg og Ancato, rundt ting som skal fikses, arrangementer som skal i boks,
Og kommunikasjonen jeg har med mine jente-tjatter, veninne-tjatter, mamma-tjatter, som jeg også nå har fått, og hvordan han på en måte organiserer fritida si og planlegger ferie, forskjellene er aldri større enn noe annet.
Mens jeg sitter og har sånn typisk mammatreff-kommunikasjon, som jeg vet mange kjenner seg igjen i. Verdens søpeste mødre er så heldige med klassen til henne. Og der er det typisk sånn, oss kvinner imellom, vi skal ha sommertreff. Så koselig. Ja, ja. Det er kjempekult. Bare det får vi til. Ja, det er flott. Tror du herrene i klassen får til det? Nei, nei, nei. Det er jo galt. Så her ligger vi jo foran, ikke sant?
Jentetreff. En av mødrene inviterer hjem. Jeg skal drikke fredagsvin. Jeg elsker jo det. Kjempedeilig. Jeg elsker alt som involverer litt sånn ettermiddag. Et myas vin. Topp. Mitt habitat. Absolutt. Det blir helt topp. Men da er det jo selvfølgelig kvinner. Jeg er kvinner.
og begynner da selvfølgelig å spørre hverandre hva skal du ta med? Hva trenger du? Hva trenger du å hjelpe? Jeg kan ta med det. Jeg kan ta med en sånn type host. Ja, men da kan jeg ta med en sånn type host. Hva med Tiber? Jeg kan ta med det sultetøyet. Da trenger vi kanskje den type vinn. Dette har jeg gått med ikke bare i den chatten, men også i tre andre kvinnefellesskap. Ja.
Dette er så typisk oss. Vi er så nede i detaljenet, Tone. Og alle tenker på hvordan vi kan makse denne opplevelsen, eller dette møtet vi skal ha. Man gleder seg, det er forventninger. Veldig, men også den der omsorgen som vi kvinner har for hverandre. Nå må ikke du knekke nakken. Du inviterer hjem. Jeg vil hjelpe deg. Hva kan jeg gjøre? Absolutt, og det er jeg
Det er litt todelt, fordi jeg både elsker det, og så tenker jeg sånn, dere sliter vel også ut på å være, vi sliter oss ut på å være disse kvinnene, skjønner du? Kan man ikke bare ta med seg en ost? Kjøpe den osten man liker? Jeg er ganske litt maskulin i hodet der, for jeg er veldig pragmatisk. Jeg tar med en flaske vin som jeg liker, og hvis andre ikke liker den, så tror noe jeg er litt kort
Det som jeg tenker er morsomt med deg, og som jeg til og med skal kjenne meg igjen i, for jeg er jo ganske effektiv i folktonet, men jeg ser jo at du, for du er jo en vertinnekvinne, men du er jævla kjapp i
i vendinga også. Du bruker ikke for mye kapasitet på sånn fisling. Nei, og jeg tar med noe jeg liker, eller som jeg tror Vartina liker, og så tenker jeg det er godt nok. Og hvis ikke det passer med det de andre har det med, så tenker jeg at hun putter osten min i kjøleskapet og tar den en annen dag. Og der er det litt å hente. Fordi jeg har jo andre universer også, av veninner som er sånn, vi kan jo bruke vel så mye tid på å til og med skrive et bok som heter Kan alle sjekke kalenderen av en grunn for de
Det er jo også noe vi kunne bruke min tid på. Nå skal vi møtes.
Å få det til å passe når man er fire-fem stykker, vet du at det er så vanskelig, for alle har så mye avtaler. Man har yoga da, man har ballet-kiden den dagen. Det er så mye å planlegge. For å si det sånn, det blir ofte med tanken. Og noe i meg blir litt sånn gærna av det, fordi jeg tenker sånn, helt på ektefolkens, skal vi begynne å se på 2026? Jeg orker ikke. Hahaha.
Så nå har jeg en egen strategi på sånn planlignelse. For det er på en måte på ett tidspunkt så er det nesten bedre med sånn
Kort varsel, skjønner du? Jeg liker det. Bli med meg i morgen, da går jeg klokka 19 ned til sjøbadet. Ta med deg en flaske vin og kom og join meg. Det er nesten det beste. Det er hyggelig. Og det er også en måte å få planleggingsfaktoren ned på. Og skuldrene også, da behøver man ikke å planlegge. For det er veldig hyggelig å glede seg til en fest og gjøre masse effort for det. Men det er også veldig krevende. Ja, og jeg tenker den der kortvarselen,
impulsen, da får du med deg du får det med deg og ferdig snakket liksom, og ofte er det jo liksom der åpningene ligger, fordi det er sånn det ble ikke noe av kanskje, det som har planlagt langt i forveien, eller noe sånn sånn, i hvor høy ting kan skje plutselig har vi lommer av muligheter i veldig sånn nær
Ja. Der har jeg tenkt å hive meg litt rundt, og jeg har bytt litt i land med det også, i ulike kundennettverk, så er jeg litt sånn, jeg skal ta et kveldsbad klokka ni, ja. Å, så koselig! Bli med de som kan. Å, det er så koselig! Og da er jeg, for å være helt ærlig, ikke interessert i 18 meldinger med sånn, så god idé, jeg er dessverre på fotballbad. Nei, det gidder vi ikke. Det trenger vi ikke å si. Jeg er utelukkende interessert i at de som eventuelt har lyst,
møter opp. Enig! Er du ikke enig? For alt må ikke planlegges i gjerd. Nei, og jeg trenger ikke noe hvis alle beskjeder om deg, hvorfor du ikke kommer. Er du enig? Enig! Det kan få meg. Det har ikke jeg tid til på en måte. Det blir forstyrrende. Jeg vil bare ha den gode opplevelsen av de som kan være der. Enig. Og det tror jeg er et tips til alle oss kvinner. Trenger ikke alltid forklare. Nei.
Noen ganger vil jeg bare vite om du kommer. Det holder om du kommer. Det er bare koselig at du kommer. Det er kjempeigelig, og hvis ingen kan, så går det helt bra. For du skal bade uansett. Ikke sant? Og jeg kom på en annen ting i det segmentet der, som ofte er det digitale til vi møtes. Vi har fått et tips av vår felles venn Ellen, som jeg egentlig synes er godt, og jeg tror ikke hun har tatt det fra eget bryst heller. Men dette med Facebook-arrangementer, det er noe
Jeg synes det er et godt tips at hvis man ikke kan komme, altså hvis man er invitert på... I en Facebook-gruppe? Ja, hvor for eksempel er det en stor fest med en dato og antall deltaker. Vi vet alle. En invitasjon. Frafall tar du i DN, mens at du kommer, det tar du på veggen. Ja, enig. Det er jo ganske hyggelig, fordi det folk ikke trenger når de arrangerer et sånt arrangement, er å høre...
12 kvinner, eller menn for så vidt, men veldig ofte kvinner som tar også denne beskjeden. Men hvorfor de ikke kan komme? For da har du på en måte, jeg inviterer til bursdag, og så har du bare folk som ikke kan komme i veggen. Og det er ikke noe hyggelig. Det er skjedelig. Det er så trist, og det er mye bedre som du sier, altså den meldingen sender man privat. Ja. Ferdig. Synes det er faktisk et knalltips.
Ukens annonsører er gjerne jeg. Vi har altså fått inn et spørsmål fra Mina som skriver Hei interiørrådet, jeg vil male stua i sommer, men aner ikke hvor jeg skal begynne. Hva slags type maling? Hvilket utstyr trenger jeg? Og gjerne tips til farge. Sett et stort pliss på svar. Og vet du hva Mina, det er akkurat sånne spørsmål jeg selv har hatt utallige ganger, og jeg er der jeg ofte ender opp, for å være helt ærlig. Det er på min lokale gjerne jeg har påholdt det. Og det er fordi jeg får hjelp til hele prosjektet, fra A til Å, og jeg kan stille
alle de der vridende idiot-spørsmålene. Så får jeg svar på alt etter det. Det elsker jeg. Men det er det som er så fint med jernlig adikken. Det er en skikkelig faghandel. Og de har ikke bare hyllene fulle av maling og verktøy. De har også folk som kan det de driver med. De har ordentlig ekspertise. De vet hva de snakker om. De vet hvordan maling du skal bruke til listene og dørene og veggene. Ja.
Og de hjelper deg med å ta de riktige og gode valgene. Ja, og det er ikke sånn, ta en brosjyr og lykke til. Du får konkrete råd, anbefalinger, og jeg føler sånn at de på ekte bryr seg. Og det gjør jo gjerne at en lokal helt i mine øyne.
Og nå er det jo malingsdager. Du får 25% rabatt på Lady Wonderwall, på Supreme og Balance. Og selv har jeg mange ganger brukt Balance, fordi det gir en vakre matte overflaten som jeg liker så godt. Og så lukter det minimalt av malingen også. Og jeg har et forslag til Mina og alle andre når det gjelder farger i stua. For jeg elsker jo, som mange sikkert har fått
med seg. Syding Beers fra Jotun. Den funker alltid overalt, men jeg skal også komme med en ny farge som
Er litt sånn ny til meg å være. Den heter Humble Yellow. Jeg elsker den også. Den er litt grann gul. Den er litt sånn sær beige farge. Den har litt mer varme i seg, kan man nesten si. Mer varme, med veldig interessant farge, som kommer til å ta rommet så tørt og gønne på mine. Humble Yellow. Den er superfin. Og så må jeg også nevne at hos Gjerne, så kan du blande fargen på nett og hente i butikk. Det er altså så tilgjengelig, og det gjør alt så mye enklere. I alle fall om du vet hva du skal ha.
Så til alle som lurer på hvordan du kommer i gang med prosjektene i sommer, gå inn på jernia.no eller så tar du turen innom din nærmeste jernia-butikk. Og husk at nå får du 25% rabatt på Lady Wonderwall på Supreme og Balance. God sommer!
Men du skal fortelle deg en ting som skjedde med meg på søndag. Det var at jeg var invitert på en melding på Messenger for seks uker siden til et ettertidsdag bursdagsønd til venninna mi. Ja. Innvielsesfest og bursdagsfest. Jeg fikk en melding på Messenger for seks uker siden
Ikke noen reminder. Ingenting. Nei, det klarer jeg ikke. Vet du hva? Jeg glemte det jo. Jeg satt og skravla med en annen. Jeg gjorde bare sånn. Koste meg. Tok på impulsen med Karoline i el. Vi bare dro på kaffeslabredas og satt i timesvis ute i sola og pratet. Og så skulle jeg da vært på en barnebursdag, etters bursdag. Jeg hadde jo elsket. Jeg hadde gledet meg til den bursdagen. Men.
Men når man inviterer på en melding på Messenger og ikke oppretter et event, altså det er umulig å huske. Man må sende reminder til hverandre, man må minne hverandre på at «Hei, gleder meg til å se deg i morgen. Da blir ettersdag og stor jubalong her».
Vet du hva, helt enig. Er du enig? Om jeg er enig, ja. Jeg var så lei meg for at jeg ikke var der. Herregud, men det kan skje den beste. Ja. Med meg. Vi var mange, altså. Det var flere enn meg som glemte det. Og jeg er en egen episode, men jeg tipper jeg er litt sånn pre-meno-bause-hjerne. Og så forventer jeg at jeg skal huske en bursdag på en, holdt på å si, invitert på Snap. Nei, man gjør det. Og vet du hva jeg også kan finne på å bruke min tid på? Det er å finne ut...
hvilken kanal ble dette kompensert? Ja, det brukte jeg masse tid på da, for jeg pratet til Fille hvis med en annen vi skulle på den festen, så vi begynte å prate da apropos om hva vi skulle ha på oss på den festen, og så sier hun, ja, når var det igjen? Ja, hvor fikk vi den? Og så begynte vi på Instagram, og så, altså, vi leita på telefon, på mail, og til slutt sa, nei, det var en messengermelding, og så så vi, herregud, det er seks uker siden nå. Nei, men gud, i festen begynte jo å få
tre timer siden. Det er jo totalt noe jeg. Vi fikk helt tett av. Det er det helt tett av. Men hva kan lærdomen være her? Jeg mener helt på ekte, akkurat som det er DM på Insta,
mer viktige beskjed, det er vanskelig for meg. Det er vanskelig. I hvert fall for deg, med alle de tusen følgerne, og vi har interiøråd og private kontor, og det er ikke måttet på. Der kan jeg glippe ting, altså. Ja, for der er du friflyt av inspirasjon, en melding, litt tommler opp, og man kommenterer på ting. Jeg kan ikke få en kjempeviktig beskjed inn i DM'en derfra. Nei, det går ikke. Og det samme som du sier, Messenger, da må det følges opp, for sånn er vi mennesker. Vi trenger ting litt innmøter seg. Vi
Vi må føle oss opp. Kanskje mer enn før. Men jeg gjør det alltid. Selv når jeg har laget et arrangement på Facebook, så sender jeg en hyggelig melding på arrangementet. Og hvis ikke mange ser det, så sender jeg en melding på telefonen til folk også. Hei, gleder meg til morgen. Nå rydder jeg huset jeg vasker, og jeg gleder meg sånn til å se deg.
Det skal så lite til, for da vet jeg at folk husker det. Jeg tar høyde for at folk er som meg. Ja, og kanskje til og med mer enn dagen før, eller kanskje to dager før. Ja, eller hvorfor lenge. Det er litt som med tannlegetimer. Du må ha en sånn, pling, husker du denne timen? Det har jeg da dessverre ofte glemt. Så den trenger du. Den trenger vi. Men det er kanskje derfor også at vi har blitt så vant til at vi får disse reminderene og får
Det er for mange baller i lufta for meg. Det er jo for mye som skjer. Informasjonsfatig. Det er så mye å sortere og kommunisere. Du har barn som går på barneskolen også. Jeg har bare meg selv. Jeg har liksom Jan Kato, deres liv sammen og alene. Tenk på alle de ballene du skal. Jeg har bare meg, og jeg glemmer det.
Ja, det er godt å høre. Jeg har jo da i tillegg Spond og IST-app og Aks. Herregud. Der, da begynner det å rakne. Men tilbake til kvinnechatten, som faktisk fascinerer meg veldig. Jeg er jo halvstudert røver på sosiologi og har jo jobbet med kvinner som journalist hele livet, vil jeg si. Så jeg føler liksom at kvinner, jeg elsker kvinner, det må jeg bare si, er
Og jeg slutter ikke å fascineres av min egen art. Fordi jeg trodde på en måte, litt tilbake til da jeg var yngre da, jeg kommer jo fra en gjeng hvor vi er mange gutter og jenter samlet. Og så har jeg egne venninnemiljøer som er veldig bare jentene, kan man si. Men jeg er vant til å ha guttevenner og jentevenner. Og så har jeg alltid tenkt at vi er
Da vi var yngre tenkte jeg at vi er jo så like. Gutter og jenter, vi har samme humor og vi driver med samme ting. Hvor forskjellig er vi egentlig? Og så blir man voksen, og mor og far. Kjønnsrollene kommer palma på meg. Akkurat nå er jeg inne i en fasue og tenker sånn,
Åh, fy faen, jeg elsker venninne mine. Altså, det er ting. Giancato, jeg elsker deg, hvis du hører på. Alle vet det. Men det er også ting jeg bare må ta i jentechatten, hvis du skjønner hva jeg mener. Han forstår ikke hva jeg mener. Vet du hva? Jeg er så glad for det samme. Jeg er så glad i venninne mine.
Jeg føler, altså vi har et samfunn, vi har vårt eget lille samfunn i samfunnet, men vår egen community også. Det er så herlig, og jeg er så takknemlig, og jeg er så glad for bestevennene mine som tar tak i meg, som sier i fred, når jeg er helt ute og kjører uten å skjønne det selv. Sier jeg noe som er liksom, som kan virke støtende på noen andre, så får jeg en veldig sånn
sagt på en veldig fin måte. Tone, nå var du kanskje litt for hard. Jeg elsker det. Jeg elsker at vi har, og at vi snakker om alt mellom himmel og jord. Og nå var typen så, altså han var så ufin, og det at vi hjelper hverandre i alle settinger, jeg er så takknemlig for det, altså. Og
Og så er det jo den helt unike kombinasjonen, og det kan også forklare lengden på jentechattene, liksom, i det ganske land. Fordi vi kvinner er jo veldig sånn, vi er høyt og lavt hele tiden. Altså, jeg snakker om de store tingene, og de idiotsmå tingene. Jeg forventer liksom å kunne snakke
om vanskelige ting om moren min. Samtidig som jeg selvfølgelig også må spørre om disse skoene. Eller den nye lippglassen du hadde til deg i går. Vi må ha alle fasetter. Og den vekslingen der fra temaer, fra høyt-lavt, høyt-lavt, høyt-lavt, stort-lite, kjempeproblematisk, ilandsproblem, den vekslingen der,
Det føler jeg bare vi kvinner klarer. For Jan Kato blir sånn, men snakket ikke vi nå om dette? Du kan ikke plutselig... Bare hallo! Er du klar over hvordan kvinner fungerer? Vi er på livet, døden, kjærligheten og lippglossen i samme sveiv. Ja, alt det flyter veldig godt sammen i potta vår. Det har gått mer opp for meg, Tone, i den...
Og det går veldig opp for meg i den sesongen vi er i nå, hvor kvinnene med sin kompetanse og sin enorme, hva skal jeg si, kapasitet og kraft. Jeg blir så imponert, og jeg er ikke best der. Jeg slutter ikke å beundre kvinnene i mitt liv. Skjønner du hva jeg mener?
Nei, det er helt fantastisk, Dicken. Det er så fint at du sier det. Jeg er så glad for at vi snakker om dette, fordi venninne mine betyr så mye av den kraften vi har sammen. Den er så powerful. Den er så sterk. Den gir meg så masse glede i livet. Jeg er så glad for at vi snakker om hverandre og kvinner, og hvor gode og fine vi er for hverandre. Og så elsker jeg jo på en måte det å
tuller med at kvinner ender opp med å diskutere om hvem som skal ha med en kammabær og hvem som skal ha med syltøy og liksom en sykning. Ja, men vi er der også! Vi er der! Og så skal jeg ha på oss på festen! Absolutt! Vi skal bare møtes på sånn klassefest. Hva skal jeg ha på meg? Jeg er enig!
Jeg tenker også det handler om at vi elsker å glede oss, vi elsker å forberede oss, vi tenker masse på det. Vi hyper jo opp den kvelden da. Absolutt, og jeg synes det ligger, for det har jeg jo mange ganger tenkt på, at det er jo litt lett å gjøre narr av den type kvinnekommunikasjon, og man snakker mye om at kvinner i dag er slitne av, og at det er mye ekstra på kvinner, selv om vi lever i et
forholdsvis, må vi kunne si, likestilt samfunn, så er det liksom, vi kvinner har, vi har det tredje skiftet, som det kalles, ikke sant? Det er vi som på en måte mentalt planlegger de store arrangementene som holder i disse usynlige trådene i et familieliv og i et nettverk. Så er det lett å gjøre narra, sånn, ok, så skal kvinner slite seg ut på oss og det mamma treffer, men jeg tenker sånn, ja, ja, kall det hva du vil, jeg beundrer det, og jeg tenker også at
at de fortjener masse honnør for den ekstra jobben det tross alt er å få disse tingene til å skje. Kvinner får ting til å skje. Det blir ikke sommeravslutning på samme måte. Beklager motstider. Dette er sånn, dette har vi ikke
mye redaksjon med, fordi det er sånn, er vi der? Og jeg kan ikke bli kjempesur når jeg er sånn, kvinner er sånn og menn er sånn, så sier han det er en dårlig stand-up fra 90-tallet, så tenker jeg sånn, ja, den dårlige stand-upen fra 90-tallet, den funker i 2025 også. Jeg funkte meg og fortalte hvor aktuell den var, fordi jeg står i denne situasjonen. Skjønner du? Ja, ja, ja.
Nei, men det er veldig gøy, og det er veldig viktig at vi tar vare på kraften vår, og at vi er klare over kraften vår, og at vi bruker energien vår riktig enig. Så det kan jo kanskje være den ene tingen jeg tenker som er shout-out til kvinner i mitt liv, er jo at jeg elsker dere i alle fasetter og i alle varianter, og så skal vi passe på at ferien
bli ferie. Nå skal omla suse bitte litt. Ikke planlegge så mye i ferien. Nei, litt mindre enn vanlig. Men jeg forventer aktivitet i jentechatten i løpet av sommeren. Klar. Ikke jeg, den må være der. Men litt mindre planleggingsmodus, og litt mer kønn og opptatting. Litt mer gøy.
Nå må jeg hjem og chatte. Nå begynner jeg å glede meg til ferien. Nå tar vi en chat. Takk for at du hørte på. Ha det.