I denne episoden av "Er det noe liv?" snakker programlederen med Admiral P (Philip Boardman) om hans liv, oppvekst i Zambia, karriere og familie. Admiral P forteller om sin oppvekst i Zambia, flytting til Norge, faren sin død og hvordan dette påvirket ham. Han snakker også om musikken sin, forholdet til barna sine og hvordan han balanserer familieliv og musikkarriere.
00:00
Reggae-artisten Admiral P diskuterer liv, musikkens innflytelse og kommende konserter i et inspirerende samtale.
05:31
Podcasten diskuterer livet til en mann som vokste opp i Zambia, flyttet til Norge som tenåring, og hans erfaringer med kultur og musikk.
16:03
Musikeren reflekterer over å bli far i ung alder, og hvordan det har formet forholdet til sine sønner.
Transkript
Nevnt i episoden
Admiral P
Musiker, hovedpersonen i intervjuet. Hans liv, karriere og familie er hovedtemaet i episoden.
Zambia
Admiral Ps hjemland, beskrevet som "det ekte Afrika." Hans oppvekst der påvirket ham sterkt.
Norge
Landet Admiral P flyttet til som tenåring. Han snakker om utfordringene med å tilpasse seg et nytt land.
Reggae
En musikksjanger som har vært viktig for Admiral P både i Zambia og Norge.
Vinni
En rappekollega av Admiral P, nevnt som en inspirasjonskilde.
Faren til Admiral P
Døde av kreft da Admiral P var 13 år. Dette var en vanskelig opplevelse som påvirket ham sterkt.
Moren til Admiral P
Beskrives som streng men støttende. Hun var bibliotekar og vektla utdanning.
Rockefeller
En konsertsal i Oslo hvor Admiral P skal spille konsert.
Trondheim
By i Norge hvor Admiral P skal spille konsert.
Haugesund
By i Norge hvor Admiral P skal spille konsert.
Kenya
Admiral Ps kones hjemland. Han sammenligner Kenya og Zambia som turistdestinasjoner.
Konen til Admiral P
Møttes på Nissen skole i Oslo. Hun er beskrevet som en støttende og god kone.
Norad
Organisasjon hvor Admiral Ps far og flere andre fedre i vennegjengen jobbet i Zambia.
Onkel
Admiral Ps bror, nevnt i sammenheng med felles oppvekst i Zambia.
Kazimba
En inspirasjonskilde for Admiral P, flink til å rappe eller toaste på norsk.
Venke Myhre
Artist Admiral P har samarbeidet med, og tror faren hans ville vært stolt av.
Sønnen til Admiral P
Admiral P snakker om forholdet til sønnene sine og hvordan de har vokst opp.
Basketball
En sport sønnene til Admiral P er opptatt av. Dette hjelper dem å unngå negative påvirkninger.
Deltakere
Gjester
Admiral P
Vert
Programleder
Sponsorer
Lenovo
Poeng
Growing up in Africa is not for beginners.
Admiral P kommenterer sin krevende oppvekst i Zambia.
Alle låtene er som mine barn.
Admiral P beskriver sin tilknytning til musikken sin.
Jeg har alltid blitt kjent igjen. Fra å være den hvite kiden i ghettoen, så alltid har folk visst hvem jeg var da.
Admiral P om sin oppvekst og hvordan han alltid har blitt gjenkjent.
Education var en viktig ting med henne.
Admiral P om morens fokus på utdanning.
Gud gir deg hva du trenger, ikke hva du vil.
Admiral P's visdomsord om livets gang.
Påstander
Admiral P skapte en helt ny sjanger for Norge.
En påstand om Admiral P's innflytelse på norsk musikk.
Zambia er the real Africa.
Admiral P's synspunkt på Zambia som et autentisk afrikansk land.
Jeg var flink på skolen, jeg gjorde det bra på skolen. Jeg var ikke dum, men det var ikke noe for meg når jeg flytet til Norge.
Admiral P om sin skolegang og tilpasning til det norske skolesystemet.
En podcast fra Simpel.
Nå kjøper du på lenovo.com slash skjulanfang.
Inspirert vom Antrieb, gestärkt durch Innovation. Her er det livet! Her er det livet! Her er det livet!
Er det noe liv, Admiral P? Vet du hva? Det er faktisk alltid liv. Sette pris på livet, gjør vi ikke det? Veldig, absolutt. Det er veldig stas å ha deg her. Tusen takk for at jeg fikk komme. Du er jo liksom hele Norges. Ja, men du er liksom en autentisk reggae-artist. Det er ikke så veldig mange av deg, da. Nei, det er noen, men ja.
Ja, for du skapte jo liksom en helt ny sjanger for Norge. Du har jo hatt de største bangersene med... Du har jo hatt Snakke Litt, Engels, Spinvil... Altså, jeg har hørt i Hjel, musikken din, tror jeg. Ja. Ja, men jeg kan sangene litt for godt, på en måte. Ja, nei, men det er ganske utrolig, ass. Hvordan musikken er liksom tatt over og...
Alt fra bestemødre til barnebarn har liksom følt vibbende. Ja, er ikke det litt sjukt? Ja, det er ganske crazy, men jeg setter pris på det. Veldig takknemlig for det. Tenker du ofte over det?
Du vet, jeg har vokst opp i Afrika. Så liksom, helt siden jeg var liten, så har jeg liksom vært annerledes da. Så jeg har liksom alltid blitt kjent igjen. Ja. Fra å være den hvite kiden i ghettoen, så alltid har folk visst hvem jeg var da. Ja, så du har vant på det? Ja, basically. Det er gøy, men hvilken sang liker du best da?
Det er ganske vanskelig å si. Det er som mine barn. Ja, det er det. Alle låtene er som mine barn. Men jeg liker de låtene som inspirerer andre. Gjør så godt du kan, og skal ikke gi opp. Folk som kan relatere til og bli inspirert av. Har du noen du er lei av? Nei.
Jeg er ikke lei av låtene, selve låtene, men jeg er kanskje litt lei av at folk kommer opp til meg og liksom synger de låtene. Hvorfor gjør folk det? Ja, det er liksom engel og snakke litt, og liksom de skal gjøre den gebrokken språket som jeg snakker av. Så det blir litt slitsomt, men jeg er ikke lei av selve låtene, fordi jeg har liksom hjulpet meg til den personen jeg er i dag, og liksom fått meg til dit jeg er.
Du kommer jo med nye låter også, hele tiden. Du har jo kommet med en ny nå, når vi fikk jerntøy på hva den heter. Men jeg tror det er den siste jeg har hørt en del på, som jeg bare ikke husker navnet på nå. Som er litt mer sånn...
Hva skal man kalle det? Litt mer mørkt? Det er ikke en så glad sang. Ja, det heter Admiral Story. Vi prøver å forklare historien som man har vært med på. Og så skal du ha konsert igjen nå, bare med et par dager. Det stemmer. 18. september. 18. september er jeg på Rockefeller. 19. september er jeg i Trondheim. Og 20. september er jeg i Haugesund. Kult. Hva kan vi forvente?
I hvert fall i Oslo, så du vet man må alltid steppe opp når man er i Oslo. Så det kommer til å være masse gjestartister, og det blir god stemning, så jeg kan bare anbefale å komme. Ok, ok, jeg gleder meg, jeg gleder meg. Vi snakket jo litt om det i starten, jeg skulle researche deg litt, og du har ikke vært så mye gjest i podcaster egentlig?
Nei, vet du hva? Jeg har ikke gjort så mange podcaster. Nei? Nei, ass. Jeg synes det er litt stas for meg, da. Ja. For da kan jeg liksom ikke, da vet vi ikke så mye om deg sånn privat. Nei, jeg føler at du har gjort det så bra. Så hadde du min bror Vinnie her forleden. Ja. Og liksom, ja, det inspirerer da. Ja, så hyggelig. Veldig gøy. Vi kan jo begynne helt fra starten. Hva er ditt egentlige navn? Jeg heter Philip Tom Joseph. Min far var norsk.
Og min mor var fra Zambia. Så min far reiste ned til Zambia og...
jobbet med Norad, sånn som Vinnie sin far, sånn som Onkel sin far, sånn som Erik og Chris sin far. Er ikke det sykt tilfellig? Ja, ja. Alle vi som er liksom barn som har vært i samvittighet, har blitt mye sikre. Men møttes dere der nede, alle sammen? Nei, nei, nei, vi møttes. Vi visste ingenting før vi møtte hverandre her, og de begynte å forklare at ja, at de har også vært i samvittighet. Bare, wow.
Ja, det er et skikkelig tilfelle da, og det var på samme tid også på en måte. Ja, ja. Og liksom at alle har valgt reisen av musikk da. Ja, ja. Ja, det er veldig gøy. Og det er folk du har kontakt med nå, eller? Det er folk som jeg har kontakt med fortsatt. Onkel er jo broren min, Vinnie også er jo broren min. Ja.
Og fedrene våre kjente hverandre. Det er ganske heftig. Ja, det er veldig, veldig gøy. Det er en venteby, da. Ja, ass. Men drar du dit ennå? Ja, jeg gjør det, ass. Jeg har masse familie der nede. Så jeg prøver å reise ned i hvert fall en gang i året, hvis ikke annenhvert år. Og liksom, i begynnelsen så tok jeg med barna også dit, for at de skulle få med seg litt av kulturen og møte familie som er på den siden, da. Mm.
Men jeg har hørt at Zambia er nesten der du skal dra hvis du vil dra og se ordentlig Afrika da. Veldig mange drar til Kenya. Men jeg har hørt at Zambia er liksom det nye... Ja, nei, men Zambia, liksom mottoen dem, så er det the real Africa. Ja. Min kone kommer fra Kenya, så vi var på sånn safari og så...
noen dyr i Kenya. Og da følte jeg at det var litt sånn trafikk da. Ja, at det er for mye turisme. Ja, det er for mye. Du står og ser på en løve, og så er det sånn seks-syv biler rundt omkring. Men det får du ikke i Afrika. Da kan du være alene og liksom føle at du virkelig er i bussene.
Ja, i Zambia så er det noe annet. Det er der man skal dra, altså. Jeg skjønte at du vokste opp der, som helt du var tenåring. Hvordan var det området du vokste opp i Zambia? Var det et bra område, eller var det litt mer ghettoområde? Det var ikke så langt inn av ghettoen. Jeg kunne gå i ti minutter, så var jeg i ghettoen. Når jeg kom hjem fra skole, så var det lekser.
Bli dunket av mamma. Hvis ikke jeg klarer å gjøre leksen ordentlig. Hun var veldig streng. Hun var bibliotekar, så hun var veldig educated. Så det var viktig. Education var en viktig ting med henne. Men en gang jeg var ferdig med det, så var jeg ute av huset og borte til sola gikk ned, og da kom jeg hjem. Men ble du flink på skolen da? Er du skoleflink? Vet du hva?
Nei. Jeg var flink på skolen, jeg gjorde det bra på skolen. Jeg var ikke dum, men det var ikke noe for meg når jeg flytet til Norge. Og så måtte jeg ta Norsken, eller videregående, en gang til da.
Ja. Og hvor gammel var du når du flyttet til Norge? Jeg var 13. Ja. Så jeg gikk ungdomsskolen. Og så når jeg skulle begynne på videregående skole, så var det sånn at de mente at jeg måtte ta et år ekstra. Og det var der jeg møtte kona mi. Åja.
Åja! Ja, for hun kom fra Kenya, og jeg kom fra Zambia. Ja, så dere møttes på skole, eller på norskurs? Ja, på Nissen. Åja! Ja, vi gikk på Nissen, på liksom mottaksklassen. Ja! Ja. Så du fortsatt er sammen med i dag? Ja. Oi, kult! Der har jeg barn med, og... Ja! Ja!
Så vi var på skolen, og første dagen på skolen, så sto hun der, og alle skulle si hvor de kommer fra, og hvor lenge de har vært i Norge. Så sier jeg, ja, jeg kommer fra Zambia.
Jeg har vært så så lenge i Norge. Hun bare, hvordan kan du være fra Zambia og du har hvit i huden? Hun sa det? Ja, hun gjorde det. Det er lettest. Jeg bare, hun her. This one right here. Men kunne du, altså snakket dere noe norsk da? Kunne du norsk når du kom til Norge i det hele tatt? Nei, ikke.
Liksom moren min pleide alltid å masse på faren min da Bare du må lære kidsa norsk Og så det eneste jeg kunne var Han spurte meg da Kan du snakke norsk Bare jeg kan bare snakke litt Det var det eneste jeg kunne liksom Men det må være et vanskelig språk å lære seg Norsk? Ja
Det gikk ganske fort med meg, altså. Gjorde det? Du var ung, vet du. Når man er yngre, så hjelper det veldig, altså. Men har du noe du husker fra første tiden, når du flyttet til Norge?
Det første jeg husker var å komme til Fornebu, sånn som jeg mener. Og faren min var syk på den tiden, så vi reiste til Ullevål etter det. Var det derfor dere dro til Norge? Ja, fordi faren min var syk, ja. Det var liksom siste tiden hans. Når han reiste fra Zambia så var han veldig syk og kunne nesten ikke reise seg fra senga og sånt. Men når vi kom og møtte han på sykehuset, så var han...
Han kunne reise seg, han kunne sette seg opp, og det var helt utrolig. Fordi han fikk riktig medisin? Riktig behandling, ja. Kan jeg spørre hvordan syk han var? Ja, han hadde kreft. Han hadde kreft, ja. Hvordan person var han? Var han også musikalsk? Jeg skal ikke si han var så musikalsk. Er det ikke han du har fått det fra? Nei, det er mest mamma. Hun pleide å samle på vinyl som var reggae-musikk, og...
Og spilte masse reggae for oss, og så var det masse musikk i Zambia, masse reggae i Zambia. Men han var ikke så musikalsk av seg, altså. Nei. Han pleide å, hva skal man si? Han gikk rundt og bare skenka, liksom. Men hvorfor bodde dere i Oslo på en måte etter hvert, da? Ja, han hadde bygd et leilighet på Soli.
Til Soli, ja. Så vi flyttet til Soli etter vi hadde bodd i Asker en liten stund. Så jeg gikk på Uranienborg. Gjorde du det? Ja. Jeg har jo mange venner fra Uranienborg. Jeg gikk jo på Majorstua. Ja, ok, Majorstua. Maja. Ja, jeg gikk på Maja, vet du. Jeg husker det. Det var en helt syk kontrast å komme fra Samua til Soliplass. Ja, det var det. I hvert fall den perioden hvor han var syk og sånn, for det er liksom, vi kunne...
Vi kunne få sånne phonecalls fra sykehuset, bare nå skal han dø, liksom. Nå må dere komme, så bare drar vi til sykehuset og er med han, og så bare dør han ikke, hvis du skjønner meg. Og så må vi tilbake, og så må vi på skolen dagen etter. Det er midt på natta, liksom. Så det var masse vi drev og gikk gjennom på den tiden, det var ikke bare bare. Men dere skjønte at det kom til å gå? Ja, det var ingen utvei. Nei, men da var du rundt?
13-14? Ja, da var jeg 13 år. Det er egentlig den verste alderen hvor noe sånt kan skje, føler jeg. Ja, det er det. Og liksom, moren min hun kunne ingenting om norske samfunnet, eller norske kulturen, eller norske språk, eller noen ting. Så liksom, vi måtte bare være. Jeg følte at, og liksom alle i Zambia da, sa til meg liksom, nå skal fatteren gå bort. Nå må det være mannene i huset, hvis du ser meg. Ja.
Så alt det der gikk inn på hodet mitt, og jeg ble en sånn liten pøbbel, og jeg ble litt sint av hele situasjonen. Selvfølgelig. Men var du storebror, på en måte? Ja. Eller var du enebarn, eller hadde du søster? Nei, jeg hadde en lillebror og en store søster. Ja, så det var liksom du som skulle ta ansvar. Det ble mye på en måte...
ansvar på deg, da. Ja, ja, når de sier sånne ting, så vet jeg ikke hva de skal gjøre. Hvordan skal jeg ta den rollen av å være en... Hvordan skal jeg ta den rollen? Men det er veldig vanlig i Afrika, da. Jeg vet ikke om det er det samme i Norge. Det er ikke det i det hele tatt. Veldig mange støttespillere i Norge, man får liksom... Ja, man kan gå på psykolog og sånn, men det vil jeg ikke, da. Men som du sier, du ble en pøbel, altså var det...
Var det år der du på en måte ble litt sånn halvkriminell, eller? Ja, det skjedde ting. Som jeg var i Afrika, så var jeg veldig mye ute da. Jeg var ikke mye hjemme. Lillebroren min var veldig mye hjemme, men...
Jeg likte meg ut på gata, jeg likte meg blant folk, der hvor det skjedde ting. Så når jeg var i Norge, så var det litt av det samme da. Og så kanskje jeg linket opp med litt sånn feil personer og feil folk. Ja, man gjorde det litt...
Man var ungdom da. Ja, for du ler jo av det nå, så det er ting du tydeligvis kan se tilbake på og le litt av også, er det ikke det? Ja, ja, men det er visse ting jeg ikke er stolt av, liksom. Det er visse ting jeg ikke er stolt av som skjedde, liksom. Men er det ikke noe du kunne bruke i musikken din og sånn da? Jeg har gjort det. Ikke sant? Så man kan alltid hente inspirasjon fra ting man opplever i livet da? Det er sant. Men var det på den måten du også kom inn i musikken, eller var det et helt annet miljø igjen?
Nei, måten jeg kom inn på musikken, vi har alltid liksom hatt masse musikk i Zambia, hvor vi rappet og liksom rappet med hverandre og hos oss, men når jeg kom til Norge så var jeg på sånn ungdomsklubb, og der så jeg at man har masse muligheter til å kunne ta opp, ha DJ-kurs og sånne ting liksom, man hadde faktisk muligheten til å gjøre ting, og ingen brukte det. Nei.
Men jeg bare, det der skal jeg... Du grep den kjensen. Jeg begynte å rappe og begynte å synge helt til jeg møtte noen kompiser da.
som vi lagde Jark Manifest som er soundsystem hvor vi spilte reggae-musikk rundt omkring i landet og rundt omkring i byene. Men startet du da på norsk? Eller på engelsk? Det var på engelsk, ja. Jeg rappet noen snoop-greier og hadde noen egne ting. Og jeg skal gjerne likt å høre til sangene nå. Men når gikk du over til norsk da? Vi jobbet med Pass It, XS og
Jeg husker det, ja. Ja, de gjør det. Ja, ja, selvfølgelig. Jeg husker jeg var faktisk på en restaurant i Kuba, hvor de spilte låtene deres. Er det sant? Og dine. Er det sant? Wow. Langt inn i Havana, det var ingen turister, og så begynte de å spille din låt. Ja. Det var helt sjukt. Wow. Hei, hei.
han her er norsk. De bare, nei, nei, nei, det her er reggae, liksom. Jeg bare, nei, han rapper på norsk, liksom. De bare, hva snakker du om? Jeg måtte fortelle litt til alle. Så bra. Det høres jo ikke veldig norskt ut, kanskje. Nei, ikke sant? Men det tok litt tid, ja, før man begynte å synge på norsk, da. Før jeg følte meg behagelig for å gjøre det. Det var jo ingen som hadde gjort det før, eller det var jo sikkert noen, men ikke på den måten.
måten du hadde gjort det da? Ja, vi hadde liksom inspirasjonen kom fra en mann som het Kazimba. Helt rått, han var så flink på å rappe eller toaste på norsk da. Så han var en stor inspirasjon for meg, så bygget jeg opp Kazimba. Men var du sånn i tvil om du skulle velge norsk eller engelsk? Nei, men jeg er sånn som går inn for alt liksom. Hvis jeg skal først gjøre det, så
så gjør jeg det liksom men liksom jeg følte at folk relaterte til det mye bedre eller kjente seg igjen litt bedre når jeg sang på norsk selv om det var fucka norsk selv om jeg ikke klarte å snakke sånn ordentlig norsk det er sikkert det som var en del av charmen da ikke sant
Denne paletten av grupper for hver playstyle er Lenovos perfekte mitsamling av performans og myndighet. Nå kjøper du på lenovo.com slash skjulanfang.
Inspirert vom Antrieb, gestärkt durch Innovation.
Hva tror du faren din hadde vært mest stolt av at du hadde gjort? Du vet, første sesongen så var Vinnie med på hver gang vi møtes. Og så andre sesongen så var Onkel med på hver gang vi møtes. Og det som begge sa til meg, at du burde gjøre det. Så jeg var med på hver gang vi møtes, sesong tre. Og jeg tror faren min hadde blitt stolt av at jeg er killeren med Venke Myhre. Hahaha.
Det er et godt poeng. Jeg tror hun var en babe back in the day. Å, hun var babe da? Ja, så jeg tror liksom faren min var litt sånn småkinn på henne. Ja, ja, ja.
Alle var jo det. Så liksom å sitte og synge sammen med Venke Myhre og sitte og chatte med Venke Myhre, jeg tror faren min hadde, jeg tror han hadde følt det, altså. Ja, ja, ja. Det er galt. Og liksom min mor, hun ville selvfølgelig at jeg skulle gå på skole og gjøre de tingene der, men... Prøvde hun å overtale at du driver med noe annet? Ja.
Ja, hun gjorde det. Men det var så lite hun kunne gjøre, liksom. Du hadde bestemt deg? Jeg hadde bestemt meg, altså. Jeg hadde bestemt meg at musikken var veien, liksom, og det skal jeg gjøre uansett, liksom. Du hadde ikke noen plan B? Nei, nei. Jeg hadde jo masse skip å jobbe, liksom. Jobbe som oppvaskehjelp, jobbe som på sykehjem. Det har vært alt dritt å komme og renser i. Ja. That's fucked up, bro. Ja, ja.
Du tok det verste, bare jeg tar det. Ja, jeg måtte jobbe, liksom. Spesielt siden jeg fikk barn i en så tidlig alder, vet du. Så det var ikke noe sånn planlagt for min del. Men det har det kanskje ikke for veldig mange, da. Nei, jeg tror de fleste ikke er planlige. Men hvor gammel var du? Jeg var 19 år, altså. Du var 19, ja? Ja. Å, shit. Så jeg var 19 år, så liksom gikk jeg til moren min, og liksom jeg grua meg til å si til henne at jeg...
«I've got my woman pregnant, you know?» Og så sa jeg det til henne, og så hun bare «Jeg drømte det en måned siden». Er det sant? Hun hadde drømt at hun skulle bli bestemor, så det var ganske rart. Men ble hun glad, eller ble hun stresset? Hun ble glad. Jeg fikk ikke noe stress fra henne i det hele tatt. Hun bare «Ja, det har ikke noe å gjøre med det. He's one of us».
det er sånn det går altså når man er 19 år så kan man jo vurdere litt sånn jeg vet ikke om jeg er klar for det, om man vil vente og sånn da ja, ikke sant men dere var bare sånn, sånn er det sånn er det altså det er en gift from the most high det er en gave fra Gud så det er ikke noe det er ikke noe man kan ikke snu det her altså så hvor gamle er barna dine nå da?
Så han ene er 24 og den andre er 21.
Shit, det er så gøy. Du har ikke barn lenger, du er voksne. Jeg er voksne som grown-ass menn. Og de har flyttet ut og sånn, eller bor noen av hjemme? Nei, de har ikke det. De er fortsatt hjemme. Ja. Ja, men de er veldig lite hjemme da. Jeg flyttet ut når jeg var 26, så jeg skal ikke si noe. Ja, ikke sant. Du kan ha de der et par år til, altså. Nei, jeg vil ha de i vek, nei. Nå har du hatt barn siden du var 19, jeg skjønner at du vil ha litt fri også. Ja, nei, men det har kommet til den delen da, hvor det...
Endelig så er de voksne, de er så vidt hjemme, liksom, de er enten er de hos damene sine, eller så er de greia si, men... Jeg forstår, to sønner? To sønner, ja. Men hvordan var det da å være så ung pappa når vennene dine kanskje levde et helt annet liv? Det var veldig vanskelig. Det var...
Det var veldig vanskelig, for man måtte være der for dem. Man måtte gjøre hva som helst til å ta vare på dem. Jeg måtte ta, som jeg sa, i stedet for all slags drittjobber. Bare for å gjøre ennå samtidig som jeg holdt på med musikken på siden. Det var ikke lett, altså. Men jeg må si at jeg har en...
Excellent wife. Ja. Så hun har hjulpet meg gjennom masse med å ta vare på barna mens jeg er ute og reiser og mens jeg er ute og gjør ting i minne.
Ja, for var du redd for at de skulle gå utover karrieren din, karrierevalget ditt? Jeg ville ikke at det skulle stoppe det, fordi jeg hadde troen. Spørsmål om tid, du vet. Men hvor gamle var de når du begynte å blåe opp da? Det var sånn der, ja, seks og åtte kanskje. Siste det var kult, når du begynte det?
Han minste å komme bort til meg og bare liksom det var intens en periode hvor Admiral P var Admiral P hvis du så jeg mener. Any way you go så folk visste hvem jeg var. Men han kom til meg og bare liksom ja, baba jeg tror du vil bare være venn med meg fordi du er Admiral P. Åja! Så liksom de la merke til at ting var litt annerledes da for når vi dro på
på visse ting, men jeg skal også si at de har vært med på scenene siden de var kids. Og sittet mye backstage. Ja, og liksom fått med seg at ting er litt annerledes nå. Jeg følte du gikk mye utover forholdet deres. Med moren? Som jeg har sagt, hun er en engel. Er det en sang dedikert til henne? Blant annet. Blant annet. Men hva var de største gledene med å bli pappa da? Å kunne vise de...
Den bedre delen av hva man har lært fra foreldrene sine. For man har gått gjennom veldig mye rart med mine foreldre. Så jeg vil helst at de skal slippe å gå gjennom det jeg gikk gjennom med foreldrene mine. Growing up in Africa is not for beginners. Nei, nei. Det kan jeg se på meg. Men de har hatt en fin barndom, tror jeg i hvert fall. Og liksom...
Det har vært gode barn, og de har vokst opp med respekt og manerer. Det er å kunne dele det, men som jeg sa til Vinnie også, de lærer oss like mye som vi lærer dem. Man lærer skikkelig mye av barna sine, om seg selv. Måten de er på, måten de reagerer på ting, måten man gjør ting på. Jeg har snakket om det før, at det er å lære seg å se ting rundt seg.
Legge merke til... Ja, bare vi skal, jeg og sønnen min skal gå til barnehagen, så ser jeg bare rett frem, og jeg skal bare til målet, jeg skal til barnehagen, og han stopper opp og ser en blomst, og så ser jeg den pulen, wow! Ja, ikke sant? Ja, og så er man bare sånn, ja shit, den blomsten var jo egentlig jævlig fin, og den pulen var jo egentlig jævlig kul. Du legger merke til ting som du kanskje ikke hadde gjort da. Det tror jeg barn er veldig flinke på, å få oss til å stoppe opp litt da. Det tror jeg er viktig. Ja.
Derfor sier jeg at de lærer oss også litt mye som vi lærer dem. Absolutt. I den perioden du ble pappa, følte du at du måtte forandre deg, eller følte du at du klarte å beholde deg selv? Det var mest sånn før jeg fikk barn. Når jeg visste at hun var gravid, da ble alt, jeg følte at alt raste sammen. Jeg må skjerpe meg nå, hvis du skjønner meg. Jeg må forandre meg som en person. Jeg må liksom...
være der for kanskje jeg skal starte på skolen igjen, og bare lærte meg all slags tanker de gikk gjennom hodet mitt. Man blir litt sånn
Vild i hodet da. Jeg skjønner det. Men når de kom, og man begynte med rutiner da. For det blir veldig rutinete med barna. Hvordan er du på rutiner da? Jeg er flink altså. Er du det? Jeg er ikke flink på det. Er du ikke det? Nei, jeg hater det. Ikke nå lenger. Nei, nå må jeg jo da. Men det er første gang i livet mitt jeg har hatt rutiner, tror jeg. Men jeg tror det er bra for meg. Bare det å legge seg på litt samme tidspunkt og stå opp.
Det tror jeg er ganske lurt for meg. Det har jeg på en måte nesten aldri gjort. Jeg kunne fort sove til klokka 12-1. Men har du beholdt de rutinene, eller er det mer liksom... Nei, nå er de... Nei, det kan gå opp. Nei, men vi har jo ikke gjort det nå. Nå er de store... Nå er de menn, liksom. Så nå får de faen meg...
ta seg sammen men ja det var en veldig stor periode hvor de måtte ha rutiner sine og ja på den tiden der det var liksom ikke noe playstation før helgen og du var streng pappa ja ass men vi har alltid vært enige med mammaen da ja det er lurt hot tips noen ganger så er det liksom
Litt slapp hvor jeg er litt snillere, eller så er hun snillere og jeg er en good cop, bad cop. Ja, dere biter på litt. Tenk tilbake, hva har du prøvd å lære sønne dine? Jeg har i hvert fall prøvd å lære dem, for vi kommer fra en ganske lik kultur. Hun er fra Kenya, og jeg er fra Zambia. Vi møttes på norsk kurs, så like the values of an African home
har jeg prøvd å liksom lære dem respekt, manerer ikke snakke tilbake til de som er eldre enn deg og du vet de tingene der, og de har tatt det til seg ass, de har vokst opp som veldig gode gutter, jeg er veldig fornøyd med de ass
They're painting their ass, but anyway. Jeg tror det på en måte kan ligne på norske verdier, men jeg tror dere endrer flinkhet til å være veldig spesielt. Det der med hvordan du snakker med respekt til eldre, det føler jeg kan skli litt ut på. Ja, det som jeg fant ut, eller det som jeg synes funket, var å disiplinere dem i en tidlig alder, slik at man slapp å gjøre det i tidligere.
senere år. At de visste liksom fra en tydelig alder at det skal man gjøre, det skal man ikke gjøre og sånne ting. Du nevnte jo i sted at du hadde vært litt sånn halvkriminell og sånn. Var du redd for at sønne dine skulle bli det? Ja, ass. Man vil alltid det beste for barna sine. Man vil ikke at de skal gå og ta den feil siden. Så liksom jeg er alltid engasjert i sport
og de er veldig opptatt av basketball, og det hjelper veldig at de har en ting å gå til, og liksom slipper å henge i gatene og ikke gjøre noen ting. Så sport har jo vært en god del av livet deres. Ja, det tror jeg er et veldig godt tips. Jeg gikk jo ikke på noe sport. Nei, ikke jeg heller. Og da blir det litt som at man vanker litt rundt i byen og har noe på makk.
satt oss på Burger King og bare når jeg ser tilbake på det så blir jeg helt dårlig så jeg har også vært sånn veldig på det at sønnen min skal begynne på masseidretter og teste alt mulig jeg har bare vært opptatt av det og passe på at de er engasjert i det ta de med på kamper det er sånn at de synes det er fett det er ikke noe kult å henge på togstasjonen eller du vet hva jeg mener hvorfor ender man alltid på en togstasjon?
Det blir ikke det, altså. Hvorfor det er så random, egentlig? At man står der og sigger og henger. Litt til det første toget, kanskje? Kanskje det første toget på videre vei i livet. Men har barna dine gått litt i dine fotspå, da?
Så begge har rappet og holdt på med musikk. Spesielt den eldste. Så han har vært med og turnert litt rundt omkring. Ja, kult. Og den andre, han har holdt på med musikk, men han holder seg litt tilbake. Så han har vært litt sånn tour manager et par ganger. Ja, kult.
liksom, satt dem i den posisjonen, sånn at de får sett hva man går gjennom, at det ikke er bare å være artist heller. Nei. Men har du liksom rådet ditt å gå inn den veien, eller vil du helst at de ikke skal gå den retningen? Nei, jeg vil ikke at de skal gjøre det. Jeg vil at de skal gjøre noe annet også. Ja, det vil jeg. Ja, men sikkert ikke det er en lett...
Ting å holde på med. Liker du musikken deres da? Ja, de er flinke. Du kan kanskje ikke si noe annet? Nei, jeg blir stolt når jeg hører låtene deres. Liker de musikken din da?
De må vel også få si ja. Ja, det tror jeg de gjør. Ja, de må jo det. De er nødt til å bare leve med det. Eller når de gjør det. Skit! Å, det er gøy. Men som du snakket om, du har jo fått litt eldre barn. Hvordan føler du at forholdet utvikler seg når de blir eldre? Jeg har jo bare en sønn som er snart to år da.
Så på mange måter så holder jeg på å bli kjent med sønnen min nå. Men når du har voksne barn, hvordan føler du at det utvikler seg? Sånn, du som har så små barn, jeg skal si til deg, det beste alderen er når de er tre.
Når de er tre? Ja. For da, allerede kanskje du føler det nå når de er to, når han er to, men når de er tre, så liksom måten de uttrykker seg selv på, det er actually small humans. Plutselig er de små mennesker. Nei, men hvordan de uttrykker seg selv og liksom prøver å finne ordninger
Jeg synes det er så søtt, og det er så genialt. Men ja, når de blir større, det er en annen sak. Det er liksom du savner tiden fra de var små? Ja, man gjør jo alltid det. Så ta vare på de øyeblikkene som er nå. Men man savner jo når de var små. Men nå er de store menn, og vi kan snakke om...
Vi kan snakke om våre problemer. Han kan fortelle om sine. Jeg kan fortelle hva jeg synes om det. Det er litt annerledes. Det finnes ikke noe som treårsalderen. Nei, ikke sant? Ok, da har jeg ett år. Så jeg kan glede meg til nå. Og så er det over. Men er det litt sånn når du fikk barn så ung at nesten barna dine blir litt mer kompiser? Eller er du veldig pappa-rolle?
Nei, det er veldig kompisaktig. Jeg er veldig yngre enn veldig mange andre fedre som... Som de er venner med og sånn? Ja, ikke sant? Så det er bra det, ass. Vi er gode venner, ass. De er bestevenner mine, egentlig, ass. De og moren.
Det er hyggelig da. Det høres veldig koselig ut da. Fordi jeg har vært litt sånn at jeg alltid vil vente veldig lenge med å få barn. Jeg tenker det er best at man skal leve mest mulig før man...
før man får barn da men jeg hører sånn som deg som får barn tidlig og jeg tenker det må være et veldig sånn annet type forhold når du får barn når du er ung det blir jo, det har jo mye mer likheter og man viber kanskje på litt annen måte da ja, man kan relatere du vet, man kan være sammen om det og liksom de er med på konserter og møter venner mine igjen og skjønner halvparten av venner mine og ja jeg blir bare sånn gammel more nei, nei, nei nei
Hva er de sterkeste minnene du har med barna dine? Vi tok litt fri fra skolen, og tok dem med til Afrika. Og var og reiste i Zambia noen måneder, og reiste i Kenya noen måneder. Sånn at de fikk møte familien som er der. Og det var ganske viktig for meg å vise dem hvor jeg kom fra, og hva jeg holdt på med, og liksom...
De fanget fugle, de spilte fotball bare beint, og den oppveksten jeg hadde da, det synes jeg var veldig gøy å gjøre med de. Hvor gamle var de da? Da var de kanskje fire år sju eller noe sånt. Likte de seg der? Ja, de gjorde det. Men gruer du at de skal flytte ut og sånt? Åh, nei. Nei, det er kanskje greit å... Nei, det er jo da...
Jeg gleder meg faktisk. Det kommer en punkt hvor man vil det beste for barna sine, og at de skal starte sitt eget liv og ut av reiret. Moren føler ikke det samme. Nei, hun vil at de skal være i nærheten. Hun er så overbeskyttende og sånt, men jeg føler at det er på tide at de tar seg sammen og flytter ut og starter sitt eget liv og lever som mennesker og gir meg noen barn og barn.
Ja, er du klar for det? Skal du bli bestefar da? En meget ung bestefar da. Men du hadde vært klar for det? Jeg hadde vært klar for det som barn. Men hadde du ikke rådet deg til å vente litt med å få barn da? Ja, jeg hadde ikke. Samme som jeg fikk barn, jeg planla det ikke. Nei?
Så du vil ikke at de skal planlegge det heller? Nei, nei, nei. De får gjøre det som passer dem. Men Gud gir deg hva du trenger, ikke hva du vil. Det var veldig hyggelig å ha deg som gjester. Veldig fin prat. Og gøy å bli kjent med deg. Det gikk veldig fort. Det gikk veldig fort? Ja, jeg synes det. Du må hilse lille mann da. Jeg skal hilse lille mann. Vi skal spille musikken etterpå. All right. Har du noen siste ord, holdt jeg på å si? Nei.
dra på konserten på fredag ja, jeg kom på konserten på torsdag, fredag og lørdag tusen takk for at jeg fikk komme veldig koselig, tusen takk one love
Denne paletten av grupper for hver playstyle er Lenovos perfekte mitsamling av performance og myndighet. Nå kjøper du på lenovo.com slash skjulanfang.
Inspirert vom Antrieb, gestärkt durch Innovation.