Abu - "Ville heller feste enn å være med dattera mi"
I denne episoden av podcasten "Er det noe liv?" er Abu Hussain gjest. Han snakker åpent om depresjon, arrangert ekteskap, foreldrerollen og vektnedgang. Abu deler erfaringer fra sin fortid, inkludert utfordringer med å balansere karrieren med familielivet. Han reflekterer over sine valg og hvordan han har utviklet seg som person og far.
02:24
Podkasten diskuterer liv, depresjon, humorens utvikling, og hvorfor katter er bedre enn barn.
08:20
Podcast-segmentet diskuterer livserfaringer, press fra familie, og konsekvenser av livsstilsvalg i forhold til foreldreskap.
14:50
Mannen deler sin reise fra alvorlig overvekt til helseforbedring, hvor han fokuserer på sunnhet over utseende.
20:43
Taleren reflekterer over liv, familie og endringer, og uttrykker takknemlighet for å være der for barna sine etter en vanskelig tid.
24:59
Faren reflekterer over sitt forhold til barna etter skilsmisse og hvordan han prøver å være en bedre far.
Transkript
Nemnt i episoden
Depresjon
Abu beskriver sin kamp med depresjon, og hvordan det påvirket hans familieliv og karriere.
Arrangert ekteskap
Abu diskuterer sitt arrangerte ekteskap og de utfordringene det medførte.
NRK
Abu nevner sitt arbeid med NRK, og hvordan det har påvirket hans liv.
Abu Hussain
Han er gjesten i podcasten og deler sine personlige erfaringer.
Katter
Abu uttrykker sin kjærlighet til katter og foretrekker dem foran barn.
BookBeat
Sponsoren av podcasten, en lydbok-app.
M-poks
En seksuelt overførbar sykdom som nevnes i en humoristisk kontekst.
Rasisme
Abu diskuterer humor i en tidligere serie, og hvordan det åpenbart kunne vært annerledes nå.
Seksisme
Abu diskuterer humor i en tidligere serie, og hvordan det åpenbart kunne vært annerledes nå.
Homofili
Abu diskuterer humor i en tidligere serie, og hvordan det åpenbart kunne vært annerledes nå.
Drapstrusler
Abu forteller om drapstrusler han mottok etter en sketch.
Jenny Skavlan
Abu sammenligner sin hes stemme med Jenny Skavlans.
Shopify
Et merke nevnt i en reklame.
Simple
Et merke nevnt i en reklame.
Tabu med Abu
En serie Abu deltok i.
R. Kelly
En artist som nevnes i en samtale om karaoke.
Ballerina sjokolade
Abu diskuterer sin preferanse for sjokoladen i Ballerina kjeks.
Bjørvika
Abu nevner sin tidligere bolig i Bjørvika.
Rjukan
Abu nevner en hyttetur til Rjukan.
Lillestrøm
Samboeren til Abu er fra Lillestrøm.
Majorstuen
Abu nevner å ha vokst opp på Majorstuen.
Lønnskog
Abu nevner Lønnskog i sammenheng med sine barn.
Ørnskog
Abu nevner Ørnskog i sammenheng med sine barn.
Der krepsene synger
En bok anbefalt av Abu.
Det ender med oss
En bok anbefalt av Abu.
Deltakarar
guest
Abu Hussain
host
Ukjent
Sponsorar
BookBeat
Shopify
Simple
Poeng
Verden trenger ikke flere barn.
Et kontroversielt utsagn om overbefolkning og miljøutfordringer.
Jeg elsker å bruke sønnen min som alle unnskyldninger.
Et humoristisk utsagn om foreldrerollen og unnskyldninger.
Livet er et lære.
Et visdomsord om erfaring og læring i livet.
Jeg har alltid vært redd for å virke overlegen.
En ærlig refleksjon om sosial angst og usikkerhet.
De fleste som har klart seg bra i livet har blitt mobbet.
Et tankevekkende utsagn om motgang og suksess.
Påstandar
Jeg ble drapstruet flere ganger etter å ha laget en sketch.
Et alvorlig utsagn om konsekvensene av kontroversiell humor.
Jeg hadde et arrangert ekteskap.
En personlig historie om kulturelle tradisjoner og valg.
Jeg holdt på å dø av hjertesvikt.
Et alvorlig utsagn om helsesituasjon og vektproblematikk.
Jeg var ikke en bra far i starten.
En ærlig refleksjon om foreldrerollen og personlig utvikling.
Jenter er mye slemere mot mødre sine enn gutter.
Et humoristisk utsagn om kjønnsroller og familiedynamikk.
Lignende
Lastar
En podcast fra Simple.
Starte deg en test nå, for 1 euro per måned, på shopify.de.
Det er gjerne for folk som ikke har barn som lurer på om de vil ha det eller ikke. Det er publikum vil jeg si. Er det publikum? Spiller vi inn nå? For jeg har svaret her og nå. Nei, ikke få dere barn. Vi trenger flere barn i verden. Det var to, ikke sant? Ja, to av de to jenter. Det holdt med en? Det holdt. Det hadde holdt med ingen. Det hadde holdt med ingen. Verden trenger ikke flere barn. Så.
Vi har fått mange mennesker i verden fra før, og det er så mye dritt, og det er så mye krig, og vi kommer til å dø alle sammen i løpet av... Ok, så for alle som hører på denne podcasten her, ikke få barn da. Fy faen, jeg hører stemmen min, den er hesa. Er den litt slitsom, eller er den litt sexy? Kommer jeg på hva du mener med sexy, derfor folk har forskjellige preferanser. Jeg hadde litt Jenny Skavla nå, hun har litt sånn hes stemme, det føler jeg hun er sånn... Ja, men Jenny Skavla var sexy helt til vi begynte å snakke.
Ja, for jeg har fått en eller annen barnehagesdykdom, fordi sønnen min har begynt barnehagen. Så lenge det ikke er M-poks? Ja, det er det der. Det er jo en slik seksuell... Det er det. Ja. Så det håper jeg ikke du har fått. Nei, for det er jo sånn at du faktisk blir hest og sånn, ja. Ja. Når du sier det, den sykdommen der. For det ble jo oppdaget på en sånn fetisjklubb eller noe sånt. Jep. Ja. Så det kan... Jeg tenker det finnes i Norsklo. Ja, det var overraskende faktisk. Jeg har fått høre at det er en seksklubb. Hvorfor har ikke jeg hørt om den? Jeg fikk høre det, men så...
fant ut dem som skulle ditt. Og jeg bare, nei, jeg kan få meg det også. Nei, jeg vil ikke være en av den ingen der også. Men ja, det er en viss greie i Oslo nå, er å ha sånn seksklubb uten at det er en seksklubb. De finner dato, finnes det, og så er det sånn, ok, her kan dere basic gjøre hva dere vil. Ja.
Det finnes. Det fantes ikke da vi var ute. Kommer det pandemier derfra også? Men vi trenger å drepe folk, så det er kanskje beste måten å få bli kvitt folk. Du er veldig opptatt av at vi kommer til å dø snart. Jeg er ikke så veldig glad i mennesker generelt. Ikke meg selv heller. Om jeg er en av dem som dør. Er du glad i dyr da? Katter. Jeg har to katter. Ja, stemmer det. Jeg har katter altså. Det er det beste. Altså katter over 100 når som helst. Ja, ja, 100%. Folk som ikke har katter, de går glipp av noe, føler jeg. Mer enn barn.
Ja, heller katter enn barn også. Ok, skal vi bare begynne eller? Ja, let's go. Jeg tror vi kan starte. Er det noe liv her? Ja, her er det liv, vet du. Er det noe liv, Abu? Er det de måtene å spørre om, er det noe liv her? Ja. Det må gjøres på matkan, det må gjøres som Chave gjør det.
Er det noe liv her? Ja, jeg begynner jo noen gang stand-up min med «Er det noe liv?», men det er kleint. Det er dritkleint. Er det noe liv her da? Men nå har jeg begynt med det til alle gjestene, så nå føler jeg at jeg må fortsette. Ja, det er noe liv her. Det er noe liv her. Jeg sier vi abu, jeg gikk også etternavn, for det finnes bare en abu. Det finnes bare en abu. Endelig er du her da, vi har jo masse lenge på at du skal komme. Nei! Du skulle egentlig komme i sesong 1. Ja, for dette er da sesong 2. Ja, du...
Jeg skal bare si det helt ærlig, at grunnen til at jeg ikke har vært der før nå, er ikke på noe deg eller noen normalt sted eller noe, det er bare sånn, når jeg er i en viss situasjon i livet mitt, så sier jeg basically nei til alle, eller bare unngår folk. Og det er ikke meningen å være slem, men det er sånn jeg tar tak i problemene mine.
Jeg var midt i en eksklusiell krise, altså depresjon, og jeg hadde mye jobb akkurat den helsten der også. I fjor for meg var det kaos, men det er ikke noe mot deg spesifikt. Nei, jeg var skamløs, jeg bare mastet som faen. Nei, men jeg er her nå. Det er veldig gøy for at du sier at du var i depresjon fordi unnskyldningen du brukte var barna dine. Og det funker alltid, for da kan man ikke si noen ting. Kan ikke gjøre det. Jeg elsker å bare bruke sønnen min som alle unnskyldninger på jobb, med venner, for at folk er bare sånn, ok.
Hva skal de si? Du jobber jo som podcaster blant annet. All respekt på NRK. Er du komiker, kan man altså si det? Jeg er komiker, men jeg er ikke stand-up-komiker. Jeg er det man kaller humorist. Det første du gjorde var Tabu med Abu. Det var det første jeg gjorde. 2013. 10 år siden da. Å faen, det er sant.
Jeg synes fortsatt at det er noe av det beste jeg har sett, det er da. Det var jævlig hyggelig å gjøre. Jeg elsker, jeg har lyst på sesong 2, jeg. Ja, jeg er vanskelig å gjøre det i 2024, altså, det vi gjorde da, er ikke enkelt å gjøre nå. Nei, fordi du kunne ikke lagde den serien nå. Jeg kunne lagde den serien nå, men det hadde ikke vært like, jeg hater å bruke det ordet, men edgy, altså, det vi gjorde var liksom å prøve å gjøre folk sure.
For det vi prøvde var at vi skulle lage humor ut av noe som er jævlig vanskelig å snakke om. Generelt rasisme, seksisme, homofili, alt det. Bare kødde med alt som finnes. Og få reaksjoner ut av det. Men på en satirisk måte. Å prøve å gjøre det nå er det sånn... Du kan drite deg ut på bare hvis du gjør en ting feil. Du kan gjøre en ting feil der. Folk hadde tillit deg. I 2013-14. Nå er det sånn hvis du...
Hvis du gjør en ting feil, så er det tre feminister fra Grunløkka som kommer til å cancel dritten til deg. Eller tre pakistanere som bare kommer til å drepe deg. Det er så mye... Det er større fallhøyde. Men fikk du mye kritikk da også? Jeg fikk mye kritikk. Jeg ble jo drapstruet. Er det sånn? Det ble flere ganger. La oss ikke gå spesifikt inn på hvilken sketch, men det var en gruppe som ikke var veldig fornøyd med en av sketchen min. Jeg ble drapstruet. Jeg ble holdt på å bli banka opp i byen. Ha litt sånn...
ble kastet Red Bull på meg. Det er sånn mye som skjedde. Og jeg var ganske ung da, 24-25 år gammel.
Og ja, det endte med at jeg bare holdt meg litt tilbake, bare hang ikke noen visse steder i Oslo og bare... Å, faen. Ja, ja. Det var til to-tre år da, men så fiksa jeg det på en eller annen måte. Hadde det vært nå, så hadde du ikke levd sikkert. Åja, nå er det farlig altså. Nå har det blitt stæva nede på Gjermantorget. Den sjansen tar jeg ikke. Men samtidig så har jeg også blitt litt mer klokere når det gjelder humor enn det jeg var da. Da var det sånn, åja, nå skal jeg bare være dritt nå.
Nå skal jeg bare sjokere. Nå kan jeg sjokere, men på en annen måte. Med glimt i øyet, som man sier. Men synes du det er dumt at ting har forandret seg så mye siden de siste ti årene? Jeg tror ikke det er dumt. Jeg tror det er sånn verden er. Hvis vi ser på gamle NRK-
humorprogrammer da, fra 70-tallet. Humor, det var jo... Det var dravet da. Det var dritdravet, ikke sant? Men det var jævlig morsomt da. Det er en oppgave å lage bra humor nå. Og det er veldig bra. Vi er i verdenstoppen faktisk, Norge, av å ha med humor. I hvert fall stand-up, har jeg hørt. Spis sjeks. Det var ekkelt. Se hvordan jeg spiser sjeksen her nå. Det er kjempeekkelt. Jeg spiser ballerina. Abud tar og åpner sjeksen, tar ut den der sjokoladegreia og slikker.
Og så la jeg den i bak, det var ballerina. Det var jævlig stikt gjort, sorry. Jeg bare legger den her og kaster den etterpå. Du spiser bare sjokoladen i midten og ikke det rundt? Ja, men ærlig. Ballerina-sjeksen, det er sjokoladen som er god. Sjeksen i seg selv er ikke så godt. Jeg synes kombinasjonen av alle disse sjeksen og det fylle er best.
Men ja, jeg avbryter hva du skulle si. Nei, jeg tror jeg skal gå videre da. Vi har jo møttes en del før, men vi har liksom aldri hatt en sånn ordentlig lang samtale, tror jeg. Vi har vært venners venner. Ja, men sikkert sånn ti år nå. Ja, vært på samme steder. Men jeg tror ikke vi har sittet og pratet.
Dette før? Nei. Men du har alltid vært veldig sånn, det har jeg lagt merke til med deg, så tar det alltid tid til å gå bort og gi klem og si hei. Uansett om du er opptatt, selv om jeg husker du stod og var DJ og hadde på deg sånne headset og sånn, så tok det av deg, det gikk ned, ga klem og gikk opp igjen. Og det er sånn, det legger man merke til. Jeg har også veldig redd for å virke jævla overleggende. Jeg stresser. Jeg får sånn angst av å møte folk. Hvis jeg ikke kjenner dem veldig godt. Selv om vi har kjent hverandre i ti år, eller har visst hverandre, så har ikke jeg egentlig snakket med deg. Nei.
Så jeg vet ikke så mye om deg, uten at du hadde en toppleilighet på Bjørvika. Det visste du. Selvfølgelig visste jeg det. Du er den yngste personen jeg vet som hadde en toppleilighet på Bjørvika. Hvor f***ing rik er du? Det er jeg. Ok, du trenger ikke svare på det, men jeg tipper jævlig rik. Er du nepo-baby?
Nei, jeg har en samboer som er spennende, det er ikke meg. Broren min. Du har jo mer. Jeg var nettopp på hyttetur til Rukan med dama mi, og pappa hennes, han er spennende. Ok. Fordi jeg la ut et bilde, og så fikk jeg sånn melding i bare, Abu, har du den stolen her? Er det ekte? Så spurte jeg henne, er det ekte stolen? Så fant jeg den stolen, koster 120 000 kroner. Ok, ja. Vi har ikke så dyre møbler, men... Ja, men kjære til samboeren din da. Ja, ja.
Det er heldigvis jeg kan si at jeg møtte han når han var en bomsdag.
Så jeg er ikke golddigger, bare sånn. Du er ikke golddigger når du bodde på faktisk Bjørvika toppleilighet? Ja, men det ble etter hvert, ikke sant? Etter hvert? Jeg husker deg fra toppleiligheten hele tiden. Ja, jeg bodde der i ti år da. Ja, på ti år, ja. Og du møtte han når? Når han var fattig student. Var han fattig? Så han begynte å jobbe, eller? Jeg kjenner mer enn han når vi møttes. Seriøst? Kjærlig ått i han, da. Hvor er det han er fra? Han er fra Lillamer. Åja, da. Jeg tror det er oppriktig at du er en vestkantdame som hadde bare fått leilighet på toppleilighet. Ja.
igjen, mine fordommer jeg er veldig gøy, for jeg er oppvokst litt på majorstrand med en ganske sånn enkle kår da bare hør deg selv når du sier dette her
Jeg vokste opp på majestua med enklekår. Ja, men jeg vokste opp i 30 kvadratmeter da, med en mor som var danser, en far som var komiker. En måned så gikk det kjempebra, en annen måned så hadde vi ingenting. Så som barna våre har det nå. Ja, egentlig. Stakkars barn. Så ok, ikke enklekår, det blir veldig, ja. Du hadde det fint, det er ikke noe skamfullt å ha det fint. En hvit kvinne som bare, å, enklekår, bodde på Majorsak. Har du bodd i et leilighet, altså vi hadde 100 kvadrat da, vi var seks stykker.
Ja, det er nesten det samme da. Jeg delte rom med broren min til jeg var 16. Jeg delte rom med mine foreldre til jeg var 10. Seriøst? Ja, jeg var så delt med mor. Morsomt, på lønnskog så hadde vi to rom første lærheten vår. To soverom. En var til søstrene mine og broren min bodde sammen med rom.
Jeg bodde med moren og faren min i rommet, til jeg var typ 10 år. Ja, det er veldig gøy. Nå kommer jeg på sist. Første gang jeg møtte deg, så var det litt dusjbag. Fordi da var vi på karaoke, og da skulle vi synge R. Kelly, Ignition, remix. Skulle vi synge sammen? Ja, det var mitt forslag. Jeg bare, kan vi ikke ta en duett da? Du bare sånn, ja ok, hvilken sang det er? Jeg bare sånn, hva med R. Kelly for eksempel? Og du bare, ja, ingen.
Ingen tenkte noe om det, liksom. Og så tror jeg du stakk, og så roper du på scenen bare sånn, da kan Abu og Nora komme opp på scenen og ta en R. Kelly duett. Var det samme fjor? Ja. Ah, shit, jeg ble dritnings. Jeg måtte opp på scenen og synge R. Kelly. Jeg var dritnings. This is a remix to the owner. Det var ikke meningen, beklager. Da var jeg dritnings, som den turen husker jeg. Men det jeg skulle si er at vi møtte
så veldig mye før på byen. Jeg vil påstå at det var nesten tre ganger i uka som jeg møtte deg på byen. Og så fikk jeg vite senere at du faktisk hadde barn
Den samme perioden. Jeg var en piece of shit. Jeg var ikke hjemme i det helt tatt. Ikke? Jeg fikk jo barn midt i... Du var ung da? Veldig ung. Jeg hadde jo arrangert et skap. Ja. Så jeg gikk gjennom en krise hjemme fra før da. Og så fikk jeg barn, som jeg elsker veldig høyt, men jeg hadde ikke lyst til å være hjemme. Nei. Fordi jeg klarte ikke. Jeg ble verre og verre. Og når du er deprimert, og når du...
har en kris i livet ditt, så er det enkleste måten å glemme det på, er jo å dra ut og drikke deg dritings. Så da du så meg da, de tre gangene i uka, da var jeg
Helt jævlig. Ja, for man tenker jo sånn at det var den tiden, for det var samme tiden hvor du hadde tabet med Abu, og du begynte å komme litt i rampelys og sånn. Så man skulle jo tro sånn at du er komiker, og da fikk du alle mannlige komikere for at de begynner å ligge og sånn, når de begynner å bli kjente. Men det var faktisk samme tid som du hadde et arrangert ekteskap. Mhm.
Ja, hvordan, det er sikkert et veldig dårlig spørsmål, men hvordan fungerer det? Det fungerte ikke, jeg var jo en piss og skitt menneske. Jeg gjorde alt det du snakker om. Og jeg var jo ute hele tiden, jeg var cheap ass menneske. Både mot ex-kona mi, og mot familien min, og mot kidden min. Jeg var så selvsentrert, og
Og så synd på meg selv, enn at jeg glemte hva som var rundt meg. Jeg kunne vært hjemme, prøvde å fikse det, vært der for kidden min første året, men jeg ville heller gå ut og feste og være med de kule folka. For den tiden begynte jeg også å bli venn med nesten alle kjendiser. Jeg ville heller henge med de enn å være med barnet mitt. Og det er noe jeg angrer så jævlig mye på. De første halvandre årene av livet til den første kidden min var jeg nesten ikke hjemme.
Ja, så kjenner du på dårlig samvittighet for henne. Så faen. Andre var jeg veldig mye med, men hun første var jeg ikke det.
Men var det planlagt at dere skulle få barn? Ikke noe var planlagt. Jeg fikk jo barn fordi foreldrene mine ville at jeg skulle få barn. Det er det man gjør. Jeg kommer fra en typisk litt sånn pakistansk familie som liksom, hei, du gifter deg når du er så si du får barn da og da. Og når du har vokst opp med det presset så føler du at du gjør ikke noe feil det er sånn det skal være. Men jeg glemte at jeg faktisk er mer norsk enn det er pakistansk. Jeg er jo vokst opp her, ikke sant? Så det er sånn
Når det først skjedde, så var det sånn, ok, det her fucker jeg opp. Men så dum og ung som jeg var, så klarte jeg liksom ikke å ta tak i problemene mine, og fikse det der og da. Enten skylde meg, eller gjøre hva som helst, jeg bare dyttet det bort. Endte opp å feste tre-fire ganger i uka, hver eneste uke i halvandet år.
Men visste du fra du var yngre at du kom til å ha et arrangert ekteskap? Jeg visste at jeg kom til å, i hvert fall, det du ble prappet med hele tiden, at du skal gifte deg. Du skal gifte deg. Når du er 18, enten studerer du, eller så gifter du deg. Og jeg var ikke student. Men hvis du hadde møtt noen andre, kunne du bestemme det? Eller var det bestemt allerede hvem du skulle gifte deg med? Jeg kunne mest sannsynlig funnet noen og sagt, hei, det er hun jeg vil gifte meg med. Men...
Jeg hadde ikke baller til å gjøre det. Jeg hadde ikke baller til å si til mamma, hei, jeg har funnet meg. Ikke bare det. Ingen ville finne meg. Så jeg var sånn, jeg var... Det er ikke sånn jeg hadde dametekket som faen, at damene bare hang etter meg og bare... Nei, ingen... Jeg var jomfru til jeg var 19. Men det er ikke så lenge da. Jo, for en du, så er det det. Vi har det problemet. Og i senere livet, jeg har alltid vært overvektig. Jeg har aldri vært en tjekke. Jeg har aldri hatt en dame rettet meg, men en gang jeg ble kjent etter at jeg hadde gifta meg...
Da åpnet dørene seg litt mer da. Selvfølgelig. Problemet mitt var at jeg hadde ikke levd det livet før jeg blåa opp. Hadde jeg opplevd det livet med at hei, damer har lyst til å prate om meg. De og de vil henge med meg. Hadde jeg fått det før jeg gifta meg, så hadde det vært en helt annen sak. Jeg fikk bare ikke oppleve det i ungdomstida mi. Og når jeg fikk oppleve det, da var jeg allerede gift og hadde fått barn. Lille Abu som faktisk fant verden da. Plutselig i aldra 24-25 år gav
og så bare timingen var så dårlig derfor gikk det tjeist til slutt at jeg bare ble ekstremt syk fikk jeg ugjertesvikt og det endret meg helt drastisk som et menneske
Ja, det skjønner jeg. Da holdt du faktisk på å dø, gjorde du ikke det? Ja, jeg holdt på å dø. Jeg overlevde det, og så brukte jeg resten av tida, tre år etter det, til å bare komme meg tilbake i den bransjen. Ja, for da fikk du beskjed fra legen at det er noe galt med hjertet ditt, og du må ta nye grep. De redda meg, holdt på å dø, og så redde de meg. Så bare sånn, du må gå ned i vekt. Du må gjøre det og det, du må gjøre det. Så brukte jeg liksom... Hvor mye var det da? På mitt verste var det 208 kilo. 208? Ja, det er sykt. Og det sykeste er at...
Når jeg ser bilder av meg fra den tiden, jeg så ikke det jeg ser nå. Ikke? Jeg så ikke at jeg var så stor en gang. Nei. Så det var veldig mindfuck, og jeg blir mindfucket hver gang jeg ser bilder av den tiden der. Og jeg har bare seien utviklet av hjernen, kan man si.
Kan man si. Men du var jo i fjor også, var du faktisk med på 16 uker selv, vet du hva jeg mener? Det var jeg, ja. Og da hadde du jo faktisk, du hadde jo tatt grep, for du tok en operasjon, ikke sant? Ja, ja. Og så begynte du å trene med meg også. Liv er et lære. Liv er et lære. Og fortsette livet mitt med en eller annen. Og dere jobbet jo sammen, og du gikk jo, og du raste jo ned i vekt, og så ut som et nytt menneske. Ja.
Og så ringer 16-åringer her og bare sånn, vi synes fortsatt at du er feit. Jeg var ikke til nok for de. De var bare, hei, du er fortsatt feit, Abbi, kan du ikke bli med på det? Men det var gjerne et bra tidspunkt, for da hadde jeg gjerne en dårlig periode, der jeg følte at jeg begynte å bli syk igjen. Og det var akkurat perfekt tidspunkt jeg ringte. Jeg må bare komme meg tilbake.
Så du er fornøyd med det at du var med her? Veldig fornøyd, for etter jeg har vært med på det så har alt jeg har lært der funket veldig bra for meg her. Så nå trener jeg fire ganger i uka. Det er uansett. Etter her vi er ferdige her så skal jeg gå og trene. Den delen er veldig bra. Matmessig, jeg kan ikke spise like mye uansett på grunn av operasjonen. Jeg spiser lite, men jeg går ikke... Du kan ikke spise, eller er du ikke sulten? Jeg klarer ikke å spise. Hvis jeg spiser to brødskiver så er jeg ekstremt mett. Så hvis jeg spiser tredje, da er jeg bare overmett.
Da blir det sånn kvalm. Ja, for de gjør jo basically magesekken din mindre. Ja, de kutter ut magesekken. De kutter ut 80% av magesekken min. Kast den bare. Og så hadde jeg bare sånn liten rør. Det er liksom magesekken min nå. Hvorfor ble du mett av den ene ballerinasjeksen? Jeg ble litt med, ikke mett, men jeg klarte tre-fire av de der, så er jeg ganske mett. Og det er en bra ting. Nedrunnen min er at jeg har ikke lyst til å bli skikkelig, skikkelig tynn heller. Nei.
Jeg har ikke lyst til å bli tynn-tynn, men jeg hadde ikke klaget over hvis jeg hadde blitt det. Nå er du jo tynn. Jeg er tynnere, men jeg har fortsatt mage, og jeg har litt fettere, og jeg har mye hengenting, for jeg må ta operasjon for å få det bort. Men planen min er å liksom, jeg har lyst til å bli tynnere, for meg er det viktigst å bare ha bra helse. Så jeg sjekker meg selv to ganger i året, og sjekker blodet, sjekker alle
Alle tingene med kroppen min er bra Det lurer du uansett da Jeg hadde gjort det aldri før Det er derfor jeg fikk hjertesvikt Hadde jeg sjekket det hvert år Så hadde jeg sagt Hei, du må kjerpe deg
Men for meg er det viktig å bare være sunn. Jeg har ikke det problemet, jeg har ikke noe stress som jeg har. Så lenge jeg kan gå, jeg trener, jeg har det fint. Jeg trenger ikke bli sånn pampt og skikkelig. Jeg trenger ikke bli mayo. Jeg tror det viktigste for å komme motivasjonen til å trene er helsa og ikke utseende. For da trener du en liten stund, og så blir du lei av at det handler om det utseendepresset. Det er ikke bare det. Du blir ikke sur på deg selv hvis du ikke går og trener. Hvis du har en dårlig dag, og du har en dårlig uke, det har jeg hatt mange ganger. Har en dårlig uke, har ikke tredd så mye, og så kommer det
komme tilbake neste uke, trene igjen men når du er så skikkelig på treninger hvis du mister en dag så er det sånn å nei, nå må jeg gjøre det for meg er det viktig, sixpack er ikke viktig for meg å ha store muskler er ikke viktig for meg det er viktig at jeg bare ser bra ut med tanke på at jeg ser sunn ut og at jeg har en sunn kropp og det føler jeg at det har klart meg ganske rart
Men hvordan er det på sånn, hvis jeg sier at sånn, du ser jo jævlig bra ut og sånn. Å, jeg klarer ikke å ta imot komplimenter. Ja, men synes du det er ubehagelig fordi at du har gått ned i vekt? Mange som har gått mye ned i vekt sier sånn, ja, men var jeg ikke fin før da? At de henger seg opp i det, eller synes du det er et kompliment? Det er ikke akkurat det jeg tenker på. Jeg tenker mer sånn, jeg har hatt så mye komplekser i livet mitt at jeg liksom, når noen sier noe fint til meg, så er jeg sånn, nei, det mener du ikke.
Er du sær? 100%. Men fikk du ikke helt sjukt mye komplimenter den perioden hvor du har liksom trent seg? Ekstremt mye. Da jeg hadde gått ned, og jeg gikk ned veldig mye, det var en sommer jeg hadde gått ned enda mer. Og da så jeg ganske bra ut, for å si det selv. Det er bra du sier det da. Jeg vet det, men jeg følte meg bra også. Og så fikk jeg mye komplimenter og sånn...
Altså folk som liksom prøver å se på meg. Hører litt dusj ut nå, men jeg er ikke vant til det. Men når en dritpene jente kommer bort til meg og prøver seg på meg. Jeg klarer ikke å ta det imot. Nei, gjør du ikke det? Jeg klarer ikke det. Fordi jeg tror bare de kødder. Men er det litt sånn, hvis du har alltid... Har du liksom vært litt stor siden du var liten? Hele tiden. Jeg har vært sjuk i livet mitt da. Ja, men da vil du jo se på deg selv alltid sånn da. Det er det. Det er det problemet mitt er. Så uansett kompliment. Fordi hodet mitt sier bare det hun juger, eller han juger. Eller det er bare løgn. Men...
Men hva var motivasjonen din til å, var det for å ikke dø da? Ikke dø, og barna mine. Og barna dine, ja. Det var, største motivasjonen var barna mine. Fordi når jeg holdt på å dø, så da jeg innså at jeg kunne ha dødd, så tenkte jeg bare, hva hadde skjedd med barna mine? For de var ganske små da. Små, hun hadde ikke blitt født engang. Nei, og mistet faren sin så tidlig, ja. Ja, for hun var jo gravid. Seks måneder senere så ble hun født.
Så hvis jeg hadde dødd, så hadde jeg hatt et barn som jeg ikke har vært der for i det hele tatt. Og nummer to hadde ikke sett meg noensinne. Bra det ikke ble sånn. Om det er bra, for de er jævlig kule nå. Det er fett å være rundt dem nå. Jeg er glad for at jeg lever, og jeg kan liksom være der for dem. Selv om det er andre hver helg. Er det sånn du har fordelingen da? Ja, for de bor på lønnskoven, og jeg har ikke lappen. Du har ikke lappen? Det er på tide da. Jeg skal ta den teorien snart. Det har jeg sagt tidligere.
15 år. Men jeg skal ta den faktisk i morgen. Men jeg tok lappen da jeg var 32 også, så det er jo... Jeg er 37, så... Hvordan kan du si det er på tide? 32 er ikke så mye bedre enn det. Nei, egentlig ikke. Men det var virkelig på tide for meg også. Men jeg er redd for å kjøre da. Jeg tør jo nesten ikke å kjøre noen steder, så... Jeg er samme. Jeg liker ikke å kjøre. Problemet mitt er teorien. Jeg hater teorien. Jeg måtte ta den tre ganger. Jeg er på mitt sjette.
Ukas annonsør er BookBeat, ja da, lydbokappen der du får over en million bøker å velge mellom, og jeg minner om for siste gang, folkens, benyttere av tilbudet da. Kodeord er det noe liv, så får du gratis lytt i 45 dager.
Husk at kjedelige ting som man har nødt til å gjøre, sånn som for eksempel støvsuge, vaske, gå tur med hunden eller barnevogna, kan bli mye morsommere med en lydbok på øret av seg. Eller med podcasten min. Men med lydbok så kan det liksom si «Jeg har lest en bok i det siste». Da føler man seg smart.
Jeg har anbefalt dere tidligere boken Der krepsene synger, men hvis du vil ha en anbefaling til, så er også boken Det ender med oss en veldig sterk og fin bok. Dere har sikkert hørt om eller sett filmen, men jeg synes at boken kanskje er enda bedre. Det er den jo ofte. Det er en bok om kjærlighet og vold i nære relasjoner. En veldig viktig bok som er verdt å lese. Lytte.
effekten er den samme, vet du. Så ja, tusen takk for et fint samarbeid, Bookbit. Og igjen, kodeord, er det noe liv? Gratis, gratis, gratis, gratis er deg. God lytt.
Starte din test nå i dag for 1 euro per måned på shopify.de slash radio.
Men jeg bare tenkte vi kunne gå tilbake til det med at det ble til slutt slutt mellom deg og kona di da. Ja.
Når da? Hvor gamle var barna da? Det var 21. Så tre år siden. Dere var sammen ganske lenge. Jeg prøvde å få alt til å fungere etter at jeg ble syk. Ok. Jeg prøvde å få ting til å fungere. For eksekonen min, fucking dritbra dame. Ja. Ikke sånn, dritbra dame. Hun var der for meg når jeg var på universitet. Hun tålte så mye med fucking striden mitt. Sorry, jeg bander for mye nå, men jeg bare... Det går bra. Hun tålte så mye med meg. Og...
Og hun var det på mitt verste. Jeg var 200 kilo, og hun var det for meg. Hun stakk aldri fra meg. Men kunne hun det da? Kunne hun det? Hun kunne høre at det hadde vært perfekt for meg at hun dro fra meg. I hodet mitt var det sånn at hvis hun dro fra meg, da tenker jeg at jeg tar den samtalen. Nei, men hun følte ikke at det er noe... Nå er jeg gift, jeg kan ikke dra. Hun har jo pakket seg en skulder i seg. Så det er ikke så enkelt å skylde seg når du er...
når du er fra den kulturen og hvertfall når du har to barn sammen og hvertfall når du er kvinne i tillegg men var det du som gikk til slutt? ja, det var det jeg gikk fordi det kom til en det kom til et punkt der jeg liksom tenkte at
vi er ikke bra for hverandre det var mye krangling i og med at vi begge var arrangert og alt det der og vi prøvde alt for barna våre at vi skulle være sammen og alt det der men til et punkt da liksom ok, det her går ikke det her går psykisk inn på begge vi krangler hele tiden det går barna våre ser at vi driver krangler de kommer til å ha den tenke på det når de blir eldre
De kommer til å huske småting fra barndommen sin. Jeg husker alt sånt. Jeg husker småting her og der fra foreldrene mine. Og det er sånn, jeg vil ikke at de skal vokse opp sånn. Så etter vi skilte oss, så flyttet jeg til Oslo.
Hatt dem andre helg i tre år nå. Og vi har ikke kranglet eneste gang. Nei. Vi har hatt noen selvfølgelig. Første seks måneder var litt jævlig. Fordi hun ble helt alene. Selvfølgelig. Så dere har et godt forhold nå? Vi har et godt forhold for barna våre akkurat nå. Ja, dere klarer å kommunisere. Veldig bra. Mye bedre enn det vi hadde gjort hvis vi hadde bodd sammen. Og hun har blitt mer selvstendig. Hun trenger ikke meg til alt lenger. Hun kan gjøre alt sin selv. Det har bare blitt pluss og pluss og pluss. Så...
Noen ting som fungerer, jeg skulle ønske det fungerte. Begge to skulle det? Begge skulle ønske det, for jeg skjønner at det er litt annerledes når du har skilsmisset barn. Det er kjipt. De vil selvfølgelig ha faren og moren sin sammen, men de har begynt å skjønne at det er kanskje bedre at de ikke er sammen. Men er du single nå, eller har du kjæreste?
Jeg har kjæreste. Du har kjæreste, ja. Men hvordan var det å date igjen når du på en måte har to barn på lager? Nei, det var ikke... Altså, det er lett. Det er jo... I og med at jeg har det med han hver helg. Så det er ikke noe så stor deal. Nei, men er det noen kvinner som synes det var skip, tror du? At... Ja, men det er liksom... Du har to barn, da. Nei, men de fleste kvinner er jævlig hyggelige på det greiene der. Det er ikke sånn de tar det som det kommer. Ja, det gjør det. Det er sånn de tar det som det kommer. Jeg var veldig ærlig med det. Jeg skal til og med på Tinder med det. Jeg har to barn.
Ja, ok. Skal det komme som en bombe, liksom? Nei, nei, nei. Jeg vil ikke lure folk til å tro at... Og så bare plutselig tredje daten, bare hei, jeg har to barn, liksom. Men det har ikke vært noe problem, altså. Tror du det er verre kanskje for ex-konen din, da? Ja, men igjen, hun er... Jeg vet ikke om... Jeg vet ikke hvordan det blir med henne og sånne ting. Hun er jo fra Paksa. Men jeg ønsker henne det. Jeg underrenner at hun finner seg en mann. Ja, det gjør det. Ja, 100%. Men har du vist på flere barn, da?
Jeg har tenkt på det. Jeg har jo to døttere. Nå er du vel mer klar aldersmessig for å få barn? Ja, hvis jeg hadde fått en datter til, eller en sønn til, så hadde hun fått all oppmerksomheten min. Ja, for du tenker vel nå tilbake at du var litt ung da? Ja, og jeg var ikke en bra far i det hele tatt. Er du en bra far nå da? Jeg er en mye bedre far. Jeg prøver det beste jeg kan. Og jeg har jo mine...
Ettereffekter av ting som jeg har gjort og skjedd Og som er det hele tiden Jeg kan plutselig, jeg blir plutselig hissig Sånn, hvis døtre mine krangler litt for mye Så er det sånn, hei, slutt liksom Og hvis de fortsetter så er det sånn, nå er det nok Jeg tar meg selv og er litt sånn Litt for hissig, jeg gjør ikke noe altså Jeg kjefter ikke eller noe sånt Men jeg kan for eksempel skrike plutselig bare, hei, nok
Da får jeg sånn dårlig samvittighet. De fortjener ikke å få den. Men det handler mye om hvordan jeg har vokst opp. Og hvordan jeg er psykisk. Jeg prøver hele tiden å være rolig, men jeg klarer ikke det. De siste ti årene har vært berg- og dalbane for meg. Sånn følelsesmessig. Jeg har vært psykisk syk, jeg har vært deprimert, jeg har hatt oppturer, jeg har hatt nedturer, jeg har hatt oppturer. Det har vært så mye at hjernen min av og til bare kortslutter. Og det er et problem jeg har, som jeg...
jobbe med hver dag. Jeg er også en fysiofå, og jeg får dårlig samvittighet. Så hvis jeg gjør noe, og jeg føler at jeg sårer noen, da har jeg dårlig samvittighet med en gang. Så mine siste to år har gått på at jeg må kjerpe meg. Dra til psykolog og snakke om ting. Ja, gjør du det? Jeg gjør det. Det er bra. Jeg er jo psykolog ganske... Ikke ofte, men jeg prøver to-tre ganger, fire ganger i løpet av seks måneder. Bare gå innom. Bare...
snakke, og det hjelper selvfølgelig. Ja, det er fint du tar tak i det da. Man må det også. Jeg vil ikke være han... Jeg er veldig redd for det en dag at døtteren min er liksom 13-15 år gamle, og er rappkjøpt av tilbake.
som jeg var da jeg var 15-16, at jeg ikke bare tar det som at det er barn som ikke vet hvordan de skal snakke, enn at jeg tar det som et personlig angrep og bare klikker. Det er det som er vanskelig med å ha barn, fordi de må tåle deg i alle steder du er i livet, og det er vanskelig hvis du er deprimert selv, og du har masse jobb, og det bare flyter over, å være så tålmodig mot barn som gjerne er litt vanskelig. Ja, og jeg er veldig heldig, fordi begge barna mine er
jævlig bra. Og jeg føler at alle sier at barna mine er beste. Nei, barna mine er ikke best. Eneste oppgaven min var at jeg skal være det motsatte av faren min. Så jeg husker hvordan jeg vokste opp. Faren min var ikke en bra far. Ikke en bra far i det hele tatt. Og alt han gjorde, har jeg liksom gjort det motsatte av. Jeg forteller dem hele tiden at jeg elsker dem. Jeg forteller dem hele tiden at jeg er der for dem. Noen barn de trenger, de kan bare ringe meg. Alt det der. Så min eneste oppgave er at de føler seg at jeg er der for dem. Jeg er faren deres hele tiden.
Og jeg er veldig heldig med de begge, for hun er 10 og hun har blitt litt sånn småvoksen. Begynner å make up og sånt der, men bare gir henne nok selvtillit til at når de vokser opp 18-19 år gamle, de bare har en pondus og bare sånn, jeg er meg. De er seg selv bare, you do you liksom. Det er hele oppgaven min. Jeg skulle ønske foreldrene mine var sånn, og bare liksom ga meg, hei, Abur, vær deg selv. Og jeg ser tendenser på at de kommer til å bli sånn.
og det er fint å se på så det er sånn, jeg har gjort litt av jobben i hvert fall
Du har liksom lært den hare måten da, hvordan du ikke skal bli, men hvis den tar med deg så veldig mye på hvordan du skal bli fra foreldrene dine da? Ja, ja. Jeg har jo vokst opp med sitcoms, så alt de sitcomsforeldrene gjør, der er liksom step by step og Fresh Prince of Bel-Air og liksom hvordan de blir. De er ofte litt strenge da. De er strenge, men de er også rettferdige. Altid rettferdige. Det er sånn, ok, sånn, sånn, sånn. Og det jeg gjør med barna mine, jeg kan være streng på noen ting, men jeg trenger ikke være streng på hvorfor har du på deg levestift.
Nei. Nei, men du har barn, du begynner å bli voksen, altså du begynner å bli liksom, hva heter det, teenager, selvfølgelig skal du begynne å bruke liksom, ok, men her går grensen min. Men,
Men begynner de å bli litt tenåringer nå? Hun er ti år gammel eldste. De har allerede begynt å bli tenåringer. Man starter litt tidligere nå. Nå begynner hun, hver gang vi skal ut og spise sånn, så har hun full make-up. Oi, får du lov til det. Ja, men hun får lov til å ha make-up, men ikke at det ser ut som hun har skikkelig make-up på seg. Nei, nei. Det må være bra sminke. Bra sminke. Hun har sånn bra, perfekt, vet du hva? Den sminka får du lov til å høre deg. Hvis det hadde vært en av sånne farer som hadde sagt, ikke smink deg det hele tatt. Hva hadde det skjedd? Så som meg, moren min sa, ikke ha noe midtskill. Jeg har ikke lov til å ha midtskill på skolen. Kom på skolen.
tok mitt kjølskapten en gang. Så hvis jeg sier nei til jentene mine, ikke noe make-up på dere, hva kommer de til å gjøre? Bruker ekstra mye make-up. Selvfølgelig. Så det er noen ting jeg har lært av sittkomst da. Bare sånn, vær rettferdig, men liksom, jeg har mine grenser. Og i hvert fall når du har to jenter. Har du gutt eller jente? Jeg har gutt, jeg ville veldig ha gjerne en jente da. Ja, stakkars. Ja, men har du lyst på gutt? Absolutt ikke. Jeg har to jenter. Jeg har gjort det, jeg har rundet det. Jeg vil se hvordan det er å ha en gutt. Men så har jeg to nivåer.
Jeg har også venner som har gutter. De er helt jævlig verdt. De er helt jævlig. De er sånn... Jentene mine er så søte. Jeg er pappaen. Men det er kanskje det med mor og sønnen. Du og sønnen din har kanskje en annen type forhold. Men jeg tror du sier at jenter er best, fordi de har ikke blitt tenåringer enda. Det er det alle sier. Det er det alle sier. Hver eneste person som jeg kjenner som har jenter, sier bare, bare vent til de blir 12-13. Ja, så ser du den der, hun kan plutselig bli sånne moody. Ja, det kommer litt. Og jeg sier til henne bare, det der skjer ikke nå. Nei.
Hvis du har et problem med meg, hvis det er noe du vil si noe om, bare si det. Enn å være sur og lei deg, bare si det til meg. Så finner vi ut av det. Men jeg tror ikke det kommer til å hjelpe om to-tre år. Nei, og så er det liksom, man bare holder ut et år da. For et år så må de bare få liksom være litt jævlige. Og så kommer de tilbake igjen, på en måte. Og derfor er jeg litt glad for at ekskona mi har dem mer enn meg. Vi må ta største steiten. Og så håper jeg også at...
Døtre er jo veldig fan av faren sin da. Jeg vet det, de elsker meg. Ja, jeg ser for meg at du er veldig viktig. Ja, det er enda kulere. Når jeg kommer på skolen så er jeg litt koselig. Ja, jeg er litt stolt av deg. Når du er på NRK Supercrim så er det sånn, ok...
Det kan snu det også da. Men du får bidraget ekstra når de blir tenåringer da, for da er det jævlig dritt for mor. Planen min er jo at når jeg får loppet, så skal jeg ha dem 50-50. For da kan jeg kjøre dem til rødskolen og sånne ting. Men det er et greit mål da. Men jenter er mye slemere mot mødre sine. Ja, det er det. Mye mer. Det husker jeg fra søstrene mine og alle. Det vet jeg.
Men vi var også skipet mot foreldrene mine, men ikke mot faren. Mest mot moren. Men gruer du at de begynner å date og sånn da? Kommer du til å være jævlig streng med... Problemet mitt er at jeg er en mann. Og jeg vet hva menn gjør, og jeg kan gjøre. Drømmen er at de blir lesbier. Det er ikke lov, det er ikke haram, det er haram, men you do you. Jeg lærer det skri. Men ja, det er jo litt stressende da. Det er tanken på hvordan vi var da vi var 13-14 år gamle, og
og hvordan gutter generelt er. Jeg ser for meg at du kommer til å være sånn som tar med alle gutta dine når det kommer en date, og bare sånn sjekker han opp og ned, sånn der i bad boys, med Will Smith, hvor han kommer og bare sånn visker han i øret bare sånn. How old are you? Fifteen? Fifteen? You look like a turkey, motherfucker! Og så bare sånn...
Nei, men jeg tror også samtidig at jeg kan oppdra på den måten at du tar riktig valg da. Jeg tror du kommer til å være en skummel pappa for å deite deg. Ikke bare det, hvis de er på lønnskok så har både broren min litt av en rykte og jeg kjenner jo alle det. Så hvis det skjer noe så er det ikke... Det er ingen som kommer til å tørre å deite med døtrene dine da. Jeg skal ikke være skip mot gutta men hvis hun for eksempel begynner å deite og jeg finner ut av det, så skal jeg møte. Hvis det er en eldre kar da? Åja, fuck no.
Da var jeg grensa da. Ikke noen grenser. Hvis du er 15, da er du 15 år gammel gutt. Hvis du er 16, så er du 16 år gammel gutt. Ikke noe mer. Jeg er mer oppriktig hvis jeg er 15 år gammel jente og er sammen med 16 år gammel gutt. Det er ikke for meg. Har du noen kulturelle preferanser da? Bare en snill fyr også. Kulturelt, i faen. Hvis du har noe å si, men kulturen har noe å si. Ja. Så jeg vil helst at du skal være en sånn
kulturlig samme bølgelignende som vi er. Jeg vet ikke. Jeg har ikke tenkt på det enda. Jeg tenker akkurat nå. Har du noen faktidøttrene dine som du kjenner igjen og ser at de ligner på deg? Hun yngste mannen er sånn meg. Hun yngste mannen. Hun eldste mannen er litt sånn som moren sin. Sånn ordentlig. Rydder alltid. Er dritsnill mot alle rundt seg. Hun yngste mannen er kaos. Hun er sånn ADHD. Bare klarer ikke å følge meg på noe. Spør om...
Alt som finnes. Pappa hvorfor er du sånn? Pappa hvorfor er du sånn? Men hun er også sånn ballsy. Hun tør å gjøre ting. Sånn som vi var på badelandet og hun bare hoppet ut. Hun kan ikke sømme. Så hun bare hopper ut og bare ser på meg. Nei, du holder på å drukne. Så må du bære den opp. Og hun er veldig sånn. Moren min forteller meg at jeg var veldig sånn. Hun synger hele tiden. Liker å se på filmer. Gjør det.
Og jeg har alltid vært sånn, jeg ville alltid gjøre noe med entertainment. Elsket bollutfilmer, elsket holdutfilmer, som sagt Happy Hour på TVNorge. Så på det hver eneste dag. For meg var livet mitt på TV-skjermen. Og det samme med henne, hun er på YouTube hele tiden. Hun kan engelsk perfekt på den YouTube. Åja, det er bra da. Ikke at det er bra å gi dem YouTube litt for tidlig, men...
Det er noen gode med deg også. Ja, ja. Men har du en bekymret far da? Er du redd for at de skal bli mobbet og sånn, for eksempel? Ja, hele tiden. Jeg synes det er verre å være en mobber da, enn å bli mobbet. Er du ikke enig i det? Det er verre å være mobber da. Det er veldig viktig for meg. Det er det verste. Det er det verste. For meg er det veldig viktig at siden de begynte på skolen, eller siden barnehagen, jeg har bare aldri vært slem mot noen. Fordi å bli mobbet kan man jo faktisk lære ganske mye av, da.
Ja, jeg ble mobbet. Jeg ble mobbet. Ja, jeg også. Og jeg føler det er vi som vinner. Åja, for de som mobba, hvor er det de er nå? De er på lunsjkog med tre barn og jobber som snekker. Sorry, det er frekt. Nei, men jeg er så enig. Det er så sant. Ja, men de gifta seg da de var 19 år gamle, 20 år gamle. De bor fortsatt. De har sidecut. Og det beste i livet ditt har skjedd allerede. Nå ser det tilbake til da de var 15-16 år gamle. Vi som ble mobba liksom hadde noen beviser.
ok, jeg var mobba, jeg hadde ikke noen damer, jeg gjorde ikke det, du kalte meg feil, du kalte meg stygg, du kalte meg det og det og det. Men nå, I'm good. De fleste som har klart seg bra i livet har blitt mobbet. Og det er litt trist at det egentlig er bra å lære, men så vil man ikke at barna skal oppleve det heller, som man har delt på det. Ja, så lenge de ikke mobber. Og så vil jeg også at de skal være der for folk som blir mobba.
Men det må de lære seg liksom. Du kan ikke, altså personligheten de barna kan ikke du styre på noen ting selvfølgelig. Så for meg er det veldig viktig at de ikke blir mobbere. Men de gjør ikke det, de er for snille. Det er mye på grunn av moren sin. Moren er jævlig bra. Jeg ser meg selv i de, og jeg bare, og i og med at jeg ikke har vært bra, altså vært der for de, for å
fra starten da. Ja, men du er ærlig på det, og kanskje du da jobber med for å ta en nå da? Ja, det er det jeg gjør, og jeg får hver dag dårlig samvittighet av at jeg ikke har de 50-50 for eksempel. Jeg skulle ønske jeg kunne hatt dem mer, men jeg kan ikke ha dem, jeg måst meg en uke når jeg jobber hver dag tidlig, og jeg kan ikke kjøre dem, da må jeg ta buss til Ørnskog frem og tilbake. Så jeg har litt dårlig samvittighet for det fortsatt, men til den dagen jeg får lappen,
så skal jeg bruke liksom tiden min på å bare ta igjen tiden vi mister. Jeg savner dem hele tiden, ikke sant? Ja, det gjør det. Ja, selvfølgelig. Det er sånn, de gangene vi er sånn på hyttetur nå i helgen, og det er sånn digg å bare ha de, og de bare er sånn, det er så digg å se de vokse opp, og jeg bare skipte og bare mistet så mye tid. Med lappen, så blir det så mye faktisk, så jeg må ta lappen. Jeg har ikke noe annet valg nå. Ja, nei, du må bare ta den en gang. Det må jeg. Hvordan har for eksempel foreldrene dine, har de god kontakt med barna dine? Ja,
Ja, de elsker barna mine. De passer på barna til dem? Ja, foreldrene mine er for gamle, så de klarer ikke å passe på dem. Hvor gammel er de da? Faren min er 85. Åja, men du sa at faren din ikke var så snill når du var mindre. Har det blitt bedre nå? Nei, det har fortsatt ikke vært bra. Vi har ikke noen kontakt. Men de bor sammen, det er moren og faren min. Ja, de gjør det, ja. Ja, men jeg har ikke kontakt med han.
Mad dad issues, det snakker vi ganske ofte på med all respekt på NRK jeg har kommet til et tidspunkt at jeg har bare innsett at det er bare let it go nå han er 85, han begynner å bli dement er du ikke litt redd for at da er han 85 da begynner han å bli gammel han skal dø snart har du virkelig lyst til å skve deg opp før det? jeg har hatt jævlig mye issues med det de siste 6 månedene et år det er liksom å ha tenkt om å bare ta det opp med han bare snakke med han, bare fortelle han hvordan han var og bare avslutte, liksom bare få det ut av
Bare senke skuldrene mine, og bare vise dem det du gjorde, liksom.
Han skjøtte å snakke med meg da jeg var 12. Bare skjøtte å bry seg. Skjøtte å ta vare på meg. Jeg hadde basically en far. Var du veldig vanskelig? Nei, jeg var 12 år gammel. Selvfølgelig, hvis jeg var vanskelig, så bett jeg ikke at du kan bare gi fra deg. Jeg er sønnen din. Så var det moren min som basically tok vare på meg. Både mor og far for meg. Men har hun prøvd å få deg til å skvære opp? Nei, nei, men moren min er også gæren nå. Det er sånn... Moren min har også sine issues. Men hun var også...
der for meg, der jeg trengte henne. Jeg hadde aldri hatt en bra farsfigur i livet, selv om jeg hadde hatt en far, eller en bra storebror, altså jeg hadde ikke hatt en bra mannlig
Forbildet. Basically opptatt av søstrene mine og moren min. For de var syv år og ti år eldre enn meg. Så jeg er aldri hatt en farsfigur, og det gjorde at jeg skylder ikke på dem, men hele den seansen vi har arrangert, skap og barn og utliv og alt det der,
kunne ha vært kanskje unngått. Hvis jeg hadde hatt en farsfigur i livet som hadde fortalt meg, hei, det her er riktig, så må du jobbe med økonomien din, så må du gjøre det. Jeg hadde ingen sånn. Da skjønner du også hvor viktig det er at du stiller for dine barna. Det er det som gjør også, det er det som gir meg liksom
Det er det som gjør at jeg vil være der for barna mine. Jeg vil ikke at de skal ha en grunn til å hate meg om at jeg ikke er der. Ja, de kan hate meg for første to-tre år, eller første halvannen-to år av livet sitt. I hvert fall eldste datteren min. Det husker du ikke så mye av, da. Det husker jeg ikke. Jeg vil at de skal huske at jeg gjorde alt for dem.
I hvert fall når det gjelder alt det gøye. De helgen de er hos meg, da koser vi oss. Ja, planlegger liksom å gjøre noe gøy. Hver eneste helg de er hos meg. Å være til stede og sånn. Bare prøve å vise dem at jeg er her, selv om jeg ikke er der hele tiden. Det er det beste jeg kan gjøre, og så får vi se hvordan det blir. Ja, tror jeg. Ja, tror jeg også. Hvis ikke det blir sånn ekstremt fucked up ting som skjer, at jeg blir deprimert i ti år til. Men jeg er på en god vei, og jeg bare...
Så lenge man, du vet jo kanskje litt roten i hvorfor man blir deprimert, og det høres ut som det, du har jo hatt mange grunner til hvorfor du er deprimert. Jeg vet, hvis jeg blir deprimert, så vet jeg også hvor jeg skal komme meg ut av det. Du har virkelig. Jeg har tatt det så mye, at jeg har jobbet med meg selv, og skjønner liksom, ok, hvis jeg blir så nede, hvilken ting må jeg gjøre? Ok, ta en tur til legen, kanskje til psykologen, snakke med venner og familie, alle som kan løfte deg opp, altså gjøre deg glad igjen da.
Ja, for du skjønner selv at nå er jeg på vei inn i en depresjon. Ja, ja, og alle rundt meg skjønner det. Jeg er veldig glad for at jeg har sånne folk rundt meg. Jeg kan si at jeg ble ikke voksen før jeg var 35. Ikke heller. Jeg ble ikke voksen før det, altså før det var jeg fortsatt barn i huet av og til. Det var gøyere for meg å gå og feste en lørdag enn å ha jentene en helg, da jeg er deprimert. Det tok litt tid å ta meg sammen, men jeg er glad for at jeg gjorde det til slutt da.
Vil du råde et andre til å vente en stund med å få barn? At man ikke skal få barn så ung? Det er forskjellig, men jeg hadde anbefalt folk å være sikker at de vil ha barn. Å være sikker på at du kan ta vare på et annet menneske. Det er et menneske. Det er din DNA. Det er ikke som å få seg en hund, liksom. Det er ikke en hund. Eller en katt. Så derfor blir jeg irritert når folk sier, ja, jeg har en sønn, og jeg heter Tommy, og han er en hund. Nei, det er ikke det samme å ha en bysje. Barn er liksom en kopi av deg.
Det er en kopi av deg som du skal egentlig bare raise til den blir 18, til den stikker ut av leiligheten din. Og din eneste oppgave er at den blir en bra person. Det er jævlig mye ansvar. Jævlig mye ansvar. Konstant. I hvert fall for deg. Han har ett år nå. Ja. Du har helt jævlig år foran deg. To til fire kan være helt forferdelige. Det vil jeg bare si nå. Ja. To til fire er liksom trassalderen. De vil fortelle deg noe, men de klarer ikke å fortelle deg noe. Ja.
Og da er det bare grining eneste måte å si det. Det er bare masse følelser. Og en annen ting jeg vil gjerne si, hvis du skal bli foreldre, ikke bli sur på deg selv hvis du gjør mye feil. Alle gjør feil. Alle viser det. Å, jeg ser på pene babyen min på storyen sin, og så bare sier jeg ok, men så gliner de etterpå halvtime etterpå, liksom. I to timer. Sånn som du mest har siddet og så gjør, når du blir sliten. Å, jeg griner så mye. Jeg har aldri grinet så mye i mitt liv. Du blir sliten, og du vet ikke hva du skal gjøre, og du vet ikke hvordan du skal reagere når du blir sliten. For du har en sønn.
det er din, og det er din oppgave, og du har blitt fortalt når du får barn
At du skal være sånn og sånn og sånn. Det er sånn foreldre. Nei, ingen vet fasiten. Men vet kanskje faren og moren til Jeffrey da må være jævlig bra foreldre. Det kan gå til ennå. Du vet ikke. Så din oppgave er bare å gjøre det beste du kan gjøre. Godt sagt, Abbe. Jeg vet ikke hva jeg sa i gangen. Nei, jeg synes du har reflektert det. Jeg må jo løpe og hente barnehage nå, apropos. For å få en eller annen ny barnesykdom neste gang, så har jeg et eller annet. AIDS er veldig mye barnesykdom, jeg har hørt at det er jævlig. AIDS?
Eits er ganske kjipt. Kjipt barnesykdom. Det var veldig hyggelig at du ville stille opp i studio, endelig. Veldig hyggelig å være her. Jeg tenker så deilig at du slipper mas fra meg fremover. Absolutt ikke, men nå må vi kanskje henge litt mer da. Bare si fra en gang, så tar vi den karaoke-greiene en gang til. Tusen takk, Faber. Tusen takk for at jeg fikk komme. Veldig hyggelig.
Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!