‹ Tilbake til podkaster ‹ Er det noe liv?

28.7.2025

Carina Dahl - "Å fryse ned eggene mine er verdt penga!"

Artisten Carina Dahl snakker om livet sitt, karrieren og tanker om barn. Hun har fryst ned eggene sine som en forsikring, men føler ikke et sterkt ønske om å få barn. Hun verdsetter sin frihet og karriere, men savner å dele livet med noen.

00:00

Karina deler sine erfaringer med helseproblemer, utfordringer på konserter, og alkoholens rolle i livet som artist.

08:19

Artisten diskuterer livsvalg, barn, og balansen mellom karriere og personlig liv, uten å lengte etter foreldreskap.

13:34

Taler om usikkerhet rundt det å få barn og hvordan det kan påvirke livet og karrieren.

19:18

Taleren reflekterer over vennskap, eggfrysing som en forsikring for fremtiden, og viktigheten av å ta ansvar for eget liv og valg.

24:33

Personen reflekterer over alder, livet uten barn og hvordan dating endres med tiden og mulighetene vi har.

Transkript

Nevnt i episoden

Carina Dahl

Artisten som er hovedgjest i podcasten. Hennes liv, karriere og tanker om barn diskuteres.

Simpel

Podcastens produsent.

Olivia

Fertilitetsklinikk Carina Dahl brukte for å fryse ned eggene sine.

Tigerstaden

Carina Dahls tidligere arbeid, nevnt i en kontekst om hennes lange karriere.

Byggebrodder

Carina Dahls tidligere arbeid, nevnt i en kontekst om hennes lange karriere.

Stockholm

By Carina Dahl bodde i i seks år.

Tromsø

Sted Carina Dahl opptrådte i.

Harstad

Sted hvor flyet Carina Dahl var på nødlandet.

Trondheim

Sted Carina Dahl opptrådte i.

Helvetesild

Sykdom Carina Dahl fikk.

Pickup Truck

En av Carina Dahls sanger.

Mari Haugesveen

En venninne av Carina Dahl.

På fri fot

En av Carina Dahls musikkvideoer.

Deltakere

gjest

Carina Dahl

vert

ukjent

Sponsorer

Simpel

Poeng

Å jobbe så sinnssykt mye og hardt at kroppen begynner å si fra.

Et relevant poeng for mange som jobber i krevende bransjer.

Det å ta bort ting man egentlig ikke trenger å gjøre, er lurt.

Et godt råd for å unngå unødvendig stress og prioritere det viktigste.

Man vet hva man går glipp av når man ikke har hatt barn, men man vet ikke hva man får.

Et tankevekkende poeng om å få barn.

Det viktigste valget man gjør er hvem man velger å få barn med.

Et viktig poeng for de som vurderer å få barn.

Påstander

Det er vanskeligere å date når man er en profilert artist.

Karina Dahls personlige erfaring.

Å fryse ned egg er en god investering for kvinner som er usikre på om de vil få barn.

Karina Dahls personlige erfaring og anbefaling.

Å få barn går utover karrieren, spesielt for kvinner.

Karina Dahls personlige erfaring og observasjon.

Lignende

Laster

En podcast fra Simpel. Nå. Er det noe liv her? Ja, her er det livet, du. Er det noe liv, Karina Dahl? Det er masse av det. Ja, det virker sånn. Litt for mye for mitt eget beste, egentlig. Ja, for jeg var litt sånn, lever du? Går det fint? Ja, det er for mye. Vi har jo prøvd å ha et møte tidligere i uka. Ja, altså, for det første så... Fikk jeg en mega kink i nakken, og det er veldig smertefullt da. Og så har jeg fått vondt i huden min på ribbeina. Oi! Og det har vært veldig smertefullt, men ikke noe synlig. Så jeg måtte dra på legevakta den dagen vi skulle treffes da, og da sa de at det enten var helvetes ill, altså påbinde helpesil, og det kan jo være farlig spesielt for barn som ikke har hatt vannkopper og sånn, så turte ikke jeg å møte og veldig mange andre som jeg hadde avtalt med og våkna mega forkjølet i tillegg og så hadde jeg jo en full dag for at det går jo et og jeg skulle spille tre konserter på fredag og en på lørdag Og så resten til Tromsø, der gikk det for så vidt ganske greit. Spilt to eventer og en stor festival. På lørdag så skulle vi dra til Trondheim, da måtte vi nødland flyet i Harstad. Og da fikk jeg flytte av fjell, altså jeg fikk snakket meg ut av det flyet med bagasje og alt, de har egentlig ikke lov du aner ikke hvor mye jeg styrer fikk flørta med kaptein, så vi fikk det det var så styr, og det var et annet band på det flyet som ikke fikk det å gjøre det jeg gjorde, så de endte opp med å måtte chartere et eget fly til 180 000 kroner, så oppi all uflak så sparte de i hvert fall 180 000 med å få snakket meg over på et annet fly fra Harstad og så spilte jeg på hjemmebane i Trondheim på lørdag og Nå har jeg sett videoer og sånn, og det så jo jævlig bra ut, men teknisk på scenen så rakna alt. Nei. Alt rakna. Så jeg hadde en helt forferdelig opplevelse inni meg, så jeg gråt i to timer etter jeg gikk av scenen, for jeg følte jo ikke at jeg hadde levert sånn som jeg ønsket på grunn av den teknikken som rakna meg. Fullstendig. Jeg har aldri opplevd så rakning før. Nei. Å skinke nakken og vondt i huden. Og vondt i huden og forsøla. Og generelt på felgen. Jeg hadde fått med sydd med antrekk og hjemmebane og 11 000 mennesker. Og jeg hadde glædet meg så mye. Og så bare, jeg bare tenkte sånn, går langt, at noen ting vil gå galt nå. Og fotografen min fortalte meg at utstyret hans ble jo borte, men han turte ikke å si det til meg da, men han fikk lånt masse utstyret, så jeg merket det ikke. Da hadde jeg fått hjerteinfarkt. Ja, ja. Neida, så det baller på seg. Så nå håper jeg at vi er på vei opp. Ja, det setter vi på. Vi må ta en liten intro. Du nevnte jo at du er jo artist hovedsakelig. Ja, og så glemte jeg å fortelle at den låten som egentlig kom om en uke da, den ble bare plutselig sluppet likevel en uke før. Ja! Det skjedde også opp i en veiva her. Ja, for du skal egentlig ikke slippe den før en viss dato. Nei, den bare kom. Så jeg vokta på morgenen etter helvetes ild, kink og forskjølse, og fikk vite at den låten er ute. Så hele den markedsføringskampanjen som jeg jobbet benhårdt for, og betalt masse penger for, gikk i vasken. Så Pickup Truck, den er allerede ute. Herlig! Er det nok en partylåt, eller? Nei, den er faktisk ikke så partyhøs. Det er nok kanskje mange som forbinder deg med partylåter og veldig partyjente. Jeg trodde en partyjente hadde klart å jobbe og dreve et firma på den måten jeg gjør det. Så greit det ikke var at jeg synger om det, men hvor partyjente man er, det... Det er nettopp det, men er du glad i en fest da? Absolutt. Men det blir veldig lite tid da, når vi spiller så mye som vi gjør. Vi spiller jo 12 konserter i måneden nå på sommeren. 82. totalt i fjor. Kanskje vi ikke tar en full fest etter hver konsert, kanskje? Nei, det må vel være kampene. Og så er det noe med at det som er litt kosen for min del med å reise sånn som vi gjør, er at vi kommer jo til... Vi reiser jo Norge rundt, vi kommer til kjempevakre steder der arrangørene har lyst til å vise oss fine restauranter og god mat, og selvfølgelig har man lyst på et godt glass vin eller en øl etter man har rest hele dagen, og har lydprøve, få den lille pausen med litt kos, da. Og... der er det jo også sånn for mange det går an å kose seg uten å drikke alkohol men jeg synes det er godt med et glass vin absolutt men det har også vært viktig for meg å lære meg at ikke jeg trenger det Så jeg har vært veldig flink nå i siste til å tenke har jeg så lyst på det vi gjør også, eller går det greit uten det? Fordi det blir en vane også, ikke sant? Veldig. Så jeg har gjort litt regler for meg selv med hvor mange dager eller enøtter og sånne ting, sånn at det ikke Det er jo i kulturen vår hele tiden. Men jeg bruker sifra hvis vi har veldig viktige gigs der jeg virkelig ikke har lyst til å skylde på hvis noen ting har gått galt, så er det for at noen har drukket for meg. Så jeg er litt nøye på at det er godt å ta et par glass eller et par øl eller noe sånt. Noen sier at det å ta seg en øl før en konsert kan roe en nerve hvis man er nervøs. jeg skjønner i hvert fall veldig på det, at jeg hadde sånn tvangstanker i mange år, at jeg må ha to glass vin før jeg skal på scenen. Jeg trodde at jeg ikke klarte å bestere uten det. Og så ble jeg gravid da, hvor jeg ikke kunne drikke. Og så bare sånn, åja, men det går jo an å gjøre det uten alkohol. Men man hadde liksom ikke troet på seg selv at man skulle klare det uten alkohol. Og det er jo sånn, jeg har plutselig blitt vært litt på full for at jeg egentlig synes det er ok på scenen, det har også gitaristen min det skjer men når man er så drillet på ting så bruker det å ha noen konsekvens da jeg bruker å si, ok, det her er en veldig viktig jobb 11.000 på hjemmebane for eksempel her er jeg litt gira på at vi holder oss til parøl i samfunn og dem er med på det det er som om du er sjefen i hvert fall det er sjefen Ja, men det er bra. Men så har du også gjort mye... Altså, du har jo vært i gamen lenge. Jeg husker deg bare fra sånn Tigerstaden og Byggebrodder og sånn, ja? Ja, ja. I hvert fall på Byggebrodder så ble du jo veldig kjendis over natta, følte jeg. Ja. Nå var du van på det. 2006, det er nødvendigvis 20 år siden. Shit. Det er helt vilt. Ja, du har vært i gamen lenge. Har du noen gang blitt lei av den bransjen og tenkt at du skulle gjøre noe helt annet? Altså, i år og i fjor... Så har jeg kjent det på kroppen. Det er fordi at jeg jobber så sinnssykt mye og hardt. Og jeg klarer det, men kroppen har begynt å si fra litt. Men det har aldri skjedd at det skal være et annet alternativ til yrkene. Jeg er jo utdannet eiendomsmegler også. Er det det? Jeg tok det på si, når jeg bodde i Stockholm i seks år. Så tok jeg en utdannelse bare for å ha noe ekstra å gjøre. Jeg hadde ikke så mye nettverk og sånn der i starten. Og pappa sa det her om dagen, at du kunne ha begynt å jobbe med det hvis du blir lei. Så jeg hadde en ene som jeg gikk inn med her om dagen. Det så ikke ut som hun var så veldig mindre stresset enn meg. Det tror jeg er en stressende jobb. Så jeg tror bare at uansett hva jeg hadde gjort, så hadde jeg gjort det såpass all in. at stressfaktoren og alt som hører med hadde vært der uansett så for min del så handler det liksom bare om å prøve å bruke energien min og prioritere de viktige oppgavene jeg vil jo helst bare bruke tiden min på å skrive musikk og gjøre best mulig sceneshow. Ikke å sitte og bukke flybilletter og holde på med logistikk og pakke merch. Så det å på en måte ta bort ting som jeg faktisk egentlig ikke trenger å gjøre, det tror jeg er lurt da. Og så gjelder det jo hele tiden å fornye seg selv og på en måte gjøre det som føles riktig for hvor man er i livet og hva man har lyst til. Jeg har ikke noe lyst til å spille 8 De konserter i året Resten av livet på en måte Vi får se hva man ønsker Men det er sikkert mange som sitter Kanskje lurer litt på hva du gjør her, holdt jeg på å si. Dette er en podcast om barn. Du har ikke noen barn som du vet om? Nei, men jeg har i hvert fall sju fadderbarn. Har du det? Det er dyrt å gjøre det. Men liker du barn? Ja, absolutt. Jeg er jo veldig glad i barn, og jeg tror også at det er en grunn til at de vennerne som har spurt meg om å være fadder, har spurt meg for en grunn, på en måte. Men så er jeg jo... Hva skal jeg si? Jeg... Jeg merker jo også at jeg synes det er litt godt at det ikke er så mye støy, men det er jo sikkert bare for at man ikke har barn selv da. Men ja, jeg liker absolutt barn. Er det noe du har lyst på selv? Altså det har liksom ikke vært noe som jeg har cravet, eller hatt en drøm om. Og det er på en måte mer, jeg tror bare at denne satte greia med, det blir jo veldig rutine og veldig, A4 og sånne ting. Jeg tror bare at det har ikke vært noe som jeg på en måte har lengtet etter. Og så har jeg jo gjort ting litt omvendt. Jeg har jo vært i forhold fra jeg var 20 til jeg var 30, ikke sant? Og så har jeg vært single. Eller jeg har ikke vært single etter det da, men sånn jeg har ikke hatt samboer og så seriøse forhold kanskje som jeg hadde før. Og da var man kanskje ikke helt klar for barn. Så ting tror jeg bare har skjedd. Det er litt tilfeldig. Så jeg tror bare at at livet tar den jo der det gjør da. Man får nesten bare se hva som skjer. Ja, for det er jo mange som hører på denne podcasten som ikke har barn selv. Og det er jo mange av de som kanskje ikke kan få barn, eller som ikke vil ha barn. Det er ikke noen tvil om at vi nordmenn får færre barn, og at vi venter mye lengre med å få barn da. Så jeg synes det var veldig interessant å bare spørre deg om det. Jeg synes det er ubehagelig når folk spør. Åja, men du begynner jo å pushe liksom 40? Skal du ikke ha barn da? Maser folk om det, eller er det ikke noe folk spør om? Jeg vet ikke helt hva jeg føler om det, faktisk. Og så har det, tror jeg, kanskje vekslet litt mellom det selv også. Jeg har egentlig vært litt sånn som tenker at det som skjer, skjer da, og det som er meningen er meningen. Og jeg har liksom ikke hatt den cravingsen på barn, sånn at jeg for eksempel bare finner meg en eller annen vennfyr og får barn, eller... Har lyst til å adoptere, har lyst til å få det selv. Jeg har så glede i alt annet jeg gjør. Så skulle jeg på en måte havnet i en situasjon der jeg får barn, så hadde det jo vært drittgøy og en glede. Men akkurat nå har jeg veldig glede av sånn som ting er. Og så tror jeg ting må bare skje naturlig og til riktig tid. Men hva jeg synes, jeg vet jo om det så mange som spør om det, men... Ikke? Nei, men det er jo litt sånn fucka tema å snakke om også på en måte. Ja, det er jo folk jeg er redd for å spørre om. Jeg husker jo, jeg var jo 35 da jeg ble gravid, da følte jeg liksom allerede besteforeldre, altså mine foreldre begynte allerede å mase litt og begynte å spørre forsiktig, og jeg synes jeg fikk ganske ofte spørsmål. Ja, hva tenker du om barn da? Men kanskje at jeg var i en vennegjeng hvor folk begynte å få barn da. Ja. Jeg vet ikke om du har hatt sånne der perioder hvor du har hatt mange veninner som bare har poppet en etter en som har fått barn? Jo, jeg tror jo de eldste fadderbarnene mine er jo liksom 20 nå, for det er jo veninner som har fikk barn rett etter vi var ferdige med videregående, og som også kanskje var litt eldre enn meg da. Så det har jo på en måte vært jevnt og trutt. Jeg har jo venner i alle aldre, så det er liksom... Altså, man kan liksom ikke... man er noe der man er i livet og jeg har ikke ville gjort noe annerledes det er en ting som er sikkert men det er jo klart at jeg har jo perioder hvor jeg tenker sånn, shit, gjør jeg ting feil? burde jeg, altså kanskje våkne opp en dag og tenke, herregud, var det så viktig å spille 80 konserter i år og farte rundt og bla bla, men igjen så er det jo sånn akkurat nå så er jeg jo single og har jo hatt en del relasjoner de siste årene og som både har vært lenger og ja, dypere og Ja, hva skal jeg si? Litt forskjellige typer relasjoner. Men man har jo ikke kunnet... fått barn bare med noen for å få det nei, det er jo noen som gjør det men det er ikke noe for deg da nei, så jeg tenker jo sånn at hadde man jo møtt noen nå og ting bare hadde føltes veldig riktig så hadde jeg gjort det, men jeg tror også at det er fint å leve et liv uten men jeg føler egentlig bare at det må bare skjes sånn som det gjør naturligvis jeg får ikke å pushe frem det Jeg ser ikke noen som opptar hodet ditt mye, at du går og tenker at du er redd for å angre deg på at du ikke får det. Jo, absolutt. Det kan jeg kjenne. Men samtidig så har jeg ikke den cravingen heller, ikke sant? Så det er en veldig rar følelse. Fordi det er klart at jeg kan tenke over det, men så... For eksempel sitter jeg på flyet med en unge som griner, og jeg tenker bare, herregud, jeg er glad det er ikke meg. Så det er jo både og, og jeg tror at man vet hva man går glipp av når man ikke har hatt det. Så det er veldig vanskelig å vite, men jeg tipper jo at hadde jeg havnet i en relasjon som sagt, der det hadde føltes veldig riktig, så tror jeg sikkert hadde kjempet masse glede av det. Men jeg kan ikke trylle frem det. Det må bare skje... Jeg var også redd for å angre meg på å få barn. Jeg vet ikke om du har tenkt på det en gang? Å angre deg for å få barn? Ja, det tenkte jeg mye på. For jeg tenkte at alle var sånn, du kommer til å angre deg hvis du ikke får barn. Men tenk om jeg angrer hvis jeg får barn? Det er jo mange som har gjort det også. Og jeg har jo hatt perioder hvor jeg har tenkt det også. Hvor det var litt sånn, herregud livet mitt var jo jævlig fett. Du går jo på en måte, du mister jo veldig mye av å få barn også. Du får igjen noe, men så mister du noe, så går det litt sånn i null, føler jeg. Ja, jeg tror nok det. Så tror jeg nok også at den gleden jeg snakker om at jeg har i livet mitt nå, jeg kan jo ikke få like mye glede av et barn, og så betyr ikke alt det andre som veldig mye lenger, ikke sant? Selv om nå tenker jeg jo ofte også, blant annet som sitter på det flyet og den unge griner, og jeg bare, herregud. Men jeg tror nok også at det er veldig viktig for meg hvis jeg skulle ha fått barn, at jeg hadde fått det med riktig person. Fordi uansett om jeg ikke... Har noen behov for å jobbe med en gjerd og spille 80 konserter i året, så hadde jeg nok ville holdt på med det jeg gjør til en viss grad, og da er man jo avhengig av at man har god hjelp. Men tror du hvis du skulle fått barn, kunne du vært fornøyd med bare å fått ett, eller er det viktig for deg å ha flere? Nei, jeg tror nok at jeg hadde holdt med ett egentlig. Jeg kan anbefale det altså. Men har du liksom på en måte en sånn frist, at sånn, ok, etter en alder her, da kan jeg være sikker på å få barn? Jeg tror det er bare å lage et veldig feil stress i hodet, egentlig. Å gjøre sånne der ting. Ja, for det er helt uaktuelt å skulle gjort det alene, da. Ja, i hvert fall. Sånn som det skjer for meg nå. Ja. Absolutt. Ja, da må man ha spenn, så man kan få litt hjelp, få en RP eller noe sånt. Ja, det tror jeg måtte ha, uansett. Ja, det. For å høre meg upopulær når jeg sier det, sikkert. Nei, men det får nok et lettere liv av det, da. Jeg tenker hvertfall hvis jeg skal ha en til, så er det nesten sånn, det må skje. Jeg skjønner ikke at folk klarer det uten. Men har du fått mye, liksom, har du hatt noen mennesker rundt deg, noen veninner som har prøvd å overtale deg, som har kommet med noen argumenter på... Å, så deilig. Ja. Jeg tror nok også at folk ser jo på en måte hva jeg gjør nå. Og det går jo veldig bra karrieremessig akkurat nå. Og jeg koser meg jo med det, selv om jeg jobber med halvt hjel. Tror du barn går utover karriere? Ja, det vil jeg tro. Spesielt som dame. Men så har jeg jo, nå har jeg hatt en del grind det år, så jeg har jo et mål om å ikke spille. Det er jo et luksusproblem å ha så mange forespørsler. Men å ha litt mindre å gjøre også. Og så er det jo klart at hadde jeg hatt en samboer nå, for eksempel, eller et barn, så hadde jeg nok prioritert litt annerledes. Og det er jo mange også som sier, ja, men du har ikke tid til særlig sted. Jo, det har jeg. Det har jeg hatt i perioder mange ganger, og over lengre tid, så det har jeg absolutt. Det er jo bare mer at når i den perioden jeg ikke har det, så prioriterer jeg å jobbe mer. Så det er jo bare en... Jeg tror ikke folk ser det på den måten. Nei. De tenker på en måte motsatt, at du har jo ikke tid. Jo, jeg tar jo meg tid. Ja, for du har den tiden. Sånn som nå, nå har ikke jeg den tiden til å jobbe så mye som jeg egentlig har lyst til, da. Og mange sier jo sånn, når jeg var gravid, så sa folk sånn, ja, men barn trenger ikke å gå på bekostning av karriere. Men når jeg tenker tilbake, så var det menn som sa det til meg. Kvinner sier ikke det samme. Nei, nei. Fordi det er... selv om man tenker at det er et likestilt land, så er det to veldig forskjellige ting. Jeg tenker hvertfall det. Fordi at man er mye mer villig til å prioritere tid med barnet sitt, og det går utover noe, på en måte. Eller så går det utover venninnetid, da. Jeg tenkte å spørre deg om det, så har du noen gang... følte at du hadde mistet veninner fordi de hadde gått inn i babybobler og familieliv og forsvunnet fra deg? Jeg husker når Mari Haugesveen fikk sitt første barn vi snakket jo sammen hver eneste dag sikkert ti ganger om dagen og da forsvant jo det litt for det var litt sånn heftig fødsel og det var noen komplikasjoner jeg husker ikke akkurat hva som skjedde det trenger jeg ikke å utlevere men da husker jeg at jeg var litt sånn hun forsvann helt da og det var litt rart men igjen så Jeg skjønner jo at det største i livet på en måte skjer jo. Og det var mye greier. Så jeg husker at da måtte vi finne litt tilbake til hverandre igjen. Ja, man må jobbe litt mer for det da. Når du sier det så husker jeg på det, men igjen så hadde jeg gjort noe man ikke klarer å skjønne. og siden jeg reiser så mye så er jeg jo ikke så veldig til stede for å være med i bursdager og babyshowere og alt mulig rart fordi at det er så mye å spille du bare sender sånn vips-kreier og det er jo på en måte litt kjedelig det er jo litt sånn baksida av medaljen for det er jo mange ting jeg kan ha tenkt meg å ha vært med på som ikke jeg får blitt med på i hvert fall når du har fadder til så mange ja, men det er jo litt sånn mine veninner og venner de har en veldig forståelse for min karriere da og på samme måte så har jo jeg en forståelse for at de har jo vanskelig for å prioritere å få vært med på ting med en gang du har fått barn. Det er like mye forståelse for det som de har for meg. Ja, det virker som du har litt mer forståelse for meg da, enn meg. Ja, for jeg har så spesiell liv selv. Ja, det virker jo sånn at du har din greie, så du gidder ikke å henge deg opp i at... Nei, og jeg tror nok at det er nok sikkert... nesten motsatt at det er kanskje noen venninner som skulle ønske at jeg var en bedre, i anførselstegn, venninne med å være mer til stede enn hva jeg kanskje klarer da. Fordi det er så mye å drive den businessen min som det er at jeg har ikke alltid kapasitet til å kanskje være den beste venninnen jeg skal ønske jeg kunne vært. For alle Men jeg har jo bestevennene som jeg har hatt siden jeg var fem år som jeg snakker med daglig fortsatt. Så jeg tror nok at jeg er en god venninne til dem som har en felles forståelse for livet. Se en mulighet og se det. Nå. Men jeg tenkte å spørre deg, har du noen ganger vurdert å fryse ned eggene dine? Ja, det har jeg gjort. For to-tre år siden, tror jeg. Og da fikk jeg bare en sånn, la meg bare gjøre det, for da har man en slags forsikring. Litt sånn for at man er redd for å angre på å ikke ha gjort det. Så da gjorde jeg masse research og endte opp Olivia, som er en veldig bra fertilitetsklinikk, som jeg er veldig fornøyd med. med dem, og bare fikk gjort det så man føler hvertfall at da har man en forsikring og det er jo faktisk veldig få som bruker eggene sine, for vanligvis så går det naturlig på et eller annet tidspunkt, uansett men da har vi hvertfall den muligheten da. Men hvordan er prosessen? Gjør det ikke vondt? Altså det er en veldig kort prosess, og det var ikke sånn veldig digg nei. Nå får man bedøvelse sånn, for du må jo ganske langt inn og hente en lang nål, har jeg sett. Du er ikke skjedd for å si det sånn, og jeg ville ikke vite hva de gjorde, jeg bare lå her og holdt for ørene og skuttet seg ikke at det hadde noe. Men det var ikke noe veldig digg nei, men det er, altså Altså jeg tror også, jeg gjorde jo to runder, og ene gangen var verre enn den andre, så jeg vet ikke om det kan ha noe med om det er dem som utfører det eller ikke. Jeg vet ikke helt, men det er ti minutter, og så er det ferdig, og så er det ikke noe vondt eller noe etterpå. Men er det dyrt? Ja, det koster litt. Jeg husker ikke akkurat hva det kostet. Men jeg føler på en måte at forsikring er litt lurt å betale for. Ja, det er en god investering da. Ja, jeg tenker det. Men da tar man jo hormonsprøyter. Det er i hvert fall lurt for å bare booste hele opplegget. Hvordan blir hormonene da? Nei, det gikk helt fint. Jeg drakk ikke noen ting på prøvde å leve så sunt og rolig jeg bare kunne den perioden, bare for at jeg tenkte at det var sikkert lurt. Det har noe effekt, men jeg tenkte at det var lurt. Og så gjorde jeg to runder. Deilig å få gjort det. Det er sånn jeg har tenkt på i mange år, så jeg har bare aldri giddet til å gjøre det. Nei, men jeg anbefaler det, for jeg har jo venninner som stresser med sånne ting. Og det er bare en slags ro i sjela. Og det koster jo litt, men Men jeg vil absolutt si at det er verdt det i forhold til å angre seg på at man ikke gjorde det. For det det handler om er jo at når to stykker skal få barn, så kan jo de to partene veldig lett med noen andre, men kanskje vanskelig sammen. Fordi å matche mellom to mennesker, og havner du i en sånn situasjon med den du er sammen med, så er jo det jævlig kjipt at det ikke er noe galt med noen av dere, men matchen bare det går, det blir ikke. Og da har man i hvert fall en mulighet til å få hjelp da. Ja. Nei, så jeg sier jo dette til alle de meninerne mine som stresser med sånne ting, at stikk på livet og bare frys ned. Nå er jeg jo sånn, får litt mer ro i sjela i hvert fall. Det er sjukt at man kan faktisk gjøre det. Jeg fikk jo beskjed om at jeg ikke kunne få barn, fordi de ikke så noen egg. Så jeg fikk jo egentlig beskjed om at du burde ha frys ned for lenge siden. Fordi at det var masse egg for tre år siden, og så plutselig så bare var de borte. Ja. Nå klarte jeg å bli gravid for det da. Men det var sånn tips, hvorfor gjorde du ikke det? Og så er det jo atypisk at man bare, nei, jeg tenkte ikke noe over det. Eller jeg tenkte på det lenge, og så bare ga det ikke å gjøre det. Ja, som sagt, det koster penger. Det er litt sånn, er det noe vits på en måte? Bør det gå det her? Og så er det kjip å sitte med skjegg i postkassa da. Ja, og så med en gang man bykker 35, så er det jo alt vanskelig. vanskeligere da det er så skit at vi liksom skal ha en sånn utgangs dato pappa fikk barn da han var 50 liksom at vi må liksom ha mye mer det der presse på oss da men hva skal til for at du bruker det da, tror du? jeg vet ikke, altså jeg føler jo meg ikke jeg føler jo meg veldig ung på en måte selv om man er jo sikkert ikke det lenger Hvor gammel er du da? Jeg er 39. Ja, men du ser ut som du er 17 da. Takk. Og du føler deg som? Ja, nei, altså akkurat etter en uke jeg har hatt nå, så føler jeg meg som 100. Men nei, men det er litt sånn rart for meg, det er litt sånn rart å si at jeg er 39, det føles ikke, eller jeg føler ikke at det skjer, altså, eller hvordan skal man skje ut med en 39 da? Men jeg får jo ofte høre også sånn, jeg var jo på en annen podcast-innspilling med en som var 18, Hun fikk jo et sjokk. Hun var jo sikker på at det var kanskje 28 da. Ja, ja. Men det er derfor du ikke har barn, vet du. Da holder man seg så ung så sykt lenge. Jeg følte jo når jeg fikk barn, så så jeg jo fem år eldre ut med en gang. Det er noe som skjer med folk som får barn. De som ikke får barn, de... de lever lenger tror jeg du ser jo superfresh ut altså det er hyggelig nå snakker jeg higgetrapp komplementer her men sånn det er noe med det jeg har sett liksom lagt merke til mange snakket om sånn åh men hun holder seg så bra ja men hun har ikke barn så selvfølgelig holder hun seg bra Jeg kan jo også romantisere et liv uten barn, og bare leve, gjøre akkurat hva man vil, men så hadde det jo noe med at det hadde vært gøy å sette et menneske til verden som plutselig blir viktigere enn noen ting annet. Så jeg tror nok at det som skal til for at jeg skulle ha gjort det, det er jo å møte noen som man har lyst til å få barn med. Ja. så enkelt som det og jeg tror nok at i den alderen man er i nå da og hvis man møter noen så kan jo det for så vidt gå ganske fort det men så er det jo, det spørs jo helt no pressure til alle menn her ute ja, men hva er livet bringe da plutselig så møter man jo noen som det føles helt riktig å få barn med, eller så møter man noen der man tenker at shit, vi skal kose oss resten av livet uten barn altså man vet jo aldri hva som skjer Men føler du litt det når man er på date, at dette mennesket skal jeg kanskje få barn med, at du tenker litt annerledes på det når du er på date nå? Nå heter jeg så veldig ofte på date da. Kommer du på date? Jeg vet det. Ja, må kanskje begynne der. Ja, kanskje begynne der. Ja, men det er jo klart at når man har møtt folk eller har noen relasjoner, så er det jo klart at man tenker over hvordan han hadde et liv tidligere. for oss skjedde ut, man tenker jo det relativt tidlig og jeg tror jo det også, når man var 20 da og bare møtt gutta så var jo ikke en tanke i verden og da var jo kanskje ting fløyt litt lettere jeg tror jo at det var enklere å date da ja, mye lettere, og så tror jeg at det har jo blitt så sinnssykt med alle muligheter som finnes i dag at folk sliter med å tørre å slå seg etter ro for det er kanskje noe bedre ut neste sving eller det er så mye muligheter og ting og tang Det er det som er skummelt også. Det viktigste valget man gjør er jo hvem man velger å få barn med, for jeg tror man kan ha et kjemperikt liv uten at det går utover så mye. Altså sånn, hvis man er redd for å miste det ene eller det andre muligheten. Jeg tenkte på i stedet hvor du sa du har syv føddebarn, hvor mye sånn dere, når man er single kvinne da, hvor mye mer utgifter du har. Altså sånn, jeg husker jeg så det på en episode av Sex og Single som traff meg sånn, hvor jeg følte at jeg var den personen da, hvor det var bare sånn, folk giftet seg, det er bryllup, du må betale for bryllupsgaver, og dra ned til tale og fribillett, for de skal gifte seg der, og så er det dåp, og så er det babyshower, og så er det liksom bursettårsdager, hvor mye mer utgifter man har som singel kvinne. Ja, ikke sant? Har du reflektert over det? Ja, jeg tipper nå at det koster litt å ha barn nå da. Ja, det gjør du jo, men sånn, vennskapelig, så er det du mer utgifter med dine dine enn de har på deg. Ja, ikke sant? De får gratis konserter, det er det bare. Ja. Ja, det er for masse gøy opplevelser med meg, hvertfall. Og så er det jo noe med at mange av de barna connecta meg på en annen måte, fordi de ser meg på TV, og de vil jo høre på Carina, og jeg har jo en musikkvideo som heter «På fri fot». Og så bare, jeg husker ikke hvem er i fadderbarnene, de sier alltid, kan vi sette på hun i buret? Hun i buret. Det var meg da, som er i en sånn bure i en musikkvideo, ikke sant? Og de kan jo sangene, og de ser meg på TV, så det er jo litt sånn at når jeg kommer, så er det jo veldig stas. Og det er jo sånn som jeg også synes er veldig koselig da, ikke sant? Ja, det er veldig gøy. Ja, så nei, det er jo egentlig bare gøy. Men blir du glad i de også, da? Ja, jeg blir jo det, herregud Jeg synes jo det er kjempeartig Å være sammen med dem Det er noe at når det er barn til veninner og familie Da klarer man å bli glad i det Men jeg hadde veldig sånn Jeg tenkte jeg også var redd for å få barn, for jeg likte liksom ingen barn. Nei. Hvis du skjønner. Det er noen som på en måte bare elsker barn. Som bare synes alle barn er helt nydelige. Jeg var sånn, jeg synes det er mye snørre, og de er litt ekle og litt slitsomme. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal kommunisere med de og sånn. Men etter hvert nå som veninner og sånn begynner å få barn, så merker jeg at jeg klarer jo faktisk litt å like de. Ja, ja. Jeg synes det er veldig stas. Veldig koselig. Så du er sånn som vi holder baby med en gang og sånn? Ja, jeg er Jeg elsker babykos. Så jeg var i middag hos et vennepar nå som hadde bare en, jeg har løpt med sånn to måneder eller noe sånt, da satt jeg og holdt den babyen hele middagen og synes det er dritkoselig. Det er så hyggelig at du er liksom sånn, men du er så avslappet på det også. Det er sånn en deilig kombinasjon der. Ja, men jeg tror, jeg vet ikke, generelt så har jeg ikke hatt sånne her... veldig langsiktige mål, hvis du skjønner. Jeg har levd litt sånn hvor livet har tatt for meg, og herregud, hvor gøy jeg har hatt de siste årene, og fortsatt har. Jeg er dritmessig på det. Så blir vi med på turné. Jeg har tenkt den tanken vi var litt inn på i sted, men bare skitt. gjøre alt feil, burde jeg på en måte tenkt at herregud, jeg bør jo ha noen andre verdier i livet mitt enn det jeg synes er gøy nå. Jeg vet ikke, men jeg tror jeg bare er sånn at jeg er veldig der jeg er, og så blir jeg med livet der det tar meg, og så tror jeg på en måte at alt skjer til sin tid. Hadde jo jeg fått barn med samboeren min som jeg hadde fra jeg var 20 til jeg var 30, så hadde jo kanskje ikke livet mitt vært sånn som det har vært i dag, ikke sant? Nei, snakket dere noen gang om det da? Ja, absolutt. Jeg hadde jo to kjærester på fem år hver, som jeg var samboer med i den tidsperioden. Hver for seg, selvfølgelig da. Og det var jo selvfølgelig snakk om både bryllupet, barn og alt sånt. Ja, det var det, ja. Ja, førsteforholdet var jo veldig, veldig ung. Og andre så bare røyker jo det forholdet til slutt, altså vi bare kommer jo ikke så langt. Men da hadde jeg jo aldri hatt en... Og jeg var jo et forhold også for noen... tre år tilbake hvor det også kunne ha skjedd men det skjedde ikke, og så kom jo Best på Fest seks måneder senere i stedet, og etter det så har jo ting bare gått oppover karrieremessig har jo alle ville vært foruten det det er sånn, kanskje teit å si, men at det er en mening med alt, og det blir bra liksom Deilig forhold til hvordan du har livet Skal jeg være litt mer sånn? Du, jeg vet ikke helt, jeg har jo det er mye andre ting da Men har du noen andre fremtidsplaner sånn profesjonelt og privat? Nei, altså det nå er jo målet mitt å prøve å spille litt mindre. Hva med å date da? Ja, ikke sant? Det prøver jeg å komme meg litt opp i ringene på. Hva er grunnen til at du ikke dater så mye da? For det første så eter jeg noen tekster. Det å drive og skrive med folk, så blir jeg som hva du egentlig vil. Og så er det noe med at når du er dame og profilert, så vet jeg liksom... Er det vanskeligere da? Jeg synes det. Er det ikke både lettere og vanskeligere? Fordi det er jo mange, jeg har veldig mange kompiser som er dritfrølskere der, så jeg Hvor er dem liksom? De er gift og har barn alltid. Sorry. Så det er jo flere mennesker som vet om deg, som kan kontakte deg hvis du hadde reachet ut på en måte. Men det er også vanskeligere, for det er sånn, ja, vil du være med meg fordi jeg er profilert, eller vil du være med meg, meg? jeg snakket litt med jeg går jo til en prestasjonscoach slash psykolog da så vi snakker jo litt om det her også og det er jo sånn, jeg kan jo ikke skylde på at jeg er profilert og kjent og kanskje litt unreachable i anførselstegn for noen fordi Det er mange kjente damer i Norge som har kjæreste, liksom. Og samboer og er gift og har barn, så det kan ikke ha noe skyld på det. Så jeg tror nok at jeg må jobbe litt med mine murer som kanskje er litt høye, da. Og de gangene som jeg har havnet i relasjoner, så har det på en måte vært med Med noen som, hva skal jeg si, det har på en måte kommet på meg litt sånn snikende uten at jeg har vært forberedt på det. Jeg har liksom ikke gått inn, jeg har liksom ikke, dem som jeg har hatt relasjoner med har jeg ikke gått inn for å ha vært på en date med. Det har bare blitt sånn, enten om man har vært i samme kretser, eller jobbet sammen, eller et eller annet som har gjort at man har havnet i en relasjon men jeg synes det er vanskelig å møte folk som skriver til meg på Instagram og jeg blir litt sånn hva vil du med meg? vanskelig å ta det steg og bare møte din plutselig da jeg tror det er sikkert som psykologen min sier han tror jo på en måte at han jeg skal være sammen med er kanskje ikke han som skriver til meg på Instagram som kanskje heller er fin i stedet men hvor finner man det da? ja, det er akkurat det Er du på dating-apper og sånt? Nei. Nei? Ingenting. Det er jo vanskelig å finne, skal du plukke det ut fra publikum under konserten, eller? Ja, nei, jeg er ikke noen som er veldig på groupies, eller. Nei, det er det. Det er vanskelig det, men det er jo vanskelig generelt å... Ja, jeg tror det jeg må jobbe med er å få ned murene mine. Jeg tror jeg er altfor skeptisk til folk, og det var jeg jo ikke før. Hva er grunnen til det da? Jeg vet ikke, det prøver vi å finne ut av da. Har du hatt mye kjærlighetssorg? Er det at du er redd for å bli såret? Nei, egentlig ikke det. Jeg er ikke sånn redd for så mye sånt, men det er litt mer enn det. Jeg lurer på hva intensjonen til folk er. Godt. går jeg på en date og så er det liksom en fan på en måte, eller skjønner du hva jeg mener? Det er sånn, jeg vet ikke helt, det føles bare unaturlig. Så jeg håper jo at jeg møter noen organisk innsetting som bare, der det skjer da. Kunne du datet en kjent person selv, eller vil du helst ikke ha det? Det har jeg ikke noe for mening om egentlig. Alle dem jeg har vært sammen med, det har jo vært godt på kjemi, og hva man gjør, eller jobber med, eller skjer ut, eller sånne ting, det har på en måte, det er det som har vært, jeg har ikke lagt noen føringer på det da. Nei, det er jo gjerne det, det perfekte er å finne venner av venner, men da er det ofte sånn, det er også veldig kleint med venner som skal prøve å matche deg, har du vært på noen sånne opplegg? Ja, vi har noen sånne prosjekter gående nå, men jeg blir sånn, nei, nei, jeg kan ikke, jeg kan ikke. Ja, det er så grusomt. Og så går og sier, ja, ja, hei, hei. Ja, nei, du skjønner, venninna mi. Og så kan jeg dere sette, så skal vi bare gå og hente noe. Men så blir du sittende alene med en eller annen tulling. Så kløyd, liksom. Jeg klarer ikke helt det der. Jeg føler meg litt sånn, jeg er lost på akkurat den biten der. Men... og bare satse på at det er en sånn ting som bare kommer. Ja, hvorfor satse på det da? Det er jo ikke noe stress, men det er jo hyggelig å møte noen også. Det er det, og jeg kjenner jo det, jeg trives jo egentlig best å være i forhold, så jeg kjenner jo at det er noe som jeg savner å ha når jeg kommer hjem til, og deler alt med. Jeg har jo et veldig rikt liv på opplevelser, og både jobb og privat. Så det hadde vært veldig digg å ha noen å delte med. Ja. Det synes jeg. Du, jeg ønsker deg å få lykke til videre med det. Takk. Og så var det utrolig hyggelig å snakke med deg. Jeg føler du har delt mye fint. Tusen takk. Takk skal du ha. Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk. Nå. Ja. Men denne fallet har virkelig brukt oss til våre grenser. Auftragskiller vil omlegge hennes kvinne.